DISputten. Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN

Transkript

1 DISputten Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN DNA-testing i jakten på anene Slekt i Maridalen Utflukt til Eidsvoll

2 Leder «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort» Foto:: Trygve Sundt Først i denne spalten vil jeg ønske den nye lederen i DIS-Norge, Slekt og Data, Tone Eli Moseid velkommen og lykke til med vervet. Takk til Torill Johnsen for mange års solid innsats! Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no I DIS-Oslo/Akershus har vi denne våren fått fast etablert et nytt «gi bort»-prosjekt. Hver torsdag mellom kl og stiller O/A-medlemmer opp på Oslo byarkiv, primært for å hjelpe til med søk i nettbaserte kilder. Det har vist seg å være et godt tiltak. De ansatte på Byarkivet yter ellers en enestående innsats ved å hente arkivalier meget kjapt, men å tråle nettkilder for å finne spesifikke opplysninger eller gi nettveiledning ligger stort sett utenfor deres arbeidsområde. Her kommer vi i O/A inn. Kanskje dreier det seg om hjelp til å tyde en håndskrift, men mest går det på databruk. Vi kan sette folk på sporet, gi starthjelp. En av mine gamle kjepphester når det gjelder kartlegging av slekten, er at det mest engasjerende er jakten, den systematiske letingen i kilder, enten det er i papirarkiver eller i nettkilder. Vi må passe på i vår hjelp til andre at vi heller setter dem på rett spor enn presenterer ferdige funn. «Slektshjørnet» på Facebook har blitt en populær etterlysningspalte. Der er det mange ivrige, flinke hjelpere som gir veldokumenterte svar på etterlysningene. Ære være dem for det, men hva så med jakten? O/A-assistansen på Oslo byarkiv tar sikte på veiledningen, ikke svarene. Hittil er det styremedlemmer i DIS-O/A som har dekket vår innsats på Byarkivet. Noen torsdager er mer stille enn andre, så det er ofte god anledning til å jobbe med egne prosjekter. Det er en virksomhet som kaster mye av seg. Et én-dags innføringskurs på Byarkivet en torsdag i mai ble faktisk dobbelt fulltegnet i løpet av noen timer og vil bli gjentatt til høsten. Noen nye medlemmer rekrutterer vi også. Denne lederen er også en oppfordring til andre O/A-medlemmer om å stille på Byarkivet en og annen torsdag til høsten. Bare møt opp, ingen avtale er nødvendig. Ingen av oss som er der, pretenderer å være eksperter på alt mulig. Du kan jobbe med egne prosjekter også. Vi spanderer fin rød O/A-«uniform» om du kommer! Vi kan garantere at du går hjem med en god følelse. Slike følelser er en viktig del av den personlige grunnkapitalen. I vår barndoms enkle lek «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort» ble det stadig mindre igjen av grunnkapitalen; urimelig mye gikk til spille bare ved å «gi bort». I frivillig kulturarbeid er det heldigvis ikke slik. 2 DISputten 2/2014

3 Innhold Redaktør Leder... Redaktør... Innhold... DNA-testing i jakten på anene... En hilsen fra Tone Moseid... Slekt i Maridalen... SFD Utstillerinvitasjon SFD Utflukt til Eidsvoll... Flippingbook... Frogn bibliotek... Bokanmeldelse... Politipensjonister... Møtereferater... Baksidebildet Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Nå som du sitter med DISputten nr 2 foran deg betyr det at sommeren atter er over oss. Vi har vel alle merket at jubileumsåret for Norges Grunnlov er godt i gang. I den anledning vil jeg nevne den flotte og nyoppussede Eidsvollsbygningen som hele Landsmøtet fikk gleden av å få en omvisning i. Har du ikke vært der i år og har mulighet til en tur dit er det virkelig å anbefale! 7 Redaksjonen DISputten, nr. 02/2014 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Fra Grünerløkka Foto: Aina Johnsen Rønning Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: Vi har også fått med en artikkel om DNA-testing, et område som er nytt for mange av oss. Har du ikke testet deg enda? Les artikkelen til Randi Hagen og bli inspirert! Ellers bærer denne utgaven preg av mange småartikler. Har du slekt i Maridalen så ta en titt på uttrekket av kirkebøker som er gjort her er det masse nyttig og finne! DISputten lanseres nå også som Flippingbook. Det betyr at du kan bla i bladet på en helt annen og mer visuell måte enn som en vanlig pdffil. Kom gjerne med tilbakemeldinger og spørsmål rundt dette. Så vil jeg ønske alle en riktig god sommer kanskje det blir en tur til slektas gamle tufter? DISputten 2/2014 3

4 DNA-testing i jakten på anene Tekst: Randi Hagen Interessen for DNA i slektsgranskingen har økt kraftig de siste årene. Mange har tatt slektsgenetiske tester hos amerikanske firmaer som har spesialisert seg på dette. I testene sammenlignes du genetisk med andre personer, og du får også noe informasjon om hvor i verden du kan ha ditt genetiske opphav. Randi Hagen (f. 1976) er pedagog og arbeider til daglig med utvikling av digitale læremidler hos Apropos på Hamar. Hun har drevet med slektsforsking siden 1996 og har vært DIS-medlem nesten like lenge. Interressen for DNA kom i 2012 og hun har holdt flere kurs i emnet i regi av DIS-Hedmark, hvor hun er styremedlem. Blant norske slektsgranskere har tre tester fra leverandøren FamilyTreeDNA vært særlig populære; den autosomale testen FamilyFinder, farslinjetesten Y-DNA og morslinjetesten mtdna. Her vil du lære mer om hva du kan finne ut ved å ta testen FamilyFinder, samt hvordan du bør bearbeide resultatene. FamilyFinder Litt om biologien bak Noe molekylærbiologi må vi kunne for å forstå FamilyFinder fullt ut. I hver eneste celle i kroppen vår har vi 46 kromosomer; hvorav 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer. I tillegg har vi arvemateriale i mitokondriene. I testen FamilyFinder studeres de 22 autosomene og X-kromosomet i kjønnskromosomparet. Det autosomale DNAet vårt består av like mye genetisk materiale fra vår mor som fra far. Og dette materialet har de igjen fått fra alle forfedrene sine. Man skulle dermed tro at vi for eksempel hadde 3,125 % autosomalt DNA fra hver av våre 32 tipptippoldeforeldre og at vi hadde like mye DNA til felles med alle våre femmenninger. Slik blir det ikke i praksis. Det er tilfeldighetene som rår i genetikken. Vi vil ha arvet mer fra noen bestemte aner og kan også være mer lik noen slektninger enn andre. Hvordan testen utføres Alle testene til FamilyTreeDNA utføres ved hjelp av at man bruker en liten plastbørste til forsiktig å skrape av litt hudceller fra innsiden av kinnet. Testsettet bestilles fra deres nettside i USA ( familytreedna.com) og prisen vari- erer etter hvilken test du bestiller. Ventetiden er fra noen uker til et par måneder. Idet du tar testen FamilyFinder og sender inn, aksepterer du at ditt DNA-resultat ligger i en database hvor det blir sammenlignet med andres resultat. Ditt navn og kontaktinfo er synlig, men ingen sensitive data angående genene dine vises. Slik sammenlignes testpersonene Din test blir deretter sammenlignet med alle andre testpersoner sitt autosomale DNA. Der det er visse sekvenser av felles arvemateriale, målt i grad av centimorgans (cm), ser systemet at du har slektskap og estimerer dette. Slik ser de tre øverste treffene på min treffliste ut. Dette viser de tre næreste av flere hundre treffpersoner (figur 1). Som vi tidligere har nevnt er det tilfeldighetene som har rådd over det autosomale DNAet vårt. Når åttemenninger tester seg er sannsynligheten mindre for at de får treff enn om tremenninger tester seg. Samtidig kan firmenninger ha 4 DISputten 2/2014

5 mer genetisk materiale til felles enn tremenninger. Alt avhenger av hva de har arvet av genmateriale fra forfedrene. Mine erfaringer med FamilyFinder I forbindelse med en slektsgruppe på Internett kom jeg i kontakt med en firmenning av min mor, en tidligere sambygding ved navn Sigfred. Vi vekslet bilder av søsknene Sivert og Ingeborg, henholdsvis hans oldefar og min tippoldemor (på bildet nederst). Så kom tanken om at Sigfred burde ta testen FamilyFinder. Ville søsknene Sivert og Ingeborg sitt DNA være nedarvet til oss begge slik at vi fikk bekreftet slektskapet? Sigfred er slektsgransker, syntes dette hørtes spennende ut og bestilte testen. Da resultatene kom etter en måneds tid foreslo FamilyFinder at han var min tre- eller firmenning. Vi kunne konkludere med at DNA fra Sivert og Ingeborgs foreldre nok var bevart i oss begge. Jeg har hatt forventede resultater både gjennom testing av min far og min onkel, og som nevnt mammas firmenning Sigfred. Men de aller fleste av mine treff på FamilyFinder er helt ukjente personer. Faktisk flere hundre av dem. Erfaringsmessig er slektskapet gjerne fjernere enn det estimeres i FamilyFinder. Systemet sitter ikke på kunnskap om hvor nært et slektskap er, det tar kun utgangspunkt i hvor mye felles DNA vi deler. I enkelte geografiske områder vet vi at det har vært små forhold og mye inngifte. Andre ganger kan det ha vært tilfeldigheter som har gjort det slik at vi har mye DNA til felles, selv etter sju-åtte generasjoner. For å finne ut av hvilke felles forfedre jeg har med de ukjente treffpersonene, har jeg kikket etter kjente navn eller områder i deres anetavler dersom de har lagt ut slike. Selv om jeg ikke umiddelbart har sett noe felles, har jeg funnet ut at det lønner seg å ta kontakt med vedkommende på e-post og spørre. Jeg har oppgitt hvilke prestegjeld og fylker jeg selv har aner i og spurt om de ser noen fellesnevnere. For å få best mulig utbytte av FamilyFinder-test, har jeg satt meg inn i hva en X-match er og hvordan arvegangen er i disse tilfellene. Jeg har også brukt mye tid på å finne ut hvilke personer som overlapper i den såkalte «kromosombrowseren» som ligger i systemet. Treffene mine har jeg bearbeidet systematisk i Søsknene Sivert og Ingeborg Excel, med nummer og fargekoder. Slik har jeg til dels klart å gruppere treffene mine etter hvem som stammer fra hvilke forfedre. Test av mors- eller farslinje De direkte mors- og farslinjene kan testes gjennom henholdsvis testen mtdna og Y-DNA. Begge kjønn kan ta morslinjetesten (mtdna), men det er kun menn som kan ta farslinjetesten (Y-DNA). Begge tester gir informasjon om hvordan dine stamfedre og mødre vandret fra Afrika og mot det landet du har ditt opphav. Du får oppgitt en såkalt haplogruppe som gjelder for ditt DNA. Denne typen tester er svært egnede til å få bekreftet linjene man har funnet gjennom slektsgransking. Du er avhengig av at andre etterkommere av felles stamfar lar seg teste, slik at du har noe å sammenligne med. Stemmer det at dere har felles stamfar eller stammor, vil det slå ut på resultatet. Noen slektsgranskere har erfart at den bestefar eller oldefar de har på anetavlen ikke er identisk med den som gjøres gjeldende via DNA-testing. Som oftest gir denne typen tester imidlertid bare en bekreftelse på at det man har på anetavlen er korrekt. For oss som bruker mye tid på slektsgransking er denne tryggheten god å ha med seg. DISputten 2/2014 5

6 En hilsen fra Tone - nyvalgt leder i DIS-Norge Tekst: Tone Eli Moseid Tone Eli Moseid Leder i DIS-Norge, Slekt og Data leder@disnorge.no Foto: Aina Johnsen Rønning Det er som å komme hjem igjen! Aller først må jeg takke for tilliten! Det er gjevt å få landsmøtets støtte som ny leder for DIS-Norge de neste to årene. Sammen med et flott styre og ikke minst mange ivrige ildsjeler blant tillitsvalgte og andre medlemmer, har jeg stor tro på at vi skal få til mye i tida framover. Noen vil kanskje huske meg fra styret i både DIS-O/A og DIS-Norge tidligere, og som redaktør av Slekt og Data. Da lurer dere nok på hva jeg har holdt på med siden den gangen. Jeg måtte legge til side DIS-Norge en tid da politikken tok meg. Det har blitt to perioder på fylkesting og i kommunepolitikken, og så har jeg vært aktiv i den internasjonale bibliotekforeningen noen år også. Nå er dette et tilbakelagt stadium, men en del erfaringer har jeg med meg fra dette også, og inn i DIS-styret. I dag bor jeg i Tønsberg, og er biblioteksjef på Norges flotteste bibliotek. Å komme tilbake til DIS-Norge kjennes som å komme hjem igjen etter en lang reise, jeg gleder meg over å se igjen kjente fjes, og kanskje like mye over å se nye fjes i DIS-klanen. For ingenting står stille. Verden utvikler seg videre, og det må en organisasjon som DIS-Norge også gjøre, for ikke å gå ut på dato. Da DIS-Norge var ny, var det en organisasjon som var kjennetegnet av å ha mange medlemmer og spesielt tillitsvalgte som hadde svært gode IT-kunnskaper. Slik er det ikke lenger i dag, selv om vi sikkert ligger godt over snittet for befolkningen ellers. Hva er det egentlig som kjennetegner medlemmene våre? Er det felles interesser, ønsket om å få hjelp til å knekke IT-koden eller å finne seg selv? Vet vi nok om det? I Norge har nesten alle tilgang til en datamaskin og Internett, og etter hvert har vi alle et nettbrett der vi kommuniserer med resten av verden. Og vi har en naiv tro på at alt som ligger på nett er gratis, og at alt som ligger der er sant, og at det som ikke er å finne på nettet, det eksisterer ikke. Der vet vi i DIS-Norge bedre. Kanskje er dette noe vi skal bli flinkere til å fortelle om. Kanskje er det nettopp det å være en troverdig organisasjon med godt omdømme som skal være kjennetegnet på DIS-Norge i framtida. En organisasjon som blir lyttet til når beslutninger skal tas når nye kilder skal digitaliseres, og som er den foretrukne samarbeidspartneren for arkiv, bibliotek og museum når framtida skal formes. Det er ikke kjedelig å komme hjem, nei! DIS-Oslo/Akershus 6 DISputten 2/2014

7 Har du Maridals-slekt? Tekst: Liv Ofsdal I så fall bør du ta en titt på disse unike dokumentene! Jeg snakker da om transkribering av dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse fra Maridalen i perioden Disse registreringene ble i sin tid gjort av Jon Arne Vøien, Oslo og gitt som en gave til Helge R Næss, London. Etter avtale med Vøien i 2007/2008 ble dette registeret stilt fritt til disposisjon for Digitalpensjonatet i Bergen og er derfor å finne på de gamle sidene til Digitalarkivet. De er også lagt ut på DIS-Oslo/ Akershus sine nettsider under Regionale kilder Maridalsregisteret. I tillegg kan du finne de hos Maridalens Venner på Ta gjerne en tur innom denne nettsiden, der finnes det mye stoff om Maridalen! Disse registreringene er helt klart gjort av en lokalkjent! For andre er det ikke enkelt å se hva som er fra dette området i kirkeboken. Du finner alle registreringene i kirkebøkene for Aker, men det er uttrekket som gjør dette så spesielt. Dette er en helt unik kilde for oss som har slekt i Maridalen og som ikke finnes kjent i området. Jeg har selv benyttet meg av disse registreringene ved først å søke opp i det aktuelle dokumentet før jeg gikk til kirkeboken for å verifisere om avskriften er riktig og få flere opplysninger. Jeg har selv en linje som kom Øvre Vaggesten, Maridalen Illustrasjonen under er tegnet av Tom Stensaker og utlånt av Maridalens Venner fra Maridalen til Oslo via min tipptippoldemor Anne Marie Mathiasdatter som giftet seg med tømmermand Ole Simensen fra Grønland i Oslo. Anne Maries foreldre kom begge fra lengst nord i Maridalen, her blir det mye å følge bakover! For de lokalkjente; min slekt kom fra gårdene Sør-Braaten og Nord-Braaten under Waggesten i tillegg til Skar. Jeg finner enkelt alle barn i en barneflokk ved å søke på en av foreldrenes navn i pdffilen. For å søke i en pdf-fil kan man trykke på tastene CTRL+F, hvis det ikke kommer fram andre søkemuligheter. Dokumentene jeg snakker om finner du er: Begravelser : DIS-OA/Kilder/Maridalsregisteret%20 begravelser% pdf Dåp DIS-OA/Kilder/Maridalsregisteret%20 d%c3%a5p% pdf Konfirmasjoner DIS-OA/Kilder/Maridalsregisteret%20 konf% pdf Vielser DIS-OA/Kilder/Maridalsregisteret%20 vielser% pdf DISputten 2/2014 7

8 Slektsforskerdagen 2014 Tekst: Else Granum SLEKTSFORSKERDAGEN 25. OKTOBER 2014 Komiteen for Slektsforskerdagen 2014 består av: Foto: Sigbjørn Elvebakken Svein L. Rasch, leder Else E. Granum Nina K. Magnussen Foto: Privat Foto: Sigbjørn Elvebakken Tema: «Det skjedde i 1814» Dere har vel holdt av dagen? Vi i komitéen for Slektsforskerdagen 2014 trenger flere medlemmene til å stille opp som hjelpere og/eller bidrags-ytere til Slektsforskerdagen den 25. oktober Mange av medlemmene har allerede reservert dagen. Enda flere medlemmer vil bli spurt i ukene, månedene fremover før det braker løs på Sognsvann! Slektsforskerdagen arrangeres i år som i fjor i samarbeid med Riksarkivet, Statsarkivet og Oslo Byarkiv på Riksarkivet ved Sognsvann. De som har bidratt tidligere år vet at det er mange ulike arbeidsoppgaver. Når oppgavene fordeles på flere blir det morsomt og lærerikt. Både erfarne og nye ansikter er hjertelig velkomne. Alle besøkende har sine historier og spørsmål og det er utrolig lærerikt og kan virkelig anbefales. Eksempel på funksjoner som vi trenger dere medlemmer til er: Søking, Medlemsservice, Ta mot publikum, Presseoppgaver, Vakt Foto/media, med mere Gi beskjed til komitéen innen 1. august. Komitéen 2014 består av: Svein L Rasch (leder) Nina K. Magnussen og Else Edvinsen Granum. Vi gleder oss og håper på masse hjelp og støtte fra dere alle. Else Edvinsen Granum tlf egranum@getmail.no Foto: Liv Ofsdal 8 DISputten 2/2014

9 Invitasjon til Utstillere SFD 2014 DIS-Oslo/Akershus Slektsforskerdagen 2014 DIS-Oslo/Akershus Slektsforskerdagen lørdag 25.oktober på Riksarkivet i Oslo Årets tema er: «DET SKJEDDE I 1814» Slektsforskerdagen arrangeres over hele landet og er en viktig markering for alle slektsforskere! DIS-Oslo/Akershus samarbeider med Riksarkivet, Statsarkivet og Oslo Byarkiv. Vi har gleden av å invitere deg/dere til å delta. Dere kan delta med stand/utstilling, demostrasjon og eller salg av slektsrelaterte produkter. Det er åpent for publikum mellom kl.: 10:00 16:00. Besøkende får adgang til interessante foredrag, kurs, lesesal og selvsagt til alle stands/utstillere. Vi ber om påmelding til undertegnede så snart som mulig og innen 1. august. Dette for at vi skal kunne vite hvor mange utstillere som ønsker å delta. Vi må få beskjed om antall personer dere regner med å være på standen. Vennligst oppgi hvilket navn dere ønsker å bruke på utstillerliste/kart. Vi bekrefter deretter påmeldingen. Ytterligere informasjon vil dere motta ca. 4 uker før Slektsforskerdagen. Slektsforskerdagene 2014 For DIS-Oslo/Akershus Else Edvinsen Granum Tlf egranum@getmail.no DISputten 2/2014 9

10 Utflukt til Eidsvoll Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Foto Kjetil Bjørnsrud DIS-Oslo/Akershus sin delegasjon på landsmøtet på utflukt til Eidsvollsbygningen. Under landsmøtet til DIS-Norge, Slekt og Data var det lagt inn tid til en utflukt til Eidsvollsbygningen, noe som var helt naturlig i anledning 200 årsjubileet for Grunnloven. DIS-Oslo/Akershus stilte fulltallig på denne utflukten. Våre tretten edsvorne kvinner og menn fikk oppleve en vakker ettermiddag på Eidsvoll. Til og med sola stilte på vår side. Dette var et hyggelig avbrekk på et ellers svært rolig landsmøte for DIS-Norge, Slekt og Data sin del. Vi ble frakta med buss til og fra Letohallen, der landsmøtet ble avholdt, og fikk to timer inne i og rundt Eidsvollsbygningen. De 73 delegatene fra hele Norge, styret og representanter fra andre komiteer fikk omvisning med kunnskapsrike guider og enkeltmøter med høyt- og lavtstående inne i Eidsvollsbygningen. Det ble til og med litt drama i løpet av dagen. Eidsvollsbygningen er et hus av nasjonal betydning. I anledning jubileet har det fått en ansiktsløftning som samtidig er et forsøk på å bringe det tilbake til det utseendet det hadde for 200 år siden. Da kreves det andektighet og respekt når vi går inn. For å skjerme gulvene for mange skritt fikk vi utdelt skoovertrekk i tøy. Her var det ikke rom for individuell frihet som vi setter så høyt, vi var alle røde eller grå avhengig av størrelsen på fottøyet ellers. Hjemmet til Carsten Anker var sentrum for lille Norge i Slik som det ser ut i dag, er det mest prega av verkseieren til Eidsvoll Jernverk og hans familie. Tjenestefolket skulle helst ikke synes, men vi var heldig og fikk treffe en frodig representant for dem også. På vår vandring gjennom huset så vi virkelig hvilken rikdom som var forunt de få, men samtidig eksempler på hvordan staffasje var viktig, falske jernovner, dører og vinduer fantes for å bevare symmetrien i huset. Utseende var svært viktig, slik som i dag. I Rikssalen møtte vi Christian Magnus Falsen, sorenskriveren fra Follo som skrev det første utkastet til Grunnloven. For oss i dag virket han svært opptatt av av det han og de andre på Eidsvoll oppnådde disse ukene før 17. mai i Sorenskriver Christian Magnus Falsen 10 DISputten 2/2014

11 Han var svært bevisst sin egen rolle i det hele og la lite imellom når han beskrev hva han bidro med. Det var dessverre ikke rom for spørsmål til Sorenskriveren, ellers hadde jeg nok brukt tida til å løse genealogiske gåter forbundet med hans kone og hennes ekteskap med en Stoltenberg i Drøbak. Kanskje hadde vi klart å få orden på skjebnene til hennes barn i første ekteskap. Dette har vært tema på flere nybegynnerkurs i DIS-Oslo/ Akershus regi. Et herskapshus har alltid sine nedre gemakker, bak en hver stor mann er det alltid ei frodig kokke. Men kjøkkenet var plassert i kjelleren, og kokka var opptatt med å forberede en standard diett på Eidsvoll i de dagene. Kalvene var lett tilgjengelige, da bøndene i området klart ikke kunne fø opp alle dyrene som ble født den våren. Kokka lo godt av tidas krav fra høyt Våre delegater er (fra venstre til høyre) Otto Jørgensen, Torill Johnsen (avtroppende leder DIS-Norge, Slekt og Data), Helén Tangen, Else Edvinsen Granum, Toril Søberg, Kari Talsnes, Sissel Marit Bue, Harald Sørgaard Djupvik, Nina Magnussen, Dag Anders Kjærnes, Jan Harald Magnussen, Christiane H, Svein L Rasch og Carl Birger van der Hagen. og lavt, og så på prins Christian Frederiks egen kokk med et litt underlig blikk. Hun hadde lært å sylte laks av han, men foretrakk sin egen mer rett på sak kokekunst uten alt for mye pynt og fjas. Den tida var det ikke ventilasjon på kjøkkenet, ei heller elektriske kokeapparat, så røyken lå godt oppunder taket når vi kom inn i kokkas domener. Den dagen var det vel fyrt ekstra i anledning vår ankomst, så brannvesenet måtte jage ut den siste av våre omvisningsgrupper for å kunne lufte ut. Uten mat og drikke, hadde ikke Eidsvollsmennene gjort sitt. Kokka var en representant for tjenerskapet på Eidsvoll. DISputten 2/

12 Disputten som flippingbook Nytt verktøy til DISputten! Vi har nå fått en ny måte å lese DISputten på, via verktøyet Flippingbook. Dette er en mye bedre og mer visuell måte å lese bladet vårt på, jeg vil gi en kort forklaring på hvordan du bruker det under her. Alle utgaver av DISputten er så langt ikke laget som Flippingbook, men det kommer nok flere etter hvert. De som er konvertert hittil er nr 4/2013 og 1/2014 i tillegg til denne utgaven. Du finner de ved å gå inn på de enkelte utgavene, f.eks. her: Tekst: Liv Ofsdal Ved å klikke på ikonet lengst til venstre ser du innholdsfortegnelsen som nevnt ved forrige bilde. Deretter kommer ikonet Thumbnails som viser småbilder av sidene i bladet. Så er det et ikon for Bookmarks som gir deg mulighet til å markere sider du ønsker rask tilgang til. Neste ikongruppe viser T for tekst, som gir deg mulighet for å markere tekst for f.eks. kopiering. Neste symbol viser en skriver for utskrift, pil ned gir deg mulighet for å laste ned en side eller hele bladet til en pdf-fil. Til slutt er det en lydknapp for å slå lyd på/av. Klikk på ikonet ved rød pil for å få frem Innholdsfortegnelse, slik som vist ved grønn pil. Klikk på feltet ved blå pil for å søke i bladet, du kan søke på et ord eller flere ord. Det vil da komme opp en treffliste du kan se på. Ved søk på flere ord får du opp treff på alle ordene separat eller i sammenheng. Den nederste linjen (se illustrasjon lenger ned på siden) inneholder en del ikoner. Så kommer to knapper for hvordan du vil se bladet, enten i fullskjerm eller ved å forstørre. Til høyre ser du navigasjonspiler for å bla frem til første side, en side fram eller tilbake og til siste side. Pilen i midten lar deg starte slideshow. 12 DISputten 2/2014

13 Ny aktivitet i Frogn Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Ny aktivitet på Frogn bibliotek Høsten 2013 ble Carl Birger van der Hagen og Sigbjørn Elvebakken fra styret i DIS-O/A invitert til å holde nybegynnerkurs i slektsforsking for Frogn Historielag. 17 deltagere møtte opp og viste i tillegg interesse for å ta opp en aktivitet som hadde ligget brakk i noen år, Slektsforum på Frogn bibliotek. Vi i DIS-Oslo/Akershus er svært interessert i å spre det gode budskapet, så vi sa oss villige til å være med på et samarbeid om denne aktiviteten. Historielaget har sin kompetanse på nettopp det lokale, mens vi kan hjelpe med ressurser på internett og generelle råd. Onsdag 26. mars 2014 kom Else Edvinsen Granum og Sigbjørn Elvebakken til Frogn bibliotek på torget i Drøbak. 15 personer samlet seg i ungdomsrommet. For oss var det en svært positiv overraskelse at av alle oss som var til stede var det kun en som ikke var medlem av DIS-Norge. Hun skulle rett hjem etter møtet og melde seg inn. Første kvelden gikk med til en kort runde på hvem som var til stede, hvilke geografiske områder de forsket på og ønsker for et slektsforum og videre aktiviteter. Ideer for seinere møter, ble også luftet. Vi ble enige om at hvert møte bør ha ett kort foredrag, slik som: Søk i Digitalarkivet DIS-Norges nettsider Genealogiske ressurser Vi stiller gjerne med ressurspersoner fra DIS-Oslo/Akershus, da vi anser dette som en del av medlemspleien. Det er tydelig at de som møter opp også er medlemmer hos oss. Videre møter vil også bli publisert i vår møtekalender. Foreløpig er disse datoene satt opp fra Frogn Historielag; 23. april, 28. mai og 26. juni. Klokkeslettene hver gang er fra Medlemstilbud DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! Nettsiden til DIS-OA Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! DISputten 2/

14 Bokanmeldelse Anmeldt av Carl Birger van der Hagen Gatevandring Majorstuen Tittel: Majorstuen - Bogstadveien med 19 sidegater - over 600 bilder 288 s,ill. Eget forlag NOK 288,- ISBN Den utrettelige Ragnar Olsen, ja du vet han med dødsannonsene fra avisen Glåmdalen (se på DIS-hjemmeside: "Kilder» Regionale kilder» Hedmark» Dødsannonser Glåmdalen"), slår til igjen! Denne boken vil bli en kildehistorisk perle om noen år, men også dagens slektsforskere med tilknytning til Majorstustrøket vil finne opplysninger som det ellers ville ha vært meget besværlig å få fatt i. Boken er preget av forfatterens store personlige kunnskaper om strøket hvor han har bodd hele sitt liv. Han sier altfor beskjedent at det bare er en beskrivelse av dagens virkelighet, dvs årene. Faktisk er det for nesten alle bygninger som innholder næringsvirksomheter, en mengde opplysninger om tidligere tiders bedrifter. Dette er godbiter. Alle de 20 gatene som boken forteller om, har fått sin historie og beskrivelse. Det er bilder av nesten alle hus, så vidt jeg kan se, og alle bildene er tatt av forfatteren. Det er også bemerkelsesverdig at det står enhver fritt å benytte seg av bildene i boken, naturligvis med henvisning til forfatterens verk. Den store mengden detaljer gjør boken særlig verdifull, men man må akseptere den oppramsende formen. Det er bra at byggeår for hvert hus er tatt med. I en god del gater er ikke rekkefølgen av hus helt lett å følge, og det mangler også en del beskrivelser. Formodentlig gjelder dette rene bolighus. Jeg kunne ha ønsket at boken hadde tatt med mer om bygningshistorie og byutvikling, men det hadde vel sprengt rammen. Noen trykkfeil har det blitt, Professor Dahls gate er i nesten alle bildetekstene blitt til «Profssor Dahls gate». Med dagens tekstbehandlingssystemer hadde det vel også vært enkelt å lage en komprimert navnefortegnelse over alle firma og personer. Det hadde økt kildeverdien. Trykk, innbinding og papir er av høy kvalitet. Boken selges hos Tanum bokhandel, Bogstadveien DISputten 2/2014

15 Et av bildene fra boken, her av blomsterbutikken i Bogstadveien i front, Foto: Ragnar Olsen Politipensjonistene Tekst: Sigbjørn Elvebakken En aktiv politipensjonist og hans likemenn DIS-Oslo/Akershus ble kontaktet av et medlem, Sigmund Holt, i fjor. Han lurte på om vi kunne stille med forelesere til et kurs i slektsforsking for en gruppe med politipensjonister. De ønsket seg også en innføring i slektsprogrammet Brothers Keeper. Det er ikke ofte vi får en slik mulighet i fanget, både BK-gruppa og de faste kursholderne til nybegynnerkurs, Carl Birger van der Hagen og Sigbjørn Elvebakken, heiv seg rundt og reserverte både tid og sted i januar og februar Det dukka opp 16 interesserte fagfolk med innsikt i et helt anna detektivarbeid enn det vi driver med til daglig. Initiativet til det hele kom på et medlemsmøte i Oslopolitiets Pensjonistforening, da Sigmund spurte om det var interesse for slike kurs, og han fikk stor respons. Etter kursene har han vært påpasselig med å følge opp med små drypp om fordyping i bruk av kirkebøker. Han ønsker også å snakke om lokalhistorielag og mange andre muligheter som finnes på verdensveven. I et intervju med Politipensjonisten sier Sigmund at det ligger en arv og venter blant annet på Nasjonalbibliotekets bokdatabase med aviser, tidsskrift og bøker tilgjengelig digitalt. DISputten 2/

16 Bildet er fra en av kurskveldene i Øvre Slottsgate 2B med Politipensjonistene. Vi ser kurslederne Sigbjørn Elvebakken og Carl Birgen van der Hagen holder elevene sine i gang. Foto: Sigmund Holt Etter kursene har Sigmund Holt opprettet en egen fane for slektsforsking på nettsidene til Oslopolitiets Pensjonisforening og dette står det også om i årsrapporten til samme forening: På et medlemsmøte helt på slutten av 2012 luftet Sigmund Holt tanken om vi skulle begynne med denne hobbyen i vår egen forening. Å finne tilbake til sine røtter er noe man fatter mer interesse for når man begynner å få noen år på baken. Familieforhold og biografier om de forskjellige familiemedlemmene er jo ofte tema når folk kommer sammen i selskap og lignende. Det har lett for å bli kun fortellinger, og lite blir skrevet ned. Med vår bakgrunn fra et yrkesliv innen politiet, ser vi viktigheten av å systematisere opplysninger og ikke minst, få skrevet ned de riktige opplysningene og hvor dette kommer ifra. Flere tv-programmer i de senere år har også gjort at denne hobbyen har blitt svært populært. Å ta vare på familiens historie gir jo en større forståelse av hvem vi er, og ikke minst så er dette informasjon til senere generasjoner. Det viste seg at mange ville være med, og Sigmund Holt påtok seg oppgaven med å starte opp. Gjennom hans kontakt med DIS-Oslo-Akershus (databehandling i slektsforskning), fikk vi i stand to separate kurs innen dette temaet, og 18 medlemmer fikk delta på kurs i slektsforskning og programopplæring i januar og februar Mellom 25 og 30 personer har ønske om å delta videre. Ut over senvinter og vår fikk vi etablert oss og benyttet VIP-rommet i 7. etasje på Politihuset til våre møter. Knut Hebo sørget for at vi fikk oppkobling til storskjerm, og vi kunne fortsette med undervisning i egen regi. Torsdag, 2. mai, hadde vi vårt første offisielle møte i regi av OPPF, som ble kalt Slektsforum. Vi var i VIP-rommet og 30 personer møtte. Dette er hobby som hver enkelt kan drive fra sitt eget hjem, så vi valgte og ikke ha fellesmøter gjennom sommeren, men vi startet opp igjen på høstparten på Politihuset. Slektsforskningen som vi begynte med i OPPF, har også blitt beskrevet gjennom en artikkel i medlemsbladet Politipensjonisten. Det var Jørn-Kr. Jørgensen som gjorde et intervju av Sigmund Holt hvor også andre foreninger fikk tilbud om hjelp til å starte opp med denne hobbyen. Ole S. Næss har tegnet Slektstavle som ligger på vår medlemsside Vi i DIS-Oslo/Akershus ser gjerne at slike aktiviteter sprer seg som ild i tørt gress, det er moro å se at logiske slutninger også kan overføres til slektsforskingen og ikke bare i krimetterforsking. Kanskje vi nær framtid kan lenke til en ny gruppe fra nettsidene våre; DIS-Oslo Politipensjonister. Kilder: Samtaler og mailutveksling med Sigmund Holt Politipensjonisten; Organ for Politipensjonistenes Forbund, Nummer Nytt tilbud i OA-Stua! MyHeritage har sponset oss med programvare til våre PC er i O/A-Stua. Alle datamaskiner er derfor nå utstyrt med MyHeritage! 16 DISputten 2/2014

17 Møtereferater fra medlemsmøter Tekst og foto til referatene: igbjørn Elvebakken Mars April Foredragsholder: Forfatter Dag Solstad Foredragsholder: Kristin Svendsen Fugleberget i Wergelandsalen (90 DIS-medlemmer) var nesten fullt for å se og høre Dag Solstad snakke om sin siste roman «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden », basert på slektsforsking gjort av en slektning. En fetter hadde nasjonalsosialistiske sympatier før 2. verdenskrig, og reiste nedover i Europa for å finne sine sigøynerrøtter. Han var lykkelig over å få teorien avkrefta. En slektsbok har utfordring i forhold til gamle navneskikker, med oppkalling far til sønn i gjentatte ledd. Gårdnavn går også igjen i ulike regioner, Tveitan/Tvedten/ Tveten. Navnet gikk igjen i Bø/ Heddal/Sauherad. Komplisert å forholde seg til alle varianter på papiret. Kunne se boka for seg i ett stort syn, med alle personer, gårder og bygder med intriger og historier. Begynner i middelalderen og slutter ved besteforeldrenes giftermål i Solstad unngikk oppvekst i metodistkirken, da mora hindret at faren meldte seg inn, familien skulle stå i statskirka, men ho visste ikke at foreldrene var gift som dissidenter i Metodistkirka. Mormor var hittebarn, oppvokst på gård i Bø, men hadde fortalt ulike versjoner av historier til flere av barna sine. Sigrids datter Annlaug bodde på Hauge, husmannsplass, men ble forflyttet av gårdeieren, en nær slektning. Emigrerte etter moren med noen av barna, en gutt og to yngre jenter ble igjen i Norge. Sigrid Torsdatter Bjørge, mormors mormor, emigrerte til Wisconsin, USA sammen m flere søsken, etterlot seg arv i Mannen reiste tilbake til Norge, stiftet familie med sin Rakel og fikk 5 barn på en øy utenfor Stavanger, bigamisten. Hvorvidt Dag Solstad farer med bare sannhet i sin slektsbok, er usagt. Han sier selv han er en dikter og kommenterer ikke det mer enn det. Vi fikk alle en god stund i hans såkalte virkelighet og ett innblikk i at en slektshistorie kan være subjektiv og full av fantasi. Det hjelper ikke å være av storfolk, når det var trangt om plassen. Konklusjonen var at livet på bygdene i Telemark ikke bare var solskinn, de fleste av oss stammer fra småkårsfolk som gjorde det beste de kunne ut av livet. Foredragsholderen Kristin Svendsen møtte i Wergelandsalen omtrent 40 DISere som ønsket å høre om hennes prosjekt. Kristin forteller at hun ivrer for kulturhistorie, og hun ønsker å formidle hverdagshistorier fra mannen i gata på de steder hvor menneskene bodde i Oslo, ikke de styrende organer. For å kunne formidle dette arbeider hun med å utvikle en (tjeneste) app med kart og GPS som forteller om de mennesker og steder som bodde og levde i Oslo. Kristin fortalte at inspirasjonen til navnet Nr.13 kommer fra Rudolf Nilsens dikt ved samme navn Ved bruk av app en kan en for eksempel søke opp en bygård og forhåpningsvis finne en fortalt personlig historie fra en som bodde der. Det kan være fortellinger om hvordan det var å vokse opp her, og det kan vises til bilder og lignende fra tidligere tider. Hun har allerede samlet inn en god del historier og bilder som er tilgjengelige på hennes hjemmeside men til å utvikle dette videre trenger hun hjelp fra flere. Hun trenger hjelp til programmering, samt flere til å samle inn historier. Notere ned historier, tekster, lydopptak, video, finne frem til aktuelle bilder o.l, og legge dette inn via PC. DISputten 2/

18 Mai Foredragsholder: Professor Øivind Larsen Økonomisk bistand/finansiering er også sterkt ønsket da dette vil være kostnadskrevende å utvikle videre. Ikke minst ønsket hun tips og innspill om hva som kan være med forslag til stikkordsliste. Under hele foredraget ønsket hun innspill og diskusjon fra tilhørerne, og det ble bl.a. diskutert å dele opp i temaer som: hjem, arbeidsliv, skole, helseforhold, fritid og lignende. Om tidligere geografi og hvordan det så ut i Oslo vil være til hjelp for å lete opp det man vil søke frem. Til slutt ble det også en diskusjon om avgrensning til personvern etc. App en nr.13 vil at du som søker skal kjenne byen din gjennom innbyggernes historier. Det passer med vårt motto: Historien fortalt nedenfra Ca 60 lydhøre DIS-Oslo/Akershusmedlemmer hørte professor Øivind Larsens foredrag i Wergelandsalen. Professor Øivind Larsen er Norges første professor i medisinsk historie, men selv om han er pensjonist underviser han fortsatt blivende medisinere. De siste hundre år har folkehelsen undergått store endringer. Foredragsholderen minte tilhørerne på at vi må se det hele i et tidsperspektiv. Verden så helt annerledes ut for 100 år siden og han fortalte om et Norge som har utviklet seg fra et fattig bondesamfunn med høy dødelighet til et høyteknologisk samfunn med høy levealder og store ressurser til å bekjempe sykdommer med. Utbyggingen av norsk helsevesen skjøt først virkelig fart i perioden under Karl Evangs sterke hånd og faste ledelse. Går vi tilbake til 1700-tallet levde store deler av befolkningen marginalt og epidemier og ernæringssvikt gjorde at dødeligheten svingte fra år til år. Rundt 1815 faller dødeligheten og forholdene er noe bedre for befolkningen og rundt 1820 har dødeligheten falt mye. Dette selv om det ikke har skjedd noe i medisin ennå. Koppevaksinen var blitt lovpålagt, mens antibiotika lå langt fram i framtiden, Etter 1890 opplevde Norge en demografisk transisjon; lav dødelighet og lavt fødselstall. Bosetningsmønsteret har endret seg de siste 100 år. I 1913 bodde ca 30 prosent av befolkningen i byene og 70 prosent på landsbygda. I 2013 var sammensetningen ca 75 prosent i byene og ca 25 på landet. 18 DISputten 2/2014

19 Sommerutflukt Arbeidermuseet Den 4. juni inviterte vi til en sommerutflukt til Arbeidermuseet i Oslo. Det var knytta noe usikkerhet til været denne dagen, men himmelen åpnet ikke alle sluser når 51 deltagere møtte opp i Sagveien 28 på Sagene for å delta på vårt siste fellesarrangement før DIS-Oslo/ Akershus tar sommerferie. Vi ble ikke våte, bare lett fuktige, i sommerdrysset fra en mørk himmel. Gro Røde og Erik Tresselt fra Arbeidermuseet no/arbeidermuseet/om-arbeidermuseet/praktisk-informasjon delte industrihistorie fra området langs Akerselva med oss. Gro fortalte om hva Oskar Braaten har betydd for å bringe arbeiderkulturen fram i lyset. Han var født i Sandakerveien og tilbrakte barneårene rett ved Beyerbrua, tvers overfor fabrikkene til Knud Graah og Hjula Veveri. Romanen Ulvehiet betrakta omviserne som primærkilde til arbeidsfolks liv den tid da Akerselva var sentrum for industriell utvikling i Norge. Arbeidermuseet kan anses som et av landets lengste museum, med industrihistorie fra Maridalen og nesten ned til sjøen. Alle bevarte bygninger står på sin opprinnelige plass. Verneprosessen startet rundt En sentral arkitekt var Oluf Nikolai Roll som sto bak Hjula Veveri (1855) og Vøien Hele flokken med Sagveien 28 i ryggen og Hjula Veveri til høyre Bomullspinneri (Knud Graah), som sto ferdig i Det ble brukt Dixieland (råbomull fra Sørstatene) som råstoff til bomullstråd, som igjen ble til et utall av stoffer på bomullsspinneriene, hvor størstedelen av arbeidskraften var kvinner. Mange tøyprøver er heldigvis tatt vare på og vist fram i utstillingene i Sagveien 28 (tidligere Apoteket Falken), som ligger midt i historien. I utstillingslokalene er historien belyst ved hjelp av fire personer; Knud Graah (industripioneren), Dorthea Wiseth (arbeidslederen), Waldemar Knutsen (arbeideragitatoren) og Harriet Kristine Hansen (spinneriarbeidersken). Slik får vi viten om ikke bare kapitalisten, men også arbeiderklassen på ulike nivåer, mennesker satt inn i historien, helt i tråd med mottoet til DIS-Oslo/Akershus; Slektsforsking, historie sett nedenfra. Nedenfor murbygningen til Knud Graah finnes også en illustrasjon på industriell utvikling, med et av Norges første industribygg på ett plan. Det ble etter hvert upraktisk å ha industri i flere etasjer og det «nye» bygget til bomullsspinneriet ble bygd med store glasstak som ga overlys til arbeidet. I 1918 ble det produsert meter bomullsstoff der. Gro Røde fra Arbeidermuseet fascinerte DISputten 2/

20 I bakgården til Sagveien 8 ved arbeiderboligen Nini Roll Anker er også sentral i beskrivelse av arbeiderkvinnenes kår langs Akerselva. Romanen «Den som henger i en tråd» er også filmet som TV-serie og kan ses via NRKs nettsider. Sagveien 8 er i dag et hus med flere leiligheter, brukt som boliger. En av disse leilighetene er i dag en del av Arbeidermuseet og brukes som visningsleilighet og illustrasjon på hvordan arbeiderne til Knut Graah bodde og levde. Arbeidsdagen var ofte på tolv timer, den var regulert og dermed beregnelig for arbeiderne. Arbeidet var tungt, arbeidsgiverne eide boligene, og kunne du ikke arbeide så måtte du også ut av hjemmet du bodde i. Slik sett var arbeiderne livegne og knyttet til arbeidsplassen med sterke bånd. Men det fantes få kvinnearbeidsplasser på slutten av 1800-tallet, så valgene var få om du ikke var gift og hadde en mann som sto for levebrødet. Mange er ikke turist i egen by, men vi bør se oss rundt og oppdage hva vi har av historie langs egne bredder. Vi har fått tilbakemelding av mange som var med på omvisningen denne onsdagen at det var både spennende og en inspirasjon til å leite etter egen historie knyttet til nære steder. Nede til venstre: Nye Vøien Bomullsspinneri Nede til høyre: Solide jernbånd i veggen hos Knud Graah 20 DISputten 2/2014