GEODATAPLAN FOR TRØNDELAG Utkast framlagt i møtet i Fylkesgeodatautvalget 28. november 2017

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR TRØNDELAG

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR TRØNDELAG 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE FØRINGER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TRØNDELAG FYLKESGEODATAUTVALGET I TRØNDELAG ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TRØNDELAG (BDU) ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I TRØNDELAG (PTU) ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) GEODATAPLANEN FOR TRØNDELAG FORMÅL MED GEODATAPLANEN GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT GEODATASAMARBEID I FYLKET TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA FELLES KARTDATABASE (FKB) FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) FKB-TraktorvegSti FKB-Ledning ORTOFOTO NASJONALT PROGRAM FOR OMLØPSFOTOGRAFERING NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL LASERSKANNING MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Side 2 av 56

3 Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Skogbruksplaner Flyfoto og satellittbilder Ortofoto fra historiske flybilder Kart over grensetraktene mot Sverige Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER INKL. KARTBASE NORGE DIGITALT AREALPLANLØSNING AVTALE OM DISTRIBUSJON KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANDATA TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE SENTRAL FELLES KARTDATABASE (SFKB) VEDLIKEHOLD KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 56

4 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4- ÅRSPERIODEN En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt er at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som intern saksbehandling, næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor planog bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for har god kvalitet og er tilrettelagt slik at de enkelt kan utnyttes av ulike brukergrupper. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Nasjonalt har Samordningsgruppen for geografisk informasjon og Nasjonalt geodataråd utarbeidet forslag til nasjonal geodatastrategi («Alt skjer et sted»). Denne er overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre behandling, og det jobbes nå med utvikling av en konkret handlingsplan basert på denne strategien. Arbeidet med geodata i Trøndelag tar utgangspunkt i nasjonal geodatastrategi og lokale behov/satsinger (for eksempel fylkesplanen til fylkeskommunen og Fyrtårn-satsingene til Fylkesmannen). Side 4 av 56

5 Fokusområder og satsinger i planperioden Trøndelag er med på å sikre et brukertilpasset kunnskapsgrunnlag Samordne kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst og programmene «omløpsfotografering» og «nasjonal detaljert høydemodell» Sikre kvalitet og tilgjengeliggjøring av oppdaterte geodata gjennom gode rutiner o Spesielt fokus på Felles KartdataBase, ortofoto, høydemodeller, arealplaner, temadata, matrikkelen og vegadresser. Kartlegge behovene for marine grunnkart langs Trøndelagskysten. Arbeide for nykartlegging av områder som ikke er dekket av marine grunnkart Ta i bruk ny teknologi for mer effektiv forvaltning og distribusjon (geosynkronisering, sentral lagring av Felles KartdataBase (sfkb), geointegrasjon etc.). Være orientert om og kunne videreformidle informasjon om ny teknologi og nye elektroniske løsninger (for eksempel ebyggesak, eplansak og matrikkelføring) Øke kunnskapen om og bruken av geodata; det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget Fokusere på tverrfaglighet og brukervennlighet av geodata (for eksempel for klimatilpasning, miljø, beredskap, krise, samfunnssikkerhet, samfunnsutvikling og planlegging, næringsutvikling, grønn- og blåøkonomi/næringer, folkehelse, arealplanlegging, etc.) Bidra med fagkompetanse på arenaer der det er naturlig å delta (kommunesamarbeid, fagnettverk etc.) Videreutvikle de kommunale og regionale samarbeidene slik at de i enda større grad utnytter potensialet for effektivisering og forbedring av saksbehandling ved bruk av geografisk informasjon Bidra til en god gjennomføring av kommune- og regionreform for Trøndelag Bistå kommunene som er i prosess med kommunesammenslåing i 2020 Fange opp og videreformidle erfaringer fra kommuner som er i prosess Side 5 av 56

6 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TRØNDELAG FYLKE 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. F.o.m. 1. januar 2018 vil samarbeidet basere seg på «ett» Trøndelag med utvalg som er tilpasset det nye fylket. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale føringer for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) av 8. august 2012 utdyper geodataloven. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. Kartverket er nasjonal geodatakoordinator, jf. geodataloven 3 og geodataforskriften 4. Kartverk skal derfor koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, Side 6 av 56

7 og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik geodataloven 2 andre ledd forutsetter Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. For mer om DOK, se kap Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. november 2017 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Side 7 av 56

8 2.3 Organisering av Norge digitalt i Trøndelag 28. november 2017 hadde nytt Fylkesgeodatautvalg for Trøndelag sitt første møte, og fra 2018 vil Norge digitalt være organisert med et Fylkesgeodatautvalg med to underliggende arbeidsutvalg. Fylkesgeodatautvalget Arbeidsutvalg for basisdata Arbeidsutvalg for plan- og temadata Et viktig arbeid i 2018 er å finne en hensiktsmessig arbeidsform i utvalgene, samt se på samspillet mellom Norge digitalt-utvalgene med andre tilgrensede nettverk. I tillegg til disse Norge digitalt-utvalgene arbeides det med å få på plass et «lederforum for økt bruk av geodata» bestående av ledere hos Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket Fylkesgeodatautvalget i Trøndelag Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. Mandat Fylkesgeodatautvalget (FGU) er hovedutvalget for satsing og samordningen av Geovekst og Norge digitalt i fylket. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt/geovekst og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene gi råd og anbefalinger til deltakende parter behandle og godkjenne Geodataplanen forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter (FDV) Fylkesgeodatautvalget skal i 2018 møtes to ganger. Ett fysisk møte før sommeren (lunsj til lunsj) og ett møte i september/oktober (video) der geodataplanen besluttes. Side 8 av 56

9 Sammensetning Kommunerepresentanter jevnt fordelt over fylket 2 representanter for e-verkene i Trøndelag 1 fra Statens vegvesen 1 fra Telenor 2 fra Fylkesmannen 1 som representerer Landbruket (Fylkesmannen) 1 fra Fylkeskommunen 1 fra BaneNOR 1 fra Kartverket Sekretariatet for arbeidsutvalgene (4 personer fra Kartverket) Andre? Som hovedregel deltar representanten i Fylkesgeodatautvalget i aktuelle underliggende arbeidsutvalg. I noen tilfeller kan det være aktuelt at etaten/kommunen stiller med en annen representant i et av arbeidsutvalgene. I tillegg til medlemmene i FGU kan det være aktuelt å invitere andre deltakere til å delta i enkeltmøter arbeidsutvalgene. Fylkesgeodatautvalget vil i 2018 bestå av følgende medlemmer. Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene «Ytre Namdal» Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene «Indre Namdal» Elisabeth Vollmo Grong kommune Bjørhusdal Kommunene «Innherred» Alf Roksvåg Innherred samkommune Kommunene «Værnes» Asbjørn Fiskvik Malvik kommune Kommunene «Fosen» Trude Iversen Hårstad Åfjord kommune Kommunene Hans Victor Wexelsen Meldal kommune «Orkdalsregionen» Kommunene «Trøndelag Sør» Ingrid Fossum Røros kommune Trondheim Mona Høiås Sæther Trondheim kommune Energiverk Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Energiverk Roger Espen Trønderenergi Televerk Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Veg Hilde Øfsti Statens vegvesen, Region Midt Fylkeskommunen Frode Brataas Trøndelag fylkeskommune Landbruket i Trøndelag Gaute Arnekleiv Fylkesmannen i Trøndelag (vara: Paul Arne Tilset) Fylkesmannen Julia Olsson Fylkesmannen i Trøndelag Kristian Julien Jernbane Håvard Moe Bane Nor Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Trøndelag (sekr BDU) Kartverket Alf Egil Aaberge Kartverket Trøndelag (sekr BDU) Kartverket Synne Rudsar Kartverket Trøndelag (sekr PTU) Kartverket Elling Ringdal Kartverket Trøndelag (sekr PTU) Side 9 av 56

10 2.3.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Trøndelag (BDU) Mandat Basisdatautvalget (BDU) skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata videreutvikle rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst Sammensetning Kommunerepresentanter jevnt fordelt over fylket 2 representanter for e-verkene i Trøndelag 1 fra Statens vegvesen 1 fra Telenor 1 fra Landbruksparten (Fylkesmannen) 1 fra Fylkeskommunen 1 fra Bane NOR 3 fra Kartverket Møtehyppighet avtales i utvalget, men det skal minimum være ett møte pr. år. Utvalgets sammensetning: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Avklares senere Energiverk Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Energiverk Roger Espen Trønderenergi Televerk Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Veg Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Landbruket i Trøndelag Gaute Arnekleiv Fylkesmannen i Trøndelag (vara: Paul Arne Tilset) Fylkeskommunen Frode Brataas Trøndelag fylkeskommune Jernbane Håvard Moe Bane Nor Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Trøndelag (sekr BDU) Kartverket Alf Egil Aaberge Kartverket Trøndelag (sekr BDU) Side 10 av 56

11 2.3.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Trøndelag (PTU) Mandat Arbeidsutvalget for plan- og temadata (PTU) skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av planog temadata. Utvalget skal: sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som rettighetshaver og brukere av plan- og temadata være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god formidling av disse bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata Sammensetning Kommunerepresentanter jevnt fordelt over fylket 1 fra Statens vegvesen 2 fra Fylkesmannen (plankoordinator og GIS-kontakt) 2 fra fylkeskommunen (plankoordinator og GIS-kontakt) 1 fra Bane NOR 3 fra Kartverket 2-3 fra øvrige Norge digitalt parter i fylket? Møtehyppighet avtales i utvalget, men det skal minimum være ett møte pr. år. For plan- og temadatautvalg er det utarbeidet en nasjonal veileder for hjelp i utvalgsarbeidet, Utvalgets sammensetning: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Avklares senere Veg Roar Hansen Statens vegvesen, Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Trøndelag fylkeskommune NN Fylkesmannen Julia Olsson Fylkesmannen i Trøndelag Kristian Julien Hanne Nordgård Jernbane Håvard Moe Bane Nor Kartverket Lars Mardal Kartverket Trøndelag Kartverket Synne Rudsar Kartverket Trøndelag (sekr PTU) Kartverket Elling Ringdal Kartverket Trøndelag (sekr PTU) Andre? Fiskeri, NGU, NVE, Miljødirektoratet. Side 11 av 56

12 2.3.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. På møtet i FGU 28. november diskuteres hensiktsmessig gjennomføring av disse møtene. Konklusjon fra møtet i FGU skrives inn her. 2.4 Geodataplanen for Trøndelag Formål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 12 av 56

13 2.4.2 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. NOVEMBER FRIST 1.NOV. GEODATAPLAN TILGJENGELIG PÅ NETT IVERKSETTING AV GEODATAPLANEN. FEBRUAR/MARS NORGE DIGITALT-MØTER («FDV- ÅRSMØTER») OKTOBER FRIST 15.OKT. OMFORENT GEODATAPLAN MØTE I FYLKESGEODATAUTVALGET BEHANDLING AV GEODATAPLAN FOR NESTE PERIODE MAI/JUNI MØTE I FYLKESGEODATAUTVALGET. STARTE REVISJON GEODATAPLAN SEKRETARIATET BER OM INNSPILL TIL NYE PROSJEKT SOM ØNSKES INN I GEODATAPLANEN SEPTEMBER SEKRETARIATET UTARBEIDER UTKAST TIL GEODATAPLAN. AUGUST FRIST FOR LEVERING AV FORSLAG TIL NYE GEOVEKST-PROSJEKT Figur: Årssyklus for Geodataplanarbeidet med frister og tilhørende møtearenaer. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. Side 13 av 56

14 2.5 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket. Geovekst hadde 25-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.6 Geodatasamarbeid i fylket Under er en oversikt over kjente geodatasamarbeid i Trøndelag: - GisLink o Regional kartportal for fylkeskommunene og fylkesmannen i Trøndelag og Møre og Romsdal - Fosenregionen o Samarbeid om kartforvaltning og webløsninger o Indre Fosen, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Ørland - Værnesregionen o Samarbeid om webløsninger og noe kartforvaltning o Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal - Orklakart o Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune - Røros, Holtålen og Os o Felles kartforvaltning - Indre Namdal o Samarbeid om kartforvaltning og matrikkelføring o Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet - Midtre Namdal o Samarbeid om kartforvaltning og webinnsyn o Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla - Verdal-Levanger o Samarbeid om kartforvaltning, webløsninger og matrikkelføring - Steinkjer, Inderøy og Verran o Samarbeid om kartforvaltning. Steinkjer og Verran samarbeider om matrikkelføring Side 14 av 56

15 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter finnes i en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, geonorge.no. Denne portalen utvikles og driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart og har bruker og passord. Under tilgang-til-kartdata finnes en beskrivelse av dette regimet. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Side 15 av 56

16 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og har status som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a. dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven. Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 16 av 56

17 4 GEODATAGRUNNLAGET I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN2000 er innført som vertikalt grunnlag for hele Trøndelag. I mars 2010 innførte Trondheim kommune NN2000 som første kommune i Norge. I perioden 2013 til vinteren 2015 ble NN2000 tatt i bruk for resten av kommunene i Trøndelag. Informasjon om høydereferansesystemer (NN54 og NN2000) finnes på Kartverkets hjemmesider Side 17 av 56

18 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS-tjenesten har 24 operative stasjoner jevnt fordelt over Trøndelag. Nettet er knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. N I kartet vises CPOS-stasjoner i Midt-Norge. Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er tilstrekkelig med CPOS-stasjoner for å dekke brukernes behov. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. Side 18 av 56

19 4.3.1 Felles KartdataBase (FKB) I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Status Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste 10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene. FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling i prosent mellom FKB-standardene i de opprinnelige trøndelagsfylkene: Standard Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag FKB-A 0 1 FKB-B FKB-C FKB-D Kart som viser dekning av de ulike FKB-standardene i Trøndelag. For detaljer om dekning henvises det til FKB-metadatakatalog Side 19 av 56

20 Pågående prosjekter: Pågående prosjekter pr. november 2017 der ajourføring baserer seg på flybildeopptak fra , enten i regi av lokale GEOVEKST-prosjekter eller nasjonal omløpsfotografering. Side 20 av 56

21 Prosjekter med oppstart i 2017: År Kommune Prosjekttype 2017 Ørland Ajourføring FKB-B Bjugn Ajourføring FKB-B Åfjord Ajourføring FKB-B Selbu Ajourføring FKB-B Tydal Ajourføring FKB-B Stjørdal Ajourføring FKB-B Levanger Ajourføring FKB-B Meråker Ajourføring FKB-B Mål Tiltak Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5) o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodiske ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering) o Kvalitetsheving i FKB-C områder vha. omløpsbilder Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodiske ajourføringsprosjekter Effektiv gjennomføring av prosjekter. Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata i henhold til ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (fra FKB-versjon 4.5) Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene o Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett o Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form o Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er digitalisert fra analoge kart (ØK og N50) o Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny 3D-standard (FKB-versjon 4.0 eller nyere) Side 21 av 56

22 Planlagte prosjekt År Kommune Prosjekttype 2018 Orkdal Ajourføring FKB-B Meldal Ajourføring FKB-B Frøya Ajourføring FKB-B (sentrumsområdet) Holtålen (Ålen)? Ajourføring FKB-B (test av drone?) Namsos Ajourføring FKB-B Namsskogan Ajourføring FKB-B Vikna Ajourføring FKB-B Nærøy Ajourføring FKB-B Indre Fosen Ajourføring FKB-B 2019 Hemne Ajourføring FKB-B Snillfjord Ajourføring FKB-B Roan Ajourføring FKB-B Osen Ajourføring FKB-B Oppdal Ajourføring FKB-B Steinkjer Ajourføring FKB-B Stjørdal Ajourføring FKB-B Verdal Ajourføring FKB-B Verran Ajourføring FKB-B Fosnes Ajourføring FKB-B Inderøy Ajourføring FKB-B 2020 Frøya Ajourføring FKB-B Overhalla Ajourføring FKB-B Flatanger Ajourføring FKB-B 2021 Hemne Ajourføring FKB-C Bjugn Ajourføring FKB-C Åfjord Ajourføring FKB-C Roan Ajourføring FKB-C Osen Ajourføring FKB-C Melhus Ajourføring FKB-B og -C Skaun Ajourføring FKB-B og -C Malvik Ajourføring FKB-B Flatanger Ajourføring FKB-C Vikna Ajourføring FKB-C Nærøy Ajourføring FKB-C FKB-C ajourføring baseres hovedsakelig på omløpsbilder og eventuelle endringer i årsetappene for omløpsfotografering vil få direkte konsekvenser for planoppsettet. Trondheim kommune gjennomfører jevnlig kartlegging (hvert år de siste årene). Side 22 av 56

23 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status AR5 er etablert for alle kommuner i Trøndelag. Under er status og plan for periodisk ajourhold av AR5 pr. 20. november Kilde er NIBIO. Side 23 av 56

24 På nettstedet finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering (omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt) Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og NIBIO År Plan for periodisk ajourhold i kommunene 2018 Ørland, Bjugn, Åfjord, Selbu, Steinkjer, Namdalseid, Snåsa, Namsskogan, Grong, Inderøy 2019 Meldal, Indre Fosen 2020 Hemne, Snillfjord, Roan, Osen 2021 Namsos, Frøya FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Gjennom mange år er det arbeidet med kvalitetsheving av geometrien i vegnettet. Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Mål NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB- TraktorvegSti Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos Fylkesmannen/kommunen («ØKS-registret») Side 24 av 56

25 Tiltak Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger) oppdateres kontinuerlig Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger, gangsykkelveger og sykkelveger oppdateres kontinuerlig Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKB- Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti Ajourføre vegnett fra flybilder (omløpsfotografering og Geovekst) FKB-TraktorvegSti TraktorvegSti inneholder senterlinjegeometri for traktorveger, gangveger og stier. Datasettet skal sammen med vegnettet fra NVDB (Vbase) danne et komplett vegnett for kjørende, syklende og gående. Datasettet bør sees i sammenheng med datasettet Tur- og friluftsruter. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av TraktorvegSti og skal ajourføre geometrien når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. Datakvaliteten er imidlertid varierende med til dels gamle data. Det er utfordrende å ajourføre datasettet fra flybilder da innsyn i bildene kan variere mye på grunn av vegetasjon. Mål TraktorvegSti skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom objekter i TraktorvegSti og tilsvarende objekter i N50 kartdata Tiltak Gjennomføre kvalitetshevende tiltak for å sikre bedre og mer homogen datakvalitet i FKB-TraktorvegSti. Kommunene, Kartverket og Fylkesmannen i Trøndelag blir sentrale aktører i dette arbeidet. Sende med kopi av tur- og friluftsruter til firma ved kartleggingsprosjekter, slik at disse ikke blir slettet FKB-Ledning FKB-Ledning inneholder objekter innenfor elektrisitet, elektrisk kommunikasjon, belysningsanlegg og ledningsanlegg tilknyttet bane. Det er kun objekter som er synlig i terrenget (ligger over bakkenivå) som inngår. Det er en målsetting at man på sikt skal overføre originaldataansvaret for ledningsobjektene til ledningseierne (e-verk, Telenor, BaneNOR, Statens vegvesen, kommuner med flere). På denne måte vil man sikre best mulig kontinuerlig oppdatering av dataene. Side 25 av 56

26 Status Ledningseierne har god oversikt over sine ledningsobjekter i egne systemer. Fokus for ledningseierne har vært et fullstendig ledningskartverk og kobling mot egne fagsystemer. Gjennom Geovekst-prosjekter er ledningsdata konstruert fra flybilder. Det varier om ledningseiere bruker konstruerte Geovekstdata direkte i sine fagsystemer, eller om disse ligger som eget kartlag i bakgrunnskartet. Mål Ledningseierne skal ha god kjennskap til opplegget for forvaltning av ledningsobjekter i Geovekst FKB-Ledning skal gi en komplett oversikt over alle ledningsobjekter som er spesifisert i FKB-Ledning Hovedfokus er kartforvaltning av høyspenttraseer, sekundert lavspenttraseer Tiltak Iverksette forvaltningsregime for høgspentlinjer for alle e-verk. Sikre at alle høgspentlinjer i terrenget er registrert i FKB. Dette gjelder også Statnett sine traseer Arrangere egen årlig fagdag for e-verkene Det er startet et arbeid med å utarbeide en nasjonal spesifikasjon for detektering av liner og master i høyspenttraseer fra laserskanning. Det kan være aktuelt å gjennomføre prosjekter for vektorisering av høyspentobjekter etter denne nye spesifikasjonen. Vurderes i Ortofoto Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Ortofoto etableres enten fra bilder fra nasjonalt program for omløpsfotografering (normalt med oppløsning på 25 cm) eller i forbindelse med Geovekst-prosjekter (normalt med oppløsning på 10 cm). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert ortofoto for hele Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Mål Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Etablere ortofoto fra nasjonalt program for omløpsfotografering Tiltak Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter og omløpsfotografering Side 26 av 56

27 4.3.3 Nasjonalt program for omløpsfotografering Kommunal- og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Det produseres både ortofoto med 25 cm oppløsning (Ortofoto 50) og vertikalbilder for fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Omløpsbildene kan også benyttes som grunnlag for å produsere høydedata gjennom bildematching. I 2012 ble det gjort endringer med hensyn på kvaliteten slik at flybildene ville tilfredsstille kravene til konstruksjon av FKB-C. Denne ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (Fra 2018 er beløpet kr 55 /km2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. I tillegg har kostnadene for omløpsfotograferingen økt. Planen for de neste årene blir derfor revidert årlig på bakgrunn av oppnådde resultater og finansiering. Se for status og planer. Status/5-årsplan Under er kart som viser årstall for siste omløpsfotografering og planlagte etapper pr. november Nylig fotograferte områder er ikke inne med ny etappe i 5-årsplanen. Side 27 av 56

28 Mål Tiltak Utnytte omløpsbildene til ajourføring av FKB-data i C- og D-områder Utnytte omløpsbildene til periodisk ajourføring av FKB-AR5 Felles datainnsamling av vektordata for kartlegging av FKB og N50 At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å bidra til best mulig samordning og ressursutnytting Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig Nasjonal detaljert høydemodell laserskanning I løpet av 2020 er målet at det er etablert en detaljert høydemodell(ndh) for hele Norge. Dataene kan brukes til blant annet analyser av skred-, flom- og rasfare. De vil også være viktige i forbindelse med arealplanlegging og bidra til å bedre flysikkerheten. Siden er laserskanning enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Store deler av Trøndelag er allerede laserskannet, men storparten av disse områdene blir skannet på nytt for å dekke kravene til nasjonal detaljert høydemodell. Det er etablert en egen forvaltningsløsning for laserdata som ble lansert sommeren Eksisterende data etablert i tidligere Geovekst-prosjekter er lagt inn i denne forvaltningsløsningen, data fra nye prosjekter legges inn fortløpende. Mer informasjon om nasjonal detaljert høydemodell finnes på Status I forvaltningsløsningen finnes metadata om alle områder som er laserskannet. Under er oversikt over hvilke områder som er laserskannet i Trøndelag og godkjent for NDH. Side 28 av 56

29 Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt. Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene. Sikker forvaltning av innsamlede laserdata. Tiltak Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt Avklare partenes behov for skanning med punkttetthet > 2 pkt./m 2 tetthet og sørge for at laseropptak med denne punkttettheten blir koordinert og utført i regi av prosjekt Nasjonal høydemodell Legge nye data inn i nasjonal forvaltningsløsning For detaljer om planlagt laserskanning gjennom NDH henvises det til I tillegg er det planlagt laserskanning av noen vegstrekninger. Side 29 av 56

30 4.3.5 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt opplegg for opplæring og brukerstøtte. Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen Matrikkelenheter Oppgaver Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger etter delingsloven månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Status I Trøndelag fører kommunene matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra nabokommuner, Kartverket eller konsulenter. Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen. Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i % (november 2017). Side 30 av 56

31 Tabellen viser hvor stor andel av matrikkelenhetene som ikke finnes i kartdelen i matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen. Side 31 av 56

32 I fylket er det noen kommuner som har restanser på midlertidige kartforretninger etter Delingsloven. Under er status pr. november Side 32 av 56

33 Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Under er status pr. november 2017 Side 33 av 56

34 Mål Matrikkelen skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig Føring av matrikkelen skal gjøres i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Midlertidige kartforretninger skal fullføres så raskt som mulig. I samarbeid med Fylkesmannen vil Kartverket arbeide med å følge opp disse sakene slik at de kan avsluttes Kommunene skal overholde frister for eiendommer opprettet uten fullført oppmålingsforretning Protokoll fra oppmålingsforretning skal oppfylle krav i lov og forskrift Matrikkelføring av jordskiftesaker og veggrunn skal gjøres innenfor 6 ukers frist Antall teiger uten knytning til et matrikkelnummer skal reduseres. Tiltak Kartverket utarbeider jevnlige feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommunene retter Kartverket bidrar med råd og veiledning vedr. føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp / gi råd til kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven, føring av protokoller og oppfølging etter tilsyn Kartverket, i samarbeid med Jordskifteretten, skal følge opp kommunene mht. føring av jordskiftesaker Fagdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten) ønsker det. Kartverket legger til rette og bidrar med faglig innhold Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status De fleste kommuner har kommet langt med vegadressering i Trøndelag. Totalt er pr. november % av alle adresser i Trøndelag en vegadresse. Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr. november Side 34 av 56

35 Side 35 av 56

36 Mål Alle kommuner i Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen innen Sette fokus på vedlikehold av vegadresser Tiltak Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Det er aktuelt å arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Kartverket legger til rette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter i henhold til feillistene Bygning Status I de fleste kommuner oppdateres matrikkelen forløpende med bygningsinformasjon. I matrikkelen er det noen feil og mangler i registrering av bygninger. Dette er gjerne eldre data som er registrert med ikke tilfredsstillende kvalitet. For eksempel er det en del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Mål Det er viktig at kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-PblTiltak). Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging Tiltak Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger. Følge opp komunene mht at obligatoriske bygningsopplysninger blir ført o Følge opp femdagersfristen for føring av bygningsopplysninger o Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen o Sender ut statistikk over fullstendighet i føring av bygningsopplysninger Kvalitetsheving Innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon. Side 36 av 56

37 4.3.6 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Det er under oppbygging en QMS-base i Kartverket for å forvalte administrative og statistiske inndelinger. I første omgang vil denne dekke fylker, kommuner og grunnkretser, og de andre grensene vil komme etter hvert. Denne basen vil være grunnlaget for det som skal være registrert i matrikkelen, selv om kommunegrensene tas fra matrikkelen ved etablering av basen. Status Administrative grenser i Trøndelag er komplett. Det er ikke alltid den korrekte administrative grensen som er registrert i matrikkelen. Dette gjelder særlig i høgfjellet, vann og vassdrag. Mål Kvalitetsheve administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne. Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Etablere en QMS-base for fylker og kommuner i planperioden Tiltak Følge rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Rette opp feil og kvalitetssikre innholdet i forbindelse med etablering av QMS-basen. Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Kretsgrenser er et viktig grunnlag for mange typer analyser, for eksempel demografianalyser. Det er derfor viktig at disse er oppdatert. Status Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god. I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp. Mål Offisielle adresser skal være oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Det skal ikke være overlapp og gap i grenseforløp Det skal i hovedsak være samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Det skal etableres QMS-base for kretsgrenser som skal inn i matrikkelen i løpet av 2018 Side 37 av 56

38 Tiltak Kartverket skal utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Kretsgrensene skal kvalitetsheves etter gjeldende retningslinjer slik at de kan danne grunnlaget for den nye QMS-basen. Kartverket og kommunene skal i 2018 kvalitetssikre at alle kretsgrensene er oppdatert Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft (sist revidert ), regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Fra har grunneier rett til å bestemme skrivemåten av eget bruksnavn forutsatt at navnet hører inn under lov om stadnamn og at grunneier kan dokumentere at ønsket skrivemåte har vært i offentlig bruk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Nærmere om saksbehandlingen på kartverket.no. Status Adresseprosjektet og en økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn. Dette kan gjøres gjennom formell navnesak. I offentlig bruk kan en også velge den skrivemåten som er godkjent og tilrådd (prioritert) for å unngå unødvendig mange navnesaker. Når et navn ikke er behandlet etter reglene i lov om stedsnavn, kan navnet ha flere godkjente skrivemåter. I slike tilfeller vil søk på vis fakta om stedsnavnet i norgeskart.no vise hvilken godkjent skrivemåte som skal brukes. Fastsatte adressenavn og andre navnevedtak blir lastet inn i SSR. I tillegg er det behov for løpende kontroll og oppretting. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser, over en million i alt. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene kommer fram på kartene. FKB vil innen kort tid hente navn direkte fra SSR. Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Kartverket skal bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Tilrådde skrivemåter hentes ut fra SSR eller nettløsningen under fanen Se fakta om stedsnavnet. Innsynsløsningen må i nødvendig grad gjøres kjent for Norge digitalt-partene og andre som vil ha nytte av dette. Side 38 av 56

39 Tiltak Fullføre arbeidet med å få konsistens i navn som finnes i SSR og i FKB Fortsette arbeidet med å registrere gamle og nye adressenavn i SSR Informere og gi kommunene råd i adressenavn- og adressetilleggsnavnspørsmål Starte opp og gjennomføre nye navnesaker ved behov og fullføre saker som er reist Partene holder seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. For informasjon om N50 Kartdata se/finnes her Sjøkart og dybdeinformasjon Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for produksjon og vedlikehold av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten, bl.a. gjennom Mareano-prosjektet. Nyttig informasjon om vannstand finnes på Sjødivisjonen har også ansvaret for dybdedata (sjømålingsdata, marine primærdata, digitale terrengmodeller, dybdekurver og sjøkart i raster), ofte også kalt marine geodata. Dybdedataene er i seg selv ikke ment brukt til navigasjon, men danner grunnlaget for navigasjonsproduktene. Sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet vurderer Kartverket å fremme et stort satsingsforslag for 2018 for å etablere kartleggingsprogrammet Marine grunnkart i kyst-norge (MAGIN). MAGIN vil gi samfunnet grunnleggende kunnskapskomponenter til utvikling og forvaltning av kystsonen. Formålet er å kartlegge kystsonen fra fjæresteinene og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. MAGIN vil levere 3D-kart, dybdekart og en rekke typer geologiske kart gjennom lett tilgjengelige og standardiserte kart- og datatjenester. Med dagens fremdrift vil det ta mer enn 30 år å dekke kystsonen med gode marine grunnkart. MAGIN legger til rette for en raskere og mer effektiv kartlegging. På oppdrag fra Kartverket er det utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av et slik kartleggingsprogram, se Marine grunnkart vil kunne gi nåværende og kommende generasjoner bedre grunnlag for ta ut kystens utviklingspotensial på en bærekraftig måte ved bl. a.: Bedret kartgrunnlag for bærekraftig og effektiv plassering av oppdrettsanlegg Kartlegging av potensial for utvinning av sand- og grus-ressurser på sjøbunnen Legge til rette for bærekraftig utnyttelse av mineraler på havbunnen og på land Side 39 av 56

40 Tilførsel av ny kunnskap til et allerede ledende havforskningsmiljø Lett tilgjengelige og detaljerte kartprodukter vil også gi sikrere ferdsel og utbygging langs kysten. Status Størsteparten av de viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Det er relativt store områder som er utilstrekkelig målt og sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt tilbake tidlig 1900-tall. Her kommer det et statuskart for dybdedata i Trøndelag. Dette kartet blir utarbeidet til fagdag marine data nov og er ikke tilgjengelig ennå. Mål Kartverket er offisiell sjøkartmyndighet og skal innen sitt myndighetsområde sørge for sikrere og mer effektiv sjøtransport ved å kontinuerlig utvikle og oppdatere sjøkart og nautisk informasjon basert på det maritime regelverket, tilgjengelige hydrografiske data, innmeldte endringer og samfunnets behov. Trygg seilas med offisielle sjøkart Tilgang til detaljert dybdeinformasjon til planlegging og saksbehandling Tiltak Sjødivisjonen i Kartverket jobber for å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data langs hele norskekysten og Svalbard. På grunn av begrensede ressurser er sjødivisjonen nødt til å prioritere de mest samfunnsnyttige områdene, og har derfor stort fokus på å bli mer brukerorientert for å ivareta samfunnsoppdraget på en best mulig måte. Kartlegge hvilke områder som mangler detaljerte dybdedata. Få oversikt over kostnader til nymåling. Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kystsonen i Trøndelag. Inngå dialog med Kartverket Sjødivisjonen om muligheter for dybdekartlegging Side 40 av 56

41 Fylkesspesifikke tiltak Skogbruksplanlegging Fylkesmennene i Trøndelag har jobbet fram et utkast til hovedplan for skogbruksplanlegging. Skogbruksplanleggingen basere seg på omløpsbilder og laserdata, og det er ønskelig å påvirke tidspunkt for flyfotografering og laserskanning. Dette vil det bli arbeidet med i Til Landbruk/Fylkesmannen: Litt usikker på hvor detaljert vi skal skrive om dette i planen. Kom gjerne med forslag til forbedring Flyfoto og satellittbilder Status Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til Det er utviklet et tilsvarende lagringsog forvaltningssystem for digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket. Alle dekningsoversikter for flyfoto i Trøndelag er skannet og mange er tilgjengelig på eget nettsted. Se Side 41 av 56

42 Ortofoto fra historiske flybilder Status I gamle Sør-Trøndelag er det ferdigstilt et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto. Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er utarbeidet ortofoto. I 2015 er det gjennomført et prosjekt for å lage ortofoto i Hemne, Melhus og deler av Skaun og Trondheim fra flybilder på 80-tallet. I gamle Nord-Trøndelag er arbeidet med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i Under er eksempel på ortofoto ved Trondheim Lufthavn Værnes med bilder fra 1955 og Mål Etablere ortofoto fra relevante historiske flybilder der dette er ønsket Tiltak Starte prosjekter der dette er ønsket. Røros kommune har meldt inn ønske om å lage historiske ortofoto. Side 42 av 56

43 Kart over grensetraktene mot Sverige Status Kartverket og Lantmäteriet inngikk i 2015 en avtale om deling av kartgrunnlag i grensetraktene. I praksis betyr dette at norske etater har tilgang til topografiske kart over Sverige. Mål Sørge for at brukere i Norge er kjent med tilgang til kart i grensetraktene Tiltak Kartverket kontakter alle kommuner med grense til Sverige for å informere om tilgangen til data i Sverige Kartverket kontakter aktuelle regionale etater for å informere om tilgangen til data i Sverige Side 43 av 56

44 Skråfoto Status Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter, kan det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert skråfoto for deler av Trøndelag i ulike tidsperioder. I 2010 ble det utført skråfotografering for kystområdene i regi av prosjektet Kysten er klar og som dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på I 2013 er det tatt skråfoto for Trondheim i regi av kommunen. En eldre utgave av skråbilder over kystsonen i gamle Nord-Trøndelag foreligger, se Mål Ha oversikt over tilgjengelige skråfoto Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere parter Tiltak Foreløpig ingen aktuelle Side 44 av 56

45 4.4 Plandata Stortingsmelding nr. 30 ( ) om Norge digitalt slår fast at plandata skal inngå som datainnhold i Norge digitalt (ND). Gjennom planarbeidet i Norge digitalt har målsetningen vært å få på plass kommunale planregistre, der kommunens vedtatte reguleringsog kommuneplaner tilrettelegges på digitalt form og utveksles med Norge digitalt. Satsingen har også klart å gi samarbeidet tilgang til plandata etter eldre lovgiving, noe som er utover forskriftsfestet krav (dagens lovverk trådte i kraft 1. juli 2009). En status på tilgjengelige plandata formidlet gjennom Norge digitalt framgår av seplan.no. Fremtidig distribusjonsmodellen for Norge digitalt arealplanløsning kan skjematisk deles inn i tre hoveddeler jf. illustrasjonen under. A. Kommunens areaplanbase. Kommunen som planmyndighet er dataeier og har ansvar for sine arealplandata og tilgjengeliggjøringen av disse (prosess, plankart, og plandokumenter i planregister, kartdatabaser og innsynsløsninger for kart). B. Norge digitalt arealplandatabase Nasjonalt lager (kopibase) for videre tilgjengeliggjøring av plandata til Norge digitalt-parter gjøres fra denne basen. Distribusjonsmodellen vil fra 2018 utvides til å gjelde «Endelig vedtatt arealplan», «Planforslag» (planer som sendes på høring) og «Planlegging igangsatt» (varsel om oppstart av planprosesser). For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata skal disse planstatusene settes opp for synkronisering. Plandokumenter skal som før hentes direkte fra kommunene. C. Distribusjonsløsning Tilgang til plandataene for Norge digitalt-partene løses gjennom ulike tekniske løsninger som filnedlasting, synkronisering eller andre tjenester som sikrer tilgang til oppdaterte data. Distribusjonsmodellen er grunnlaget for å få på plass digitale plan- og byggesaksprosesser. Side 45 av 56

46 I satsingsperioden er målsetningen på landsbasis å få på plass kontinuerlig oppdatering av plandata for minst 160 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering. Ut fra den økonomiske rammen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet, er det i første omgang store kommuner med mye aktivitet og hyppig oppdatering av planregister, som prioriteres for oppsett og drift av geosynkronisering. For å få til god dataflyt i modellen, er man avhengig av rammer og tekniske løsninger. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen) er rammen som sikrer distribusjon av data fra dataeier til ND -partene (fra kommunenes originaldatabaser til ND arealplandatabaser). Kommunen har to utvekslingsmetoder å velge mellom: - Fil leveranser; gjennom FDV-runder (vedtatte planer som tidligere avlevert 1-2 ganger i året) og i tillegg fortløpende (planlegging igangsatt og planforslag). - Geosynkronisering (kontinuerlig oppdatering) Kommunalt planregister inkl. kartbase Grunnlaget for Norge digital areaplanløsning er at planmyndigheten, kommunene, til enhver tid har oppdatert og tilgjengelig plandata i sine planregistre. Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og som nedlasting via den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt arealplanbase) for bruk innenfor Norge digitalt-samarbeidet. Status Alle kommuner i Trøndelag, med unntak av Frosta, har etablert et kommunalt planregister. Noen få kommuner (markert med gult) har ikke tilgjengeliggjort planregistret på nett. Side 46 av 56