Rindal Verdi: 4. Feltarbeidet ble foretatt en finværsdag med fortsatt velutviklet karplanteflora, men dårlig soppsesong etter langvarig tørke.

Transkript

1 Rindal Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: EBE Kartblad: 1817 IV Dato feltreg.: 25/10/2007, 06/09/2007 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal50 Areal: 55 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten utgjøres av en liten, men på småskalanivå klart markert bekkekløft, drenert av en liten bekk, som drenerer ned mot Rindal gård noen km nordvest for Øyer i Gudbrandsdalen. Berggrunnen består av omdannede sedimentære bergarter, og kløfta ligger på overgangen sør - mellomboreal sone. Vegetasjonen er svært frodig på mesteparten av arealet, med stor andel høgstaudegranskog, som er gammel og storvokst, men med svært lite dødved. Oppover mot sidene overtar lågurtgranskogen. Det er flere sørlige arter, dessuten bergveggparti med artsrik moseflora. Gammelskogen stopper brått mot hogstflate i dalenden mot nord, inkludert i naturtypelokalitet, men skåret bort her. Skogranke er funnet her, men ble ikke gjenfunnet i Nøyaktig lokalitet er ikke kjent. Til tross for lite areal vurderes lokaliteten som biologisk interessant og med godt potensial for bl.a. interessante mykorrhizasopper. Feltarbeid Feltarbeidet ble foretatt en finværsdag med fortsatt velutviklet karplanteflora, men dårlig soppsesong etter langvarig tørke. Tidspunkt og værets betydning Det var fint vær under feltarbeidet, og området er lite og oversiktlig og var lett å få god kontroll over på 2-3 timer. Karplantene var fortsatt friske og velutviklete, mens skogen var nesten tom for storsopp etter noen uker med tørrvær på Østlandet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut som undersøkelsesomrde i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007 i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Området er tidligere besøkt av Fryjordet (1953) i forbindelse med en hovedfagsoppgave på den sjeldne kaplanten skogranke. Beliggenhet Dette er en liten kløft, hvor en liten bekk drenerer fra nord til sør ut i hoveddalføret i Gudbrandsdalen noen kilometer nordvest for Øyer sentrum. Bekken renner ned mot gården Rinddal. Den mest markerte kløftdelen avgrenses av Svartberget i vest. Naturgrunnlag Topografi På småskalanivå er denne lille kløfta, som bare huser en liten skogsbekk, relativt markert. På det trangeste er det relativt steile sider, dels som bergvegg, noen toimetre opp mot langstrakt rygg, Svartberget på vestsida og slakere skråningsdel på øsrsida. Geologi Berggrunnen består av omdannede sedimentære bergarter av senprekambrisk alder; mørk sandstein, stedvis konglomeratisk (Sigmond et al. 1994). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: sørboreal % (ca 2720daa) mellomboreal % (ca 2720daa). Lokaliteten ligger på overgangen mellom sør- og mellomboreal sone. Flere varmekjære arter indikerer at partiene med sør- og vestvendt eksposisjon utgjør en sørboreal utløper opp fra hoveddalføret. Klima Lokalt fuktig, høy luftfuktighet, som følge av trang kløft, grov, skyggefull granskog og bekkemiljø.

2 Økologisk variasjon Se vegetasjon Vegetasjon og treslagsfordeling Det aktuelle arealet er begrenset i størrelse, men har til gjengjeld svært frodig vegetasjon med stor andel av høgstaudegranskog. I det slakt hellende terrenget i nedre del er særlig tyrihjelm dominerende og karakteristisk. Andre viktige mengdearter er kranskonvall, myskegras, hengeving, engsnelle og gaukesyre. Artsmangfoldet er stort; her vokser blant annet de varmekjære artene skogsvinerot og storklokke, videre mjødurt, sløke, skogstjerneblom, rød jonsokblom, sumphaukeskjegg, vendelrot, trollbær, enghumleblom, turt og skognesle. Et liparti på vestsida er dominert av storklokke, krattfiol og geitrams, og skogsvinerot er vanlig. Her vokser også skogvikke og tyrihjelm, og omkring en hegg er det en vital forekomst av humle. Dominerende i bunnsjiktet er først og fremst lundveikmose (Cirriphyllum piliferum) på det fuktigste og storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) på det litt tørrere og videre over i lågurtgranskogen, her fulgt av etasjemose (Hylocomium splendens) og strøtornemose (Mnium spinosum). I lågurtgranskogen, som særlig tar over der det skråner opp mot berg eller lisider, er det lokalt mye blåveis, dessuten tett med gaukesyre og mye markjordbær og fugletelg, ellers bl.a. skogstorkenebb, fagerklokke og krattfiol. Snerprørkvein dominerer i mer konvekse partier. Også tysbast og leddved ble notert i området. Etter passering av en høy bergskrent på vestsida nås et nytt platå litt høyere opp med dominans av turt og gaukesyre. Først høyt oppe i lisidene i øvre del (østside) blir vegetasjonsbildet fattigere, i form av småbregnegranskog, dominans av fugletelg og gaukesyre og etter hvert blåbær med bare spredt fugletelg. Fra et svært moserikt bergveggparti ble samlet bl.a. Anomodon rugelii, Lejeunea cavifolia, Tortella tortuosa og Campylium protensum. Gammelskogen stopper brått på UTM , hvor det er en skarp hogstflatekant mot den trange øvre delen av kløfta, som danner en dalende og hvor det er ei svær hogstflate/ granplantefelt fra trolig 7-8 år tilbake i tid. Dette er i dag en åker av bringebær og snerprørkvein og med mye mjødurt og tyrihjelm mot bekken. Det er også en godt markert traktorvei. Skogstruktur og påvirkning Gammelskogen i nedre del er karakterisert av grove og høyvokste graner på høy bonitet. Det er relativt god avstand mellom trærne og rom for sammenhengende høgstaudeenger. Enkelte slanke rognetrær og mer tilfeldig hegg inngår. Gamle stubber står igjen etter tidligere plukkhogst, mens ferskere læger forekommer spredt. Trærne har klart mindre dimensjoner i øvre del. Her inngår også noe stor bjørk og noen store osp, rogn og selje. Noe furu kommer først inn langt oppi lisidene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rindal. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rindal Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: A Lokaliteten utgjøres av en liten, men på småskalanivå klart markert bekkekløft, drenert av en liten bekk, som drenerer ned mot Rindal gård noen km nordvest for Øyer i Gudbrandsdalen. Berggrunnen består av omdannede sedimentære bergarter, og kløfta ligger på overgangen sør - mellomboreal sone. Vegetasjonen er svært frodig på mesteparten av arealet, med stor andel høgstaudegranskog, som er gammel og storvokst, men med svært lite dødved. Oppover mot sidene overtar lågurtgranskogen. Det er flere sørlige arter, dessuten bergveggparti med artsrik moseflora. Gammelskogen stopper brått mot hogstflate i dalenden mot nord, inkludert i naturtypelokalitet, men skåret bort her. Skogranke er funnet her, men ble ikke gjenfunnet i Nøyaktig lokalitet er ikke kjent. Til tross for lite areal vurderes lokaliteten som biologisk interessant og med godt potensial for bl.a. interessante mykorrhizasopper. Artsmangfold Det ble under feltarbeidet ikke observert rødlistede eller spesielt sjeldne arter. Artsrikdommen er stor, med innslag av flere mer varmekrevende arter, som krattfiol, leddved, storklokke, humle og tysbast. Det er oppgitt funn av den svært sjeldne huldreplanten skogranke (#) fra området. Denne ble søkt spesielt etter, men uten resultat. I følge Opheim (1972) som har undersøkt kløftene i Gudbrandsdalen, skal Arne Rinddal ha funnet skogranke i kollen vest for gården, noe som vil si at forekomsten kan ligge utenfor det avgrensede området. Kløfta er ikke av dem som omtales av Berg (1983) i sin gjennomgang av bekkekløftfloraen i Gudbrandsdalen. Det er også en mulighet for at skogrankeforekomsten kan ha vært innenfor det uthogde arealet i indre del og at den kan ha blitt ødelagt av hogsten. Det er i dagens tilstand ikke sannsynlig med interessante funn av vedboende sopparter. Derimot kan det finnes interessante markboende arter her, ikke minst næringskrevende mykorrhizaarter.

3 Tabell: Artsfunn i Rindal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Soleiefamilien Clematis sibirica Skogranke VU Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Avgrensing og arrondering Kløfta er i DNs naturbase avmerket som naturtypelokalitet helt inn i dalenden i nord. Jf. vegetasjonskapitlet er imidlertid hele dalenden etter at det slaker ut i bunnen flatehogd. Denne delen er her skåret bort. Mot sør er grensa satt mot yngre skog. Andre inngrep Ingen Vurdering og verdisetting Gammelskogsområdet er veldefinert og atskillig mindre i areal enn det foreslåtte undersøkelsesområdet, som tilsvarer et areal tegnet inn i DNs naturbase som naturtypeområde, kategori B viktig. Et stort hogstflateareal utgjør indre del av dette, et areal som biologisk sett er helt uinteressant. Det som er igjen tilsvarer normalt en større nøkkelbiotop. Her kunne man inntil nylig ha oppnådd en intakt kløft med gammel granskog av gjennomgående svært høy frodighet. Det arealet som står igjen er imidlertid klart biologisk interessant, og utgjør tross manglende funn av rødlistearter, en for skogbruket svært attraktiv skogtype, som er uvanlig å finne i dag i en slik gammelskogstilstand. Området vurderes å ha potensial for interessante markboende sopparter. Det kan for øvrig ikke utelukkes at skogranke finnes her, selv om den ikke ble funnet ved denne undersøkelsen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rindal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Rindal ** * 0 *** * * ** - *** * *** Totalt for Rindal ** * *** * * ** ** *** * * ** 0 4

4 Rindal (Øyer, Oppland). Kolsvea Nilsenget Kråbøl 613 Kløv Nordh 96 Rinda Rinddal 424 Kvam Skard Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag 316 Igletjønnet N50/Øk Produsert mN mE mE

5 Bilder fra området Rindal 6/9-07 Rindal, gammelskog, nedre del Foto: Egil Bendiksen