Ledere svikter ehandelen

Transkript

1 nr årgang 2 Din guide til lønnsom ebusiness Ledere svikter ehandelen Lokker med ekstrainntekt Småbedriftenes IKT-løsning Alle kan nå lære seg data Lønnsomme portaler DASHBOARD PORTAL FRA NETPOWER - den brukervennlige portal- og publiseringsløsningen! Vurderer du å innføre en ny internett- eller intranettløsning? Da skal du ta kontakt med Netpower. Vi har en av de mest velprøvde og brukervennlige løsningene i markedet. Dashboard Portal er rask å sette i drift og krever lite opplæring. Løsningen er bygd opp av moduler, noe som gjør at du kan velge akkurat de funksjoner som du har behov for. Løsningen kan benyttes for både intranett, internett og ekstranett. Våre hyggelige og erfarne fagpersoner vil bistå med å lose prosjektet trygt i havn. Vi trekker veksler på de erfaringer vi har gjort gjennom over 200 portalprosjekter tidligere. Noen av de som har valgt Dashboard Portal fra Netpower: Web: E-post: oslo@netpower.no Telefon:

2

3 Leder Lederne svikter, ja til kurstvang K ompetansen til å ta i bruk ny teknologi til innovasjon og omorganisering er for dårlig, spesielt blant ledere. Påstanden er ikke vår, men framføres i Regjeringens siste tilstandsrapport over enorge. En rekke undersøkelser både i Norge og i utlandet viser at kompetansemangel hindrer utbredelsen av ehandel, ebusiness og elektronisk forretningsutvikling. Endringskompetanse er en ting, men ofte viser det seg at kompetansemangelen er på det helt elementære planet. S tore samfunnsgrupper inklusive mange ledere i privat og offentlig sektor, vet ikke hvordan de skal sende epost eller finne fram på internett. Noen og her kommer sikkert også en del politikere inn i bildet, vet ikke en gang hvordan de skal bruke en PC, PDA eller mobiltelefon. På stadig flere samfunns- og jobbområder kreves det at påstått kompetanse må dokumenteres. Dagen før enorge-rapporten, lanserte Datakortet sin eborger. Det er et tilbud til de som ikke jobber med data i hverdagen, men som ønsker å få ferdigheter nok til å kunne delta i dagens e-samfunn. Under lanseringen hos Dataforeningen tok statssekretær Oluf Ulseth (h) eborgertesten. Med eborger og Datakortets øvrige kunnskapsmoduler har vi her til lands fått et unikt skoleringsverktøy. eborgertesten må snarest bli obligatorisk for alle ledere og beslutningstakere som ikke kan dokumentere IKT-kunnskap. lje-landet Norge skal også ha noe å leve av i O fremtiden. Lite IKT-kyndige styremedlemmer, sjefer og beslutningstakere som ikke etterfølger statssekretær Ulseths eksempel, bør snarest finne seg annet arbeid for eksempel i serviceyrkene. eveien framover M ange positive reaksjoner gjør at vi satser videre på det bladet du nå holder i hånden. Å utgi et papirprodukt i en digital verden kan virke paradoksalt. Men papir som kommunikasjons- og informasjonskanal har både lange tradisjoner og for lesere og annonsører sine praktiske fordeler.vi oppfordrer derfor alle våre lesere til å komme med reaksjoner og innspill slik at vi sammen kan skape et nyttig og lesverdig produkt. Egil Wettre-Johnsen Ansvarlig redaktør Ansvarlig utgiver: Brand Publishing as v/ Tor Aavatsmark, aavatsmark@brandpub.no Huitfeldtsgt Oslo NO MVA Ansvarlig redaktør: Egil Wettre-Johnsen ewj@runbox.com Fagredaktør: Gunnar Bråthen gunnar@e-guiden.no Øvrige bidragsytere i denne utgave: Harald Krogh Siv J. Tveitnes Hans-Petter Hansen Design/layout: Brand Communication as Art Director: Lars A Korssund lars@brandcom.no Annonsebestilling: halvard@brandpub.no tor@brandpub.no Utgivelser 2004: 2. juni 20. september 8. desember Trykk: Norprint Rotasjon as Distribusjon: Alle bedrifter med ansatte, samt de største bedriftene. Opplag:

4 Innhold 8 Innovasjon 8 Nesten all innovasjon mislykkes 10 Lederne svikter 12 Finn ansatte via mobilen 13 Aktuelt 14 Bedriftsportaler 13 Nytt liv i kompetansenettverk 14 Din nøkkel til merverdier 16 Blir til én stor butikk 20 Kompetanse 20 Derfor er SMB e-sinker 21 Enorm kompetansemangel 25 Norge best i Norden 26 Innrapportering 26 Du sparer tid og penger 28 Klager på Altinn 29 Strategi 32 Ehandel 30 Programvare via nettet 32 Gjennombrudd for samhandling 33 Politisk e-marsjordre 34 Kundestøtte 38 Markedsføring 40 Samfunn 35 Småbedrifter betaler for mye 38 Masseutsendelse av reklame 40 Alle kan nå lære seg data 42 eleksikon 44 IT-sikkerhet 46 SMBs store IKT-problem 48 Leverandøroversikt

5 bedriftsportal som virker? en håndbok for portalprosjekter Virksomhetsportalen ISBN Forfattere: Rune Semundseth og Gunnar Bråthen Forlag: Momentum as Utgivelse: mars 2004 Antall sider: 374 Format: 18x23 cm Omslag: Softcover kr 398,- pluss porto Et portalprosjekt skal sørge for at riktige tjenester og innhold blir tilgjengelig for brukerne. Dermed blir en virksomhetsportal, eller bedriftsportal som den også kalles, en samling av de applikasjoner/funksjoner og det innhold den enkelte ansatte (intranett), og eventuelt kunde (ekstranett), har bruk for i hverdagen - fra hvor som helst i verden. Boken virksomhetsportalen gir portalbyggere og portaldeltagere helt nødvendige råd og erfaringer for å gjennomføre utfordrende og gevinstorienterte portalprosjekter. med riktig kunnskap med riktig teknologi i en mest mulig effektiv og givende prosess kjøp den på:

6 6 Aktuelt Bærbare PC-løsninger -Gir to ekstratimer pr. uke -Glem Økt fleksibilitet fører til at stadig flere velger en mobil løsning. Fleksibiliteten gjør at normalarbeidsuken utvides med et par timer. I følge Gartners studie, The positive payback of notebooks over desktops, viser det seg at selv om kostnaden er større ved kjøp og vedlikehold av en bærbar PC, er dette likevel en god investering hvis dette gir brukeren mulighet til å utvide sin arbeidsuke med to timer. -Både bedriftskunder og kunder i det private markedet velger i økende grad bærbare PC er fremfor stasjonære løsninger. Dette gir brukeren fleksibilitet og mulighet til å jobbe også utenfor kontoret, og til de tider man ønsker. Dette kan faktisk utvide den normale arbeidsuken med et par timer, sier Leslie Fiering, lead mobile analyst i efaktura i Staten Utrulling i 2005? Component Software har gjort avtale med Statens senter for økonomistyring om levering av e-fakturaløsning. Det er frivillig for de statlige institusjonene om de ønsker å benytte e-faktura eller ei. Formålet er å integrere e-fakturaløsningen med Gartner Group. -Denne trenden ser vi klart i Norge også, sier markedssjef Hans Seime i Dell i forbindelse med lansering av raskere og kraftigere bærbare PC er. IDC tallene for første kvartal viser en økning fra første kvartal i fjor på 38,6 prosent for bærbare maskiner. I følge Eime har Dell en økning i dette markedet på 73.8 prosent i samme periode. Dell markerer i år 10-års jubileum for Latitude-serien. I løpet av disse årene er over 13 millioner Latitudemodeller produsert, tilpasset og levert til kunder over hele verden. Før jul kom den norske boka "Hvor skal jeg sitte? Om å lykkes i det mobile arbeidslivet", på Cappelen Akademisk Forlag. økonomisystemet, og dermed legge til rette for «vegg-til-vegg»- e-handel i staten. Agresso er den dominerende leverandøren av økonomisystemer. Fram til august skal det gjennomføres et forprosjekt. Deretter skal Helsedepartementet være pilotkunde fram til november, og da er tiden inne for en eventuell godkjennelse. Antakeligvis kommer den vider utrullingen til å skje utover i 2005, dersom e-fakturaløsningen viser seg å holde mål under prøveperioden i år. Kilde: Norsk Lysningsblad Kritisk til prisguider portalene En av de viktigste medietrendene de siste årene har vært nisjekanaler og segmentering. De som ikke vil ha generelle nyheter, vil i sin søken bli spredd over hele nettet ut fra sine interesser. Og for å finne sitt spesifikke interessefelt trenger man ikke portaler, skriver Michael Oreld i en kommentar på Computerworld bedrifter 1.april var det i alt registrert bedrifter i Norge. Godt over halvparten hadde ingen ansatte, viser tall fra Statstisk Sentralbyrå. De fleste bedriftene finnes innenfor jordbruk, forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Uten ansatte: ansatte: ansatte: ansatte: ansatte ansatte ansatte og over: Se mer komplett oversikt over bedrifter etter næring og ansattegrupper på nettadressen: tab html Prisguider på Internett kan være til hjelp, men vær kritisk, anbefaler Forbrukerombudet. Guidene er ment å skaffe en bedre oversikt over priser på forskjellige varer. I Norge er Kelkoo og Cool.no blant de mest kjente. Vær åpen, men kritisk, er rådet til økonomisk rådgiver Lasse Billington i Forbrukerombudet. Han påpeker at det ikke er noen garanti for at produktene er uhildet av tjenesteleverandørene og om det foreligger noen avtaler mellom partene. Produktutvalget som ligger i produktsammenligningen behøver heller ikke utgjøre det totale tilbudet i markedet.

7 Aktuelt 7 Trådløst nett på flyplasser Ved Oslo lufthavn Gardermoen er det kraftig vekst i bruken av wlan-sonen, som nå har omlag brukere per måned. For ett år siden var det bare 200 som logget seg på. Det finnes i dag fire tilbydere i nettverket: NetPower IPZone, Telenor Mobil, 3C Communication, og Swisscom Eurospot. OSL og Avinor har inngått et samarbeid om wlan-soner på flyplassene i Norge. Etter hvert som Avinor bygger ut wlan-soner på flere flyplasser blir disse knyttet opp mot det sentrale systemet systemet ved Oslo Lufthavn. Båndbredden i nettene øker raskt, og neste generasjon wlan-soner vil medføre automatisk pålogging. Hemmeligheten bak superprofitt Nettbanken Skandiabanken tjener store penger uten å ta gebyrer fra kundene. Det eneste kundene betaler er 250 kroner i årsavgift. Samtidig dro banken inn til sammen 368 millioner kroner i provisjoner på lån, valutauttak visakort-bruk og årsavgift. Det medførte at nettbanken fikk et overskudd før skatt på 47 millioner kroner i Gjennomsnittet i bransjen er 5,3 ansatte per tusen kunder.vi har 0,5 ansatte per tusen kunder. Hemmeligheten er at hos oss gjør kundene alt selv, sier leder for Skandiabanken Norge Øyvind Thomassen til dagbladet.no. Andre bransjer og aktører kan ha mye å hente på å lære av Skandiabankens forretningsmodell. Billigere på nett Over to millioner nordmenn har handlet på internett, viser undersøkelse MMI har gjort for Eforum. Ifølge Aftenposten er det blant annet lave priser som lokker oss til å kjøpe varer over nettet. Avisen har funnet ut at mobiltelefonen Sony Ericsson T610 er omtrent 700 kroner billigere hos nettbutikken Komplett.no enn den er i en Telekiosken-butikk. Og mens boken Ringenes Herre 1-3 koster 299 kroner hos Norli, tar Bokkilden.no 249 kroner. Coop NKL utvider medlemsservicen Bruker nettportal og epost I samarbeid med det norske nettselskapet WebOn har Coop NKL implementert en plattform for kommunikasjon med sine medlemmer via epost. Løsningen benyttes i første omgang i konseptet Coop Reise og Fritid, der medlemmer kan registrere seg og nå også motta reisetilbud på epost. Nyhetstjenesten er et ledd i å gi raskere informasjon om et stadig utvidet medlemstilbud. Coop NKL har siden år samarbeidet med WebOn om bruk av Internett som kommunikasjonsverktøy mot sine mange medlemmer. Coop tilbyr blant annet hvert medlem full oversikt over deres eget fordelsregnskap på dedikerte medlemssider på WebOn s løsninger benyttes som teknisk plattform og verktøy for verifisering og håndtering av et stort antall medlemmer og tilbud. -Avtalen med Coop bekrefter den kompetanse og tillitt vi har opparbeidet oss gjennom en rekke leveranser av fullintegrerte Internettløsninger, sier Einar Augedal, administrerende direktør i WebOn, i en melding. Nettfiendtlig bokbransje Konkurransetilsynet ønsker å avskaffe bokbransjeavtalen fordi den er konkurransehemmende, og får støtte fra Norges største nettbokhandel. -Fastprisavtalen låser alle nyutgivelser på norske forlag til en fast og kunstig høy utsalgspris de første to årene. Vi mener at bøker burde bli billigere. Det stimulerer til leselyst. De eneste som tjener på bokbransjeavtalen, er bokbransjen selv, sier Karlsen, som er administrerende direktør i Bokkilden. Konkurransetilsynet mener blant annet at bransjeavtalen hindrer innovasjon og utviklingen av nye og mer effektive distribusjonsformer.

8 8 Innovasjon Innovasjon er blitt det nye næringspolitiske slagordet. Men hvordan få suksess med innovasjon? På BIT-konferansen ga den danske innovasjonseksperten Mikkel Rasmussen deltakerne en tankevekker: Svært mye penger sløses bort på feil type innovasjon og nesten alle innovasjonsprosjekter mislykkes. Tankevekkende på BIT-konferansen Nesten all innovasjon "går på dunken"! Egil Wettre-Johnsen Årets BIT-konferanse var et felles arrangement mellom Telenor og Innovasjon Norge med HSH, NHO, IKT Norge og kompetansenettverket Eforum som samarbeidspartnere. Konferansen hadde rundt 250 deltakere og det var rigget opp 15 stand fra leverandører og bransjeforeninger. Innovasjonsdirektør Gunn Ovesen åpnet konferansen sammen med Per Jæger fra Boligprodusentene, fulgt av en visuell presentasjon av BITprogrammet. Hovedmålet med programmet er å bidra til økt konkurransekraft og innovasjonsevne i SMB-bedrifter gjennom mer effektiv elektronisk forretningsdrift og bransjemessige IT-løsninger. Koble fagsystemer Det ble gjennomført parallelle sesjoner hvor flere bransjer hadde ansvar for hver sin. En av sesjonene omhandlet BIT bygg, en real-time presentasjon som viste hvordan man bygger opp modeller ved å koble ulike fagsystemer inn på samme tegning med basis i standardiseringsarbeidet som gjøres i næringen. Det var også en lukket sesjon med deltakere fra Stortingets næringskomité, bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge. Men, som det også heter i det offisielle referatet fra konferansen: To interessante foredrag av henholdsvis Berit Svedsen,Telenor (Elektronisk forretningsdrift et viktig område for SMB bedrifter) og dansken Mikkel Rasmussen (Innovasjonstrender). Innovasjonsmyter I følge Rasmussen rammes innovasjonstankegangen av flere myter. Blant disse er at innovasjon handler om å skape det neste vinnerproduktet, men faktum er at nye produkter raskt blir kopiert! Innovasjon kommer fra det å være kreativ, men det handler like mye om å være disiplinert. Innovasjon kommer fra ny teknologi, men det handler også om mennesker. Dårlig suksessrate I kjølvannet av samarbeidsregjeringens innovasjonsplan har flere reist spørsmål om en slik næringspolitisk satsning med store offentlige penger egentlig tåler alle de mislykkede satsningene? I følge Rasmussen er nemlig den gjennomsnittlige suksessrate for innovasjonsprosjekter målt på tvers av industrier og landegrenser på stusselige fire prosent! Det betyr at 96 prosent av innovasjonsprosjektene mislykkes. Men noen av virksomhetene og innovasjonsprosjektene har en suksessrate som er 9-17 ganger høyere, det vil si en suksessrate på prosent. Kjennetegn blant disse er at de tar innovasjonsmytene på alvor, men også at de satser på riktig type innovasjon. I følge Rasmussen skaper nemlig mindre enn to prosent av alle innovasjonsprosjektene 90 prosent av verdiskapningen. Innovasjons-paradoks Rasmussen opererer med 10 typer se figur. Men i sitt foredrag påviste

9 Innovasjon 9 10 typer innovasjon han at der innovasjonsvolumet er desidert størst nemlig på utvikling av produkter og produktegenskaper, der er suksessraten desidert lavest. Det er nettopp denne type innovasjon som får mest støtte i det norske virkemiddelapparatet. Det er på de innovasjonsområder der innovasjonsvolumet er lavest at suksessraten er størst. Dette gjelder blant annet utvikling av forretningsmodeller og nettverksutvikling innen finanssektoren, administrative prosesser og kundeopplevelser. Høy Mindre en 2 prosent av alle innovasjonsprosjekter skaper 90 prosent av verdien Fremtidens innovasjon Rasmussen gav følgende fem råd om hvordan man i fremtiden skal kunne lykkes med sine innovative satsninger: 1. Skap innovasjon på flere felter enn selve produktet, som for eksempel kundeopplevelse, forretningsmodell og service. 2. Finn en klar retning for innovasjonen. 3. Sett inn støtet der bransjen ikke er innovativ. 4. Se alt fra brukerens perspektiv. 5. Gjør brukeren til produktutvikler, skap sterke plattformer i stedet for sterke produkter. Volumet av innovasjon siste 10 år Se Rasmussen presentasjoner og øvrige presentasjoner fra BIT-konferansen 2004 på Høy

10 10 Innovasjon enorge-konferanse og ny enorge-rapport -Lederne svikter! Offentlig sektor har et fenomenalt potensial til å gjøre saker mer effektivt, erkjente IT-minister Ansgar Gabrielser da han åpnet den prestisjetunge innovasjonskonferansen i slutten av mai. Samtidig la statsråden fram en ny tilstandsrapport over enorge, der det fremgår at det særlig er lederne som svikter. Statsrådens budskap er at innovasjon må gjennomsyre næringslivet, det offentlige og i utdanningen. Norge er et lite land som lever på en grønn grein. Men for å makte dette i fremtiden er innovasjon i videste forstand et sentralt tiltak det må satses på. -Det er mange definisjoner på innovasjon. En av de beste er den vi bruker her på konferansen: Innovasjon er å se det alle andre ser og så tenke hva ingen andre har tent, oppfordrer IT-minister Gabrielsen. Hovedutfordringen for Regjeringen er i første omgang å realisere de 10 prosjektene i Innovasjon planen. Disse tar for seg områder der Norge både har potensial og fortrinn, men også står overfor store utfordringer. Gabrielsen lovet at offentlig sektor skal være en krevende kunde for å få fart på ehandelen. Derfor er det viktig med et tett samarbeid mellom innkjøpere og leverandører for å få til innovasjon og utnytte statens rolle som innkjøper. EWJ Teknologifisering av detaljhandelen Verdikjedeoptimalisering Nye integrerte løsninger for hele verdikjeden i varehandelen og bruk av radioidentifikasjon i varestrømmen, er noen av resultatene som forventes å komme etter at SAP og IBM har varslet et utvidet strategisk samarbeid. Tungvekterne SAP og IBM har kunngjort en utvidelse av den strategiske alliansen mellom de to selskapene, med sikte på nye løsninger for detaljvare-handelen for å etterkomme endringer i etterspørsel og konkurransesituasjon. De to selskapene er enige om å utvikle heldekkende løsninger for varehandelen basert på IBMs teknologier og SAPs ERP-systemer for detealjhandelbransjen. ERP står for Enterprise Resource Planning system, det vil si likeartet programvare som snakker sammen, og som for bedrifter er det samme som økonomisk/ administrative IT-systemer. Blant de nye teknologier som skal utvikles videre i samarbeidet, er radioidentifikasjon (RFID) av varer, varestrøm og lagerhold. Med henvisning til radiobrikker og nye teknologiske løsninger, lover IBM på sine nettsider at butikkene slik vi kjenner dem i dag aldri vil bli de samme. Les mer om framtidas butikkkonsept på denne nettdressen: www-1.ibm.com/industries/retail/ I en felles internasjonal pressemelding, heter det blant annet: This alliance is designed to help retailers maximize business efficiency and create distinctive customer experiences. Retailers need new technologies and business models that are integrated from headquarters down to the store level with a flexible, resilient, real-time operating environment. The IBM and SAP joint offering will allow retailers to leverage existing applications and align their IT infrastructure to reduce costs and support new technologies such as radio frequency identification (RFID). The joint IBM and SAP products, platforms and services can help customers reduce their total cost of ownership (TCO) for retail IT solutions and increase revenue. Customers can deploy in stages depending on their specific needs and organizational capabilities. SAP and IBM jointly agreed to leverage their combined assets and infrastructure (e.g. SAP Retail Store, SAP for Retail, SAP NetWeaver, IBM Store Integration Framework and IBM WebSphere) according to the needs of their joint customers in the Retail industy.the effort also includes solutions and services for merchandise management, POS data management,web-based workforce deployment, merchandise and assortment planning and advanced forecast and replenishment. IBM and SAP will also help customers improve store performance by migrating to state-of-the-art, open software solutions for master data management and RFID integration. EWJ

11 Innovasjon 11 Leder-svikt På flere områder må det legges inn ekstra innsats for å bli bedre, heter det i tilstandsrapporten over enorge som IT-minister Gabrielsen fremla i forkant av innovasjonskonferansen. Det første området som må forbedres, omfatter evnen til å ta i bruk ny teknologi. Kompetansen for å ta teknologien i bruk, blant annet til innovasjon og omorganisering, er ikke godt nok utbredt, spesielt blant ledere. Det forskes og utvikles for lite, heter det i rapporten. Andre områder der det erkjennes at det går for langsomt, er blant annet innen offentlige tjenester, elektronisk signatur/pki og at store og viktige grupper i samfunnet har praktiske problemer med elementær IT-bruk. Men rapporten er også lystig lesing på flere områder. Norge rangeres høyere på alle internasjonale emodenhet-sammenligninger sammenlignet for ett år siden. Den norske befolkningen fornyer og tar i bruk avansert teknologi og nye tjenester i et raskt tempo. Regelverket er moderne og forenklingsarbeidet er i full gang. Samtidig heter det at ledere i alle samfunnsområder må bli flinkere til å bruke teknologien for å skape bedre organisasjoner så vel som bedre produkter og tjenester. -Vi må komme videre når det gjelder utvikling av nye tjenester, felles standarder, mer og bedre innhold og avklare spørsmål knytte til digitale rettigheter, skriver IT-minister Ansgar Gabrielsen i forordet. Kontormesse for smarte løsninger Gigantmesse utsatt Manglende utstillerinteresse har ført til at styret i arrangementselskapet ExpoNova Media Lives har vedtatt å utsette den gigantmessen Office World i Sollentuna Expo Center i Stockholm i ett år til november Office World henvender seg til kjøpesterke kunder som er interessert i smarte løsinger for moderne kontor. På messen skal unike løsninger framvises og det er meningen at mange skal inngå kontrakter. Messen er så eksklusiv at personer under 18 år ikke har adang. -Interessen har vært stor og det har vært et stort antall påmeldingsreservasjoner. Men da flere av markedets aktører har avventet med å gi definitiv beskjed om at de vil delta som utstillere, har vi blitt tvunget til å ta denne beslutningen. Vi bedømmer markedsutsiktene for å være bedre i 2005, opplyser administrerende direktør Kent Thomas Vainikainen i ExpoNova MediaLive International. Mer informasjon på:

12 12 Innovasjon Arbeidslivet blir stadig mer mobilt. Uansett bransje er det ofte behov for å vite hvor medarbeidere og forretningspartnere befinner seg. Nå kan alle enkelt bli funnet og sporet opp via mobiltelefonen. Finn ansatte via mobiltelefonen! Egil Wettre-Johnsen ewj@runbox.com Etter først å ha gjort suksess i Storbritannia, er et enkelt og rimelig lokaliserings- og trackingsystem nå lansert i Norge. Bak lanseringen står selskapet FleetOnline. Sporingstjenesten gir i løpet av sekunder en detaljert oversikt på et kart over hvor mobiltelefonbrukerne befinner seg. Dette gjøres ved at mobiltelefonene blir posisjonert i forhold til bredde- og lengdegrader. I løpet av et halvår har selskapet blitt markedsleder i Storbritannia på såkalt GSM-sporing, det vil si lokasjonsbaserte informasjons tjenester(lbs). FleetOnline har over kunder i Storbritannia, som sporer over mobiltelefoner. Hver måned gjøres det over posisjoneringer av mobiltelefoner og GSM sporingsbokser. Mobil arbeidsstyrke -Kjennskap til posisjonene er avgjørende for å ta gode avgjørelser når du administrerer en mobil arbeidsstyrke. Hvorfor skulle ellers nesten halvparten av mobilsamtaler begynne med å spørre hvor vedkommende befinner seg, forteller daglig leder Inge Andre Sandvik i FleetOnline Nordic. Selskapet bruker informasjon fra mobiltelefoner som er tilgjengelig i mobiloperatørenes nett, til å presentere mobiltelefonens geografisk posisjon i en brukervennlig internettbasert posisjoneringsportal. Enkel oppstart -Enkelt og greitt setter vi raskt opp tjenesten.ved å bruk en hvilken som helst PC med internett-tilgang, kan alle mobilbrukere i Norge få tilgang til tjenesten. Å komme i gang er raskt og enkelt. Kundene bekrefter og autentiserer seg via SMS. Sikkerhet og akseptanse for å bli sporet er viktig for den enkeltes personvern. Derfor sendes det automatisk en melding til hver mobil bruker, som gir dem mulighet til å bestemme om og når de kan bli sporet, opplyser Sandvik. Mobilbrukeren kan selv bestemme når han kan bli sporet, for eksempel begrenset til arbeidstiden. erabatt Kunden kan velge å betale gjennom sin egen mobiltelefon eller lade opp sin konto hos FleeOnline med kredittkort. Disse elektroniske betalingsmetodene forenkler prosessen med fakturering og gjør kostnadene lave og gir opp til 30 prosent rabatt. Selskapet samarbeider med alle de store europeiske mobiltelefonioperatørene I april ble tjenesten også lansert i Tyskland og Holland før Norge sto for tur. Tidstyvene kan temmes Kontoransatte bruker opptil 20 prosent av sin arbeidstid på å finne ting, rydde opp i papirer, hente dokumenter fra printere og sjekke epost. For eksempel ligger saker ofte og venter på videre behandling i administrasjons- eller salgsavdelingen i opp til 50 prosent av tiden. Men tidstyvene kan fanges og tøyles, mener sjefskonsulent Poul Jørgensen fra Teknologisk Institut. i Danmark, som sammen med ledelseskonsulent Henning Bossen har utviklet en rekke nye metoder. Metodene tar utgangspunkt i såkalte lean manufacturing -teorier som i mange år har vært brukt til å effektivisere arbeidsgangen i produksjonsbedrifter. Hvis administrasjon og service skal effektiviseres er det, i følge de to, nødvendig å operere på to nivåer: Individ- og avdelingsnivå.

13 Aktuelt 13 Svenske småbedrifters bruk av internett B2B betyr lite! Bare seks prosent av svenske småbedrifter mener ehandel og ebusiness med andre bedrifter, B2B-aktiviterer, har størst betydning for virksomhetens nettbaserte forretningsaktiviteter. Men stadig flere småbedrifter bruker nettet, og da særlig til informasjonshåndtering og betaling og til å presse innkjøpsprisene. Det er grunn til å tro at tallene også kan relateres til den norske bedriftshverdagen. Bak undersøkelsen står den svenske organisasjonen Företagarna som sammen med Föreningssparbanken har undersøkt svenske bedriftenes syn på internett. Undersøkelsen inngår i Småföretagsbarometen, som hver vår og høst gjennomføres blant bedrifter. 89 prosent av bedriftene med 1-49 ansatte bruker nå nettet i sin virksomhet, mot 71 prosent i år Småbedriftene er blitt mer positive til å bruk nettet til å øke salget og presse innkjøpspriser. Andelen bedrifter som mener at nettet har redusert deres innkjøpskostnader er fordoblet fra 13 til 26 prosent. Noen resultater fra nettundersøkelsen våren 2004: Informasjonshåndtering og betaling dominerer bruken av internett. Men nettet brukes også i større grad som et hjelpemiddel i forbindelse med småbedriftenes salg, markedsføring og innkjøp. Småbedriftenes ehandel (e-commerce) er fortsatt liten. Bare seks prosent av bedriftene mener at nettbasert B2B-handel og B2Bbusiness med andre bedrifter har størst betydning for virksomhetens satsing på internett. Bare fire prosent av bedriftene mener nettbasert salg til forbrukere (B2C) er viktigst for bedriftens nettbaserte internettaktiviteter. Internet har en prisdempende effekt på innkjøpsprisene. En fjerdedel av småbedriftene mener i dag at nettet bidrar til lavere innkjøpspriser sammenlignet med 13 prosent for fire år siden. Hver tredje bedrift opplyser at internett har ført til økt salg. EWJ EBN-medlemmer får tilbud om å bli NorStella-medlem ebusinessnettverk opp fra de døde Pengemangelen førte til at Innovasjon Norge nylig nedla kompetansenettverket E-business network (EBN). Nå er det imidlertid klart at deler av aktivitetene skal bli forsøkt videreført i regi av interesseorganisasjonen NorStella. Egil Wettre-Johnsen ewj@runbox.com På et møte i markedsplassnettverket BRAFORM i slutten av mai opplyste NorStella-direktør Arild Haraldsen at alle medlemmene i EBN nå får tilbud om å melde seg inn i NorStella. Hensikten er å videreføre EBNaktiviteter i regi av NorStella og med Innovasjon Norge som arrangementsmessig partner. Eksportrådets utsendinger i San Francisco har ivret sterkt for å fortsette EBN-aktivitetetene. Formålet med EBN var å sikre medlemmene innsikt og forståelse innen utviklingen av elektronisk handel og bidra til suksessfull utnyttelse av dette til forretningsutvikling i Norge. På BRAFORM-møtet opplyste Arild Haraldsen at det er svært viktig at det legges til rette for at norsk næringsliv kan hente impulser fra utlandet. Det er også aktuelt å invitere utlendinger til Norge for blant annet å utveklse spisskompetanse innen elektroniske markedsplasser. Flere medlemmer -Dessuten er medlemskontingenten hos oss langt lavere enn den var i EBN, påpekte han. Haraldsen opplyste også at NorStella opplever en sterk tilstrøm av nye medlemmer - også blant svært prestisjetunge selskaper, og at aktivitetsnivået skal økes. Blant annet planlegges det å gjennomføre en gevinstanalyse knuttet til bruk av elektroniske markedsplasser. EU har også etterlyst gode norske eksempler til sin nye portal for gode e-eksempler, e-modenhet og e-benchmarking

14 14 Bedriftsportaler suksess suksess suksess suksess suksess suksess suksess suksess suksess Nyttig håndbok om bedriftssportaler Din nøkkel til merverdier Egil Wettre-Johnsen En rekke faktorer må være på plass for at en bedriftsportal på nettet skal bli en suksess. For første gang foreligger det en norskspråklig håndbok om hvordan bygge og utvikle effektive virksomhetsportaler. Boken gir portalbyggere og portaldeltagere råd om hvordan få til gevinstorienterte portaler. ksess suksess ss suksess ss ksess suksess sess Portalteknologi har gitt virksomheter muligheter til forbedret samarbeid mellom ansatte, samarbeidspartnere, kunder og leverandører. Portalene fjerner barrierer for kommunikasjon og gir brukerne personifisert tilgang til tjenester og informasjon. Nøkkelen til verdiskaping ligger i en miks av både krevende organisatorisk og teknologisk implementering. Noe av det mest kritiske for suksess er å forstå sammenhengen mellom portalbygging og virksomhetens eksistensgrunnlag. Både portalen og virksomhetens eksistensgrunnlag er fornøyde brukere (kunder, ansatte, leverandører). Gevinstorientert Boken Virksomhetsportalen gir portalbyggere og portaldeltagere helt nødvendige råd og erfaringer for å gjennomføre utfordrende og gevinstorienterte portalprosjekter. Et portalprosjekt skal sørge for at riktige tjenester (applikasjoner) og innhold (informasjon og kunnskap) blir tilgjengelig for den enkelte bruker eller grupper av brukere. Dermed blir en virksomhetsportal, eller bedriftsportal som den også kalles, en samling av de applikasjoner/funksjoner og det innhold den enkelte ansatte (intranett), og ksess

15 Bedriftsportaler 15 eventuelt kunde (ekstranett), har bruk for i hverdagen - fra hvor som helst i verden. Boken er pedagogisk oppbygget i sju deler: 1. Hva er en portal og hva skal den gjøre? 2.Typiske verktøy og komponenter i portalen 3. Informasjon og gjenfinning 4.Teknologi 5. Integrasjon 6. Prosessen - hvordan få det til i praksis I siste del presenteres sju forskjellige og lærerike portalløsninger: Storebrand: intranett med fornøyde brukere Oslo kommune: kunnskaps- og prosesstøttet saksbehandling Mills-portalen: virksomhetskritisk rapportering Luftfartstilsynet: automatisering av arbeidsprosesser Gjensidige NOR forsikring: styringsinformasjon Statoil: BoB ekstranett AltInn: utnytter XML og Xforms Om du går med en forfatter i magen kan du gjerne ta kontakt så deler jeg erfaringene med deg. Rik blir du ikke som fagbokforfatter, men det er gøy likevel, skriver Gunnar Bråthen i et nyhetsbrev. Virksomhetsportalen, en håndbok for portalprosjekter ISBN Forfattere: Rune Semundseth og Gunnar Bråthen Antall sider: 374 Mer om boka og bestilling på denne adressen: suksess suksess suksess suksess suksess suksess suksess suksess sukse Gratis lynkurs Slik bygger du en virksomhetsportal «En virksomhetsportal er sannsynligvis en av de mest strategiske itinvesteringer er firma kan foreta», sier Butler Group. Steria er blant IT-selskapene som bygger portaler i hurtig tempo. Tirsdag 15. juni tilbyr de et tre timers gratis lynkurs, der det gis konkrete tips om hvordan bygge virksomhetsportaler. -Kunnskap er makt, men den må spres for å kunne gjøre nytte, sier Bjørn Chr. Hannestad, senior rådgiver i Steria AS. Det grunnleggende problemet for mange virksomheter er: Hvordan finner, deler og publiserer vi informasjon mest mulig effektivt? Svaret kan være en virksomhetsportal, mener Åsmund Mæhle, seniorrådgiver i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. På 3-timers kurset deler både Hannestad, Mæhle og andre sine erfaringer og gir deltakerne sine beste tips om portalbygging. Hvordan få ledelsen med på laget Hvordan komme i gang med portal Hvordan bygge opp strukturen Hvordan begrense informasjons mengden Hvordan involvere støttespillere Hvordan velge programvare Hvordan integrere portalen med andre systemer Kurset er åpent for alle som på en eller annen måte er involvert i informasjonsdeling, kunnskapsspredning og portalbygging. Kurset skiller seg fra andre liknende miniseminarer og kurs, ved at det legger vekt på å gi deg konkrete, praktiske tips om hvordan lykkes med virksomhetsportaler, heter det i innbydelsen.

16 16 Bedriftsportaler Satsning på en nettbasert intranettportal har gitt bedre kundeservice, økt samhold og lavere administrasjonskostnader for Elite Foto, landets største fotokjede med 113 butikker spredt over hele landet. Løsningen fremstår som et praktisk eksempel på "On demandepoken", sanntidsbusiness. Virksomhetsportal samler 113 fotobutikker til ett rike -Blir til én stor butikk Egil Wettre-Johnsen -En viktig funksjon for oss er diskusjonsforumet - den interne chattesiden, der medarbeidere over hele landet snakker med hverandre eller med kjedekontoret når de vil om hva de vil, sier prosjektleder Erik Heder ved Elite Foto i Oslo. Kjededrift og franchise er synonymt med informasjonsutfordringer. Alle må ha relevant og oppdatert informasjon, ingen må kjenne seg glemt og nedprioritert og det administrative arbeidet må holdes nede på et minimum. Denne utfordringen er betydelig lettere å møte med elektroniske verktøy. Automatisk varsling Mest effektivt blir det med portalløsninger der kjedesiden og ikke enkeltbutikkene, blir det naturlige og tilrettelagte startstedet for arbeidsdagen. Der blir brukerne for eksempel varslet om nyheter de ikke har lest på skjermen. -Denne varslingsfunksjonen på er noe av det viktigste med løsningen. På denne måten er vi garantert at flest mulig faktisk leser informasjonen vi legger ut. Tilbakemeldingene fra brukerne er entydig positiv. Butikkene synes det er lett å finne informasjon, og at de har fått et oversiktlig og godt verktøy i portalen, opplyser Heder. Tilpasset spesielle behov Elite Foto har bygd opp portalen med Dashboard Portal Server. Løsningen er produsert og levert av Netpower, basert på ønsker om en skreddersøm som tok hensyn til kjedens spesielle behov. Informasjonsflyten går begge veier. -Alt du trenger å vite om den daglige driften ligger på portalen. Hver gang en avdeling logger seg på, mottar den for eksempel automatisk oppdaterte priser, samtidig som salgsstatistikk for butikken går inn til kjedekontoret. Papirmanualer bruker vi overhodet ikke lenger. All informasjon og kommunikasjon foregår via portalen. Det eneste vi må sende i posten er trykksaker, forteller Heder. Én stor butikk! Portalløsningen gjør i praksis Elite Foto-butikkene til én stor butikk. Det er bra for kunden, som da handler i en butikk som er oppdatert på siste nytt. Dette er også i tråd med IBMdirektør Trond Svennings On demand-epoke, som det ble orientert om på kompetansenettverket Eforums siste seminar om elektronisk forretningsdrift.

17 Bedriftsportaler 17 On demand-business oversatte han til sanntidsbusiness. Det vil si at raske avgjørelser og raske handlinger når behovene oppstår. I følge Svenning vil On Demand-epoken føre til at de større konsernene i stadig større grad vil fremstå som en samling SMB-bedrifter! Hvis en Elite-butikk på Sørlandet mangler et objektiv, legger de ut en etterlysning på nettet. Forespørselen dukker opp i alle de andre butikkene, som sjekker om de har produktet på lager. På samme måten kan de legge produkter ut for internsalg. Mindre administrasjon En portalløsning i en kjede løser en rekke administrative og faglige utfordringer. I tillegg bygger den samhold og bringer butikkene nærmere hverandre. Elite-kjeden har også opprettet en FAQ-database med de vanligste spørsmålene. Hvis noen har et teknisk eller praktisk problem, finner de ofte løsningen her. Hvis de ikke finner svaret i databasen, kan de gå inn på kjedens diskusjonsforum og be om hjelp der. Det kan omhandle tekniske problemer, kampanjer eller andre forhold relatert til driften av en fotobutikk. Alle avtaler, møter og seminarer legges ut på kalendermodulen. Butikkene melder seg på kurs- og konferanser elektronisk,og de sparer da en masse papirarbeid i begge ender. Leverandører gjør jobben Leverandørene har egne hjemmesider på portalen. Dette er en fordel for informasjonsgangen og dermed for effektiviteten i salgsframstøt og kampanjer. På sine egne sider kan leverandørene selv publisere produktnyheter og annen informasjon. Når for eksempel Canon kjører en aktivitet i Elite Foto, koordinerer de dette selv via portalen. Det fjerner alle mellomledd mellom avsender og mottaker av informasjonen og avlaster det kjedeadministrasjonen. Utvalg for IT-sikkerhet Det nye Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet (KIS) ble etablert i mai. Utvalget ledes av Næringsdepartementet og består av representanter for sju departementer, Statsministerens kontor og ni direktorater. -Økt bruk av IT øker risikoen for angrep og forstyrrelser. Derfor er det nødvendig med tiltak for å forberede samfunnet for en fremtid der elektroniske kommunikasjonsnettverk ikke bare benyttes av hederlige brukere, uttaler nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen. Opprettelsen av koordineringsutvalget er et ledd i gjennomføringen av Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Utvalgets arbeid omfatter alminnelig IT-sikkerhet og spørsmål knyttet til rikets sikkerhet, vitale nasjonale sikkerhetsinteresser og kritiske samfunnsfunksjoner. <<En virksomhetsportal er sannsynligvis en av de mest strategiske it-investeringer et firma kan foreta.>> Butler Group, 2003 Flere og flere norske bedrifter bygger virksomhetsportaler. De opplever økt effektivitet med bredt samspill og mer effektiv utnyttelse av informasjon på tvers av virksomheten. Nå kan du få konkrete, praktiske tips om hvordan en virksomhetsportal bygges. Meld deg på Sterias GRATIS 3-timers lynkurs << Slik bygger du en virksomhetsportal>> den 15. juni eller 9. september. Kurset avholdes i Sterias lokaler i Oslo. Dette lærer du: Hvordan få ledelsen med på laget Hvordan komme i gang med portalen Hvordan bygge opp strukturen Hvordan begrense informasjonsmengden Hvordan involvere støttespillere Hvordan velge programvare Hvordan integrere portalen med andre systemer Erfarne og dyktige foredragsholdere: Bjørn Chr. Hannestad og Helge Johansen, Steria Åsmund Mæhle, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Hvem bør delta: Kurset er for alle som på en eller annen måte er involvert i informasjonsdeling, kunnskapsspredning og portalbygging Påmelding: Registrér deg direkte på eller Send en e-post til: lynkurs@steria.no eller Ring Irene Bruun på tlf.: Hold deg oppdatert! GRATIS kurstilbud på

18 18 Bedriftsportaler Presis kommunikasjon og ingen teknologiske barrierer. Her ligger mye av suksessen til det norske portal- og programvareselskapet Digimaker. I tillegg til internasjonale prestisjekontrakter satser nå selskapet også på å tilby bedrifts- og virksomhetsportaler for mindre bedrifter. Norsk portalleverandør med suksess i utlandet Satser nå også på norske småbedrifter Selskapet startet opp i 2001 og doblet i fjor omsetningen til over 10 millioner kroner.veksten har fortsatt i inneværende år.tidligere i år valgte mediekonsernet Financial Times Digimakers portalløsning for tre av sine publikasjoner, og i samarbeid med sin britiske samarbeidspartner er de i gang med å utvikle en bransjeløsning for regnskapsbedrifter. Senere kan løsningen også bli presentert for det norske markedet. Et annet britisk prosjekt med stor prestisjeverdi, er en bransjeløsning for pubeiere. Web-bedrift I motsetning til mange andre leverandører, har Digimaker først valgt å selge sine løsninger til stor og krevende kunder. Blant disse er Norske Skog,Ventelo, Finansforbundet og Bravida. -Vi kan gjøre hele bedriften din web-basert. Men for å lykkes ser vi nødt til å ta tak i hele verdiskapningsprosessen etter One Stop Shop -prinsippet, sier operativ leder Morten A. Evensen til Elektronisk Handel. ASP-alternativ Mindre bedrifter kan i praksis få de samme effektive og sofistikerte løsningene som de store, men da som ASP-løsning. Det vil si at Digimaker som leverandør leier ut programvare og lagringsplass på en sentral server. Fordelen med Application Service Provider (ASP) er at bedriften slipper egne investeringer og store utgifter til programvare, support og drift. Konkurransekraftig Digimaker har i praksis vist at det er mulig for et lite norsk selskap å hevde seg i en bransje med svært mange aktører og sterk konkurranse. Evensen forklarer at de i forhold til konkurrenter har hatt fordeler ved at mange ansatte ikke har bakgrunn som IT-spesialister, men fra kundehåndtering, CRM, dokumentstyring, innholdsproduksjon og kommunikasjon. Effektivt -Vi ser på virksomhetsportaler på en ny og unik måte. Arbeidsflyten er sentral i enhver bedrift. Bare tenk på hvor mye som spares gjennom automatisk arkivbackup og at samme informasjon ikke behøver å bli lagt mer enn én gang, sier Evensen. Digimaker har samlet utviklingsavdelingen i Kristiansand, og har hovedkontor i Oslo. Selskapet har nå 27 ansatte og estimert omsetning i 2004 er 30 millioner. Med en slik størrelse er det dermed en av de aller største aktørene i det norske portalmarkedet og nærmere seg også et akseptabelt nordisk nivå. Selskapet opplyser også at det har opparbeidet seg en egenkapital på over 10 millioner kroner og derfor er godt rustet for videre vekst. Selskapet kan dessuten vise til sorte tall siste to år. EWJ

19 NorStella-direktør: Kundearrogante IT-leverandører Nå er krisen i ferd med å gli over og ITmarkedet tar seg opp igjen. Men det er grunn til å å frykte at IT-leverandørene da faller tilbake til gamle synder: Teknologidrevet investering og kundearroganse. De leverer teknologi og ikke løsninger. Det mener NorStella-direktør Arild Haraldsen, som i sin skråblikkspalte på Digi.no tar et kraftig oppgjør med leverandørindustrien. I følge Haraldsen får IT-leverandørene betalt for å selge lisenser og timer, ikke for det de egentlig skulle måles på, nemlig oppnådd kundetilfredsstillelse. IT-markedet må derfor bli mer modent, IT-leverandørene må bli kundeorienterte og IT-systemer må gi kunden verdi relatert til kundens egne behov. Jeg er redd nedgangen i IT-markedet var for kortvarig til at IT-leverandørene lærte sin lekse godt nok, skriver Haraldsen. Til tross for at IT-leverandører mener de kan hjelpe bedriftene til å ta ut de gevinster, er det fremdeles stor avstand mellom IT-leverandørenes forståelse av sine kunders forretningsmessige prosesser og hvordan IT-systemet kan brukes til å forbedre disse. Haraldsen viser til skremmende egne erfaringer med en leverandør av standardsystemer, som i ennå større grad enn andre gir blaffen i å forsøke å forstå kundens behov. Deres forretningsfilosofi er å selge mest mulig IT-utstyr og tjenester uavhengig av kundens behov. De har et teknologidrevet investeringsfokus, mens bedriftene har et forretningsmessig investeringsfokus, skriver NorStella-direktøren. Størst på jobbsøk Portalen SOL.no har satt i gang en storsatsing for å ta markedsandeler innen jobbsøk, og har lansert det de hevder er den mest komplette oversikten over ledige stillinger i Norge En søkemotor søker gjennom norske nettsteder og plukker opp ledige stillinger. Allerede ved lanseringen hadde SOL over ledige stillinger i databasen, mot Finn.no's Fra lanseringsdagen er SOL Jobbsøk Norges desidert største jobbmarked, med langt over ledige stillinger, sier administrerende direktør Hans Petter Terning i Eniro Norge i en melding. Bedre, enklere og sikrere innkjøp Program for elektronisk handel i det offentlige, Ehandels-programmet, er en satsing i regi av Arbeidsog administrasjons-departementet, som skal øke fokus på innkjøp og fremme bruken av elektronisk handel i offentlig sektor. Markedsplassen ehandel.no er det viktigste initiativet fra Ehandelsprogrammet for å gjøre det lettere å ta i bruk elektronisk handel. Markedsplassen tilbyr kostnadseffektiv tilgang til helhetlige ehandelstjenester og god veiledning om hvordan ehandelstjenestene kan bli et effektivt verktøy for bedre, enklere og sikrere innkjøp. Alle offentlige virksomheter og deres leverandører kan bli brukere av Markedsplassen ehandel.no. Det eneste du trenger for å komme i gang, er tilgang til Internett og en nettleser av nyere dato. De vanligste økonomisystemene i offentlig sektor har innkjøpsløsninger som kan brukes sammen med Markedsplassen ehandel.no og samtidig levere innkjøpsdata til økonomisystemet. For mer informasjon, ta kontakt med: Ehandelsprogrammet Statens forvaltningstjeneste Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo Møllergaten 19 (Einar Gerhardsens plass) Telefon E-post: info@ehandel.no

20 20 Kompetanse EU-rapport om små- og mellomstore bedrifter (SMB) Derfor er mindre bedrifter e-sinker! Egil Wettre-Johnsen Europakommisjonen har gitt småbedriftene en sjanse til å komme til orde for å forklare hvorfor de har problemer med å ta i bruk ny teknologi. Kostnader knyttet til innføring av teknologi og manglende kompetanse i bedriften er de viktigste barrierene. Sluttrapporten "The Go- Digital Awareness Campaign : The main lessons to be learnt " viser at mye gjenstår. Ekspertgruppen bak rapporten lister opp en rekke lærdommer de mener politiske myndigheter på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå bør ta tak i dersom digitaliseringen av SMBer skal bedres. Hovedårsakene til mindre bedrifters motvillighet til elektronifisering av sin virksomhet synes å være kostnader knyttet til teknologisering samt manglende kompetanse internt i bedriften, skriver Euro Info Centre. Rapporten fungerer som et sammendrag av erfaringene og funnene fra alle Go-digitalkonferansene. Ekspertgruppen gir en samlet oversikt over de viktigste utfordringene politikerne står ovenfor i forsøket på å dra SMBene inn i e- næringslivet: 1. E-handel er slett ikke førsteprioritet for de fleste SMBer Omfanget av e-handelsrelaterte arrangementer og kampanjer de senere år har ført til at SMB-eiere en del steder ikke en gang var særlig interesserte i å delta på EUkampanjene. Arrangører av mer tematisk spesifikke konferansen opplevde ikke dette problemet. Dette viser at fremtidige bevisstgjørende tiltak bør rette seg mot sektorer eller konkrete praktiske spørsmål for å fenge SMBenes oppmerksomhet. 2. Nettverksarbeid er den mest effektive henvendelsesstrategien i forhold til SMBer De fleste arrangørene markedsførte sine kampanjer via e- post. Imidlertid viser det seg at de som benyttet seg av allerede eksisterende nettverk for å invitere til deltakelse hadde langt mer suksess med dette. Dette sier noe om hvordan fremtidige arrangementer bør markedsføres. 3. Forsøk på bevisstgjøring og holdningsdannelse må basere seg på realistiske målsetninger og forventninger De fleste arrangørene opplyser ikke hvilke forventninger de hadde til prosjektet forut for gjennomføringen av det, kanskje for ikke å fremstå som inkompetente der målsetningene ikke ble oppnådd. Slike målsetninger er allikevel viktige å utarbeide og informere om, nettopp fordi arrangøren vil bli nødt til å operere med realistiske antakelser om oppmøte og suksess. 4. SMBer mangler relevant informasjon om e-handel og IKT Informasjon om e-handel er ofte ikke tilpasset mindre bedrifter, og dermed er kunnskapen også mindre. Det blir vanskeligere å utarbeide strategier for digital tilpasning, og å gjøre seg kjent med de produkter som er best tilpasset deres behov. 5. Mange SMBer forblir skeptiske til e-handel og IKT I flere rapporter er det vist at den såkalte "IT- boblen" og dens påfølgende kollaps bidro til økt skepsis til e- handel blant SMBer. Det er trolig at sårbarheten ovenfor innkjøp som ikke svarer til forventningene er større jo mindre bedriften er. 6. Opplæring og ledelsestiltak er viktig Introduksjon av ny teknologi og nye prosedyrer er prosesser som tar tid. De ansatte må få bruke tid på å gjøre seg kjent med de nye verktøyene, og forstå deres potensiale og bruksområde. SMBer bruker generelt mindre ressurser på kompetansebygging og opplæring, noe som er med på å gjøre slike prossesser ennå lengre. Nøkkelen til økt opplæring ligger i ledelsens strategi og kompetanse. 7. Ressurs- og kostnadsspørsmål er mer sentrale for SMBer SMB- eiere har ofte ikke tid til å sette seg inn i saker som ikke har med den daglige forretningsdriften å