SNO ET DRØYT GEVÆRSKUDD FRA MINNE-BAUTAEN OVER SKAUGUTTA I GONGE-LEIREN

Transkript

1 INGEN NAR FREM TIL FULL STORHET UTEN FØRST A HA FORARGET MENGDEN. Nr årgang Løssag kr. 5,- cctelemark ARBEIDERBLAD» MED STORT OPPSLAG OM VARDEN I TELEMARK: Minnevarde over fane frontkjempere i Bambe ET DRØYT GEVÆRSKUDD FRA MINNE-BAUTAEN OVER SKAUGUTTA I GONGE-LEIREN «Teemark Arbeiderbad» har enge hatt kjennskap ti vår varde over fane frontkjempere og frontsøstre. Avisen gjorde ikke noen sensasjon ut av det, men hodt tibake nyheten, innti ansvarige journaister hadde fått en prat med Roy Rosand, som eier tomten der minnet er reist. Tidigere aktive motstandsfok, som FOLK OG LAND har snakket med, sier at de har respekt for titaket og de vi respektere steinene. Vi gjengir her intervjuet som «Teemark Arbeiderbad» hadde med Roy Rosand. På eiendommen Rosand i Vest-Bambe er det reist en tre meter høy minne-bauta over norske frontkjempere i Legion Viking som detok på tyskernes side og fat på Østfronten under 2. verdenskrig. På stedet sames hver høst tidigere frontkj'empere fra «MOGENS, VICTOR, n. journaist, f. i Bergen, overtok 1914 redaksjonen av «Ukens revy», og den itterære edese av Hege Erichsen & Co's Forag utgiver av og redaktør for «Utenrikspoitikken». Redaktør for «Vor Verden », for Østandet for å minnes sine kamerater. Dette har pågått de siste årene og vi fortsette også i årene framover så enge de tidigere frontkjemperne er ved god hese og i stand ti å komme, forteer en av initiativtakerne, gårdbruker Roy Rosand, på TA's henvendese. sak de trodde på, gjorde også vi vinterkrigen for å bekjempe horfrontkjempere det. Og på samme dene fra øst, og som en naturig måte en har vagt å minnes disse, konsekvens av dette medte jeg må vi få ov ti å minnes våre meg som frontkjemper da jeg fane kamerater. Dessuten be korn hjem og fant forhodene vår minne-bauta bygd opp enge som de var. SjØ var jeg ute fra før det i det hee tatt var på tae 1941 og krigen ut i Kaukasuså reise noen bauta for skaugut- området,og oppevde mange hartene, fastsår Rosand som kan de tørninger. fortee at minnevarden er bygd - Og måtte stå ti ansvar når opp gjennom år ved hjep av du korn hjem? stein hentet fra området i nær- - Ja, jeg sonet mine fire år heten av østre Engvann hvor som ve var gjennomsnittet av varden er passert. Enketnavn hva,en fikk i rettsoppgjøret, verpå noen av de fane frontkjem- ken mer eer mindre. perne er i tiegg hogd inn i - FØer du deg urettferdig fjeet ved siden av varden. behandet? - Dere gjenev'ende skjem- - Nei, jeg bærer på ingen mes ikke over å ha detatt på måte nag, men synes nok at det tyskernes side når dere på denne som skjemmet oppgjøret mest måten har gått inn for å minnes var den faste berammede de fane med bauta og fast treff straffeutmåing, uansett hvike hvert år? motiver en hadde. Eers må jeg - Nei, tvert imot. Vi ovte si at jeg sjø skjemmes over at våre kamerater at vi skue ta de som gjorde minst for andet dem med hjem, og den beste under krigen og skodde seg mest måte vi kunne hode denne ov- var de som skrek høyest om skynaden på og ære dem var nett- ting og annet i forbindese med opp ved å reise en sik minne- oppgjøret. varde og å komme sammen for - Vi du se det som naturig å ære dem som vi nå gjør. at en offentiggjørese av det dere - Hva vår frontkjemperinn- driver på med, og det syn du har, sats angår kan jeg heer ikke se vi kunne føre ti kraftige reakat vi har noen grunn ti å skjem- sjoner bant fok fest? mes. Tvert imot. Min og de fes- - Det kan jeg ikke se noen tes innsats var basert kun på den grunn ti. Vi kommer sammen ideaistiske måsetting at kom- for å hedre våre fane kamerater munismen er en vederstyggeig- på stie og fredeig vis, har med het som må bekjempes for en- koner, niste og kaffe og hygger Han kan ikke se noe gat i at man på denne måten har vagt å hedre sine fane kamerater. At minnevarden over de fane frontkjemperne hver pris på ae fronter. oss. Ingen skue ve ha grunn er reist bare 3-4 km - Men å gå med tyskerne for ti å reagere negativt på det, fra minne-bautaen over skauguttene å oppnå dette, var ve å gå for mener Roy Rosand som under i Gonge-eiren, ser han angt? vår samtae understreker at han heer ikke noe gat i. - Ikke som jeg ser det. SjØ adri på noe tidspunkt var medvar - Som disse kjempet for en jeg friviig med i den finske em av NS. Også Victor Mogens måtte rømme, fra det norske «demokrati» sekretær i Fedreandsaget) våget ikke å trykke noe av meg - for ikke å snakke om sik,e ufyseige organer som «Dagbadet» og «Verdens Gang». Når en mann som hee sitt iv har evd av å skrive, ikke får trykt noe, når han dessuten er for gamme ti å starte på nytt eer søke stiinger (som han ikke vie få), men ikke gamme nok ti ader Dette er dataene om Victor er meget. Det er datert Caa for godt. Jeg har ikke noe å gjøre «Norges Næringsveier» Mogens, en av tidenes største Ratjada, Maorca, Spania, den i Norge. Etter rettsforføgningen Kåserte om utenrikspoitikk i poitiske skribenter og kåsører. 9. apri som tok fire år og var Øde1egkringkastingen Ved De er hentet fra «Norsk Konver- gende både økonomisk, egemig Stortingsvaget 1936 Fedreands- sasjonseksikon, Kringa Heim- Kjære...! og mentat, oppdaget jeg at jeg, domspensjon - agets kandidat i Akershus. Ttter sin», Nasjonaforaget Jeg fikk brevet først idag og tross bank frifinnese aven rett invasjonen 1940 unnsa han i sitt her, efter å ha fakket rundt om- som var sammensatt av bare tidsskrift Quising. Senere var Mange har spurt oss hvordan kring ti mange and - b.a. poitiske motstandere, skue han på tae som medem av det det gikk denne andsmann, etter bodde vi (min kone og jeg) ti boikottes. Mitt and som var mitt såkate riksråd. Etter frigjørin- frikjennesen i Lagmannsrett. måneder i Israe - for ti sutt Ievebrød, var Ødeagt, og game hva ska han så eve av? Jeg skreven bok, «Poitikk og fornuft» kate jeg den, mitt poitiske testamente, om de vi. Jeg fikk ingen foregger og utga den på «eget forlag». Den be tidd ihje av pressen og kos- gen titat for andssvik, men Et brev fra ham, ti en av å så oss ned her på denne idy- venner som Smitt Ingebretsen i 1949 frikjent.» redaksjonens medemmer, forte- iske og fredeige øy - kanskje Aftenposten og Kida (i' 7 år (Forts. side 4)

2 SIDE 2 ((Jeg er ingen andssviker)} Jeg har nettopp est Trygve Engens bok: «Jeger ingen andssviker». - For en gnistrende god bok. En bok som må spres over at. Det er riktignok noen år siden den kom ut, men ike aktue i dag. Jeg vet at boken be fortiet i norsk pr,esse, men takroet være INO har hetsen mot game NSfok stort sett forstummet nå. BØr ikke vår boktjeneste trykke den opp igjen? redeise av sikie angrep, må en Hvordan En av de få avis'er som anmedte den var «Stavanger Afkerne ti å så ned på Hjemme- derfor anerkjenne en rett for tys /0, vi så det tenbad» (den 25. september dømme? styrkene ved arrestasjoner og J eg finner et eksempar av 1953). krigsrettdommer. (s. 349) «Norges Forsvar», nr Her skriver anmederen, Thomas Chr. Wyer, b. a.: Oso ger mot okkupasjonsmakten at råd Trygve Brattei b. a.: «Idag Herr H.r.adv. Erik Dæhin!,'(... Det hører. t1'1 va" re anka '. - Her uttaer daværende stats- «- Han (forfatteren) er komp-ett uforstående overfor den dan vi du dømme» fat denne reger om okkupasjon. Vi har verdenskrigen ga mer dyptgåen Under programposten «Hvor- den henket Haag-roonvensjonens kan vi se at aerede den første dom samfunnet har fet over uttaese fra Deres side: «Hvis fått en egen ov - endati med de varser enn samtiden opphan har trodd seg ærekrenket er tibakievirkende kraft - om f tt t ham. Og en må innrømme at ff f d, k' f a e...» mye vie være vunnet om begr,epet andssvik ikroe var skapt. NS Denne mora-fiosofiske sen- brytere. Den retter seg mot hand- Hva menes med samtiden? Vi dette nok». stra or uten an 'S\!e ngs or- Herr redaktør! svek demokratiet - som partiet tens fra Aristotees ti dr. Samue inger som er begått «i strid med i Nasjona Saming oppfattet det forøvrig adri har esket. Det Johnson, som er så innys,ende krigsrettdommer.» (S. 349) og satte at inn på et forsterket svek andets ovige styre og fokets ferta. Men de beste bant gang hørt juridisk anerkjent.... Men hvordan er. det pa Ingen hørte på oss. Og via kar og ætt, har jeg her for første krigens over og sedvaner».» "forsvar. Men hvem hørte på det? dem mente å gjøre andet en Tar jeg fei når jeg derefter dette punkt, med MI. Org.? Nasjona Saming be en mengde tjeneste...» må tro, at De med juridisk avsky (S. 347) av dem som både så, hørte og har fugt de harde dommer der O. B. S., S. Trøndeag forsto enge forut for andre, de efter krigen ble avsagt over bk fengset og fratatt ære og «Han føger - og vi ar hans frontkjemperne? Disse unge gods. Når makthav,eme ikæ ike ord stå ti troende - sin samvittighet, ikke sin regjering. Det frontkjempere var ikke i tvi om u,~isen Æra godt tok ivet av dem, så var det at de kjempet for sitt and, - fi I; I. ~ i hvert fa ikke av hensyn ti er, a det være sagt, et standpunkt noen hver av oss kan tvin ved å så ned kommunismen. ofrene. «Hvis de har trodd at de kjem- Grønand Det har atid vært kostbart å ges ti å innta en gang. Staten pet for sitt and er dette nok» se enger enn andre her i andet. har ikke atid krav på sine borgeres ubetingede ojaitet, for som De atså - reservatio men - bir den ogiske oversettese, Jeg har via min bror fået J eres Forsvarsvenn andre krav kan av individet føes taus - må anerkj,enne. Eer adresse og beder Dem sende mig mer forpiktende. hvordan i a verden vihe De ha «Fok og Land» med uftpost Dette 'er ingen juridisk tankegang. Og den hindrer ikroe at i denne sak? kaærtet motsatt syn i skirankien fremover. Da det er upraktisk at sende dommen over NS var rettsig i Jeg har ikroe vært frontkjemper,. men jeg kan ikk'e si annet skrevet ti min danskie forbin Hvem ska penge ti Norge herfra har jeg fu orden. Men det er på dette panet at rettsoppgjøret har isett enn at jeg av og ti skue hatt dese i Danmark og bedt ham av den store, menneskeige tragedie: at kvinner og menn i god sereen juridisk utegning på 7157 Homansbyen, Oso 3. en inenskapeig yst ti å provo sende 200 norske kroner ti box rekke hånden tro, med sterk nasjonakjense spørsmå, som norsk rett og Skue De have gamj.e numre og overbeviste standpunkter ikeve risikerer å stå ti rette for Ogennu mindre besvart. presse nødig ser stit. iggende er de også meget vekomne her. Jeg er 48 år og me ti hvem? sine gjerninger og bi dømt med get interesseret i tiden omkring Hr. Fugesang vi begrave fu rettsig hjemme, det er en av Med vennig hisen Frank R. 2. verdenskrig, især - naturigvis ---'- hvad der angår danske forståese og tigivese meom «stridsøksen» og ha gjensidig de store paradokser som menneskehetens historie viser så ta forhod. menneskene her ti ands, me (Svar side 7) rike eksemper på. Konfikt meom ovens bud og subjemiv hvad der foregik efter krigen, vant. Hva de vante1er tapte, Det var ganske uakcseptabet om de som tapte og de som overbevisning er atid,en vansroeighet for dem den amuaise - omend ikkie bedre, måske - sett bør partene stå ikt både Avhandinger men det ved De sikkert igeså kan nu diskuteæs. - Men uanres for, og tragisk bir den ti og foredrag end j,eg. menneskeig og sosiat hvis det fue når det gjeder de høyeste I sin tid abonnerede jeg på sk,a bi noe resutat -. verdier. - Den konfikt som var Quisings, partiets og forfatterens ar seg ikke øse av noen juss. Det betyr ikke at de be dømt ved justismord, men at det finnes områder, hvor de juridiske normers etiske forankring ikke strekker ti.» SVAR: Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ung idag Vår boktjeneste har fortsatt noen eksemparer igjen av Trygve Engens bok. Vi er enig med dnnsender: Den er gnistrende Igod..Red. Herr redaktør! Har De est Johannes Andenæs': «Avhandinger og foredrag»? (Universitetsforaget 1962.) Gjør det. Her finner jeg b. a.: «... Efter denne oppfatning må 'en se befokningens motstand mot okkupanten, f. eks. sabotasje og forberedese ti vepnet oppstand, under samme rettsige synsvinroe som spionasje, det vi si som handinger som er fokerettsig tiateige, men som ikke nyter godt av den fokierettsige beskyttese.» (s. 351) «... Da okkupasjonsmakten har rett ti å gripe inn ikke bare overfor aktuee angrep mot dens sijkroerhet, men også mot forbe- FOLK og LAND Erik Haaest's «Danske Tidende». Men den standsede jo, bekageigvis. I øvrigt kan jeg fortæe - dersom De ikke ved det - at Erik Haaest nu bor på Costa de So i Spanien og der udgiver et totat upoitisk bad «Danske Tidende» der iøvrigt biver trykt i Danma'k og som kun omhander ganske «Uskydige» ting som fastboende skandinaver og turister kan have gæde af... Jeg fandt sev noge numre af badet under mit besøg i foråret på Costa de So. Det igger gratis ti afhentning på fere hoteer dernede. Med venig hisen fra 'T. Danmarkshavn, Grønand ---- Men vi har «den tædje part», hva med dem? «Svartebørshaiene», «barakkebaronene», «tyskerarbeiderne», «tyskertøsene», «de stripete» og hva de nå be titteert med, og ikroe minst, den deen som satt trygt på gjerdet og ventet' for å bi med i «gjengjedeses-saget», uansett! Men vi har jo fått en nidkjær person som har «snudd opp» en he de «oppysninger» om «Nazistisk virksomhet» og aget bok derom. Her burde det være stoff nok med navnister og det hee. Kanskje vedkommende vie dra kjense på noen i bant nære venner o.. - Muigheten er atid ti stede. Og så har vi dem som har gått i dekning p.g.a. at de NR ikke våger stå frem og tikjennegi sine innerste synspunkter om andets styre og ste. Det er «gamme-nazister» som har «gidd inn» i samfunnet og bitt tigitt. Av hvem og hva de er tigitt for, kan og diskuteres. Det er «gammenazister»,.som fr,emdees har sine meninger intakt men ikke våger stå frem p.g.a. represaier fra omverdnen. De har sin famiie, sekt og venner, arbeidspass, kubb og forretning o.s.v. å ta hensyn ti. Det er jo forståeig når man ser hetskampanjene som bir satt i scene hvis noen taer eer skriver «maktapparatet» midt imot. Men noen få gjør det ennu, hedigvis! Det burde bare vært mange fere. Da vie hverken INO eer Fok og Land arbeide med vanskeig Økonomi. Innen min bekjentskapskrets, som,er ganske stor, vet jeg om dem som ikke våger fortee ektefeen at de har vært medem i NS. Det vie i så fa ende i beste tifee, med en stie skismisse, så sant ikke naboer og sekt fikk snusen i forhodet! Der 'er og dem som ikke våger abonnere på Fok og Land, kjøpe i bokhandeen for eks., boken om Hamsun eer om Maria Quising, ener åne dem på bibioteket, men heer få en eer annen «modigere» person ti å hente ektyren for seg! Men jeg unner det norske samfunn en kraftig oppvask! Og ekspertene kan nu ure på det store fravær av s<temmeberettigede ved vagurnene. Der finnes fok som er ut ei av dirigering på 'hva en ska tro, tenke og mene, si og skrive uten å bi hengt for det! Hvis mennesker ska kare noe her ti ands så må de enten ha vært i Engand eer Sverige under okkupasjonen, 'eer sittet på Grini! Og hvis de har mistanke ti at noen bestrider deres «Norske hederighet», så ska de nok få innfettet om sitt opphod, i samtae eer tae, uansett hviket tema du snakroer om. Men adri hvorfor de rømte eer be tatt. Konen ti «Guosten» be og tatt av tyskerne, satt på Grini, skutt, og navnet står på minnetave. Hviken hedersbevis de fikk de som var med på b. a. å bombe Hoen skoe, vet ikroe jeg. I så fa bir ikke den episoden nevnt. Forresten så er det nesten synd at det ikke var «Nazistene» eer tyskerne som gjorde den ugjerningen, for da hadde i hvert fa 1kke Hoen sko],e med aue barna og ær,erne gått i «gemmeboken»! Der skue nok kommet mere best om den historien da! «Kast ikke stein når du sitter i gasshus», heter det. Men jeg for min de kunne tenke å egge gasstak over hee andet og dee ut gratis stein, for her drei'er det seg kun om å være på den såkate «rette» side på det «rette tidspunkt»! Så hvem som ska rekke hånden ti hvem og for hva, kan faktisk gå opp i opp. Med hisen fra 5458 Arnavik BjØrg Bugge

3 NR FOLK og LAND SIDE 3 FOLKaaLAND-, DEN NASJONALE KLUBB UAVHENGIG AVIS Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oso 1 - Tf.: (02) (T.svarer) Kontortider: Enerhaugspassen 4, Oso: Mandag k , tirsdag k og onsdag k Abonnement: Pr. år kr. 80,-. I omsag kr. 100,-. Utandet + kr. 10,-. Giro: Post Bank Utgiver: AS Historisk Forag Annonser forskuddsbetaes med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. Minstepris kr. 50, Trykk: Viking Boktrykkeri A.s Vidkun Quising Vi vi minnes Vidkun Quising den 24. oktober. På denne dato, for 38 år siden, tok Norge ivet av sin store sønn. Før vaget 1983 Før siste vag mobiiserte LO ae sine krefter ti en hard og innbitt vagkamp for Arbeiderpartiet. Over hee andet arrangerte LO vagkampmøter, hvor b. a. Leif Haradseth opptrådte sammen med Røde Gro. Kanskje virker ikke dette nytt. Har ikke LO atid detatt i vagkampen? Jo, men ikke så offisiet som i år. Tidigere har den atid stått bak pankegjerdet og kastet stein. Denne gang trådte imidertid LO ut i åpen kamp for Arbeiderpartiet, etter vedtak på LO-kongressen, hvor det også be beviget en miion kroner ti Røde Gro's parti. Dette har fat de andre sosiaistiske partier tungt for brystet, og SV's Britt Førde, som deer ekteseng med AP's Einar Førde, sier rett ut at hvis LO ska engasjere seg i vagkampen, må det skje på et mer saksorientert pan. LO-sekretær Yngve Hågensen protesterer mot Britt Førdes utfa, og hevder at det er nær hundre prosent sammenfa meom LO's kampsaker og AP's program. For ae de ti-tusener fagorganiserte som i k k e deer Arbeiderpartiets poitikk er uttaesen bitt en tankevekker. Den viser at LO, som den idag trer frem, svikter medemmenes fagige interesser, og er bitt en ren poitisk fiia av Arbeiderpartiet. Store deer av medemmenes LO-kontingent går ti dette parti. Det er dette som kaes en fri og uavhengig fagbevegese. Stadig fere norske arbeidere gjennomskuer nå LO-humbugen. De ser seg forrådt av den organisasjon som skue være deres vern. De begynner å forstå, at de bir budt stener i stedet for brød. Etter vaget 1983 FOLK OG LAND kom i forrige nummer med et råd ti eserne, om å avhode seg fra å stemme på partier som etter okkupasjonen opphisset massene ti forføgese av over andsmenn, og som gikk inn for dødsstraff og massehenretteser, uten senere å bekage det. Rapporter ti redaksjonen forteer om en fantastisk respons, der «jungeteegrafen» nådde NS-medemmer i hver avkrok av andet, og videre ti deres sektninger, venner og sympatisører. Det er neppe noen overdrivese når vi hevder at over stemmeberettigede yttet ti våre råd, og stemte på «stuerene» partier, som Senterpartiet og Fremskrittspartiet. I fere kommuner tok «våre» fok også initiativet ti strykeaksjoner, der det ykkes å få kastet S0-årenes pageånder fra styre og ste, og få satt inn hederige mennesker vi stoer på. NS-fokene er bitt game. Men har fortsatt stemmevett. Sammen med barn, barnebarn og deres famiier utgjør de en usikker vegermasse partiene bør regne med. Også vedde neste vag. I Fok og Land nr. 5/6 d.å. sto en artikke med overskriften «Nasjona Saming bir ti». Da dette jo er et historisk stoff, bør det være het korrekt. Bant annet nevnes Den Nasjonae Kubb som en forening med medemmer og formann. Dette er misforstått. I desember 1932 oppsøkte jeg etter avtae Quising i Forsvarsdepartementet. Det var vårt tredje møte. - Hvordan går det med Deres paner? spurte jeg. - Det er for tidig å si noe, svarte han. - Kanskje jeg skue forsøke å finne frem ti noen konkrete oppgaver som vi kan gå inn for? Jeg kunne arrangere en foredragsserie hvor vi trekker frem og diskuterer spørsmå av interesse. - Ja, gjerne det, svarte han og ovet å hode et foredrag mot sutten av serien. Quising vie varse meg hvis panene han arbeidet med be avkaret. omta~ av sirkuæret. Artikkeen er ve sendt ut fra Arbeiderpartiets pressetjeneste. Overskriften i begge avisene er ikeydende: «Fascistene er i trave virksomhet». Av innhodet i sirkuæret gjengir avisene bant annet: serien ska «danne basis for et arbeide i retning av å finne positivt byggende injer og fremtidsrnå for den nasjonae poitikk i Norge». Og så fortsetter pressetjenesten for egen regning: «Med den nasjonae poitikk forståes efter disse herrers ordbruk fascismen.» Der var tre hovedgrupper i programmet. Den første var 'Systemer'. Her skuue redaktør Einar Hoffstad snakke om Marx' Kapitaen og dens grunnfei (men den be atså også forsvart HVA VAR KLUBBENS FORMAL? nærmet objektivt bide av proboomene under det etterføgende Kubben er av ettertidens historikere gjort ti et skummet ordskifte. i debatten). Så skue Lise Lind- MARXIST-PRESSEN bæk (som senere. detok aktivt rede for fascistiske eementer. I ANGRIPER KLUBBEN mot Franco på regj.eringens side virkeigheten var det bare en utvidese aven iten tverr-poitisk I juen 1932 satte jeg opp en under borgerkrigen i Spania), ta iste over temaer som jeg enten 'Opp nazismen. J. Schanche Joikke kjente noe ti, eer kunne nasen skue snakke om fascis studiesirke hjemme hos meg. I stedet for å ese og diskutere ha yst ti å vite mer om. Jeg men i Itaia, og Quising om Sovskue jo for min de prøve å jet. bøker, skuhe vi nå få sjansen ti å høre eksperter foreese, og finne frem ti konkrete oppgaver Den andre hovedgruppen var diskutere med dem. for den byggende poitikk i 'Probemer'. Her har de tio arbei Den Nasjonae Kubb var uttrykk for et ønske om å utvide dende bevegese kanskje kunne ogi, panøkonomi og arbeidsøs Norge, så man i Quisings vor- derpartiavisene nevnt rasebio vårt kjennskap ti de poitiske infuere på stortingets etter min heten «o.s.v.». Men de nevnte tanker i tiden. Hensikten var å mening ite konstruktive poitikk. ikke at den som snakket hos oss 'ukte' på det som var oppe i Mitt foredrag skue komme ti om arbeidsøsheten var deres tiden. Kanskje kunne vi finne sutt i serien, som en sags kon-,egen partifee, tidigere statsråd praktiske titak som vie gjøre kusjon. Det hadde titteen: 'En i Hornsruds arbeiderregjering Norge ti et bedre og rettferdigere samfunn. Den var inspirert av den sovjet- vik Avestad! (Rasebioogi var nasjona tre-års p'an for Norge'. 1928, stortingsmann Anton Lud For å få,et Htt større forum, iske fem-års pan. Noen måne- et ukjent begrep for meg. Jeg som kunne berettige oss ti å be der senere kom Oe CobjØmsen vie gjerne vite itt om det). ek.sperter komme og snakk,e, kate jeg det en kubb. Der var adnorsk treårspan'. I motsetning teen 'Våre forhodsre!?er'. Her og Axe SØmme med sin 'En Tredje hovedgruppe hadde titgang for ae, og ikke noe medemskap. Ved inngangen kjøpte ti titteen. Begiv'enhetene øp for vernet, foredrag av major Hvos ti dem, kom jeg adri enger enn nevner de to avisene Samfunns man et kort ti hee foredragsserien eer betate inngangspen Quising og Hjort kom ikke i Fougner. Borgerig saming (tahurtig. Id. Samfunnshjepen ved oberst ger på hvert av de ukentige møtene. BeØpet gikk ti å dekke foredrag var satt ti sutten av tikk i dag, av advoka J. B. Den NasjonaIe Kubb. Deres er ikke fastsatt). Nasjona poi ~eien foret mindre møterom i mai måned. Men da var vi jo Hjort. Nasjona 3-årspan for KNA-hoteUet. Ingen fikk honorar. - Da foredragsserien sut og 'kubben'eksisterte ikke en- Avisene egger ti: «Her ser at i gang med Nasjona Saming Norge, av meg. tet, var det ingen 'kubb' enger. ger. man de 'forhodsreger' som fas- At i at møtte det ve meom Etter å ha avtat med foæ- ci.stene i første rekke tenker på». tyve og førti personer ettersom. dragshodeme, sendte jeg midt i Ska jeg være ærig, må jeg si at Det var fok av de forskje1igste januar 1933 ut møteprogrammet. det er ite fascistisk. Samfunnsoppfatninger. Det be sendt som orientering ti vernet var i ovs form underordde For meg rent personlig - stor,e Oso-avisene (også ti net poitimyndighetene, Og Sam og formodentig for de neste andre Arbeiderbadet). Men da vi ikke funnsh}eoen var også defensiv. - var det et forsøk på å komme var interessert i massetistrøm- Jeg var ikke med i disse orpanining, satte jeg 'konfidensielt' på sasionene, men hadde yst ti å ti karhet. Derfor innbød jeg ti hvert møte en eer fere taere stenshen. vite hvordan de drev. med motsatt syn av foredragshoderens. Bant andre Bergens Arbeider- Dett-e var atså Den Nasjonae Derved kunne vi - bad (26. januar) og Sørandet Kubb. tihørerne - danne oss et ti- (2. februar) gjengir ikeydende Water Fyrst En hedersgave ti Røde Kors-søstres graver I FOLK OG LAND viste vi i siste nummer (7) et bide fra Wien Zentrafriedhof hvor syv av våre norske Røde Kors-søstre igger side om side. Det var venner fra Fandern som, da bidet be tatt, hadde smykket grav nr. 154, hvor Ada Eriksen hvier festet et pent ite kammer, en sammen med sin danske med- anterne, for innsetting av et søster Sigrid Davidsen Lund fra voksys. Sike tennes ae høy tids- Mors. dager. På gravstøtte 150, hvor vår Vi skrev ti «Voksbund Deut- Røde Kors-søster Ese Johansen sche Kriegsgraberfiirsorge», forfra Kongsberg hvier, er det nu (Forts. side 4)

4 SIDE 4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 En hedersgave ti Røde Kors-søsters... (Forts. fra side 3) bundet som så pietetsfut hoder ditt beøp ti «Fok og Land», Wien-områdets krigsgra- Boks 924 Sentrum, Oso 1. Og ver i den aer beste stand, for å skriv på taongen: «Ti RØde høre hva det vie koste om ae Kors-sØstrenes graver». gravene våre, kunne minne y- Eget regnskap vi bi ført, og sende om disse unges offervije. skue det komme inn for mange Summen oppgis ti DM 400. En penger, vi overskytende beøp overkommeig sum, som vi imid- bi oversendt «Hjepeorganisaertid tror våre esere gjeme vi sjonen for Krigsskadede frontvære med om å skaffe ti veie. kjempere og fanes ette'atte». Ønsker du å hedre dem, så send B. ø. Røde Kors-søster minnes krigens redser Etter omtaen av våre Røde Kors-søstr,e i siste nummer av FOLK OG LAND, har en dansk frontkjemper som abonnerer på avisen vår, tiatt oss å gjengi noe fra hans korrespondanse med en norsk frontsøster som peiet ham i Batikum. Røde Kors-sØsteren skriver b. a. ti ham: «KjææF-H Takk for ditt brev. Jeg har forsøkt å tenke tibake for å huske deg. Dere var jo mange danske friviige. Fosforforbrenninger? Da var du kirurgisk pasient? Om Jeg ikke ser for meg hver enket, så har jeg meget god erindring om det hee, tror jeg. Vi opprettet først asaretter i Reva, i en stor teknisk skoe og i hoteer, Byen be bombet om kring 12. mars 1944, og 'etter nattens redser drog vi ri mange retninger ut på andet. Det kan stemme at du var i Kota Jårvi, det va~ visst kirurgi der. Behandet ikke søster Gerd E. og hennes senere mann, dr. L. H. deg der? «Mitt» nye asarett å ien iten andsby ikke angt derfra, et MANEDENS.PERNILLE-: Jeg eser i «NA» (nr. 35) om «Bjarne - en uykkeig 'pensjonist', en saksofonist på 59, som ikke enger har noe fast engasjement mer. «Grusomt å være satt utenfor så enge man har yst ti å henge med, sier den bitre «pensjonisten» Bjarne,» står det under et av fotoene som iustrerer teksten. Han har riktignok fått tibud fra Artist- og musikerformidingen ved Arbeidsformidingen i Oso om å reise rundt på gamehjem - som høyteser, men et utropstegn etter setningen gjør det kart at reporteren synes at dette er under en saksofonists verdighet. Ja, det er ve det. Gjennom fars omgangskrets kjenner jeg et par andre tifeer av førtidspensjonering. ArbeidsØsheten har ført ti et press, ikke minst f).'a de yngres side, at de edre må vike passen før tiden. Disse to har ikke fått FOLK og LAND Jeg husker Røde Korssøster Ruth NR V M som våger å trykke noe av meg) Ictor ogens... bir det også en bok, hvis jeg får (Forts. fra side 1) foregger da. Siden var vi i fere tet meg kr. Jeg hadde fått and, s.ist Itaia (S~ciia). fø.r yi nok av den feige og ondskaps- kom hit, og her t~ves v~ nkbg fue innstiing hjemme. Jeg g<;>dt, med hyggehge, sne.og sogte hva j,eg ennå kunne sege, hjepsomme m~nne~ker om~mg b.a. en iten eiendom i Vågå ~ss, et.behage~g kima, og nme: Kjære B. hvor vi hodt ti i krigsårene, hge pnser - je~ skue anta VI Jeg mottok FOLK OG LAND eide ut vårt hus og reiste fra ~ver for en tred}ede av det de~ idag, og este din informasjon adet en sur desemberdag 1951, VIe koste o.ss h~e~m~ - og fn angående våre søst.re som be så sur som andet og foket had- f?r de. daghge IrntaS!Oner som drept i Wien september de vært mot meg de siste årene. hvet hjemme bød ~a, borts,ett Jeg minnes godt Ruth Osen Vi reiste først ti Israe. Efter fra hva posten av og t kan bnn Lie. Hun var i Stettin da jeg kom å ha sett nok av småigheten geo iit i jui Ruth var da syke- hjemme, hvor små menn sitter i ~en Der~s brev gedet meg, søster på SS-asarettet utenfor store stiinger, vie jeg se hvor- skjønt det gjor~e meg.ondt å ~e Stettin. Minnes også medingen dan et itet fok efter en seierrik hva De har mattet gjennomga, som kom etter angrepet mot krig mot en overvedende over- og det skue gede meg om De Wien i september. makt bar seg ad med å bygge kunne forte.e meg at det år Ruth var bare kort tid i for- opp en ny stat. Vi be der nes- som e~ gått sde~ ~ skrev, har veien forfyttet dit. ten et år, en uhyre interessant bragt htt forbednng o Deres f?r- Også en sykesøster ti, reiste og meget givende tid. Bortsett ~od. Som De for.star «ager jeg ti Wien sammen med Ruth. fra en bråte artiker i Sjøfartsti- Ikke opp,eksposjonsstoff». Jeg Minnes ikke hennes navn. Hun dende og Nationen (de eneste har skrevet mitt «testamente» og sted som het Katrina eer Kadrina, med indremedisinske - og (mørk) og snakket itt gebrok- Hva der kan gjenstå å s:crive var høyere enn Ruth, meget pen, har fått nok av norsk poitikk. infeksjonspasienter. kent tysk. Hun må være en av måtte være mine erindringer, og Jernkorset du nevner fikk jeg søstrene fra Fandern eer Ho- Porsgrunn- får jeg gjort det vi de~ bi noen etter Revanatten. Mange av mine medsøstre be drept da. Det Vi har tenkt oss ti Østerrike t seg - sev om det først bir f'fter and. Jeg vet hun be drept. som kan få grunn th å skamme var forferdeig. Siden kom det neste år. Det er jubieum i U- ra ppor en en min død. mange andre enda verre ting, richsberg da. Ja, det er ganske. interessant men tross at vie jeg ikke ha Du må ese boken «Gemt T ass-kopi å se hvordan våre makthavere unnvært det. Straffen be for meg Sodat» når den kommer nu i har kart å gjøre 180 graders som for ane andre Røde Korssøstre som vie hjepe andre: oppeveser på finskefronten og i Norge, som et utvag i Pors- Disse som sjikanerte kongen høst på Pax. Hander om våæ Rapporten om nynazismen i omdreining og er ike freidige. forhør, dom, fengse, medepikt, fangenskap. grunn Fagige Samorganisasjon hvert år når hans appanasje tap av statsborgerige rettigheter, Håper du og din famiie har har gitt ut, bir «saktet» over det skue beviges, er bitt så kondet bra. ganske and. Sev for KLASSE- geigsinnede at det er ikke måte m.m. Etter at dette fikk jeg et normat iv igjen. Har engasjert meg i arbeidet KAMPEN er, innhodet aven på det. Disse avrustningsmenn Supperte min sykepeierutdannese betrakteig og er nå funksjonshemmede her i kom- naist, Per Bangsund, skriver: konsekvensen av sin poitikk for HJerte- og Lungesyke og sik art, a~ badets fremste jour- som den 9. apri ikke våget å ta konstituert i en høyere stiing 11unen. Be forespurt om å bi «Ska jeg være grov i min ka- (som Danmark gjorde), men var innen sy!qepeien. eder for aget her, og sa ja, da rakteristikk, vi jeg påstå at rap- tapre på Norges vegne før de Ditt brev ti B. viser mange styret består av prima mennes- porten tegner et bide av ny- rømte fra andet, er bitt rene interessante tanker. J,eg har est ~er. nazismen i Norge som ikke ig- rustningsentusiaster. Jeg husker det fere ganger. Jeg deer mange J,eg har jo atid ikt å arbeide, ger en miimeter tibake for en- et forsvarsmøte som je~, dvs. av dine synspunkter. Vi er sikkert fere som tenker iqt, men som det ska, da passer det å ak- 'et' og nu når hjertet ikke fungerer kete påstander fra TASS (det Fedreandsaget, ho~dt. Oso SOVj IS1\.e.eegram båt) yr e. M e d med d h K. t d G. t' og A K. beide A. spissenb d t t føer oss ferdige med å vie såss tivisere seg på en enkere måte. jevne meomrom har TASS a.e eir r a,e, a for å skape en idea-verden. Jeg og føe at en ikeve gjør itt sendt ut medinger om nazi- «kngsromerne» hoder møte, og har heer ing,en trang for oppreisning. Synes nemig ikke at jeg His ae venner skaper et inntrykk av at det er Da.eg Knngkastmgen s~ at nytte. aktivitet i Norge, medinger som det ~a a! det. be e?et av meg. gjorde noe gat...» i [NO og FOLK OG LAND rett før de overtar a makt i Sovjets nye grunnov (1936) Ikke G. og E. andet.» (Forts. side 8) DE STORE OG VI SMA et eneste tibud, og ider sterkt av pensjonistsjokk. Det er ikke ett å finne på noe, når hee et menneskes dag har vært fyt av jobben for å oppfye det arbeid en har vært satt ti: Men jeg tror ikke at «NA» vi ta opp deres tifeer. De har adri vært kjent utenfor sin arbeidspass og sin egen, ie private omgangskrets. Og det hjeper dem ingen ting at en synes synd på dem. «Nei, da, de ska nok kare seg,» sier de når man snakker med dem, men det er øgn. De er så deprimerte at det gjør vondt. Ikke tror jeg at partienes skrik under vagkampen vi har bak oss om arbeidspasser vi hjepe dem heer. Ae ska jo hjepes, men i virkeigheten er det ve vesentig poitikerne som hjeper seg sev. Og er en først bitt poitiker på hetid, bir en kjendis. Og er en kjendis, står mange veier åpne. Einar Gerhardsen be poitiker, andsfar og kjendis. Hvor meget har han, sosiaisten, tjent på det i form av bøker med enorme oppag, sett på norsk basis? Trygve Brattei be poitiker og kjendis. IfØge «Dagbadet», som kikker i igningsprotokoene, tjente han over en miion ifjor på forfatterskap. Og nu føger hans kone, Randi Brattei, opp suksessen med en bok om kronprinsesse Sonja. Jeg tror ikke at de to førtidspensjonister jeg omtate ovenfor vie ha hverken muigheter for å få utgitt, eer sjanser ti, dersom det utroige skue skje at de fikk antatt, å komme opp i oppag hvis de skrev sine oppeveser i Det kunne være interessant. Den ene detok i kampene i Norge ti siste dag, den andre be arrestert da han medte seg ti innsats. Men Hansen og Nisen teer ik,ke, og dessuten har ikke fok penger igjen når de har fått kjøpt ae kjendisutgavene. Det er jo en de fra TV på den antatte bestseer-iste for høsten også. Hvor har det bitt av det vanige menneske i det sosiaiserte Norge? Jo, det har en viktig funksjon, en atoppsukende funksjon. Det er som bekjent vag i Norge hvert annet år. La oss nå ta for oss Vera Osen, født i Hun stemte for første gang ved kommune- og fykestingvaget i Hun be ikke fotografert mens hun avga sin stemme, så hun sapp konvoutten raskt ned i urnen. La oss si at det tok et tiendedes sekund fra hennes hånd kom inn over åpningen på denne, ti hun sapp konvoutten. Bir Vera Osen 82, har hun ytterigere 30 vag foran seg. Det vi igjen si at tredve ganger 1/10 er hun et betydeig menneske på rikspan. Det utgjør tre sekunder av hennes iv. Vera Osen er et vanig menneske, og det er vi neste ae. I tre sekunder av vårt iv har vi noe, men ikke mye, vi får bestemme. Resten av tiden må vi a det gå hen over oss av dem som partiene deegerer makten ti. Personig synes jeg ikke det er så angt meom ettparti- og ferpartistaten enger. Poitikere bir adri arbeidsøse. Det er fykesmannsstiinger, ambassadørstiinger (f.eks. i Reykjavik), direktørstiinger og massevis av annet snadder å fae tibake på. Det har ikke «Bjarne» eer de to andre, jeg nevnte ovenfor, muighet ti. Pernie

5 NR FOLK og LAND IDE 5 Everumsfumakten s~a være en fumakt som stortinget gav ti regjeringen Nygaardsvod på Everum den 9. apri Efter denne fuma~t kunne regjeringen Nygaardsvod regjere andet også i den krig som nettopp var begynt i andet. En 'ensidig diskusjon om den påståtte fumakt har vært ført i mange år, nå oftere enn eers. I Fok og Land nr. 7 for i år, har ektor i historie v'ed Univer-. sirtetet i Oso, Oe Kristian Grimnes et innegg om Everumsfumakten. Der skriver han b.a.: «At forsaget (forsaget ti Everumsfumakt) be fremsatt, har det adri vært noen tvi om.» Efterhvert som årene går, bir det mer og mer tvi om denne Everumsfumakt, og det vie være bra nå om man ihvertfa fra historikerhod ved universitetene fikk vite hva denne Everumsfumakt 'egenhig var. Jeg er en av de mange som hevder og atid har hevdet at: Everumsfumakten har adri vært fremagt for stortinget, hverken på Everum ener andre st'eder. Stortinget har adri yedtatt noen Everumsfumakt. Derti kommer at regj'eringen Nygaardsvod hadde ikke noe behov for noen sådan Everumsfumakt. En regjering i Norge viker b. a. bare ~or - og det gjadt også i apri en «Everumsfumakten» Av siviingeniør, tidigere byråsjef i Industridepartementet, HARRY LINDSTRØM ei1er annen art av mistiitsforsag. La oss nå se itt på fremleggese og vedtak av Everumsfumakten på stortinget på Everum den 9. apri I referater fra stortingsforhandinger får man oppyst at presidenten i srtortinget, Car Joachim Hambro, sa dette i øpet av forhandingene: «Det er en given ting at når Stortinget har vedtatt disse viktige avgjøreser,er det umuig for Stortinget å føre en ambuerende tiværese i denne overordentige usikre tid. Det vi derfor, forekommer det meg, være naturig at Stortinget gir Regjeringen en generafumakt ti, innti det tidspunm ~ommer da presidentskapet i overensstemmese med Regjeringen innkaer Stortinget ti møte igjen, å Oen betingesesøse kærighed Et af kristendommens fundamentae bud er, at den sande kærigzed er betingesesøs. Som eksempe tjener Guds uendeige og atomfattende kærighed ti mennes~ene - som vi ae bør ef!ereve. Eer bør vi? Det forekommer mig, at kærighed principiet - når det ikke gæder spæde børn, sindsforviræde, syge eer meget game mennesker - absout ikke bør være petingesesøs. I ivet må vi aue - også børn naturigvis - kvahficere os ti vore medmenneskers kærighed, venskab og kammeratskab. En af årsagerne - måske hovedårsagen - ti vore samfunds diemma igger muigvis deri, at nutidsmennesket ahidta1er om sine rettigheder og meget sjædent om sine pigter. Især har vi set det gennem de sidste årtiers opdi"agesesmetoder, som oprigtig tat ikke har væ1ct nogen succes. Det hævdes - og med stigende voumen - at man har «krav» på arbejde - som er en «menneskeret», at omverdenen i stigende grad ska opfyde ens «behov for» sættes ig med «ret ti». Men sådan er det nu engang vareta riket~ aniggender, med Stortingets fumakt ti å skaffe de nødvendige avgjørdser og beføyeser.» Litt senere sa han: «Presidenten: Det er ikke het avgjørende i denne tid. Det viktige er å få vagt de menn som man mener er skikket ti å gjøre dette, og som har den fornødne erfaring og de fornødne forutsetninger for det. Presidenten har atså foresått at Stortinget bemyndiger Regjeringen ti, innti det tidspunkt da Regjeringen og Stortingets rresidentskap etter konferanse innkaer Stortinget ti neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og tæhe de avgjøreser og beføyeser på Srtortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn ti andets sikkerhet og framtid.» Dette var fremeggesen og vedtaket av ELVERUMSFULL MAKTEN. Når 1. ektor i historie ved Universitetet i Oso, skriver at brekke emmer når representan- kierne, og fikik ordnede forhod, tene ikke kom fort nok ned og så vi1e storting og ægjering fortopp trapper. sertte å eksistere, naturigvis med Stortinget hadde i strid med de restriksjoner som den over Grunnoven forenget sin funk-,enskomsten måtte medføre. Men sjonstid med ett år. I begynne- jeg trodde oppriktig tat, at etter sen av okkupasjonstiden uttate denne dags fukt fra sted ti sted HØyesterett seg om dette og kom skue Stortinget vende tibake ti ti det resutat eer den oppfat- Oso og der fortsette sin virkning at stortinget hadde over- somhet. Det er så jeg har forstått sittet sin funksjonstid. Det er av det, så jeg er itt overrasket over denne HØyesterett bitt hevdet at dette at vi hjemsendes ti våre HØyesterett ikke hadde hatt noe hjemsteder. Hvis det er meninmøte i denne anedning. Det er gen at jeg ska reise ti Bergen riktig, møtet fant sted hos en av og hr. P'eersen ti Kristiansand, dommerne, men ti stede var ae synes jeg det er itt anneredes de dommere som ikke hadde gått enn jeg hadde tenkt meg det. av med pensjon. Tistede var Jeg er i det hee tatt ikke svært også H.r.dommer Erik Soem fornøyd over at vi Øp over has som be 1. dommer i saken mot og hode fra Hamar i aften. Jeg Vidkun Quising. Vidkun Quis- kan ikke begripe det. Det gikk ing var titat for b. a. dette så fort at vi omtrent ikke fikk det kan ik~e være tvi om at denne Everumsfumakten be fremagt på Everum, må det være åpenbart og tindrende kart for ae, at sik er det ikke man fæmegger et så viktig forsag på Stortinget. Det får være grenser for overfadiskhet, sev i stortinget. forhod. puste. Det be sagt at om 5 mi- Studerer man referatene fra nutter <står toget på stasjonen, og Det var den tyske okkupant, forhandingene i stortinget på over uveisomme veier fant vi som oppfant Everumsfumakten, Everum, bir man nærmest fram hit. Jeg har ikke forstått og det meget karakteristiske skrekksagen av hva sags tusse- sammenhengen. Var uet kommet var at stortingsrepresentantene, addfokk det var regjeringen meddelese om at vi skue tas edet av stortinget presidentskap, Nygaardsvod måtte pages med. ti fange? Den kom ve Ikke fra nærmest tok første og beste tog Det be av få fortat hvor van- tyskerne, den var ve sendt ti tibake ti Oso, for der å komme skeig tistanden var for de myn- de miitære? Det må jo være de ti en ordning med okkupanten digheter man hadde. Byer var Øseste rykter. Man må unnskybesatt, vergeøse sodater kjem- de meg, men jeg synes det er og avsette Konge og Regjering. Dette skue være fremstit i historiebøker, pet for ivet. itt under Stortingets og Regjeskoeungdom og radioprogram for Da sa stortingsrepresentant ringens verdighet. Jeg hører det og eftertid. Hva er Joh. Ludw. MOWINCKEL: var sagt at regjeringen Nygaardsdet man er så redd for. Dette «Jeg er itt overrasket over vod hadde tatt fukten. Jeg medette, ~or }eg trodde, at hvis man ner det var rimeig at man arbei- storting utsatte seg bare for en fare i denne krig. Det var å kom ti forhandinger med tys- (Forts. side 7) ikke i et fungerende samfund og hvis man vi fasthode denne Ceaus idag: fiosofi og ophøje den ti gæ-....._- dende ov, så får man et samfund, der IKKE fungeær. giverne ti at betae ønninger, og truser har tvunget arbejds Et som vort danske! der ikkje er dækning for i produktionsmæssig Mora er det vagte - henseeende. Det ikke det påtvungne - og vi man har naturigvis medført, at arbejdspadser er bevet nedagt opære mennesket ti en mora, så må man gøre det begribeigt, - hviket ikke interesserer de at ivet er et bytteforhod, hvor fagige organisationer, som bot ae må yde, hvis de vi stie væger at ade staten finansiere krav ti deres omverden. Gør de de arbejdsøse. Det vi i virkeigheden det ikk,e, er der kun een betegnese for dem: snyheæ! bot sige, at man ader de mennesker som stadig er i Nutiden er fydt med meningsøse arbejde betae - via skatteme fraser, der kræv'er en - ti underhod af de arbejds grundig sortering og rationaiseringøse. Hviket atter medfører øgede En af de meæ fremtrædende ønkrav på arbejdsmarkedet - og i hvert fad mest aktuee er, og nye virksomhedsukninger. at «arbejde er en menneskeret». Den onde cirke er suttet. En sandhed med temmeig mange, Hee miseren bunder - når modifikationer. man går i dybden - i «den be Rent faktisk er der jo ingen tingeisesøse kærighed»s princip under opdrage1sen. mange på arbejde i vort højt industriaiserede og vei organiserede samfund. For intet menneske der under opvæksten har været vant ti at Hvad der derimod er stor møde krav vi som voksen undre mange på,er mennesker, der vi sig over dem - og det vi ydermere betae (og kan betae) de Ønninger, opeve dem som naturige som kræves for et stykke og rimeige. arbejde. Tingene hænger sammen - Hvorved det biver et værdifudt mediem af samfundet - men de er bevet adskite og og for sine medmennesker. hugget i stykker af fagige organisationer, Skoen og pædagogerne har i som under pression et par årtier indterpet børnene vejen ti ykke eer uykke? og de unge, at de KUN skue stie krav - at de skue hode på deres 1Cttigheder, og ikke med een stavese beært om, at man skue kvaificere sig ti sine medmenneskers sympati, venskab - og kærighed. Og - ikke mindst - ti den IØn man gerne skue bringe i hus, så man kan forsørge sig sev. Ti hudøshed har man fortat de unge, at de skue kræve et «meningsfudt» arbejde - uden at beære dem, at ETHVERT stykke arbejde, hvorved man kan tjene ti føden er det mest meningsfude af alt. At det ikke atid er det morsomste og mest underhodende - det er så en ganske anden sag. Vi man ikke affinde sig med det job ens kvaifikationer berettiger ti, så er samfundet nu 'engang såedes indrettet,at ae sunde, normae mennesker har adgang ti et ubegrænset fond af viden og kunnen - og KAN kvaificere sig, hvis vijen er ti stede. Det er indysende, at det ikke kan ske sideøbende med, at man hengiver sig ti det søde ivs fristeser - forbruger mere end man kan tjene. Eer Ønsker ae de ivets goder, som andre mennesker måske har brugt et havt iv på at tiegne sig. Hvis unge mennesker på - ska vi sige år - åser sig fast ved at sætte bo og børn i verden, så er det kart (eer burde væ1c det) at deres fremtidsmuigheder er yder<st begrænsede. At kargøre dehe for dem hører OGSA med ti opdragesen af børnene og de unge. Også det har pædagogerne imidertid forsømt i uhyggeig grad. Det er trist - det er mere end trist - hvis kun et jernhårdt diktatur kan gennemføre en rimeig fordeing af ivets goder. Og vi har endnu tigode at se det diktatur, der kan! En «rimeig fordeing af ivets goder» vi sig,e, at mennesket får et materiet udbyte af ivet, som står i forhod ti indsats og kvaifikationer - den værdi det har for sin omverden. De ikke-materiee ivsgoder må mennesket sev skabe. Dem har samfundet hver~en pigte Ier ret ti at stoppe ned i hasen på det, for her er vaget op ti den enkete. Det er et spørgsmå om etik - som ikke er samfundets sag - i modsætning ti moraen, der i høj grader det.

6 SIDE 6 FOLK og LAND NR 8, M., Aesund Aug. Fiskum, Larvik L., Lommedaen Ha, du sendt oss en, ((VennegaVe)) i det siste? 70,- 100,- 200,- 5., Mundheim o. 5., Larvik B., Hose Vi sier denne gang hjerteig takk for 50 nye «Vennegaver» på 120,- 50,- 100,- tisammen kr ,-. Når dette skrives, er det bare seks «vennegaver» vi ikke har F., Haugesund N., Nore R., Ski kvittert ~or, og vi håper derfor at det kommer mange fere med det første. 100,- 120,- 100,- For nye esere kan vi oppyse at «Vennegaver» er et bidrag på kr. 50,- eer mer ti avisens drift. O., Stavanger M., Skoenborg E., Moss 200,- 200,- 100,- I «VENNEGAVER» fra «Fok og Land»s venner. B., Stavanger K., Drammen K., Mysen Takk for føgende bidrag: 100,- 200,- 100,- E., Håpet T., Nesna N., Sandnes K., Nord-Torpa I., Eidsberg 100,- 100,- 70,- 70,- 140,- - B., Sortand O., Ahusstrand K., Kristiansand O., Vågå K., Haden 100,- 100,- 100,- 200,- 100,- G., Tangstad J., Skatva J., Kristiansand P., Lesja w. S., Oso 100,- 120,- 100,- 100,- 50,- H., Liand I O. N. D., Leksvik D., Arenda H., Everum T. D. S., Oso 70,- 50,- 100,- 100,- 50,- O., Narvik E., Revsnes B., Skien A., Hernes T. A., Oso, 100,- 50,- 100,- 100,- 100,- K.,Modjord K., Stangvik K., Skien A.,Kirkenær S., Strøby, Dmk. 200,- 100,- 100,- 100,- 200,- K.,Mo L., Edsbygd T., Uefoss J., Høvik T., Grønand 200,- 250,- 100,- 100,- 100,- Vie: En drøm et nødskrik Der har atid vært en tibøyeighet hos menneskene i de nor I begynnesen av den tyske okkupasjon, mens jeg ennu evde i ;dis~e and ti å dee seg opp i iusjonen om at «Gruppen»s grupper av engesk- vennige og budskap vie hode, hadde jeg tysk-v'ennige. Da det ved et en natt en av disse merkeige skjebnens spi be tyskerne som drømmer som synes å være aven okkuperte Norge istedetfor engeskmenenne, annen kvaitet,en de vanige oppsto naturig drømmer vi oppever. Sike vis igjen spørsmået om man drømmer fortoner seg for en skue være 'engeisk- eer tyskv,ennig. som så virkeig,e at man ever Jeg var en av de hedige, videre i dem i dagevis etterpå. som ~ordi j,eg tok Oxford~gruppens budskap om de fire absovissthet som noe der adri for De bir også stående i ens beutter het bokstaveig og avorig, ikke fat for fristesen ti å føgende: Jeg syntes jeg var komsvinner. DrØmmen jeg hadde var forherige Engand på Tyskands met inn ien stor sa fu av mennesker og at det på taerstoen bekostning. På den annen side er }eg het overbevist om at hvis engeskmenenne, som panagt, var ~ommet først, så vite det heer i~e ha fat meg inn å forherige Tyskand på Engands bekostning. Vi var jo gjennom Oxford-gruppens budskap bitt øftet opp på et høyere pan, som,skue gjøre oss i stand ti i enhver situasjon å beskjeftige oss med vår egen synd og ikke andres og å arbeide het oppriktig i ~orsoningens tjeneste. Denne innstiing ti probemene vihe het naturig medføre at vi måtte betrakte en eventue «angriper» eer okkupasjonsmakt som en prøve eer oppgave. sto en mann og tate. Det var et px~ord-møte hvor fere avga sine vitnesbyrd. Den ene etter den annen sto opp og hadde noe på hjertet å meddee ti forsamingen. Idet j'eg snudde meg for å se bakover fikk jeg se at der i bakgrunnen av saen, istedetfor en vegg, var to kjempestore portierer av tykk, mørk føye, som strakte seg fra den ene tverrvegg ti den annen. Disse var opphengt på en stang med ringer og var det i midten, men suttet tett sammen. Men putseig be disse portierer trukket ti hver sin side, og det viste seg at bak dem var der også en.: stor fore- dragssa. I denne saen var der artikke, som var undertegnet av et NS-mØte, og på taerstoen sto en ung mann hvis famiie jeg Quising. kjente godt. Hee arti~een var Som den naturigste ting av et eneste nødskrik. Denne unge verden begynte menneskene i mannen, som hadde studert ti disse to saene å fyte over i ingeniør i Tyskand, hadde der hverandre og bande seg sam- skrevet en ang artikke, som men sik at ae ik'esom be en bare var fyt med bebreideser stor enhet. Ov'erraskese, gede mot foredre og søs~en. Han og harmoni spredte seg og sto' skrev åpenyst at hans foredre tydeig å ese i aes ansikter. tihørte Oxford-bevegesen, men Jeg kan huske hviken jube som at de praktiserte dens budskap strømmet gjennom mitt hjerte sik overfor ham at han var som ved dette syn. Og føgende tan- utstøtt av sitt eget hjem fordi ker ~om ti meg, het kare og 'han fortsatte sitt studium i Tyskkonsise: Hvis Nasjona Samings and samtidig som han hodt fast poitiske program, som iføge ved sit NS-medemsskap. Det var Quisings mening var et forsøk hans foredre som i sin tid hadde på å skape et samfunn bygget på fått han interessert i NS-bev'eover som kunne danne et grunn- geisen. Quising hadde ofte vært ag for et Guds rike på jorden, i deres hjem, og foredre og barn også kunne utfyes av forvand- hadde stått sammen om Norges ede mennesker, så var vi i Norge høvding og støttet Nasjona Samnådd frem ti en så stor fukom- ing mot bosjevismen. menhet som det er muig ved Jeg må si som sant er at etterhjep av skrøpeige menneskers som jeg este det han hadde skreinnsats. Da hadde Nasjona Sam- vet, fikk jeg det ene sjokk etter ings program, symboisert ved det annet. Vi hadde jo hørt så nøk~eordene Orden - Rettferd - mange vitnesbyrd om hvordan Fred suttet forbund med kris- «Gruppen»s budskap forvandtendommens «fiæ absoutter». et hjemmene, forsonet ekefeer, Cirka et års tid' etter at eg foredre og barn, oms~ape behadde denne merkeige drøm, drifsedere og gjorde fiendskap åpnet Jeg en dag vår avis «Fritt ti vennskap for iv,et, osv. Og Fok» og fikk øye på en kjeher- her skrev atså denne unge mannen og fortate at Oxford-gruppen var bitt en uykke for hans famiieforhod. Den hadde spittet og sådd hat hvor der før var kjærighet og forståese. Artikkeen sutet på føgende måte: «Kjære Mor, Far og søsken, kom tibake ti meg, og a meg få komme hem som før». Og under artikkeen sto hans fue navn. På et eer annet vis fikk jeg tak i hans adresse i Tyskand og skyndte meg å skrive ti ham: «Kjære Dem hvordan kan De angripe Deres foredre og famiie under fult navn i en offentig avis? De må prøve å forsone Dem med Deres kjære. De må skrive og be om tigivese for dette, sev om det er begått urett mot Dem. Jeg kjenner jo Deres foredre og vet hvike prektige mennesker de er, 'Og jeg kan føe med begge parter, fordi jeg både er et gammet medem av Oxford-gruppen og dessuten står i Nasjona Saming». I min naivitet forsvarte jeg ajtså Oxford-gruppen og sa at han måtte ta fei i det han skrev. Jeg hadde dengang ennu ikke sev opevet i virkeig store dimensjoner hvor absoutt og to- (Forts. side 7)