PETROLEUMSTILSYNET PÅ LAND HELSEMESSIGE FORHOLD

Transkript

1 Notat fra Sosial- og helsedirektoratet til Petroleumstilsynet Bidrag til brev til høringsinstansene november 2006 PETROLEUMSTILSYNET PÅ LAND HELSEMESSIGE FORHOLD Sosial- og helsedirektoratet tilrår at HMS-forskriftenes bestemmelser om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten med visse modifikasjoner utvides til å gjelde landanlegg for petroleumsvirksomhet. 1. INNLEDNING Det foreslås ingen realitetsendringer i bestemmelsene om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Det følgende omhandler først og fremst spørsmålet om bestemmelsene om helsemessige forhold i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen bør utvides til å gjelde landanlegg for petroleumsvirksomhet. 1.1 Nåtiden Det følger av petroleumsloven 1-5 at også annen norsk rett, om bl.a. helsemessige forhold, kommer til anvendelse for petroleumsvirksomhet, med mindre annet følger av lov eller bestemmelse gitt av Kongen mv. De viktigste særreglene om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen er at operatøren har ansvar for disse, herunder for kurativ helsetjeneste, at kravene til operatørens styringssystem går utover det som følger av internkontrollforskriftene for landforhold, og at Helsetilsynet i Rogaland i samarbeid med Petroleumstilsynet og SFT fører tilsyn med operatørens etterlevelse av regelverket. 1.2 Fremtiden Det er ingen tvil eller uenighet om at petroleumsvirksomhetene på både land og sokkel skal ha samme eieransvar innen miljørettet helsevern og smittevern som ansvarlige for andre virksomheter har. Videre er det klart at kommunen skal ha rådgivnings- og tilsynsansvar - etter helselovgivningen i forbindelse med forhold ved eller i petroleumsvirksomheten som kan ha betydning for dens omgivelser mv., og - etter annet relevant regelverk, som plan- og bygningslovgivning mv. Helsemyndigheten vil ikke fastsette helsekrav for personer i petroleumsvirksomheten på land. Spørsmålene som har vært reist, er i det alt vesentlige (1) hvem som skal ha ansvar for å yte forsvarlige kurative helsetjenester til ansatte og besøkende i petroleumsvirksomheten på land, samt (2) hvilket forvaltningsorgan som skal ha tilsyn med miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap i petroleumsvirksomhet på land. 1

2 1.3 Landsfunksjon for Fylkesmannen i Rogaland Sosial- og helsedirektoratet forutsetter at Helsetilsynet i Rogalands tilsynsmyndighet avgrenses mot myndighetsområdet for Fylkesmannen i Rogaland etter vanlige prinsipper. Helsetilsynet i Rogaland fører tilsyn med helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs, uansett hvor denne er beliggende innen norsk jurisdiksjons område. Tilsvarende landsfunksjon bør Fylkesmannen i Rogaland ha relatert til utøvelse av annen forvaltningsmyndighet vis à vis slik virksomhet til havs. Dersom Helsetilsynet i Rogalands nevnte landsfunksjon utvides til å gjelde også for petroleumsvirksomhet på landanlegg, bør tilsvarende skje for Fylkesmannen i Rogaland. 2 HELSEMESSIGE FORHOLD PÅ LANDANLEGG FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET 2.1 ULIKE REGULERINGSMÅTER Helsemessige forhold på landanlegg for petroleumsvirksomhet samt tilsynet med disse kan reguleres som helsemessige forhold i - annen industrivirksomhet på land ( status quo ) eller - petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Sosial- og helsedirektoratet har utredet og vurdert noen av de rettslige konsekvensene av disse alternativer. Det vises til vedlegget Nærmere om helselovgivningen generelt og for petroleumsvirksomheten spesielt. Status quo innebærer kort sagt at verken rammeforskriften eller utfyllende forskrifter til denne vil gjelde for helsemessige forhold i petroleumsvirksomhet på land. Operatørens plikt til å ha bedriftshelsetjeneste følger av arbeidsmiljøloven. Kommunehelsetjenesten, ikke operatøren, vil ha ansvar for kurative helsetjenester til petroleumsvirksomheten, slik rettstilstanden er i dag hvis ikke operatør og kommune har inngått annen avtale. Helsetilsynet i det aktuelle fylket fører tilsyn med kommunehelsetjenesten. Dette tilsynet vil falle utenfor tilsynet med petroleumsvirksomheten. Operatøren vil ha primæransvar for miljørettet helsevern etter bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven med forskrifter, og etter aktuelle bestemmelser i smittevernlovgivningen. Kommunen vil som i dag føre tilsyn med miljørettet helsevern og smittevern innen- og utenfor petroleumsvirksomhetens gjerde, herunder i prinsippet med boligkvarter til industrivirksomhet. Men kommunens tilsyn etter kommunehelsetjenesteloven er i prinsippet tenkt som et sikkerhetsnett i forhold til andre tilsynsmyndigheter, for eksempel etter arbeidsmiljø-, plan- og bygningslovgivningen. Det er reist spørsmål om delegering av Mattilsynets myndighet når det gjelder næringsmidler i petroleumsvirksomheten, til Helsetilsynet i Rogaland. Alternativt kan bestemmelsene om helsemessige forhold i rammeforskriften og utfyllende forskrifter i sin helhet eller i den grad det er hensiktsmessig, gjøres gjeldende for helsemessige forhold på angitte landanlegg for petroleumsvirksomhet. På kontinentalsokkelen vil operatørens plikt til å yte kurative helsetjenester være begrenset til det som er nødvendig innen vedkommende eventuelt viderebehandles i primær- eller spesialisthelsetjenesten på land, og til det som er hensiktsmessig under de rådende forhold. Blant annet kortere avstander til kommune- og spesialisthelsetjenesten vil medføre at operatørens ansvar for helsetjenester på land vil bli mindre omfattende enn operatørens ansvar for helsetjenester på kontinentalsokkelen. 2

3 Det bør i denne sammenheng skilles mellom generell regulering i form av forskrifter og konkret myndighetsutøvelse gjennom enkeltvedtak. Forskriftene om HMS i petroleumsvirksomheten er i stor utstrekning funksjonelle. Disse vil derfor kunne utvides til også å gjelde landanlegg for petroleum, eventuelt med modifikasjoner. Ved praktiseringen av regelverket må det tas hensyn til at forholdene på og rundt landanleggene for petroleum er andre enn på kontinentalsokkelen. I praksis blir det derfor tale om å finne mellomløsninger for landanleggene for petroleumsvirksomhet selv om det generelle regelverket i stor grad er felles for petroleumsvirksomhet til havs og på land. Vi har vurdert bl.a. å pålegge operatør ansvar for visse kurative helsetjenester begrenset til anleggsfasen. Anleggsfasen vil ellers kunne representere en ekstra belastning for kommunehelsetjenesten. Da det kan være vanskelig å skille mellom anleggsvirksomhet og vanlig drift, som ikke sjelden foregår parallelt, har vi imidlertid forkastet denne mellomløsningen. 2.2 ARGUMENTER Generelt Et hovedprinsipp er at befolkningen skal ha tilgang til forsvarlige helsetjenester uansett hvor de arbeider og oppholder seg. I St.meld. nr. 7 ( ) heter det: Regjeringen vil at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring med sterk fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivå i virksomheten og som har kontinuerlig forbedring og føre-var som grunnleggende prinsipper. Det er dokumentert at risikonivået i petroleumsvirksomheten er økende. Uavhengig av diskusjoner om petroleumsvirksomheten skiller seg ut i forhold til andre næringer, er det, sett i lys av de potensielle konsekvensene av ulykker i denne virksomheten, ikke akseptabelt at utviklingen går i negativ retning. Kommunalkomitéen har i Innst. S nr. 169 ( ) påpekt viktigheten av at tilsynet tar utgangspunkt i samme lovgivning for hele området, slik at petroleumsindustrien får samme regelverk å forholde seg til på land og sokkel. Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig, jf. Kronprinsregentens resolusjon om etablering av Petroleumstilsynet og fastsettelse av instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte anlegg på land Ansvaret for kurative helsetjenester Helsetilsynet har gitt uttrykk for at gjeldende regulering av helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs i hovedsak også bør gjelde for slik virksomhet på land, likevel avgrenset mot ansvar som naturlig bør påligge kommunen (for eksempel pleie- og omsorgstjenester i sykehjem). Dette begrunnes i hovedsak med - at petroleumsvirksomheten er spesiell i forhold til annen virksomhet, bl.a. i et risikoperspektiv, - at petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen har bred erfaring med overholdelse av det funksjonelle HMS-regelverket for denne virksomheten. Denne erfaring vil lett kunne overføres til landanlegg for petroleumsvirksomhet. - at myndighetssamarbeidet overfor petroleumsvirksomheten medfører fordeler for både næring og myndigheter. 3

4 For å oppfylle sitt eventuelle rettslige ansvar vil operatøren kunne inngå avtale med kontraktør etter de generelle regler. Operatørens rettslige ansvar for å sørge for helsetjenester innebærer også et økonomisk ansvar. Ifølge Norsk industri beror dimensjoneringen av bedriftshelsetjenesten til en viss grad på en risikovurdering. Bedriftshelsetjenestens aktivitet forsterkes for eksempel ved utbygginger. Enkelte BHT ere kan i gitte situasjoner også yte kurativ hjelp,.. enten som en konkret oppfølgning av BHT s oppgaver eller også som et tilbud til ansatte forutsatt at det finnes tidsressurser til dette. Men dette skjer uansett bare unntaksvis og ikke til fortrengsel for forebyggende arbeidshelsetiltak og tilhørende risikovurderinger. 1 Forslaget om operatørens ansvar for kurative helsetjenester i petroleumsvirksomhet på land savner ifølge Norsk industri helse- og beredskapsmessig begrunnelse. Det hevdes at forslaget vil medføre uklare grenser mellom operatørens og kommunehelsetjenestens ansvar for kurative helsetjenester. Det kan også bli en uklar grense mellom bedrifts- og annen helsetjeneste. Norsk industri hevder dessuten at dagens ordning, uten krav om kurativ helsetjeneste på landanleggene, ikke har ført til problemer, heller ikke i utbyggingsperioder. Sosial- og helsedirektoratet vil bemerke: Om og i hvilken utstrekning operatøren bør ha et begrenset ansvar for kurative helsetjenester på landanleggene, vil være et politisk og faglig spørsmål. Faglig sett kan man konstatere at regelverket om operatørens ansvar for helsetjenester offshore har fungert bra. Det kan spørres hvilket behov det eventuelt er for helsetjenester til petroleumsvirksomheten på land som det ikke er rimelig at den ordinære kommunehelsetjenesten besørger. Dette vil i prinsippet kunne avhenge av petroleumsvirksomhetens beliggenhet i forhold til kommunehelsetjenesten, risikoforhold i petroleumsvirksomheten mv. Avhengig av lokale forhold kan det være behov for spesielle førstehjelpstjenester, lokal ambulanse, landingsplass for helikopter osv. Operatøren bør ha et ansvar for å planlegge og drive virksomheten slik at helsemessige forhold ivaretas på forsvarlig måte. Operatørens ansvar for kurative helsetjenester tenkes avgrenset til ytelse av førstehjelp - etter omstendighetene ved hjelp av sin (bedrifts)helsetjeneste - inntil den ordinære helsetjenesten overtar ansvaret. Dette er et mer begrenset operatøransvar for kurative helsetjenester enn det som gjelder for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Vi vektlegger i denne sammenheng at landanlegg for petroleum uansett har en viss omsorgsplikt for sine ansatte i forbindelse med skader og akutt sykdom, samt at de har virkemidler for å ivareta dette ansvaret (styringssystemer, industrivern, bedriftshelsetjeneste mv.). Sosial- og helsedirektoratet og Helsetilsynet har forstått det slik at enkelte virksomheter på landanlegg yter kurative helsetjenester til ansatte i en viss utstrekning. Den nærmere grensedragning mellom operatørens og kommunehelsetjenestens ansvarsområde må avklares i avtale mellom de to. Det prinsipielle spørsmålet gjelder operatørens plikt til å tilby visse kurative helsetjenester på landanlegg. Arbeidstaker vil normalt stå fritt med hensyn til om vedkommende vil benytte seg av dette tilbudet eller ikke. Det vil være naturlig at Helsetilsynet i Rogaland fører tilsyn også med operatørens kurative helsetjenester på landanlegg for petroleum. Et argument for dette er at operatøren som ansvarlig bør kunne forholde seg til én tilsynsmyndighet for helsetjenester på land og sokkel. Et annet er at Helsetilsynet i Rogaland mer enn øvrige lokale helsetilsyn har faglig kompetanse på forhold i petroleumsvirksomheten. Sosial- og helsedirektoratet finner det ikke naturlig at Petroleumstilsynet som arbeidsmiljømyndighet fører tilsyn med operatørens kurative helsetjenester på landanlegg. Blant annet ville jo dette være en annen ordning enn den som gjelder for petroleumsvirksomheten til havs. 1 Jf. notat av fra Norsk industri til Sosial- og helsedirektoratet. 4

5 Hjemmelsspørsmål Ifølge ordlyden slik den ble vedtatt 29. november 1996, kommer petroleumsloven til anvendelse på petroleumsvirksomhet, som definert i 1-6, også på land. Visse unntak ble riktignok gjort. Noen av disse er senere endret. I Ot.prp. nr. 43 (1995-6) heter det på side 15: Den tekniske utvikling har resultert i at sentrale deler av petroleumsvirksomheten knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster kan drives fra anlegg plassert på fastlandet. De ulike deler av petroleumsvirksomheten inngår i en integrert prosess uavhengig av om enkelte av arbeidsoperasjonene utføres på kontinentalsokkelen eller på land. Departementets forutsetning er at denne prosessen skal være underkastet en helhetlig myndighetsregulering. Petroleumsloven skal være det sentrale lovverk for petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster og skal samlet reflektere de krav som stilles til den som driver slik virksomhet. Dette er bl.a. begrunnet i hensynet til myndighetenes interesser i en virksomhet som har svært stor samfunnsmessig betydning. Nærings- og energidepartementet ser det som meget viktig at de prinsippene som er nedfelt i petroleumsloven, gjelder uavhengig av hvor petroleumsvirksomheten foregår. Den lovgivningen som gjelder for industrivirksomhet på land, er utformet ut fra andre hensyn og gir ikke myndighetene styringshjemler som er tilstrekkelige. Sosial- og helsedirektoratet forstår det slik at petroleumsloven hjemler (a) det ovenfor foreslåtte operatøransvar for kurative helsetjenester/ førstehjelp i eller til petroleumsvirksomheten på land og (b) tilsyn med landanlegg for petroleumsvirksomhet, koordinert mellom Petroleumstilsynet og Helsetilsynet Tilsyns- og annet myndighetsansvar for miljørettet helsevern og smittevern Kommunen skal ha myndighetsansvar når det gjelder miljørettet helsevern og smittevern utenfor petroleumsvirksomheten på land (og tilknyttet boligkvarter). Innenfor dette området kan myndighetsutøvelsen tenkes tillagt kommunen, Helsetilsynet i Rogaland eller begge. Petroleumstilsynet er myndighet innen sikkerhet og arbeidsmiljø på landanlegg for petroleum. Det er en politisk målsetting å begrense antall tilsynsmyndigheter i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I Innst. S nr. 169 ( ) sluttet Kommunalkomitéen seg til forslaget om at Oljedirektoratet skulle overta ansvaret for koordinering av tilsynet med petroleumsanleggene på land, jf. Kommunalkomitéens prinsipp om ens regelverk for petroleumsvirksomhet på land og kontinentalsokkel. Dette er fulgt opp i Kronprinsregentens resolusjon Ordningen omfatter Petroleumstilsynets koordinerende oppgaver i forhold til andre myndigheter med selvstendig myndighetsansvar på HMS-området, bl.a. helsemyndighetene, både for den sokkelbaserte delen av virksomheten og for virksomheten ved landanleggene. Helsetilsynet, tidligere Fylkeslegen, i Rogaland har gjennom år opparbeidet solid faglig kompetanse som tilsynsmyndighet vis à vis bl.a. petroleumsnæringen på norsk kontinentalsokkel. Tilsynet har omfattet alle helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten, jf. rammeforskriftens definisjon. Også Helsetilsynets samarbeid over tid med bl.a. Petroleumstilsynet har gitt forutberegnelighet og effektivitet, bl.a. for næringen. Disse forhold taler for at Helsetilsynet i Rogaland bør ha tilsyn med helsemessige forhold også på landanlegg for petroleumsvirksomhet, og at tilsynet bør inngå i Petroleumstilsynets koordinerte tilsyn. På den annen side hevdes det at forholdene i landanlegg for petroleumsvirksomhet ikke skiller seg prinsipielt fra forholdene i annen større virksomhet på land, mens tilsynet på 5

6 kontinentalsokkelen må ta hensyn til de spesielle forholdene der. Som kjent er det i dag kommunen som utøver myndighet innen miljørettet helsevern og smittevern på land. De argumenter som begrunner kommunal myndighet på dette området, hensynene til kommunalt selvstyre, lokaldemokrati, lokal kompetanse, samarbeid med andre kommunale sektorer mv., taler for at kommunen også bør ha tilsyn med miljørettet helsevern og smittevern på landanlegg for petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomhet på land kan medføre helsemessige plager og ulemper for sine omgivelser som kommunen har og fortsatt bør ha myndighet til å reagere overfor. Kommunen vil innenfor sitt geografiske område ha best kunnskap om den samlede belastningen av ulike miljøfaktorer. Dette innebærer at det ikke vil være mulig å begrense antall tilsynsmyndigheter tilknyttet petroleumsvirksomheten på land slik som til havs. En av grunnene til dette er det uklare skillet mellom forhold som kan ha virkning innenfor og utenfor petroleumsvirksomheten. Dersom ett organ skal ha tilsyn med helsemessige forhold innen petroleumsvirksomheten og et annet med helseskadelige virkninger som petroleumsvirksomheten har på sine omgivelser, vil dette forutsette et samarbeid mellom disse organer. Hensynet til mest mulig koordinert tilsynsmyndighet i petroleumsvirksomheten kan tilsi at ikke både Helsetilsynet i Rogaland og kommunen fører tilsyn med miljørettet helsevern og smittevern i petroleumsvirksomheten og dens boligkvarter. Avgrensning av kommunens tilsynsmyndighet måtte i tilfelle skje ved endring av kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven. På den annen side: Dersom petroleumsmyndigheten fører nødvendig tilsyn, vil kommunen neppe involvere seg, jf. dens funksjon som sikkerhetsnett. Ulike organers myndighetsutøvelse vil også kunne koordineres gjennom avtale og samarbeid. Sosial- og helsedirektoratet mener ut fra dette at Helsetilsynet i Rogaland bør ha tilsynsmyndighet for så vidt gjelder miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap relatert til sikkerheten i landanlegg for petroleum. Kommunen vil ha tilsyn med miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap for øvrig, ut fra hensynet til petroleumsvirksomhetens omgivelser mv. Kommunen vil kunne ha funksjon som sikkerhetsnett etter kommunehelsetjenesteloven kap. 4a om miljørettet helsevern. Det forutsettes at Helsetilsynet i Rogaland og kommunen koordinerer sin tilsynsmyndighet Administrative og økonomiske konsekvenser Om de administrative konsekvensene for myndighetene av våre forslag vises til fremstillingen for øvrig. For HMS-myndighetenes tilsyn med landanlegg for petroleumsvirksomhet vil operatøren bli avkrevd gebyr etter petroleumslovgivningen, jf. tilsvarende ordning for petroleumsvirksomhet til havs. Dette tilsynet vil dermed bli fullfinansiert av operatøren. I det følgende kommenteres kort spørsmålet om økonomiske konsekvenser for petroleumsnæringen. Ifølge Norsk industri må det påregnes en ekstra kostnad på 5-10 millioner kroner pr. år pr. anlegg/bedrift for å sørge for 24 timers legevaktordning og tilstedevakt av sykepleier samt utstyr og lokaler for diagnose og behandling, altså tilsvarende ordningen på kontinentalsokkelen. (Heri har Norsk industri inkludert kr. 4-5 millioner pr. år pr. anlegg i økte personellkostnader.) I tillegg kommer nye og ukjente utfordringer med hensyn til ansvar og styring som igjen vil avkreve ressurser. Norsk industri påpeker i denne anledning at landbedriftene er konkurransemessig utsatt for tilsvarende industri i Europa. 6

7 Det vil være vanskelig for myndighetene å anslå hva et operatøransvar for kurative helsetjenester vil koste oljeindustrien. Norsk industris anslag synes å forutsette et omfattende kurativt tjenestetilbud til de ansatte. I dagens marked for bedriftshelsetjeneste vil en kostnad på kr pr. ansatt pr. år gi et relativt omfattende tjenestetilbud inkludert enkelte kurative helsetjenester. Vi viser ellers til ovenstående, bl.a. om at operatøren forventes å avklare ansvarsdelingen i avtale med kommunen. De økonomiske konsekvenser for operatøren vil avhenge av de konkrete forhold. 3. TILRÅDING Etter dette vil Sosial- og helsedirektoratet tilrå at HMS-forskriftenes bestemmelser om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs med visse modifikasjoner utvides til å gjelde landanlegg for petroleumsvirksomhet. Operatøren vil i henhold til forslaget ha ansvar for helsemessige forhold på landanlegg for petroleum avgrenset mot offentlig helsetjenestes ansvar, jf. nærmere utkastet til bestemmelser. Helsetilsynet i Rogaland vil føre tilsyn med at operatøren oppfyller sine plikter. _ Vi ønsker høringsinstansenes syn på de relevante spørsmål. 7

8 VEDLEGG: NÆRMERE OM HELSELOVGIVNINGEN GENERELT OG FOR PETROLEUMSVIRKSOMHETEN SPESIELT Nedenfor har vi søkt å sammenligne relevante deler av generell helselovgivning med reguleringen av helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Blant annet vil jo en videreføring av gjeldende generell helselovgivning være aktuell for petroleumsvirksomheten på land dersom man ikke særregulerer denne. Spørsmålet om særregulering vil bero på mulige behov utover de som det generelle regelverket anses å dekke. Videre vil oversikten kunne bidra til å avklare i hvilken grad særreguleringen av petroleumsvirksomheten på sokkelen passer for slik virksomhet på land. I dagens helselovgivning finnes bestemmelser for helsetjenesten, pasientene, virksomheter som ikke er å anse som helsetjeneste (for eksempel industrivirksomhet) samt myndighetene. Bestemmelsene for helsetjenesten retter seg dels til systemnivå (kommune, helseforetak, operatør i petroleumsvirksomhet osv.), dels til individnivå (helsepersonellet = profesjonsutøverne). Helselovgivningen grenser opp mot lovgivningen om næringsmidler, miljø, arbeidsmiljø, sosiale tjenester, plan- og bygningslovgivning og om meget annet. A Bestemmelser om helseprofesjonsutøverne og pasientene Helselovgivningens bestemmelser om rettigheter og plikter for helsepersonell og pasienter er generelle. De gjelder uavhengig av om helsepersonellet og pasientene har tilknytning til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen eller ikke. B Bestemmelser rettet til den systemansvarlige for helsetjenesten Etter gjeldende rett er det ulikheter med hensyn til hvem som er systemansvarlig og etter hvilke nærmere regler om internkontroll/ styringssystem, for visse primærhelsetjenester på henholdsvis land og kontinentalsokkel. Etter kommunehelsetjenesteloven 1-3 skal kommunens helsetjeneste omfatte bl.a. diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte. For så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs, har operatør etter gjeldende rammeforskrift jf. praksis ansvar for kurative primærhelsetjenester som ikke kan utstå inntil den landbaserte helsetjenesten overtar, eller som det er uhensiktsmessig å overlate til denne. Så langt operatørens ansvar rekker, vil han måtte overholde de bestemmelser i helselovgivningen som retter seg til helsetjenestens systemnivå. Eksempler på helselover eller bestemmelser i slike som retter seg til den systemansvarlige for primærhelsetjenesten (kommune/operatør): - Enkelte bestemmelser i helsepersonelloven, bl.a. 16 (Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll) og 39 (Plikt til å føre journal). 16 første ledd lyder: Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Helsepersonellets plikter pålagt i helsepersonelloven korresponderer med pasientrettighetslovens bestemmelser. - Enkelte bestemmelser i smittevernloven. - Helseregisterloven (lov 18.mai 2001 nr. 24). 8

9 Særskilt om helsemessig beredskap - Lov om helsemessig og sosial beredskap ( helseberedskapsloven ) gjelder ifølge 1-3 bl.a. for offentlig og privat helsetjeneste samt apotek mv. Loven gjelder også for næringsmiddelkontrollen og vannverk samt for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter. Når operatøren i lov, forskrift eller avtale er pålagt å sørge for helsetjenester i petroleumsvirksomheten, vil loven om helsemessig og sosial beredskap gjelde for virksomheten, jf. dens 1-3. Herunder vil ansvarsprinsippet i lovens 2-1 gjelde: I den utstrekning operatøren har ansvar for helsetjeneste, har han også ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. I så fall skal også Helsetilsynet føre tilsyn med virksomhetens beredskap. Kommunens beredskapsplan skal ifølge helseberedskapsloven 2-2 omfatte helsetjenester i og til petroleumsvirksomheten på land, hva enten disse besørges av kommunehelsetjenesten eller operatøren. Departementet kan i forskrift pålegge operatør å utarbeide beredskapsplan for sin helsetjeneste, jf. helseberedskapsloven 2-2 tredje ledd og 1-3 første ledd c. C Bestemmelser om kommunelegens oppgaver Enkelte bestemmelser i smittevernloven pålegger kommunelegen plikter. Dette gjelder for eksempel 4-2 om forbud mot utførelse av arbeid mv., 5-5 om forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda, 5-8 om hastevedtak og 7-2 om kommunelegens oppgaver. I petroleumsvirksomheten til havs ivaretas kommunelegens ansvar av legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen. Dersom det stilles krav om lege med faglig ansvar for helsetjenesten på landanlegg for petroleum, vil det være naturlig at vedkommende gis tilsvarende oppgaver innen smittevernet på landanleggene. D Bestemmelser rettet til ulike virksomheter Forskrift nr. 486 om miljørettet helsevern er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og gjelder ifølge 2 for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder også for innretninger til sjøs dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. Etter 7 i forskriften om miljørettet helsevern skal virksomhetene og eiendommene som omfattes av forskriften, bl.a. planlegges, bygges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. 8 inneholder bestemmelser av betydning ved valg av virksomhets beliggenhet. Hospitser er gjort meldepliktige etter 14. Ikke alle problemstillinger vedrørende miljørettet helsevern på land er imidlertid aktuelle på kontinentalsokkelen, jf. for eksempel støyulemper for omgivelsene. HMS-lovgivningen for petroleumsvirksomheten til havs inneholder bl.a. relevante bestemmelser om miljørettet helsevern (se innretningsforskriften 59 om boligkvarter mv). Operatøren offshore har primæransvaret for at disse bestemmelser oppfylles. Arbeidsmiljøloven inneholder generelle bestemmelser om bedriftshelsetjeneste. Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker, skal ifølge arbeidsmiljøloven 17.juni 2005 nr (4) være forsvarlig utført, innredet og 9

10 vedlikeholdt. Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne. Bestemmelsen omfatter ifølge juridisk teori brakker og provisoriske oppholds- og overnattingsrom som nyttes i enkelte yrker, så som ved bygge- og anleggsarbeid mv. Videre omfatter bestemmelsen hybelhus og pensjonater mv. når leieavtalen inngår som ledd i arbeidsavtalen. Kontroll med sunnhetsforholdene i innkvarteringen hører under helsemyndigheten, men Arbeidstilsynet skal føre kontroll med at arbeidsmiljølovens bestemmelser jf. tariffavtaler blir overholdt. Dette synes å innebære at ulike typer innkvartering i virksomheter på land reguleres dels av arbeidsmiljøloven, dels av regelverket om miljørettet helsevern. Slik vil det være uansett om reglene om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen skal gjelde for landanlegg for petroleumsvirksomhet eller ikke. Også forskrift nr om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) gjelder for innretninger til sjøs dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. Tilsynet er lagt til det lokale Mattilsynet og kommunen i henhold til nærmere regler i forskriften 16. Bestemmelser om vannforsyning og drikkevann mv. for petroleumsvirksomheten til havs finnes i innretningsforskriften 62 og aktivitetsforskriften 11. Helsemessig beredskap (a) Operatørens plikter som vannverkseier: Hjemmel for vannverkseiers plikt til å utarbeide beredskapsplan følger av Sosial- og helsedirektoratets forskrift nr om vannforsyning og drikkevann 11 jf. helseberedskapsloven 2-2 annet ledd jf. 1-3 e. Operatørens plikt til å utarbeide beredskapsplan fremgår av aktivitetsforskriften 67. (b) Annen lovgivning Industrivernet ivaretar beredskapsmessige tiltak for petroleumsvirksomhet på land. Det vises i denne sammenheng til forskrift nr om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv., hjemlet i sivilforsvarsloven. Virksomhetene har også plikter etter forskrift nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), hjemlet i bl.a. brann- og eksplosjonsvernloven, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven. Eventuelt vil departementet i forskrift hjemlet i helseberedskapsloven 1-3 siste ledd kunne bestemme at petroleumsvirksomhet som sådan skal omfattes av denne loven. Begrunnelsen må da være at petroleumsvirksomheten tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helsetjenesten på land eller sokkel. Vi går ikke inn på Petroleumstilsynets myndighetsansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø, herunder beredskap. E Bestemmelser som retter seg til myndighetene, herunder tilsynsmyndighetene: Myndighetenes oppgaver og fordelingen av dem fremgår av diverse lovgivning mv. Helsetilsynets myndighet fremgår av lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, jf. rammeforskriften og utfyllende forskrifter for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Helsetilsynet i det aktuelle fylket fører tilsyn med kommunehelsetjenesten, Helsetilsynet i Rogaland med helsetjenesten i petroleumsvirksomheten til havs. Også Fylkesmannen har myndighet etter generell 10

11 helselovgivning jf. rammeforskriften og utfyllende forskrifter. Kommunene utøver myndighet etter regelverket om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. 11