Norsk økonomi. Vol. 1, nr

Transkript

1 Norsk økonomi Vol. 1, nr Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet og sjømateksporten

2 Kontaktdetaljer Roger Bjørnstad E-post: Telefon: Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Copyright 2012 Pöyry Management Consulting (Norway) AS Norsk økonomi, vol. 1, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 INNHOLD FORORD... I 1 SAMMENDRAG ET SNEV AV OPTIMISME I VERDENSØKONMIEN USA Europa Framvoksende økonomier EN TREDELING AV NORSK ØKONOMI Industrien Bygge- og anleggsnæringen Private tjenesteytende næringer Offentlig sektor Utsiktene framover BOLIGMARKEDET AVTAKENDE PRISVEKST Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen PETROLEUMSSEKTOREN LYSE UTSIKTER I ET PRESSET MARKED Sterk vekst i petroleumsinvesteringene i KRAFTOVERSKUDD I NORDEN GIR LAVERE STRØMPRISER Lavere strømpris i Hva vil skje med husholdningenes strømkostnader fram mot 2015? NEDGANG I SJØMATEKSPORTEN Sjømateksporten Fiskeriene Havbruksnæringen Norsk økonomi, vol. 1, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 Forord Siden oppstarten av Pöyry i Norge under navnet Econ i 1986, har generell makroøkonomisk forståelse vært sentralt i vår virksomhet. Underveis har Pöyry også bygd opp spesialkompetanse innenfor særlig tre områder; kraftmarkedet, petroleumssektoren og boligmarkedet. I den senere tid har også sjømatnæringen fått en sentral plass i virksomheten. I denne konjunkturrapporten sammenfatter vi den makroøkonomiske breddeforståelsen med dybdekompetansen innenfor disse viktige områdene av norsk økonomi. Rapporten blir publisert tre ganger per år (mars, juni og oktober). Først i rapporten er det en gjennomgang av den økonomiske situasjonen internasjonalt. Der analyseres det hvilke drivkrefter internasjonalt som er av betydning for Norge. Gjennomgangen danner grunnlaget for prognoser for viktige størrelser for norsk økonomi, som veksten i norske eksportmarkeder, prisveksten internasjonalt og rentenivået hos Norges viktigste handelspartnere. Disse størrelsene bringes videre inn i en makroøkonomisk modell for Norge, Norwegian Aggregate Model (NAM). Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Modellen er et hjelpeverktøy når vi utarbeider prognoser for sentrale makroøkonomiske størrelser i Norge. Modellen supplerer således vår egen gjennomgang av viktige områder for norsk økonomi. Separate spesialanalyser av petroleumssektoren og kraftmarkedet bidrar med ytterligere input til modellarbeidet. Det innebærer spesielt gjennomarbeidete prognoser for petroleumsinvesteringene på norsk sokkel, oljeprisen i verdensmarkedet og kraftprisene til husholdningene. Prognoser for norske utlånsrenter, husholdningenes inntekter, prisveksten og boligbyggingen danner grunnlaget for nasjonale og regionale boligprisprognoser. Vi lager separate prognoser for 19 norske regioner, deriblant de seks største byene. Til slutt ser vi på utviklingen i sjømateksporten fra Norge. Utviklingen i internasjonal økonomi, kronekursen og det norske kostnadsnivået er sentralt for hvordan vi vurderer utsiktene for de norske marine næringene, som er den tredje største eksportnæringen i Norge. I arbeidet med denne rapporten ble det benyttet informasjon til og med 15. oktober Redaksjonen har bestått av: Roger Bjørnstad (redaktør) Einar Bowitz Julia Loe Perly Lyngøy (redaksjonssekretær) Ole Løfsnæs Norsk økonomi, vol. 1, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS i

5 1 Sammendrag I dette nummeret fokuserer vi på den dramatiske utviklingen i eurosonen, og konsekvensene for Norge. For norsk økonomi blir konsekvensene en stadig klarere tredeling. Den ene delen sliter tungt. Det er de eksportog importkonkurrerende bedriftene. Samlet sett går det bra i Norge, men for akkurat disse bedriftene er det nettopp den forskjellige utviklingen som er problemet. Det bidrar nemlig til et stadig økende gap mellom kostnadsnivået vårt og kostnadsnivået til handelspartnerne. Våre anslag på veksten i eksportmarkedene, lønnsveksten i Norge og kronekursutviklingen varsler om at denne delen av norsk økonomi vil fortsette å slite. Den andre delen preges av de gode tidene innenlands. Dette er bedrifter som leverer til innenlandske kunder. De omfatter både leverandørene til petroleumsnæringen innen industrien og blant tjenestebedriftene, byggeog anleggsvirksomheten og bedrifter som leverer tjenester til husholdningene og til andre bedrifter. Anslagene på oljeprisen, petroleumsinvesteringene, boligprisene og rentenivået taler for at de innenlandske drivkreftene vil fortsette å holde veksten i norsk økonomi høy i årene framover. Todelingen i privat sektor har så stor innvirkning på finanspolitikken at offentlig tjenesteproduksjon vil utvikle seg distinkt forskjellig fra den private framover. Det følger av at finanspolitikken i dagens situasjon må ta jobben med å stabilisere økonomien. Renta må holdes lav av hensyn til kronekursen. Da er behovet for desto strammere finanspolitikk. Det vil føre til en vekst i offentlig tjenesteyting som vil ligge betydelig under veksten i privat kjøpekraft. Dette til tross for at handlingsregelen for finanspolitikken gir oss råd til langt sterkere offentlig vekst, og til tross for at behovet for offentlige tjenester øker som følge av eldrebølgen som vi er i starten av. Det er behovet for en strammere finanspolitikk enn den befolkningen ønsker og føler landet har råd til, som gjør at den offentlige tjenesteproduksjonen utgjør et tredje utviklingstrekk i norsk økonomi. Mens vi anslår en årlig vekst i BNP Fastlands- Norge på 3,2 prosent de neste tre årene, vil den offentlige etterspørselen vokse 1 prosentpoeng lavere ifølge våre prognoser. Boligmarkedet er kanskje den delen av norsk økonomi som best illustrerer hvordan nordmenn opplever den økonomiske situasjonen. Den globale finanskrisen og usikkerheten i internasjonal økonomi har gitt seg utslag i endret atferd hos husholdningene. De sparer nå betydelig mer enn før. Sparepengene havner imidlertid som økt boligetterspørsel og driver boligprisene oppover. Det lave rentenivået, sterk befolkningsvekst, lav boligskatt og moderat boligbygging, gjør at boliginvesteringer framstår som en trygg pengeplassering. Vi har hatt tre år med 7-9 prosent årlig boligprisvekst. Vi tror på fortsatt sterk vekst i boligprisene fram til og med Vi er imidlertid usikre på når internasjonal økonomi slår om til en klar konjunkturoppgang. Det er først da vi vil få en renteoppgang av betydning for boligmarkedet i Norge. Usikkerheten omkring dette innebærer en tilsvarende usikkerhet om boligprisene, men det preger i første rekke boligprisanslaget vårt for At de svake internasjonale konjunkturene og det lave rentenivået fortsetter til 2014, føler vi oss relativt sikre på. I prognosene legger vi til grunn at rentene øker mot slutten av 2014 og i På grunn av dette øker boligprisene med kun 2,3 prosent i 2015 ifølge våre prognoser. Våre regionale boligprisprognoser viser at det vil være betydelige forskjeller i de regionale boligmarkedene framover, slik det også har vært historisk. Ytterpunktene i prognoseperioden vil være Hedmark med lav prisvekst og Buskerud med sterk prisvekst, mens Oslo trolig vil få en prisutvikling noe over landsgjennomsnittet. Bak de forskjellige utviklingstrekkene i norsk økonomi, ligger et relativt stabilt samlet arbeidsmarked. Vi tror både lønnsvekst og arbeidsledighet vil holde seg så å si uendret i prognoseperioden. Ledigheten forventes å ligge på litt i overkant av 3 prosent og lønningene antas å vokse med i underkant av 4 prosent. Vi ser svært små tegn til at den underliggende prisstigningen i Norge vil ta seg nevneverdig opp framover. Sterk krone, lav Norsk økonomi, vol. 1, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 1

6 prisvekst internasjonalt og moderat lønnsvekst bidrar til det. Konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI- JAE) vil således vokse med under 1,5 prosent årlig i hele vår prognoseperiode. Innføringen av grønne sertifikater vil isolert sett heve norske forbrukeres strømpriser. Økningen motvirkes av et økende kraftoverskudd i Norden, som følge av utbygging av mer fornybar kraft og ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3. I år har et stort kraftoverskudd brakt strømprisene langt ned. Veksten i konsumprisindeksen totalt (KPI) blir med dette kun 0,5 prosent i år. Strømprisene vil øke fra dagens nivå, slik at veksten i KPI fra og med neste år blir noe høyere enn i KPI- JAE. Petroleumsinvesteringene vil i år nå rekordnivåer. Våre prognoser viser at de vokser videre til neste år og i Riggkapasiteten begrenser antall letebrønner til om lag 50 i år. Hele 50 funn ligger an til å bli bygget ut i vår prognosehorisont. Det krever store investeringer, og bidrar til lønnspresset i den lønnsledende industrien. Sjømateksporten utgjorde i 2011 nesten 17 prosent av Norges eksportinntekter fra tradisjonelle varer. Den ser enn så lenge ikke ut til å være rammet av de økonomiske problemene i Sør-Europa. Eksporten av laks til EU har økt med 21 prosent hittil i år, og de europeiske landene er mottaker for om lag to tredjedeler av den norske eksporten. Konsumentundersøkelser tyder på at stadig flere europeiske konsumenter spiser laks. Til tross for langt høyere eksportvolum har den samlede eksportverdien gått noe ned på grunn av betydelig lavere laksepriser. Gjennomsnittlig eksportpris for hel fersk laks hittil i år har vært 27,6 kroner per kilo, 8 kroner lavere enn i Økende volum og etterspørsel de siste månedene gir grunn til optimisme for lakseeksporten. Til neste år anslår vi en samlet sjømateksport på vel 53 milliarder kroner, 3 milliarder kroner høyere enn i år. Sjømateksporten antas også å øke videre slik at den i 2015 blir om lag 60 milliarder kroner. Norsk økonomi, vol. 1, nr Pöyry Management Consulting (Norway) AS 2