Skaderegistrering av keepere i Tippeligaen 2008

Transkript

1 k Erling Strand Skaderegistrering av keepere i Tippeligaen 2008 Masteroppgave i idrettsfysioterapi Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole, 2010

2 SAMMENDRAG Keeperen har en særegen rolle i spillet fotball, og en enkelt involvering kan endre status fra lagets helt til lagets syndebukk. Keeperens arbeidsoppgaver skiller seg fra spillere på andre posisjoner. Ingen tidligere studier har sett utelukkende på skader hos keeper, identifisert risikosituasjoner eller beskrevet skademekanismer for keeperen. Hensikten med denne studien var å kartlegge skadepanorama for skader hos keeperen. Videre skulle studien kartlegge keeperinvolveringer, identifisere risikosituasjoner og beskrive skademekanismer for keeper gjennom videoanalyse. Dette er en prospektiv kohortstudie som har gått over en konkurransesesong. Innsamling av skade- og eksponeringsdata foregikk fra Studien inkluderte 12 keepere fra 5 klubber i Tippeligaen Videoanalysen inkluderte 178 av 182 kamper fra Tippeligaen Det ble registrert 43 skader. Skadeinsidens er gitt i skader pr spilte timer og var 27,9 for kamp, 23,6 for keepertrening og 9,1 for fotballtrening. Keepertrening har 2,6 ganger høyere skadeinsidens enn fotballtrening. 36 % av skadene oppstod i over-ekstremitetene. De tre hyppigste skadelokalisasjonene var kne, hånd/finger/tommel og skulderskader. Den hyppigste lokalisasjonen for belastningsskader var skulder. Det ble ikke rapportert om noen hodeskader. Videoanalysen identifiserte to risikosituasjoner for keeper i kamp: 1) Luftduell som følge av innlegg fra siden, hvor keeper ble truffet i mage/bryst av duellants skulder/overarm. 2) Duell hvor keeper var lokalisert langs bakken, og keeper ble truffet i mage/bryst eller kne av duellants ankel/fot eller kne. Det har ikke lykkes å beskrive skademekanismer gjennom videoanalyse for keepere i Tippeligaen Ingen tidligere studier har sett utelukkende på skader og risikosituasjoner hos keeper, denne studien gir av den grunn ny kunnskap om skader og risikosituasjoner hos keeper. Skade- og eksponeringsdata er samlet inn etter gjeldende retningslinjer og resultatet i denne studien skal gi et godt bilde av skader hos de 12 keeperne inkludert i studien. Lavt antall deltakere og skader i studien gjør det vanskelig å generalisere resultatene for keepere generelt.

3 FORORD Oppgaven er et ledd av en mastergrad i idrettsfysioterapi ved Norges Idrettshøgskole. Ideen til oppgaven og metoden for gjennomføring ble utviklet i samråd med hovedveileder, dr. med. og forsker Thor Einar Andersen og biveileder dr. scient og forsker Tron Krosshaug. Jeg vil takke mine to veiledere for deres støtte gjennom faglige og praktiske råd av høy kvalitet. Videre vil jeg takke min kone Mette. Uten hennes støtte ville det ikke vært mulig å gjennomføre denne oppgaven. Til slutt vil jeg takke verdens beste gutter, Vetle og Eirik. Fredrikstad, mai 2010 Erling Strand

4 TABELLOVERSIKT Tabell 2.1: Nøkkelegenskaper hos keepere på høyt nivå s.10 Tabell 2.2: Innhold i keepertrening s.12 Tabell 3.2: Hovedvariabler i skaderegistreringsskjemaet s.27 Tabell 3.3: Informasjon om aktuell skade s.28 Tabell 3.4: Informasjon om skadehendelsen s.29 Tabell 3.5: Variabelsett for analyse av risikosituasjoner s.31 Tabell 3.6: Identifiseringsvariabler med underkategorier s.32 Tabell 3.7: Situasjonsvariabler med underkategorier s.33 Tabell 3.8: Skadevariabler med underkategorier s.34 Tabell 4.1: Akutte skader og belastningsskader fordelt på aktivitet s.37 Tabell 4.2: Skader fordelt på lokalisasjon s.38 Tabell 4.5: Antall keeperinvolveringer, duellsituasjoner og risikosituasjoner s.41 Tabell 4.6: Egenskaper for kampskader for Tippeligaen 2008 s.47

5 FIGUROVERSIKT Figur 2.1: van Mechelen sin 4 stegs modell s.19 Figur 2.2: Meuwisses multifaktorielle modell s.19 Figur 3.1: Utvalg av datamaterialet s.25 Figur 4.1: Eksponering fordelt på type aktivitet s.35 Figur 4.2a: Antall skader på kamp, fotballtrening og keepertrening s.36 Figur 4.2b: Skadeinsidens fordelt på aktivitet s.36 Figur 4.3: Fordeling mellom akutte skader og belastningsskader s.37 Figur 4.4a: Skader fordelt på type skade s.39 Figur 4.4b: Skader fordelt på alvorlighetsgrad s.39 Figur 4.5: Skadeinsidens basert på underlag og aktivitet s.40 Figur 4.6: Keeperinvolveringer, duellsituasjoner og risikosit. fordelt på lokalisering s.41 Figur 4.7a: Duellsituasjoner fordelt på type duell s.42 Figur 4.7b: Duellsituasjoner fordelt på duellant s.42 Figur 4.8: Risikosituasjoner fordelt på type duell s.43 Figur 4.9: Risikosituasjoner: Skadet kroppsdel og skadeobjekt s.44 Figur 4.10a: Risikosituasjoner: Type angrep i forkant av situasjonen s.45 Figur 4.10b: Risikosituasjoner: Motstanders siste handling s.45 Figur 4.10c: Risikosituasjoner: Keepers handling i situasjonen s.45 Figur 5.1a: Risikosituasjon: Luftduell som følge av innlegg s.55 Figur 5.1b: Risikosituasjon: Duell langs bakken ved gjennomspill s.55

6 OVERSIKT OVER VEDLEGG Vedlegg 1: Godkjenning fra Regional Komité for medisinsk forskningsetikk Vedlegg 2: Informasjonsbrev til keepere og keepertrenere Vedlegg 3: Samtykkeerklæring med følgebrev Vedlegg 4: Mal for semistrukturert intervju for innsamling av baseline informasjon Vedlegg 5: Skjema for skaderegistrering Vedlegg 6: Skjema for registrering av kamp- og treningseksponering Vedlegg 7: Manual for registrering av skader, kamp- og treningseksponering Vedlegg 8: Oversikt over kamper benyttet til analyse av generell keeperinvolvering Vedlegg 9: Arbeidsskjema for analyse av generell keeperinvolvering Vedlegg 10: Arbeidsskjema for kartlegging av duell- og risikosituasjoner

7 BEGREPSAVKLARINGER Skade:enhver fysisk plage som følge av fotballtrening eller kamp, uavhengig av om skaden medførte medisinsk tilsyn eller fravær fra fotball (Fuller og medarbeidere, 2006). Skadepanorama: et begrep som benyttes til å beskrive omfang og egenskaper ved skader. Dette inkluderer informasjon om skadeinsidens, type skade, lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Skadeinsidens: et begrep som benyttes til å beskrive forekomst av skader, rapporteres som antall skader pr spilte timer (Fuller og medarbeidere, 2006). Skadens alvorlighetsgrad: beskriver fravær fra trening eller kamp som følge av skaden, regnes som antall dager fra skaden oppstod til spilleren er tilbake i full deltakelse på trening eller kamp (Fuller og medarbeidere, 2006). Kampeksponering: tid benyttet ved spill mellom to forskjellige klubber, måles i antall minutter (Fuller og medarbeidere, 2006). Treningseksponering: kategorisert som fotballtrening, keepertrening, styrketrening og annen trening. Treningseksponering inkluderer registrering av lagbasert og individuell fysisk trening i regi av klubben, hvor målet er å vedlikeholde eller bedre spillerens fotballferdigheter eller fysiske tilstand. Måles i antall minutter (Fuller og medarbeidere, 2006). Football Incident Analysis (FIA): et verktøy med formål om å identifisere og beskrive skademekanismer gjennom videoanalyse knyttet opp mot medisinsk informasjon, utarbeidet av Andersen og medarbeidere (2003). Keeperinvolvering: situasjoner hvor keeperen er i fysisk kontakt med ball og situasjoner hvor keeper er i duell med motspiller for å hindre motstander i å score mål eller skape målsjanse. Duell: situasjon hvor keeper er i fysisk kontakt med duellant (medspiller og/eller motspiller) i forsøk på å erobre ball, hindre målsjanse eller hindre motstander i å score mål. Risikosituasjon: situasjoner hvor dommeren stopper spillet og/eller keeper alene eller keeper og duellant blir liggende på banen i 15 sekund eller mer og ser ut til å ha smerter eller mottar medisinsk tilsyn (Andersen og medarbeidere, 2003).

8 Skademekanisme: den utløsende årsaken til at en skade oppstår. Kunnskap om skademekanismen er avgjørende for å kunne utvikle forebyggende intervensjoner.

9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Formål Problemstilling Teori Keeperens rolle i fotball Keeperens arbeidsoppgaver Ulike keepertyper Krav til keeperen Keepertrening Beskyttende utstyr for keeperen Skader i fotball Skader og skadeinsidens Skadetype, skadelokalisasjon og alvorlighetsgrad Skader i forbindelse med kontaktsituasjoner og dommerinngripen Skader og underlag Skader og spillerposisjon Keeperskader Skadelokalisasjon Risiko og skadesituasjoner hvor keeper er involvert Forebygging av skader Metodisk tilnærming for kartlegging og beskrivelse av skader og skademekanismer Fire stegs modell for skadeforebyggende forskning Risikofaktorer og skademekanisme FIA Football Incident Analysis Identifisering av skademekanismer ved hjelp av FIA Metode Utvalg Rekruttering av deltakere til skaderegistreringen Videoanalyse Registrering av skader, kamp og treningseksponering Registrering av skader

10 3.2.2 Registrering av kamp og treningseksponering Videoanalyse Kartlegging av keeperinvolvering Kartlegging av duellsituasjoner Identifisering av risikosituasjoner Identifisering av skader fra skaderegistreringen Etikk Resultat Baseline informasjon Kamp og treningseksponering Skaderegistrering Skadeinsidens Fordeling mellom akutte skader og belastningsskader Skader fordelt på lokalisasjon Type skader og alvorlighetsgrad Skader som følge av kontakt, ikke kontakt og forkontakt Skader og underlag Videoanalyse Kartlegging av keeperinvolvering og duellsituasjoner Identifisering av risikosituasjoner Identifisering av skaderegistreringer i videomaterialet Oppsummering av resultater Skaderegistrering Videoanalyse DISKUSJON Skadeepidemiologi Skadeinsidens Skader på keepertrening Skadelokalisasjon Skadens alvorlighetsgrad Andre epidemiologiske funn Identifiserte risikosituasjoner og keeperinvolveringer Risikosituasjoner for keepere Beskrivelse av skademekanismer Generell keeperinvolvering

11 5.3 Metodologiske betraktninger Skaderegistrering Utvalg av deltakere Videoanalyse Litteratur Praktiske konsekvenser Forebygging av skader Keepertrening Videre forskning KONKLUSJON LITTERATUR

12 1. INNLEDNING Fotball er en av de mest populære idrettene i verden og spilles mellom to lag hvor det vinnende laget er det laget som scorer flest mål. Hvert lag består av 11 spillere, hvorav en keeper. Fotball er en idrett hvor ulike spillerposisjoner krever spesialiserte egenskaper for å optimalisere laginnsatsen. Keeperen skiller seg fra de andre spillerne da han kan benytte både armer og ben innenfor egen 16 meter. Keeperen har både offensive og defensive arbeidsoppgaver. De defensive arbeidsoppgavene kan deles i to hovedkategorier: 1) hindre mål; 2) vinne ball. De offensive arbeidsoppgavene består av å hjelpe eget lag til å score mål gjennom distribusjon av ball (Norges Fotballforbund, 2003). Grøtland (2005) viste i sin studie at 68 % av keeperinvolveringene var offensive og at keeperen var involvert i 5-6 defensive involveringer pr. kamp. Keeperen kan ha en avgjørende rolle for kamputfallet og en enkelt involvering kan endre status fra lagets helt til lagets syndebukk. Som følge av keeperens spesialiserte arbeidsoppgaver er det vanlig med spesifikk keepertrening. De siste årene har det vært økt fokus på hvordan keepertrening gjennomføres. Keepertreningen har gått fra fokus på individuell trening av tekniske ferdigheter til økt fokus på trening av valg og beslutninger i kamplike situasjoner på keeperens premisser (Stinessen, 2009a, 2009b). Fotball er en kompleks kontaktsport med høye fysiske, tekniske, taktiske og fysiologiske krav med tilhørende risiko for å skade seg. Studier viser at skadeinsidens for kamp er 4-6 ganger høyere enn for trening og varierer mellom 10 og 35 skader pr spilte timer. Det er overvekt av akutte skader og de fleste skadene oppstår i lår, kne og ankel. Resultatene er uavhengig av spillerposisjon. (Hägglund og medarbeidere, 2006, 2005, 2003; Waldén og medarbeidere, 2005a; Andersen og medarbeidere, 2004a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996; Hawkins og Fuller, 1999). Flere studier har undersøkt sammenheng mellom skaderisiko og spillerposisjon uten å finne forskjeller (Bradley og Portas, 2007; Morgan og Oberlander, 2001; Chomiak og medarbeidere, 2000; Hawkins og Fuller, 1998; Ekstrand og Gilquist, 1983). Sullivan og medarbeidere (1980) og Wilkinson (1978) trekker frem keeperen som mer utsatt for skader enn spillere på andre posisjoner. Dvorak og Junge (2000) og Lindenfeld og 4

13 medarbeider (1994) trekker frem at det oppstår flere skader i over-ekstremitetene og hode/ansikt hos keeperen enn hos spillere på andre posisjoner. Andersen og medarbeidere (2004a) fant at keeperen totalt sett var mindre utsatt for risikosituasjoner (relativ risiko = 0,6) og skader (relativ risiko = 0,4), men at keeperne var involvert i flere risikosituasjoner som følge av langpasning enn spillere på andre posisjoner. Ingen av de overnevnte studiene har sett utelukkende på egenskaper ved keeperskader. Kartlegging av skadepanorama ved fotballskader, samt beskrivelse av skademekanismer har som formål å øke kunnskap og forståelse rundt fotballskader. Dette er grunnleggende kunnskap for å kunne iverksette forebyggende tiltak for å hindre at skader oppstår. Det er foreløpig ingen vitenskapelige artikler som har undersøkt skadepanorama ved skader hos keeper eller forsøkt å identifisere risikosituasjoner og beskrive skademekanismer hos keeper. På bakgrunn av keeperens særegne arbeidsoppgaver kan en tenke seg at skadepanorama, risikosituasjoner og skademekanismer hos keeper skiller seg fra hva tidligere studier har rapportert vedrørende fotballskader. En slik studie vil kunne bidra til økt kunnskap om skader, risikosituasjoner og skademekanismer hos keeperen. Økt kunnskap på dette feltet er viktig for å kunne utarbeide skadeforebyggende tiltak for både unge og voksne keepere. 1.1 Formål Hensikten med denne studien er å kartlegge omfanget av skader hos mannlige keepere i Tippeligaen og Adeccoligaen, Videre har oppgaven som formål å beskrive egenskaper ved keeperskader gjennom type skade, lokalisasjon og alvorlighet. Studien vil forsøke å identifisere risikosituasjoner og beskrive skademekanismer gjennom videoanalyse. 1.2 Problemstilling Er skadeinsidens for keepere lik hva som er vist i tidligere fotballstudier? Skiller skader hos keeper seg fra fotballskader med tanke på egenskaper som type, lokalisasjon og alvorlighetsgrad? 5

14 Er det mulig å identifisere risikosituasjoner og eventuelt beskrive skademekanismer for keeperskader gjennom videoanalyse? 6

15 2. Teori Fotball er den mest populære sporten i verden med over 265 millioner spillere i 209 land tilknyttet Fédération Internationale de Football Assiciation (FIFA). Omtrent 1 % av disse er spillere på profesjonelt nivå (FIFA, 2007). Det er registrert om lag en halv million spillere i Norge (Norges Fotballforbund, 2008). Fotball er et spill hvor to lag spiller mot hverandre og det laget som scorer flest mål er det vinnende laget. Hvert lag består av 11 spillere, hvorav en keeper. Den største forskjellen mellom keeperen og de øvrige spillerne er keeperens mulighet til å benytte armene innenfor egen 16 meter. I tillegg er keeperen pålagt å ha annen farge på drakten enn de andre spillerne på banen (Norges Fotballforbund, 2003). Fotball kan deles i to hovedelementer: 1) å være i angrep; 2) å være i forsvar. Et lag er i angrep når det har kontroll over ballen, den primære målsettingen for et lag i angrep er å score mål. Et lag er i forsvar når motstanderen har kontroll over ballen, da er lagets primære målsetting å vinne ballen og hindre mål. Fotball er i utgangspunktet et spill med enkle rammer, samtidig som det er et dynamisk spill hvor omgivelsene og arbeidsoppgavene endrer seg kontinuerlig. Moderne fotball oppstod i England mot slutten av 1800-tallet og var i utgangspunktet en amatøridrett. Utover 1900 tallet ble det mer og mer vanlig at spillerne ble profesjonelle og fra 1960 årene oversteg lønningene til fotballspillere vanlige arbeidere. De siste tiårene har fotball hatt en sterk økning i blant annet TV-dekning og dette har vært med på å gjøre fotball til stor underholdningsindustri. På bakgrunn av dette har det også vært økonomiske midler og interesse for forskning innen fotball. Det finnes en mengde fotballspesifikke studier innenfor fagfelt som biomekanikk, fysiologi, psykologi, prestasjon og medisin. 2.1 Keeperens rolle i fotball Grøtland (2010) beskriver keeperen som en redningsmann med hovedoppgave i å hindre motstanderen å score mål. Med bakgrunn for at fotball er et spill som handler om å score flere mål enn motstanderen, har keeperen en sentral rolle i dette spillet. En enkelt involvering fra keeperens side kan endre status fra å være lagets helt til å bli lagets syndebukk. Keeperen ble tidligere sett på som en ren defensiv spiller, med 7

16 hovedoppgave å hindre motstanderen å score mål. Fotball er et spill i stadig utvikling, et eksempel på dette er tilbakespillregelen som ble tatt i bruk i 1992 (FIFA, 2010; Hegre, 2005). Fotballens utvikling har medført at keeperen har gått fra å være en spesialist til å måtte mestre mer av utespillernes oppgaver. Keeperens egenskaper og keeperens rolle i moderne fotball består både av defensive og offensive arbeidsoppgaver (Norges Fotballforbund, 2003; Østbye og Krystad, 2008; Grøtland 2010) Keeperens arbeidsoppgaver Østbye og Krystad (2008) uttrykker at keeperen er lagets siste forsvarer og første angriper. Offensive arbeidsoppgaver består av distribusjon (kast eller spark) som følge av dødball eller ballerobring. Ved ballerobring har keeperen ansvar for å vurdere om han skal sette i gang hurtig kontringsspill eller etablert angrep. Keeperen har også offensive arbeidsoppgaver tilknyttet det å være en støttende medspiller for egne spillere (Norges Fotballforbund, 2003). Keeperens defensive arbeidsoppgaver kan deles i to hovedkategorier: 1) hindre motstander å score mål (hindre mål); 2) hindre motstander å komme til målsjanse (vinne ball). Primæroppgaven til keeperen er å hindre mål, mens sekundæroppgaven er å vinne ball (Norges Fotballforbund, 2003). Keeperens oppgave i å hindre mål kommer som følge av å stoppe avslutninger gjennom å redde ball (fast grep/boksing/fisting). Keeperens oppgaver tilknyttet å vinne ball kommer ofte som følge av erobring av ball ved innlegg eller gjennombruddspasning. Grøtland (2005) viste at 70% av keeperens oppgaver som forsvarer bestod av ballerobring ved innlegg eller gjennomspill (vinne ball). I 30 % av tilfellene fungerte keeper som skuddstopper (hindre mål). Ruiz (2002) viser til at keeperen har tre ansvarsområder i forsvar og ett i angrep. I forsvar har keeperen ansvar for skuddstopping, dødballsituasjoner samt håndtering av gjennomspill og innlegg. I angrep skal keeperen bidra til å score mål gjennom igangsetting av spillet. Grøtland (2010) påpeker at keeperen har flere arbeidsbelastninger som ikke medfører direkte tilknytning til ballen eller spillet. Dette gjelder dødballsituasjoner og situasjoner hvor motstanderen er i angrep og keeper må være fokusert og klar til å gjøre inngripen. Hegrenes (2009) viser til at keeperen bruker mest tid til å lese spillet og posisjonere seg. 8

17 Videre bruker keeperen tid på kommunikasjon og dirigering av eget lag. Ved direkte involvering i spillet er keeperen hyppigst involvert i offensive arbeidsoppgaver gjennom distribusjon og tilbakespill fra eget lag. Keeperens defensive involveringer gjennom ballerobring og skuddstopping utgjør en liten del av keeperens totale arbeidsmengde. (Grøtland, 2010, 2005; Hegrenes, 2009). Grøtland (2005) viste at keepere i EM 2004 hadde gjennomsnittlig 44 direkte involveringer pr. kamp. Offensive involveringer utgjorde 68% av involveringene, mens defensive involveringer utgjorde 32%. Hegrenes (2009) fant gjennom sin videoanalyse at keepere i Tippeligaen hadde i gjennomsnitt 48 involveringer pr. kamp. Hegrenes (2009) viste at de fleste involveringer kommer som følge av igangsetting av dødball (11,6 involveringer pr. kamp), erobring av ball med påfølgende distribusjon (10,4 involveringer pr. kamp) og involvering som følge av innlegg (9,4 involveringer pr. kamp). Feltarbeid - keeperens utfordring Feltarbeid kommer stort sett som følge av langpasning, innlegg fra siden eller gjennombruddspasning. Keepers målsetting er å vinne ball for å hindre motstander å komme til målsjanse. En uheldig involvering ved feltarbeid kan få store konsekvenser for kamputfallet, og i verste fall være avgjørende for om det blir seier eller tap. Ved feltarbeid må keeperen ta hurtige beslutninger og samarbeide tett med forsvaret. Keeperen må posisjonere seg fornuftig i forhold til målet og ballen. Ballbanen må vurderes før det tas en beslutning om keeperen skal gå for ballen selv eller la forsvaret ta ballen. Dersom keeper velger å gå for ball må han vurdere hva han skal gjøre med ballen (fast grep/boksing/fisting) og time situasjonen slik at han når ballen så tidlig eller så høyt som mulig (Hegre, 2008). Ifølge Hegre (2008) er innlegg fra siden keeperens største utfordring Ulike keepertyper Keeperens ulike arbeidsoppgaver medfører et bredt spekter av arbeidskrav for dagens keepere. Franz Hoek beskriver to ytterpunkter av keepertyper, R(eaction)-keeperen og A(nticipating)-keeperen. Alle keepere har egenskaper fra begge typer og befinner seg et sted mellom den rene R-keeperen eller A-keeperen. De to ulike keepertypene har ulik opptreden og løser arbeidsoppgavene forskjellig. (Hoek, 2006). 9

18 R-keeperen er en utmerket skuddstopper med gode reaksjon- og strekegenskaper, men har begrensninger vedrørende spillforståelse og timing. R-keeperen er ofte ukomfortabel med tilbakespill. Dette kan medføre involvering i uheldige situasjoner med store konsekvenser. A-keeperen er en spillende og forutseende keepertype, hvor begrensningene ligger i skuddstopping og strekarbeid. Hoek beskriver at det ikke er forskjell på R- og A-keeperen vedrørende feltarbeid som følge av innlegg fra siden, da dette kanskje er keeperens største utfordring. A-keeperen betegnes som den moderne idealkeeperen (Hoek, 2006) Krav til keeperen Grøtland (2005) viste i sin studie at keeperen involveres i en rekke ulike situasjoner en til to ganger i løpet av en kamp. Dette gir keeperrollen en kompleksitet utover hva som kan oppleves på andre spillerposisjoner (Grøtland, 2005). Keeperens offensive og defensive arbeidsoppgaver medfører et bredt spekter av krav til keeperen. Nøkkelegenskaper til keepere på høyt nivå kan deles i tre hovedkategorier, fysiske egenskaper, mentale egenskaper og fotballfaglige egenskaper (se tabell 2.1) (Stinessen, 2009b; Hegre, 2008, 2005; Østbye og Krystad, 2008; Norges Fotballforbund, 2003). Tabell 2.1: Nøkkelegenskaper hos keepere på høyt nivå. Egenskapene kan deles i tre hovedkategorier: fysiske, mentale og fotballfaglige egenskaper. Fysiske egenskaper Mentale egenskaper Fotballfaglige egenskaper Stor rekkevidde Konsentrasjon God spilleforståelse Sikkert grep Mot Dyktig til kommunikasjon Smidig Beslutningsdyktighet Skal kunne dominere i feltet God spenst Positiv og offensiv innstilling Beherske pasningsspill Sterk fysisk Ønske om å bli involvert Beherske distribusjon God reaksjonsevne Vise trygghet / selvsikkerhet Evnen til å velge rett teknikk og ta de riktige beslutningene i spill og kampsituasjoner er egenskaper som kjennetegner dyktige keepere. Vurderings- beslutnings- og handlingsevne har stor betydning for keeperens opptreden og er viktige egenskaper for å bli en dyktig keeper. (Stinessen, 2009b). Keeperen har arbeidsoppgaver og krav som skiller seg fra spillere på andre posisjoner. Dette medfører behov for individuelt tilpasset trening for keeperen, keepertrening. 10

19 2.1.4 Keepertrening Målet med keepertrening er å utvikle keeperens evne til å ta riktige valg i forhold til kampens primære målsetting, å vinne kampen (Stinessen, 2008). Keepertreningen må fokuserer på tekniske ferdigheter, samt utvikle og vedlikeholde ferdigheter som keeperen opplever i kampsituasjoner. Det er viktig med fokus både på keeperens individuelle ferdigheter og keeperens samarbeid med de øvrige spillerne (Norges Fotballforbund, 2003; Stinessen, 2008). Det finnes en del utenlandsk litteratur og noe norsk litteratur på hva keepertrening er, hva treningen bør bestå av og hvordan keepertrening skal gjennomføres (Norges Fotballforbund, 1994, 1999, 2003; Rise, 1998). De siste årene har det vært økt fokus på hva keepertreningen bør bestå av og flere forfattere har poengtert viktigheten av trening av kamplike situasjoner på keeperens premisser (Grøtland 2010; Stinessen, 2009b, 2008; Hegre, 2008). Stinessen (2009a) påpeker at oppfølging av keepere i ungdomsavdelingen i mange tilfeller er mangelfull og at det er for lite fokus på trening i kamplike situasjoner på keeperens premisser. For spillere som viser interesse for keeperrollen bør en allerede fra års alder starte spesifikk innlæring av keeperteknikk, uten at spilleren bare er keeper (Stinessen, 2009a). Keepertrening består ofte av trening på tekniske ferdigheter, samt trening på valg og beslutninger (tabell 2.2) (Stinessen, 2008). Det er viktig at trening av tekniske ferdigheter videreføres til funksjonelle øvelser i kamplik setting som inkluderer med- og motspillere. Ifølge Stinessen (2008) har det i mange år vært for mye fokus på trening av tekniske ferdigheter og for lite fokus på trening av valg og beslutninger på keeperens premisser. 11

20 Tabell 2.2: Innhold i keepertrening. Keeperens ferdigheter avhenger av tekniske ferdigheter, samt valg og beslutninger som keeper må ta kontinuerlig gjennom kampen. Tekniske ferdigheter Mottak og grep Fallteknikk Sats Forflytning og balanse Feltarbeid Boksing/fisting Sparketeknikk og annen distribusjon Teknikk 1-1 situasjoner Pasningsspill Valg og beslutninger Posisjonering Opptreden ved dødball Dirigering av forsvar Kontroll og dominans av straffeområdet Rask distribusjon etter ballerobring 1 1 situasjoner Dueller Hegrenes (2009) vekter keeperens involveringer med tanke på frekvens, konsekvens og vanskelighetsgrad for å finne ut hva keepere bør bruke treningstid på. Han vektlegger situasjoner med innlegg, situasjoner med gjennombrudd i bakrom og skuddsituasjoner som de tre viktigste situasjonene å trene på. Hegrenes (2009) trekker frem ferdigheter som: stoppe avslutning etter innlegg, slenge seg etter skudd og holde innlegg som de viktigste ferdighetene å trene på. Flere artikler vektlegger viktigheten av å arbeide mot at keeperen skal hindre at målsjanser skapes (vinne ball) fremfor å hindre allerede oppståtte målsjanser (hindre mål) (Hegrenes, 2009; Hegre, 2008; Stinessen, 2008) Beskyttende utstyr for keeperen Keeperen benytter leggskinn, keeperhansker, keeperdrakt og keepershorts/bukse. I tillegg benytter noen keepere tannbeskytter, susp og hodebeskyttelse. Keeperhansker har som hovedmålsetting å bedre keeperens grep, men har de siste årene blitt lansert med fingersave. Fingersave avstiver fingrene og skal kunne beskytte mot fingerskader. Det er lite eller ingen vitenskapelig dokumentasjon på skadeforebyggende effekt ved bruk av slike keeperhansker. Keepertrøyer og bukser har ofte ekstra polstring på albuer, hofter og knær, dette for å hindre belastning på utsatte områder som følge av støt mot underlaget. Schmitt og medarbeider (2008b) konkluderte i sin studie at kvaliteten på keeperbukser må bedres for å kunne forebygge hofteskader hos fotballkeepere. Noen keepere benytter hjelm for beskyttelse av hodet. Delaney og medarbeidere (2008) undersøkte effekten av hjelm for fotballspillere i alderen år og konkluderte med at en beskyttende hjelm kan medføre redusert risiko for hodeskader som hjernerystelse. Whitnall og medarbeidere (2005) konkluderte med at et beskyttende pannebånd ikke 12

21 reduserte sammenstøtet med ball, men kan virke beskyttende i hode til hode sammenstøt. Naunheim og medarbeidere (2003) viste til at de fleste skadene oppstod i ansikt og konkluderte med at beskyttende hodeutstyr trolig ikke ville redusere denne typen skader. 2.2 Skader i fotball Deltakelse i fysisk aktivitet medfører risiko for skader og det er vist at idrettsskader utgjør 10-19% av alle akutte skader som oppsøker legevakt (Bahr og Holme, 2003). Fotball er en kompleks kontaktsport med høye fysiske, tekniske, taktiske og fysiologiske krav med tilhørende risiko for å skade seg. Drawer og Fuller (2002) fant i sin studie at risikoen for akutte skader i profesjonell fotball er uakseptabelt høy i forhold til aksepterte kriterier i andre yrker. Fotball er ansvarlig for mellom 25-33% av alle idrettsrelaterte skader i Europa (Inklaar, 1994) Skader og skadeinsidens Ved registrering av skader har det blitt benyttet ulike definisjoner av skade. Fuller og medarbeidere (2006) skiller mellom skader som krever medisinsk tilsyn og skader som medfører fravær. Skader som krever medisinsk tilsyn defineres som: Enhver skade som medfører at spilleren har behov for medisinsk tilsyn. Skader som medfører fravær defineres som: Skade som oppstår i trening eller kamp, som medfører at spilleren ikke kan delta fullt ut i neste kamp eller trening (Fuller og medarbeidere, 2006). Skadepanorama er et begrep som benyttes til å beskrive omfang og egenskaper ved skader. Dette inkluderer informasjon om skadeinsidens, type skade, lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Studier som har undersøkt skadepanorama i fotball har benyttet ulike definisjoner og tilnærmingsmetoder, dette vanskeliggjør sammenligning mellom studier (Fuller og medarbeidere, 2006). På bakgrunn av dette utarbeidet Fuller og medarbeidere (2006) definisjoner for skade, gjentagende skade, alvorlighetsgrad (fravær), samt trening- og kampeksponering. Det ble videre utarbeidet retningslinjer for klassifisering av skader gjennom lokalisering, type, diagnose og årsak. Det ble utarbeidet eksempler på skjema for registrering av baseline informasjon, skade og eksponering. Fuller og medarbeidere (2006) anbefaler at skadeinsidens rapporteres som skader pr spilte timer. 13

22 En rekke studier har beskrevet skadeinsidens i fotball. Studier viser at skadeinsidens varierer mellom 10 og 35 skader pr spilte timer og at skadeinsidens for kamp er betydelig høyere enn for trening (Hägglund og medarbeidere, 2006, 2005, 2003; Waldén og medarbeidere, 2005a; Andersen og medarbeidere, 2004a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996; Dvorak og Junge, 2004; Hawkins og Fuller, 1999) Skadetype, skadelokalisasjon og alvorlighetsgrad Studier viser at akutte skader utgjør 65 94% av alle skader for senior herrefotball (Waldén og medarbeidere 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996). De hyppigste skadetypene er leddbåndskader, strekkskader og kontusjoner (Dvorak og Junge, 2000). Waldén og medarbeidere (2005a) fant i sin studie at 26 % av skadene var strekkskader, 21 % leddbåndskader og 16 % kontusjoner. Arnason og medarbeidere (1996) fant at i islandsk fotball var de hyppigste skadetypene muskelstrekk (29%), leddbåndsskader (22%) og kontusjoner (20 %). Hovedvekten av skadene oppstår i under-ekstremitetene med overvekt på kne og ankel (Waldén og medarbeidere 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996; Dvorak og Junge, 2000; Inklar, 1994). Inklaar (1994) konkluderte i sin review at 61% til 90 % av alle skader oppstår i under-ekstremitetene. Hawkins og Fuller (1999) fant i sin studie at 23 % av skadene oppstod i lår, 17 % i ankel og 14 % i kne. Det antas at antall hodeskader er underestimert. (Dvorak og Junge, 2000, Inklaar 1994). Skadens alvorlighetsgrad defineres av Fuller og medarbeidere (2006) som antall dager fra skaden oppstod til spilleren er tilbake i full deltakelse på trening eller kamp. Flere studier har benyttet fire kategorier for å beskrive alvorlighetsgrad, det er: 1) 1-3 dager; 2) 4-7 dager; 3) 8-28 dager; 4) mer enn 28 dager. Skader som utgjør fra 1-7 dager fravær varierer fra % av alle skader. Alvorlige skader som medfører mer enn 28 dagers fravær varierer mellom 9-12% av alle skader. (Hägglund og medarbeidere, 2005; Walden og medarbeidere, 2005b; Hawkins og Fuller, 1999) Skader i forbindelse med kontaktsituasjoner og dommerinngripen Andelen skader som følge av kontaktsituasjoner er gitt til å variere mellom % av alle akutte skader og kommer hovedsakelig som følge av taklingsdueller (Andersen 14

23 og medarbeidere 2004a; Hawkins og Fuller, 1999; Lüthje og medareidere, 1996; Arnason og medarbeidere 1996). Skader ved ikke-kontakt situasjoner utgjør mellom % av alle skader og består i stor grad av skader som oppstår som følge av løping og vendinger (Dvorak og Junge, 2004). Flere studier har undersøkt dommerens aktivitet ved skadesituasjoner og funnet at det dømmes frispark i % av situasjonene. Frisparket dømmes i den skadedes favør i % av tilfellene (Hägglund, 2007; Junge og medarbeidere, 2004; Andersen og medarbeidere, 2004a; Arnason og medarbeidere, 2004; Hawkins og Fuller, 1999) Skader og underlag Det bygges stadig flere baner med kunstgress i norsk topp- og breddefotball. Orchard (2002) og Ekstrand og Nigg (1989) fremla teorier om at hardt underlag med høy friksjon kan tenkes å føre til flere skader. Arnason og medarbeidere (1996) viste i sin studie en høyere risiko for skader på kunstgress enn naturgress. Nyere studier har derimot ikke funnet forskjell mellom skaderisiko for kunstgress og naturgress (Fuller og medarbeidere, 2007a; 2007b; Ekstrand og medarbeidere, 2006) Skader og spillerposisjon Ulike spillerposisjoner har ulike arbeidsoppgaver og arbeidskrav. Det kan derfor tenkes at risikoen for å bli skadet vil variere med hvilken posisjon en spiller på. Flere studier viser at skadeinsidens er uavhengig av spillerposisjon (Morgan og Oberlander, 2001; Chomiak og medarbeidere, 2000; Hawkins og Fuller, 1998; Ekstrand og Gilquist, 1983). Sullivan og medarbeidere (1980) fant i sin studie av spillere under 19 år at keeperen hadde høyere sannsynlighet for skade enn spillere på andre posisjoner. Wilkinson (1978) fremhever at keeperen har større risiko for skader enn spillere på andre posisjoner da han er involvert i flere utsatte situasjoner. Dvorak og Junge (2000) og Lindenfeld og medarbeider (1994) trekker frem at det oppstår flere skader i over-ekstremitetene og hode/ansikt hos keeperen enn for spillere på andre posisjoner. Sandelin og medarbeidere (1985) fant ingen signifikante forskjeller mellom skader og spilleposisjon, men fant i sin studie at keeperen hadde færre alvorlige skader (fravær mer enn 4 uker) enn andre spillere. Andersen og medarbeidere (2004a) fant at keeperen totalt sett var mindre utsatt for risikosituasjoner (relativ risiko = 0,6) og 15

24 skader (relativ risiko = 0,4), men at keeperen var involvert i flere risikosituasjoner som følge av langpasning enn spillere på andre posisjoner. Det er foreløpig ingen vitenskapelige artikler som har undersøkt skadepanorama og skademekanismer utelukkende hos keepere i fotball. 2.3 Keeperskader Det er få vitenskapelige studier som beskriver skader hos keeper. Schmitt og medarbeidere (2008a) undersøkte hofteskader hos keepere. De fant høyere skaderisiko for amatørkeepere enn profesjonelle og høyere skaderisiko for trening enn for kamp. Amatørkeepere var mer utsatt for sårskader, mens profesjonelle var mer utsatt for slimposebetennelser. Det finnes noen artikler som har sett på spesifikke keeperskader, dette er hovedsakelig case-studier som tar for seg hånd/finger skader (Degreef og De Smet, 2009; Mills og medarbeidere, 2009; Perugia og medarbeidere, 2009; Giannini og medarbeidere, 2004). Ifølge Peterson og Renstrøm (2001) er keeperen involvert i mange risikosituasjoner som inkluderer fysisk kontakt med andre spillere, underlaget og stolpene. Dette medfører et annet skademønster enn hos utespillere og mulige skademekanismer hos keeperen kan være (Renstrøm og Peterson, 1994): Sår og støtskader som følge av støt mot underlaget. Kontusjoner som følge av kollisjon med medspillere eller motspillere. Kne og ankelskader som følge av hyppige retningsendringer, landinger og rotasjonsbevegelser. Kne og ankelskader som følge av at keeperen lander på motspillerens føtter med tilhørende overtråkk. Denne skademekanismen er tidligere vist for volleyballspillere (Bahr og medarbeidere, 1994; Bahr og Bahr, 1997). Finger og håndskader som følge av støt mot ball. Hode og ansiktsskader som følge av kontakt med ball, motstanders arm, finger og hånd. Skulderskader (dislokasjon, AC-ledd skader og rotatorcuff problematikk) som følge av støt mot underlaget og kast av ball. 16

25 Det er ingen vitenskapelige studier som har undersøkt teoriene om skademekanismer hos keepere beskrevet av Renstrøm og Peterson (1994) Skadelokalisasjon Peterson og Renstrøm (2001) viser til sin egen studie fra 1977 hvor de fant 17 keeperskader, av disse var 4 leddbåndskader i ankel, 4 bruddskader og 3 støtskader(skrubbsår). Det var oppgitt 2 hodeskader. Hunt og Fulford (1990) fant 28 keeperskader, av disse var 8 leddbåndsskader i ankel, 9 bruddskader og 6 støtskader(skrubbsår). Berbig (1997) fant i sin studie at de vanligste keeperskadene var dislokasjon av fingre (16%), hjernerystelse (9%), tannskader (5,1%) og håndskader (4,7%) Risiko- og skadesituasjoner hvor keeper er involvert Flere studier har beskrevet risikosituasjoner og skadesituasjoner i fotball ved hjelp av videoanalyse (Andersen og medarbeidere, 2003, 2004a, 2004b, 2004c). Andersen og medarbeidere (2004b) fant at ved 10 % av hodeskadene i deres studie var keeper involvert, hvorav keeper ble skadet i to tilfeller (en hjernerystelse og ett kjevebrudd). Begge skadene ble klassifisert som alvorlige. Andersen og medarbeidere (2003) skilte mellom offensive og defensive hendelser og skader. De fleste offensive og defensive situasjonene oppstod i og rundt 16 meter, dette er den delen av banen hvor keeper utøver sine arbeidsoppgaver. Videre fant Andersen og medarbeidere (2004a) at keeperspill var den individuelle handlingen for 12% av hendelsene og 5 % av skadene. Den hyppigste individuelle handlingen var taklinger, som stod for 20 % av hendelsene og 32 % av skadene. Keeperen har andre arbeidsoppgaver og arbeidskrav enn spillere på andre posisjoner. Det kan tenkes at skadepanoramaet ved keeperskader, samt risikosituasjoner og skademekanismer for keeperen skiller seg fra det som er vist i nåværende litteratur. 2.4 Forebygging av skader Generell forebygging av skader bør skje gjennom mulitimodale intervensjoner ifølge Dvorak og Junge (2004). Dette er blant annet vist gjennom programmet Spilleklar!, også kjent som The Dette er et 20 minutters oppvarmingsprogram bestående av 17

26 ulike løpsøvelser, samt øvelser for spenst, styrke, balanse og koordinasjon. Solligard og medarbeidere (2008) fant en halvering av alvorlige skader og belastningsskader hos jenter i alderen år som følge av dette programmet. Noen studier har sett på forebygging av spesifikke fotballskader i ankel, kne og hamstring. Studier har vist at proprioceptiv trening og trening av nevromuskulær kontroll kan hindre alvorlige kneskader og gjentagende ankelskader (Dvorak og Junge, 2004). Arnason og medarbeidere (2008) fant i sin studie at eksentrisk trening kan medføre redusert skaderisiko for hamstringskader hos elitespillere. Engebretsen og medarbeidere (2008) fant derimot ingen effekt av sin skadeforebyggende intervensjon, dette kan ifølge forfatterne være et resultat av lav gjennomføring av intervensjonen blant de inkluderte deltakerne. Arnason og medarbeidere (2005) fant ingen effekt på reduksjon av skader gjennom bevisstgjøring av spillerne på skadeutsatte situasjoner i islandsk fotball. 2.5 Metodisk tilnærming for kartlegging og beskrivelse av skader og skademekanismer Idrettsskader er ofte et resultat av komplekse og multifaktorielle situasjoner. For å kunne beskrive, forstå og forebygge skader er det nødvendig å kjenne til idrettsspesifikk informasjon om skadens etiologi og skademekanisme (Bahr og Holme, 2003; Bahr og Krosshaug 2005). Målsetting med kartlegging av skader og skademekanismer er i utgangspunktet å utarbeide forståelse og kunnskap til videre å kunne forebygge og forhindre skader Fire stegs modell for skadeforebyggende forskning Van Mechelen og medarbeidere (1992) beskriver en fire stegs modell for skadeforebyggende forskning (figur 2.1). Første steg er kartlegging av skadens omfang og alvorlighet. Andre steg består av identifisering av risikofaktorer og skademekanismer. Tredje steg går ut på å introdusere forebyggende intervensjon mot aktuelle skader og fjerde steg blir repetisjon av første steg for å vurdere resultatet av intervensjonen. 18

27 1. Establishing the extent of the injury problem: Incidence and severity 4.Assessing its effectiveness by repeating step 1 2. Establishing the aethiology and mechanisms of sports injuries 3. Introducing a preventive measure Figur 2.1: van Mechelen sin 4 stegs modell for skadeforebyggende forskning Risikofaktorer og skademekanisme Meuwisse (1994) beskriver en multifaktoriell modell på hvordan ulike faktorer medvirker til en skade (figur 2.2). Meuwisse beskriver interne risikofaktorer (alder, kjønn, tidligere skade med mer) som medfører en predisponert utøver. Videre beskrives eksterne risikofaktorer (utstyr, underlag, regelverk, spillerposisjon med mer.) som kombinert med interne risikofaktorer klargjør utøveren for en skade. For at en skade skal oppstå kreves det en utløsende årsak. Ifølge Bahr og Krosshaug (2005) er god forståelse og nøyaktig beskrivelse rundt den utløsende årsaken nøkkelen til å forstå årsaken til skaden. Den utløsende årsaken til skaden betegnes som skademekanismen. Figur 2.2: Meuwisses multifaktorielle modell. Summen av interne og eksterne risikofaktorer klargjør utøveren for en skade, men det må alltid en utløsende årsak til for at skaden skal forekomme. Hentet fra Bahr og Mæhlum (2006), s44. 19

28 Bahr og Krosshaug (2005) utdyper viktigheten av at skademekanismen beskrives mer helhetlig enn bare gjennom biomekanisk terminologi. Beskrivelse av skademekanismer for belastningsskader er en utfordring, da den utløsende årsaken ofte er tilstede over tid og kan oppstå lang tid i forkant av den aktuelle skaden. Bahr og Krosshaug (2005) skildrer fire ulike nivåer for å kunne beskrive skademekanismen så nøyaktig som mulig: 1) Spillsituasjonen 2) Spillerens og motstanderens oppførsel 3) Helkropps biomekanisk beskrivelse 4) Detaljert biomekanisk beskrivelse Det er ulike tilnærmingsmetoder for å beskrive skademekanismen, blant annet spillerintervju og videoanalyse. Det anbefales å kombinere ulike metoder for å skape et så godt bilde av skademekanismen som mulig (Krosshaug og medarbeidere, 2005). Spillerintervju Mange studier har benyttet spillerintervju eller spørreskjemaer for å samle informasjon om skader og skadehendelser (Waldén og medarbeidere, 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004; Andersen og medarbeidere, 2004a; Hawkins og Fuller, 1999). Dette er en relativt enkel måte å samle inn data på, men den har sine begrensninger. Krosshaug og medarbeidere (2005) viser til tydelige metodiske begrensninger for intervju/spørreskjema som gjør det vanskelig å utarbeide forebyggende strategier utelukkende basert på denne informasjonen. En begrensning er nøyaktigheten av data. Nøyaktigheten er avhengig av tydelig definerte kategorier og at respondenten er godt kjent med besvaring av intervjuet/spørreskjemaet. Skader oppstår ofte uventet og raskt, dette gjør det vanskelig for utøveren eller andre tilstedeværende og gi nøyaktig informasjon om skadehendelsen. En annen utfordring er recall bias, da oppfattelsen av skadesituasjonen endrer seg over tid og kan medføre feilaktig eller unøyaktig informasjon (Krosshaug og medarbeidere, 2005). 20

29 Videoanalyse Videoanalyse har i mange år blitt benyttet til analyse av spill og taktikk til hjelp for trenere og spillere, men har i liten grad blitt benyttet til innsamling av skadeinformasjon og beskrivelse av skademekanismer. Økt antall TV sendinger gir en unik mulighet til å samle video av skader til analyse av skademekanismer. Videoanalyse gir mulighet til å beskrive den utløsende årsaken på bakgrunn av spillsituasjonen, spillerens og motstanders oppførsel og til en viss grad helkropps biomekaniske beskrivelser. Videoanalyse for detaljerte biomekaniske beskrivelser er vanskelig å gjennomføre med ukalibrerte videoklipp (Krosshaug og medarbeidere, 2005). Det er utviklet en modellbasert teknikk for å kunne beskrive mer detaljerte biomekaniske data, denne modellen er blant annet benyttet til beskrivelse av skademekanismer for fremre korsbåndsskader (Krosshaug og medarbeidere, 2007). Begrensninger ved videoanalyse kan være bildekvalitet, antall kameravinkler og tilgjengelighet på videomateriale. Tilgjengelig datamateriale for videoanalyse består i stor grad av kampskader og vil kunne gi en skjevhet i skadematerialet. Det er flere studier som har benyttet videoanalyse med hensikt til å finne skademekanismen (Andersen og medarbeidere, 2004a, 2004b, 2004c; Arnason og medarbeidere, 2004; Rahnama og medarbeidere, 2002; Hawkins og Fuller, 1999). Andersen og medarbeidere (2004a) fant at under halvparten av skadene ble identifisert på video. Identifisering av skader var avhengig av skadelokalisasjon. Samtlige hodeskader ble identifisert, mens bare 1/3 av lårskadene ble identifisert. Dette kan medføre skjevhet i skadematerialet dersom en utelukkende baserer seg på videoanalyse, hvor spektakulære skader som oppstår på kamp kan bli overrepresentert. 2.6 FIA Football Incident Analysis Andersen og medarbeidere (2003) utviklet et verktøy med formål om å identifisere og beskrive skademekanismer gjennom videoanalyse knyttet opp mot medisinsk informasjon, verktøyet fikk navnet Football Incident Analysis (FIA). FIA har blant annet blitt brukt til å beskrive skader i norsk toppfotball, samt beskrivelse av skademekanismer for hode- og ankelskader (Andersen og medarbeidere, 2004a, 2004b, 2004c). 21

30 FIA registrerer risikosituasjoner, disse defineres som: situasjoner hvor dommeren stopper spillet, en eller flere spillere blir liggende på banen i 15 sekund eller mer og ser ut til å ha smerter eller mottar medisinsk tilsyn (Andersen og medarbeidere, 2003). Forfatterne konkluderte med at FIA fungerer som et reliabelt verktøy til å beskrive risikohendelser og skader i fotball, og på denne måten kan medvirke til å finne forebyggende strategier for å redusere skader Identifisering av skademekanismer ved hjelp av FIA Andersen og medarbeidere (2004a) benyttet FIA til å beskrive skader og risikosituasjoner for mannlige fotballspillere på øverste nivå i Norge, 43% av de rapporterte skadene ble identifisert på video. Forfatterne klarte ikke å finne/beskrive den typiske skademekanismen for skader i fotball, men konkluderte med at hendelsene oppstod hovedsakelig som følge av dueller og at angripere var mer utsatt enn andre spillere. De fant at skadet spiller hadde fokus andre steder enn på spilleren som medførte skaden. Videoanalyse og skadeinformasjon fra det medisinske støtteapparatet i norske og islandske klubber ble benyttet for å beskrive skademekanismer for hode- og ankelskader. 94% av hodeskadene og 57 % av ankelskadene ble identifisert i videomaterialet (Andersen og medarbeidere, 2004b, 2004c). Videoanalyse av hodeskadene viste at 58 % av hendelsene oppstod som følge av hodedueller, i 41 % av tilfellene var det arm/albue eller hånd som traff hodet. I 33 % av tilfellene var det hode mot hode. I tilnærmet alle situasjoner hvor albue traff hodet var albuen over skulderhøyde og ble benyttet aktivt eller viljestyrt. (Andersen og medarbeidere, 2004b). Videoanalyse av ankelskader konkluderte med to ulike skademekanismer for ankelskader (Andersen og medarbeidere, 2004b): 1) Spiller til spiller kontakt hvor motstander takler skadet spiller på medialsiden av leggen rett i forkant av fot-i-sett. Dette medfører at skadet spiller lander med ankelen i en sårbar posisjon og opplever et inversjonstraume. 2) Skadet spiller sparker i motstanders fot ved skudd eller klarering, dette medfører forsert plantarfleksjon i ankelen. 22

31 Ved å beskrive skademekanismer oppnår en kunnskap og forståelse som gjør det mulig å foreslå tiltak for å forhindre og forebygge skader. For å forhindre hodeskader anbefaler forfatterne å forby bruk av albuer over skulderhøyde. For ankelskader foreslår forfatterne nevromuskulær trening for å forbedre ankelens funksjon og på den måten kunne unngå inversjonstraumer. I begge studier anbefales det strengere håndtering av regelverket vedrørende albue til hode og taklingssituasjoner. (Andersen og medarbeidere, 2004b, 2004c). 23

32 3. Metode Oppgaven omfatter registrering av skader, kamp- og treningseksponering fra keepere i Tippeligaen (TL) Videomateriale fra Tippeligaen 2008 har blitt benyttet til kartlegging av keeperinvolvering, identifisering av risikosituasjoner og beskrivelse av skademekanismer for keeper. Registrerte skader har blitt sett opp mot identifiserte risikosituasjoner i videomaterialet med formål om å identifisere og beskrive skadesituasjonen. Prosjektet er søkt til og godkjent av REK Sør-Norge, se vedlegg Utvalg Det er inkludert 43 registrerte skader fra 12 keepere fra 5 klubber i TL. Det er inkludert 785 duell- og 60 risikosituasjoner gjennom videoanalyse av 178 av 182 kamper i TL. Figur 3.1 viser utvalg av deltakere og datamaterialet tilknyttet oppgaven. 24

33 Figur 3.1: Utvalg av deltakere og datamaterialet. n = antall keepere/antall videoer. TL = Tippeligaen. AL = Adeccoligaen Rekruttering av deltakere til skaderegistreringen Samtlige klubber i TL og AL ble kontaktet i forkant av prosjektet og informasjonsskriv (vedlegg 2) ble sendt til keepertrener og keepere. Keepertrenerne ble deretter kontaktet pr. telefon og informert om prosjektet. Dersom klubben ikke hadde ansatt keepertrener, ble informasjonen sendt hovedtrener eller fysioterapeut. To av 16 klubber i TL ønsket ikke å delta i prosjektet. Videre ble 31 keepere fra 12 klubber i TL og 38 keepere fra 16 klubber i AL kontaktet pr. telefon og informert om prosjektet. Det ble sendt ut informasjonsskriv og samtykkeerklæring (vedlegg 3). Informasjonsskrivet informerte om prosjektets formål 25

34 og varighet, deltagerne ble i tillegg informert om at de kunne trekke seg fra prosjektet til enhver tid uten å måtte grunngi dette. For keepere som ønsket å delta i prosjektet ble det samlet inn baseline informasjon gjennom semistrukturert telefonintervju, se vedlegg 4. Baseline informasjon registrerte keeperens alder, erfaring gitt i antall år fordelt på TL og AL og om keeper hadde vært utsatt for skade siste 12 måneder som hadde påvirket trening og/eller kamp. På grunn av oppgavens omfang ble samtlige keepere i AL ekskludert fra studien, totalt 38 keepere. På grunn av manglende oppfølging på registrering av skader, kamp- og treningseksponering ble 19 keepere fra 7 klubber i TL ekskludert fra studien. Studien inkluderte 12 keepere fra 5 lag i Tippeligaen Videoanalyse Videomateriale fra Tippeligaen 2008 ble samlet inn i samarbeid med TV2 Norge. Hver enkelt kamp ble sendt på egen DVD, totalt ble 182 av 182 (100 %) kamper fra Tippeligaen 2008 mottatt fra TV2 Norge. Videomaterialet ble benyttet til kartlegging av keeperinvolveringer og identifisering av duell- og risikosituasjoner hvor keeper var involvert. For kartlegging av keeperinvolveringer ble det gjennomgått 1 hjemmekamp og 1 bortekamp for de 14 lagene i TL, totalt 28 kamper. Total spilletid er omlag minutt. Oversikt over analyserte kamper vises i vedlegg 8. For identifisering av duell- og risikosituasjoner ble 178 av 182 (98 %) kamper gjennomgått, total spilletid omlag minutter. 4 kamper ble ikke analysert grunnet feil på DVD eller tekniske problem med DVD-spiller. Kampene ble gjennomgått av en person, ES. Det har blitt benyttet ordinær DVD-spiller (Denon DVD 1710) for gjennomgang av videomaterialet. Data har blitt registrert og behandlet videre i Microsoft Excel. 3.2 Registrering av skader, kamp- og treningseksponering Informasjon om skader, kamp- og treningseksponering ble registrert på egne skjemaer av keeperen selv i samarbeid med klubbens medisinske støtteapparat. Skjemaene er 26

35 basert på retningslinjer fra Fuller og medarbeidere (2006). Registreringen foregikk gjennom en konkurransesesong, fra til Skjema for skaderegistrering (vedlegg 5), skjema for kamp og treningseksponering (vedlegg 6) og manual for utfylling av informasjon (vedlegg 7) ble utviklet i forkant av registreringsperioden og sendt til aktuelle deltakere per post og e-post. Skjemaene var tilgjengelig på gjennom hele registreringsperioden. Deltakerne ble fulgt opp pr. telefon hver 6. uke og pr. e-post hver 4. uke. Ved kontakt med deltakerne ble det etterspurt eventuelle skader siden forrige kontakt. Skader som ikke hadde blitt registrert og sendt til Senter for idrettsskadeforskning ble registrert gjennom telefon Registrering av skader Både akutte skader og belastningsskader skulle registreres og var definert som: Akutt skade: akutt skade som fører til at en ikke kan delta for fullt på en trening eller kamp i minst en dag etter at skaden har skjedd. Belastningsskade: skade på sene, muskulatur, ledd og ben, som skyldes gjentatte små belastninger uavhengig om skaden fører til fravær fra trening eller kamp. Ved mottatt skaderegistrering ble keeperen kontaktet ved behov for utfyllende informasjon. Informasjon fra skaderegistreringsskjemaene ble deretter registrert i SPSS for videre analyse. Ved registrering av skader ble det samlet informasjon om skadet spiller, aktuell skade og skadehendelse, se tabell 3.2. Informasjonen etterspurt i skjema for skaderegistrering baserer seg på anbefalinger fra Fuller og medarbeidere (2006). Tabell 3.2: Hovedvariabler i skaderegistreringsskjemaet. Variablene fordeles på tre kategorier: skadet spiller, aktuell skade og skadehendelse. Skadet spiller Aktuell skade Skadehendelse Navn Akutt/belastningsskade Dato Klubb Ny/Gjentagende skade Trening / kamp Fødselsdato Lokalisasjon Skadetype Nivå Type skade Type kamp/trening Skadet side Underlag Alvorlighetsgrad (Fravær) Kontakt/Ikke kontakt/forkontakt Spesifikk diagnose Hendelsesforløp Supplerende informasjon 27

36 Aktuell skade Det ble registrert om skaden var en akutt skade, belastningsskade og/eller gjentagende skade. De ulike skadene defineres som: Akutt skade: skade som oppstår plutselig som følge av en tydelig definert årsak. Belastningsskade: skade på sene, muskulatur, ledd og ben, som skyldes gjentatte små belastninger (Bahr og Mæhlum, 2006). Gjentagende skade: skade av samme type og på samme sted som en tidligere skade og som oppstår etter at deltageren har returnert til full deltagelse etter den opprinnelige skaden. Det angis antall måneder siden deltageren var tilbake i full aktivitet som følge av forrige skade. Lårhøne, brannsår og hjernerystelser ble ikke registrert som gjentagende skader (Fuller og medarbeidere, 2006). Informasjon om skadens lokalisasjon, type skade og alvorlighetsgrad baserer seg på definisjoner fra Fuller og medarbeidere, 2006, se tabell 3.3. Tabell 3.3: Informasjon om aktuell skade. Fordelt på kategoriene: skadelokalisasjon, type skade og alvorlighetsgrad (fravær). Kategoriene baserer seg på definisjoner fra Fuller og medarbeidere, Skadelokalisasjon, type skade og alvorlighetsgrad (fravær) Skadelokalisasjon: Fordelt på 18 kategorier, dersom aktuelt skilles det mellom høyre og venstre side. Hode/ansikt, nakke/hals, bryst/brystrygg, korsrygg, mage, skulder/krageben, overarm, albue, underarm, hånd/finger/tommel, håndledd, hofte/bekken, lyske, lår, kne, legg/akilles, ankel, fot/tær Type skade: Fordelt på 7 kategorier: Brudd/stressbrudd, leddbåndskader/forstuing, muskelskader, seneskader, støtskader, sår/kuttskader, andre skader Alvorlighetsgrad (fravær): Definisjon: antall dager fra skaden oppstod til deltageren er tilbake i full trening med resten av laget og tilgjengelig for å spille kamp. Dag 0 er dagen skaden oppstår. Dersom deltager ikke kan fullføre eller delta for fullt på skadedatoen, men er tilbake for fullt påfølgende dag regnes dette som 0 dager fravær. 0 dager, 1-3 dager, 4-7 dager, 8-28 dager, 28+ dager Det ble i tillegg etterspurt informasjon om spesifikk diagnose, og eventuelt supplerende medisinsk informasjon. Skadehendelse Skaderegistreringsskjemaet samlet informasjon om skadehendelsen, se tabell 3.2. Det ble registrert informasjon om dato for skadens debut, om skaden oppstod på trening eller kamp og type trening/kamp skaden oppstod på, skadetype, underlag og om skaden 28

37 oppstod som følge av kontakt/ikke-kontakt/forkontakt. Informasjon etterspurt om skadehendelsen vises i tabell 3.4. Tabell 3.4: Informasjon om skadehendelsen. Fordelt på variablene skadetype, type kamp/trening, underlag, kontakt/ikke-kontakt/forkontakt. Skadetype, type kamp/trening, underlag, kontakt/ikke-kontakt/forkontakt Skadetype: Differensiering av skader på bakgrunn av definisjon av Fuller og medarbeidere, : Skader som medfører smerter, men deltakeren klarer å fullføre trening/kamp uten medisinsk tilsyn og kan delta på neste trening/kamp ( injury ). 2: Skader som gjør at deltakeren har behov for medisinsk tilsyn. Deltakeren kan delta på neste trening/kamp ( medical attention injury ). 3: Skader som gjør at deltaker mister påfølgende trening/kamp ( time loss injury ). Type kamp/trening: Serie, Cup, E-cup, Trenings-/Rekruttkamp, Fotballtrening, Keepertrening, Styrketrening, Annen trening Underlag: Gress, kunstgress, annet Kontakt/ikke-kontakt/forkontakt: Informasjon om keeper var i kontakt eller ikke i kontakt med duellant i forbindelse med skadehendelsen. Kontakt: Fysisk kontakt mellom skadet spiller og duellant i skadeøyeblikket. Ikke kontakt: Ingen fysisk kontakt med i skadeøyeblikket. Forkontakt: fysisk kontakt med duellant rett i forkant av skadesituasjonen, men ikke når skaden oppstod Registrering av kamp og treningseksponering Registrering av kamp- og treningseksponering foregikk individuelt og ble registrert som antall minutter per dag. Ved mer enn en aktivitet per dag ble antall minutter summert og totalt antall minutter registrert. Det ble registrert om aktiviteten foregikk på gress, kunstgress eller annet underlag. Kamp og treningseksponering er definert som: Kampeksponering: tid benyttet ved spill mellom to forskjellige klubber. Kamp mellom to lag fra samme klubb ble registrert som trening. Oppvarming før kamp og nedvarming etter kamp ble registrert som treningseksponering (Fuller og medarbeidere, 2006). Treningseksponering: kategorisert som fotballtrening, keepertrening, styrketrening og annen trening. Treningseksponering innebar registrering av lagbasert og individuell fysisk trening i regi av klubben, hvor målet var å vedlikeholde eller bedre spillerens fotballferdigheter eller fysiske tilstand. Lagprat, taktikkprat, sesjoner med sportspsykolog og undervisning om ernærings, kosthold og restitusjon ble ikke registrert som treningseksponering. Egentrening og trening som ledd i deltakers rehabilitering etter skade ble ikke registrert som treningseksponering (Fuller og medarbeidere, 2006). 29

38 3.3 Videoanalyse Kartlegging av keeperinvolvering En keeperinvolvering defineres som: Keeperinvolvering: Situasjon hvor keeperen er i fysisk kontakt med ball og situasjon hvor keeper er i duell med motspiller for å hindre motstander å score mål eller skape målsjanse. Keeperinvolveringer ble kategorisert på lokalisering mellom 0 5 meter, mellom 5-16 meter og utenfor 16m. Keeperinvolveringer ble videre registrert som defensiv + offensiv involvering, defensiv involvering og offensiv involvering: Defensiv + offensiv involvering: Involvering hvor keeper erobrer ball eller involvering hvor keeper stopper avslutning med ball i fast grep (kontrollerer ball) med påfølgende distribusjon av ball. Defensiv involvering: Involvering hvor keeper hindrer motstander å komme til målsjanse/score mål uten at han får kontroll over ball. Innebærer skuddstopping og ballerobring hvor keeper gir retur/blokkerer, bokser/fister og header. Inkluderer dueller hvor keeper hindrer målsjanse/score mål uten at keeper har fysisk ballkontakt. Offensiv involvering: Involvering hvor keeper distribuerer ball enten som følge av dødball (målspark og frispark) eller som følge av situasjoner hvor keeper er 1.angriper når ballen er i spill (Grøtland, 2005) Kartlegging av duellsituasjoner En duell hvor keeper er involvert defineres som: Duell: Situasjon hvor keeper er i fysisk kontakt med duellant (medspiller og/eller motspiller) i forsøk på å erobre ball, hindre målsjanse eller hindre motstander å score mål. For identifiserte duellsituasjoner ble informasjon om lokalisering, type duell og duellant registrert. Variabler med underkategorier vises i tabell

39 3.3.3 Identifisering av risikosituasjoner Definisjon på risikosituasjon baserer seg på definisjon fra Andersen og medarbeidere (2003). En risikosituasjon er definert som: Risikosituasjon: situasjon hvor dommeren stopper spillet og/eller keeper alene eller keeper og duellant blir liggende på banen i 15 sekund eller mer og ser ut til å ha smerter eller mottar medisinsk tilsyn. Identifiserte risikosituasjoner ble klippet fra original-dvd og samlet på egen DVDplate hvor de ble analysert på ny. Identifiserte risikosituasjoner ble analysert med variabler fordelt på tre kategorier: identfiserings-, situasjons- og skadevariabler. Variablene vises i tabell 3.5, med tilhørende undervariabler i tabell 3.6 tabell 3.8. Variablene har som formål å beskrive den utløsende årsaken til skaden gjennom identifisering og beskrivelse av spillesituasjonen, skadens art, samt keeperens og duellantens handlinger (Bahr og Krosshaug, 2005). Tabell 3.5: Variabler for analyse av risikosituasjoner. Fordelt på 3 hovedkategorier: identifiserings-, situasjons-, og skadevariabler. Variablene er vist med undervariabler i tabell Identifiseringsvariabler Situasjonsvariabler Skadevariabler Hendelsesnr Type angrep Spiller skadet KampID Lagmessig handling Alvorlighet LagID Keepers handling Debut SpillerID Lokalisering Kroppsdel skadet keeper Arena Type duell Keeper skades av Kamp tid Duellant DVD tid Duellens bev. handling Duellens intensitet Dommerinngripen Advarsel/ Kort Identifiseringsvariabler: Identifiseringsvariabler har som formål å identifisere risikosituasjonen og vises med underkategorier i tabell

40 Tabell 3.6: Identifiseringsvariabler med underkategorier. Benyttes til å identifisere risikosituasjoner og består av underkategoriene: hendelsesnummer, kampid, lagid, spillerid, arena, kamp tid og DVD tid. Identifiseringsvariabler med underkategorier Hendelsenr Stigende verdi for identifisering av hver enkelt situasjon KampID, Lag ID, SpillerID Forutbestemte verdier som identifiserer kamp, lag og spiller Arena Hjemme, borte Kamp tid Aktuell tid hvor duellen fant sted DVD tid Duellens lokalisering på DVD Situasjonsvariabler: Situasjonsvariabler har som formål å beskrive spillsituasjonen, samt keeperens og duellants oppførsel i risikosituasjonen. Situasjonsvariabler med underkategorier vises i tabell

41 Tabell 3.7: Situasjonsvariabler med underkategorier. Benyttes til å beskrive rammen rundt risikosituasjoner og består av underkategoriene: type spill, lagmessig handling, keeperens handling, lokalisering, type duell, duellant, bevegelseshandling, intensitet (hastighet), dommerinngripen, og advarsel/kort. Situasjonsvariabler med underkategorier Type angrep: definisjoner basert på Andersen og medarbeidere (2003). Overgangsspill: angrep som starter med ballerobring i spill og som opprettholder og/eller øker ubalansen i motstanders forsvar gjennom angrepet Etablert angrep: Angrep som starter med ballerobring i spill og som fortsetter uten fordel av ubalanse i motstanders forsvar. Dødball: Situasjoner som følge av hjørnespark, frispak, innkast, avspark, straffespark og målspark. Spill i eget lag: situasjoner hvor keeperens lag har kontroll over ball Lagmessig handling: motstanders siste lagmessige handling i forkant av risikosituasjonen Innlegg fra siden, kortpasning, skudd/avslutning, tilbakespill/klarering 1-1 situasjon: angriper er alene med keeper og keeper fungerer som 1.forsvarer (Grøtland, 2010) Gjennomspill/langpasning, Annet: som for eksempel løs ball (ball uten adresse som følge av duell eller klarering) Keepers handling: keeperens individuelle handling i risikosituasjonen Bokser/fister: bokser ball bort fra situasjonen eller fister ball over dødlinjen Holder ball / kontroll over ball Gir retur / blokkerer: keeper stopper ball, men hvor ballen fremdeles er i spill Ikke ballkontakt: keeper hindrer motstander i å få målsjanse/score uten å være i fysisk kontakt med ball Beinparade, klarering, Annet: som for eksempel distribusjon Duellens lokalisering: 0-5m, 5-16m, utenfor 16m Type duell: Duell hvor keeper utfører beinparade (Beinparade):Dueller som oppstår når keeper gjennomfører beinparade for å hindre motstander i å komme til målsjanse/score mål. Duell hvor keeper klarerer ball (Klarering): Dueller som oppstår i forbindelse med situasjoner hvor keeper benytter føtter til å klarere ball. Duell når keeper er lokalisert langs bakken (Langs bakken): Dueller som oppstår når keeper er lokalisert med overkroppen langs bakken. Inkluderer situasjoner hvor keeper kontrollerer ball langs bakken, hvor keeper er i føttene på duellant og hvor duellant hopper over keeper. Inkluderer ikke beinparader. Duell hvor keeper er i oppreist posisjon og har føttene i bakken (Stående): Dueller som oppstår når keeper er i stående/gående eller løpende posisjon. Inkluderer situasjoner hvor keeper løper ned duellant eller blir løpt ned av duellant. Duell hvor keeper er lokalisert over bakken (Luftduell): Dueller som oppstår når keeper er lokalisert over bakken (uten bakkekontakt). Inkluderer situasjoner som følge av keeperens feltarbeid som medfører fysisk kontakt med duellant(er). Andre dueller(andre dueller): Situasjoner som ikke passer i de 4 foregående kategoriene. Ingen duell: Situasjoner som oppstår uten duell med medspiller og/eller motspiller. Duellant: Motspiller, medspiller, 2 eller flere spillere Duellens bevegelseshandling: Vertikale bevegelser registreres ikke, ved kombinasjon av vertikale og horisontale bevegelser registreres dette som følge av duellantenes horisontale bevegelse. Keeper og duellant i ro, keeper i bevegelse duellant i ro, duellant i bevegelse keeper i ro Keeper og duellant i bevegelse mot hverandre, keeper og duellant beveger seg i samme retning Duellens intensitet (hastighet): Definisjon basert på Andersen og medarbeidere (2003). Lav: Dersom begge duellanter står stille, går eller jogger Høy: Dersom minst en av duellantene sprinter eller løper med moderat intensitet Dommerinngripen: Ingen inngripen, frispark for keeper, frispark/straffespark for duellant Advarsel / kort Ingen kort, gult kort keeper, rødt kort keeper, gult kort duellant, rødt kort duellant,gult kort begge, rødt kort begge 33

42 Skadevariabler: Skadevariabler har som formål å beskrive skaden som oppstod som følge av risikosituasjonen og vises med underkategorier i tabell 3.8. Tabell 3.8: Skadevariabler med underkategorier. Benyttes til å beskrive skaden som oppstod som følge av risikosituasjonen og består av underkategoriene: spiller skadet, alvorlighet, skadens debut, skadet kroppsdel, skadeobjekt. Skadevariabler og underkategorier Spiller skadet: Keeper, motspiller, medspiller, keeper + motspiller, keeper + medspiller 2 spillere eller flere: uavhengig av om det er motspiller og/eller medspiller Alvorlighet: Fortsetter kampen uten medisinsk tilsyn Fortsetter kampen med medisinsk tilsyn Fortsetter kampen med medisinsk tilsyn, avbryter senere i kampen Avbryter kampen umiddelbart Skadens debut: Akutt: situasjoner som identifiseres som følge tydelig skadedebut Uviss: skade på keeper uten spesifikk skadehendelse identifisert på video Skadet kroppsdel: Hode/ansikt, mage/bryst, rygg/korsrygg, skulder/overarm, albue/underarm, håndledd/fingre, hofte/lår/lyske, kne, legg, ankel/fot/tær, annet Skadeobjekt: De anatomiske kategoriene er et uttrykk for duellants kroppsdel som er i kontakt med keeper. Hode/ansikt, mage/bryst, rygg/korsrygg, skulder/overarm, albue/underarm, håndledd/fingre, hofte/lår/lyske, kne, legg, ankel/fot/tær, ball, stolpe, støt mot underlag, annet Identifisering av skader fra skaderegistreringen Skader fra skaderegistreringen ble forsøkt identifisert på videomaterialet fra Tippeligaen For identifiserte skader danner variablene i tabell grunnlaget for å beskrive mulige skademekanismer for skaden. 3.4 Etikk Prosjektet er gjennomført med deltakernes samtykke. Deltakerne ble informert om prosjektets formål og om retten til å trekke seg fra prosjektet til enhver tid uten å måtte begrunne dette. Deltakerne har ikke gjennomført fysiske tester som har medført ubehag eller risiko for skader. Informasjon som er samlet inn har blitt behandlet anonymisert og oppbevart utilgjengelig for uønskede personer. Informasjonen fra skaderegistreringen baserer seg på ordinære arbeidsoppgaver for klubbenes medisinske støtteapparat i forbindelse med skaderegistreringer. På grunn av oppgavens omfang ble det bare rekruttert mannlige deltakere på seniornivå. 34

43 4. Resultat 4.1 Baseline informasjon Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 26,5 år (n=12). Keeperne hadde i gjennomsnitt 4,5 sesonger erfaring fra TL og 1,3 sesonger erfaring fra AL. Samtlige keepere oppga at de hadde vært skadet slik at det påvirket trening eller kamp siste 12 måneder. 4.2 Kamp og treningseksponering Det skilles mellom eksponering fra kamp, fotballtrening, keepertrening, styrketrening og annen trening. Type eksponering vises i figur 4.1 og er gitt som prosent av total eksponering. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Eksponering fordelt på type aktivitet 37 % 22 % 17 % 13 % 11 % Kamp Fotballtrening Keepertrening Styrketrening Annen trening Figur 4.1: Eksponering fordelt på type aktivitet. Det skilles mellom eksponering for kamp, fotballtrening, keepertrening, styrketrening og annen trening. Tallene er gitt i prosent av total eksponering (n=12). Total eksponeringstid er 3539 timer (n=12). Gjennomsnittlig eksponering er 295 timer (n=1). Eksponering for kamp utgjør 13 %, summen av eksponering for trening utgjør 87 %. 4.3 Skaderegistrering Det er totalt registrert 43 skader Skadeinsidens Antall skader og skadeinsidens for kamp, fotballtrening og keepertrening vises i figur 4.2a-b. Skadeinsidens er gitt som antall skader pr spilte timer. 35

44 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Skader fordelt på kamp og trening Kamp Trening Keepertrening Fotballtrening Kamp 30,00 25,00 20,00 Skadeinsidens fordelt på aktivitet 15,00 10,00 5,00 12,2 27,9 9,8 9,1 23,6 0,00 Totalt Kamp Trening Fotballtrening Keepertrening Figur 4.2: a) Antall skader på kamp (blå), fotballtrening (rød) og keepertrening (grønn). Verdiene er gitt som antall registrerte skader. b) Skadeinsidens fordelt på aktivitet. Tallene er gitt som skader pr spilte timer totalt, for kamp, for trening(fotballtrening+keepertrening), fotballtrening og keepertrening. Tretti av 43 (69,8%) skader oppstod på trening og 13 av 43 (30,2%) oppstod på kamp. Av skader på trening oppstod 18 under fotballtrening, mens 12 oppstod under keepertrening. Skadeinsidens for kamp er 27,9, for keepertrening 23,6 og 9,1 skader pr spilte timer for fotballtrening Fordeling mellom akutte skader og belastningsskader Figur 4.3 viser fordeling mellom akutte skader og belastningsskader. 36

45 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling mellom akutte skader og belastningsskader Akutt skade Belastningsskade Figur 4.3: Fordeling mellom akutte skader og belastningsskader. Tallene er gitt som antall skader. Akutte skader utgjorde 29 av 43 (67%) skader og 14 av 43 (33%) var belastningsskader. Tabell 4.1 viser akutte skader og belastningsskader fordelt på aktiviteten skaden oppstod på. Tabell 4.1: Akutte skader og belastningsskader fordelt på aktivitet. Alle tall er gitt som antall skader. N = summen av antall skader for hver aktivitet. Kamp (n = 13) Fotballtrening (n= 18) Keepertrening (n = 12) Akutte skader (n=29) Belastningsskader (n=14) Det oppstår flere akutte skader enn belastningsskader på kamp, fotballtrening og keepertrening Skader fordelt på lokalisasjon Tabell 4.2 viser skader fordelt på lokalisasjon. Lokalisering av skader vises for akutte skader (n=29), belastningsskader (n=14), skader fra kamp (n=13), skader fra fotballtrening (n=18) og skader fra keepertrening (n=12). 37

46 Tabell 4.2: Skader fordelt på lokalisasjon. Alle tall er gitt som antall skader. Det skilles mellom totalt antall skader, akutte skader, belastningsskader, skader fra kamp, skader fra fotballtrening og skader fra keepertrening. Hyppigste lokalisasjon for hver kategori er markert med fet skrift. Totalt (n=43) Akutt skade (n=29) Belastning skade (n=13) Kamp (n=13) Fotballtrening (n=18) Keepertrening (n=12) Hode / Ansikt Nakke / Hals Bryst / Brystrygg Korsrygg Mage Skulder / Kragebein Overarm Albue Underarm Hånd/Finger/Tommel Håndledd Hofte / Bekken Lyske Lår Kne Legg / Akilles Ankel Fot / Tær Totalt De 3 hyppigste skadelokalisasjonene er kne (25,6% / 3,1 skader pr spilte timer), hånd/finger/tommel (18,6% / 2,3 skader pr spilte timer) og skulder/kragebein (16,3% / 2,0 skader pr spilte timer). Av de 43 skadene er det ikke oppgitt noen hodeskader. De 3 hyppigste akutte skadene er lokalisert til kne (31%), hånd/finger/tommel (24,1%) og ankel (10,3%). Den hyppigste belastningsskaden er lokalisert til skulder/kragebein (35,7%). De hyppigste skadene for kamp er hånd/finger/tommel (30,7%), lår (23,1%) og kne (23,1%). For fotballtrening er de hyppigste skadene kne (33,3%), skulder/kragebein (27,8%) og hånd/finger/tommel (16,7%). For skader på keepertrening er det oppgitt at 2 av 12 skader (16,7%) oppstod i ankel, kne, hofte/bekken og nakke/hals Type skader og alvorlighetsgrad Figur 4.4a-b, viser skader fordelt på type skade og alvorlighetsgrad. 38

47 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2 Skader fordelt på type skade % 30 % 25 % 20 % Skader fordelt på alvorlighetsgrad 15 % 10 % 5 % 0 % dg 1 3 dg 4 7 dg 8 28 dg 28+ dg Figur 4.4: a) Skader fordelt på type skade. Det skilles mellom brudd/stressbrudd, leddbåndsskader/forstuing, muskelskader, seneskader, støtskader, sår/kutt og andre skader. b) Skader fordelt på alvorlighetsgrad. Det skilles mellom 0 dager, 1-3 dager, 4-7 dager, 8-28 dager og 28 dager eller mer. Alle tall er gitt som antall skader. Leddbåndskader/forstuing utgjorde 16 av 43 (37,2 %) skader og 14 av 43 (32,6 %) er muskelskader. Tretten av 43 (30,2 %) skader medførte 0 dager fravær, 12 av 43 (27,9 %) medførte 1-3 dager fravær og 9 av 43 (20,9 %) medførte 4-7 dager fravær Skader som følge av kontakt, ikke-kontakt og forkontakt 53% av skadene er oppgitt i forbindelse med kontaktsituasjon, 37% uten kontakt og 2 % som forkontakt. 7 % av tilfellene er ikke registrert. For kontaktsituasjonene er det oppgitt kontakt med motspiller i 58% av tilfellene, ball i 17% av tilfellene og annet i 25% av tilfellene. Kategorien annet inkluderer blant annet støt mot underlaget. 39

48 4.3.6 Skader og underlag Atten av 43 (41,9%) skader oppstod på kunstgress og 23 av 43 (53,5%) oppstod på gress. For 2 av 43 (4,6%) skader var underlaget ikke registrert. Figur 4.5 viser skadeinsidens for gress (røde kolonner) og kunstgress (blå kolonner) fordelt på kamp, fotballtrening, keepertrening og total eksponering (sum av kamp, fotballtrening og keepertrening). 35 Skadeinsidens basert på underlag og aktivitet ,1 28,1 22,7 18, ,6 10,0 4,9 Totalt Kamp Fotballtrening Keepertrening Kunstgress Gress Figur 4.5: Skadeinsidens basert på underlag fordelt på aktivitet. Underlaget skilles mellom kunstgress (blå kolonner) og gress (røde kolonner). Skadeinsidens er fordelt på total eksponeirng, kamp, fotballtrening og keepertrening. Alle tall er gitt som skader pr spilte timer. Skadeinsidensen er høyere for gress enn kunstgress for kamp, fotballtrening og keepertrening. Høyest skadeinsidens er kamp på gress med 31,3 skader pr spilte timer og keepertrening på gress med 28,1 skader pr spilte timer. 4.4 Videoanalyse Det ble registrert 1101 keeperinvolveringer gjennom analyse av 1 keeper pr. kamp i 28 kamper. Estimert antall keeperinvolveringer for 2 keepere pr. kamp i 178 kamper blir da Videoanalysen identifiserte 785 duellsituasjoner og 60 risikosituasjoner. Tabell 4.5 viser estimerte keeperinvolveringer, identifiserte duellsituasjoner og identifiserte risikosituasjoner. 40

49 Tabell 4.5: Antall keeperinvolveringer, duellsituasjoner og risikosituasjoner. Tallene baserer seg på videoanalyse av 178 kamper fra Tippeligaen *Tallet er estimert på bakgrunn av analyse av 28 kamper. Antall hendelser % av % av keeperinvolveringer duellsituasjoner Keeperinvolvering 13998* Duellsituasjon 785 5,6 % Risikosituasjon 60 0,4 % 7,6 % Risikosituasjoner oppstår i 0,4% av keeperinvolveringene og i 7.6% av duellsituasjonene. Figur 4.6 viser fordeling av keeperinvolvering (sorte tall), duellsituasjoner (blå tall) og risikosituasjoner (røde tall) fordelt på lokalisering. Figur 4.6: Keeperinvolveringer, duellsituasjoner og risikosituasjoner fordelt på lokalisering. Det skilles mellom hendelser mellom 0-5 meter, mellom 5-16 meter og utenfor 16 meter. Keeperinvolveringer vises med sorte tall, duellsituasjoner med blå tall og risikosituasjoner med røde tall. 90% av keeperinvolveringene, 96 % av duellsituasjoner og 96,6% av risikosituasjoner foregår mellom 0-16 meter Kartlegging av keeperinvolvering og duellsituasjoner Det ble registrert gjennomsnittlig 40 keeperinvolveringer pr. keeper pr. kamp. Av disse var 22 involveringer offensive, 12 defensiv + offensiv involvering og 6 defensive involveringer. 41

50 Det ble registrert 785 duellsituasjoner, gjennomsnittlig 2,2 duellsituasjoner pr. keeper pr. kamp. Figur 4.7 viser duellsituasjoner fordelt på type duell og duellant. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 14 % Beinparade + klarering Duellsituasjoner fordelt på type duell 23 % Langs bakken 8 % 47 % Stående Luftduell Andre dueller 7 % 1 % Ikke registrert 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Duellsituasjoner fordelt på duellant 69 % 17 % 13 % 1 % Motspiller Medspiller 2 eller flere spillere Ikke registrert Figur 4.7: a) Duellsituasjoner fordelt på type duell. Det skilles mellom beinparade+klarering, dueller langs bakken, dueller i stående, luftdueller, og andre dueller. b) Duellsituasjoner fordelt på duellant. Det skilles mellom motspiller, medspiller og 2 eller flere duellanter. Alle tallene er gitt i prosent av totalt antall duellsituasjoner. Luftdueller utgjør 47% av duellsituasjonene, 23 % av duellene foregår med keeper lokalisert langs bakken. I 69% av duellene er motspiller duellant, mens medspiller er duellant i 17 % av duellene Identifisering av risikosituasjoner Det er totalt identifisert 60 risikosituasjoner. 42

51 Risikosituasjoner fordelt på type duell og duellant Dueller utgjør 54 av 60 (90 %) risikosituasjoner. Figur 4.8 viser risikosituasjoner fordelt på type duell. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Risikosituasjoner fordelt på type duell Beinparade Klarering Langs bakken Oppreist Luftduell Andre Ingen duell Figur 4.8: Risikosituasjoner fordelt på type duell, det skilles mellom beinparade, klarering, dueller langs bakken, dueller i oppreist posisjon, luftdueller, andre dueller og ingen dueller. Alle tallene er gitt som antall risikosituasjoner. Luftdueller utgjør 21 av 60 (35 %) risikosituasjoner, mens 16 av 60 (26,7%) oppstår som følge av dueller hvor keeper er lokalisert langs bakken. Motspiller er duellant i 43 av 60 (71,7%) risikosituasjoner, mens medspiller er duellant i 5 av 60 (8,3%) risikosituasjoner. I 6 av 60 (10,0%) situasjoner er det 2 eller flere duellanter. Risikosituasjoner fordelt på skadetype, skadet kroppsdel og skadeobjekt I 53 av 60 (88,3%) situasjoner er det bare keeper som skades. De resterende 7 av 60 (11,7%) situasjonene rammes både keeper og duellant. Keeper fortsetter kampen uten medisinsk tilsyn i 36 av 60 tilfeller (60%) og med medisinsk tilsyn i 22 av 60 (36,7%) risikosituasjoner. I 2 av 60 (3,3%) tilfeller må keeper avbryte kampen. Skadet kroppsdel og skadeobjekt har blitt registrert. Figur 4.9 viser skadet kroppsdel i blå kolonner og skadeobjekt i røde kolonner. 43

52 25,0 % Skadet kroppsdel (blått) og skadeobjekt (rødt) 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 4.8: Skadet kroppsdel (blå kolonner) og skadeobjekt (røde kolonner) fordelt på 10 kategorier for skadet kroppsdel og 14 kategorier for skadeobjekt. Alle tallene er gitt i antall hendelser. I 14 av 60 (23,3%) situasjoner oppstår skaden hos keeper i mage/bryst, 9 av 60 (15%) skader oppstod i kne og 7 av 60 (11,7%) skader oppstod i hode/ansikt. Skadeobjekt er i 14 av 60 (23,3%) av tilfellene ankel/fot/tær, i 11 av 60 tilfeller (18,3%) kne og i 10 av 60 (16,7%) tilfeller støt mot underlaget. Skulder/overarm og albue/underarm utgjør til sammen 10 av 60 (16,7%) tilfeller skadeobjektet. Type angrep, motstanderens handling og keeperens handling Figur 4.9a-c viser type angrep, motstanderens siste lagmessige handling og keeperens individuelle handling i forbindelse med identifiserte risikosituasjoner. 44

53 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Type angrep i forkant av risikosituasjon Overgang Etablert angrep Dødball Spill i eget lag Motstanders siste lagmessige handling 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Keepers individuelle handling Figur 4.9: a) Type angrep i forkant av risikosituasjonen. Det skilles mellom overgangsangrep, etablert angrep, dødball eller spill i keeperens eget lag. b) Motstanders siste lagmessige handling. Det skilles mellom innlegg fra siden, kortpasning, avslutning, tilbakespill/klarering, alene med keeper, gjennomspill/langpasning og annet. c) Keepers individuelle handling. Det skilles mellom boksing, holder ball, gir retur/blokkerer, ikke ballkontakt, beinparade, klarering og andre handlinger. Alle tall er gitt som antall hendelser. 45

54 Motstander kom på overgangsangrep i 23 av 60 (38,3%) risikosituasjoner, i 22 av 60 (36,7%) risikosituasjoner var motstander i etablert angrep og 13 av 60 (21,7%) risikosituasjoner oppstod som følge av dødball. Innlegg fra siden medførte 25 av 60 (41,7%) risikosituasjoner, mens 16 av 60 (26,7%) risikosituasjoner oppstod som følge av gjennomspill eller langpasning. Avslutning mot mål medførte 11 av 60 (18,3 %) risikosituasjoner. Keepers individuelle handling var boksing av ball i 17 av 60 (28,3%) situasjoner, i 16 av 60 (26,7%) situasjoner holder keeper ballen og i 11 av 60 (18,3%) situasjoner ga keeper retur eller blokkerer ball. Risikosituasjoner fordelt på bevegelsesretning og intensitet I 21 av 60 (35%) av risikosituasjoner er keeper og duellant i fart mot hverandre, mens i 14 av 60 (23,3%) situasjoner er duellant i bevegelse mot keeper som er i ro. Lav intensitet var registrert for 36 av 60 (60%) risikosituasjoner, mens 24 av 60 (40%) risikosituasjoner ble registrert med høy intensitet. Risikosituasjoner og dommerinngripen I 46 av 60 (76,7%) risikosituasjoner var det ingen dommerinngripen, mens keeper fikk frispark i 14 av 60 (23,3%) situasjoner. I 3 av 60 (5%) situasjoner fikk motstander gult kort, mens i de resterende 57 av 60 (95%) situasjonene ble det ikke delt ut gule eller røde kort. 4.5 Identifisering av skaderegistreringer i videomaterialet Tretten av 43 registrerte skader oppstod i kamp, av disse ble 10 oppgitt at de skjedde i seriekamp, hvorav to rekruttkamper. Totalt er det åtte skader som skal kunne identifiseres i videomaterialet. Egenskaper ved de åtte skadene vises i tabell

55 Tabell 4.6: Egenskaper for kampskader i Tippeligaen ID Akutt / belastning 1 Akutt Lokalisasjon Skadetype Fravær Kontakt Objekt Underlag Hånd/finger/ tommel Leddbånd/ forstuing 1-3 dg Kontakt Motspiller Gress 2 Belastning Lyske Muskel 28+ dg Ikke kontakt Ikke kontakt Gress 3 Akutt Hånd/finger/ tommel Leddbånd/ forstuing 4 Akutt Kne Muskel 4-7 dg 5 Belastning 6 Akutt Hofte/ bekken Skulder/ overarm 1-3 dg Kontakt Motspiller Gress Ikke registrert Annet 0 dg Kontakt Leddbånd/ forstuing Ikke registrert Annet - støt mot underlag Kunstgress Gress 4-7 dg Kontakt Ball Gress 7 Akutt Lår Muskel 4-7 dg Ikke kontakt Ikke kontakt Gress 8 Belastning Lår Muskel 4-7 dg Ikke kontakt Ikke kontakt Kunstgress Fem av åtte skader er akutte skader. Av de fem akutte skadene var to lokalisert i hånd/finger/tommel, en i skulder/overarm, en i lår og en i kne. Tre av skadene var leddbåndsskader og to var muskelskader. Av de fem akutte skadene oppstod to som følge av kontakt med motspiller, en som følge av kontakt med ball. En skade oppstod som følge av ikke-kontakt og en skade var dette ikke registrert. Videoanalysen av 178 av 182 kamper har forsøkt å identifisere de åtte risikosituasjonene uten å lykkes med å identifisere noen av situasjonene. 4.6 Oppsummering av resultater Skaderegistrering Det er totalt registrert 43 skader, hvorav 67,4% er gitt som akutte skader. Skadeinsidens for skader på kamp, keepertrening og fotballtrening er henholdsvis 27,9, 23,6 og 9,8 skader pr spilte timer. 36% av skadene oppstod i over-ekstremitetene. Kneskader er den hyppigste skadelokalisasjonen for akutte skader og skulder/kragebein for belastningsskader. 69,8% av skadene består enten av muskelskader og leddbåndsskade/forstuing. 79,1 % av skadene medfører mindre enn 7 dager fravær. Omtrent halvparten av skadene kom som følge av fysisk kontakt med motspiller, ball, stolpe eller støt mot underlag. 47

56 4.6.2 Videoanalyse Keeperen har 40 involveringer pr. kamp og er involvert i 2,2 dueller pr. kamp % av keeperinvolveringene, duellene og risikosituasjonene foregår innenfor 16 meteren. Luftdueller utgjør halvparten av alle dueller keeper er involvert i, hvor motstander er duellant i 70% av tilfellene. Det er identifisert 60 risikosituasjoner gjennom videoanalyse. 90 % av risikosituasjonene oppstår som følge av duell, hovedsakelig på bakgrunn av luftduell (35%) og dueller hvor keeper er lokalisert langs bakken (26,7%). Risikosituasjonene medfører hovedsakelig skader i mage/bryst og kne som følge av kontakt med motspillers ankel/fot, kne og skulder/overarm. Tre av fire situasjoner oppstår som følge av innlegg fra siden eller gjennomspill/langpasning hvor keeper enten bokser ball, får kontroll over ball eller gir retur/blokkerer ball. I seks av ti risikosituasjoner er keeper og duellant i bevegelse mot hverandre eller duellant i bevegelse mot keeper som er i ro. 40 % av situasjonene defineres som situasjoner med høy intensitet. Det er ingen dommerinngripen i 76,7 % av situasjonene. 48

57 5. DISKUSJON Hensikten med studien var å undersøke om keepere hadde lik skaderisiko som spillere på andre posisjoner i fotball, samt kartlegge skadepanoramaet til keeperskader gjennom å se på blant annet type skade, skadelokalisasjon og skadens alvorlighetsgrad. Oppgaven skulle også forsøke å identifisere risikosituasjoner og beskrive skademekanismer for keepere gjennom videoanalyse. Studien er unik da den utelukkende har fokusert på skader hos keeper, uavhengig av de andre spillerposisjonene. Studiens viktigste funn er at skadeinsidens for keepertrening var 23,6 skader pr spilte timer, dette var 2,6 ganger høyere skadeinsidens enn for fotballtrening, 36 % av skadene oppstod i over-ekstremitetene og den hyppigste lokalisasjonen for akutte og belastningsskader var henholdsvis kne og skulder/kragebein. Det ble ikke registrert noen hodeskader hos keeperne som deltok i studien. Det har ikke lykkes å beskrive skademekanismer gjennom videoanalyse. Videoanalysen identifiserte to risikosituasjoner for keeper: 1) Luftduell som følge av innlegg fra siden. 2) Duell hvor keeper er lokalisert langs bakken som følge av gjennombruddspasning. 5.1 Skadeepidemiologi Det er viktig å presisere at tolkning av resultatene baserer seg på et lavt antall skader og deltakere. Det er behov for videre forskning for å kunne utdype og beskrive skadepanoramaet og skademekanismer nærmere Skadeinsidens Skadeinsidens for keepertrening var 23,6 skader pr spilte timer, dette er markant høyere skadeinsidens for trening enn hva andre studier har rapportert. Hägglund og medarbeidere (2005) rapporterte om 11,8 skader pr spilte timer hos danske spillere, flere studier har rapportert skadeinsidens for trening mellom 2,1 og 5,9 skader pr spilte timer. (Hägglund og medarbeidere, 2006, 2003; Waldén og medarbeidere, 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996; Hawkins og Fuller, 1999). 49

58 Skadeinsidens for keepertrening kan sammenlignes med tidligere rapportert skadeinsidens for kamp. Andersen og medarbeidere (2004a) og Hägglund og medarbeidere (2006) viste til skadeinsidens for kamp til å være henholdsvis 21,5 og 22,7 skader pr spilte timer. Studien til Andersen og medarbeidere (2004a) inkluderte bare akutte skader. Skadeinsidens for kamp var 27,9 skader pr spilte timer. Flere studier har rapportert om lignende tall. Waldén og medarbeiere (2005b) rapporterte 30,5 skader pr spilte timer for spillere i Champions League. Hägglund og medarbeidere (2005) rapporterte 28,2 skader pr spilte timer i vårsessongen hos danske spillere. Hawkins og Fuller (1999) fant skadeinsidens for engelske spillere på tre nivåer til å være 25,9 skader pr spilte timer. Arnason og medarbeidere (2004) rapportere utelukkende om akutte skader og fant skadeinsidens på 24,6 pr spilte timer. Det er stor variasjon i rapportering av skadeinsidens for fotball. Dvorak og Junge (2000) beskriver skader pr spilte timer i fotball. Variasjonen kommer som følge av metodiske ulikheter mellom studiene, blant annet grunnet ulik definisjon på skader som registreres og at studier inkluderer spillere på ulike nivåer (Fuller og medarbeidere, 2006). Skadeinsidens vil også kunne variere fra land til land med tanke på spillestil og spillesystemer Skader på keepertrening Det er totalt registrert 12 skader som følge av keepertrening, hvorav åtte akutte og fire belastningsskader. Fire skader oppstod som følge av sideforflytning, tre som følge av støt mot underlaget, to som følge av kontakt med duellant, en som følge av kontakt med ball og en som følge av repetitiv hopping. En skade beskrev ikke skadehendelsen. Skademekanismene bekrefter deler av teoriene til Renstrøm og Peterson (1994) angående mulige skademekanismer for keepere. Sideforflytning var beskrevet som årsak til fire av skadene. Forflytningsteknikk er et grunnelement i keeperens defensive rolle og dette inngår som en del av keepertreningen (Norges Fotballforbund, 2003). Keeperen skal til enhver tid posisjonere seg i forhold til målet, ballen og med/motspillere, dette medfører forflytning/bevegelse med lav til moderat intensitet. Ved direkte keeperinvolveringer som for eksempel skuddstopping, 50

59 1-1 situasjoner og feltarbeid kreves det at keeperen kommer i rett posisjon så hurtig som mulig. Dette krever forflytning med høy intensitet. Trolig vil høyere intensitet medføre økt skaderisiko. Trolig er antall forflytninger med høy intensitet betraktelig høyere i løpet av keepertrening enn i løpet av kamp/fotballtrening. Tidligere studier har vist at sideforflytning er en medvirkende årsak til alvorlige kneskader (Olsen og medarbeidere, 2004). Proprioceptiv og nevromuskulær trening kan være forebyggende for kne og ankelskader (Dvorak og Junge, 2004). Denne treningen kan være gunstig for keepere for å motvirke skader som følge av forflytning. Tre skader kom som følge av støt mot underlaget. Keeperens defensive oppgave er å hindre målsjanse eller mål. Dette innebærer at keeper må erobre ball i ulike posisjoner og tidvis kaste seg etter ballen. Skulder, albue og hofte er utsatt for direkte støt mot underlaget, mens rygg og nakke er utsatt for indirekte støt mot underlaget. Fallteknikk er et viktig element i keeperens defensive arbeidskrav (Norges Fotballforbund, 2003). Innlæring av god fallteknikk kan være et element for å hindre problemer som følge av støt mot underlaget. Keepere som er dyktige til posisjonering vil trolig oftere kunne erobre ball uten å måtte kaste seg. Optimal posisjonering vil være fornuftig både med tanke på å hindre mål og hindre støt mot underlaget. Keeperdrakter og shortser er ofte utviklet med ekstra beskyttelse på utsatte områder, Schmitt og medarbeidere (2008b) fant ingen effekt av polstrete keeperbukser med tanke på forebygging av hofteskader. To av skadene oppstod som følge av kontakt med motspiller. Studier har vist at om lag halvparten av skadene i fotball kommer som følge av kontaktduell, hovedsakelig taklingsdueller og hodedueller (Andersen og medarbeidere, 2004a, 2004b, 2004c; Arnason og medarbeidere, 2004). Videoanalysen identifiserte to risikosituasjoner: luftdueller som følge av innlegg fra siden og dueller langs bakken som følge av gjennombruddspasning. Dette er trolig mer beskrivende kontaktsituasjoner for keeper enn taklings- og hodedueller. Keepertrening inneholder trolig flere keeperinvolveringer og situasjoner som krever hurtig forflytning, støt mot underlaget og duellsituasjoner enn hva keeperen opplever på fotballtrening og kamp. Dette kan være en forklaring på høyere skadeinsidens for keepertrening enn fotballtrening. Selv om antall keeperinvolveringer i løpet av en kamp ikke er så mange, krever hver enkelt involvering maksimal innsats og kan være 51

60 avgjørende for kampens utfall. Trolig har keeperinvolveringene på kamp høyere intensitet enn på keepertreningen og dette kan være en forklaring på at skadeinsidens for kamp er høyere enn for keepertrening Skadelokalisasjon 36 % av de registrerte skadene oppstod i over-ekstremitetene. Tidligere studier har rapportert andel skader i over-ekstremitetene til mellom 3% - 9%, mens hovedvekten av skader har vært i kne og ankel. (Waldén og medarbeidere, 2005a, 2005b; Hägglund og medarbeidere, 2005, Hawkins og Fuller, 1999). I vår studie hadde keeperen betydelig større andel skader i over-ekstremitetene enn tidligere rapportert. Dette samsvarer med funn fra Berbig og medarbeidere (1997) som fant at 16% av skadene hos keeper var dislokasjon av fingre, mens 4,7% var håndskader. Andel skader i over-ekstremitetene for keeper samsvarer med teorier om at det oppstår flere skader i over-ekstremitetene for keepere enn spillere på andre posisjoner (Dvorak og Junge, 2004; Dvorak og Junge, 2000; Lindenfeld og medarbeidere, 1994). Årsaken til høy andel skader i over-ekstremitetene kan være flere, og kan være ulik for akutte skader og belastningsskader. Keeperens rett til å erobre ball med armene innenfor egen 16 meter kan føre til akutte skader gjennom kontaktsituasjoner. Fire av åtte skader på hånd/finger/tommel i vår studie kom som følge av at motspiller tråkket på eller sparket til keeperens hånd. To av åtte skader kom som følge av kontakt med ball. Skader som følge av kontakt med ball kan være et resultat av dårlig mottak eller uheldig boksing/ fisting. Innlæring av gode grunnteknikker for grep/mottak og boksing/fisting kan være med på å hindre skader som følge av kontakt med ball. Moderne keeperhansker består av fingersave-teknologi, dette er hansker som skal kunne beskytte mot fingerskader. Ingen vitenskapelige studier har undersøkt effekten av denne typen keeperhansker. Skulderskader utgjorde den største andelen belastningsskader for keeper. Gjentagende eller uheldig støt mot underlaget kan trolig medføre skulder- og albueskader. En viktig del av keeperens offensive arbeidsoppgaver er distribusjon. Distribusjon i form av ulike former for kast kan utgjøre en fare for belastningsskader i skulder. 52

61 Det ble ikke registrert noen hodeskader for keepere i denne studien. Tidligere studier har vist skadeinsidens for hodeskader til å være 1,4 1,8 skader pr spilte timer (Fuller og medarbeidere, 2005; Andersen og medarbeidere, 2004b; Hawkins og Fuller, 1999). Dvorak og Junge (2000) og Lindenfeldt og medarbeidere (1994) har trukket frem at keeperen trolig er mer utsatt for hode og ansiktsskader enn spillere på andre posisjoner, dette er ikke tilfellet for registrerte skader i denne studien. Bjørneboe og medarbeidere (2010) viste underrapportering av skader i norsk toppfotball, dette kan være en årsak til at det ikke ble registrert noen hodeskader. Utfordringer rundt diagnostisering av hodeskader kan også være en medvirkende årsak til eventuell underapportering av hodeskader (Dovrak og Junge, 2000) Skadens alvorlighetsgrad 79 % av keeperskadene medførte mellom 0-7 dager fravær, 14 % av skadene medførte mer enn 28 dager fravær. Tidligere studier har vist at 60-66% av skadene medfører 1-7 dager fravær og 9-12% medfører mer enn 28 dagers fravær (Hägglund og medarbeidere, 2005; Walden og medarbeidere, 2004; Hawkins og Fuller, 1999). Andelen keeperskader som medførte 0-7 dager fravær er noe høyere enn rapportert fra tidligere studier. Andelen alvorlige skader (mer enn 28 dager) samsvarer med tidligere studier Andre epidemiologiske funn To av tre skader var akutte med overvekt av leddbåndsskader og muskelskader, dette samsvarer med tidligere studier for fotballspillere (Waldén og medarbeidere 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996; Dvorak og Junge, 2000). Omlag halvparten av skadene oppstod som følge av kontaktsituasjon, tidligere studier har rapportert at % av skadene oppstår som følge av kontaktsituasjon (Andersen og medarbeidere 2004a; Hawkins og Fuller, 1999; Lüthje og medareidere, 1996; Arnason og medarbeidere 1996). Skadeinsidens for keeperskader var noe høyere for gress enn kunstgress, med henholdsvis 18,3 og 14,0 skader pr spilte timer. Tidligere studier har ikke funnet sammenheng mellom skaderisiko og underlag (Fuller og medarbeidere, 2007a; Fuller og medarbeidere, 2007b; Ekstrand og medarbeidere, 2006). 53

62 5.2 Identifiserte risikosituasjoner og keeperinvolveringer Risikosituasjoner for keepere Det er viktig å bemerke at det ikke er medisinsk informasjon tilknyttet de identifiserte risikosituasjonene. Det er av den grunn ikke mulig å si noe om skadepanoramaet for skadene i risikosituasjonene. Det ble registrert 60 risikosituasjoner for keeper, på bakgrunn av dette ble det identifisert to vanlige risikosituasjoner: 1) Luftduell som følge av innlegg fra siden hvor enten keeper og/eller duellant er i bevegelse mot hverandre og som ender med at keeper bokser/fister ball. Keeper treffes oftest i mage/bryst av duellants skulder/overarm, se figur 5.1a. 2) Duell hvor keeper er lokalisert langs bakken som følge av gjennombruddspasning. Keeper og duellant er i bevegelse mot hverandre og keeper treffes i mage/bryst eller kne som følge av duellants ankel/fot eller kne, se figur 5.1b. 54

63 Figur 5.1: Risikosituasjoner for keeper. A) Luftduell som følge av innlegg fra siden hvor keepers mage/bryst treffes av motstanders skulde/overarm. B) Duell hvor keeper er lokalisert langs bakken og keepers mage/bryst eller kne treffes av duellants ankel/fot eller kne. Tidligere studier har beskrevet taklingsdueller og hodedueller som risikosituasjoner for fotballspillere, risikosituasjoner for keeper skiller seg fra dette (Andersen og medarbeidere, 2004a, 2004b, 2004c; Arnason og medarbeidere, 2004; Hawkins og 55

64 Fuller, 1998). Et viktig aspekt når keeperen går inn i dueller for å erobre ball er at han har fullt fokus på ballen (Norges Fotballforbund, 2003). Andersen og medarbeidere (2003) fant at spillere som ble skadet som følge av duell tilnærmet alltid hadde fokus på ball og ikke på motstander. Dette er trolig tilfellet for keeper også, men er ikke undersøkt i denne studien. De hyppigste skadelokalisasjonene for keepere som følge av videoanalyse var mage/bryst, kne og hode/ansikt, Andersen og medarbeidere (2004a) identifiserte i sin studie flest hode, kne og ankelskader. Skadelokalisasjon som følge av skaderegistrering og videoanalyse for keepere samsvarer ikke. Dette kan være på grunn av at videoanalyse har en tendens til å identifisere overvekt av spektakulære skader (Andersen og medarbeidere, 2004a). De hyppigste skadeobjektene var duellants ankel/fot/tær og kne, samt støt mot underlaget. Ti situasjoner oppstod som følge av støt mot underlaget, tre av situasjonene medførte ankelskade som følge av landing i etterkant av luftduell. Kne og ankelskader i forbindelse med landing er tidligere beskrevet for kvinnelige håndballspillere (Olsen og medarbeidere, 2004) og mannlige volleyballspillere (Bahr og Bahr, 1997; Bahr og medarbeidere, 1994). 41,7 % og 26,7 % av risikosituasjonene kom som følge av innlegg fra siden eller gjennombruddspasning. Dette er situasjoner som krever god spillforståelse, timing og evne til å ta riktig beslutning om å gå for ball eller ikke (Hegre, 2008). Hoek (2006) beskriver to ulike keepertyper som opptrer ulikt i feltarbeid. Keeperens evne til å vurdere og gripe inn i slike situasjoner kan påvirke skaderisikoen, og uheldige inngrep kan kanskje medføre økt fare for skade. Det er behov for videre forskning for å kunne se på sammenhengen mellom ulike keepertyper, keeperens ferdigheter og skaderisiko. Intensiteten i risikosituasjonene var lav i 60 % av situasjonene og høy i 40 % av tilfellene, Andersen og medarbeider (2004a) fant derimot høy intensitet i 72 % og 60 % av henholdsvis offensive og defensive situasjoner. Keeperen fikk tildelt frispark i 23 % av tilfellene, dette samsvarer med funn fra tidligere studier hvor det er vist at det dømmes frispark i % av situasjonene og hovedsakelig til fordel for den skadde 56

65 spilleren (Hägglund, 2007; Junge og medarbeidere, 2004; Andersen og medarbeidere, 2004a; Arnason og medarbeidere, 2004; Hawkins og Fuller, 1998) Beskrivelse av skademekanismer Åtte av skadene fra skaderegistreringen var tilgjengelig for identifisering i videomaterialet, ingen av de åtte skadene ble identifisert. En forklaring på dette kan være skadepanoramaet. Tre av skadene var belastningsskader, mens av de akutte skadene oppstod to i hånd/finger/tommer, en i skulder/kragebein, en i lår og en i kne. Andersen og medarbeidere (2004a) fant at under halvparten av akutte skader og bare en tredel av lårskader ble identifisert på video. En annen forklaring er at det bare var åtte skader tilgjengelig for identifikasjon Generell keeperinvolvering Videoanalysen fant 40 involveringer pr. kamp, tidligere studier har funnet 44 og 48 involveringer pr. kamp (Hegrenes, 2009; Grøtland, 2005). Differansen kan være på grunn av ulikt utvalg av kamper. Grøtland (2005) kartla keeperinvolveringer i EM 2004, mens Hegrenes (2009) kartla keeperinvolveringer fra 3 internasjonale ligaer, deriblant 10 kamper fra Tippeligaen. En annen forklaring kan være ulik definisjon av keeperinvolvering. Grøtland (2005) og Hegrenes (2009) inkluderte situasjoner med avslutning mot mål, uavhengig av om keeper var i fysisk kontakt med ball. Disse situasjonene ble ikke inkludert i vår studie. Andelen offensive og defensive involveringer samsvarer med funn fra Grøtland (2005) som viste at 69 % av keeperinvolveringer var offensive. Andelen defensive involveringer rapportert i vår studie samsvarer med teorier om at defensive involveringer utgjør en liten del av keeperens totale arbeidsbelastning (Grøtland, 2010; Hegrenes, 2009; Grøtland 2005). 5.3 Metodologiske betraktninger Skaderegistrering En styrke ved skaderegistreringen er at den er gjennomført prospektivt og baserer seg på anbefalinger og retningslinjer fra Fuller og medarbeidere (2006). Videre er eksponeringsdata samlet inn individuelt, noe som er en styrke i forhold til gruppebasert 57

66 innsamling av eksponeringsdata. Resultatet fra denne studien samsvarte med resultat fra tidligere studier på faktorer som skadeinsidens for kamp og trening, type skader, andel skader som følge av kontaktsituasjoner og alvorlighetsgrad (Waldén og medarbeidere 2005a; Arnason og medarbeidere, 2004, 1996). Dette kan være tegn på at skaderegistreringen gir et reelt bilde av skadepanoramaet for skader hos de inkluderte keeperne. En svakhet ved skaderegistreringen er antall deltakere inkludert og antall skader registrert. Få skader gjør det vanskelig å trekke konklusjoner, samt å identifisere og beskrive generelle trender for skader hos keepere. Lavt antall deltakere kombinert med lavt antall skader gjør det vanskelig å generalisere resultatene i denne studien, til for eksempel samtlige keepere i Tippeligaen. En annen svakhet ved skaderegistreringen er at det ikke ble registrert skader i januar, februar og mars. Fuller og medarbeidere (2006) anbefaler at skader registreres gjennom hele sesongen og studier har vist at skadeinsidens varierer gjennom sesongen (Hawkins og medarbeidere, 2001; Ekstrand og Gilquist, 1983). Skaderegistreringen foregikk på standardisert registreringsskjema, en utfordring tilknyttet dette er nøyaktighet av data og recall bias (Krosshaug og Bahr, 2005). Som kvalitetssikring ble det sendt ut manual for registrering av skader til hver enkelt keeper. Deltakerne kunne også ta kontakt med masterstudent eller hovedveileder ved spørsmål eller behov for hjelp til utfylling av skjema. For å redusere recall bias ble deltakerne kontaktet regelmessig pr. telefon og e-post hvor det ble etterspurt nye skader, dette for å hindre at tiden fra skadens debut til innsending av skaderegistrering ble for lang. Keeperen skulle selv fylle ut skaderegistreringsskjemaet, eventuelt i kombinasjon med det medisinske støtteapparatet. En utfordring ved at keeperen selv fyller ut skjemaene er at medisinsk informasjon kan være mangelfull eller feil. På bakgrunn av dette oppfordret vi deltakerne til å fylle ut skjemaene i samråd med klubbens medisinske støtteapparat. Skaderegistreringsskjemaet var basert på retningslinjer for registrering av skader hos fotballspillere generelt. Skjemaet inneholdt ingen informasjon tilknyttet keeperens arbeidsoppgaver. Det hadde vært gunstig med mer keeperspesifikk informasjon tilknyttet registrering av skader. Informasjon om keepers individuelle handling 58

67 (distribusjon, skuddstopping, forflytning med mer), type aktivitet (keepertrening grunnteknikk, keepertrening innleggssituasjon med mer) og nærmere beskrivelse av kontaktsituasjoner med økt fokus på støt mot underlaget kunne vært inkludert i skaderegistreringsskjemaet. Ved videre forskning vil det være aktuelt å inkludere mer keeperspesifikk informasjon i skaderegistreringen Utvalg av deltakere En svakhet ved studien er antall deltakere, totalt 12 keepere. Lavt antall deltakere kan ha medført seleksjonsbias gjennom keeperens spillertype og individuelle ferdigheter, samt klubbenes spillestil og ferdigheter. Selv om alle deltakerne var profesjonelle keepere tilknyttet klubber på øverste nivå i Norge, vil keepernes ferdigheter variere. Et lavt antall keepere og klubber vil gjøre resultatet mer sårbart med tanke på egenskaper hos den enkelte keeper eller lag. En grundigere kartlegging av keeperens ferdighetsnivå og spillertype kunne medført økt kunnskap om hvordan dette påvirket resultatet. Samtlige keepere fra Tippeligaen og Adeccoligaen ble invitert til deltakelse i studien. På grunn av oppgavens omfang ble det valgt å ekskludere samtlige keepere fra Adeccoligaen. På grunn av manglende eksponeringsdata ble 19 keepere i Tippeligaen ekskludert fra studien. Ekskludering av deltakerne kan ha medført seleksjonbias i skaderegistreringen, da de mest ivrige keeperne med sterkest ønske om å delta utgjør en stor del av utvalget. For å sikre bedre oppfølging av skaderegistreringen burde deltakerne vært tettere fulgt opp gjennom telefon og e-post og det burde vært tettere kommunikasjon med klubbenes medisinske støtteapparat. Lavt antall deltakere og registrerte skader kombinert med at deltakerne var profesjonelle, mannlige keepere gjør det vanskelig å overføre resultatene fra denne studien til for eksempel keepere innen damefotball, ungdoms-/juniorfotball og amatørfotball Videoanalyse En styrke for studien er at videoanalysen inkluderte 178 av 182 kamper fra Tippeligaen 2008, samt at videomaterialet hadde tilfredsstillende kvalitet til å beskrive spillesituasjonen og spillernes handlinger. Videoanalysens største svakhet er at det ikke er tilknyttet medisinsk informasjon til risikosituasjonene. Dette gjør det umulig å 59

68 beskrive skadepanoramaet til eventuelle skader som oppstår. En annen svakhet er at variabelsettet for videoanalyse ikke er testet for interreliabilitet, dette medfører at videoanalysen kan påvirkes av subjektive tolkninger hos personen som gjennomførte analysen. Det burde vært gjennomført reliabilitetstesting av variabelsettet som et ledd i kvalitetssikringen av videoanalysen som vist hos Andersen og medarbeidere (2003). Videoanalysen inkluderer bare kampsituasjoner, vi får av den grunn ingen informasjon om risikosituasjoner som oppstår på keepertrening eller fotballtrening. En utfordring i forbindelse med identifisering av risikosituasjoner er å vurdere om spilleren er skadet av taktiske årsaker eller som følge av en reell skade. Mangel på medisinsk informasjon tilknyttet risikosituasjonen gjør at situasjoner hvor keeper er skadet av taktiske årsaker kan bli inkludert i datamaterialet. I seks av ti risikosituasjoner fortsatte keeperen kampen uten å motta medisinsk tilsyn. Dette tilsvarer enten at keeperen ikke ble skadet eller at skaden var så lite alvorlig at det ikke var behov for medisinsk tilsyn før til pause eller etter endt kamp. Med tanke på at keeperens primære målsetting er å hindre mål, er det naturlig å tenke at keeperen ikke oppnår taktiske fordeler ved å bli liggende på bakken. Dette gjelder spesielt situasjoner hvor keeper eller det forsvarende laget ikke har kontroll over ball. Da det ikke har lykkes å beskrive skademekanismer og at det ikke er medisinsk informasjon tilknyttet identifiserte risikosituasjoner er det ikke mulig å foreslå skadeforebyggende strategier utelukkende basert på videoanalysen (Krosshaug og Bahr, 2005). Studien kartla keeperinvolveringer hvor keeper var i fysisk kontakt med ball eller i situasjoner hvor keeper var i fysisk kontakt med motspiller for å forhindre målsjanse eller mål. Dette ekskluderer store deler av keeperens totale arbeidsbelastning som for eksempel: posisjonering, kommunikasjon med medspillere og situasjoner hvor keeper må være fokusert og klar til å gripe inn. Kartleggingen av keeperinvolvering gir av den grunn ikke noe bilde av keeperens totale arbeidsbelastning i løpet av en kamp. 60

69 5.4 Litteratur Den teoretiske bakgrunnen for denne oppgaven er todelt. Første del omfatter keeperens rolle i fotball. Dette inkluderer informasjon om keeperens arbeidsoppgaver og arbeidskrav, ferdigheter en keeper bør inneha og forslag til gjennomføring av keepertrening. Litteraturen som ligger til grunn for keeperens rolle er basert på lærebøker (Norges Fotballforbund, 1994; Rise, 1998; Norges Fotballforbund, 1999; Norges Fotballforbund, 2003) og fagartikler for keepere og keepertrenere, (Stinessen, 2009a, 2009b, 2008; Hegre, 2008, 2005; Hoek, 2006) samt treneroppgaver/høyskoleoppgaver gjennom Norges Fotballforbund og Norges Idrettshøgskole (Grøtland, 2010, 2005; Hegrenes, 2009). Litteraturen danner grunnlaget for utdanning av keepere og keepertrenere i Norge og er i stor grad basert på beste praksis på feltet og erfaringer fra ressurspersoner i norsk keepermiljø. Det finnes en del internasjonale lærebøker for keepere, dette har vært vanskelig å få tak i til bruk i denne oppgaven. Det er et fåtall vitenskapelige artikler tilknyttet keeperens rolle i fotball. Noen studier har undersøkt rammene rundt straffespark (Wilson og medarbeidere, 2009; Jordet og Hartmen, 2008; Jordet og medarbeidere, 2007) og en studie har underøkt keeperens bevegelseslengde og intensitet i kamp (Di Salvo og medarbeidere, 2008). Litteraturens andre del omfatter informasjon om skader og skademekanismer i fotball. Studier som har sett utelukkende på keeperskader er i stor grad case-studier som tar for seg spesifikke håndskader (Degreef og De Smet, 2009; Mills og medarbeidere, 2009; Perugia og medarbeidere, 2009; Gianni og medarbeidere, 2004). Noen studier har undersøkt omfang av skader hos keeper (Schmitt og medarbeidere, 2008a; Berbig og medarbeidere, 1997; Sullivan og medarbeidere, 1980; Wilkinson, 1978). En kilde har beskrevet teorier om skademekanismer hos keepere, men disse er ikke vitenskapelig begrunnet (Renstrøm og Peterson, 1994). Det er ingen studier som utelukkende har undersøkt skadepanorama hos keepere og forsøkt å identifisere og beskrive skademekanimser for skader hos keeperen. Vedrørende skader i fotball finnes det mye dokumentasjon basert på vitenskapelige artikler for mannlige seniorspillere på elitenivå. Noen artikler har også analysert og beskrevet skademekanismer for skader i fotball (Andersen og medarbeidere, 2004b, 2004c; Arnason og medarbeidere, 2004). 61

70 5.5 Praktiske konsekvenser Det er behov for videre forskning for å kartlegge skademekanismer for keeperskader. Som følge av begrenset antall skader kan det ikke trekkes konklusjoner fra denne studien, men resultatene viste noen trender som kan medføre praktiske konsekvenser for keeperen Forebygging av skader Kneskader var den hyppigste skadelokalisasjonen. Videre ble sideforflytning og landinger i etterkant av duell beskrevet som skadeårsak for noen av keeperskadene. Thacker og medarbeidere (2003) konkluderte i sin review hvor de undersøkte forebygging av kneskader i idretten at nevromuskulær og proprioceptiv trening viste lovende resultater for reduksjon av alvorlige kneskader. Økt fokus på proprioceptiv og nevromuskulær trening for ankel og kne, kombinert med bevisstgjøring av hopp- og landingsteknikker vil kunne være gunstig for keepere. Det var hyppigst belastningsskader i skulder. Støt mot underlaget var årsak til flere av skadene i studien. Fokus på optimal posisjonering i forhold til målet, ballen og med- /motspillere vil kunne medføre at keeper reduserer antall involveringer hvor han må kaste seg etter ball. Dette vil redusere antall støt mot underlaget. Innlæring av riktig fallteknikk vil kunne være med på å redusere uheldige støt mot underlaget. Trolig er det gunstig å gjennomføre keepertrening som innebærer høyt antall støt mot underlaget på så mykt underlag som mulig. Keeperen distribuerer ball gjennom kast og det vil være viktig med innlæring av riktig kastteknikk. Keeper vil kunne profittere på innføring av spesifikk skuldertrening med fokus på muskulær balanse og funksjonell skulderstabilitet for å unngå skader i skulder. Hånd/finger/tommel var den andre mest hyppige skadelokalisasjonen og oppstod blant annet som følge av kontakt med motspiller eller ball. Situasjoner hvor motspiller sparker i eller tråkker på keeperens hånd er vanskelig å forebygge. Det vil være fornuftig med god innlæring av mottak og grep for å unngå skader som følge av kontakt med ball. For å kunne forebygge skader på hånd/finger/tommel bør det undersøkes nærmere effekten av keeperhansker og fingersave systemet. 62

71 5.5.2 Keepertrening På bakgrunn av funn i denne studien kan det være fornuftig å øke fokus på noen eksisterende elementer og eventuelt inkludere nye elementer i keepertreningen. Dette kan være: Regelmessig proprioceptiv og nevromuskulær trening for ankel og kne, gjerne kombinert med bevisstgjøring av hopp- og landingsteknikker. Fokus på optimalisert posisjonering. Innlæring av korrekt fallteknikk og gjennomføring av trening med høyt antall støt mot underlaget på så mykt underlag som mulig. Fokus på korrekt kastteknikk. Spesifikk skuldertrening med fokus på muskulær balanse og funksjonell skulderstabilitet. Innlæring av korrekt teknikk ved mottak, boksing og fisting. Videoanalysen identifiserte to risikosituasjoner. Flere forfattere har fremhevet viktigheten av å trene på kamplike situasjoner i keepertreningen (Grøtland 2010; Stinessen, 2009b, 2008; Hegre, 2008). På bakgrunn av dette vil det være fornuftig å lage øvelser som simulerer risikosituasjoner for keeper som en del av keepertreningen Videre forskning Denne studien må sees på som et pilotprosjekt vedrørende kunnskap og forståelse rundt skader hos keepere i fotball og det er behov for videre forskning. Det bør gjennomføres en studie som inkluderer samtlige keepere i Tippeligaen (og eventuelt Adeccoligaen). Dette vil kunne gi kunnskap og forståelse rundt skader hos keeperen som kan medføre forebyggende intervensjoner for mannlige keepere i norsk toppfotball. Videre forskning bør også kartlegge omfanget av skader som følge av keeperspill. Denne studien begrenset seg til skaderegistrering hos keepere og sier ingenting om skader som følge av keeperspill. Videre forskning bør kartlegge skader som oppstår hos med- eller motspiller som følge av kontakt med keeper. Dette vil gi økt kunnskap om skader som følge av keeperens rolle i fotball. 63

72 Resultatene i denne studien viste høy skadeinsidens for keepertrening. Videre forskning bør fokusere på hvilke skader som oppstår under keepertrening, undersøke hva keepertreningen består av og forsøke å identifisere skademekanismer for skader som følge av keepertrening. Denne studien har ikke tatt hensyn til keeperens egenskaper og ferdigheter. Keeperlitteraturen skiller mellom ulike keepertyper, og det vil være fornuftig å se dette opp mot skaderisiko. Kartlegging av keeperens ferdigheter og spillertype vil kunne bidra til viktig informasjon om det er ulike egenskaper/ferdigheter som medfører lavere eller høyere risiko for skader. Dette vil kunne bidra til viktig informasjon i opplæring/utdanning av keepere og keepertrenere. Studien baserer seg på data fra mannlige keepere på øverste nivå i Norge. For å skape et helhetlig bilde av skadepanoramaet for keepere vil det være fornuftig å gjennomføre studier som ser på skader hos keepere i damefotball, ungdoms-/juniorfotball og amatørfotball. 64

73 6. KONKLUSJON Resultatene fra denne studien viser at keeperen har 2,6 ganger høyere skaderisiko for skader ved keepertrening sammenliknet med fotballtrening. Videre er 36 % av skadene lokalisert i over-ekstremitetene. Den hyppigste akutte og belastningsskaden er lokalisert til henholdsvis kne (3,1 skader pr spilte timer) og skulder/kragebein (2,0 skader pr spilte timer). Studien viser at keeperen er involvert i to ulike risikosituasjoner: 1) luftduell som følge av innlegg fra siden hvor keeper treffes i mage/bryst av duellants skulder/overarm 2) duell hvor keeper er lokalisert langs bakken som følge av gjennombruddspasning og keeper blir truffet i mage/bryst eller kne av duellants ankel/fot/tær eller kne. 65

74 LITTERATUR Andersen, T.E., Larsen, Ø., Tenga, A., Engebretsen, L. & Bahr, R. (2003). Football incident analysis: a new video based method to describe injury mechanisms in professional football. Br J Sports Med., 37, Andersen, T. E., Tenga, A., Engebretsen, L., & Bahr, R. (2004a). Video analysis of injuries and incidents in Norwegian professional football. Br.J.Sports Med., 38, Andersen, T. E., Arnason, A., Engebretsen, L., & Bahr, R. (2004b). Mechanisms of head injuries in elite football. Br.J.Sports Med., 38, Andersen, T. E., Floerenes, T. W., Arnason, A., & Bahr, R. (2004c). Video analysis of the mechanisms for ankle injuries in football. Am.J.Sports Med., 32, 69S-79S. Arnason, A., Gudmundsson, A., Dahl, H. A., & Johannsson, E. (1996). Soccer injuries in Iceland. Scand.J.Med.Sci.Sports, 6, Arnason, A., Tenga, A., Engebretsen, L., & Bahr, R. (2004). A prospective video-based analysis of injury situations in elite male football: football incident analysis. Am.J.Sports Med., 32, Arnason A., Engebretsen L. & Bahr R. (2005). No effect of a video-based awareness program on the rate of soccer injuries. Am. J. Sports Med., 33(1), Arnason A., Andersen T.E., Holme I., Engebretsen L. & Bahr R. (2008). Prevention of hamstring strains in elite soccer: an intervention study. Scand. J. Med. Sci. Sports, 18(1), Bahr, R., Karlsen, R., Lian, O. & Ovrebø, R.V. (1994). Incidence and mechanisms of acute ankle inversion injuries in volleyball. A retrospective cohort study. Am. J. Sports Med., 22, Bahr, R. & Bahr, I.A. (1997). Incidence of acute volleyball injuries: a prospective cohort study of injury mechanisms and risk factors. Scand. J. Med. Sci. Sports., 7(3), Bahr, R. & Holme, I. (2003). Risk factors for sports injuries -a methodological approach. Br.J.Sports Med., 37, Bahr, R. & Krosshaug, T. (2005). Understanding injury mechanisms: a key component of preventing injuries in sport. Br.J.Sports Med., 39, Bahr, R. & Mæhlum, S. (2006). Idrettsskader en illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet. Gazette bok. 66

75 Berbig, R. (1997). Die Verletzungsgefährdung im Spitzenfußball aus der Sicht des Sporttraumatologen. Schweizer Zeitschrift für Sportmedizin und Sporttraumatologie 45, [Abstract]. Bjørneboe, J., Flørenes, T., Bahr, R. & Andersen, T.E. (2010). Scand J Med Sci Sports. Mar 10. [Epub ahead of print] Bradley, P. S. & Portas, M. D. (2007). The relationship between preseason range of motion and muscle strain injury in elite soccer players. Journal of Strength and Conditioning Research, 21, Chomiak, J., Junge, A., Peterson, L., & Dvorak, J. (2000). Severe injuries in football players. Influencing factors. Am.J.Sports Med., 28, Degreef, I. & De Smet, L. (2009). Multiple simultaneous mallet fingers in goalkeeper. Hand Surg., 14, [Abstract]. Delaney, J.S., Al-Kashmiri, A., Drummond, R. & Correa, J.A. (2008). The effect of protective headgear on head injuries and concussions in adolescent football (soccer) players. Br J Sports Med., 42(2), Di Salvo, V., Benito, P.J., Calderón, F.J., Di Salvo, M. & Pigozzi, F. (2008). Activity profile of elite goalkeepers during football match-play. J Sports Med Phys Fitness, 48(4), [Abstract]. Drawer, S. & Fuller, C.W. (2002). Evaluating the level of injury in English professional football using a risk based assessment process. Br J Sports Med, 36, Dvorak, J. & Junge, A. (2000). Football injuries and physical symptoms. A review of the literature. Am.J.Sports Med., 28, 3-9. Dvorak, J & Junge, A. (2004). Soccer injuries: a review on incidence and prevention. Sports Med., 34(13), Engebretsen A.H., Myklebust G., Holme I., Engebretsen L. & Bahr R. (2008). Prevention of injuries among male soccer players: a prospective, randomized intervention study targeting players with previous injuries or reduced function. Am. J. Sports Med., 36(6), Ekstrand, J. & Gillquist, J. (1983). The avoidability of soccer injuries. Int.J.Sports Med., 4, Ekstrand, J. & Nigg, B.M. (1989). Surface-related injuries in soccer. Sports Med., 8, Ekstrand, J., Timpka, T. & Hägglund, M. (2006). Risk of injury in elite football played on artificial turf versus natural grass: a prospective two-cohort study. Br.J.Sports Med., 40,

76 FIFA (2007). FIFA big count 2006: 270 million people active in football. ount.statspackage_7024.pdf [On-line]. FIFA (2010). History of the laws of the game. [On-line]. Fuller, C.W., Junge, A. & Dvorak, J. (2005). A six year prospective study of the incidence and causes of head and neck injuries in international football. Br.J.Sports Med., 39 Suppl 1, 3-9. Fuller, C.W., Ekstrand, J., Junge, A., Andersen, T.E., Bahr, R., Dvorak, J. et al. (2006). Consensus statement on injury definitions and data collection procedures in studies of football (soccer) injuries. Clin.J.Sport Med., 16, Fuller, C. W., Dick, R. W., Corlette, J. & Schmalz, R. (2007a). Comparison of the incidence, nature and cause of injuries sustained on grass and new generation artificial turf by male and female football players. Part 1: match injuries. Br.J.Sports Med., 41 Suppl 1, Fuller, C.W., Dick, R.W., Corlette, J. & Schmalz, R. (2007b). Comparison of the incidence, nature and cause of injuries sustained on grass and new generation artificial turf by male and female football players. Part 2: training injuries. Br.J.Sports Med., 41 Suppl 1, Giannini, S., Giombini, A., Moneta, M.R., Massazza, G. & Pigozzi, F. (2004). Lowintensity pulsed ultrasound in the treatment of traumatic hand fracture in an elite athlete. Am. J. Phys. Med. Rehabil., 83, [Abstract]. Grøtland, H. (2010). Keeperen. En analyse av keeper-rollen i situasjoner hvor den primære arbeidsoppgaven er å hindre mål. Trener 3 oppgave, Norges Fotballforbund. Grøttland, H. (2005). En analyse av keeperollen i EM Fotballtreneren, 2, Hawkins, R.D. & Fuller, C.W. (1998). An examination of the frequency and severity of injuries and incidents at three levels of professional football. Br.J.Sports Med., 32, Hawkins, R.D. & Fuller, C.W. (1999). A prospective epidemiological study of injuries in four English professional football clubs. Br.J.Sports Med., 33, Hawkins, R.D., Hulse, M.A., Wilkinson, C., Hodson, A. & Gibson, M. (2001). The association football medical research programme: an audit of injuries in professional football. Br J Sports Med, 35, Hegre, K. (2005). Tilbakespillet den store utfordringen. Fotballtreneren, 1, Hegre, K. (2008). Konge i feltet. Fotballtreneren, 1, Hegrenes, T. (2010). Situasjoner keeperen opplever i kamp, og konsekvenser for trening 68

77 av keeperen. Trener 3 oppgave, Norges Fotballforbund. Hoek, F. (2006). You have to know the type of goalkeeper you are dealing with. Fotballtreneren, 1, Hunt, M. & Fulford, S. (1990). Amateur soccer: injuries in relation to field position. Br J Sports Med, 24, 265. Hägglund, M., Waldén, M. & Ekstrand, J. (2003). Exposure and injury risk in Swedish elite football: a comparison between seasons 1982 and Scand.J.Med.Sci.Sports, 13, Hägglund, M., Waldén, M. & Ekstrand, J. (2005). Injury incidence and distribution in elite football--a prospective study of the Danish and the Swedish top divisions. Scand.J.Med.Sci.Sports, 15, Hägglund, M., Waldén, M. & Ekstrand, J. (2006). Previous injury as a risk factor for injury in elite football: a prospective study over two consecutive seasons. Br.J.Sports Med., 40, Hägglund, M. (2007). Epidemiology and prevention of football injuries. Division of Social Medicine and Public Health Science, Department of Health and Society, Linköpings Universitet. Inklaar, H. (1994). Soccer Injuries 1: Incidence and severity. Sports Med., 18, Jordet, G., Hartman, E., Visscher, C. & Lemmink, K.A. (2007). Kicks from the penalty mark in soccer: the roles of stress, skill, and fatigue for kick outcomes. J Sports Sci. 15, 25(2), [Abstract]. Jordet, G. & Hartmen, E. (2008). Avoidance motivation and choking under pressure in soccer penalty shootouts. J Sport Exerc Psychol., 30(4), [Abstract]. Junge, A., Dvorak, J. & Graf-Baumann, T. (2004). Football injuries during the World Cup Am.J.Sports Med., 32, Krosshaug, T., Andersen, T.E., Olsen, O.E., Myklebust, G. & Bahr, R. (2005). Research approaches to describe the mechanisms of injuries in sport: limitations and possibilities. Br.J.Sports Med., 39, Krosshaug, T., Slauterbeck, J.R., Engebretsen, L. & Bahr, R. (2007). Biomechanical analysis of anterior cruciate ligament injury mechanisms: three-dimensional motion reconstruction from video sequences. Scand J Med Sci Sports., 17, Lindenfeld, T.N., Schmitt, D.J., Hendy, M.P., Mangine, R.E. & Noyes, F.R. (1994). Incidence of injury in indoor soccer. Am.J.Sports Med., 22, Lüthje, P., Nurmi, I., Kataja, M., Belt, E., Helenius, P., Kaukonen, J. P. et al. (1996). Epidemiology and traumatology of injuries in elite soccer: a prospective study in Finland. Scand.J.Med.Sci.Sports, 6,

78 Meeuwisse, W.H. (1994). Athletic Injury Etiology: Distinguishing Between Interaction and Confounding. Clin.J.Sport Med., 4, Mills, S.P., Charalambous, C.P. & Hayton, M.J. (2009). Bilateral rupture of the extensor pollicis longus tendon in a professional goalkeeper following steroid injections for extensor tenosynovitis. Hand Surg., 14, [Abstract]. Morgan, B.E. & Oberlander, M.A. (2001). An examination of injuries in major league soccer. The inaugural season. Am.J.Sports Med., 29, Murphy, D.F., Connoly, D.A.J. & Beynnon, B.D. (2003). Risk factors for lower extremity injury: a review of the literature. Br.J Sports Med, 37, Naunheim, R.S., Ryden, A., Standeven, J., Genin, G., Lewis, L., Thompson, P. & Bayly, P. (2003). Does soccer headgear attenuate the impact when heading a soccer ball. Acad. Emerg. Med., 10, [Abstract]. Norges Fotballforbund (1994). Målmannen, ferdigheter og trening: NFF. Norges Fotballforbund. (1999). Moro å være keeper: NFF Norges Fotballforbund. (2003). Ferdighetsutvikling for keepere: Akilles Norges Fotballforbund (2008). Statistikk breddefotball. ABF4- BE A%7D.pdf [On-line]. Olsen, O.E., Myklebust, G., Engebretsen, L. & Bahr, R., (2004). Injury mechanisms for anterior cruciate ligament injuries in team handball: a systematic video analysis. Am. J. of Sports Med. 32, Orchard, J. (2002). Is there a relationship between ground and climatic conditions and injuries in football? Sports Med., 32, Perugia, D., Ciurluini, M. & Ferretti, A. (2009). Spontaneous rupture of the extensor pollicis longus tendon in a young goalkeeper: a case report. Scand J Med Sci Sports.,19, [Abstract]. Peterson, L. & Renström, P. (2001). Goalkeepers and the constant risk of injury. [On-line]. Rahnama, N., Reilly, T. & Lees, A. (2002). Injury risk associated with playing actions during competitive soccer. Br.J.Sports Med., 36, Renstrøm P. & Peterson, L. (1994). Football (soccer) Ekblom, B (red). Goalkeeper injuries s Blackwell Scientific Publications. Rise, O. (1998). God I mål. Treningstips for små og store keepere. Gyldendal. 70

79 Ruiz, L. (2002). The Spanish goalkeeping Bible. Reedswain. Sandelin, J. Santavirta, S. & Kiviluoto, O. (1985). Acute soccer injuries in Finland in Br. J. Sports Med., 19, Schmitt, K.U., Nusser, M. & Boesiger, P. (2008a). Hip injuries in professional and amateur soccer goalkeepers. Sportverletz Sportschaden., 22(3), [Abstract]. Schmitt, K.U., Nusser, M., Derler, S. & Boesiger, P. (2008b) Analysing the protective potential of padded soccer goalkeeper shorts. Br. J. Sports Med. Jun 6. [Epub ahead of print]. Soligard, T., Myklebust, G., Steffen, K., Holme, I., Silvers, H., Bizzini, M., et al. (2008). Comprehensive warm-up programme to prevent injuries in young female footballers: cluster randomised controlled trial. Br. J. Sports Med. doi: /bmj.a2469. Stinessen, J. (2008). Kan verdens beste keeper komme fra Norge? Fotballtreneren, 1, Stinessen, J. (2009a). Ta keeperen på alvor. [On-line]. Stinessen, J. (2009b). Den nye keeperen. [On-line]. Sullivan, J., Gross, R., Grana, W. & Garcia-Moral, C. (1980). Evaluation of injuries in youth soccer. Am. J. Sports Med., 8, Thacker, S.B., Stroup, D.F., Branche, C.M., Gilchris,t J., Goodman, R.A., Porter Kelling, E. (2003). Prevention of knee injuries in sports: a systematic review of the literature. J. Sports Med. Phys. Fitness, 43(2), van Mechelen, W., Hlobil, H. & Kemper, H.C. (1992). Incidence, severity, aetiology and prevention of sports injuries. A review of concepts. Sports Med., 14, Waldén, M., Hägglund, M. & Ekstrand, J. (2005a). Injuries in Swedish elite football a prospective study on injury definitions, risk for injury and injury pattern during Scnad. J. Med. Sci. Sports, 15, Waldén, M., Hägglund, M., & Ekstrand, J. (2005b). UEFA Champions League study: a prospective study of injuries in professional football during the season. Br.J.Sports Med., 39, Withnall, C., Shewchenko, N., Gittens, R. & Dvorak, J. (2005) Biomechanical investigation of head impacts in football. Br. J. Sports Med., 39(1),

80 Wilkinson, W. (1978). A practical view of soccer injuries. Br. J. Sports Med., 12, Wilson, M.R., Wood, G. &, Vine, S.J. (2009). Anxiety, attentional control, and performance impairment in penalty kicks. J. Sport Exerc. Psychol., 31, [Abstract]. Østbye, G. & Krystad, T. (2008). Vålerenga Fotball Keepertrening [On-line]. 72

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98