Jordbruksforhandlingene 2017

Transkript

1 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2017 Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 23. april 2017

2 1 INNLEDNING GRUNNLAGET FOR JORDBRUKSFORHANDLINGENE MELD. ST. 11 ( ) OG INNST. 251 S ( ) INNLEDNING AVTALESYSTEM OG INNTEKT ØKT PRODUKSJON PÅ NORSKE RESSURSER FORENKLING MARKEDSBALANSERING REKRUTTERING, UTDANNING OG KOMPETANSEHEVING MILJØ OG KLIMA PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL MYR OPPDYRKET TIL JORDBRUKSFORMÅL ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK FORVALTNINGSSYSTEM PRODUKSJONS- OG AVLØSERTILSKUDD ANDRE SAKER INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET OG I SAMMEN-LIGNINGSGRUPPEN UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET INNLEDNING INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Referansebrukene LØNNSUTVIKLING FOR ANDRE GRUPPER NÆRMERE OM TOTALREGNSKAPET OG TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET Nærmere om noen beregningsprinsipper Overordnet om inntektsutviklingen Kostnadsutviklingen i jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Utviklingen i jordbruksarealet Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Inntektseffekter av markedssituasjonen Produktivitetsutviklingen i jordbruket IMPORTVERNET OG INTERNASJONALE FORHOLD WTO LANDBRUKSAVTALEN FORHANDLINGER OM EN NY WTO-AVTALE ARTIKKEL TRANSATLANTIC TRADE AND INVESTMENT PARTNERSHIP (TTIP) UTVIKLINGSTREKK I NORSK JORDBRUK UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET I BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I NORGE UTVIKLINGEN I JORDBRUKSAREALET UTVIKLINGEN I KRAFTFÔRFORBRUKET UTVIKLINGEN I HUSDYRPRODUKSJONENE IMPORT AV LANDBRUKSVARER SJØLFORSYNINGSGRAD HOVEDTREKK I KRAVET INNLEDNING HOVEDPROFIL GRUNNLAGSMATERIALET RAMMEN OVERSIKT OVER LEDIGE BUDSJETTMIDLER MARKEDSSITUASJONEN FOR NORSKE JORDBRUKSPRODUKTER PRISPÅSLAG FOR DE ENKELTE PRODUKTER OPPSUMMERING ENDRING I MÅLPRISER/REFERANSEPRISER EFFEKT AV PRISENDRINGER FOR RÅK-INDUSTRIEN BEHOV FOR KOMPENSASJON

3 7.10 UTSLAG PÅ REFERANSEBRUKENE NÆRMERE OM VIKTIGE POLITIKKOMRÅDER TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND NÆRINGSUTVIKLING I LANDBRUKET NÆRMERE OM DE ULIKE UTVIKLINGSPROGRAMMENE UNDER LUF Samlet oversikt over programmene Bedriftsretta midler til investering og utvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping Rekruttering og kompetanseheving i landbruket inkl. KIL Forskningsmidler over jordbruksavtalen Matmerk Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Bioenergiprogrammet Skogbruk Verdiskapingsprogram for geiteholdet Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Utsiktsrydding Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Drenering Investeringsstøtte til organisert beitebruk Klima- og miljøprogram Biogass Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Utviklingstiltak i økologisk jordbruk MILJØ- OG KLIMAVIRKEMIDLER I JORDBRUKET Innledning Nasjonalt miljøprogram Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Tilskudd til drenering Klimautfordringene i norsk jordbruk ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK Innledning Produksjon av økologiske landbruksvarer Stortingets behandling av Innst. 251 S ( ) Strategi for økologisk jordbruk Evaluering av foregangsfylker og undersøkelse av flaskehalser Tilskudd til økologisk areal og husdyr Kontrollordningen gjennom Debio Fjøsløsninger for økologisk sauehold KORN OG KRAFTFOR Produsentøkonomi Prisnedskriving av norsk korn til kraftfôr Matkorntilskuddet Fraktordninger for korn og kraftfôr MELK Kvoteordningen for melk Produsentøkonomi Prisutjevningsordningen for mjølk Omsetningsregioner for kumjølkkvoter KJØTT Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk lammekjøtt til markedet Frakttilskuddsordningen for kjøtt FRUKT, GRØNT OG POTETER Innledning Poteter

4 8.9.3 Frukt og grønt PRODUKSJONSTILSKUDD Driftstilskudd mjølk og storfekjøttproduksjon Husdyrtilskudd Beitetilskudd Arealtilskudd Driftsvansketilskudd Annet UTVIKLINGSTILTAK VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Tilskudd til sjukepengeordningen i jordbruket Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet i avløserlag Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere ANDRE SAKER Styrking av arbeidet for et GMO-fritt Norge Dataflytprosjektet Lokalmat - fradrag Fondsordning Forprosjekt «Dyrk mer av Norge» DISPONERING AV LEDIGE MIDLER BUDSJETTMESSIGE FORHOLD KAPITTEL Innledning Overførte beløp fra 2016 og omdisponering av bevilgninger i FORDELINGSSKJEMA

5 1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger med dette fram organisasjonens krav ved jordbruksforhandlingene i 2017 om en næringsavtale for Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Denne hovedavtalen regulerer forhandlingsretten som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har med staten om priser og budsjettiltak over jordbruksavtalen. For bevilgninger over statsbudsjettet omfatter forhandlingene kalenderåret 2018 og eventuelle omdisponeringer innenfor rammen for Videre skal det forhandles om målpriser for perioden

6 2 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2017 Hovedmålet for Norsk Bonde- og Småbrukarlag er å øke matproduksjonen på norske arealressurser, over hele landet. Dette er i tråd med de mål som er nedfelt i Innst. 251 S. Formålet til jordbruket er å skaffe til veie nok og trygg mat til egen befolkning gjennom å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte, og der hensynet til framtidig matproduksjon er ivaretatt i et evighetsperspektiv. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med politiske målsettinger som omfatter beredskap, folkehelse, kosthold, næringsutvikling, ressursforvaltning, kulturlandskap, biologisk mangfold og matsikkerhet. Alle disse målsettingene forutsetter bruk av jord i Norge. Jordbruksarealene må økes og fruktbarheten i jorda forbedres. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv. I Innst. 251 S står det: Hvor står vi? «Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fòr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Komiteen viser til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.» «Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket.» Situasjonen i norsk jordbruk er utfordrende med tanke på framtidig matproduksjon på norske arealer til en økende befolkning. Stadig mindre norsk jord både på inn- og utmark er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at selvforsyningsgraden i dag er omlag 40 prosent. Jordbruket sysselsetter stadig færre personer. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt. Norsk jordbruk løsrives både fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. I tillegg er denne utviklingen i åpen strid med de politiske formålene med jordbruket. Ensidig fokus på, og politisk tilrettelegging for, mengder og «økt produksjon», løsrevet fra de målene jordbruket skal utføre på vegne av fellesskapet, undergraver jordbrukets samfunnsoppdrag og legitimitet. Hva gjør vi? Jordbrukspolitikken handler om to spørsmål: 1) ta stilling til produksjonsmåte gjennom å styre innsatsfaktorene areal, arbeidskraft og kapital. 2) styre produksjonsvolumet gjennom å regulere det markedet matproduksjonen omsettes i. Ressursgrunnlag. Skal målene med jordbrukspolitikken nås, må det være foretaksøkonomisk lønnsomt å bruke jord. Bl.a. har kraftfôrprisen stor innvirkning på verdien av norske jordbruksarealer. Økt lønnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) må skje bl.a. ved at kraftfôrprisen økes. Økt kraftfôrpris gir lavere kraftfôrforbruk og økt nasjonal planteproduksjon. 6

7 Tilskudd og priser. Markedsprisen på jordbruksråvarer skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet. Et sterkere importvern av jordbruksmatvarer må til for å kunne realisere norske inntekts- og arbeidsvilkår for jordbruksarbeid gjennom økte priser på kvalitetsmat. Jordbruket må synliggjøre hvilke endringer av tollvernet som må til for å kunne øke produktprisene med det som er nødvendig. Bevilgninger over statsbudsjettet må brukes aktivt for å sikre de samfunnsmessige mål som markedsprisene ikke ivaretar. Dette er da særlig knyttet til jord. Dette innebærer at man må være klare på hva man skal gi tilskudd til. I dag gis altfor mye tilskudd til produksjon av volum som burde bli finansiert gjennom stordriftsfordeler i markedet. Statlig investeringsstøtte: Det er jorda som er verdiene i jordbruket. Kvalitet, fruktbarhet og arealproduktivitet i jordbruksjorda må vektlegges mye mer når det bes om investeringsstøtte og tiltak for å øke lønnsomheten i sektoren. Samfunnet må derfor investere i nydyrking, grøfting og utmarksgjerdehold for både å øke arealet i bruk og sikre økt fruktbarhet i jorda i tillegg til bygninger. To kriterier må bli sentrale når investeringsstøtte skal gis til sektoren: 1) Styrke driftsøkonomien uten å øke avhengigheten til at statlige subsidier/inntekter utenfor bruket finansierer produksjonen. 2) Produksjonsvolum som står i forhold til arealressursene på gardsbruket. Internasjonale forhold Verdens befolkning har passert 7 milliarder og øker fortsatt med mer enn 70 millioner innbyggere i året. Mattilgangen er kanskje mer usikker enn noen gang. Mens mange av FNs mål kan bli nådd, har verdenssamfunnet til nå ikke vist seg i stand til å løse sultproblemet. Fortsatt lever 800 millioner mennesker under sultegrensen. Fortsatt vokser millioner barn opp med de varige helseskadene mangel på viktige næringsstoffer gir, synssvekking, benskjørhet, kort kroppslengde, mangelsykdommer og svekket immunforsvar. Av de store problemene verden står overfor, krig, fattigdom, miljøødeleggelser og matmangel, kan matmangel komme til å bli det mest dramatiske, fordi det så lett kan føre til kaos og utløse opprør. Historia forteller oss at når innbyggerne mangler mat, og aller mest når deres barn mangler mat, fungerer ikke lenger et samfunns sosiale mekanismer. Det positive er likevel at problemet med matmangel og rasering av grunnlaget for matproduksjon trolig kan overvinnes. Dersom vi skal sikre framtidas innbyggere tilstrekkelig og sunn mat, må vi legge en annen tenkning til grunn. Tenkningen må baseres på respekt for naturen, respekt for bønders kunnskaper og innsikt, varsomhet med endringer, mangfold av plante- og dyrearter og produksjonsmetoder, og opprettholdelse av grenser som metode for å stoppe plante- og dyresykdommer. Derfor er også en vesentlig del av svaret på dagens og morgendagens utfordringer innen landbasert matproduksjon at alle land må følge FNs og FAOs oppfordring om å satse på småbruk og familiebruk og på allsidig og naturnært landbruk. I denne situasjonen trengs et grunnleggende tankeskifte. Vi må gi avkall på landbruksmodellen basert på industrilandbruk og monokulturer og i stedet bygge framtidens matproduksjon på agroøkologisk tenkning, på mangfold i produksjon og på de enorme kunnskaper og erfaringer verdens småbrukere har om matproduksjon. Gjør vi det, vil verden kunne nå FNs mål om å utrydde sulten innen år

8 I regi av verdens småbrukerorganisasjon La Via Campesina og FIAN International og med støtte fra sosiale bevegelser i mange land pågår en kampanje for en FN-erklæring for å sikre et bedre rettsvern for småbrukere og andre innbyggere i matproduserende områder. Målet er at småbrukeres rettigheter skal få større internasjonal anerkjenning. Det gjelder spørsmål som rett til jord, til såfrø, til plante- og dyremangfold, til anstendig inntekt og levebrød og kontroll over egen matproduksjon. Agroøkologi Bruken av begrepet agroøkologi strekker seg tilbake til 1920-tallet, hvor økologer og agronomer fant sammen gjennom felles interesser. Fokuset den gang gikk hovedsakelig ut på å utforske planters stedstilpassethet, hvor målet var å utvikle et landbruk som i større grad harmonerte med naturens egen økologi. Etter andre verdenskrig skilte derimot økologene og agronomene vei, hvor førstnevnte fokuserte mest på ville planter/økosystemer, mens agronomene fokuserte på det kultiverte. Dette skillet varte helt frem til 1970-tallet, hvor man igjen fant sammen og startet å gjenbruke begrepet agroøkologi og agroøkosystemer. Den grønne revolusjonen var mye av årsaken til at agroøkologi igjen kom frem i lyset. Fra da av startet man å inkludere flere elementer i begrepet, hvor blant annet forskning på innfødt/lokal kunnskap og systemer ble satt i fokus, hvor dette igjen ledet til utdanningsprogrammer i agroøkologi. I 1982 ble det hevdet i Agroecologia del Tropico Americano at biologiske problemer i tilknytning til landbruket er uatskillelige fra den sosioøkonomiske konteksten. I 1985 konkluderte Steven Gliessman (tilknyttet Universitetet i California, og svært sentral i utviklingen av agroøkologibegrepet) at: En konstant interaksjon mellom sosioøkonomiske, teknologiske og økologiske komponenter utgjør en mekanisme som over tid har resultert i de matvaresystemene vi har i dag Samme år ble det også understreket viktigheten av å basere forskning på agroøkosystemer på interdisiplinære studier, inkludert sosialvitenskap, hvor man bruker reelle gårder og bønder som utgangspunkt for forskningen. Dette ble fremmet som, og er fortsatt et viktig prinsipp for agroøkologisk forskning. Viktige grunnprinsipper i agroøkologi er helhetstenking (holisme), og å forstå hvordan ting henger sammen i system, systemtenkning. Det er i tillegg viktig å fokusere på det unike/lokale i situasjoner, steder, etc., hvor man søker løsninger som passer hver enkelt situasjon, framfor «one size fits all». Innen helhetstenking snakker man om såkalt «flickering», det vil si å kunne zoome inn på detaljer, og samtidig zoome ut for å se helheten. Som nevnt trekkes frem det økologiske, det økonomiske og det sosiale perspektivet som viktig. Man anser disse perspektivene som ulike, men også sammenfallende systemer som alle må være på plass/vises hensyn for at matproduksjonen skal fungere/være bærekraftig. 25. september i 2015 vedtok FNs generalforsamling med 193 land, og Norge blant dem, 17 bærekraftmål for perioden fra 2016 til Nummer to av disse er å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk». Mål nummer 15 er å «beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon». 8

9 Med en voksende verdensbefolkning og en klode der miljøødeleggelser, oppvarming, ekstremvær, bresmelting, tapping av underjordiske vannbassenger, forørkning og nedbygging av vekstjord, for å nevne noen av de viktigste, utgjør en trussel mot mye matproduksjon, kan ikke noen verdensdel og ikke noe land basere seg på at de skal la egne ressurser for matproduksjon ligge brakk og i stedet importere maten fra andre. FNs mål er krevende og tidsrammen kort, 15 år. Om vi skal nå målene, kan vi ikke begynne neste år eller om fem år, vi må begynne nå. Det gjelder ikke minst et land som vårt, med omfattende matimport, lav selvforsyningsgrad og mye import av fôrmidler. Vi legger således med vår soyaimport til fôr for husdyr og oppdrettsfisk beslag på betydelige arealer i Brasil. Dette er sårbar jord med mange verdifulle og sjeldne arter planter og dyr. Matproduksjon i norsk natur er ofte arbeidskrevende, men denne naturen egner seg også på mange måter godt til matproduksjon. Den er stabil og lite utsatt for ødeleggelser av flom og tørke, vi har oftest tilstrekkelig nedbør og godt fordelt, og vekstjorda er skjermet av skog og fjell. Vintrer med frost holder mange sjukdommer unna planter og dyr. Som fagorganisasjoner vil vi gjøre det vi kan for å realisere FNs bærekraftmål, og vi er overbeviste om at medlemmene deler vår oppfatning av og entusiasme for dette. Det krever grundige analyser og vilje til å tenke nytt, både fra vår side som bønder og tillitsvalgte og fra myndighetenes side. Vi vil gjøre jordbruksoppgjøret 2016 til startskuddet for arbeidet med å realisere FNs bærekraftmål for landbruket. Om disse målene skal realiseres for Norge, må vi: Utnytte norsk natur bedre til matproduksjon. I tillegg til vår dyrka jord har vi store utmarksressurser. Vi må så langt det er mulig erstatte import av soya og annet dyrefôr med utmarksbeiting og mer grasproduksjon. Øke norsk korndyrking, potet-, frukt og grønnsakproduksjon. Disse produksjonene har gått tilbake de siste tiårene, flere av dem svært dramatisk. Det har gitt oss redusert matsikkerhet, svekket ernæringa og svekket økosystemer. Redusere klimautslippene i alt landbruk og samtidig finne fram til driftsmåter som gjør at vi unngår klimabelastninger. Det innebærer blant annet å redusere kunstgjødselbruken, å redusere bruken av tunge og energikrevende landbruksmaskiner, å unngå jordpløying der det kan unngås og å fremme kortreist framfor langreist mat. Fremme landbruksdrift som bygger opp vekstjord og således fører karbon tilbake til jorda. Vi bør velge enten tilslutning til prosjektet «4 to 1000», initiert av det franske landbruksdepartementet, eller igangsetting av et tilsvarende nordisk arbeid. Fremme mangesidig framfor monokulturell landbruksdrift. Det er om å gjøre at gården og distriktet og landsdelen nytter alle sine ressurser, og det mangesidige landbruket utgjør vanligvis en mer effektiv ressursutnytting enn det spesialiserte. Sikre mulighetene for ungdom til å komme inn i landbruket. Føre en politikk som gjør at bønder med lite jord og dårlige driftsvilkår kan oppnå like høyt arbeidsvederlag som bønder med mye jord og gode driftsvilkår. Også marginal og tungdrevet jord er verdifull for vår framtidige matproduksjon. 9

10 Areal Jordbrukspolitikken handler ikke bare om gardbrukeren. Den handler om det samfunnsoppdraget som jordbruket har på vegne av felleskapet. Jordbruk er bruk av jord. Dagens situasjon er at stadig mindre jord i Norge brukes, og avlingene har stagnert eller er fallende. Samtidig øker ytelsen på både kjøtt- og mjølkeproduserende dyr. Norge bruker mer av importerte kraftfôrråvarer i alle husdyrproduksjoner. Denne utviklingen svekker vår sjølforsyning. Sjølforsyning er et viktig fellesmål fordi det sier noe om den politiske rollen til matproduksjonen i samfunnsutviklingen. I dette ligger den aller viktigste funksjonen til jordbrukspolitikken: En bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Sjølforsyning handler ikke bare om mengde. Det handler også om måten produksjonen foregår på. Det er jordbrukets samfunnsoppdrag som må ligge til grunn for utformingen av jordbrukspolitikken. Norsk jordbruk skal sikre nok og trygg mat til egen befolkning ved å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte som bidrar til biologisk mangfold og attraktive kulturlandskap. Da må jordbrukspolitikken tilrettelegge for økt sjølforsyning ved at produksjonen av mat og fôr på norske jord prioriteres, framfor produksjonsmåter som baseres på økt bruk av importert fôr. Norge består av mange steder med bratte og små teiger. Dette er arealer det vil være viktig å holde i drift om man mener noe med økt norsk matproduksjon på norske areal. 30% av grasteigene og 10 % av kornteigene er på arealer under 10 dekar. Det er disse minste teigene som må få økt fokus i virkemiddelbruken fremover. En annen viktig arealressurs er utmarksbeitene våre. Ifølge NIBIO kan fôropptaket på disse arealene dobles. Dette må stimuleres med midler til organisert beitedrift, seterdrift og beitetilskudd. Vår kultur og historie kjennetegnes av bruken av utmarka. Med svært begrenset tilgang på dyrkbart jordbruksareal, har bruken av utmark dannet grunnlaget for næringsliv, kultur, infrastruktur, identitet, friluftsliv, matretter, byggemåter og underholdning. Fordeling Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv., må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene. Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte 10

11 tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret. Handlingsplan for trygg mat Det bakteriologiske landskapet endrer seg til det verre. Derfor er det viktig å holde skansen. Norge må være best i verden når det gjelder bakterieutfordringene. Det er viktig å produsere mat i Norge, men det er enda viktigere hvordan vi produserer den. Hvert år dør mennesker i verden på grunn av antibiotikaresistens. Produksjonsmåten av mat og jaget etter billigere matvarer er en av mange årsaker til denne faretruende utviklingen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil rette oppmerksomheten mot dette forholdet. Det er viktig at Norge skal være best i verden når det gjelder antibiotikabruk i jordbruket. Men bakterietrusselen i framtida blir uhåndterlig dersom vi ikke retter større fokus på produksjonsmåte, smitteforebygging og dyre- og folkehelse i matproduksjonen. Med bakgrunn i den kunnskapen som allerede er kjent, vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag sterkt oppfordre Stortinget til å vedta en jordbruks- og matpolitikk som sikrer trygg mat og god folkehelse. Dette innebærer god kontroll med foreskriving av antibiotika, mindre besetninger, lavere produksjonspress og bedre kontroll av matvarer. Friske dyr skal ikke ha antibiotika. Det skal være et tydelig skille på hvilke preparater som kan anvendes til fôring av friske dyr og hvilke som skal anvendes til sykdomsbehandling. Produksjonsmåtene må ikke å presse fram antibiotika og anvendelse av andre resistensfremmende preparater. Vi må få en handlingsplan for trygg mat. Konklusjon Vi har i Norge en minkende matproduksjon basert på norske arealressurser, antallet matprodusenter går ned og jordbruksarealet reduseres. Store deler av norsk husdyrhold vil minke kraftig om importen av soya og andre fôrråvarer skulle utebli på grunn av miljøødeleggelser eller andre forhold knyttet til handel. Jordbruksoppgjøret 2017 må bli året da jordbruket samler seg om å kreve virkemidler som muliggjør målsettingene om å øke matproduksjonen basert på norske arealressurser. Det vil kreve en sakte, men bevisst omlegging av norsk jordbrukspolitikk. Jordbruket garanterer økt produksjon av sunne matvarer med minst mulig klimaavtrykk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioriterer i dette jordbruksoppgjøret følgende: - Matsikkerhet - Areal - Inntekt - Fordeling 11

12 3 Meld. St. 11 ( ) og Innst. 251 S ( ) 3.1 Innledning Dette kapitlet tar for seg de viktigste forslagene fra regjeringen i Meld. St. nr. 11 og næringskomiteens innstilling til disse forslagene. Gjennomgangen følger kapittelinndelingen i meldingen. 3.2 Avtalesystem og inntekt Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Opprettholde avtalesystemet og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet Videreføre inntektsmålet for jordbruket Måle inntektsutviklingen i forhandlingssammenheng på nivå før skatt, dvs. uten tillegg for beregnet verdi av jordbruksfradraget ved ligningen I større grad enn i dag avveie inntektsmålet mot andre målsettinger «Komiteen støtter å opprettholde avtalesystemet for jordbruket. Dette gir jordbruksorganisasjonene innflytelse og medansvar for utforming av virkemidlene.» «Komiteen viser til at jordbruket gjennom jordbruksavtalen påtar seg det økonomiske ansvaret for overproduksjonen.» «Komiteen er enig med regjeringen i at dette henger sammen med den adgangen jordbruket har til å iverksette markedsbalanserende tiltak. Jordbruksavtalens betydning er nært knyttet til andre virkemidler i jordbrukspolitikken, som målpris og markedsbalanseringen.» «Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være tilstede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» «Flertallet viser til at jordbruksfradraget har betydelig innvirkning på bondens økonomi og mener derfor at fradraget fortsatt skal inngå i forhandlingsmaterialet og finansieringen av inntektsrammen.» Merknad fra SV: «Dette medlem ønsker ikke at inntektsmålet i større grad skal avveies mot andre målsettinger, slik regjeringen har foreslått.» 12

13 3.3 Økt produksjon på norske ressurser Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon Legge til rette for økt effektivitet og for at jordbrukets produksjon av mat kan øke der det er markedsmuligheter for det Sikre grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen Legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite «Komiteen støtter ikke dette som hovedformålet med jordbrukspolitikken, men anser en kostnadseffektiv verdikjede for mat som ett av flere virkemidler for å nå de overordnede målene.» «Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Komiteen viser til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.» «Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener landbrukspolitikken skal legge til rett for et aktivt landbruk over hele landet, og med en foretaksstruktur som bygger på jord-, beite, skog- og utmarksressurser.» «Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket.» «Komiteen viser til at Norge er et mangfoldig land i jordbruks-sammenheng, med særlig store muligheter for produksjon av gras. Det er avgjørende for å øke matproduksjonen på norske ressurser at vi greier å utnytte mest mulig av grasarealene til produksjon av mat.» «Komiteen mener økt bruk av norske ressurser innebærer at husdyr-produksjonen så langt som mulig skal skje på grunnlag av norsk grovfôrareal, beitebruk og norske fôrråvarer. Jordbrukspolitikken og virkemidlene må bygge oppunder dette.» «Komiteen mener det må jobbes for en høyest mulig norskandel av fôrråvarer og er også opptatt av å stimulere til økt bruk av grovfôr i produksjonen av storfe og småfe.» «Komiteen er enig i at beiteressursene i utmark av mange grunner bør utnyttes bedre enn i dag. 13

14 Dette vil også styrke distriktsprofilen i beiteordningen. Komiteen vil understreke at i store deler av landet utgjør kulturbeite, innmarksbeite og beite på overflatedyrket og annen inngjerdet mark en betydelig andel av fôrgrunnlaget for sau og storfe. Dette arealet inngår også i verdifulle kulturlandskap.» 3.4 Forenkling Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) At avtalepartene i jordbruksoppgjøret skal vurdere og foreslå forenklinger ved hvert jordbruksoppgjør «Komiteen er enig i at det er mange ordninger i jordbrukspolitikken. Dette er et resultat av at man over tid har ønsket å stimulere næringen slik at målene med jordbrukspolitikken kan nås.» «Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S ( )) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S ( )) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser». Dette flertallet mener forenklingsarbeidet må skje innenfor disse rammene. Dette flertallet er opptatt av at forenklinger ikke må gå på bekostning av formålet med ordningene.» «Komiteen viser til at det i dag er flere ordninger som differensieres ut fra geografisk lokalisering. Komiteen registrerer at det i meldingen ikke varsles at noen av dagens geografisk differensierte ordninger skal avvikles. Komiteen vi understreke at disse ordningene er viktige for å sikre et landbruk i hele landet, og mener heller at de må styrkes og utvides enn å svekkes eller fjernes.» 14

15 Utnytte beiteressursene med vekt på bruk av utmark Vurdere forenklede modeller for beitetilskudd og komme tilbake til dette i jordbruksoppgjøret Avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Avvikle ordningen med tidligpensjon for «Komiteen vil understreke at for å nå målet om god økonomi på både små og store bruk er det nødvendig å ha differensierte satser på virkemidlene som skal ivareta strukturhensyn.» «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere at produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd pr. dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd for å gi grunnlag for drift på de mest tungdrevne arealene i landet. Partene i jordbruksforhandlingene bør avklare spørsmålet og eventuell innretning.» «Komiteen er enig i at beiteressursene i utmark av mange grunner bør utnyttes bedre enn i dag. Dette vil også styrke distriktsprofilen i beiteordningen.» «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om styrking av utmarksbeite, men understreker at det ikke må gå på bekostning av virkemidler som skal sikre bruk av innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt. Nødvendig grenseoppgang og utforming av virkemidler blir foretatt som en del av jordbruksoppgjøret 2017.» «Komiteen viser til at det under høringen ble hevdet at forslaget kan bidra til et mindre seriøst arbeidsliv, omfordelingseffekter, svekket rekruttering og å begrense Norges handlingsrom i WTO. I innstillingen til jordbruksoppgjøret 2014 (Innst. 285 S ( )) sier en samlet næringskomite: Komiteen viser til at avløserordningen er viktig for å bidra til at avløserlag og jordbruksforetak fortsatt skal ha tilgang på arbeidskraft og god kompetanse og erfaring». Komiteen går derfor mot forslaget om å avvikle tilskuddet.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene av 15

16 nye tilskuddsmottakere og vri støtten til rekrutteringstiltak At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene. Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen også foreslo avvikling av tidligpensjonsordningen i jordbruksoppgjøret Forslaget ble stoppet i Stortinget. I Innst. 285 S ( ) viser flertallet i komiteen til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre: «Flertallet viser til at tidligpensjonsordningen er viktig for rekruttering ved tidligere overtakelse av gårdsbruket, og partene er enige i at den videreføres». Flertallet mener denne begrunnelsen fortsatt står seg og mener at ordningen skal videreføres også for nye tilskuddsmottakere.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil framheve betydningen av det regionale partnerskapet i å fremme Stortingets mål om variert jordbruk over hele landet.» «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det regionale partnerskapet fortsatt bør ha mulighet til å utforme regelverk og legge detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.» «Komiteen mener derfor det bør legges tydeligere føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene. Komiteen mener at innenfor de investeringsmidlene som går til melkebruk er det spesielle behov for å fornye kyrsfjøs. I tillegg mener komiteen det innenfor slike tydelige føringer bør være et handlingsrom for det regionale partnerskapet til å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region.» 3.5 Markedsbalansering Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Opprettholde markedsbalansering for kumelk med TINE som markedsregulator Be Omsetningsrådet vurdere å gjøre endringer i regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridninger i melkesektoren «Komiteen støtter regjeringens forslag om å opprettholde markedsbalanseringen for kumelk med Tine som markedsregulator. Regjeringen vil videre be Omsetningsrådet vurdere å gjøre endringer i regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridninger i melkesektoren. Komiteen støtter at Omsetningsrådet foretar en slik vurdering uten å legge føringer for om, og i 16

17 Gjennomføre en geografisk- og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitemelkkvoter Redusere antallet produksjonsregioner for kumelk til 10, med en innretting som sikrer fortsatt god geografisk fordeling og utviklingsmuligheter for produsentene tilfelle hvilke, endringer som skal gjøres.» Flertallet, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen vil gjennomføre en geografisk og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitemelkkvoter. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en mer offensiv satsing på geitemelk, osteproduksjon m.m. for å legge til rette for økt konsum i stedet for en oppkjøpsordning. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige for å øke konsumet, støtter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for geitemelk.» «Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for å få bedre balanse i markedet for geitemelk.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at en eventuell ordning tilbyr aktuelle produsenter reell kompensasjon som gir mulighet for omstilling. Flertallet mener at formålet med ordningen må være å sikre omstilling, og ikke avvikling, av gårdsbrukene som blir med i ordningen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener oppkjøpsordningen må begrenses til det omfang som er nødvendig for å unngå at geitemelk og geitemelksprodukter ender som dyrefôr.» «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at melkeproduksjonen er sentral for å sikre utnyttelse av grasarealene og et aktivt landbruk i hele landet. Ny kvoteregionstruktur bør ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melke produksjon. På dette grunnlaget ber flertallet regjeringen utarbeide et forslag for en justert inndeling i 14 kvoteregioner. Partene i jordbruksoppgjøret bes om å fastsette detaljerte regionsgrenser i forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2017.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil derfor be om at det settes ned et utvalg der blant annet 17

18 Opprettholde markedsbalansering i kjøttsektoren med Nortura som markedsregulator Innføre en avgrenset mottaksplikt for Nortura fra uavhengige mottakere av slakt (dobbel mottaksplikt Avvikle målprisen og innføre volummodell for markedsbalansering av svinekjøtt Avvikle markedsbalanseringen for geitemelk Avvikle markedsbalanseringen i eggsektoren Fortsatt finansiere sentrale virkemidler i eggsektoren gjennom omsetningsavgiften Gi Landbruksdirektoratet ansvaret for administrering av nødvendige tiltak i eggsektoren Avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren Fortsatt finansiere sentrale virkemidler i kornsektoren gjennom omsetningsavgiften Gi Landbruksdirektoratet ansvaret for administrering av nødvendige tiltak i kornsektoren Avvikle markedsbalanseringen for eple Avvikle markedsbalanseringen for matpotet Videreføre finansiering av faglige tiltak over omsetningsavgiften representanter fra jordbruket er med, for å komme opp med en utredning for hvordan dette systemet eventuelt kan legges om.» «Komiteen viser til at regjeringen vil beholde markedsreguleringen i kjøttsektoren med Nortura SA som markedsregulator. Komiteen støtter dette.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til avtale inngått mellom Nortura og KLF der det slås fast hvordan denne doble mottaksplikten skal håndteres og at den begrenses til skåret slakt. Flertallet ber om at denne enigheten legges til grunn.» «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til at målprisen for svin avvikles fra det tidspunktet det ansees som nødvendig for at Norge skal kunne overholde sine forpliktelser i WTO, og at en markedsordning basert på volummodellen først da gjøres gjeldende for svin inkl. purke og råne.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er nær sammenheng mellom jordbrukets forhandlingsrett og jordbrukets mulighet til å drive markedsregulering. Flertallet mener det ikke er behov for store omlegginger av ordningen. Flertallet vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen, og deres ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Derfor ønsker flertallet at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt egg, korn, eple og matpotet videreføres i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Flertallet vil peke på markedsregulators mottaksplikt fra alle produsenter, og dette er viktig for et landbruk over hele landet. Flertallet viser til at framover vil det bli større behov for produksjonsregulerende tiltak for å oppnå en effektiv regulering av produksjon i forhold til etterspørsel i markedet.» «Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre finansieringen av faglige tiltak over 18

19 Fortsatt finansiere opplysningskontoret for frukt og grønt over jordbruksavtalen At finansieringen av opplysningskontorene over omsetningsavgiften skal opphøre omsetningsavgiften.» Ikke flertall for noe. 3.6 Rekruttering, utdanning og kompetanseheving Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Komme tilbake til eventuell innføring av en slik modell når utredningen om innhold og format for en nasjonal modell for voksenagronomutdanning er ferdig Ikke innføre et pålagt myndighetsbestemt krav til kompetanse for næringsutøverne i landbruket «Komiteen er opptatt av at det formelle utdanningsløpet for jordbruksrelaterte fag er av høy kvalitet og ikke minst relevant for hverdagen på norsk gårder. Komiteen er positiv til at det jobbes videre med en nasjonal modell for voksenagronomutdanning.» «Komiteen er enig med regjeringen om ikke å innføre et kompetansekrav i jordbruket nå.» 3.7 Miljø og klima Miljø Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Videreføre oppfølgingen av jordbruket sitt sektoransvar for miljøtiltak i jordbruket gjennom miljøprogramsatsingen Arbeide videre med forenkling og målretting av Regionalt miljøprogram, herunder en gjennomgang av hovedområder og tiltak med tanke på ytterligere målretting og forenkling for forvaltning og bruker «Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre oppfølgingen av jordbruket sitt sektoransvar for miljøtiltak i jordbruket gjennom miljøprogramsatsingen. Komiteen støtter dette, og er også positiv til at tiltakene evalueres, forenkles og målrettes ytterligere.» «Komiteen er opptatt av å videreføre og styrke miljøordningene for jordbruket. Regionalt miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og ordningen med utvalgte kulturlandskap må styrkes. Komiteen er opptatt av å videreføre en lokal forvaltning av disse midlene. Eventuell forenklinger i ordningene må samtidig bidra til å styrke ordningene og gjøre dem mer målrettede og effektive.» Klima Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) I lys av Norges 2030 forpliktelse arbeide for «Komiteen viser til at utslippene fra 19

20 å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning Etter dialog med næringen, utvikle en plan med konkrete tiltak og virkemidler for reduksjon av klimautslipp fra jordbruket, hvor ambisjonene for utslippsreduksjoner tallfestes. Planen må stå i forhold til våre klimaforpliktelser I løpet av våren 2017 komme tilbake med konkrete tiltak for å redusere landbrukets klimautslipp og hvordan landbruket kan kompenseres innenfor sektoren. Arbeidet skal blant annet baseres på rapporten Landbruk og klimaendringer og Grønn skattekommisjon Legge til rette for økt produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og avfallsressurser i jordbruket Ved behandling av søknader om investeringsstøtte skal energi, miljø- og klimavennlig teknologi inngå som en del av vurderingene Klimatiltak skal ikke innebære økte subsidier til jordbruket jordbruket utgjør 1/6 av utslippene fra ikkekvotepliktig sektor. Det er foreløpig ikke avklart av Kommisjonen i EU hvor stort kutt Norge må ta i ikke-kvotepliktig sektor i perioden » «Komiteen understreker at tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener at de biologiske prosessene i jordbruket ikke skal avgiftsbelegges slik «Grønn skattekommisjon» har foreslått.» Komiteen mener videre at nydyrking og drenering er viktige tiltak for å øke matproduksjon og redusere klimautslipp, og mener at den samlede virkemiddelbruken må innrettes slik at man oppnår mer nydyrking og drenering. I lys av dette legger flertallet til grunn at dette blir hensyntatt i jordbruksoppgjøret for 2017.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil også peke på at produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel er et viktig klimatiltak. Flertallet mener at det er viktig at større biogassanlegg også kan ta imot husdyrgjødsel. Samtidig må det legges til rette for mindre biogassanlegg på gårder» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.» «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens formulering «Klimatiltak skal ikke medføre økte subsidier til jordbruket.»» 20

21 3.8 Problemstillinger knyttet til myr oppdyrket til jordbruksformål Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Prioritere forskning og utredning som kan bidra til økt kunnskap om klimaeffektene knyttet til dyrking av myr- og torvjord Bidra til økt kunnskap om metoder, effekter og kostnader knyttet til å restaurere myr og våtmark «Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere forskning og utredning som kan bidra til økt kunnskap om klimaeffektene knyttet til nydyrking av myr- og torvjord, samt bidra til økt kunnskap om metoder, effekter og kostnader knyttet til å restaurere myr og våtmark.» 3.9 Økologisk produksjon og forbruk Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) At utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet. Dette innebærer at det ikke lenger vil være et tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk Utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å gå bort fra dagens øko-mål for norsk landbruk.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må fastsettes et nytt og oppdatert økomål i strategien om økologisk jordbruk.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et realistisk øko-mål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om øko-satsingen. Flertallet mener strategien skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Dette må utformes på en måte som tar hensyn til målene om økt norsk matproduksjon og økt selvforsyning. Strategien og et nytt økomål skal behandles av Stortinget.» 3.10 Forvaltningssystem produksjons- og avløsertilskudd Meld. St. 11 ( ) Innst. 251 S ( ) Vurdere endringer i forvaltningen av produksjons- og avløsertilskuddene, med sikte på å finne en modell som sikrer forsvarlig forvaltning av offentlige midler «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av at forvaltning av jordbruket skal skje nærmest mulig brukeren. Flertallet registrerer at det ikke er tatt noen beslutning for valg av modell. Det er likevel grunn til å understreke at primært bør det være 21

22 et mål å beholde forvaltningen av midlene i hovedsak som en kommunal oppgave. Flertallet peker på at dette er en viktig del av landbruksforvaltningen i kommunene. For bonden vil også nærhet og lokalkunnskapen være et sentralt element. Det er nødvendig å gjennomføre tiltak som bedre sikrer både likebehandling og forutsigbarhet enn den situasjonen som beskrives i meldingen. Flertallet vil be regjeringen vurdere ytterligere tiltak som kan styrke og bedre den lokale landbruksforvaltningen.» 3.11 Andre saker GMO «Komiteen viser til at det i dag ikke er gitt godkjenning til GMO, verken til dyrking i Norge eller til import beregnet på matproduksjon. Det betyr at norsk jordbruk kan garantere forbrukerne at maten er GMO-fri. Komiteen mener det må forskes mer på de nye genredigerte GMO-ene, som for eksempel CRISPR-teknologien. Det er helt nødvendig med mer kunnskap før genredigerte GMO-er kan godkjennes til bruk utenfor lukkede systemer. I likhet med de gamle GMO-ene er det risiko for at nye, genredigerte organismer vil kunne spre seg til naturen og gi utilsiktede konsekvenser. Komiteen mener derfor at man må fortsette å føre en restriktiv GMO-politikk. Genredigerte organismer må reguleres gjennom den norske genteknologiloven, og de kan ikke godkjennes før det er gitt garantier om at de er sporbare og dermed kan overvåkes.» Tollvern «Komiteen viser til at om lag 70 pst. av inntektene i norsk jordbruk kommer fra markedet. Det norske prisnivået avspeiler produksjonsvilkårene og kostnadsnivået i Norge, og prisene er høye sammenlignet med andre land. Komiteen understreker at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået.» «Komiteen mener et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen. Et fortsatt velfungerende og forutsigbart importvern er viktig for hele verdikjeden for mat.» «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S ( )): «mener forhandlingene med EU, de såkalte artikkel 19-forhandlingene, i størst mulig grad må skjerme norsk landbruk.» «Komiteen viser for øvrig til at forhandlingene skal skje innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis og mener det er viktig å holde fast på disse prinsippene.» 22

23 4 Inntektsutviklingen i jordbruket og i sammenligningsgruppen utviklingstrekk i jordbruket 4.1 Innledning Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket innenfor noen sentrale områder. Årsakssammenhengene til den utviklingen som vi kan observere er mange og sammensatte. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende rapporter: Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NIBIOs Driftsgranskninger og viser inntektsnivå og utvikling for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser utviklingen over tid innenfor en rekke sentrale områder. Oppgaver over inntektsutviklingen for sammenligningsgruppen er hentet fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. 4.2 Inntektsutviklingen i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i totalkalkylen for jordbruket. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Se mer detaljert omtale av totalkalkylen for jordbruket og årets beregningsresultater i kapittel

24 Tabell 4.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper (nominelle tall) * 2017** Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd = Totale inntekter inklusive direkte tilskudd (A) Sum ikke-varige produksjonsmidler Sum kapitalkostnader = Sum kostnader eksklusive realrentekostnad (B) Vederlag til arbeid og kapital Realrente på lånt kapital Vederlag til arbeid og egenkapital Antall årsverk Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, kr Endring per årsverk, kr Endring pr. årsverk, prosent 7,4-1,3 8,2 15,0 6,1-0,9 Inntektseffekt pr. årsverk av jordbruksfradraget, kr Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget, kr Endring pr. årsverk, kr Endring pr. årsverk, prosent * Foreløpig regnskap ** Budsjett 1) De seks nederste linjene er ikke i mill. kroner ,7-1,3 6,8 13,8 5,1-1,3 Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregninger en inntektsøkning fra 2015 til 2016 på kroner pr. årsverk. For toårsperioden , før oppgjør, er inntektsveksten beregnet til kroner. For 2017 budsjetteres det med en inntektsnedgang fra 2016 på kroner pr. årsverk. Jordbruksoppgjøret fra 2016 forutsatte en vekst fra 2016, etter avtale, til 2017 på om lag kroner. Inntektsøkningen fra 2015 til 2016 fordeler seg på flere produksjoner; korn, hagebruksprodukter, mjølk (stor etterbetaling) og kjøtt. Totalt økte produksjonsinntektene med om lag 1,1 mrd. kroner. Faste og variable driftskostnader ekskl. realrentekostnader økte med i underkant av 300 mill. kroner. Denne kostnadsøkningen ble mer enn nøytralisert av en reduksjon i rentekostnadene som var på nesten 500 mill. kroner. Reduksjonen i arbeidsforbruket bidrar aleine med en økning i vederlaget på kroner pr. årsverk. Den prognoserte nedgangen fra 2016 til 2017 kan i hovedsak forklares ut fra følgende forhold: 24

25 Omtrent helt uendrede inntekter fra plante- og husdyrproduksjonen samlet. Internt er det noen endringer innenfor husdyrproduksjonen med reduserte inntekter fra mjølkeproduksjonen og økte inntekter i kjøttproduksjonen, primært storfekjøtt og fjørfekjøtt. Utregnet pr. årsverk utgjør det kroner. En økning i driftskostnadene- og kapitalslit på om lag 245 mill. kroner eller kroner pr. årsverk trekker i motsatt retning. Realrentekostnadene er beregnet å øke med 11 mill. kroner, altså marginal effekt på inntektsutviklingen. En fortsatt reduksjon i arbeidsforbruket med 2,0 prosent gir en beregnet inntektsøkning på kroner pr. årsverk. En reduksjon i direkte tilskudd med om lag kroner pr. årsverk Referansebrukene Tabell 4.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for referansebrukene i årene 2015 til Tabell 4.2 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene. Inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og volumframregninger er inkludert Årsverk Melk og storfeslakt. 28 årskyr, landet 2, Korn. 387 dekar korn, landet 0, Sau. 160 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 127 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 46 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Potet/korn. 122 dekar poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 30 ammekyr, landet 1, Frukt og bær. 51 dekar frukt og bær, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprod fjørfeslakt, landet 1) 0, Økologisk melk og storfeslakt. 24 årskyr, landet 2, Melk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 45 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 63 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 31 årskyr, Østlandets flatbygder 2, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 37 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 25 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 28 årskyr, Vestlandet 2, Melk og storfeslakt. 31 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 25 årskyr, Nord-Norge 2, Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene). 870 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 310 dekar korn + 22 avlssvin, Trøndelag 0, Sau. 134 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 171 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 278 vinterfôra sauer, landet 1, ) Ikke grunnlag for framregning Budsjettnemnda for jordbruket har i årets beregninger ikke regnet fram referansebruk 10 «Fjørfekjøtt og planteprodukter». Høsten 2014 kom en brå salgssvikt for kylling etter oppslag om forekomst av antibiotikaresistente bakterier i fjørfekjøtt og sammenhengen til bruk av 25

26 narasin i fôret. Etterspørselen etter kylling stupte i Markedet for kylling har fra og med 2015 vært preget av store omskiftninger, med endringer i markedsandeler mellom Nortura og andre aktører, dobling av konsesjonsgrenser for kylling og ulike tilpasninger til markedssituasjonen. Overgangen til narasinfritt fôr har medført et økt fôrforbruk pr. kylling samtidig som kostnadene til innkjøp av livkyllinger har økt. Produsentene er delvis kompensert for kostnadsøkningene ved å bruke narasinfritt kyllingfôr. På grunn av store utfordringer knyttet til volum- og kostnadsendringer i kyllingproduksjonen, har Budsjettnemnda ikke funnet godt nok faglig grunnlag for å regne fram referansebruket til 2016 og 2017 i årets beregninger. Inntektsutviklingen på referansebrukene varierer fra produksjon til produksjon. Referansebruk med sau, ammeku, frukt og bær samt de minste kornbrukene viser en nedgang i inntektene fra 2015 til Også bruket som driver kombinert produksjon med korn og gris hadde inntektsnedgang. Motsatt viser alle brukene med mjølkeproduksjon samt de store kornbrukene solid inntektsvekst. Fra 2016 til 2017 viser beregningene den samme utviklingen, Bruk med inntektsnedgang i 2016 fortsetter den negative utviklingene i Tabell 4.3 Referansebruk med betydelig positiv utvikling Årsverk Melk (de 25 største brukene) 63 årskyr, landet 2, Korn (de 20 største brukene) 870 daa korn, landet 0, Tabell 4.4 Referansebruk med negativ utvikling Årsverk Sau. 160 vinterfôra sauer, landet 1, Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet 0, Korn/svin. 310 dekar korn + 22 avlssvin, Trøndelag 0, Sau. 134 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 171 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 278 vinterfôra sauer, landet 1, Lønnsutvikling for andre grupper Tabell 4.5 viser lønnsutviklingen fra 2005 til 2017 for sammenligningsgruppen, dvs. gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram til og med Tallet for 2017 er et anslag basert på lønnsvekstprognosen i SSBs Økonomiske analyser 1/

27 Tabell 4.5 Lønnsutvikling for alle grupper, kroner pr. årsverk (alle grupper) År Lønn Lønnsvekst fra året før Kroner Prosent , , , ,0 4, , , , , , ,8 2016* ,3 2017** ,3 *Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (DTBU), 31. mars 2017 for utviklingen fram til og med **Egne beregninger for Nærmere om totalregnskapet og totalkalkylen for jordbruket Nærmere om noen beregningsprinsipper Totalkalkylen for jordbruket utarbeides med grunnlag i Hovedavtalen, som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. I forhandlingene brukes totalkalkylen for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser, herunder jord. Sektoren «jordbruk» er definert ut fra de varer som er regnet som jordbruksvarer. Dette innebærer at jordbrukshusholdningenes andre inntekter, dvs. fra skogbruk, lønns- og kapitalinntekter, andre næringer og tilleggsnæringer som f.eks. turisme, holdes utenom. Resultatmålene som beregnes i Totalkalkylen er «Vederlag til arbeid og kapital» og «Vederlag til arbeid og egenkapital». Beregningene er avgrenset til økonomiske transaksjoner mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. For jordbrukssektoren vil disse økonomiske transaksjonene framkomme som inntekter eller kostnader. Økonomiske transaksjoner innen sektoren, defineres som intern omsetning, og vil ikke påvirke sektorens sluttresultat. Slike interne transaksjoner kan være kjøp og salg av grovfôr, maskintjenester mellom bønder, kjøp/salg av jord eller jordleie. Det gjøres ingen skille på om disse transaksjonene foregår mellom aktive utøvere og jordeiere uten næringsinntekt fra jordbrukssektoren. Beregningen av jordbrukets bokførte kapital omfatter både egen og leid jord. Gjeld på bruk uten næringsinntekt (bortleide/forpaktede bruk) knyttet til jorda disse eier, inngår som en del av sektorens samlede gjeldsmasse. Realrentekostnaden på denne gjelda påvirker derfor resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital». For andre beregningsprinsipper nevnes at ved forhandleromsetning av brukte landbruksmaskiner, føres nettokostnaden i administrasjon/omsetning som kostnad for sektoren. Dette gjelder også kjøp og salg av melkekvoter. Korn, unntatt det som brukes som eget fôr, selges derimot ut av sektoren og kjøpes tilbake som kraftfôr, og framkommer dermed på både inntekts- og kostnadssiden. Restverdien av bygninger og maskiner på bruk som går ut 27

28 av drift, trekkes ut av kapitalgrunnlaget. Det søkes konsistens mellom det som inntekts- og kostnadsføres, dvs. inntekter/kostnader relateres til tilhørende kostnader/inntekter. Det medfører at en inntektsfører verdien av jordbrukets ressurser brukt utenfor jordbruket. For maskiner aktivert i, - men brukt utenom jordbruket, inntektsføres for eksempel jordbruket for kapitalslitkostnadene knyttet til denne bruken. Arbeidsforbruket som inngår i beregningen av «Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk», baserer seg på SSBs arbeidskraftsundersøkelser. For pelsdyr gjøres det et tillegg i arbeidsforbruket siden pelsdyr ikke inngår i materialet fra SSB, mens pelsdyr regnes som en del av jordbrukssektoren. Det gjøres ikke noe skille på om arbeidet er utført ved egen eller innleid arbeidskraft, da resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital» er et vederlag til alt innsatt arbeid, uavhengig av hvem som utfører arbeidet, og all innsatt egenkapital. I jordbruksforhandlingssammenheng er det totalkalkylens normaliserte regnskaper som nyttes. Disse normaliseringene er foretatt for å jevne ut for spesielle forhold i enkeltår som vil forstyrre en mer langsiktig inntektsutvikling. Normaliseringen innebærer at mengdetall og tilhørende priser er justert for å tilsvare antatte mengder og priser i et normalår. Normaliseringen gjelder dermed først og fremst planteproduksjonen, men det er også enkelte andre poster som blir delvis normalisert f.eks. utbetaling av erstatninger etter skader (branner) i jordbruket, som kan variere mye fra år til år Overordnet om inntektsutviklingen Brutto markedsinntekter fra planteproduksjonene ser ut til å ville øke med om lag 180 mill. kroner i perioden Det er primært hagebrukssektoren som står for denne økningen. Inntektene fra kornproduksjonen holder seg forholdsvis jevn, men svakt økende. Kornarealet økte litt igjen fra 2015 til 2016 og avlingsutviklingen er ikke lenger negativ, slik den har vært i flere år. Økt kornpris bidrar også til økte inntekter. Markedsinntektene fra husdyrproduksjonen vil øke betydelig mer i den samme perioden, i alt om lag 790 mill. kroner. Det er produksjonen av kjøtt og egg som står for denne økningen. Inntektene fra mjølkeproduksjon vil gå noe ned Kostnadsutviklingen i jordbruket Generelt Tabell 4.1 viser at samlet kostnadsutvikling fra 2015 til 2016 ble omtrent uforandret, dvs. at summen av kostnader til uvarige driftsmidler, avskrivninger og realrentekostnader endte opp på omtrent samme nivå. Alle hovedgrupper av driftsmidler, unntatt annet innkjøpt fôr, kom ut med økte kostnader. Kostnadsveksten skyldes både et økt forbruk av driftsmidler og økte priser. Også kapitalkostnadene øker. Den langsiktige trenden er at leasingkostnadenes andel av de totale kapitalkostnadene øker mer enn det ordinære avskrivninger gjør. I 2016 kostet det 29,4 mrd. kroner å drifte det norske jordbruket, sjøl om realrentekostnadene gikk ned med 492 mill. kroner. Fra 2016 til 2017 er det prognosert at de største kostnadspostene vil utvikle seg slik: Kostnadene til gjødsel og kalk vil gå ned med vel 230 mill. kroner. Dette skyldes reduserte gjødselpriser. Kraftfôrkostnadene vil øke med om lag 85 mill. kroner. Økningen kommer av en liten volumvekst og svak prisvekst. Kostnadene til energi og smøremidler vil øke med om lag 200 mill. kroner. Det er prognosert med en økning i dieselprisen på om lag 1,50 kroner pr. liter. 28

29 Samleposten andre kostnader vil øke med om lag140 mill. kroner Kapitalkostnadene, ekskl. renter på lånt kapital, vil øke med om lag 240 mill. kroner Realrentekostnadene vil i praksis bli uforandret fra 2016 til Samlet kostnadsøkning på om lag 300 mill. kroner Investeringer i jordbruket Når det gjelder investeringskostnadene viser Budsjettnemndas tall at disse foreløpig nådde en midlertidig topp i 2008, sterk nedgang i 2009 som følge av den økonomiske tilbakegangen etter kollapsen i 2008, for deretter å øke igjen i Det er verdt å merke seg at nedgangen i investeringene i 2009 først og fremst omfattet maskininvesteringene. Bygningsinvesteringene ser ut til å ha vært langt mindre påvirket av tilbakeslaget i økonomien i 2008 og 2009 sjøl om disse også har gått ned. Fra 2011 til 2013 gikk samlet årlig investeringsvolum noe ned. Etter 2013 har investeringene igjen økt til samme nivå som i 2010, og det er primært investeringene i maskiner og redskaper som har økt. Det er grunn for å bemerke at investeringstallene for bygninger dessverre er beheftet med noe usikkerhet. Investeringen ser ut til å være på veg nedover. Figur 4.1 Utvikling i bruttoinvesteringer. Løpende kroner. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2017 Gjeld og renter på lånt kapital De investeringene som er utført har medført en betydelig økning i jordbrukets gjeldsmasse de siste årene. Det låge rentenivået har bidratt til at mange har sett seg i stand til å foreta investeringer i driftsapparatet. I normaliserte regnskaper har nemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Beregningen av en normalisert rentekostnad gir et mer stabilt uttrykk for den effekten rentekostnadene har på inntektsutviklingen i jordbruket. Figur 4.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap. 29

30 Tabell 4.6 Nominelle og reelle rentekostnader på lånt kapital. Mill kroner og prosent * 2017** Jordbruksgjeld Rentekostnader 2 067, , , , , ,1 Renteprosent 4,16 4,11 4,08 3,60 3,19 3,20 KPI-endring i %, registrert 0,77 2,13 2,01 2,12 3,58 2,00 KPI-endring i %, normalisert 1,49 1,38 1,64 2,09 2,57 2,56 Registrert regnskap: - Effekt av finansiering 381, , , , , ,1 - Realrente 1 685, , ,5 834,1-221,5 703,0 Normalisert regnskap: - Effekt av finansiering 742,0 719,5 886, , , ,8 - Realrente 1 325, , ,8 851,9 359,8 371,3 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2017 I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik: Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100. Figur 4.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap. Prosent. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell

31 Tabell 4.7 Virkningen av jordbruksfradraget i normaliserte regnskaper * 2017** Jordbruket samlet: Effektivt jordbr.fradrag, mill. kr Spart skatt, mill. kroner Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt per årsverk, kr Utnyttelsesgrad 44 % 43 % 43 % 44 % 45 % 45 % 44 % Antall jordbruksbedrifter Endring i ant. jordbr. bdr., % fra 15 1,89 3,71 Vederlag til arb. og kap. reg (A) Vederlag til arb. og kap. norm (B) Korr.faktor (B/A) 1,0451 1,0412 1,0368 0,9910 0,9770 Ved. til arb. og kap. pr. jordbr.b Endring i vederlag., % fra ,11 1,12 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2017 Fra og med skatteåret 2000 ble det innført et jordbruksfradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra jordbruket. Fra 2012 er det generelle jordbruksfradraget satt til kroner mens den øvre grensen for fradraget økte fra kroner til kroner. Det er nødvendig med en jordbruksinntekt på kroner for å få maksimalt fradrag fra og med For 2014 og 2015 er det regnet 38,4 prosent marginalskatt da skatt på alminnelig inntekt ble redusert fra 28 til 27 prosent og trygdeavgiften økt til 11,4 prosent. For 2016 er skatt på alminnelig inntekt redusert til 25 prosent og trinnskatt erstatter toppskatt på personinntekt. Det er regnet 38 prosent marginalskatt. For 2017 er det 24 prosent skatt på alminnelig inntekt, mens trinnskatten er økt med 0,5 til 0,8 prosentpoeng. Det er regnet 37,7 prosent marginalskatt. I beregningen over er det korrigert for at færre jordbruksbedrifter vil nyte godt av jordbruksfradraget i 2016 og 2017 som følge av den årlige nedgangen i antall jordbruksbedrifter. Det er også korrigert for at inntekten pr jordbruksbedrift i gjennomsnitt er beregnet å øke fra 2015 til 2016 mens inntekten vil gå ned igjen fra 2016 til Ved beregningen er det ikke tatt hensyn til eventuelle tillegg ved jordbruksoppgjøret i Selvangivelsesdataene for 2015 viste at om lag 24 prosent av jordbruksbedriftene hadde over kroner i jordbruksinntekt, og ikke oppnår økt jordbruksfradrag ved en inntektsøkning til 2016 og I 2015 hadde 33 prosent av de som ellers kunne oppnådd jordbruksfradrag, ikke fradrag fordi jordbruksdriften gikk med underskudd. Totalt hadde om lag 46 prosent av jordbruksbedriftene en jordbruksinntekt mellom 1 og kroner, og de flest av disse vil oppnå en effekt på 38 prosent. Om lag 26 prosent av en inntektsøkning per jordbruksbedrift vil gi grunnlag for økt fradrag i 2016 og i

32 Tabellen viser at den beregnede inntektsvirkningen for jordbruket samlet vil gå ned med kroner pr. årsverk til kroner pr. årsverk i Utviklingen i jordbruksarealet I perioden økte jordbruksarealet med daa eller 4,4 prosent. Økningen fortsatt fram til og med 2001 da jordbruksarealet var på sitt høgeste. I perioden fra 1999 til 2016 er det registrert/anslått en reduksjon i totalt jordbruksareal på daa eller 5,2 prosent, jfr. tabell 3.8. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn, oljevekster og andre åpne åkervekster. Arealet med eng og beite på fulldyrket jord økte fram til og med 2007 for deretter å gå ned. I perioden økte grovfôrarealet litt, men i 2016 gikk arealet ned igjen. Jordbruksarealet pr. innbygger går jevnt nedover. For 2016 er det beregnet at Norge har et fulldyrket areal på 1,54 daa pr. person. Dette er historisk lavt. Dersom en gjør tillegg for innmarksbeite og overflatedyrka areal øker tallet til 1,88 daa pr. innbygger. En årsak til nedgangen i jordbruksarealet er innføringen av digitale kart. I gjennomsnitt er det registrert en gjennomsnittlig engangsreduksjon i jordbruksarealet 3,3 prosent. Det er forventet en fortsatt nedgang i jordbruksarealet i 2017 og Tabell 4.8 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike vekster, 1000 dekar * 2017** 2018** Hvete 515,9 669,8 548,4 791,7 857,6 669, Rug+rughvete 26,8 14,8 30,1 60,9 104,1 45, Bygg 1 825, , , , , , Havre 913,1 692,2 688,2 719,8 632,6 761, Oljevekster 63,7 54,9 34,6 41,0 34,8 41, Sum korn og oljevekster 3 345, , , , , , Poteter 148,7 126,7 126,3 123,5 118,4 119, Andre grovfôrvekster 1) 317,1 105,2 122,1 112,8 99,6 90, Grønnsaker 2) 45,9 63,0 64,7 68,4 69,7 73, Andre vekster på åker og i hage (inkl. brakk) 138,1 142,4 142,2 142,8 152,8 156, Sum åker og hage 3 995, , , , , , Eng og beite på dyrket jord , , , , ,8 Fulldyrket jord i drift i alt 8 871, , , , , , Natureng og overflatedyrket jord til slått og beite 1 511, , , , , , Jordbruksareal i drift i alt , , , , , , Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Jordbruket sto for 1,8 prosent av samlet sysselsetting i 2016, mot 5,5 prosent i 1990, ifølge Nasjonalregnskapet. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.7 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden

33 Endelige tall fra Landbrukstellingen i 2013 viste at nedgangen i sysselsettingen i jordbruket siden den fullstendige tellingen i 2010 hadde vært mindre enn tidligere antatt. Tallene viste at nedgangen etter 2010 måtte justeres ned fra 4,0 prosent pr. år til 2,25 2,5 prosent pr. år. Resultater fra SSBs tellingen for 2016 bekrefter denne utviklingen. Budsjettnemnda for jordbruket har med bakgrunn i SSBs tall beregnet/prognosert en gjennomsnittlig reduksjon i sysselsettingen i jordbruket på 2,3 prosent i perioden For 2017 og 2018 er det prognosert en nedgang på 2,0 prosent. Tabell 4.9 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet År * 2017** 2018** Antall jordbruksbedrifter 99,4 70,7 44,8 43,7 43,0 42,0 41,2 40,5 39,7 Antall årsverk 101,2 81,6 49,2 48,1 46,9 45,8 44,7 43,8 42,9 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Inntektseffekter av markedssituasjonen Inntektseffekter på grunn av markedssituasjonen, hovedsakelig tap på grunn av markedsoverskudd eller fra manglende markedsmuligheter, har vært beregnet med utgangspunkt i produkter omfattet av målpriser. Pristapet har vært definert som lavere prisuttak enn hva målprisene/gjennomsnittlig engrospris har gitt grunnlag for samt at omsetningsavgiften har vært høyere enn antatt avgift ved markedsbalanse. Samlet brutto pristap beregnes ved å multiplisere pristapet med produksjonsvolumet. Etter at målprisen ble avviklet for egg, sau og lam, er det nå kun relevant å beregne pristapet for gris. Samlet brutto pristap er beregnet til 28 mill. kroner i 2016 og 157 mill. kroner i 2017 som følge av markedsoverskudd. Sau/lam er tatt ut av målprissystemet og prisstyringen foretas på grunnlag av «planlagt gjennomsnittlig engrospris». Basert på oppnådde engrospriser i forhold til planlagt engrospris i 2015,- sammen med avviket fra omsetningsavgift ved markedsbalanse, gir det et beregnet pristap i 2016 og 2017 på hhv. 103 mill. kroner og 197 mill. kroner. For melk styres produksjonen gjennom kvoter. For korn er det samlet sett en underdekning i forhold til behovet for korn til matmjøl og kraftfôr. Det kan i enkelte år likevel være behov for midler til prisnedskriving av matkorn til råvare for kraftfôrindustrien fordi det ikke er avsetning av for dette kornet til matmjøl. Denne nedskrivingen er det imidlertid sett bort fra i denne sammenheng. Varierende omsetningsavgifter vil normalt speile avsetningsforholdene. Det er likevel ikke nødvendigvis samsvar mellom trekk av omsetningsavgift og behovet for regulering av den løpende produksjonen, eks. behov for å bygge opp reguleringsfondet og motsatt. I tabell 4.10 er de produktvise omsetningsavgiftene gjengitt for beregningsårene Tabell 4.10 Omsetningsavgifter. Kroner pr. kg/liter Melk Okse Lam Gris Egg Korn/oljefrø ,06 0,67 0,92 0,60 0,91 0, ,05 0,53 1,78 0,76 0,89 0, * 0,06 0,54 2,65 1,50 0,50 0,023 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

34 I tillegg kreves det inn en egen overproduksjonsavgift for mjølkeprodusenter som produserer over disponibel kvote. Avgiften er fra ,80 kroner pr. liter mjølk. I 2015 og 2016 ble det betalt inn henholdsvis 60,7 mill. kroner og 65,7 mill. kroner i avgift. Det er prognosert at det vil bli betalt inn 59,3 mill. kroner i Produktivitetsutviklingen i jordbruket Utgangspunktet for årets beregning av produktivitetsutviklingen er normalisert regnskap for årene , målt i løpende priser. Dette regnskapet er regnet om til verdier i faste priser. Ved denne omregningen er det nyttet prisindekser beregnet på grunnlag av normalisert regnskap. Det er så langt råd benyttet spesielle prisindekser for hver gruppe av inntekts- og kostnadsposter. Også for investeringer og kapitalslit i driftsbygninger og maskiner og redskaper brukes spesielle indekser. For hydrotekniske anlegg, grøfter og biler brukes derimot konsumprisindeksen da en har ansett de spesielle indeksene som for usikre. Også for kjøre- og arbeidsinntekter er denne indeksen nyttet. At en bruker spesielle indekser for bygninger, maskiner og redskaper betyr at det kapitalslitet og de kapitalmengder som benyttes i produktivitetsberegningene, avviker fra det som benyttes ellers i Totalkalkylen. At en bruker normalisert regnskap betyr at inntektene for planteprodukter er litt endret i forhold til fjorårets beregning. Sammenlignet med beregninger i 2016 for årene vil resultatene også være påvirket av at året 2005 er gått ut og året 2016 er kommet til i datagrunnlaget, endringer fra foreløpig regnskap til endelig regnskap for 2015, og korrigeringer av noen inntekts- og kostnadsposter for tidligere år. Arbeidsforbruket for perioden er basert på SSBs telling i Landbruksundersøkelsen Det er flere mål for produktivitetsutvikling. Her presenteres bare resultater basert på bruttoprodukt i jordbruket. Bruttoprodukt vil si produksjonsverdi minus vareinnsats. Vareinnsats er alle kostnader utenom arbeidsinnsats og kapitalkostnader (kapitalslit og rentekrav). Grunntilskudd og distriktstilskudd er med i produksjonsverdien. Andre tilskudd er ikke med. Som kapitalinnsats regnes summen av kapitalslit og rentekostnader. For maskiner er det beregnet kapitalslit separat for kjøpt og leaset utstyr, men ellers er kjøpt og leaset utstyr behandlet likt. Rentekravet på all kapital er satt til 1,69 prosent per år i hele perioden. Denne rentefoten er lik gjennomsnittlig realrente for lånt kapital i årene Jordkapitalen er beregnet på grunnlag av areal i drift og gjennomsnittlig bokført kapital per dekar i år Denne var kr 3094 per dekar. Jordbruksareal i drift har gått ned med ca dekar fra 2006 til Store deler av nedgangen er knyttet til nytt kartverk. Fordi det bare regnes rentekrav på jordkapital, har usikkerhet om arealnedgangen lite å bety for kapitalinnsatsen og dermed for produktivitetsutviklingen. Kapitalslit utgjør omtrent 75 prosent av total kapitalkostnad i hele ti-årsperioden. For arbeid er det regnet en pris på kr 185 per time i hele perioden. Dette er basert på hva NIBIOs driftsgranskinger brukte som uttrykk for kostnader ved å leie arbeidshjelp i

35 Tabell 4.11 Produktivitetsutvikling i jordbruket beregnet på indekser for bruttoprodukt År Arbeidsproduktivitet Kapitalproduktivitet Sammenveid arbeidsog kapitalproduktivitet Årlig endring, % 4,0 1,1 2,8 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

36 5 Importvernet og internasjonale forhold 5.1 WTO Landbruksavtalen Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation WTO) fra 1. januar Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Det har pågått forhandlinger om en ny avtale, mer eller mindre sammenhengende, siden høsten 1999 (Seattle). Landbruksavtalen fra 1995 har vært gjeldene. 19 desember 2015 kom en etter intense forhandlinger i Nairobi under WTOs 10. ministerkonferanse fram til enighet om utfasing av eksportsubsidier og innstramming av andre former for støtte til eksport av landbruksprodukter. For Norge innebærer enigheten at våre eksportsubsidier må avvikles senest innen utgangen av Dette gir norsk landbruk nødvendig tid til omstilling gjennom utfasing som ikke må gå raskere enn regjeringen la opp til i stortingsmelding 29 om globalisering og handel Markedsadgang Landbruksavtalen medførte omlegging til et tollbasert importvern der tollsatsene i gjennomsnitt skulle reduseres med 36 prosent til år I tillegg forpliktet Norge seg til å etablere tollkvoter for såkalt eksisterende og ny markedsadgang. Tollsatsene i tolltariffen ble trappet ned til forpliktelsene for år 2000 allerede i Det er viktig å merke seg at Norge i gjeldende avtale har rett til å kunne praktisere tollvernet på den måten som gir best beskyttelse for norske produkter, altså velge mellom prosenttoll eller kronetoll. Internstøtte WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte gul, blå og grønn støtte. Det er knyttet reduksjonsforpliktelser til bruken av gul støtte. Blå og grønn støtte er unntatt reduksjonsforpliktelser i eksisterende avtale. Hvordan dette blir i en ny avtale er ikke klart. Gul støtte eller AMS (Aggregate Measurement of Support) er verdien av differansen mellom norske målpriser og faste referansepriser multiplisert med tilhørende volumer, i tillegg til prisstøtte over budsjett fratrukket særavgifter. Norges maksimale gule støtte har vært 11,449 mrd. kroner for år 2000 og deretter. Fjerningen av storfe fra målprissystemet fra og sau/lam samt egg fra innebærer en betydelig reduksjon i norsk AMS som kan nyttes til målprisøkninger på andre produkter. Blå støtte er støtteordninger under produksjonsbegrensende programmer basert på faste arealer eller avlinger, eller på et fast antall dyr. Grønn støtte er støtte som har liten eller ingen innvirkning på produksjon og handel. Grønn støtte er unntatt fra reduksjonsforpliktelsene. 36

37 Eksportstøtte Landbruksavtalen i WTO begrenser bruken av eksportsubsidier både målt i verdi og målt i volum. Det er særlig for egg og ost at bindingene for eksportstøtte er reelt begrensende for Norge. 5.2 Forhandlinger om en ny WTO-avtale Doha-runden i WTO-forhandlingene har pågått siden Forhandlingene skjer i fem arbeidsgrupper: markedsadgang, utviklingsspørsmål, WTO-reglene, tilrettelegging for handel og andre saker. I desember 2013 ble ministrene enige om den såkalte Bali-pakken og i Nairobi i desember 2015 ble partene enige om å avvikle eksportstøtte fra i-land. Generelt skulle eksportstøtte fra i-land avvikles umiddelbart, men i praksis ble det slik at eksportstøtte til bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og svinekjøtt fikk frist for utfasing innen utgangen av Dette fikk for Norge som konsekvens utfasing av merkevareeksporten av ost som utgjør 8-9% av norsk melkeproduksjon eller 120 millioner liter melk. I Stortinget har det blitt vedtatt at Norge skal benytte seg av adgangen til å bruke hele perioden fram til utgangen av 2020 til å fjerne eksportstøtten. Som følge av eksportstøttevedtaket ble det en omlegging av prisutjevningen på melk der avgiften på yoghurt ble tatt bort. Dette har styrket konkurransekraften til norsk yoghurt i det norske markedet og stanset nedgangen i norskandelen av yoghurt. 5.3 Artikkel-19 Landbruksvarer er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens regler om frihandel. I avtalens artikkel 19 ble det imidlertid tatt inn en intensjonsbestemmelse om gradvis å øke samhandelen på dette området. I artikkel 19, første ledd heter det at partene «skal undersøke de vanskeligheter som måtte oppstå i handelen med landbruksvarer, og skal bestrebe seg på å finne egnede løsninger», og i annet ledd at de «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer». Etter tredje ledd skal de løpende med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med sikte på å inngå avtaler om dette. De landbruksvarene det her dreier seg om er basisjordbruksvarer som melk, ost, kjøtt, vegetabilske oljer, grønnsaker med mer. Siden 1994 har EU og Norge kun forhandlet frem to avtaler under EØS artikkel 19 den første fra 2002 og den andre fra Begge ganger var prosessene lange og tunge, og generelt preget av at EU har presset på mens Norge har holdt imot. Ved forhandlingene i 2010 ble den tollfrie kvoten for ost økt til tonn, og det ble gitt midlertidige importkvoter fra EU for storfe (900 tonn), fjørfe (800 tonn) og gris (600 tonn). Dette er midlertidige kvoter som vil bli en del av en eventuell ny WTO- avtale. For kjøttvarer er det i tillegg en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (blant annet skinker, pølser og kjøttboller). H-FrP-regjeringen har hele tiden hatt et mål om økt liberalisering, og den 5. april 2017 kom regjeringen fram til enighet med EU om økning i importkvote for ost med 1200 tonn til 8400 tonn. For storfekjøtt økes kvoten med tonn til tonn. EU har fått en ny kvote for eksport av ribbe på 300 tonn som er tidsbegrenset til desember og der det er en tollsats innenfor kvoten (15 kr/kg). Det er i tillegg gitt en begrenset økning av eksisterende 37

38 importkvoter for noen produkter (kylling, skinke, pølse, andebryst, salat til industri, grønne potteplanter). Kvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 millioner kroner til 20 millioner kroner. Norge har videre gitt EU en økning i importkvoten på mais til fôrindustrien. Til sist er det for noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov innført gjensidig nulltoll. Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til Innst. 251 S: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S ( )): «mener forhandlingene med EU, de såkalte artikkel 19-forhandlingene, i størst mulig grad må skjerme norsk landbruk.» «Komiteen viser for øvrig til at forhandlingene skal skje innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis og mener det er viktig å holde fast på disse prinsippene.» Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber Stortinget benytte handlingsrommet i importvernet for å øke produsentpriser på mat- og forråvarer. NBS fraråder på det sterkeste Stortinget å godkjenne den framforhandlede avtalen om å øke de tollfrie kvotene for ost og kjøtt i artikkel 19- forhandlingene mellom Norge og EU. 5.4 Transatlantic trade and investment partnership (TTIP) EU og USA startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) i Regjeringen la i april 2014 fram en rapport om konsekvenser for Norge av TTIP. Ifølge rapporten vil TTIP antageligvis ikke ha betydelige virkninger for norsk landbruk, fordi Norge har liten eksport av landbruksvarer. Rammevilkårene for norsk landbruk og landbruksbasert matindustri vil derimot bli betydelig forverret dersom EFTA/Norge skulle påbegynne forhandlinger om en frihandelsavtale med USA, og rapporten slår fast at det for norsk jordbruk og matindustri ikke vil være tjenlig å starte med handelsforhandlinger mellom EFTA/Norge og USA. Videre ble det i oktober 2016 lagt fram et forskningsprosjekt i regi av NUPI der NIBIO la fram konsekvenser for jordbruket og den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Konklusjonene var at et klart flertall av næringene vil tjene på en norsk tilslutning til TTIP. Det vil særlig gjelde forretningstjenester og en del andre tjenestenæringer. Offentlig sektor tjener på TTIP fordi innsatsvarer blir billigere. TTIP vil imidlertid bidra til nedbygging av importbeskyttelsen for norsk landbruk og uten kompenserende tiltak vil produksjon og sysselsetting reduseres. TTIP vil fortsatt tillate noe beskyttelse og omfanget av dette handlingsrommet er viktig for utfallet. Dette avhenger av framtidige forhandlinger. Med større handlingsrom og uendret budsjettstøtte kan det meste av norsk landbruk opprettholdes. Med mindre handlingsrom blir det mer krevende. Norsk tiltredelse til TTIP kan skje ved en vanlig handelsavtale der Norge eller EFTA er formelt likeverdig med EU og USA. Alternativt kan det skje ved at Norge deltar i en europeisk pilar på samme måte som i dagens Open Skies -avtale på luftfartsområdet. Hvis TTIP lykkes med 38

39 å etablere et omfattende reguleringssamarbeid er den siste løsningen mest sannsynlig. En slik løsning betyr at vi blir tettere koblet til EU også i handelspolitikken overfor tredjeland. Det sentrale temaet i forhandlingene mellom USA og EU på landbruk er markedsadgang. USAs utgangspunkt er at tollsatsene for alle jordbruksprodukter skal fjernes Dette skal skje ved fjerning av toll ved implementering av avtalen, om nødvendig med overgangsperioder for sensitive jordbruksprodukter. EU har et mer begrenset mandat der en aksepterer å fjerne tollen for en betydelig del av jordbruksproduktene ved implementering eller etter en overgangstid. For de mest sensitive jordbruksproduktene skal en vurdere andre løsninger, inkludert permanente tollkvoter. Bestemmelsene i EØS-avtalen om handel med landbruksvarer berøres i prinsippet ikke av en eventuell avtale mellom EU og USA. En avtale får ingen direkte effekter når det gjelder markedsadgang for landbruksprodukter. Det er likevel grunn til å anta at dersom EU endrer sine systemer for tollberegning for bearbeidede landbruksprodukter (protokoll 3), vil det komme krav om at Norge må endre sitt system tilsvarende. En eventuell handelsavtale mellom USA og EFTA vil sannsynligvis på samme måte som i en handelsavtale mellom EU og USA inneholde bestemmelser om markedsadgang, intern støtte, eksportkonkurranse og tollkvoteadministrering. En slik avtale vil medføre store endringer i rammevilkårene for norsk jordbruk og matindustri. Dersom Norge bedrer markedsadgangen for USA vil EU kreve tilsvarende betingelser. Med bakgrunn i EØS-avtalen er EU helt tydelige på at ingen land skal ha bedre betingelser enn EU på det norske markedet, og det vil bli et betydelig press fra EU for å oppnå dette. Dersom EU får aksept, vil importtrykket øke ytterligere og på et bredere spekter av varer. En eventuell TTIP-avtale vil nå ikke lenger påvirke fjerning av eksportsubsidier og bortfall av eksporten av Jarlsbergost til USA, fordi enigheten i WTO medfører utfasing av eksportsubsidiene innen Eventuelle tollettelser for jordbruksprodukter til USA er det lite realistisk at norske bedrifter i vesentlig grad vil kunne utnytte. Etter at Trump-administasjonen overtok i januar 2017 er det betydelig usikkerhet om veien videre for TTIP-forhandlingene. 39

40 6 Utviklingstrekk i norsk jordbruk 6.1 Utviklingstrekk I jordbruket I Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Meld St nr. 9 er satt til 100. Tabell 6.1 Sentrale utviklingstrekk =100 År Befolkning i Norge Areal og kraftfôr 2 Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Husdyrproduksjonene 6 Melk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import, landbruksvarer 11 Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbr varer,volum Sjølforsyningsgrad* 13 Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgrad, jordbruk 15 Selvforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: Landbruksdirektoratet, Resultatkontrollen, Totalkalkylen for jordbruket *: Linjene 13, 14 og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2016 er foreløpige anslag. 6.2 Befolkningsutviklingen i Norge Stortingsmeldinga slår fast at den landbaserte matproduksjonen i Norge skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning. I regjeringserklæringen til Høyre- Frp regjeringen slås det fast at regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. 40

41 Folketallet i Norge økte med rundt i 2016, til om lag 5,258 millioner innbyggere ved årets slutt. Ved utgangen av 2005 var folketallet 4,6 millioner mennesker. Det er en vekst på 0,85 prosent, som er relativt høyt både sammenlignet med tidligere tider i Norge og med andre land i Europa. Befolkningsveksten i 2016 var likevel den laveste på 10 år, både i antall og prosent. Ifølge SSB sin befolkningsframskriving, vil vi ha passert 6 millioner innbyggere i Norge innen Utviklingen i jordbruksarealet Tabell 6.2 Jordbruksareal 2005, 2015 og Dekar. År Jordbruksareal i drift i alt Eng til slått og beite Korn og erter Poteter Grønnsaker Frukt og bær Siden 2005 har jordbruksarealet i Norge gått ned med 5,5 prosentpoeng, og kornarealet har gått ned med 9 prosentpoeng. Eng til slått og beite er tilnærmet uendret i areal, men det har nok skjedd en ekstensivering slik at arealene utnyttes dårligere. For poteter er det en nedgang på 12 prosentpoeng og for frukt og bær er arealnedgangen på i underkant av 7 prosentpoeng. Grønnsakdyrkingen har økt med en 34 prosentpoeng. Data fra NIBIO viser at 10 % av kornarealet (knapt dekar) ligger på skifter under 10 dekar, mens 30 % av engarealet (knapt 1,5 millioner dekar) ligger på skifter under 10 dekar. Det er grunn til å anta at det er disse skiftene, gjerne i marginale områder av landet, som først vil gå ut av drift. Dette synliggjør behovet for målrettede virkemidler som kan sikre at disse arealene fortsatt ansees som drivverdige og ikke legges brakk. Figur 6.1 Arealstruktur korn og eng. Kilde: NIBIO 41

42 6.4 Utviklingen i kraftfôrforbruket Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra 1,672 millioner tonn i 2005 til knapt 2 millioner tonn i Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som melkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Figur 6.2. Utviklingen i kraftfôrforbruk for ulike produksjoner fra 2005 til 2016 Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Den langsiktige utviklingen viser likevel at norsk kornproduksjon har vært fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene må importeres. Dersom en forutsetter en fortsatt nedgang i norsk jordbruksareal, økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av melkeproduksjonen, er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i årene framover. Tabell 6.3 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent Karbohydrat Fett Protein Totalt Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2017 Over tid er utviklingen med på å utfordre legitimiteten til norsk matproduksjon når en stadig større del av innsatsfaktorene importeres framfor å produseres i Norge. Pendelen har snudd litt det siste året, men det er en konsekvens av gode avlingsår for korn i 2014, 2015 og Utviklingen i husdyrproduksjonene Inntil for 2 år siden stagnerte produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter, men nå har en plutselig en overproduksjon innenfor kategorien sau/lam. For storfekjøtt er en i ferd med å øke innenfor spesialisert kjøttproduksjon etter å ha kommet i en situasjon med underskudd da antallet melkekyr i melkeproduksjonen minket. 42

43 Over tid har produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag økt betydelig. Etter noen år med overproduksjon er svinemarkedet nå i balanse, mens en lang periode med vekst i både produksjon og forbruk av fjørfekjøtt har blitt avløst av en periode med overproduksjon. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter nesten halvert, og det er nå i overkant av gjenværende melkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på over 25 årskyr. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, drøyt millioner liter. Intensiveringen av melkeproduksjonen, med færre melkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i økt kraftfôrforbruk og større volum av langtransporterte kraftfôrråvarer, bl. a. soya og rapspellets. Samtidig er det en synkende del av fôrsammensetningen som består av beite. Likevel øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr. Tabell 6.4 Melkebruk, melkekyr, avdrått og fôrsammensetning 2005, 2015 og 2016 År Antall melkebruk i Norge Antall melkekyr i Norge Avdrått, liter/årsku Kg EKM pr årsku Kilde: Kukontrollen (Tine) 6.6 Import av landbruksvarer I 2016 ble det importert 4,9 mill. tonn landbruksvarer verdt 62 mrd. kroner. Målt i mengde har det vært liten forskjell i importen de siste 5 år, men verdien økte med nesten 5 prosent. Importen av soyabønner og soyaprodukter fra Brasil utgjør fortsatt en stor andel av importen, men importverdien herfra gikk ned med 23 prosent i

44 Figur 6.3. Import av landbruksvarer til Norge fra år 2000 til Mrd. kroner. Figur 6.4. Import av landbruksvarer til Norge fra år 2000 til Tonn. I 2016 eksporterte Norge tonn landbruksvarer til en verdi av 10 mrd. kroner. Verdien av importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien i Selvforsyningsgraden målt på energibasis var i 2016 på 48,6 prosent. Vi er mest selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt og egg. Den beregnede verdien av grensehandelen økte år for år frem til 2015, men gikk ned med anslagsvis 8 prosent i En viktig forklaring kan være at den svenske krona har styrket seg mot den norske, og dermed gjort det mindre lønnsomt å importere fra Sverige. 44

45 6.7 Sjølforsyningsgrad Selvforsyningsgraden vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. avlingsnivå og produksjonsvolumer og etterspørsel/forbruk av ulike produkter. Med et fortsatt fallende jordbruksareal, en stagnering i arealproduktiviteten, økt husdyrproduksjon basert på kraftfôr og en sterk befolkningsvekst har utviklingen gått i retning av en fallende selvforsyningsgrad. Tabell 6.5 viser at vi i 2016 hadde en selvforsyningsgrad på 49 prosent. Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter var på 47 prosent, mens selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter korrigert for import av fôrråvarer var på 41 prosent. Sjølforsyningsgraden har vært høyere de to siste årene etter tre gode kornår i både 2014, 2015 og Tabell 6.5 Norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis. Prosent * 2016 % 2 Korn som mel ,8 Poteter, friske ,6 Potetprodukter ,8 Potetmel ,6 Sukker, honning, sukkervarer ,5 Grønnsaker ,7 Frukt og bær ,2 Kjøtt ,1 Storfe ,9 Kalv ,0 Sau/Lam ,0 Geit ,0 Hest ,0 Svin ,9 Fjørfe ,0 Rein ,0 Vilt ,2 Kjøttbiprodukter ,7 Egg ,4 Fisk ,9 Melk ,1 Yoghurt ,0 Konserverte melkeprodukter ,7 Fløte, inklusive rømme ,6 Ost ,4 Smør ,6 Margarin ,0 Annet fett ,6 Erter, nøtter og kakao ,5 Ris ,0 Norskprodusert i alt (selvforsyningsgrad) Produsert i norsk jordbruk Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr * Foreløpige tall 1) Inkl. bakervarer. 2) Andel av totalt engrosforbruk fordelt på produkter. 3) Omregnet til friske poteter f.o.m Kilde: Beregnet av NIBIO for Helsedirektoratet. 45

46 7 Hovedtrekk i kravet 7.1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser jordbruksforhandlingene for å være et av flere redskap for å realisere lagets visjon: «Med kjærleik til jorda og naturen skal vi saman skapa verdiar». Målet er å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket: uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjonstype. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en reell økning av inntektene, også for mindre og mellomstore bruk, og at inntektsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper blir redusert. 7.2 Hovedprofil Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag legger fram et krav med fokus på: Matsikkerhet Areal Inntekt Fordeling Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer mat av god kvalitet, i tillegg til tjenester og fellesgoder som samfunnet etterspør. 7.3 Grunnlagsmaterialet Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Budsjettnemnda for jordbruket presenterer regnskapstall for utviklingen fram til og med 2015, foreløpige tall for 2016 og prognoser for Årets jordbruksforhandlinger gjelder for perioden fra og framover hva gjelder endringer i målpriser og fra hva gjelder bevilgninger til jordbruket over statsbudsjettet, jordbruksavtalen. Dette innebærer at det må utarbeides prognoser for inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket for Disse prognosene vil være mer usikre enn prognosene for 2017 og vil i stor grad måtte basere seg på ulike indekser for utviklingen i generell prisvekst, lønnsvekst, lånerentenivå osv. Utgangspunktet for framregningen til 2018 er Budsjettnemndas prognose for 2017 i totalkalkylens normaliserte regnskaper. 7.4 Rammen Oppbygging av rammen Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt utgangspunkt i følgende: Jordbruket skal ha dekning for økte kostnader Jordbruket skal ha samme kronemessig tillegg som sammenligningsgruppen Reduksjon av inntektsforskjeller mellom jordbruket og sammenligningsgruppen Kompensasjon for verdifall i budsjettmidler 46

47 Teknisk framregning til 2018/beregning av rammekrav Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt følgende forutsetninger til grunn: Totalkalkylens normaliserte regnskaper og budsjett fram til og med 2017 Økning i volumet for variable driftskostnader på 0,55 prosent og en prisvekst på 2,1 prosent Anslag for økning i kapitalslit, leasingkostnader og realrente på lånt kapital i tråd med notat fra NILF En vekst i produksjonsvolumet for hele sektoren på 0,75 prosent Gjennomsnittlig prisvekst på 1,4 prosent for produkter som ikke er avtaleregulert 2,0 prosent reduksjon i arbeidsforbruk fra 2017 til 2018, prognosert av BFJ Statistisk sentralbyrås anslag for inntektsvekst fra 2017 til 2018 på 3,1 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for generell prisvekst fra 2017 til 2018 på 2,1 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for uendret utlånsrente fra 2017 til 2018 Samme inntektsutvikling fra 2017 til 2018 som for sammenligningsgruppa kroner Reduksjon i inntektsgap til sammenligningsgruppen på kroner I Innst. 251 S ( ) er det en enstemmig komitemerknad om behovet for å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» Rammen Totalt gir det en ramme for kravet på mill. kroner. 47

48 Tabell 7.1 Oppbygging av økonomisk ramme. Grunnlag 2017 Volum Pris Endring til 2018 Mill. kr Mill. kr 1. Ikke-varige driftsmidler ,55 2, Leasing Kapitalslit Realrente på lånt kapital A Sum kostnadsdekning Endring i produksjon av norske jordbruksvarer , Økte priser på varer uten målpris ,4 185 B Sum endringer i markedsmuligheter 435 Sum A - B Reduksjon i sysselsetting i jordbruket , Kronemessig lik inntektsvekst Reduksjon i inntektsgap C Inntekt og arbeidsforbruk 1070 SUM RAMME (A-B+C) 1450 Finansieringen av rammen går fram av tabell 7.2. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 166,8 mill. kroner. Fra 2016 er det 78,9 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene går inn som en del av rammen. Tabell 7.2 Finansiering av rammen, mill. kroner Årsvirkning av økte målpriser fra ,8 Økt bevilgning på kapittel 1150 for ,3 Ledige midler fra avtalen for 2016/ ,9 Inntektsvirkning av jordbruksfradraget 70,0 Sum målpriser og budsjett 1450,0 Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av fordelingsskjemaet bak i notatet. 7.5 Oversikt over ledige budsjettmidler I Landbruksdirektoratets notat om Forbruksprognoser ( ) samt revidert prognose pr er det gitt en oppstilling over overførbare, ledige midler fra 2016 som kan nyttes i 2017 samt prognoser for forbruk av midler i 2017 og

49 Tabell 7.3 Ledige, overførbare midler fra henholdsvis 2016, 2017 og Mill. kroner * Sum 16/ ** Post 21 Spesielle driftsutgifter 3,327 5,581 8,818 4,0 Post 50 Fondsavsetninger Post 70 Markedsregulering 4,161 1,634 6,195 1,8 Post 71 Tilskudd til erstatninger Post 73 Pristilskudd Post 74 Direkte tilskudd 16,887-10,990 5,897-76,6 Post 77 Utviklingstiltak 7,604-2,400 5,204-0,5 Post 78 Velferdsordninger 46,980 26,954 73,934 35,7 Sum overførbare poster 78,869 21, ,048-35,6 Ledige midler fra 2016 har ikke gitt noen inntektseffekt i materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og tas derfor på nytt inn i rammen. Jordbruket har 78,9 mill. kroner i ledige midler fra 2016 til disposisjon som regnes inn i rammen for Midler som etter prognoser fra Landbruksdirektoratet ikke vil bli utbetalt i gjeldende avtaleår, regnes ikke inn i rammen, men disponeres fritt innenfor avtaleåret. Siste beregning for 2017 viser at det blir et overskudd på 21,2 mill. kroner på overførbare poster etter at de foreløpige satsene for flere ordninger ble justert ned før utbetalingen i februar i år. Samlet disponibelt beløp, ledige midler, blir dermed 100,0 mill. kroner. Det er prognosert et overforbruk i 2018 på 35,6 mill. kroner med gjeldende ramme. Dette er lagt inn i fordelingsskjemaet. Det betyr at vi må bruke av rammen for 2018 for å dekke opp dette overforbruket før vi kan foreta andre prioriteringer 7.6 Markedssituasjonen for norske jordbruksprodukter Korn I vekstsesongen 2016 ga gode forhold tidlig våronn jevnt over de fleste steder. Ideelle temperatur- og nedbørforhold ga høye gjennomsnittsavlinger pr dekar for andre år på rad. Innhøstingsforholdene ga lite værskadd korn og andelen mathvete ser ut til å bli på hele 74 prosent. Antatt produksjon av korn- og proteinvekster var 1,23 mill. tonn i Dette er 13 prosent høyere enn gjennomsnittet for de 5 siste årene. Melk I kvotedrøftingene 2016 ble forholdstallet for disponibel kvote fastsatt til 0,98 for kvoteåret Denne produksjonsmuligheten gjelder for alle melkeprodusenter, også for foretak med kvote over gjeldende kvotetak for enkeltbruk og samdrifter. Med dette forholdstallet anslår Tine at de i kalenderåret 2017 kan forvente et mottak av melk på mellom 1515 og 1520 millioner liter pga. en viss treghet i tilpasningen til nytt redusert forholdstall. Industrien etterspør 1495 millioner liter. For geitmelk er det en vedvarende problematisk overproduksjon. I kvotedrøftingene for geit ble forholdstallet for disponibel kvote satt til 0,96. Det var også enighet om fortsatt tilbakeholdelse av kvote solgt gjennom den statlige ordningen for å bidra til markedsbalanse. Leveranser av geitmelk i 2017 forventes å bli betydelig over kommersielt behov. 49

50 I 2016 ble det levert 1 522,8 mill. liter kumelk og 20,4 mill. liter geitemelk til meieri. Leveransene av kumelk ble redusert med 13,5 mill. liter, eller 0,9 prosent, mens leveransene av geitemelk økte med 0,2 mill. liter, som tilsvarer 0,8 prosent. Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,9 mill. liter i 2016, opp fra 1,8 mill. liter i Dette utgjorde 1,3 promille av produsert kumelk i For geitemelk var denne andelen større. Mengden lokalt foredlet geitemelk var 1,0 mill. liter (0,9 mill. liter i 2015), som tilsvarte 5,1 prosent av all produsert geitemelk. I 2016 var det mer tilgjengelig melkefett enn det som ble etterspurt. Dette skyldes at melka som ble produsert hadde en høy fettprosent (4,27) og at denne ble høyere enn prognosert. I 2016 ble det eksportert vel tonn smør som reguleringseksport. Reguleringslageret av smør ble redusert med om lag 100 tonn, og var på tonn ved utgangen av Produksjonen av geitemelk var høyere enn etterspørselen etter geitemelksprodukter. Omtrent 93 prosent av den norskproduserte melka ble anvendt i produkter for det norske markedet, mens resten ble brukt i produkter for eksport. Anvendelsen av melk til produksjon av ost for eksportmarkedet økte med 2,7 prosent i 2016 sammenlignet med All denne osten som ble eksportert var merkevareeksport. Det har ikke vært reguleringseksport av ost siden Reguleringslagrene av hvitost lå gjennom store deler av året over nivået i 2015, men lagrene er redusert til under dette nivået de siste månedene i Lageret av ost var ved utgangen av 2016 likevel på nesten tonn. Reguleringslagrene av skummetmelkpulver har økt med 20 prosent i 2016 og var på nær tonn ved utgangen av året. Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 79,9 prosent av den anvendte melka i Importen av meieriprodukter gikk ned ca. 170 tonn, til nesten tonn i Men importen av ost økte. Ost og yoghurt er de største importvarene. Noteringsprisen for melk gikk opp med 6 øre per liter fra 2015 til Det ble eksportert vel tonn smør som reguleringseksport. Reguleringslageret av smør ble redusert med om lag 100 tonn, og var på tonn ved utgangen av Kjøtt Den nye prognosen for 2017 bekrefter den meget krevende markedssituasjon for sau og lam. Det prognoseres også noe overskudd av gris og egg, men for disse produksjonene er overskuddet av en størrelse som er håndterbart innenfor tilgjengelige reguleringsvirkemidler. Storfe preges fortsatt av underskudd, selv om det er noe redusert fra forrige prognose. 50

51 Tabell 7.4 Prognose 2017 Nortura totalmarked Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv (1) Sau/lam (2) Gris (3) Egg (4) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben, WTO-kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 2. Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 200 tonn SACU m/ben. 3. Inkludert spekk på 800 tonn og 200 tonn av WTO-kvoten på tonn. Inkluderer også EU-kvote på 600 tonn.. 4. Forutsetter i prognosen inntak av EU-kvoten på 290 tonn egg. Gris Griseprognosen viser nå et overskudd på tonn i 2017, og det er 500 tonn lavere enn forrige prognose viste. Tilførslene beregnes å bli om lag på samme nivå som i 2016, mens det forventes en liten økning i engrossalget. I tilførselsprognosen er det lagt til grunn en reduksjon i antall bedekninger på vel 1 prosent, og en økning i effektiviteten på 2 prosent i form av antall avvente grisunger. Det forutsettes at slaktevektene vil gå litt ned i 2017 sammenlignet med Egg For egg prognoseres det nå et overskudd på ca. 600 tonn i Det er ca. 200 tonn mer enn i siste prognose, og det skyldes at tilførslene er justert opp fra sist. Tilførslene forventes nå å øke med ca.3 prosent sammenlignet med 2016, men korrigert for differansen i førtidsslakting er økningen på 1,6 prosent. Salget av egg forventes å øke med ca. 1 prosent. Storfe På storfe viser den nye prognosen et underskudd i 2017 på ca tonn, etter at kvotene er tatt inn. Det er tonn lavere enn i forrige prognose, men underskuddet er fortsatt stort. Tilførslene er prognosert å øke med ca. 3 prosent i 2017 sammenlignet med 2016, og det er særlig økt okseslakting og økte slaktevekter på disse som drar opp. Det forventes en reduksjon i engrossalget på ca. 2 prosent. Prognosen viser en liten økning i storfebestanden i Antallet ammekyr er beregnet å øke med ca dyr, mens det forventes en ytterligere reduksjon i melkekutallet på ca dyr. Totalt gir det en netto økning i mordyrtallet på ca dyr. Sau og lam Et overskudd av sau og lam på ca tonn i 2017 er om lag som siste prognose. Bak dette tallet ligger det en beregnet økning i tilførslene på ca. 3 prosent, mens engrossalget er forventet å øke med ca. 5 prosent sammenlignet med Den relativt store salgsøkningen har sammenheng med reduserte priser og varslet uttak fra reguleringslager. Det forutsettes at bestanden av sau og lam vil være ca. 1 prosent høyere ved beiteslipp i 2017 sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Bestanden av sau og lam 1. januar 2017 var 3 prosent høyere enn året før, men større utslakting i første halvår, samt at fostertellinger viser en nedgang i antall lam per søye, tilsier en lavere vekst ved beiteslipp. Videre forutsettes det slaktevekter som gjennomsnittet av de siste 4 årene. 51

52 Kylling I 2016 snudde imidlertid den negative salgsutviklingen for kyllingkjøtt, og det ble grunnlag for igjen å øke produksjonen. Sterkest var salgsveksten i tredje tertial 2016, da engrossalget begynte å nærme seg nivået fra før salgsnedgangen i Salgsøkningen la grunnlag for en produksjonsøkning på 7,4 prosent. Mens antallet slaktede kyllinger økte med nær 4 prosent fra året før, gikk den gjennomsnittlige slaktevekta opp med vel 3 prosent. Til tross for betydelig vekst det siste året, er produksjonen fortsatt et stykke under nivået fra Grønnsaker, potet og frukt Sesongen 2016 hadde en fin oppstart, men utviklet seg litt ulikt for grønnsaksvekstene. For noen var det kvalitetsutfordringer og varierende grad av balanse i markedet. Ved årsskiftet hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd et prisuttak i markedet som ligger over målpris. Det er første gang på lenge at en oppnår målpris for agurk. For poteter ble prisuttaket i markedet 5,4 mill. mindre enn hva målprisen gir mulighet for, mens det samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 7,1 mill. kroner lavere. Værforhold som førte til ujevne tilførsler av grønnsaker, påvirket produktprisen. Det samme gjorde varierende etterspørsel og importpriser. For poteter ble ikke målpris oppnådd, fordi avlingene ble store, men omsetningen av norske poteter økte samtidig mye i første halvdel av avtaleåret Fruktsesongen var bedre enn året før, men produksjonen dekker langt i fra etterspørselen. Bærsesongen bidro med fine bær, men i begrensede mengder, grunnet sykdommer og skadedyr. RÅK Økt import gir økt konkurranse for norsk RÅK-industri. I 2016 ble det importert ca tonn RÅK-varer til en verdi av ca. 11,7 mrd. kroner, en økning på henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med Innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av importen gjort av et mindre antall importører. Eksporten av norske RÅK-varer økte i mengde og i verdi i Totalt ble det eksportert tonn varer til en verdi av 2,2 mrd. kroner. Eksporten av utvalgte RÅK-varer i mengde er redusert med 33 prosent i 2016 sammenlignet med 2005, mens importen har gått opp med 62 prosent i samme periode. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Totalt ble det utbetalt 246 mill. kroner i tilskudd til tonn ferdigvarer i 2016, en reduksjon på ca. 300 tonn fra

53 Tabell 7.5 Prisuttaket for målprisvarene i avtaleåret : Varegruppe Representantvare Målpris Akk. noteringspris Avvik Korn Hvete, matkorn 3,16 3,04-0,12 Rug, matkorn 2,82 2,80-0,02 Bygg 2,69 2,61-0,08 Havre 2,45 2,40-0,05 Oljefrø 5,63 5,64 +0,01 Melk Melk (kr/liter) 5,38 5,38 0,00 Gris Slaktegris 32,43 32,25-0,30 Grønnsaker Tomat 18,07 16,89-1,18 Agurk, stk. 7,57 7,75 +0,18 Kepaløk 6,85 7,21 +0,36 Purre 17,69 16,15-1,54 Hvitkål 6,19 6,08-0,11 Rosenkål 14,69 15,96 +1,27 Blomkål, stk. 8,67 7,61-1,06 Gulrot 8,85 8,99 +0,14 Knollselleri 16,82 16,28-0,54 Isbergsalat, stk 8,83 8,01-0,82 Frukt Epler 15,54 15,69 +0,15 Potet Potet 4,39 4,25-0,14 *Styringspris Tabell 7.6 Prisuttak for produkter uten målpris 1. halvår Kr pr. kg Varegruppe Representantvare Planlagt gj.snittlig engrospris 2. halvår 2016 Akkumulert noteringspris Avvik Planlagt gjennomsnittlig engrospris 1. halvår 2017 Storfe Ung okse 59,20 59,09-0,11 60,00 Lam Lam 67,60 67,09-0,51 64,60 Egg Egg klasse A 18,60 18,44-0,16 18,80 Tabell 7.7 Prisuttak for fjørfe per 1. halvår av avtaleåret Kr per kg Representantvare Referansepris Akkumulert noteringspris Avvik Kylling 29,46 28,25-1,21 53

54 7.7 Prispåslag for de enkelte produkter Korn Målprisene på korn ble sist endret ved jordbruksoppgjøret i 2016, i gjennomsnitt 7 øre pr. kg for korn og oljevekster. Prisnedskrivingstilskuddet ble samtidig økt med 2,5 øre pr. kg til 57 øre pr. kg. Markedsregulator foreslår at målprisene på korn økes med i gjennomsnitt 9 øre pr. kg ved årets forhandlinger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger opp til en økning med i gjennomsnitt 8 øre pr kg, men har vektlagt større økning i byggprisen med 9 øre pr kg fordi det er behov for mer bygg samtidig som det styrker kornøkonomien i marginale kornområder. I tillegg foreslår Norsk Bonde- og Småbrukarlag økninger i arealtilskuddene, samt å innføre et intervall i arealtilskuddene ved 400 da. Dette for å bedre økonomien til de mindre kornbruka. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisene på korn økes med 8 øre pr. kg for hvete, ingen prisøkning for rug, 9 øre pr kg for bygg og 7 øre for havre, samt 9 øre for oljevekster og erter. Mjølk Ved jordbruksoppgjøret i 2016 ble målprisen økt med 5 øre pr. liter til 5,33 kroner pr. liter. Målprisen på mjølk har økt med 1,49 kroner pr. liter siden Utbetalingsprisen til produsent i materialet til Budsjettnemnda for jordbruket har økt med 2,04 kroner pr. liter, fra 3,56 kroner til 5,60 kroner i TINE har stort sett i alle år i denne perioden vært tilbakeholden med å foreslå økninger i målprisene. De målprisøkningene som har vært gjennomført har altså kommet på tross av TINEs råd om ikke å foreta prisøkninger. Tines innspill om en økning i målprisen på 3 øre pr liter for melk, og begrunnelsen for en så lav prisvekst, er frykten for en redusert konkurransekraft og reduserte volum- og avsetningsmuligheter for norske mjølkeprodukter. Det europeiske melkemarkedet har de siste åra vært preget av lave priser og overproduksjon. Denne situasjonen ser nå ut til å ha snudd og markedet er mer i balanse enn på lenge og prisene er stigende. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på mjølk økes med 5 øre pr. liter. Storfe/kalv Se omtale av markedsutviklingen i kapittel 7.6. Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 0,70 kroner pr. kg fra 2016 til Dette utgjør en prisvekst på 1,3 prosent. Ved forhandlingene i fjor ble det lagt til grunn en forventet prisvekst på storfekjøtt fra 2015 til 2016 på 1,8 prosent. Storfe er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for hele 2017 er 60,00 kroner pr. kg. 54

55 Historisk har prisveksten for storfekjøtt vært godt over den generelle prisstigningen, men de siste par årene har ikke veksten vært like sterk, som vist over. Det budsjetteres med en prisvekst for storfe på 2,0 prosent fra 2016 til Sammen med prisnedgang og nødvendige salgsfremmende tiltak på andre kjøttslag gir dette en prognosert nedgang i engrossalget av storfe på 2 prosent i Sau/lam Se kapittel 7.6 Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en nedgang i utbetalingsprisen i 2017 sammenlignet med 2016 på 3,77 kroner pr. kg. Bakgrunnen for det er den vanskelige markedssituasjonen. Sau/lam er tatt ut av målprissystemet. Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam i 1. halvår 2017 var i utgangspunktet satt til 64,50 kroner pr. kg. Denne ble justert ned til 61,50 kroner 2. januar i år for deretter å bli satt opp med 2 kr/kg i 3 omganger slik at engrospris fra 6. mars er 67,50 kr. Nortura setter ny PGE for 2. halvår i juni Mye tyder på at prisfastsettingen vil bli preget av overproduksjonen i lang tid framover. Når det gjelder prisutviklingen fra 2017 til 2018 så vil den avhenge av hvordan produsentene reagerer på de endringer som alt er gjort og hvordan salget av lammekjøtt blir høsten Gris Se kapittel 7.6. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en nedgang i utbetalingsprisen i 2017 sammenlignet med 2016 på 1,09 kr/kg. Produksjonen er igjen på tur oppover. Nortura foreslår at målprisen på gris holdes uendret. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på gris holdes uendret. Egg Se kapittel 7.6. Eggmarkedet er igjen i balanse. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 65 øre pr kg fra 2016 til Egg er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk. Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for egg i 1. halvår 2017 er 18,80 kroner pr. kg. Det er en økning på 20 øre pr kg. 55

56 Slaktekylling Kylling er tatt ut av målprissystemet fra og med Det er etablert en referansepris som primært nyttes i forbindelse med handtering av tollvernet. Referansepris for fjørfekjøtt i avtaleåret er kr 29,46 per kg. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Ved utgangen av 2016 var den akkumulerte noteringsprisen på 28,35 kr/kg, dvs. 1,11 kr under referanseprisen. Så langt i 2017 har akkumulert pris falt 26 øre/kg. Produksjon og forbruk er igjen på tur oppover. Det prognoseres med 24 øre pr kg prisøkning fra 2016 til Hagebruksprodukter og poteter Til tross for at den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær totalt sett er langt mindre enn forbruket kan det til tider være vanskelig å oppnå de priser som målprisene gir anledning til for de fleste produkter. Det kan være flere årsaker til det. Midlertidig overproduksjon for noen av grønnsakene er en årsak, økende import pga. redusert effekt av tollvernet ved stigende norske priser er en annen årsak. En tredje årsak kan være dreining i forbruket bort fra tradisjonelle norske grønnsaker til andre typer grønnsaker som må importeres. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at: Målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 2,1 prosent. Denne prisrammen må fordeles på de produkter som tåler en prisøkning i markedet. Dette må en komme tilbake til etter jordbruksforhandlingene. Denne prisøkningen nyttes også for ikke målprisprodukter i grøntsektoren. Målprisen på poteter økes med 10 øre pr. kg 7.8 Oppsummering endring i målpriser/referansepriser Tabell 7.8 Produkt Forslag til målprisendringer/endring i referansepris Gjeldende målpris kr pr liter/kg Målprisendring Kr pr. liter/kg Forslag målprisendring Kr pr. liter/kg Kumjølk 5,33 0,05 0,05 Geitmjølk 5,33 0,05 0,05 Gris 32,43 0,09 0,00 Hvete, matkorn 3,17 0,09 0,08 Rug, matkorn 2,82 0,00 0,00 Bygg 2,70 0,07 0,09 Havre 2,45 0,06 0,07 Oljevekster 5,63 0,07 0,09 Poteter 4,54 0,15 0,10 Grønnsaker 2,5 % 2,1% Frukt 2,5 % 2,1% Matmjøl 0,084 0,071 Totalt utgjør den samlede virkningen av disse prispåslagene 166,8 mill. kroner. 56

57 7.9 Effekt av prisendringer for RÅK-industrien behov for kompensasjon Næringsmiddelindustrien Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes. Dette innebærer at bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien må tilpasses de prispåslag og evt. tilskuddsendringer som kommer som en konsekvens av avtalen i år. I tillegg må bevilgningen ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. SLF fastsetter hver høst satser for neste år, basert på oppdaterte prisdata. Endringer i internasjonale råvarepriser kan medføre behov for å endre nedskrivingssatsene forholdsvis mye. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår med grunnlag i forbruksprognosene fra Landbruksdirektoratet, foreslåtte målprisendringer, og forutsatte prisendringer på varer uten målpris at totalrammen for tilskudd til RÅK- ordningen (post 70) settes til 257,9 millioner kroner i For varer uten målpris er det foreslått prisøkning bare for storfekjøtt (2,1 prosent). Det er veldig usikkert hva denne prisøkningen evt. vil kreve av kompensasjon Utslag på referansebrukene BFJs sekretariat har beregnet utslaget av kravet på referansebrukene. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring, og i utslaget av tilbudet. Tabell 7.9 viser det isolerte helårsutslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt både i brutto inntektsøkning pr årsverk og utslag inkludert anslått kostnadsøkning. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale. 57

58 Tabell 7.9 Referansebruksberegninger inkl. anslått kostnadsvekst, kr. pr. årsverk. Inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget Inkl. REF. skatt* BRUK A B C D D-C 1 Melk og storfeslakt, 28 årskyr. Landet Korn, 387 dekar korn. Landet Sau, 160 vinterfôra sauer. Landet Melkeproduksjon geit, 127 årsgeiter. Landet Svin og korn, 46 avlssvin dekar korn. Landet Egg og planteprod., 7136 høner daa korn. Landet Poteter og korn, 122 daa poteter daa korn. Landet Storfeslakt/ammeku, 30 ammekyr. Landet Frukt og bær, 51 dekar frukt og bær. Landet Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet Økologisk melk og storfeslakt, 24 årskyr. Landet Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 15 årskyr. Landet Melk, de ⅓ største melkebrukene, 45 årskyr. Landet Melk, de 25 største melkebrukene, 63 årskyr. Landet Melk og storfeslakt, 31 årskyr. Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt, 26 årskyr. Østlandets andre bygder Melk og storfeslakt, 37 årskyr. Agder/Rogaland, Jæren Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Agder/Rogaland a.bygder Melk og storfeslakt, 28 årskyr. Vestlandet Melk og storfeslakt, 31 årskyr. Trøndelag Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Nord-Norge Korn, <400 dekar korn (235 dekar korn). Østlandet Korn, de 20 største brukene, 870 dekar korn. Østlandet Korn og korn/svin, 310 daa korn + 22 avlssvin. Trøndelag Sau, 134 vinterfôra sauer. Vestlandet Sau, 171 vinterfôra sauer. Nord-Norge Sau, de 25 største sauebrukene, 278 v.f. sauer. Landet * Inklusive inntektsverdi av jordbruksfradrag (inntektsverdi av jordbruksfradraget er med i alle kolonner) 58

59 8 Nærmere om viktige politikkområder 8.1 Tilskudd til erstatninger m.m. Ved jordbruksforhandlingene i 2015 ble det vedtatt å avvikle ordningene med tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og tilskudd ved tap av bifolk fra og med Det betyr at det nå er igjen to erstatningsordninger; tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon. Tilskuddsordningene ved avlingssvikt i planteproduksjonene er ordninger som det vil være behov for å følge opp ut fra det vi erfarer om klimaendringer og påvirkning på norsk jordbruk. En ser at endrede klimaforhold som temperaturøkning og mer nedbør som regn i store deler av landet, vil kunne medføre skade på kulturplantene i større grad enn det vi har vært vant til. Overvintringsevnen til viktige grasplanter i et mer ustabilt klima kan svekkes pga. store og bråe temperatursvingninger. Dagens erstatningsordning med 30% «bunnfradrag» og tak på erstatningssummen gir sjelden utbetaling til grøntbransjens klimabetingede skader, selv ved stort omfang. Klimaendringene vil forsterke utfordringene, og NBS ønsker derfor en bedre erstatningsordning når skadeomfanget har katastrofedimensjoner. En slik ordning må utredes grundig og må omfatte mat- og fôrplanter, blomster og honningproduksjon. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår derfor at det nedsettes en arbeidsgruppe som se på erstatningsordningen slik at denne er bedre tilpasset det katastrofelignende skadeomfanget en stadig oftere ser. I 2016 ble det betalt ut 29,7 mill. kroner i erstatning over de ordningene som gjaldt dette året. Rammen for 2017 for de to gjenværende ordningene er 43,0 mill. kroner. Det er prognosert med en utbetaling i 2017 og 2018 som tilsvarer rammen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til ordningene med tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon videreføres med 43,0 mill. kroner for Landbrukets utviklingsfond næringsutvikling i landbruket Innledning Fondsregnskapet for 2016 viser et underskudd på 92 mill. kroner, noe som er litt mindre enn i Fondets ansvar gikk ned med 26 mill. kroner i Hovedårsaken til det er avviklingen av rentestøtteordningen. Det har også skjedd en reduksjon i ansvaret knyttet til andre ordninger. Det er forventet en ytterligere reduksjon i ansvaret gjennom Prognosene for 2017 tilsier at fondet vil gå med underskudd og redusere egenkapitalen ytterligere. I Prop. 1 S er det lagt opp til et underskudd på 195 mill. kroner i 2017, men med de siste prognosene forventes dette nå å bli på 186 mill. kroner. Inntektene er prognosert å bli 5 mill. kroner lågere enn i Prop. 1 S, mens utbetalingene forventes å bli 59

60 14 mill. kroner lågere. Årsaken til den noe reduserte inntekten er lågere rente. Prognosen for utbetalte midler er omtrent uendret. I 2018 venter Landbruksdirektoratet et underskudd på 186 mill. kroner dersom bevilgningene til fondet er på samme nivå som i 2017 (Prop. 1S ). Dersom prognosen for neste to år slår til vil egenkapitalen kun være 173 mill. kroner lågere enn ansvaret , eksklusiv rentestøtteordningen. I tillegg kommer ansvaret for rentestøtteordningen. Tabell 8.1 Fondsregnskap 2016 Tabell 8.2 Balansen Tabell 8.3 Faktisk og forventet utvikling i fondets likviditet 60

61 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å styrke egenkapitalen i LUF ved å tilføre 76,3 mill. kroner fra ledige midler. 8.3 Nærmere om de ulike utviklingsprogrammene under LUF Samlet oversikt over programmene Tabell 8.4 Ordning Innvilgningsramme LUF for 2017 og Mill. kroner. Innvilgningsramme 2017 Prognose utbetalt 2017 Forslag ramme 2018 Endring Bedriftsretta midler til investering og 574,5 525,5 525,5 0 utvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og 48,0 70,0 52,0 4,0 verdiskaping Områderettet innsats (0) (8,0) (4,0) (4,0) fjellandbruket/arktisk landbruk Rekruttering og kompetanse i landbruket 26,0 28,0 26,0 0 Forskningsmidler over jordbruksavtalen 53,0 53,5 57,0 4,0 Matmerk 52,0 52,0 57,0 5,0 Utviklingsprogrammet landbruks- og 90,0 75,4 90,0 0 reindriftsbasert vekst og verdiskaping Bioenergiprogrammet 67,0 51,6 67,0 0 Skogbruk 214,0 211,1 209,5 0 Verdiskapingsprogram for geiteholdet 5,0 5,0 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift 1,5 1,5 1,5 0 Utsiktsrydding 8,0 4,0 0-8,0 Spesielle miljøtiltak (SMIL) 95,0 112,0 112,0 0 Drenering 58,0 35,0 58,0 0 Organisert beitebruk - investeringer 10,0 10,0 15,0 5,0 Klima- og miljøprogram 18,0 20,0 18,0 0 Biogass 1,0 3,2 1,0 0 Verdensarv og utvalgte kulturlandskap 9,5 29,0 9,5 0 Utviklingstiltak økologisk jordbruk 30,0 31,7 30,0 0 Administrasjonskostnader 3,5 3,5 0 Styrking av LUF-fondet Sum 1355, ,9 1370,5 15,0 Tapsavsetning risikolån Rentestøtte 30,0 30,0 30,0 0 Sum LUF, inkl. rentestøtte og tapsavsetning 1385,5 1354,9 1400,5 15, Bedriftsretta midler til investering og utvikling Avsetningen til bedriftsrettede tiltak innenfor IBU-midlene ble i jordbruksoppgjøret 2016 økt med 26,5 mill. kroner til 574,5 mill. kroner. Allerede i 2014 gjorde regjeringen og støttepartiene endringer i regelverket for forvaltning av midlene som åpnet for å støtte de største prosjektene på bekostning av mindre omfattende investeringer i nybygg og utbedringer av bygninger. Dette ble gjort ved å fjerne taket for maksimal støtte og avvikle ordningen med lokal forvaltning av investeringsmidlene i Oppland. 61

62 Disse endringene fulgte opp de andre endringene som ble gjort i virkemiddelutformingen dette året. I kombinasjon er disse endringene svært sterke drivere i den utviklingen som registreres nå. Det er et stort behov for investeringer i jordbruket, både i driftsbygninger og i jord, grøfter, gjerder osv. Investeringsmidlene over jordbruksavtalen har så langt omtrent utelukkende blitt prioritert til nye driftsbygninger med økt produksjonskapasitet på det enkelte gardsbruk. Dette betyr en sterk innsnevring av muligheten til å kunne motta investeringstilskudd via jordbruksavtalemidler for mange bruk. Midlene blir prioritert mot færre og større investeringsprosjekter, noe som tabell 8.7 dokumenterer. Det er beklagelig at midlene ikke også kan brukes til nødvendige ombygginger/påkostninger i langt større grad. Jordbruket har i realiteten svært liten innflytelse over hvordan midlene blir brukt. Det er et stort dilemma at jordbruket på den siden krever økte bevilgninger til investeringstilskudd og på den andre siden ikke får være med på å fordele disse midlene på en slik måte at en unngår den utviklingen en ikke ønsker. I enkelte fylker som f.eks. Rogaland har det regionale partnerskapet foreslått egne begrensninger i tilgangen til offentlige investeringsmidler ved å sette egne tak på hvor store tilskudd et enkelt prosjekt kunne få. Denne politikken ble korrigert fra sentralt hold. I Meld. St. 11 ( ) foreslo regjeringen at «det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.» I Innst. 251 S uttaler et flertall i komiteen at «.. vil framheve betydningen av de regionale partnerskapene i å fremme Stortingets mål om variert jordbruk over hele landet.» Et mindretall i komiteen «mener det regionale partnerskapet fortsatt bør ha mulighet til å utforme regelverk og legge detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.» Tabell 8.5 viser hvordan Innovasjon Norge har fordelt tilskuddsmidler på fylker. Som tabellen viser er det stor forskjell i investeringsaktiviteten rundt omkring i Norge. 62

63 Tabell 8.5 Tilsagn i 2016 fordelt på fylke Fylke Trad. jord- og hagebruk Bygdenæringer Sum Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Innovasjon Norge Tabell 8.6 Innvilgede og avslåtte søknader, Totalt Innvilgede Avslag Avslag År antall søknader, søknader antall Antall % Kilde: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Innovasjon Norge

64 Antall innvilgede søknader er lavere enn i 2015, og skyldes at prosjektene har blitt større og at kronetaket på investeringsstøtte ble fjernet i Tabell 8.7 Innvilgede søknader fordelt på husdyrproduksjoner 2016 Hovedproduksjon Innvilget 2016 Tiltak med produksjonsøkning Endring produksjon Andel av Antall søkn. Tilskudd Antall søkn. antall i % Mjølkeproduksjon (ku) , Mjølkeproduksjon (geit) 7 3, Storfekjøtt (slakt pr år) , Sauehold , Smågrisproduksjon 1 0, Slaktegris 6 5, Kombinert svinehold 1) 4 1, Eggproduksjon Slaktekylling Andre husdyr 2) 16 10, Totalt , Kilde: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Innovasjon Norge Tabell 8.7 viser at hele 88 prosent av antall prosjekter som ble innvilget tilskudd i 2016 vil føre til en utvidelse av produksjonen. Sammenlignet med 2015 har denne prosenten økt med 2 prosentenheter. I 2016 var det en økning i tilsagn til mjølkeproduksjon og storfekjøttproduksjon sammenlignet med Når det gjaldt investeringer i saueholdet var det en klar nedgang i antall innvilgninger, noe som sjølsagt har med den aktuelle markedssituasjonen å gjøre. Det er likevel slik at hele 92 av utbyggingene innenfor saueholdet har bidratt til en økning i produksjonskapasiteten. Dette gir en gjennomsnittlig økning i besetnings størrelse på disse brukene på i alt 99 vfs., altså en økning pr. besetning som fikk investeringstilskudd som tilsvarer like mange dyr som halvannen gjennomsnittsbesetning med sau. I alt 84 prosent av utbyggingene i mjølkeproduksjon og 96 prosent av utbyggingene til storfekjøtt har medført kapasitetsutvidelse. I sitt innspill til forhandlingene beklager Innovasjon Norge at Landbruks- og matdepartementet ikke ville støtte INs råd om å begrense kapasitetsøkningen i saueholdet. I Innst 251 S ) heter det bl.a.: «Komiteen mener derfor det bør legges tydelige føringer for investeringsvirkemidlene i de årlige jordbruksoppgjøret. Komiteen mener at innenfor de investeringsvirkemidlene som går til melkebruk er det spesielt behov for å fornye kyrsfjøs. I tillegg mener komiteen det innenfor slike tydelige føringer bør være et handlingsrom for det regionale partnerskapet til å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region.» Flertallet vil understreke at det er behov for investeringer på alle typer bruk. Dette gjelder også der det ikke er resssursgrunnlag for å utvide produksjonen.» Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at dette legges inn som en klar føring og prioritering for bruken av IBU-midlene. Det må være en klar 64

65 forutsetning at det ikke skal bevilges midler til utvidelse av produksjonen innenfor produksjoner som har overproduksjon. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at investeringstilskuddene skal kunne gå til ombygging av/tilbygg til eksisterende driftsbygninger, nydyrking, gjerdehold osv. så vel som til nye driftsbygninger som er med på å utvide produksjonskapasiteten mer enn det er markedsmessig rom for. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag registrerer at det, ifølge LUFrapporten fra Landbruksdirektoratet, i 2016 ble utbetalt 519,8 mill. kroner over IBUordningen. Dette tallet inkluderer 44,2 mill. kroner til administrasjon i Innovasjon Norge og 5,5 mill. kroner i tapsfondavsetning til risikolån i landbruket. Det betyr at 50 mill. kroner ikke har noen investeringseffekt i jordbruket. Det er grunnlag for å stille spørsmål om Innovasjon Norges administrasjonskostnader skal belastes denne bevilgningen. Prognosene for utbetaling i 2017 er 525,5 mill. kroner, inkludert administrasjon og tapsavsetning, av en vedtatt innvilgningsramme for 2017 på 574,5 mill. kroner. Det opereres med en utbetaling i 2018 på 525 mill. kroner. Det er vanskelig å skjønne at disse prognosene kan være rett. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at avsetningen til bedriftsrettede tiltak innenfor de fylkesvise BU- midlene videreføres med 574,5 mill. kroner Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at gjeldende bevilgningsramme for fylkesvise midler til næringsutvikling og verdiskaping økes med 4 mill. kroner til 52 mill. kroner for Arktisk jordbruk I 2012 ble det satt av 3 mill. kroner over jordbruksavtalen til en satsing på arktisk jordbruk. Satsingen skulle bidra til utvikling og bedre utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for jordbruket i nordområdene. Midlene ble fordelt til de tre nordligste fylkene ved fylkesmannsembetene, og ble organisert som en felles programsatsing. Det ble etablert et samarbeid med fylkeskommunene, Sametinget og næringsorganisasjonene i landsdelen om satsingen. I Innst. 251 S er det skrevet: «Komiteen mener det er viktig å videreføre dette, og sikre at den regionale muligheten i arktisk landbruk nyttes og videreutvikles.» Evaluering viser at midlene har utløst andre regionale midler til jordbruk og flere vellykkede satsinger. Det er behov for å gjenoppta satsingen på arktisk jordbruk. Økningen på 4 mill. kroner skal øremerkes denne satsingen Rekruttering og kompetanseheving i landbruket inkl. KIL Midlene fordeles i partnerskapet mellom Fylkeskommunene, FMLA, Innovasjon Norge og faglagene i jordbruket. Det er gitt tilskudd til en rekke tiltak innen kompetanse og 65

66 rekruttering. Det er stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstiltak for både utøvere som er etablert i næringen og for utøvere som er på vei inn i næringen. Voksenagronomkurs eller nettbasert agronomutdanning er et tiltak som mange fylker har. RLK midlene er i den sammenheng viktige da dette dreier seg om etterutdanning på videregående nivå til «voksne uten rett». Fylkeskommunene har stramme budsjett og prioriterer «voksne med rett» altså voksne som ikke har fullført videregående utdanning. Det overordna målet for ordningen på 20 mill. kroner er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Matmerk har en egen bevilgning over sitt budsjett på 6 mill. kroner til fordeling til ulike prosjekter. Ved tildelingsmøtet i januar 2017 ble det i alt tildelt 4,8 mill. kroner til et utvalg av ulike typer prosjekter som spenner fra juletreproduksjon, via birøkt, slaktegrisproduksjon, smittevern i husdyrproduksjoner til klimatiltak på det enkelte gardsbruket og e-læring. Januar 2016 kom rapporten «Økt rekruttering til landbruket», med undertittel «Mangfold og muligheter for framtiden». Rapporten var et resultat av at avtalepartene i jordbruket i 2014 ville at en arbeidsgruppe skulle se nærmer på rekrutteringsspørsmålene i landbruket. I tillegg til vektlegging av forutsigbare rammevilkår i næringa og god økonomi i landbruksdrifta, var arbeidsgruppa også opptatt av kompetansens betydning for rekruttering til landbruket. Arbeidsgruppa foreslo bl.a. å utvikle en lavterskel mentorordning etter modell av «Kompetanseløft Trøndersk landbruk» med prioritet for bønder under 35 år. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ved mange anledninger fremmet krav som prioriterer tilskudd til bønder under 35 år. I 2016 fikk NLR oppdraget med å utvikle en slik mentorordning. Dette arbeidet er finansiert med en egen avsetning fra jordbruksoppgjøret i 2014 på 4 mill. kroner. I LUF-regnskapet er bruken av disse midlene ført sammen med RK-midlene og KIL-midlene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at prioriterte områder bør være: Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skole Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at midler til fylkeskommunene til rekruttering og kompetanseheving videreføres med 26 mill. kroner (inkl. KIL-midler) for Forhandlingsutvalget vil understreke at bruken av midlene skal skje i et nært samarbeid med næringa Forskningsmidler over jordbruksavtalen JAs forskningsmidler ivaretar næringens kunnskapsbehov Forskningsmidlene over jordbruksavtalen brukes for dekke jordbruksnæringens forskningsbehov. Næringen definerer problemstillinger det skal forskes på. Næringsaktørene 66

67 og forskningsmiljøene samarbeider om å planlegge og gjennomføre forskningen. Det sikrer høy relevans, og kort vei fra forskning til anvendelse og verdiskapning. Årsmeldingen for 2016 fra styret som forvalter forskningsmidlene over jordbruksavtalen viser porteføljen med prosjekter som er tildelt forskningsmidler. Nå i 2017 er det utlyst støtte til nye prosjekter innenfor fem hovedområder. Disse er: Økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser - over hele landet Det trengs forskning som styrker den gode plante- og dyrehelsen i Norge. Det må fokuseres på bedre og mer kostnadseffektiv utnyttelse av grovfôr fra inn- og utmark, bærekraftig agronomi, inkludert kunnskap om gjødsling, plantevern og økologisk landbruk, og forståelse for hvordan jordbrukspraksis påvirker økosystemet. Det ønskes mer kunnskap om hvordan man kan redusere matsvinn i hele verdikjeden. Økt og alternativ råstoffutnyttelse av biomasse Det er et mål å utnytte fornybar biomasse i Norge fullt ut. Forskning må bidra til å kartlegge, foredle og utnytte biomasse, både fra jordbruk, skogbruk og marine ressurser, som eksempelvis kan brukes som alternative proteinkilder til kraftfôr, gjødsling og energiproduksjon i jordbruket. For prosjekter hvor problemstillingene involverer både blå og grønn sektor, er det et krav at næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet. Reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon Forskning skal styrke kunnskap om prosesser og tiltak i jordbruket som bidrar til reduserte klimagassutslipp og til bedre karbonbalanse. Forskningen skal være basert på norske forhold. Det er ønskelig med mer forskning på klimaeffekter knyttet til myrdyrking, og det ønskes livsløpsanalyser og forskning på klimaavtrykk av ulike verdikjeder. Det er behov for mer kunnskap om klimatilpasset produksjon, og utvikling av norske tilpasningsstrategier for matproduksjon i møte med et fremtidig, våtere klima. Teknologisk utvikling og innovasjon Det er ønskelig med prosjekter som skaper ny kunnskap og utvikler teknologi som automatiserer ressurskrevende arbeidsoppgaver i matproduksjonen, som gir økt produksjon og mindre belastning på miljøet. Effektive og miljøvennlige automatiserte produksjonslinjer fra råstoff til konsum må etterstrebes. Mattrygghet, helse og samfunn Det bør fokuseres på å finne løsninger på de viktigste mattrygghetsutfordringene i hele verdikjeden. Prosjekter knyttet til kostholdsrelatert helse er ønskelig. Det er ønskelig med undersøkelse av forbrukeratferd for å få markedstilpasset produksjon og produkter, og forskning på politiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold knyttet til jordbruk og matindustri. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til forskning økes med 4 mill. kroner til 57 mill. kroner i

68 8.3.6 Matmerk Stiftelsen Matmerk har ansvaret for å administrere og utvikle ordninger som er av stor betydning for økt næringsutvikling på matområdet. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL - 22 mill. kroner), herunder system for Inn på Tunet (2 mill. kroner), merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet (9 mill. kroner), drifte markedsføringskampanjen for den nasjonale opprinnelsesmerkeordningen NYT Norge (6,5 mill. kroner), ivareta generisk markedsføring av økologisk mat (2 mill. kroner), forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) (6 mill. kroner), arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn og bidra til økt markedsadgang for norsk mat, samt drifte nettsiden Matmerk har en samlet budsjettpost på 52 mill. kroner + 6 mill. kroner til KIL, totalt 58 mill. kroner. Dette er samme beløp som de har hatt siden Matmerk ber om en bevilgning på 65 mill. kroner for Den løpende driften av KSL fram til i dag og utredningen «KSL inn i framtida» viser bl.a. følgende utviklingsbehov for KSL, og som forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil prioritere: Oppgradere dataløsningen i KSL både i forhold til driftssikkerhet, redusere framtidige oppgraderingskostander og ikke minst legge til rette for at nye tekniske løsninger og etablerte fagsystemer kan samhandle enda bedre med KSL. En slik oppgradering er nødvendig for å etablere en egenrevisjonsløsning med enda større nytteverdi for produsent, bygge oppunder troverdighet til norsk landbruk og bringe KSL mot en papirløs tilværelse i Kommunisere KSL slik at gardbrukeren forstår, bruker og kjenner til verdien av eget kvalitetssystem. Betydningen av et felles kvalitetssystem som legger til rette for at krav til internkontroll og et enklest og mest mulig forhold til et omfattende lov- og regelverk (1800 sider) ivaretas, må tydeliggjøres. Opplæringsløsning for nye bønder hvor råvarekjøpere, veiledningsapparat og fagskolene inngår. Oppdatere og rekruttere revisorkorpset. Ta ut et større potensial i samspillet KSL + Nyt Norge Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til Matmerk økes med 5 mill. kroner til 57 mill. kroner for 2018, ekskl. KIL-midlene. Økningen prioriteres til KSL Utvikling Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Fra 2015 er lokalmatprogrammet slått sammen med Reindriftsprogrammet til det nye Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping. Utviklingsprogrammet skal skape økt vekst og verdiskaping innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre tilleggsnæringer basert på landbrukets ressurser. Programmet skal stimulere til økt lønnsomhet og konkurranseevne gjennom bedriftsutvikling, samarbeid, kompetanse og omdømmeaktiviteter. 68

69 På lokalmatområdet skal programmet finansiere nasjonalt arbeid med kompetanse og regionale kompetansenav, omdømmebygging, vekstsatsinger for matbedrifter og tilskudd til forpliktende produsentsammenslutninger. Målgrupper er: Primærprodusenter i landbruket, reindriftsutøvere, innlandsfiske- og næringsmiddelbedrifter som utvikler, foredler og selger kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer Reiselivsbedrifter som ønsker å utvikle tilbud innen mat, overnatting, servering, naturog kulturbaserte aktiviteter og opplevelser basert på landbrukets og reindriftens ressurser Inn på tunet-tilbydere innenfor Matmerks godkjenningsordning Øvrige aktører som jobber med omdømme og andre aktiviteter Programmet kan også tilbys andre utøvere av tilleggsnæringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser som enten er i en vekstfase eller del av et nettverk. I 2017 disponerer Utviklingsprogrammet 82,4 mill. kroner, av en samlet ramme på 90 millioner. Programmet finansierer tiltak innenfor: Vekstordningene Vekstordningen er tilrettelagt for bedrifter som i en vekstfase får store utgifter, til f. eks. lønn og leiekostnader i perioder der bedriften har bundet kapital i eksempelvis store varelagre/utstyr. Bedrifter som har planer om vekst kan få støtte til ulike løpende utgifter. Støtten kan utgjøre inntil 1 million kroner i løpet av en treårsperiode. Støtte kan gis med inntil 75 % av godkjente kostnader. Bedriftsnettverk Ordningen skal bidra til etablering av kommersielt, strategisk samarbeid mellom bedrifter for å utvikle markedsmuligheter. Samarbeidet skal baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner og prosjekter som vil styrke bedriftenes konkurransekraft og realisere markedsmuligheter i Norge og eventuelt internasjonalt. Fokuset i bedriftsnettverket skal være markedsmuligheter og vekstpotensial blant bedriftene som deltar. Det vil også legges til rette for kunnskapsbaserte nettverk hvor ev norske og utenlandske kunnskaps- og teknologimiljøer samarbeider. Mobilisering Fra og med 2016 er det avsatt 3 mill. kroner til sentrale mobiliseringstiltak, og i mill. kroner. Kompetanse I tillegg til IN sine kompetansetilbud knyttet til FRAM, mentorordninger og designprogram tilbys matfaglig kompetanse gjennom navene på Bioforsk Nord, Mære, Sogn Jord- og hagebruksskole og Nofima sør og øst. Omdømme Omdømmetiltak og fylkesovergripende nasjonale aktiviteter skal bidra til å bygge stolthet og øke kunnskap om lokalmat og reiseliv blant forbruker generelt og produsentene spesielt. 69

70 Stolthet og kunnskap er avgjørende faktorer både for rekruttering til bransjen, samholdet og utviklingen, i tillegg til at det påvirker kunders tilfredshet og betalingsvilje for produkter. Programmet ledes av en styringsgruppe, med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommunen, fylkesmannen, Norske Reindriftssamers Landsforbund,, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen for 2018 med 90 mill. kroner. I tillegg kommer midlene fra Reindriftsprogrammet Bioenergiprogrammet Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet bidrar til å øke jordbrukets inntektsmuligheter gjennom levering av trevirke til flising og energiproduksjon. Dette er et viktig satsingsområde for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og erstatte fossilt brensel/elektrisk kraft med fornybar bioenergi. Bioenergiprogrammet har siden starten i 2003 hatt en jevn vekst i aktivitet, delvis godt hjulpet av kalde vintre og høye energipriser. Fra 2013 ble tilskudd til bioenergianlegg på gårdsbruk overført til fylkesvise bygdeutviklingsmidler, men med en egen ramme. Fra 2015 er det ei nasjonal ramme for bioenergiprogrammet. Rapportene fra programmet både for 2014 og 2015 viser at det er støtte til produksjon av varme som får det meste av bevilgningen til programmet. Til og med 2014 var det gardsvarmeanlegg som fikk mest. Fra og med 2015 er det varmesalgsanlegg, altså kommersielle anlegg, som får mest støtte. Dette kan indikere at det er i ferd med å åpne seg opp et marked for flere aktører rundt om i landet etter hvert som flere utbyggere/huseiere ser viktigheten av å gå over til bioenergi. Et annet marked i vekst er bioenergi i veksthus der det også er et stort potensial for økning. Ordningen med spesialrådgiving til veksthussektoren ble overført til bioenergiprogrammet ved jordbruksforhandlingene i Biogassanlegg basert på husdyrgjødsel er også noe som vil komme, men for dette tiltaket er det fortsatt en del utfordringer som må løses både knyttet til teknologiske løsninger på anleggene, transportavstander inn til anlegget fra husdyrprodusentene samt «kvaliteten» på denne gjødsla. Den nye støtteordningen for produksjon av biogass på husdyrgjødsel fra LMD og KLDs midler til pilotanlegg på biogass forventes å gi økt interesse for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Se egen omtale. Bioenergiprogrammet støtter også utredninger og kompetansebygging/informasjonstiltak, og har et nært samarbeid med bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner innen feltet. Med en gjennomsnittlig kostnad for brensel på 24,7 øre/kwh, en gjennomsnittlig pris for varmen på 68,6 øre/kwh, en planlagt produksjon på 183,8 GWh og en gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad på kr er den årlige verdiskapingen beregnet til 73,8 millioner kroner. Dette tilsvarer en årlig verdiskaping på kr/gwh. Ved jordbruksoppgjøret i 2016 ble bevilgningen til programmet holdt uendret på 67 mill. kroner for Innovasjon Norge har foreslått at bevilgningen til programmet økes til 80 mill. kroner. 70

71 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til Bioenergiprogrammet videreføres med 67 mill. kroner for Skogbruk Den totale bevilgningen til skogbruksformål ble i fjor videreført med 214 mill. kroner for Bevilgningen til skogbruket over jordbruksavtalen har økt de siste årene. Over 80 prosent av bevilgningen gikk til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i 2017, det vil si til vegbygging, drift i bratt terreng osv. og skogkultur, miljøtiltak mv. De totale bevilgningene til skogsveger har økt frå 69 millionar kroner i 2013 til 135 millionar kroner i 2017, nær ei dobling. Bevilgningene til tømmerkaier er mer enn tredoblet, til 75 millionar kroner i Den siste delen gikk til investeringer i kystskogbruket (veger og kaianlegg for utskiping av tømmer), skogbruksplanlegging og diverse kompetansehevende tiltak rettet mot gardsskogeiere, veiledere, skogsarbeidere osv. med Skogbrukets Kursinstitutt som en sentral aktør. For 2016 er andelen til nærings- og miljøtiltak ytterligere økt. Den gjenværende andelen til andre aktiviteter er tilsvarende redusert. Bedre infrastruktur i form av skogsvegnett og videreutvikling av tømmerkaier er viktige tiltak for økt hogst og lønnsomhet i skog- og trenæringa. Mer aktivitet i skogen gir positive klimabidrag og ringvirkninger for næringsvirksomhet og sysselsetting i distriktene. Av hensyn til kystfylke som er rammet mest av arbeidsløshet, ble 29 mill. kroner av bevilgningene til tømmerkaier øremerket til prosjekt i slike områder for Det er fortsatt behov for midler til skogreisningsområdene langs kysten fordi disse områdene mangler både infrastruktur, kompetanse og et eget skogmiljø til å kunne utnytte de ressursene som nå er avvirkningsklare på mange plasser. Kystskogbruket bør fortsatt prioriteres innenfor den totale bevilgningen og det ble også gjort for Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at avsetningen til kystskogbruket fortsatt kan økes slik at de store tømmerressursene i disse områdene kan utnyttes. Det er også viktig at bevilgningen til skogbruksplanlegging holdes oppe. Fordelingen av bevilgningen til skogbruk drøftes i egne møter mellom partene på høsten. Det er Landbruks- og matdepartementet som foretar den endelige fordelingen Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til skogbruk videreføres med 214 mill. kroner for Verdiskapingsprogram for geiteholdet Det er satt inn store ressurser i norsk geitehold i forbindelse med prosjektet «Friskere geiter». Staten, Tine og geitemjølkprodusentene har investert om lag 900 millioner kroner i næringa over en tiårs-periode. Resultatet er geiter med helsestatus i verdenstoppen, mange nyrenoverte driftsbygninger og nytt teknologisk utstyr for mjølking og fôring. Geitemjølkprodusentene har satt sin lit til at Tine, matvarebransjen og politikerne har ønsket en slik offensiv satsing på geita. Tine har nylig vedtatt strategi for produktutvikling og salg av geitemjølkprodukt.. 71

72 Geita er en unik bidragsyter til velstelte kulturlandskap, bruk av utmark og bratt terreng. Geitoster bidrar til et bredt utvalg av produkter fra norsk landbruk i butikkene. Grunnlaget for framtidig vekst og utvikling er derfor nå på plass og tiden er etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt syn inne for å satse mer på å øke verdiskapingen med utgangpunkt i produkter fra geita. Vi ser for oss et verdiskapingsprogram som setter søkelys på hele verdikjeden - fra fjøs til bord. I programmet vil det derfor være aktuelt å involvere organisasjoner langs hele verdikjeden - for å styrke samarbeidet slik at man i fellesskap kan løfte denne næringen til å bli en enda viktigere bidragsyter i distriktspolitikk, samfunnsøkonomi og næringsliv. I Meld. St. 11 ( ) foreslår regjeringen «en geografisk- og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitmelkvoter». I Innst. 251 S ( ) heter det bl.a.: «Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for å få bedre balanse i markedet for geitemelk. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at en eventuell ordning tilbyr aktuelle produsenter reell kompensasjon som gir mulighet for omstilling. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener oppkjøpsordningen må begrenses til det omfang som er nødvendig for å unngå at geitemelk og geitemelkprodukter ender som dyrefôr. Komiteen er kjent med at geit nyttiggjør seg norske utmarksressurser på en god måte, og at de også er mindre utsatt for rovdyr, siden de beiter i flokk. En satsing på økt produksjon av kjekjøtt kan bidra til å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Flertallet mener at formålet med ordningen må være å sikre omstilling, og ikke avvikling, av gårdsbrukene som blir med i ordningen.» Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar utgangspunkt i den siste refererte flertallsmerknaden og foreslår å etablere et verdiskapingsprogram for geit med 5 mill. fra Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Ordningen med midler til konfliktdempende tiltak mellom jordbruk og reindrift forvaltes av fylkesmann I Sør-Trøndelag. Ordningen ble tidligere finansiert over sentrale BU-midler, men er nå opprettet som en egen ordning over LUF. Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til ordningen for Det forutsettes at Reindriftens utviklingsfond bidrar med tilsvarende beløp. Midlene skal gå til tiltak som kan redusere konfliktnivået mellom de som driver ordinær jordbruksdrift og reindriften. Det meste aktuelle tiltaket er inngjerding av jordbruksarealer og oppsetting av sperregjerder. I 2016 ble det innvilget midler til i alt 10 inngjeringstiltak og ett beitetiltak. Dette er en økning sammenlignet med tidligere år. Fylkesmann i Sør-Trøndelag har følgende vurdering av ordningen: 72

73 Fylkesmannens konklusjon er at ordningen med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak fortsatt har sin berettigelse og at dagens nivå på avsetningene i hhv. Jordbruks- og Reindriftsavtalen, bør videreføres. Vi kan ikke se at det skulle være åpenbare faglige begrunnelser for å senke årlig avsatt ramme til ordningen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter vurderingen om at dette tiltaket må videreføres. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen videreføres med 1,5 mill. kroner for Utsiktsrydding Ved jordbruksforhandlingene i 2015 ble partene enige om å innføre en til tilskuddsordning til utsiktsrydding i kulturlandskapet. Det ble bevilget 20 mill. kroner til ordningen Ved forhandlingene i 2016 ble bevilgningen til denne posten redusert til 8 mill. kroner. Oversikten fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2016 ble utbetalt 0,4 mill. kroner over denne ordningen. Prognosen for utbetaling i 2017 er 4 mill. kroner. Utbetalingene forventes å øke til 7 mill. kroner i Med det som var disponibelt ved inngangen til 2017 er det midler til å dekke utbetalinger 2-3 år fram i tid med dagens prognoser. Dette vil være nok til å dekke det som er påløpt av ansvar for framtidige utbetalinger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at denne ordningen avvikles Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Se omtale av SMIL i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen til SMIL med 95 mill. kroner for Drenering Midlene til grøfting/drenering ble i oppstarten ført sammen med SMIL-midlene, men er nå skilt ut som en egen post. Bevilgningsrammen for 2017 er 58 mill. kroner. Dessverre er det årlige forbruket over ordningen langt mindre en bevilgningen, noe som betyr at det er bygd opp en betydelig reserve med ubrukte midler. Forhandlingsutvalget i Norsk bonde- og Småbrukarlag mener at dagens sats er for liten til å virke utløsende på grøfteaktiviteten og foreslår at tilskuddet pr. daa økes til kroner. Disponibel ramme er på 258,5 mill. kroner. Det betyr at det skal være mulig å gjennomføre en firedobling av satsen i 2018 med denne rammen og en videreføring av bevilgningen på dagens nivå på 58 mill. kroner. Se kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen videreføres med 58 mill. kroner for

74 Investeringsstøtte til organisert beitebruk Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser det som svært viktig å stimulere til økt beiting med grovfôretende husdyr. Det er et stort behov for midler til beitelagene for å sikre god drift. I dag er det omsøkte beløp over det doble av innvilgningen. Skog og Landskap, nå NIBIO har avsluttet sitt «arealregnskap for utmark i Norge», og det viser at under 50 prosent av beiteressursene i utmark utnyttes. Det er et stort potensiale for å øke matproduksjonen på den fornybare ressursen som utmarksbeite er. Bevilgningen for 2017 er 10,0 mill. kroner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er grunnlag for å øke bevilgningen til denne ordningen, ikke minst etter de klare føringer som er gitt i Innst. 251 S ( hvor det heter: «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om styrking av utmarksbeite, men understreker at det ikke må gå på bekostning av virkemidler som skal sikre bruk av innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt». Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen økes med 5 mill. kroner til 15 mill. kroner for Klima- og miljøprogram Se omtale av klima- og miljøprogrammet i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at den samlede bevilgningen til disse to satsingsområdene videreføres med 18 mill. kroner for Biogass Klima- og miljøprogrammet har som et viktig mål å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket i Norge, herunder metangass fra husdyrholdet. 22 gårder og samdrifter leverte husdyrgjødsel til biogassanlegg i Fire av disse hadde egne anlegg på gården, mens de resterende 18 foretakene leverte gjødsla til Greve Biogass. Totalt ble det levert rundt tonn gjødsel fra svin og storfe. De gårdsbaserte anleggene ligger på Holum (Akershus), Tomb (Østfold), Åna (Rogaland) og Tingvoll (Møre og Romsdal). Holum bruker svinegjødsel i anlegget, mens de tre andre bruker storfegjødsel Biogassanleggene på Tingvoll og Greve er begge utpekt av Innovasjon Norge som pilotanlegg for å teste ut biogassteknologi for andre råstoff i tillegg til matavfall, for eksempel husdyrgjødsel. Pilotanleggene skal gi reduserte klimagassutslipp, bidra til å finne mulige kostnadsreduksjoner, og gi kunnskap som kan være til nytte for fremtidige prosjekter. 22 søkere fikk i gjennomsnitt kroner i tilskudd i Prognosen for 2017 antyder 29 søknader på til sammen kroner i tilskudd, et gjennomsnitt på kroner per søknad. Det har altså vært en moderat økning på 7 søknader, men tilskuddsbeløpet er i gjennomsnitt fordoblet. 74

75 For 2018 er det grunn til å anta at omfanget vil øke fra 2017 både med antall og beløp per søknad. Antall biogassanlegg som kan ta imot husdyrgjødsel er fortsatt begrenset. Greve Biogass tok imot fra 2015 og Jæren Biogass fra I tillegg tar det tid før ordningen blir kjent. Etter utbetaling i 2017, vil det anslagsvis være igjen 3,3 mill. kroner til Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til denne ordningen videreføres med 1 mill. kroner i Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Se omtale av verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det bevilges i alt 9,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til disse to satsingsområdene for 2018, altså uendret bevilgning Utviklingstiltak i økologisk jordbruk Se kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til utviklingstiltak i økologisk jordbruk videreføres med 30,0 mill. kroner i Miljø- og klimavirkemidler i jordbruket Innledning Formålet med de ulike miljøvirkemidlene er å bidra til et åpent og variert kulturlandskap, ivaretakelse av kulturminner og miljøer, opprettholde biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, bidra til redusert avrenning av næringsstoffer til vassdrag, bidra til redusert utslipp av klimagasser og ammoniakk, bidra til en redusert og sikker bruk av plantevernmidler samt sikre mulighetene for friluftsliv og tilgjengelighet for allmenheten. Noen av tiltakene har klart avgrensede og isolerte formål mens andre tiltak/programmer har flere formål eller det samme formålet understøttes av flere programmer, for eksempel kulturlandskapstiltak, kulturminnetiltak, biologisk mangfold og forurensingstiltak som understøttes av både RMP, SMIL, Utvalgte kulturlandskap osv. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at viktige nasjonale ordninger med areal- og beitetilskudd har stor betydning for inntektsdannelsen i jordbruket og at disse ordningene i utgangspunktet ble etablert ut fra et annet formål enn det som er tillagt disse ordningene i dag Nasjonalt miljøprogram Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale miljøprogrammet skal formidle de 75

76 sentrale målene med alt miljøarbeid som legges inn i landbrukspolitikken og dessuten legge rammer for de regionale miljøprogrammene. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av: Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK) med tilhørende miljøkrav Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd knyttet til økologisk produksjon Klima- og miljøprogrammet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Verdensarvområder Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Virkemidlene under nasjonalt miljøprogram er primært utformet som tilskudd til drift som utbetales direkte til enkelte bonde etter utmålingsregler som er bestemt sentralt i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Unntakene er midler over klima- og miljøprogrammet som skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter og mulige tilpassinger i jordbruket samt midler til lokale tiltak i kulturlandskapet og i verdensarvområder. Det nasjonale miljøprogrammet trekker opp flere retningslinjer for innretningen av de regionale miljøprogrammene. AK-tilskuddene Arealtilskuddet ble kraftig endret i jordbruksoppgjøret 2014 gjennom fjerning av arealdifferensieringen i tilskuddssatsene og utflating av satser. Endringen har bidratt til at svært mange gardsbruk innen ulike produksjoner har fått redusert arealtilskuddsutbetalingene. Samtidig registrerer en at store enkeltbruk har fått økt sin tilskuddsutbetaling med store beløp, spesielt innenfor grøntsektoren. Endringen i utformingen av arealtilskuddet har resultert i at mulighetene for å drive inntektsutjevning mellom bruk/produksjoner med ulik størrelse er sterkt begrenset sammenlignet med tidligere. Det fremste miljøargumentet for arealtilskuddene har vært at tilskuddene bidrar til aktiv drift av jordbruksarealene. Den differensierte tilskuddsutmålingen har nettopp vært utformet slik for å bidra til at små og tungdrevne arealer skulle kunne drives videre. Dette er nå borte. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ved årets forhandlinger foreslå at det igjen innføres differensiering av arealtilskuddene etter størrelse på arealet. Se også kapittel Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til beitende husdyr blir utbetalt til jordbruket på flere ulike måter og over flere ulike ordninger. Innenfor det nasjonale miljøprogrammet er det tre ulike ordninger; tilskudd til innmarksbeitearealer, generelt beitetilskudd pr. dyr som beiter 12 eller 16 uker og tilskudd til dyr på utmarksbeite med minimum 5 ukers beitetid. Alle ordningene begrunnes med tiltak mot gjengroing, opprettholdelse av biologisk mangfold og et åpent kulturlandskap og sjølve verdien av å se dyr på beite. I tillegg er sjølsagt beiting økonomisk motivert ut fra at dyra høster en fornybar og, i prinsippet, gratis ressurs som ikke kan utnyttes på noen annen måte. 76

77 Næringskomiteen har i Innst. 251 S ( ) mange positive utsagn knyttet til beiting og styrking av beiteordningene, inkludert en videreføring av tilskuddet til innmarksbeite. Se kapittel 8.10 der en kommer tilbake til de konkrete forslagene til endringer i beitetilskuddene. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser Bevaring av genetisk variasjon hos husdyr er en del av landbrukets ansvar knyttet til biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å øke muligheten for få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer, men en er på langt nær i mål med dette arbeidet. Av den grunn har det i flere år eksistert en nasjonal ordning med tilskudd til gamle storferaser for å siker å sikre overlevelsesdyktige bestander og unngå innavl. Bevaring av gamle husdyrraser er viktig for også å kunne ta vare på genetiske ressurser og kulturhistoriske verdier. I jordbruksoppgjøret i 2016 ble det etablert en egen nasjonal ordning for tilskudd til bevaringsverdige raser av storfe, sau, geit og hest. De fylkesvise tilskuddene i RMP til gamle raser ble avviklet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke satsen til verneverdige storfe med 200 kroner, øvrige satser videreføres. Se kapittel Vilkårene for å kunne motta tilskudd til bevaringsverdige storferaser står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 2. Som bevaringsverdige storferaser regnes sidet trønder- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Kyr er både melkekyr og ammekyr som har kalvet minst én gang. Okser må være 12 måneder eller eldre ved søknad om tilskudd. For å være berettiget tilskuddet må dyrene være minst 7/8 raserene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår: For å være berettiget tilskuddet må kua (melkeku eller ammeku) ha registrert kalv/kalving i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter i løpet av de siste 18 måneder. Tilskudd til økologisk jordbruk Omtalen av økologisk jordbruk er presentert i et eget kapittel, se kapittel 8.5. Klima- og miljøprogrammet Gjennomføring av praktiske klimatiltak på gardsnivå Ved jordbruksforhandlingene i 2007 ble det vedtatt å sette i gang et utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Formålet med utviklingsprogrammet var å gi støtte til prosjekter av ulike slag som kunne/kan bidra til å: Øke kunnskapen om jordbrukets betydning som kilde for utslipp av klimagasser Fremme forskning og praktisk utprøving av tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser på enkeltbruksnivå Drive informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot jordbruket for å endre driftsmåter slik at utslippet av klimagasser blir redusert 77

78 I 2015 ble det vedtatt at NLR skulle ha ansvaret for utvikling av et system for energi- og utslippsregnskap på gardsnivå med midler fra dette programmet. Dette arbeidet er nå lagt om. Informasjons- og utviklingstiltak Det er utfordringer knyttet til å bruke og forvalte jordbruksarealene på en slik måte at de miljøverdiene som disse arealene representerer i seg sjøl, ikke forringes eller bidrar til å forringe omkringliggende arealer, vassdrag osv. Fylkesmannen er derfor bl.a. tillagt oppgaven med å informere kommuner, grunneiere og aktive jordbruksforetak om disse miljøverdiene og hvordan både de og omliggende arealer kan ivaretas og at det er midler å hente fra bevilgninger over jordbruksavtalen, f.eks. innenfor RMP og SMIL. Formidling av resultater fra relevant forskning skal være en prioritert oppgave. Midlene fordeles mellom sentralt og regionalt nivå i et årlig møte mellom avtalepartene. Sentrale midler skal nyttes til prosjekter av nasjonal karakter. Midlene kan også nyttes til prosjekter lokalt eller regionalt, der det tas opp spørsmål som det er av særlig betydning eller nasjonal interesse å få belyst. Sentrale midler skal bidra til at miljømålene i landbrukspolitikken nås. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen til klima- og miljøprogrammet med 18 mill. kroner for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket/verdensarvområdene Verdensarvområdene Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Jordbruket i disse områdene er imidlertid i tilbakegang og det er behov for å se på hvordan jordbruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Satsingen sees i sammenheng med Klima- og miljødepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene, og bevilgningen fra jordbruksavtalen gjøres ut fra en forutsetning om at de to departementene via Miljødirektoratet viderefører sin satsing i verdensarvområdene med like store bevilgninger som over jordbruksavtalen. Bevilgningen for 2017 over LUF er 3,5 mill. kroner. Utvalgte kulturlandskap Satsingen utvalgte kulturlandskap (UKL) i jordbruket ble startet i Det er i dag 22 områder som er definert som UKL, og de finnes i alle landets fylker. I jordbruksoppgjøret 2016 ble det vedtatt å bevilge 6 mill. kroner over jordbruksavtalen for Fra Klima- og miljødepartementet er bevilgningen like stor. Bevilgningene til verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap ble slått sammen til en bevilgning i Det betyr at samlet bevilgning for 2017 er 9,5 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 9,5 mill. kroner videreføres for

79 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler for ble vedtatt i april Planen fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av plantevernmidler og for å redusere risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø. Integrert plantevern er et stikkord i denne sammenheng. Den faste referansegruppa for handlingsplanen prioriterte for 2017 følgende tema; integrert plantevern, informasjon om bærekraftig bruk av plantevernmidler og utstyr, plantevernmidlers effekt og risiko under norske forhold og kunnskap om dagens bruk. Det ble søkt om midler til konkrete prosjekter innenfor disse temaene med en totalramme på 38 mill. kroner. Tilgjengelig ramme var for mill. kroner. For 2018 har referansegruppa ønsker om å prioritere kunnskap om riktig bruk av plantevernmidler og utstyr samt mer om integrert plantevern. Dette skal oppnås gjennom opplæring, holdningsskapende arbeid og informasjonstiltak. Referansegruppen som har ansvaret for dette arbeidet har levert innspill på et behov for midler på i alt 9 mill. kroner for Bevilgningen føres under post Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til arbeidet med Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler videreføres med 9 mill. kroner for Regionale miljøprogram Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra De regionale miljøprogrammene med sine ulike tilskuddsordninger er ment å skulle føre til en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket i de enkelte fylker som det ikke er mulig å ivareta fullt ut gjennom de nasjonale ordningene som er omtalt over. Det er egne programmer i hvert fylke, som dekker en lang rekke miljøområder: Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Tilgjengelighet til kulturlandskap og friluftsverdier Reduksjon av næringssaltavrenning til vassdrag og kyst Redusert plantevernmiddelbruk Utslipp til luft Økologisk jordbruk RMP-midlene er jordbruksavtalemidler som skal komme det aktive jordbruket til gode. Fylkeslag i faglaga skal sammen med FMLA ute i fylkene ha vedtaksmyndighet over utformingen/innretningen av disse midlene. Andre organisasjoner og etater kan bli invitert til å komme med rådgivende innspill. Tilskudd fra regionalt miljøprogram er, som for de viktigste ordningene under nasjonalt miljøprogram, rettighetsbaserte tilskudd til drift som skal utbetales til den enkelte gardbruker i henhold til de utmålingskriterier som er vedtatt i det enkelte fylke. Tilskuddene skal ytes for faktiske årlige ekstrakostnader med drift som reduserer miljøutfordringen i det enkelte fylke I 2016 ble utbetalt i alt 418,8 mill. kroner til RMP-tiltak. Av denne summen gikk 36 prosent til tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og hav mens 28 prosent gikk til kulturlandskapstiltak. Dette utgjør nesten to tredjedeler av hele summen. Resten gikk 79

80 hovedsakelig til opprettholdelse av biologisk mangfold, bevaring av kulturminner samt tiltak som begrenser utslipp av ammoniakk til luft. Ved jordbruksoppgjøret i 2016 ble bevilgningen til RMP redusert med 6,1 mill. kroner til 422,4 mill. kroner. Denne potten fordeles på de enkelte fylker ut fra jordbruksareal og miljøutfordringer. Den fylkesvise fordelingen foretas i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at de enkelte fylkene bør prioritere tilskudd til setring innenfor sine respektive fylkesrammer. De fylkesvise RMP-programmene skulle vært revidert i Denne revideringen er utsatt til Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til regionale miljøprogram for 2018 videreføres med 422,4 mill. kroner Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket, samt de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. SMIL-midlene dekker det tredje nivået innenfor det nasjonale miljøprogrammet. Midlene går i hovedsak til fire områder: Tiltak i jordbrukets kulturlandskap Tiltak for å redusere forurensning fra jordbruket Planlegging og tilrettelegging for ferdsel i kulturlandskapet Grøfting Mer konkret dreier dette seg om skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier, tilskudd til skjøtsel av verneverdige bygninger, bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg i vassdrag for å redusere avrenning av jord, rydding av gamle ferdselsveger, turstier og lignende. SMIL-midlene kan bare gå til aktive gardsbruk. Midlene skal gå til konkrete prosjekter som skal gjennomføres for å bedre/endre/fremme en konkret miljøsak. Grøfting er nå skilt ut igjen fra SMIL-ordningen som et eget tiltak. I 2016 ble det utbetalt 112,3 mill. kroner av SMIL-midler. Andelen til kulturlandskapstiltak var 65 prosent, tiltak mot forurensing 33 prosent mens 2 prosent gikk til planleggings- og tilretteleggingstiltak. Ved jordbruksoppgjøret i 2016 ble SMIL-rammen for 2017 videreført med 95 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen til SMIL for 2018 med 95 mill. kroner Tilskudd til drenering I 2012 ble det bevilget 100 mill. kroner til innføring av et grøftetilskudd. Dette har vært en viktig sak for Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennom flere år. En betydelig andel av jordbruksarealet i Norge trenger nygrøfting eller vedlikeholdsgrøfting. Bevilgningen fra

81 forutsatte at det skulle etableres en ordning med et tilskudd på kroner pr. daa til grøfting av tidligere grøftede arealer. Grøfting av åpenåkerarealer skulle gis førsteprioritet. I 2016 ble det innvilget støtte til grøfting av daa. Det ble utbetalt støtte i 2016 til et areal tilsvarende daa. Ved årsskiftet 2016/2017 lå det inne et ansvar for framtidige utbetalinger på om lag 85,5 mill. kroner, tilsvarende om lag daa. Disponibel ramme er på 258,5 mill. kroner. Interessen for å nytte tilskuddsordningen har vært mindre enn forventet. Den viktigste årsaken er at tilskuddet dekker en for liten andel av de totale grøftkostnadene med satsen på kroner som fortsatt nyttes. Satsen er ikke stor nok til å ha en utløsende effekt på grøftingen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at satsen for systematisk grøfting, profilering og omgraving økes med kroner til kroner pr. daa. Denne økningen vil bidra til økt interesse for ordningen. Grøfting er et av de mest konkrete klimatiltak som den enkelte gardbruker kan gjennomføre. Det foreslås videre at tilskuddet til punktgrøfting økes med 45 kr pr løpemeter til 60 kr pr løpemeter grøft. Dette vil treffe det behovet for vedlikeholdsgrøfting som eksisterer. Ved slik punktgrøfting må arealkravet som utløser rett til tilskudd reduseres til 1 daa. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at gjeldende ramme for midler til grøfting videreføres i 2018 med 58 mill. kroner. Det foreslås videre at satsen pr. daa økes til kroner Klimautfordringene i norsk jordbruk Innledning Under årets jordbruksforhandlinger vil det uten tvil være et stort fokus på skadelige klimagassutslipp fra jordbruket og de utfordringer jordbruket vil måtte bli konfrontert med for å redusere disse. Regjeringen Solberg har i møte med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag utfordret jordbruket på hva jordbruket kan bidra med av reduksjoner i klimagassutslipp fra husdyrproduksjoner og tradisjonelt jordbruk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har som politikk at det norske jordbruket skal være mest mulig klimavennlig i produksjon av mat. Dette innebærer at en må se nøye på produksjonsmåtene i matproduksjonen, og innrette virkemidlene til jordbruket ut fra dette. Ut fra en slik tankegang er det noen få store og viktige tiltak som må prioriteres. Matproduksjon vil uansett sette klimaavtrykk. Målet må være å trå så lett som mulig. Grøfting Grøfting/drenering er ansett for å være et av det viktigeste- og best gjennomførbare virkemidlene som jordbruket kan bidra med. Grøfting av matjordarealet er knyttet til god agronomi, og vil gi bedre grunnlag for optimale avlinger på alle jordtyper som har behov for grøfting. Ved god grøftetilstand vil matjorda produsere plantemasse som opptar og lagrer store mengder karbongass. Vassjuk jord gir unødig store utslipp av skadelige klimagassutslipp, og grøfting vil ha en stor positiv effekt dersom virkemidler til grøfting er tilpasset det mangfoldet som finnes i norsk 81

82 jordbruk med tanke på geografi, topografi og ulike jordtyper. Satsene til grøfting er jamt over for små med tanke på at kostnadene ved grøfting er store de fleste steder i landet. Siden klimagassreduksjoner i norsk jordbruk er et forpliktende norsk ansvarsområde, bør samfunnet stille med nok midler slik at all matjord med grøftebehov blir grøftet. Grøfting vil være et av de mest effektive klimagassreduserende tiltakene jordbruket kan bidra med. Jordas evne til å lagre karbon i biomassen som finns i organisk materiale under jorda må sees i sammenheng med bruken av store tunge maskiner i jordbruket. Dersom tunge maskiner skal være en del av produksjonsapparatet i jordbruket i framtida, må jordstruktur og grøfting bli et viktigere tema parallelt med dette. Beiting Beiting med husdyr er avgjørende for at jordbruket skal oppfylle målet om reduksjoner i klimagassutslipp. Beiting har flere positive effekter. Ved optimal og rett beiting blir plantemasseproduksjonen stor på areal som ellers ikke kan høstes maskinelt. Stor plantemasse er avgjørende for et sterkt og stort rotsystem som har stor evne til lagring av karbon. Stor plantemasse vil gjennom fotosyntesen forbruke mye CO2. Det grønne landskapet bidrar på denne måten til opptak og lagring. Gjennom aktiv beiting på store arealer oppnår en samtidig albedoeffekt gjennom utstråling av solvarme da lyse, grønne arealer reflekterer mer varmestråler. Gjengroing av landskapet har motsatt effekt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil at produksjonen av kjøtt i størst mulig grad skal produseres på grovfor og beiting. De viktigeste virkemidlene til jordbruket må innrettes for dette. Beiting vil være et viktig tema under årets jordbruksforhandlinger, og jordbruket registrerer at staten har samme ønsker om beiting som viktig bidrag i kampen for et bedre klima. Matsvinn Matsvinn er et stort problem for samfunnet. Det er et klimaproblem fordi jordbruket har brukt mye energi og ressurser på å produsere mat som er overflødig, for deretter å bruke energi på å kvitte seg med den samme maten. Problemet er også etisk og moralsk i en verden der mat er overflod mange steder, men mangelvare mange andre steder. Vår vestlige overproduksjon er ikke bærekraftig og matproduksjonen må i klimasammenheng tilpasses folketallet til enhver tid. Agronomi God agronomi vil være avgjørende for å oppnå positive klimamål i framtida med tanke på klimautfordringene som samfunnet vårt møter nå, og som vil forsterkes dersom vi ikke tar viktige grep snarest. God kunnskap om matjorda, fornuftig bruk av gjødsel, rett jordarbeiding og kunnskap om de optimale avlingene av mat og for til mennesker og dyr vil kreve kunnskap og skolering av de som skal produsere maten vår. Som et viktig klimatiltak kan en dermed hevde at kunnskapsnivået i norsk jordbruk må være høgt. Staten sammen med de fagpolitiske organisasjonene i jordbruket må arbeide for at utdanninga innen jordbruket alltid har klima og miljø som viktig element i framtidig matproduksjon. 82

83 Klimarådgiving Det ble gjennom statsbudsjettet for 2017 bevilget penger til klimarådgiving på gårdsbruk. Dette vil være et konstruktivt bidrag til å bevisstgjøre bønder på en mer klimariktig matproduksjon på sitt gårdsbruk. Biogassanlegg er nevnt som mulig viktige bidrag til klimareduserende tiltak i jordbruket. Overproduksjon av husdyrgjødsel som skal inngå i en slik produksjon av energi er vel et uttrykk for at matproduksjonen og produksjonen av husdyrgjødsel ikke er miljø- og klimamessig riktig. Pilotanlegga som er i sving vil likevel være nyttige for å finne ut om nytteverdi og økonomi er klimamessig forsvarlig. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke uten videre med på at det skal bygges biogassanlegg på mange gårdsbruk. Et biogassanlegg krever døgnkontinuerlig overvåkning av bakterieprosessene i anlegget. Fra artikkel i energitidsskriftet Cleen energi wire, Tyskland 2016, av Kerstine Appunn forstår en at biogassproduksjon ikke uten videre framstår som miljø og klimavennlig. Oversatt til norsk står det: mens statlig (tysk) støtte har bidratt til å få kostnadene pr KWT i andre fornybare energikilder (sol og vind) ned, har kostnadene i biogassanlegg forblitt store. Dette gjør at stadig flere i Tyskland stiller spørsmål om fremtiden for biogassanlegg. Energiministeren Sigmar Gabriel uttalte i 2016 i forbindelse med Lov om fornybar energi at det ikke uten videre var logisk å fortsatt gi støtte til den mest kostbare formen for fornybar energiproduksjon (biogass) når andre former for fornybar energiproduksjon gradvis blir billigere. Fossilt drivstoff biodrivstoff og bruken av energi i matproduksjonen Diskusjonen går høgt om fossil energi skal erstattes av bioenergi, og hvor lang tid det skal gå før skiftet er gjennomført. Ved overgang til fullstendig bruk av bioenergi vil våre biomasseressurser som finnes i skog, skogsavfall og evt produksjon av biomasse på matjorda likevel ikke være nok til å dekke behovet for råstoff til denne bioenergiproduksjonen. Et negativt resultat vil også være at det blir for lite organisk materiale til å skape ny skogsjord. Alternativet om å forbruke mindre energi i matproduksjonen er sjelden diskutert og har derfor heller ikke fokus i klimadebatten vår. Dette er tragisk og fører til at det stort sett er tekniske løsninger/ teknologi som skal gjøre oss i stand til å oppfylle våre internasjonale forpliktende tiltak vedkommende klimagassreduksjoner. Allerede i 1995 brukte vestlig moderne jordbruk mer enn 8 ganger mer energi enn det skapte. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil at elektrifisering av maskinparken til jordbruket skal være et prioritert arbeide framover. Når elektrifisering av bilparken vår ser ut til å være gjennomførbart bør det vel være aktuelt å forsøke å drive jordbruksmaskiner med el-kraft. Dette må det utredes og forskes på. Forsking og utvikling Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å øke pengepotten til forsking og utvikling på klimatiltak til jordbruket. Da må en også se på tiltak som minsker energibruken i jordbruket og forsker på fruktbarhet i matjorda. 83

84 8.5 Økologisk produksjon og forbruk Innledning I 2016 har «et samlet landbruk» satt i gang prosjektet Landbrukets ØKOLØFT. Formålet med prosjektet er å bidra til å øke produksjonen av økologiske landbruksprodukter i Norge. Det er første gangen et samlet jordbruk går sammen i et forpliktende og systematisk samarbeid på dette området. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener Landbrukets ØKOLØFT må følges opp med konkrete stimuleringstiltak Produksjon av økologiske landbruksvarer Salget av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen økte med mer enn 24 prosent i 2016, til 2,5 mrd. kroner i Samtidig økte det økologiske arealet, etter flere års nedgang. Karensarealet gikk imidlertid kraftig ned fra Husdyrproduksjonen økte i 2016, og veksten var sterkest for verpehøner. Areal og husdyr Etter flere års nedgang, økte det økologiske arealet i Økningen veide imidlertid ikke opp for en nedgang i karensarealet på 11,5 prosent. Sett under ett gikk det økologiske arealet og karensarealet marginalt ned i Disse utgjorde til sammen 4,8 prosent av den norske totale jordbruksarealet i Tallet på økologiske husdyr økte i Bestanden av verpehøns har økt jevnt siden 2011, og økte med 19 prosent i Også antallet sau, gris og storfe økte betydelig i Tabell 8.8 Oversikt over økologisk produksjon 2015 og 2016, og økologisk andel av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon Økologiske areal (dekar) ,8 % 4,5 % 4,5 % Karensareal (dekar) ,5 % Korn (tonn) ,0 % 0,9 % 1,1 % Melk (mill. liter) ,4 % 3,4 % 3,4 % Kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) ,4 % 1,0 % 1,0 % (tonn) Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,2 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) ,2 % 4,7 % 5,2 % 1 Korn, erter og oljefrø. For kornåret er tallene innlevert korn per Endring siste år er sammenlignet med innlevert mengde på samme tidspunkt året før. 84

85 Tabell 8.9 Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, 2015 og Melk 1 54 % 57 % Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) 2 49 % 52 % Fjørfe (kylling og kalkun) % 90 % Egg 81 % 90 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Videresalg fra de tre største slakteri- og markedsaktørene. 3 Omsatte mengder i 2015 lå noe høyere enn den innveide mengden, fordi det ble solgt en del lager fra tideligere år Stortingets behandling av Innst. 251 S ( ) Komiteen viser til at økologisk landbruk bidrar til økt matmangfold og til at forbrukerne får tilgang til produkter de etterspør. Økologisk jordbruk kan, gjennom å være spydspiss, utvikle driftsmetoder som også kan overføres til konvensjonelt jordbruk. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å gå bort fra dagens økomål for norsk landbruk. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger i tråd med forslaget i meldingen til grunn at det videreføres stimulans til økologisk produksjon over jordbruksavtalen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det må fastsettes et nytt og oppdatert økomål i strategien om økologisk jordbruk. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det vil være nødvendig å sikre forutsigbarhet for dem som driver økologisk jordbruk. Det vil også være nødvendig å jobbe for økt norskandel i forbruket av økologisk mat der det er grunnlag for dette i markedet Strategi for økologisk jordbruk I Innst. 251 S ( ) heter det bl.a. «Komiteen viser til at regjeringen vil utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et realistisk økomål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om økosatsingen. Flertallet mener strategien skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Dette målet må utformes på en måte som tar hensyn til målene om økt norsk matproduksjon og økt selvforsyning. Strategien og et nytt økomål skal behandles av Stortinget.» Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter at det blir utarbeidet en strategi for økologisk jordbruk, og forutsetter at faglagene blir trukket inn i dette arbeidet. 85

86 8.5.5 Evaluering av foregangsfylker og undersøkelse av flaskehalser I jordbruksoppgjøret 2016 ble det bestemt at satsingen på foregangsfylker for økologisk landbruk (FF) skulle evalueres. I rapport 10/2017 «Utredning om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2017» er evalueringen fra Vista Analyse tatt inn samt at Landbruksdirektoratet har gitt sine anbefalinger. I Innst. 251 S ( ) heter det bl.a.: «Komiteen viser til rapporten «Utredninger om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2017» som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Komiteen viser til at prosjektet med foregangsfylker for økologisk landbruk er foreslått avviklet, men at prosjektene som har ligget under foregangsfylkenes ansvar, blir videreført, og at Norsk Landbruksrådgivning (NLR) foreslås som nasjonal koordinator for dette. Komiteen viser til at NLR også skal koordinere arbeidet med å styrke de faglige nettverkene innenfor økologisk produksjon og jord, og jordbiologisk kunnskap. Komiteen viser til at andre institusjoner, som NORSØK i Tingvoll, har nasjonal spisskompetanse på dette området. Komiteen mener derfor NORSØK må være med i dette arbeidet.» Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslaget om at ansvaret for aktivitetene innen foregangsfylker for økologisk landbruk overføres fra fylkesmennene til andre institusjoner som arbeider innenfor økologisk landbruk, og at arbeidet finansieres over jordbruksavtalen/utviklingsmidlene. Forhandlingsutvalget i Norsk bonde- og Småbrukarlag foreslår: Oppfølgingsansvar for forbruk i storkjøkken legges til Debio Info Oppfølgingsansvaret for tema der NLR har nasjonale fagkoordinatorer legges til NLR. Kompetansespredning til produsenter som har blitt ivaretatt av FF, videreføres i regi av «Landbrukets Økoløft» Oppfølgingsansvaret for «Levende matjord» legges til NORSØK fra For å styrke satsinga på jord, støtter Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det utarbeides et eget jordprogram, med sikte på oppstart i NLR har nasjonale fagkoordinatorer innen følgende sju hovedområder: grovfôr, korn, oljevekster og frøavl, poteter, grønnsaker, frukt og bær, landbruksbygg og HMS. NLR har ikke nasjonale fagkoordinatorer innenfor jordkvalitet. Ved å tillegge NORSØK hovedansvaret for å videreføre aktiviteten i prosjektet «Levende matjord» kan en bygge videre på den sterke kompetansen som allerede er i NORSØK innenfor temaet og en slipper å bygge opp ny kompetanse og strukturer i andre organisasjoner. Videre sikrer en at kunnskapen som formidles til enhver tid er kobla til forskningsfronten. NORSØK har som en egen forskningsstiftelse og med grunnstøtte fra LMD til å fremme økologisk produksjon, særlige forutsetninger for å bidra til økt forskning og ny kunnskap og videreføre arbeidet i Foregangsfylkeprosjektet «Levende matjord». Dette gir mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser til nytte for gårdbrukerne. Arbeidet må skje i nært samarbeid med NLR og andre aktører fra prosjektet «Levende matjord». Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og småbrukarlag støtter forslaget fra FF frukt og bær om i en overgangsperiode å gi tilskudd til fruktlager for pakking av økologiske epler og 86

87 plommer på 2 kroner pr. kg. Dette tilskuddet må dekkes innenfor rammen av fruktlagertilskuddet Tilskudd til økologisk areal og husdyr Årets forhandlinger må bidra til at flere bønder legger om til økologisk drift, at nedgangen i areal stoppes for så å øke, og at dette særlig skjer for frukt, bær, grønnsaker og poteter. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at arealtilskuddene til økologisk jordbruk endres slik: Sats i dag Endring Korn til modning Grønnsaker, frukt og bær Poteter Grønngjødsling Innmarksbeite Grovfôr og annet økologisk areal Når det gjelder husdyrtilskudd foreslås følgende endringer: Sats i dag Endring Melkekyr Ammekyr Andre storfe Sau over 1 år Melke- og ammegeit Avlsgris Slaktegris Kontrollordningen gjennom Debio Debio kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge og er garantisten for at varer merket med Debios godkjenningsmerker er produsert på en økologisk måte. Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen. Mange økologiske dyrkere går ut av kontrollordningen, men viderefører sin økologiske drift i praksis. De vil ikke da kunne få levert økoproduktene til varemottagere, og samfunnet går glipp av økologiske produkter. Debios midler fra det offentlige stammer fra Mattilsynets budsjett som bevilges direkte over Statsbudsjettet. Omtrent 60% av Debios utgifter dekkes av bevilgninger, mens 40% er tilknytnings- og arealgebyrer som produsenten betaler. En fast grunnavgift gjør at tilknytning til ordningen blir relativt sett dyrere for små produsenter. 87

88 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at de som er ansvarlig for bevilgningene til Debio via Mattilsynet må ta hensyn til at nåværende andel som belastes bonden påvirker tilknytningen til ordningen negativt og omfanget av økologisk produksjon. Med en lavere egenandel for bonden er det grunnavgiften som må reduseres, mens arealavgiften kan beholdes uforandret. Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at Debio-avgiften dekkes over statsbudsjettet Fjøsløsninger for økologisk sauehold Mellom 100 og 200 økologiske sauebønder må foreta investeringer og endringer i arbeidsopplegg i drifta ved implementering av kravet om tett liggeareal. I de fleste fjøsa kan det etableres rimelige løsninger med liggepaller, men det vil medføre økt daglig arbeidsforbruk, anslagsvis 30 min per dag per 100 vfs., dvs 180 timer i året per 100 vfs. I tillegg kommer økt arbeid med etablering av liggepaller og omorganisering av fjøset i lammingstida. I en del fjøs må det bygges om og bygges ut for å etablere tett liggeareal, i form av talle av halm eller flis. Dette vil bety større investeringskostnader og en ekstra linje med gjødselhåndtering. Forhandlingsutvalget i Norsk Bond- og Småbrukarlag foreslår derfor at det i årets jordbruksforhandlinger gis tydelige signaler om at Innovasjon Norge i alle deler av landet skal prioritere støtte til økologiske saueprodusenter som må bygge om driftsbygningen på grunn av det nye kravet. 8.6 Korn og kraftfor Produsentøkonomi Både 2014, 2015 og 2016 var særdeles gode kornår i mange av de beste kornområdene. Tidlig våronn i de sørligste områdene og gunstig vekstsesong med gode innhøstingsforhold og store avlinger som hovedsakelig var av god kvalitet. Tendensen over lengre tid har likevel vært nedgang både i den totale kornproduksjonen og i kornarealet var det første året på svært lenge med en arealøkning for korn. På tross av det gode kornåret viser referansebruksberegningene at inntektsnivået pr. årsverk er betydelig høgere for de store kornbruka sammenlignet med de minste bruka. Med tanke på ambisjonen om økt norsk matproduksjon er det en nøkkelfaktor å klare å øke produksjonen av korn. Økonomien i kornproduksjonen må styrkes for å klare dette. Norsk Institutt for Skog og Landskap og Norske Felleskjøp publiserte i 2014 en rapport om frafall av kornareal på Østlandet som viser at skifter som går fra korn til gras i gjennomsnitt er på dekar. En spørreundersøkelse utført av Agri Analyse i tilknytning til samme rapport slår fast at bøndene opplever skifter under 15 dekar som utfordrende å drive med kornproduksjon. Dette viser behovet for å innføre et driftsvansketilskudd som kan kompensere for merarbeidet og merkostnaden ved å dyrke korn på slike arealer. 88

89 Dette er sammenfallende resultater og viser at det er viktig å utforme virkemidler i kornproduksjonen som gjør det attraktivt å bruke alt tilgjengelig areal. Arealtilskuddet er derfor viktig for å opprettholde lønnsomheten i å holde de små skiftene i drift. For å stimulere til en nødvendig økning av kornarealet vil det i dagens situasjon være riktig at arealtilskuddet for korn økes. I dag utgjør kornprisen i gjennomsnitt om lag 75 % av inntektene i kornproduksjonen, mens tilskuddene bidrar med ca. 25 %. En kombinasjon av økt kornpris og økt arealtilskudd vil bidra både til produktivitetsvekst og kan bidra til en økning i kornarealet. Det er viktig å stimulere til fortsatt norsk kornproduksjon der forholdene ligger til rette for det, slik at en størst mulig andel av både matkorn- og fôrkornforbruket kan dekkes med norsk vare. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å innføre et driftsvansketilskudd som kan bidra til korndrift på små og arbeidskrevende skifter med ugunstig arrondering. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke målprisene på korn og oljevekster med i gjennomsnitt 8 øre pr. kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke arealtilskuddene på korn med totalt 54,3 mill. kroner, se fordelingsskjema Prisnedskriving av norsk korn til kraftfôr Formålet med prisnedskrivingsordningen er å redusere råvareprisen på korn inn til kraftforindustrien. Bevilgningen for 2017 er på vel 598 mill. kroner. Nivået på kraftforprisen er en viktig premiss for de ulike husdyrproduksjonene og påvirker både inntektsmulighetene til husdyrprodusentene og konkurransekraften til norske husdyrprodukter i dagligvaremarkedet. Prisforholdet mellom korn og kraftfôr blir viktig i verdsettingen av grovfôrarealene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å holde prisnedskrivingstilskuddet på korn til kraftfôr uforandret. Dette vil gi en kraftfôrprisøkning på 8,7 øre pr. kg. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere år krevd at økning i kornpris ikke automatisk skal utløse tilsvarende prisnedskriving i kornprisen til korn som skal inngå som råvare i kraftfôrproduksjonen. Flere politiske miljøer anerkjenner nå at billigere kraftfor innvirker negativt på bruken av arealer til grovfôr og beite. Det norske jordbruksarealet/beitearealet blir ikke utnyttet på best mulig måte i klima- og miljøsammenheng, i tillegg til at viktige ressurser ikke blir benyttet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede korn- og kraftfôrpolitikken. I et slikt arbeid må det vurderes hvordan dyrere kraftfôr gjennom lavere prisnedskrivingstilskudd påvirker de ulike husdyrproduksjonene og det norske jordbruksarealet/ beitearealet. Det må vurderes muligheter for og konsekvenser av bl.a. differensiering av kraftforprisen etter type husdyrhold. Videre må importen av fôrråvarer sees i sammenheng med muligheter for norsk råvare til norsk kraftfôrindustri. 89

90 Det bør også belyses: Hvordan oppnå mest mulig norsk kraftfôrråvare i norsk svine- og fjørfeproduksjon? Hvordan redusere mengde kraftfôr til drøvtyggere i norsk jordbruk? Matkorntilskuddet Matkorntilskuddet går fra 2014 bare til norskprodusert matkorn. Tilskuddet er for 2016/17 på 31 øre/kg. Ved å gi matkorntilskuddet bare til det norske matkornet har konkurransefordelen i forhold til importert matkorn økt betydelig og ordningen vil bidra til å etterspørre matmjøl produsert på norsk matkorn i betydelig grad. Totalt brukes om lag 58 mill. kroner til nedskriving av prisen på matkorn. Ved å senke prisen som matmjølindustrien må betale for norsk matkorn, reduseres også behovet for tollbeskyttelse, som ytterligere senker kostnadene i industrien og resten av verdikjeden. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke matkorntilskuddet med 4 øre til 35 øre pr kg Fraktordninger for korn og kraftfôr Det er husdyrproduksjonene som er basisen for jordbruk og arealutnytting i distriktene. Tilnærmet alt husdyrhold er avhengig av tilgang på kraftfôr. Kraftfôrkostnadene er derfor en viktig faktor for å sikre konkurransedyktighet i distrikts- jordbruket. Formålet med fraktordningene for korn og kraftfôr er å utjevne kostnadene på korn og kraftfôr mellom områder med og uten eget korn. Samtlige fraktordninger for korn og kraftfôr ble gjennomgått og forenklet i Den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr med virkning fra bidrar til å utjevne kostnadsforskjellene ved frakt av kraftfôr i hele landet. Uten fraktordningene for frakt av korn og kraftfôr vil det ikke være mulig å opprettholde distriktsjordbruket. Felleskjøpet bidrar fortsatt i stor grad med intern utjamning av fraktkostnader. Dersom tilskuddene ikke justeres i forhold til kostnadsøkningen fra år til år vil realverdien av tilskuddene svekkes. Ved forhandlingene i 2016 ble bevilgningen til frakt av korn redusert fra 85,5 til 67,0 millioner For kraftfor ble det en økning fra 119 til 138 millioner. Sonefrakt på korn Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til sonefrakt korn holdes uforandret Stedfrakttilskudd kraftfor Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til stedsfrakttilskudd kraftfôr holdes uforandret. 90

91 8.7 Melk Kvoteordningen for melk Kvoteordningen for melk har som formål å tilpasse produksjonen til avsetningsmulighetene i markedet. Som i norsk landbrukspolitikk for øvrig, er struktur- og distriktspolitiske hensyn sentrale og skal ivaretas. Mye tyder på at utfasingen av Jarlsberg-eksporten vil innebære behov for mindre innenlandsk melkevolum. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener derfor det vil være en riktig løsning ikke å videreselge den statlige delen av melkekvoter som blir solgt. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at statlig del av melkekvoter ikke blir videresolgt. Det er for tiden overproduksjon av geitemelk, og det er foreslått en oppkjøpsordning. Forslaget til oppkjøpsordning er utformet på en slik måte at vi kan få en uheldig svekking av viktige produsentmiljøer innenfor geiteholdet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det ikke etableres en oppkjøpsordning for geitmelk Produsentøkonomi Melkepris Melkeproduksjon er ansett som bærebjelken i norsk landbruk og står for en vesentlig del av verdiskapingen. Melkeproduksjon utgjør videre den klart dominerende delen av sysselsetting knyttet til landbruket og har en helt avgjørende rolle for landbrukets bidrag til distriktspolitiske målsettinger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på melk økes med 5 øre pr liter. Distriktstilskudd melk Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å redusere distriktstilskuddet for melk med 2 øre pr liter i sone B-J. Husdyrtilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke satsen pr melkeku med 250 kr pr ku til 4418 kr innenfor 1-16 melkekyr. Innenfor gruppen melkekyr foreslås en økning på 178 kr pr. melkeku til 2200 kr pr melkeku. Det er ikke foreslått noen endring av satsen på 976 kr pr melkeku innenfor melkekyr og fra 51 melkekyr og oppover fjernes husdyrtilskuddet. Tilskudd til besetninger under 26 kyr Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å etablere et tilskudd til besetninger under 26 melkekyr med en sats på 315 kr pr melkeku Dette tilskuddet skal altså ikke gå til besetninger som har mer enn 25 kyr. 91

92 Driftstilskudd melk Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at driftstilskuddet for kuog geitmelkproduksjon økes med kroner. Driftstilskuddet for melkeproduksjonen er et målrettet virkemiddel for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, samtidig som at det har en sterk strukturprofil. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at differensieringen av driftstilskuddet til melkeproduksjon er et direkte og målrettet virkemiddel for å opprettholde en variert bruksstruktur i melkeproduksjonen over hele landet. Grunntilskudd til geitmelk Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at grunntilskuddet til geitmelk økes med 10 øre pr. liter Prisutjevningsordningen for mjølk Prisdifferensieringen har som formål å regulere prisen på melk som råvare til ulike anvendelser, for å sikre melkeuttaket og produsentenes mulighet til å realisere jordbruksavtalens målpris på melk. Det vises til utsendt høringsforslag til endring av forskrift om satser i PU-ordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi for smør. Etter flere år med stor økning i yoghurt-importen ble det gjort endringer i PU-ordningen i Dette var et viktig tiltak for å holde det norske melkevolumet oppe. En reduksjon av yoghurt-importen på 12% indikerer at dette var et viktig og riktig tiltak. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil avgi høringssvar om endrede satser i PU-ordningen innenfor tidsfristen Omsetningsregioner for kumjølkkvoter I Meld. St. nr. 11 ( ) varslet regjeringen at den ville: «Redusere antall produksjonsregioner for kumelk til 10, med en innretting som sikrer fortsatt god geografisk fordeling og utviklingsmuligheter for produsentene.» I Innst. 251 S har et flertall i næringskomiteen følgende merknad: «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at melkeproduksjonen er sentral for å sikre utnyttelse av grasarealene og et aktivt landbruk i hele landet. Ny kvoteregionstruktur bør ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melke produksjon. På dette grunnlaget ber flertallet regjeringen utarbeide et forslag for en justert inndeling i 14 kvoteregioner. Partene i jordbruksoppgjøret bes om å fastsette detaljerte regionsgrenser i forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2017.» 92

93 Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar til etterretning at Stortinget har vedtatt at omsetning av mjølkekvoter skal skje innenfor 14 regioner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en inndeling som i hovedsak er basert på gjeldende fylkesgrenser, men med ett unntak. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt som forutsetning at mjølkekvoter må omsettes innenfor regioner der produksjonsvilkårene for mjølkeproduksjon er noenlunde like. Motsatt, det må også være hensiktsmessig å isolere spesielle områder med svært sterke produksjonsmiljøer og høg betalingsvilje for å kjøpe kvote. Forslaget til ny regioninndeling går fram av tabell 8.7 Tabell 8.7 Ny regioninndeling for omsetning av kumjølkkvoter 1. Østfold, Akershus/Oslo og Vestfold 2. Hedmark 3. Oppland 4. Buskerud, Telemark og Aust-Agder 5. Rogaland minus Jæren (Stavanger, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg) og Vest- Agder 6. Jæren - Stavanger, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg 7. Hordaland 8. Sogn og Fjordane 9. Møre og Romsdal 10. Sør-Trøndelag 11. Nord-Trøndelag 12. Nordland 13. Troms 14. Finnmark 8.8 Kjøtt Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt Storfeslakttilskuddet Ved jordbruksforhandlingene i 2013 ble partene enige om å innføre et kvalitetstilskudd for storfeslakt av kvalitet O og bedre, ekskl. kuslakt. Ved forhandlingene i ble tilskuddet delt med en egen sats for klasse O og en annen sats for klasse O+ og bedre. Dette har ført til en sterk overfôring med kraftfôr i sluttfôringen og mange overfeite slakt. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår ikke å utbetale storfeslakttilskudd for dyr i fettgruppe fire og oppover. Det foreslås ingen endringer i satsene for øvrig. 93

94 Husdyrtilskudd Det foreslås innført tak for utbetaling av tilskudd til mjølkeku og ammeku ved 50 kuer. Det foreslås videre å innføre tak på utbetaling av tilskudd til andre storfe ved 250 dyr. For mjølkegeit settes grensen ved 250 dyr mens den for sau settes ved 300 dyr. Se satser i fordelingsskjema. Driftstilskudd ammekyr Satsen for driftstilskudd ammeku ble økt med 200 kroner per dyr til kroner ved oppgjøret i Maksimalt driftstilskudd til ammeku (40 kyr og mer) ble dermed kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke satsen for driftstilskudd ammeku 625 kroner per dyr til kroner. Maksimalt driftstilskudd til ammeku (40 kyr og mer) blir dermed kroner Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk lammekjøtt til markedet Tilskudd til ull Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at tilskudd til ull økes med 1 krone pr. kg. Sau/lam overproduksjon Det er nå i 2017 en forholdsvis sterk overproduksjon av lammekjøtt. Det er likevel behov for å styrke de minste sauebrukene og Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslås derfor å innføre et eget tilskudd for besetninger med under 100 vfs. med 100 kroner pr. dyr. Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at tilskuddet til lammeslakt og holdes uforandret Frakttilskuddsordningen for kjøtt Frakttilskuddsordningen for kjøtt bidrar til å jevne ut fraktkostnadene mellom produsenter i sentrale strøk sammenlignet med produsenter ute i distriktene og sikrer dermed muligheten for like utbetalingspriser over hele landet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til ordningen med innfrakt av slaktedyr videreføres uendret. 94

95 8.9 Frukt, grønt og poteter Innledning Ved behandlingen av Meld. St. 9 ( ) uttalte Næringskomiteen at gartneri- og hagebrukssektoren er en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og står for et vesentlig bidrag til verdiskapingen i jordbruket. Komiteen viste til at markedet for grønt- og hagebruksprodukter er i vekst, og er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet. Poteter, frukt/bær og grønsaker utgjør om lag 3% av det norske jordbruksarealet. Fruktområdene er i dag plassert i klimasoner som er optimale i norsk sammenheng. Det er langt mindre utvidelsesmuligheter for hensiktsmessige dyrkingsarealer til frukt og bær enn det som f.eks. finnes for poteter. Frukt, bær og grønsaker er alle svært arbeidskrevende produksjoner, og vil ofte ha behov for et sterkt dyrkermiljø for å utvikle næringa. Frukt- og grøntnæringa er svært markedsrettet, da ingen store overbyggende organisasjoner har et markedsregulerende ansvar. Næringa må sjøl ta ansvaret for at produksjonen er i samsvar med etterspørselen. Norskproduserte grønnsaker dekket i prosent av det totale grønnsaksmarkedet i Norge. (Friske grønnsaker + fryste og konserverte på annen måte.) Dette er på same nivå som i de foregående årene. Norsk vare har over lengre tid gradvis tapt markedsandeler, og ikke klart å ta del i veksten i grønnsaksmarkedet. Egenproduksjonsandelen av norske konsumpoteter svinger med avlingsnivået, men har tapt markedsandeler de siste årene og er nå ned på 53 prosents markedsdekning. Markedsandelen for potetprodukter er langt høyere, 85 prosent, og har holdt seg forholdsvis stabilt i mange år. Samlet for frukt og bær er dekningsgraden nå nede på 4 prosent. For enkeltkulturer kan dekningsgraden være høyere. Grøntsektoren arbeider tett opp mot markedet, og produsentene opplever større svingninger i priser enn i resten av norsk landbruk. Innenfor grøntnæringa oppnådde seks av 12 produkter å ta ut målpris i 2015/16. Det gjelder poteter, rosenkål, gulrot, lauk, knollselleri og epler. Pr. 31. mars i inneværende målprisår; 2016/17, har agurk, lauk, rosenkål, gulrot og epler et akkumulert prisuttak som ligger over gjeldende målpris. Grøntsektoren er sterkt presset av importerte varer. Det er derfor viktig at myndighetene administrerer importvernet på en måte som gir best mulig beskyttelse av norsk produksjon. Overskudd av enkelte produkter i EU gir spesielt stort utslag, og gjør det svært vanskelig for norske produkter å konkurrere på pris. Samtidig er det viktig at målprisene heves slik at mulighetene til økte priser er der i en endret markedssituasjon og for å ta høyde for prisvariasjoner. For at også bonden skal få dekket kostnadsøkningene på sine innsatsfaktorer, må målprisene økes tilsvarende. Norsk produkter kan konkurrere på smak og kvalitet og dette er noe som må utnyttes enda bedre i konkurransen mot importerte varer. 95

96 8.9.2 Poteter Potetforbruket av norskproduserte spisepoteter er dessverre bare på 53 prosent av totalt marked for denne produksjonen. For poteter til fabrikk og foredling er andelen høyere, omlag 85 prosent. Det må være et mål for produsenter og omsetningsledd å øke norsk andel av dette markedet. Mangfoldet som en ser av ulike kvaliteter i handelen, bør kunne utgjøres av norskproduserte poteter. Næringa må se på hvordan marked, standardforskrifter og produsentene kan samordnes på en god måte for å bedre økonomien i poteter til friskkonsum. Den store importen er unødvendig når vi vet at norske poteter i større grad kan dekke markedet gjennom hele året. Kvalitetsproduksjon og muligheter for større variasjon i utbudet av poteter vil være løsningen. Målpris Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en målprisøkning på 10 øre pr. kg. Tilskudd til prisnedskriving potetsprit og potetstivelse Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at rammen for prisnedskriving av potetsprit videreføres i 2018 med uendrede satser og bevilgningsramme. Dette innebærer en bevilgningsramme på 20 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at rammen for prisnedskriving av potetstivelse til næringsmiddelindustrien videreføres i 2018 med uendrede satser og bevilgningsramme. Dette innebærer en bevilgningsramme på 20,0 mill. kroner. Rammen for tilskudd til prisnedskriving totalt videreføres med i alt 40,0 mill. kroner Frukt og grønt Tilskudd til rydding og planting i frukttrefelt Avlingsnivået i norske frukthager gjenspeiler at våre fruktplantinger ligger i nordgrensa for hvor det er mulig å dyrke frukt. Norsk fruktproduksjon har et stort potensiale i det norske markedet, men dette krever at fruktprodusentene fornyer plantingene jevnlig, og helst etter en plan hvor omlag 5% av fruktarealet til enhver tid er under omlegging. Et omløp i frukthagen har ca 20 år før utskifting. Den norske fruktproduksjonen må som 1. prioritet baseres på frukt til friskkonsum. Det er først og fremst kvalitetsproduksjon av spisefrukt som opprettholder et aktivt og velfungerende fruktmiljø i alle norske fruktdistrikt. Det må være et mål for seriøse fruktdistrikt å holde produksjonen av konsumfrukt på et høyt nivå. Helst bør klasse 1 fruktproduksjonen ligge over % av totalavling for at fruktdyrkerne og deres fellespakkerier skal ha god økonomi av produksjonen. Kostnadene ved omlegging er store, ofte over kroner pr daa på Vestlandet. En omlegging vil kunne innebære omarrondering og grøfting av arealet for å tilrettelegge til mer moderne og tilpassa maskinering, og for at jorda og plantene skal være i god stand for optimal produksjon. Det vil være avgjørende at det finnes investeringsmidler i de fylker det gjelder til en fornuftig og målrettet fornyingstakt i fruktplantingene. 96

97 Både epler, pærer, plommer og moreller har stort potensiale i et norsk marked dersom tollvernet opprettholdes- og styrkes. Diskusjonen om et sterkt tollvern er derfor en viktig løpende debatt selv om tollvernet ikke er en del av jordbruksoppgjøret. Fruktproduksjon med formål om produksjon og salg av most/ saft er populær og økende. Tilskuddet til pressfrukt over jordbruksavtalen kan ikke være større for denne produksjonen enn tilskudd til klasse 1 frukt til friskkonsum. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil i en kamp om budsjettmidler, prioritere mest tilskudd til friskfrukt til konsum. En ny satsing på norsk pæreproduksjon er svært nødvendig for å bygge opp en robust innenlandsk produksjon. Denne satsingen må fokusere på den norskutviklede pæresorten «Celina». Det er en forutsetning for en vellykket pæresatsing at alle deler av produksjonen er optimalisert, særlig med tanke på grunnstammetype og pollineringssorter. Celina har fått stor oppmerksomhet i Sør-Afrika, Belgia og Nederland, som alle er store pæreproduserende land. Det må vurderes om Rydde- og plantetilskuddet skal omgjøres til et dekartilskudd, med mer fokus og kontroll på utført arbeid og plantematerialer i feltet, heller enn fokus og kontroll på bilag og pris på innkjøpt materiell. Videre er det i gang en stor satsing på å få opp norsk epleproduksjon for å utnytte den manglende markedsdekkingen av norsk frukt i tollverna periode. Denne satsinga viser at det er behov for mer midler enn det som er tildelt til fornying av norske fruktplantinger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forslår at det settes av 8 mill. kroner årlig til en sentral ordning over IBU-midlene med føringer på 40% til pæreplanting og 30% til epler. Ordningen bør kunne fungere med bare tilskudd til planting. Ordningen innføres innenfor dagens ramme på 574,5 mill. kroner. Tilskuddsprosenten settes til 30% for epler og steinfrukt, uavhengig av distrikt Tilskuddsprosenten settes til 40% for pærer, uavhengig av distrikt. Tilskuddsutbetalingen forutsetter en forpliktende 6-årig fornyingsplan og moderne planting, godkjent av produksjonsmottaker. Areal-, kulturlandskaps-, distrikts- og kvalitetstilskudd Areal- og kulturlandskapstilskuddet og distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og grønnsaker, er viktige faktorer for oppbygging av økonomien hos produsentene i grøntsektoren. Grøntsektoren opplever en sterk strukturrasjonalisering der de minste produsentene reduseres raskt i antall. Dette skyldes både intern konkurranse og stort fokus på volum for å klare seg økonomisk. En annen utvikling er sentralisering av produsentene som følge av færre foredlingsanlegg og høye fraktkostnader. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det gjeninnføres struktur i arealtilskuddene for grønnsaker, frukt og bær. Se kapittel 7.10, evt. fordelingsskjema. Norsk Gartnerforbund har fremmet forslag om det samme overfor avtalepartene. Det foreslås videre at det gis et påslag i distriktstilskuddet for frukt og bær på 10 prosent for leveranser inntil 50 tonn pr. foretak i alle soner for klasse 1 frukt til friskkonsum. Dette vil kreve en bevilgningsøkning på vel 5 mill. kroner. 97

98 Distriktstilskuddet Distriktstilskuddet var i starten et prioritert tilskudd til mange småprodusenter med innlagt «driftsvanskefordel», men har i dag mer preg av å være et rent volumtilskudd sjøl om distriktsdelen fremdeles er med. Det bemerkes at den voldsomme økningen i utbetalinger til større produsenter pga. vedtak i jordbruksoppgjøret 2014 er problematisk med tanke på legitimiteten til næringa. Oppheving av areal- og volumgrenser har nå fått et resultat som er til stor skade for strukturen innad i næringa, som ennå inntil i dag er prega av småskala hagebruk med tette, kunnskapsrike miljøer. Distriktstilskuddet bør kunne endres til det opprinnelige navnet Distrikts- og kvalitetstilskudd for å synliggjøre behovet for å satse på kvalitetsproduksjon av norsk frukt. Distriktstilskuddet til tomater bør prioriteres ved evt økning for grønsaker da prispress fra import utfordrer økonomien i tomatproduksjonen med norsk kostnadsnivå. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter ikke forslagene i rapport nr. 7/2017 fra Landbruksdirektoratet vedrørende utbetaling av distriktstilskudd til direkte omsetning av frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Rådgivning Det siste året har Norsk Landbruksrådgiving gjennomgått store endringer i sin organisasjonsstruktur. Også frukt- og bærrådgivingen er omfattet av dette. Frukt- og bærproduksjonen vil i framtida være minst like avhengig av rådgivingstjenesten som før. Midler til rådgiving på frukt, bær og grønt må minst opprettholdes på dagens nivå. Det bør arbeides for mer maskinteknisk rådgiving og utvikling av teknisk utstyr til fruktproduksjon i vanskelig terreng med tanke på et stadig mer utfordrende klima. Utvikling av maskiner og roboter til norsk jordbruk er på rask vei inn i næringa. Også det krevende jordbruksarealet i fruktproduksjonen på Vestlandet bør kunne nyte godt av slik teknologisk utprøving. NLR må prioritere dette arbeidet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at rådgivingen til frukt- og grønt gjennom Norsk Landbruksrådgiving prioriteres innenfor den rammen som stilles til disposisjon. Dette må gå fram av bevilgningsbrevet til Norsk landbruksrådgivning. Opplysningsvirksomhet Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer eller hvor varene er produsert. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter imidlertid at opplysningskontoret i første rekke arbeider for å fremme produksjonen og forbruk av norske varer. Tilskudd til fruktlager Tilskott til fruktlager ble ved jordbruksforhandlingene i 2014 forsøkt fjernet fra statens side. Etter sterke reaksjoner fra næringa, og med god hjelp fra KrF og V, ble ordningen 98

99 opprettholdt. Dette er en ordning som stimulerer til felles utbud til markedet av produkter fra sektoren. Det er en «treffsikker» ordning som sørger for rimelig ordna forhold mellom produsenter, grossistleddet og handelen. Frukt- og grønt har ikke i dag overordna organisasjoner med markedsansvar. Tynningsarbeid, utført om sommeren, er i dag et avgjørende arbeid for å få fram god kvalitet på epler, pærer og plommer i norsk klima. Dersom dette arbeidet ikke utføres godt nok, vil årets avling i et normalår bli av svakere kvalitet (for store mengder), og grunnlaget for neste års avling bli dårligere (blomsterdanning juni/juli). I norsk fruktproduksjon er dette hovedårsaken til «vekselbæring», altså at produksjonen varierer mye fra år til år. På sikt må en vurdere om fruktlagertilskuddet bør knytes opp til siste års avling for å motvirke vekselbæringa. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke fruktlagertilskuddet med 1 mill. kroner til 14 mill. kroner. Forskningsavgift. Det er nå 0,35% forskningsavgift på alle norskproduserte jordbruksvarer. (På en del varer blir den omregnet til sats pr. kg). På importerte varer som vi har norsk produksjon av er avgifta kun 0,25%. Satsen bør være lik på 0,35%. Dette vil tilføre mer midler til forskning som det er stort behov for innen frukt- og grønt. Økologisk fruktproduksjon Distriktstilskuddet kan også brukes for å styrke økologisk produksjon. Det bør vurderes om Debio kan legges inn under Matmerk. Det er allerede et samarbeid. Som et forenklingsforslag bør kontingent og gebyr til økologisk produksjon fjernes. Dette ville fremme produksjonen av økologiske matvarer, herunder økologisk frukt og bær. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke satsen i distriktstilskuddet med 2,00 kroner pr. kg steinfrukt og 1 krone pr.kg for kjernefrukt for økologisk frukt utover satsene for konvensjonell produksjon. For å likestille økologisk veksthusproduksjon med økologisk frilandsproduksjon, foreslås innføring av arealtilskudd til økologisk veksthusproduksjon med 15,00 kroner pr kvadratmeter veksthusareal. Målpris. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke målprisene på grønsaker, frukt og bær med 2,1 %, tilsvarende konsumprisindeksen. Bifolk God tilgang på bifolk er helt avgjørende for å få gode avlinger i frukt og bær. Leieprisen på bifolk har økt mye de seinere åra. Det bør derfor gis en økning til kubetillegget for birøktere. Det bør også åpnes for støtte fra IN ved nyetablering av bifolk. Markedsbalanseringen for epler og matpotet. Denne ordningen må opprettholdes på nivået som i dag da den bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for omsetning og pris på produkter som kan variere i avling fra år til år. 99

100 8.10 Produksjonstilskudd Driftstilskudd mjølk og storfekjøttproduksjon Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår følgende endringer i driftstilskuddet til mjølk og storfekjøttproduksjon Driftstilskudd, melk og ammeku Antall Sats kr per bruk/dyr Sats-endring Ny sats kr/bruk/dyr Kumelk Jæren Foretak Kumelk Nord-Norge Foretak Kumelk rest Sør- Norge Foretak Geitemelk Foretak Ammekyr 6-39 kyr Dyr og flere kyr Foretak Husdyrtilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår følgende endringer i husdyrtilskuddene: Tilskudd til husdyr Fra Til Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Ny sats kr/dyr Melkekyr Besetninger med under 25 kyr Sum Ammekyr Sum Andre storfe Melkegeit Sum Sau over 1 år og ammegeiter Besetninger med under 100 dyr Sum

101 Tilskudd til husdyr forts. Avlsgris Sør-Norge 2) Avlsgris Jæren Avlsgris Nord-Norge Sum Slaktegris 2) Slaktegris Jæren Sum Verpehøner Sør-Norge Verpehøner Nord- Norge Verpehøner, landet Sum Bikuber Hjort over 1 år Delsum tilskudd husdyr Forts Tilskudd til husdyr Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Ny sats kr/dyr Genbevaring Storfe Sau/lam Geit Hest Sum Bunnfradrag 35 pst. 1) 35% Beløpsavgrensing Beitetilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår endringer i tilskuddet til utmarksbeite og det generelle beitetilskuddet Tilskudd til dyr på beite Utmarksbeitetilskudd: Sats kr/dyr Endring kr/dyr Ny sats kr/dyr Antall dyr Kyr, storfe, hest Sau, lam, geit Beitetilskudd: Storfe m.m Småfe m.m Justert bevilgningsbehov, gjeldende satser Sum beitetilskudd

102 Arealtilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår endringer i arealtilskuddene. Arealtilskudd, grovfôr Antall daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Sum Sone Sum Sone Sum sone Sum sone Sum Sone Sum Sone Sone Sum grovfôr alle soner Arealtilskudd, korn Antall daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Sum Sone Sum Sone 2 og Sum Sone Sone Sum korn, alle soner ,4 102

103 Grønnsaker, frukt og bær Sum Grønnsaker sone Grønnsaker sone Sum grønnsaker, alle soner Sum frukt sone Sum frukt sone Sum frukt, alle soner Sum bær sone Sum bær sone Sum bær, alle soner Tilskudd til økologisk jordbruk Arealtilskudd Antall daa Sats kr/daa Endring kr/daa Ny sats kr/daa Korn til modning Grønnsaker, frukt og bær Poteter Grønngjødsling Innmarksbeite Grovfôr og annet økologisk areal Sum arealtilskudd økologisk areal Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Antall dyr Sats kr/dyr Endring kr/dyr Ny sats kr/dyr Melkekyr Ammekyr Andre storfe Sau over 1 år Melke- og ammegeit Avlsgris Slaktegris Sum tilskudd til økologisk husdyrproduksjon 103

104 Driftsvansketilskudd Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 ( ) osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Norge. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte - tungdrevne arealer og småskiftestørrelser. De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift. En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger. Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument. I Innst. 251 S ( ) skriver komiteen følgende: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd for å gi grunnlag for drift på de mest tungdrevne arealene i landet. Partene i jordbruksforhandlingene bør avklare spørsmålet og eventuell innretning.» Utforming av ordningen I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO. Datagrunnlag Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell. Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka). Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO. 104

105 Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag. Beregningsmetode Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader). Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0. Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen Indeks = Utforming x (1 Helling) Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere. Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten. Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet. Fig. 7.1 viser en skjematisk framstilling av en driftsvanskeindeks som grunnlag for utforming av et driftsvansketilskudd. Fig. 7.1 Skjematisk framstilling av driftsvanskeindeksens fordeling på landsnivå 105