Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Transkript

1 I N N K A L L I N G Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtetid 12. mai 2014 kl. 11:00 Møtested Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707

2 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Forfall meldes direktørens forkontor, telefon eller til Vararepresentanter møter kun ved særskilt innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde Nestleder Eivind Mikalsen Medlem Erling Espeland Medlem Hanne Frøyshov Medlem Hanne CS Iversen Medlem Helga Marie Bjerke Medlem Jan Eivind Pettersen Medlem Mai-Britt Martinsen Medlem Rune Moe Medlem Tom Sottinen Medlem Tove Skjelvik Medlem Cathrin Carlyle Observatør Leder Brukerutvalget

3 Saksnr Innhold ST 46/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 47/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet ST 48/2014 Oppfølging av LUO-evalueringen organisatoriske konsekvenser ST 49/2014 Orienteringssak Skriftlig orientering: Rapport om spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark høringsuttalelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF ST 50/2014 Eventuelt

4 ST 46/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste

5 Sak 47/2014 Saksnr Utvalg Møtedato 47/2014 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Leif Hovden Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet STYRESAK Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokoll fra styremøtet Tromsø, Tor Ingebrigtsen (s.) administrerende direktør Vedlegg

6 Sak 47/2014 vedlegg 1 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: Tid: 08: PRESSEPROTOKOLL Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen Leder Olav Helge Førde Nestleder Eivind Mikalsen Medlem Erling Espeland Medlem Hanne Frøyshov Medlem Helga Marie Bjerke Medlem Jan Eivind Pettersen Medlem Mai-Britt Martinsen Medlem Rune Moe Medlem Tom Sottinen Medlem Tove Skjelvik Medlem Cathrin Carlyle Observatør Leder Brukerutvalget Faste representanter som ikke møtte: Hanne CS Iversen Medlem Fra administrasjonen møtte: Tor Ingebrigtsen administrerende direktør Marit Lind viseadministrerende direktør Einar Bugge fag- og forskningssjef (frem til 12.30) Elin Gullhav klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken Jon Mathisen klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk Grethe Andersen økonomisjef Mai-Liss Larsen HR-sjef (frem til 11.30) Tor-Arne Hanssen utbyggingssjef (frem til 12.00) Kari Holthe klinikksjef Rehabiliteringsklinikken Hilde Pettersen kommunikasjonssjef (frem til 12.00) Leif Hovden administrasjonssjef

7 Sak 47/2014 vedlegg 1 ST 28/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner innkalling og saksliste til styremøtet med de endringer som fremkom under behandling av saken (endringer i kursiv) Saksnr Innhold ST 28/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 29/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet ST 30/2014 Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging ST 31/2014 Kvalitets- og virksomhetsrapport mars 2014 ST 32/2014 A-fløya utbyggingsstrategi ST 33/2014 Investeringsplan for UNN ST 34/2014 Tilbakemelding til Helse Nord RHF vedrørende plan ST 35/2014 Nasjonale tjenester i UNN - organisering ST 36/2014 Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering - høringsuttalelse ST 37/2014 Regional handlingsplan for habilitering - høringsuttalelse ST 38/2014 Regional handlingsplan for geriatri ST 39/2014 Plan for styreseminar juni 2014 ST 40/2014 Årsrapport 2013 fra Brukerutvalget ST 41/2014 Oppnevning av nytt brukerutvalg ST 42/2014 Direktørens dialogavtale ST 43/2014 Orienteringssaker 1. Introduksjon for nyvalgte styrerepresentanter v/ styreleder - Styrets arbeidsmåte, styreinstruksen, habilitet m.v. 2. UNN som universitetssykehus v/ administrerende direktør - visjoner, mål, strategier m.v. 3. Gjennomgang av møteplan Troms militære sykehus (TMS) ST 44/2014 Referatsaker 1. Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte vedrørende Utredninger av organisasjonsendringer etter LUO (trekkes) 2. Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra ekstraordinært drøftingsmøte med tillitsvalgte Referat fra møte i AMU Referat fra møte i Brukerutvalget Referat fra møte i Brukerutvalgets arbeidsutvalg Protokoll fra foretaksmøte i UNN Klagenemndas avgjørelse av i sak 13/99 9. Utskrift av møtebok fra Harstad kommunestyre vedrørende et godt og trygt fødetilbud for Harstads innbyggere vedrørende et godt og trygt fødetilbud for Harstads innbyggere. ST 45/2014 Eventuelt - Vurdering av behov for ekstraordinært møte i mai

8 Sak 47/2014 vedlegg 1 Før møtet ble satt innledet styreleder og administrerende direktør med en gjennomgang av UNNs organisasjon, styrets særskilte rolle, overordnede strategier m.v. i forbindelse med at dette var første møte med de nyoppnevnte styrerepresentantene tilstede. ST 29/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokoll fra styremøtet 19. mars Enstemmig vedtatt Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner møteprotokoll fra styremøtet 19. mars ST 30/2014 Aktivitetsbasert bemanningsplanlegging Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar saken om aktivitetsbasert bemanningsplanlegging til orientering 2. Styret ber om at orienteringen inklusive prognosene for økonomisk effekt med risikovurdering inntil videre oppdateres og forelegges styret månedlig Enstemmig vedtatt Vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar saken om aktivitetsbasert bemanningsplanlegging til orientering 2. Styret ber om at orienteringen inklusive prognosene for økonomisk effekt med risikovurdering inntil videre oppdateres og forelegges styret månedlig Styrerepresentantene Hanne Frøyshov, Jan-Eivind Pettersen, Mai-Britt Martinsen og Rune Moe leverte følgende protokolltilførsel til saken: Det er et stort fokus på å få redusert utgiftene til lønn ved aktivitetsbasert bemanningsplanlegging. Tillitsvalgte og verneombud gir tilbakemeldinger om urealistisk budsjettering som reduserer bemanningen slik at det kan gå ut over faglig utvikling til personalet og kvaliteten på pleie og behandling. Det meldes om forventninger til mer faglig

9 Sak 47/2014 vedlegg 1 oppdatering på fritiden. Dessverre oppleves det som om prioritering av penger til utstyr og investeringer går på bekostning av personalet som jobber nærmest pasientene. ST 31/2014 Kvalitets- og virksomhetsrapport for mars 2014 Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar virksomhetsrapporten for mars 2014 til orientering. 2. Styret ser alvorlig på den økonomiske resultatutviklingen og forutsetter at de allerede innførte sterke begrensningene i innkjøp og ansettelser videreføres. 3. Styret viser til at direktøren er i ferd med å igangsette utredning av ytterligere kostnadsreduserende tiltak som beskrevet i saken og ber om at disse konkretiseres frem mot neste styremøte. Styreleder foreslo følgende endring av punkt 3: Styret viser til at direktøren er i ferd med å igangsette utredning av ytterligere kostnadsreduserende tiltak som beskrevet i saken og ber om at vurdering av støttefunksjoner samt overhead på eksternfinansiert virksomhet og regionale koordineringsfunksjoner konkretiseres med beskrivelse av forventet økonomisk effekt i 2014 og 2015 til neste styremøte. Styrerepresentantene Hanne Frøyshov, Jan-Eivind Pettersen, Mai-Britt Martinsen og Rune Moe foreslo følgende tilleggspunkt: Styret ber direktøren ha fortsatt fokus på situasjonen med korridorpasienter og overbelegg på sengeposter. Det vises til vedtak i sak 13/2014 og styret ber om tilbakemelding i saken til neste styremøte. Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) tar virksomhetsrapporten for mars 2014 til orientering. 2. Styret ser alvorlig på den økonomiske resultatutviklingen og forutsetter at de allerede innførte sterke begrensningene i innkjøp og ansettelser videreføres. 3. Styret viser til at direktøren er i ferd med å igangsette utredning av ytterligere kostnadsreduserende tiltak som beskrevet i saken og ber om at vurdering av støttefunksjoner samt overhead på eksternfinansiert virksomhet og regionale koordineringsfunksjoner konkretiseres med beskrivelse av forventet økonomisk effekt i

10 Sak 47/2014 vedlegg og 2015 til neste styremøte. 4. Styret ber direktøren ha fortsatt fokus på situasjonen med korridorpasienter og overbelegg på sengeposter. Det vises til vedtak i sak 13/2014 og styret ber om tilbakemelding i saken til neste styremøte. ST 32/2014 A-fløya - utbyggingsstrategi Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) tar til etterretning at statusrapportering for A-fløya prosjektet viser at det er nødvendig med tiltak for å redusere prosjektets økonomiske gjennomføringsrisiko. 2. Styret slutter seg til vurderingen om at endret gjennomføringsstrategi med redusert byggetid (Alternativ 2) innebærer en risikoreduksjon. Styret anbefaler gjennomføring etter denne strategien slik den er beskrevet i saksfremlegget, og ber om at saken oversendes til Helse Nord RHF for godkjenning av den endrede gjennomføringsstrategien. 3. Styret godkjenner at entreprisemodellen endres fra byggherrestyrte delentrepriser til totalentreprise, under forutsetning av at Helse Nord RHF godkjenner endringen i gjennomføringsstrategi. 4. Styret ber om at direktøren sikrer at prosjektet arbeider videre med utvikling av kuttlisten slik at ytterligere kostnadsreduserende tiltak kan vurderes dersom dette blir nødvendig når resultat av anbudskonkurransen foreligger. Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) tar til etterretning at statusrapportering for A-fløya prosjektet viser at det er nødvendig med tiltak for å redusere prosjektets økonomiske gjennomføringsrisiko. 2. Styret slutter seg til vurderingen om at endret gjennomføringsstrategi med redusert byggetid (Alternativ 2) innebærer en risikoreduksjon. Styret anbefaler gjennomføring etter denne strategien slik den er beskrevet i saksfremlegget, og ber om at saken oversendes til Helse Nord RHF for godkjenning av den endrede gjennomføringsstrategien. 3. Styret godkjenner at entreprisemodellen endres fra byggherrestyrte delentrepriser til totalentreprise, under forutsetning av at Helse Nord RHF godkjenner endringen i gjennomføringsstrategi.

11 Sak 47/2014 vedlegg 1 4. Styret ber om at direktøren sikrer at prosjektet arbeider videre med utvikling av kuttlisten slik at ytterligere kostnadsreduserende tiltak kan vurderes dersom dette blir nødvendig når resultat av anbudskonkurransen foreligger. ST 33/2014 Investeringsplan Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) anbefaler at Helse Nord RHF øker investeringsrammene til UNN i perioden med til sammen 117,5 mill kr, i tillegg til PET-senter, utover vedtatt investeringsplan: a. Tilrettelegge for Vardesenteret og i. Lærings- og mestringssenteret i nytt pasienthotell 15,0 mill kr b. Økt investeringsramme til medisinteknisk utstyr 95,0 mill kr c. Økt investeringsramme for overskridelser renovering i. UNN Narvik 7,5 mill kr 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å endre periodiseringen av investeringsrammen slik at 250 mill kr flyttes fra perioden til perioden Investering i og drift av PET-senter er en regional oppgave, og styret ved UNN forutsetter at kostnadene finansieres gjennom et spleiselag i regionen. 4. Dersom det fattes vedtak i styresak 32/ 2014, A-fløya - utbyggingsstrategi som har konsekvenser for UNNs investeringsramme, bærekraft og likviditet, gis direktøren fullmakt til å oppdatere investeringsplanen i tråd med disse. 5. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å øke kassakreditten til UNN i perioden tilsvarende manglende likviditet. Direktøren foreslo følgende endring av innstillingen: Pkt 1 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) anbefaler at Helse Nord RHF øker investeringsrammene til medisinteknisk utstyr i perioden med 95,0 mill kr. Pkt 3 Investering i og drift av PET-senter er en regional oppgave, og styret ved UNN forutsetter at kostnadene kompenseres. Styreleder tok saken opp til punktvis avstemming. Enstemmig vedtatt

12 Sak 47/2014 vedlegg 1 Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) anbefaler at Helse Nord RHF øker investeringsrammene til medisinteknisk utstyr i perioden med 95,0 mill kr. 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å endre periodiseringen av investeringsrammen slik at 250 mill kr flyttes fra perioden til perioden Investering i og drift av PET-senter er en regional oppgave, og styret ved UNN forutsetter at kostnadene kompenseres. 4. Dersom det fattes vedtak i styresak 32/ 2014, A-fløya - utbyggingsstrategi som har konsekvenser for UNNs investeringsramme, bærekraft og likviditet, gis direktøren fullmakt til å oppdatere investeringsplanen i tråd med disse. 5. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å øke kassakreditten til UNN i perioden tilsvarende manglende likviditet. ST 34/2014 Tilbakemelding til Helse Nord RHF vedrørende Plan Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner at vedlagte saksutredning sendes Helse Nord RHF som innspill til Plan Styret ber om at Helse Nord RHF øker UNNs investeringsramme i perioden med til sammen 117,5 mill kr utover vedtatt investeringsplan for å håndtere følgende behov: a. Tilrettelegge for Vardesenteret og Lærings- og mestringssenteret i nytt pasienthotell 15,0 mill kr b. Økt investeringsramme til medisinteknisk utstyr 95,0 mill kr c. Økt investeringsramme for overskridelser renovering UNN Narvik 7,5 mill kr 3. Styret viser til det dokumenterte behovet for styrking av investeringsrammen til medisinskteknisk utstyr i perioden , og ber om at Helse Nord RHF endrer periodiseringen av investeringsrammen slik at 250 mill kr flyttes fra perioden til Styret viser til at PET-senteret forventes videreført fra forprosjektfase til gjennomføringsfase i 2015 og ber om at investeringsrammen periodiseres i henhold til dette. 5. Styret anbefaler Helse Nord RHF å øke UNNs kassakreditt i perioden for å håndtere forbigående manglende likviditet. 6. Styret viser til at det er dokumentert store ulikheter i befolkningens tilgang på lokalsykehusfunksjoner, og er bekymret for at den regionale inntektsmodellen

13 Sak 47/2014 vedlegg 1 nødvendiggjør nedprioritering av UNNs lokalsykehusfunksjoner for å sikre nødvendig finansiering av regionfunksjonene. Styret ber derfor om at bruken av modellen gjennomgås slik at nødvendig finansiering av regionfunksjonene sikres. 7. Dersom det fattes vedtak i styresak 32/2014 A-fløya - utbyggingsstrategi som har konsekvenser for størrelsen på og periodiseringen av UNNs investeringsramme, bærekraft og likviditet, gis direktøren fullmakt til å oppdatere UNNs innspill til Helse Nord RHF i tråd med dette. Direktøren foreslo følgende endring av innstillingen: Pkt 2 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) anbefaler at Helse Nord RHF øker investeringsrammene til medisinteknisk utstyr i perioden med 95,0 mill kr. Pkt 4 Styret viser til at PET-senteret forventes videreført fra forprosjektfase til gjennomføringsfase i 2015 og ber om at investeringsrammen periodiseres i henhold til dette. Investering i og drift av PET-senter er en regional oppgave, og styret ved UNN forutsetter at kostnadene kompenseres. Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner at vedlagte saksutredning sendes Helse Nord RHF som innspill til Plan Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) anbefaler at Helse Nord RHF øker investeringsrammene til medisinteknisk utstyr i perioden med 95,0 mill kr. 3. Styret viser til det dokumenterte behovet for styrking av investeringsrammen til medisinskteknisk utstyr i perioden , og ber om at Helse Nord RHF endrer periodiseringen av investeringsrammen slik at 250 mill kr flyttes fra perioden til Styret viser til at PET-senteret forventes videreført fra forprosjektfase til gjennomføringsfase i 2015 og ber om at investeringsrammen periodiseres i henhold til dette. Investering i og drift av PET-senter er en regional oppgave, og styret ved UNN forutsetter at kostnadene kompenseres. 5. Styret anbefaler Helse Nord RHF å øke UNNs kassakreditt i perioden for å håndtere forbigående manglende likviditet. 6. Styret viser til at det er dokumentert store ulikheter i befolkningens tilgang på lokalsykehusfunksjoner, og er bekymret for at den regionale inntektsmodellen nødvendiggjør nedprioritering av UNNs lokalsykehusfunksjoner for å sikre nødvendig finansiering av regionfunksjonene. Styret ber derfor om at bruken av modellen gjennomgås slik at nødvendig finansiering av regionfunksjonene sikres.

14 Sak 47/2014 vedlegg 1 7. Dersom det fattes vedtak i styresak 32/2014 A-fløya - utbyggingsstrategi som har konsekvenser for størrelsen på og periodiseringen av UNNs investeringsramme, bærekraft og likviditet, gis direktøren fullmakt til å oppdatere UNNs innspill til Helse Nord RHF i tråd med dette. ST 35/2014 Organisering av nasjonale tjenester i UNN Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret tar orienteringen om organisering av de nasjonale tjenestene til etterretning. 2. Styret ber om at de økonomiske forholdene vedrørende driften av tjenestene avklares når det gjelder øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, størrelsen på basistilskuddet fra Helse Nord RHF og intern fordeling i UNN. Dette bes utredet videre i en egen sak. 3. Styret ber om at driften og organiseringen av Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) følges opp i en egen styresak Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret tar orienteringen om organisering av de nasjonale tjenestene til etterretning. 2. Styret ber om at de økonomiske forholdene vedrørende driften av tjenestene avklares når det gjelder øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, størrelsen på basistilskuddet fra Helse Nord RHF og intern fordeling i UNN. Dette bes utredet videre i en egen sak. 3. Styret ber om at driften og organiseringen av Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) følges opp i en egen styresak. ST 36/2014 Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering - høringsuttalelse Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) slutter seg til direktørens høringsuttalelse til Regional plan for somatisk rehabilitering i Helse Nord Styret mener at lokalsykehusfunksjonene er finansiert i den regionale inntektsmodellen, og legger til grunn at den foreslåtte videreutviklingen av disse på rehabiliteringsområdet

15 Sak 47/2014 vedlegg 1 håndteres gjennom intern omfordeling i helseforetakene. Forslagene til videre utvikling av regionfunksjonene er ikke håndtert i inntektsmodellen. Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. Tove Skjelvik foreslo følgende forslag til nytt punkt 2: Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. Styreleder tok saken opp til punktvis avstemming. Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Pkt 2 ble vedtatt mot en stemme. Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) slutter seg til direktørens høringsuttalelse til Regional plan for somatisk rehabilitering i Helse Nord Styret mener at lokalsykehusfunksjonene er finansiert i den regionale inntektsmodellen, og legger til grunn at den foreslåtte videreutviklingen av disse på rehabiliteringsområdet håndteres gjennom intern omfordeling i helseforetakene. Forslagene til videre utvikling av regionfunksjonene er ikke håndtert i inntektsmodellen. Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. ST 37/2014 Regional handlingsplan for habilitering høringsuttalelse Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) slutter seg til direktørens høringsuttalelse til Regional plan for habilitering i Helse Nord Styret mener at lokalsykehusfunksjonene er finansiert i den regionale inntektsmodellen, og legger til grunn at den foreslåtte videreutviklingen av disse på habiliteringsområdet håndteres gjennom intern omfordeling i helseforetakene. Forslagene til videre utvikling av regionfunksjonene er ikke håndtert i inntektsmodellen. Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. Tove Skjelvik foreslo følgende forslag til nytt punkt 2: Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. Styreleder tok saken opp til punktvis avstemming.

16 Sak 47/2014 vedlegg 1 Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Pkt 2 ble vedtatt mot en stemme. Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) slutter seg til direktørens høringsuttalelse til Regional plan for habilitering i Helse Nord Styret mener at lokalsykehusfunksjonene er finansiert i den regionale inntektsmodellen, og legger til grunn at den foreslåtte videreutviklingen av disse på habiliteringsområdet håndteres gjennom intern omfordeling i helseforetakene. Forslagene til videre utvikling av regionfunksjonene er ikke håndtert i inntektsmodellen. Styret ber om at Helse Nord RHF avklarer finansieringen før eventuell realisering av tiltakene. ST 38/2014 Regional handlingsplan for geriatri høringsuttalelse Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF slutter seg til direktørens høringsuttalelse i saken, og anbefaler styret i Helse Nord RHF å ta Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge til foreløpig orientering. 2. Styret anbefaler at handlingsplanen gjennomgås på ny når Helsedirektoratets arbeid med ny nasjonal spesialitetsstruktur er ferdigstilt. Styret ber om at innspillene som fremkommer i denne saken hensyntas i en slik gjennomgang. Direktøren endret innstilling til vedtak for pkt 1: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar til orientering at direktørens høringsuttalelse i saken er oversendt styret i Helse Nord RHF. Styreleder la frem følgende forslag til alternativt vedtakspunkt 2: Styret ser forslaget til regional handlingsplan som et godt utgangspunkt for videreutvikling i landsdelen. Styret mener at tilbudet innenfor de enkelte HF, må dimensjoneres i forhold til den befolkningen som skal dekkes. Styret forutsetter at UNN skal lage egen tiltaksplan for de enkelte lokalisasjonene i UNN når den regionale planen er vedtatt. Styret vil spesielt framheve den beskrevne mangelen på geriatrisk kompetanse på alle nivåer og ber om at man så raskt som mulig legger til rette for flere utdanningsplasser, og at de tildelte hjemlene blir tatt i bruk innenfor geriatrien. Styreleder tok saken opp til punktvis avtemming:

17 Sak 47/2014 vedlegg 1 Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar til orientering at direktørens høringsuttalelse i saken er oversendt styret i Helse Nord RHF. 2. Styret ser forslaget til regional handlingsplan som et godt utgangspunkt for videreutvikling i landsdelen. Styret mener at tilbudet innenfor de enkelte HF, må dimensjoneres i forhold til den befolkningen som skal dekkes. Styret forutsetter at UNN skal lage egen tiltaksplan for de enkelte lokalisasjonene i UNN når den regionale planen er vedtatt. Styret vil spesielt framheve den beskrevne mangelen på geriatrisk kompetanse på alle nivåer og ber om at man så raskt som mulig legger til rette for flere utdanningsplasser, og at de tildelte hjemlene blir tatt i bruk innenfor geriatrien. ST 39/2014 Plan for styreseminar i juni 2014 Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner utkast til rammer for styreseminaret som foreslått i saken. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner utkast til rammer for styreseminaret som foreslått i saken. ST 40/2014 Årsrapport 2013 fra Brukerutvalget Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar årsrapporten for 2013 fra Brukerutvalget til etterretning. Enstemmig vedtatt Vedtak:

18 Sak 47/2014 vedlegg 1 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar årsrapporten for 2013 fra Brukerutvalget til etterretning. ST 41/2014 Oppnevning av nytt Brukerutvalg Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) oppnevner følgende medlemmer og varamedlemmer til brukerutvalget for valgperioden : Representanter (alfabetisk rekkefølge) Navn: Bosted: Foreslått av: Bjørg Molander Harstad FFO Troms Cathrin Carlyle Tromsø Kreftforeningen (pasientforening) Greta Altermark Narvik FFO Nordland Johan Morland Hammerfest FFO Finnmark Håkon Elvenes Tromsø Kreftforeningen Martin Andrè Moe Brønnøy FFO Nordland - Diabetesforbundet Karin Næsvold Tromsø Troms fylkes eldreråd Klemet Anders Sara Kåfjord FFO Troms Sander Oliver Henriksen Tromsø CP-foreningen Tone Tobiassen Tromsø RIO Nord Vararepresentanter (rangert rekkefølge ihht mandat) Navn Bosted: Foreslått av: 1. Obiajulu Odu Tromsø Autismeforeningen 2. Britt Sofie Illguth Tromsø Kreftforeningen 3. Jon Arne Østvik Narvik Prematurforeningen 4. Randi Nilsen Harstad FFO Troms 2. Som leder oppnevnes Cathrin Carlyle og som nestleder Sander Oliver Henriksen. Brukerutvalget oppnevner selv arbeidsutvalget. Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) oppnevner følgende medlemmer og varamedlemmer til brukerutvalget for valgperioden : Representanter (alfabetisk rekkefølge) Navn: Bosted: Foreslått av: Bjørg Molander Harstad FFO Troms Cathrin Carlyle Tromsø Kreftforeningen (pasientforening) Greta Altermark Narvik FFO Nordland

19 Sak 47/2014 vedlegg 1 Johan Morland Hammerfest FFO Finnmark Håkon Elvenes Tromsø Kreftforeningen Martin Andrè Moe Brønnøy FFO Nordland - Diabetesforbundet Karin Næsvold Tromsø Troms fylkes eldreråd Klemet Anders Sara Kåfjord FFO Troms Sander O. Henriksen Tromsø CP-foreningen Tone Tobiassen Tromsø RIO Nord Vararepresentanter (rangert rekkefølge ihht mandat) Navn Bosted: Foreslått av: Obiajulu Odu Tromsø Autismeforeningen Britt Sofie Illguth Tromsø Kreftforeningen Jon Arne Østvik Narvik Prematurforeningen Randi Nilsen Harstad FFO Troms 2. Som leder oppnevnes Cathrin Carlyle og som nestleder Sander Oliver Henriksen. Brukerutvalget oppnevner selv arbeidsutvalget. ST 42/2014 Dialogavtale mellom styret og administrerende direktør Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner forslaget til dialogavtale for 2015 for administrerende direktør. Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner forslaget til dialogavtale for 2015 for administrerende direktør. ST 43/2014 Orienteringssaker Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Introduksjon for nyvalgte styrerepresentanter v/ styreleder - Styrets arbeidsmåte, styreinstruksen, habilitet m.v. 2. UNN som universitetssykehus v/ administrerende direktør - visjoner, mål, strategier m.v. 3. Gjennomgang av møteplan 2014

20 Sak 47/2014 vedlegg 1 4. Troms militære sykehus (TMS) Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. Enstemmig vedtatt Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. ST 44/2014 Referatsaker Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte vedrørende Utredninger av organisasjonsendringer etter LUO pulje III 2. Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Protokoll fra ekstraordinært drøftingsmøte med tillitsvalgte Referat fra møte i AMU Referat fra møte i Brukerutvalget Referat fra møte i Brukerutvalgets arbeidsutvalg Protokoll fra foretaksmøte i UNN Klagenemndas avgjørelse av i sak 13/99 9. Utskrift av møtebok fra Harstad kommunestyre vedrørende et godt og trygt fødetilbud for Harstads innbyggere Direktøren trakk referatsak 1 og vil legge den frem i forbindelse med det tillyste ekstraordinære møtet Innstilling til vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsakene til orientering. Enstemmig vedtatt Vedtak: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsakene til orientering.

21 Sak 47/2014 vedlegg 1 ST 45/2014 Eventuelt Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Styret beslutter at det innkalles til et ekstraordinært styremøte mandag kl for behandling av saken om strukturendringer i tilknytning til oppfølging etter evaluering av Langsiktig utviklings- og omstillingsprosess (LUO). Tromsø, Jorhill Andreassen Olav Helge Førde Erling Espeland Eivind Mikalsen Hanne CS Iversen Hanne Frøyshov Helga Marie Bjerke Jan Eivind Pettersen Mai-Britt Martinsen Rune Moe Tove Skjelvik Tom Sottinen

22 Sak 48/2014 Saksnr Utvalg Møtedato 48/2014 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Tor Ingebrigtsen STYRESAK Oppfølging av LUO-evalueringen - organisatoriske konsekvenser Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF viser til styresak 84/2007 Ny organisasjonsmodell for UNN HF og viderefører organisering i henhold til de vedtatte prinsippene. 2. Styret viser til at organisasjonsmodellen skal være dynamisk og tar til orientering at direktøren nå gjennomfører endringer og videre utredninger som beskrevet i denne saken. 3. Styret tar til etterretning at deler av organisasjonen vil bli evaluert i 2016 og ber om å bli orientert om utfallet av dette. Sammendrag Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) vedtok i sak 84/2007 Ny organisasjonsmodell for UNN HF. Denne saken bygger på vurderingene fra 2007, ekstern evaluering av organisasjonsmodellen og direktørens erfaringer. Det er utredet 14 mulige endringer. Målet med saken er å forankre organisasjonsendringer som direktøren nå gjennomfører i styret. Saken redegjør for beslutninger om organisatoriske endringer som direktøren har besluttet eller beslutter i tilknytning til styrets behandling av saken. Antall klinikker reduseres fra 11 til 9 og antall sentra fra 7 til 3 og sannsynligvis videre til 2. Det gjennomføres samtidig flere mindre justeringer. På noen områder planlegges det videre utredninger senere i år eller i Summen av endringene vil etter direktørens mening legge godt til rette for å bedre sykehusets gjennomføringsevne på sentrale tiltaksområder. Det foreligger ikke planer om nedbemanning i forbindelse med denne organisasjonsendringen. Sak 48 side 1

23 Sak 48/2014 Bakgrunn Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) vedtok i sak 84/2007 Ny organisasjonsmodell for UNN HF. Det ble etablert 10 (senere 11) klinikker, to driftssentra og fem stabssentra med tre nivåer under direktøren (klinikk/senter, avdeling og seksjon). Organiseringen skulle håndteres dynamisk, og direktøren fikk fullmakt til å gjøre endringer når det vurderes hensiktsmessig. Løsningen skulle legge til rett for blant annet følgende organisatoriske funksjonalitet: Tydelig og helhetlig styring og ledelse Gjennomgående faglig ledelse Samhandling og helhetlige koordinerte pasientforløp Etablering av systemer for å dokumentere virkningsfulle helsetjenester og kvalitet Ivaretakelse av effektiv og fleksibel utnyttelse av kapasitet og ressurser Styret ba om evaluering to år etter implementeringen, og om å bli orientert om resultatet. Implementeringen var (untatt i Operasjons- og intensivklinikken) fullført i Evalueringen ble gjennomført av Oxford Research AS i Denne saken bygger på vurderingene i styresak 84/2007, evalueringsrapporten og direktørens erfaringer. Målet med saken er å forankre organisasjonsendringer som direktøren nå gjennomfører i styret. Saksutredning Vurderinger i styresak 84/2007 Organiseringen ble vurdert som hensiktsmessig for å etablere effektive ledelseslinjer i en kompleks organisasjon med store omstillingsbehov, men det ble uttrykt bekymring for at antall klinikker ble høyere enn først planlagt. Løsning ble likevel valgt blant annet for å synliggjøre noen universitetssykehusfunksjoner, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og rehabilitering. Dette medførte at ansvaret for TSB, barne- og ungdomspsykiatri, indremedisinske lokalsykehusfunksjoner, deler av voksenpsykiatrien og noen mindre fagområder ble delt på flere klinikker. Antall sentre var ikke gjenstand for kritisk vurdering på samme måte som antall klinikker. Det ble vektlagt at antall klinikker kunne reduseres på et senere tidspunkt. Evalueringsrapporten Rapporten har som hovedkonklusjon at organisasjonsstrukturen bør forankres bedre i ledernivået nærmest pasientbehandlingen. Dette følges allerede opp med formalisering av et fjerde ledernivå (enhet) under seksjonslederne. Det anbefales nærmere vurdering av fem konkrete organisatoriske endringer: 1. Strukturell harmonisering av ledernivåene ved UNN Narvik og UNN Harstad 2. Etablering av et formelt samarbeidsorgan ved UNN Narvik og UNN Harstad 3. Separat evaluering av organiseringen i Medisinsk klinikk 4. Sammenslåing av stabssentrene 5. Observatørstatus i klinikkledelsen for avdelingsoverleger i sammenslåtte avdelinger Rapporten anbefaler ikke endringer i klinikkstrukturen, men viser til at tids- og ressursrammen begrenset vurderingene, og antyder behov for justeringer senere. Direktørens erfaringer Direktøren har erfart at delt ansvar for fagområder mellom klinikker medfører utfordringer når det gjelder sikring av likeverdige tilbud, tydelig og helhetlig styring og ledelse, praktisering av Sak 48 side 2

24 Sak 48/2014 gjennomgående faglig ledelse, samhandling, organisering av helhetlige pasientforløp samt effektiv og fleksibel utnyttelse av kapasitet og ressurser. På noen områder er det krevende å utvikle tettere samarbeid mellom fagområder på tvers av klinikkene. Støttefunksjonene fra stabssentrene er ikke godt nok koordinert og dette medfører en opplevelse av utilstrekkelig lederstøtte i klinikkene. Lokal koordinering ved lokalsykehusene har vært utfordrende og praktiseringen av gjennomgående faglige ledelse har ikke vært konsistent. Uklar organisatorisk plassering av ansvar åpner for å løfte problemer til høyere beslutningsnivåer enn nødvendig, noe som forsinker beslutningsprosesser. Direktøren fant det derfor nødvendig å vurdere flere justeringer enn anbefalt i evalueringsrapporten. Prosess og medvirkning Direktøren besluttet å utrede 14 mulige organisasjonsendringer i tre prosessuelle løp. Det ble fattet beslutning i fem saker etter korte prosesser og i to saker etter noe mer omfattende prosesser. Direktøren fatter beslutninger etter de syv mest omfattende prosessene i tilknytning til styrets behandling av denne saken. Det har vært bred involvering gjennom deltakelse i arbeidsgrupper, høringer, drøftinger på klinikk- og foretaksnivå samt behandling i Arbeidsmiljøutvalget og Brukerutvalget. En ressursgruppe har risikovurdert alle endringsforslag. Resultat av utredningene, direktørens vurderinger og direktørens beslutninger 1. Organisering av akuttmottakene i Akuttmedisinsk klinikk Utredningen beskriver at denne endringen kan bedre organisatorisk funksjonalitet, men klinikksjefene fraråder likevel å gjennomføre den nå, blant annet fordi det pågår andre store endringsprosesser. Disse kan imidlertid legge til rette for samling av akuttmottakene senere, og direktøren besluttet derfor revurdering i Samling av barne- og ungdomspsykiatrien i en klinikk Utredningen beskriver at samling av barne- og ungdomspsykiatrien kan gi bedre organisatorisk funksjonalitet og anbefaler at dette skjer i Allmennpsykiatrisk klinikk. Klinikksjefene er uenige om hvorvidt samlingen bør skje i denne klinikken eller i Barneog ungdomsklinikken. Den samme uenigheten går igjen i høringsuttalelsene. Livsløpsperspektivet, som tilsier organisering i samme klinikk som voksenpsykiatrien, og helhetsperspektivet, som tilsier organisering i samme klinikk som andre tilbud til barn og ungdom, står mot hverandre. Brukerutvalget og drøftingsmøtet vektlegger helhetsperspektivet og anbefaler samling i Barne- og ungdomsklinikken. Direktøren vurderer alternativene som tilnærmet likeverdige, og velger i en situasjon der fagmiljøene ikke er enige å planlegge gjennomføring som anbefalt av Brukerutvalget. 3. Samordning av laboratoriedrift Utredningen viser at samordning av driften av laboratorier i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken kan gi stordriftsfordeler. Dette har bred støtte og direktøren besluttet derfor at det skal etableres et felles driftsråd som får ansvar for å følge opp det konkrete samarbeidet. 4. Flytting av fagområdet gynekologi og fødselshjelp til Barne- og ungdomsklinikken Utredningen viser ingen klare fordeler med en slik endring, men beskriver betydelig risiko knyttet til å løsrive gynekologien fra Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Vurderingen har bred støtte og direktøren gjennomfører derfor ikke endringen. Det er uavhengig av dette beskrevet bekymringer rundt dagens organisering som direktøren forutsetter at klinikksjefen i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken følger opp. Sak 48 side 3

25 Sak 48/ Lokalsykehusfunksjonen for indremedisin ved UNN Tromsø Utredningen anbefaler entydig plassering av ansvar i Medisinsk klinikk, og foreslår utvikling av funksjonen gjennom tre faser, med forankring hovedsakelig i spesialiteten geriatri. I høringsrunden og drøftingsmøtet kom det frem uenighet rundt løsningen. Direktøren mener at forslaget inneholder mange konstruktive elementer, men det løser ikke hovedutfordringene. Forestående nasjonale endringer av spesialitetsstrukturen med sannsynlig innføring av en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin samt nye kvalitetskrav til akuttmottak kan endre forutsetningene. Helsedirektoratets utredninger vil sannsynligvis være ferdige til sommeren. Direktøren planlegger derfor å videreføre arbeidet med et bredere perspektiv når de nasjonale utredningene foreligger. Det vil på dette tidspunktet bli utarbeidet et nytt mandat, og avhengig av hvordan de nasjonale utredningene konkluderer, må det vurderes om sammenslåing av Medisinsk klinikk og Hjerte- og lungeklinikken skal utredes som ett av løsningsalternativene. Det er kapasitets- og koordineringsproblemer i lokalsykehusfunksjonen ved UNN Tromsø, blant annet på grunn av vedvarende utfordringer med utskrivingsklare pasienter og plassbegrensninger til A-fløya er ferdig. Det må derfor arbeides videre med enkeltelementer i det foreliggende forslaget før den videre utredningen av endelig organisatorisk løsning nevnt ovenfor videreføres. Helt nødvendig tiltak i Medisinsk klinikk er åpning av senger som har vært midlertidig stengt og å få ansatt i den ubesatte funksjonen som vaktteamleder. 6. Flytting av Smittevernsenteret til Fag- og forskningssenteret Utredningen bekrefter at den organisatoriske forankringen av smittevernarbeidet bør styrkes, men anbefaler at dette skjer gjennom fortsatt organisering i Mikrobiologisk avdeling i Medisinsk klinikk. Dette har bred støtte. Direktøren besluttet derfor å ikke gjennomføre endringen. Det er presisert at ansvaret for det foretaksovergripende smittevernarbeidet fortsatt ligger hos klinikksjefen, og forankres gjennom smittevernoverlegens deltakelse i Kvalitetsutvalget. 7. Organisering av Operasjons- og intensivklinikken Direktøren besluttet å utsette evalueringen av denne klinikken til 2016 fordi dagens organisering ikke var ferdig implementert før i fjor. 8. Sammenslåing av Rehabiliteringsklinikken og Nevro- og ortopediklinikken Utredningen viser at klinikkene har mange felles pasientforløp og at det foreligger potensial for bedret organisatorisk funksjonalitet, men anbefaler at dette realiseres med strukturert samarbeid, og ikke sammenslåing. Klinikksjefene, Brukerutvalget og drøftingsmøtet støtter dette, mens høringsuttalelsene er noe mer delte. Direktøren vektlegger behovet for helhetlig styring og ledelse og bedre samordning av pasientforløpene og planlegger å gjennomføre sammenslåingen. Det er bred enighet om at organisering av habiliteringsfeltet må utredes videre og direktøren har besluttet at dette skal gjennomføres. 9. Sammenslåing av Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og Allmennpsykiatrisk klinikk Utredningen viser at det kan oppnås bedre organisatorisk funksjonalitet gjennom bedre samordning av psykisk helsevern og TSB. Den anbefaler likevel at dette løses med strukturert samarbeid. Dette støttes av klinikksjefene og delvis av drøftingsmøtet, mens høringsuttalelsene er mer delte. Brukerutvalget mener at det er på høy tid å samle fagmiljøene. Direktøren viser til at halvparten av pasientene har sammensatte rus- og Sak 48 side 4

26 Sak 48/2014 psykiske helseproblemer, og til nye nasjonale føringer som stiller krav om integrerte lavterskeltilbud ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Det skal omfordeles ressurser fra sykehusnivå til DPS og etableres døgnberedskap for akutte rus- og psykiatritilstander ved DPSene. Dette krever etter direktørens vurdering omfordeling av ressurser og samordning av tilbudene på grunnplanet under felles ledelse. Direktøren planlegger derfor å gjennomføre sammenslåingen. 10. Sammenslåing av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Fag- og forskningssenteret I utredningen beskriver arbeidsgruppen potensial for bedret organisatorisk funksjonalitet på områdene IKT og e-helse, kvalitet, samhandling, e-læring og utdanning, og anbefaler sammenslåingen. Senterlederne støtter dette og anbefaler at også pasientforløpsarbeidet organiseres i dette senteret. Høringsuttalelsene og drøftingsmøtet var noe mer kritiske. Flere var opptatt av at den nasjonale kompetansetjenesten for telemedisin må styrkes gjennom en leder som kan profilere senteret nasjonalt. Direktøren mener at dette kan oppnås gjennom et matriseelement som tydeliggjør kompetansetjenesten, og er positiv til sammenslåingen. Den nasjonale styringsgruppen for kompetansetjenesten viste til at det nettopp er gjennomført en ekstern evaluering som foreslår en rekke tiltak, også organisatoriske, for å styrke kompetansetjenesten. Styringsgruppen har bedt om å få seg forelagt en sak om hvordan tiltakene kan implementeres, og anbefalte at avgjørelsen om hvordan det organisatorisk og ledelsesmessig kan legges til rette for dette utsettes. Direktøren avventer styringsgruppens videre vurderinger og tar derfor ikke endelig stilling til spørsmålet om sammenslåing nå. 11. Sammenslåing av stabssentrene Utredningen konkluderer med at sammenslåing kan legge til rette for bedre strategisk rådgivning og lederstøtte, og anbefaler at dette. Vurderingen har bred støtte. Direktøren besluttet at sammenslåingen gjennomføres. 12. Omgjøring av Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner ved UNN Narvik og UNN Harstad til avdelinger Utredningen viser at dette vil gi en strukturell harmonisering av ledernivåene og bedre organisatorisk funksjonalitet. Endringen har bred støtte og direktøren besluttet å gjennomføre den. 13. Etablering av lokale driftsråd ved UNN Narvik og UNN Harstad Utredningen og erfaring etter gjennomføring ved UNN Narvik viser at dette kan gi bedre lokal koordinering. Endringen ar bred støtte og direktøren besluttet å gjennomføre den. 14. Innføring av en felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere Utredningen viser at dette kan ivareta behovet for avklaring av ansvars- og myndighetsområder for avdelingsoverleger i sammenslåtte avdelinger. Endringen støttes av Legeforeningen og direktøren planlegger å innføre den. Sak 48 side 5

27 Sak 48/2014 Videre prosess I endringene som medfører sammenslåinger vil det først bli ansatt klinikk/senterleder som får ansvar for å lede den videre prosessen. Nåværende linjeorganisasjon består til ny avdelingsstruktur er ferdig utredet, besluttet og implementert. UNNs retningslinjer for omstilling og organisasjonsendring vil bli brukt. Medvirkning Enkeltelementene i denne saken er drøftet i tidligere drøftingsmøter. Helheten vil bli drøftet i et eget møte Vurdering Til sammen vil de beskrevne endringene etter direktørens vurdering legge til rette for bedre organisatorisk funksjonalitet. Endringene tydeliggjør ledelsesmessige linjer samt helhetlig ansvar for styring og ledelse, og ivaretar prinsippet om gjennomgående faglig ledelse på flere områder enn tidligere. Direktøren mener at dette til vil gi bedre samhandling samt flere helhetlige og godt koordinerte pasientforløp, og legge til rette for mer effektiv og fleksibel utnyttelse av kapasitet og ressurser. Det foreligger ikke planer om nedbemanning i forbindelse med denne organisasjonsendringen. Det er delte meninger om noen av endringene, mens andre har bred tilslutning. Direktøren har lagt vekt på å gjennomføre endringer som vurderes å understøtte kvalitet i pasientbehandlingen bedre enn dagens løsninger. Utfordringene rundt organisering av lokalsykehusfunksjonen for UNN Tromsø er dessverre ikke løst i denne saken. Direktøren vil gi høy prioritet til videre arbeid på dette området så snart de omtalte og nødvendige nasjonale føringene foreligger, og anbefaler at sammenslåing av Medisinsk klinikk og Hjerte- og lungeklinikken på dette tidspunktet vurderes utredet. Endringene fører til at antall klinikker går ned fra 11 til 9 og antall sentra fra 7 til 3. I tillegg blir sannsynligvis NST og FFS slått sammen på et senere tidspunkt. Samlet forventes dette å gi en tydeligere vektlegging av kjernevirksomheten i klinikkene i foretaksledelsen, og bedre koordinert stabsstøtte til klinikklederne. Dette vurderes også å legge til rette for nødvendig synliggjøring og ivaretakelse av prioriterte fagområder som rehabilitering og TSB i en struktur med færre klinikker. Løsningen angir samtidig en utviklingsretning som er konsistent med vurderingene fra Det er videre besluttet nye vurderinger som kan medføre ytterligere reduksjon av antall klinikker på et senere tidspunkt. Summen av endringene vil etter direktørens mening legge godt til rette for å bedre sykehusets gjennomføringsevne på sentrale tiltaksområder. Tromsø, Tor Ingebrigtsen (s.) administrerende direktør Sak 48 side 6

28 Sak 48/2014 Trykte vedlegg: 1. Nåværende organisasjonskart for UNN 2. Nytt organisasjonskart for UNN etter gjennomføring av endringene beskrevet i denne saken 3. Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning II Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning III Dokumentoversikt: Oppfølging av LUO-evalueringen organisatoriske konsekvenser Sak 48 side 7

29 Sak 48/2014 vedlegg 1 Sist oppdatert: Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Det helsevitenskapelige fakultet, UiT v/dekanus Administrasjonssenter Økonomi- og analysesenter HR-senter Kommunikasjonssenteret Fag- og forskningssenter Operasjons- og intensivklinikken Hjerte- og lungeklinikken Barne- og ungdomsklinikken Allmennpsykiatrisk klinikk Drift- og eiendomssenteret Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Diagnostisk klinikk Longyearbyen sykehus Akuttmedisinsk klinikk Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Rehabiliteringsklinikken Medisinsk klinikk Kirurgi-, kreft og kvinnehelseklinikken Nevro- og ortopediklinikken Sak 48 side 8

30 Sak 48 vedlegg 2 Sist oppdatert: Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Det helsevitenskapelige fakultet, UiT v/dekanus Stabssenter Fag- og forskningssenter Akuttmedisinsk klinikk Barne- og ungdomsklinikken Diagnostisk klinikk Drift- og eiendomssenteret Hjerte- og lungeklinikken Kirurgi-, kreft og kvinnehelseklinikken Longyearbyen sykehus Medisinsk klinikk Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Nevro- og ortopedi- og rehabiliteringsklinikken Operasjons- og intensivklinikken Psykiatri- og rusklinikk Navn på nye enheter er ikke besluttet Sak 48 side 9

31 Sak 48/2014 vedlegg 3 Sak: Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning Til: Direktørens ledergruppe, ansatte og tillitsvalgte UNN HF Fra: Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen/rådgiver Hege Andersen Dato: Som følge av den eksterne evalueringen av UNNs organisering etter prosjektet Langsiktig utvikling og omstilling (LUO) og direktørens vurderinger av organisasjonens gjennomføringsevne ble det igangsatt utredning av 14 mulige organisasjonsendringer (beslutningsnotat ). Direktøren inviterte i et notat datert til diskusjon om eventuelle organisatoriske endringer som en oppfølging av LUO-evalueringen. Direktøren ønsker å gjennomføre organisatoriske endringer som kan bidra til å styrke sykehusets gjennomføringsevne i arbeidet med pasientsikkerhet, kvalitet og økonomistyring. Det er en forutsetning at eventuelle endringer bygger på de organisatoriske prinsippene som styret vedtok i sak 84/2007 Ny organisasjonsstruktur for UNN. De organisatoriske løsningene skal legge til rette for tydelig og helhetlig styring og ledelse samt helhetlige og koordinerte pasientforløp. Prinsippet om gjennomgående faglig ledelse og enhetlig teambasert ledelse skal ivaretas. Det er en vurdering fra direktørens side at eventuelle organisatoriske endringer som fører til at direktørens ledergruppe blir mindre kan understøtte disse målene. Tabell 1: Oversikt og status for de 14 mulige organisasjonsendringene Beslutningsprosess Kategori 1 Direktøren fatter beslutning (jfr. drøftinger ) Kategori 2 Relativt begrenset prosess med lokal involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Kategori 3 Omfattende beslutningsprosess med bred involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Utredning Under arbeid, Til behandling, Videre tiltak besluttet Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere utarbeides (3) Laboratoriedrift i Diagnostisk, - Medisinsk og Barne og ungdomsklinikken utredes (6) Organisering av Operasjons- og intensivklinikken evalueres ila 2016 (10) Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger (1) Arbeid med å etablere lokale driftsråd i Harstad og Narvik effektueres (2) Akuttmottak i Harstad og Narvik vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk (4) Smittevern vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret (9) Utrede samling av Barne- og ungdomspsykiatri i en klinikk (5) Utrede flytting av obstetrikk, IVF og fostermedisin til Barneog ungdomsklinikken (7) Plassering av helhetlig ansvar for indremedisinske pasienter (8) Utrede sammenslåing av Rehabiliterings- og Nevro- Ortopediklinikken (11) Utrede sammenslåing av Allmennpsykiatriske og Rusog spesialpsykiatrisk klinikk (12) Utrede sammenslåing av fagog forskningssenteret og NST (13) Utrede sammenslåing av Økonomi og analyse-, HR-, administrasjons- og Kommunikasjonssenteret (14) UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 10

32 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 2 av 16 Tabell 1 viser at utredningene er delt i tre kategorier med hensyn til medvirknings- og beslutningsprosess, mandater og tidsfrister. Tabellen viser også hvor langt de ulike arbeidene er kommet mht utredning og beslutning. Tabellen vil fortløpende bli oppdatert og gir en oversikt over utredningenes status etter drøftinger med de foretakstillitsvalgte og møter i direktørens ledergruppe i ukene 7, 11 og 15, Vedlegg: Beslutningsnotater for hhv Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger Akuttmottakene ved UNN Harstad og UNN Narvik vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk Smittevernsenteret vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret Organisering av Operasjons- og Intensivklinikken Laboratoriedriften i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken. Utredningen inngår i vedlegget Utredningene finnes som saksdokumenter til ledermøtet (ephorte sak 14/892). UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 11

33 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 3 av Direktørens beslutning vedrørende Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger (pkt 1) Mandat Utredningene ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren Prosess Klinikksjefene delte utredningene mellom seg og leverte sine anbefalinger etter høringer, lokale møter og drøftinger ved UNN Harstad og UNN Narvik. Utredningen har vært på åpen høring i organisasjonen og er drøftet med de foretakstillitsvalgte samt i direktørens ledergruppe De ansattes organisasjoner støtter omgjøring fra seksjoner til avdelinger i begge klinikkene, men påpeker usikkerhet rundt gjennomføringen når det gjelder fremtidig ledelsesstruktur. Direktørens ledergruppe støttet også forslagene, og forutsatte at de nye avdelingene organiseres i henhold til foretakets etablerte prinsipper for organisasjon og ledelse, herunder prinsippene for gjennomgående faglig ledelse og enhetlig teambasert ledelse, slik disse er gjengitt i UNN-boka. Det vises også til de innspill som ble gitt i den åpne høringen i desember 2013, hvor samtlige innspill støttet omgjøring fra seksjon til avdeling for de fire aktuelle enhetene. Klinikksjefenes anbefaling Klinikksjefen i Operasjons- og intensivklinikken anbefaler å gjøre om seksjonene ved UNN Narvik og UNN Harstad til avdelinger. Hovedbegrunnelsen er at dette vil innebære en harmonisering der de største og mest sammenlignbare enhetene i klinikken kommer på samme organisatoriske nivå. Dette vil tydeliggjøre beslutningslinjene og lederstrukturen, gjøre det lettere å sikre god samhandling på tvers av lokalisasjonene, og tydeliggjøre klinikkledelsens totalansvar for driften på alle tre lokalisasjoner. Klinikksjefen anbefaler at endringen iverksettes fra høsten 2014, og at tiden frem til dette brukes til å samordne den organisatoriske endringen med andre pågående prosesser. Klinikksjefen i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken anbefaler at de kirurgiske seksjonene ved UNN Narvik og UNN Harstad omgjøres til avdelinger. Begrunnelsene er i hovedsak de samme som for Operasjons- og intensivklinikken. Endringen anbefales gjennomført fra Det foreligger fra begge klinikkene forslag til ny organisering som det kan arbeides videre med etter beslutning fra direktøren. Direktørens vurdering Direktøren mener også at det er hensiktsmessig å gjennomføre en strukturell harmonisering der de største virksomhetene ved lokalsykehusene organiseres på avdelingsnivå, ledet av en avdelingsleder som rapporterer til klinikksjefen, og inngår i klinikklederteamet. Dette kan gjøres ved å omgjøre Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner ved UNN Harstad og UNN Narvik til avdelinger. Dette vurderes å være er i tråd med, og å kunne styrke foretakets prinsipper om gjennomgående faglig ledelse. Endringen forventes å bidra til bedre koordinering av den operative virksomheten mellom UNNs tre somatiske sykehus. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 12

34 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 4 av 16 Direktøren mener at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre endringen samtidig i begge klinikkene. Det vil være naturlig å fullføre de nødvendige forberedelsene før sommerferien og å implementere endringen umiddelbart etter ferien, det vil si fra Det er videre direktørens vurdering at endringen legger til rette for bedre intern koordinering av den somatiske virksomheten ved lokalsykehusene. Avdelingslederne for henholdsvis kirurgi, medisin og anestesi/operasjon/intensiv vil utgjøre en naturlig ledertroika med ansvar for effektiv koordinering på tvers i lokalsykehuset. Ansvars- og rolledeling mellom avdelingslederne og de andre medlemmene i de lokale driftsrådene, som også er under utredning (2), vil bli nærmere beskrevet når direktøren fatter beslutninger om disse. Direktøren beslutter overordnede prinsipper for organisering i UNN, og godkjenner avdelingsstruktur. Utover dette er klinikksjefene ansvarlig for intern organisering i avdelingene. Ved organisatoriske endringer forutsetter direktøren at disse gjennomføres i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk, og harmoniseres med den organisasjons- og ledelsesstruktur som UNN har valgt etter LUO-prosessen. Dette innebærer blant annet at føringene for praktisering av gjennomgående faglig ledelse og enhetlig teambasert ledelse slik disse er beskrevet i UNN-boka følges. Det pågående arbeidet vedrørende harmonisering av ledernivåer i UNN (ledet av HR-sjefen) vil også kunne legge premisser for ny organisering, og konklusjoner herfra må tas med i det videre arbeidet. Klinikksjefene har ansvar for å sørge for lokal involvering og medbestemmelse i dette arbeidet, slik at arbeidsmiljøet til de ansatte ivaretas best mulig. Direktørens beslutning Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner ved UNN Harstad og UNN Narvik omgjøres til avdelinger. Klinikksjefene er ansvarlig for å gjennomføre endringen innen Klinikksjefene beslutter intern organisering i avdelingene i henhold til etablerte prinsipper for organisasjon og ledelse i UNN. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 13

35 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 5 av Direktørens beslutning vedrørende Akuttmottakene i Harstad og Narvik vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk (4) Mandat Utredningen ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren Prosess Klinikksjefene i Akuttmedisinsk klinikk og Operasjons- og Intensivklinikken ledet utredningen og leverte sine anbefalinger Utredningen er drøftet med de foretakstillitsvalgte samt i direktørens ledergruppe I høringen i desember 2013 fremkom lokal bekymring for å bytte klinikktilhørighet. Bekymringen var begrunnet i at dagens ordning fungerte tilfredsstillende, og at personalet brukes fleksibelt i dagens modell. Det ble samtidig trukket frem at organisering i Akuttmedisinsk klinikk ville kunne styrke fokus på faglige utfordringer, og medføre at man lokalt kom tidligere med i ulike prosesser som angår akuttmottak. De foretakstillitsvalgte ønsket likevel etter en totalvurdering ikke å overføre akuttmottakene til Akuttmedisinsk klinikk. Klinikksjefenes anbefaling Klinikksjefene anbefaler å videreføre organisering av akuttmottakene ved UNN Narvik og UNN Harstad i Operasjons- og intensivklinikken. Hovedbegrunnelsene er at det synes vanskelig å etablere lokal medisinsk ledelse i akuttmottakene hvis disse flyttes til Akuttmedisinsk klinikk, og at det pågår andre store endringsprosesser, blant annet innføring av digitalt nødnett og etablering av ny helikopterbase på Evenes. Dette medfører store og arbeidskrevende utfordringer for de aktuelle fagmiljøene, og klinikksjefene anbefaler at man nå gir prioritet til gjennomføring av disse endringene. Klinikksjefene ser likevel at det er behov for bedre faglig samordning av akuttmottakene, og anbefaler at det gjennomføres tiltak for å styrke samarbeidet mellom dem. Det anbefales at det etableres formelle møter for faglig samarbeid mellom de tre akuttmottakene, og interne samarbeidsmøter med brukerenhetene lokalt. Etableringen av helikopterbasen på Evenes kommer sannsynligvis til å styrke legebemanningen på lokalsykehusene, og den kan også komme til å påvirke oppgavedelingen mellom akuttmottakene. Klinikksjefene mener derfor at det kan bli aktuelt å vurdere organisasjonsformen på ny når helikopterbasen er etablert. Direktørens vurdering Direktøren mener fortsatt at en organisatorisk organisering av akuttmottakene ved UNN Harstad og UNN Narvik i Akuttmedisinsk klinikk ville være i tråd med prinsippet om gjennomgående faglig ledelse, og kunne understøtte ønsket faglig utvikling. Direktøren deler likevel klinikksjefenes vurderinger og tar til etterretning at det ikke ligger til rette for å gjennomføre denne endringen nå. Det er etter direktørens mening viktig å merke seg at Helse- og omsorgsdepartementet har satt ned et kompetansenettverk som skal utarbeide en veileder for faglige og organisatoriske kvalitetskrav for akuttmottak. UNN vil måtte forholde seg til resultatene av dette arbeidet når det foreligger. Det er ikke usannsynlig at kvalitetskravene vil gjøre det naturlig å vurdere UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 14

36 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 6 av 16 organisering i Akuttmedisinsk klinikk på ny. Direktøren har tidligere besluttet å evaluere organiseringen av Operasjons- og Intensivklinikken i Det vil være naturlig å revurdere den organisatoriske tilknytningen for akuttmottakene ved lokalsykehusene i denne sammenhengen. Klinikksjefene har i sin utredning foreslått to kompenserende tiltak for manglende gjennomgående faglig ledelse. Disse kan bidra til å styrke samarbeidet mellom de tre akuttmottakene og enhetene lokalt i UNN Harstad og UNN Narvik, og direktøren ønsker derfor tiltakene gjennomført. Også etableringen av lokale driftsråd kan bidra til økt samarbeid (jf egen sak våren 2014). Direktørens beslutning Akuttmottakene ved UNN Narvik og UNN Harstad flyttes ikke til Akuttmedisinsk klinikk, men forblir organisert i Operasjons- og intensivklinikken. Den organisatoriske tilknytningen revurderes i 2016, som en del av den allerede planlagte evalueringen av Operasjons- og intensivklinikkens organisering. Direktøren mener at det er behov for å styrke det faglige samarbeidet mellom akuttmottakene i UNN og ber om at de foreslåtte samarbeidsforaene etableres innen Møtestrukturen må sees i sammenheng med etableringen av lokale driftsråd ved lokalsykehusene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 15

37 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 7 av Direktørens beslutning vedrørende Smittevern vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret (9) Mandat Utredningen ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren Prosess Det ble etablert ei arbeidsgruppe som utredet saken. Arbeidsgruppen var opptatt av at smittevern er foretaksovergripende, og at ansvaret derfor ikke burde være delegert til en klinikksjef. Smittevernsenteret mente at en flytting i seg selv ikke bidrar til å styrke det infeksjonsforebyggende arbeidet. En tydelig forankring direkte mot foretaksledelsen ville gjøre den organisatoriske plasseringen mindre viktig. De mente også at flytting ville medføre risiko for svekket faglighet i arbeidet, mindre faglig autoritet og sårbarhet med hensyn til rekruttering. De foreslo derfor at Smittevernsenteret forblir organisert i avdelingen Mikrobiologi og smittevern som i dag, men at funksjonen som direktør i smittevernsaker flyttes fra klinikksjefen i Medisinsk klinikk til viseadministrerende direktør, og at smittevernoverlegen rapporterer direkte dit. Når det gjelder samarbeidet med Fag- og forskningssenteret, mente gruppen at det innenfor dagens modell ligger godt til rette for økt samarbeid siden man er lokalisert i samme korridor og deler fellesrom. Klinikksjefen i Medisinsk klinikk og fag- og forskningssjefen leverte en felles anbefaling til direktøren I den åpne høringen i desember 2013 var innspillene stort sett i samsvar med rapporten fra arbeidsgruppen, der forankring i toppledelsen og kortest mulig rapporteringsvei var sentralt. KVAM-utvalget i Diagnostisk klinikk støttet en flytting til Fagog forskningssenteret. Foretakstillitsvalgte hadde ingen innspill til anbefalingene. I drøftingene i direktørens ledergruppe ble det påpekt at rapporteringsveien må forenkles mest mulig i smittevernsaker og at det er smittevernoverlegen, og ikke klinikksjef, som godkjenner smittevernrutinene. Klinikk- og senterleders anbefaling De to lederne anbefaler ikke organisatorisk flytting av Smittevernsenteret til Fag- og forskningssenteret. Hovedbegrunnelsen er at den organisatoriske nærheten til mikrobiologien som fag er svært viktig for rekruttering til smittevernfunksjonen, og for funksjonens faglige forankring. Det anbefales isteden alternative tiltak for å styrke smittevernfunksjonen. Anbefalte tiltak er at det skal kunne rapporteres direkte til direktøren rundt enkelte nærmere definerte forhold, ved at fag- og forskningssjefen står som godkjenner av foretaksovergripende prosedyrer innen smittevern, og ved at smittevernoverlegen har en naturlig plass i Kvalitetsutvalget. Det anbefales også at UNNs beredskapsplan for pandemi revideres i den pågående prosessen med å revidere foretakets øvrige beredskapsplaner. Direktørens vurdering Direktøren understreker at det er behov for å styrke smittevernarbeidet, men tar til etterretning at det ikke er sannsynliggjort at dette kan oppnås ved å flytte funksjonen til Fagog forskningssenteret. Smittevern står sentralt i det pågående arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten, der Fag- og forskningssenteret har koordineringsansvaret. Også direktøren viser til at de to sentrene er samlokalisert, og forutsetter at involverte ledere tar nødvendige grep for å koordinere arbeidet og styrke samarbeidet. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 16

38 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 8 av 16 Flere har tatt til ordet for å endre rapporteringslinjene uten å endre organiseringen. Dette ville bryte med prinsippet om at det skal være tydelig linjeledelse i UNN. Klinikksjefen i Medisinsk klinikk inngår som medlem av direktørens ledergruppe i sykehusets toppledelse, på samme nivå som fag- og forskningssjefen. Det må bero på en misforståelse hvis man tror at rapporteringsveien kan kortes ned ved å gå utenom klinikksjefen. Avdelingen og klinikken må selv sørge for kort intern rapporteringsvei til klinikksjefen, og det må om nødvendig tas hensyn til dette i det pågående interne arbeidet med å revurdere klinikkens organisering. Når smittevernfunksjonen forblir organisert i Medisinsk klinikk, så forblir klinikksjefen ansvarlig for det foretaksovergripende smittevernarbeidet. Kvalitetsutvalget er den naturlige arenaen for samordning mellom Fag- og forskningssenterets koordineringsansvar innen pasientsikkerhet og kvalitet, og Smittevernsenterets spesifikke ansvar på smittevernområdet. Det er først og fremst Kvalitetsutvalget som må sette smittevern på agendaen slik at området styrkes i hele UNN. Dette må ivaretas ved at smittevernoverlegen er fast medlem i utvalget, og ved at vedkommende samarbeider med fag- og forskningssjefen om forberedelsen av møtene. Direktørens beslutning Smittevernsenteret flyttes ikke til Fag- og forskningssenteret, men beholder dagens organisatoriske plassering i Medisinsk klinikk. Klinikksjefen i Medisinsk klinikk inngår som medlem i direktørens ledergruppe i sykehuset toppledelse, og er ansvarlig for det foretaksovergripende smittevernarbeidet. Smittevernarbeidets overgripende funksjon tydeliggjøres ved at det vies sterk oppmerksomhet fra foretaksledelsen i Kvalitetsutvalget. Smittevernoverlegen er fast medlem i Kvalitetsutvalget, og må samarbeide med fagog forskningssjefen om forberedelse av møtene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 17

39 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 9 av Direktørens beslutning vedrørende Organisering av Operasjons- og Intensivklinikken (pkt 10) Direktørens beslutning Følgende ble besluttet av direktøren i beslutningsnotat (jf lenke side 1): Organisering av Operasjons- og intensivklinikken evalueres i løpet av UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 18

40 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 10 av Direktørens beslutning vedrørende Laboratoriedrift i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken (6) Mandat Ei arbeidsgruppe sammensatt av ansatte og ledere fra laboratoriene i Diagnostisk klinikk, avdelingen Mikrobiologi og smittevern i Medisinsk klinikk og Medisinsk genetisk avdeling i Barne- og ungdomsklinikken ble oppnevnt for å utrede driften av laboratoriene sett under ett innenfor rammen av dagens organisasjonsmodell. Det skulle vurderes om mulige stordriftsfordeler kan tas ut gjennom metodefellesskap, felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid. Alternative forslag til samordning skulle drøftes ut fra fordeler og ulemper for driften. Prosess Arbeidsgruppen har ikke vurdert arealgevinster fordi dette ville kreve en mer omfattende utredning som må sees i sammenheng med utbyggingen av A-fløya og MH 2. Utredningen har vært drøftet og behandlet i berørte lederteam og lokale KVAM-utvalg. Arbeidsgruppens anbefalinger 1. Etablere faglig samarbeid rundt dybdesekvensering (Next Generation Sequencing) Dybdesekvensering bør defineres som et strategisk satsingsområde for UNN og det bør legges til rette for utbredt samarbeid mellom fagmiljøene. Dette bør organiseres som en kjernefasilitet for diagnostisk virksomhet. 2. Etablere samarbeidsutvalg med representanter fra laboratorieavdelingene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken For å styrke samarbeidet mellom laboratorieavdelingene rundt metodefellesskap, drift, felles utnyttelse av teknologi og fag, etableres et samarbeidsutvalg med representanter fra avdelingene Laboratoriemedisin, Mikrobiologi og smittevern, Medisinsk genetisk avdeling og Klinisk patologi. 3. Forbedre og kvalitetssikre preanalytiske rutiner Det etableres et felles prosjekt mellom laboratorieavdelingene og et tettere samarbeid med NOKLUS. 4. Metodesamarbeid og samlokalisering i Diagnostisk klinikk Når renovering av eksisterende A-fløy er ferdig (juni 2019), planlegges følgende samlokaliseringer: molekylærgenetiske fagmiljøer og flowcytometri for laboratoriemedisin og Klinisk patologi 5. Etablerere samarbeid mellom laboratoriemedisin og AMS om analysering av blodkultur Plassere nytt blodkultursystem i tilknytning til Laboratoriemedisin sine lokaler. Å finne egnede lokaler for plassering av utstyret er utfordrende med hensyn til arealfortetning i plan A8. Vurdert ut fra argumentet om raskere svar på blodkultur, mener gruppen likevel at det bør jobbes videre med å få på plass logistikk og å finne lokaler til nytt system ved Laboratoriemedisin. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 19

41 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 11 av Pasientnær analysering Det etableres tettere samarbeid mellom laboratorieavdelingene rundt anskaffelse og kvalitetssikring av PNA-utstyr, hvor det faglige ansvaret ivaretas av fagdisiplinen analysen tilhører. 7. Økt satsing på etablering av en tilfredsstillende løsning for elektronisk rekvirering og svar FIKS utvikler og innfører fagsystemene DIPS LAB og SymPathy ved helseforetakene i Nord-Norge. De øvrige IT-fagsystemene ved laboratoriene omfattes ikke av dette programmet. Økt satsning på å få iverksatt en dekkende teknisk løsning vil kunne effektivisere det preanalytiske arbeidet ved laboratoriene og være et ressursbesparende tiltak i samarbeidet mellom laboratorieavdelingene. Det er et sterkt ønske fra Medisinsk genetisk avdeling å være med i ERL-prosjektet, og det bør derfor vurderes om det skal utvides. Direktørens vurdering Utredningen inneholder en rekke forslag til områder det i sterkere grad kan samarbeides på innen laboratoriedrift ved UNN. Potensialet for samarbeid er imidlertid noe begrenset av omfattende ombygginger og nybygg som er under oppføring og planlegging. Dette synliggjør behovet for å kontinuerlig vurdere samdrift i pågående og framtidige planleggingsprosesser som utbygging av A-fløy og planlegging av MH 2. Det antas å foreligge et betydelig større potensial for samarbeid og samdrift enn det denne utredningen omfatter, gitt at det hovedsakelig er samlokalisering innad i Diagnostisk klinikk som her er nevnt, samt at arealgevinster ikke er inkludert her. Dette utgjør en felles utfordring for klinikksjefene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken. Herunder bør det også foretas felles beregninger av personell, areal og driftskostnader ut fra et samdriftsperspektiv før A-fløya og renoverte arealer er klar til innflytting. På samme måte antas det å foreligge et større potensial for samarbeid mellom klinikker enn det som er angitt her (punkt 2). Ved etableringen av et nytt samarbeidsorgan som skissert i punkt 2, bør det vurderes å utvide deltakelsen til også å omfatte de kliniske enheter som benytter seg av laboratorietjenester. Direktørens beslutning Klinikksjefene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken etablerer et samarbeidsutvalg (Felles driftsråd) for de aktuelle laboratorieavdelingene. Klinikksjefene må innen beskrive organisering av og mandat for driftsrådet, og legge dette frem for direktøren til godkjenning. Direktøren forutsetter at de øvrige anbefalingene fra arbeidsgruppen følges opp av driftsrådet. Vedlegg: Utredning av laboratoriedrift i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk, og Barne- og ungdomsklinikken UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 20

42 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 12 av 16 Vedlegg til beslutningsnotat 5 Utredning av laboratoriedrift i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken. Gruppens medlemmer Gunnar Skov Simonsen, Avdeling for mikrobiologi og smittevern (AMS) Terje Aspenes, Avdeling for mikrobiologi og smittevern (AMS) Frances M. Thyssen, Medisinsk genetisk avdeling Monica Ingebrigtsen, Medisinsk genetisk avdeling May Sissel Hansen, Laboratoriemedisin Harald Strand, Laboratoriemedisin Birgitte Jakobsen, plasstillitsvalgt NITO, Laboratoriemedisin Thomas Berg, Klinisk patologi Lena Oprand Pedersen, kvalitetsleder og verneombud, Klinisk patologi Kate Myräng, Klinisk patologi Bakgrunn: Arbeidsgruppen ble etablert med bakgrunn i beslutningsnotat datert fra direktøren om organisasjonsendringer etter LUO. Følgende oppdrag ble gitt: Det etableres en mindre arbeidsgruppe på tvers av laboratoriene i Diagnostisk-, Medisinsk- og Barne- og ungdomsklinikken som utreder driften av laboratoriene sett under ett. Spesifikt skal det vurderes om mulige stordriftsfordeler kan tas ut gjennom synergi, metodefellesskap, felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid. Tillitsvalgte og verneombud fra de berørte enheter skal delta. Alternative forslag til hvordan samordning av laboratoriedriften kan ivaretas skal drøftes ut fra fordeler og ulemper for driften av de fagområder som omfattes. Saken behandles i lokale KVAM-utvalg, drøftes og behandles i de berørte lederteam før utredningen oversendes direktøren. Personalmøter og høring arrangeres dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Arbeidsmåte: Arbeidsgruppen har bestått av 2 representanter fra hver av laboratorieavdelingene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken. Representant for tillitsvalgte, verneombud og kvalitetsleder har også deltatt. Arbeidsgruppen har hatt møter og kommunisert pr e-post. Drøftinger: Arbeidsgruppen har sett på driften av laboratorieavdelingene og hvilke områder som kan være aktuelle for metodefellesskap, felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid. Gruppen har sett på eksisterende samarbeid og muligheter for bedre ressursutnyttelse. Utfordringer i forhold til mulige metodefellesskap og felles utnyttelse av teknologi er diskutert. Arbeidsgruppen har ikke vurdert arealgevinster, da dette krever en mer omfattende utredning som må sees i sammenheng med utbygging av A-fløya og MH-II UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 21

43 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 13 av 16 Arbeidsgruppens anbefalinger har vært drøftet og behandlet i berørte lederteam, lokale KVAM utvalg og tillitsvalgte har vært involvert. Eksempler på eksisterende samarbeid og samdrift mellom laboratorieavdelingene: Felles prøvemottak med døgnkontinuerlig mottak og oppbevaring av interne og eksterne prøver. Felles bruk av sekvenseringslaboratorium på medisinsk genetisk avdeling for DNA sekvensering og fragmentanalyse (kjernefasilitet). Felles finansiering og bruk av utstyr til FISH analyse (Klinisk patologi og medisinsk genetikk) Samarbeid mellom Laboratoriemedisin og Klinisk patologi om innkjøp av utstyr, backupfunksjon, faglig samarbeid rundt flowcytometri. Samarbeid i regi av NMK (Laboratoriemedisin, Klinisk patologi og Medisinsk genetikk) Samarbeid mellom Laboratoriemedisin og AMS om infeksjonsscreening av blodgivere og stamcelledonorer. Samarbeid mellom Laboratoriemedisin og AMS om sterilkontroll av blodprodukter. Kvalitetslederne i akkrediterte laboratorier samarbeider i forhold til skriftlige avtaler med MTA og Teknisk Drift. Det gjennomføres interne revisjoner av MTA og Teknisk drift i fellesskap. I Diagnostisk klinikk er det etablert Kvalitetsforum for alle kvalitetslederne (Tromsø, Harstad, Narvik). LabIT -gruppe Utfordringer for samdrift og mulige stordriftsfordeler: Lokalisasjon. Det er i dagens laboratorielokaliteter ikke tilrettelagt for samdrift som krever utvidete arealer. Fysisk avstand mellom avdelingene. Transportering av prøvemateriale. Bruk av ulike IT- fagsystemer. Det eksisterer per i dag flere IT-fagsystemer ved laboratorieavdelingene i UNN: o DipsLAB (Laboratoriemedisin) o LabCraft (Laboratoriemedisin Blodbank) o Analytix (Avdeling for mikrobiologi og smittevern) o SymPathy (Klinisk patologi) o MedGen (Medisinsk genetisk avdeling). Ulike IT- fagsystemer og rutiner rundt bruk av disse, gjør samdrift mellom avdelingene mer krevende. Ulike IT fagsystemer er samtidig gunstig for den enkelte spesialitet, da ett felles system ofte vil være mer generelt (jf. systemets egenart og konfigurasjon)og mindre tilpasset det enkelte fagfelt. Ulike krav til preanalytisk og analytisk behandling av prøvemateriell: o Ulike typer prøvemateriale som krever ulik behandling. o Strengere smitteregime for en del mikrobiologiske agens/prøvematerialer. o Ulike krav til sensitivitet og spesifisitet stiller ulike krav til type instrumentering, og til analyseprogram/protokoll på samme type analyseinstrument. Aktuelle områder for metodefellesskap, felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid: UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 22

44 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 14 av 16 Dybdesekvensering PCR metoder Flowcytometri Felles prøvemottak Pasientnær analysering Anbefaling fra arbeidsgruppen: 1) Etablere faglig samarbeid rundt dybdesekvensering (Next Generation Sequencing) Dybdesekvensering (Next Generation Sequencing) omfatter nye analytiske plattformer hvor genetisk informasjon kan kartlegges betydelig mer effektivt og billigere enn ved konvensjonell sekvensering (Sanger sekvensering). Til nå har dybdesekvensering først og fremst vært anvendt innen forskning, men både internasjonalt og nasjonalt er metodene i ferd med å tas inn rutinediagnostikk. Dybdesekvensering er sterkt koblet til begrepet persontilpasset medisin, hvor det ofte inngår en dyptpløyende genetisk kartlegging av pasientprøver. Det forventes at dybdesekvensering om få år vil utgjøre meget sentral metodikk i de fleste grenene av laboratoriemedisinen. Utstyrsmessig er dybdesekvensering ikke spesielt kostbart eller teknisk utfordrende, men etablering av metodene forutsetter at miljøene bygger opp betydelig ny kompetanse innen databearbeiding (bioinformatikk) og har tilstrekkelig kapasitet for lagring av data for å kunne bearbeide resultater. Status for dybdesekvensering ved UNN per januar 2014 er at Medisinsk genetikk (BUK), er i ferd med å gå til anskaffelse av et benchtop instrument for dybdesekvensering. Det er tenkt at instrumentet i første omgang benyttes for å bygge kompetanse i metoden på avdelingen. Men så snart de grunnleggende metoder er etablerte, vil instrumentering være tilgjengelig for bruk av andre avdelinger. Dybdesekvensering bør defineres som et strategisk satsingsområde for UNN og legge til rette for utbredt samarbeid mellom fagmiljøene på UNN. Det bør organiseres som en kjernefasilitet for diagnostisk virksomhet. Det er også viktig å dra inn relevante kliniske fagmiljø for å sikre at den nye diagnostikken integreres på best mulig måte i klinikken. 2) Etablere samarbeidsutvalg med representanter fra laboratorieavdelingene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken. For å styrke samarbeidet mellom laboratorieavdelingene rundt metodefellesskap, drift, felles utnyttelse av teknologi og fag, etableres et samarbeidsutvalg med representanter fra Laboratoriemedisin, avdeling for Mikrobiologi og Smittevern, Medisinsk genetisk avdeling og Klinisk patologi. Samarbeidsutvalget skal vurdere mulige metodefellesskap, muligheter for felles utnyttelse av teknologi og faglig samarbeid. Utvalget skal ha et langsiktig perspektiv og komme med forslag til felles strategiske satsningsområder. Utvalget møtes 2-3 ganger årlig for å drøfte saker som investeringsbehov, kjernefasiliteter, muligheter for felles innkjøp av utstyr og reagenser, anskaffelse ny teknologi, kvalitet, kompetansebehov og faglige spørsmål. Representantene har ansvar for å ta opp aktuelle saker UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 23

45 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 15 av 16 fra sin avdeling. Hver avdeling utnevner 2 representanter til samarbeidsutvalget. Det sikres videre en forankring i linjen ved at laboratorieavdelingens ledelse skal være representert. 3) Forbedre og kvalitetssikre preanalytiske rutiner Kvaliteten på preanalytiske rutiner er avgjørende for det endelige prøveresultatet. Det skjer mange avvik i forbindelse med prøvetaking, prøveidentifikasjon og transport. For å forbedre og kvalitetssikre preanalytiske rutiner fokuseres det på følgende områder: a) Laboratorieavdelinger som bruker felles prøvemottak har en kritisk gjennomgang av rutiner, retningslinjer og logistikk for å forbedre prøveflyten i mottaket. Arbeidet organiseres som et felles Lean-prosjekt mellom laboratorieavdelingene. Fokusområder blir kvalitetsforbedrende tiltak rundt prøveflyt inn til og i prøvemottaket, samt riktig bruk av ressurser fra avdelinger som benytter felles prøvemottak. Prosjektet etableres som et felles prosjekt mellom laboratorieavdelingene og må også ses i sammenheng med det pågående ERL-prosjektet i regi av Helse Nord (FIKS). b) Det etableres et tettere samarbeid med NOKLUS og laboratorieavdelingene i spørsmål om prøvetaking og forsendelse av prøver, felles strategi i forhold til informasjon mot rekvirenter og styrking av den allerede etablerte tjenesten med nyhetsbrev. NOKLUS inviteres til møte med avdelingene for å planlegge videre samarbeid. 4) Metodesamarbeid og samlokalisering i Diagnostisk klinikk Laboratoriemedisin flytter inn i nye A-fløya når den er ferdigstilt (januar 2017). Når renovering av eksiterende A-fløy er ferdig (juni 2019), planlegges følgende samlokalisering: a) Samlokalisering av molekylærgenetiske fagmiljøer i Diagnostisk klinikk. Molekylærpatologisk lab (Klinisk patologi), MRD lab og Biokjemisk genetikk (Laboratoriemedisin) samlokaliseres i A1-8. Gjennom samlokalisering vil det bli felles bruk av areal, instrumenter og utstyr samt legges til rette for et tett faglig samarbeid i molekylærdiagnostikk. Ledelsen ved Laboratoriemedisin og Klinisk patologi utreder hvordan de samlokaliserte laboratoriene skal organiseres og driftes. b) Samlokalisering av Flowcytometri for laboratoriemedisin og Klinisk patologi Det etableres en felles instrumentpark for Flowcytometri for laboratoriemedisin og Klinisk patologi i den nye A-fløya. Gjennom samlokalisering av instrumentpark vil det bli felles bruk av areal, instrumenter og utstyr samt legges til rette for et tett faglig samarbeid i flowcytometri. Ledelsen ved Laboratoriemedisin og Klinisk patologi utreder hvordan de samlokaliserte laboratoriene skal organiseres og driftes. 5) Etablerere samarbeid mellom laboratoriemedisin og AMS om analysering av blodkultur For å bedre prøvehåndtering av blodkulturer og servicen mot de kliniske miljøene, plasseres UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 24

46 Sak 48/2014 vedlegg 3 Side 16 av 16 nytt blodkultursystem i tilknytning til Laboratoriemedisin sine lokaler. Personell fra Laboratoriemedisin vil ha ansvar for å legge inn alle flasker i systemet fortløpende etter prøvetakning. Endringen vil bidra til at positive prøver blir definert som positive i blodkultursystemet mye tidligere enn dagens rutine. Personell fra AMS vil ha ansvar for drift av systemet og oppfølging av alle prøvene (positive og negative). Å finne egnede lokaler for plassering av utstyret ses som utfordrende mht den arealfortetningen som foregår i plan A8. Vurdert ut fra argumentet om raskere svar på blodkultur, mener gruppen likevel at det bør jobbes videre med å få på plass logistikk og å finne lokaler til nytt system ved Laboratoriemedisin. 6) Pasientnær analysering. Pasientnær analysering påvirker ressursbruken i helsetjenesten. Utgangspunktet for innkjøp av pasientnære analyseinstrumenter må være at det finnes et behov i klinikken som best dekkes gjennom en slik ordning. Innenfor spesialiteten medisinsk biokjemi, har Laboratoriemedisin lang erfaring med pasientnære analyseinstrumenter. Det er utarbeidet retningslinjer som gjelder for alle klinikkene for pasientnært analyseutstyr (PNA). Dette skal bidra til bedre innkjøpsrutiner, økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Disse retningslinjene gjøres også gjeldende for analyser innen mikrobiologi. Det etableres et tettere samarbeid mellom laboratorieavdelingene rundt anskaffelse og kvalitetssikring av PNA-utstyr, hvor det faglige ansvaret ivaretas av fagdisiplinen analysen tilhører. 7) Økt satsing på etablering av en tilfredsstillende løsning for elektronisk rekvirering og svar. FIKS utvikler og innfører fagsystemene DIPS LAB og SymPathy ved helseforetakene i Nord-Norge. De øvrige IT-fagsystemene ved laboratoriene omfattes ikke av dette programmet og har dermed ikke samme muligheter for utvikling og tilpasning til de nye pasientbehandlingssystemene. En mer helhetlig satsning som også ivaretar de øvrige fagsystemer, vil gi et bedre tjenestetilbud til interne og eksterne rekvirenter og være et klart kvalitetsforbedrende tiltak for laboratoriedriften generelt. Det foreligger p.t. ingen tilfredsstillende løsning for elektronisk rekvirering og svar mellom DIPS og øvrige fagsystemer. Økt satsning på å få iverksatt en dekkende teknisk løsning vil kunne effektivisere det preanalytiske arbeidet ved laboratoriene og være et ressursbesparende tiltak i samarbeidet mellom laboratorieavdelingene. Det vil også forbedre kvaliteten og pasientsikkerheten betraktelig. Elektronisk Rekvirering av Laboratorietjenester (ERL) er et utviklingsprosjekt i regi av FIKS. Det skal etableres en regional løsning for rekvireringsflyt mellom legekontorenes EPJsystemer og DIPS Lab, Analytix og SymPathy. Medisinsk genetikk er ikke en del av dette. Det er et sterkt ønske fra medisinsk genetisk avdeling å være med i ERL-prosjektet, og det bør derfor vurderes om det skal utvides. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 25

47 Sak 48/2014 vedlegg 4 Sak: Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning II Til: Direktørens ledergruppe, ansatte og tillitsvalgte UNN HF Fra: Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen/rådgiver Hege Andersen Dato: Som følge av den eksterne evalueringen av UNNs organisering etter prosjektet Langsiktig utvikling og omstilling (LUO) og direktørens vurderinger av organisasjonens gjennomføringsevne, ble det igangsatt utredning av 14 mulige organisasjonsendringer (beslutningsnotat ). Direktøren inviterte i et notat datert til diskusjon om eventuelle organisatoriske endringer som en oppfølging av LUO-evalueringen. Direktøren ønsker å gjennomføre organisatoriske endringer som kan bidra til å styrke sykehusets gjennomføringsevne i arbeidet med pasientsikkerhet, kvalitet og økonomistyring. Det er en forutsetning at eventuelle endringer bygger på de organisatoriske prinsippene som styret vedtok i sak 84/2007 Ny organisasjonsstruktur for UNN. De organisatoriske løsningene skal legge til rette for tydelig og helhetlig styring og ledelse samt helhetlige og koordinerte pasientforløp. Prinsippet om gjennomgående faglig ledelse og enhetlig teambasert ledelse skal ivaretas. Det er en vurdering fra direktørens side at eventuelle organisatoriske endringer som fører til at direktørens ledergruppe blir mindre kan understøtte disse målene. Tabell 1: Oversikt og status for de 14 mulige organisasjonsendringene Beslutningsprosess Kategori 1 Direktøren fatter beslutning (jfr. drøftinger ) Kategori 2 Relativt begrenset prosess med lokal involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Kategori 3 Omfattende beslutningsprosess med bred involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Utredning Under arbeid, Til behandling, Videre tiltak besluttet Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere utarbeides (3) Laboratoriedrift i Diagnostisk, - Medisinsk og Barne og ungdomsklinikken utredes (6) Organisering av Operasjons- og intensivklinikken evalueres ila 2016 (10) Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger (1) Arbeid med å etablere lokale driftsråd i Harstad og Narvik effektueres (2) Akuttmottak i Harstad og Narvik vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk (4) Smittevern vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret (9) Utrede samling av Barne- og ungdomspsykiatri i en klinikk (5) Utrede flytting av obstetrikk, IVF og fostermedisin til Barneog ungdomsklinikken (7) Plassering av helhetlig ansvar for indremedisinske pasienter (8) Utrede sammenslåing av Rehabiliterings- og Nevro- Ortopediklinikken (11) Utrede sammenslåing av Allmennpsykiatriske og Rusog spesialpsykiatrisk klinikk (12) Utrede sammenslåing av fagog forskningssenteret og NST (13) Utrede sammenslåing av Økonomi og analyse-, HR-, administrasjons- og Kommunikasjonssenteret (14) UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 26

48 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 2 av 7 Tabell 1 viser at utredningene er delt i tre kategorier med hensyn til medvirknings- og beslutningsprosess, mandater og tidsfrister. Tabellen viser også hvor langt de ulike arbeidene er kommet med hensyn til utredning og beslutning. Tabellen vil fortløpende bli oppdatert og gir en oversikt over utredningenes status etter drøftinger med de foretakstillitsvalgte og møter i direktørens ledergruppe i ukene 7, 11 og 15, Vedlegg: Beslutningsnotater for henholdsvis 1. Arbeid med å etablere lokale driftsråd i Harstad og Narvik effektueres (pkt 2) 2. Utrede sammenslåing av Økonomi- og analysesenteret, HR-, administrasjons- og Kommunikasjonssenteret (pkt 14) UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 27

49 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 3 av 7 1. Direktørens beslutning vedrørende Arbeid med å etablere lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik effektueres (pkt 2) Mandat Utredningene ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren Prosess HR-sjefen og klinikksjefene i hhv Medisinsk klinikk, Operasjons- og intensivklinikken og Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken fikk i oppdrag å utarbeide mandat for etablering av lokale driftsråd. Tiltaket må ses i sammenheng med tidligere ledermøtebeslutning om samme sak. Arbeidet resulterte i et utkast til mandat oversendt direktøren etter at lokale tillitsvalgte, ledere og ansatte hadde uttalt seg gjennom to høringsrunder i henholdsvis desember 2013 og mars Utkast til mandat ble drøftet med de foretakstillitsvalgte og med direktørens ledergruppe I drøftingene var det enighet om at mandatet måtte klargjøre beslutningsmyndighet og sekretariatsfunksjon, samt at driftsrådet må etablere en hensiktsmessig samarbeidsstruktur med lokale tillitsvalgte. I ledermøtet ble det gitt innspill på at mandatet må presisere at driftsrådet skal ivareta driftsmessige forhold. Videre ble det foreslått at rus- og psykiatrienheter ved UNN Harstad og UNN Narvik kan delta på sak i rådet. Drifts- og eiendomssjefen mente Drifts- og eiendomssenteret kunne stille med sekretariatsressurser til driftsrådet. Klinikk- og sentersjefenes anbefaling HR-sjefen og klinikksjefene i Medisinsk klinikk, Operasjons- og intensivklinikken og Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken har lagt fram utkast til mandat for etablering av lokale driftsråd i forbindelse med drøftinger Direktørens vurdering Direktøren deler de synspunkter som kom fram i drøftinger med de foretakstillitsvalgte og i direktørens ledermøte, og gjør endringer i utkast til mandat på følgende punkter: Leder-, deltaker- og sekretariatsfunksjonen klargjøres ytterligere Beslutningsmyndighet og saks-/ansvarsområde presiseres Driftsrådets funksjon som lokalt ledermøte poengteres Det utarbeides ett likelydende mandat for UNN Harstad og UNN Narvik Direktørens beslutning Vedlagte mandat for lokale driftsråd gjøres gjeldende. Etablering av driftsrådet skal skje innen i både Harstad og Narvik. Ansvaret for å etablere driftsrådene og delta i møtene det første året tillegges klinikksjefen i Operasjons- og intensivklinikken. Deltagende klinikksjef skal orientere direktørens ledermøte om relevante saker, og fordele saker til relevante klinikker eller sentra ved behov. Klinikksjefen samarbeider med Drifts- og eiendomssjefen som får ansvar for å etablere sekretariat for driftsrådet. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 28

50 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 4 av 7 Mandat lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik Formål Driftsrådets formål er tredelt: Avklare og veilede saksgang i driftsmessige forhold hvor flere enheter og fagfolk er involvert, samt i saker hvor det kan være behov for avklaringer rundt gjeldende rutiner og bakenforliggende beslutninger. Være en arena for samhandling, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike enheter/klinikker som har virksomhet ved UNN Harstad og UNN Narvik. Være en arena hvor man samlet kan løfte klinikkovergripende driftssaker ved UNN Harstad og UNN Narvik. Deltakere Deltakere i driftsrådet er Klinikksjef i Operasjons- og intensivklinikken, Medisinsk klinikk eller Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (rullerer for ett år om gangen, en fast representant i rådet og en vara). Samme klinikksjef deltar i begge driftsråd (UNN Harstad og UNN Narvik) for å sikre best mulig koordinering også på tvers av lokalsykehusene. Alle avdelings- og seksjonsledere fra klinikker som har avdelinger eller seksjoner ved UNN Harstad og UNN Narvik. Rus- og psykiatrienheter lokalt deltar på det konstituerende møtet, og deretter når de selv vurderer det som hensiktsmessig etter saksfeltets relevans. Driftsrådet kan innkalle andre lokale ledere eller medarbeidere på sak når det er relevant. Møtestruktur Møtet i driftsrådet har en varighet på om lag 2 timer og gjennomføres minst månedlig. Dagsorden består av: Saker til informasjon Saker til drøfting Saker til beslutning Alle innmeldte saker skal ha en navngitt avdelings- eller seksjonsleder som saksansvarlig. Ledelse og sekretærfunksjon Deltagende klinikksjef besørger konstituering av driftsrådet med oppnevning av leder for ett år av gangen. Leder skal være avdelingsleder og ikke komme fra samme klinikk som klinikksjef som deltar i rådet. I første driftsår ledes driftsrådet ved UNN Narvik av avdelingslederen for Medisinsk avdeling og driftsrådet ved UNN Harstad av avdelingslederen for Kirurgisk avdeling. Leder har ansvar for å: Innkalle til møter og utarbeide saksliste Lede møtene Bringe saker videre til klinikkledernivå ved behov UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 29

51 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 5 av 7 Drifts- og eiendomssenteret har ansvaret for sekretariatsfunksjonen. Driftsrådets sekretær skal bistå lederen med å innkalle til møter, sette opp saksliste, skrive referat og arkivere disse i ephorte. Saker skal meldes til sekretariatet i forkant av møtet av saksansvarlig seksjons- eller avdelingsleder. Klinikksjefen som deltar i driftsrådet skal orientere direktørens ledermøte om aktuelle saker ved behov og er ansvarlig for å fordele eventuelle oppfølgingssaker til aktuelle klinikk- og senterledere. Beslutningsmyndighet og saker Driftsrådet har beslutningsmyndighet tilsvarende de respektive medlemmenes myndighetsområde. Saker som fremmes i rådet skal hovedsakelig omhandle driftsmessige forhold der det er behov for koordinering mellom lokale avdelinger og seksjoner. Saker som bare omhandler enheter i en klinikk må være relevant for enheter tilhørende andre klinikker for at den skal tas opp i driftsrådet. Evaluering Driftsrådene skal gjennomføre en enkel evaluering av sin egen virksomhet etter ett år, det vil si innen sommeren Det skal oversendes en kort evalueringsrapport med eventuelle forslag til endringer i rådets mandat til direktøren. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 30

52 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 6 av 7 2. Direktørens beslutning vedrørende Utrede sammenslåing av Økonomi- og analysesenteret, HR-senteret, Administrasjonssenteret og Kommunikasjonssenteret (pkt 14) Mandat Utredningen ble gjennomført som følge av beslutningsnotat fra direktøren Prosess Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av HR-sjef, kommunikasjonssjef, økonomisjef, administrasjonssjef, tillitsvalgt og verneombud for å utrede eventuell sammenslåing av de fire stabssentrene under en felles leder. De ulike sentra gjennomførte lokale informasjonsmedbestemmelsesprosesser og det ble gjennomført risikovurderinger samt en åpen høring i februar 2014, i tråd med mandatet. Utredningen hadde frist Brukerutvalget og AMU er løpende orientert og invitert til å gi innspill. Drøftinger med de foretakstillitsvalgte ble gjennomført og i direktørens ledermøte De foretakstillitsvalgte støttet arbeidsgruppens anbefaling, men påpekte samlokalisering som en sannsynlig forutsetning for et godt resultat. De forutsatte at oppretting av en eventuell ny stilling som stabsleder ikke medfører økt total ressursbruk. Direktørens ledergruppe etterlyste en synliggjøring av de forventede effekter ved en sammenslåing. De ønsket også en avklaring av hvilket nivå en stabssjef skal ansettes på. Sentersjefenes anbefaling Arbeidsgruppen har ut fra en helhetsvurdering funnet at en sammenslåing av de fire sentrene under en felles leder er det som best kan løse utfordringene som er skissert i mandatet. De mener sammenslåing best kan tilrettelegge for at stabene tar helhetlig strategisk ansvar samt at ressurser og kompetanse kan utnyttes på tvers av organisatoriske grenser. De vurderer også dette som det beste alternativet for at stabene skal kunne yte effektiv lederstøtte og bistand til klinikkene og direktøren. Samtidig reduseres direktørens kontrollspenn. Resultatet av risikovurderingen bygger opp under denne vurderingen. Arbeidsgruppen vurderer det ikke som tilstrekkelig i seg selv å slå sammen de fire sentrene under en felles leder for å oppnå de endringer som er skissert over. Dette er et overordnet grep som tilrettelegger for en videre prosess. De foreslår at stillingen som stabssjef utlyses så snart som mulig etter beslutningen, og at den videre prosess med sammenslåing av de fire sentrene gjennomføres suksessivt som en intern organisasjonsutviklingsprosess etter at stabssjefen er på plass. Direktørens vurdering Direktøren mener det er hensiktsmessig å slå sammen de fire stabssentrene under en felles leder og at det etter ansettelse må arbeides videre med å planlegge hvordan og når sammenslåingen skal skje, blant annet basert på de kartlegginger som er lagt ved utredningen. Kravene til organisatorisk funksjonalitet vil ligge til grunn også i det videre arbeidet. Herunder skal ressurser og kompetanse kunne benyttes på tvers av enheter, og ny organisering skal bidra til at klinikkene i større grad settes i stand til å takle operative som strategiske utfordringer. Det forutsettes at sammenslåingen ikke medfører økt ressursbruk, og direktøren forventer at den frigjør operativ ledertid som kan styrke stabenes støttefunksjoner overfor kjernevirksomheten. Direktøren ønsker ikke å etablere en struktur med flere direktører eller en divisjonsmodell, og stabssjefen innplasseres derfor på nivå 2 i organisasjonen, det vil si på samme nivå som klinikksjefene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 31

53 Sak 48/2014 vedlegg 4 Side 7 av 7 Den nye stabssjefen gis i oppdrag å lede en organisasjonsutviklingsprosess som resulterer i en ny organisering av stabssentrene som understøtter målene i mandatet. Det må blant annet avklares hvordan man i den nye løsningen skal sikre tilstrekkelig direktekommunikasjon mellom fagansvarlige ledere for HR, økonomi, kommunikasjon og styret, direktøren samt direktørens ledergruppe. Direktøren vil beslutte nødvendige endringer i møtestrukturen i foretaksledelsen på et hensiktsmessig tidspunkt. Direktørens beslutning Det utlyses (internt og eksternt) en nyopprettet stilling som stabssjef på nivå med klinikksjefene. Ny stabssjef vil ha som oppgave å fortsette planlegging og gjennomføring av sammenslåing av stabene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 32

54 Sak 48/2014 vedlegg 5 Sak: Utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO Mandat, prosess og beslutning III Til: Direktørens ledergruppe, ansatte og tillitsvalgte UNN HF Fra: Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen Dato: UNN har som visjon at Det er resultatet for pasienten som teller vi gir den beste behandling. Vi har som hovedmål at UNN skal gi den beste utredning, behandling og pleie slik at pasienter og pårørende er trygge og godt ivaretatt, og vi har et ansvar for å hele tiden organisere oss slik at dette målet i størst mulig grad nås. Direktøren har derfor fullmakt til å endre foretakets organisering. Som følge av den eksterne evalueringen av UNN etter prosjektet Langsiktig utvikling og omstilling (LUO-evalueringen) og direktørens egne vurderinger (av ), er 14 ulike organisasjonsendringer utredet denne våren (notat ). Direktøren ønsker å gjennomføre organisatoriske endringer som kan bidra til å styrke sykehusets gjennomføringsevne i arbeidet med pasientsikkerhet, kvalitet og økonomistyring. Eventuelle endringer skal bygge på de organisatoriske prinsippene som styret vedtok i sak 84/2007 Ny organisasjonsstruktur for UNN. Løsningene skal legge til rette for tydelig styring og ledelse samt helhetlige og koordinerte pasientforløp. Prinsippet om gjennomgående faglig ledelse og enhetlig teambasert ledelse skal ivaretas. Tabell 1: Oversikt og status for de 14 vurderte organisasjonsendringene Beslutningsprosess Kategori 1 (jfr. drøftinger Direktøren fatter ) beslutning Utredning Under arbeid, Til behandling, Videre tiltak besluttet Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere utarbeides (3) Laboratoriedrift i Diagnostisk, - Medisinsk og Barne og ungdomsklinikken utredes (6) Organisering av Operasjons- og intensivklinikken evalueres ila 2016 (10) Kategori 2 Relativt begrenset prosess med lokal involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger (1) Arbeid med å etablere lokale driftsråd i Harstad og Narvik effektueres (2) Akuttmottak i Harstad og Narvik vurderes flyttet til Akuttmedisinsk klinikk (4) Smittevern vurderes flyttet til Fag- og forskningssenteret (9) Kategori 3 Omfattende beslutningsprosess med bred involvering og drøftinger før beslutning hos direktøren Ev samling av Barne- og ungdomspsykiatri i en klinikk (5) Ev flytting av obstetrikk, IVF og fostermedisin til Barne- og ungdomsklinikken (7) Plassering av helhetlig ansvar for indremedisinske pasienter (8) Ev sammenslåing av Rehabiliterings- og Nevro- Ortopediklinikken (11) Ev sammenslåing av Allmennpsykiatriske og Rusog spesialpsykiatrisk klinikk (12) Ev sammenslåing av fag- og forskningssenteret og NST (13) Ev sammenslåing av Økonomi og analyse-, HR-, administrasjons- og Kommunikasjonssenteret (14) UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 33

55 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 2 av 16 Tabell 1 viser at utredningene er delt i tre kategorier med hensyn til medvirknings- og beslutningsprosess, mandater og tidsfrister. Tabellen viser også hvor langt de ulike arbeidene er kommet med hensyn til utredning og beslutning. Beslutningene fattes i tre omganger etter drøftinger med de foretakstillitsvalgte og direktørens ledergruppe i ukene 7, 11 og 15, I dette tredje beslutningsnotatet beskrives beslutningen i følgende utredninger (s. 3-15): Samling av barne- og ungdomspsykiatri i en klinikk Flytting av obstetrikk, IVF og fostermedisin til Barne- og ungdomsklinikken Plassering av helhetlig ansvar for indremedisinske pasienter Sammenslåing av Rehabiliterings- og Nevro- og Ortopediklinikken Sammenslåing av Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk Sammenslåing av Fag- og forskningssenteret og NST Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere I denne prosessen er det tidligere i vår fattet beslutninger om følgende (jf beslutningsnotat I av og beslutningsnotat II av ): En strukturell harmonisering ved at Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner ved UNN Harstad og UNN Narvik omgjøres til avdelinger innen Den organisatoriske tilknytningen til akuttmottakene ved UNN Narvik og UNN Harstad revurderes i 2016, som en del av den planlagte evalueringen av Operasjonsog intensivklinikken. Akuttmottakene ved UNN Narvik og UNN Harstad forblir organisert i Operasjons- og intensivklinikken inntil da. Foreslåtte samarbeidsfora etableres innen Smittevernarbeidets overgripende funksjon tydeliggjøres ved at det vies sterk oppmerksomhet fra foretaksledelsen i Kvalitetsutvalget der Smittevernoverlegen er fast medlem. Smittevernsenteret beholder dagens organisatoriske plassering i Medisinsk klinikk. Klinikksjefene i Diagnostisk klinikk, Medisinsk klinikk og Barne- og ungdomsklinikken etablerer et samarbeidsutvalg (Felles driftsråd) for laboratorieavdelingene. Organisering av og mandat for driftsrådet legges frem for direktøren til godkjenning innen Etablering av et formelt samordningsorgan ved UNN Harstad og UNN Narvik ved at det etableres lokale driftsråd der innen Ansvaret for å etablere driftsrådene og delta i møtene det første året tillegges klinikksjefen i Operasjons- og intensivklinikken. Stabssentra slås sammen til en enhet. Det utlyses (internt og eksternt) en nyopprettet stilling som stabssjef på nivå med klinikksjefene umiddelbart. Ny stabssjef vil ha som oppgave å fortsette planlegging og gjennomføring av sammenslåing av stabene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 34

56 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 3 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Utrede samling av Barne og ungdomspsykiatri i en klinikk (pkt 5) Mandat Utredningene ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren og Gjelder også for de følgende fem utredninger. Prosess Prosesser som skulle gjennomføres i forkant av vedtak ble diskutert i direktørens ledergruppe og drøftet på foretaksnivå og Forarbeidet ble gjort av en ressursgruppe som foretok en vurdering av ulike prosessforslag. For det enkelte utredningsoppdrag ble det etablert en arbeidsgruppe som hadde ansvar for utredning og risikovurdering. Disse skulle bestrebe seg på å levere et omforent forslag til berørte klinikk- og/eller sentersjefer. Etter åpne høringer ble forslag behandlet på klinikknivå etter lokale drøftinger/behandling i KVAM før oversendelse til direktøren innen Forslag ble lagt fram for AMU og drøftet med de tillitsvalgte før beslutning på direktørnivå. Gjelder også for de følgende fem utredninger. Klinikksjefenes anbefaling Utredningen anbefaler å samle barne- og ungdomspsykiatrien i Allmennpsykiatrisk klinikk. Det er generelt bred enighet om at de utfordringer som direktøren har erfart med fordeling av fagfeltet på to klinikker bør løses, men uenighet om hvilken klinikk fagfeltet bør samles i. To hensyn står mot hverandre: Livsløpsperspektivet som tilsier at barne- og ungdomspsykiatrien bør organiseres i samme klinikk som voksenpsykiatri og eventuelt også tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og helhetsperspektivet på tilbud til barn og ungdom som tilsier at fagfeltet bør organiseres i samme klinikk som andre tilbud til pasienter i denne aldersgruppen. Det er også problematisert at samling av fagfeltet i BUK vil medføre to lederlinjer til DPSene og risiko for utfordringer rundt lokal koordinering. Pasientforløpsanalysen i utredningen viser at 63 pasienter ble behandlet både i barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien i 2013 og at 415 pasienter ble behandlet både i barne- og ungdomspsykiatri og somatiske funksjoner i BUK i Klinikksjefenes anbefaling er delt. Klinikksjefen i Allmennpsykiatrisk klinikk anbefaler å samle fagfeltet i denne klinikken, mens klinikksjefen i BUK anbefaler samling der. I høringsuttalelsene vektlegger i hovedsak ansatte i voksenpsykiatrien livsløpsperspektivet og mulige utfordringer rundt koordinering og ledelse i DPSene, mens ansatte i den somatiske delen av BUK vektlegger helhetsperspektivet for barn og ungdom. Høringsuttalelsene fra de ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien er mer delte. En høringsuttalelse fra Barneombudet vektlegger helhetsperspektivet sterkt og anbefaler samling i BUK. Dette synspunktet støttes også av Brukerutvalget og flertallet i drøftingsmøtet med de foretakstillitsvalgte. Direktørens vurdering Direktøren mener at det har kommet klart frem at barne- og ungdomspsykiatrien bør samles i en klinikk. Direktøren registrerer at det er faglig uenighet om hvilket perspektiv som skal veie tyngst, og mener at begge isolert sett er viktige. I denne situasjonen velger direktøren å vektlegge UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 35

57 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 4 av 16 helhetsperspektivet for barn og ungdom og at Brukerutvalget foretrekker et slikt perspektiv. Samling av fagfeltet i BUK vil sannsynligvis medføre nye utfordringer med lokal koordinering på DPSene, og direktøren mener derfor at det bør etableres lokale driftsråd av samme type som for lokalsykehusene. Direktørens beslutning Fagfeltet barne- og ungdomspsykiatri samles i Barne- og ungdomsklinikken fra Klinikksjefen får i oppdrag å utrede og foreslå ny avdelingsstruktur i klinikken. Løsningen skal godkjennes av direktøren. Klinikksjefer som har virksomhet ved DPSene må i fellesskap etablere lokale driftsråd. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 36

58 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 5 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Utrede flytting av deler av eller hele fagområdet gynekologi og obstetrikk til Barne og ungdomsklinikken (pkt 7) Klinikksjefenes anbefaling Utredningen anbefaler at hele fagområdet gynekologi og obstetrikk forblir organisert i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Arbeidsgruppen viser til at de argumentene som i 2007 talte for å samle tilbudet til mor og barn i en klinikk fortsatt er aktuelle. Etter etableringen av Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken er imidlertid gynekologien blitt tett integrert i tverrfaglige poliklinikker og sengeposter. Det er vurdert som krevende og risikofylt å reversere dette. Utredningen beskriver deling av fagområdet med flytting av obstetrikken til Barne- og ungdomsklinikken som en mulighet, men konkluderer med at dette ikke kan anbefales fordi en slik oppdeling ville være vanskelig gjennomførbar i de små fagmiljøene ved UNNs lokalsykehus. Klinikksjefene deler arbeidsgruppens anbefaling. Anbefalingen har støtte i høringen, de utvalg som har behandlet saken og drøftingsmøtet med de ansattes organisasjoner. Det kom imidlertid frem en bekymring rundt organiseringen av fagområdet i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, og ønsker om at det skal arbeides videre internt i klinikken med denne problemstillingen. Direktørens vurdering Direktøren deler klinikksjefenes vurderinger og anbefalinger. Direktørens beslutning Fagområdet gynekologi og obstetrikk forblir organisert i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Klinikksjefen må følge opp de bekymringer som er fremkommet rundt organiseringen av fagområdet i en intern prosess i klinikken. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 37

59 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 6 av 16 Direktørens beslutning vedrørende: Utrede plassering av helhetlig ansvar for den indremedisinske lokalsykehusfunksjonen ved UNN Tromsø (pkt 8) Klinikksjefenes anbefaling Utredningen støtter vurderingen om at det er behov for å plassere et entydig ansvar for indremedisinske lokalsykehuspasienter med uklart eller lite organspesifikt sykdomsbilde ved UNN Tromsø, og anbefaler at dette ansvaret tillegges Medisinsk klinikk. Arbeidsgruppen mener at pasientgruppen i det vesentlige kan karakteriseres som geriatrisk og har lagt vekt på dette i sin anbefaling av plassering av faglig ansvar. Det anbefales etablering av en generell indremedisinsk beslutningsenhet med pasientsentrert mottak, utredning og behandling av pasienter. Anbefalingen bygger på en forutsetning om at løsningen lar seg samordne med videre drift av dagens observasjonspost og gjennomføring av prosjektet Pasientsentrerte helsetjenester. Klinikksjefene støtter tilrådingen om å samle ansvaret i Medisinsk klinikk. De anbefaler en flerfaset løsning der ansvaret først tillegges en noe utvidet geriatrisk seksjon samtidig som pasientsentrerte helseteam etableres. Det foreslås å deretter utrede beslutningsenhet videre for etablering etter at A-fløya er ferdig utbygd. I høringsrunden støttet geriatrisk fagråd i hovedsak arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger. Akuttmedisinske og kirurgiske fagmiljøer viste til behovet for å behandle også andre pasientgrupper enn indremedisinske i observasjonsposten, og advarte mot forslaget. Brukerutvalget uttrykte forventning om at man raskt finner en løsning som tydelig plasserer ansvaret for den aktuelle pasientgruppen, men tok ikke stilling til hvilken klinikk eller avdeling som bør tillegges ansvaret. Drøftingsmøtet gav tilslutning til plassering av ansvaret i Medisinsk klinikk. Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Delta la frem en protokolltilførsel der det uttrykkes ønske om at en eventuell indremedisinsk beslutningsenhet organiseres innenfor eksisterende seksjoner og avdelinger og om at sengetallet økes. Direktørens vurdering Direktøren mener at utredningen understøtter at ansvaret for indremedisinske lokalsykehuspasienter med uklart eller lite organspesifikt sykdomsbilde ved UNN Tromsø bør tillegges en klinikk. Den beskrevne løsningen inneholder mange konstruktive elementer, men løser etter direktørens vurdering ikke hovedutfordringene. Direktøren viser til de pågående nasjonale utredningene av fremtidig spesialitetsstruktur samt krav til kompetanse i og organisering av akuttmottak som forventes å foreligge sommeren Disse har pågått samtidig med den interne utredning i UNN, og dermed vært vanskelig å ta hensyn til. Det foreligger nå foreløpige vurderinger fra disse arbeidene som går i retning av at det vil bli foreslått en spesialitet i mottaks- og indremedisin, og at det blir denne faggruppen som skal ta imot alle pasienter med uavklarte sykdomsbilder, inklusive tradisjonelle kirurgiske pasienter som trenger diagnostisk avklaring, men ikke skal opereres. Det vil sannsynligvis bli stilt krav om at turnusleger ikke skal arbeide alene i akuttmottak, og om at akuttmottakene skal bemannes med spesialister i mottaks- og indremedisin. Direktøren har derfor kommet til at det er behov for å utrede saken videre med et bredere perspektiv når de nasjonale utredningene foreligger. Det vil på dette tidspunktet bli utarbeidet et nytt mandat, og avhengig av hvordan de nasjonale utredningene konkluderer, må det vurderes om sammenslåing av Medisinsk klinikk og Hjerte- og lungeklinikken skal utredes som ett av løsningsalternativene. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 38

60 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 7 av 16 Direktørens beslutning Organisering av lokalsykehusfunksjonen for mottaks- og indremedisin ved UNN Tromsø må utredes videre. Direktøren vil utarbeide mandat for denne utredningen når nasjonale føringer rundt disse funksjonene er nærmere avklart. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 39

61 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 8 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Utrede sammenslåing av Rehabiliteringsklinikken og Nevro og ortopediklinikken (pkt 11) Klinikksjefenes anbefaling Utredningen viser at de to klinikkene har felles pasientforløp for store pasientgrupper med hjerneslag, multitraume, amputasjoner og muskel- og skjelettlidelser. Arbeidsgruppen mener at disse bør forbedres og at ansvar bør plasseres tydeligere. Det er utarbeidet skisser til mulig organisering av en sammenslått klinikk. Muligheter for bedre styring av ressurser og pasientflyt er trukket frem som momenter som taler for en sammenslåing, mens blant annet økt ledelsesmessig kontrollspenn og risiko for nedprioritering av rehabiliteringstilbudet til pasienter fra andre klinikker er beskrevet som en risiko. Arbeidsgruppen konkluderer med at klinikkene ikke anbefales slått sammen på det nåværende tidspunkt, men anbefaler forsterket samhandling innenfor dagens klinikkstruktur. Klinikksjefene støtter arbeidsgruppens konklusjoner og mener at en prosessorientert tilnærming uten strukturelle endringer kan ha samme eller større potensial for forbedring. Det påpekes i tillegg at habiliteringsfeltet må følges opp særskilt uavhengig av beslutningen om klinikkstrukturen. Høringsuttalelsene fokuserer mest på behovet for å gjennomgå organiseringen av habiliteringstjenestene. Brukerutvalget mener primært at rehabiliteringsklinikken bør være en egen klinikk, og at samhandling og pasientforløp bør styrkes både internt i UNN og ut mot kommunene. Utvalget vektlegger at rehabiliteringstjenestene bør være synlige, og ønsker at ordet rehabilitering inngår i klinikknavnet også hvis andre fagområder knyttes til klinikken. Drøftingsmøtet støttet synspunktet om at habiliteringsfeltet må gjennomgås i en egen utredning. Legeforeningen og Sykepleierforbundet ønsket ikke sammenslåing av klinikkene, hovedsakelig fordi man er bekymret for at en sammenslått klinikk blir organisatorisk kompleks. Direktørens vurdering Direktøren mener at det må være riktig å vektlegge pasientperspektivet tyngst. Utredningen viser at halvparten av døgnpasientene på rehabiliteringsfeltet kommer fra Nevro- og ortopediklinikkens avdelinger, og at den største gruppen fra andre klinikker er pasienter med hjerneslag ved UNN Narvik og UNN Harstad som denne klinikken har et faglig systemansvar, men ikke linjeansvar for. Pasienter i Nevro- og ortopediklinikken er også de største mottakerne av terapeuttjenester. Direktøren er enig i at det er behov for bedre samordning mellom de to klinikkene, og mener at sammenslåing og felles ledelse vil understøtte dette. Det er direktørens vurdering at den prosessorienterte tilnærmingen som klinikksjefene anbefaler vil understøttes av en sammenslåing med felles ledelse. Direktøren er inneforstått med at flere av Nevro- og ortopediklinikkens avdelinger nettopp har vært igjennom en organisatorisk endring, men ser med bakgrunn i utredningen at det er mulig å slå sammen klinikkene uten for store endringer i avdelingsstrukturen. Det er viktig å synliggjøre rehabilitering som fagområde i UNN, og dette hensynet må ivaretas i det videre arbeidet. Direktøren er enig i at det foreligger et behov for videre utredning av habiliteringsfeltet. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 40

62 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 9 av 16 Direktørens beslutning Rehabiliteringsklinikken og Nevro- og ortopediklinikken slås sammen fra Klinikksjefen får i oppdrag å utrede og foreslå ny avdelingsstruktur i klinikken. Løsningen skal godkjennes av direktøren. Klinikksjefen får sammen med klinikksjefen i Barne- og ungdomsklinikken i oppdrag å utrede fremtidig organisering av fagfeltet habilitering. Direktøren vil utarbeide mandat for denne utredningen. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 41

63 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 10 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Utrede sammenslåing av Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk (pkt 12) Klinikksjefenes anbefaling I utredningen trekker arbeidsgruppen frem flere pasientforløp som krever samordning på tvers av de to klinikkene, behov for felles fagutvikling og forskning samt behov for helhetlig ressursfordeling og prioritering over klinikkgrensene. Det gis en rekke eksempler på at sammenslåing og felles ledelse kan gi fordeler på disse områdene. Klinikkens størrelse og kompleksitet, stort kontrollspenn for klinikklederen, færre deltakere i direktørens ledergruppe, risiko for mindre oppmerksomhet rundt tverrfaglig spesialisert rusbehandling og risiko for at sammenslåingsprosessen i seg selv blir krevende trekkes frem som ulemper. Det er beskrevet flere mulige organisasjonsmodeller for en eventuell sammenslått klinikk. Arbeidsgruppa mener at en sammenslåing ville vært naturlig hvis UNN skulle organiseres i vesentlig færre (fem til seks) klinikker, og at en eventuell sammenslåing også bør inkludere barne- og ungdomspsykiatrien. Arbeidsgruppa konkluderer med at sammenslåingen ikke bør gjennomføres nå, og anbefaler isteden at utfordringene løses med et klarere og langt mer forpliktende samarbeid mellom klinikkene enn det som har vært praktisert hittil. Klinikksjefene støtter arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner, og foreslår konkrete endringer i møtestrukturen for å styrke samhandlingen mellom klinikkene. Klinikksjefene mener i tillegg at integrering av barne- og ungdomspsykiatrien i Allmennpsykiatrisk klinikk må prioriteres foran en eventuell sammenslåing av de to voksenpsykiatriske klinikkene. Høringsuttalelsene er delte. Brukerutvalget mener at det er på høy tid å samle fagmiljøene for å sikre bedre samordning av behandlingstilbudene. Utvalget mener at hensynet til pasientene bør være et tungt argument for at man samordner tjenestene i en klinikk slik at pasientene får et helhetlig pasientforløp, og viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra brukerorganisasjonene RIO og MARBORG. I drøftingsmøtet støttet Sykepleierforbundet og Fagforbundet arbeidsgruppas og klinikksjefenes konklusjoner. Direktørens vurdering Direktøren mener at det må være riktig å vektlegge pasientperspektivet tyngst. De nye nasjonale føringene om at det skal etableres lavterskeltilbud med integrert rus- og psykiatrikompetanse på DPSene, samt kravet om omfordeling av ressurser fra sykehusnivå til DPS på begge feltene, må tillegges stor vekt. To av UNNs DPSer er samlokalisert med Rus- og spesialpsykiatriklinikkens virksomheter og har potensielt tilgang på kompetanse innen rus- og avhengighetsmedisin, mens de andre DPSene står uten denne muligheten. En omfordeling av ressurser er nødvendig, og dette krever etter direktørens vurdering at virksomhetene samles under en ledelse. Motargumentene er blant annet at klinikken blir stor og at fagfeltene får færre deltakere i direktørens ledergruppe. Direktøren mener at hensynet til kvalitet og likeverdighet i tilbudene samt helhetlige pasientforløp må veie tyngre enn ulemper knyttet til klinikkens størrelse. Det er direktørens ansvar å sikre at fagområdene har tilstrekkelig oppmerksomhet og rusfeltet ikke nedprioriteres i toppledelsen. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 42

64 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 11 av 16 Direktørens beslutning Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og Allmennpsykiatrisk klinikk slås sammen fra Klinikksjefen får i oppdrag å utrede og foreslå ny avdelingsstruktur i klinikken. Det skal etableres lik tilgang på integrert kompetanse innen psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved DPSer i UNN. Den organisatoriske løsningen skal godkjennes av direktøren. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 43

65 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 12 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Utrede sammenslåing av hele eller deler av Fag og forskningssenteret (FFS) og NST (pkt 13) Sentersjefenes anbefaling I utredningen beskriver arbeidsgruppen potensial for å oppnå fordeler på områdene IKT og e-helse, kvalitet, samhandling, e-læring og utdanning gjennom en sammenslåing av sentrene. Utfordringene er vurdert å være kompleksiteten i et sammenslått senter, å skille mellom støttefunksjoner til hele UNN på forskningsområdet versus egen utøvende forskning og synliggjøring av den nasjonale kompetansesenterfunksjonen for telemedisin. Arbeidsgruppen foreslår å slå sentrene sammen og å organisere det nye senteret i en funksjonell matrisemodell. Senterlederne støtter arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger, men anbefaler i tillegg at også pasientforløpsarbeidet, som i dag er organisert under viseadministrerende direktør, integreres i det nye senteret. Lederne vektlegger at ny organisering ikke må svekke ambisjonene og mulighetene for den nasjonale kompetansetjenesten, og understreker at kompleksiteten tilsier at det må etableres et robust avdelingsnivå. Høringsuttalelsene kommer hovedsakelig fra ansatte ved NST. Mange beskriver rapporten som mangelfull, og meningene er delte i spørsmålet om hvorvidt sammenslåingen bør gjennomføres eller ikke. Flere er opptatt av at kompetansetjenesten ved NST har behov for en samlende leder med tverrfaglig kompetanse, som kan bidra til klare strategier for forskning, utvikling og pilotering, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Brukerutvalget har ikke tatt stilling til spørsmålet om sammenslåing, men er opptatt av at kvalitetsperspektivet bør synliggjøres i senterets navn. I drøftingsmøtet hadde Tekna og Forskerforbundet innvendinger mot utredningens kvalitet. Begge var opptatt av å ivareta den nasjonale kompetansetjenesten, og mente at en ny omorganisering ville kunne medføre risiko. Drøftingsmøtet mente i tillegg at den eksterne evalueringen av kompetansetjenesten i NST burde sees i sammenheng med det interne utredningsarbeidet før det konkluderes rundt fremtidig organisering. Den nasjonale styringsgruppen for kompetansetjenesten i NST diskuterte evalueringsrapporten og organiseringsforslaget i møtet Evalueringsrapporten, som nylig er ferdigstilt, påpeker at NST i liten grad lykkes med å være et kompetansesenter for hele Norge. Rapporten foreslår en rekke tiltak for å styrke kompetansetjenesten. Styringsgruppen uttrykte bekymring for at en sammenslåing kan svekke kompetansetjenesten ytterligere. Den ba om å få seg forelagt en sak om hvordan tiltakene kan implementeres, og anbefalte derfor at avgjørelsen om hvordan det organisatorisk og ledelsesmessig kan legges til rette for dette utsettes. Direktørens vurdering Direktøren mener at utredningen beskriver et stort potensial for synergieffekter som bør realiseres gjennom en sammenslåing, men deler bekymringen for at lederen får bredt og komplekst ansvar. Direktøren er enig i at dette medfører risiko for at det kan bli krevende å prioritere og synliggjøre de nasjonale funksjonene. Dette kan etter direktørens mening kompenseres med å utvikle et sterkt avdelingsledernivå og med å organisere kompetansetjenesten slik at denne i matrisemodellen har en leder som kan sikre tydelig UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 44

66 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 13 av 16 profilering nasjonalt og internasjonalt. Direktøren er derfor positiv til sammenslåingen, men tar til etterretning at den nasjonale styringsgruppen anbefaler en utsettelse av avgjørelsen. Direktørens beslutning Direktøren avventer den nasjonale styringsgruppens videre vurderinger og tar ikke endelig stilling til sammenslåing av NST og FFS før disse foreligger. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 45

67 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 14 av 16 Direktørens beslutning vedrørende Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere (pkt 3) Mandat Utredningene ble besluttet gjennomført i beslutningsnotat fra direktøren og Prosess HR fikk i oppdrag å utarbeide utkast til felles rutine for hvordan saker som angår medisinskfaglig rådgiver skal behandles for å sikre tilstrekkelig forankring av beslutninger knyttet til spesialiserte region- og universitetssykehusfunksjoner. Forslaget ble lagt fram muntlig og i e-post til Legeforeningen De hadde ingen innvendinger eller tilføyelser til forslaget. Forslaget ble drøftet i direktørens ledergruppe før direktøren fattet endelig beslutning. HR-sjefens anbefaling Det foreslås følgende felles rutine i hvordan saker som angår medisinsk faglige rådgivere skal behandles for å sikre tilstrekkelig forankring av beslutninger knyttet til spesialiserte region- og universitetssykehusfunksjoner: 1. Når saker eller forhold som berører spesialiserte region- og universitetssykehusfunksjoner skal diskuteres eller besluttes, skal medisinskfaglig rådgiver innenfor de definerte fagområder /spesialiteter konsulteres særskilt og inviteres til å bidra med et skriftlig notat. 2. I tverrfaglige ledermøter i klinikk/avdeling/seksjon skal medisinskfaglig rådgiver delta når spesialiserte region- og universitetssykehusfunksjoner innenfor eget fagområde/spesialitet skal diskuteres eller besluttes. 3. Disse føringer gjøres gjeldende for å styrke Medisinskfaglig rådgivers mulighet for å ivareta sine forpliktelser beskrevet i funksjonsbeskrivelsen for Medisinskfaglig rådgiver. Rutinen skal legges til i funksjonsbeskrivelsen for medisinsk faglige rådgivere i UNN. Funksjonsbeskrivelsen skal også legges ved som lenke i stillingsbeskrivelsen til ledere i UNN. Direktørens vurdering Direktøren støtter anbefalingen fra HR-sjefen og de tilrådninger som ble gitt i direktørens ledermøte Rutinen skal bidra til å sikre tilstrekkelig forankring av beslutninger knyttet til spesialiserte region- og universitetssykehusfunksjoner ved UNN HF. Direktørens beslutning Felles rutine for håndtering av saker som angår medisinskfaglige rådgivere gjøres gjeldende umiddelbart. HR-sjefen har ansvar for at rutinen bekjentgjøres og implementeres i organisasjonen. Vedlegg: Funksjonsbeskrivelse for Medisinskfaglig rådgiver UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 46

68 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 15 av 16 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 47

69 Sak 48/2014 vedlegg 5 Side 16 av 16 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: * Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien MVA NO Telefaks: Tromsø Sak 48 side 48

70 Sak 48/2014 vedlegg 6 Dokumentoversikt: Oppfølging av LUO evalueringen organisatoriske konsekvenser Dokument i ephorte (hovedsakelig sak 13/4738), kan bestilles hos reidun.holm@unn.no Dokument Beskrivelse Arkiv 1. Styresak 84/2007 Ny LUO saken der klinikkstrukturen ble 07/7395 organisasjonsmodell for UNN vedtatt 2. Evaluering av Langsiktig utvikling og LUO evalueringen utført av Oxford 12/1432 omstilling, desember 2012 Research 3. Diskusjonsnotat om oppfølging av Diskusjonsnotat fra direktøren med 13/4738 LUO evalueringen organisatoriske konsekvenser diskusjonspunkter vedr mulige organisasjonsendringer 4. Referat Drøftingsmøte Drøftingsmøte om videre prosess mht hvordan forslagene skal behandles, medbestemmelse etc 13/ Saksframlegg Direktørens ledergruppe videre oppfølging av organisatoriske konsekvenser av LUOevalueringen 6. Rapport: Vurdering av beslutningsprosesser for omstilling i UNN Saksframlegg Direktørens ledergruppe organisasjonsjusteringer etter LUO Utkast til prosess og framdriftsplan legges fram for ledergruppen Fag og forskningssenterets rapport fra gjennomført risikoanalyse vedr beslutningsprosesser Ekstraordinært ledermøte om organisasjonsendringer etter LUO: anbefaling om type prosess og tidsperspektiv på tiltakene 8. Referat Drøftingsmøte Drøftingsmøte nr 2 om videre prosess mht hvordan forslagene skal behandles, medbestemmelse etc 9. Beslutningsnotat fra direktøren Organisasjonsendringer etter LUO inkl mandater 10. Beslutningsnotat fra direktøren Organisasjonsendringer etter LUO inkl mandater del II 11. Drøftingssak til direktørens ledermøte inkl 4 vedlegg Beslutning om å gjennomføre 14 oppdrag etter 3 ulike tidsrammer grad av medvirkning. Mandater for prosess 1 og 2 (delegert prosess og kort prosess) Beslutning om prosess og tidsramme for oppdrag som skal ha omfattende prosess. Mandater Utredning og anbefaling vedr å gjøre seksjoner om til avdelinger, flytte akuttmottak og smittevern 12. Protokoll drøftingsmøte Drøftinger vedr 3 foreslåtte endringer: gjøre seksjoner om til avdelinger, flytte akuttmottak og smittevern 13. Beslutningsnotat fra direktøren utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO del 1 Direktørens beslutning vedr 5 tiltak: gjøre seksjoner om til avdelinger, flytte akuttmottak og smittevern, organisering av OPIN og laboratoriedrift vedlagt utredning om sistnevnte 13/309 13/309 14/892 13/ / / /892 13/ / Drøftingssak Utredning vedr Utredning og anbefaling vedr 13/4738 Sak 48 side 49

71 Sak 48/2014 vedlegg 6 organisasjonsendringer etter LUO del II etablering av driftsråd. Inkl utredning samt høringssvar (desember 2013). Sammenslåing av stabene inkl utredning om stabene samt høringssvar (februar 2014) 15. Protokoll drøftingsmøte Drøftinger vedr etablering av driftsråd, samt sammenslåing av stabene 16. Beslutningsnotat fra direktøren utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO del II 17. Høringssvar mars 2014: LUOoppfølging åpen høringsrunde for 6 utredninger 18. Drøftingssak av Utredninger vedr org.endringer etter LUO pulje 3 Direktørens beslutning vedr 2 tiltak: lokale driftsråd og sammenslåing av stabene Ca 50 høringsinnspill vedr 6 organisasjonsendringer: samling av barne og ungdomspsykiatrien, flytte gyn/obstetrikk, plassere ansvar for indremedisinske pasienter, slå sammen Allmenn og Spesialpsykiatrisk klinikk, slå sammen Rehabiliterings og NOklinikken, slå sammen FFS og NST Drøftinger vedr de 6 organisasjonsendringer foran inkl utredninger, risikovurderinger og anbefalinger fra klinikk og sentersjefer 13/ / / / Protokoll drøftingsmøte Drøftinger vedr de 6 tiltakene (se 14/152 over) 20. Protokoll fra AMU Vedtak vedr Omstillingstiltak etter 14/152 LUO (sak 17/14) 21. Referat fra Brukerutvalget Innspill fra Brukerutvalget 14/152 vedrørende de foreslåtte endringene 22. Drøftingssak av XX.14 Drøftinger vedr beslutning i de 6 Ikke ferdig nevnte sakene 23. Styresak Ekstraordinært styremøte Orientering til styret vedr Ikke ferdig organisasjonsendringene etter LUO Beslutningsnotat fra direktøren XX.14 Direktørens beslutning vedr de 6 Ikke ferdig utredning av 14 mulige organisasjonsendringer etter LUO del III nevnte tiltak: samling av barne og ungdomspsykiatrien, flytte gyn/obstetrikk, plassere ansvar for indremedisinske pasienter, slå sammen Allmenn og Spesialpsykiatrisk klinikk, slå sammen Rehabiliterings og NOklinikken, slå sammen FFS og NST samt rutine for medisinskfaglig rådgiver *saken har i tillegg vært oppe til diskusjon i AMU, Brukerutvalg og direktørens ledergruppe en rekke ganger i perioden oktober 2013 mai Møtereferatene fra de sentrale møtene refereres her. Sak 48 side 50

72 Sak 49/2014 Saksnr Utvalg Møtedato 49/2014 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Tor Ingebrigtsen Orienteringssak STYRESAK Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssaken til orientering. Skriftlig orientering: Rapport om spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark høringsuttalelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tromsø, Tor Ingebrigtsen (s.) administrerende direktør Vedlegg: 1. Brev fra UNN til Helse Nord RHF datert Høringsbrev fra Helse Nord RHF Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark - Sluttrapport Sak 49 side 1

73 Sak 49/2014 vedlegg 1 Helse Nord RHF Sjøgata Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/ Saksbehandler/dir.tlf.: Tor Ingebrigtsen Dato: Rapport om spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark - høringsuttalelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF Det vises til sluttrapporten fra mars 2014 og til høringsinvitasjonen datert Bakgrunn Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er enig i at det er viktig å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Vest-Finnmark. UNN arbeider nå med en strategisk utviklingsplan for eget foretak. Denne planlegges ferdigstilt i månedsskiftet mai/juni og styrebehandlet Arbeidet så langt har vist at UNN står overfor betydelige utfordringer med å trekke et klart skille mellom lokalsykehusfunksjoner som bør håndteres i de andre helseforetakene i regionen, egne lokalsykehusfunksjoner og regionfunksjonene. Ledere i UNN opplever det som uavklart om regionsykehusfunksjonen forventes å representere en kapasitetsmessig buffer for lokalsykehusfunksjoner som lokalsykehusforetakene (periodevis) av forskjellige grunner ikke klarer å håndtere, eller om regionsykehusfunksjonen kun skal håndtere pasienter som av kvalitetsmessige årsaker bør sentraliseres til UNN. Vi har i stor grad vurdert de foreliggende planene for utvikling av tilbudet i Vest-Finnmark med dette bakteppet. Rapporten De viktigste forslagene i rapporten er Økning fra 9 til 20 sykestuesenger i Alta og etter det vi forstår delvis bemanning av disse med spesialister i indremedisin, dog uten etablering av en spesialisert vaktordning Etablering av MR- og ultralyddiagnostikk Vesentlig økning av den polikliniske aktiviteten (85 %), hovedsakelig gjennom desentralisering av aktivitet som i dag foregår ved UNN Styrking av tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusomsorg Behovsvurderingene er basert på sammenligninger av forbruksrater hovedsakelig internt i Finnmark. Realisering av planene fortsetter investering i et nybygg som er kostnadsberegnet til 267 mill kr. Postadresse: Avdeling: Fag og forskningssenteret Telefon: UNN HF Besøksadr.: Internett: TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Sak 49 Postboks side , 7439 Trondheim E-post: post@unn.no Org.nr

74 Sak 49/2014 vedlegg 1 Side 2 av 2 UNNs vurderinger UNN har innvendinger mot forutsetningene rapporten bygger på, og er dermed usikker på om strategien bak den foreslåtte løsninger er god. Vurderinger av forbruksrater, behov og kostnadseffektivitet Den viktigste innvendingen er at det fra før er dokumentert svært høye forbruksrater for spesialisthelsetjenester kombinert med lite kostnadseffektiv drift i Finnmarkssykehuset. Vi kan ikke se at rapporten og forslagene i tilstrekkelig grad tar hensyn til at spesialisthelsetjenesten skal spisse sine tilbud og overføre oppgaver til kommunene. Det er etter vårt syn grunn til å spørre om ikke forbruksratene som forslagene i rapporten bygger på bør reduseres, og dermed grunn til å revurdere dimensjoneringen av de foreslåtte tilbudene. Vi kan ikke se at det er utredet hvorvidt den foreslåtte løsningen vil bedre kostnadseffektiviteten i Finnmarkssykehuset og mener at dette er en vesentlig mangel. Foretaksgruppen har etter vårt syn ikke bærekraft til å videreføre eller øke dagens høye forbruksrater og kostnadsnivå. Forutsetninger for å snu pasientstrømmen fra UNN til Finnmarkssykehuset Planen forutsetter en vesentlig økning av den polikliniske aktiviteten gjennom desentralisering av aktivitet som i dag foregår i Tromsø. UNN støtter strategien om økt selvdekningsgrad i Finnmarkssykehuset, men kan ikke se at det er sannsynliggjort at de pasientene som i dag behandles i Tromsø er den samme pasientgruppen som man har planlagt å behandle i Alta. Sett fra UNNs ståsted er det sannsynligvis pasienter som krever behandling i de noe mer avanserte lokalsykehusfunksjonene som i dag får sine tilbud i Tromsø. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte løsningen understøtter dette, og er bekymret for det motsatte at den understøtter en ytterligere omfordeling i motsatt retning av det samhandlingsreformen forutsetter, videre økning av forbruksratene og uendret pasientstrøm til Tromsø. UNNs anbefaling er derfor at man går kritisk igjennom forbruksratene og aktivitetsplanleggingen for hele Finnmarkssykehuset og revurderer dimensjoneringen av de planlagte tilbudene i lys av dette. Det bør i denne sammenhengen tas høyde for de nye føringene som forventes utarbeidet i nasjonal sykehusplan. Rekruttering til Finnmarkssykehuset Rekruttering, særlig av legespesialister, er kritisk for å styrke spesialisthelsetjenesten i Vest- Finnmark. Vi har lang erfaring for at viktige behov må løses gjennom ambulering fra Tromsø, men UNN har ikke kapasitet til å utvide dette tilbudet vesentlig. Vi er usikre på om ytterligere desentralisering understøtter fremtidig rekruttering. Vi kan ikke se at rapporten i stor nok grad vurderer konsekvensene for fagmiljøene ved Finnmarkssykehuset Hammerfest, og anbefaler at man etter en gjennomgang av dimensjoneringen revurderer ideen om to store lokalisasjoner for spesialisthelsetjenesten i Vest-Finnmark. Rekkefølgemessig prioritering av investeringsprosjekter i Helse Nord UNN stiller seg videre kritisk til å prioritere den foreslåtte utbyggingen i Helse Nords investeringsprogram. Det er som kjent behov for å bygge nytt lokalsykehus ved UNN Narvik og behov for nybygg eller omfattende renovering ved Finnmarkssykehuset Hammerfest. Det siste er sannsynligvis nødvendig både for å styrke rekrutteringen til Finnmarkssykehuset, og for å snu pasientstrømmen til UNN. Vi kan ikke se at rapporten inneholder opplysninger som tilsier en endring av vedtatt prioriteringsrekkefølge for utvikling av lokalsykehusene i regionen og tilrår at nybygg i Narvik og deretter Hammerfest har prioritet foran eventuell utbygging i Alta. Sak 49 side 3

75 Sak 49/2014 vedlegg 1 Side 3 av 3 Konklusjon UNN mener at anbefalingene i rapporten Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark ikke bygger på tilstrekkelig gjennomtenkte forutsetninger. Vi anbefaler at: Det gjøres en kritisk gjennomgang av forbruksratene og aktivitetsplanleggingen for hele Finnmarkssykehuset, og at dimensjoneringen av de planlagte tilbudene revurderes etter dette. Det utføres analyser av hvordan den foreslåtte løsningen påvirker kostnadseffektiviteten i Finnmarkssykehuset, og at dette vektlegges i den videre utviklingen av tilbudet i Vest- Finnmark. Det gjennomføres grundigere analyser av hvilke tilbud som må bygges ut for å snu strømmen av lokalsykehuspasienter fra Finnmark fra UNN til Finnmarkssykehuset. Konsekvensene for Finnmarkssykehuset Hammerfest, særlig når det gjelder rekruttering, utredes nærmere. Investeringer ved UNN Narvik og Finnmarkssykehuset Hammerfest prioriteres foran en eventuell utbygging i Alta. Med vennlig hilsen Tor Ingebrigtsen (s.) Administrerende direktør Sak 49 side 4

76 Sak 49/2014 vedlegg 2 Finnmark fylkeskommune Fylkesmannen i Finnmark Finnmarkssykehuset HF KS Finnmark Kommunene i Finnmark Regionrådene i Finnmark LO og NHO i Finnmark Det arktiske universitet Den samiske høgskolen Arbeidstakerorganisasjonene UNN HF Andre interesserte Deres ref.: Vår ref.: 2014/118-2 Saksbehandler/dir.tlf.: Margrete Gaski/Kristan I.Fanghol Sted/Dato: Bodø, Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark - Høring Det vises til Sluttrapport fra utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark som du finner på Vi viser spesielt til vedtakspunktene som ligger i starten av i oppsummeringen og som du også kan lese nedenfor. Det inviteres til innspill som gjelder sluttrapportens faglige forslag bygningsmessige forslag organisatoriske forslag økonomiske og finansielle forutsetninger Arbeidsgruppenes rapporter er lagt ved sluttrapporten slik at disse skal være kjent for alle. Arbeidsgruppenes rapport er ikke til høring, men kan selvfølgelig kommenteres i relasjon til sluttrapportens innhold. Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: Faks: postmottak@helse-nord.no Org.nr.: Sak 49 side 5

77 Sak 49/2014 vedlegg 2 Styret i Helse Nord RHF skal behandle Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark på sitt styremøte 19. juni og høringsfristen er mandag 5. mai. Høringsinnspill sendes elektronisk til: postmottak@helse-nord.no. Skulle det være spørsmål om høringen kan de rettes til kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol kif@helse-nord.no mobil Lykke til! Finn Henry Hansen Direktør Sign. Kristian Iversen Fanghol Kommunikasjonsdirektør Sign. 1 vedlegg Sak 49 side 6 2

78 Mars 2014 Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Sluttrapport Sak 49 side 7

79 Innholdsfortegnelse 0. STYRINGSGRUPPENS VEDTAK OPPSUMMERING HELSETILSTAND, HELSETJENESTEFORBRUK OG TILSTANDEN I FØDSELSOMSORGEN FORSLAG TIL AKTIVITETSNIVÅ BYGNINGSMESSIGE LØSNINGER DRIFTSØKONOMI OG INVESTERINGER HOVEDKONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN MANDAT RAMMER FOR ARBEIDET TILNÆRMING OG METODE I ANALYSENE BEFOLKNINGSFREMSKRIVNING ULIKE ALTERNATIV FORBRUKSRATER OG PASIENTSTRØMMER FOR BEFOLKNINGEN I FINNMARK HOVEDTRENDER - FORBRUKSRATER OG PASIENTSTRØMMER FORBRUKSRATER ETTER PASIENTENS BOSTED PASIENTSTRØMMER DAGENS OG FREMTIDENS AKTIVITET OG ORGANISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTER VED ALTA HELSESENTER OPPSUMMERING AV FORSLAG OG ANBEFALINGER FRA ARBEIDSGRUPPENE INNSPILL FRA DEN ENKELTE ARBEIDSGRUPPE BYGNINGSMASSE - STATUS OG LØSNINGER STATUS FOR BYGNINGSMASSEN FORSLAG TIL BYGNINGSMESSIGE LØSNINGER SAMMENSTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE FORSLAG TIL NY AKTIVITET VED ALTA HELSESENTER SAMMENSTILLING AV DE BYGNINGSMESSIGE LØSNINGENE BEMANNINGSMESSIGE KONSEKVENSER DRIFTSØKONOMISKE KONSEKVENSER SOM FØLGE AV ENDRINGER RENTEKOSTNADER OG AVSKRIVNINGER OPPSUMMERING ØKONOMI RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ORGANISATORISKE LØSNINGER DAGENS OG FREMTIDENS ORGANISERING ERFARING MED ULIKE LEDELSESMODELLER VIDERE FREMDRIFTSPLAN FOR PROSJEKTET SLUTTFØRING AV IDÉFASEN FREMDRIFT FREM TIL BYGGESTART SKISSE FOR TRINNVIS AKTIVITETSØKNING Sak 49 side 8

80 9. VEDLEGG 1: OVERORDNEDE ANALYSER ANALYSER AV FORBRUK OG FORBRUKSMØNSTER - SPESIALISTHELSETJENESTEN I FINNMARK BEFOLKNINGSUTVIKLING OG DEMOGRAFISKE KJENNETEGN FOR BEFOLKNINGEN I FINNMARK BEFOLKNINGENS FORBRUK AV SPESIALISTHELSETJENESTER EFFEKT FOR LOKALISASJON HAMMERFEST SYKEHUS AV DE FORESLÅTTE ENDRINGER SAMMENLIGNING AV ET UTVALG LOKALSYKEHUS I HELSE NORD VEDLEGG 2: ROS-ANALYSER VEDLEGG: RAPPORTER FRA ARBEIDSGRUPPENE REFERANSER Sak 49 side 9

81 0. Styringsgruppens vedtak Det vises til det oppdrag som ble gitt gjennom det mandat styret i Helse Nord RHF vedtok i møte 14. desember Oppdraget er søkt løst gjennom forslag som er fremmet i vedlagte utredning og oppsummerende konkretisert som følger: 1) Styringsgruppen er tilfreds med å kunne legge fram en rapport som styrker tilbudet til befolkningen i Alta og omkringliggende kommuner, og samtidig trygger fundamentet for et godt sykehustilbud til befolkningen i Vest Finnmark fra Finnmarkssykehuset Klinikk Hammerfest. 2) Styringsgruppen gir generell tilslutning til de vurderinger og konklusjoner som fremkommer i Utredningen om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, og vurderer denne utredningen som et godt grunnlag for videre planlegging og gjennomføring av de forslåtte tiltak. 3) Styringsgruppen anbefaler at det legges til rette for en rekke kapasitets- og aktivitetsøkninger hvorav de viktigste er konkretisert som følger: a) Økning av antallet sykestuesenger fra 9 til 20 der 6 senger er øremerket kommunale oppgaver b) Økning av antallet fødsler ved fødestua med 15 prosent og en vesentlig økning av antallet desentraliserte svangerskapskontroller utført i Alta. c) Etablering av MR- og ultralyddiagnostikk d) Økning av poliklinisk aktivitet med 85 %, fra 6571 til konsultasjoner e) Økning av antallet dagkirurgiske inngrep med 115 %, fra 132 til 284 f) Styrking av tilbudet innen psykisk helse og rus lokalisert til Alta i henhold til vedtak i styret for Finnmarkssykehuset 5. desember 2013 (5 nye døgnplasser for psykisk helse lokalisert til Alta) og administrasjonens forslag til vedtak i styret for Finnmarkssykehuset den 20. mars ) Styringsgruppen anbefaler at funksjonene for hhv operasjon, billeddiagnostikk, sykestue, fødestue, samt nye senger innen psykisk helse og rus løses gjennom nybygg. For å bedre logistikk og infrastruktur etableres det også i samarbeid med Alta kommune - vestibyle og auditorium i nybygg. Funksjoner som dagbehandling og poliklinikk søkes løst gjennom oppgradering av eksisterende bygningsmasse. 5) Den videre planlegging av byggeprosjektet skjer med utgangspunkt i de areal- og kostnadsrammer, samt de milepæler som er lagt til grunn i utredningen. 6) Styringsgruppen anbefaler at sykestua, fødestua og funksjoner som cytostatika- og dialysebehandling går over fra å være kommunalt organisert til å organiseres i Finnmarkssykehusets regi. 7) Styringsgruppen ber de involverte parter sammen søke løsninger, inkludert finansiering, på det økonomiske utfordringsbildet som er tegnet. Som ledd i arbeidet med å finne slike løsninger, ber styringsgruppen om at det før styremøtet i Helse Nord RHF i juni utformes en intensjonsavtale mellom Alta kommune, Finnmarkssykehuset og Helse Nord RHF om dekning av investeringsutgifter. 8) Styringsgruppen ber de involverte parter i det videre utviklings- og detaljeringsarbeid være spesielt opptatt av samspillet mellom de ulike aktørene som utgjør helsetilbudet for befolkningen i Alta/Vest-Finnmark, og iverksette avbøtende tiltak i forhold til det risikobildet som er tegnet. 4 Sak 49 side 10

82 1. Oppsummering Styret i Helse Nord vedtok i styremøte av 14. desember 2012 å iverksette prosjektet «Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark». Arbeidet kom i gang etter at Helse Nord i løpet av 2012 var i dialog med både Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF (tidligere Helse Finnmark HF) om videreutvikling av spesialisthelsetilbudet for befolkningen i Alta. Mandatet for utredningen sier blant annet at «Arbeidet skal bidra til å konsolidere og videreutvikle det distriktsmedisinske senteret i Alta som et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune». Videre heter det at «I utredningen skal potensialet for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta vurderes og følges opp med konkrete forslag». Med konkrete forslag menes også nødvendige investeringsmessige konsekvenser av et økt desentralisert tilbud. Mandatet er i sin helhet gjengitt i kapittel 2.2. Arbeidet er gjennomført av 8 1 arbeidsgrupper som siden april 2013 har arbeidet ut fra hvert sitt mandat, og levert hvert sitt forslag til endret aktivitetsnivå og innhold i spesialisthelsetjenestetilbudet ved helsesenteret i Alta. Eventuelle endringer i organisering av tjenestene er også vurdert. Alle arbeidsgruppene har hatt representanter fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder prosjektets prosjektgruppe og styringsgruppe. For nærmere detaljer om organisering av prosjektet henvises til kapittel Helsetilstand, helsetjenesteforbruk og tilstanden i fødselsomsorgen Når det gjelder generell helsetilstand, skårer Altas befolkning bedre enn - eller likt med gjennomsnittet for Helse Nord på de fleste parametere; unntaket er voldelige dødsfall. Sammenlignet med øvrige Finnmark er forskjellene i favør av Altas befolkning til dels vært store (jf. Punkt 9.2, i figur 27). I dette perspektiv er det derfor ikke uventet at forbruket av helsetjenester for befolkningen i Alta ligger noe under snittet for befolkningen i Finnmark. I den offentlige debatt om helsetjenesten for befolkningen i Alta er det tidvis reist spørsmål ved kvaliteten i fødselsomsorgen. Det er derfor, som del av denne utredningen, gjort en grundig analyse av denne problemstillingen, ved hjelp av data fra Nasjonalt fødselsregister. Denne analysen viser at kvaliteten på fødselsomsorgen for fødende hjemmehørende i Alta er svært god, og i hovedsak på samme nivå som gjennomsnittet for landet som helhet. Kunnskapssenterets pasientundersøkelse av de fødendes tilfredshet med fødetilbudet viser ellers at det er stor grad av tilfredshet med tilbudet som gis ved fødestua i Alta. Det tas her forbehold om at antallet fødende som er spurt er lavt. 1.2 Forslag til aktivitetsnivå Arbeidsgruppene har vurdert hvilke pasientgrupper det er ønskelig og hensiktsmessig å gi et desentralisert tilbud til lokalt i Alta. Så vel kunnskap om sykdomsutvikling som utviklingen i nye metoder for diagnostikk og behandling både på kort og lang sikt er lagt til grunn for arbeidsgruppenes vurderinger. Arbeidsgruppenes forslag til aktivitetsendring som følge av økt desentralisering oppfattes som nøkterne. Arbeidsgruppenes rapporter er gjengitt i sin helhet i vedlegg til denne rapporten. Arbeidsgruppenes forslag til fremtidig aktivitet i Alta kan oppsummeres som følger: 1 Det ble opprinnelig oppnevnt 7 arbeidsgrupper i prosjektet. I styringsgruppemøte i prosjektet i juni 2013 ble det besluttet å opprette en 8. arbeidsgruppe for å utrede laboratorietilbudet. Sak 49 side 11 5

83 Tabell 1: Oversikt over dagens aktivitet og forslag til endret aktivitet ved Alta helsesenter basert på innspill fra arbeidsgruppene Aktivitet Dagens Arbeidsgruppenes aktivitet forslag til utvidet 2012 aktivitet Endring Legevaktskonsultasjoner % Ambulanseoppdrag % Sykestueinnleggelser % Fødsler % Polikliniske konsultasjoner % Dagkirurgiske inngrep % Dialyse- og cytostatikabehandlinger % Laboratorieanalyser % Konvensjonell radiologisk undersøkelse % MR/UL MR/UL/CT Kort oppsummert har arbeidsgruppene foreslått en økning i antall polikliniske konsultasjoner på ca. 80 % sammenlignet med dagens nivå, samt en opprettholdelse av nivået for medisinsk dagbehandling og en liten økning i antall dagkirurgiske inngrep. Videre er det foreslått å øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, der kommunen skal kjøpe 6 av disse sengeplassene. Arbeidsgruppen for sykestuemedisin foreslår samtidig at sykestua blir foretaksorganisert, hvilket innebærer at den organisatorisk og ansvarsmessig blir en del av Finnmarkssykehuset HF. Arbeidsgruppen for billeddiagnostikk har foreløpig anbefalt å opprette tilbud innen MR og ultralyd i tillegg til å opprettholde det billeddiagnostiske tilbudet som er ved Alta i dag. Den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta kommer både fra hjemhenting av pasienter som i dag får sin behandling ved UNN HF og hos privatpraktiserende avtalespesialister samt pasienter som i dag må reise til Hammerfest. Den delen av økningen som kommer fra Hammerfest sykehus tilsvarer omkring 8 % av den nåværende aktiviteten ved sykehuset. For sykehusinnleggelser utgjør dette en reduksjon på 3 % pr år. 2 Ved en eventuell fremtidig utvidelse. Sak 49 side 12 6

84 Den følgende tabellen viser en skjematisk oversikt over forslagene fra arbeidsgruppene. En nærmere beskrivelse av forslagene finnes i kapittel 4.2 og i den enkelte arbeidsgruppes rapport. Tabell 2: Oversikt over arbeidsgruppenes forslag. Poliklinikk Økning på 84 % i forhold til dagens aktivitet for polikliniske konsultasjoner som følge av økt desentralisering Økning fra 132 til 284 dagkirurgiske inngrep pr år Uendret tilknytningsform for spesialistpoliklinikk, men anbefaler å overføre dialyse og cytostatikavirksomhet fra sykestue til spesialistpoliklinikk Sykestue Videreutvikling av dagens sykestuemodell til en hybridmodell organisert og drevet av spesialisthelsetjenesten med 14 døgnplasser innen spesialisthelsetjenesten, og 6 senger som er øremerket kommunal virksomhet, til sammen 20 døgnplasser Endre organisatorisk tilknytning til foretaksorganisert, der alle 20 plassene drives av foretaket, og kommunen kjøper 6 av disse plassene Billeddiagnostikk Det anbefales at det primært etableres mulighet for MR-undersøkelser sammen med ultralydundersøkelse utført av radiolog, tillegg til å videreføre dagens tilbudet innen konvensjonell radiologi En eventuell utvidelse av tilbudet til også å omfatte CT-diagnostikk må vurderes som en mulig implementering på et senere tidspunkt Innenfor rammene av et utbyggingsprosjekt bør man tilrettelegge areal og infrastruktur også for en CT-installasjon Fødestue Flertallet i arbeidsgruppen anbefaler at Alta fødestue blir driftet og organisert av Finnmarksykehuset - klinikk Hammerfest Arbeidsgruppen konkluderer med at fødetilbudet ved fødestua i Alta er av høy kvalitet, og at de gjeldende seleskjonskriteriene følges Arbeidsgruppa påpeker behov for en bedre samhandling mellom helseforetaket og fødestua Telemedisin Det anbefales å videreføre de tjenester som allerede er i bruk I tillegg anbefales å videreutvikle videokonferanse ved sykestue og nettbasert opplæring Følgende ny tjenester bør tas i bruk: Teleortopedi, DeVaVi, Dermatologi, VAKe og pasientkommunikasjon når dette utvikles Akuttmedisin Arbeidsgruppen har gjennomgått den aktuttmedisinske kjeden og laget forslag til kompetanseheving og bedret samhandling Arbeidsgruppen foreslår å opprette to nye observasjonsrom i tilknytning til legevakt Det er forutsatt noe reduksjon i ambulanseturer som følge av økt tilbud av spesialisthelsetjenester lokalt i Alta, og på bakgrunn av dette vurderes det ikke et behov for flere ambulansebiler, men gruppen anbefaler en utvidet analyse av ambulansestrukturen i Finnmark Bygg-gruppe Gruppen har gjennomført en kartlegging av bygningsmassen i verktøyet Multimap, samt befaring og vurdering av bygningsmassen ved Alta helsesenter Vurderingen viser at deler av bygningsmssen er i god stand, men at det finnes logistiske utfordringer i forhold til effektiv pasientbehandling Vurderinger av bygningsmassens fleksibilitet er lagt til grunn for estimert behov for nybygg og rehabilitering Laboratorie Aktivitetsendringer ved laboratoriet kun som følge av aktivitetsendringer foreslått i de andre gruppene. Uendret tilknytningsform, med en fortsatt organisatorisk tredeling av lab, der kommunen, legekontorene og foretaket har sine egne laboratorier i ett felles lokale Det understrekes behov for tydelige samarbeidsavtaler mellom foretaket og kommunen 7 Sak 49 side 13

85 1.3 Bygningsmessige løsninger Som følge av arbeidsgruppenes forslag til endret somatisk aktivitet lokalt i Alta, er det beregnet et behov for bygningsmessige endringer. Basert på en gjennomgang av statusen for dagens bygningsmasse er det anslått at utbygging og ombygging av helsesenteret vil koste om lag 206 millioner kroner. Investeringer i bygg for rus og psykisk helse anslås å beløpe seg til 61 millioner kroner, slik at det samlede investeringsbeløp blir på ca 267 millioner kroner. I denne rapporten holdes imidlertid investeringen i bygg for psykisk helse og rus utenfor de økonomiske beregningene, siden dette er håndtert i eget delprosjekt i regi av Finnmarkssykehuset. Det er lagt til grunn at Finnmarkssykehuset står økonomisk ansvarlig for utbygging av hele arealet for somatiske spesialistfunksjoner, mens det økonomiske ansvaret for utbygging av fellesareal fordeles mellom helseforetaket og Alta kommune. Det er utarbeidet regneeksempler ut fra to ulike forutsetninger, der fellesarealet fordeles likt, og der fellesarealet fordeles i sin helhet til Alta kommune. Alternativt kan dette tenkes fordelt mellom partene etter relativt antall ansatte i helsetjenesten fra hhv kommunen og spesialisthelsetjenesten. Dette vil være en forhandlingssak mellom partene. 1.4 Driftsøkonomi og investeringer Formålet med de økonomiske beregningene har vært å vise regneeksempler som identifisere hvilke endrede inntekter og kostnader den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta antas å gi for Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Den følgende tabellen viser netto økte driftskostnader, avskrivninger og finanskostnader som følge av arbeidsgruppenes forslag om økt aktivitet ved Alta helsesenter for Finnmarkssykehuset og Alta kommune i henhold til de bygningsmessige alternativene. Tabell 3: Regneeksempler på netto økte driftskostnader, avskrivninger og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune Totale kostnader (MNOK) Finnmarkssykehuset Alta kommune Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Netto økte driftskostnader - 17,6-17,1-7,1-7,7 Avskrivninger - 9,0-8,1-0,9-1,9 Rentekostnader - 7,1-6,2-0,9-1,7 Sum - 33,7-31,4-8,9-11,3 kan fremstilles som et estimat. Dersom man legger til grunn laveste estimater i beregningen av netto driftskostnader 3, anslås det at de foreslåtte endringer vil koste Finnmarkssykehuset et sted mellom MNOK. Beregningene må sees i lys av disse forutsetningene, spesielt gjelder dette netto økte driftskostnader. Det er blant annet ikke estimert hvilke økonomiske konsekvenser den reduserte aktiviteten medfører for sykehuset i Hammerfest. Det antas imidlertid at kostnadsreduksjonen er betydelig og dette må komme til fratrekk for Finnmarkssykehusets økte driftskostnader. For en nærmere beskrivelse av forutsetningene knyttet til de driftsøkonomiske beregningene henvises det til kapittel 6.4. Det er anslått at utbyggingen og ombyggingen av Alta helsesenter vil gi en vesentlig økning i avskrivningskostnader og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune sammenlignet med dagens kostnadsnivå. For en nærmere beskrivelse av forutsetningene knyttet til avskrivninger og finanskostnader henvises det til kapittel De endrede forutsetningene vil være arbeidsgiveravgift på 0 %, opprettholde sykestuetilskuddet, ansette en større del av de spesialistene som i dag ambulerer. Sak 49 side 14 8

86 1.5 Hovedkonklusjon Alta helsesenter har tradisjonelt vært en foregangsarena for utviklingen av samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Alta kommune står i dag i en nasjonal særstilling som en stor kommune med forholdsvis lang vei til nærmeste sykehus (jfr. Illustrasjon i figur 26). Denne utredningen er iverksatt for å bidra til å konsolidere og videreutvikle det distrikts-medisinske senteret i Alta som et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune. Potensialet for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta er vurdert og fulgt opp med konkrete forslag. De forslag som presenteres i denne rapporten er dermed også konsistent med den visjonen som ligger til grunn for Helse Nords overordnede strategi Helse i nord der vi bor! Arbeidsgrupper med representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten har foreslått løsninger som gjør at innbyggerne i Alta og nærliggende kommuner i større grad kan få dekket sine behov for spesialisthelsetjenester lokalt i Alta. Dette er mulig gjennom økt aktivitet ved spesialistpoliklinikken, økte billeddiagnostiske muligheter og større innslag av leger fra spesialisthelsetjenesten ved sengeenheten i helsesenteret. Daglig vil ytterligere ca 40 pasienter fra Alta og omegn slippe å reise til Tromsø eller Hammerfest for diagnostikk og behandling. Samlet vil dette avlaste andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette vil dels dreie seg om pasienter som i dag får et tilbud ved UNN HF og hos privatpraktiserende avtalespesialister og dels ved at færre behøver å reise til Hammerfest. Arbeidsgruppenes forslag til aktivitetsøkning ses på som nøkterne. Majoriteten av spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Alta og omegn vil fortsatt bli i varetatt av sykehuset i Hammerfest (kfr. vedlegg 9.4, figur 37). Det legges til rette for en økt bruk av telemedisinske løsninger, både i form av videreføring av eksisterende løsninger, samt å ta i bruk ny teknologi. Implementering av nye løsninger vil fordre investeringer i oppdatert telemedisinsk utstyr. Arbeidsgruppen for billeddiagnostikk har konkludert med at det foreløpig ikke anbefales etablert CT i Alta. I den rapporten som er levert av denne arbeidsgruppen sies det samtidig at behovet for lokal tilgang til CT-undersøkelser kan aktualiseres ved økt indremedisinsk diagnostikk og behandling ved sykestua. Styringsgruppen vil anbefale at erfaringene med etablering av lokalt CT-tilbud på Finnsnes følges nøye, og at man nyttiggjør seg disse erfaringer ved en oppdatert vurdering av dette spørsmålet på et senere tidspunkt. Ved etablering av en sengeenhet på 20 senger (primært 6 kommunale og 14 spesialistsenger) får Alta helsesenter et sengetall i forhold til innbyggertallet på linje med sykestuedekningen i andre kommuner i Finnmark, samtidig som det er etablert en fremtidsrettet arena for en innovativ videreutvikling av samspillet mellom de to forvaltningsnivåene i helsetjenesten. En etablering av denne hybridmodellen for sykestua må ses på som et utviklingsprosjekt, der man over tid utvikler tjenestetilbudet. Det er også foreslått at sengeenheten foretaksorganiseres, noe som legger grunnlaget for en tett integrasjon av tilbudet i Alta med det øvrige spesialisthelsetilbudet i Finnmarkssykehuset. Dermed legges forholdene til rette for at senteret også kan få en rolle som praksisorientert utdanningsinnovatør i samhandlingsfeltet mellom kommuner og spesialisthelsetjenester, bl.a. i forbindelse med desentralisert medisinerutdanning. Ledelsen ved Det helsevitenskaplige fakultetet ved Det arktiske Universitetet har uttrykt stor interesse for dette. Mens de foreslåtte tiltak innen somatikk representerer en desentralisering av spesialisthelsetjenester til fylkets desidert største befolkningskonsentrasjon, er forslagene om å styrke tjenestene innen psykisk helse og rus i Alta begrunnet på annen måte. Her dreier det seg om å styrke kvaliteten på disse tjenestene for hele befolkningen i Finnmark gjennom en sterkere samling og konsentrasjon av fagmiljøene. Det har vist seg utfordrende å rekruttere legespesialister til regionen, og for å sikre rekruttering og stabile fagmiljøer anbefales det å knytte kontakter mot legerekrutteringsprosjekt i Finnmark. Sak 49 side 15 9

87 Prosjektets langsiktige mål er å bidra til full legespesialistdekning både innen psykiatri og somatisk helsearbeid i Helse Finnmark innen år 2020 gjennom aktivt å benytte foretakets utdanningsstillinger, finne de gode kandidatene og følge opp disse med individuelle utdanningsplaner og stabilisering som ferdige spesialister. Etablering av det utvidede tilbudet i nye og rehabiliterte bygninger ved Alta helsesenter vil ha overkommelige drifts- og investeringsøkonomiske konsekvenser for både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Forslagene danner et godt utgangspunkt for det videre planleggingsarbeid, selv om videre utviklingsarbeid er nødvendig for en mer detaljert utforming av konseptet og en endelig beregning av de økonomiske konsekvensene. Det presenteres en plan for videre fremdrift som innebærer oppstart av bygging siste kvartal 2015 og ferdigstilling første / andre kvartal Når det gjelder forslag knyttet til aktivitet og organisering, vil det generelt være slik at for mange av de tiltak som foreslås i dette prosjektet at de både må planlegges og forberedes, men må i noen grad også utvikles og gå seg til over tid, i tillegg til å tilpasses det mulighetsrom som åpner seg. Det kan innebære at noen ting tar lengre tid å realisere, men også at muligheter for nye tiltak / aktivitet åpnes. ROS-analysen viser at planene ikke er uten utfordringer, ikke minst for Hammerfest sykehus, men det videre utviklingsarbeid gir tid og muligheter til å søke løsninger og iverksette tiltak som bidrar til å minimere disse. Ved å søke positive løsninger på disse utfordringer bidrar man også til å redusere en risiko som allerede er til stede (og med potensial for å øke), nemlig at pasientstrømmene fra Alta til tilbud utenfor fylket vil kunne øke. Aktivitetsreduksjonen ved sykehuset i Hammerfest som en konsekvens av utvidelsene i Alta vil bli i størrelsesorden 12 % for polikliniske konsultasjoner, 7 % for dagkirurgiske inngrep og 2 % for innleggelser (kfr. vedlegg 9.4, figur 38). Sak 49 side 16 10

88 2. Innledning Denne rapporten skal dokumentere utredningen av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest- Finnmark som ble iverksatt etter vedtak i styret for Helse Nord RHF 14. desember Innledningskapitlet presenterer bakgrunn, mandat og rammer for utredningen. 2.1 Bakgrunn For å forstå utfordringene lagt til grunn for utredningen av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest- Finnmark, gis først et kort historisk riss av prosessen med oppbygging av spesialisthelsetjenester i Alta og hovedtrekk ved befolkningsutviklingen i Finnmark presenteres Endringer i befolkningsstrukturen i Finnmark og utvikling av spesialisthelsetjenester i Alta Det første sykehuset i Finnmark ble åpnet i Alta i 1836, 4 som ett av flere små sykehus eller sykestuer i Nord-Norge i tilknytning til fiskeriene. To av de syv sykehusene i Finnmark kom tidlig over i permanent drift; Vardø og Hammerfest 5. I mange år har det vært to sykehus i Finnmark; Hammerfest og Kirkenes. Samtidig som sykehusstrukturen har ligget fast, har det skjedd store endringer i befolkningsstrukturen i Finnmark. Utviklingen av Alta som største kommune i Finnmark er fremstilt i Figur 1. Siden 1968 har Alta kommune 6 vært fylkets største kommune. Mens folketallet i Finnmark har gått ned i perioden , har det vært sterk vekst i Alta, og vekst i Hammerfest 7 fra Folkemengden i Sør-Varanger har vært rundt helt siden slutten av 50-tallet. Figur 1: Befolkningsutvikling og befolkningsfremskrivning i Alta, Hammerfest, Sør- Varanger, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark. Etter alternativene lav, middels og høy vekst. Kilde: SSB. Finnmark og Alta har hatt besøk av tilreisende spesialister siden like etter andre verdenskrig. I starten var det ofte spesialister fra Østlandsområdet som tok dager eller uker i Finnmarkskommuner. Etter 4 Aaraas, Hammer, Slått sammen med Talvik kommune (3 378 innbyggere) fra Slått sammen med Sørøysund kommune (2 341 innbyggere) fra Sak 49 side 17

89 hvert begynte spesialister fra Tromsø å ambulere til Finnmark. Fra 1980 begynte også spesialister fra Hammerfest å ambulere til Alta, med utgangspunkt i lokalene til Alta helsesenter. I mars 2001 ble spesialistpoliklinikken i Alta offisielt åpnet. Dette la grunnlaget for et stort løft for ambuleringstjenesten; både standard, størrelse og beliggenhet av lokalene ble vesentlig bedre. I 2006 tok Helse Nord initiativ til å opprette faste avtalespesialister i Alta innenfor fagene øye, øre-nese-hals og gynekologi. Finnmarkssykehuset etablerte samtidig en stilling for spesialist i indremedisin lokalisert i Alta. Antallet tilgjengelige spesialister i Alta har økt jevnt, spesielt det siste tiåret, samtidig som antall konsultasjoner innenfor de ulike spesialitetene har økt. Alta helsesenter rommer en kommunalt drevet sykestue. Tilbudet om dialysebehandling på sykestua startet som et samarbeid med Regionsykehuset i Tromsø midt på 90-tallet. Tilbud om cellegiftbehandling på sykestua har en like lang historie. Også spesialisthelsetjenesten innenfor psykiatriområdet er bygget kraftig opp i Alta de siste årene. Alta har i dag et stort distriktpsykiatrisk senter med voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og sengepost Initiativ fra Helse Nord RHF Helse Nord RHF var i løpet av 2012 i dialog med både Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF om videreutvikling av spesialisthelsetilbudet for befolkningen i Alta. Styret i Helse Nord RHF ga 14. desember 2012 sin tilslutning til forslaget til mandat for utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark. Dette forslaget ble fremmet etter innledende møter og en høringsrunde hos styret i Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune. 2.2 Mandat Mandatet for utredningsarbeidet er formulert slik 8 : «Prosjektet ledes av en styringsgruppe som oppnevnes av adm. direktør i Helse Nord RHF. Både Alta kommune og Finnmarkssykehuset HF skal være representert i styringsgruppen. Det slås fast at Helse Nord RFH ikke har noe mandat fra sin eier om å utrede sykehusstrukturen i Finnmark, i betydningen å vurdere lokalisering/omlokalisering av sykehus. De tiltak som utredes i dette prosjektet forutsettes å bli premissgivende for de deler av overordnet utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF som angår tilbudet for befolkningen i Alta. Det forutsettes nær kontakt og samarbeid mellom utredningsprosjektet for helsetilbudet i Alta og arbeidet med overordnet utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF. Arbeidet skal bidra til å konsolidere og videreutvikle det distriktsmedisinske senteret i Alta som et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Finnmarkssykehuset HF og Alta kommune. Med utgangspunkt i dagens (SSB-forventet fremtidig) demografi, vurderes etablering og dimensjonering av tjenester i forhold til variable nedslagsfelt/befolkningsunderlag, avhengig av om tjenester bare skal omfatte befolkningen i Alta, eller større befolkningsområder (nabokommuner, ev. hele Vest- Finnmark). Vurderingene som gjøres forutsettes å skje i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I utredningen skal potensialet for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta vurderes og følges opp med konkrete forslag. Følgende tjenesteområder forutsettes utredet: o Polikliniske tjenester o Samarbeid med og bruk av private avtalespesialister 8 Helse Nord styresak , : Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark mandat for arbeidet. 12 Sak 49 side 18

90 o Videreutvikling/utvidelse av tilbudet innen psykisk helse, inkludert etablering av døgnbasert (24-7) krise- og akutt-tilbud. Disse vurderingene må samordnes med pågående utredningsarbeid i regi av Finnmarkssykehuset HF. o Vurdere og eventuelt å etablere en rusbehandlingsenhet i Alta. Også disse vurderingene gjøres i tilknytning til pågående utredningsarbeid i regi av Finnmarkssykehuset HF.* o Utvidelse av sykestuefunksjonen (flere heldøgnsplasser / senger), samordnet med styrket fagtilbud innen indremedisin og geriatri, med særlig vekt på behovet for eldre og kronisk syke. Vurdere ulike driftsmodeller for sykestue/intermediærenhet, der indremedisinske og geriatriske funksjoner inngår. o I samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF teste ut, organisere og synliggjøre effektive telemedisinske løsninger i samhandling mellom første- og andrelinjen, inkludert sykestuer og sykehjem. o Vurdere forutsetningene for i samarbeid mellom fagmiljøene i Alta og Nordkapp å utvikle en felles kompetansesenterfunksjon for sykestuene/intermediærenhet (jfr. forannevnte punkt) i Finnmark. Denne funksjonen forutsettes utredet og utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø. o Vurdere mulighetene for å styrke det billeddiagnostiske tilbudet i Alta (etablering av flere undersøkelsesmodaliteter). o Vurdere mulighetene for å rekruttere helsepersonell til et utvidet tilbud i Alta, og foreslå konkrete tiltak som kan bidra til det. Det forutsettes at de tiltak som foreslås iverksatt, ivaretar allment aksepterte krav til faglig kvalitet, og at tiltakene kan gjennomføres på måter som tilfredsstiller akseptable krav til kostnadseffektivitet og kostnadsrammer. Samfunnsøkonomiske konsekvenser, pasienttilfredshet samt nærhet og likeverdighet til helsetjenester skal også tillegges vekt. I nært samarbeid med Alta kommune skal det utredes nødvendige bygningsmessige løsninger for å utvide eksisterende og innpasse eventuelle nye funksjoner. De tiltak som utredes og fremmes skal ha en planhorisont på ti år ( ) og være innbyrdes prioritert med milepæler for gjennomføring. Vurdere og beregne de investeringsmessige (bygninger, utstyr mv.) konsekvenser og kostnader av de forslag som fremmes. Vurdere de driftsmessige (personell, kostnader) konsekvenser av forslagene. Vurdere konsekvenser for øvrige helsetilbud i Finnmark, både innen somatikk, psykisk helse og rusbehandling. Det skal gjøres en gjennomgang/kvalitetssikring av at fødetilbudet i Alta tilfredsstiller nasjonale krav til kvalitet og tilgjengelighet (jfr. veileder fra Helsedirektoratet). Det skal gjøres en gjennomgang av den akuttmedisinske kjede (inkludert ulike ambulansemodaliteter) for befolkningen i Alta med hensyn til kvalitet og tilgjengelighet. Det skal gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) av de viktigste forslagene som fremmes i dette arbeidet.» *Dette punktet følges ikke opp av egen arbeidsgruppe for rus/psykiatri. I stedet har det vært dialog og informasjonsutveksling med delprosjektet under Utviklingsplanen for Finnmarkssykehuset som omhandler rus og psykiatri. 13 Sak 49 side 19

91 2.3 Rammer for arbeidet Viktigste nasjonale føringer I dette kapittelet beskrives andre sentrale dokumenter, inkludert overordnede nasjonale og regionale planer, som har betydning for de løsninger som kan velges. Samhandlingsreformen er en retningsreform med betydning for utvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta, hvor endring av kommunenes og spesialisthelsetjenestens roller er et av hovedgrepene. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan utvikle sin spesialiserte kompetanse, og skal i større grad veilede kommunene. Tilbudet i kommunene skal bli mer mangfoldig og mer i tråd med tidlig intervensjon for å forebygge og hindre helseplager, folk skal i større grad få bistand på kommunalt nivå til koordinering av behandling, og oppfølgingen av personer med kroniske lidelser skal bli bedre. Innholdet i Samhandlingsreformen er beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Utvikling av lokalmedisinske sentra pekes på som ett av de organisatoriske virkemidlene, for å legge til rette for bedre samarbeid og gode tjenester Veilederen for tidligfaseplanlegging Denne utredningen har tatt utgangspunkt i veilederen Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (Helsedirektoratet, 2011). Formålet med å bruke tidligfaseplanleggeren er å bidra til en effektiv og målrettet planprosess, etablere en felles forventning om innhold og struktur i plandokumenter og beslutningsgrunnlag, sikre bredde i utredningen, og kvalitetssikre de ulike fasene i utredningen. Imidlertid er det i Alta/Vest-Finnmarkutredningen gjort en tilpasning til de skisserte fasene i utbyggingsprosjekter som veilederen beskriver. Alta/Vest-Finnmarkutredningen kan forstås som en utredning i idéfasen. Tidligfaseveilederen stiller krav om utarbeidelse av en utviklingsplan for helseforetaket som grunnlag for idéfasen i et konkret utbyggingsprosjekt. Teoretisk sett skulle det derfor ligge til grunn en utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF før det gjøres en mer detaljert utredning som Alta/Vest-Finnmarkutredningen. Arbeidet med utviklingsplanen ble initiert omtrent samtidig, men først igangsatt flere måneder etter at Alta/Vest-Finnmarkutredningen var i gang. I mandatet for Alta/Vest-Finnmarkutredningen er det pekt på at «De tiltak som utredes i dette prosjektet forutsettes å bli premissgivende for de deler av overordnet utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF som angår tilbudet for befolkningen i Alta.» I figuren under skulle derfor idéfasen vært plassert til venstre for utviklingsplanen, hvis figuren skulle gitt en korrekt beskrivelse av fasene slik de reelt sett er plassert. Figur 2: Fasene i et utbyggingsprosjekt. Kilde: Veilederen Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, Kilde: Helsedirektoratet, Sak 49 side 20

92 2.3.3 Utviklingsplanen for Finnmarkssykehuset Litt etter at utredningen av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest-Finnmark kom i gang, startet også Finnmarkssykehuset HF sitt arbeid med en overordnet utviklingsplan for foretaket. Styret i Finnmarkssykehuset vedtok i februar 2013 at utviklingsplanen skal ivareta en overordnet samkjøring av følgende prosjekter: nye Kirkenes sykehus, videreutvikling av organisering av psykisk helsevern og rus, videreutvikling av Alta-modellen, og nytt/renovert sykehus i Hammerfest (Finnmarkssykehuset, styresak 5/ februar 2013). Det har vært en forutsetning å ha nær kontakt og samarbeid mellom utredningen i Alta/Vest-Finnmark og arbeidet med overordnet utviklingsplan for Finnmarkssykehuset Gjennomføring av idéfasen Idéfasen skal bestå av et sett aktiviteter og analyser med relativt stor bredde, men ikke stor dybde. Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Dette omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger. Idéfasen skal avklare hvilke løsninger om v. ø v æ : Relevant: oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket. Gjennomførbar: kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig: at helseforetakets økonomiske bæreevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Avklaring av rammebetingelsene, som er første del av arbeidet i idéfasen, ble gjennomført i forbindelse med behandling av styresaken i Helse Nord RHF i desember 2012, hvor forslag til mandat for utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark ble behandlet Hvordan utviklingsplanen og Alta/Vest-Finnmarkutredningen avstemmes mot hverandre Tiltak i Altautredningen forutsettes altså å være premissgivende for de deler av overordnet utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF som angår tilbudet til befolkningen i Alta. Når det gjelder virksomhetsmessige løsninger mellom de to prosjektene, ivaretas koordineringen dels gjennom styringsgruppa for utredningsprosjektet for helsetilbudet i Alta og dels ved gjensidig representasjon i utvalgte fora. Videre har delprosjektet i utviklingsplanen med videreutvikling av psykisk helsevern og rus deltatt som observatør på styringsgruppemøtene og orientert styret for Alta-utredningen underveis om status og resultater. Utførende konsulenter i Alta/Vest-Finnmarkutredningen og i Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset, har avstemt sine forutsetninger med hverandre (antall dager med virksomhet pr år, antall timer pr klinisk konsultasjon, beleggsprosent, valg av SSBs predefinerte alternativer for befolkningsframskrivinger med mere) Organisering Videre følger en beskrivelse av hovedtrinn i gjennomføringen av utredningsarbeidet. Styringsgruppen hadde sitt første møte i januar 2013, med gjennomgang av mandat og arbeidsform. Opprettelse av arbeidsgrupper ble drøftet i februar, og arbeidsgruppene ble etablert i mars. Innledende analyser fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ble presentert i mars Mandater for arbeidsgruppene ble drøftet i april og vedtatt i juni. Siden juni har arbeidsgruppene presentert status for sitt arbeid på styringsgruppens møter; først beskrivelser av dagens aktivitet og organisering. I oktober ble hypoteser for fremtidig aktivitetsnivå og drift presentert, og lagt til grunn for videre utredning. I desember 2013 ba styringsgruppen om at de foreslåtte endringer av aktivitet og organisering skulle legges til grunn for videre arbeid med beregninger av arealbehov. Utkast til rapport, inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), ble lagt frem for styringsgruppen i februar Sak 49 side 21 15

93 Sammensetning og oppnevning av styringsgruppen Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe som er oppnevnt av adm. direktør i Helse Nord RHF. Styringsgruppen har vært ledet av direktør i Helse Nord RHF Finn Henry Hansen. Medlemmer har vært Hans Petter Fundingsrud (fra januar 2014 erstattet av Torbjørn Aas), Øyvin Grongstad (til juni 2013), Odd Søreide (fra juni 2013), Anne Grethe Olsen, Mona Søndenå, Bjørn Atle Hansen, Kenneth Johansen (erstattet Ivan Olsen fra mars 2013), konserntillitsvalgt i Helse Nord RHF Sissel Alterskjær, og hovedtillitsvalgt i Alta kommune Grete Thomassen. Det har vært 7 møter i styringsgruppen i 2013 og 2 møter i Sammensetning og oppnevning av arbeidsgrupper De første sju arbeidsgruppene ble vedtatt opprettet i mars 2013, og gruppe 8 ble vedtatt opprettet i juni Alta kommune og Finnmarkssykehuset foreslo medlemmer til de enkelte gruppene, og styringsgruppens leder innstilte navngitte personer til ledervervet i hver gruppe. Gruppene ble først bedt om å konstituere seg samt drøfte og spesifisere utkastene til mandater for sitt arbeid. Mandatene ble godkjent av styringsgruppen i juni Det har vært noe ulik tilnærming til oppgaven i de ulike gruppene, og det har vært ulik møtehyppighet og prosess i de ulike arbeidsgruppene. I de arbeidsgruppene der det ikke har vært et enstemmig forslag til endring, fremkommer dette i arbeidsgruppens rapporter, og det blir også presisert under oppsummering av resultatene fra arbeidsgruppene som er presentert i denne rapportens kapittel Prosjektgruppe Arbeidsgruppenes ledere har dannet en prosjektgruppe. Prosjektgruppen har hatt fire møter i 2013 og ett i I tillegg til at tiden i prosjektmøtene er brukt til gjennomgang av arbeidsmetoder og status, har gruppen utredet grensesnitt mellom arbeidsgruppene, og bidratt til ROS-analyse. Det har også vært et utvidet prosjektmøte (desember 2013) hvor deltakerne i de seks kliniske arbeidsgruppene var invitert til å være med på å kvalitetssikre resultatene og peke på konsekvenser av fremlagte forslag Prosjektsekretariat Prosjektsekretariatet har vært sammensatt av SKDE i Helse Nord, Deloitte og Norut Alta. SKDE ble i desember 2012 engasjert for å bistå utredningsarbeidet med beskrivelser av spesialisthelsetjenesteforbruk og pasientstrømmer for befolkningen i Alta/Vest-Finnmark. Norut Alta har siden mars 2013 vært prosjektkoordinator med ansvar for forberedelse og oppfølging av møter i styringsgruppen, koordineringsoppgaver og kontakt med delprosjektene. Deloitte har siden april 2013 vært engasjert for å gi analysebistand og følge opp arbeidsgruppene. Rammene for dette arbeidet ble høsten 2013 utvidet gjennom ny forespørsel om tilbud (til leverandører Helse Nord RHF har inngått rammeavtale med) Videre oppbygging av rapporten Videre i kapittel 2 redegjøres det for tilnærming og metode i analysene. I kapittel 3 presenteres først kjønns- og aldersjusterte rater for forbruk av spesialisthelsetjenester. Deretter presenteres pasientstrømmer i dag og etter desentralisering for poliklinisk behandling, dagkirurgisk behandling og døgnbehandling, for å se på hvilke typer spesialisthelsetjenester som ytes på ulike behandlingssteder for bosatte i Alta sammenlignet med de andre boområdene. Kapittel 4 er en oppsummering av arbeidsgruppenes forslag og anbefalinger om aktivitet og organisering. Status for bygningsmassen ved Alta helsesenter presenteres i kapittel 5, og alternative forslag til bygningsmessige løsninger legges frem i kapittel 6. I kapittel 7 er de ulike bygningsmessige løsningene sammenstilt, forslag til ny aktivitet ved Alta helsesenter er presentert, og det er gjort rede for bemanningsmessige og driftsøkonomiske konsekvenser som følge av endringer. I siste del av kapittel 7 presenteres risiko- og sårbarhetsanalysen. Overordnede analyser er inkludert i rapporten som vedlegg. 16 Sak 49 side 22

94 2.4 Tilnærming og metode i analysene Tilnærming Analysene skal gi bakgrunnsinformasjon for prosjektets vurderinger vedrørende organisering av det fremtidige spesialisthelsetilbudet for bosatte i Alta kommune/vest-finnmark. Det er gjort analyser både på overordnet og detaljert nivå for å få oversikt over forbruk og forbruksmønster knyttet til spesialisthelsetjenester i Finnmark. De spesifikke analysene er primært gjort på oppdrag for arbeidsgruppene, og resultatene av disse analysene er tatt inn i arbeidsgruppenes rapporter. Resultatene fra de mer overordnede trendanalysene, som gir et bredt grunnlag for alle arbeidsgruppene, er beskrevet nærmere i vedlegget Analyseperspektiv Analysene som er gjort er i all hovedsak av beskrivende karakter, og resultatene presenteres i det vesentlige gjennom tabeller og figurer. Felles for de fleste analysene er at de tar utgangspunkt i et populasjonsperspektiv. Dette innebærer at utgangspunktet for å analysere forbruk er hvor pasientene bor, snarere enn hvor de er behandlet. Det er befolkningens tilgang til spesialisthelsetjenester som er i fokus, og dette perspektivet gir et godt grunnlag for å belyse variasjon i forbruk og forbruksmønstre. Problemet med ulik pasientseleksjon (case mix) til sykehus med forskjellig funksjonsnivå unngås også når bosted velges som analytisk tilnærming. Siden prosjektet skal vurdere eventuelle endringer i tjenestetilbudet ved ulike behandlingssteder på forskjellige fagområder, er det konkrete forbruket i form av antall kontakter med spesialisthelsetjenesten av interesse. Beskrivelser av omfang i form av antall er særlig relevant for arbeidsgruppene, og inngår hovedsakelig i arbeidsgruppenes analyser. For å kunne sammenligne forbruket i boområder med ulik størrelse, omregnes forskjellige mål på forbruk til rater i form av antall pr innbyggere. Siden boområdene også er ulike med henblikk på kjønns- og alderssammensetning, er ratene kjønns- og aldersstandardiserte. Dette innebærer at ratene for boområdene er vektet med kjønns- og alderssammensetningen i hele Norge slik den var i Ratene uttrykker dermed forbruket i boområdene slik det ville vært om kjønns- og alderssammensetningen var helt lik sammensetningen i Norge dette året. Også når vi går over til å se på hvor pasienter er behandlet, beholdes dette perspektivet i mange tilfeller. Dette gjøres gjennom at ratene for boområdene brytes opp i ulike deler etter behandlingssted Datagrunnlag Analysens hovedkilde er data fra Norsk Pasientregister (NPR) for årene , men data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet benyttes også. I de tilfeller datakilden er en annen enn NPR er dette opplyst i figurer og tabeller Definisjoner Forbruksmål Analysene av forbruk av spesialisthelsetjenester benytter følgende forbruksmål. - Døgninnleggelser: Avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehus eller hvor overnatting var planlagt ved innleggelse. - Dagbehandling: Innleggelse av pasient hvor overnatting ikke er planlagt over en eller flere dager, dialyse og poliklinisk dagkirurgi. - Poliklinisk konsultasjon: Opphold ved poliklinikkene for utredning, kontroll eller behandling. Inneholder ikke-kirurgisk polikliniske kontakter, poliklinisk rehabilitering, poliklinisk kjemoterapi og poliklinisk stråleterapi. 17 Sak 49 side 23

95 - DRG-poeng: DRG-poeng brukes for å beregne kostnader for behandling av pasienter i forbindelse med Innsatsstyrt finansiering (ISF). DRG-gruppering innebærer at hver behandlet pasient blir plassert i en DRG med en kostnadsvekt basert på gjennomsnittskostnader basert på pasientadministrative data fra en rekke sykehus. DRG-poeng benyttes her som et uttrykk for ressursbruk ved sykehusene. Fra 2010 inngår all poliklinikk (unntatt for private avtalespesialister) i ordningen med innsatsstyrt finansiering. Det er data fra disse årene som anvendes i analysene her. DRG er forkortelse for «Diagnose-relaterte-grupper». - Liggetid: Antall dager mellom innskrivings- og utskrivingsdato for innleggelser i sykehus Boområder I denne analysen er befolkningen i Finnmark delt inn i fem boområder som går igjen i alle analyser der ikke annet er spesifisert. De fem boområdene som er valgt er Alta kommune, Hammerfest kommune (vertskommune for Klinikk Hammerfest), Rest Vest-Finnmark (øvrige kommuner som ligger i opptaksområdet for Klinikk Hammerfest), Sør-Varanger kommune (vertskommune for Klinikk Kirkenes) og Rest Øst-Finnmark (øvrige kommuner som ligger i opptaksområdet for Klinikk Kirkenes), jfr. Figur 3. I de tilfeller aktiviteten i Finnmark er sammenlignet med aktivitet andre steder i Helse Nord, er det lokalsykehusenes opptaksområder som benyttes. Figur 3: Inndeling av kommunene i Finnmark i boområder. Kilde: SKDE, egen fremstilling Behandlingssteder For å kartlegge forbruksmønstre og pasientstrømmer, er ratene i mange tilfeller brutt ned på ulike behandlingssteder. Også behandlingsstedene som benyttes av bosatte i Finnmark er definert spesielt i disse analysene. Bosatte i Øst-Finnmark, som tilhører opptaksområdet til Klinikk Kirkenes, E o fo o o. I UNN T om ø, P v o P v v om. For bosatte i Øst-Finnmark består r o v o o v øv H No o o v sykehus i et annet RHF. 18 Sak 49 side 24

96 For bosatte i Vest-F m K H mm f om f om E o. Her er imidlertid deler av aktiviteten skilt ut. Dette gjelder aktivitet ved Fødestua i Alta (som kan skilles ut i perioden ), kjemoterapi og dialyse ved Alta helsesenter og aktivitet rapportert ved Spesialistpoliklinikken i Alta. Disse oppholdene er samlet til behandlingssted «Alta», men er gitt ulik merkelapp avhengig av om det er snakk om døgninnleggelser, dagbehandling eller polikliniske konsultasjoner. Øvrige behandlingssteder er de samme som for bosatte i Øst-Finnmark Metodebeskrivelse, mulighet for desentralisering av tjenester Spesielt innen arbeidsgruppen for polikliniske tjenester er det vurdert hvor stor del av dagens helsetjenestetilbud som kan desentraliseres til Alta. Prosessen har vært å vurdere innen hvilke fagområder det vil være mulig å øke spesialisthelsetilbudet i Alta. Vurderingene er basert på et tidligere arbeid utført i Helse Nord, der det er fremkommet en nedre grense for antall konsultasjoner pr fagområde pr år. Arbeidet kom frem til at det minimum bør utføres 400 konsultasjoner pr år innen det enkelte fagområde for å kunne gjennomføre en effektiv pasientbehandling, Det er i tillegg utført vurderinger av hvor stor andel av pasientene det vil være rimelig å kunne gi et tilbud lokalt i Alta, basert på medisinsk erfaring. Forutsetningene har tatt utgangspunkt i at det kun utføres elektiv virksomhet ved spesialistpoliklinikken Metodebeskrivelse for fremtidig pasientgrunnlag Fremskrivning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester vil bestemmes av befolkningsendring, endringer i befolkningens sykelighet, medisinsk/teknologisk utvikling og til en viss grad organisering av tjenesten. I analysene er det tatt utgangspunkt i den anbefalte aktiviteten som følge av en økt desentralisering. Det er dermed en aktivitet basert på økt desentralisering som danner grunnlag for fremskrivning og en potensiell endring av antall behandlingsopphold ved de ulike tjenestestedene. Fremskrivning av fremtidig pasientgrunnlag er beregnet i 3 ulike steg: 1. Forslag om endret pasientgrunnlag som følge av endringer i dagens pasientflyt etter innspill fra arbeidsgruppene. 2. Fremskrivning som følge av befolkningsvekst og endret befolkningssammensetning. 3. Fremskrivning av fremtidig utvikling i helsetjenesten kortere liggetid og flere dagopphold. Metodikken kan fremstilles i figuren som følger: Sak 49 side 25 19

97 Figur 4: Skjematisk tilnærming til fremskrivning av behovet for helsetjenester. I denne rapporten er det vurdert en endring i aktivitetsfordeling mellom enheter som utfører helsetjenester i Finnmarkssykehuset, og for basisåret er det også lagt til et forslag om ny aktivitet, basert på desentralisering av tjenester. I tillegg til dette vil man kunne fremskrive behovet direkte som følge av en mekanisk befolkningsfremskrivning. I denne rapporten har vi valgt å bruke fremskrivningsalternativet som viser middels vekst og innvandring Kjønns- og aldersjusterte forbruksrater Kjønns- og aldersjusterte forbruksrater for 2012 er beregnet ut fra følgende formel: Kjønns- og aldersjustert forbruksrate for kommune Aktivitet (antall) i aldersgruppe for kjønn, kommune Antall innbyggere i aldersgruppe for kjønn, kommune Antall innbyggere i aldersgruppe for kjønn, Norge totalt Antall innbyggere for kjønn Norge totalt Antall innbyggere i aldersgruppe, kommune total for begge kjønn pga 10 aldersgrupper: 0-9, 10-19, 20-29, 30-39, og 90 + pga 2 kjønn Den kjønns- og aldersjusterte raten for Alta kommune, 2012, indikerer hvor stor aktivitet per innbyggere Altas befolkning hadde etterspurt hvis Alta kommune hadde hatt samme alders- og kjønnssammensetning som Norge totalt sett. Med en relativt lav andel eldre befolkning, som har høyt forbruk av helsetjenester, blir den kjønns- og aldersjusterte forbruksraten høyere enn den faktiske aktivitetsraten. Den faktiske aktivitetsraten er faktisk forbruk av helsetjenester dividert på Sak 49 side 26 20

98 befolkningstallet. De kjønns- og aldersjusterte ratene gjør at det er mulig å sammenligne forbruk av helsetjenester på tvers av bostedsområder. I fremskrivningen av kjønns- og aldersjusterte forbruksrater er det antatt at aktivitet per innbyggere er konstant for alle alders- og kjønnsgrupper. Det vil si at hvis gutter i alderen 0-9 år hadde 500 polikliniske konsultasjoner per innbyggere i 2012, er det antatt at dette også er tilfellet for 2020 og Aktiviteten øker dermed kun pga. befolkningsvekst for den enkelte alders- og kjønnsgruppe. Ut fra formelen over, vil det si at det første leddet, ( ), holdes konstant, og raten påvirkes kun av endringer i befolkningssammensetningen. Figuren under viser at den kjønnsog aldersjusterte raten øker for alle spesialiteter fra 2012 til Det vil si at befolkningssammensetningen i Alta kommune i 2020 og 2030 består av en større andel eldre og andre befolkningsgrupper med høy forbruksrate Antall konsultasjoner/innleggelser per 1000 innbygger Polklinikk Dag Sykehus Sykestue Figur 5: Kjønns- og aldersjusterte forbruksrater for Alta kommune. Kilde: SKDE, SSB og Deloitte analyse. 2.5 Befolkningsfremskrivning ulike alternativ Som vist i figur 1 i denne rapporten, har Alta kommune tradisjonelt hatt en høy befolkningsvekst i forhold til de andre områdene i Finnmark. Det ble tidlig i prosjektet lansert en tanke om man skulle fremskrive aktivitet basert på et høyere framskrivingsalternativ for Alta. Det vurderes at det vil gi et lite utslag å benytte ulike vekstalternativer for de ulike bostedsområdene, og det er i forbindelse med fremskrivning benyttet MMMM-alternativet for fremskrivning. Differansen mellom fremskrivningsalternativene for MMMM og HHMH (fra SSB) utgjør 514 personer i 2020 og personer i 2030 for Alta kommune. Sak 49 side 27 21

99 3. Forbruksrater og pasientstrømmer for befolkningen i Finnmark I dette kapittelet presenteres analyser i et befolkningsperspektiv, først med kjønns- og aldersjusterte rater for forbruk av spesialisthelsetjenester for å se om befolkningen i Finnmark og i Alta har et forbruk som avviker fra snittet i landet eller fylket. Deretter analyseres pasientstrømmene (interne og eksterne) for de ulike bostedsområdene i Finnmark. 3.1 Hovedtrender - forbruksrater og pasientstrømmer Sammenlignet med Finnmark og landet totalt har innbyggerne i Alta en lavere forbruksrate av polikliniske konsultasjoner pr innbyggere. I 2012 hadde Altabefolkningen omtrent 1 poliklinisk konsultasjon per innbygger. Når det gjelder innbyggernes forbruksrate av dagbehandlinger pr innbyggere er denne høyere enn for Finnmark og landet totalt sett. I 2012 hadde Altabefolkningen omtrent 1 dagbehandling pr 10. innbygger. For innleggelser ved sykehus har Alta en rate som ligger på snittet for Finnmark. Ved å korrigere for bruk av sykestue, har Altabefolkningen noe lavere forbruk enn snittet for Finnmark. Ratene for Alta er ikke justert for vertskommuneeffekt, da det er usikkert om denne vil ha noe å si på grunn av det allerede eksisterende tilbudet i Alta. I 2012 fikk pasienter fra Alta kommune i all hovedsak tilbud om somatiske helsetjenester ved 3 ulike lokalisasjoner: lokalt i Alta, ved Klinikk Hammerfest, og ved UNN. Det er kun få opphold / konsultasjoner som er utført andre steder enn ved Alta, Hammerfest og UNN. Dialyse og cytostatika gjøres stort sett lokalt i Alta. Dagkirurgi og polikliniske konsultasjoner er relativt jevnt spredt mellom de ulike stedene. De fleste døgnopphold for Altabefolkningen er imidlertid i Hammerfest.. Døgnoppholdene ved Alta helsesenter består av sykestueinnleggelser, resten av døgnoppholdene omfatter sykehusinnleggelser andre steder enn i Alta. 3.2 Forbruksrater etter pasientens bosted En del av døgnbehandlingen er funksjonsfordelt og ivaretas av bestemte sykehus. For å unngå å telle døgninnleggelser flere ganger ved overføring fra ett sykehus til et annet, er overføringer ekskludert i ratene for forbruk av døgninnleggelser. En vesentlig del av den polikliniske aktiviteten ivaretas av private avtalespesialister. På grunn av dårlig kvalitet på data og manglende rapportering til NPR, foreligger det kun informasjon om aktiviteten hos avtalespesialister for årene 2009, 2011 og Det er lagt vekt på data fra 2012 når forbruk av polikliniske konsultasjoner beskrives Døgninnleggelser I Finnmark er det befolkningen i Hammerfest kommune som har den høyeste raten for innleggelse til sykehus. Befolkningen i Alta har et sykehusforbruk som ligger omtrent på snittet for resten av Finnmark, men noe over landsgjennomsnittet. Siden sykestueforbruket ikke er tatt med her, er ratene antakelig noe lavere enn hva som er reelt for Alta, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark. 22 Sak 49 side 28

100 Eget lokalsykehus UNN Private sykehus Andre 250 Kjønns- og aldersstandardisert rate pr innbygger % 24 % 65 % % 14 % 79 % % 8 % 21 % 15 % 70 % 77 % % 20 % 62 % Norge (167) - Alta Hammerfest Rest Vest- Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Figur 6: Årlig antall døgninnleggelser pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, perioden , kjønns- og aldersjustert. Kilde: SKDE / NPR. Alta (65 %) og Rest Øst-Finnmark (62 %) har en betydelig lavere andel av døgninnleggelsene ved eget lokalsykehus, og høyere andel av innleggelsene ved UNN (henholdsvis 24 % og 20 %) enn hva som er tilfelle for vertskommunene Hammerfest der hele 79 % av sykehusinnleggelsene skjer ved eget lokalsykehus og Sør-Varanger der 77 % av innleggelsene skjer ved eget lokalsykehus. Den høye andelen behandlinger ved UNN for befolkningen i Alta kan tyde på at befolkningen i Alta har et for høyt forbruk av tjenester på universitetssykehusnivå. Ved å øke tilbudet lokalt i Alta vil man anta noe reduksjon av sykehusinnleggelser ved UNN. Sak 49 side 29 23

101 Ø-hjelp medisin Elektiv medisin Ø-hjelp kirurgi Elektiv kirurgi Annet Alta 44 % 20 % 9 % 19 % 8 % 192 Hammerfest 53 % 17 % 7 % 16 % 7 % 231 Rest Vest- Finnmark 47 % 22 % 9 % 17 % 6 % 191 Sør-Varanger 58 % 14 % 6 % 14 % 8 % 191 Rest Øst- Finnmark 47 % 22 % 8 % 16 % 7 % 181 Norge 53 % 15 % 9 % 15 % 9 % Figur 7: Årlig antall døgninnleggelser pr innbyggere, etter boområde og type helsehjelp, perioden , kjønns- og aldersjustert. Kilde: SKDE / NPR. I tillegg til behandlingssted for pasienter fra ulike boområder, er det også sett på hvilken type helsehjelp 9 som er gitt gjennom døgninnleggelser. Medisinsk øyeblikkelig hjelp dominerer blant døgninnleggelsene i sykehus, og dominerer aller mest i vertskommunene Hammerfest (53 %) og Sør- Varanger (58 %), jfr. Figur 7. Siden informasjon om forbruket i sykestuene ikke er tatt med her er det mulig at forskjellen i forbruksprofil mellom vertskommunene og de andre boområdene er noe mindre enn hva som fremgår av tallene. Alta er den kommunen som har lavest andel øyeblikkelig hjelp innleggelser innen medisin. Kombinert med informasjon om at Alta har en relativt lav andel sykestueplasser sammenlignet med de andre sykestuekommunene i Finnmark, kan dette tyde på at Alta har et noe lavere forbruk av medisinske sykehustjenester enn forventet. 9 Type helsehjelp er definert med utgangspunkt i om innleggelsen er gitt en medisinsk eller kirurgisk DRG og hvilken hastegrad som er definert for innleggelsen (ø-hjelp innen 24 timer eller elektivt (planlagt)). Restkategorien «Annet» består av døgninnleggelser som ikke er kodet med medisinsk eller kirurgisk DRG eller som har annen hastegrad enn ø- j v (f.. Dø v om ). Nyfødte barn er den største enkeltgruppen av døgninnleggelser som her er gruppert til kategorien «Annet». Sak 49 side 30 24

102 Alta Hammerfest Rest Vest-Finnmark Rest Øst-Finnmark Sør Varanger Sykehusinnleggelse Sykestueinnleggelse Landsgjennomsnitt (SKDE) Figur 8: Kjønns- og aldersjusterte rater for sykehus- og sykestueinnleggelser etter boområde, snitt for perioden Kilde: SKDE / NPR. Ved å se på kjønns- og aldersjusterte rater for sykestue og sykehus sammen, vil Alta ligge under snittet for Finnmark. Det er da Sør-Varanger som har den laveste forbruksraten av kommunene i opptaksområdet til Finnmarkssykehuset HF Dagbehandling Dagbehandling består av innleggelser hvor overnatting ikke er planlagt, samt dialyse og poliklinisk dagkirurgi. Det har vært en del endringer i klassifiseringen av dagbehandling i perioden vi her ser på. Dialysebehandlingen er repetitiv og høyfrekvent og påvirker dermed raten i stor grad. Dagbehandling er slik sett en utfordrende kategori å beskrive. 140 Alta HS Eget lokalsykehus UNN Private sykehus Andre Kjønns- og aldersstandardisert raye pr innbygger % 7 % 34 % 13 % 37 % % 59 % % 42 % 36 % % 16 % 79 % % 28 % 58 % Norge (84) - Alta Hammerfest Rest Vest- Finnmark Sør-Varanger Rest Øst- Finnmark Figur 9: Årlig antall dagbehandlinger pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, perioden , kjønns- og aldersjustert. Kilde: SKDE / NPR. Sak 49 side 31 25

103 En stor del av dagbehandlingen for de bosatte i Alta gjennomføres lokalt, og dette dreier seg i all hovedsak om dialyse og cytostatikabehandling. Klinikk Hammerfest ivaretar 13 % av dagbehandlingen, UNN ivaretar 34 %, private sykehus ivaretar 7 % og andre behandlere ivaretar 9 %. Sammenlignet med de andre boområdene, behandles en større andel av Altabefolkningen på UNN, privat og av andre behandlere. Unntaket er Rest-Vest-Finnmark, som har en lignende profil, med unntak for at få herfra behandles på Alta Helsesenter. Det er dialysebehandling som dominerer aktiviteten ved Alta Helsesenter og stort sett all slik behandling gjøres her for bosatte i Alta kommune (98 % av all registrert dialysebehandling). I tillegg gjøres det en del dagkirurgi her (12 % av all dagkirurgi for Altabosatte). Dagkirurgi gjøres ellers på Klinikk Hammerfest (28 %), UNN (31 %), private sykehus (14 %) og andre offentlige sykehus i eller utenfor Helse Nord RHF (14 %) Polikliniske konsultasjoner Siden data fra avtalespesialistene mangler for årene 2008 og 2010, viser figur 10 rater for Det er stor variasjon i poliklinikkforbruket mellom de ulike bostedsområdene i Finnmark, med rundt konsultasjoner pr innbyggere i vertskommunene og rundt konsultasjoner pr innbyggere i de øvrige boområdene. Figur 10: Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, 2012, kjønns- og aldersjustert. Kilde SKDE / NPR. Den lave raten for Rest Vest-Finnmark i 2012 henger antakelig sammen med at kommunenummer mangler i rapportert avtalespesialistvirksomhet hos spesialist i Lakselv. Forbruket kan dermed ikke deles opp basert på boområder, men det er naturlig til å anta at mange av konsultasjonene gjelder pasienter i Rest Vest-Finnmark. De private avtalespesialistene er en viktig aktør i Vest-Finnmark. De gir et lokalt tilbud særlig til bosatte i Alta og Rest Vest-Finnmark, hvor 26 % av de polikliniske konsultasjonene var hos privat 26 Sak 49 side 32

104 avtalespesialist. Det er ellers verdt å merke seg at aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta er høy (31 % av de polikliniske konsultasjonene for bosatte i kommunen), og Altabosatte får dermed samlet sett over halvparten av sitt polikliniske forbruk dekket lokalt. Polikliniske konsultasjoner analyseres inngående av arbeidsgruppen for poliklinikk og dagkirurgi, og kommenteres derfor ikke nærmere her. 3.3 Pasientstrømmer Befolkningen i Alta mottar primært sin behandling ved Klinikk Hammerfest, UNN og Alta helsesenter. Arbeidsgruppene har anslått økning knyttet til de ulike typer behandlinger og behandlingsnivåer. Pasientstrømmene for befolkningen i Alta før og etter desentraliseringen (innspill fra arbeidsgruppene) illustreres i de følgende figurene. Den følgende figuren illustrerer pasientstrømmene for poliklinisk behandling. Dagens situasjon Poliklinisk behandling Etter desentralisering Figur 11: Pasientstrømmer for poliklinisk behandling. Kilde: SKDE / Deloitte analyse. Behandlingen som i dag utføres lokalt i Alta fordeler seg med 31 % på spesialistpoliklinikken og 20 % hos de private avtalespesialistene, til sammen utføres 52 % av konsultasjonene for befolkningen i Alta lokalt. Innen kategorien «Andre» er den største gruppen pasienter som får behandling ved Oslo Universitetssykehus. I tillegg er det også en del pasienter fra Alta som mottar behandling ved de andre regionsykehusene i Norge. Etter forslag om desentralisering vil innbyggere i Alta motta 71 % av de polikliniske tjenestene lokalt. Hoveddelen av denne endringen består i å gi et tilbud lokalt til pasienter som i dag får et tilbud ved Hammerfest sykehus eller ved UNN. Sak 49 side 33 27

105 For ulike typer dagbehandling er det kun aktuelt å øke tilbudet ved Alta helsesenter innenfor dagkirurgi. Dialyse og cytostatika gjøres stort sett lokalt i Alta i dag og har et lite potensiale for desentralisering. Dagens situasjon Dagkirurgisk behandling Etter desentralisering Figur 12: Pasientstrømmer for dagkirurgisk behandling. Kilde: SKDE / Deloitte analyse. For dagkirurgisk behandling består kategorien «Andre» av pasienter som får et tilbud ved de andre regionsykehusene, og i all hovedsak Oslo Universitetssykehus. Ved de private klinikkene er den største gruppen inngrep innen fagområdet øre-nese-hals. Døgnbehandling består av både sykehus- og sykestueinnleggelser. Arbeidsgruppen har anbefalt å øke kapasiteten i Alta til totalt 20 sengeplasser, hvorav 6 av disse er foreslått kommunale. Figuren under viser pasientstrømmer for aktiviteten innen spesialisthelsetjenesten. Dagens situasjon Døgnbehandling Etter desentralisering Figur 13: Pasientstrømmer for døgnbehandling. Kilde: SKDE / Deloitte analyse. For døgnbehandling består kategorien «Andre» i all hovedsak av pasienter som i dag får behandling ved andre regionsykehus. Sak 49 side 34 28

106 4. Dagens og fremtidens aktivitet og organisering av spesialisthelsetjenester ved Alta helsesenter I dette kapitelet følger en oppsummering av arbeidsgruppenes forslag til økt desentralisering av dagens aktivitet og fremskrivning av denne aktiviteten til 2020 og Deretter vises en noe mer detaljert oversikt over arbeidsgruppenes innspill, forslag og anbefalinger om endret aktivitet og organisering for spesialisthelsetjenester tilbudt ved Alta helsesenter. For nærmere detaljer henvises det til rapportene skrevet av arbeidsgruppene (vedlegg kapittel 11). 4.1 Oppsummering av forslag og anbefalinger fra arbeidsgruppene Forslag til endringer i aktivitet Arbeidsgruppene har foreslått å øke aktiviteten ved Alta helsesenter. Ved noen av enhetene er det kun foreslått aktivitetsøkning i 2020 og 2030 som følge av befolkningsvekst, mens det ved andre enheter i tillegg er foreslått en økning i tilbud ved Alta helsesenter basert på dagens aktivitet, primært som et alternativ til et tilbud ved UNN og sykehuset i Hammerfest. I figuren under vises noen av de planlagte endringene knyttet til spesialistpoliklinikken. Polikliniske konsultasjoner Dagkirurgiske inngrep Dialyse- og cytostatikabehandlinger Dagens aktivitet (basisår) Arbeidsgruppenes forslag til utvidet aktivitet Fremskrevet aktivitet 2020 Fremskrevet aktivitet 2030 Figur 14: Oversikt over arbeidsgruppenes forslag til økt desentralisering og fremskrivning av desentralisert aktivitet. Kilde: Arbeidsgruppene for poliklinikk. Arbeidsgruppen med ansvar for spesialistpoliklinikken har gått gjennom pasientgrunnlag innen ulike spesialiteter for å identifisere mulig potensiale for desentralisering pr spesialitet. Summen av gruppens foreslåtte aktivitetsøkning er 84 % økning (nesten en dobling) innenfor polikliniske konsultasjoner og 161 % (nesten tredobling) av dagkirurgiske inngrep. Økningen innen ortopedi utgjør Sak 49 side 35 29

107 den største delen av økningen som gruppen foreslår. Forslagene er basert på en desentralisering som tar utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå. Arbeidsgruppen innen sykestuemedisin foreslår å øke antallet sykestuesenger til 20, der 6 av sengene er øremerket kommunale oppgaver, som kommunalt ø-hjelpstilbud og lindrende tilbud. Figuren viser arbeidsgruppens forslag til endring, skilt på innleggelsene i sykestuesengene og de kommunale sengene. Kommunale innleggelser Innleggelser i spesialisthelsetjenesten Dagens aktivitet (basisår) Arbeidsgruppenes forslag til utvidet aktivitet Fremskrevet aktivitet 2020 Fremskrevet aktivitet 2030 Figur 15: Antall innleggelser ved sykestua, basisår = Kilde: arbeidsgruppe sykestue. Arbeidsgruppen for fødselsomsorg foreslår at flere førstegangsfødende kan få et tilbud ved fødestua i Alta slik at antall fødsler i året øker med 15 %. I tillegg vil det være en økning som følge av fremskrevet befolkningsvekst for kvinner i alderen år Dagens aktivitet (basisår) Arbeidsgruppens forslag til utvidet aktivitet Fremskrevet aktivitet 2020 Fremskrevet aktivitet 2030 Figur 16: Antall fødsler ved fødestua i Alta, basisår = Kilde: arbeidsgruppe fødselsomsorg 30 Sak 49 side 36

108 Antall laboratorieanalyser vil øke som følge av økt aktivitet ved sykestue og spesialistpoliklinikk. Det er ikke foreslått noen endring utover endringer som følger av befolkningsvekst, når det gjelder antall legevaktskonsultasjoner, samt dialyse- og cytostatikabehandlinger. Alta helsesenter utfører nesten alle dialyse- og cytostatikabehandlinger for befolkningen fra Alta, så potensialet for å øke tilbudet her er ikke tilstede. 4.2 Innspill fra den enkelte arbeidsgruppe Polikliniske tjenester og dagbehandling Dagens aktivitet Spesialistpoliklinikken i Alta ble opprettet i 2001 i lokalene til Alta helsesenter. Ved spesialistpoliklinikken er det ansatt en indremedisiner, i tillegg dekkes driften på spesialistpoliklinikken i Alta ved ambulerende spesialister som kommer fra Klinikk Hammerfest, Klinikk Kirkenes og UNN. Fra UNN ambulerer spesialister innenfor nefrologi, nevrologi, reumatologi og allergologi. Fra klinikk Hammerfest ambulerer spesialister innenfor dermatologi, ortopedi, kirurgi, urologi, gynekologi, pediatri, jordmor og fysikalsk medisiner. Fra Klinikk Kirkenes ambulerer spesialist innenfor øre-nesehals. I tillegg har spesialistpoliklinikken hatt et godt samarbeid med 3 private avtalespesialister innen fagområdene øye, gynekologi og øre-nese-hals. I 2012 ble det utført ca polikliniske konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken ved Alta helsesenter. Fra har det vært en liten nedgang i antall konsultasjoner. Den dagkirurgiske virksomheten er ikke inkludert i oversikten over polikliniske konsultasjoner fra NPR. I 2012 ble det utført 132 dagkirurgiske inngrep ved spesialistpoliklinikken i Alta (NPR). Ved spesialistpoliklinikken i Alta utføres størstedelen av de dagkirurgiske inngrepene innen spesialiteten ortopedi. Disse inngrepene blir utført av ambulerende ortopeder fra Hammerfest Foreslått endring For å sikre pasientene et godt tilbud, er det viktig å organisere tjenestene slik at pasienten ikke må vente lenger på behandling ved spesialistpoliklinikken i Alta i forhold til andre behandlingssteder. Det er mulig å få til økt antall konsultasjoner hos eksisterende ambulerende spesialister ved hyppigere ambulering, og det er mulig å få til hyppigere ambulering ved tilrettelegging av forholdene. Dette vil kreve samarbeid og innsats fra den avdelingen det ambuleres fra. Ut fra forbruksrater, er det stort nok pasientgrunnlag i Alta og omegn til å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken. Det er mer aktuelt å få til en god ressursutnyttelse og ambuleringsordning hos de spesialiteter som allerede er der, enn å øke antall spesialiteter. 28 % av alle dagkirurgiske ortopediske inngrep for befolkningen i Alta utføres ved spesialistpoliklinikken. 39 % av inngrepene utføres ved Hammerfest sykehus, 13 % utføres ved UNN og 16 % utføres hos private klinikker med avtale med RHF-et. Dette tyder på at det er et potensiale for å overføre noe av den ortopediske dagkirurgiske virksomheten fra Hammerfest til Alta Som følge av faglige innspill i arbeidsgruppen er det anbefalt å øke den polikliniske aktiviteten innen de spesialiteter der det i dag finnes ressurser og ambuleringsordning. Det er et lite pasientvolum innen de spesialiteter der det ikke er etablert ambuleringsordning. Som følge av en vurdering av mulighetene for desentralisering av polikliniske tjenester, er det satt opp ett alternativ for økt aktivitet på ca. 84 % i forhold til dagens drift (med basis i 2012). Det er til sammen foreslått å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta med ca konsultasjoner. Av disse konsultasjonene, er det konsultasjoner som i dag utføres ved Hammerfest, den resterende økningen vil bestå i å hente tilbake pasienter som i dag får behandling utenfor Finnmarkssykehuset sitt opptaksområde. Ved en videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta, vil behov av medisinsk teknisk utstyr vokse. Med dette menes utstyr spesialistene er avhengige av for å kunne utføre pasientkonsultasjoner av best mulig kvalitet. Gruppen har presentert en liste over nødvendig utstyr i vedlegget til sin 31 Sak 49 side 37

109 sluttrapport. De presiserer at eksisterende utstyr må vedlikeholdes og skiftes ut ved behov for å kunne utøve de konsultasjonene som er planlagt Sykestuemedisin Dagens aktivitet På sykestua som ligger i Alta helsesenter er det i dag 9 sengeplasser. Det er vedtatt å utvide denne til 11 senger, men vedtaket er ikke effektuert så langt. Sykestua ligger i grensesnittet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både faglig og finansielt. Leger, sykepleiere og støttepersonell ved sykestua er hovedsakelig ansatt i Alta kommune. Sykestua i Alta er blant de største i landet og den eneste i Finnmark som drives som en egen enhet. Sykestua har stabile, erfarne allmennleger. Det utføres relativt avansert diagnostikk, behandling og prosedyrer. I tillegg driver sykestua dialyse og cytostatikabehandling for spesialisthelsetjenesten som dagtilbud. På natt dekker sykepleierne ved sykestua både fødestua og legevakt. Ved de 9 sykestuesengene i Alta, er det i 2012 registrert 470 pasientopphold. Pasienter med cytostatika og dialyse er registrert i et eget registreringssystem. Ved de 9 sykestuesengene var det i snitt en beleggsprosent på 85 % i De største gruppene av pasienter ved sykestua er pasienter med svulster og pasienter med sykdommer i åndedrettsystemet. I snitt ble det utført 449 dialysebehandlinger og 275 cytostatikabehandlinger lokalt pr år for befolkningen i Alta i perioden Foreslått endring Arbeidsgruppen foreslår at dagens sykestue videreutvikles fra dagens sykestuemodell til en hybridmodell organisert og drevet av spesialisthelsetjenesten med 14 døgnplasser innen spesialisthelsetjenesten, og 6 senger som er øremerket kommunal virksomhet, til sammen 20 døgnplasser. Forslaget som beskrives har store likhetstrekk med Sjukestugu i Ål i Hallingdal, som er en del av Vestre Viken HF. Den medisinske døgnenheten foreslås lagt under Finnmarkssykehuset. Dette innebærer at alt personell tilsettes i foretaket, og fagansvar og drift legges til spesialisthelsetjenesten. Døgnenheten finansieres delvis av ISF-systemet for spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for dette er at enheten godkjennes som en enhet i spesialisthelsetjenesten. Dette gir videre åpning for å tilstrebe enheten godkjent som del av utdannings- eller spesialiseringsløp innen ulike medisinske fagområder. Den medisinske enheten vil ikke være et tilbud til pasienter kun fra Alta, men inngå som en del av Finnmakssykehuset totaltilbud til befolkningen i fylket. Det er beregnet at tilbudet i døgnenheten vil medføre at totalt antall innleggelser ved Hammerfest sykehus vil reduseres med 2 %. Alta kommune ønsker å finansiere og disponere 6 av 20 døgnplasser i enheten. Dette kan tenkes regulert i en egen avtale mellom partene. Enheten bør ha en bemanning på minimum to legespesialister i ordinær arbeidstid. Det foreslås at en av disse stillingene kan besettes av en (eller flere) foretaksansatte spesialister i allmennmedisin. Den andre stillingen besettes av spesialist i indremedisin eller geriatri. Dermed vil det i tillegg til dagens indremedisiner ved poliklinikken, bli en indremedisiner ved døgnenheten. Disse to må ses som et «team», og sammen fylle funksjonene på døgnposten og på poliklinikken. Det er en fordel om de alternerer mellom sengeenhet og poliklinikk, slik at de opprettholder erfaring med begge enhetene, samt reduserer sårbarheten ved sykdom og annet fravær. Det foreslås etablert en vaktordning utenfor ordinær arbeidstid som innebærer telefonvaktturnus fram til kl. 22 for de tre til fire legespesialistene som har arbeidssted på den medisinske døgnenheten. Øvrige deler av døgnet, samt ved behov for oppmøte av lege, dekkes av bakvaktordning bestående av erfarne allmennleger. Det er i tillegg viktig 32 Sak 49 side 38

110 at VAKe 10 ordningen videreføres og videreutvikles, slik at man raskt og med lav terskel kan få hjelp av spesialister ved sykehusene til å vurdere pasienter ved enheten i Alta. Arbeidsgruppen foreslår at dialyse og cellegiftbehandling (cytostatika) flyttes ut av døgnenheten. I praksis har dette vært drevet som en spesialisthelsetjeneste, men utført av kommunen. Kommunen har overlevert data til foretaket, slik at ISF-finansiering kunne kreves til foretaket. Kommunen har så fakturert foretaket for kostnader forbundet med tjenesten. Dette er historisk betinget. Med dagens og framtidens tilstedeværelse av spesialisthelsetjenester i Alta bør denne overdras til Finnmarkssykehuset. Disse tjenestene kan sannsynligvis med fordel legges under spesialistpoliklinikken framfor døgnavdelingen. En enhet med dimensjonering og faglighet som beskrevet over vil ikke kunne tilpasses i dagens sykestue, men vil være avhengig av nybygg. Lokaliseringen bør primært ha nærhet til legevakt og spesialistpoliklinikk, fortrinnsvis også billeddiagnostisk enhet. Avhengig av framtidig bemanning og organisering av fødestua vil muligens den profittere på nærhet til døgnenheten Billeddiagnostiske løsninger Oppsummering og vurderinger Med dagens forbruksmønster er det, forutsatt at 80 % av de undersøkelsene som i dag utføres poliklinisk i Hammerfest for populasjonen som er bosatt i Alta og en tredjedel av dem bosatt i Rest Vest-Finnmark vil kunne utføres i Alta, naturlig å forvente at man årlig kan utføre knapt 2000 undersøkelser lokalt ved en etablering av et tilbud om MR- og ultralydundersøkelse i Alta. I tabellen under presenteres estimert behov for billeddiagnostikk forutsatt nasjonalt forbruksmønster; i dagens situasjon og fremskrevet til 2020 og 2030, forutsetninger knyttet til økning i personellressurser, samt investeringskostnader og alternative økninger i årlige driftsomkostninger. Estimert behov i 2020 baserer seg på en befolkningsøkning i Alta på 9 %, og i 2030 en befolkningsøkning på 17 %. I begge framskrivinger legges en uendret befolkningsstørrelse i Rest Vest-Finnmark til grunn. 10 VAKE (Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse) er et system for toveis kommunikasjon med lyd og bilde mellom primærressurs og spesialisthelsetjeneste. Et kamera viser rommet pasienten ligger i, mens det andre kameraet vanligvis er montert i taket over pasienten. I tillegg overføres data fra overvåkningsutstyr som EKG, blodtrykk, oksygenmetning og kjernetemperatur. For at primærressurs skal kunne arbeide uforstyrret, er utstyret satt om slik at mottaker (spesialisthelsetjenesten) fjernstyrer kamera og mikrofoner for å se og høre det de ønsker. 33 Sak 49 side 39

111 Modalitet Estimert behov tilsvarende nasjonalt forbruksmønster Antall undersøkelser pr år Gjennomsnittlig antall undersøkelser pr dag Økning personell Økonomi Radiolog Radiograf Investering Økning årlige driftskostnader MR ,3 8,8 12,0 mill CT ,1 5,4 5,7 7,5 mill UL ,4 9,0 9,5 1,4 mill MR/UL ,6 1,5 13,4 mill 2,8 mill MR/CT/UL ,0 2,5 20,9 mill 4,0 mill Tabell 11: Oppsummering estimert behov for billeddiagnostikk forutsatt nasjonalt forbruksmønster, og forutsetninger med hensyn til økning i personellressurser, samt investeringskostnader og alternative økninger i årlige driftsomkostninger Forutsatt dagens forbruksmønster er det antall MR-undersøkelser som kan forventes overført fra Hammerfest til Alta, omtrent 300 flere enn det som ville være det forventede undersøkelsesvolum ved et tilsvarende tilbud om CT-undersøkelser i Alta. Forbruksraten for CT-undersøkelser for befolkningen i Finnmark er klart høyere enn landsgjennomsnittet. Dersom vi legger til grunn en forbruksrate for CT- og MR-undersøkelser lik landsgjennomsnittet, vil antall MR-undersøkelser som vil kunne utføres i Alta da være om lag 600 flere enn det antall CT-undersøkelser som vil kunne forventes flyttet fra Hammerfest til Alta. Dersom det etableres et tilbud om CT-undersøkelse i Alta før et tilsvarende tilbud om MR-diagnostikk, vil tilgjengeligheten til CT på bekostning av MR, kunne bidra til å øke forbruksraten for CTundersøkelser ytterligere. I et strålehygienisk perspektiv er dette ikke en ønsket utvikling. I akuttsituasjoner som ved mistanke om hjerneslag eller ved større skader, er billeddiagnostikk en nødvendig del av utredningen. Ved mistanke om hjerneslag og behov for å av-/bekrefte blødning, er antallet tilfeller per år i den aktuelle befolkningen i Alta og Rest Vest-Finnmark så få, at dette i seg selv ikke er et argument for å etablere et utvidet billeddiagnostisk tilbud i Alta. Ved mistanke om alvorlig sykdom vil pasienten måtte innlegges i sykehus uavhengig av resultatet av en CT-undersøkelse. Ved ulykker og skader vil CT-undersøkelse i akuttfasen kunne være aktuelt for eksempel for å undersøke om det er skade på indre organer i bryst- og mageregion. Utenfor sykehus der man ikke kan utføre adekvat behandling på bakgrunn av de aktuelle funn, kan et opphold for å gjøre en slik undersøkelse representere en forsinkelse i den videre evakuering. Arbeidsgruppen vurderer det derfor slik at det ikke er medisinskfaglig grunnlag for å anbefale installasjon av CT i Alta begrunnet i behov for billeddiagnostikk i akuttfasen ved alvorlige sykdomstilstander og skader. Utvidet sykestuekapasitet og -aktivitet i Alta vil, sammen med den forventede befolkningsvekst, naturlig gi et økt behov også for CT-undersøkelser i Alta, både i forhold til primærdiagnostikk, og ved kontroller i forløpet etter hospitalisering. Igjen er det i første rekke CT-undersøkelser av bryst- og bukhule som er aktuelt (embolier / infeksjoner / abcesser / tumor). Økt aktivitet i poliklinikken, spesielt innenfor indremedisin- og øre-nese-hals-fagene, må også forventes å representere en økt etterspørsel etter CT-undersøkelser. Innenfor rammene av et utbyggingsprosjekt bør man derfor tilrettelegge areal og infrastruktur også for en CT-installasjon. I den sammenheng er det et fysisk forhold som det er viktig å ta hensyn til i den videre detaljplanlegging. Selv om MR-maskinen skjermes ved et «bur», vil det være magnetfeltlinjer (Gausslinjer) som går utenfor dette buret, og der en CT-installasjon, dersom den er plassert «butt i Sak 49 side 40 34

112 butt» med MR-laben, vil kunne forstyrre MR-maskinen. Dersom labene plasseres på hver sin side av en korridor med normal bredde, vil dette problemet være eliminert. Etablering av tilbud om MR- og ultralydundersøkelser i Alta forutsetter personelltilførsel estimert til 1.5 radiografstilling og 0,6 radiologstilling, og en estimert årlig merkostnad på 2.8 millioner kroner. En utvidelse av tilbudet til å omfatte CT-diagnostikk innebærer behov for ytterligere én radiografstilling. CT-undersøkelser innebærer også større behov for tilstedeværelse av radiolog enn MR-undersøkelser, og arbeidsgruppen vurderer at det da vil være behov for å øke tilstedeværelsen av radiolog med ytterligere %, til full stilling. Estimert årlig merkostnad vil da være 4.0 millioner kroner, altså knappe 1,2 millioner mer for et tilbud med alle modaliteter. Arbeidsgruppen vurderer dagens bemanning ved de radiologiske avdelingene i Hammerfest og Kirkenes som marginal. Et utvidet billeddiagnostisk tilbud i Alta forutsetter derfor tilførsel av fagressurser til foretaket tilsvarende det behovet som er beskrevet her. En utvidelse av det billeddiagnostiske tilbudet fra to til tre hovedlokalisasjoner vil i tillegg til behovet for økt personellinnsats, medføre årlige faktiske økte investeringsutgifter i medisinskteknisk utstyr. Når det gjelder erfaring fa andre og liknende enheter vises det til Finnsnes, der det fra sist årsskifte er etablert et tilbud om CT-undersøkelser lokalt. Dette tilbudet kommer i tillegg til det eksisterende tilbudet innen konvensjonell røntgen. Utgangspunktet for utvidelsen var en vurdering av at enklere CT-undersøkelser ved UNN, hensyntatt reisetid og -kostnad, med fordel kunne gjøres desentralt. De aktuelle lokalene på Finnsnes egnet seg for installasjon av CT ved siden av konvensjonell røntgenlab, Andre modaliteter, slik som MR, ble ikke vurdert. CT-tilbudet er nå etablert, og hittil har det vært utført fire til seks undersøkelser per uke lokalt i Finnsnes. Det anbefales at erfaringene med etablering av CT-undersøkelser på Finnsnes følges nøye, og at man nyttiggjør seg disse erfaringer ved en oppdatert vurdering av dette spørsmålet på et senere tidspunkt Arbeidsgruppens anbefalinger Med bakgrunn i det ovennevnte, de foreliggende forbrukstall og betraktningene i foregående kapittel, vil arbeidsgruppen anbefale at det i Alta etableres et utvidet billeddiagnostisk tilbud i tillegg dagens tilbud innen konvensjonell radiologi. Forutsatt nødvendige personellressurser anbefales en vakt-/beredskapsordning som muliggjør et tilbud utover normalarbeidstid. I vurderingen av aktuelle modaliteter anbefaler arbeidsgruppen at det primært etableres mulighet for MR-undersøkelser sammen med ultralydundersøkelse utført av radiolog. En eventuell utvidelse av tilbudet til også å omfatte CT-diagnostikk må vurderes som en mulig implementering på et senere tidspunkt. Innenfor rammene av et utbyggingsprosjekt bør man tilrettelegge areal og infrastruktur også for en CT-installasjon Telemedisinske løsninger Arbeidsgruppen for telemedisin har vurdert dagens teknologi og fremtidige muligheter innen telemedisinske løsninger. Investeringer i telemedisinske løsninger er inkludert som en sjablong for investeringer i byggetekniske løsninger. Det samme gjelder finanskostnader knyttet til de foreslåtte investeringene. Arbeidsgruppen for telemedisin har følgende anbefalinger til de andre arbeidsgruppene for bruk av telemedisinske løsninger: 35 Sak 49 side 41

113 Følgende tjenester bør fortsette som før Elektronisk henvisning og elektronisk mottak av epikriser, mellom sykehus og primærlege. Elektronisk meldingsutveksling mellom PLO og sykehus (FUNNKe) Elektronisk overføring av EKG fra ambulanse til sykehus (før evt PHT) Teledialyse Øyebunnsfotografering av diabetikere Følgende eksisterende tjenester bør videreutvikles Radiologiske tjenester innen ortopedi Videokonferanse mellom sykestue/ andre kommunale institusjoner opp mot forskjellige aktuelle enheter på sykehus i Finnmark, UNN og andre sykehus Nettbasert læring Følgende tjenester bør innføres Konsultasjon på videokonferanse innen ortopedi DeVaVi (psykiatri) Dermatologi (hudmedisin) CT caput med tanke på å diagnostisere hjerneinfarkt VAKe (akuttmedisinsk støtte) Pasientkommunikasjon (når dette utvikles) Det er viktig å avstemme behovet for de telemedisinske løsningene mot arbeidsgruppenes forslag til endret aktivitet. De tjenestene som allerede eksisterer og gruppen anbefaler videreført, vil ikke kreve ny tilpasning eller nytt personell. I den følgende oversikten oppsummeres nye behov ved de tjenester som anbefales videreutviklet eller nye tjenester som bør innføres: Radiologiske tjenester for legevakta/kommunehelsetjenesten Pasienter henvises i dag til ø-hjelp i Alta etter behov. Fram til nå har dette bare vært konvensjonell røntgen. Problemstillingene for røntgen har i all hovedsak vært å avklare spørsmål om brudd, samt enkeltstående tilfeller av lungerøntgen ved infeksjoner. Bildene tas i Alta, og lagres i Finnmarkssykehusets datasystem. Allmennlege har da kunnet kontakte radiolog (eller ortoped) i Hammerfest og fått en umiddelbar, foreløpig vurdering av bildene / undersøkelsen som del av beslutningsgrunnlaget for problemstillinger knyttet til enkeltpasienter i samtid. Dersom det har vært aktuelt med aktive behandlingstiltak har som oftest også ortoped med tilgang til de samme bildene blitt konsultert pr tlf. Den endelige granskningen av undersøkelsen har vært foretatt av radiolog på vanlig måte, og skriftlig svar sendt rekvirent. Denne muligheten bør videreføres i Alta, og evt utvides med nye modaliteter når de blir innført, samt gjelde for all tid bildediagnostikktilbudet er tilgjengelig i Alta, uavhengig av ordinær arbeidstid. I perioder med radiolog til stede i Alta forutsettes denne naturlig nok å gjøre de vurderingene som er nødvendige på kort varsel Videokonferanse mellom sykestua og helseinstitusjoner Denne løsningen vil ikke medføre nytt kompetansebehov eller nytt personellbehov, men man bør vurdere anskaffelse av mobilt utstyr for bruk på sengeposter/pasientrom på sykestua. Gruppa anbefaler at mulighet for videokonferanse (VK) med sykehus videreføres og utvikles på sykestua med mulighet for mobilt utstyr. Dette er allerede i drift på sykestua i dag, med samme utstyr som VAKe, og dette fungerer bra Nettbasert læring Nettstedet helsekompetanse.no har egne guider, kurs og infomateriell for de som ønsker å komme i gang. For å ta i bruke dette trenger man i utgangspunktet bare en pc med tilgang til internett, eller videokonferansestudioer. Det er mulig at man bør øke antall videokonferansestudioer hos kommuneog spesialisthelsetjenesten. Dette er en rimelig, fleksibel og effektiv form for å dele og øke kompetanse. Sak 49 side 42 36

114 Teleortopedi Det er nettopp gjennomført en studie på UNN / NST (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin) hvor man har sammenlignet telematikkonsultasjoner med vanlige konsultasjoner hos ortoped. Telematikkonsultasjonene har vært gjennomført ved at sykepleier har undersøkt pasienten (på Sonjatun), og ortoped (på UNN) har sett på via telematikk og stilt spørsmål. Ortopeden har også hatt tilgang til pasientens røntgenbilder. Resultatene så langt viser at det ikke utgjør noen forskjell om konsultasjonene skjer via telematikk eller ikke, bortsett fra ved enkelte tilstander - for eksempel pasienter med kneproteser. Dette gjelder både kontroller og nyhenviste pasienter. Vi anbefaler å avvente endelig oppsummering av resultatene fra studien, men teleortopedi kan med stor sannsynlighet tas i bruk i Finnmarkssykehuset / Alta ved utvidelse av poliklinikktilbudet. Ortopeden kan da være plassert i Hammerfest eller Kirkenes. På Sonjatun har man lært opp to sykepleiere til å gjøre ortopediske undersøkelser. Det samme bør man vurdere å gjøre i Alta. Teleortopedi må ses i sammenheng med bruk av radiologiske tjenester innen ortopedi DeVaVi (Psykiatri) VK-konsultasjoner er den tekniske løsningen som all telepsykiatri benytter seg av. En må regne med at behovet vil øke gradvis med tida. Kompetansebehovet er lite, grunnleggende kunnskap om VK er enkelt å lære. Ikke noe økt personellbehov. Det må være kamera og skjerm ved hver DPS. Ved innføring av DeVaVi må det være utstyr hjemme hos alle legene som inngår i vaktordningen. Dette må være av godkjent teknologi montert i rom som må ha egen godkjenning. Utvalget anbefaler utbygging av DeVaVi i Finnmark, innføring ble vedtatt av Finnmarkssykehuset desember Dermatologi Det er ikke behov for ny kompetanse i Alta på dette feltet. Hudpoliklinikk drives allerede av sykepleier. Allmennlege vil tilegne seg den nødvendige kompetanse etter hvert. Det trengs sykepleierkompetanse til å drive en poliklinikk med lysbehandling, medisinske bad, sårskift osv. Det trengs en dedikert allmennlege som frikjøpes fra Alta kommune en dag per uke. Det må gjøres avtale med hudlege som skal være ansvarlig for denne tjenesten. Her står valget i dag mellom Kirkenes, Karasjok og Tromsø. Utstyrsbehov vil være fullverdig hudpoliklinikk med utstyr og VK-studio med to skjermer og to kameraer. Utvalget vil anbefale etablering av teledermatologi i form av VK i Alta. Tjenesten er godt utprøvd og har fungert godt i Finnmark i mange år. Utvalget ser ikke grunn for å utvikle stillbildehenvisninger spesifikt som ledd i utvikling av Alta-prosjektet, men ser at dette kan bli en arena for utvikling når de tekniske løsningene er blitt bedre CT caput / akutt CT Dette må ses i sammenheng med forslag fra gruppe for billeddiagnostikk VAKe Omfanget av tjenesten er ikke stort, men gruppa ser klart at løsningen kan være nyttig i akutte situasjoner. Ansatte både i Alta og på lokalsykehuset må beherske teknologien. Utstyret bør plasseres på akuttrommet på Alta helsesenter. Det er nødvendig med personell på helsesenteret som kan oppkobling. Testing må gjøres ukentlig (daglig de første ukene). Det må være personell tilgjengelig på de stedene man skal koble seg opp mot; i første omgang er det snakk om akuttmottaket i Hammerfest og på UNN, men også akuttmottaket i Kirkenes bør kunne være mottaker for slik kommunikasjon. Det vil være behov for VAKe-utstyr på akuttrom/skadestue. Gruppa anbefaler at VAKE reetableres på Alta helsesenter Pasientkommunikasjon (Min Journal og patientlink) Dette er et interessant område med stort potensial. Det jobbes med en rekke nasjonale prosjekter innenfor pasientkommunikasjon. Gruppa anbefaler at man venter på at disse prosjektene videreføres til standardiserte løsninger som kan tas i bruk. Per i dag er ikke dette «hyllevare» som kan innføres. 37 Sak 49 side 43

115 4.2.5 Fødselsomsorg Dagens aktivitet Det var i perioden flere fødsler pr kvinner bosatt i Alta enn i Norge sett under ett. For fødestuekandidater skjedde 60 % av fødslene for bosatte i Alta på fødestue, 35 % på fødeavdeling og 5 % på kvinneklinikk. Når det kommer til resultater i form av ikke planlagte fødsler utenfor institusjon, alvorlig maternell morbiditet, premature fødsler, nyfødtes Apgar-score, fødselsvekt, perinatal dødelighet, dødelighet første levemåned og overflytting til barneavdeling, synes det ikke å være negative avvik i tallene for bosatte i Alta. Med unntak for alvorlig maternell morbiditet har bosatte i Alta hatt prosentandeler likt Norge sett under ett eller lavere for alle gjennomgåtte indikatorer, når alle fødsler ses under ett i perioden Også for fødestuekandidater har Alta hatt prosentandeler rundt hva som er tilfelle for Norge sett under ett, men med svakt høyere andel barn med fødselsvekt under gram. Arbeidsgruppen konkluderer med at fødetilbudet til Altas befolkning er av høy kvalitet og jordmødrene ved Alta fødestue, i samhandling med gynekolog ved Klinikk Hammerfest driver en god seleksjon av gravide og fødende. Det er allikevel et stort forbedringspotensial med tanke på drift- og organiseringsansvaret. Det er behov for en bedre samhandling mellom helseforetaket og fødestua og felles plattform og strategi for utviklingen av fødselsomsorgen i Finnmark Foreslått endring På bakgrunn av denne rapporten anbefaler flertallet av arbeidsgruppen (fem av seks) at Alta fødestue blir driftet og organisert av Finnmarksykehuset - Klinikk Hammerfest. Det må da forutsettes at Alta fødestue sikres kontinuerlig drift, både i høytids og ferieperioder. Arbeidsgruppen ser også et økende arealbehov for å kunne ivareta barselomsorgen til kvinner som føder ved lokalsykehuset eller UNN. Alta fødestue har i dag for lav kapasitet i form av areal til å kunne tilby dette, noe som ikke er i samsvar med faglige anbefalinger. Arbeidsgruppen ber om at dette tas hensyn til med tanke på arealutnyttelse ved Alta helsesenter. I tillegg er fysisk nærhet mellom fødestua og sykestua viktig med hensyn til felles bruk av nattbemanning. Det polikliniske tilbudet har et potensial til å bli omrokert til Alta fra Hammerfest sykehus. Det må presiseres at poliklinisk virksomhet til gravide og fødende er et dynamisk tilbud, avhengig av antall gravide, risikofaktorer og selvsagt tilgang på ambulerende spesialist og tilgang til fullt oppdatert medisinsk utstyr. Noen kontroller er også av en slik art at de bør gjøres på sykehus og med tilgang av fo m co o o. Det er det rimelig å tro at minst halvparten av konsultasjonene som i dag utføres ved Hammerfest sykehus, kan foretas av ambulerende spesialist i Alta. Det er derfor arbeidsgruppens anbefaling at den polikliniske virksomheten kan økes med 200 konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken i Alta Akuttmedisin Dagens aktivitet Legevakten i Alta, lokalisert på helsesenteret i Alta, dekker tilbudet til Alta kommunes befolkning. Legevakten er organisert med leger og sykepleier på dagtid, mens sykepleier på sykestua har ansvar for nattevakten med lege i bakvakt. Befolkningen i Alta bruker i snitt legevakten 600 ganger per år per innbyggere (manuelle rapporteringer). Dette tilsvarte i 2012 omtrent kontakter ved legevakten. Ambulansetjenesten i Alta består av 3 ambulansebiler og 2 ambulansefly med tilhørende personell. Bilene er lokalisert i tilknytning til Alta helsesenter, mens flyene er lokalisert på egen base. 38 Sak 49 side 44

116 Ambulansebilene utfører ca oppdrag pr år, mens flyambulansene utfører ca oppdrag. I perioden har antall ambulansebiloppdrag økt kraftig, der akutte oppdrag har økt mest (142 %). Flysykepleierne ved Luftambulansebasen i Alta, Finnmarkssykehuset, har lange tradisjoner for prehospitalt arbeid/assistanse sammen med lokal lege og ambulanse. Hos kommunal legevakt og hos ambulansearbeiderne er denne assistansen vurdert som meget viktig og en samfunnsmessig fornuftig utnyttelse av allerede utplassert akuttmedisinsk høykompetanse i nærområdet. Basens flysykepleiere har ved flere anledninger vært direkte avgjørende for opprettholdelse av liv og helse. Flysykepleierne rykker ut med taxi og privatbiler samt at ambulansebilene henter flysykepleieren på luftambulansebasen Foreslått endring Arbeidsgruppen har sett på behovet for å øke antall ambulansebiler ved basestasjonen i Alta. Arbeidsgruppen anser ikke at det foreligger et slikt behov nå, men at man vurderer å gjøre en utvidet analyse av ambulansestrukturen i hele Finnmark. Det er i dag 3 ambulanser stasjonert i Alta. Det er nær 90 % sannsynlighet for øyeblikkelig tilgang, og dette vil ikke bli betydelig endret ved endringer inntil 20 % aktivitetsvekst. Gruppen vil se nærmere på ressurser ved ambulansetjenesten, for å se om ambulanseflåten kan utnyttes mer optimalt enn i dag. Gruppen ser videre på mulighet for endret transportmønster, som fordeling mellom fly, bil, helikopter, bedre kommunikasjon og rutiner ved melding av ambulansetransportbehov. I tilknytning til legevakt, anbefaler gruppen å opprette 2 observasjonsrom. Gruppen anbefaler å utarbeide standardiserte pasientforløp for de 10 vanligste tilstandene ved legevakta. Gruppen anbefaler kompetanseheving i alle leddene i den akuttmedisinske kjede. Finnmarkssykehusets flysykepleiere ved Luftambulansebasen i Alta utgjør en viktig tilleggsressurs for primærhelsetjenesten i Alta. Å legge til rette for fortsatt samarbeid vil være samfunnsmessig fornuftig. Dette kan skje gjennom økt fokus på forbedrede varslingsrutiner via AMK, deltagelse på øvelser og trening, deltagelse på tverrfaglig undervisning etc. Et eget uniformert utrykningskjøretøy vil også styrke denne praksisen. Det er viktig med økt bevissthet omkring kompetanse hos anestesilegen på redningshelikopteret ved alvorlige hendelser i Alta. Denne kompetansen kan benyttes både i konferanse som rådgiver og kalles ut på vanlig vis. Legevaktsleger kan hospitere på basen for å bli kjent med tjenesten Bygg Det vises til kapittel 5 for status på dagens bygningsmasse og forslag til bygningsmessige løsninger Laboratoriemedisin Dagens situasjon I dag drives alle laboratorietjenester ved Alta helsesenter av Alta kommune i ett laboratorium. Laboratoriet er organisatorisk plassert under Sentrum Legepraksis, en tjeneste som Alta kommune driver, og leier ut til fastlegene i praksisen. I tillegg yter laboratoriet tjenester til flere ulike aktører, både kommunale, foretaksdrevne og private. Ved laboratoriet er det tilsatt 2,5 stillinger, hvorav én stilling bemannes av bioingeniør og resterende stillinger bemannes av sykepleiere. Siden oppstarten av laboratoriet i 2001 har omfanget og diversiteten av prøvene økt betydelig. Laboratoriet har i dag IKT-utstyr som ikke er kompatibelt med en rekke av rekvirentenes utstyr. I tillegg medfører ulike 39 Sak 49 side 45

117 økonomiske avtaler mot ulike rekvirenter mye merarbeid med fakturering og oppfølging av økonomi. Kapasiteten med hensyn til lokaliteter og bemanning er derfor tøyd til det ytterste Foreslått endring Dersom den estimerte økningen av behov for laboratoriestøtte ved Alta helsesenter legges til grunn i årene fremover, vil det være nødvendig å gjøre grep lokalt for å imøtekomme dette behovet. Det vil etter gruppens syn være mest formålstjenlig å satse på laboratoriedrift i et felleslaboratorium for Alta kommune og helseforetaket der Alta kommune fortsatt står for drift og organisering. Arbeidsgruppen understreker behovet for tydelige samarbeidsavtaler mellom Alta kommune og helseforetaket der finansiering av utstyr, ansatte og forbruksmateriell er nedfelt. Det må også utformes en databehandleravtale mellom partene slik at DIPS-maskin kan tas i bruk på laboratoriet for å imøtekomme utfordringen med dataverktøy som ikke er kompatible. Arbeidsgruppen vurderer det slik at et felleslaboratorium vil representere et tydelig fagmiljø som setter standard for tjenesten både i kommunale og virksomheter drevet av helseforetaket i Alta. Etter en samlet vurdering anbefales det også at felleslaboratoriet drives sammen med Sentrum Legepraksis. Videre anbefales etablering av prøvetakingsenheter i tilknytning til laboratoriet som både kan sikre ansatte ved laboratoriet arbeidsro og ivareta behovet for diskresjon overfor pasientene. Allerede i dag analyseres mange pasientprøver ved laboratoriet. For å imøtekomme behovet for raskere analysesvar der målet er en mer effektiv pasientsortering anbefales det å innføre enkelte nye analyser. Både D-dimer og andre hjertemarkører i tillegg til blodgass og elektrolytter er aktuelle. På sikt vil det også være formålstjenlig å anskaffe større analysemaskin som har mulighet for å analysere flere prøver samtidig (der vi i dag benytter flere apparat) og slik også effektivisere arbeidet på laboratoriet. Arbeidsgruppen anbefaler ikke pr. i dag at tappestasjon skal opprettes av økonomiske og ressursmessige årsaker Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) Mens de foreslåtte tiltak innen somatikk gjelder desentralisering av spesialisthelsetjenester til Alta, er bakgrunnen for de foreslåtte tiltak innen psykisk helse og rus en annen. Her dreier det seg om å styrke fagmiljøene i Finnmark gjennom konsoliderende og lokaliseringsmessige grep. Utredning av behovet for tjenester innen rus- og psykisk helsevern i Vest-Finnmark har gått parallelt med utredningen av helsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark, men i regi av Finnmarkssykehuset. Resultatet fra dette prosjektet vil også påvirke arealbehovet i Alta, og må løses i en helhetlig bygningsmessig sammenheng som inkluderer arealbehovene for både somatikk, rus og psykisk helse. En skjematisk oppsummering av resultatene følger. I forbindelse med behandling av innstilling fra arbeidsgruppen, vedtok styret i Finnmarkssykehuset HF i sak 98/2013 den 6. desember 2013 under punkt e, følgende: om m jonering og lokalisering av døgntilbudet innen rusbehandling vil bli gjort i styremøte 20. mars Styret ber om å få fremlagt en vurdering av ulike alternativer, herunder samlokalisering med døgnplasser innen psykisk helsevern i Karasjok og Lakselv og samling av all rusbehandling i Alta (jfr. Styresak 71/2012). Forhold knyttet til rekruttering, investeringsbehov, driftso f o o v v m. I styresaken som ble lagt frem for styret i Helse Finnmark den 5. og 6. desember, ble det vedtatt at døgnenheten i psykisk helsevern i Alta styrkes i 2016, med økning fra 10 til 15 plasser, som samlokaliseres og samorganiseres med et nytt døgntilbud innen rusbehandling i Alta. 40 Sak 49 side 46

118 Fremtidig døgntilbud innen psykisk helsevern og TSB i Alta En psykiatrisk institusjon, Jansnes som ligger 5 mil fra Alta skal legges ned fra 1. januar av 9 senger ved Jansnes flyttes til Alta. En framtidig utbygging (av 5 senger) ved Alta helsesenter må skje i tilknytning til dagens korttids - og krisepost (10 sengepost som ligger i 3. etasje). I tillegg til flere pasientrom er det behov for flere skjermingsrom, for å kunne behandle enda flere alvorlige psykisk syke pasienter, aktivitetsrom med mer. Det blir i alt 15 døgnplasser i Alta. Forslag til et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Alta/Vest-Finnmark vil være å benytte eksisterende VPP-er, PUT og rusteamet i Alta for å tilby mer poliklinisk rusbehandling. I tillegg til en ny behandlingsenhet for heldøgns rusbehandling med 6 behandlingsplasser og 2 avrusingsplasser. Følgelig er det behov for minimum 8 plasser i Alta. Dette vil bli tatt stilling til i styret i Finnmarkssykehuset i løpet av mars Skisse - arealbehov til PHV og TSB i Nye Alta helsesenter: Felles arealer til stabsfunksjoner (lege, psykiater med mer) til PHV og TSB 5 rom/døgnplasser PHV (stue) 8 rom/døgnplasser TSB (stue) Møteplass/arbeidsplass til ambulant akutteam 2 rom for skjerming for å kunne behandle enda flere alvorlige psykisk syke pasienter Felles aktivitetsrom (TSB og psykisk helse) Felles møterom/opplæringsrom Rom for administrasjonen, som i dag leier lokaler utenfor Alta helsesenter All poliklinikk og dagbehandling bør samles i nær tilknytning til hverandre. En modell med samlokalisering og samorganisering av døgntilbud innen rusbehandling med døgnplasser innen psykisk helsevern vil være i tråd med nasjonale føringer og en fagutvikling som går i retning av mer integrert behandling. Sak 49 side 47 41

119 5. Bygningsmasse - status og løsninger 5.1 Status for bygningsmassen Det er foretatt en kartlegging av bygningsmassen ved hjelp av verktøyet MultiMap. Analysen er utført for byggruppen av Multiconsult. Byggruppen har i sin rapport også redegjort for metodikk og arbeidsmetode. Den gjennomførte kartleggingen av bygningsmassen ved Alta helsesenter (MultiMap) oppsummerer bygningsmassens tilpasningsdyktighet slik: «Bygningsmassen har en samlet vektet tilpasningsdyktighet på 2,0. Totalt sett indikerer dette en bygningsmasse der enkelte endringer vil være kostnadskrevende/vanskelig å gjennomføre.» Etter befaring er vurderingen, basert på gjennomgang av tegninger og befaring på stedet, at m2 av bygningsmassen har en god tilpasningsdyktighet. Denne delen av bygningsmassen inneholder hovedtyngden av «sykehusfunksjonene» og har svært god etasjehøyde, søylefrie arealer og gode dagslydforhold. Videre har m2 av bygningsmassen en dårlig tilpasningsdyktighet. Denne delen av bygningsmassen inneholder i hovedsak de kommunale funksjonene og har som «hovedproblem» en lav etasjehøyde og begrensninger i forhold til påbygninger. 5.2 Forslag til bygningsmessige løsninger Tomt / situasjon Alta helsesenter ligger i utkanten av sentrum. Alta kommune har planer om en større utbygging av sykehjem / omsorgsboliger på tomten. For å unngå at kommunens utbyggingsplaner kommer i konflikt med / hindrer en utvikling av spesialisthelsetjenestens funksjoner, er det sett på hvordan tomten kan sonedeles og derigjennom skape en synergieffekt i form av en helhetlig byutvikling som ivaretar både sykehusets og kommunens behov for areal. Planen vil også gjennom videre utvikling kunne gi et bidrag til planene for utvikling av sentrum. I tillegg til dette vil en studie av helheten kunne gi vesentlige bidrag til forbedring av logistikk, fremkommelighet i anlegget. Dagens bygningsmasse har mange innganger og gir utfordringer for nye besøkende. 42 Sak 49 side 48

120 Figur 17: Illustrasjon - Helsesenterets plassering i forhold til sentrum. Figur 18: Illustrasjon - Forslag til tomtens soneinndeling. Illustrasjonen er ment som en konseptuell tilnærming til utvikling av tomten, i den sonen som er markert som spesialisthelsetjeneste ligger det i dag også andre funksjoner. 43 Sak 49 side 49

121 5.2.2 Program Den foreslåtte aktivitetsøkningen ved helsesenteret i Alta, som er utredet av prosjektets arbeidsgrupper, kan oppsummeres som følger: Økning av areal for billeddiagnostikk med MR og CT Dobling av spesialistpoliklinikkens aktivitet Mer enn en dobling av antall dagkirurgiske inngrep i spesialistpoliklinikkens regi, samt mulighet for utleie til avtalespesialister ved ledig kapasitet. Totalt dimensjonert for en tredobling av aktiviteten. Økning av antall sykestuesenger fra 9 til 20, der 6 av sengene er øremerket kommunale oppgaver. Økning i antall fødsler med 15 % som følge av at flere førstegangsfødende vil benytte fødestuen. Økning av laboratorieanalyser som følge av den foreslåtte aktivitetsøkningen ved sykestua og spesialistpoliklinikken. Utvidelse av psykiatrisk døgnenhet fra 10 til 15 senger I påvente av vedtak i styret ved Finnmarkssykehuset, 20. mars 2014, planlegges 6 behandlingsplasser og 2 avrusingsplasser for rus, til sammen 8 rusplasser Utvidelse av kapasitet psykiatrisk poliklinikk/kontorer og møterom Foreslåtte løsninger I etterfølgende tekst/illustrasjoner vises forslag til bygningsmessige løsninger Vestibyle/adkomst Helsesenteret og tilstøtende arealer har i dag mange innganger og det er til dels vanskelig å orientere seg i bygningsmassen. For å bedre logistikken og tilgjengeligheten foreslås det å bygge en ny vestibyle med felles ekspedisjon for legevakt, helsesenter, legesenter, spesialistpoliklinikk, tannhelsetjeneste og psykiatri. Den nye hovedvestibylen understreker også synergien av samlokaliseringen, symbolisert ved nytt auditorium/møtesenter. Vestibylen bygges i 2,5. etasje og det etableres broforbindelse over til sengepostene i nybygg øst for bygg H. Figur 19:Illustrasjon: Nybygd vestibyle med broforbindelse til sengeposter i 2. og 3. etasje. Sak 49 side 50 44

122 Billeddiagnostikk Helsesenteret har i dag et rom for generell røntgen. Dersom det skal etableres lokaler for MR og CT må dette gjøres i form av nybygg. Det foreslås derfor å samle generell røntgen lab, MR og CT i nybygg nordøst for eksisterende bygg. Billeddiagnostikkmodalitetene vil da komme tett på akuttmottaket. Arbeidsgruppen for billeddiagnostikk har foreløpig anbefalt å installere MR og ultralyd. Det er i de bygningsmessige planene også tatt høyde for et eventuelt senere vedtak om utvidelse av tilbudet til også å gjelde CT. Etterfølgende planløsning viser plasseringen av en ny billeddiagnostisk enhet. Figur 20: Illustrasjon - Utvidelse billeddiagnostikk Dagkirurgi Dagkirurgisk avsnitt har i dag 2 operasjonsstuer. Kun én av stuene utnyttes jevnlig til operasjoner. Da det er lagt opp til mulighet for tredobling av aktiviteten, bør dagkirurgien flyttes inn i nybygg for å oppnå følgende mål: Større og bedre egnede operasjonsstuer Tilretteleggelse for en mer effektiv pasientlogistikk Tilretteleggelse for bedre vareflyt/hygienestandard. Operasjonsstuene legges i samme etasje og i tilknytning til avdeling for billeddiagnostikk. Dette gir en god konsentrasjon av de utstyrskrevende rommene i anlegget Spesialistpoliklinikk Spesialistpoliklinikken har lokaler i 1. etasje bygg H. Poliklinikken har god kapasitet sett i relasjon til dagens aktivitet. Det forutsettes at den planlagte doblingen av aktivitet kan løses innenfor 45 Sak 49 side 51

123 eksisterende areal med tillegg av frigjort røntgenareal, og frigjort areal ved dagens operasjonsstuer. Det er tenkt at en ny infusjonsmedisinsk poliklinikk og medisinsk dagbehandling kan plasseres i dagens lokaler for operasjonsstuer Sengepost /fødestue En utvidelse av sengekapasiteten fra 9 til 20 senger vil ikke kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er derfor foreslått at sengepostene lokaliseres i 2.etasje av det foreslåtte nybygget mot nord/øst. Etterfølgende planløsning viser et prinsipp hvor nybygget knytter seg til og danner en forlengelse av bygg H. Denne løsningen legger opp til at en eventuell senere utvidelse av aktiviteten kan løses ved å knytte seg inn mot fløy E4 og eventuelt å erstatte denne. I utgangspunktet kan økningen i antall fødsler håndteres innenfor eksisterende lokaler uten bygningsmessige tiltak. Det er allikevel ønskelig at fødestue-plassene legges inn i ny bygningsmasse i tilknytning til sengeposten av driftsmessige hensyn. Figur 21: Illustrasjon - Ny somatisk sengepost Laboratorier Laboratorieaktiviteten kan økes innenfor eksisterende areal. Det vil være behov for å investere i nye analysemaskiner. 46 Sak 49 side 52

124 Psykisk helse og rus Tilbudet knyttet til psykiske helse og rus er foreslått økt med 5 senger for psykisk helse, 6 senger for rusbehandling og 2 senger for avrusning. For å kunne løse dette arealbehovet må det bygges nye arealer for disse sengene. Det anbefales at utvidelsen skjer i 3. etasje, over den somatiske sengeposten, på samme nivå som eksisterende psykiatripost. I tillegg til sengerommene vil det være behov for behandlerkontorer/aktivitetsrom, samt areal for psykiatrisk poliklinikk. Dette løses delvis integrert i sengepostarealene og delvis ved å bygge på den delen av bygg H som kun har 2 etasjer. Eventuelt kan kontorer og møterom etableres i frigjorte arealer i helsesenteret. Figur 22: Illustrasjon - Utvidelse psykiatri Areal- kostnadsoversikt Som utgangspunkt for arealberegningen er det benyttet arealnormer fra gjennomførte prosjekter samt studier av planløsninger. I estimatene er det anslått et behov for nye arealer til somatisk virksomhet med m2 og et behov for ombygging av 900 m2 eksisterende areal. Det antas behov for nybygg av fellesarealer med m2. Det benyttes to ulike regneeksempler når det gjelder investeringer i bygg. I det første regneeksemplet (alternativ 1) er investeringer i fellesareal fordelt likt mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune. I det andre regneeksemplet (alternativ 2) er investeringer i fellesareal i sin helhet fordelt til Alta kommune. Det presiseres at alternativene må ses på som regneeksempler. Den endelige fordelingen av kostnader mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune må baseres på forhandlinger og avtaler mellom partene. Kvadratmeterprisene er inkludert faste innredninger. Investeringer i røntgen, MR og CT er ikke inkludert og holdt utenom tallene. Kvadratmeterprisen og investeringskostnaden er inklusive moms. 47 Sak 49 side 53

125 Tabell 4: Areal- kostnadsoversikt Nybygg nord Areal Kr/m2 Finnmarkssykehuset Alternativ 1 Alternativ 2 Alta Finnmarkssykehuset kommune Alta kommune Tekniske rom Operasjon/Billeddiagnostikk Somatisk sengepost/føde Rus og psykiatri Sum nybygg (uten rus og psykiatri) Nytt vestibylebygg/møtesenter Vestibyle Vrimleareal Auditorium Sum vestibylebygg og møtesenter Oppussing/tilpasning ny dagbehandling (tidligere operasjon) Diverse teknisk oppgradering Tilpasning medisinsk dagbeh./spesialistpol Sum oppussing og tilpasning Broforbindelser Bro Bro Sum broforbindelser Sum totalt (uten rus og psykiatri) Arealberegninger for psykiatri-prosjektet er vist i denne oversikten, men er ikke beregnet i forhold til de økonomiske konsekvensene for investeringskostnader og avskrivninger i kapittel 6. Sak 49 side 54 48

126 6. Sammenstilling av de ulike alternativene 6.1 Forslag til ny aktivitet ved Alta helsesenter Nedenfor vises dagens aktivitet og den justerte aktiviteten etter innspill fra arbeidsgruppene. For detaljer knyttet til aktivitetsdataene henvises det til kapittel 4 i denne rapporten og til arbeidsgruppenes rapporter. Det er tatt utgangspunkt i aktiviteten i 2012, deretter er det foreslått en økt desentralisering. Det er arbeidsgruppenes forslag etter den økte desentraliseringen som er fremskrevet til 2020 og 2030 nivå. Tabell 5: Oversikt over dagens aktivitet og forslag til endret aktivitet ved Alta helsesenter basert på innspill fra arbeidsgruppene Aktivitet Dagens Arbeidsgruppenes Fremskrevet aktivitet forslag til utvidet aktivitet 2012 aktivitet Endring Legevaktskonsultasjoner % Ambulanseoppdrag % Sykestueinnleggelser % Fødsler % Polikliniske konsultasjoner % Dagkirurgiske inngrep % Dialyse- og cytostatikabehandlinger % Laboratorieanalyser % Konvensjonell radiologisk undersøkelse % MR/UL MR/UL/CT De største aktivitetsøkningene er foreslått innen virksomhetsområdene for spesialistpoliklinikken, med en økt desentralisering av antall polikliniske konsultasjoner som tilsvarer en økning på 84 %, og tilsvarende 115 % økning i antall dagkirurgiske inngrep i forhold til dagens aktivitetsnivå. Den andre store endringen som er lagt inn er en økning av sengeplasser fra 9 til 20. Totalt utgjør det en økning i antall innleggelser på 120 % i forhold til dagens nivå. Sykestuegruppen foreslår at 6 av sengene skal øremerkes kommunale oppgaver, og at de resterende 14 plassene skal øremerkes til spesialisthelsetjenestetilbudet. 6.2 Sammenstilling av de bygningsmessige løsningene Som følge av arbeidsgruppenes forslag til endret aktivitet lokalt i Alta, er det beregnet et behov for bygningsmessige endringer. Basert på en gjennomgang av status for dagens bygningsmasse er det anslått at utbygging og ombygging av helsesenteret vil koste om lag 206 millioner kroner. I tillegg er det anslått et behov for investeringer i bygg for rus og psykiatri på 61 millioner kroner. I den videre fremstillingen er investeringsbehovet for rus og psykisk helsevern holdt utenfor. Sak 49 side 55 49

127 6.3 Bemanningsmessige konsekvenser Med bakgrunn i aktivitetsnivået foreslått av arbeidsgruppene er det gjort estimater på bemanningsbehov og kostnader knyttet til dette. Kostnadene knyttet til personell inkluderer sosiale ytelser 12. Tabell 6: Forslag til endret bemanning ved Alta helsesenter basert på innspill fra arbeidsgruppene. Kilde: Arbeidsgruppene. Deloitte analyse. Bemanning Endring etter innspill fra arbeidsgruppene sammenlignet med dagens situasjon Antall årsverk Lønn (MNOK) Endring i 2030 sammenlignet med 2012 Antall årsverk Lønn (MNOK) Lege (inkl. ambulering) 6 13,0 8 19,0 Sykepleier 20 14, ,0 Annet helsepersonell 9 5, ,0 Sum 34 32, ,0 I 2012 var det totalt 74 årsverk som ble benyttet for å utføre den aktiviteten som omfattes av denne analysen ved Alta helsesenter. Dette inkluderer både personell i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppenes forslag til økt aktiviteten ved Alta helsesenter er estimert til å resultere i en økning tilsvarende 34 årsverk, til sammen 108 årsverk, for kommune- og spesialisthelsetjenesten totalt sett. I forhold til den økte aktiviteten som er foreslått ved spesialistpoliklinikken, er det i den økonomiske vurderingen lagt inn økt ambulering fra Hammerfest. Det kan tenkes andre bemanningsløsninger som for eksempel å øke antall faste ansatte spesialister med base i Alta, noe som vil kunne redusere kostnadene betydelig. I forhold til vurderingen fra arbeidsgruppen innen poliklinikk, er det antatt at dette vil være en realistisk løsning innen spesialitetene ortopedi/revmatologi. 6.4 Driftsøkonomiske konsekvenser som følge av endringer Formålet med de driftsøkonomiske beregningene har vært å identifisere hvilke endrede inntekter og kostnader den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta antas å gi for Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Selv om forslagene medfører en økning av netto driftsutgifter, ligger det utenfor dette prosjektets ramme å anvise finansielle løsninger. Generelt må det likevel kunne sies at prosjektets karakter innbyr til spleiselag mellom flere parter. Primært må disse utfordringer finne sin løsning i samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune, men med velvillig medvirkning fra tredjeparter, der både Helse Nord RHF og staten v/hod må kunne forventes å ta et visst medansvar, særlig på investeringssiden. Gjennom de forslag som fremmes i denne utredningen tas nye steg i retning av å videreutvikle helsesenteret i Alta til et ledende innovasjonsmiljø for desentralisering av spesialisthelsetjenester for befolkninger med stor avstand til sykehus. En såpass faglig og finansielt krevende innovasjon burde kvalifisere til nasjonal stimulering, også finansielt. 12 Det er lagt inn en antakelse om en arbeidsgiveravgift på 14,1 %. Det betyr at det ligger en sikkerhetsbuffer i kostnadsberegningene, da arbeidsgiveravgiften i Finnmark er 0 %. Det er valgt å opprettholde en høy sats på arbeidsgiveravgift for å ta høyde for eventuell rekruttering fra andre deler av Norge / utlandet. Sak 49 side 56 50

128 De driftsøkonomiske beregningene tar kun utgangspunkt i hvilke endrede inntekter og kostnader som kan forventes basert på arbeidsgruppenes forslag. De totale kostnadene ved tilbudet i Alta vil ikke diskuteres videre i denne rapporten. Det er ikke foretatt driftsøkonomiske beregninger for rus og psykiatri siden dette er håndtert i eget delprosjekt i regi av Finnmarkssykehuset. Investeringer og finanskostnader dekkes i et senere kapittel, jfr Alle tall og beregninger er oppgitt i 2012 kroner og avrundet til nærmeste hundre tusen. I de driftsøkonomiske beregningene er det benyttet to ulike regneeksempler. I det første regneeksemplet (alternativ 1) er FDVU-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) for fellesareal fordelt likt mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune. I det andre regneeksemplet er FDVU-kostander for fellesareal i sin helhet fordelt til Alta kommune. Det henvises ellers til kapittel for nærmere informasjon Driftsøkonomiske konsekvenser for Finnmarkssykehuset Desentralisering av aktivitet til Alta medfører en økning i inntekter og kostnader for Finnmarkssykehuset med en nettoeffekt i størrelsesorden 0 til 17 millioner kroner. Effekten av de driftsøkonomiske endringene for Finnmarkssykehuset vises i tabellen nedenfor og er nærmere forklart i kulepunktene under: Tabell 7: Regneeksempler over driftsøkonomiske konsekvenser for Finnmarkssykehuset, Deloitte analyse Finnmarkssykehuset Alternativ 1 Alternativ 2 Inntekter 20,1 20,1 Kostnader - 51,4-50,8 Driftskostnader - 16,9-16,4 Lønnskostnader - 36,3-36,3 Reduserte gjestepasientkostnader 1,8 1,8 Netto - 31,3-30,7 Reduserte pasienttransportkostnader 13,6 13,6 Netto driftskostnader - 17,6-17,1 Helt overordnet kan de driftsøkonomiske endringene for Finnmarkssykehuset forklares gjennom de følgende punktene: - Finnmarkssykehuset får nye inntekter og kostnader som følge av opprettelse av et nytt tilbud for noen pasienter som tidligere ikke hadde et spesialisthelsetjenestetilbud. - Finnmarkssykehuset får nye kostnader for pasienter som tidligere fikk behandling utenfor Finnmark. Pasientene gir ikke opphav til ny ISF-inntekt, men Finnmarkssykehusets gjestepasientkostnader vil reduseres som følge av opprettelsen av et nytt tilbud for disse pasientene i Alta. - Finnmarkssykehuset får økte kostnader ved at aktivitet overføres fra sykehuset i Hammerfest til helsesenteret i Alta. Ettersom aktiviteten overføres internt i helseforetaket vil dette ikke innebære en inntektsøkning for Finnmarkssykehuset. Den interne aktivitetsoverføringen vil imidlertid innebære at sykehuset i Hammerfest får reduserte ISF-inntekter på 9,2 millioner kroner. Samtidig vil helsesenteret i Alta få tilsvarende økte inntekter. Det er ikke estimert hvilke konsekvenser den reduserte aktiviteten medfører for sykehuset i Hammerfest. Det antas imidlertid at kostnadsreduksjonen er betydelig og dette må komme til fratrekk for Finnmarkssykehusets økte driftskostnader. Sak 49 side 57 51

129 - Finnmarkssykehuset får nye lønns- og driftskostnader for drift av 6 kommunale senger. I beregningene er det lagt til grunn en inntektsøkning tilsvarende estimert kostpris for drift av disse sengene. Dette medfører både en inntektsøkning og en kostnadsøkning på 10,6 millioner kroner for Finnmarkssykehuset. I beregningene er nettoeffekten dermed null for foretaket. Kommunens endelige tilskudd til drift av sengene må basere seg på forhandlinger mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune og det er naturlig at dette reguleres i en egen avtale mellom partene. - Transport av pasienter til andre institusjoner (som for eksempel UNN og Hammerfest sykehus) vil avta som følge av desentralisering av aktivitet til Alta. For Finnmarkssykehuset medfører dette reduserte driftskostnader. Ledsagers pasienttransportkostnader er da også inkludert. Effekten av de driftsøkonomiske endringene for Finnmarkssykehuset baserer seg på et sett forutsetninger. De følgende punktene synliggjør noen av de forutsetningene som har størst betydning for endringen i driftskostnader for Finnmarkssykehuset. Listen er imidlertid ikke uttømmende. - Det er ikke beregnet effekt av den reduserte aktiviteten ved sykehuset i Hammerfest. Kostnadsreduksjonen må komme til fratrekk for Finnmarkssykehusets økte kostnader. Dette er utdypet tidligere i kapitlet, jfr. punkt 3 i tidligere punktoppstilling. - Det er forutsatt at sykestuetilskuddet i sin helhet bortfaller. Dersom deler eller hele sykestuetilskuddet kan beholdes legges det til grunn en inntektsøkning på opptil 6,7 millioner kroner. - For å ta høyde for innleie av vikarer med bostedsadresse utenfor Finnmark er det lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %. Dersom det benyttes en arbeidsgiveravgift på 0 % kan lønnskostnadene reduseres med 2,1 millioner kroner for Finnmarkssykehuset. - I forhold til den økte aktiviteten som er foreslått ved spesialistpoliklinikken er det i den økonomiske vurderingen antatt at personale ambulerer fra Hammerfest. Det kan tenkes andre bemanningsløsninger som for eksempel ansettelse av én spesialist i Alta. Dette vil kunne redusere kostnadene for Finnmarkssykehuset med omkring 1,8 millioner kroner. - Det er i beregningene benyttet en aktivitetsbasert bevilgning på 50 % i henhold til regelverk om innsatsstyrt finansiering for Innleie av vikarer ved Hammerfest sykehus for å dekke opp vakanser ved økt ambulering er holdt utenfor beregningene. Dersom sykehuset i Hammerfest må leie inn vikarer for den reisetiden legene benytter i forbindelse med ambuleringen og avspasering av reisetid i etterkant, kan det antas en økning i driftskostnader med 1,8 millioner kroner for Finnmarkssykehuset. - Beregningene inkluderer FDVU-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) for nybygget på 3,4 millioner kroner i henhold til alternativ 1 og 2,8 millioner kroner i henhold alternativ 2 for de bygningsmessige løsningene. FDVU-kostnader for rus og psykiatri er ikke inkludert i beregningene. Det antas at disse kostnadene vil beløpe seg til 1,4 millioner kroner. Ved å legge til grunn de mest positive forventingene og grunnlagene for økonomiske konsekvenser av endret drift i Alta, vil driftskostnadene kunne reduseres vesentlig. I de driftsøkonomiske beregningene for Finnmarkssykehuset er det ikke tatt hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av pasientenes tidstap ved reising. Pasienters tidstap er anslått å være minst 4,5 millioner kroner i året som følge av reising til for eksempel UNN eller Hammerfest sykehus. Ledsagers tidsbruk er da holdt utenfor beregningene Driftsøkonomiske konsekvenser for Alta kommune Alta kommune får nye inntekter og kostnader som følge av den foreslåtte omorganiseringen av sykestua, opprettelsen av et nytt tilbud til pasienter (6 kommunale senger) og økning av aktivitet på laboratoriet med en netto kostnadsøkning i størrelsesorden 7-8 millioner kroner. 52 Sak 49 side 58

130 Effekten av de driftsøkonomiske endringene for kommunen vises i figuren nedenfor og er nærmere forklart i kulepunktene under: Tabell 8: Regneeksempler over driftsøkonomiske konsekvenser for Alta kommune, Deloitte analyse Alta kommune Alternativ 1 Alternativ 2 Inntekter - 11,4-11,4 Kostnader 4,2 3,7 Driftskostnader 0,3-0,2 Lønnskostnader 3,9 3,9 Netto driftskostnader - 7,1-7,7 Helt overordnet kan de driftsøkonomiske endringene for Alta kommune forklares gjennom de følgende punktene: - For Alta kommune vil den foreslåtte foretaksorganiseringen av sykestua medføre et bortfall av inntekter på 11,4 millioner kroner og reduserte kostnader på 15,8 millioner kroner. - Som tidligere beskrevet ønsker Alta kommune å finansiere og disponere 6 av 20 døgnplasser på sykestua. I beregningene er det lagt til grunn et tilskudd for drift av sengene på 10,6 millioner kroner fra kommunen til Finnmarkssykehuset. Kommunens endelige tilskudd til drift av sengene må imidlertid basere seg på forhandlinger mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune og det er naturlig at dette reguleres i en egen avtale mellom partene. Tilskudd til kommunens øyeblikkelig hjelp døgntilbud kommer i tillegg og er ikke en del av de driftsøkonomiske beregningene. - Som følge av den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta er det antatt at etterspørselen etter laboratorietjenester vil øke. Arbeidsgruppenes forslag antas å gi kommunen netto økte driftskostnader på 7-8 millioner kroner. Det er ikke foreslått bygging av nytt areal på helsesenteret som direkte berører den kommunale driften, men det er i alternativ 1 medberegnet FDVU-kostnader på 0,6 millioner kroner for halvparten av det areal som knytter seg til fellesområdet. I alternativ 2 er det medberegnet FDVU-kostnader på 1,1 millioner kroner for fellesareal. Det bør også diskuteres om kommunen skal belastes for en andel av Finnmarkssykehusets økte FDVU-kostnader tilknyttet sykestua. 6.5 Rentekostnader og avskrivninger Formålet med beregningene har vært å identifisere avskrivninger og rentekostnader knyttet til de foreslåtte investeringene i bygg og utstyr. Det er anslått at en eventuell utbygging og ombygging av helsesenteret i Alta vil koste 206 millioner kroner totalt sett, jfr. kapittel 5. I tillegg er det behov for investeringer knyttet til MR, CT og ultralyd på i underkant av 21 millioner kroner. Til sammen utgjør dette investeringer på omkring 227 millioner kroner. Investeringer i bygg for rus og psykiatri anslås å beløpe seg til 61 millioner kroner. Dette er imidlertid holdt utenfor de bygningsmessige beregningene i denne rapporten. I den videre beregningen av rente- og avskrivningskostnadene er det vist regneeksempler der Alta kommune dekker henholdsvis 50 % og 100 % av kostnadene knyttet til bygging av fellesareal i henhold til de bygningsmessige alternativene (alternativ 1 og alternativ 2). Det henvises ellers til kapittel for nærmere informasjon. En annen fordeling av kostnader knyttet til fellesareal vil medføre endringer i kostnadsfordelingen mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune. 53 Sak 49 side 59

131 Det er anslått at utbyggingen og ombyggingen av Alta helsesenter vil gi en vesentlig økning i avskrivningskostnader og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune sammenlignet med dagens kostnadsnivå. Tabellen nedenfor identifiserer avskrivings- og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune i henhold til de bygningsmessige løsningene Tabell 9: Avskrivnings- og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune Avskrivnings- og rentekostnader (MNOK) Finnmarkssykehuset Alta kommune Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Avskrivninger - 9,0-8,1-0,9-1,9 Rentekostnader - 7,1-6,2-0,9-1,7 Sum - 16,1-14,3-1,8-3,6 I henhold til Helse Nords økonomihåndbok legger beregningene i rapporten til grunn en gjennomsnittlig avskrivningstid på 26,4 år for bygget. MR og CT avskrives over 10 år og ultralyd avskrives over 7 år. Videre er det beregnet rentekostnader for hele investeringsbeløpet til en rente på 3,5 %. Det er ikke lagt inn kostnader for byggelånsrenter Rentekostnader Rentekostnadene utgjør en stor økning i driftskostnadene ved realisering av nytt helsesenter i Alta. Det er beregnet rentekostnader på 8,0 millioner kroner for hele investeringsbeløpet. Rentekostnadene vil være høyest de første årene. En enkel beregning med forutsetning om at lånet opptas som serielån som nedbetales over 20 år og med en rente på 3,5 %, tilsier at rentekostnadene allerede i 2020 er redusert med 25 % i forhold til det første driftsåret. Dette betyr at de driftsøkonomiske konsekvensene som følge av låneopptak letter relativt raskt, jfr. tabell som følger nedenfor. Tabell 10: Utvikling av rentekostnader ved serielån Utvikling av rentekostnader for hele investeringsbeløpet (MNOK) 2015 (år 1) Finnmarkssykehuset Alternativ 1 7,1 5,3 1,8 Finnmarkssykehuset Alternativ 2 6,2 4,7 1,6 Alta kommune Alternativ 1 0,9 0,6 0,2 Alta kommune Alternativ 2 1,7 1,3 0,4 Sak 49 side 60 54

132 6.6 Oppsummering økonomi Den følgende tabellen viser netto økte driftskostnader, avskrivninger og finanskostnader som følge av arbeidsgruppenes forslag om økt aktivitet ved Alta helsesenter for henholdsvis Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Det er benyttet to ulike regneeksempler når det gjelder investeringer i bygg. I det første regneeksemplet er investeringer i fellesareal fordelt likt mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune. I det andre regneeksemplet er investeringer i fellesareal i sin helhet fordelt til Alta kommune. Det presiseres at alternativene må ses på som regneeksempler. Den endelige fordelingen av kostnader mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune må baseres på forhandlinger og avtaler mellom partene. Tabell 11: Netto økte driftskostnader, avskrivninger og rentekostnader for Finnmarkssykehuset og Alta kommune Totale kostnader (MNOK) Finnmarkssykehuset Alta kommune Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Netto økte driftskostnader - 17,6-17,1-7,1-7,7 Avskrivninger - 9,0-8,1-0,9-1,9 Rentekostnader - 7,1-6,2-0,9-1,7 Sum - 33,7-31,4-8,9-11,3 v o Finnmarkssykehuset et sted mellom MNOK årlig gitt forutsetningene som ligger til grunn. Beregningene må ses i lys av disse forutsetningene, dette gjelder særlig netto økte driftskostnader. Som tidligere nevnt er det blant annet ikke beregnet effekt av den reduserte aktiviteten ved sykehuset i Hammerfest som må komme til fratrekk for Finnmarkssykehusetes økte driftskostnader. For en nærmere beskrivelse av forutsetningene knyttet til de driftsøkonomiske beregningene henvises det til henholdsvis kapittel for Finnmarkssykehuset og kapittel for Alta kommune. For en nærmere beskrivelse av forutsetningene knyttet til avskrivninger og finanskostnader henvises det til kapittel Risiko- og sårbarhetsanalyse Bakgrunn Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i prosjektet, og denne er vedlagt rapporten. Risiko- og sårbarhetsanalysen er utarbeidet av prosjektgruppen som består av lederne av arbeidsgruppene. I tillegg er ROS-analysen behandlet i arbeidsgruppene, og disse har kommet med sine vurderinger av risiko. Det har vært ulik prosess for forankring og bearbeiding av ROS-analysen i arbeidsgruppene, og i arbeidsgruppe for akuttmedisin er ikke forslagene gjennomgått i plenum. Resultatene fra ROSanalysen for denne gruppen er fremkommet ved å beregne gjennomsnittet av innspillene fra det enkelte medlem i arbeidsgruppen. Det er ikke mottatt tilbakemelding fra byggruppen, og gruppe for telemedisin avsluttet sitt oppdrag i høst, og har dermed ikke kommet med innspill. I vurderingen som er gjennomført i den enkelte arbeidsgruppe er det lagt til grunn noe ulik tolkning av kriteriene for konsekvensvurderingen, og vurderingene kan derfor være noe mer basert på en subjektiv vurdering. Det er også viktig å bemerke at risikovurderingene er gjort før eventuelle avbøtende tiltak er vurdert og iverksatt. Sak 49 side 61 55

133 6.7.2 Identifiserte områder med høy risiko Det er spesielt risikoene knyttet til områdene «personell» og «økonomi» som er markert høyt. Risiko knyttet til personell følger blant annet av vurderingen at økt ambulering av personell fra Hammerfest til Alta vil svekke fagmiljøet innen enkelte spesialiteter i Hammerfest. Det er også vurdert fra prosjektgruppen at det er høy risiko knyttet til å rekruttere personell, som følge av et økt krav til ambulering for de ansatte legene. Arbeidsgruppen har i tillegg vurdert høy risiko knyttet til usikkerhet rundt finansiering av prosjektet. Flere grupper påpeker at det er høy risiko knyttet til å skulle dekke eventuelle økte driftskostnader innenfor Finnmarkssykehusets rammer på grunn av allerede presset økonomisk situasjon ved sykehuset. Det er også identifisert en risiko for at pasienter velger behandlingstilbud utenfor Finnmarkssykehusets opptaksområde. Det er i dag en vesentlig pasientstrøm ut av fylket, spesielt er det høyt forbruk av helsetjenester i Troms, både ved UNN og ved private klinikker for innbyggerne fra Alta. Det vil være en risiko for ytterligere pasientlekkasje dersom man ikke kan etablere et økt tilbud lokalt i Alta Mulige risikoreduserende tiltak De risikoreduserende tiltakene må ta utgangspunkt i at den desentrale virksomheten i Alta er en integrert del av virksomheten ved Finnmarkssykehuset. Det er viktig å ha fokus på å se på løsninger som kan styrke fagmiljøet for Finnmarkssykehuset som helhet. I forbindelse med den videre prosessen for prosjektet er det foreslått å opprette felles arbeidsgrupper mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune for å ivareta planlegging og forberedelse i forbindelse med forberedelse til den planlagte aktivitetsøkningen. Planleggingen og forberedelsene vil være en viktig del av arbeidet med risikoreduserende tiltak. Mulige risikoreduserende tiltak kan være å vurdere ambulering fra andre institusjoner. Man kan også vurdere om det skal ansettes leger i fast stilling ved spesialistpoliklinikken, og ha en ambulering for disse spesialistene til Hammerfest. I prosjektet er det foreslått å hente tilbake pasienter som i dag får sin behandling utenfor Finnmarkssykehuset sitt opptaksområde. Når man kan snu en pasientstrøm, underbygger det muligheten til å styrke fagmiljø. I forhold til risiko knyttet til rekruttering av personell, vil det være mulig å se på eventuell fast ansettelse i Alta som en mulighet. Ved å snu problemstillingen, kan det tenkes å utvide den aktuelle søkermassen til stillinger ved å ha flere lokalisasjoner. Andre momenter som kan tenkes som risikoreduserende tiltak er å se på mulighet for å tilby deltidsstilling som avtalespesialist i kombinasjon med en stilling i Helseforetaket. For enkelte fagområder er det foreslått en økning i aktivitet, som kan forsvare fast ansatte spesialister lokalt i Alta. En slik løsning kan forbedre den økonomiske situasjonen for foretaket. All aktivitetsøkningen ved spesialistpoliklinikken er i forslagene slik de nå foreligger basert på økt ambulering. Ved å vurdere fast ansatt spesialist i Alta innen f.eks. området ortopedi, kan man tenke en ordning der en stilling i Alta, også kan inngå i en vaktordning ved Hammerfest sykehus. 56 Sak 49 side 62

134 7. Organisatoriske løsninger Dette kapitlet beskriver dagens organisering av virksomheten ved Alta helsesenter. Det er også laget en oppsummering av arbeidsgruppenes forslag til endringer av organisatorisk tilknytning for de ulike enhetene. 7.1 Dagens og fremtidens organisering Under diskusjonen om organisering er det viktig å påpeke at spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta har vært og fortsatt skal være en integrert del av Finnmarkssykehuset sitt tilbud til befolkningen i Finnmark. Spesialistpoliklinikken i Alta er i dag en enhet under Klinikk Hammerfest, med et godt felles fagmiljø. Sykestua og fødestua er i dag organisert som en del av den kommunale virksomheten. Det er imidlertid kommet forslag om å endre tilknytningsform for denne delen av virksomheten. Figuren under viser dagens tilknytningsform og forslag til endret tilknytning for virksomhetene ved Alta helsesenter Dagens organisering Foreslått organisering Kommunal Foretaksorganisert Foretaksorganisert Kommunal Kommentar Spesialistpoliklinikken (inkludert billeddiagnostikk) Uendret Fødestua Cytostatika og dialysebehandling Sykestua Anbefaler endret organisatorisk tilknytning Anbefaler endret organisatorisk tilknytning Anbefaler endret organisatorisk tilknytning Ambulansetjenesten Uendret Legevakt Uendret Laboratorium Uendret Det vil fortsatt være viktig å fokusere på at helsesenteret skal være en arena for en innovativ videreutvikling av samspillet mellom de to forvaltningsnivåene i helsetjenesten. Den foreslåtte endringen med foretaksorganisering vil kunne føre til et større og mer robust fagmiljø i Finnmarkssykehuset. Fagmiljøene i Hammerfest og Alta vil knyttes tettere sammen til glede for begge parter og til syvende og siste til glede for innbyggerne i Finnmark. Det er også antatt at foretaksorganiseringen vil kunne føre til et bedre samsvar mellom det medisinske ansvar og utføring 57 Sak 49 side 63

135 av helsetjenesten. Det vil også være en viktig signaleffekt i prosjektet med foretaksorganiserte tjenester som skal gå til dekning av det totale tilbudet av helsetjenester i Vest-Finnmark. Organisatorisk tilhørighet er spesielt diskutert nærmere i rapporten fra sykestuegruppa. 7.2 Erfaring med ulike ledelsesmodeller Med betydelige deler av helsesenteret foretaksorganisert i Finnmarkssykehuset, reiser spørsmålet seg om hvordan virksomheten i Alta skal organiseres internt i Finnmarkssykehuset. Det er innhentet erfaring fra utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus «framtidas lokalsjukehus». Det ble i dette utviklingsprosjektet utført et kartleggingsarbeid der man så nærmere på ulike ledelsesmodeller ved et utvalg lokalsykehus, og belyste styrker og svakheter ved de ulike modellene. De to ytterpunktene kan beskrives som: Tverrgående klinikkorganisering, dvs. når en på tvers av de ulike institusjonene organiserer de medisinske disiplinene i et helseforetak i felles enheter med sentral ledelse for hver disiplin. Helt konkret ville dette for eksempel bety at fødestua organisatorisk tilhørte føde- og gynekologisk avdeling i Klinikk Hammerfest og at sykestua organisatorisk tilhørte medisinsk avdeling i Klinikk Hammerfest. Organisasjonsstruktur med stedlig ledelse, dvs. når en har en overordnet stedlig leder ved helseforetakets ulike lokalisasjoner. Lederne for sykehusenes (lokalisasjonenes) ulike avdelinger rapporterer til den stedlige lederen. Helt konkret ville denne modellen innebære at alle lokale ledere i Alta rapporterer til en felles leder for spesialisthelsetilbudet i Alta. Finnmarkssykehuset er i dag organisert med 4 klinikker: Klinikk prehospitale tjenester Klinikk psykisk helsevern og rus Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes Dagens organisering er en hybridmodell der man ikke har en rendyrket klinikkorganisering, men har betydelige innslag av stedlig ledelse. Ved hjelp av intervjuer med kontaktpersoner ved et utvalg av lokalsykehus, ble det identifisert noen styrker og svakheter ved ulike modeller for organisering, som vist i oppstillingen under. Sak 49 side 64 58

136 Tverrgående klinikkorganisering God styring av foretaket Organisasjonsstruktur med stedlig ledelse God intern koordinering ved de ulike lokalisasjonene, og dermed lokal effektivitet Styrker Sikre fagkompetanse/bredde i fagmiljø Bidra til et godt/effektivt samarbeid eksternt Godt arbeidsmiljø ved den enkelte stasjon Godt samarbeid med kommune og lokalsamfunn Ledelsesutfordringer som følge av geografiske avstander Utfordrende å samarbeide mellom sykehusene/enhetene i foretaket Svakheter Utfordringer i forhold til eksternt samarbeid (for eksempel kommunene) Utfordrende å sikre effektivitet og koordinering ved lokalsykehuset Utfordrende å sikre et godt arbeidsmiljø ved lokalsykehuset De administrative linjene «kutter» fagmiljøet i foretaket Små fagmiljø, og dermed vanskelig å rekruttere og beholde fagfolk Figur 23: Opplevde styrker og svakheter ved ulike organisasjonsmodeller. Kilde: Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus - "Framtidas lokalsjukehus" Det vil være viktig i den videre prosessen å se på mulige organisatoriske modeller for Alta, samt vurdere hvilken modell man ser som mest hensiktsmessig med tanke på styrker og svakheter ved de ulike modellene. Et innspill som er viktig å ta med i diskusjonen er at det for Finnmarkssykehuset HF vil være spesielt viktig å styrke ett felles fagmiljø på tvers av de ulike lokalisasjonene. Sak 49 side 65 59

137 8. Videre fremdriftsplan for prosjektet 8.1 Sluttføring av idéfasen Oppdraget til styringsgruppen er utført når sluttrapporten foreligger. Styringsgruppens leder, i samarbeid med ledelsen i Alta kommune og ledelsen ved Finnmarkssykehuset, samt konserntillitsvalgt presenterer rapporten for pressen, ansatte og foretakstillitsvalgte ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest, kommunestyrene i Hammerfest kommune og Alta kommune, og berørte medarbeidere og tillitsvalgte i Alta kommune. Videre gjennomføres det en høringsrunde i regi av Helse Nord RHF. Det tas sikte på behandling av rapporten inkludert høringsuttalelser i styret i Helse Nord RHF i juni Fremdrift frem til byggestart Prosjektets videre fremdrift er til dels avhengig av foretakets strategi for gjennomføring. Vi har her foreslått en totalentreprisemodell med samhandling. Som grunnlag for totalentreprisen bør det utarbeides et forprosjekt basert på idéfasens løsninger. Basert på idéfasens konseptskisser for løsning, bør det utarbeides et forprosjekt for prosjektet med detaljerte kalkyler. Det anses ikke som nødvendig å gjennomføre en konseptfase, da de utredninger som tilhører konseptfasen delvis er gjort i denne rapporten og vil for øvrig inngå i forprosjektet. For gjennomføring av forprosjektet må det kontraheres rådgivere (arkitekt og rådgivende ingeniører). Rådgiverne kontraheres basert for forprosjektet med opsjon på detaljprosjektering tiltransportert totalentreprenør. Det forutsettes at forprosjektet kan gjennomføres i løpet av ca. 6 måneder. Forprosjektet vil danne grunnlag for et utbyggingsvedtak, rammesøknad og utarbeidelse av detaljprosjekt/anbudsgrunnlag for entreprenør. Vi ser for oss følgende fremdrift for prosjektet: 8.3 Skisse for trinnvis aktivitetsøkning I mandatet for denne utredningen heter det at planhorisonten skal være 10 år ( ), at tiltakene skal prioriteres innbyrdes og at det skal settes milepæler for gjennomføring. I tråd med 60 Sak 49 side 66

138 befolkningsfremskrivningen fra SSB, er planhorisonten satt til henholdsvis 2020 og 2030, med tilhørende behov/aktivitet beregnet for disse milepæler. Flere av de foreslåtte nye tiltak og aktivitetsøkninger forutsetter nye bygningsmessige løsninger og kan følgelig ikke gjennomføres før byggeperioden er avsluttet. Det gjelder i første rekke tiltak innen billeddiagnostikk og utvidet sykestuekapasitet, eventuelt også ny løsning for fødestue / barselsenger, samt nye funksjoner innen psykisk helse og rus. Etter behandling i styret for Helse Nord RHF 18. juni 2014, vil det gå ut anbud om forprosjekt som forutsettes gjennomført i løpet av høsten 2014 / vinteren Byggearbeidene vil tidligst kunne starte opp etter sommeren 2015 og antas å strekke seg over måneder. Nybygget bør således være fullført og klar til innflytting sommeren De tiltak som knytter seg til nye modaliteter innen radiologi og økt aktivitet i sykestua, vil således måtte innpasses og gradvis opptrappes i den etterfølgende periode. Det er imidlertid viktig at forberedelser til denne aktivitetsøkning blir gjort parallelt med gjennomføringen av byggeprosjektet. Det foreslås derfor at det i 2015 etableres arbeidsgrupper der ressurspersoner fra Finnmarkssykehuset og Alta kommune samarbeider om den planlegging og forberedelse som er nødvendig for en vellykket iverksetting. Også spørsmålene om fremtidig organisering (driftsansvar) og tiltak for å sikre rekruttering av nødvendig personell (både fast og ambulerende) bør forberedes gjennom slike arbeidsgrupper. Planleggingen og forberedelsene vil være en viktig del av arbeidet med risikoreduserende tiltak. I forbindelse av planlagt rekruttering av spesialister, vil det være nyttig å se til «Legerekrutteringsprosjektet» i Finnmark. Prosjektets langsiktige mål er å bidra til full legespesialistdekning både innen psykiatri og somatisk helsearbeid i Helse Finnmark innen år 2020 gjennom aktivt å benytte foretakets utdanningsstillinger, finne de gode kandidatene og følge opp disse med individuelle utdanningsplaner og stabilisering som ferdige spesialister. Det vil videre være viktig å legge plan for å ta i bruk DIPS for å kunne sikre god samhandling om pasientene, og legge til rette for økt aktivitet fremover. Det bør også vurderes om flere av de telemedisinske løsningene kan tas i bruk trinnvist frem mot ferdigstilling av bygging. Noen av tiltakene kan startes iverksatt på kortere sikt, og allerede fra Det gjelder bl.a. forslaget om å øke andelen desentraliserte svangerskapskontroller og å foreta en moderat økning i antallet førstegangsfødende ved fødestua. Videre gjelder det forslagene om økning av den polikliniske aktivitet, bl.a. ved å gjøre flere skopier lokalt; utstyret er allerede på plass. De foreslåtte nye tiltak innen psykisk helse og rus kan som nevnt først fases inn etter at byggeprosjektene er avsluttet, anslagsvis medio Forberedelser og planlegging til denne aktivitetsvekst er et ansvar for Finnmarkssykehuset og inngår som del av iverksetting av ny samlet plan for psykisk helse og rus (behandles i styret for Finnmarkssykehuset 20. mars 2014). Tiltak for å styrke den akuttmedisinske kjede skjer for en stor del i kommunal regi, eksempelvis ved å øke antallet observasjonsrom i legevakta, men på dette felt er det også nødvendig å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det gjelder generelt for mange av de tiltak som foreslås i dette prosjektet at de både må planlegges og forberedes, men i noen grad også utvikles og gå seg til over tid, tilpasset de mulighetsrom som åpner seg. Det kan innebære at noen ting tar lengre tid å realisere, men også at muligheter for nye tiltak/aktivitet åpnes. 61 Sak 49 side 67

139 9. Vedlegg 1: Overordnede analyser 9.1 Analyser av forbruk og forbruksmønster - spesialisthelsetjenesten i Finnmark På oppdrag fra prosjektet «Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark» har SKDE analysert spesialisthelsetjenesteforbruk og pasientstrømmer for befolkningen i Finnmark. Beskrivelsen skal gi bakgrunnsinformasjon for prosjektets vurderinger vedrørende organisering av fremtidige spesialisthelsetilbudet for bosatte i Alta kommune/vest-finnmark. I første del av analysen beskrives befolkning og forventet befolkningsutvikling i ulike deler av Finnmark. Her gjennomgås også noen indikatorer forbundet med nedsatt helse. Beskrivelsen danner et bakteppe for analyser av variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester på overordnet nivå. Det er særlig to problemstillinger som ligger til grunn denne analysen: Hvordan er forbruket av spesialisthelsetjenester for bosatte i ulike deler av Finnmark? Hvor får bosatte i ulike deler av Finnmark dekket sitt spesialisthelsetjenestebehov? 9.2 Befolkningsutvikling og demografiske kjennetegn for befolkningen i Finnmark Siden boområdene danner utgangspunkt for analysen av forbruk og forbruksmønstre, skal vi beskrive disse noe nærmere først. Både demografiske forhold, reiseavstander og sykelighet i befolkningen er av betydning for å forstå variasjoner i spesialisthelsetjenesteforbruk og mønstre i hvordan dette fordeler seg mellom behandlingstilbudene. Det var til sammen innbyggere i Finnmark fylke 1. januar Alta kommune er det største boområdet i fylket (26 % av innbyggerne), mens vertskommunene Hammerfest og Sør-Varanger har henholdsvis 14 % og 13 % av innbyggerne. I Rest Vest-Finnmark bor 25 % av innbyggerne, mens 22 % bor i Rest Øst-Finnmark. Sør-Varanger; 9968 (13 %) Hammerfest; (14 %) Rest Øst- Finnmark; (22 %) Alta; (26 %) Rest Vest- Finnmark; (25 %) Figur 24: Antall innbyggere og prosentvis andel i boområdene, Finnmark fylke pr. 1. januar Kilde: SSB. 62 Sak 49 side 68

140 Det har vært relativt store endringer i folketallet i de ulike boområdene i Finnmark siden Også i årene fram mot 2030 ventes endringer, slik som befolkningsutviklingen fremskrives av SSB. I figuren representerer linjene faktisk utvikling fra For perioden fremover representerer den nederste linjen for hvert boområde fremskrivningsalternativet lav nasjonal vekst, mens den midterste linjen representerer middels nasjonal vekst og den øverste linjen representerer høy nasjonal vekst. Befolkningen i Alta kommune har vokst kraftig siden 1951, og særlig etter sammenslåingen med Talvik kommune fra 1. januar 1964, jfr. Figur 25. Denne utviklingen antas å fortsette også fram mot 2030 (alle vekstalternativer). Hammerfest kommune har også vokst i denne perioden, særlig på grunn av sammenslåingen med Sørøysund kommune fra 1. januar 1992, men har en langt mer moderat vekst enn Alta. Sør-Varanger kommune vokste fram til midten av syttitallet og har deretter hatt en nedgang som stabiliserte seg i andre halvdel av åttitallet. Også Hammerfest (alle alternativer) og Sør- Varanger (høy og middels vekst) antas å øke sin befolkning fram mot Samtidig som befolkningen i de store bykommunene er økt, er befolkningen i de øvrige kommunene i Finnmark redusert. Rest Vest-Finnmark hadde befolkningsvekst fram til 1964, men har etter dette hatt gradvis og relativt kraftig nedgang. Nedgangen ventes å flate ut, men fortsette i årene fremover (middels og lav vekst). I Rest Øst-Finnmark vokste befolkningen fram til midten av syttitallet før utviklingen snudde til en befolkningsnedgang. I dette området ventes nedgangen å stoppe opp slik at folketallet stabiliseres (lav og middels vekst) eller øker (høy vekst). Figur 25: Befolkningsutvikling og fremskrivning , alternativene lav, middels og høy nasjonal vekst, etter boområder i Finnmark fylke. Kilde: SKDE/SSB. Behovet for helsetjenester varierer med alder. Eldre har generelt større behov for helsetjenester enn yngre. Boområdene i Finnmark varierer ikke bare i størrelse, men også i alderssammensetning. Alta kommune har størst andel av befolkningen i de yngste aldersgruppene, og lavest gjennomsnittsalder av boområdene. Dette ventes å være tilfelle også fram mot 2030, selv om gjennomsnittsalderen øker i alle boområdene, jfr tabell Sak 49 side 69

141 Tabell 12: Gjennomsnittsalder etter boområde, 2012, 2020, Kilde SKDE/SSB Gjennomsnittsalder Alta Hammerfest Sør-Varanger Rest Vest-Finnmark Rest Øst-Finnmark For bosatte i Alta er avstanden til lokalsykehuset stor og reisetiden lang, slik den er for mange kommuner i Finnmark. I Figur 26 vises reisetiden målt i minutter ved biltransport for alle kommuner i Norge eksklusive kommuner med mer enn innbyggere. Det er mange Finnmarkskommuner (uthevet med røde triangler) som har lengre reisetid enn Alta, men det er ingen andre størrelsesmessig sammenlignbare norske kommuner ( innbyggere) som har i nærheten av like lang reisetid. Alta kommune har 115 minutters reisetid til sitt lokalsykehus. Nærmest av kommunene med sammenlignbar størrelse er Steinkjer kommune med 36 minutter og Nes kommune (Akershus) med 33 minutter. Figur 26: Reisetid til sykehus etter vei, norske kommuner med mindre enn innbyggere, etter befolkningsstørrelse. Kilde SKDE/SSB Utvalgte helseindikatorer Variasjoner i forbruk av spesialisthelsetjenester mellom boområder er forventet dersom det er forskjeller i sykdomsutbredelse og risikofaktorer for sykdom. Vi har derfor sett på noen utvalgte helseindikatorer assosiert med nedsatt helse for å vise forskjeller mellom boområder i Finnmark, jfr. Figur 27. Her er bosatte i Finnmark delt i tre boområder (vertskommunene er ikke skilt ut som egne boområder) og sammenlignet med gjennomsnittet for Helse Nord (Nord-Norge) sett under ett (satt til 100 %). Sak 49 side 70 64

142 Alta Vest-Finnmark, ekskl Alta Øst-Finnmark Snitt Helse Nord Uføre (18-66 år) Total dødelighet (0-74 år) 150% 100% 50% Hjerte-kardødelighet (0-74 år) Aleneboere (80 år og over) 0% Kreftdødelighet (0-74 år) Grunnskole som høyeste utdanning (30-39 år) Voldsomme dødsfall (V01-Y89) Figur 27: Utvalgte helseindikatorer, boområder i Finnmark sammenlignet med gjennomsnitt for Helse Nord. Kilde: Folkehelsa/SSB. Alta har lavere dødelighet 13 enn resten av Finnmark og Helse Nord sett under ett, med unntak for voldsomme dødsfall, hvor alle boområder i Finnmark har høyere dødelighet enn gjennomsnittet for Helse Nord. Alta har også en lavere andel aleneboere blant de eldste 14 enn alle andre, og høyere utdanning 15 enn i øvrige deler av Finnmark. Andelen uføre er tilnærmet lik Helse Nord sett under ett for alle de tre boområdene i Finnmark. Med disse aspektene knyttet til befolkning, reiseavstand og sykdom som bakteppe skal vi nå gå over til å se om forbruket av spesialisthelsetjenester varierer for bosatte i Alta kommune sammenlignet med de øvrige boområdene i Finnmark. 9.3 Befolkningens forbruk av spesialisthelsetjenester I dette kapittelet presenteres rater for forbruk av spesialisthelsetjenester. Innledningsvis presenteres trender i form av rater for perioden for forbruk av DRG-poeng, døgninnleggelser, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner i boområdene i Finnmark. Deretter skal vi gå nærmere inn på forbruket av døgnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Vi skal fokusere på pasientstrømmer og diagnosegrupper for å se på hvilke typer spesialisthelsetjenester som ytes på ulike behandlingssteder for bosatte i Alta sammenlignet med de andre boområdene. En del av døgnbehandlingen er funksjonsfordelt og ivaretas av bestemte sykehus. For å unngå å telle døgninnleggelser flere ganger ved overføring fra et sykehus til et annet, er overføringer ekskludert i ratene for forbruk av døgninnleggelser. En vesentlig del av den polikliniske aktiviteten ivaretas av private avtalespesialister. På grunn av dårlig kvalitet på data og manglende rapportering til NPR, foreligger det kun informasjon om 13 Basert på kjønns- og aldersstandardiserte rater pr innbygger i perioden Basert på antall aleneboere 80 år eller eldre pr innbyggere (gjennomsnitt ). 15 Utdanningsnivå og uføreandeler er basert på prosentvise andeler i den aktuelle aldersgruppe (gjennomsnitt ). Sak 49 side 71 65

143 aktiviteten hos avtalespesialister for årene 2009, 2011 og Det er derfor lagt størst vekt på disse årene når trender knyttet til forbruk av polikliniske konsultasjoner beskrives Trender for forbruk av spesialisthelsetjenester i Finnmark Ressursforbruk DRG-poeng benyttes i beregningen av den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene (40 % av finansieringen). Poengene gir en kostnadsvekt til ulike former for behandling og forbruk av DRGpoeng kan dermed benyttes som et mål på ressursforbruk i sykehus for boområdene. Fra 2010 inngår all poliklinikk (unntatt for private avtalespesialister) i ordningen med innsatsstyrt finansiering, og det er derfor bare årene fra 2010 som er sammenlignbare. For Norge sett under ett ble det forbrukt 265 DRG-poeng pr innbyggere i 2012, jfr. Figur 28. Ressursforbruket i Alta, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark er ikke så ulikt landet sett under ett, mens det er høyere for vertskommunene Hammerfest (rundt 330 DRG-poeng pr innbyggere) og Sør-Varanger (rundt 305 DRG-poeng pr innbyggere). Slike vertskommuneeffekter er ikke noe som er spesielt for Finnmark. Dette har vi også sett ellers i Helse Nord og i andre deler av landet, særlig knyttet til forbruket av medisinske øyeblikkelig hjelp-innleggelser og polikliniske konsultasjoner (Heiberg 2010 og 2012). Effekten er nok også noe overdimensjonert her av to årsaker. Private avtalespesialister er ikke finansiert gjennom ISF-ordningen og opphold hos disse er dermed ikke klassifisert i form av DRGpoeng. Siden det polikliniske tilbudet gjennom private avtalespesialister i Finnmark er lagt til Alta, Karasjok og Lakselv, er ressursforbruket i Alta og Rest Vest-Finnmark antakelig noe høyere reelt sett enn hva som fremgår her. I tillegg er ikke ressursforbruket på sykestuene i Finnmark regnet med her. SKDE har tidligere antydet at forbruket i sykestuene til dels kommer i tillegg til sykehusforbruket (Heiberg 2012). 350 Antall DRG-poeng pr innbyggere Alta Hammerfest Rest Vest- Finnmark Sør-Varanger Rest Øst- Finnmark Norge, 2012 Figur 28: Forbruk av DRG-poeng i sykehusene, boområder i Finnmark, og Norge, Kilde: SKDE / NPR. Sak 49 side 72 66

144 SKDE er i gang med et prosjekt som ser nærmere på storforbrukere av spesialisthelsetjenester, definert som de ti prosent av pasientene som bruker mest ressurser i form av DRG-poeng 16. I den forbindelse er det også sett på storforbrukere i Finnmark relatert til dette prosjektet. Samlet brukte storforbrukerne i Finnmark 43 % av det totale forbruket av DRG-poengene i fylket i Andelen storforbrukere er mindre i Alta enn i øvrige Finnmarkskommuner (henholdsvis 8,2 % og 10,6 %), og de bruker dermed også en mindre andel av det totale ressursforbruket enn storforbrukerne i resten av Finnmark (37 % og 45 %) Døgninnleggelser De siste fem årene har det vært nedgang fra 172 til 166 døgninnleggelser 17 pr innbyggere i Norge sett under ett, jfr. Figur 29. Alle boområder i Finnmark har høyere rater for døgninnleggelser enn landet sett under ett. Bosatte i Hammerfest kommune har hatt de høyeste ratene i hele perioden, med 237 innleggelser pr innbyggere i 2008 og 231 døgninnleggelser i Innbyggerne i Alta kommune hadde 206 innleggelser pr innbyggere i 2008, og var nede i 187 innleggelser i Øvrige boområder har i løpet av perioden en utvikling svært lik utviklingen i Alta kommune, med en gradvis nedgang i døgninnleggelsesraten. I 2012 er ratene for boområdene, med unntak for Hammerfest kommune, relativt samlet og ligger mellom 175 og 187 døgninnleggelser pr innbyggere. Siden sykestueforbruket ikke er tatt med her, er ratene antakelig noe lavere enn hva som er reelt for Alta, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark Antall pr innbbyggere Alta Hammerfest Rest Vest-Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Norge Figur 29: Antall døgninnleggelser pr innbyggere, boområder i Finnmark og Norge sett under ett, Kilde: SKDE / NPR. 16 Alle DRG-poeng som er forbrukt av pasienter med minst ett døgnopphold er summert, før pasientene er delt inn i 10 omtrent like store grupper, etter hvor mange poeng de har forbrukt. 17 Her er overføringer mellom sykehus ekskludert. Sak 49 side 73 67

145 Dagbehandling Antall dagbehandlinger har gått ned fra 84 til 82 pr innbyggere i Norge sett under ett i perioden , jfr. Figur 30. For denne typen behandling er variasjonen mellom boområdene relativt sett større mellom boområdene i Finnmark enn hva som er tilfelle for døgninnleggelser. Sør-Varanger har hatt høye dagbehandlingsrater i hele perioden, men med spesielt høye rater i 2009 og 2010 (127 opphold pr innbyggere). I 2012 hadde Sør-Varanger 117 dagbehandlinger pr innbyggere. Alta kommune hadde en rate på linje med Norge sett under ett i 2008, med 87 dagopphold pr innbyggere. Deretter har antall dagopphold pr innbyggere for bosatte i Alta økt til den var på linje med Sør-Varanger i I 2012 er dagbehandlingsraten for Alta falt noe til 102 behandlinger pr innbyggere. Rest Vest-Finnmark har lavest rater for dagbehandling, og ligger godt under Norge sett under ett i hele perioden (53 56 opphold pr innbyggere). 160 Antall dagbehandlinger pr innbyggere Alta Hammerfest Rest Vest-Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Norge Figur 30: Antall dagbehandlinger pr innbyggere, boområder i Finnmark og Norge sett under ett, Kilde: SKDE / NPR Polikliniske konsultasjoner Det har vært en del utfordring knyttet til rapportering fra avtalespesialistene til NPR, og det er kun for 2009, 2011 og 2012 at det foreligger data av tilstrekkelig kvalitet for denne aktiviteten. Rundt en fjerdedel av alle polikliniske konsultasjoner i Norge disse årene er kontakter hos private spesialister som har avtale med de regionale helseforetakene. I Finnmark er det polikliniske tilbudet ulikt organisert vest og øst i fylket. Det er i Vest-Finnmark at det er hjemler for private spesialister (Alta, Karasjok og Lakselv), mens tilbudet i Øst-Finnmark er konsentrert til Klinikk Kirkenes. I Finnmark er det bosatte i vertskommunene Hammerfest og Sør-Varanger som har flest polikliniske kontakter pr innbyggere i hele perioden. Begge disse kommunene har et forbruk som er høyere enn forbruket i Norge sett under ett. Høyt forbruk av polikliniske konsultasjoner i vertskommuner er i tråd med tidligere funn for sykehusforbruk i Helse Nord (Heiberg 2012). I 2009 hadde Sør-Varanger kommune nærmere polikliniske kontakter pr innbyggere, mens raten for 2012 var kontakter pr innbyggere. Hammerfest kommune hadde henholdsvis og polikliniske kontakter pr innbyggere i 2009 og Alta kommune har hatt en Sak 49 side 74 68

146 rate litt under raten for Norge sett under ett i hele perioden, med 825 konsultasjoner pr innbyggere i 2009, konsultasjoner pr innbyggere i 2011 og konsultasjoner pr innbyggere i Antall polikl. kons. pr innbyggere Alta Hammerfest Rest Vest-Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Norge Figur 31: Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere, boområder i Finnmark og Norge sett under ett, (2009, 2011 og 2012 inkludert private avtalespesialister, markert med ). Kilde: SKDE / NPR. Sak 49 side 75 69

147 9.3.3 Forbruksmønstre og pasientstrømmer I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvor pasienter bosatt i ulike deler av Finnmark behandles. 250 Eget lokalsykehus UNN Private sykehus Andre Kjønns- og aldersstandardisert rate pr innbygger % 24 % 65 % 5 % 14 % 79 % 8 % 8 % 21 % 15 % 70 % 77 % 17 % 20 % 62 % - Alta Hammerfest Rest Vest- Finnmark Sør-Varanger Rest Øst-Finnmark Figur 6Figuren over viser årlig antall døgninnleggelser pr innbyggere for de fem boområdene i Finnmark, og hvor pasienter fra boområdene har vært behandlet. Siden behandlingssted her er av interesse, er også overføringer mellom sykehus tatt med, slik at alle døgninnleggelser inngår i raten. For bosatte i vertskommunene Hammerfest og Sør-Varanger var nærmere 8 av 10 døgninnleggelser ved eget lokalsykehus (79 % og 77 %). For disse kommunene var 14 % og 15 % av innleggelsene ved UNN og 5 % og 8 % ved andre sykehus Døgninnleggelser Alta (65 %), Rest Vest-Finnmark (70 %) og Rest Øst-Finnmark (62 %) har betydelig lavere andel av døgninnleggelsene ved eget lokalsykehus, og høyere andel av innleggelsene ved UNN (henholdsvis 24 %, 21 % og 20 %) enn hva som er tilfelle for vertskommunene Hammerfest (79 % ved eget lokalsykehus og 14 % ved UNN) og Sør-Varanger (77 % ved eget lokalsykehus og 15 % ved UNN). Bosatte i Alta, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark har også noe høyere andel innleggelser ved andre offentlige sykehus, særlig bosatte i Rest Øst-Finnmark. Dette skyldes at mange i dette boområdet legges inn ved Klinikk Hammerfest. Sak 49 side 76 70

148 Figur 32: Årlig antall døgninnleggelser pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, perioden Kilde: SKDE / NPR. I tillegg til hvor pasienter fra ulike boområder er behandlet, skal vi også se litt på hvilken type helsehjelp 18 som er gitt gjennom døgninnleggelser. Medisinsk øyeblikkelig hjelp dominerer blant døgninnleggelsene i sykehus, og dominerer aller mest i vertskommunene Hammerfest (53 %) og Sør- Varanger (58 %), jfr. Figur 33. Siden informasjon om forbruket i sykestuene ikke er tatt med her er det mulig at forskjellen i forbruksprofil mellom vertskommunene og de andre boområdene er noe mindre enn hva som fremgår her. Kirurgisk øyeblikkelig hjelp er en relativt liten del av virksomheten, med 6-9 % av det totale antallet døgninnleggelser i boområdene. Den elektive, eller planlagte, behandlingen utgjør rundt % av døgninnleggelsene i boområdene. Omfanget av denne virksomheten er omtrent like stor for medisinsk og kirurgisk behandling i boområdene. Arbeidsgruppen for sykestuemedisin belyser forbruket av døgninnleggelser i sykehus. Vi skal derfor ikke beskrive døgninnleggelsene ytterligere her. 18 Type helsehjelp er definert med utgangspunkt i om innleggelsen er gitt en medisinsk eller kirurgisk DRG og hvilken hastegrad som er definert for innleggelsen (ø-hjelp innen 24 timer eller elektivt (planlagt)). Restkategorien «Annet» består av døgninnleggelser som ikke er kodet med medisinsk eller kirurgisk DRG eller som har annen hastegrad enn ø- j v (f.. Dø v om ). Nyfødte barn er den største enkeltgruppen av døgninnleggelser som her er gruppert til kategorien «Annet». Sak 49 side 77 71

149 Ø-hjelp medisin Elektiv medisin Ø-hjelp kirurgi Elektiv kirurgi Annet Alta 44 % 20 % 9 % 19 % 8 % 192 Hammerfest 53 % 17 % 7 % 16 % 7 % 231 Rest Vest-Finnmark 47 % 22 % 9 % 17 % 6 % 191 Sør-Varanger 58 % 14 % 6 % 14 % 8 % 191 Rest Øst-Finnmark 47 % 22 % 8 % 16 % 7 % 181 Norge 53 % 15 % 9 % 15 % 9 % Figur 33: Årlig antall døgninnleggelser pr innbyggere, etter boområde og type helsehjelp, perioden Kilde: SKDE / NPR Dagbehandling Dagbehandling består av innleggelser hvor overnatting ikke er planlagt, samt dialyse og poliklinisk dagkirurgi. Det har vært en del endringer i klassifiseringen av dagbehandling i perioden vi her ser på, og dialysebehandlingen er repetitiv og høyfrekvent og påvirker dermed raten i stor grad. Dagbehandling er slik sett en utfordrende kategori å beskrive. En stor del av dagbehandlingen for de bosatte i Alta gjennomføres lokalt (37 %). Klinikk Hammerfest ivaretar 13 % av dagbehandlingen, UNN ivaretar 34 %, private sykehus ivaretar 7 % og andre behandlere ivaretar 9 %. Sammenlignet med de andre boområdene, behandles flere på UNN, privat og hos andre behandlere. Unntaket er Rest-Vest-Finnmark, som har en lignende profil, med unntak for at få herfra behandles på Alta helsesenter. Det er dialysebehandling som dominerer aktiviteten ved Alta helsesenter og stort sett all slik behandling gjøres her for befolkningen i Alta kommune (98 % av all registrert dialysebehandling). I tillegg gjøres det en del dagkirurgi her (12 % av all dagkirurg for Altabefolkningen). Dagkirurgi gjøres ellers på Klinikk Hammerfest (28 %), ved UNN (31 %), private sykehus (14 %) og andre offentlige sykehus i eller utenfor Helse Nord RHF (14 %). Øvrige innleggelser uten planlagt overnatting foregår i det vesentlige ved UNN (81 %), andre offentlige sykehus (14 %) og private sykehus (4 %). Sak 49 side 78 72

150 4 % 9 % 16 % 7 % 3 % 34 % 23 % 79 % 10 % 13 % 59 % 11 % 7 % 28 % 37 % 42 % 58 % 36 % Figur 34: Årlig antall dagbehandlinger pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, perioden Kilde: SKDE / NPR Polikliniske konsultasjoner Siden data fra avtalespesialistene mangler for årene 2008 og 2010, er det i Figur 35 valgt å vise rater for Det er stor variasjon i poliklinikkforbruket, med rundt konsultasjoner pr innbyggere i vertskommunene og rundt konsultasjoner pr innbyggere i de øvrige boområdene. Den lave raten for Rest Vest-Finnmark henger antakelig sammen med at kommunenummer mangler i rapportert avtalespesialistvirksomhet hos spesialist i Lakselv. Forbruket kan dermed ikke deles opp på boområder, men det er naturlig til å anta at mange av konsultasjonene gjelder pasienter i Rest Vest-Finnmark. De private avtalespesialistene er en viktig aktør i Vest-Finnmark. De gir et lokalt tilbud særlig til bosatte i Alta og Rest Vest-Finnmark, hvor 26 % av de polikliniske konsultasjonene var hos privat avtalespesialist. Det er ellers verdt å merke seg at aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta er høy (31 % av de polikliniske konsultasjonene for bosatte i kommunen), og Altabefolkningen får dermed samlet sett over halvparten av sitt polikliniske forbruk dekket lokalt. Polikliniske konsultasjoner analyseres inngående av arbeidsgruppen for poliklinikk og dagkirurgi, og kommenteres derfor ikke nærmere her. Sak 49 side 79 73

151 Figur 35: Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, Kilde: SKDE / NPR. 9.4 Effekt for lokalisasjon Hammerfest sykehus av de foreslåtte endringer De foreslåtte aktivitetsendringene i Alta vil blant annet påvirke pasientgrunnlaget ved lokalisasjonen Hammerfest sykehus. Figuren under viser hvor stor del av den totale aktiviteten for populasjonen fra Alta kommune som er foreslått endret og desentralisert fra Hammerfest. Figur 36: Behandlingssted for pasienter fra Alta med behov for spesialisthelsetjenester Basert på arbeidsgruppenes forslag. 74 Sak 49 side 80

152 Ved å se på de foreslåtte endringene av spesialisthelsetjenester i Alta, og hvor pasientene som foreslås å gis et desentralisert tilbud i dag mottar sin behandling, vil si kunne si noe om den aktivitetsmessige konsekvensen for lokalisasjonen Hammerfest sykehus. Figur 37: Endring ved Hammerfest sykehus som følge av foreslåtte endringer i pasientaktivitet som følge av dette prosjektet. Den foreslåtte økningen i polikliniske konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken i Alta, vil medføre en forventet reduksjon i dagens aktivitet (basisår 2012) ved Hammerfest sykehus på 12 %. Den tilsvarende endringen for dagkirurgi vil være en reduksjon på 7 %, og for heldøgninnleggelser vil den planlagte endringen ved sykestua i Alta utgjøre en reduksjon på 2 % i forhold til dagens aktivitet. 9.5 Sammenligning av et utvalg lokalsykehus i Helse Nord I dette avsnittet sammenlignes aktiviteten ved et utvalg lokalsykehus i Helse Nord. Det er her ønskelig å illustrere størrelse på aktivitet ved noen av de minste lokalsykehusene i Helse Nord, som sammenligningsgrunnlag for den aktiviteten som fortsatt vil være ved Finnmarkssykehuset, klinikk Hammerfest. Figurene i dette kapitlet illustrerer hvordan aktiviteten i Hammerfest vil påvirkes av den foreslåtte desentraliseringen av aktivitet til Alta. Det er spesielt vist størrelsesforhold mellom sammenlignbare enheter innen medisinsk avdeling og billeddiagnostisk (radiologisk) avdeling, da dette vil påvirkes av de foreslåtte endringene i dimensjonering av sykestue / hybridavdeling i Alta og opprettelse av et lokalt billeddiagnostisk tilbud i Alta. Mosjøen har det minste opptaksområdet på omkring innbyggere. Lofoten, Narvik og Kirkenes har relativt lik størrelse på sine opptaksområder, med henholdsvis , og innbyggere. Hammerfest er det lokalsykehuset med størst opptaksområde på omkring innbyggere. Videre kan det illustreres hvordan forbruksratene pr innbygger for medisinsk ø-hjelp varierer mellom de ulike boområdene. Det er en viss variasjon og Lofoten og Mosjøen er de boområdene med høyest forbruksrate pr innbygger. Samtidig er Hammerfest og Kirkenes de boområdene med lavest forbruksrate. Snittet for Norge ligger på 88 medisinske ø-hjelpsinnleggelser pr innbygger. 75 Sak 49 side 81