Skriftlig oppgave Trener III

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriftlig oppgave Trener III"

Transkript

1 Skriftlig oppgave Trener III for Tor Martin Hegrenes Situasjoner keeperen opplever i, og konsekvenser for trening av keeperen Februar

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning side 4 2. Hypotese og problemstilling side Hypotese side Problemstilling side 5 3. Metoder side Kvantitativ metode analyse og registrering side Forklaring til analyse og registrering side Kvalitativ metode diskusjon side Styrker og svakheter med undersøkelsene side Analyseskjemaet side Kamputvalget side 7 4. Teori side Keeperen i forsvar side Keeperen i angrep side Kampanalyse side Resultatdel analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga side situasjoner og involveringer side Type situasjoner side Hjemme- og bortebane side Hovedtendenser side Spillsituasjoner defensivt side og fordeling av type spillsituasjoner side Til/fra hvilken sone? side Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt side Dødballsituasjoner defensivt side Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt side og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner side Igangsettinger offensivt side og fordeling av ssituasjoner side Hjemme og borte antall og fordeling av ssit. side Til/fra hvilken sone? side Hånd/fot side Igangsettinger totalt side Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre i forhold til keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen? side Frekvens side Konsekvens side Vanskegrad side Trening av situasjoner (valg og utførelse) side Trening av teknisk repertoar (mindre fokus på valg, mer på utførelse) side Keeperens valg påvirker hvilken ferdighet som brukes side Trene på ferdighetene som brukes mest, eller endre på viktighetsgraden? side Fysisk og mental trening side Eksempler på øvelser side 31 2

3 7.1. Innlegg side Gjennombrudd i bakrom side Skudd side Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller side Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill side Igangsetting ved dødball side Defensive dødballer side Konklusjon side Bekreftet hypotese side Markerte forskjeller i ligaene side Problemstilling valg og prioritering ved trening av keepere i Tippeligaen side Situasjoner som bør trenes på i prioritert rekkefølge side Tabell- og figuroversikt side Litteraturliste side 43 Vedlegg 1: Analyseskjema side 44 Vedlegg 2: Soner defensivt og soner offensivt side 46 Vedlegg 3: Statistikk Tippeligaen side 47 Vedlegg 4: Statistikk Bundesliga side 54 Vedlegg 5: Statistikk La Liga side 61 3

4 1. Innledning Jeg har siden jeg var liten gutt interessert meg for keeperrollen i et fotballag. Først som aktiv keeper gjennom flere år og på ulike nivå fra 5. divisjon til 1. divisjon. Deretter som både lagtrener og keepertrener og ellers som langt over gjennomsnittet fotballinteressert. Med denne bakgrunnen har jeg mange meninger om keeperspillet. Slik jeg ser det, har keeperens rolle i laget utviklet seg til å bli både viktigere og samtidig mer kompleks. Dette har sammenheng med utviklingen spillet som helhet har hatt, og samtidig regelendringer som har gjort det vanskeligere for keeperen, som tilbakespillsregelen som ble innført på begynnelsen av 90-tallet. I forhold til all fotballtrening, er det av stor betydning å trene på situasjoner som spillerne ofte kommer opp i i, og på ferdigheter som de ofte må bruke. Alt dette varierer selvsagt fra rolle til rolle, og keeperrolla er særlig spesiell. Det er nokså sikkert forskjeller mellom ulike nivå, mellom aldersbestemt fotball og seniorfotball og kanskje også mellom dame- og herrefotball. Ganske sikkert er det også forskjeller fra nasjon til nasjon og mellom ulike fotballkulturer. Jeg har derfor i denne oppgaven gjort et forsøk på å finne ut hva keeperen egentlig gjør i løpet av en fotball, i tre toppligaer i tre forskjellige land. Jeg har valgt Tippeligaen i Norge, Bundesliga i Tyskland og La Liga i Spania. Tippeligaen fordi det er nærliggende å analysere norsk fotball, og fordi jeg de neste tre årene skal trene tippeligakeepere selv. Bundesliga fordi jeg de siste ti-tolv årene har fattet stor interesse for tysk fotball, og fordi at jeg på forhånd har en idè om at keeperrollen i Bundesliga skiller seg litt fra Tippeligaen. Og La Liga av den grunn at det også er en av de to-tre beste ligaene i Europa, og også etter min mening har høyt nivå på keeperstanden. Noen lurer kanskje på hvorfor Premier League ikke er representert, det er mer tilfeldig. Personlig er jeg ikke så anglofil som nordmenn flest, selv om det kunne vært interessant å analysert denne ligaen også. Så da jeg hadde bestemt meg for hvilke variabler jeg ville registrere, og laget et registreringsskjema med disse (vedlegg 1), satte jeg meg ned i bortimot 60 timer for å analysere er. Denne analysen danner bakgrunnen for denne oppgaven, som ble skrevet i etterkant av selve analysen. Selv om sammenligningen de tre ligaene imellom er interessant, er det tallene fra analysen av Tippeligaen isolert som er mest nyttige for meg å få fatt i. I andre del i denne oppgaven går jeg nærmere inn på den «norske» analysen, og vurderer kravene til en keeper som skal spille i Tippeligaen. Disse kravene tar utgangspunkt i hvilke situasjoner keeperen kommer opp i i en Tippeliga, og derfor selvsagt må beherske. All trening av keepere må ta utgangspunkt i keeperens jobb, og denne er viktig for enhver trener og keepertrener å være bevisst. 4

5 2. Hypotese og problemstilling 2.1. Hypotese Jeg har alltid lurt på om keeperrollen er ulik i forskjellige toppligaer, og i tilfelle, hvilke forskjeller det er. Jeg har en formening om at det er forskjeller, og også noen tanker om hvilke forskjeller det kan være snakk om. I hypotesen min nøyer jeg meg imidlertid med å anta at det finnes forskjeller, uten å være konkret på hvilke forskjeller det er snakk om. Hypotesen min blir som følger: De forskjellige situasjonene en keeper møter i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga, og hvordan keeperen løser situasjonene, varierer fra liga til liga. Keeperrollen krever derfor litt forskjellige ferdigheter i de tre ligaene Problemstilling Siden all fotballtrening må ta utgangspunkt i hvilke situasjoner spillerne møter i, og hvilke ferdigheter som trengs i forhold til dette, ønsker jeg å bruke analysen av keeperrollen i Tippeligaen til å foreta en prioritering i forhold til hvilke temaer som bør trenes mest på. Problemstillingen blir: «Hvilke valg og prioriteringer vil jeg gjøre ift trening av keepere som skal spille/spiller i Tippeligaen?» 5

6 3. Metoder 3.1. Kvantitativ metode analyse og registrering For å finne svar på hypotesen (2.1.), har jeg brukt en kvantitativ metode. Jeg har analysert 30 er totalt, fordelt på 10 fra norsk Tippeliga sesongen 2009, 10 fra tysk Bundesliga og 10 er fra spansk La Liga sesongen 2009/2010. Formålet har vært å se nærmere på hvilke situasjoner keepere kommer opp i i de tre ulike ligaene. Jeg har registrert alle tenkelige situasjoner keeperen kommer opp i, ved hjelp av vedlagte analyseskjema (vedlegg 1) Forklaring av analyse og registrering I tillegg til å registrere alle situasjoner, er det sett nærmere på hvordan keepere velger å løse situasjonene fra liga til liga. Jeg skiller mellom situasjoner keeperen kommer opp i, og involveringer keeperen har. Et innlegg, for eksempel, er en situasjon keeperen må forholde seg til. Dersom keeperen velger å involvere seg, for eksempel med å gå ut i feltet og holde innlegget, defineres også det aktuelle innlegget som en involvering. Defensive situasjoner er når ballen er hos motstanderlaget. Offensive situasjoner er når ballen er i eget lag, enten hos keeperen selv eller hos en medspiller. De defensive situasjonene er delt i to, spillsituasjoner og dødballer. Spillsituasjoner er igjen delt inn i gjennombrudd i bakrom, skudd/avslutning og innlegg. Dødballene er delt inn i frispark, cornere, lange innkast og straffe. I hver situasjon er det sett på i hvilken sone situasjonen oppstår. Det kan være hvor innlegget kommer fra eller hvor gjennomspillet blir slått mot/til. Dette går frem av analyseskjemaet. De offensive situasjonene er delt i tre underkategorier: Vinne ballen i spill, få ballen av medspiller og dødball. Jeg ser nærmere på om keeperen velger hurtig eller rolig, og også om keeperen setter i gang spillet til forsvarssone, midtbanesone eller angrepssone. I de offensive situasjonene har jeg ikke sett på situasjoner der keeperen velger å ikke involvere seg, eller ikke blir involvert (for eksempel tilbyr seg i støtte for medspiller uten å bli brukt). Sånn sett er det derfor bare registrert involveringer offensivt. Hva keeperen velger å gjøre i hver enkelt situasjon, går også frem av skjemaet. Denne kolonnen har jeg valgt å kalle keeperens valg. Herunder er det både tatt for seg direkte involveringer, men som nevnt tidligere også situasjoner der keeperen har valget mellom å involvere seg og la være, og har latt være å involvere seg. I hver situasjon har jeg også til en viss grad sett nærmere på hvilken ferdighet keeperen har valgt å bruke. I noen type situasjoner er dette utelatt. Eksempler på valg av ferdighet, er ved innlegg, om keeperen velger å bokse eller holde ballen (eller velger å la være å involvere seg). Dette er registrert i kolonnen keeperens valg. For å få et mest mulig realistisk bilde, har jeg prøvd å få med flest mulig lag i analysen, og færrest mulig er med hvert lag. Ideelt sett burde jeg hatt 20 forskjellige lag fra hver liga. Det er teoretisk mulig i Bundesliga og La Liga, men ikke i Tippeligaen (14 lag). I praksis er det imidlertid ikke så enkelt å få kabalen til å gå opp. Siden jeg har gjennomført arbeidet gjennom en periode på noen måneder, har jeg av arbeidstidsmessige årsaker valgt er som har gått i aktuell periode, i stedet for å oppsøke videobilder av er fra tidligere i sesongen. Derfor har jeg satt en grense på maksimum to er av hvert lag, og forsøkt så langt det lar seg gjøre å få med flest mulig lag. 6

7 3.3. Kvalitativ metode diskusjon I andre del av oppgaven forsøker jeg å finne svar på problemstillingen (2.2.). Dette gjør jeg hovedsaklig gjennom kvalitativ metode. Jeg tar utgangpunkt i variablene frekvens, konsekvens og vanskegrad. Disse er forklart i kapittel 7. Mens jeg har kvantitative tall på frekvens, blir vurderingen av konsekvens og vanskegrad av kvalitativ art. Her blir det en vurdering, som det gjerne kan være uenighet om. Som utgangspunkt frekvens (altså hvor ofte ulike situasjoner oppstår), bruker jeg resultatene fra analysen av Tippeligaen i kapittel 5, og ser bort fra Bundesliga og La Liga. Mens analysen forteller mye om hvilke situasjoner som oppstår i, og hvordan keeperen velger å løse disse, forteller den ingenting om konsekvensen i de forskjellige situasjonene. Det blir derfor litt synsing rundt dette området. Ideelt sett burde konsekvens, for eksempel hvilke situasjoner som fører til sjanser og scoringer, også kommet med i analysen i kapittel 5. Dette er lett å se i ettertid, men ble valgt bort på forhånd, av arbeidstidsmessige årsaker Styrker og svakheter med undersøkelsene Analyseskjemaet Analysen av de 30 ene, der jeg brukte den kvantitative metoden, gir slik jeg vurderer det reelle tall på de områdene jeg ønsket å belyse. Det er relativt lett å registrere situasjonene og involverinene til keeperen, som varierer fra ca 30 til ca 70 pr. Det gir i snitt ca 100 registreringer totalt, og bare i overkant en registrering i minuttet. Så analysen bør være ganske eksakt. De variablene som ble valgt ut, ser i ettertid fornuftige ut, men enkelte småjusteringer kunne ble fordelt blitt gjort (se vedlegg 1). Ved gjennombrudd i bakrom burde også sone 4 vært tatt med (se vedlegg 2), altså sonene mellom 16 meteren og sidelinja. Ved skudd er det registrert skudd keeper må forholde seg til, altså ikke skudd som nødvendigvis treffer mellom stengene. Dette blir en vurderingssak, og kan selvsagt føre til en liten feilmargin. Ved innlegg burde det vært en variabel som tok for seg de gangene øvde å gripe inn, men mislyktes (se vedlegg 1). De involveringene har nå blitt en vurdering på hva keeper prøvde på, og registrert der. Det burde ideelt sett vært laget en sone ekstra defensivt, mellom sone 3 og midtstreken (se vedlegg 2). En del dødballsituasjoner herfra framstår ikke som skudd, men mer som innlegg, noe som ikke min modell gir rom for. I kategorien «Igangsetting etter å ha fått ballen av medspiller» burde det også vært åpnet for muligheten å sette i gang ved hånd, ikke bare fot (se vedlegg 1). Dette gjelder ved headinger tilbake til keeper Kamputvalget Som nevnt tidligere, burde utvalget er vært enda mer bevisst. Alle lag burde vært representert og ingen lag representert mer enn en gang (eller to ganger, en hjemme og en borte). Slik det er nå, er nok også topplagene representert oftere enn bunnlagene, rett og slett fordi disse oftere sendes på tv. Dette gjelder kanskje spesielt den spanske ligaen. Ideelt sett burde også ene vært fra ulike deler av sesongen. Nå er de norske ene fra siste halvdel, mens resten av ene fra første halvdel av sesongen. 7

8 er burde også vært høyere, for å fått en eksakt analyse. 10 er gir et bra bilde, og viser klare tendenser, men på noen av variablene blir det for få registreringer til at de kan vektlegges. 8

9 4. Teori Som alle andre spillere, har keeperen både defensive og offensive oppgaver i laget. Det har ofte vært sånn at en kun assosiererer keeperen med defensive oppgaver. Dette er selvfølgelig feil, og spesielt de siste årene har den moderne keeperen fått stadig flere offensive oppgaver Keeperen i forsvar «På forsvarssiden er det to overordnede mål: Hindre mål og vinne ballen. Keeperens primære oppgave defensivt er å hindre mål.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 34). Disse to oppgavene henger selvsagt i sammen. Det er mulig både å hindre scoring og vinne ballen i en og samme involvering. For eksempel ved å redde et skudd, og holde ballen. Men det er også mulig å bare hindre scoring uten å vinne ballen, og bare å vinne ballen uten direkte å hindre scoring. Dersom en gir retur på et skudd, for eksempel, hindrer en scoring uten å vinne ballen. Dersom en plukker et gjennomspill, vinner en ballen uten å hindre scoring. Når laget er i forsvar, kan vi grovt sett dele keeperens situasjoner i tre: 1) Ballen utenfor inngripenavstand. 2) Ballen på inngripenavstand. 3) Dødballer. «I spillsituasjoner hvor det er lite sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er utenfor inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). Selv om keeperen ikke vil bli direkte involvert her, er det likevel viktig å innta fornuftige posisjoner på banen, og være topp konsentrert. «I spillsituasjoner hvor det er sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk, sier vi at ballen er på inngripenavstand.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 36). I disse situasjonene er det stor sannsynlighet for at keeperen må gripe inn i neste trekk. Disse situasjonene kan deles inn i ytterligere fem underkategorier: 1) Gjennomspill i bakrom. 2) 1 mot 1-situasjoner. 3) Ballen på skuddhold. 4) Innlegg. 5) Avslutning etter innlegg. «Her er vi opptatt av de avspark, frispark, innkast og straffespark som dommeren har tildelt motstanderlaget i posisjoner som tilsier at keeperen kan komme til å måtte gripe inn rett etter at dødballen er tatt.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 41). I denne oppgaven har jeg fokusert på de to siste hovedsituasjonene, altså situasjoner når keeperen kan komme til å måtte gripe inn i neste trekk. Situasjoner der ballen er utenfor inngripenavstand er utelatt Keeperen i angrep «Hver gang keeperen har ballen, enten i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 48). I løpet av en, er dermed keeperen angrepsspiller ganske ofte. Når laget har ballen, på en sånn måte at keeper kan komme til å bli involvert, er også keeperen definert som angrepsspiller. Disse situasjonene deles i tre: 1) Keeperen har ballen. 2) Laget har god ballkontroll i bakre ledd. 3) En medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål. I situasjonene når keeperen har ballen, skiller vi mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. «Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). 9

10 «I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 52). I disse situasjonene må keeperen vurdere om han skal sette hurtig i gang, eller roe ned. Når laget har god ballkontrol i bakre ledd, vil en keeper som er aktivt med, og som har gode ferdigheter med beina, medføre at laget har en ekstra spiller i frispillingsfasen. «Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 57). Når en medspiller har ballen og er hardt presset nær eget mål, er det viktig at keeperen bidrar som støttealternativ, når dette er fornuftig. Det bør være klare retningslinjer for hvilken posisjon keeperen skal innta i disse situasjonene. I denne oppgaven, har jeg kun sett nærmere på offensive involveringer, atså situasjoner der keeperen blir involvert i det offensive spillet. Situasjoner der keeperen tilbyr seg i støtte, men ikke blir brukt, er for eksempel ikke tatt med Kampanalyse Hvilke situasjoner møter keeperen i? «Uansett hvilket nivå laget spiller på, vil det være interessant for treneren å se på hvilke situasjoner keeperen møter i. (...) Poenget er at treneren finner ut hvilke situasjoner keeperen møter i, og legger opp treningen i forhold til dette.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Dette er kjernen i første del i denne oppgaven, å finne ut hvilke situasjoner keeperen møter i en på øverste nivå, i tre ulike land. For å gjøre dette, må en gå systematisk til verks. Hvilke ferdigheter bruker keeperen i? «Keeperen møter de ulike spillsituasjonene med sine ferdigheter. For treneren er det viktig å se på hvordan keeperen løser ulike situasjoner i. Oppfatter og vurderer keeperen situasjonene på en god måte, gjør keeperen gode valg, og har keeperen god nok teknikk til å utføre de handlingene han har valgt? Dette er det andre elementet som bør danne grunnlaget for treningen av keepere.» (Ferdighetsutvikling for keepere, NFF, 2003, side 35). Også her gjelder det å være grundig i analysen. 10

11 5. Resultatdel Analyse av keepere i Tippeligaen, Bundesliga og La Liga Jeg vil nå presentere noen av de svarene jeg fikk ut av analysen. Jeg er mest opptatt av de områdene som viser markerte forskjeller fra liga til liga. Hele analysen er imidlertid lagt ved som vedlegg bakerst i oppgaven. Den er ganske så omfattende, og gir tall på det meste situasjoner og involveringer Ser en på hvor mange situasjoner keeperen kommer oppi i, og hvor mange ganger han velger å involvere seg, er fordelingen som vist i tabell 1: Tabell 1 situasjoner pr situasjoner pr hjemme situasjonen pr borte involveringer pr involveringer pr hjemme involveringer pr borte Involveringsprosent totalt Involveringsprosent hjemme Involveringsprosent borte Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga ,4% 79,2% 77,4% 76,8% 84,4% 75,0% 80,0% 73,7% 76,3% En keeper i Tippeligaen kommer opp i nesten 10 situasjoner mer pr enn en keeper i de andre ligaene. Enkelt sagt, en keeper i den norske ligaen har mer å gjøre enn en keeper i Tyskland eller Spania. involveringer er naturlig nok også høyere i den norske ligaen, seks til sju flere enn i de andre, som er ganske identiske både i forhold til situasjoner og involveringer. Dersom en sammenligner hjemme- og bortebane, er Tippeligaen den ligaen med minst forskjell, mens Bundesliga er den ligaen med størst forskjell. I alle ligaene kommer naturlig nok keeperen opp i flere situasjoner hjemme enn borte. I Norge ni situasjoner mer, i Spania 11 og i Tyskland hele 16. Involveringsprosenten er totalt sett ganske lik, men litt høyere i Tyskland. Mens det i Spania er liten forskjell på hjemme og borte, er bildet motsatt av hverandre i Norge og Tyskland. I 11

12 Norge har keeperne høyere involveringsprosent borte (ca 3% forskjell), mens i Tyskland er forskjellen oppsiktsvekkende ca 11% høyere på hjemmebane Type situasjoner Tabell 2 viser antall situasjoner pr, og prosentfordeling av disse. Tabell 2 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling 6,15 10,22 6,15 11,60 6,40 11,97 Skudd 8,20 13,63 6,25 11,79 7,35 13,75 Innlegg 9,25 15,38 6,55 12,36 7,20 13,47 Frispark 3,30 5,49 2,50 4,72 3,50 6,55 Langt innkast 0,60 1,00 0,45 0,85 0,15 0,28 Corner 4,85 8,06 5,10 9,62 4,25 7,95 Straffe 0,10 0,17 0,00 0,00 0,15 0,28 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 10,35 17,21 8,45 15,94 7,50 14,03 5,75 9,56 6,80 12,83 6,90 12,91 Igangsetting dødball 11,60 19,29 10,75 20,28 10,05 18,80 Siden det totale antallet situasjoner i en keeperen er involvert i, varierer fra liga til liga, er prosentfordelingen den som gir et mest riktig utgangspunkt for sammenligning. Det kan likevel være interessant å se på hver situasjon isolert også. Både gjennombrudd i bakrom, frispark, straffespark og etter tilbakespill forekommer flere ganger pr i Spania enn i Norge, selv om det totale antallet situasjoner er høyere i Norge. Det samme kan sies om cornere og etter tilbakespill i Tyskland. 12

13 I tabell 3 er de ulike situasjonene er rangert fra oftest (1) til sjeldnest (10). Det er tatt utgangpunkt i prosentfordeling i tabell 2. Tabell 3 Gjennombrudd i bakrom Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Rangering Vekting Rangering Vekting Rangering Vekting 5 **** 6 **** 6 **** Skudd 4 ***** 5 **** 3 ***** Innlegg 3 ****** 4 ***** 4 ***** Frispark 8 ** 8 ** 8 *** Langt innkast 9 * 9 * 9 * Corner 7 *** 7 **** 7 *** Straffe 10 * 10 * 9 * Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 2 ****** 2 ****** 2 ***** 6 **** 3 ***** 5 ***** Igangsetting dødball 1 ******* 1 ******* 1 ******* Felles for alle ligaene, er at ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er også likt i alle ligaene at etter å ha vunnet ballen i spill, er det keeperen gjør nestmest. Men så viser første forskjell seg. Tippeligaen har innleggssituasjoner som nr tre, Bundesliga etter tilbakespill, og La Liga skudd som den tredjemest vanlige situasjonen. Ser en på disse tre situasjonene isolert, er det til dels ganske store forskjeller fra liga til liga. Innlegg er som nevnt den tredjemest vanlige situasjonen i Tippeligaen, og nummer fire i både Bundesliga og La Liga. Mens etter tilbakespill er nummer tre i Tyskland, er det nummer fem i Spania og såpass sjelden som nummer seks i Norge. Skudd er nummer tre i Spania, nummer fire i Norge og nummer fem i Tyskland. Det går frem av tabell 2 og 3 at noen av forskjellene er marginale, mens andre er relativt store. 13

14 Tabell Hjemme- og bortebane Gjennombrudd i bakrom Hovedtendenser Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling fordeling fordeling H B H B H B H B H B H B 2,65 3,50 9,53 10,82 2,85 3,30 12,64 10,84 2,80 3,60 11,59 12,29 Skudd 3,25 4,95 11,69 15,30 2,10 4,15 9,31 13,63 2,35 5,00 9,73 17,06 Innlegg 4,35 4,90 15,65 15,15 2,25 4,30 9,98 14,12 2,65 4,55 10,97 15,53 Frispark 2,15 1,15 7,73 3,55 0,90 1,60 3,99 5,25 1,95 1,55 8,07 5,29 Langt innkast 0,15 0,45 0,54 1,39 0,15 0,30 0,67 0,99 1,00 0,05 0,41 0,17 Corner 2,40 2,45 8,63 7,57 1,90 3,20 8,43 10,51 2,25 2,00 9,32 6,83 Straffe 0,05 0,05 0,18 0,15 0,00 0,00 0,00 0,00 0,10 0,05 0,41 0,17 Vinne ball i spill - Få ball av medspiller - 4,55 5,80 16,36 17,93 4,35 4,10 19,29 13,47 3,35 4,15 13,87 14,17 3,15 2,60 11,33 8,04 3,50 3,30 15,52 10,84 4,00 2,90 16,56 9,90 Igangsetting dødball 5,10 6,50 18,35 20,09 4,55 6,20 20,18 20,36 4,60 5,45 19,05 18,60 I alle ligaene opplever keeperen flere situasjoner borte enn hjemme, derfor er det også her naturlig å bruke prosentfordelingen for å sammenligne. Dette medfører at det i hver liga er noen situasjoner som må ha overvekt både hjemme og borte. Tabell 5 viser rangeringen av hvilke situasjoner som oppstår oftest hjemme og borte i de ulike ligaene. 14

15 Tabell 5 Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom Rangering H B H B H B Skudd Innlegg Frispark Langt innkast Corner Straffe Vinne ball i spill - Få ball av medspiller Igangsetting dødball Tippeligaen: Det er relativt få forskjeller hjemme og borte. Det er litt større grad av gjennombrudd i bakrom og skudd borte, mens innlegg og etter å ha fått ballen av medspiller er det mer av på hjemmebane. Bundesliga: Forskjellene på hjemme- og bortebane, er betydelig større i Bundesliga. Det er markert flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har betydelig høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. La Liga: Tendensene her er ganske like som i Bundesliga. Det er betydelig flere skudd og innlegg borte, mens etter å ha fått ballen av medspiller har markert høyere rangering hjemme. Det er noen flere gjennombrudd i bakrom hjemme, det samme med etter å ha vunnet ballen i spill. Alle ligaene: Tippeligaen skiller seg ut fra de andre to ligaene, der er forskjellene mellom hjemme og bortebane ganske små. I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og tendensene på hvilke situasjoner som oppstår, er relativt like. 15

16 5.4. Spillsituasjoner defensivt og fordeling av type spillsituasjoner Tabell 6 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Gjennombrudd i bakrom 6,15 26,06 6,15 32,45 6,40 30,55 Skudd 8,20 34,75 6,25 32,98 7,35 35,08 Innlegg 9,25 39,19 6,55 34,56 7,20 34,37 Tabell 6 viser antall og fordeling av spillsituasjoner defensivt. Her er det den tyske ligaen som skiller seg mest ut, hvor fordelingen veldig jevn. Den norske ligaen har størst forskjeller. Betydelig minst prosent på gjennombrudd i bakrom, og betydelig størst prosent på innlegg. Den spanske ligaen er den ligaen som har høyest prosent på skudd, som er den spillsituasjonen som oppstår oftest. Alle ligaene har lavest prosent på gjennombrudd i bakrom Til/fra hvilken sone? Tabell 7 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling fordeling fordeling Til sone 1 3,75 15,89 3,40 17,94 3,00 14,32 Til sone 2 1,80 7,63 2,20 11,61 2,70 12,89 Til sone 3 0,60 2,54 0,55 2,90 0,70 3,34 Fra sone 1 1,95 8,26 0,95 5,01 1,60 7,64 Fra sone 2 2,55 10,81 2,20 11,61 2,40 11,46 Fra sone 3 3,70 15,68 3,10 16,36 3,35 15,99 Fra sone 3 1,35 5,72 0,70 3,69 0,65 3,10 Fra sone 4 4,85 20,55 3,80 20,05 3,95 18,85 Fra sone 5 3,05 12,92 2,05 10,82 2,60 12,41 Tabell 7 viser i hvilken sone de ulike spillsituasjonene forekommer. Vedlegg 2 (soner defensivt) viser de ulike sonene. 16

17 Gjennombrudd i bakrom: I alle ligaene er det flest gjennombrudd i bakrom mot sone 1, altså området rett foran mål. Tendensen er tydeligst i Tippeligaen. Ikke uventet er det mer vanlig med gjennombrudd mot sone 2 enn mot sone 3 i alle ligaene. Skudd: Også når det gjelder skudd, er tendensen lik i de tre ligaene. Skudd fra sone 3, altså utenfor 16 meteren, er mest vanlig. Innlegg: Ved innlegg, er innlegg fra sone 4 vanligst i alle tre ligaene Altså sonen mellom 16 meter og sidelinja. Innlegg fra sone 5 er nestvanligst, mens innlegg fra sone 3 bare forekommer cirka en gang pr. Totalt: For alle tre situasjonstypene er rangeringen lik i forhold til hvilken sone situasjonen oppstår Keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt Tabell 8 Def. spillsituasjoner Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Plukke gjennomspill Gjennombrudd i bakrom Skudd Innlegg fordeling fordeling fordeling 4,85 20,55 4,55 24,01 4,60 21,96 1 mot 1 0,70 2,97 1,05 5,54 1,35 6,44 Ingen aksjon Stå/ forflytte seg Slenge seg Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå - avslutning Stå ingen aksjon 0,60 2,54 0,55 2,90 0,45 2,15 1,60 6,78 0,90 4,75 1,25 5,97 4,15 17,58 3,30 17,41 3,50 16,71 2,45 10,38 2,05 10,82 2,60 12,41 2,30 9,75 1,55 8,18 1,15 5,49 0,30 1,27 0,30 1,58 0,15 0,72 1,55 6,57 1,35 7,12 1,75 8,35 5,10 21,61 3,35 17,68 4,15 19,81 17

18 Tabell 8 viser keeperens valg ved spillsituasjoner defensivt, her også tendensene ganske like i de ulike ligaene. Ved gjennombrudd i bakrom, er det i alle ligaene klar overvekt av situasjoner der keeperen plukker gjennomspillet. Dette tilsvarer mellom 20 og 25 prosent av alle spillsituasjoner defensivt. 1 mot 1-situasjoner alene med keeper forekommer cirka dobbelt så ofte i Spania som i Norge, og i Tyskland nesten like ofte som i Spania. At keeperen ikke velger å involvere seg, er omtrent like ofte i de tre ligaene. Ved skudd, er også tallene ganske like. Keeperen slenger seg 3-4 ganger pr, står/forflytter seg 1-2 ganger, og velger ikke å aksjonere 2-3 ganger pr. vis er også tallene ganske like. Ved innlegg er forskjellene noe større. Keepere i Tippeligaen er de som oftest holder innleggene. Dette skjer 2-3 ganger pr, og tilsvarer 9,75% av alle defensive spillsituasjoner totalt. I Spania skjer det omtrent halvparten så ofte. Når det gjelder å bokse/fiste innlegg, forekommer dette oftest i Tyskland. Også her er Spania der det forekommer sjeldnest, så det kan dermed konkluderest med at keepere i La Liga er de som sjeldnest involverer seg ved innlegg. Dette viser også graden av innleggsituasjoner som fører til avslutning, som er høyest i Spania. Tippeligaen er den ligaen der det sjeldnest fører til avslutning de gangene keeperen ikke griper inn ved innlegget Dødballsituasjoner defensivt Keeperens valg ved dødballsituasjoner defensivt Tabell 9 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga fordeling Skuddfrispark Innleggsfrispark + corner + lange innkast Stå/forflytte seg fordeling fordeling 0,40 4,52 0,15 1,86 0,25 3,11 Slenge seg 0,30 3,39 0,05 0,62 0,35 4,35 Ingen aksjon Holde innlegg Bokse innlegg Stå avslutning Stå ingen aksjon 1,05 11,86 0,50 6,21 0,95 11,80 0,45 5,08 0,25 3,11 0,25 3,11 1,10 12,43 0,85 10,56 0,40 4,97 1,75 19,77 1,20 14,91 0,95 11,80 3,70 41,81 5,05 62,73 4,75 59,01 Tabell 9: Det kan være nærliggende å sammenligne dødballsituasjonene med henholdsvis skudd og innlegg i spill. Dersom vi ser på skudd først, er det påfallende få skuddfrispark i Bundesliga, noe som medfører færrest situasjoner på alle tre aksjonsmuligheter for keeper. 18

19 Keepere i Tippeligaen står/forflytter seg oftere, mens keepere i La Liga slenger seg litt mer. Selv om differansene er ganske små. Ser vi på innleggsfrispark, er keepere i Tippeligaen de som oftest både holder og bokser innlegg. Sagt på en annen måte, de som oftest involverer seg på innlegget. Dette er ganske likt innlegg etter spillsituasjoner, selv om keepere i Tyskland bokser litt mer i spillsituasjoner. 19

20 og fordeling av ulike dødballsituasjoner og soner Tabell 10 Def. dødballsit. Norsk Tippeliga Tysk Bundesliga Spansk La Liga Frispark Langt innkast fordeling fordeling fordeling Fra sone 3 1,75 19,77 0,70 8,70 1,55 19,25 Fra sone 4 0,50 5,65 0,35 4,35 0,50 6,21 Fra sone 5 1,05 11,86 1,45 18,01 1,45 18,01 Fra sone 1 og 2 Fra sone 4 og 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,60 6,78 0,45 5,59 0,15 1,86 Corner Fra sone 4 4,85 54,80 5,10 63,35 4,25 52,80 Straffe Fra sone 1 0,10 1,13 0,00 0,00 0,15 1,86 Tabell 10: På defensive dødballer, så er det som nevnt tidligere, i Bundesliga påfallende få frispark fra skuddposisjon, altså sone 3 (se vedlegg 2 for soneoversikt). I innleggsposisjoner, altså sone 4 og sone 5, er fordelingen ganske lik. Ingen av de 30 ene gav indirekte frispark inne i 16 meteren i sone 1 eller 2. Lange innkast er det kanskje ikke overraskende flest av i Tippeligaen, og færrest av i La Liga. Cornere som keeperen må forholde seg til, det vil si cornere som havner inne i feltet foran mål, er det flest av i Bundesliga, og færrest av i La Liga. Det er like mange cornere i La Liga, men disse blir veldig ofte tatt som korte dødballer, som keeperen ikke alltid trenger å forholde seg til. De 30 ene gav veldig få straffespark. Det er derfor usikkert om tallene er relevante. 20

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et

Detaljer

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill

Smålagsspill. Smålagsspill - Spill to mot to. 20. desember 2011 13:53. Side 1 for Smålagsspill Side 1 for 13:53 - Spill to mot to 2 mot 2 - differensiert smålagsspill (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) To lag med to spillere på hvert lag. To småmål. Banestørrelse 10x 20 m - Når, hvor og hvordan føre,

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Fotballkunnskap kort versjon

Fotballkunnskap kort versjon Fotballkunnskap kort versjon Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK 1.0 Ulike angrepstyper Tradisjonelt skilles det mellom tre angrepstyper. Dette er 1) dødballangrep, 2) lengre angrep eller angrep mot

Detaljer

Pors Grenland Fotball

Pors Grenland Fotball Pors Grenland Fotball Sportsplan 2010 2013 spredt og i klynger der elven seg slynger ligger du porsblomstens by Side 1 av 12 1. Sportsplan 1. Innledning Pors har i det etterfølgende laget en sportsplan

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede!

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Øvelsesbank 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Gode spørsmål til treneren: Før økten: Hva skal spillerne bli bedre på i dag? Under økten:

Detaljer

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Agenda 1. Treningstider 2. Regler for treninga Fair Play regler 3. Hvilken formasjon skal vi benytte? 4. Viktige oppgaver for de ulike posisjonene på banen. 5.

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 12 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre. Pasning og mottak Momenter: 2 spillere, 1 ball 4 kjegler til å markere hvor man skal stå (varier avstand etter ferdighet). Den ene spiller pasning, mens den andre demper, før det spilles tilbake igjen.

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2010 Navn: Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En forsvarsspiller går

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside

4 5 ÅR FOTBALL ER GØY. Vending innside + såle Skudd - innside. Pasning med innside Heading Mottak - innside BARNEFOTBALLEN 4 TIL 12 ÅR 4 5 ÅR FOTBALL ER GØY Organisering Sportslig Felles gutte- og jentegruppe Trening 1 dag pr uke Et rent treningstilbud organisert som et lekeparti, kamper blir en del av aktiviteten

Detaljer

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål :

FOTBALLØKTA. Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : Mål : FOTBALLØKTA Denne økta er tilpassa for barn fra 6 12 år. Deler opp i fire deler : 1) Ballkontroll (føring av ball, vending med ball, lek med ball). 2) Spille sammen med (pasnings spill i upresset/presset

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

Sportsplan IL Holeværingen Fotball

Sportsplan IL Holeværingen Fotball IL HOLEVÆRINGEN FOTBALL - Idrettsglede for alle - Sportsplan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1.Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen

Detaljer

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball

Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Ballspill-labben ved Norges Idrettshøgskole (NIH) Rapport: Pilotstudie av spillformers betydning for spilleres spill-involvering i 9ér og 11ér ungdomsfotball Albin Tenga Einar Sigmundstad Oslo, 14.10.15

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelser til bruk for CSK G95 Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelse: To mot en Spille opp møtende spiller (feilvendt) Rettvende seg Bueløp Utnytte to mot en Vinkel på pasning Timing på pasning i forhold

Detaljer

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT 1. En utespiller bytter plass med keeper midt under kampen, uten å underrette dommeren. Like etter reddes et skudd av den spiller som nå har keeperdrakten på seg.

Detaljer

Vant på dårlig dag. 4. divisjon. lørdag 5. mai kl 1500. Stokmarknes - Grovfjord 1-2 (0-0) Stokmarknes kunstgress

Vant på dårlig dag. 4. divisjon. lørdag 5. mai kl 1500. Stokmarknes - Grovfjord 1-2 (0-0) Stokmarknes kunstgress Vant på dårlig dag Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 05.05.2012 Glade matchvinnere, Magnus Rist, Brede Gjestvang og Matias Olsen, sørget for at hjemoverturen fra Stokmarknes i ettermiddag forgikk i en lystig

Detaljer

Spilleregler på Julestjerna 2015

Spilleregler på Julestjerna 2015 Spilleregler på Julestjerna 2015 Spillereglene for Julestjerna har sitt utgangspunkt i NFF sine regler. Likevel har vi enkelte tilpasninger til turneringa, og oppfordrer laglederne til å sette seg inn

Detaljer

Rollebeskrivelser 4-4-2 ( eksempel beklager litt dårlig redigert)

Rollebeskrivelser 4-4-2 ( eksempel beklager litt dårlig redigert) Rollebeskrivelser 4-4-2 ( eksempel beklager litt dårlig redigert) Fordeler med 4-4-2 - Et godt system for å hindre kontringer imot. - Det er et fleksibelt system: Kan både spilles offensivt og defensivt

Detaljer

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. 4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Trenigsøvelser SJETNE G14

Trenigsøvelser SJETNE G14 2010 Trenigsøvelser SJETNE G14 Simon H Evjen Sjetne IL 8/12/2010 Informasjon På oppfordring fra flere trenere har jeg nå laget en øvelsessamling med øvelsene vi på G14 benytter mest. Øvelsene er sentrert

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

Spille med og mot. Spille med og mot - Forsvarsspill. 20. desember 2011 11:35. Side 1 for Ny inndeling 1

Spille med og mot. Spille med og mot - Forsvarsspill. 20. desember 2011 11:35. Side 1 for Ny inndeling 1 Side 1 for Ny inndeling 1 11:35 - Forsvarsspill 1 mot 1 - Ballfører feilvendt (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) - Ballen spilles opp mot feilvendt angrepsspiller - Forsvarsspiller starter et stykke unna -

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Månedsplan for januar 2014 Gutter-13 (født 2001)

Månedsplan for januar 2014 Gutter-13 (født 2001) Månedsplan for januar 2014 Gutter-13 (født 2001) Hovedmål: Bli flinkere i pasningsspill (holde ballen i laget) Delmål: Alle skal ha det gøy på trening! Treningene i januar Januar Dato/sted/tid Del Kort

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Øvelser for Mai og Juni

Øvelser for Mai og Juni Øvelser for Mai og Juni Mål og innhold: Bygger videre på det vi har gjort. Malen er samme som vi har gjort inne ift mindre grupperinger. - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling.

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Idrettstegn. Fotball

Idrettstegn. Fotball Idrettstegn Fotball 2007 Første omgang 0-9 Andre omgang 1. omgang 2. omgang Angrep Assistent A Angrep Assistent Back Ball B Bane Back Ball Bane Beste spiller Blåse Beste spiller Blåse Corner Cup C Corner

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014

SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014 SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014 Spillereglene følger Norges Fotballforbunds regler for spill på små baner 2011 i kapitlet som heter «Spilleregler for femmerfotball for ungdom og voksne», men med særtilpasninger.

Detaljer

Øvelser for November og Desember

Øvelser for November og Desember Øvelser for November og Desember Mål og innhold: - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling. mottak, medtak og tilrettelegging pasning\skudd. Bokstavlek og trafikklys. - Deler fortsatt

Detaljer

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over

Detaljer

Treningsøvelser - BØNES G96

Treningsøvelser - BØNES G96 Treningsøvelser - BØNES G96 PASNINGER 1) AJAX FRA IMOT 8 spillere. Øvelse: Skaffe rom, blikk, 1. berøring, tilslag/pasning. 1. Spiller beveger seg bakover/sidelengs mot forsvarer (kjeglen i midten) 2.

Detaljer

Øvelser for September og Oktober

Øvelser for September og Oktober Øvelser for September og Oktober Mål og innhold: - Bruker fot innside og utside, få med begge ben: føring\dribbling. mottak, medtak og tilrettelegging pasning\skudd. Bokstavlek og trafikklys. - Deler fortsatt

Detaljer

Minimerke & Teknikkmerke

Minimerke & Teknikkmerke Norges fotballforbunds Minimerke & Teknikkmerke Redigert utgave, mai 2006 Gjennomføring og registrering Målgruppe 6 14 år. Hensikt Utvikle barn og ungdoms evne til å behandle ballen, ha fokus på betydningen

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige.

Barna må tidligst mulig lære seg hva begrepet 1.TOUCH innebærer og at fotball er ett lagspill hvor alle er like viktige. TRENINGSPRINSIPPER SIF SPILLERE 6-16 ÅR 1.Målsetting: Få frem spillere som er i stand til å spille ballbesittende kortpasningsfotball. Dette virker som et ambisiøst mål,men med NOK og RIKTIGE touch på

Detaljer

Spillemodell, treningsmodell og analysemodell. Ready Fotball. Slik spiller vi, slik trener vi og slik evaluerer vi i ungdomsfotballen

Spillemodell, treningsmodell og analysemodell. Ready Fotball. Slik spiller vi, slik trener vi og slik evaluerer vi i ungdomsfotballen Spillemodell, treningsmodell og analysemodell Ready Fotball Slik spiller vi, slik trener vi og slik evaluerer vi i ungdomsfotballen Innhold 1. Innledning... 2 2. Spillemodell... 2 2.1. Underfaser i Spillemodellen...

Detaljer

KEEPERTRENING I GIMLETROLL

KEEPERTRENING I GIMLETROLL KEEPERTRENING I GIMLETROLL NFF mener at det bør startes med spesiell keeperopplæring for de som er interessert når de er i 11-12 års alderen. Man bør fortsatt rullere noe på plassene inntil de starter

Detaljer

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje

Øvelse 1. Øvelse 2. Diverse Føringer og vendinger til linje Øvelser Øvelse 1 Diverse Føringer og vendinger til linje Spillerne står på linje med en ball hver. Trener, eller en av spillerne viser forskjellige måter å føre/kontrollere ball, finter, vendinger etc.

Detaljer

Innstranda - modellen. Sportsplan for barne og ungdomsfotballen i Innstrandens IL

Innstranda - modellen. Sportsplan for barne og ungdomsfotballen i Innstrandens IL Innstranda - modellen Sportsplan for barne og ungdomsfotballen i Innstrandens IL Innholdsfortegnelse Side Tema 2-6 Kjennetegn spillere, lag og trenere 7-9 Mini nivået 5 7 år 10-12 Mini nivået 8 10 år 13

Detaljer

Prinsipper for læring og trivsel

Prinsipper for læring og trivsel Prinsipper for læring og trivsel Aktivitetsprinsippet Fotballferdighet er en praktisk ferdighet. Det vil si at bevegelser, ferdighetsrepertoar og samspill må praktiseres og øves dersom spillerne skal utvikle

Detaljer

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi:

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi: Avslutningstrening Perspektiv Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi: - Avstanden mot mål varierer - Vinkelen varierer

Detaljer

Plan gutter 8 år første halvår 2013

Plan gutter 8 år første halvår 2013 Plan gutter 8 år første halvår 2013 Innhold i folderen: 1. Overordnede mål 2. individuelle mål (ferdighetsmål) 3. Lagmessige mål 4. Planlagte økter med øvelser på ca.1t Plan vår 2013: - Foreldremøte i

Detaljer

SPILLEREGLER BARNEFOTBALL

SPILLEREGLER BARNEFOTBALL SPILLEREGLER BARNEFOTBALL SPILLEREGEL 1 SPILLEBANEN Spillebanen bør være min. 15 x 30 m maks. 20 x 40 m. Anbefalt er 20 x 30 m. Lengden skal være større enn bredden. Målenes størrelse bør være 3 x 2 m

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2009 Navn: FASITEN Divisjon: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er noen ganger nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk. 1. En reservespiller

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

Øvelser for Mai-Juni

Øvelser for Mai-Juni Øvelser for Mai-Juni Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer avansert

Detaljer

ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER

ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER ANGREP DELTEMA: AVSLUTNINGER AVSLUTINGER OPPVARMING Alder A, U19, U17, U15, U13 AVSLUTNING spillere: 4-16 - en spiller i midtsirkelen spiller en lang pasning i luften - hans lagkamerat må få kontroll over

Detaljer

Ingress Godt over 14000 lag i barnefotballen og 6000 i ungdomsfotballen er i aktivitet med trening og kamp over det ganske land.

Ingress Godt over 14000 lag i barnefotballen og 6000 i ungdomsfotballen er i aktivitet med trening og kamp over det ganske land. Andreas Morisbak Utviklingssjef NFF August 2005 EN GOD FOTBALLØKT OG FOTBALL SKAL SPILLES! Ingress Godt over 14000 lag i barnefotballen og 6000 i ungdomsfotballen er i aktivitet med trening og kamp over

Detaljer

Øvelser for Mars-April

Øvelser for Mars-April Øvelser for Mars-April Det er lagt til rette for opptil 2 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) 1 for årskullet ute på Sofiemyr KG Treningssammensetningen må tilpasses

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk

Generelt. Viktige egenskaper hos en god dropper. Individuell teknikk og taktikk Dropper Trener II Generelt Dropper er ishockey sine faste situasjoner Liten, men viktig del av spillet, ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå Laget som vinner flest dropper vinner ofte kampen (?)

Detaljer

God teknikk, fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger tilrettelegger for gode valg: Hurtighet: Utholdenhet: Teknikk: Sosiale: Psykisk:

God teknikk, fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger tilrettelegger for gode valg: Hurtighet: Utholdenhet: Teknikk: Sosiale: Psykisk: Tak$sk trening Taktikkens betydning Tak$kk har større betydning på høyt nivå enn på lavt spesielt innenfor konkurranseforberedelse Vik$gere i lagidre; enn individuell idre; Spiller en større rolle i individuelle

Detaljer

Øvelser for November-Desember

Øvelser for November-Desember Øvelser for November-Desember Det er lagt til rette for opptil 3 treninger i uken for årskullet: a) 1 individuell ved lokal skole b) Felles\åpen trening på Sofiemyr Match c) Åpne lørdagstreninger med mer

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Stabæk Fotball organisering

Stabæk Fotball organisering Stabæk Fotball organisering Stabæk Fotball AS A stall G 19 e G 16 e G 15 e G 14 e G 13 e Talenttreninger 11 12 år (18 klubber ) Stabæk Fotball Stabæk Fotball Kvinner Stabæk Ungdom 13-19 år Stabæk Barn

Detaljer

Trener III-oppgave 2010/2011. Stian Lund

Trener III-oppgave 2010/2011. Stian Lund Trener III-oppgave 2010/2011 Stian Lund Sammenhengen mellom antall touch ved scoring og sjanser, og om sjansen for scoring øker, jo færre touch spilleren bruker? En analyse av angrepsspillet til Strømsgodset

Detaljer

HÅNDBOK BARNEFOTBALL 5-12 ÅR

HÅNDBOK BARNEFOTBALL 5-12 ÅR HÅNDBOK BARNEFOTBALL 5-12 ÅR 1 4 BARNEFOTBALL 5-12 ÅR Retningslinjer for barnefotballen i IL Express fotball Trening barnefotball i IL Express fotball Rammer ved overgang fra 7èr til 11èr fotball Håndbok

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

Innholdsfortegnelse vedlegg

Innholdsfortegnelse vedlegg Innholdsfortegnelse vedlegg Hovedmomenter under trening... 1 Treningsøkter... 1 Trening med ball på banen... 1 Barnefotball... 1 Mygg (6-8 år)... 1 Mini (9-10 år)... 3 Lille (11-12 år)... 4 Ungdomsfotball...

Detaljer

Innkalling Landsdelssamling G14. Sarpsborg 11.12.15 13.12.15

Innkalling Landsdelssamling G14. Sarpsborg 11.12.15 13.12.15 Innkalling Landsdelssamling G14 Sarpsborg 11.12.15 13.12.15 Norges Fotballforbund ved Håkon Grøttland har tatt ut følgende gutter født 2001 til landsdelssamling i Sarpsborg i perioden 11. 13. desember

Detaljer

God prestasjon av Grovfjord

God prestasjon av Grovfjord God prestasjon av Grovfjord Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 21.06.2015 Eirik Christensen og de øvrige grovfjordspillerne leverte en formidabel innsats mot Lofoten, men kunne ikke hindre at alle poengene

Detaljer

Femmeren i forsvar. Trener III

Femmeren i forsvar. Trener III Femmeren i forsvar Trener III 1 FEMMEREN I FORSVAR Forsvarsspillet er en viktig del av spillet og består av teknikk, taktikk, fysikk og psykologi. I denne framstillingen vil vi legge hovedvekten på forsvarsspillets

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 2 treninger + kamp i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) Felles\åpen trening for årskull 06-05 ute på Sofiemyr Match Treningssammensetningen

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Små gutter 13-14 å r 9`er

Små gutter 13-14 å r 9`er Små gutter 13-14 å r 9`er Generelle mål: Alle skal det gøy og føle seg inkludert. Klubben skal til enhver tid ha en trenerkoordinator for ungdomsfotballen (TK Ungdom). Alle trenere skal delta på trenerforum.

Detaljer

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.

Detaljer

Utvikling keeperspillere Vidar Bekkevold

Utvikling keeperspillere Vidar Bekkevold Utvikling keeperspillere Vidar Bekkevold Trening grunnleggende Felles forståelse er viktig for bedre læring. ü Vi må ha felles ord og uttrykk for å lette forståelse ü Felles forståelse letter kommunikasjon

Detaljer

NFF TEORIPRØVE SESONGEN 2013.

NFF TEORIPRØVE SESONGEN 2013. NFF TEORIPRØVE SESONGEN 2013. NAVN: 1) En angrepsspiller blir helt klart holdt utenfor straffesparkfeltet, spillet fortsetter og spilleren holdes også innenfor straffesparkfeltet. Hva gjør du som dommer?

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer