GEODATAPLAN FOR SØR - TRØNDELAG

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR SØR - TRØNDELAG < f.eks illustrasjonsbilde eller Sekretariatets kart fra eget fylke utkast > UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 1 av 57

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG FYLKESGEODATAUTVALGET ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER Side 2 av 57

3 4.3.6 STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satellittbilder Ortofoto fra historiske flybilder Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANKART TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Stedsnavn på steder der folk møtes Drikkevannsdata FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN VEDLEGG: LANGTIDSPLAN GEOVEKST Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Sør-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden (uprioritert rekkefølge): Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data, laserdata og ortofoto for hele fylket. Videreutvikle rutinene for kontinuerlig vedlikehold. Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata gjennom etablering av planregister i kommunene. Fokusere på økt kvalitet i matrikkelen. Innføre vegadressering i alle kommuner. Innføre det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i alle kommuner. Øke bruken av geodata gjennom enklere tilgang, kompetansehevende tiltak og mer samarbeid (for eksempel GIS-nettverket for kommunene). Stimulere til økt kommunesamarbeid. Fylkesgeodatautvalget ønsker også å fokusere på utfordringene i rekruttering til vår bransje. I første omgang ønsker utvalget å se på muligheten for et mer koordinert samarbeid med utdanningsinstitusjonene i fylket. I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode. Side 4 av 57

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret Side 5 av 57

6 skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 6 av 57

7 2.4 Geovekst - samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20 - årsjubileum i juni Formålet med Geovekst - samarbeidet er å gjennomføre samordne nde kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeh olde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst - partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet s kal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst - parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norg e digitalt i Sør - Trøndelag I Sør - Trøndelag er Norge digitalt - samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med arbeidsutvalg. I 2014 etablerte Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket et GIS - nettverk for kommunene. Nettverket blir en del av Norge digitalt arbeidet i Sør - Trøndelag. Fra 2015 vil tidligere Plandatautvalg og Temadatautvalg bli slått sammen til et felles utvalg. Fylkesgeodata - utvalget GIS - nettverket for kommunene Arbeidsutvalg for basisdata Arbeidsutvalg for plan - og temadata Våren 2012 ble sammensetningen av utvalgene gjennomgått og de t ble gjort noen endringer. KS har utpekt nye kommunerepresentanter for perioden Høsten 2014 skal det velges nye medlemmer i utvalgene. Medlemmer i utvalgene finnes på - Kartverket/Trondheim/Fagomrader/Norge - digitalt - Sor - Trondelag1/ UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 7 av 57

8 Arbeidsutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig. Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan Fylkesgeodatautvalget Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket, og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som skaper presedens. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med arbeidsutvalgene arrangere Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst Arbeidsutvalg for plan- og temadata Arbeidsutvalget for plan- og temadata skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av plan- og temadata. Utvalget skal: sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som rettighetshaver og brukere av plan- og temadata være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god formidling av disse Side 8 av 57

9 bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets Geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer: Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) i desember som fokuserer bredt på alle sider av Norge digitalt samarbeidet i fylket. Her får vi en presentasjon av Geodataplanen og oppsummering av året som har gått. Møtet planlegges gjennomført i desember Regionvise årsmøter ( FDV-årsmøter ) med fokus på geodata i den enkelte kommune. Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse møtene planlegges gjennomført i februar/mars Side 9 av 57

10 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Under vises en standardisert planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så langt som mulig å følge denne planen. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i Måned Aktivitet Januar/februar/mars/april møter i utvalgene Mars FDV-årsmøter August frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter September møter i arbeidsutvalgene Oktober møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle Geodataplanen Desember Norge digitalt årsmøte Julemøtet Side 10 av 57

11 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Under er en oversikt over kjente formaliserte samarbeid. Fosenregionen o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn Værnesregionen o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn Felles webinnsyn for Hemne kommune, Snillfjord kommune og Hemne Kraftlag Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune GIS-link o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag I 2012 utarbeidet NIVI en rapport om en Fylkespilot for å styrke plan- miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag. Oppdragsgiver var Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør-Trøndelag. Rapporten slår fast at det er flere kommuner som er sårbare både når det gjelder kompetanse og ressurstilgang, og det anbefales å gjennomføre en fylkespilot for å støtte opp under en kommunal mobilisering for oppbygging av sterkere fagmiljø. Et konkret tiltak som er besluttet å iverksette er etablering av et GIS-nettverk for kommunene. Fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkeskartkontoret skal også i 2015 støtte opp under tiltak som iverksettes i fylkespiloten og som har relevans for Norge digitalt samarbeidet. Side 11 av 57

12 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart,. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskrifen, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Side 12 av 57

13 Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: hvilke tema som inngår i DOK tekniske krav knyttet til dataene etaters ansvar kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, Drift og Vedlikehold-avtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: Side 13 av 57

14 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Side 14 av 57

15 Differanse mellom NN2000 og NN1954 (i cm) Side 15 av 57

16 I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Høsten 2013 innførte Røros kommune og Fosen - kommunene NN2000. Sommeren 2014 innførte de resterende kommunene i fylket (med unntak av Hitra og Frøya) NN2000. Sommeren/h østen 2014 gjøres målinger for overgang også på Hitra og Frøya. Mål Sørge for at alle k ommuner i fylket får innført NN2000 og at NN2000 tas i bruk. Tiltak Avslutte innføringsprosjektet på Hitra og Frøya. Sørge for at vertikaldatum blir oppgitt ved leveranser Posisjonstjenester Kartverkets p osisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS er en tjeneste for både GPS - og GLONASS - brukere med behov for posisjo nsbestemmelse med centimeters nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon. Denne tjenesten er tilgjengelig for hele Sør - Trøndelag. I 2013 ble det tatt i bruk en ny CPOS - stasjon i Stjørdal. Det er planlagt opprettet en ny basestasjon i Gauldalen i 2013/2014. I kartet under vises CPOS - stasjoner i Midt - Norge. Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er tilstrekkelig med CPOS - stasjoner for å dekke brukernes behov. UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 16 av 57

17 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste 10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene. FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket: FKB-A: 1 (rosa farge i kartet) FKB-B: 23 % (skarp grønn farge i kartet under) FKB-C: 49 % (lys grønn farge i kartet under) FKB-D: 28 % (gule områder i kartet under) Side 17 av 57

18 Dekning FKB Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjenester. Se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen For detaljer om FKB-standardinndeling og prosjekter kan Kartverkets FKB-metadatakatalog benyttes. Se Side 18 av 57

19 Pågående FKB-prosjekt Prosjekter med oppstart i 2014: Holtålen 2014: Leveres fra firma våren 2015 Oppdal/Rennebu 2014: Leveres fra firma våren 2015 Pågående FKB-prosjekt Mål Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5). o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodisk ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering). Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodisk ajourføringsprosjekter. Effektiv gjennomføring av prosjekter. God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene. Side 19 av 57

20 Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting. Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata ihht ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (FKB-versjon 4.5). Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig. Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene. Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap: Oppstartmøter gjennomføres oktober/november. Geovekstavtaler og firmakontrakter ferdigstilles i februar/mars. I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt. Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år. Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene: Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form. Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er digitalisert fra analoge kart (ØK og N50). Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny 3D-standard (FKB-versjon 4.0 eller nyere). Nykonstruksjon av ledningsdata som er registrert etter gammel geometrimodell (eldre enn FKB-versjon 4.0). På neste side er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren Planen rulleres hvert år og justeringer må påregnes. År Kommune Prosjekttype 2015 Hitra Ajourføring FKB-B 2015 Frøya Ajourføring FKB-B 2015 Agdenes Ajourføring FKB-B 2015/2016 Store deler av fylket Ajourføring FKB-C/D basert på omløpsbilder 2016 Melhus Ajourføring FKB-B 2016 Skaun Ajourføring FKB-B 2016 Klæbu Ajourføring FKB-B 2016 Malvik Ajourføring FKB-B 2016 Midtre Gauldal Ajourføring FKB-B 2017 Ørland Ajourføring FKB-B 2017 Bjugn Ajourføring FKB-B 2017 Åfjord Ajourføring FKB-B 2017 Selbu Ajourføring FKB-B 2017 Tydal Ajourføring FKB-B 2018 Orkdal Ajourføring FKB-B 2018 Meldal Ajourføring FKB-B Side 20 av 57

21 FKB-prosjekter oppstart 2015 Side 21 av 57

22 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert for alle kommuner i Sør-Trøndelag. Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5. Kilde er Skog og landskap. Vi har avdekket noen feil i tabellen. Endringsdata er sendt inn til Skog og landskap. Ny tabell må settes inn før ferdigstilling av planen. På nettstedet finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering (omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt). Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og Skog og landskap Side 22 av 57

23 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Gjennom mange år er det arbeidet med å kvalitetsheve geometrien i vegnettet. Det er blant annet gjennomført et geometriforbedringsprosjekt der man har benyttet flybilder fra omløpsfotografering for å forbedre kvaliteten. Mål Vegnett skal vise faktisk situasjon. Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB- TraktorvegSti. Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos Fylkesmannen/kommunen ( ØKS-registret ). Tiltak Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger) oppdateres kontinuerlig. Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger og gangsykkelveger oppdateres kontinuerlig. Gjennomføre et kvalitetsprosjekt for å sikre fullstendigheten av gang- sykkelvegnettet. Fylkesmannen og Kartverket, i samarbeid med utvalgte kommuner, arbeider for å lage rutiner for oppdatering av landbruksveger. Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKB- Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti. Gjennomføre fagdag for samferdselstema. Side 23 av 57

24 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det pågår et arbeid med å anskaffe og implementer en ny versjon av Norge i bilder i løpet av Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Alle ortofotoene er tilgjengelig på I ble hele Sør-Trøndelag, med unntak av Røros, fotografert regi av omløpsfotograferingsprogrammet. Disse bildene vil ha en oppløsning (GSD) på 25 cm, og bildene vil kunne benyttes til både etablering av ortofoto og ajourføring av FKB. Mål Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). Tiltak Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter. Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinndelinger. Side 24 av 57

25 L aserskan n ing sprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort b ehov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, skal anskaffe og implementere ny løsning i løpet av Store deler av fylket er allerede laserskannet. Se statuskart under. Rosa/lilla: DTM10 Grønt: DTM20 Gult: DTM100 Ferdige laserprosjekter UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 25 av 57

26 Pågående laserprosjekt Prosjekt med oppstart i 2014: Holtålen 2014: Leveres fra firma våren 2015 Rennebu 2014: Leveres fra firma våren 2015 Laser skog Skaun 2014: Leveres fra firma våren 2015 FV700 Svorkmo-Skjøtskift (bil): Leveres fra firma desember 2014 E6 Midtre Gauldal: Leveres fra firma våren 2015 Pågående laserprosjekt Side 26 av 57

27 Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt. Utvikle samarbeid med brukere som har behov for detaljerte terrengdata, for å få mest mulig kostnadseffektiv etablering. Dette gjelder spesielt mot skogbruket (skogtaksering), Fylkeskommunen (kulturminnevernet) og NVE (flom og rassikring). Sørge for sikker forvaltning av laserdataene. Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene. Sikre god kvalitet i prosjektene. Tiltak Gjennomføre laserskanningsprosjekter ihht handlingsplanen. Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt. o Normal punktetthet ved prosjekteringsformål (veg, jernbane etc.), kulturminneformål og flomsonekartlegging er 5 pkt pr m 2. o Normal punktetthet i øvrige områder er 2 pkt pr m 2. Gjennomføre grundig kontroll i ett laserprosjekt pr år. Arbeide aktivt for å få på plass en nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren Planen rulleres hvert år og justeringer må påregnes. År Kommune Prosjekttype 2015 Hitra Evt i områder som mangler dekning? 2015 Agdenes Evt i områder som mangler dekning? 2015 Oppdal NVE 2017 Selbu Laserskanning DTM10/ Tydal Laserskanning DTM10/ Orkdal Laserskanning DTM Meldal Laserskanning DTM10/ Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunal og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). G%E5+til+kommune Side 27 av 57

28 I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet. I 2013 ble kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen fotografert. I 2014 er resten av fylket fotografert, med unntak av Røros. Mål Felles datainnsamling av vektordata med N50-kartleggingen. At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling. Tiltak Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å bidra til best mulig samordning og ressursutnytting. Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig. Side 28 av 57

29 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene er lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt opplegg for opplæring og brukerstøtte. Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen Matrikkelenheter I Sør-Trøndelag fører 24 av 25 kommuner matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra nabokommuner eller konsulenter. Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen. Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i %: (april 2014). Tabellen viser hvor stor andel av eiendomsteigene i grunnboka som ikke finnes i kartdelen i matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen. 16,0% 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% 0,1% 5,0% 3,7% 3,7% 14,1% 1,7% 1,1% 7,1% 3,5% 1,1% 9,0% 7,7% 0,0% 9,4% 7,1% 5,8% 5,9% 4,6% 4,9% 2,5% 1,2% 1,7% 0,6% 12,6% 11,3% 1601 TRONDHEIM 1612 HEMNE 1613 SNILLFJORD 1617 HITRA 1620 FRØYA 1621 ØRLAND 1622 AGDENES 1624 RISSA 1627 BJUGN 1630 ÅFJORD 1632 ROAN 1633 OSEN 1634 OPPDAL 1635 RENNEBU 1636 MELDAL 1638 ORKDAL 1640 RØROS 1644 HOLTÅLEN 1648 MIDTRE GAULDAL 1653 MELHUS 1657 SKAUN 1662 KLÆBU 1663 MALVIK 1664 SELBU 1665 TYDAL Side 29 av 57

30 Gjennom prosjektet Statsgrunn i matrikkelen (forlenges ut i 2015), innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og Geovekst - prosjekter vil kvaliteten i matrikkelen bli forbedret. midlertidige kartforretninger etter delingsloven p r. august 2014 og oktober Kommune Antall pr. oktober 2013 Antall pr. august 2014 AGDENES 0 0 BJUGN 0 0 HEMNE 0 0 HOLTÅLEN 0 0 MELHUS 0 0 MIDTRE GAULDAL 0 0 OPPDAL 0 0 RØROS 0 0 ÅFJORD 0 0 ORKDAL 1 0 FRØYA 1 1 OSEN 1 1 SNILLFJORD 3 3 ØRLAND 3 3 KLÆBU 4 3 ROAN 4 4 RENNEBU 4 4 SKAUN 4 4 MALVIK 5 5 RISSA 7 7 TRONDHEIM TYDAL HITRA SELBU MELDAL Totalt Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Under status for ikke fullførte forretninger pr. oktober 2013 og august Det presiseres at ikke alle ikke fullførte forretninger i tabellen nødvendigvis har overgått tidsfristen. UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 30 av 57

31 Kommune Antall pr. oktober 2013 Antall pr. august 2014 Frist oversittet AGDENES BJUGN FRØYA HEMNE KLÆBU MIDTRE GAULDAL OPPDAL OSEN RENNEBU ØRLAND ÅFJORD MALVIK RISSA ROAN SKAUN SNILLFJORD HITRA MELHUS TYDAL HOLTÅLEN ORKDAL SELBU MELDAL RØROS TRONDHEIM Totalt Mål Matrikkel en skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig Føring av matrikkelen skal skje ihht lov, forskrift og føringsinstruks Midlertidige kartforretning e r skal fullføres så raskt som mulig Kommunene overholder frister for eiendommer opprettet uten fullført oppmålingsforretning Protokoll fra oppmålingsforretning oppfyl ler krav i lov og forskrift Krav om matrikkelføring av jordskiftesaker og ve g grunn gjøres innenfor 6 ukers frist Tiltak Kartverket gir v eiledning direkte til kommunen e. F agdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten) ønsker det. Kartverket legger tilret te og bidrar med faglig innhold. Kartverket utarbeider j evnlig e feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommune ne retter. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 31 av 57

32 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverke t i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Mange kommuner har kommet langt med vegadressering i Sør - Trøndelag, mens andre kommuner er i oppstartfasen. Totalt er 60 % av alle adresser i fylket nå en vegadresser, dette er en økning på 5 % fra i fjor. Det er nå 4 kommuner som ikke har vegadresser. Tydal og Frøya er kommuner so m i fjor ikke hadde vegadresser og som nå har fått etablert mange vegadresser. Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr og ved siste utgivelse av geodataplanen (oktober 2013) Endring Kommune Adresser totalt Veg adresser % Veg adresser % i % 1601 TRONDHEIM ,19% 98,40% 0,79% 1612 HEMNE ,77% 38,70% 0,07% 1613 SNILLFJORD ,32% 1,30% 0,02% 1617 HITRA ,00% 0,00% 0,00% 1620 FRØYA ,09% 0,00% 63,09% 1621 ØRLAND ,44% 49,00% - 0,56% 1622 AGDENES ,00% 0,00% 0,00% 1624 RISSA ,00% 14,40% 0,60% 1627 BJUGN ,08% 21,20% 21,88% 1630 ÅFJORD ,11% 18,10% 40,01% 1632 ROAN ,00% 0,00% 0,00% 1633 OSEN ,00% 0,00% 0,00% 1634 OPPDAL ,15% 28,30% 3,85% 1635 RENNEBU ,96% 13,90% 0,06% 1636 MELDAL ,18% 58,20% 0,98% 1638 ORKDAL ,03% 52,00% 0,03% 1640 RØROS ,16% 30,40% 0,76% 1644 HOLTÅLEN ,00% 95,80% 4,20% 1648 MIDTRE GAULDAL ,73% 17,70% 0,03% 1653 MELHUS ,67% 54,80% 9,87% 1657 SKAUN ,84% 37,60% 0,24% 1662 KLÆBU ,65% 73,50% 22,15% 1663 MALVIK ,79% 87,80% 3,99% 1664 SELBU ,13% 15,30% 8,83% 1665 TYDAL ,54% 0,00% 41,54% Total ,06% 55,00% 6,06% Månedlig oppdatert status for vegadresser finnes på - og - areal/matrikkelen/adresser/vegadresse/fylkesoversikt/ UTKAST - Geodataplan for Sør - Trøndelag fylke Side 32 av 57

33 Mål I Sør-Trøndelag skal 90 % av alle adresseobjekt ha veg- og områdeadresser i løpet av Tiltak Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Kartverket legger tilrette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor. Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring. Kartverket arrangerer workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter ihht feillistene Bygning I matrikkelen er det en del feil og mangler i registrering av bygninger. For eksempel er det en del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Det er viktig at kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-PblTiltak). Mange kommuner registrerer for sent i matrikkelen når byggetillatelse er gitt. Under er en oversikt som viser status 2. kvartal Tabellen skal bearbeides. For mye innhold.. Mål Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene. Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen. SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging. Side 33 av 57

34 Tiltak Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen. Kartverket sender ut feillister for bygg med feil i matrikkelen og avvikslister mellom FKB-Bygning og matrikkel ( husvask ). Kommunene retter ihht avvikslistene. Kartverket og kommunene arbeider aktivt med å forbedre og holde vedlike bygningstypekoding i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene har nytte av å ha tilgang til i krisesituasjoner Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Administrative grenser i Sør-Trøndelag er komplett. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god. I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av kretser i matrikkelen. Side 34 av 57

35 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn for bruk i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av de fleste stedsnavna, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for navn på fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) for å holde registeret oppdatert med offisielle skrivemåter etter loven. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som blir gjennomført i SSR. Mye saksbehandlingsaktivitet blir brukt på det pågående adresseprosjektet som er planlagt fullført i løpet av I offentlig bruk kan en velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR for å unngå unødvendig mange navnesaker. For Sør-Trøndelag inneholder SSR nå alle navn fra Norge 1: og alle navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene kommer fram på kartene. Arbeid pågår for å få dette komplett. Kartverket har åpnet for at navneinnsamlinger innsamlet gjennom historielag og lignende kan bli registrert i SSR. For Sør-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Sør-Trøndelag fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Involverte parter sørger for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reiser navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Kartverket bidrar til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne som utgangspunkt i navnesaker. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 35 av 57