Norsk økonomi. Vol. 1, nr

Transkript

1 Norsk økonomi Vol. 1, nr Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet og sjømateksporten

2 Kontaktdetaljer Roger Bjørnstad E-post: Telefon: Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Copyright 2012 Norsk økonomi, vol. 1, nr

3 INNHOLD FORORD... I 1 SAMMENDRAG SVAK GLOBAL VEKST Europa USA Framvoksende økonomier NORSK ØKONOMI GÅR GODT Industrien Bygge- og anleggsnæringen Private tjenesteytende næringer Offentlig sektor Utsiktene framover BOLIGMARKEDET FORTSATT PRISVEKST Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen MYE PETROLEUMSINVESTERINGER Store investeringer i alle ledd av petroleumsnæringen Fortsatt høye oljepriser Betydningen av lavere oljepris for oljeinvesteringene og for norsk økonomi KRAFTOVERSKUDD I NORDEN GIR LAVERE STRØMPRISER Lavere strømpris i Hva vil skje med husholdningenes strømkostnader fram mot 2015? NEDGANG I SJØMATEKSPORTEN Sjømateksporten Fiskeriene Havbruksnæringen Norsk økonomi, vol. 1, nr

4 Forord Siden oppstarten av Pöyry i Norge under navnet Econ i 1986, har generell makroøkonomisk forståelse vært sentralt i vår virksomhet. Underveis har Pöyry også bygd opp spesialkompetanse innenfor særlig tre områder; kraftmarkedet, petroleumssektoren og boligmarkedet. I den senere tid har også sjømatnæringen fått en sentral plass i virksomheten. I denne konjunkturrapporten sammenfatter vi den makroøkonomiske breddeforståelsen med dybdekompetansen innenfor disse viktige områdene av norsk økonomi. Rapporten blir publisert tre ganger per år (mars, juni og oktober). Først i rapporten er det en gjennomgang av den økonomiske situasjonen internasjonalt. Der analyseres det hvilke drivkrefter internasjonalt som er av betydning for Norge. Gjennomgangen danner grunnlaget for prognoser for viktige størrelser for norsk økonomi, som veksten i norske eksportmarkeder, prisveksten internasjonalt og rentenivået hos Norges viktigste handelspartnere. Disse størrelsene bringes videre inn i en makroøkonomisk modell for Norge, Norwegian Aggregate Model (NAM). Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Modellen er et hjelpeverktøy når vi utarbeider prognoser for sentrale makroøkonomiske størrelser i Norge. Modellen supplerer således vår egen gjennomgang av viktige områder for norsk økonomi. Separate spesialanalyser av petroleumssektoren og kraftmarkedet bidrar med ytterligere input til modellarbeidet. Det innebærer spesielt gjennomarbeidete prognoser for petroleumsinvesteringene på norsk sokkel, oljeprisen i verdensmarkedet og kraftprisene til husholdningene. Prognoser for norske utlånsrenter, husholdningenes inntekter, prisveksten og boligbyggingen danner grunnlaget for nasjonale og regionale boligprisprognoser. Vi lager separate prognoser for 19 norske regioner, deriblant de seks største byene. Til slutt ser vi på utviklingen i sjømateksporten fra Norge. Utviklingen i internasjonal økonomi, kronekursen og det norske kostnadsnivået er sentralt for hvordan vi vurderer utsiktene for de norske marine næringene, som er den tredje største eksportnæringen i Norge. Oslo, 26. juni 2012 I arbeidet med denne rapporten ble det benyttet informasjon til og med 22. juni Redaksjonen har bestått av: Roger Bjørnstad (redaktør) Einar Bowitz Julia Loe Perly Lyngøy (redaksjonssekretær) Ole Løfsnæs Norsk økonomi, vol. 1, nr i

5 1 Sammendrag Den økonomiske politikken i Norge blir stilt overfor en svært krevende prøve i tiden framover. Den må prioritere hvilke problemområder den skal løse, blant mange potensielle kandidater. Boligprisene har de siste tre årene steget med 27 prosent. Om tre år tror vi de er ytterligere 19 prosent høyere. Gjeldsveksten i husholdningene kommer trolig opp i nesten 10 prosent i Et høyere rentenivå kunne ha gjort faren for en gjelds- og boligboble mindre. Et høyere norsk rentenivå og enda sterkere kronekurs vil imidlertid forsterke problemene for norsk eksportindustri i en periode da deres eksportmarkeder svekkes kraftig. Også en lavere lønnsvekst enn den vi opplever i år hadde hjulpet eksportbedriftene. Lavere petroleumsinvesteringer kunne bidratt til det. Myndighetene har virkemidler for å begrense petroleumsinvesteringene. Investeringene gir imidlertid staten store inntekter i framtiden så lenge oljeprisen blir så høy som den forventes å være. Investeringene vil i år nå rekordnivåer. Våre prognoser viser at de vokser videre til neste år og i Riggkapasiteten begrenser antall letebrønner til årets antall på om lag 50, men hele 50 funn ligger an til å bli bygget ut i vår prognosehorisont. Det krever store investeringer, og gir økt lønnspress i den lønnsledende industrien. Mindre oljepengebruk kunne også fått ned lønnsveksten. Det innebærer å bryte med handlingsregelen, da avviket blir for stort til at det kan begrunnes ut fra konjunkturhensyn. Dessuten innebærer den sterke befolkningsveksten store infrastrukturinvesteringer og utvidet kapasitet i offentlig tjenesteproduksjon. Videre øker kravet om bedre tjenester i takt med den private velstandsveksten. Når ulike hensyn taler for ulik virkemiddelbruk i den økonomiske politikken, kan det være fristende å skifte fokus. Man blir gjerne opptatte av særlig én side av de utfordringene vi står overfor. I tråd med dette tar enkelte til ordet for en raskere renteøkning i Norge. Rentesettingen er imidlertid en del av en helhetlig økonomisk politikk som arbeider sammen med finanspolitikken og lønnsdannelsen. Dersom rentedifferansen til utlandet øker enda mer, og kronekursen styrker seg videre, forsterkes Norges oljeavhengighet. Lønnsdannelsen vil da ikke makte sin oppgave om å bevare konkurranseevnen. I en slik situasjon vil det være uenighet om det var finanspolitikken som var for ekspansiv, Norges Bank som var for enerådig eller lønnsdannelsen som sviktet. En diskusjon om skyldfordeling vil imidlertid være lite fruktbar i ettertid. Dessuten er dette uansett ikke vår prognose. Vi forutsetter at den økonomiske politikken prioriterer slik den har gjort i årtier. Det innebærer at renta i betydelig grad følger renteutviklingen i utlandet, og at statsbudsjettet er så stramt at innenlands etterspørsel ikke vokser i betydelig utakt med konkurranseutsatt næringsliv der lønnsveksten fastsettes. Vi antar at den norske styringsrenta holdes uendret på 1,5 prosent fram til starten på Videre strammes finanspolitikken mye inn i forhold til det som følger av handlingsregelen. Anslagene våre innebærer at bruken av oljepenger tilsvarer nærmere 2 prosent av Statens pensjonsfond utland i 2015, og ikke 4 prosent som handlingsregelen sier. Med dette utgangspunktet viser våre beregninger at lønnsveksten blir 3,4 og 3,5 prosent i henholdsvis 2013 og Dette forutsetter en mer normal lønnsdannelse, og at den høyere lønnsveksten vi vil få i 2012 er mer av et unntak. Våre analyser viser at dette bringer med seg stabilitet i norsk økonomi. Konjunkturnøytral vekst vil være om lag 3 prosent i årene framover. I gjennomsnitt for årene antas det i våre prognoser bare litt høyere vekst enn dette, og det fra en utgangssituasjon med lavkonjunktur. Ledigheten ligger stabilt på litt over 3 prosent. Renteprognosen vår bygger på at verdensøkonomien og særlig eurosonen vil utvikle seg svært svakt i om lag to år til. I 2014 tror vi situasjonen i euroområdet har blitt så ille at det skjer en forløsning i de fastlåste gjeldsog fordringsubalansene. Ut av dette kommer en mer bærekraftig økonomisk utvikling enn det som følger av dagens politikk. Det er åpenbart for oss at det ikke kommer ny vekst Norsk økonomi, vol. 1, nr

6 i verdensøkonomien før landene med høy gjeld på et eller annet vis får restrukturert denne. Samtidig må variasjonen i konkurranseevne mellom eurolandene utjevnes. Vi tror en oppsplitting av dagens eurosamarbeid kan være den forløsende begivenheten. Etter dette ser vi for oss ny kraftig vekst i verdensøkonomien, og vårt anslag på veksten i de norske eksportmarkedene er 7 prosent i 2015 mot under 2 prosent i 2012 og Med fortsatt lave renter fortsetter boligprisveksten ut prognoseperioden. Vi forventer en nasjonal boligprisvekst rundt 7 prosent de neste tre årene før veksten avtar til 4 prosent i Prisveksten blir sterkest i og rundt de største byene. Innlandsfylkene får lavest boligprisvekst. I Stavanger, som har opplevd høyest boligprisvekst de siste årene, vil fortsatt oppleve høy vekst, med i overkant av 8 prosent de tre neste årene. Også Oslo, Bergen og Trondheim vil oppleve høy prisvekst framover. I Kristiansand og Tromsø derimot, forventer vi mer moderat boligprisvekst i perioden. Sterk kronekurs og et generelt svakt lønnsog prispress innebærer svært lav inflasjon i de kommende årene. Underliggende inflasjon målt ved konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) forventes å stige med i underkant av 1,5 prosent hvert år fram til Innføringen av grønne sertifikater vil isolert sett heve norske forbrukeres strømpriser. Imidlertid motvirkes denne økningen av et økende kraftoverskudd i Norden, som følge av utbygging av mer fornybar kraft og ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3. Dette vil faktisk bidra til at strømprisen i 2015 beregnes til å bli litt lavere enn i dag. Veksten i KPI totalt blir med dette kun 0,7 prosent i år, men også denne vil trolig vokse med rundt 1,5 prosent i perioden Sjømateksporten utgjorde i 2011 nesten 17 prosent av Norges eksportinntekter fra tradisjonelle varer. Den rammes også av sterk kronekurs, i tillegg til svak tilgang på kreditt hos kjøpere i viktige markeder i Sør-Europa. Likevel har lakseeksporten økt med 30 prosent hittil i år, til stadig oppadgående priser. Vi forventer en prisnedgang i andre halvår i år, som følge av at mange oppdrettere nærmer seg kapasitetsgrensen på sine tillatelser. Myndighetene vil trolig ikke gi flere tillatelser før det skjer betydelige forbedringer i miljøsituasjonen i næringen. Norsk økonomi, vol. 1, nr

7 Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. Pöyry Management Consulting har kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima. Schweigaards gate 15B Tlf: Oslo Faks: E-post: oslo.econ@poyry.com