Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Transkript

1 INGENIØRPRAKSIS Praksis for ingeniørstudenter gir et bedre innblikk i hva som møter dem i arbeidslivet. Ordningen er et ledd i å utvikle og forbedre ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), og utvide studentenes nettverk mot arbeidslivet. Veileder

2 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Innhold Innledning... 2 Finne praksisplass... 3 Innholdet i praksisen og arbeidsomfang... 3 Arbeidskrav i Ingeniørpraksis... 4 Faglig kvalitetssikring av praksis og ingeniørfaglige oppgaver... 5 Krav til praksisvirksomhet... 5 Veiledning i virksomheten... 6 Praktisk informasjon... 6 Vurdering av Ingeniørpraksis... 8 Praksisrapport... 8 Emnebeskrivelse for FBV Linker, vedlegg og annen relevant informasjon

3 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Innledning Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Hensikten med emnet er å gi studenten erfaring fra arbeidslivet, gi et bedre grunnlag for videre studier og skape en arena for samhandling mellom utdanning og samfunnet studentene blir utdannet for. HSN vil legge til rette for at studenter kan ha sommerjobb og praksisplass i samme virksomhet. Bacheloroppgave (gruppevis) kan også utarbeides med bakgrunn i denne praksisen. Denne veilederen gir utfyllende informasjon om hvordan emnet Ingeniørpraksis ved HSN blir organisert og gjennomført. Den vil i noen tilfeller utfylle emnebeskrivelsen, virksomhet og student må da følge retningslinjene i denne veilederen. Vi forutsetter at leseren er kjent med innholdet i emnebeskrivelsen for emnet. Følgende dokumenter er knyttet til gjennomføringen av dette praksisemne: Emnebeskrivelse. Framdriftsplan (Innleveringsfrister og felles møter mm.) Praksisavtale (Mellom student, HSN og praksisvirksomhet). Praksisrapport (Egen mal). Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for emnet Ingeniørpraksis, og skal gi en oversikt over innhold, gjennomføring og organisering. Det vil kunne dukke opp endringer underveis. Denne veilederen kan da bli oppdatert med ny info, eller bli revidert med mindre endringer. Vi vil gjennomføre en sluttevaluering (elektronisk spørreundersøkelse), og trenger da bidrag fra både studenter og virksomheter. Vi setter pris på tilbakemeldinger. Er det noe som mangler i veilederen? Er noe uforståelig og uklart? Har du eller din praksisvirksomhet forslag til forbedringer eller annet som bør endres. Send gjerne en epost til robert.immerstein@usn.no. 2

4 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Finne praksisplass Studenten selv er ansvarlig for å anskaffe praksisplass. Det anbefales å starte tidlig med å skaffe seg oversikt over potensielle praksisvirksomheter. Innholdet i praksisen og arbeidsomfang Praksisen skal bestå av ingeniøroppgaver virksomheten til vanlig utfører og som veileder kan gi faglig bistand til å utføre. Det kan for eksempel være planlegging, prosjektering, prosjektstyring, utviklingsarbeid eller å utarbeide dokumentasjon. Praksisvirksomhet bør tilstrebe selvstendige oppgaver til studenten, under kyndig veiledning. Kartlegging av virksomheten kan for eksempel foregå ved undersøke formell organisering, observere virksomheten eller intervjue medarbeidere. Arbeidsomfang vil være som angitt i tabell 1: Tabell 1: Oversikt over arbeidsomfang pr. student i parksis Aktivitet Oppstartsamling Praksis i virksomhet Praksisrapport og underveis-rapportering Planlegging av praksis Kartlegging av virksomhet Presentasjon Evaluering av emnet Totalt: Tidsbruk 5t 180t 40t 20t 13t 7t 2t 267t Arbeid med oppgaver gitt av praksisvirksomheten utgjør altså ca. 68 % av arbeidsbelastningen. 3

5 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Arbeidskrav i Ingeniørpraksis Tabell 2 gir en oversikt over hva som skal leveres inn og når, og utdyper slik emnebeskrivelsen. Tabell 2: Innleveringer Skal leveres: Formål, innhold mm: Frist/intervall: Praksisplan Underveisrapportering Praksisplanen skal detaljere aktiviteter, tidsbruk og framdrift for praksisperioden. Den bør også definere hvordan veiledning og rapportering skal foregå. Virksomheten og studenten skal sammen utarbeide praksisplanen. Første versjon av denne planen skal være en innlevering, og endelig versjon skal være vedlegg til praksisrapporten. Denne rapporteringen skal gjøre det mulig for HSN å følge opp at praksisen blir gjennomført i henhold til plan, samtidig som studenten blir kjent med hvilke rapporterings- og styringssystemer som er vanlig i arbeidslivet. Ved utgangen av første praksisuke, eller senest 1. september. Rapportering skal minimum skje månedlig. Rapporteringstidspunkt: Rapporteringen skal inneholde en kortfattet status for praksisen, gjennomførte aktiviteter og eventuelle justeringer av praksisplan. Eventuelt fravær skal dokumenteres. Underveisrapportering skal signeres (bekreftes) av virksomheten (veileder). 1. oktober 1. november Praksisrapport Muntlig fremføring- /presentasjon Praksisrapporten skal beskrive hvordan læringsmålene i emnebeskrivelsen er oppfylt gjennom praksisperioden. Rapporten kan derfor bygges opp etter disse læringsmålene. En mal med foreslått oppsett vil være tilgjengelig ved oppstart. Studentene skal presentere sin praksisperiode, og punktene i presentasjonen følger av innholdet i praksisrapport. Det kreves tilstedeværelse av praksisvirksomhetene. Ved utgangen av semesteret (før eksamensperiode). Se eget punkt?? for nærmere beskrivelse av innhold i praksisrapporten. Etter eksamensperiode, medio midten av desember. Praksisrapporten skal altså baseres på læringsmål i emnebeskrivelse, og skal tilpasses den enkelte praksisvirksomhet og innhold i praksisen. 4

6 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Faglig kvalitetssikring av praksis og ingeniørfaglige oppgaver Det er utdanningsinstitusjonen som avgjør hvorvidt praksisopphold er å betrakte som relevant i forhold til studieprogram, og det er viktig med god dialog mellom student, praksisvirksomhet og høgskole i forkant, underveis og i etterkant av praksisoppholdet. Læring og erfaringsdeling står sentralt, og det er viktig med god kommunikasjon slik at rammene for praksisoppholdet er tydelig og forstått. Praksisplanen skal detaljere aktiviteter, tidsbruk og framdrift for praksisperioden. Den bør også definere hvordan veiledning og rapportering skal foregå. Virksomheten og studenten skal sammen utarbeide praksisplanen. Første versjon av denne planen skal være en innlevering og skal godkjennes av høgskolen. Endelig versjon skal være vedlegg til praksisrapporten. Faglig kvalitetssikring av Ingeniørpraksiser skjer gjennom vurdering av: Praksisvirksomhet Praksisplan o Beskrive studentens arbeidsoppgaver og omfang o Avsatt tid til veiledning o Beskrivelse av læringsutbytte Underveisrapportering Sluttrapportering Veiledning o Individuelt og gruppeveiledning Vurdering og evaluering Krav til praksisvirksomhet Konkret ansvars- og rollefordeling mellom utdanningsinstitusjon og praksisvirksomhet øker kvaliteten på praksisordningen. Praksisvirksomhet har ansvar for å tilrettelegge for utførelse av ingeniørfaglige oppgaver, herunder introduksjon, veiledning, tilbakemeldinger etc. For virksomheten innebærer det å sette av noe tid til veiledning og oppfølgingsmøte med høyskolen. Man må sørge for at studenten får delta i varierte arbeidsoppgaver som er relevante i forhold til utdanningen og skape en god læringsarena. Samtlige av de virksomheter som tidligere har hatt ingeniørstudent i praksis fra HSN mener de har hatt stor nytteverdi av ordningen og samarbeidet med høyskolen. 5

7 Jostein Innerdal og Robert Immerstein For øvrig stilles følgende generelle krav til praksisvirksomhet: Definert kontaktperson og veileder må utpekes Sørge for at avtaler er underskrevet og sendt til utdanningsinstitusjonen o Praksisavtale, samarbeidsavtale m.v. Obligatoriske samlinger o Oppstartssamling (medio juni ev. august) o Avsette tid til veiledning o Avsette tid til oppfølging av rapporter som studenten utarbeider o Avsette tid til sluttrapport og muntlig presentasjon o Evaluering fra virksomheten o Kontakt og kommunikasjon mot utdanningsinstitusjon o Generelle tilbakemeldinger Behov for ekstra tilrettelegging o Studenter med funksjonsnedsettelser o Andre særskilte behov Veiledning i virksomheten Virksomheten skal oppnevne en kontaktperson (veileder) som har hovedansvaret for oppfølging av studenten innen virksomheten. HSN stiller med en kontaktperson (emneansvarlig) som følger opp både virksomheten og studenten i praksisperioden. Veiledning foregår både ved utdanningsinstitusjonen og på arbeidsplassen, og kan ha ulik karakter. Praktisk informasjon Periode for praksisen: Praksisen kan normalt gjennomføres fra og med uken før semesterstart og må avsluttes med praksisrapport før eksamensperioden starter (typisk månedsskiftet november/desember) Det vil bli utarbeidet en årlig fremdriftsplan for emnet. Unntaksvis kan det avtales praksis utenfor oppsatt periode, 5. semester i ingeniørutdanningen. Gjennomføring av praksis andre steder (regioner): Praksis kan avtales ved virksomheter andre steder i landet. Det forutsettes da at student eller virksomhet har utstyr for nett-konferanser, slik at møter kan foregå på nett. (HSN sine programvareløsninger bør da kunne brukes). Veileder i virksomheten må regne med å møte opp i Porsgrunn ved oppstartsamling og avsluttende presentasjon. 6

8 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Møter og samlinger: Oppstartsamling: For HSN, studenter og veiledere i virksomheter. Om veiledning, undervisning og øvelser. Praksisplanmøte med fokus på praksis, ingeniørfaglige oppgaver og fremdrift-/plan for praksisperioden. Midtveismøte med fokus på status for praksis, veiledning og evaluering. HSN, student og veileder ved virksomhet deltar. Kan gjennomføres som nett-møte. Presentasjon og oppsummering av praksisperioden. Se fremdriftsplan, ev. tidspunkt for samlinger og møter avtales underveis. Kontaktperson ved HSN vil ta kontakt med veileder noen ganger underveis for å sjekke status og drøfte veiledningen knyttet til praksisen. Innleveringer: Alle innleveringer skal i utgangspunktet lastes opp i tilhørende innleveringsmappe i Fronter-rom (nettbasert). Andre løsninger kan avtales hvis det er vektige grunner for det. Innlevering og trykking av praksisrapporter via kopisenteret kan bli aktuelt. Dekning av utgifter og lønn: Utgifter til nødvendig utstyr eller klær for å gjennomføre praksisen skal dekkes av praksisvirksomhet. Praksisen er en del av studiet, og studenten kan da ikke kreve noen kompensasjon i form av lønn eller lignende. Rettigheter og sensitiv informasjon: Det kan inngås en egen avtale om dette ved behov. Forsikring: HSN forutsetter at virksomheten forsikrer studenten for det tidsrommet praksisen foregår. Fravær: Fravær bør håndteres etter virksomheten sine rutiner og systemer. Fravær skal dokumenteres (egenmelding eller legeærklæring), og skal fremkomme som eget punkt i underveisrapportering. 7

9 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Vurdering av Ingeniørpraksis Emnebeskrivelsen fastsetter hva som skal vurderes og hva som er obligatoriske innleveringer. Emnet vurderes til bestått eller ikke bestått, altså ingen bokstavkarakterer. Det grunnleggende kravet er at rapporten holder en akseptabel kvalitet, altså noe strengere enn for bestått (tilstrekkelig) i en bokstavkarakter-skala. Vurderingen blir basert på følgende kriterier: Kartlegging av virksomheten er gjennomført og resultat er presentert, uten vesentlige mangler. Egen rolle i virksomheten og egen kompetanse er presentert med en viss grad av selvstendighet. Egen utvikling i løpet av praksisen er beskrevet og drøftet med en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Refleksjoner og vurderinger viser at kandidaten har oppnådd en viss grad av innsikt i egen rolle, egen kompetanse og utvikling av denne underveis, samt kvalitet på eget arbeid. Oppgaver utført i praksisen er av akseptabelt omfang og av akseptabel kvalitet. Praksisplanen har akseptabel kvalitet, realisme og detaljering. Den er revidert ved vesentlige behov for endringer. Underveis-rapportering har gitt akseptabel mulighet til innsikt i hvordan praksisplanen blir gjennomført. Veileder i praksis-virksomheten må lese praksisrapport og bekrefte at innholdet er i samsvar med gjennomført praksis. Veileder skal altså ikke delta i fastsetting av karakter. Praksisrapport Følgende punkter utdyper og konkretisere innholdet rapporten bør ha: Informasjon om virksomheten: o Hvordan virksomheten ble kartlagt. o Oppgavene som utføres (hensikt, produkt eller mål) o Hvordan oppgavene løses (organisering, de viktigste arbeidsmetoder og -verktøy, forskning og utviklingsarbeid). o Kompetanse som finnes og trengs i virksomheten (teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter). o Sentrale faglige eller yrkesetiske problemstillinger. o HMS-arbeid (organisering og aktiviteter). o Metoder og verktøy for planlegging, styring og rapportering. o Metoder for kvalitetssikring og informasjonsflyt. 8

10 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Egen kompetanse: o Beskrive egne praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter. o Status ved oppstart av praksisen Oppgaver og tilrettelegging for praksisen: o Beskrivelse av ingeniørfaglige oppgaver og læringsutbytte o Oppgaver som skulle løses (konkrete og/eller å skaffe seg kjennskap og kunnskap). o Samarbeid med andre ansatte. o Tilgang til informasjon og arbeidsverktøy i virksomheten. Egen utvikling underveis: o Kompetanse (teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter). o Bevissthet om egen kompetanse. o Evne til å bruke teoretisk og praktisk kunnskap til å løse virkelige ingeniøroppgaver. o Faglige utøvelse (selvdrevet og som følge av veiledning). Refleksjoner om og vurdering av: o I hvilken grad mål og oppgaver ble innfridd og utført (arbeidsoppgaver, kunnskap, ferdigheter), og hvorfor det ble slik. o Kvalitet på eget arbeid og egne resultater. o Hvordan veiledning og samarbeid med kolleger bidro til egen utvikling. o Praksis som læringsarena 9

11 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Emnebeskrivelse for FBV5415 (Se oppdatert utgave på Kunnskap Om hvordan en virksomhet som utfører ingeniøroppgaver blir organisert. Om hvordan forskning eller utviklingsarbeid organiseres. Om arbeidsprosesser, produksjonsteknikker eller -hjelpemidler, metoder for forskning eller utviklingsarbeid brukt i virksomheten og arbeidslivet generelt. Om organisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Ferdigheter Kandidaten Kan beskrive hvilken kompetanse som er nødvendig i virksomheten. Kan beskrive hvordan egen kompetanse kan brukes i virksomheten. Kan beskrive utvikling av egen kompetanse gjennom praksisen. Kan reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning. Kan beskrive utvikling- eller forskningsarbeid som kan være til nytte for virksomheten. Kan ta i bruk virksomheten sine verktøy og rutiner for kvalitetssikring og informasjonsflyt. Generell kompetanse Kandidaten Kan bruke sin teoretisk og praktiske kunnskap til å løse virkelige ingeniøroppgaver. Kan samhandle og kommunisere med medarbeidere med lik og ulik kompetanse som seg selv. Kan delta i planlegging, styring og rapportering av egne arbeidsoppgaver. Kan formidle innhold og resultat av egne arbeidsoppgaver og refleksjoner i en skriftlig rapport og muntlig presentasjon. Kan gjøre rede for sentrale faglige eller yrkesetiske problemstillinger. Innhold Individuell ingeniørpraksis hos en virksomhet, under veiledning fra veileder(e) i virksomheten. Praksisvirksomheten kan være en bedrift, privat eller offentlig organisasjon eller offentlig myndighet. Praksisen skal være innenfor et eller flere fagfelt studieplanen ellers omfatter, og praksisvirksomheten skal til vanlig utføre ingeniør-arbeid innenfor fagfeltet. Utviklingsarbeid er ønsket som et element i praksisen. Studenten har selv ansvar for å knytte kontakt med en praksisvirksomhet og komme med et forslag til innhold i praksisen. HSN skal godkjenne innhold og øvrige rammer for praksisen, dette blir så fastlagt i en praksisavtale mellom HSN, student og virksomhet. 10

12 Jostein Innerdal og Robert Immerstein Arbeids- og læringsformer Emnet inneholder følgende aktiviteter og arbeidskrav: Planlegge egen praksis i samarbeid med virksomheten, samt utarbeide praksisplan for dette. Kartlegge virksomhetens mål, organisering, arbeidsoppgaver, rammevilkår og kultur. Ingeniørarbeid hos praksisvirksomheten. Underveis-rapportering (logg) av utførte oppgaver, tidsbruk og egen læring. Utarbeide praksisrapport som oppsummerer innholdet i praksisen og egen læring. Presentasjon av egen praksis for involverte studenter og virksomheter. Følgende dokumenter definerer gjennomføringen av emnet: Veileder for Ingeniørpraksis. Detaljert beskrivelse av praksisordning, gjennomføring og evaluering. Praksisavtale mellom HSN, student og virksomhet om innhold i og gjennomføring av praksisen. Mer detaljert praksisplan utarbeidet av student og praksisvirksomhet i samarbeid i oppstartfasen. Om gjennomføring: Praksisen er fleksibel og kan avtales mellom student og virksomhet. Praksisen kan normalt starte noe før semesterstart og må avsluttes før eksamensperioden i semesteret. Tid til å utføre konkrete ingeniøroppgaver vil være i overkant av 22 dager. Timeplanen for semesteret vil sannsynligvis ikke gi rom for å reservere hele dager til dette emnet, og studenten må regne med at kollisjoner med undervisning i øvrige emner kan bli vanskelig å unngå. Vurderingsformer Underveis-rapportering er et formelt arbeidskrav, og skal være signert av veileder i praksisvirksomheten. Ved manglende rapportering vil studentens videre deltagelse i emnet bli vurdert. Det gis individuell karakter bestått eller ikke bestått. Alle elementer for vurdering må være vurdert til bestått. Presentasjon av Ingeniørpraksis. Grunnlag for vurdering er: Praksisrapport Praksisplan Underveis-rapportering 11

13 Jostein Innerdal og Robert Immerstein KRAV TIL FORKUNNSKAPER Bestått emne PRG112 Prosjektmetodikk, IKT og økonomi. Minimum 100 fullførte studiepoeng i studieplanen. Linker, vedlegg og annen relevant informasjon 12