RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING FOR FLERNASJONALE FORETAK OG SKATTEMYNDIGHETER

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING FOR FLERNASJONALE FORETAK OG SKATTEMYNDIGHETER ORGANISASJONEN FOR ØKONOMISK SAMARBEID OG UTVIKLING Finansdepartementet vil med dette uttrykke sin takknemlighet overfor OECD for tillatelsen til å publisere en norsk oversettelse av retningslinjene.

2 Translated under the responsibility of the Royal Ministry of Finance from the orginal English and French editions published under the titles: Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations/ Principes applicables en matière de prix de transfert à l`intention des enterprises multinationales et des administrations fiscales. Copyright OECD, The OECD is not responsible for the quality of the Norwegian translation and its coherence with the orginal text.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... F-1 Definisjoner... D-1 Kapittel I Armlengdeprinsippet A. Introduksjon... I-1 B. Uttalelse om armlengdeprinsippet... I-3 i) OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9... I-3 ii) Opprettholdelse av armlengdeprinsippet som den internasjonale konsensus... I-6 C. Veiledning om bruk av armlengdeprinsippet... I-7 i) Sammenlignbarhetsanalyse... I-7 a) Årsaker til granskning av sammenlignbarhet... I-7 b) Faktorer som bestemmer sammenlignbarhet... I-9 1. Eiendelers eller tjenesters karakteristika... I-9 2. Funksjonsanalyse... I-9 3. Kontraktsvilkår... I Økonomiske omstendigheter... I Forretningsstrategier... I-13 ii) Anerkjennelse av de transaksjoner som faktisk har funnet sted... I-15 iii) Vurdering av separate og kombinerte transaksjoner... I-17 iv) Bruk av et armlengdeintervall... I-19 v) Bruk av data fra flere år... I-20 vi) Underskudd... I-21 vii) Virkningen av offentlige tiltak... I-22 viii) Bevisst motregning... I-24 ix) Bruk av tollmyndigheters verdianslag... I-26 x) Bruk av internprisingsmetoder... I-27 v

4 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING Kapittel II Tradisjonelle transaksjonsmetoder A. Introduksjon... II-1 B. Forhold til artikkel 9... II-1 C. Typer tradisjonelle transaksjonsmetoder... II-2 i) Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden...ii-2 ii) Videresalgsprismetoden... II-5 iii) Kost-pluss-metoden...II-11 D. Forhold til andre metoder...ii-17 Kapittel III Andre metoder A. Introduksjon... III-1 B. Transaksjonsoverskuddsmetoder... III-1 i) Overskuddsdelingsmetoden...III-2 a) Generelt... III-2 b) Styrker og svakheter...iii-3 c) Veiledning for anvendelse...iii-5 ii) Transaksjonsbasert nettomargin-metoden... III-9 a) Generelt... III-9 b) Styrker og svakheter...iii-10 c) Veiledning for anvendelse...iii Den sammenlignbarhetsnorm som legges til for transaksjonsbasert nettomargin-metoden... III Annen veiledning...iii-14 iii) Konklusjoner om transaksjonsoverskuddsmetoder... III-17 vi

5 INNHOLDSFORTEGNELSE C. En innfallsvinkel som ikke bygger på armlengde: global formelbasert fordeling...iii-20 i) Bakgrunn for og beskrivelse av metoden... III-20 ii) Sammenligning med armlengdeprinsippet... III-21 iii) Avvisning av metoder som ikke bygger på armlengde... III-25 Kapittel IV Administrative tilnærminger til avverging og løsning av interprisingstvister A. Introduksjon... IV-1 B. Håndhevingspraksis for internprising... IV-2 i) Granskningspraksis...IV-3 ii) Bevisbyrde...IV-4 iii) Sanksjoner... IV-7 C. Tilsvarende justeringer og prosedyren for gjensidig avtale: OECDs mønsterskatteavtale, artiklene 9 og IV-10 i) Prosedyren for gjensidig avtale... IV-10 ii) Tilsvarende justeringer: artikkel 9 punkt 2... IV-11 iii) Betenkeligheter vedrørende prosedyrene... IV-13 iv) Anbefalinger for å ta hensyn til betenkelighetene...iv-15 a) Tidsfrister... IV-15 b) Varighet av prosesser for gjensidig avtale... IV-17 c) Deltakelse fra skattyter...iv-19 d) Publisering av relevante prosedyrer... IV-20 e) Problemer i forbindelse med innkreving av utestående skatt og opptjening av renter... IV-21 v) Sekundære justeringer... IV-22 D. Simultane likningsgranskinger...iv-26 i) Definisjon og bakgrunn... IV-26 ii) Rettslig grunnlag for simultane likningsgranskinger... IV-27 vii

6 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING iii) iv) Simultane likningsgranskinger og internprising...iv-28 Anbefalinger om bruk av simultane likningsgranskinger.. IV-31 E. Sjablongmessige regler... IV-31 i) Introduksjon...IV-31 ii) Definisjon av sjablongmessige regler og omtale av konseptet... IV-32 iii) Faktorer som taler for bruk av sjablongmessige regler... IV-33 a) Forenklet oppfyllelse...iv-33 b) Forutsigbarhet... IV-33 c) Administrativ forenkling...iv-34 iv) Problemer knyttet til bruk av sjablongmessige regler... IV-34 a) Risiko for dobbeltbeskatning og vanskeligheter i forhold til prosedyrer for gjensidig avtale...iv-36 b) Mulighet for nye åpninger for skatteplanlegging... IV-38 c) Problemstillinger vedrørende likebehandling og ensartethet... IV-40 v) Anbefalinger om bruk av sjablongmessige regler... IV-40 F. Forhåndsprisingsordninger...IV-41 i) Definisjon av forhåndsprisingsordninger og omtale av konseptet... IV-41 ii) Mulige tilnærminger for rettslige og administrative regler vedrørende forhåndsprisingsordninger...iv-45 iii) Fordeler ved forhåndsprisingsordninger...iv-47 iv) Ulemper ved forhåndsprisingsordninger... IV-48 v) Anbefalinger...IV-52 a) Generelt... IV-52 b) En ordnings omfang... IV-53 c) Ensidige versus bilaterale (multilaterale) ordninger IV-53 d) Likeverdig tilgang på FPOer for alle skattytere...iv-53 e) Utvikling av samarbeidsavtaler mellom kompetente myndigheter, samt forbedrede prosedyrer...iv-54 G. Voldgift... IV-54 viii

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel V Dokumentasjon A. Introduksjon... V-1 B. Rettledning om dokumentasjonsregler og -rutiner...v-1 C. Nyttig informasjon for fastsettelse av internprising... V-6 D. Sammendrag av anbefalinger vedrørende dokumentasjon... V-9 Kapittel VI Særlige hensyn vedrørende immaterielle eiendeler A. Introduksjon... VI-1 B. Ervervsmessige immaterielle eiendeler... VI-1 i) Generelt...VI-1 ii) Eksempler: patenter og varemerker... VI-4 C. Anvendelse av armlengdeprinsippet... VI-6 i) Generelt...VI-6 ii) Identifikasjon av ordninger istandbrakt for overføring av immaterielle eiendeler...vi-7 iii) Kalkulasjon av armlengdevederlag...vi-9 iv) Armlengdeprising når verdsettelse er svært usikker på transaksjonstidspunktet...vi-12 D. Markedsføringsaktiviteter gjennomført av foretak som ikke eier varemerker eller sekundære forretningskjennetegn... VI-14 Mars 1996 ix

8 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING Kapittel VII Særlige hensyn vedrørende konserninterne tjenester A. Introduksjon... VII-1 B. Hovedproblemstillinger... VII-2 i) Fastsettelse av hvorvidt konserninterne tjenester har vært ytet... VII-2 ii) Fastsettelse av en armlengdepris... VII-7 a) Generelt... VII-7 b) Identifikasjon av faktiske ordninger for betaling av konserninterne tjenester...vii-7 c) Kalkulering av armlengdevederlaget...vii-10 C. Noen eksempler på konserninterne tjenester... VII-13 Kapittel VIII Kostnadsbidragsordninger A. Introduksjon... VIII-1 B. KBO-konseptet... VIII-2 i) Generelt... VIII-2 ii) Identifisering av deltakere... VIII-2 iii) Typer KBOer... VIII-2 C. Anvendelse av armlengdeprinsippet... VIII-4 i) Generelt... VIII-4 ii) Identifisering av deltakere... VIII-5 iii) Omfanget av hver deltakers bidrag... VIII-3 iv) Fastsettelse av hvorvidt fordelingen er hensiktsmessig... VIII-7 v) Den skattemessige behandling av bidrag og avstemningsbetalinger... VIII-9 Mars 1996 x

9 INNHOLDSFORTEGNELSE D. Skattemessige konsekvenser dersom en KBO ikke er armlengdebasert... VIII-10 i) Bidragsjustering... VIII-10 ii) Tilsidesettelse av samtlige eller deler av vilkårene ved en KBO VIII-11 E. Innmelding i, utmelding fra og avvikling av en KBO... VIII-12 F. Anbefalinger for strukturering og dokumentering av KBOer... VIII-14 VEDLEGG - Revidert rekommandasjon fra OECD-rådet... A-1 Mars 1996 xi

10

11 F-1 Forord 1. Betydningen av flernasjonale foretak (FNFer) i verdenshandelen har økt dramatisk i løpet av de siste tjue år. Dette reflekterer delvis den økte integrasjonen av nasjonale økonomier og teknologiske fremskritt, spesielt innen kommunikasjonssektoren. FNFers vekst innebærer stadig mer kompliserte skattespørsmål for skattemyndigheter såvel som for FNFene selv. Dette fordi enkeltlands regler for beskatning av FNFer ikke kan sees i isolasjon, men må vurderes i en bredt anlagt internasjonal kontekst. 2. Disse skattespørsmål stammer primært fra det praktiske problem både FNFer og skattemyndigheter står overfor ved fastsettelse av inntekter og kostnader for et foretak eller et fast driftssted som inngår i et FNF-konsern og som bør tas hensyn til innen en jurisdiksjon, spesielt i de tilfeller hvor FNFkonsernets virksomhet er tett integrert. 3. For FNFers vedkommende skaper behovet for å overholde lover og administrative krav som kan variere fra land til land, ytterligere problemer. De varierende krav kan øke belastningen for et FNF og resultere i høyere kostnader ved overholdelse enn for et lignende foretak, som kun har virksomhet innen én enkelt skattejurisdiksjon. 4. For skattemyndigheters vedkommende oppstår det spesifikke problemer av overordnet natur såvel som på det praktiske plan. På det overordnede plan må de enkelte land avstemme, på den ene side, sin legitime rett til å skattlegge en skattyters overskudd basert på inntekter og kostnader som med rimelighet kan sies å ha oppstått innen vedkommende land med, på den annen side, behovet for å unngå beskatning av samme inntektspost i mer enn én skattejurisdiksjon. Slik dobbelt- eller flerdobbeltbeskatning kan skape et hinder både for grenseoverskridende transaksjoner med varer og tjenester, såvel som for bevegelse av kapital. På det praktiske plan kan et lands fastsettelse av slik inntekts- og kostnadsallokering forvanskes grunnet problemer med å få tak i relevante data som befinner seg utenfor dets egen jurisdiksjon. 5. På det grunnleggende plan vil den beskatningskompetanse hvert enkelt land påberoper seg avhenge av hvorvidt landet har et skattesystem som er bostedsbasert, kildebasert eller begge deler. I et bostedsbasert skattesystem vil et land inkludere hele eller deler av inntekten til enhver person (herunder juridiske personer, som for eksempel selskaper) som ansees for å være bosatt i

12 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING vedkommende jurisdiksjon, i landets beskatningsgrunnlag. I et kildebasert skattesystem vil et land inkludere inntekt som oppstår innen dets skattejurisdiksjon, uavhengig av skattyters bosted, i landets beskatningsgrunnlag. Ved anvendelse på FNFer vil disse to grunnlag, som ofte benyttes sammen, som regel anse hvert enkelt foretak innen et FNF-konsern som en separat enhet. OECDs medlemsland har valgt denne separat enhet tilnærmingen som den mest formålstjenlige metode for å oppnå rettferdige resultater samt minimering av risikoen for ukompensert dobbeltbeskatning. Følgelig er hver enkelt konsernenhet gjenstand for beskatning av den inntekt som tilkommer denne (på bosteds- eller kildebasis). 6. For å kunne anvende separat enhet tilnærmingen på konserninterne transaksjoner må hver enkelt konsernenhet beskattes på basis av at disse enheter opptrer på armlengdes avstand overfor hverandre. Forholdet mellom konsernenhetene i et FNF-konsern kan imidlertid gjøre det mulig for dem å legge til grunn spesialvilkår for konserninterne relasjoner, som avviker fra det som ville blitt lagt til grunn dersom konsernenhetene opptrådte som uavhengige foretak i åpne markeder. For å sikre korrekt anvendelse av separat enhet tilnærmingen har OECDs medlemsland tatt i bruk armlengdeprinsippet, som har til hensikt å eliminere spesialvilkårs betydning for overskuddsnivå. 7. Disse internasjonale beskatningsprinsipper er lagt til grunn av OECDs medlemsland for, på den ene side, å sikre et egnet beskatningsgrunnlag i hver enkelt jurisdiksjon og, på den andre side, å forhindre dobbeltbeskatning. Dette har igjen til hensikt å minimalisere konflikt mellom ulike skattemyndigheter, samt å fremme internasjonal handel og investeringer. I en global økonomi er koordinering mellom land mer velegnet enn skattekonkurranse til å oppfylle disse målsetninger. OECD har som målsetning å bidra til utvidelse av verdenshandelen på multilateralt, ikke-diskriminerende grunnlag, samt å oppnå den høyeste bærekraftige økonomiske vekst i medlemslandene. OECD har derfor kontinuerlig arbeidet for å oppnå konsensus om internasjonale beskatningsprinsipper, for å unngå ensidige reaksjoner overfor multilaterale problemer. 8. Ovennevnte prinsipper for beskatning av FNFer er innarbeidet i OECD Model Tax Convention on Income and on Capital (OECDs mønsterskatteavtale), som danner grunnlaget for det omfattende nettverk av bilaterale inntektsskatteavtaler mellom OECDs medlemsland samt mellom OECDs medlemmer og land som ikke er medlem. Disse prinsipper er også F-2

13 F-3 FORORD innarbeidet i De forente nasjoners mønsteravtale om dobbeltbeskatning mellom industriland og utviklingsland. 9. Hovedmekanismene for løsning av problemstillinger som oppstår ved anvendelse av internasjonale beskatningsprinsipper overfor FNFer er inneholdt i disse bilaterale avtalene. De artikler som hovedsakelig påvirker beskatningen av FNFer er: artikkel 4, som definerer bosted, artiklene 5 og 7, som fastsetter beskatning av faste driftssteder, artikkel 9, som angår beskatning av overskuddet i nærstående foretak og anvender armlengdeprinsippet, artiklene 10, 11 og 12, som fastsetter beskatning av henholdsvis utbytte, renter og royalty, og artiklene 24, 25 og 26, som inneholder spesialbestemmelser vedrørende ikke-diskriminering, tvisteløsning og utveksling av informasjon. 10. Skattekomitéen, som er OECDs hovedorgan for skattepolitikk, har utstedt et antall rapporter om anvendelse av disse artiklene overfor FNFer og andre. Komiteen har oppfordret til aksept av felles tolkninger av disse artiklene, for slik å redusere risikoen for uhensiktsmessig beskatning samt for å gi tilfredsstillende metoder for løsning av problemer som oppstår i skjæringspunktet mellom ulike lands lovbestemmelser og praksis. 11. Ved anvendelse av ovennevnte prinsipper på beskatning av FNFer er en av de vanskeligste problemstillinger som har oppstått, fastsettelse av passende internpriser for beskatningsformål. Internpriser er de priser et foretak benytter ved overføring av fysiske varer og immaterielle eiendeler, samt ved tjenesteyting, til nærstående foretak. For denne rapportens formål er et nærstående foretak et foretak som oppfyller betingelsene i OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9, underavsnittene 1a) og 1b). I henhold til disse betingelsene er to foretak nærstående dersom ett av foretakene direkte eller indirekte deltar i det andres ledelse, kontroll eller kapital eller dersom samme person direkte eller indirekte deltar i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til begge foretak (dvs dersom begge foretak er underlagt felles kontroll). Problemstillingene som er drøftet i denne rapporten oppstår også ved behandlingen av faste driftssteder, og disse vil bli håndtert senere. Noe relevant drøftelse er også å finne i OECD-rapporten Model Tax Convention: Attribution of Income to Permanent Establishments (1994) og i OECD-rapporten International Tax Avoidance and Evasion (1987). 12. Internpriser er av viktighet for både skattytere og skattemyndigheter fordi de i stor grad bestemmer inntekter og kostnader, og derved skattbart overskudd,

14 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING for nærstående foretak i ulike skattejurisdiksjoner. Problemstillinger relatert til internprising oppstod først i forholdet mellom nærstående foretak med virksomhet innen samme skattejurisdiksjon. Slike nasjonale problemstillinger er ikke vurdert i denne rapporten, som fokuserer på de internasjonale aspekter ved internprising. Disse internasjonale aspekter er vanskeligere å håndtere fordi de angår mer enn én skattejurisdiksjon, slik at justering av internprisen i én jurisdiksjon innebærer at en tilsvarende justering i en annen jurisdiksjon er på sin plass. Dersom denne andre jurisdiksjon ikke går med på å foreta en tilsvarende justering, vil FNF-konsernet bli skattlagt to ganger av denne delen av sitt overskudd. For å minimalisere risikoen for slik dobbeltbeskatning kreves en internasjonal enighet om hvordan man for skatteformål skal fastsette internpriser for grenseoverskridende transaksjoner. 13. Disse retningslinjer er tiltenkt å være en revisjon og sammenstilling av tidligere rapporter fra OECDs skattekomité vedrørende internprising og andre relaterte skattemessige problemstillinger som angår flernasjonale foretak. Hovedrapporten er Transfer Pricing and Multinational Enterprises (1979) ( 1979-rapporten ), som utdypet armlengdeprinsippet nedfelt i artikkel 9. Andre rapporter tar opp internprising innenfor rammen av spesifikke tema. Disse rapportene er Transfer Pricing and Multinational Enterprises Three Taxation Issues (1984) ( 1984-rapporten ) og Thin Capitalization ( rapporten ). 14. Disse retningslinjer bygger også på OECDs diskusjon av de foreslåtte internprisingsbestemmelser i De forente stater [se OECD-rapporten Tax Aspects of Transfer Pricing within Multinational Enterprises: The United States Proposed Regulations (1993)]. Den rapporten ble imidlertid skrevet i en helt annen kontekst enn disse retningslinjer, dens innfallsvinkel var langt mer begrenset, og den tok spesifikt opp de bestemmelser som er foreslått i De forente stater. 15. OECDs medlemsland støtter fortsatt armlengdeprinsippet som nedfelt i OECDs mønsterskatteavtale (samt i de bilaterale avtaler som rettslig binder de kontraherende parter i så henseende) og i 1979-rapporten. Disse retningslinjer fokuserer på anvendelse av armlengdeprinsippet ved vurdering av nærstående foretaks internprising. Retningslinjene har til hensikt å hjelpe skattemyndigheter (i både OECDs medlemsland og i land som ikke er medlem) og FNFer ved å indikere metoder for å komme frem til gjensidig tilfredsstillende løsninger i internprisingssaker, for slik å minimalisere konflikt mellom ulike F-4

15 F-5 FORORD skattemyndigheter samt mellom skattemyndigheter og FNFer, og unngå kostbar rettergang. Retningslinjene analyserer metodene for å evaluere hvorvidt forretningsmessige og finansielle forhold innen et FNF tilfredsstiller armlengdeprinsippet, og drøfter den praktiske anvendelsen av disse metodene. Retningslinjene inneholder også en drøftelse av global formelbasert fordeling. 16. OECDs medlemsland oppfordres til å følge disse retningslinjer i sin nasjonale internprisingspraksis, og skattytere oppfordres til å følge disse retningslinjer ved vurdering av hvorvidt deres internprising for skatteformål er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet. Skattemyndigheter oppfordres til å ta hensyn til skattyters forretningsmessige vurdering angående anvendelse av armlengdeprinsippet i sin granskningspraksis, og til å foreta sin analyse av internprising fra dette perspektiv. 17. Disse retningslinjer har også til hensikt i første rekke å komme til anvendelse ved løsning av internprisingssaker i prosedyrer for gjensidig avtale mellom OECDs medlemsland, samt ved voldgiftsprosesser der dette er hensiktsmessig. De gir også rettledning når en anmodning om tilsvarende justering er fremmet. Kommentarene til OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9, 2. avsnitt, gjør det klart at den stat som anmodes om å foreta en tilsvarende justering kun skal etterkomme anmodningen dersom vedkommende stat anser det justerte overskuddsbeløp for korrekt å reflektere hva overskuddet ville vært dersom transaksjonene hadde funnet sted på armlengdes avstand. Dette betyr at i prosesser mellom kompetente myndigheter er det den stat som har foreslått den primære justering som har bevisbyrden overfor den annen stat hva angår spørsmålet om hvorvidt justeringen er berettiget både i prinsippet og med hensyn til beløpet. Begge kompetente myndigheter forventes å anlegge en samarbeidende innfallsvinkel ved løsning av saker om gjensidig avtale. 18. I søken etter en balanse mellom skattyters og skattemyndigheters interesser på en måte som er rettferdig for alle parter, er det nødvendig å vurdere alle aspekter ved det system som er relevant i internprisingssaker. Et slikt aspekt er fordeling av bevisbyrden. I de fleste jurisdiksjoner er det skattemyndighetene som har bevisbyrden, hvilket kan innebære at skattemyndighetene må fremlegge umiddelbare bevis for at skattyters prissetting ikke er konsistent med armlengdeprinsippet. Det bør imidlertid bemerkes at selv i slike tilfelle kan en skattemyndighet likevel, innen rimelighetens grenser, kreve at skattyter fremlegger sin dokumentasjon for å sette skattemyndigheten i stand til å foreta sin granskning av de kontrollerte

16 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING transaksjoner. I andre jurisdiksjoner kan skattyter ha bevisbyrden i visse henseende. Enkelte av OECDs medlemsland er av den oppfatning at OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9, fastsetter bevisbyrderegler for internprisingssaker som har forrang fremfor motstridende nasjonale bestemmelser. Andre land er imidlertid av den oppfatning at artikkel 9 ikke fastsetter bevisbyrderegler (jf. Punkt 4 i kommentarene til OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9). Uansett hvilken part som har bevisbyrden må en vurdering av rettferdigheten av bevisbyrdefordelingen foretas i lys av andre aspekter ved jurisdiksjonens skattesystem som er av betydning for den helhetlige administrasjon av internprisingsregler, herunder tvisteløsning. Slike aspekter inkluderer sanksjoner, granskningspraksis, administrative klageprosedyrer, regler om rentebetaling i forhold til skattelikninger og skatterefusjoner, hvorvidt påstått restskatt må betales før en likning påklages, foreldelsesregler og i hvilken grad regler offentliggjøres på forhånd. Det ville være upassende å kun støtte seg på ett av disse aspekter, herunder bevisbyrde, for å komme med uberettigede påstander om internprising. Enkelte av disse problemstillinger er nærmere diskutert i kapittel IV. 19. Denne rapporten fokuserer på de sentrale prinsipielle problemstillinger som oppstår i forbindelse med internprising. Skattekomitéen har til hensikt å fortsette sitt arbeid innen dette området og har derfor besluttet å utstede disse retningslinjer i et løsbladformat. Fremtidig arbeid vil ta opp problemstillinger som anvendelse av armlengdeprinsippet på transaksjoner som involverer immaterielle eiendeler, tjenester, kostnadsbidragsordninger, faste driftssteder og tynn kapitalisering. Komiteen har til hensikt å på jevnlig basis gjennomgå erfaringer, fra OECDs medlemsland og utvalgte land som ikke er medlemmer, vedrørende bruk av metodene som legges til grunn ved anvendelse av armlengdeprinsippet. Det vil legges spesiell vekt på problemer som har oppstått ved anvendelse av transaksjonsoverskuddsmetoder (som definert i kapittel III) samt hvordan disse problemer har blitt løst land imellom. Komiteen vil også forvente en jevnlig tilbakerapportering med hensyn til hvor ofte transaksjonsoverskuddsmetoder blir benyttet. På bakgrunn av slike gjennomganger og tilbakerapporteringer kan komiteen finne det nødvendig å utstede supplerende retningslinjer om bruken av slike metoder. F-6

17 Definisjoner Aksjeeieraktivitet En aktivitet som er utført av en konsernenhet innen et FNF-konsern (vanligvis morselskapet eller et regionalt eierselskap) utelukkende på grunn av dens eierinteresse i en eller flere konsernenheter, dvs. i vedkommendes egenskap av aksjeeier. Armlengdeintervall Et tallfestet intervall som er akseptabelt for fastsettelse av hvorvidt betingelsene ved en kontrollert transaksjon er inngått på armlengdes avstand. Intervallet fremkommer enten ved å anvende samme internprisingsmetode på flere sammenlignbare data, eller ved å anvende ulike internprisingsmetoder. Armlengdeprinsipp Den internasjonale standard OECDs medlemsland har avtalt at skal benyttes for fastsettelse av internpriser for beskatningsformål. Den er angitt i OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9, som følger: dersom det blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville vært avholdt mellom uavhengige foretak, kan enhver inntekt som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets inntekt. Avstemningsbetaling En betaling, normalt fra en eller flere deltakere til en annen, for å justere deltakernes forholdsmessige bidragsandeler, som øker verdien av betalerens bidrag og reduserer verdien av betalingsmottakerens bidrag med det betalte beløp. Februar 1998 D-1

18 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING Bevisst motregning En ytelse fra et nærstående foretak til et annet nærstående foretak innen konsernet som bevisst oppveies i noen grad av andre ytelser som mottas fra sistnevnte foretak som gjengjeldelse. Bidragsanalyse En analyse benyttet under overskuddsdelingsmetoden hvoretter det samlede overskudd fra kontrollerte transaksjoner deles mellom de nærstående foretak basert på den relative verdi av de bidrag (tatt i betraktning aktiva anvendt og risikoer antatt) som er ytet av hvert av de nærstående foretak som har deltatt i vedkommende transaksjoner, supplert i den grad mulig av eksterne markedsdata som indikerer hvordan uavhengige foretak ville ha delt overskudd under lignende omstendigheter. Bruttooverskudd Bruttooverskuddet fra en forretningstransaksjon er det beløp som fremkommer ved at man fra transaksjonens bruttoinntekt subtraherer innkjøpsog produksjonskostnader som kan tilordnes salget, hensyn tatt til økning eller reduksjon i varelager og andre driftsmidler, men uten å ta hensyn til andre kostnader. Direkte kostnader Kostnader som pådras spesifikt ved produksjon av en vare eller ytelse av en tjeneste, som for eksempel råvarekostnaden. Driftsorientert immateriell eiendel En ervervsmessig immateriell eiendel som ikke er en markedsføringsorientert immateriell eiendel. Ervervsmessig immateriell eiendel En immateriell eiendel som benyttes i ervervsvirksomhet, såsom produksjon av en vare eller ytelse av en tjeneste, såvel som en immateriell rettighet som i Februar 1998 D-2

19 februar 1998 D-3 DEFINISJONER seg selv er et forretningsaktivum som overføres til kunder eller brukes i driften av virksomheten. Flernasjonalt konsern (FNF-konsern) En gruppe nærstående foretak med driftssted i to eller flere land. Flernasjonalt foretak (FNF) Et foretak som inngår i et FNF-konsern. Forhåndsprisingsordning ( FPO ) En ordning som fastsetter, i forkant av kontrollerte transaksjoner, et egnet sett kriterier (f.eks. metode, sammenligningsgrunnlag samt hensiktsmessige justeringer av disse, sentrale antakelser vedrørende fremtidige begivenheter) for fastsettelse av internprising for nevnte transaksjoner innen en angitt tidsperiode. En forhåndsprisingsordning kan være ensidig, med anvendelse på en skattemyndighet og en skattyter, eller multilateral, med anvendelse på to eller flere skattemyndigheter. Funksjonsanalyse En analyse av de funksjoner nærstående foretak i kontrollerte transaksjoner har hatt (tatt i betraktning aktiva benyttet og risikoer antatt), samt de funksjoner uavhengige foretak i sammenlignbare ukontrollerte transaksjoner har hatt. Global formelbasert fordelingsmetode En metode for fordeling av et FNF-konserns globale overskudd på konsolidert basis mellom de nærstående foretak i ulike land på basis av en forhåndsbestemt formel. Indirekte kostnader Kostnader ved produksjon av en vare eller tjeneste som, selv om de har nær tilknytning til produksjonsprosessen, kan være felles for flere varer eller tjenester (for eksempel kostnadene ved en reparasjonsavdeling som vedlikeholder utstyr som benyttes ved produksjon av ulike produkter).

20 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING Innmeldingsbetaling En betaling foretatt av en nyinnmeldt i en allerede aktiv KBO, for å oppnå en eierinteresse i resultatene av forutgående KBO-aktivitet. Kompenserende justering En justering hvor skattyter oppgir en internpris for beskatningsformål, som etter skattyters oppfatning er en armlengdepris for en kontrollert transaksjon, selv om denne prisen avviker fra det beløp som faktisk ble lagt til grunn mellom de nærstående foretakene. Denne justering vil foretas før selvangivelsen leveres. Konsernintern tjeneste En aktivitet (f. eks. administrativ, teknisk, finansiell, kommersiell etc.) som et uavhengig foretak ville vært villig til å betale for eller utføre selv. Kontrollerte transaksjoner Transaksjoner mellom to foretak som er nærstående foretak i forhold til hverandre. Kostnadsbidragsordning ( KBO ) En KBO er et rammeverk avtalt mellom forretningsdrivende foretak for deling av kostnader og risikoer forbundet med utvikling, produksjon eller fremskaffelse av aktiva, tjenester eller rettigheter, og for å fastslå karakteren og omfanget av de enkelte deltakeres interesser i vedkommende aktiva, tjenester eller rettigheter. Kost-pluss-metode En internprisingsmetode som benytter de kostnader en leverandør av eiendeler (eller tjenester) i en kontrollert transaksjon har pådratt seg. Et passende kost-pluss-påslag er tillagt denne kostnad for å komme frem til et egnet overskudd i lys av de bidrag som er ytet (tatt i betraktning aktiva benyttet og risikoer antatt) og markedsforholdene. Det som fremkommer etter at kost- Februar 1998 D-4

21 DEFINISJONER pluss-påslaget er tillagt ovennevnte kostnad kan betraktes som en armlengdepris for den opprinnelige kontrollerte transaksjonen. Kost-pluss-påslag Et prispåslag målt gjennom henvisning til marginer beregnet på basis av de direkte og indirekte kostnader en leverandør av eiendeler eller tjenester i en transaksjon har pådratt seg. Markedsføringsorientert immateriell eiendel En immateriell eiendel som benyttes til markedsføringsaktiviteter, som bidrar til den kommersielle utnyttelse av et produkt eller en tjeneste og/eller som har en viktig salgsfremmende verdi for vedkommende produkt. Metode for direkte betaling En metode for direkte betaling for bestemte konserninterne tjenester på et klart identifisert grunnlag. Metode for indirekte betaling En metode for betaling for konserninterne tjenester på grunnlag av kostnadsfordelings- og utmålingsmetoder. Nærstående foretak To foretak er nærstående foretak i forhold til hverandre dersom ett av foretakene oppfyller betingelsene i OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9, underavsnitt 1a) og 1b), i forhold til det andre foretaket. Overskuddsdelingsmetode En transaksjonsoverskuddsmetode som identifiserer det samlede overskudd som skal fordeles mellom de nærstående foretak som har tatt del i en kontrollert transaksjon (eller kontrollerte transaksjoner som det er grunnlag for å se under ett i henhold til prinsippene i kapittel I), og som deretter fordeler dette overskudd mellom de nærstående foretak på en økonomisk velfundert basis som februar 1998 D-5

22 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING søker å gjenspeile den overskuddsdeling som ville ha vært forventet og nedfelt i en avtale inngått på armlengdes avstand. Primær justering En justering skattemyndighetene i en første jurisdiksjon foretar av et foretaks skattbare overskudd gjennom anvendelse av armlengdeprinsippet på transaksjoner som involverer et nærstående foretak i en annen skattejurisdiksjon. Prosedyre for gjensidig avtale Et middel skattemyndigheter kan benytte for å konsultere med hverandre for å løse tvister med hensyn til anvendelse av dobbeltbeskatningsavtaler. Denne prosedyren, som er beskrevet og autorisert i OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 25, kan benyttes for å eliminere dobbeltbeskatning som kan oppstå gjennom justeringer av internprising. Residualanalyse En analyse benyttet ved overskuddsdelingsmetoden, som gjennom to stadier fordeler det samlede overskudd fra de kontrollerte transaksjoner under granskning. På det første stadium henføres til hver deltaker et overskudd som er tilstrekkelig til å gi vedkommende en grunnavkastning som reflekterer den type transaksjon vedkommende deltar i. Normalt vil denne grunnavkastningen fastsettes på basis av markedsavkastningen oppnådd av uavhengige foretak ved lignende typer transaksjoner. Grunnavkastningen vil derfor normalt ikke reflektere den avkastning som oppnås gjennom et unikt og verdifullt aktivum i deltakernes besittelse. På det andre stadium vil eventuelt overskudd (eller underskudd) som gjenstår etter fordelingen på det første stadium, fordeles mellom partene på grunnlag av en analyse av fakta og omstendigheter som kan indikere hvordan denne residual ville vært fordelt mellom uavhengige foretak. Sammenlignbarhetsanalyse En sammenligning av en kontrollert transaksjon med en ukontrollert transaksjon eller transaksjoner. Kontrollerte og ukontrollerte transaksjoner er sammenlignbare dersom ingen av forskjellene mellom transaksjonene vesentlig kunne ha påvirket den faktor som granskes gjennom metodologien (f.eks. pris Februar 1998 D-6

23 DEFINISJONER eller margin), eller dersom rimelig presise justeringer kan gjøres for å eliminere den vesentlige effekt av slike forskjeller. Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden (SUP-metoden) En internprisingsmetode som sammenligner prisen på eiendeler eller tjenester overført i en kontrollert transaksjon med prisen for eiendeler eller tjenester overført i en sammenlignbar ukontrollert transaksjon under sammenlignbare omstendigheter. Sekundær justering En justering som har sitt grunnlag i beskatning av en sekundær transaksjon. Sekundær transaksjon En konstruert transaksjon som enkelte land vil legge til grunn i henhold til sin nasjonale lovgivning etter å ha foreslått en primær justering, i den hensikt å gjøre den faktiske overskuddsfordeling overensstemmende med den primære justering. Sekundære transaksjoner kan ha form av konstruerte utbytter, konstruerte egenkapitalinnskudd eller konstruerte lån. Simultane likningsgranskninger En simultan likningsgranskning, som definert i OECDs mønsteravtale for gjennomføring av simultane likningsgranskninger, del A, er en ordning mellom to eller flere parter for simultan og uavhengig granskning, hver på sitt eget territorium, av skatteforholdene til en eller flere skattytere som de har en felles eller beslektet interesse av, i den hensikt å utveksle all relevant informasjon de slik måtte få tilgang på. Tilsvarende justering En justering av skatteplikten til det nærstående foretak i en andre skattejurisdiksjon, foretatt av skattemyndigheten i vedkommende jurisdiksjon, som tilsvarer en primær justering foretatt av skattemyndigheten i en første skattejurisdiksjon, slik at overskuddsallokeringen i de to jurisdiksjoner er konsistent. februar 1998 D-7

24 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING Tradisjonelle transaksjonsmetoder Sammenlignbar ukontrollert pris-metoden, videresalgsprismetoden og kostpluss-metoden. Transaksjonsbasert nettomargin-metode En transaksjonsoverskuddsmetode som gransker netto overskuddsmargin i forhold til et egnet sammenligningsgrunnlag (f.eks. kostnader, salg, aktiva) som en skattyter sitter igjen med fra en kontrollert transaksjon (eller transaksjoner som det er grunnlag for å se under ett i henhold til prinsippene i kapittel I). Transaksjonsoverskuddsmetode En internprisingsmetode som gransker det overskuddet som oppstår gjennom visse kontrollerte transaksjoner for en eller flere av de nærstående foretak som deltar i disse transaksjonene. Uavhengige foretak To foretak er uavhengige foretak i forhold til hverandre dersom de ikke er nærstående foretak i forhold til hverandre. Ukontrollerte transaksjoner Transaksjoner mellom foretak som er uavhengige foretak i forhold til hverandre. Utmeldingsbetaling Kompensasjon som en deltaker som trer ut av en allerede aktiv KBO kan motta fra de gjenværende deltakere for en faktisk overføring av vedkommendes eierinteresser i resultatene av tidligere KBO-aktiviteter. Ved behov tjenester Tjenester ytet av et morselskap eller en konserntjenestesentral, som er tilgjengelig til enhver tid for konsernenheter innen et FNF-konsern. Februar 1998 D-8

25 DEFINISJONER Videresalgsprismargin En margin som utgjør det beløp innenfor hvilket en videreforhandler vil søke å få dekket sine salgs- og øvrige driftskostnader samt, i lys av de funksjoner vedkommende har hatt (tatt i betraktning aktiva anvendt og risikoer antatt), sitte igjen med et passende overskudd. Videresalgsprismetode En internprisingsmetode basert på den pris et produkt som er kjøpt fra et nærstående foretak, er videresolgt for til et uavhengig foretak. Videresalgsmarginen trekkes fra videresalgsprisen. Det som gjenstår etter subtraksjon av videresalgsmarginen kan, etter justering for andre kostnader forbundet med kjøpet av produktet (f.eks. tollavgifter), betraktes som en armlengdepris for den opprinnelige overdragelse mellom de nærstående foretak. februar 1998 D-9

26

27 Kapittel I Armlengdeprinsippet A. Introduksjon 1.1 Dette kapitlet inneholder en bakgrunnsdrøftelse av armlengdeprinsippet, som er den internasjonale internprisingsstandard OECDs medlemsland har vedtatt at FNF-konserner og skattemyndigheter bør benytte for skatteformål. Kapitlet drøfter armlengdeprinsippet, bekrefter dets status som den internasjonale standard og presenterer retningslinjer for dets anvendelse. 1.2 Når uavhengige foretak gjør forretninger med hverandre er vanligvis betingelsene for deres forretningsmessige og finansielle relasjoner (f.eks. prisen på overdratte varer eller ytte tjenester og betingelsene for overdragelsen eller ytelsen) bestemt av markedskrefter. Når nærstående foretak gjør forretninger med hverandre vil ikke nødvendigvis deres forretningsmessige og finansielle relasjoner på samme måte være direkte påvirket av eksterne markedskrefter, selv om nærstående foretak ofte etterstreber å kopiere markedskreftenes dynamikk når de gjør forretninger med hverandre, som drøftet i punkt 1.5 nedenfor. Skattemyndigheter bør ikke automatisk anta at nærstående foretak har forsøkt å manipulere sine overskudd. Det kan være reelle vanskeligheter forbundet med å presist fastsette en markedspris i fravær av markedskrefter eller ved anvendelse av en bestemt forretningsstrategi. Det er viktig å være seg bevisst at behovet for å foreta justeringer for å kunne sammenligne slike forretninger med forretninger utført på armlengdes avstand oppstår uavhengig av hvilke kontraktsmessige forpliktelser partene har avtalt med hensyn til pris og partenes eventuelle hensikt om skatteminimering. Følgelig vil en skattejustering i henhold til armlengdeprinsippet ikke påvirke de underliggende kontraktsmessige forpliktelser inngått av ikke-skattemessige hensyn mellom de nærstående foretakene, og slik justering kan være påkrevet også i de tilfelle der det ikke foreligger noen hensikt om skatteunngåelse eller skatteeliminering. Vurderingen av internprising bør ikke forveksles med vurderingen av problemer vedrørende skattesvik eller skatteunngåelse, selv om internprisingsstrategier kan benyttes for slike formål. 1.3 Når internprising ikke reflekterer markedskrefter og armlengdeprinsippet kan skatteforpliktelsene til de nærstående foretak og skatteinntektene til I-1

28 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING vertslandene forvrenges. Derfor har OECDs medlemsland avtalt at for skatteformål kan overskuddene til nærstående foretak justeres slik det er nødvendig for å korrigere enhver slik forvrengning og derved sikre at armlengdeprinsippet tilfredsstilles. OECDs medlemsland er av den oppfatning at en passende justering oppnås ved å fastslå de betingelser for forretningsmessige og finansielle relasjoner som kan forventes å ligge til grunn for lignende transaksjoner mellom uavhengige foretak under lignende omstendigheter. 1.4 Andre faktorer enn skattemessige hensyn kan forvrenge betingelsene for forretningsmessige og finansielle relasjoner mellom nærstående foretak. Eksempelvis kan slike foretak utsettes for motstridende offentlige påvirkninger (innen samme såvel som mellom ulike land) vedrørende verdsettelse for tollberegning, anti-dumpingavgifter samt valuta- og prisrestriksjoner. I tillegg kan forvrengning av internpriser skyldes kontantstrømbehovene til foretak innen et FNF-konsern. Et børsnotert FNF-konsern kan føle press fra aksjeeierne om å fremvise høy inntjening på morselskapsnivå, spesielt dersom rapportering til aksjeeierne ikke foretas på konsernnivå. Alle disse faktorene kan påvirke internprisene og overskuddet som tilskrives de nærstående foretak innen et FNF-konsern. 1.5 Det bør ikke tas for gitt at betingelsene som legges til grunn i forretningsmessige og finansielle relasjoner mellom nærstående foretak alltid avviker fra kravene i det åpne marked. Nærstående foretak innen FNFer har ofte en betydelig grad av selvstendighet og forhandler ofte med hverandre som om de var uavhengige foretak. Foretak tilpasser seg økonomiske situasjoner forårsaket av markedsforhold, både i forhold til tredjeparter og nærstående foretak. Eksempelvis vil lokale ledere kunne være interessert i å oppnå gode resultater og derfor ikke ønske å fastsette priser som ville redusere overskuddet til deres egne foretak. Skattemyndigheter bør være seg bevisst at FNFer fra et ledelesessynspunkt har insentiv til å benytte armlengdepriser for å kunne bedømme de reelle resultater i deres ulike resultatenheter. Skattemyndigheter bør være seg bevisst disse hensyn for å legge til rette for effektiv fordeling av sine ressurser ved utvelgelse og gjennomføring av granskninger vedrørende internprising. I blant kan det forekomme at forholdet mellom de nærstående foretak kan påvirke utfallet av forhandlingene. Bevis for harde forhandlinger er derfor, isolert sett, ikke tilstrekkelig for å fastslå at handelen er utført på armlengdes avstand. I-2

29 I-3 TRADISJONELLE METODER B. Uttalelse om armlengdeprinsippet i) OECDs mønsterskatteavtale, artikkel Den autoritative angivelse av armlengdeprinsippet finnes i OECDs mønsterskatteavtale, artikkel 9 punkt 1. Dette mønsteret danner grunnlaget for bilaterale skatteavtaler som involverer OECDs medlemsland og i økende grad også ikke-medlemsland. Artikkel 9 fastslår at: Dersom det i slike tilfelle mellom de to (nærstående) foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver inntekt, som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets inntekt. Ved å søke å justere overskudd under henvisning til de betingelser som ville vært oppnådd for sammenlignbare transaksjoner og sammenlignbare omstendigheter mellom uavhengige foretak, følger armlengdeprinsippet den tilnærming å behandle konsernenhetene i et FNF-konsern som separate enheter istedenfor som uatskillelige deler av en enkelt forent virksomhet. Fordi denne separate enhet tilnærmingen behandler konsernenhetene i et FNF-konsern som om de var uavhengige enheter, konsentreres oppmerksomheten om karakteren til forretningene disse konsernenheter imellom. 1.7 Det er flere grunner til at OECDs medlemsland og andre land har innført armlengdeprinsippet. En viktig grunn er at armlengdeprinsippet innebærer generell skattemessig likebehandling av FNFer og uavhengige foretak. Fordi armlengdeprinsippet behandler nærstående og uavhengige foretak mer på lik linje for skatteformål, unngår man at det oppstår skattefordeler eller -ulemper som ellers ville forvrenge den relative konkurranseposisjonen til den ene eller andre organisasjonstype. Ved å på denne måten fjerne skattemessige vurderinger fra økonomiske beslutninger, fremmer armlengdeprinsippet veksten i internasjonal handel og internasjonale investeringer. 1.8 Armlengdeprinsippet har også vist seg å fungere effektivt i de aller fleste tilfeller. Eksempelvis er det mange saker som innbefatter kjøp og salg av varer og utlån av penger, der det kan være enkelt å innhente en armlengdepris fra en sammenlignbar transaksjon gjennomført av sammenlignbare uavhengige

30 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING foretak under sammenlignbare omstendigheter. Det er likevel noen viktige tilfeller der armlengdeprinsippet er vanskelig og komplisert å anvende, f.eks. der FNF-konsern er involvert i integrert produksjon av svært spesialiserte varer, unike immaterielle eiendeler og/eller i spesialisert tjenesteytelse. 1.9 Noen mener armlengdeprinsippet har innebygde mangler fordi den separate enhet tilnærmingen kan overse stordriftsfordeler og den innbyrdes forbindelse mellom ulike aktiviteter som skapes av integrerte virksomheter. Det finnes imidlertid ingen allment aksepterte objektive kriterier for fordeling av stordrifts- eller integreringsfordeler mellom nærstående foretak. Mulige alternativer til armlengdeprinsippet drøftes i kapittel III, punkt C En praktisk vanskelighet ved bruk av armlengdeprinsippet er at nærstående foretak kan delta i transaksjoner som uavhengige foretak ikke ville gjennomført. Slike transaksjoner er ikke nødvendigvis motivert utfra skatteunngåelse, men kan forekomme fordi konsernenheter i et FNF-konsern vil, ved interne forretninger, stå overfor andre forretningsmessige omstendigheter enn det uavhengige foretak ville møte. Eksempelvis kan et uavhengig foretak være uvillig til å selge en immateriell eiendel (f.eks retten til å utnytte resultatene fra all fremtidig forskning) til en fast pris dersom inntjeningspotensialet til den immaterielle eiendelen ikke kan måles på en tilfredsstillende måte, og det finnes andre måter å utnytte den immaterielle eiendelen på. I et slikt tilfelle kan et uavhengig foretak være uvillig til å risikere et ubetinget salg fordi prisen ikke nødvendigvis reflekterer den immaterielle eiendelens potensiale for å bli ekstremt lønnsom. Likeledes kan en eier av en immateriell eiendel ha betenkeligheter med å gå inn på lisensordninger med uavhengige foretak i frykt for at verdien på den immaterielle eiendelen skal forringes. I motsetning kan en eier av en immateriell eiendel være villig til å tilby nærstående foretak betingelser som er mindre restriktive fordi bruken av den immaterielle eiendel kan overvåkes nøyere. Det er ingen risiko forbundet med en slik type transaksjon mellom konsernenheter i et FNF-konsern hva angår konsernets totale lønnsomhet. Et uavhengig foretak ville under slike omstendigheter muligens utnyttet den immaterielle eiendelen selv eller lisensiere denne til et annet uavhengig foretak for en begrenset tidsperiode (eller muligens med en justeringsordning for royalty). Det er imidlertid alltid en risiko for at den immaterielle eiendelen ikke er så verdifull som den synes å være. Derfor må et uavhengig foretak velge mellom å selge den immaterielle eiendelen og slik redusere risikoen og sikre fortjenesten, og å utnytte den immaterielle eiendelen og ta sjansen på at fortjenesten vil kunne avvike fra den I-4

31 TRADISJONELLE METODER fortjenesten som kunne vært oppnådd ved å selge den immaterielle eiendelen. I de tilfeller hvor nærstående foretak gjennomfører transaksjoner som uavhengige foretak sjelden involverer seg i, er det vanskelig å bruke armlengdeprinsippet fordi det foreligger få eller ingen bevis for hva slags betingelser som ville vært fastsatt av uavhengige foretak I visse tilfeller kan armlengdeprinsippet medføre en administrativ byrde både for skattyter og skattemyndigheter ved vurdering av et betydelig antall og typer grenseoverskridende transaksjoner. Selv om et nærstående foretak vanligvis fastsetter betingelsene for en transaksjon når denne gjennomføres, kan foretaket på et senere tidspunkt bli avkrevd en påvisning av at disse er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet. (Se kapittel V om dokumentasjon.) Skattemyndighetene kan også måtte delta i denne verifiseringsprosessen, kanskje flere år etter at transaksjonen fant sted. Skattemyndighetene vil da forsøke å innhente informasjon om lignende transaksjoner, markedsforholdene på det tidspunkt transaksjonen fant sted, osv., for mange og varierte transaksjoner. En slik prosess blir som regel vanskeligere med tidens gang Både skattemyndigheter og skattytere har ofte vanskeligheter med å innhente tilstrekkelig informasjon for å anvende armlengdeprinsippet. Fordi armlengdeprinsippet vanligvis krever at skattyter og skattemyndigheter vurderer ukontrollerte transaksjoner og forretningsaktivitetene til uavhengige foretak, og sammenligner disse med nærstående foretaks transaksjoner og aktiviteter, kan det være avhengig av en betydelig mengde data. Den informasjon som er tilgjengelig kan være ufullstendig og vanskelig å tolke, og annen informasjon, dersom slik foreligger, kan være vanskelig å innhente grunnet den geografiske plasseringen av informasjonen eller av dem en må innhente informasjonen fra. I tillegg kan det være umulig å innhente informasjon fra uavhengige foretak av konfidensialitetshensyn. I andre tilfeller kan det være at informasjon som kunne være relevant vedrørende et uavhengig foretak ganske enkelt ikke eksisterer. På dette stadium bør en også erindre at internprising ikke er en eksakt vitenskap, men krever at både skattyter og skattemyndigheter utøver skjønn. I-5

32 OECDs RETNINGSLINJER FOR INTERNPRISING ii) Opprettholdelse av armlengdeprinsippet som den internasjonale konsensus 1.13 OECDs medlemsland anerkjenner de forutgående hensyn, men er fortsatt av den oppfatning at armlengdeprinsippet bør gjelde ved vurdering av internpriser mellom nærstående foretak. Armlengdeprinsippet er teoretisk velbegrunnet siden det gir den beste tilnærmingen til mekanismene i et åpent marked for de tilfeller der varer og tjenester overføres mellom nærstående foretak. Selv om det ikke alltid er enkelt å gjennomføre i praksis, gir det i alminnelighet korrekt inntektsnivå for konsernenheter i et FNF-konsern, som er akseptable for skattemyndigheter. Dette reflekterer de økonomiske realitetene ved kontrollerte skattyteres spesifikke fakta og omstendigheter, og bruker vanlige markedsmekanismer som norm Å gå vekk fra armlengdeprinsippet ville bety å forlate den velbegrunnede teoretiske basis beskrevet ovenfor og true den internasjonale konsensus, og dermed betydelig øke risikoen for dobbeltbeskatning. Erfaringen med armlengdeprinsippet er omfattende og avansert nok til å ha gitt opphav til en betydelig grad av fellesforståelse mellom næringslivet og skattemyndigheter. Denne fellesforståelse er av stor praktisk betydning for å oppnå målsetningene om å sikre det korrekte skattegrunnlag i hver jurisdiksjon og å unngå dobbeltbeskatning. Denne erfaringen bør en bygge videre på for å utvikle armlengdeprinsippet ytterligere og for å forbedre dets virkemåte og administrasjon, ved å gi klarere veiledning til skattytere og foreta rettidige granskninger. Kort sagt støtter OECDs medlemsland fortsatt sterk opp under armlengdeprinsippet. Faktisk har ikke noe annet velbegrunnet eller realistisk alternativ til armlengdeprinsippet fremkommet. Global formelbasert fordelingstilnærmingen, som av og til nevnes som et mulig alternativ, ville ikke være akseptabel i teori, iverksettelse eller praksis. (Se kapittel III, punkt C, for en drøftelse av global formelbasert fordelingsmetoden.) I-6