NORGES BANKS NESTE RENTEBESLUTNING. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES BANKS NESTE RENTEBESLUTNING. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 7-2013. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 3-2013"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr ike Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr NORGES BANKS NESTE RENTEBESLUTNING SAMMENDRAG Norges Bank, prognosemakere og markedet for rentepapirer forventer uendret rente på Norges Banks neste rentemøte, og uendrete renter fram til godt ut i neste år. Siden forrige rentemøte har kronen blitt svakere. Det taler for høyere rente. Svak utvikling i produksjon og sysselsetting, problemer i internasjonal økonomi, fallende boligpriser og redusert prisstigning trekker i motsatt retning. Vi tror renten og rentebanen holdes uendret. Roger Bjørnstad

2

3 Dokumentdetaljer Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel ISBN-nummer Forfatter Oppdragsgiver Tilgjengelighet Norges Banks neste rentebeslutning Roger Bjørnstad Stensil AS Offentlig Dato for ferdigstilling 21. oktober 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei Nesoddtangen Org.nr MVA Telefon E-post Nettside 1

4 2

5 ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Stensil AS. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Stensil AS. 3

6 4

7 INNHOLD ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER... 3 INNHOLD... 5 VÅR VURDERING AV NESTE RENTEBESLUTNING... 7 NORGES BANK VEKTLEGGING I RENTESETTINGEN... 8 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN Renten i utlandet og kronekursen Produksjon, Sysselsetting og arbeidsledighet Prisvekst, lønnsvekst og boligprisvekst

8 6

9 VÅR VURDERING AV NESTE RENTEBESLUTNING Norges Bank avveier en rekke hensyn når de tar sine rentebeslutninger. Det å nå prisstigningsmålet på 2,5 prosent er ett av dem. Målet skal imidlertid kun nås på sikt. Det gir fleksibilitet til å vektlegge andre hensyn også. Hensynet til stabil, høy sysselsetting og en produksjon nær norsk økonomi sitt potensiale, er andre viktige hensyn. Dessuten har Norges Bank en lovfestet plikt til å passe på at Norge har stabilitet i den finansielle siden av økonomien. Det innebærer at det ikke skal bygge seg opp gjeldsdrevne bobler i særlig boligmarkedet, og at økonomien for øvrig utvikler seg slik at risikoen for at banker, husholdninger og bedrifter går konkurs minimeres. Stabil kronekurs, og at den er svakere enn den har vært de siste årene, er et annet viktig hensyn. Norsk økonomi er svært åpen. Det innebærer for det første at eksport- og importkonkurrerende bedrifters lønnsomhet er av avgjørende betydning for å holde produksjonen og sysselsettingen høy. For det andre er utviklingen i kronekursen av stor betydning for importprisene og derfor for konsumprisveksten og husholdningenes kjøpekraft. Hensynet til stabil kronekurs kan således avledes fra de andre målene for rentesettingen. Norges Bank framhevet etter forrige rentebeslutning 19. september faren for at en norsk renteøkning igjen ville styrke kronekursen. Hensynet til å hindre en sterk kronekurs innebærer at Norges Bank må vurdere utviklingen i internasjonal økonomi nøye. Andre sentralbankers rentebeslutninger påvirker renteforskjellen til Norge og er avgjørende for utviklingen i kronekursen. Utviklingen i internasjonalt er svak. USA kunne vært en vekstmotor. Nedstengning av statlig virksomhet og usikkerhet omkring staten vil kunne komme til å misligholde sin gjeld, har imidlertid påvirket utsiktene negativt siden forrige rentebeslutning fra Norges Bank. På den annen side har kronen svekket seg noe. Den er nå 10 prosent svakere siden inngangen til i år. Den sterke kronen som argument for et lavt rentenivå, er med det svekket. Kronesvekkelsen har økt prisstigningen, som var på målet til Norges Bank i august i år for første gang siden Norges Bank mente ved sist rentemøte at den økte prisstigningen var midlertidig. Det er vi enig i og i september falt prisstigningen noe tilbake. Det har svekket argumentene for en renteøkning. Norsk produksjon og sysselsetting er svakere enn mange forventet også Norges Bank. Den økonomiske veksten har skuffet i fem kvartaler. Stemningsindikatorer forsterker de negative inntrykkene. Norges Banks regionale nettverk rapporterer om lavere vekst. Særlig tjenestebedrifter som leverer til husholdningene er skuffet. Færre bedrifter melder om kapasitetsproblemer, og utsiktene er relativt svake. Det taler også for fortsatt lav rente. Boligprisveksten har avtatt markert. Siden sist rentemøte har boligprisene falt markert. Veksten har i de siste månedene blitt negativ. Med dette har kanskje det viktigste argumentet for økte renter blitt borte. Både prognosemakere og markedsaktørene i rentemarkedet forventer uendret rente ut året og godt inn i neste år. Det ville overrasket mange om ikke renten ble holdt uendret på rentemøtet 24. oktober. Det er også stor enighet om rentebanen framover. Vi tror Norges Bank vil holde både renten og rentebanen uendret. Vi anser det sannsynlig at neste renteendring blir en økning, men kommer trolig tidligst 2. kvartal neste år. 7

10 NORGES BANK VEKTLEGGING I RENTESETTINGEN bygger på en avveiing mellom flere hensyn: 1. Prisstigningsmålet: Norges Bank har et mål om å holde årsveksten i konsumprisene på 2,5 prosent over tid. Norges Bank skal ikke legge vekt på prisendringer som skyldes avgiftsendringer eller store, midlertidige endringer fra endrete energipriser. At prisstigningsmålet gjelder over tid, betyr at Norges Bank ikke legger særlig vekt på den faktiske prisveksten, men heller prognosene for prisveksten framover. På den måten oppleves prisstigningsmålet som fleksibelt. Det vil si at Norges Bank står fritt til å legge vekt på andre momenter i sin rentesetting. 2. Hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I forskriften til Norges Bank står det at formålet med rentesettingen blant annet er å bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting i Norge. Renten påvirker i stor grad kronekursen og husholdningenes forbruk og boliginvesteringer. Dette er viktig for bedriftenes omsetning. Renteendringer som kun begrunnes ut fra stabilitet i prisstigningen, kan således skape ubalanser i produksjon om sysselsetting. Derfor er det viktig å vektlegge stabilitet i realøkonomien også. 3. Hindre faren for finansielle ubalanser. Til tross for at prognosene til Norges Bank tilsier at prisstigningen framover blir om lag 2,5 prosent og realøkonomien utvikler seg stabilt, kan det bygge seg opp ubalanser som før eller siden skaper stor ustabilitet. Dette gjelder først og fremst oppbyggingen av bobler i priser på kapitalobjekter eller verdipapirer. Boligprisbobler er et eksempel på en framtidig trussel mot norsk økonomi. Norges Bank erkjenner også at de ikke nødvendigvis har rett i sine prognoser eller i sitt syn på hvordan norsk økonomi virker. Faren for bobler og usikkerhet om sitt syn tilsier at usikkerhet vektlegges når rentebeslutningen fattes. Norges Bank omtaler dette som at rentesettingen skal være robust. I Pengepolitisk rapport nr. 3/2013 blir dagens rentebane (Norges Banks renteprognose) vurdert ut fra disse tre hensynene. Hensyn 1 tilsier alene betydelig lavere renter enn i dag. Ifølge dette hensynet skulle renta vært på 0,75 prosent i stedet for 1,5 prosent. Årsaken til dette er at prisstigningen forventes å være langt lavere enn målet i lang tid framover. Faktisk tror Norges Bank at prisstigningen blir lavere enn målet på 2,5 prosent i hele deres prognoseperiode som går fram til Hensyn 2 vurderes å skulle ha medført en liten renteøkning kanskje 0,25 prosentpoeng. Det må ses på bakgrunn av at Norges Bank vurderer at norsk økonomi nå er i en omtrent konjunkturnøytral situasjon. De er riktignok noe pessimistiske for realøkonomien framover, men rentenivået er likevel på et unormalt lavt nivå. Hensyn 3 tilsier omtrent 0,5 prosentpoeng høyere renter. Her er det trolig de høye boligprisene og den høye gjelden i norske husholdninger som bekymrer Norges Bank. Det lave rentenivået øker farene for videre boligprisvekst og gjeldsvekst. 8

11 En samlet vurdering av de tre hensynene lå bak Norges Banks beslutning om å holde styringsrentene uendret ved sist rentemøte. Samtidig presenterte de en rentebane som vi har gjengitt i Figur 1. Selv om den viser en svak økning allerede i 1. kvartal neste år, er økningen så svak at økningen ikke indikerer 0,25 prosentpoengs renteøkning før om lag 2. kvartal neste år. Norges Bank vil trolig ikke endre renta i mindre enn kvarte prosentpoeng om gangen. Økningen i rentebanen er således kun en måte Norges Bank «glatter» endringene på, og kan tolkes som en vurdering av usikkerheten i renteanslaget. I 2. kvartal neste år viser rentebanen en gjennomsnittlig styringsrente på 1,63 prosent. Det er kun 0,13 prosentpoeng over dagens styringsrente. Dette viser at Norges Bank trolig ikke ser for seg en renteøkning før ved slutten av kvartalet, eller kanskje også først i 3. kvartal Figur 1: Rentebanen i Pengepolitisk rapport nr. 3/2013 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 17.okt 4.kv kv kv kv kv kv kv kv 2015 Kilde: Norges Bank 9

12 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN For å vurdere Norges Banks neste rentebeslutning, skal vi her kort gå gjennom den siste tidens utvikling i de viktigste økonomiske størrelsene som Norges Bank legger vekt på. Vi skal først se på utviklingen i internasjonal økonomi og renteutsiktene i andre land, samt kronekursen som er sensitiv for renteforskjeller mellom Norge og utlandet. Deretter skal vi vurdere utviklingen i norsk produksjon og se nøyere på utsiktene for sysselsetting og arbeidsledighet. Til slutt vurderer vi boligprisveksten, lønnsveksten og konsumprisveksten. RENTEN I UTLANDET OG KRONEKURSEN Den globale veksten i starten av 2013 ble en skuffelse. Framvoksende økonomier bremset opp, eurosonen falt dypere ned i sin resesjon, mens USA påførte seg selv unødvendig mye smerte med sine offentlige utgiftskutt og trusler om ikke å forlenge gjeldstaket slik at de ikke kan betjene statens gjeldsforpliktelser. Amerikanske myndigheter ser ut til å ville opprettholde de kraftige innstrammingene i offentlig pengebruk og staten har måttet stenge mye av sin virksomhet på grunn av gjeldstaket. Et lite lyspunkt er eurosonen og andre deler av Europa. Det ble satt en strek over den rekordlange resesjonen i 2. kvartal, og selv om vekstratene sammenlignet med for eksempel USA fortsatt er svake, har i alle fall økonomien ikke blitt forverret. Tall for troen på framtiden hos konsumentene gir også tegn til optimisme i eurosonen. Når det er sagt maskerer tallene for eurosonen de store individuelle forskjellene landene imellom. Fortsatt virker det enda å være en stund før bunnen er nådd for flere av landene i Sør-Europa, og etter all sannsynlighet vil det måtte kommer flere redningspakker. Figur 2: BNP. Sesongjustert. 1. kvartal 2008=100 Lyspunktene i eurosonen til tross, det som har blitt viet mest oppmerksomhet de seneste månedene er oppbremsingen i de framvoksende økonomiene. Den avtagende veksten 10

13 som vi har sett kan være midlertidig, men det kan også være at eksepsjonelle vekstrater nå hører fortiden til, særlig i BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Sannheten ligger trolig et sted imellom. Flere av BRIKS-landene har fortsatt et betydelig vekstpotensiale, men for å få utløst dette er de nødt til å gjennomføre dels smertefulle reformer. De framvoksende økonomiene plages også av de svake vekstratene i vesten. Selv om det nå er tegn til bedring i Europa, er det viktig å være klar over at det ikke er snakk om vekst av betydning, snarere slutten på fallet. Krisen i Europa generelt og eurosonen spesielt er fortsatt høyst reell, og økende arbeidsledighet har blitt en av vår tids største utfordringer. Land som Frankrike, Japan, Storbritannia og Italia har fortsatt til gode å hente inn sine BNP-nivåer fra Skal verden få fart på økonomien, kreves det tøffe politiske beslutninger og reformer. Fravær av dette er således den største trusselen for videre vekst. Vestlige politikere må særlig finne en balanse mellom hvordan de skal kunne støtte opp under veksten på kort sikt, og samtidig ha en troverdig plan for hvordan underskudd skal kunne reduseres på lengre sikt. Figur 3: BNP. Vekst fra samme kvartal året før I den kortsiktige horisonten spiller også vestens mektige sentralbanksjefer en viktig rolle. Særlig gjelder dette Ben Bernanke, sjefen for den amerikanske sentralbanken (FED). Den ekspansive pengepolitikken som nå føres i USA, med lave renter og kvantitative lettelser er ikke ment å vare, men normaliseringen av pengepolitikken og måten det skjer på kan få betydelige konsekvenser for verdensøkonomien. Tidligere i år, da Bernanke snakket om at en gradvis normalisering kunne komme om ikke alt for lenge, ble det uro i finansmarkedene og en svekkelse av valutakursen til mange av de framvoksende økonomiene. 11

14 Figur 4: Styringsrenter, prosent Økte renter i USA vil kunne føre til kapitalutflukt fra de framvoksende økonomiene og på den måten svekke veksten der ytterligere. Disse økonomiene står imidlertid bedre rustet til å møte en slik situasjon enn det de gjorde på 1990-tallet, under det som senere har blitt kalt Asia-krisen. Det kan likevel innebære en betydelig utfordring for dem. Sentralbankene i vesten vil trolig fortsette sin ekspansive linje, selv om FED kanskje vil trappe ned på de kvantitative lettelsene for gradvis å normalisere sin pengepolitikk. Politikken vil likevel kunne betegnes som ekspansiv i lang tid framover. Verktøyene sentralbankene har igjen for å kunne stimulere økonomiene ytterligere begynner imidlertid å bli få. Rentene er nær null, og effekten man oppnår ved bruk av kvantitative lettelser virker å avta med beløpene. Det sentralbankene i Storbritannia og eurosonen nå har tydd til er tydeligere kommunikasjon om hva de tenker om framtiden. På denne måten ønsker de å styre både bedrifter og husholdningenes renteforventninger. Budskapet er at rentene ikke kommer til å bli satt opp før om lenge. Renteforskjellen mellom Norge og utlandet er avgjørende for utviklingen i kronekursen. Krona har svekket seg den siste tiden. Euroen kostet rundt 7,30 kroner sist årsskifte, men ligger nå på rundt 8,10 kroner. Dette har vært kjærkomment for norske eksportbedrifter og de som konkurrerer med import fra utlandet. 12

15 Figur 5: Kroner per euro 8,4 8,2 8,0 7,8 7,6 7,4 7,2 7, Kilde: Norges Bank Kronesvekkelsen må ses i lys av svakere enn forventet utvikling i norsk økonomi, noe mer optimisme over at veksten internasjonalt vil ta seg opp og, ikke minst, en mindre «haukete» holdning fra Norges Bank. Dersom aktørene i økonomien får inntrykk av at sentralbanken er ivrig på å øke renta, og fokuserer mye på farene for økt inflasjon, sier vi ofte at holdningen er haukete. Vi synes å ha observert en endring hos Norges Bank som tyder på en mindre haukete holdning. Vi tror Norges Bank vil fortsette denne politikkomleggingen, og at krona dermed kan fortsette å svekke seg noe framover. PRODUKSJON, SYSSELSETTING OG ARBEIDSLEDIGHET Norsk fastlandsøkonomi har opplevde skuffende vekst de siste fem kvartaler. Veksten var sterk gjennom 2011 og i 1. kvartal 2012, med årsvekstrater på omkring 3,5 prosent i gjennomsnitt. Veksten gjennom fjoråret og i første halvår i år var på om lag 2 prosent. Veksten i 2. kvartal i år var spesielt skuffende med kun 0,8 prosent, sesongjustert og målt som årlig rate. Figuren under splitter etterspørselsveksten i norsk økonomi i hovedkilder. Årsakene til den lave veksten i fastlandsøkonomien i 2012 er moderat vekst i boliginvesteringene, næringslivsinvesteringene og offentlig konsum og investeringer. Heller ikke forbruksveksten eller eksportveksten er særlig høy. Det er ikke lett å peke på én faktor eller næring for å finne hovedårsaken til den lavere veksten de siste kvartalene. Husholdningenes forbruk har vokst moderat i hele perioden etter finanskrisen. Spareraten i husholdningene (sparing som andel av disponibel inntekt) er på rekordhøye nivåer. Riktignok brukes sparepengene til å bygge og pusse opp boliger, men de brukes også til å presse opp boligprisene, som i seg selv ikke bidrar til vekst i økonomien. I 2. kvartal i år ble også boliginvesteringene redusert, noe som bidro til den svake veksten det kvartalet. 13

16 Figur 6: Anslått bidrag til veksten i BNP Fastlands-Norge Kilde: SSB og Samfunnsøkonomisk analyse Også veksten i offentlig konsum og investeringer har vært moderat, med årlige vekstrater på omkring 2 prosent de siste årene. Dette er altså om lag den samme veksten som i fastlandsøkonomien for øvrig og bidrar således nøytralt til den økonomiske veksten. Petroleumsnæringen bidrar fortsatt med positiv vekst i Fastlands-Norge. Petroleumsinvesteringene er på rekordhøye nivåer, og har fortsatt å øke de siste kvartalene. Økningen var spesielt sterk i 2. kvartal i år, noe som har gitt kraftig vekst i norsk leverandørindustri. Den mer tradisjonelle eksportindustrien er fortsatt sterkt preget av svak utvikling i internasjonal økonomi, og særlig hos våre viktigste handelspartnere i Europa. Eksporten av tradisjonelle varer har riktignok hatt en relativt god utvikling i første halvår i år, men todelingen av industrien har likevel blitt klart forsterket. Mye av eksporten er trolig til fabrikasjoner til petroleumsvirksomheten som monteres i utlandet. Dette blir importert i neste runde. Befolkningsveksten, særlig gjennom sterk innvandring til Norge, fortsetter. Vi har sett en noe avtakende vekst. Likevel krever en nettoinnvandring på om lag personer at sysselsettingsveksten opprettholdes og helst at den øker slik at også flere nordmenn kommer i jobb. Økt arbeidsledighet det siste året, samt en noe lavere yrkesdeltakelse har gitt et behov for økt sysselsetting også blant nordmenn. 14

17 Figur 7: Årslønnsvekst og arbeidsledighet i prosent. Prognoser fra Samfunnsøkonomisk analyse Kilde: SSB og Samfunnsøkonomisk analyse Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB har ligget stabilt på i underkant av 3,5 prosent siden inngangen til 2010 og fram til utgangen av I 2011 var ledigheten i gjennomsnitt 3,3 prosent. I begynnelsen av 2012 falt ledigheten. Ledigheten økte så noe overraskende sist vinter, fra en sesongjustert ledighet på 3,1 prosent i perioden august-oktober 2012 til hele 3,7 prosent i perioden februar-april i år. De siste publiserte tallene viser en ledighet på 3,6 prosent. De fleste prognosemiljøer tror på en relativt flat utvikling i ledigheten framover. Den stabile utviklingen reflekterer at den fortsatt sterke befolkningsveksten samsvarer med veksten i sysselsettingen. PRISVEKST, LØNNSVEKST OG BOLIGPRISVEKST Lav prisvekst i utlandet og ettervirkninger av styrkingen i kronekursen, ga svært lav vekst i importprisene i Nå har kronekursen svekket seg. Det har gitt en midlertidig økning i prisveksten, blant annet fra økt pris på klær og skotøy. Fra å ha ligget på mellom 1 og 1,5 prosent i mange år, gikk 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) opp i 2,5 prosent i forkant av forrige rentemøte. Norges Bank vurderte økningen som midlertidig. De fikk rett. I september falt 12-månedersveksten til 1,7 prosent. Det er utsikter til fortsatt lav prisvekst, selv om kronkurssvekkelsen kan gi noe høyere prisvekst enn det vi har opplevd de siste årene. Prognosemiljøene tror lønnsveksten vil holde seg rundt 4 prosent de nærmeste årene. Lønnsveksten i Norge er med dette moderat og gir ingen vesentlige endringer til prisimpulsene for de norskproduserte varene og tjenestene. Derimot har produktivitetsveksten 15

18 i tjenesteytende næringer potensiale til å bli høyere. Det bidrar i så fall til å dempe prisveksten. Den sterke veksten i sysselsettingen av innvandrere til tjenestenæringene demper produktivitetsveksten, men det er vanlig at produktiviteten tar seg opp når etterspørselsveksten øker tidlig i en høykonjunktur. Figur 8: Prisveksten. Prognoser fra Samfunnsøkonomisk analyse 4 3 Inflasjon i euroområdet KPI-JAE Kilde: Kilde: SSB og Samfunnsøkonomisk analyse Det er vanskelig å få til en særlig lavere lønnsvekst enn 4 prosent med den norske lønnsdannelsen, med mindre det skjer en alvorlig svekkelse i norsk økonomi. Årsaken er at den norske lønnsdannelsen bygger på en felles forståelse for at verdiskapingen deles likt mellom de ulike gruppene av lønnstakere og mellom bedriftseierne, ledelsen og lønnstakerne samlet. Den delen av lønnsveksten som skjer utenfor de sentrale tariffavtalene er imidlertid preget av en viss lønnsvekst, selv i relativt dårlige tider. For å opprettholde en jevn inntektsfordeling mellom de ulike gruppene, må det da også være en viss vekst i tarifflønningene. Det er således uvanlig med rene nulloppgjør oppgjøret er trolig så langt vi kommer i den retning. Da ble veksten i årslønnen 3,4 prosent. Boligpriser Lønnsveksten bestemmer det langsiktige grunnlaget for boligprisvekst. I lange perioder kan vi imidlertid avvike fra dette. Det er særlig renteendringer som forrykker sammenhengen. Nå har rentene vært lave lenge. For å opprettholde et gitt nivå på husholdningenes renteutgifter som andel av inntektene, kan husholdningene ta opp mye mer gjeld og drive boligprisene oppover. I boligmarkedet ligger tilbudet fast på kort sikt. Prisen på bolig vil derfor være sterkt påvirket av svingninger i etterspørselen. En sterk befolkningsvekst samt det lave rente har bidratt til en markert økning i etterspørselen de siste årene. Samtidig har tilbudet i form av nye boliger økt lite. Dette har ført til den klare oppgangen i boligprisene. Figur 9 viser at befolkningsveksten har tiltatt utover 2000-tallet, mens antall fullførte boliger avtok fra i toppåret i 2007 ned mot under i

19 De siste to årene har imidlertid fullføringen tatt seg opp, til i overkant av boliger i I figuren måles befolkningsveksten på den venstre aksen og antall fullførte boliger på den høyre. Venstre akse har 2,2 ganger høyere verdi enn høyre akse. Dette er valgt fordi det i gjennomsnitt er 2,2 personer per husholdning i Norge. Gapet mellom kurven og søylene i diagrammet gir således en grov illustrasjon på misforholdet mellom tilbud og etterspørsel etter boliger. Figur 9: Befolkningsvekst og antall fullførte boliger (venstre akse). Prognoser fra Samfunnsøkonomisk analyse Fullførte boliger Befolkningsvekst Kilde: SSB og Samfunnsøkonomisk analyse Igangsettingen av nye boligprosjekter tiltok kraftig i løpet av 2011 og fortsatte i Mens det i 2010 ble igangsatt bygging av vel boliger, ble det i 2011 og 2012 igangsatt henholdsvis og boliger. Mange av disse vil trolig ha kommet på markedet i løpet av i år. I løpet av de syv første månedene var det imidlertid «bare» fullført i underkant av boliger. Vi tror at den høye igangsettingen i 2012 vil bidra til mange ferdigstillelser i andre halvår av 2013 og forventer at boliger vil fullføres i Det vil i så fall være det høyeste antallet siden 2007, da i overkant av boliger ble fullført. Likevel ser vi flere faktorer som kan bidra til at den store byggeboomen kan la vente på seg. Gjennom den tette kontakten Samfunnsøkonomisk analyse har med bygge- og eiendomsmeglerbransjen i forbindelse med utarbeidingen av statistikken ECON Nye boliger 1, ser vi tegn på at salget av nye boliger har falt både på Vestlandet og på Østlandet. Dersom det lave salget vedvarer kan dette få betydelige utslag i boligbyggingen og forsterke misforholdet mellom boligbehovet og boligbyggingen. Prognosene fra Samfunnsøkonomisk analyse over fullføringen av nye boliger og befolkningsveksten er vist i Figur 9. Den viser at vi tror på et relativt balansert marked framover. Sammen med lønnsprognosen over og renteprognosen i neste avsnitt, antas 1 ECON Nye boliger inneholder pris- og salgsinformasjon om nye boligprosjekter på Østlandet (Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Hedmark) og Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Statistikken omfatter alle boligprosjekter som består av minimum 15 boliger. Rapporten kommer ut med 6 nummer årlig. Se tekstboks lenger bak i kapittelet. 17

20 boligprisveksten å bli langt mer moderat framover. Samfunnsøkonomisk analyse tror imidlertid ikke på en negativ boligprisvekst på årsbasis før etter 2015 da det antas å komme hyppigere renteoppganger. Figur 10 viser den historiske utviklingen og prognosene for boligprisveksten. Figur 10: Vekst i boligpriser. Prosent. Prognoser fra Samfunnsøkonomisk analyse 20% 15% 10% 5% 0% -5% % Kilde: EFF og Samfunnsøkonomisk analyse 18

21 RENTEPROGNOSER Tabellen oppsummerer Norges Banks siste prognose for pengemarkedsrenten. Prognosen er fra Pengepolitisk rapport nr. 3/2013, vedtatt av hovedstyret 18. september Tabellen viser også markedets forventninger slik de framkommer gjennom terminkontrakter i rentemarkedet, og den viser DnB Markets og Samfunnsøkonomisk analyse sine renteprognoser. Markedets forventninger er fra 18. oktober SSBs prognoser er de eldste. De er fra 30. mai Mens DnBs prognoser ble publisert 21. august 2013, er Samfunnsøkonomisk analyse sine anslag fra 4. september Anslagene for styringsrenta som ligger om lag 0,3 prosentpoeng under prognosene for pengemarkedsrenten. Tabell 1: Prognoser for renten Norges Bank, foliorente 1,5 1,65 2 2,5 Norges Bank, pengemarkedsrente 1,8 1,9 2,3 2,8 Markedets forventninger, FRA, pengemarkedsrente 1,8 1,9 Statistisk sentralbyrå, pengemarkedsrente 1,8 2,0 2,7 3,3 DnB Markets, pengemarkedsrente 1,8 1,8 2,2 2,8 Samfunnsøkonomisk analyse, pengemarkedsrente 1,8 2,2 2,3 2,7 Alle er enige i at rentene kommer til å ligge på dagens 1,5 prosent ut inneværende år. Norges bank sa etter sist rentemøte at de i sine prognoser for renta har lagt vekt på at prisveksten har vært høyere enn ventet og at kronekursen har svekket seg, men at drivkreftene for inflasjonen lenger fram fortsatt er moderate. De la også vekt på at veksten i norsk økonomi har avtatt noe og at kapasitetsutnyttingen trolig er litt lavere enn tidligere anslått. De sa at en rask økning i styringsrenten vil kunne øke risikoen for at avdempingen i aktivitetsveksten forsterkes, kronen styrker seg og inflasjonen blir for lav. I tillegg ble det lagt vekt på at boligpriser og gjeld lenge har steget mer enn inntektene. En lavere styringsrente kan øke risikoen for at boligpriser og gjeld igjen skyter fart og at finansielle ubalanser bygger seg opp. Etter en samlet vurdering mente hovedstyret at styringsrenten bør ligge på dagens nivå den nærmeste tiden. I rentebanen indikerer Norges Bank at den første renteøkningen ikke kommer før i 2. eller 3. kvartal neste år. I 3. kvartal 2015 er styringsrenta kun 0,5 prosentpoeng høyere enn i dag. Ved utgangen av 2016 har Norges Bank en prognose på styringsrenta på 2,7 prosent, bare 1,2 prosentpoeng over dagens nivå. For neste år har Samfunnsøkonomisk analyse de høyeste renteanslagene. Likevel tror heller ikke vi at renten blir hevet før i 2. eller 3. kvartal neste år. Bakgrunnen for den noe høyere renteprognosen, ligger i at vi spår en sterkere økonomisk vekst neste år enn de andre prognosemakerne. Det får Norges Bank til å øke renta i flere omganger i andre halvår neste år. Samfunnsøkonomisk analyse spår en vekst i BNP Fastlands-Norge på 4,2 prosent i Årsaken til den sterke veksten er økt eksportvekst og mindre 19

22 importvekst, økt forbruksvekst og sterkere stimulanser fra statsbudsjettet. Norges Bank anslag på BNP Fastlands-Norge er på 2,25 prosent. DnB Markets ser for seg en enda svakere vekst i norsk økonomi enn Norges Bank har lagt til grunn. Internasjonalt er de imidlertid litt mer optimistiske når det gjelder vekstanslag enn mange andre, men venter likevel ikke at styringsrentene ute økes før ut i 2015, med unntak for USA. DnB Markets anslår at Norges Bank holder styringsrentene i ro frem til første kvartal Deretter økes renten med om lag 0,5 prosentpoeng i 2015 og SSBs siste prognoser er nå blitt relativt gamle, da de ikke har lagt fram nye analyser siden 30. mai i år. I prognosene legger de likevel til grunn at Norges Bank holder dagens styringsrente lav i lang tid framover. Dette følger i stor grad av den svake internasjonale utviklingen, som gir lave renter ute. Sterk krone og lav inflasjon er ytterligere grunner for å holde rentenivået lavt i Norge. SSB forventet at styringsrenta vil bli økt gradvis og forsiktig fra midten av SSBs renteprognose følger i stor grad renteprognosen til Norges Bank fram til 2015, men bygger på en noe sterkere renteoppgang gjennom Heller ikke i markedet er det priset inn endringer i renta med det første. Handelen med FRA (Forward Rate Agreements) viser at det forventes omtrent de samme renteøkningene som Norges Bank. Figur 11 viser rentekurvene kvartalsvis. Figuren viser at markedet har priset inn noe mindre sannsynlighet for at den første renteøkningen kommer før 3. kvartal neste år enn det Norges Banks renteprognose tyder på. Avstanden mellom disse to rentekurvene er imidlertid svært liten. Figur 11: Rentekurver 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 3.kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2015 FRA-renter Norges Bank anslag på pengemarkedsrenten Norges Bank anslag på styringsrenten 20

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 1 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Finansforvaltningsrapport

Finansforvaltningsrapport Finansforvaltningsrapport 31. august 2014 Finansforvaltningsrapport pr. 31.08.14 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved ets utgang legges

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Hovedstyremøte 11. mars 2004

Hovedstyremøte 11. mars 2004 Hovedstyremøte. mars Hovedstyremøte. mars BNP-vekst i USA, Japan, euroområdet og hos handelspartnerne samlet. Kvartalsvekst. Prosent. -. Sesongjustert USA Japan Euroområdet Handelspartnere - - - - Hovedstyremøte.

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 4. kvartal 2015 Markedssyn 2016 Boligprisene «flater» ikke ut, men stiger om lag 5% 1. NBBLs prisstatistikk NBBL anslår at boligprisene vil stige om lag 5% i

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5

Kapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5 Kapittel Priser Hovedstyret juni. KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR /. Tolvmånedersvekst. Prosent. % % 7% 9% Gjennomsnittsverdi april og mai :, Hovedstyret juni . KPI-JAE. Totalt ) og fordelt etter importerte

Detaljer

september Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET

september Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET september Pengepolitisk rapport MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET Norges Bank Oslo Adresse: Bankplassen Post: Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no Internett:

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. 19. juni 2013 Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Pengepolitikken og den økonomiske situasjonen

Pengepolitikken og den økonomiske situasjonen Pengepolitikken og den økonomiske situasjonen Sentralbanksjef Svein Gjedrem NTNU. september Foredrag SG NTNU, Dragvoll, Trondheim,. september Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 2 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik

Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Landrapport fra Norge NBOs styremøte 26. mai 2016 Reykjavik Nøkkeltall for Norge Folketall 5 223 256 Forventet BNP-utvikling 0,8 % Inflasjonsstakt 3,2 % Arbetsledighetsrate 4,6 % Styringsrente 0,50% Gjeld/disponibel

Detaljer

Juni. Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET

Juni. Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET Juni Pengepolitisk rapport MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET Norges Bank Oslo Adresse: Bankplassen Post: Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no Internett:

Detaljer

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12

NR. 12/2014. Oslo, 02.02.2015 for OPAK AS. Øystein Dieseth Avdelingsleder eiendomsrådgivning. Side 1/12 Side 1/12 NR. 12/2014 Det bygges fremdeles for få boliger i Norge sett i forhold til befolkningsveksten, og med de største utfordringene i Osloområdet. Boligprisene i Oslo har steget i 2014, men husholdningenes

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet. mars. Norges Banks rapportserie nr. 1-2013

Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet. mars. Norges Banks rapportserie nr. 1-2013 Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet mars Norges Banks rapportserie nr. - Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet / Norges Bank Oslo Adresse: Bankplassen Post:

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

Pengepolitisk rapport 1 11. mars

Pengepolitisk rapport 1 11. mars Pengepolitisk rapport mars Norges Banks rapportserie nr. - Pengepolitisk rapport / Norges Bank Oslo Adresse: Bankplassen Post: Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Norges Banks rapportserie Nr. 1-2005. Inflasjonsrapport. med pengepolitiske vurderinger. mars. Inflasjonsrapport 1/2005

Norges Banks rapportserie Nr. 1-2005. Inflasjonsrapport. med pengepolitiske vurderinger. mars. Inflasjonsrapport 1/2005 Norges Banks rapportserie Nr. - Inflasjonsrapport med pengepolitiske vurderinger mars Inflasjonsrapport / Norges Banks inflasjonsrapport Norges Banks inflasjonsrapport publiseres tre ganger i året, i februar/mars,

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer