PREPARATOMTALE. 15 mg: Opake, harde, hvite kapsler. Hver kapsel er påtrykket LAN 15 og inneholder hvite til beige granulater med enterodrasjering

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Lansoprazol Pensa 15 mg enterokapsler, harde Lansoprazol Pensa 30 mg enterokapsler, harde 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 15 mg: Én kapsel inneholder lansoprazol 15 mg 30 mg: Én kapsel inneholder lansoprazol 30 mg Hjelpestoff(er) med kjent effekt: 15 mg: Én kapsel inneholder 103 mg sukrose 30 mg: Én kapsel inneholder 206 mg sukrose. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM 15 mg: Opake, harde, hvite kapsler. Hver kapsel er påtrykket LAN 15 og inneholder hvite til beige granulater med enterodrasjering 30 mg: Opake, harde, hvite kapsler. Hver kapsel er påtrykket LAN 30 og inneholder hvite til beige granulater med enterodrasjering 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling av duodenal- og magesår Behandling av refluksøsofagitt Profylakse mot refluksøsofagitt Behandling av NSAID-relaterte benigne mage- og duodenalsår hos pasienter med behov for langtidsbehandling med NSAID Profylakse mot NSAID-relaterte magesår og duodenalsår hos risikopasienter (se pkt. 4.2) med behov for langtidsbehandling Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom Zollinger-Ellisons syndrom 4.2 Dosering og administrasjonsmåte For optimal effekt skal lansoprazol tas én gang daglig om morgenen. Lansoprazol Pensa bør tas minst 30 minutter før mat (se pkt. 5.2). Kapslene skal svelges hele, med vann. Pasienter som har problemer med å svelge kapsler kan åpne kapselen og og ta ut granulatene før bruk, og svelge dem med vann. Vær oppmerksom på at granulatene må svelges hele og kan ikke knuses eller tygges, og bør heller ikke blandes med vann før bruk.

2 Behandling av duodenalsår: Anbefalt dose er 30 mg én gang om dagen i 2 uker. Pasienter som ikke er blitt helbredet i løpet av denne tiden, bør fortsette å ta medisinen med samme dose i ytterligere to uker. Behandling av magesår: Anbefalt dose er 30 mg én gang om dagen i 4 uker. Såret gror normalt innen 4 uker, men pasienter som ikke er blitt helbredet i løpet av denne tiden, kan fortsette å ta medisinen med same dose i ytterligere 4 uker. Refluksøsofagitt: Anbefalt dose er 30 mg én gang om dagen i 4 uker. Pasienter som ikke er blitt helbredet i løpet av denne tiden, kan fortsette å ta medisinen med same dose i ytterligere 4 uker. Profylakse mot refluksøsofagitt: 15 mg én gang om dagen. Dosen kan øke til 30 mg daglig ved behov. Behandling av NSAID-indusert mage- og duodenalsår hos pasienter som fortsatt NSAID-behandling: 30 mg en gang om dagen i fire uker. Hos pasienter som ikke er blitt helbredet kan behandlingen fortsette i ytterligere fire uker. For pasienter med risiko eller med sår som er vanskelig å helbrede, bør antakeligvis behandlingen forlenges og / eller dosen øke. Profylakse mot NSAID-indusert mage- og duodenalsår hos risikopasienter (for eksempel 65 år eller tidligere mage- eller duodenalsår) som krever langvarig NSAID-behandling 15 mg én gang om dagen. Dersom behandlingen feiler bør det tas en dose på 30 mg én gang om dagen. Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Anbefalt dose er 15 mg eller 30 mg én gang om dagen. Lindring av symptomer oppnås raskt. Individuell justering av dosen bør vurderes. Dersom symptomene ikke er bedret innen 4 uker med en daglig dose på 30 mg, anbefales ytterligere undersøkelser. Zollinger-Ellison syndrom: Anbefalt startdose er 60 mg én gang om dagen. Dosen bør justeres individuelt og behandlingen bør fortsette så lenge som nødvendig. Daglige doser på opptil 180 mg har forekommet. Dersom det gis høyere døgndose enn 120 mg, bør det gis i to doser. Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Det er ikke behov for dosejustering hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med moderat eller alvorlig leversykdom bør holdes under regelmessig tilsyn og en 50 % reduksjon av den daglige dosen anbefales (se pkt. 4.4 og 5.2). Eldre: På grunn av redusert klarering av lansoprazol hos eldre, kan en justering av dosen være nødvendig basert på individuelle behov. En daglig dose på 30 mg bør ikke overskrides hos eldre med mindre det foreligger overbevisende kliniske indikasjoner. Pediatrisk populasjon: Bruk av lansoprazol er ikke anbefalt til barn da kliniske data er begrenset (se også pkt. 5.2). Behandling av små barn under ett år bør unngås da tilgjengelige data ikke har vist gunstige effekter i behandlingen av gastroøsofageal reflukssykdom. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

3 Lansoprazol bør ikke gis sammen med atazanavir (se pkt. 4.5). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler I likhet med andre ulcusbehandlinger, bør muligheten for ondartet gastrisk svulst utelukkes ved behandling av magesår med lansoprazol fordi lansoprazol kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Lansoprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2 og 5.2). Redusert gastrisk surhetsgrad på grunn av lansoprazol kan forventes å øke antall bakterier som normalt finnes i mage-tarmkanalen. Behandling med lansoprazol kan føre til en lett økning i risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Hypomagnesemi Alvorlig hypomagnesemi er rapportert hos pasienter behandlet med protonpumpehemmere som lansoprazol i minst tre måneder, og i de fleste tilfeller for et år. Alvorlige manifestasjoner av hypomagnesemi som tretthet, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikkelarytmi kan forekomme, men de kan komme snikende og bli oversett. De fleste pasienter berørt av hypomagnesemi blir bedre etter magnesiumerstatning og avsluttet bruk av protonpumpehemmere. For pasienter som forventes å stå på langvarig behandling eller som tar protonpumpehemmere sammen med digoksin eller legemidler som kan forårsake hypomagnesemi (for eksempel diuretika), bør helsepersonell vurdere å måle nivåer av magnesium før behandling med protonpumpehemmere og regelmessig under behandlingen. Hos pasienter som lider av gastro-duodenal sår, bør muligheten for infeksjon med Helicobacter pylori vurderes som en etiologisk faktor. På grunn av begrensede sikkerhetsdata hos pasienter som går på vedlikeholdsbehandling i mer enn ett år, bør regelmessig vurdering av behandlingen og en grundig risiko / nyttevurdering jevnlig utføres. Protonpumpehemmere, særlig hvis de brukes i høye doser og over lengre varighet (> 1 år), kan gi moderat økning i risikoen for hofte, håndledd og ryggrad brudd, hovedsakelig hos eldre eller hvor andre kjente risikofaktorer finnes. Observasjonsstudier tyder på at protonpumpehemmere kan øke den samlede risikoen for brudd med %. Noe av denne økningen kan skyldes andre risikofaktorer. Pasienter med risiko for osteoporose bør få behandlng i henhold til gjeldende retningslinjer, og de bør ha et tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium. Svært sjeldne tilfeller av kolitt er rapportert hos pasienter som tar lansoprazol. Derfor, i tilfelle alvorlig og / eller vedvarende diaré, bør avslutning av behandlingen overveies. Behandlingen for å forebygge magesår av pasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling bør begrenses til høyrisikopasienter (f. eks forrige gastrointestinale blødning, perforasjon eller ulcus, høy alder, samtidig bruk av legemidler kjent for å øke sannsynligheten for øvrige GI-bivirkninger [f. eks kortikosteroider eller antikoagulantia], forekomst av en alvorlig komorbiditetsfaktor eller langvarig bruk av NSAIDs maksimale anbefalte doser). Lansoprazol Pensa inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemiddelet.

4 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Effekt av lansoprazol og andre medikamenter Legemidler med ph-avhengig absorpsjon Lansoprazol kan påvirke absorpsjonen av legemidler der gastrisk ph er avgjørende for biotilgjengeligheten. Atazanavir: En studie har vist at samtidig bruk av lansoprazol (60 mg én gang om dagen) og 400 mg atazanavir til friske frivillige pasienter, resulterte i en betydelig reduksjon i atazanavireksponering (ca. 90 % reduksjon i AUC og C max). Lansoprazol bør ikke gis samtidig med atazanavir (se pkt. 4.3). Ketokonazol og itrakonazol: Absorpsjonen av ketokonazol og itrakonazol fra gastrointestinaltraktus økes ved tilstedeværelse av magesyre. Administrasjon av lansoprazol kan resultere i sub-terapeutiske konsentrasjoner av ketokonazol og itrakonazol, og denne kombinasjonen bør unngås. Digoxin: Samtidig administrering av lansoprazol og digoksin kan føre til økte digoksin plasmanivåer. Plasmanivået av digoksin bør derfor overvåkes og digoksindosen justeres om nødvendig ved initiering og avslutning av lansoprazolbehandling. Legemidler som metaboliseres av P450-enzymer Lansoprazol kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som metaboliseres av CYP3A4. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon av lansoprazol med legemidler som metaboliseres av dette enzymet, og har et smalt terapeutisk vindu. Teofylline: Lansoprazol reduserer plasmakonsentrasjonen av teofyllin, som kan redusere forventet klinisk effekt ved dosen. Det bør vises forsiktighet i å kombinere de to legemidlene. Takrolimus: Samtidig administrering av lansoprazol øker plasmakonsentrasjonene av takrolimus (et CYP3A- og P-gpsubstrat). Lansoprazoleksponeringen økte gjennomsnittlig eksponering for takrolimus med opptil 81 %. Overvåking av plasmakonsentrasjonen av takrolimus anbefales når samtidig behandling med lansoprazol initieres eller avsluttes. Legemidler transportert av P-glykoprotein Lansoprazol er observert i å hemme transportprotein, P-glykoprotein (P-gp) in vitro. Den kliniske relevansen av dette er ukjent. Effekter av andre legemidler på lansoprazol Legemidler som hemmer CYP2C19 Fluvoksamin En dosereduksjon kan vurderes ved kombinasjon av lansoprazol med CYP2C19-hemmeren fluvoksamin. En studie viser at plasmakonsentrasjonen av lansoprazol øker med opptil 4 ganger.

5 Legemidler som induserer CYP2C19 og CYP3A4 Enzymindusere som påvirker CYP2C19 og CYP3A4, som rifampicin, og johannesurt (Hypericum perforatum), kan redusere plasmakonsentrasjonen av lansoprazol vesentlig. Annet Sukralfat / Antacida: Sukralfat / Antacida kan redusere biotilgjengeligheten av lansoprazol. Lansoprazol bør derfor tas minst 1 time etter inntak av disse stoffene. Ingen klinisk signifikante interaksjoner av lansoprazol med ikke-steroide anti-inflammatoriske midler er påvist, selv om ingen formelle interaksjonsstudier er blitt utført. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet For lansoprazol finnes det ingen tilgjengelige kliniske data for bruk under graviditet. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn til graviditet, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Derfor er bruk av lansoprazol under graviditet ikke anbefalt. Amming Det er ikke kjent om lansoprazol utskilles i morsmelk hos mennesker. Dyrestudier har vist utskillelse av lansoprazol i melk. En beslutning om å fortsette / avbryte amming eller fortsette / avbryte behandling med lansoprazol, bør man vurdere ut fra nytten av amming for barnet mot fordelen av lansoprazolbehandling for kvinnen. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Bivirkninger som svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser og søvnighet kan forekomme (se pkt. 4.8). Ved disse tilstandene kan evnen til å reagere bli redusert. 4.8 Bivirkninger Frekvenser er definert som vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Vanlige Mindre vanlige Trombocytopeni, eosinofili, leukopeni Sjeldne Anemi Svært sjeldne Agranulocytose, pancytopeni Ikke kjent Forstyrrelser i immunsystemet Stoffskifte- og ernærings- betin gede sykdommer Anafylaktisk sjokk Hypomagnesemi. [Se Advarsler og forsiktighets regler

6 (pkt 4.4)] Psykiatriske lidelser Depresjon Søvnløshet, hallusinasjoner, forvirring Nevrologiske sykdommer Hodepine, svimmelhet Rastløshet, vertigo, parestesi, somnolens, tremor Øyesykdommer Synsforstyrrelser Gastrointestinale sykdommer Kvalme, diaré, abdominale -smerter, forstoppelse, oppkast, flatulens, tørr munn eller hals Glossitt, candidiasis i spiserøret, pankreatitt, smaksforstyrrelser Kolitt, stomatitt Sykdommer i lever og galleveier Økning i nivået av leverenzymer Hepatitt, gulsott Urtikaria, kløe, utslett Petekkier, purpura, håravfall, erythema multiforme, fotosensitivitet Hud- og underhudssykdommer Steven- Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse Sykdomer i muskler, bindevev og skjelett Artralgi, myalgi, brudd i hofte, håndledd eller rygg (se pkt. 4.4) Sykdommer i nyre og urinveier Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Interstitiell nefritt Gynekomasti

7 Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Undersøkelser Tretthet Ødema Feber, hyperhidrose, angioødem, anoreksi, impotens Økning i kolesterol og triglyserider nivåer, hyponatremi Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Effekten av overdose på lansoprazol hos mennesker er ikke kjent (selv om akutt toksisitet er antatt å være lav), og følgelig kan instruksjon for behandling ikke gis. Men daglige doser på opptil 180 mg av lansoprazol oralt og opp til 90 mg av lansoprazol intravenøst, har blitt administrert i forsøk uten vesentlige bivirkninger. Se kapittel 4.8 for mulige symptomer på lansoprazol overdose. Ved mistanke om overdose bør pasienten overvåkes. Lansoprazol elimineres ikke vesentlig ved hemodialyse. Om nødvendig anbefales ventrikkeltømming, kull og symptomatisk behandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: protonpumpehemmere, ATC-kode: A02BC03 Lansoprazol er en gastrisk protonpumpehemmer. Den hemmer siste trinn av magesyreproduksjonen ved å hemme aktiviteten til H + / K + ATPase i parietalcellene i magen. Hemming er doseavhengig og reversibel, og effekten gjelder både basal og stimulert sekresjon av magesyre. Lansoprazol er konsentrert i parietalcellene og blir aktivert i surt miljø, hvorpå det reagerer sammen med sulphydrylgruppen til H + / K + ATPase og forårsaker hemming av enzymaktivitet Innvirkning på syresekresjonen: Lansoprazol er en spesifikk hemmer av parietalcellenes protonpumpe. En enkel oral 30 mg dose av lansoprazol hemmer pentagastrin-stimulert saltsyresekresjon med ca. 80 %. Etter gjentatt daglig administrering i syv dager, er om lag 90 % hemming av saltsyresekresjonen oppnådd. Den har en tilsvarende effekt på basal sekresjon av magesyre. En enkel oral dose av 30 mg reduserer basal sekresjon med ca. 70 %, og pasientenes symptomer lindres derfor helt fra første dose. Etter åtte dager med gjentatt

8 behandling er reduksjonen ca. 85 %. En rask lindring av symptomer oppnås ved 30 mg daglig, og de fleste pasienter med duodenalsår komme innen 2 uker, pasienter med magesår og refluksøsofagitt innen 4 uker. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Lansoprazol er en racemat av to aktive enantiomere som biotransformeres til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellene. Siden lansoprazol inaktiveres raskt av magesyre, blir det gitt oralt i enterodrasjert(e) legemiddelform(er) for systemisk absorpsjon. Absorpsjon og distribusjon Lansoprazol utvisser høy (80-90 %) biotilgjengelighet ved en enkelt dose. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås innen 1,5 til 2,0 timer. Inntak av mat senker absorpsjonen av lansoprazol og reduserer biotilgjengelighet med ca 50 %. Plasmaproteinbindingen er 97 %. Biotransformasjon og eliminasjon Lansoprazol metaboliseres omfattende i leveren, og metabolittene utskilles både via nyrer og galle. Metabolismen av lansoprazol katalyseres hovedsakelig av enzymet CYP2C19. Enzymet CYP3A4 bidrar også til metabolismen. Halveringstid i plasma varierer fra 1 2 timer etter en eller flere doser hos friske forsøkspersoner. Det er ingen holdepunkter for akkumulering ved gjentatt dosering hos friske personer. Sulfon, sulfid og 5-hydroksylderivater av lansoprazol har blitt identifisert i plasma. Disse metabolittene har svært liten eller ingen antisekretorisk aktivitet. En studie med 14C merket lansoprazol indikerte at om lag en tredjedel av administrert stråling ble utskilt i urinen og to tredeler ble gjenfunnet i avføringen. Farmakokinetikk hos eldre pasienter Utskillelsen av lansoprazol er redusert hos eldre, med økning i halveringstid på omtrent 50 % til 100 %. Maksimal plasmakonsentrasjon økte ikke hos de eldre. Farmakokinetikk hos pediatriske pasienter Evalueringen av farmakokinetikk hos barn i alderen 1-17 år viste en tilsvarende eksponering i forhold til voksne med doser på 15 mg for de med en vekt på under 30 kg og 30 mg for de over. Undersøkelsen av en dose på 17 mg/m2 kroppsoverflate eller 1 mg/kg kroppsvekt resulterte også i sammenlignbar eksponering av lansoprazol hos barn i alderen 2-3 måneder og opp til ett års alder sammenlignet med voksne. Høyere eksponering for lansoprazol i forhold til voksne har blitt sett hos spedbarn under 2-3 måneder med doser av både 1,0 mg/kg og 0,5 mg/kg kroppsvekt gitt som en enkel dose. Farmakokinetikk ved nedsatt leverfunksjon Eksponeringen av lansoprazol er doblet hos pasienter med mild nedsatt leverfunksjon og har en vesentlig økning hos pasienter med moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. CYP2C19 langsomme omsettere CYP2C19 er underlagt genetisk polymorfisme og 2-6 % av befolkningen, som kalles langsomme omsettere, er homozygot for en mutant CYP2C19 allel og mangler derfor et funksjonelt CYP2C19 enzym. Eksponeringen av lansoprazol er flere ganger høyere hos langsomme omsettere enn i de med høy metabolisme. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, reproduksjonstoksisitet eller gentoksisitet.

9 I to karsinogenitetsstudier av rotter produserte lansoprazol doserelatert gastrisk ECL-celle hyperplasi og ECL-celle karsinoider relatert med hypergastrinemi grunnet hemming av syresekresjon. Intestinal metaplasi ble også observert, det samme med Leydig celle-hyperplasi og godartede Leydig celletumorer. Etter 18 måneder med behandling ble retinal atrofi observert. Dette ble ikke sett hos aper, hunder eller mus. I karsinogenitetsstudier av mus var doserelatert gastrisk ECL-celle hyperplasi utviklet, samt leversvulster og adenom i testiklene (rete testis). Den kliniske relevansen av disse funnene er ukjent. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Kapselinnhold: Hypromellose (E-464) Talkum Titandioksid (E-171) Metakrylsyreetylakrylatkopolymer (1:1) Trietylsitrat Sukkerkuler (sukrose og maisstivelse) Kapsellskall: Titandioksid (E-171) Gelatin Vann, renset Trykkfarge: Skjellakk Svart jernoksid (E-172). 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet Blisterpakning og boks av plast: 2 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Blisterpakning: Oppbevares ved høyst 25 o C. Boks av plast: Oppbevares ved høyst 30 o C. Hold boksen tett lukket for å beskytte mot fuktighet. 6.5 Emballasje (type og innhold)

10 Enterokapslene er tilgjengelig i aluminium / aluminium-blister eller i en HDPE-beholder og skrulokk som inneholder en kapsel med tørkemiddel (LDPE og HDPE med silisiumdioksid som tørkemiddel). Blisterpakning: 7, 14, 28, 42 og 56 enterokapsler Boks av plast: 7, 14, 28, 56 (2x 28) og 100 (2x 50) enterokapsler Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Pensa Pharma AB Birger Jarlsgatan Stockholm Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 15 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: Dato for siste fornyelse: OPPDATERINGSDATO