GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Omforent i møte i Fylkesgeodatautvalget 22. oktober 2015 Side 1 av 60

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG FYLKESGEODATAUTVALGET ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) FKB-TraktorvegSti FKB-Ledning Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning ADMINISTRATIVE GRENSER Side 2 av 60

3 4.3.5 KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satellittbilder Ortofoto fra historiske flybilder Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANKART TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Stedsnavn på steder der folk møtes FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER UTNYTTE NY TEKNOLOGI KOMPETANSE HANDLINGSPLAN VEDLEGG: LANGTIDSPLAN GEOVEKST Side 3 av 60

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Sør-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden (uprioritert rekkefølge): Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data, laserdata og ortofoto for hele fylket. Videreutvikle rutinene for kontinuerlig vedlikehold. Være pådriver for å teste ut og ta i bruk ny teknologi for enklere dataflyt Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata i høringsprosessen og gjennom etablering av planregister i kommunene. Fokusere på økt kvalitet i matrikkelen. Innføre vegadressering i alle kommuner. Innføre det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i alle kommuner. Øke bruken av geodata gjennom enklere tilgang, kompetansehevende tiltak og mer samarbeid (for eksempel GIS-nettverket for kommunene). Bidra til rekruttering til vårt fagområde I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode. Side 4 av 60

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Side 5 av 60

6 Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 6 av 60

7 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er Norge digitalt-samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med arbeidsutvalg. Fylkesgeodatautvalget Arbeidsutvalg for basisdata Arbeidsutvalg for plan- og temadataut Medlemmer i utvalgene finnes på Trondelag1/ Arbeidsutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig. Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan. I 2014 etablerte Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket et GIS-nettverk for kommunene. Nettverket er en del av Norge digitalt arbeidet i Sør-Trøndelag. Sekretariatet for GIS-nettverket er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved GIS-konsulenten. Side 7 av 60

8 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket, og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som skaper presedens. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med arbeidsutvalgene arrangere Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst Arbeidsutvalg for plan- og temadata Arbeidsutvalget for plan- og temadata skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av plan- og temadata. Utvalget skal: sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som rettighetshaver og brukere av plan- og temadata være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god formidling av disse bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata Side 8 av 60

9 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer: Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) i desember som fokuserer bredt på alle sider av Norge digitalt samarbeidet i fylket. Her får vi en presentasjon av Geodataplanen og oppsummering av året som har gått. Møtet planlegges gjennomført i desember Regionvise årsmøter ( FDV-årsmøter ) med fokus på geodata i den enkelte kommune. Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse møtene planlegges gjennomført i februar/mars Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Under vises en standardisert planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så langt som mulig å følge denne planen. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget i fylket. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. Side 9 av 60

10 Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i Måned Aktivitet Januar/februar/mars/april møter i utvalgene Mars FDV-årsmøter August frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter September møter i arbeidsutvalgene Oktober møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle Geodataplanen Desember Norge digitalt årsmøte Julemøtet Side 10 av 60

11 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Under er en oversikt over kjente formaliserte samarbeid. Fosenregionen o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn Værnesregionen o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn Felles webinnsyn for Hemne kommune, Snillfjord kommune og Hemne Kraftlag Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune GIS-link o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag I 2012 utarbeidet NIVI en rapport om en Fylkespilot for å styrke plan- miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag. Oppdragsgiver var Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør-Trøndelag. Rapporten slår fast at det er flere kommuner som er sårbare både når det gjelder kompetanse og ressurstilgang, og det anbefales å gjennomføre en fylkespilot for å støtte opp under en kommunal mobilisering for oppbygging av sterkere fagmiljø. Et konkret tiltak som er besluttet å iverksette er etablering av et GIS-nettverk for kommunene. Fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkeskartkontoret skal også i 2016 støtte opp under tiltak som iverksettes i fylkespiloten og som har relevans for Norge digitalt samarbeidet. Spesielt gjelder dette pågående arbeid i Værnes-regionen og i samarbeid mellom Leksvik, Åfjord og Rissa. Side 11 av 60

12 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler blant annet dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Side 12 av 60

13 Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av det offentlige kartgrunnlaget. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til departementet er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: Side 13 av 60

14 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem NN2000 for hele Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Side 14 av 60

15 Differanse mellom NN2000 og NN1954 (i cm) Side 15 av 60

16 NN2000 er innført for hele Sør-Trøndelag. I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Høsten 2013 innførte Røros kommune og Fosen-kommunene NN2000. Sommeren 2014 innførte de resterende kommunene i fylket (med unntak av Hitra og Frøya) NN2000. Februar 2015 innførte Hitra og Frøya nytt høydesystem. Mål Tiltak Sørge for at NN2000 brukes Sørge for at vertikaldatum blir oppgitt ved leveranser Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS er en tjeneste for både GPS- og GLONASS-brukere med behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon. Denne tjenesten er tilgjengelig for hele Sør- Trøndelag. I kartet vises CPOS-stasjoner i Midt-Norge. Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er tilstrekkelig med CPOS-stasjoner for å dekke brukernes behov. Sommeren 2015 ble det driftsatt en ny basestasjon i Midtre Gauldal (Støren) og høsten 2015 driftsettes en ny basestasjon på Hitra (Fillan). Side 16 av 60

17 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste 10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene. FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket: FKB-A: 1 (rosa farge i kartet) FKB-B: 23 % (skarp grønn farge i kartet under) FKB-C: 49 % (lys grønn farge i kartet under) FKB-D: 28 % (gule områder i kartet under) Side 17 av 60

18 Dekning FKB Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjenester. Se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen For detaljer om FKB-standardinndeling og prosjekter kan Kartverkets FKB-metadatakatalog benyttes. Se Side 18 av 60

19 Pågående FKB-prosjekt Prosjekter med oppstart i 2015: Hitra/Frøya/Agdenes 2015: Leveres fra firma vinteren 2016 FKB-C Sør-Trøndelag 2015: Leveres fra firma kontinuerlig fram mot sommeren 2016 Pågående FKB-prosjekt Mål Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5) o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodisk ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering) Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodisk ajourføringsprosjekter Effektiv gjennomføring av prosjekter God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata i henhold til ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (FKB-versjon 4.5) Side 19 av 60

20 Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene. Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap: Oppstartmøter gjennomføres oktober/november Geovekstavtaler og firmakontrakter ferdigstilles i februar/mars I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene: Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er digitalisert fra analoge kart (ØK og N50) Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny 3D-standard (FKB-versjon 4.0 eller nyere) Nykonstruksjon av ledningsdata som er registrert etter gammel geometrimodell (eldre enn FKB-versjon 4.0) Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren 2015 og innspill fra partene sommeren Planen rulleres hvert år. År Kommune Prosjekttype 2015/2016 Store deler av fylket Ajourføring FKB-C/D og periodisk ajourføring av AR5 basert på omløpsbilder 2016 Melhus Ajourføring FKB-B 2016 Skaun Ajourføring FKB-B 2016 Klæbu Ajourføring FKB-B 2016 Malvik Ajourføring FKB-B 2016 Røros Ajourføring FKB-C 2016 Midtre Gauldal Ajourføring FKB-B 2017 Ørland Ajourføring FKB-B 2017 Bjugn Ajourføring FKB-B 2017 Åfjord Ajourføring FKB-B 2017 Selbu Ajourføring FKB-B 2017 Tydal Ajourføring FKB-B 2018 Orkdal Ajourføring FKB-B 2018 Meldal Ajourføring FKB-B 2018 Bjugn Ajourføring FKB-C 2018 Åfjord Ajourføring FKB-C 2018 Frøya Ajourføring FKB-C 2018 Roan Ajourføring FKB-C 2018 Osen Ajourføring FKB-C 2019 Hemne Ajourføring FKB-B 2019 Snillfjord Ajourføring FKB-B 2019 Roan Ajourføring FKB-B 2019 Osen Ajourføring FKB-B 2019 Oppdal Ajourføring FKB-B Trondheim kommune gjennomfører kartlegging selv. Side 20 av 60

21 FKB-prosjekter oppstart 2016 Ved utgivelse av Geodataplanen er resultatet fra flyfotograferingen i Røros litt uklar. Ikke hele kommunen ble flyfotografert, men forhåpentligvis kan store deler av prosjektet gjennomføres likevel Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. Side 21 av 60

22 AR5 er etablert for alle kommuner i Sør-Trøndelag. Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5 pr. 28. oktober Kilde er NIBIO. På nettstedet finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering (omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt) Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og NIBIO. Fagdag AR5 År Kommune 2015/2016 Holtålen, Rennebu, Oppdal, Hitra, Frøya, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Meldal, Selbu og Tydal 2017 Midtre Gauldal, Melhus, Malvik, Klæbu og Skaun 2018 Ørland 2019 Bjugn og Åfjord Side 22 av 60

23 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Gjennom mange år er det arbeidet med kvalitetsheving av geometrien i vegnettet. Det er blant annet gjennomført et geometriforbedringsprosjekt der man har benyttet flybilder fra omløpsfotografering for å forbedre kvaliteten. Mål Vegnett skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB- TraktorvegSti Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos Fylkesmannen/kommunen ( ØKS-registret ) Tiltak Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger) oppdateres kontinuerlig Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger og gangsykkelveger oppdateres kontinuerlig Sikre at det finnes et komplett gang- og sykkelvegnett for hele fylket. Statens vegvesen og Kartverket utarbeider et opplegg for å sikre dette Fylkesmannen og Kartverket, i samarbeid med utvalgte kommuner, arbeider for å lage rutiner for oppdatering av landbruksveger Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKB- Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti Side 23 av 60

24 FKB-TraktorvegSti TraktorvegSti inneholder senterlinjegeometri for traktorveger, gangveger og stier. Datasettet skal sammen med vegnettet fra NVDB (Vbase) danne et komplett vegnett for kjørende, syklende og gående. Datasettet bør sees i sammenheng med datasettet Tur- og friluftsruter. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av TraktorvegSti og skal ajourføre geometrien når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. Datakvaliteten er imidlertid varierende med til dels gamle data. Det er utfordrende å ajourføre datasettet fra flybilder da innsyn i bildene kan variere mye på grunn av vegetasjon. Mål TraktorvegSti skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom objekter i TraktorvegSti og tilsvarende objekter i N50 kartdata Tiltak Gjennomføre kvalitetshevende tiltak for å sikre bedre og mer homogen datakvalitet i FKB-TraktorvegSti. Kommunene, Kartverket og Fylkesmannen i Sør Trøndelag blir sentrale aktører i dette arbeidet Side 24 av 60

25 FKB-Ledning FKB-Ledning inneholder objekter innenfor elektrisitet, elektrisk kommunikasjon, belysningsanlegg og ledningsanlegg tilknyttet bane. Det er kun objekter som er synlig i terrenget (ligger over bakkenivå) som inngår. Det er en målsetting at man på sikt skal overføre originaldataansvaret for ledningsobjektene til ledningseierne (e-verk, Telenor, Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommuner med flere). På denne måte vil man sikre best mulig kontinuerlig oppdatering av dataene. Ledningseierne har god oversikt over sine ledningsobjekter i egne systemer. Fokus for ledningseierne har vært et fullstendig ledningskartverk og kobling mot egne fagsystemer. Gjennom Geovekst-prosjekter er ledningsdata konstruert fra flybilder. I svært liten grad har konstruerte ledningsdata blitt tatt i bruk av ledningseierne. Ledningseierne har benyttet konstruerte data som et eget kartlag i sine løsninger. I 2014 hadde Kartverket en gjennomgang av høyspenttraseene i fylket basert på tilgjengelig informasjon fra NVE sine kartløsninger. I noen tilfeller har Kartverket fått tilbakemeldinger fra ledningseierne om nye og fjernede objekter. Mål Ledningseierne skal ha god kjennskap til opplegget for forvaltning av ledningsobjekter i Geovekst FKB-Ledning skal gi en komplett oversikt over alle ledningsobjekter som er spesifisert i FKB-Ledning I 2016 er hovedfokus kartforvaltning av høyspenttraseer Tiltak Analysere avvik mellom ledningseiernes ledningsdata og FKB-Ledning. I første omgang gjøres dette for høyspenttraseer Arrangere egne møter med e-verkene for en gjennomgang av analysene og for å avtale leveranser fra e-verkene i FDV-avtalene. Vurdere om det er behov for tilsvarende aktiviteter mot andre ledningseiere enn e-verkene Iverksette forvaltningsregime for høyspentlinjer for alle e-verk i Sikre at alle høyspentlinjer i terrenget er registrert i FKB. Dette gjelder også Statnett Skaffe oversikt over alle nettleverandører (for eksempel private småkraftverk) for å få en komplett oversikt over ledningseiere Arrangere egen årlig fagdag for e-verkene. NTE inviteres til å delta sammen med e- verkene i Sør-Trøndelag. Vurdere behovet for iverksetting av egne aktiviteter mot andre ledningseiere enn e- verkene (for eksempel belysning, tele, bane og veg). Dette vil sannsynligvis ikke være aktuelt før i 2017 Side 25 av 60

26 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres, forvaltes og formidles fra Norge i bilder. Det kommer en ny versjon av Norge i bilder vinteren Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. I ble hele Sør-Trøndelag, med unntak av Røros, fotografert regi av omløpsfotograferingsprogrammet. Disse bildene vil ha en oppløsning (GSD) på 25 cm, og bildene vil kunne benyttes til ajourføring av FKB. Mål Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB) Tiltak Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinndelinger Side 26 av 60

27 Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. I Sør-Trøndelag gjennomføres det et pilotprosjekt for å få erfaringer med etablering av nasjonal detaljert høydemodell. Mer informasjon på I forslag til statsbudsjett for 2016 er det satt av midler til en programsatsing for etablering av en nasjonal detaljert høydemodell med punktetthet på 2 punkt pr. m 2. Dersom det er parter som ønsker høyere punktetthet gjennomføres dette som ordinære Geovekst-prosjekt. Ved utgivelse av geodataplanen er det ikke bestemt hvilke områder som skal laserskannes gjennom den nye satsingen. Det pågår et arbeid med å implementer en ny nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Denne vil være klar vinteren Store deler av fylket er allerede laserskannet. Se statuskart under. Dekning Laser Side 27 av 60

28 Pågående laserprosjekt Prosjekt med oppstart i 2015: Pilot nasjonal høydemodell: Leveres fra firma desember 2015 Bjugn Fv715 (SVV): Leveres fra firma desember 2015 Pågående laserprosjekt Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt Utvikle samarbeid med brukere som har behov for detaljerte terrengdata, for å få mest mulig kostnadseffektiv etablering. Dette gjelder spesielt mot Geovekst-partene, skogbruket (skogtaksering), Fylkeskommunen (kulturminnevernet) og NVE (flom og rassikring) Sørge for sikker forvaltning av laserdataene Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene Tiltak Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplanen Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt Side 28 av 60

29 o Normal punktetthet ved prosjekteringsformål (veg, jernbane etc.), kulturminneformål og flomsonekartlegging er 5 pkt pr m 2 o Normal punktetthet i øvrige områder er 2 pkt pr m 2 Gjennomføre grundig kontroll i ett laserprosjekt pr år I Sør-Trøndelag er det etablert et metadatasett som viser områder der tilgjengelige laserdata ikke stemmer lengre (for eksempel store veganlegg, nytt boligfelt og bakkeplanering i jordbruket). Dette metadatasettet blir i liten grad oppdatert. Basisdatautvalget vurderer om det er behov for bedre beskrivelse av hvordan metadatasettet skal benyttes Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren 2015, samt mottatte innspill fra parter. Trondheim kommune planlegger med laserskanning med jevne mellomrom. År Kommune Prosjekttype 2016 Oppdal NVE ønsker skanning av noen bratte fjellområder 2016 Roan-Osen SVV - FV715 i Roan og Osen 2018 Orkdal Laserskanning DTM Meldal Laserskanning DTM10/20 Side 29 av 60

30 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Kommunal og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). G%E5+til+kommune I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet. I 2013 ble kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen fotografert. I 2014 ble resten av fylket fotografert, med unntak av Røros. I 2015 ble deler av Røros flyfotografert. Mål Felles datainnsamling av vektordata med N50-kartleggingen At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling Tiltak Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å bidra til best mulig samordning og ressursutnytting. Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig. Side 30 av 60

31 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene er lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt opplegg for opplæring og brukerstøtte. Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen Matrikkelenheter I Sør-Trøndelag fører 24 av 25 kommuner matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra nabokommuner eller konsulenter. Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen. Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i % (oktober 2015). Tabellen viser hvor stor andel av eiendomsteigene i grunnboka som ikke finnes i kartdelen i matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen. 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% Uten teig Gjennom innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og Geovekst-prosjekter vil kvaliteten i matrikkelen bli forbedret. Side 31 av 60

32 midlertidige kartforretninger etter delingsloven pr. oktober 2014 og oktober Kommune Antall pr. oktober 2014 Antall pr. oktober 2015 AGDENES 0 0 BJUGN 0 0 HEMNE 0 0 HOLTÅLEN 0 0 MELHUS 0 0 MIDTRE 0 0 GAULDAL OPPDAL 0 0 RØROS 0 0 TRONDHEIM 0 0 ÅFJORD 0 0 ORKDAL 0 0 FRØYA 1 1 OSEN 1 1 SNILLFJORD 2 2 ØRLAND 3 3 KLÆBU 3 0 ROAN 4 2 RENNEBU 4 0 SKAUN 4 4 MALVIK 5 5 RISSA 2 2 TYDAL HITRA 18 5 SELBU MELDAL Totalt Side 32 av 60

33 Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Under er en status for ikke fullførte forretninger pr. oktober 2014 og oktober Det presiseres at ikke alle ikke fullførte forretninger i tabellen nødvendigvis har overgått tidsfristen. Kommune Antall pr. oktober 2014 Antall pr. oktober 2015 Frist oversittet AGDENES BJUGN FRØYA HEMNE KLÆBU MIDTRE GAULDAL OPPDAL OSEN RENNEBU ØRLAND ÅFJORD MALVIK RISSA ROAN SKAUN SNILLFJORD HITRA MELHUS TYDAL HOLTÅLEN ORKDAL SELBU MELDAL RØROS TRONDHEIM Totalt Mål Matrikkelen skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig Føring av matrikkelen skal gjøres i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Midlertidige kartforretninger skal fullføres så raskt som mulig. I samarbeid med Fylkesmannen vil Kartverket arbeide med å følge opp disse sakene slik at de kan avsluttes Kommunene overholder frister for eiendommer opprettet uten fullført oppmålingsforretning Protokoll fra oppmålingsforretning oppfyller krav i lov og forskrift Krav om matrikkelføring av jordskiftesaker og veggrunn gjøres innenfor 6 ukers frist Tiltak Kartverket gir veiledning direkte til kommunene Fagdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten) ønsker det. Kartverket legger til rette og bidrar med faglig innhold Side 33 av 60

34 Kartverket utarbeider jevnlige feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommunene retter Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. Matrikkelforskriften 25) Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Mange kommuner har kommet langt med vegadressering i Sør-Trøndelag, mens andre kommuner er i oppstartfasen. Totalt er 74 % av alle adresser i fylket nå en vegadresser, dette er en økning på 9 % fra i fjor. Det er nå 2 kommuner som ikke har vegadresser. Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr og ved siste utgivelse av geodataplanen (oktober 2015) Endring Adresser Veg Veg i % siste Kommune totalt adresser % adresser % år 1601 TRONDHEIM ,90 % 99,44 % 0,46 % 1612 HEMNE ,72 % 38,79 % -0,07 % 1613 SNILLFJORD ,31 % 1,32 % -0,01 % 1617 HITRA ,57 % 0,00 % 21,57 % 1620 FRØYA ,20 % 65,03 % 15,17 % 1621 ØRLAND ,59 % 48,17 % 37,42 % 1622 AGDENES ,00 % 0,00 % 0,00 % 1624 RISSA ,34 % 14,97 % 75,37 % 1627 BJUGN ,24 % 43,11 % 53,13 % 1630 ÅFJORD ,62 % 72,29 % 19,33 % 1632 ROAN ,00 % 0,00 % 0,00 % 1633 OSEN ,11 % 0,00 % 92,11 % 1634 OPPDAL ,33 % 32,15 % 0,18 % 1635 RENNEBU ,84 % 13,81 % 0,03 % 1636 MELDAL ,23 % 59,14 % 0,09 % 1638 ORKDAL ,54 % 52,11 % 11,43 % 1640 RØROS ,00 % 98,33 % 1,67 % 1644 HOLTÅLEN ,00 % 100,00 % 0,00 % 1648 MIDTRE GAULDAL ,79 % 17,72 % -0,93 % 1653 MELHUS ,88 % 64,57 % 14,31 % 1657 SKAUN ,58 % 37,83 % -0,25 % 1662 KLÆBU ,88 % 95,98 % 1,90 % 1663 MALVIK ,63 % 97,97 % 1,66 % 1664 SELBU ,97 % 24,09 % 0,88 % 1665 TYDAL ,84 % 41,52 % 31,32 % Total ,74 % 64,86 % 8,88 % Side 34 av 60

35 Månedlig oppdatert status for vegadresser finnes på Mål I Sør-Trøndelag skal 90 % av alle adresseobjekt ha veg- og områdeadresser i løpet av 2016 Tiltak Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune Kartverket legger til rette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring Kartverket arrangerer workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter i henhold til feillistene Side 35 av 60

36 Bygning I matrikkelen er det en del feil og mangler i registrering av bygninger. For eksempel er det en del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Det er viktig at kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-PblTiltak). Mange kommuner registrerer for sent i matrikkelen når byggetillatelse er gitt. Under er en oversikt som viser status for 2015 hittil. Kommune Antall reg. Gj.snitt avvik Innen frist Etter frist ,48 80% 20% TRONDHEIM ,32 86% 14% HEMNE ,60 42% 58% SNILLFJORD 46 0,50 98% 2% HITRA 119 8,14 66% 34% FRØYA ,94 27% 73% ØRLAND 126 0,30 99% 1% AGDENES 86 4,44 74% 26% RISSA 88 5,89 83% 17% BJUGN 167 4,28 80% 20% ÅFJORD 129 2,03 90% 10% ROAN ,64 7% 93% OSEN 39 10,18 67% 33% OPPDAL 398 0,91 98% 2% RENNEBU 133 1,98 97% 3% MELDAL 37 56,00 8% 92% ORKDAL 263 4,78 86% 14% RØROS 228 0,58 99% 1% HOLTÅLEN 51 1,90 92% 8% MIDTRE GAULDAL 140 1,20 96% 4% MELHUS 272 4,01 85% 15% SKAUN 94 24,83 36% 64% KLÆBU 39 5,41 72% 28% MALVIK ,85 46% 54% SELBU 159 2,08 91% 9% TYDAL 70 16,34 53% 47% Mål Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging Tiltak Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen Kartverket sender ut feillister for bygg med feil i matrikkelen og avvikslister mellom FKB-Bygning og matrikkel ( husvask ). Kommunene retter i henhold til avvikslistene Sender ut statistikk over fullstendighet i føring av bygningsopplysninger Kartverket og kommunene arbeider aktivt med å forbedre og holde vedlike bygningstypekoding i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene har nytte av å ha tilgang til i krisesituasjoner Side 36 av 60

37 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Administrative grenser i Sør-Trøndelag er komplett. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse Tiltak Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Kretsgrenser er et viktig grunnlag for mange typer analyser, for eksempel demografianalyser. Det er derfor viktig at disse er oppdatert. Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god. I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp. Mål Tiltak Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av kretser i matrikkelen Kartverket og kommunene skal i 2016 kvalitetssikre at alle kretsgrensene er oppdatert Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn for bruk i offentlig sammenheng, men siden 2005 også navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av de fleste stedsnavna, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Fylkeskommunen har vedtaksretten for navn på fylkeskommunale anlegg. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fra har grunneier rett til å bestemme skrivemåten av eget bruksnavn forutsatt at navnet hører inn under lov om stadnamn og at grunneier kan dokumentere at ønsket skrivemåte har vært i offentlig bruk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) Side 37 av 60

38 forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) for å holde registeret oppdatert med offisielle skrivemåter etter loven. Adresseprosjektet og mange henvendelser til Kartverket (bl.a. via Rett i kartet og yr.no) har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Mye saksbehandlingsaktivitet blir brukt på det pågående adresseprosjektet som er planlagt fullført i løpet av I offentlig bruk kan en velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR for å unngå unødvendig mange navnesaker. Fastsatte adressenavn og andre navnevedtak blir lastet inn i SSR. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som blir gjennomført i SSR. For Sør-Trøndelag inneholder SSR nå alle navn fra Norge 1: og alle navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene kommer fram på kartene. Arbeid pågår for å få dette komplett. Kartverket har åpnet for at navneinnsamlinger innsamlet gjennom historielag og lignende kan bli registrert i SSR. For Sør-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR pr : Sør-Trøndelag fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag Mål Tiltak En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Involverte parter sørger for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reiser navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Kartverket bidrar til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Fortsette arbeidet med å kontrollere og sammenlikne FKB-skrivemåter med SSR Fortsette arbeidet med å registrere gamle og nye adressenavn i SSR Informere og gi kommunene råd i adressenavn- og adressetilleggsnavnspørsmål Starte opp og gjennomføre nye navnesaker ved behov og fullføre saker som er reist Registrere såkalte POI-navn (point of interest) i kommunene Partene holder seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne som utgangspunkt i navnesaker. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 38 av 60

39 Stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig blir kontaktet når det oppstår spørsmål omkring stedsnavn Informere om dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og tilby registrering i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50-N5000 er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Sør-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. For informasjon om N50 Kartdata se Sjøkart og dybdeinformasjon Kartverket Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les meir på Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra I Sør-Trøndelag er store områder dekket med eldre sjømålinger. Under er statuskart som viser der Kartverket kan levere dybdedata. Multistråle ekkolodd gir moderne dybdedata, mens enkeltstråle ekkolodd gir mindre detaljerte data. Side 39 av 60

40 Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart Tilgang til detaljert dybdeinformasjon til planlegging og saksbehandling Tiltak Kartverket jobber etter en kartplan for å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Norge digitalt i Sør-Trøndelag prøver å påvirke slik at det blir mer måling i fylket Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kystsonen i Sør-Trøndelag Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Kystkontur er oppdatert i Sør-Trøndelag ut fra Geovekstprosjekt og det kontinuerlige vedlikeholdet. Kvaliteten varierer fra innmålte data til N50-data. Mål Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket Tiltak Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-C og FKB-D områdene fra omløpsbilder Sikre at kommunene og andre varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Side 40 av 60

41 Fylkesspesifikke tiltak Flyfoto og satellittbilder Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner originale bilder. Det er under utvikling et tilsvarende lagrings- og forvaltningssystem for digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket. Alle dekningsoversikter for flyfoto i Sør-Trøndelag er skannet og er tilgjengelig på eget nettsted. Se Mål Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger i Sør-Trøndelag Alle digitale flybilder skal være tilgjengelig i DSA Tiltak Få alle nye flybilder inn i DSA snarest mulig etter fotografering Side 41 av 60

42 Ortofoto fra historiske flybilder I Sør-Trøndelag er det ferdigstilt et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto. Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er utarbeidet ortofoto. I 2015 er det startet et prosjekt for å lage ortofoto i Hemne, Melhus og deler av Skaun og Trondheim fra flybilder på 80-tallet. Under er eksempel på ortofoto ved Nidarosdomen med bilder fra 1937 og Mål Etablere ortofoto fra relevante historiske flybilder der dette er ønsket Tiltak Starte prosjekter der dette er ønsket Side 42 av 60

43 Skråfoto Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter kan, det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert skråfoto for deler av Sør-Trøndelag i ulike tidsperioder. I 2010 ble det utført skråfotografering for kystområdene i regi av prosjektet Kysten er klar og dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på I 2013 er det tatt skråfoto for Trondheim i regi av kommunen. Mål Ha oversikt over tilgjengelige skråfoto Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere parter Tiltak Foreløpig ingen aktuelle Side 43 av 60

44 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriften. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Med bakgrunn i dette fokuserer geodataplanen på kvalitet i datasettene, etablering av planregister, digitalisering av planer, samarbeid og kompetanseheving. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Når det gjelder regionale planer og tilgjengeliggjøringen av disse, har Sør-Trøndelag en oversikt over regionale og interkommunale planer på sin hjemmeside ( Ved å opprette lenker til denne siden, kan denne oversikten brukes som felles base for regionale planer i fylket. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer. Side 44 av 60

45 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og for innsyn via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. For å oppnå et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har fokus i Sør- Trøndelag vært på vektorisering og kvalitetsheving av eldre gjeldende arealplaner. Etablering og drift av et digitalt planregister med nødvendige kartbaser og koblinger til øvrige databaser i kommunene er en omfattende jobb som krever tverrfaglig innsats. Kommunen i Sør-Trøndelag har behov for veiledning og oppfølging for å få etablert og iverksatt rutiner for dette arbeidet. Utgangspunktet for informasjon og veiledning av kommunene er nasjonale føringer om en digital planhverdag, som i Nasjonale forventinger (H-2347 B) og veilederen for forvaltning av planregister (lenke). Alle kommuner i Sør-Trøndelag både har og mottar digitale planer. Gjennom prosjekter i årene er nærmere 1300 arealplaner i fylket bearbeidet for digital tilgjengeliggjøring (fullvektorisert, omriss eller kvalitetshevet). Oversikten under viser kommunene i Sør-Trøndelag sine løsninger for håndtering og tilgjengeliggjøring av plandata per : Planregister med kartinnsyn Kartinnsyn med planinformasjon Planoversikt Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan Agdenes, Holtålen, Generell planinformasjon Tydal Kartverket Trondheim har lagt ut denne oversikten på sin hjemmeside, For oversikt over kravene til nivåene av planregister, se kart- og planforskriften 12 og 13. Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle kommuner Sør-Trøndelag fram til Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o en innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o kartdelen o dokumentdelen o dokumenter som skal georeferes (f.eks. registrering av dispensasjoner) Tiltak Norge digital-partene i fylket skal stimulere til etablering og bruk av planregister med kartinnsyn gjennom: - fagsamlinger - fagnettverk (eks. Plannettverket og GIS-nettverket) - relevante fylkes- og interkommunale prosjekter (eks. fylkespilot for å styrke plan-, miljø-, landbruk- og geodatakompetansen i fylket) Side 45 av 60

46 Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen (Planhjelperen) tilby kommunebesøk med fokus på etablering og bruk av rutiner i kommunens plan- og øvrige geodataforvaltning Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart og bestemmelser) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under: Tabellen gir en status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt) og rulleringsår, dvs. når kommunen planlegger å rullere kommuneplanens arealdel. Side 46 av 60

47 Mål Tiltak Fram til 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form med komplett planinnhold i Sør-Trøndelag. Ut fra planlagt rulleringsår for kommuneplaner i fylket er dette et realistisk mål. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå (K1, K2, K3) på levert kommuneplandata o Planlagt levering av kommuneplandata med mer innhold (neste nivå med årstall) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Etablere forvaltningsrutiner for kommuneplandata som er innlemmet i FDV-avtale. Det er bevilget midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til digitalisering av gamle kommuneplaner for å få fullstendig dekning. Kartverket tildeler midler til kommunene etter søknad. Prosjektplan med budsjett skal legges ved søknaden. Midlene skal brukes i det budsjettår de tildeles Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Som følge av digitaliseringsprosjekt av eldre reguleringsplaner og kvalitetsheving av nyere vektorplaner i Sør-Trøndelag, har samtlige kommuner fått sine gjeldende reguleringsplaner over på et digitalt format (enten omriss eller fult innhold). Dette gir grunnlag for at kommunen kan tilgjengeliggjøre disse dataene, og dermed bidra til at kommunen kan følge opp pålegg fra lov og forskrift om digitalt planregister og tilgang til dette fra egne løsninger/på nett (se pkt Kommunalt planregister). Ved siden av dette har samtlige kommuner i fylket fra og med FDV-avtalene fra 2013, forpliktet seg til å levere/tilgjengeliggjøre digitale plandata til ND-partene. For Trondheim reguleres dette i Norge digitalt avtalen. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 47 av 60

48 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over planregistertype (planoversikt eller digitalt planregister). Tabellen viser også status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på reguleringsplan. Gråe tall fra 2013, nye er ikke kommet fra kommunene. Mål Fram til 2017 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Sør-Trøndelag Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over reguleringsplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Leveransenivå (R1, R2, R3) o Registrere ytterligere behov for kvalitetsheving og fullvektorisering av gjeldende reguleringsplaner Etablere forvaltningsrutiner for reguleringsplandata som er innlemmet i FDV-avtale Side 48 av 60

49 4.4.4 Kvalitet i framstillingen av plankart Arealplaner må tilfredsstille de nasjonale kvalitetskravene til en digital planfremstilling. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kartverket Trondheim ønsker å bistå kommunene med dette. For å sikre en god og effektiv forvaltning og leveranse av de kommunale plandataene er det viktig å sikre at alle arealplaner er utarbeidet i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre (NPAD) og Nasjonale forventninger. I Sør-Trøndelag har vi erfart at det kan være utfordrende å få god kvalitet på plandataene hvis dette ikke har vært tema tidlig i planprosessen. For å bidra til kvaliteten i plandata har Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen utarbeidet en felles sjekkliste for de karttekniske kravene til reguleringsplaner ( Samarbeidet mellom de tre etatene er forankret i Planhjelperen som er et tilbud til kommunene om veiledning og kompetansebygging etter plan- og bygningsloven (pbl 2008). Planhjelperen stiller opp i kommunen der behov meldes inn. Informasjon om og mandatet til Planhjelperen kan lese på under fagområdet arealplaner og planregister. Fylkesmannen, fylkeskommune og Kartverket har i Sør-Trøndelag etablert et samarbeid om å tilby kommunene kvalitetssikring av arealplaner på høring. Etter kvalitetssikringen legges planene i en høringsbase slik at planene blir gjort tilgjengelig (gislink.no) for digital saksbehandling hos høringspartene ( Mål Alle arealplaner i Sør-Trøndelag skal følge gjeldende standarder. Tiltak Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen basert på sjekklisten Arbeide for at det skal medfølge en utfylt sjekkliste for alle planer på høring. Dette som dokumentasjon på kvaliteten i plankartet Kontroll av enkeltplaner: Kartverket tilbyr kontroll av enkeltplaner i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket Bidra til at fagmiljøene plan og kart har gode rutiner for samarbeid og forvaltning av plandataene. Blant annet å bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til dette Side 49 av 60

50 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Sør- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Lite konkret arbeid med DOK i fylket til nå. Det er informert om hva DOK er i ulike fagfora. Mål I løpet av 2016 skal DOK implementeres i fylket: Samtlige kommuner i fylket skal kjenne til DOK og de aktuelle DOK-datasettene for sin kommune Bistå kommunene i å sikre god forankring og bruk av DOK-datasettene Tiltak Arbeidsutvalget for plan- og temadata vil fra høsten 2015 arbeid med en tiltaksplan for implementering av DOK basert på nasjonale føringer Bidra til at fagmiljøene plan og kart får god forståelse for hva det offentlige kartgrunnlaget innebærer for kommunene. Årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) vil være en naturlig arena for dette Side 50 av 60

51 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt eller regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som etableres i kommunene og som det har vært fokus på i fylket Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Høsten 2014 startet Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Røros kommune deltok i pilotarbeidet for utarbeidelsen av forvaltningsløsningen med veileder i Gjennom Turskiltprosjektet i Trøndelag, er det målsetting å merke gode turforslag. Prosjektet er et spleiselag mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen. Trøndelag Reiseliv og Forum for Natur og friluftsliv er aktive partnere. Det har blitt arrangert et møte for interesserte kommuner våren I tillegg har det vært arrangert flere møter i Turskiltprosjektet der Fylkeskommunen og Kartverket har deltatt. Kommuner og andre i Sør-Trøndelag har blitt bedt om å levere inn data til Kartverket enten direkte eller via Rettikartet. Side 51 av 60

52 Mål Tiltak Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen I planperioden sørge for at alle Tur- og frilutsruter i offentlig regi er kartfestet og er tilgjengelig i nasjonal base Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Friluftslivskartleggingen og verdisettingen av områdene er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenheng en svært viktig faktor. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. I regi av Miljødirektoratet og Sør-Trøndelag fylkeskommune er flere kommuner i gang med å registrere og verdisette friluftsområder i fylket etter Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (DN Håndbok datert april 2013). Mål Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt (kartfremstillingen) Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til formidling Side 52 av 60

53 Stedsnavn på steder der folk møtes Blålysetatene i fylket har lenge ønsket en base for interessante steder (POI; Point of Interest). Ved oppringing i en krisesituasjon vet folk gjerne ikke presis adresse. De kjenner ofte kun navnet som lever på folkemunne. Det sies at slikt register også vil være av uvurderlig betydning ved kriseoppringing som viser at det for eksempel ligger en barnehage på nabotomta til der krisen er varslet. Halvparten av kommunene i fylket har samlet inn navn på steder der folk møtes og som antas å være av interesse for blålysetatene. Disse navnene er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og er dermed søkbare. Det er sendt ut oversikt til aktuelle kommuner og bedt om tilbakemelding om endringer. Mål Via Sentralt stedsnavnregister (SSR) gi etater som ivaretar beredskap tilgang til offentlige navn på offentlige steder der folke samles Tiltak Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt Vurdere videreutvikling av dagens løsning. Se om det finnes andre løsninger rundt omkring i landet som er aktuelle for Sør-Trøndelag Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Det er et stort tilfang av temadata som tilbys fra ulike fagetater, for eksempel NVE, Miljødirektoratet og NGU. Graden av spesifikasjoner, dekningsgrad og kvalitet er varierende. Mange opplever at det er vanskelig å få oversikt over tilgjengelige data, men gjennom bevisst arbeid fra etater og enklere tilgang er dette i endring. Mål Ved siden av implementeringen på DOK i fylket, bidra til at kommunene får oversikt over andre sentrale temadatasettene for sin kommune og se nytten i bruken av disse innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser Tiltak Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) og Norge digitalt årsmøte («julemøtet») til å fremme bruken av temadata Praktisk bruk av temadata i fagnettverk i fylket, bl.a. GIS-nettverket og plannettverket Vurdere behovet for egen fagdag om DOK Side 53 av 60

54 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Det er inngått FDV-avtaler for alle kommunene i fylket med unntak av Trondheim. For Trondheim reguleres vedlikehold og distribusjon i deres Norge digitalt avtale. I 2013 ble avtalene nysignert ut fra ny avtalemal. Vedleggene i avtalen gjennomgås og rulleres på de årlige FDV-årsmøtene. Plandata ble tatt inn i alle avtalene fra og med Vedlikehold I Sør-Trøndelag gjennomføres vedlikehold av FKB-data og plandata i henhold til FDVavtalene. Mange parter er flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre. Vi forsøker å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet slik at det kun blir én leveranse av data. Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos de oppdateringsansvarlige. Leveranse av plandata fra kommunene inn til Norge digitalt ble for første gang gjennomført i Mål Vedlikeholdet skal basere seg på inngåtte FDV-avtaler Kartet skal samsvare med virkeligheten Sikre effektiv og samordnet forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av alle datasett (FKB-data, plandata og relevante temadata) At dataeier tar ansvar for å oppdatere sine kartdata kontinuerlig (både oppdateringsansvar og rutiner) Ta i bruk ny teknologi for effektiv dataflyt Tiltak Gjennomføre regionale FDV-årsmøter der FDV-opplegget for den enkelte kommune gjennomgås Arbeide for å få til gode og dokumenterte rutiner for forvaltning av datagrunnlaget som inngår i FDV-avtalen Skaffe oversikt over lokalt og regionalt etablerte temadata (DOK) som mangler et godt forvaltningsregime Side 54 av 60

55 Gjennomføre komplett vedlikeholdsrunde av FKB og plandata i kommunene to ganger i året. I de tilfellene det er store endringer kan det være aktuelt med flere vedlikeholdsrunder. Holde fokus på datasettene; Bygning, PblTiltak, Veg, Vegnett, Ledning, AR5 og plandata Avklare forvaltning av servitutter og ledningsbase for VA i den enkelte kommune Kvalitetsforbedrende tiltak i 2016 som tas inn i FDV-avtalen - Fullstendighet av gang- og sykkelveger - Fullstendighet av traktorveg og sti - Fullstendighet høyspent - Fullstendighet av tur- og friluftsruter. Fokus på merkede ruter etablert gjennom Turskiltprosjektet. - Etablere et metadatasett for laserdata der det har skjedd større terrenginngrep - Vurdere om det skal gjøres flere registreringer av stedsnavn der det samles mye folk Andre aktuelle kvalitetsforbedrende tiltak som vurderes i den enkelte kommune - Kvalitetsforbedring fra 2D til 3D. Se på muligheten for å benytte laserdata for å påføre høyde i eldre data - Fullstendighet av lysløyper i alle kommunene - Fullstendighet av idrettsanlegg i kommunene Plan for vedlikehold Planen vil bli gjennomgått og revidert på FDV-årsmøtene i februar/mars. Planen er satt opp ut fra de avtalte leveringstider i Geovekstprosjektene. Dersom det blir store endringer i framdrifta i prosjekt, vil også planen måtte justeres. Levering fra E-verk som dekker flere kommuner avtales spesielt. Side 55 av 60

56 5.3 Forvaltningsløsninger Tabell over forvaltningsløsninger i kommunene. GisLine WinMap ArcGis Komm-nr Kommunenavn 1601 Trondheim X 1612 Hemne X 1613 Snillfjord X 1617 Hitra X 1620 Frøya X 1621 Ørland X 1622 Agdenes X 1624 Rissa X 1627 Bjugn X 1630 Åfjord X 1632 Roan X 1633 Osen X X 1634 Oppdal X 1635 Rennebu X 1636 Meldal X 1638 Orkdal X 1640 Røros X 1644 Holtålen X 1648 Midtre Gauldal X 1653 Melhus X 1657 Skaun X 1662 Klæbu X 1663 Malvik X 1664 Selbu X 1665 Tydal X Side 56 av 60

57 5.4 Utnytte ny teknologi Det pågår flere satsinger nasjonalt for å effektivisere dataflyt. I Sør-Trøndelag ønsker vi å være en pådriver for å ta i bruk nye standarder og ny teknologi. Dette for å sikre enklere dataflyt og ikke minst for å sikre at brukerne får lett tilgang til ferske geodata. Geosynkronisering Trondheim kommune er med i en pilot for å ta i bruk geosynkroniseringsstandarden for synkronisering av plandata. Forvaltning av Felles Kartdatabase (FKB) Nytt forvaltningsopplegg for FKB er under utvikling. Det nye forvaltningsopplegget baserer seg på at kommunene oppdaterer data direkte i en sentralt lagret database, der dataene synkroniseres tilbake til kopier i kommunen. Dette er de samme forvaltningsprinsippene som brukes i Matrikkelen. De kommunale GIS-løsningene (WinMap og GIS-LINE) vil bli utviklet til å støtte dette. Det legges opp til en økonomisk støtte til kommuner som tar i bruk direkte oppdatering i sentral base gjennom FDV-avtalene som kompensasjon for kostnader knyttet til tilpasning av programvare. Løsningen vil bli utviklet og pilotert i løpet av første halvår Innføring av nytt forvaltningsopplegg kan starte for de første kommunene høsten 2016, og flest mulig kommuner bør ta i bruk nytt forvaltningsopplegg i løpet av En nærmere plan for innføring vil bli laget i samarbeid med kommunene og øvrige parter i den felles forvaltninga av FKB. Åfjord kommune og Malvik kommune er to av fire pilotkommuner i Norge. Elektronisk byggesaksbehandling Trondheim kommune er en pilot for å ta i bruk nye løsninger for elektronisk byggesaksbehandling. Dette gjøres i samarbeid med KS/KommIT. Side 57 av 60

58 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Sør-Trøndelag arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager). Tiltak I 2016 er følgende kompetansehevende tiltak planlagt gjennomført: Regionale FDV-årsmøter Norge digitalt årsmøte ( julemøtet ) Arbeidsmøte(r) i GIS-nettverket for kommunene Forvaltning av ledningsdata i e-verkene Oppdatering av AR5 Matrikkelrelaterte tema Stedsnavn og adressenavning Forvaltning og drift av planregister Det offentlige kartgrunnlaget Side 58 av 60

59 7 Handlingsplan Handlingsplanen finnes som egne vedlegg både i excel- og pdf-format. Kostnadene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Kostnadsestimatene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Handlingsplanen blir revidert hvert år. Side 59 av 60

60 8 Vedlegg: Langtidsplan Geovekst Dette er en langtidsplan, som partene kan ha som utgangspunkt ved budsjettering. Det anbefales å starte budsjettarbeidet minst 3 år før planlagt prosjekt. Planlagte år for FKB-C-prosjekter er satt til året etter omløpsfotografering. Planen ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket. Langtidsplan for laserskanning utarbeides når gjennomføring av nasjonal detaljert høydemodell er avklart. Side 60 av 60