Nytt felles, helhetlig regelverk for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg

Transkript

1 Likelydende brev - se adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2004/1266/OT Vår saksbehandler Sigve Knudsen Nytt felles, helhetlig regelverk for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg Statens forurensingstilsyn (SFT), Helsedirektoratet (Helsedir) og Petroleumstilsynet (Ptil), sender med dette utkast til nytt felles, helhetlig regelverk for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg 1, på høring. Utkastet består av forslag til fem forskrifter med veiledningstekster. I tillegg sendes forslag til forskrift om anvendelse av arbeidsmiljøloven i petroleumsvirksomhet utenfor norsk kontinentalsokkel og under forflytting, med veiledning, på høring. Det er utarbeidet en konsekvensvurdering av forslagene. Utkastene til forskrifter og veiledninger, samt konsekvensvurderingen, er å finne på Petroleumstilsynets hjemmesider på følgende adresse: Høringsfrist er satt til Innledning Som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 7 ( ) jf. Innstilling til Stortinget nr. 169 ( ) og Stortingsmelding nr. 17 ( ) ble Petroleumstilsynet i kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 bedt om å koordinere utarbeidelsen av et felles, helhetlig regelverk for virksomheten på enkelte landanlegg og for petroleumsvirksomheten til havs. I påvente av nytt regelverk ble det fastsatt en midlertidig forskrift for nærmere bestemte landanlegg, for å gi det nødvendige grunnlag for Petroleumstilsynets virksomhet overfor disse landanleggene. Det følger av Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 at prinsippene for utarbeidelse av et felles, helhetlig regelverk for virksomheten på landanlegg og til havs skal ta utgangspunkt i den gjeldende reguleringen til havs og erfaringen med utarbeidelsen og håndhevelsen av denne. Regelverket skal samtidig ivareta de særskilte behov knyttet til regulering av den landbaserte delen av virksomheten. Regelverket skal blant annet stille krav om en helhetlig styring av virksomheten, plassere ansvar for forsvarlig virksomhet hos deltakerne i virksomheten, og stille krav til kvalifisering og oppfølging av underleverandører/kontraktører. For å sikre utviklingen av like normer på samme områder, vil det være nødvendig å utvikle felles regelverksstrategier og felles normerende dokumenter på 1 Med enkelte landanlegg menes petroleumsanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Nyhamna, Slagentangen og tilknyttede rørledningssystemer, samt gasskraftverk i Hammerfest, Skogn og Grenland og tilknyttede rørledningssystemer. Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: , telefaks: , E-post: postboks@ptil.no, internett:

2 2 faglig detaljnivå. Regelverket vil supplere allerede gjeldende regelverk når det gjelder ytre miljø. HMS-regelverket skal understøtte koordineringsordningen, sikre en effektiv utnyttelse av offentlige ressurser og samlet fremstå som forenklende for næringen. 2. Om regelverksarbeidet Petroleumstilsynet igangsatte arbeidet med utarbeidelsen av det nye HMS-regelverket januar Det har imidlertid vist seg å være mer tids- og ressurskrevende å utarbeide regelverket enn først forutsatt, og det har derfor ikke vært mulig å følge den opprinnelige planen for ferdigstillelse. Et første utkast til forskrifter har vært på offentlig høring i perioden november 2006 til mars Høringskommentarene fra denne høringen var omfattende, og medførte en omarbeiding av forskriftene. Endringene etter høringen er av en slik karakter at det er nødvendig med en ny høring. SFT, Helsedirektoratet og Petroleumstilsynet sender følgende forslag til forskrifter på høring: Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomhet (rammeforskriften) Forskrift om styring og opplysningsplikt (styrings- og opplysningspliktforskriften) Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften), Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften), Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift). Regelverket er basert på strukturen i det gjeldende regelverket for petroleumsvirksomheten til havs med en forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og fire utfyllende forskrifter for områdene styring og opplysningsplikt, innretninger til havs, aktiviteter til havs og tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg. Rammeforskriften og styrings- og opplysningspliktforskriften er felles for virksomheten til havs og på landanlegg, og gjelder for alle tre myndighetene. Det samme gjelder for aktivitetsforskriften og innretningsforskriften, som kun gjelder for virksomheten til havs. Teknisk og operasjonell forskrift gjelder kun for landanleggene og er begrenset til Ptils og helsemyndighetenes tilsynsområde. Forskriftenes virkeområde kan oppsummeres i figuren under.

3 3 Hjemmelslover Felles nasjonale forskrifter PÅ LAND FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS TIL HAVS Teknisk og operasjonell forskrift for landanlegg Rammeforskrift Styrings- og opplysningspliktforskrift Aktivitetsforskrift Innretningsforskrift Nasjonale og internasjonale standarder, herunder EU-standarder Ptil Helsedir/Htil-R SFT Med utkastene til forskrifter følger det også utkast til veiledninger som utdyper forskriftskravene. Det er videre utarbeidet en Økonomisk og administrativ konsekvensvurdering av endringer som følger av nytt felles regelverk for virksomheten til havs og på landanlegg. Dokumentet beskriver endringsforslagene i den enkelte forskrift og forskriftsparagraf i mer detalj, og angir administrative og økonomiske konsekvenser av disse endringene. Forskriftsutkast, utkast til veiledningstekster og konsekvensvurderingen er tilgjengelig på Ptils hjemmesider. I tillegg sendes forslag til forskrift om anvendelse av arbeidsmiljøloven i petroleumsvirksomhet utenfor norsk kontinentalsokkel og under forflytting, med veiledning, på høring. Disse bestemmelsene ligger i dag i vedlegg til rammeforskriften. Gjeldende rammeforskrift, styringsforskrift, opplysningspliktforskrift, aktivitetsforskrift, innretningsforskrift og midlertidig forskrift foreslås opphevet, og erstattet med de nye forskriftene. 2.1 Bruk av endringsmarkering i høringsdokumentene Det framgår med rød skrift i utkastene til nye forskrifter hvilke endringer som ble foreslått i forrige høringsrunde. Grønn skrift viser endringer som er foreslått etter forrige høringsrunde. Teknisk og operasjonell forskrift for landanleggene ble foreslått som ny forskrift ved forrige høring og er i ettertid omarbeidet. I innholdsfortegnelsen til forskriftsutkastene er det for hver paragraf angitt i parentes en referanse til tilsvarende bestemmelser i det gjeldende regelverket. Henvisninger til regelverk og normer som er tilgjengelig på internett er markert med blå skrift (hyperlenke), men disse lenkene er ikke aktivert i forskriftsutkastene. Det er de nye endringsforslagene som nå sendes på høring.

4 4 2.2 Særlig om regulering av helsemessige forhold på landanleggene Når det gjelder regelverket for helsemessige forhold i petroleumsvirksomhet til havs, inneholder ikke forskriftsutkastet viktige realitetsendringer i forhold til gjeldende rett. Operatørene for landanleggene vil etter den ordinære helselovgivning, jf. HMS-lovgivningen, ha ansvar for miljørettet helsevern og smittevern. Helsedirektoratet er kommet til at det ikke er behov for å pålegge operatørene å etablere privat, kurativ helsetjeneste for landanleggene. Helsedirektoratet legger dermed opp til at den generelle helselovgivnings materielle bestemmelser vil gjelde for landanleggene, som for all annen industri i Norge. Videre mener vi det i teknisk og operasjonell forskrift bør stilles krav om at operatøren for landanlegg for petroleumsvirksomhet skal sørge for systemer for kontakt og informasjonsutveksling med den offentlige helsetjenesten vedrørende helsemessige forhold. Vi foreslår også å forskriftsfastsette en plikt for operatøren til å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse med tanke på helsemessige forhold. Dessuten vil operatøren for landanlegg for petroleumsvirksomhet etter vårt utkast få plikt til å samordne sine beredskapsplaner med den offentlige helsetjenestens. Statens helsetilsyn, eller tildelegert lokalt helsetilsyn, forutsettes å føre tilsyn med at nevnte bestemmelser oppfylles. Helsetilsynet vil også i prinsippet føre tilsyn med privat helsetjeneste som operatøren på landanlegg frivillig etablerer, og med bedriftshelsetjenestepersonells ytelse av øyeblikkelig hjelp på landanlegg. Dessuten fører Statens helsetilsyn naturligvis tilsyn med helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs. Kommunen og Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med miljørettet helsevern og smittevern på landanlegg for petroleumsvirksomhet. Det forutsettes koordinering mellom Helsetilsynet og kommunen slik at aktørene i petroleumsvirksomheten i praksis kan forholde seg til Helsetilsynet. Tilsynsmyndigheten legges i rammeforskriften til Statens helsetilsyn som kan delegere videre til Helsetilsynet i Rogaland eller eventuelt i andre fylker. Helsemyndighetens hjemler følger av den generelle helselovgivning og petroleumsloven. Helsedirektoratet har altså ikke som Petroleumstilsynet hjemmel i arbeidsmiljøloven, brannog eksplosjonsvernloven mv. til å regulere virksomheten ved for eksempel Slagentangen i den grad denne ikke omfattes av petroleumsloven. I prinsippet beror virkeområdet for den enkelte forskriftsbestemmelse på det konkrete hjemmelsgrunnlaget. Når det gjelder landanlegg som Kårstø m.fl. der det drives dels virksomhet som omfattes av petroleumsloven, dels virksomhet som ikke omfattes av denne, henvises bl.a. til Kongens hjemmel etter petroleumsloven 1-4 til i tvilstilfelle å bestemme om en innretning eller virksomhet omfattes av loven eller ikke. Jf. Ot.prp. nr. 43 ( ) side 29 spalte 1: Vurderingen av om et anlegg skal betraktes som et utvinnings- eller utnyttelsesanlegg må foretas konkret i det enkelte tilfelle, og ta hensyn til om det er praktisk mulig å trekke en grense mellom deler av anlegget. Hvor dette ikke er praktisk mulig, må Kongen foreta en helhetsvurdering hvor det må legges vekt på anleggets hovedkarakter, samt omfanget og vesentligheten av den bruk som finner sted. Kongen gis i slike tvilstilfeller adgang til å gi utfyllende regler som regulerer dette. Vi legger ikke opp til endringer i forhold til Næringslivets sikkerhetsorganisasjons myndighet på landanlegg for petroleumsvirksomhet.

5 5 Bestemmelser som spesielt omhandler helsemessige forhold, finnes i rammeforskriften 5 (enkelte helselovers anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs), 6 (definisjon av helsemessige forhold) og 16 (helsemessige forhold), innretningsforskriftens kapittel om boligkvarter og aktivitetsforskriftens kapittel III om helsemessige forhold, med veiledninger. Vi kan ikke se at våre forslag til regulering av helsemessige forhold vil medføre nevneverdige økonomiske konsekvenser for petroleumsvirksomheten eller offentlige tjenesteutøvere eller myndigheter utover det som gjeldende rett innebærer. 2.3 Særlig om regulering av ytre miljø på landanleggene Innføring av det felles HMS-regelverket for de aktuelle landanleggene vil ikke medføre vesentlige endringer på forurensningsområdet. EUs IPPC-direktiv for industribedrifter vil fortsatt være gjeldende for landanleggene, og de berørte anleggene utgjør en liten del av SFTs 250 IPPC-bedrifter på land. Dette direktivet forutsetter at industrien skal ha én forurensningsmyndighet å forholde seg til, og integrerte tillatelser for alle typer utslipp. De aktuelle landanleggene må fortsatt forholde seg til lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Ulike resipientforhold og forskjellige omgivelser ved landanleggene vil også medføre at disse fortsatt vil måtte reguleres etter forurensningsloven med tilhørende forskrifter i tillegg til det felles HMS-regelverket. SFT har myndighet til å stille krav om risikoreduserende tiltak for landanleggene i følge forurensningsloven. SFT har derfor bare gjort enkelte av reglene for ytre miljø gjeldende gjennom rammeforskriften og styrings- og opplysningspliktforskriften Internkontrollforskriften vil erstattes av styrings- og opplysningspliktforskriften, men SFT beholder myndigheten til å føre tilsyn og kreve endringer med styringssystemene på forurensningsområdet. Samtykkeordningen utvides til også å omfatte landanleggene og ytre miljø, men det må søkes om tillatelser til utslipp etter forurensningsloven som nå. ALARP-prinsippet gjelder ikke for land for ytre miljø, men de vurderingene om føre-var miljørisiko og bruk av best anvendelig teknologi som ligger i forurensningsloven skal brukes. 2.4 Særlig om regulering av egenbeskyttelse og industrivern på landanleggene I første utkast til felles forskrifter ble det foreslått at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) skulle inngå som tilsynsmyndighet etter, og dermed også medeier av, forskriftene for landanleggene. NSO har en viktig myndighetsrolle i forbindelse med egenbeskyttelse og industrivern og samarbeider i dag med Petroleumstilsynet i tilsynet med landanleggene. Det er i ettertid besluttet at NSOs myndighetsområde ikke skal inngå i det felles regelverket. 3. Nærmere om innholdet i høringsdokumentene Utkastene til forskrifter tar i første rekke sikte på å etablere en felles, helhetlig regelverksstruktur til havs og på landanlegg. Det er vår generelle vurdering at det er få forslag til endringer som medfører økonomiske konsekvenser av betydning. Viktige endringer er fremhevet i den etterfølgende omtalen av regelverksutkastene. I den vedlagte

6 6 konsekvensvurderingen redegjøres det i mer detalj for de enkelte endringsforslag, og for de administrative og økonomiske konsekvenser de foreslåtte endringer vurderes å ha. Til den enkelte forskrift vil vi særlig peke på følgende: 3.1 Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomhet (rammeforskriften) Forslaget til ny rammeforskrift bygger på, og viderefører i all hovedsak, innholdet i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (gjeldende rammeforskrift), fastsatt ved Kongelig resolusjon 31. august 2001, og midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (gjeldende midlertidig forskrift), fastsatt 19. desember Rammeforskriftens virkeområde omfatter petroleumsvirksomheten til havs og virksomheten på nærmere angitte landanlegg. Forskriften vil være felles for Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland. Forskriften har fått en ny oppbygning og innholdet er strukturert for å ivareta behovet for et eget kapittel med bestemmelser som er avgrenset til kun å gjelde for virksomheten til havs. Forskriften vil bli fastsatt av de berørte departementene og vil være et bindeledd mellom de forskjellige hjemmelslovene, og dessuten danne en felles overbygning, eller ramme, for de øvrige forskriftene til havs og på land. Hjemmelslovene har ulike virkeområder, bruker til dels ulik terminologi og har ulike hensyn som skal ivaretas eller følges opp. Forskriften synliggjør at den regulerer flere likeverdige fagområder som helse, ytre miljø, arbeidsmiljø og sikkerhet, herunder beredskap kort omtalt som HMS. Forskriftene innebærer ingen endringer i formell vedtakskompetanse som fremgår av gjeldende lovgivning og gitte delegasjoner. En felles rammeforskrift for virksomheten på landanlegg og til havs vil bedre møte utviklingen i næringen med en høyere grad av integrering av virksomheten til havs og på land. Forskriften legger stor vekt på prinsipper for risikoreduksjon knyttet til helse, miljø og sikkerhet, og er ment å skulle bidra til at risikoen for ulykker, personskader, helseskader og miljøskader reduseres. Forskriften skal understøtte regjeringens mål om å sikre en effektiv saksbehandling og effektiv og rasjonell kommunikasjon og saksbehandling mellom myndigheter og næringsliv. Dobbeltrapportering og unødig innsending av dokumentasjon fra virksomheter til flere myndigheter skal unngås. Videre skal det være rasjonell og effektiv utnyttelse av offentlige ressurser og en styrt og målrettet erfaringsoverføring mellom etater på tilstøtende saksområder. Den samlede effekten av dette vil derfor være kostnadsbesparende for næringen og for samfunnet. Begrepet til havs er tatt i bruk for å skille ut bestemmelser som kun gjelder den delen av virksomheten. Begrepet er hentet fra den nye arbeidsmiljøloven og erstatter tidligere brukte begrep som kontinentalsokkelen og sokkelen. Begrepet virksomhet har i stor grad erstattet begrepet petroleumsvirksomheten for å gjenspeile virkeområdet til forskriftene. 2 om virkeområde er også skrevet om for å tydeliggjøre det geografiske virkeområdet. Det er foretatt endringer i bruk av pliktsubjekt i forhold til midlertidig forskrift (se utkastets 6, 14, 16 og 21). I gjeldende midlertidig forskrift brukes den som eier eller driver. For å harmonisere ansvar og begrepsbruk med gjeldende petroleumsregelverk til havs endres pliktsubjektene til rettighetshaver, eier, operatør og den ansvarlige. I utkastet til nytt

7 7 regelverk omfatter begrepet operatør både definisjonen som følger av petroleumsloven og den som står for den daglige ledelsen av landanlegget. Dette er gjort ut fra et behov for å forenkle og samordne terminologien i virksomheten på landanlegg og til havs. I forrige høring ble rammeforskriften 3 om anvendelse av maritimt regelverk ble foreslått omarbeidet. Disse endringene skapte usikkerhet om praktiseringen, og paragrafen er derfor tatt tilbake til opprinnelig ordlyd med de endringer som ble vedtatt i statsråd 6. juni I tillegg er denne paragrafen flyttet og tatt inn som en del av innretningsforskriftens 1 om virkeområde. Bestemmelsen om risikoreduksjon vil ikke gjelde for det ytre miljø på landanleggene. For landanleggene er det ytre miljø allerede regulert gjennom flere regelsett som inneholder og baserer seg på prinsipper om risikoreduksjon. Det ønskes ingen realitetsendring på området. Gjennom innhold og virkeområde kunne den foreslåtte bestemmelsen om risikoreduksjon skapt tolkningsproblemer og rettslig usikkerhet dersom den også skulle gjelde det ytre miljø ved landanleggene. En mulig konsekvens av det endrede rettskildebildet kunne da vært forskjellsbehandling mellom de landanleggene som vil omfattes av forskriftene til høring, og det betydelige antall landanlegg som ikke vil omfattes. Anerkjente normer er foreslått anvendt og vist til på samme måte for virksomhet på landanlegg som til havs, jf. utkast til rammeforskrift 23. Vedlegget fra gjeldende midlertidig forskrift som viser hvilke forskrifter, tidligere utarbeidet og håndhevet av henholdsvis tidligere Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE, nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB) og Direktoratet for arbeidstilsynet (Atil), er foreslått innarbeidet i teknisk og operasjonell forskrift etter samme adopsjonsteknikk som er brukt i aktivitetsforskriften og innretningsforskriften. Rammeforskriften 66 om forskrifter stadfester dette prinsippet. Vedlegget om anvendelse av arbeidsmiljøloven i petroleumsvirksomhet utenfor den norske delen av kontinentalsokkelen og under forflytting, er tatt ut og foreslås fastsatt som egen forskrift. Det er ikke foreslått materielle endringer i dette utkastet. Arbeidstidsbestemmelsene i rammeforskriften har vært på egen høring med frist , og er ikke gjenstand for kommentarer i denne høringen. Disse bestemmelsene er markert med svak skriftfarge i dette høringsutkastet. 3.2 Forskrift om styrings- og opplysningsplikt (styringsforskriften) Forslaget til ny forskrift bygger på, og viderefører, i all hovedsak innholdet i forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (gjeldende styringsforskrift), fastsatt 3. september 2001 og forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (gjeldende opplysningspliktforskrift), fastsatt 3. september Forskriften foreslås å være felles for Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland og vil gjelde for den samlede virksomheten på land og til havs.

8 8 Forskriften er inndelt i en styringsdel, som inneholder krav til risikoreduksjon og styring av helse, miljø og sikkerhet, og en opplysningspliktdel, som inneholder krav til søknader, varsling, melding og rapportering til myndighetene. Styrings- og opplysningspliktforskriften omhandler prinsipper for risikoreduksjon og styring av helse, miljø og sikkerhet. En helhetlig oppfølging av risiko og styring av virksomheten forventes å bidra til å redusere risikoen for ulykker, personskader, helseskader og miljøskader. Den samlede effekten av dette antas å være kostnadsbesparende for næringen og for samfunnet. Forskriften legger til rette for en bedre samordnet saksbehandling mellom myndighetene, og ved det en mest mulig rasjonell, forutsigbar og helhetlig forvaltning innenfor helse, miljø og sikkerhet. Siden forrige høring har forskriften fått innledende bestemmelser om virkeområde, ansvar og definisjoner, samt avsluttende bestemmelser som viser til rammeforskriftens avsluttende bestemmelser. Dette er gjort likt i alle de fire utfyllende forskriftene. Det ble i forrige høring foreslått både materielle og regelverkstekniske endringer i risikoanalysebestemmelsene. Gjeldende styringsforskrift 14 om analyse av storulykkesrisiko, 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser er slått sammen til en paragraf, jf. 17 om risikoanalyser og beredskapsanalyser, i utkastet til forskriften. Den nye paragrafen er i tillegg omarbeidet for å synliggjøre analysenes betydning som nødvendig beslutningsgrunnlag til den enkelte problemstilling man står overfor. Paragrafen om krav til samtykke (jf. forskriftsutkastet 25) fikk før første høring et nytt punkt om at søknaden kan omfatte flere aktiviteter som naturlig hører sammen. Hensikten med endringen er å forenkle søknadsprosessene og saksbehandlingen av søknader. Det følger av dagens samtykkeordning, jf. opplysningspliktforskriften 5 og 6, at i de tilfeller aktivitetene det søkes om samtykke til kan medføre forurensing eller fare for forurensing, skal søknad om tillatelse til forurensende tiltak (utslippstillatelse) etter aktivitetsforskriften kapittel XI inngå i søknad om samtykke. Miljøverndepartementet har tidligere pekt på at det er enkelte svakheter ved dagens samtykkeordning. Dette er særlig knyttet til det forhold at søknader etter forurensningsloven i praksis må sendes inn i god tid før søknad om samtykke til Petroleumstilsynet. Denne praksis innebærer at det i forrige høring ble foreslått at søknad om utslippstillatelse ikke lenger skal være en del av kravet til innhold i samtykkesøknader, jf. utkastet til styrings- og opplysningspliktforskriften 26, men sendes direkte til SFT. Dette innebærer at det fortsatt må være en god dialog mellom myndighetene for å unngå at det treffes vedtak som kan ha negative konsekvenser eller gripe forstyrrende inn på andre myndighetsområder. I veiledningsteksten til forskriftsbestemmelsen er det derfor presisert at Petroleumstilsynet ikke vil utstede et samtykke før alle andre relevante tillatelser som også berører sikkerhets- og arbeidsmiljømessige forhold foreligger. Et annet særlig forhold gjelder behandlingen av gasskraftverk på de aktuelle landanleggene, der Norges Vassdrags- og Energidirektorat gir konsesjon i henhold til energiloven og myndigheten til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven er delt mellom Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet. Forskriften legger imidlertid opp til at Petroleumstilsynet også skal gi samtykke til bruk av gasskraftverk som faller inn under

9 9 Petroleumstilsynets myndighetsområde, før oppstart. Også for slike gasskraftverk vil et samtykke forutsette at det foreligger gyldig konsesjon og utslippstillatelse fra relevante myndigheter. Virksomhetene på landanleggene gis ikke lenger muligheten til å velge mellom kravene om styring i styrings- og opplysningspliktforskriften og HMS-forskriften (internkontrollforskriften) på land, jf. gjeldende midlertidig forskrift 11. Dette er et viktig grep for å legge til rette for en helhetlig styring av virksomheten til havs og på land. Styrings- og opplysningspliktforskriften inneholder i større grad kvalitative krav til de enkelte elementene i styringen enn HMS-forskriften gjør, og utgjør en sentral del av det helhetlige HMSregelverket for den samlede virksomheten. Det er et generelt prinsipp for regelverket at næringens etterlevelse og tilsynenes håndhevelse må tilpasses til det foreliggende risikopotensialet som virksomheten representerer for seg og andre, jf. veiledning til rammeforskriften 10 og 16. Vedlegget om krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er foreslått fjernet og erstattet av en egen retningslinje fra SFT. 3.3 Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Forslaget til ny teknisk og operasjonell forskrift bygger på, og viderefører i all hovedsak, innholdet i midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (gjeldende midlertidig forskrift), fastsatt 19. desember Den baserer seg imidlertid også på innhold i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (gjeldende innretningsforskrift), fastsatt 3. september 2001 og forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (gjeldende aktivitetsforskrift), fastsatt 3. september Forskriften foreslås å være felles mellom Petroleumstilsynet, Helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland. Tekniske og operasjonelle krav til det ytre miljøet vil for landanleggene reguleres i øvrige forskrifter i medhold av forurensningsloven, og individuelt i utslippstillatelsene. Forskriften er delt i to hovedkapitler som omhandler utforming av landanlegg (tekniske krav) og utføring av aktiviteter på landanlegg (operasjonelle krav). På samme måte som for innretningsforskriften introduseres det ikke tekniske krav i teknisk og operasjonell forskrift som medfører behov for oppgradering av eksisterende anlegg, systemer og utstyr. Forskriften er en del av den helhetlige reguleringen av virksomheten og regulerer tekniske og operasjonelle forhold med samme tilnærming som innretningsforskriften og aktivitetsforskriften for virksomheten til havs. Gjennom dette legges det til rette for en sammenhengende og helhetlig regulering på overordnet nivå der risikobasert tilnærming blir et førende prinsipp. Petroleumstilsynet har tilsynsmyndighet etter arbeidsmiljøloven og brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter for virksomheten ved nærmere bestemte landanlegg. Disse forskriftene er utarbeidet og tidligere håndhevet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). I dagens regelverk er disse forskriftene gjort gjeldende gjennom vedlegg til midlertidig forskrift. Dette vedlegget er foreslått fjernet ved at disse forskriftene på forskjellig måte er dekket av eller innarbeidet i utkastet til teknisk og operasjonell forskrift. Dette innebærer blant annet at

10 10 enkeltbestemmelser, spesielt fra DSBs forskrifter, er tatt inn i forskjellige paragrafer i teknisk og operasjonell forskrift. Teknisk og operasjonell forskrift 4 lister opp alle forskriftene fra Atil og DSB som gjøres gjeldende for virksomheten. Veiledningen til 4 lister de forskriftene som gjelder uavhengig av særskilt fattet vedtak av Ptil, jf. rammeforskriften 66. Andre forskrifter er vist til som normer i veiledningene til de aktuelle paragrafene. En oversikt over andre forskrifter som gjelder, forskrifter som gjøres gjeldende som forskift og forskrifter som vises til som norm fremkommer av referanselisten i veiledningen til teknisk og operasjonell forskrift. Forslaget er oppdatert med enkelte nye definisjoner som følge av innarbeidingen av Arbeidstilsynets og DSBs forskrifter. Det er tatt inn en bestemmelse om bedriftshelsetjeneste som er tilpasset arbeidsmiljølovens nye bestemmelse om dette. Det ble i forrige høring foreslått en ny paragraf om dykkeroperasjoner i forbindelse med aktivitet på landanlegg jf. utkastet 64. Det er Petroleumstilsynets vurdering at tilleggskrav til gjeldende regelverk for dykking ved landanleggene, forskrift om dykking 30. november 1990 (dykkeforskriften), er nødvendig for å ivareta sikkerhetsmessig forsvarlige dykkeoperasjoner. Det foreslås å innføre et krav om at trykkammer skal være tilgjengelig på alle dykkesteder. Et krav om tilgjengelig trykkammer på alle dykkesteder har sitt utgangspunkt i at det skal være mulig å gi en umiddelbar rekompresjon til dykkere som har behov for det. Behov for rekompresjon kan oppstå ved grunnere dykking enn ned til 24 meter og tilgang til hurtig rekompresjon er vesentlig for å minimalisere risiko for skader. Forslaget om at dykkerlag skal bestå av minimum fire kvalifiserte personer med dokumentert kompetanse opprettholdes også. Dette kravet tar utgangspunkt i nødvendige funksjoner som må være ivaretatt ved en dykkeroperasjon. Dette er etter vår vurdering det nødvendige antall for å tilfredsstille et sikkerhetsmessig minimumsnivå. De fleste operatørene på landanlegg har allerede utarbeidet egne interne krav/standarder til dykkeroperasjoner som møter de foreslåtte nye kravene, og disse benytter seg også av entreprenører som har denne type utstyr. Det er siden forrige høring lagt inn et eget kapittel med operasjonelle bestemmelser om beredskap. Dette må leses sammen med rammeforskriften 21 om beredskap på landanlegg. 3.4 Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) Utkast til ny forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten viderefører i all hovedsak forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (gjeldende aktivitetsforskrift), fastsatt 3. september Forskriften gjelder for virksomheten til havs. Forskriften håndheves av Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Helsetilsynet i Rogaland. Antall overskriftsnivåer i forskriften er redusert av regelverkstekniske årsaker. Paragrafen om bedriftshelsetjeneste er tilpasset arbeidsmiljølovens nye bestemmelse om dette.

11 11 SFT har foretatt en omfattende revisjon og justering av bestemmelsene i kapittelet om ytre miljø, og fjernet detaljerte vedlegg som vil bli omgjort til retningslinjer. I bestemmelsen om grunn gass og grunne formasjonsvæsker, jf. forskriftsutkastet 83, foreslås det et nytt ledd om valg av brønnkonstruksjon og boreparametere for å hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en fare for personell og innretning. 3.5 Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer (innretningsforskriften) Utkast til ny forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten viderefører i all hovedsak forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (gjeldende innretningsforskrift), fastsatt 3. september Forskriften gjelder for virksomheten til havs og håndheves av Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Helsetilsynet i Rogaland. Antall overskriftsnivåer i forskriften er redusert av regelverkstekniske årsaker. 30 om brannskiller er endret for å fjerne uklarheter i forhold til hvilke krav som stilles til utforming av brannskiller og hvilke krav som stilles til hovedsikkerhetsfunksjonene. 56 om bærende konstruksjoner og maritime systemer er utdypet og konkretisert basert på faglige vurderinger. Bestemmelser om utstyr for fjernoperering av rør og arbeidsstrenger er slått sammen med paragraf om løfteinnretninger og løfteredskap, se 69 i forskriftsutkastet. 4. Avsluttende kommentarer Høringsutkastene møter på en rekke viktige områder intensjonen om et felles, helhetlig regelverk for virksomheten på land og til havs og gir et godt grunnlag for et samordnet tilsyn. Utkastene til rammeforskrift og styrings- og opplysningspliktforskrift er felles for myndighetene både på land og til havs. Dette sikrer at helse, miljø og sikkerhet ses i en helhetlig sammenheng, og at felles, viktige prinsipper om styring og risikoreduksjon gjøres gjeldende for hele virksomheten. Det har ikke vært mulig å etablere felles forskrifter mellom alle myndighetene når det gjelder tekniske og operasjonelle krav til virksomheten på landanlegg. Det følger imidlertid av kronprinsregentens resolusjon av 19. desember at det kan være behov for å skille mellom virksomhet på land og til havs på et slikt detaljert nivå og vi legger til grunn at en slik løsning ikke er i strid med intensjonen. Sett under ett mener vi derfor at forskriftene vil være et viktig bidrag til en helhetlig oppfølging av virksomheten på land og til havs, spesielt når regelverket ses i sammenheng med koordineringsordningen. Vi ber likevel om høringsinstansenes vurdering også av dette. 4.1 Høringsdokumenter Høringsdokumentene finnes på følgende internettadresse:

12 Høringsfrist Eventuelle kommentarer til høringen sendes Petroleumstilsynet innen , gjerne elektronisk til e-postadresse: Med hilsen Magne Ognedal e.f. direktør Olaf Thuestad direktør rammesetting Dette brevet er godkjent elektronisk i Petroleumstilsynet og har derfor ingen signatur Vedlegg: 1 Adresseliste