Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre. Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Måltidets Hus, Ipark

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Kl. 12:00-15:00 Måltidets Hus, Ipark av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. May Endresen /ME Innkalling til styremøte 8. desember 2017 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 14. september 2017 Sak Strategisk næringsplan Sak Handlingsplan og budsjett 2018 Sak Sak Sak Sak Sak Status klyngearbeid Orientering om medieklyngen Status oppkjøp og strukturendringer olje & gass sektoren Samfunnspåvirkning Partnerskapsavtale Rogaland fylkeskommune Sak Møteplan 2018 Sak Etiske retningslinjer Det vil bli gitt en muntlig orientering om arbeidet med Helsecampus Ullandhaug ved oppstart av møtet, ved Bjarte Dybvik (Universitetsfondet) og Svein Skeie (SUS) Christine Sagen Helgø Styrets leder Kristin Reitan Husebø Adm. dir. srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME Dato skrevet Side av 1 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 14. september 2017 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 14. september 2017 godkjennes. Kristin Reitan Husebø adm. dir. May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslaget

3 Protokoll Til stede Christine Sagen Helgø, Dag Mossige, Per A. Thorbjørnsen, Stanley Wirak, Tove Frantzen, Ole Ueland, Frode Fjeldsbø, Torbjørn Hovland, Henrik Halleland, Per Kåre Foss (fra kl. 10:10) Dessuten møtte Kristin Reitan Husebø, Ola Saua Førland, Birger Haraldseid (sak 31), Felix Laate, May Endresen (ref.) Møtedato Forfall Ane Mari Braut Nese, Irene Heng Lauvsnes Kl. 10:00 12:45 Møtested Dato skrevet Side Måltidets Hus, Ipark av 4 Protokoll fra styremøte 14. september 2017 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 21. juni 2017 Vedtak: Protokoll fra styremøte 21. juni 2017 godkjennes. Sak Tertialrapport og regnskap mai august 2017 Direktør Kristin Reitan Husebø gav en kort orientering om hovedaktivitetene i 2.tertial og om regnskapsstatus. Det har vært et høyt aktivitetsnivå også i 2.tertial, i en krevende bemanningssituasjon. Regnskapet pr. august er i samsvar med budsjett og det styres mot et positivt resultat. Styret pekte på viktigheten av innsats rettet mot blant annet INVEST IN Stavanger, matmanifest for Rogaland, sikring av finansiering for Norway pumps & pipes, strategisk satsning på reiseliv og konferanser og klyngearbeidet. Styret ber administrasjonen sende tertialrapporten til partner kommunene til orientering. Styret ønsker informasjon om arbeidet som finner sted knyttet til etablering av Helsecampus på Ullandhaug og om at Svein Skeie (SUS) og Bjarte Dybvik (Universitetsfondet) blir invitert til å orientere om arbeidet Vedtak: Styret tar saken til orientering Sak Regional utvikling Ola Saua Førland orienterte om hovedtrekkene i saken.

4 Protokoll Side 2 av 4 Regionen har en positiv utvikling hva angår arbeidsledigheten, men er fortsatt langt over landsgjennomsnittet 3,8 prosent mot landsgjennomsnittet på 2,7 prosent. Fra 2014 til 2016 har det vært en reduksjon i sysselsettingen på om lag personer i Greater Stavanger sine partnerkommuner. Nå viser AKU tallene fra SSB at denne trenden kan være brutt og at sysselsettingen i Rogaland økte fra første til andre kvartal Vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak Orientering om Impact week 2017 Styret ber om en orientering om planene for Impact week 2018 og foreslår at dette blir tema på Rådsmøtet 24.november 2017 Vedtak: Saken tas til orientering. Sak Nordic Edge Expo planlagte aktiviteter Styret ber om at partnerkommunene får en påminning om program og deltakelse. Medlemmer av styret kan få gratis konferansepass ved henvendelse til Greater Stavanger. Vedtak: Saken tas til orientering Sak Status klyngesøknader Birger Haraldseid gav en muntlig orientering. Styret fremhevet viktigheten av dette arbeidet. Vedtak: Styret tar saken om nye klyngesøknader til orientering. Sak Styrets egenevaluering Styret foretok en egenevaluering og drøftet følgende forslag til forbedringer; - Vurdere om tidsrammen på selve styremøtene kan reduseres til 2 timer

5 Protokoll Side 3 av 4 - Ønskelig at styremøtene ikke bare foregår på Ipark, men også legges til enkelte av partnerkommunene, om mulig de kommunene som ikke har representanter i styret - Vurdere å invitere inn næringssjefene som observatører i saker av særskilt interesse - Ønskelig med færre presentasjoner av sakene, mens det er ønskelig med flere eksterne presentasjoner for kompetanse heving på sentrale næringsutviklingsområder - Vurderes om det er mulig å gjennomføre styreseminar 1 til 2 ganger i året Vedtak: Styret foretok en egenevaluering og legger forslag til forbedringer til grunn i sitt videre arbeid. Eventuelt Dag Mossige hadde meldt inn følgende spørsmål; «Viser til Aftenbladets oppslag den 1. juli, «Gikk ikke i krigen for Fredskorpset». Stavanger har i dag et sterkt internasjonalt miljø og eksisterende internasjonal kompetanse, der særlig Universitetet i Stavanger og VID Stavanger kan trekkes frem, og forstår det slik at Stavanger var en aktuell kandidat for som lokasjon for Fredskorpset, som nå er besluttet flyttet til Førde. Spesielt Næringsforeningen i Stavangerregionen, NHO Rogaland og Greater Stavanger har påpekt skjevheten i fordelingen av statlige arbeidsplasser til Rogaland, og det ble i orienteringssak 12 «Statlige arbeidsplasser i regionen» den konkludert at Greater Stavanger burde satse på å få Landbruksdirektoratet og Politiskolen flyttet hit. Ber om en kort redegjørelse for hvilke vurderinger som lå til grunn for å tilsynelatende ikke jobbe for å få Fredskorpset til Stavanger.» Direktør Kristin Reitan Husebø gav en muntlig orientering, med vekt på følgende forhold: Det ble vurdert som viktig å være selektive i kampen om statlige arbeidsplasser. Regjeringen hadde allerede tildelt regionen Fornybarfondet. Et sterkt ønske fra sentrale offentlige og private aktører i regionen pekte på Landbruksdirektoratet som målet vi måtte sikte oss inn mot. Fylkesmannen og fylkeskommunene startet prosessen med et felles brev til Landbruksministeren, deretter tok Greater Stavanger en koordinerende rolle og etablerte en gruppe av private og offentlige aktører i Rogaland for å promotere regionen som den foretrukne lokasjonen for direktoratet. Leder i Jærrådet og styremedlem i Greater Stavanger, ordfører i Klepp Ane Mari Braut Nese, ledet arbeidsgruppen som i tillegg til Greater Stavanger bestod av Fylkesmannen, fylkeskommunen, næringsforeningen, Bondelaget og andre relevante fagpersoner fra det sterke matmiljøet i regionen. Greater Stavanger var i det aktuelle tidsrommet inne i en periode med vesentlig redusert bemanning og ville rent kapasitetsmessig hatt store

6 Protokoll Side 4 av 4 utfordringer med å takle nok et innhentingsprosjekt parallelt med prosessen rundt landbruks-direktoratet. Stavanger,

7 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Ola Saua Førland Sak Strategisk næringsplan - sluttbehandling 1. Bakgrunn for saken Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen ble lagt fram for styret i møte den 21. juni Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret godkjenner at forslag til Strategisk næringsplan, med de justeringene som framkom ved styrebehandlingen, sendes partnerskapskommunene, fylkeskommunen, Næringsforeningen og andre relevante parter til uttalelse. 2. Styret ber om at næringsplanen legges fram for ny styrebehandling innen utgangen av 2017, med de nødvendige justeringer som følger av høringen. Styrets endringer ble innarbeidet i planforslaget som deretter ble gitt en tiltalende layout. I juli ble planforslaget oversendt elektronisk til partnerkommunene og fylkeskommunen for uttalelse. I august ble planforslaget oversendt til Næringsforeningen, UiS, Validé, Region Stavanger, NHO Rogaland, LO Rogaland, Fylkesmannen, Rogaland bondelag, Norsk olje og gass og Haugaland Vekst til uttalelse. Planutkastet ble senere også sent til SUS og Innovasjon Norge i Rogaland. Ved utsendelsen til kommunene ba vi dem: ta stilling til om de i hovedsak kunne slutte seg til hovedtrekkene i næringsplanen. beskrive de elementene de mener mangler eller bør endres i planforslaget. beskrive de konkrete tiltakene man ønsker kommunen eller regionen arbeider videre med ved gjennomføringen av planen. Dette kan være forhold som kommunen selv ivaretar, eller som spilles inn som forslag til aktiviteter i Greater Stavanger, fylkeskommunen eller andre relevante instanser. Av de 16 kommunene i partnerskapet har 14 kommuner gitt høringssvar. Blant de 14 kommunene som har gitt høringssvar har 13 behandlet planforslaget politisk, mens Randaberg kommune har gitt en administrativ uttalelse. Finnøy kommune og Kvitsøy kommune har ikke gitt høringssvar. I tillegg foreligger uttalelser fra Fylkeskommunen, Næringsforeningen, UiS, Validé og Fylkesmannen. På bakgrunn av høringsinnspillene er det utarbeidet et forslag til endelig Strategisk Næringsplan (vedlegg 1). De innkomne uttalelsene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2.

8 Sak Hovedtrekk i kommunenes innspill De 14 kommunene som har gitt høringsinnspill slutter seg alle til hovedtrekkene i planen. De fleste kommunene har benyttet anledningen til å gi innspill til endringer i planforslaget som de anbefaler vurdert. Etter direktørens oppfatning gjenspeiler innspillene i stor grad en omforent forståelse av, og tilslutning til, planens innretning. Innspillene avspeiler også gjennomgående en omforent forståelse av at planen skal være en strategisk, overordnet plan for hele regionen som ikke er ment å omfatte operative problemstillinger, eller forhold som gjelder enkeltkommuner. De fleste innspillene er rettet mot hoveddokumentet i planen, mens noen færre innspill er rettet mot dokumentet «Grunnlag for strategiarbeid og oppfølging». Noen av innspillene peker på temaer og problemstillinger som savnes i plan eller bes tydeliggjort i planen. Andre innspill er formulert som konkrete punkter under de strategiske grepene eller konkrete forslag om tilføyelser til eksisterende punkter. Nedenfor er innspillene fra kommunene forkortet og kategorisert. Det første punktet dreier seg om innspill av mer generell karakter. De øvrige innspillene er forsøkt karakterisert etter hvilket strategisk grep de retter seg mot. Helt til slutt kommer to punkt med innspill som henholdsvis dreier seg om planens innretning og innspill rettet mot dokumentet «Grunnlag for strategiarbeid og oppfølging», som nå er endret til «Grunnlag for gjennomføring av strategien». Forslag til språklig justering av visjonen Visjonen endres fra «Stavanger-regionen skal framstå som åpen, energisk og nyskapende» til Stavanger-regionen skal være åpen, energisk og nyskapende. Følgende temaer og problemstillinger ønskes tydeliggjort i planen: Hensynet til mål for klima og miljø utvikling av eksisterende og fremtidige klynger mat som regionalt satsingsområde utbygging av infrastruktur universitets og forskningsmiljøenes rolle turisme/ arrangementsturisme at byomforming og transformasjon gjør at kommunenes samfunnsutviklerrolle må påregnes å bli mer framtredende framover Se på muligheten for integrering av kulturaspektet i planen Innspill til: Kompetanse Belyse og tydeliggjøre Universitetets og forskningsmiljøenes rolle Sikre et bredt tilbud innen videregående- og høyere utdanning i distriktene Etablere klynger og samlokasjon i skjæringspunktet mellom, utdanning, forskning og næringsliv Innspill til: Digitalisering Planen skal være en pådriver for standardisering av digitale løsninger Arbeid knyttet til utbygging av digital infrastruktur internt i regionen også vurderes som fokusområde. Digitalisering av tjenester herunder velferdsteknologi samt måten kommunen kommuniserer med innbygger på vil stille kommunen ovenfor helt nye krav.

9 Sak Det bør tas grep for at bedriftene i Rogaland får utarbeidet strategier for hvordan de kan håndtere og se muligheter innen digitalisering og «big data». Etablere formalisert samarbeid om smartby mellom kommunene. Sikre effektiv og enhetlig dialog mellom kommuner og smartby-næringen Innspill til: Innovasjonsevne En økt satsning på såkalte «scale ups», dvs bedrifter med stort vekstpotensial bør komme høyt på agendaen. Innspill til: Attraktivitet og bærekraft Arbeida for eit godt utbygd kollektivtilbud internt i regionen, både på sjø og land, for å styrkja regionen sin attraktivitet både som stad og bu, og som reiselivsdestinasjon. I tillegg til å utvikle bysentra bør regionen arbeida for ei vidare tettstadutvikling, då dei mindre bygdene og tettstadene også er ein viktig del av regionen, og er med på å gjera regionen attraktiv. Utvikle og profesjonalisere digitale møteplasser og dermed redusere behovet for klimabelastende reisevirksomhet Tilstrekkelig tilbud av veldifferensierte næringsarealer Det lages en konsekvensutredning for å utrede hvordan Bypakke Nord-Jæren vil kunne påvirker næringslivet og handelsnæringen i regionen og hvilke strategiske tiltak som kan settes i verk for å påvirke eventuelle negative konsekvenser bypakken vil medføre Innspill til: Et diversifisert næringsliv Satsing på reiseliv bør komme tydeligere fram Natur- og kulturbasert destinasjonsutvikling Turisme/arrangementsturisme Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri mot akvakultur og fiskeri. Styrke næringsutvikling basert på mottak og bearbeiding av pelagisk fisk i regionen Styrke regionens satsning på sjømat og oppdrettsnæring Styrke regionen som verdensledende innen maritim elektronikk Etablere regionen som kompetansehovedstad innen vindkraft Innspill til planens innretning En sterkere prioritering av strategiske grep (for mange grep og tiltak) Bedre eierskap det bør komme sterkere fram hvordan kommunene skal involveres Planen bør forankres betre i regionale planer og strategier Innspill til dokumentet «Grunnlag for strategiarbeid og oppfølging». Under pkt Fornybar energi og berekraftig energisystem i regionen (side 7) bes det om at første kulepunkt under svakheter går ut. Blå sektor må også rette blikket mot ferskvannsoppdrett og de muligheter som der ligger Under reiselivsnæringen, pkt 3, s. 17, bør det også synliggjøres viktigheten av å satse på aktive- og tilrettelagte friluftsopplevelser. Kulepunkt 5 under kap pkt. 1 bes endret til: Sørge for å øke andelen faglærte og at minimum halvparten av barnehagetilsatte er barnehagelærere.

10 Sak Det er ønskelig at «Det blå matfatet» blir innarbeidet og synliggjort bedre som tema i den strategiske næringsplanen under kapittel «Matklyngen». 2. Hovedtrekk i innspillene fra organisasjoner og institusjoner Nedenfor følger en punktvis oppsummering av innspillene fra Næringsforeningen, UiS, Validé og Fylkesmannen. Næringsforeningen Støtter visjon, hovedmål og delmål og strategiske grep Bør vurdere om målene kan konkretiseres ytterligere. Vil gi Greater Stavanger honnør for en omfattende og inkluderende prosess. Planlagt oppfølging av planen og system for måling av resultater bør prioriteres høyt UiS Støtter visjon, hovedmål og delmål i strategien og vil særlig understreke regionens behov for omstilling til en bredere næringsstruktur Stiller seg bak de strategiske grepene for å nå delmålene I framtidige revisjoner tydeligere på hvordan forskning, undervisning og innovasjon kan være svaret på fremtidens komplekse samfunnsutfordringer og for vekst og regional utvikling Validé Vil framheve det gode forarbeidet som er gjort Tror en sterkere prioritering av tiltak, samt utpeking av ansvarlige for tiltakene hadde vært en fordel Tydeligere rolleavklaring og bedre samhandling mellom aktørene i Rogaland Glade for at innovasjon og entreprenørskap står sentralt i planen Savner helse og velferdsteknologi som eget tema Arbeid med å styrke investormiljø og kapitaltilgang burde stått mer sentralt Planen bør ha tiltak for å fremme en tydeligere stemme overfor politiske myndigheter og offentlig virksomhet Fylkesmannen Det må være godt samsvar mellom fylkeskommunens- og kommunenes klima- og energiplaner og en felles kommunal strategisk næringsplan I større grad vektlegge at miljøhensyn og klimautfordringer kan sette premisser for flere av punktene i planen Planen må ha en klar og realistisk strategi for hvordan vi skal utvikle videre energisektoren fra fossile kilder til det framtidige fornybarsamfunnet med ren energi til alle i tråd med FN sitt bærekraftmål nr 7. Styrke utdanningen innen landbruket Pkt 4.6 bør supplerast med følgjande formulering: «Legge til rette for et levende landbruk i hele regionen». Neste revisjon gi planen status som interkommunal kommunedelplan for næringsutvikling 4. Vurdering av innspillene I det følgende drøftes kun innspill som anses av overordnet strategisk relevans for regionen.

11 Sak Vurdering av innspillene fra kommunene Direktøren er enig i at den språklige formuleringen av visjonen bør endres fra «Stavangerregionen skal framstå som åpen, energisk og nyskapende» til Stavanger-regionen skal være åpen, energisk og nyskapende. Dagens formulering kan i verste falle forstås som at regionen forsøker å framstå som noe den ikke er, mens formuleringen «skal være» åpen, energisk og nyskapende signaliserer at dette er en visjon som regionen vil etterleve og strekke seg etter. Direktøren er enig i at hensynet til mål for klima og miljø bør tydeliggjøres og vil gjøre dette i det overordnete kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025». Når det gjelder innspillet om å tydeliggjøre eksisterende klynger og mat som regionalt satsingsområde vil dette bli ivaretatt på flere måter. Viktigheten av energiklyngen, matklyngen og reiseliv tydeliggjøres i kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025». Det strategiske grepet «Et diversifisert næringsliv» omformuleres til «Klyngeutvikling og diversifisering». I tillegg er det lagt inn en innledende tekst som understreker viktigheten av eksisterende klynger, herunder matklyngen. Under dette strategiske grepet er det lagt inn egne punkter som omhandler videreutvikling av matklyngen og energiklyngen, samt videreføre og styrke satsingen på reiseliv. Når det gjelder innspillet om å tydeliggjøre utbyggingen av infrastruktur vil dette bli ivaretatt under det strategiske grepet «Attraktivitet og bærekraft» ved å skrive inn et eget punkt om at det må tilrettelegge infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bidrar til at regionen er attraktiv for næringsliv, kompetent arbeidskraft og besøkende. Direktøren er enig i at universitets- og forskningsmiljøenes rolle bør tydeliggjøres. Dette er gjort ved å legge inne en utdypende tekst under det strategiske grepet «kompetanse» hvor universitets- og forskningsmiljøenes rolle for regionens kompetanse- og næringsutvikling understrekes. Under det strategiske grepet «kompetanse» vil det i tillegg bli innarbeidet et eget punkt om videreutvikling av Stavanger som ettertraktet student- og universitetsby. Innspillet om å tydeliggjøre turisme/ arrangementsturisme er innarbeidet på samme måte som matklyngen ovenfor. Det vil si både gjennom en tydeliggjøring i kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025» og i en utdypende tekst i det omformulerte strategiske grepet «Klyngeutvikling og diversifisering», samt gjennom et eget punkt om å videreføre og styrke satsingen på reiseliv. Innspillet om å innarbeide at kommunenes samfunnsutviklerrolle vil bli mer framtredende framover anerkjenner vi ved at partnerkommunene vil bli involvert i arbeidet med gjennomføringen av strategisk næringsplan. Når det gjelder innspillet om å sikre et bredt tilbud innen videregående og høyere utdanning i distriktet, mener direktøren at dette er godt ivaretatt i nåværende plan gjennom det strategiske grepet «Kompetanse». Når det gjelder punktet om å «Etablere klynger og samlokasjon i skjæringspunktet mellom utdanning, forskning og næringsliv» er det direktørens oppfatning at dette ivaretas gjennom det som nå står i planen under de strategiske grepene «Klyngeutvikling og diversifisering» og «Kompetanse». Når det gjelder innspillet om at planen skal være en pådriver for standardisering av digitale løsninger, så mener direktøren at dette ivaretas i nåværende plan gjennom punktet som blant

12 Sak annet omhandler «Sørge for at offentlig sektor har åpne data som deles i standardiserte løsninger». innspillet fra tre kommuner om at arbeid knyttet til utbygging av digital infrastruktur internt i regionen også bør være et fokusområde, ønsker direktøren å innarbeide under det strategiske grepet «Attraktivitet og bærekraft». Det er også gitt innspill om at digitalisering av tjenester herunder velferdsteknologi, samt måten kommunen kommuniserer med innbygger på, burde fått en større plass i planen og en vurderer at dette både er en utfordring, men også en mulighet for kommunene og næringslivet i regionen. Dette innspillet vil bli ivaretatt ved at mulighetene og utfordringene som ligger på dette feltet vil bli tydeliggjort i en utdypende tekst under det strategiske grepet «Digitalisering». I tillegg vil mulighetene for klynge- og næringsutvikling basert på helse- og velferdsteknologi bli tydeliggjort under det strategisk grepet «Klyngeutvikling og diversifisering». Når det gjelder innspillet om at det bør tas grep for at bedriftene i Rogaland får utarbeidet strategier for hvordan de kan håndtere og se muligheter innen digitalisering og «big data», så mener direktøren at det er viktig at næringsliv og offentlig sektor i regionen forholder seg aktivt til mulighetene som følger med digitalisering. Direktøren mener imidlertid at dette blir ivaretatt i utkastet til plan gjennom punktet «Benytte digitalisering til å forbedre, fornye og forenkle prosesser, produkter og tjenester». Når det gjelder innspillene om å etablere formalisert samarbeid om smartby mellom kommunene og å sikre effektiv og enhetlig dialog mellom kommuner og smartby-næringen, så vil direktøren følge dette opp i handlingsplanen gjennom Stavanger Smart Region initiativet. Når det gjelder innspillet om økt satsing på såkalte «scale ups» så er direktøren enig i at dette er viktig, men at innspillet blir ivaretatt i nåværende utkast både under det strategiske grepet «Innovasjonsevne» og «Kapital» hvor skalering og vekstbedrifter blir omtalt spesielt begge steder. Direktøren ønsker å innarbeide i planen innspillene under attraktivitet og bærekraft som omhandler kollektivtilbud internt i regionen, samt betydningen av tettsteds- og bygdeutvikling. Når det gjelder innspillet om å utvikle og profesjonalisere digitale møteplasser og dermed redusere behovet for klimabelastende reisevirksomhet, så mener direktøren at utfordringene eventuelt dreier seg om å ta eksisterende teknologi mer i bruk. Innspillet om tilstrekkelig tilbud av veldifferensierte næringsarealer er etter direktørens oppfatning ivaretatt gjennom punktet «Sikre at regionen samlet har et attraktivt og variert tilbud av næringsarealer som gjør regionen til et foretrukket lokaliseringssted for bedrifter». Når det gjelder innspillet om å konsekvensutrede hvordan Bypakke Nord-Jæren vil kunne påvirke næringslivet og handelsnæringen i regionen og hvilke strategiske tiltak som kan settes i verk for å påvirke eventuelle negative konsekvenser bypakken vil medføre, vil direktøren formidle dette videre til arbeidsgruppen for infrastruktur for videre vurdering. Direktøren anser de fleste innspillene som dreier seg om å tydeliggjøre eller supplere muligheter relatert til grepet «Klyngeutvikling og diversifisering» som hensiktsmessige og ønsker derfor å innarbeide disse. Innspillet om å innarbeide kulturaspektet i planen, samt reiseliv og destinasjonsutvikling vil bli innarbeidet ved å tilføye følgende punkt «Videreføre satsingen på reiseliv, med vekt på naturog kulturbasert destinasjonsutvikling og tilrettelagte friluftsaktiviteter».

13 Sak Innspillet som går ut på å endre ett av punktene til «Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri mot akvakultur og fiskeri» tas til følge. Når det gjelder innspillene som går på å «styrke regionens satsing på sjømat og oppdrettsnæring», samt å «Styrke næringsutvikling basert på mottak og bearbeiding av pelagisk fisk i regionen» så anser direktøren dette som ivaretatt i nåværende utkast gjennom punktet «Videreutvikle matklyngen gjennom innovasjon, ny teknologi og økt samarbeid mot andre sektorer.» Innspillene om å «Styrke regionen som verdensledende innen maritim elektronikk» og å «Etablere regionen som kompetansehovedstad innen vindkraft» vil bli ivaretatt gjennom henholdsvis følgende punkter «Fremme regionens posisjon innen automatisering, robotisering, simulering og maritim elektronikk» og «Etablere regionen som kompetansesenter innen vindkraft, samt ta en ledende posisjon i utvikling av flytende havvindkonsepter og leveranser av teknologi og tjenester rundt dette». Bare en kommune har gitt innspill som omhandler planens innretning. Et av disse innspillene går ut på at det bør foretas en sterkere prioritering av strategiske grep fordi det er for mange grep og for mange tiltak. Til dette vil direktøren minne om at Strategisk næringsplan er hele regionens plan og at det er mange aktører som skal bidra til gjennomføringen av planen. Et annet innspill som omhandler planens innretning er at det bør komme sterkere fram i planen hvordan kommunene skal involveres i gjennomføringen av planen. Til dette vil direktøren minne om at det er opp til kommunene selv å bidra til gjennomføring av planen innenfor de områdene som den enkelte kommune anser som relevant, samt at de vil bli involvert i gjennomføring av strategisk næringsplan gjennom Greater Stavanger sitt arbeid. Når det gjelder innspillene til dokumentet «Grunnlag for strategiarbeid og oppfølging», som nå er endret til «Grunnlag for gjennomføring av strategien» så vil innspillene om å stryke første kulepunkt under svakheter under fornybar energi og bærekraftig energisystem i regionen bli tatt til følge. Det samme gjelder innspillet om også å rette blikket mot ferskvannsoppdrett under blå sektor, samt å synliggjøre viktigheten av å satse på aktive og tilrettelagte friluftsopplevelser. Innspillet om å endre kulepunkt 5 under 3.1. pkt. 1 til «Sørge for å øke andelen faglærte og at minimum halvparten av barnehagetilsatte er barnehagelærere» tas også til følge. Når det gjelder innspillet om at det er ønskelig at «Det blå matfatet» blir innarbeidet og synliggjort bedre som tema i den strategiske næringsplanen under kapittel «Matklyngen», så mener direktøren dette er godt ivaretatt i eksisterende planutkast. Det er et eget delkapittel om blå sektor under kapittel «Matklyngen» og et av de strategiske grepene er å fordoble produksjonen av sjømat fra fylkets havbruksnæring innen Vurdering av innspillene fra organisasjoner og institusjoner Når det gjelder næringsforeningens innspill om å vurdere å konkretisere målene i planen ytterligere, vil dette være naturlig å gjøre i arbeidet med å utarbeide et indikatorsystem med målsettinger og resultatoppfølging. Direktøren anser oppfølging og gjennomføring av planen som svært viktig og bekrefter at dette gis høy prioritet. Greater Stavanger vil ta på seg lederskapet for gjennomføring av Strategisk Næringsplan. Vi kommer til å organisere dette arbeidet på en måte som skal sikre at den brede involveringen vi skapte ved utarbeidelse av planen, videreføres til en bred mobilisering av innsats og tiltak for næringsutvikling i regionen. Dette vil også være svar på Validé sitt innspill om en sterkere prioritering av tiltak, samt utpeking av ansvarlige for tiltakene. Måten vi har tenkt å organisere gjennomføringen av

14 Sak planen på svarer også ut innspillet fra Validé om tydeligere rolleavklaring og bedre samhandling mellom aktørene i Rogaland. Når det gjelder innspillet fra Validé om at helse- og velferdsteknologi savnes som eget tema, så vil dette bli ivaretatt av en mer utdypende tekst under det strategiske grepet «Digitalisering». I tillegg vil helse- og velferdsteknologi bli skrevet tydeligere inn under det strategisk grepet «Klyngeutvikling og diversifisering». Validés innspill om at arbeid med å styrke investormiljø og kapitaltilgang burde stått mer sentralt, mener vi er godt ivaretatt gjennom det strategiske grepet «Kapital». Dette strategiske grepet fokuserer nettopp på denne problemstillingen. Når det gjelder innspillet fra Validé om at planen bør ha tiltak for å fremme en tydeligere stemme overfor politiske myndigheter og offentlig virksomhet, så mener direktøren at dette er et innspill av operativ karakter som ivaretas blant annet gjennom Greater Stavanger og næringsforeningens dialog med stortingsbenken. Fylkesmannen uttaler at det må være godt samsvar mellom fylkeskommunens- og kommunenes klima- og energiplaner og en felles kommunal strategisk næringsplan og at det i større grad bør vektlegges at miljøhensyn og klimautfordringer kan sette premisser for flere av punktene i planen. Dette innspillet vil bli ivaretatt ved at hensynet til mål for klima og miljø tydeliggjøres i kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025». Tydeliggjøringen av hensynet til mål for klima og miljø i kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025» ivaretar også til en viss grad Fylkesmannens innspill om at planen må ha en klar og realistisk strategi for hvordan vi skal utvikle videre energisektoren fra fossile kilder til det framtidige fornybarsamfunnet med ren energi til alle i tråd med FN sitt bærekraftmål nr 7. Dette blir ytterligere tydeliggjort under et strategiske grepet «Klyngeutvikling og diversifisering» hvor videreutvikling av energiklyngen mot fornybar og moderne kraftkrevende industri og tjenester omtales eksplisitt. Når det gjelder Fylkesmannens konkrete innspill om å styrke utdanningen innen landbruket så mener direktøren at dette ivaretas gjennom det strategiske grepet «kompetanse», og at det vil være uhensiktsmessig å nevne enkeltnæringer. Fylkesmannens innspill om at det strategiske grepet «Klyngeutvikling og diversifisering» bør suppleres med formuleringen «Legge til rette for et levende landbruk i hele regionen», mener direktøren ivaretas av «Videreutvikle matklyngen gjennom innovasjon, ny teknologi og økt samarbeid mot andre sektorer.» Til slutt anbefaler Fylkesmannen at en ved neste revisjon benytter anledningen som ligger i plan og bygningsloven til å gi Strategisk Næringsplan status som interkommunal kommunedelplan for næringsutvikling. Dette krever at planprosessen tilfredsstiller prosesskravene i loven og at det blir lagt til et mer forpliktende handlingsprogram som gjerne kan justeres årlig. Direktøren finner innspillet interessant, men vil etter en avveiing anbefale at Strategisk Næringsplan også i fortsettelsen utarbeides som en fullstendig frivillig plan utenfor de reguleringene og føringene som ligger i lovverket. Næringsutvikling er i seg selv ingen lovpålagt oppgave for kommunene, og direktøren ser det som en styrke for regionen at kommunene frivillig har valgt å finne sammen i arbeidet med å utarbeide virkelighetsforståelse, mål og strategier på dette feltet. Direktøren tror at en formalisering vil kunne virke negativt på motivasjon og engasjement. Inntil behov for en sterkere forankring i lovverket eventuelt spilles inn fra partnerkommunene eller styret, vil direktøren ikke ta eget initiativ til dette.

15 Sak Forslag til endelig strategisk næringsplan Vedlagt følger et gjennomarbeidet endelig forslag til Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen etter nødvendige justeringer som følger av høringen. Viktige temaer som klima og miljø, samt betydning og potensiale innenfor eksisterende klynger er blitt mer omtalt og utdypet i kapitlet «Stavanger-regionen mot 2025» i det endelige forslaget. Det er videre skrevet en kort innledning under hvert av de strategiske grepene som etter direktørens oppfatning bidrar til å tydeliggjøre innretning og målsetting for det enkelte grep. Antall strategiske grep er redusert fra syv til seks i det endelige forslaget. Det strategiske grepet «Nytte kapasitet nå!» er tatt ut og tiltakene under dette punktet er flyttet til andre grep hvor de etter direktørens oppfatning passer bedre inn. Tittel på «Grunnlag for strategiarbeid og oppfølging» er endret til «Grunnlag for gjennomføring av strategien». Endring i tittel er gjort for å understreke hvor viktig dette dokumentet vil være i selve gjennomføringen av strategien. Det er direktørens klare oppfatning at høringsinnspillene har bidratt til en enda tydeligere og spissere plan uten at dette har gått på bekostning av at planen samtidig skal være strategisk og overordnet for hele regionen. 6. Gjennomføring av planen Greater Stavanger tar på seg lederskapet for gjennomføring av Strategisk Næringsplan. Vi kommer til å organisere dette arbeidet på en måte som skal sikre at den brede involveringen vi skapte ved utarbeidelse av planen, videreføres til en bred mobilisering av innsats og tiltak for næringsutvikling i regionen. Herunder involvering av partnerkommuner, andre offentlige aktører, næringsliv, akademia og kapitalmiljø. Forslag til vedtak: Styret godkjenner endelig forslag til Strategisk Næringsplan Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Ola Saua Førland Mulighetsutvikler Vedlegg: 1. Forslag til endelig Strategisk Næringsplan , herunder Grunnlag for gjennomføring av strategien 2. Innkomne uttalelser

16 STRATEGISK NÆRINGSPLAN

17 Innhold Forord... 2 Strategisk næringsplan et regionalt felleseie Visjon, hovedmål og delmål Visjon Hovedmål og delmål Stavangerregionen mot Seks strategiske grep Kompetanse Digitalisering Kapital Innovasjonsevne Klyngeutvikling og diversifisering Attraktivitet og bærekraft Gjennomføring av planen og måling av resultater Gjennomføring av planen Måling av resultater

18 Forord Strategisk næringsplan et regionalt felleseie Stavangerregionen har en ensidig og sårbar næringsstruktur. Senere års utvikling har gjort det klart at det er nødvendig med en omstilling som kan sikre et mer robust næringsgrunnlag for fremtiden. Dette dokumentet representerer femte generasjon felles næringsplan for Stavangerregionen. Planen har sitt utspring i Greater Stavanger og partnerkommunene. Den skal gi kommunenes næringsutviklingsarbeid en samlet slagkraft og retning. Men den strekker seg mye videre. Strategisk næringsplan er en plan for hele Stavangerregionen. Formålet er å mobilisere regionen til felles målrettet innsats for næringsutvikling, slik at Stavangerregionen har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne av storbyregionene i Norge. Gjennom bred involvering av ledere fra næringsliv, offentlig sektor og akademia er det i prosessen med utarbeidelse av næringsplanen etablert en felles forståelse for regionens ståsted og muligheter, og etablert et felles målbilde. Ambisjonen er at dette skal danne et godt grunnlag for en bred mobilisering av aktører og gjennomføring av tiltak som bidrar til regionens samlede måloppnåelse at vi klarer å utvikle flere arbeidsplasser og et bredere næringsgrunnlag. Det er åpenbart en styrke for regionen med en felles strategisk plattform i den næringspolitiske satsingen. Det er gledelig at kommunene ønsker å videreføre samarbeidet og at så mange ledere fra næringsliv, offentlig sektor og akademia har bidratt. I planprosessen er det gjennomført dialogmøter i 12 kommuner, med bred deltakelse fra politikere og administrasjon. I tillegg har 12 arbeidsgrupper med deltakelse av tilsammen 170 ledere og fagpersoner fra ulike næringer, kommuner, organisasjoner og akademia, gitt sine innspill til planen. Vi vil rette en stor takk til alle for engasjement og gode bidrag. Dette brede engasjementet gjør planen til et regionalt felleseie. De 12 arbeidsgruppene har hatt følgende tema: Næringsområde Matklyngen Blå sektor Matklyngen Grønn sektor Energiklyngen Olje og gass Energiklyngen Fornybar energi Reiseliv Nye næringer Driver for næringsutvikling Kompetanse Infrastruktur og mobilitet Nyskaping Attraktivitet Internasjonalisering Offentlige tjenester Innspillene fra alle arbeidsgruppene er samlet i dokumentet «Grunnlag for gjennomføring av planen». Som en følge av behovet for næringsmessig omstilling har planprosessen og selve planen en tydelig dreining mot innovasjon, entreprenørskap og nye næringer, sammenlignet med tidligere versjoner. Prosess og plan bærer også preg av en ambisjon om å skape en vesentlig mer handlingsorientert strategi, som skal gjøre det enklere å «sette handling bak ord» - det vil si å sette planen ut i livet, samt følge opp utvikling og resultater. 2

19 Greater Stavanger tar på seg lederskapet for gjennomføring av Strategisk Næringsplan. Vi kommer til å organisere arbeidet med gjennomføring på en måte som skal sikre en bred mobilisering av aktører fra næringsliv, akademia og offentlig sektor, til felles innsats og gjennomføring av tiltak for næringsutvikling i regionen. Dette er regionen sin plan, sammen skal vi skape resultatene! Stavanger, 8. desember 2017 På vegne av Greater Stavanger, Christine Sagen Helgø, styreleder Stanley Wirak, styrets nestleder Ole Ueland Anne Mari Braut Nese Irene Heng Lauvsnes Frode Fjeldsbø Odd Stangeland Tove Frantzen Dag Mossige Henrik Halleland Per A. Thorbjørnsen Per Kåre Foss Kristin Reitan Husebø Administrerende direktør 3

20 1. Visjon, hovedmål og delmål 2.1. Visjon Planens visjon ligger fast fra tidligere planer. Stavanger-regionen skal være åpen, energisk og nyskapende Ved valget av begrepet åpen vektlegger vi å være åpne overfor mennesker av ulike kulturer og åpne for nye impulser. Med begrepet energisk erkjenner vi at vi må videreutvikle oljeposisjonen vår til å bli en energiregion. Det handler om en villet utvikling. Begrepet nyskapende bygger på kreativitet og entreprenørskap Hovedmål og delmål Stavangerregionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet For å realisere dette hovedmålet er det med utgangspunkt i dagens situasjon avgjørende at det skapes flere arbeidsplasser og at det utvikles en bredere og mer diversifisert næringsstruktur i regionen. Disse utfordringene er konkretisert i planens to delmål: 1. Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser 2. Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur 2. Stavangerregionen mot 2025 Revisjonen av Strategisk næringsplan for Stavangerregionen er viktig. Det vil antakelig kunne sies om enhver strategisk plan, men poenget er at strategiske valg i dagens situasjon vil kunne ha langt større konsekvenser enn tidligere. Sammenhengen er følgende: Fram til 2014 gjennomgikk regionen en rivende utvikling som la beslag på alle tilgjengelige ressurser. Det hadde to konsekvenser det er verdt å tenke gjennom. For det første ville utviklingen i årene fram til 2014 i hovedtrekk antakelig ha blitt som den ble, uavhengig av strategi. For det andre var det praktisk talt umulig å gjennomføre alternative strategier til den faktiske utviklingen. Det skyldes at alle ledige ressurser var opptatt, og i stor grad kanalisert inn i olje- og gassvirksomheten med sin uovertrufne lønns- og betalingsevne. Dette er bakgrunnen for å hevde at utvikling og implementering av regionale strategier er langt viktigere enn før, og på mange måter mer meningsfylt. Forskjellen mellom en god og en dårlig strategi kan bli omfattende. En dårlig strategi vil i regionens nåværende situasjon kunne få store, negative konsekvenser ved at ressurser brukes på feil områder, og/eller at muligheter går regionen hus forbi. Regionen står nå i et tidsvindu hvor ulike strategier, både gode og dårlige, kan realiseres. Årsaken er kort og godt at det finnes ledige ressurser i form av teknologi, kompetanse og kapital med alternative anvendelser. Spørsmålet er hvordan disse ressursene best kan anvendes og suppleres. 4

21 Tilgjengelige ressurser gir muligheter, men også begrensninger på hva som er gjennomførbare strategier. Denne strategiske planen tar inn over seg at regionen har behov for omstilling til en bredere næringsstruktur. Ekspertutvalget til Stavangerordføreren sier det slik: «I oljealderen er Stavanger blitt rik og sårbar, sterk og utsatt. Det er tid for erkjennelse, nyorientering, samarbeid og handling». Denne erkjennelsen gjenspeiles i planens to nye delmål: 1) Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser, og 2) Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur. Fallet i oljeprisen i 2014 gjorde det åpenbart at regionen hadde blitt for avhengig av én næring. Høyproduktive arbeidsplasser i en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur reduserer risikoen for store svingninger i aktivitet og arbeidsplasser, og det bidrar til at regionen blir en attraktiv arbeidsplass med stabil verdiskaping. Det økonomiske og politiske verdenskartet er i endring. India og spesielt Kina framstår mer og mer som økonomiske stormakter. Kina har fått fram raskt voksende globale bedrifter, og viser at de ikke lenger bare er best på kopiering, men også i stand til å innovere med framtidsrettet og bærekraftig teknologi. Kina blir en hissigere konkurrent, men gir også enorme markedsmuligheter. Stavanger-regionen har alltid vendt seg vestover. Nå må vi også ha øynene åpne for Østen. En omstilling og revidert strategi tar alltid utgangspunkt i det vi har, og det vi er. Strategien gir retningen og ambisjonene for omstillingen som må ta utgangspunkt i den kompetansen og de ressursene som energihovedstaden har bygget på. Eksisterende klynger må videreutvikles. Vår ambisjon om å være Europas energihovedstad opprettholdes, men også den må tilpasses endrede betingelser. Stavangerregionen har verdensledende produksjons- og teknologimiljøer for energi innen en rekke felt. Den sterke energiklyngen gjør regionen attraktiv som lokaliseringsvalg for energibedrifter og kompetent arbeidskraft. Olje- og gassindustrien har sterke drivere for å ta i bruk ny teknologi for å redusere kostnader og effektivisere eksisterende arbeidsprosesser. Vi har siden 2014 fått betydelig ledig kapasitet i leverandørindustrien som har gjort at mange bedrifter i olje- og gassklyngen har satset mot nye markeder, både geografisk og bransjemessig. Gode naturgitte forutsetninger har bidratt til at regionen er den mest differensierte produksjonsregionen av fornybar energi i Norge. Vi har stor vannkraft produksjon, sterk vekst innen vindkraft og landets beste infrastruktur for produksjon og bruk av biogass. Matklyngen i Stavanger-regionen står sterkt og er av stor nasjonal betydning. Innen grønn sektor har regionen offensive bønder med stor aktivitet i hele regionen, et mangfold av kompetansemiljøer og en stor og moderne næringsmiddelindustri. Innen blå sektor har vi en sammensatt næringsklynge med globalt ledende havbruksleverandører innen teknologiområder som fôr, oppdrettsanlegg og informasjonsteknologi. For å styrke veksten innen matnæringen er det behov for kontinuerlig fokus på videreutvikling, innovasjon og evnen til å gripe nye muligheter. Innen reiselivsnæringen har arrangementsturisme, kongresser og ferie- og fritidssegmentet befestet seg som viktige næringsben for regionen. Internasjonale ikon som Preikestolen og Kjerag tiltrekker turister fra hele verden og har satt regionen på kartet som et meget attraktivt reisemål for opplevelsesturisme. Reiselivsnæringen har et stort potensial som er viktig å utnytte i arbeidet med å skape flere arbeidsplasser og et breiere næringsgrunnlag. I tillegg må nye klynger etableres der vi har spesielle forutsetninger. For å lykkes må disse klyngene unngå å være regionalt nærsynte, men utvikle internasjonale partnerskap. Overføring eller omstilling av kompetanse til et bredere næringsliv krever et godt fungerende regionalt arbeidsmarked. Regionen har gode forutsetninger gjennom et tillitsbasert arbeids- og næringsliv. Den norske eller skandinaviske modellen med relativt små lønnsforskjeller, liten distanse mellom ledere og ansatte, 5

22 og relativt stor ansettelsestrygghet, har lagt forholdene til rette for innovasjon i bedriftene. Det er positivt at det regionale arbeidsmarkedet utvides gjennom Ryfast og Rogfast. For det andre kan våre åpne, internasjonale nettverk gi raskere tilgang til nye ideer og teknologier. Den regionale dugnadsånd, evnen til å trekke i lag, er en tredje styrke, blant annet illustrert gjennom arbeidet med Fornybarfondet. To trender har kommet raskere og tettere på enn det de fleste kunne forestille seg: klimautfordringene og digitalisering. Begge gir Stavangerregionen både spesielle utfordringer og muligheter som de strategiske grepene i denne planen skal håndtere. Dette innebærer blant at annet at arealforvaltning og planlegging av transportløsninger må skje i overensstemmelse med hensynet til internasjonale og nasjonale mål for klima og miljø. Klimautfordringene innebærer også behov for utvikling av ny teknologi, økt bruk av fornybar energi og mer energieffektiv transport og produksjon. Her ligger det store muligheter for regionens næringsliv. Utviklingen av et bredere og mer bærekraftig arbeids- og næringsliv vil preges av digitalisering. Alle arbeidsgruppene har satt dette på dagsorden. Digitaliseringen innebærer store trusler for etablerte bedrifter og betydelige utfordringer i kommuner og for offentlige institusjoner. Samtidig gir det enorme muligheter for nye produkter og tjenester, smartere og rimeligere prosesser. Nordic Edge, Norwegian Smart Care Cluster og omfattende Smartby initiativ viser vei i dette terrenget. Det gir mange muligheter for produkt- og tjenesteutvikling når reisen til den smarte regionen inneholder både energi, mobilitet, helse, kultur og sterk innbyggerinvolvering. Eldrebølgen treffer oss ubønnhørlig i denne strategiperioden, og antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per person 67 år og eldre, anslås å bli redusert fra 5 til 3 i perioden fram til Behovene for innovasjon i offentlig sektor må tas på alvor. I perioden må kommunene jobbe tett sammen for å utvikle felles standarder, overføre beste praksis og framstå som krevende og konstruktive innkjøpere. Gjennom de nye reglene for innovative anskaffelser og innovative partnerskap har kommunene fått et radikalt bedre verktøy for selv å påvirke teknologi- og tjenesteutviklingen. Omstillingen av Lyse til et vellykket IT-selskap illustrerer også hva et felles kommunalt eierskap kan brukes til. Industri 4.0, digitalisering, robotisering og automatisering er sentrale stikkord. Det høye kostnadsnivået i norsk arbeidsliv, og kanskje spesielt i vår region, har i årtier gitt sterke incentiver for automatisering og robotisering i alle næringer. Denne utviklingen vi skyte fart, og gir mange muligheter både regionalt og internasjonalt. Økt anvendelse av disse teknologiene kan gjøre at industri vender hjem fra lavkostland. Vi har også erfaring i utvikling og produksjon av roboter til industriformål. Nå skjer et trendskifte fordi roboter skal opptre som folks assistenter. Når dette kobles til eldrebølgen og kommunenes ansvar i samhandlingsreformen, oppstår et enormt marked. Koblingen mellom høyt kostnadsnivå og en stor velferdssektor skaper en regional uttestingsarena for produkter og tjenester til hele verden. De strategiske grepene i denne planen er komplementære, dvs. lykkes vi på ett område, øker mulighetene for å lykkes på de andre. Utviklingen av et mer diversifisert næringsliv vil støttes av en høy innovasjonsevne i næringsliv og offentlig sektor som tar i bruk digitalisering og automatisering. For å få tilgang på kompetanse og nytt næringsliv må regionen framstå som attraktiv og bærekraftig. En handlingsorientert strategi må også vise hvilke ressurser som trengs for å nå målene. To sett av ressurser vil være helt avgjørende: kompetanse og kapital. Relevant kompetanse skapes gjennom et samvirke mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. I et arbeidsmarked i stadig endring er livslang læring et begrep som må tas på største alvor. Koblingen og dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet blir avgjørende. Regional risikovillig kapital kan også bli en 6

23 alvorlig begrensning. Et særs viktig strategisk grep er å skaffe tilstrekkelig kapital for å utvikle et bredt, bærekraftig og gjerne regionalt eid næringsliv. Veien fram kan bli mer kronglete enn i tidligere planperioder. Behovet for et regionalt lederskap som angir klare retninger og felles prioriteringer er åpenbart sterkere enn før. Nå trengs det mer enn noen gang at regionen griper mulighetene for innovasjon og entreprenørskap. Dette krever at regionen blir enda bedre på samhandling mellom kapitaleiere, gründere, etablert næringsliv, offentlig sektor og FoU aktører. 3. Seks strategiske grep Nedenfor følger planens seks strategiske grep for å nå de to delmålene: 1. Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser 2. Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur De seks strategiske grepene er tydelige fellesnevnere fra de 12 arbeidsgruppene som har gitt innspill til planen Kompetanse Befolkningens kompetanse er regionens viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskaping og bærekraft. Utvikling av, og tilgang til, relevant kompetanse vil være avgjørende for regionens konkurranseevne og omstillingsevne. Universitetet i Stavanger og forskningsmiljøene spiller en særlig viktig rolle for regionens kompetanse- og næringsutvikling. Styrke samarbeidet mellom utdanning, forskning og næringsliv og offentlig sektor Opparbeide og videreutvikle forskningskompetanse for å styrke regionalt næringsliv Styrke forskningskapasiteten i utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor Videreutvikle Stavanger som ettertraktet student- og universitetsby Skaffe flere lærebedrifter i offentlig og privat sektor Forbedre rådgivning og yrkesveiledning for ungdom Legge til rette for formalisering av realkompetanse Tilrettelegge for livslang læring 4.2. Digitalisering Digitalisering er en global trend som vil prege regionens omstilling til et bredere og mer bærekraftig næringsliv. Dette kan innebære store utfordringer for etablerte bedrifter og offentlig virksomhet, samtidig som det gir muligheter for utvikling av nye produkter og tjenester. Utvikle digital kompetanse på alle utdanningstrinn Styrke samarbeidet mellom næringslivet og akademia for å gi relevant utdanningstilbud innenfor digitalisering Benytte digitalisering til å forbedre, fornye og forenkle prosesser, produkter og tjenester Sørge for at offentlig sektor, blant annet gjennom innovative anskaffelser, har åpne data som deles i standardiserte løsninger Posisjonere regionen som pilotregion/testarena blant annet innen innovativ og bærekraftig mobilitet, smartby, helse- og velferdsteknologi og industriproduksjon 7

24 4.3. Kapital Tilgang til risikokapital er en forutsetning for å kunne stimulere til vekst og utvikle et bredere næringsliv i regionen. Til tross for god tilgang til kapital generelt i samfunnet, er det i for liten grad tilgang til risikokapital, spesielt innen nye næringer. Styrke tilgang til offentlig og privat risikokapital for å støtte innovasjon, entreprenørskap og skaleringsmuligheter i bedriftene Tilrettelegge for at vekstbedrifter i større grad blir værende på regionale hender og at verdikjeden utvikles her Tilrettelegge for at strategiutvikling og beslutningsmyndighet ligger i regionen Stimulere til at finansnæringen og private formuer kanaliseres til ny industriell virksomhet Identifisere og etablere møteplasser for å koble kapital, kompetanse og teknologi 4.4. Innovasjonsevne For å lykkes med omstillingen må bedriftene i regionen utvikle og ta i bruk ny teknologi, utvikle nye produkter og satse på nye markeder. For å forsterke regionens innovasjonsevne må det regionale innovasjonsøkosystemet videreutvikles. Styrke evnen til utvikling av ny teknologi, tjenester og produkter Styrke UiS, IRIS og andre FOU aktørers evne til å innovere og bidra til næringsutvikling Stimulere til at virksomheter legger FoU- og innovasjonsvirksomhet til regionen Styrke evnen til produktivitetsvekst, skalering av virksomheter og økt verdiskaping Utvikle adgang til nye markeder som gir næringsmessig omstilling Benytte innovative offentlige innkjøp til å utvikle hjemmemarked for nye produkter Utvikle regionen som testarena for ny teknologi og innovative løsninger Etablere nye møteplasser for økt samhandling mellom kapitalmiljøer, FoU sektoren, gründere, etablert næringsliv og offentlig sektor, (MIT s 5 stakeholder model ), samt innbyggerne 4.6. Klyngeutvikling og diversifisering Energiklyngen og matklyngen er regionens største næringsklynger som det må legges stor innsats i å styrke og videreutvikle. I tillegg framstår reiselivsnæringen som et stadig viktigere satsningsområde. For å gi regionen et bredere næringsgrunnlag må det samtidig stimuleres til nye klyngesatsinger og utvikling innen nye næringer. Med utgangspunkt i naturgitte og skapte konkurransefortrinn: Videreutvikle energiklyngen - beholde og tiltrekke energibedrifter innen olje- og gass, fornybar, moderne kraftkrevende industri og tjenester, herunder; o Styrke klyngeinitiativ som Norwegian Energy Solutions, Norwegian Offshore Wind Cluster o og Norwegian Mechanical Cluster Etablere regionen som kompetansesenter innen vindkraft, samt ta en ledende posisjon i utvikling av flytende havvindkonsepter og leveranser av teknologi og tjenester Videreutvikle matklyngen gjennom innovasjon, ny teknologi og økt samarbeid mot andre sektorer Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri innen akvakultur og fiskeri, herunder bedriftsnettverket Aqua Technology Videreføre og styrke satsingen på kongress- og arrangementsturisme, samt reiseliv med vekt på natur- og kulturbasert destinasjonsutvikling i hele regionen 8

25 Styrke klynge- og næringsutvikling innen smartby og smarte samfunn; Arena Smart City Styrke klynge- og næringsutvikling basert på sikkerhets- og beredskapskompetansen i regionen; Norwegian Tunnel Safety Cluster Styrke klynge- og næringsutvikling basert på helse- og velferdsteknologi; Norwegian Smart Care Cluster Fremme regionens posisjon innen automatisering, robotisering, simulering og maritim elektronikk Fremme regionens posisjon innen bioøkonomi 4.5. Attraktivitet og bærekraft For å sikre velferd, verdiskaping og omstilling må regionen være et velfungerende og attraktivt lokaliseringssted for næringslivet og en foretrukket bostedsregion for talenter. Styrke og intensivere arbeidet med å attrahere bedrifter til regionen Styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid Videreutvikle det nasjonale og internasjonale flyrutetilbudet ved Stavanger Lufthavn, Sola Sikre at regionen samlet sett har et attraktivt og variert tilbud av næringsarealer som gjør regionen til et foretrukket lokaliseringssted for bedrifter Utvikle arealplaner som legger til rette for synergier mellom kunnskapsmiljøer, og mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet Videreutvikle bærekraftige bysentra med urbane kvaliteter, samt videreutvikle bærekraftige tettsteder og bygder Tilrettelegge infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bidrar til regionens attraktivitet for næringsliv, kompetent arbeidskraft og besøkende Styrke kollektivtilbudet internt i regionen, både på sjø og land, for å styrke regionens attraktivitet både som bosted, lokaliseringssted for bedrifter og som reiselivsdestinasjon Videreutvikle lavutslippsløsninger for person- og godsmobilitet Styrke initiativ for innovasjon som kombinerer digitalisering og det grønne skiftet Bygge ut digital infrastruktur internt i regionen, samt fiberkapasitet mellom regionen og resten av verden 5. Gjennomføring av planen og måling av resultater 5.1. Gjennomføring av planen Greater Stavanger vil ta lederskap til gjennomføring av planen. Arbeidet vil bli organisert på en måte som skal sikre at den brede involveringen som ble skapt ved utarbeidelse av planen, videreføres til en bred mobilisering av innsats og tiltak for næringsutvikling i regionen. For å «sette handling bak ord» og stimulere til at regionen samarbeider mot felles mål, vil Greater Stavanger bygge videre på dette engasjementet. I arbeid med strategi og handlingsplaner og i daglig oppfølging, er Greater Stavanger opptatt av gode sammenhenger mellom eget planverk, kommunenes og fylkeskommunens planer og tiltak. Dette for å sikre samhandling og samarbeid mot samme mål på en rasjonell og effektiv måte. 9

26 5.2. Måling av resultater Det vil bli utarbeidet et indikatorsystem med målsettinger og resultatoppfølging av Strategisk næringsplan. Arbeidet med å utvikle et slikt system vil starte i Målsettingen er at dette skal være et redskap for resultatoppfølging underveis i planperioden og at man ved neste revisjon av planen skal kunne legge fram en systematisk evaluering av hva som er oppnådd i perioden. 10

27 GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING AV STRATEGIEN Strategisk næringsplan for Stavangerregionen

28 Side 2 av 40 INNHOLD 1. INNLEDNING KLYNGER OG NÆRINGER ENERGIKLYNGEN OLJE OG GASS FORNYBAR ENERGI OG BÆREKRAFTIG ENERGISYSTEM I REGIONEN MATKLYNGEN GRØNN SEKTOR BLÅ SEKTOR REISELIVSNÆRINGEN DRIVERE KOMPETANSE INFRASTRUKTUR OG MOBILITET NYSKAPING ATTRAKTIVITET INTERNASJONALISERING OFFENTLIGE TJENESTER NYE NÆRINGER - DIVERSIFISERING Click here to enter text.

29 Side 3 av INNLEDNING Arbeidet med strategisk næringsplan bygger på et bredt regionalt engasjement hvor 170 personer fra ulike næringer, kommuner, organisasjoner og akademia har deltatt. Arbeidet har vært organisert i 12 faglige arbeidsgrupper med følgende temaer: Energiklyngen o Olje og gass o Fornybar energi Matnæringen o Blå sektor o Grønn sektor Reiseliv Nye næringer Kompetanse Infrastruktur og mobilitet Nyskaping Attraktivitet Internasjonalisering Offentlige tjenester Alle gruppene har levert gjennomarbeidede bidrag til planen som samlet sett utgjør selve fundamentet for planen. I tillegg vil disse bidragene spille en viktig rolle i gjennomføring og oppfølging av planen. Alle bidragene presenteres i sin helhet i dette heftet. Click here to enter text.

30 Side 4 av KLYNGER OG NÆRINGER 1.1 ENERGIKLYNGEN Ledende energiregion Ståsted Stavanger-regionen er Norges viktigste energiregion og Stavanger er Europas Energihovedstad. Stavangerregionen har verdensledende produksjons- og teknologimiljøer for energi innen en rekke felt. Flertallet av oljeselskaper med rettigheter på norsk sokkel er lokalisert i regionen. Dette har forsterket regionens mangfold og internasjonale karakter, men også vist hvor sårbar regionen er for de store sykliske svingningene petroleumsindustrien medfører. Til tross for markert nedgang i aktivitetsnivået siden toppåret i 2014 er aktiviteten i fortsatt høy. Situasjonen er i ferd med å stabilisere seg og det ventes moderat oppgang fra I følge toneangivende miljøers framskrivninger av produksjonsforløp og - aktivitet, vil utvinning av olje og gass fortsatt være Norges og regionens viktigste næring og inntektskilde i lang tid fremover (fram mot 2035). Diskusjonene rundt klima og bærekraft er en kraft som kan endre både rammevilkår og marked for hydrokarboner, selv om norsk petroleumsutvinning står seg godt i internasjonal sammenheng når det gjelder utslipp av klimagasser per produsert enhet. Fornybarsektoren i regionen preges av gode naturgitte forutsetninger som gjør oss til den mest differensierte produksjonsregionen av fornybar energi i Norge. Med høy andel vannkraft, stor og voksende på vindkraft, et lite men voksende marked for solenergi, og med landets beste infrastruktur for produksjon og bruk av biogass. I fornybarmarkedet har økt produksjon i Norge bidratt til å holde prisen på elektrisk kraft på et historisk lavt nivå. Denne situasjonen forventes å vedvare og prognosene tilsier kraftoverskudd i det norske markedet fram mot Tendensen forsterkes ved at det bygges mer vindkraft og at innenlandsk forbruk reduseres. Den sterke energiklyngen gjør regionen attraktiv som lokaliseringsvalg for energibedrifter og kompetent arbeidskraft. Reduksjonen i aktivitetsnivået i olje- og gassindustrien har medført et behov for å tiltrekke seg nye industrier til regionen OLJE OG GASS Ståsted Globalt har olje- og gassektoren vært gjennom en tre års periode med fall i oljepris og aktivitet. Både oljeselskapene og leverandørindustrien har redusert aktivitetsnivået og antall ansatte betydelig. Over halve flåten av forsyningsbåter og store deler av leteriggene ligger i opplag. Det har medført at arbeidsledigheten i regionen har økt til over fem prosent, det høyeste nivået siden For første gang har man også sett høy arbeidsledighet for personer med akademisk utdanning innen olje og gass. Click here to enter text.

31 Side 5 av 40 For Norge og Stavanger-regionen er det tegn på at nedgangen flater ut og deler av industrien melder om økt aktivitet. Forventningen er en moderat oppgang i aktivitet, men antakelsen er at en ikke noen gang vil nå 2014-nivået i aktivitet og pris-/kostnadsutvikling. Det siste er heller ikke ønskelig ut fra hensyn til internasjonal konkurranseevne og industriell bærekraft. Styrker Stavanger-regionen er Norges ledende innen olje- og gassindustrien og Europas energihovedstad.regionen er vertskap for ledende aktører innen internasjonal olje- og gassindustri. Regionens energibedrifter representerer høy kompetanse og kvalitet, med spisskompetanse innen reservoarforståelse, produksjon, boring og brønn, undervannsoperasjoner, miljøteknologi og HMS, spesielt innenfor risikostyring og beredskapsledelse. Regionen er sterk på innovasjon og entreprenørskap innen olje og gass. Regionen har Nord-Europas mest spesialiserte miljø for aktiv kapitalforvaltning innen olje og gass. UIS er Norges ledende universitet innen petroleums- og offshoreteknologi. Svakheter Regionen er svært avhengig av, og sårbår for endringer i, den dominerende olje- og gassindustrien. Høy endringstakt i oljeservice og konsolideringer blant annet som følge av en mer moden norsk sokkel, skaper uforutsigbarhet i regional næringssammensetning, aktivitet og sysselsetting. Sentrale aktører i den regionale petroleumsklyngen har sine beslutningssentra utenfor regionen og mange av oppkjøpene havner på utenlandske hender. Olje- og gassnæringen har et økende omdømmeproblem, spesielt blant ungdommer, på tross at dette er Norges mest verdiskapende industri i forutsigbar framtid. Færre studenter velger petroleumsrelatert utdanning som første valg. Muligheter Olje og gass er en langsiktig næring med perspektiver for norsk sokkel fram til Regionen sine kompetansemiljø i olje- og gassnæringen kan ta en ledende rolle innen områder som IOR og digitalisering internasjonalt, og dermed øke eksportandelen. Kompetansen utviklet for olje- og gassindustrien kan nyttegjøres innen andre næringer. Den sterke innovasjonsevnen i den lokale leverandørindustrien kan videreutvikles. Regionens fortrinn som vertskap og foretrukket lokalisering gir muligheter for rekruttering av ledende bedrifter på nye områder innen energisektoren. Regionen har naturgitte og historiske forutsetninger, industrielle samarbeidsmodeller og kompetanse som kan spille en viktig nasjonal og internasjonal rolle innen energi og miljø. Regionen har for tiden ledig kapasitet og viljen til å utforske nye næringsmuligheter er tydeligere enn på mange år, også i deler av petroleumsindustrien. Click here to enter text.

32 Side 6 av 40 Trusler Usikkerheten rundt tilbud, etterspørsel og framtidig prisbilde for olje og gass er høy og petroleumsklyngen i regionen er svært følsom for svingninger i investeringsaktivitet og råvarepriser forventes å bli krevende for petroleumsnæringen, tross økt aktivitet i noen segmenter i For skips- og riggflåten er det forventet at et større antall enheter må ut av markedet før ratene igjen kan gi fortjeneste. Det forventes fortsatt store strukturendringer blant oljeselskapene og serviceindustrien i årene som kommer. Oppkjøp av bedrifter i verdikjeden medfører ofte at beslutningsmyndighet blir flyttet ut av regionen og landet, noe som kan svekke klyngen på sikt. Faktorer som kampen mot klimaendringer og utvikling av ny teknologi til å kunne lagre fornybar energi, samt digitale løsninger, vil kunne gi ytterligere strukturendringer. På nasjonalt politisk nivå har vi ikke lenger den tidligere konsensus om mål og retning for olje- og gassindustrien. Det er tilsynelatende manglende politisk vilje til å foreta gjennomgang av rammevilkårene for operatørene og en generelt manglende forståelse for næringen blant nasjonale aktører, spesielt i østlandsregionen, som kan skade næringen på sikt. I den nasjonale diskusjonen om fremtidig industriutvikling har de formelle klyngene økt betydning som kraftsentra for verdiskaping og næringsmessig omstilling. I den sammenheng er det en trussel for regionen at vi ikke har formelle klynger innen petroleumsindustrien, når regionens olje- og gassklynge reelt sett representerer hele verdikjeden innen olje og gass, og er verdensledende innen industrien. Dersom kampen mot klimaendringene resulterer i særnorske tiltak som påvirker næringen sine muligheter for videre utvikling. Sektorens vilje og evne til å betale mer enn alle andre næringer kan gjøre regionens satsing på diversifisering mer krevende. 2.1 Målsetting olje og gass Stavanger-regionen skal beholde og styrke sin posisjon som ledende energiregion. 2.2 Strategiske grep olje og gass 1. Arbeide aktivt med å fremme energisektoren og olje- og gassnæringen sitt omdømme 2. Tiltak for å styrke klyngens aktivitet og innovasjonsevne 1. Arbeide aktivt med å fremme energisektoren og olje- og gassnæringen sitt omdømme. Gjennomføres ved: Regionen, ved Stavanger kommune, tar ledelsen i et nettverket av kommuner med høy andel av olje og gassvirksomhet Framsnakke olje- og gassindustrien basert på fakta om industriens store betydning for den norske velferdsstaten. Fremme omstilling og synliggjøre næringen sin evne og vilje til å dyrke fram ny og stadig mer bærekraftige teknologiløsninger. Click here to enter text.

33 Side 7 av Tiltak for å styrke klyngens aktivitet og innovasjonsevne. Gjennomføres ved: Sikre petroleumsnæringen i regionen minst ett klyngeprosjekt i Innovasjon Norge Fokusere på kompetanse- og teknologioverføring til andre næringer, og spesielt havvind Ta en nasjonal posisjon i utvikling av digitale løsninger innen olje og gass i samarbeide med blant andre IRIS og UiS. Styrking av olje- og gassklyngen innenfor konseptet Invest in the Stavanger Region. Bidra til at olje- og gassleverandørindustrien ser forretningsmuligheter også i andre markeder FORNYBAR ENERGI OG BÆREKRAFTIG ENERGISYSTEM I REGIONEN Ståsted Regionen har en unik posisjon som energiproduserende region og tilsvarende unike muligheter for å bli den regionen landet med den mest bærekraftige energiforsyningen og bruken, basert på lokalt produsert fornybar energi. Styrker Svært gode naturgitte forutsetninger for kraftproduksjon og spesielt vannkraftkapasiteten til regionen er stor. Jæren, sørover mot Lister, er landets beste produksjonsområde for vindkraft på land. Biogass er en lokal ressurs hvor vi har landets beste forutsetninger og både produksjon og infrastruktur for distribusjon. Det er et gryende miljø for produksjon av solenergi og det skal også igangsettes forsøk med reformering av el-kraft til hydrogen. Svakheter Usikkerhet knyttet til hva som blir rammevilkår for utbygging av annen fornybar kapasitet etter 2020, bla vindkraft. Regionen har ikke alltid vært konsistent i å følge opp initiativer og investeringer ved å ta i bruk løsningene, som biogassen. UIS og IRIS har ikke noen ledende posisjon innen fornybar energi. Foreløpig har få ledende internasjonale aktører tilstedeværelse i regionen og vi har få ledende aktører på teknologisiden inn mot fornybar området. Muligheter Rikelig tilgang på fornybar energi og et unikt system for produksjon og framføring av fornybar energi, som kan nyttes til å; Click here to enter text.

34 Side 8 av 40 o tiltrekke ny aktivitet og bedrifter til landet og regionen. o bygge et robust system basert på lokalprodusert energi - gjøre oss til en forgangsregion i bruk av kortreist energi. Fondet Fornybar AS gjør regionen til et nasjonalt senter når det gjelder tilgang til kapital på fornybarområdet. Redusert betalingsevne, aktivitet og sysselsetting i petroleumsvirksomheten har frigjort kapasitet og talenter til å kunne jobbe med fornybar energi, både som marked og med teknologiløsninger. At Rogaland er plassert på det såkalt Cable Corner gir muligheter i internasjonal sammenheng. Offentlig sektor har muligheten til å påvirke utviklingen ved målrettet strategisk bruk av sin innkjøpsmakt til å fremme lokal verdiskaping innen fornybar. Trusler Forskyvning av balansen mellom miljø- og naturverninteresser vil kunne ha en innvirkning på potensialet for ytterligere utnyttelse av de naturgitte ressursene i regionen. Regionens næringsliv har en svak posisjon mht antall arbeidsplasser og teknologiløsninger inn mot fornybarsektoren. Rammevilkårsutfordringer og usikkerhet om disse for både vannkraft og andre fornybarløsninger. En prognose for fallende eller svært lave el-kraft priser i Norge fram mot Målsetting Fornybar Stavanger-regionen skal være ledende på produksjon og bruk av lokalprodusert fornybar energi. 3.2 Strategiske grep Fornybar 1. At Stavanger-regionen tar en beslutning om å skape Norges beste system for bruk av lokalprodusert energi (Vann/Vind/Sol/Termisk/Hydrogen) 2. At regionen samler seg om et Innovasjon Norge klyngeprosjekt innen fornybarsektoren 3. Tiltrekke bedrifter som kan være med å styrke fornybarklyngen. 4. Bidra aktivt til at Fornybar AS blir en katalysator for industriutvikling, FOU og innovasjon 5. Styrke FOU kompetanse og profil i regionen innen produksjon og bruk av fornybar energi 1. At Stavangerregionen tar en beslutning om å skape Norges beste system for bruk av lokalprodusert energi (Vann/Vind/Sol/Termisk/Hydrogen). Gjennomføres ved: Iverksette utarbeidelse av faktagrunnlag og veikart for hvordan regionen kan bli Norges ledende på produksjon og bruk av lokalprodusert energi. Click here to enter text.

35 Side 9 av At regionen samler seg om et Innovasjon Norge klyngeprosjekt innen fornybar Gjennomføres ved: Via et lokalt klyngeprosjekt og tilsvarende initiativ, samt tett samarbeid med Norwegian Energy Partner (Nowep), bidra til at lokale bedrifter får et tettere samarbeid for å kunne utvikle seg innen fornybarsektoren lokalt, nasjonalt og i eksportmarkedet. Teknologi- og kompetanseoverføring fra petroleumssektoren kan styrke en slik satsing. Herunder identifisere og legge til rette for at regionen kan få fyrtårn-prosjekt og kritisk masse av prosjekter/aktører basert på lokalprodusert energi. 3.Tiltrekke bedrifter som kan være med å styrke fornybarklyngen. Gjennomføres ved: Arbeide for etablering av kraftkrevende industri, som feks datasentra, i regionen. Gjennom Invest in Stavanger Region være aktivt oppsøkende mot bedrifter som kan bidra til å styrke regionens og fylkets satsinger innen fornybarsektoren 4.Bidra aktivt til at Fornybar AS blir en katalysator for industriutvikling, FOU og innovasjon. Gjennomføres ved: Etablere et tett samarbeid mellom Fornybar AS og sentrale aktører i regionen. 5.Styrke FOU kompetanse og profil i regionen innen produksjon og bruk av fornybar energi Gjennomføres ved: Styrke samarbeidet mellom industrien, offentlig sektor, akademia, kapitalinteressene og grunderne på området Click here to enter text.

36 Side 10 av MATKLYNGEN GRØNN SEKTOR Ståsted Matklyngen i Stavanger-regionen står sterkt og er av stor nasjonal betydning. Regionen har offensive bønder med stor aktivitet i hele regionen, et mangfold av kompetansemiljøer og en stor og moderne næringsmiddelindustri. Sammen med matfestivaler, kokker i verdensklasse og en livskraftig måltidsnæring skapes det en komplett og unik verdikjede innenfor matnæringen i regionen. Ingen fylker produserer mer mat fra landbruksssektoren enn Rogaland. Vi er et 10 prosent fylke når det gjelder landbruksareal, et 20 prosent fylke på dyreslag fra grovfôr og et 30 prosent fylke når det gjelder kraftfôrkrevende produksjoner. I tillegg finnes det en stor produksjon fra veksthusnæringen, grønnsaker på friland og fruktproduksjon. Næringspolitisk har matsatsingen vært viktig for regionen over mange år, og næringen står for en betydelig verdiskaping og sysselsetting. Den unike styrken og størrelsen på klyngen i regionen er et resultat av at næringen står samlet med en sterk vilje til å satse, tenke nytt og samarbeide på tvers av bransjer og næringer. Dette skaper innovasjon og nye teknologiske løsninger i alle deler av verdikjeden, og spiller en nøkkelrolle for å sikre bærekraft, et sterkt matproduserende miljø og høy kvalitet på maten som leveres. For å styrke veksten innen matnæringen er det behov for kontinuerlig fokus på videreutvikling, innovasjon og ha evnen til å gripe nye muligheter. Blant annet i koblingen mot andre sektorer, som helse, reiseliv og innenfor bioøkonomi ligger det store utviklingsmuligheter. De samme mulighetene for vekst finnes hos teknologibedrifter i regionen som kan levere produkter og tjenester mot framtidslandbruket og matindustrien nasjonalt og globalt. Regionen har i tillegg et mangfold av aktører innenfor lokalmat segmentet, som er et viktig satsingsområde for å styrke regionens mangfold og vekstmuligheter i næringen. For å sikre fortsatt verdiskaping, vil stimulering av forskning og utvikling i næringen, samt styrke oppbygging av gode kompetansemiljøer være avgjørende. Næringsaktører innenfor matnæringen er innovative og framtidsrettete. Legges det til rette for gode rammevilkår for næringen, og for et godt samarbeid mellom produsenter, kunnskapsmiljøer og det offentlige, kan næringen styrke sin vekst framover. Mål Styrke og videreutvikle matproduksjon fra regionen gjennom innovasjon, ny teknologi og økt samarbeid mot andre sektorer Strategiske grep: 1. Styrke og videreutvikle posisjonen som den ledende regionen for primærproduksjon og bearbeiding 2. Øke satsingen på bruk av ny teknologi og FoU i hele verdikjeden 3. Styrke omdømme og synliggjøringen av verdiene fra regionens matproduksjon 4. Økt innsats på kobling mellom matproduksjon og andre sektorer Click here to enter text.

37 Side 11 av Styrke og videreutvikle posisjonen som den ledende regionen for primærproduksjon og bearbeiding Strategien gjennomføres ved å: Styrke samarbeidet mellom produsent, industrien og FoU-sektoren Bidra til å opprettholde nødvendig arealgrunnlag for landbruksdriften i regionen Styrke arbeidet med å løse miljøutfordringene innenfor landbruket Arbeide aktivt for å utvikle sterke næringsklynger/nettverk for nye og etablerte aktører Synliggjøre og fremme utviklingen av lokalmat Tilrettelegge for oppskalering av produksjon innenfor segmentet matspesialiteter 2. Øke satsingen på bruk av ny teknologi og FoU i hele verdikjeden Strategien gjennomføres ved å: Økt fokus på spinoff muligheter innovasjon og ny teknologi kan gi i den eksisterende næringsmiddelindustrien Styrke koblingen fra FoU til rådgivning og gjennomføring Legge til rette for et styrket samarbeid mellom grønn og blå sektor om felles muligheter for økt foredling og ny anvendelse av næringsstoffer og utvikling innen FoU av fôr Legge til rette for flere biogassanlegg på gårdene i regionen Styrke satsingen på bioøkonomi ved å utnytte råstofftilgangen mot nye markeder og produkter Styrke satsingen på fremtidens landbruk ved å øke bruk av ny teknologi hos bonden med fokus på smart farming, presisjonslandbruket og robotisering. 3. Styrke omdømme og synliggjøringen av verdiene fra regionens matproduksjon Strategien gjennomføres ved å: Etablere et prosjekt som skal ha som formål å markedsføre utdannelses- og jobbmulighetene innen næringen i videregående skole Styrke fokus på verdiene av regionens matproduksjon mot forbruker ved å vektlegge kvalitet, ren og trygg mat og helseaspektet som fortrinn Øke fokuset på de positive sidene ved regionens matproduksjon ved strategisk bruk av etablerte arenaer som Det Norske Måltid, Agrovisjon, Gladmat og fagmiljøet Måltidets hus Legge til rette for utvikling av en nasjonal mat-expo i regionen med nordisk/internasjonal målgruppe som styrker og videreutvikler regionens sin posisjon som internasjonal matregion Utarbeide et matmanifest som løfter frem råvarer, produkter, matkultur og matopplevelser med opprinnelse i vår region Click here to enter text.

38 Side 12 av Økt innsats på kobling mellom matproduksjon og andre sektorer Strategien gjennomføres ved å: Legge til rette for et levende landbruk i alle deler av regionen Styrke infrastrukturen for økt bruk av landskap og matproduksjon til turistene Legge til rette for koblinger mellom matprodusentene og profesjonelle aktører innen reiseliv/turisme Legge til rette for tilleggsnæringer for bøndene gjennom innovativ bruk av tomme driftsbygninger og gårdens øvrige ressurser Styrke satsingen i grenseflaten mellom mat og helse gjennom tverrfaglige koblinger mellom primærnæringen, næringsmiddelindustri, offentlige aktører og kunnskapsmiljøer BLÅ SEKTOR Ståsted Den globale etterspørselen etter sjømat og andre marine råstoffer fra havet øker, og høyere matproduksjon fra den blå åkeren blir viktig for dekke behovet til en voksende global befolkning. Nasjonalt skisserer regjeringen et potensial til å seksdoble omsetningen fra fiskeri, havbruk og nye marine industrier innen Den største veksten er forventet å komme innen oppdrett av laks og ørret, samt fra leverandørindustrien inn mot havbruksnæringen. Rogaland har et mangfold av næringsaktører i verdikjeden for villfanget fisk og innen havbruksnæringen med store muligheter for videre vekst. Et lite oppdrettsfylke Oppdrettere i Rogaland var blant pionerene i lakseoppdrett, men siden 1990-tallet har fylket hatt en beskjeden andel av Norges samlede produksjon. Rundt 6 % av landets oppdrettsproduksjon kommer fra Rogaland i dag, som gjør fylket til landets minste oppdrettsfylke av de som har forutsetninger for å drive storskala havbruk. Dette har medført at oppdrettsselskapenes hovedkontorer har over tid blitt lokalisert i andre deler av landet. Lav produksjon medfører også sårbarhet knyttet til å opprettholde arbeidsplasser innen bearbeiding og distribusjon, da den optimale økonomiske størrelsen på slakterier øker og legges til områder i landet med mye volum. En sterk leverandørindustri Vi har en sammensatt næringsklynge med globalt ledende havbruksleverandører innen teknologiområder som fôr, oppdrettsanlegg og informasjonsteknologi. Leverandørindustrien fra fylket omsetter totalt sett for tosifrede milliardbeløp, og betjener havbruksnæringen både i Norge og globalt. Leverandørindustrien til havbruksnæringen er i vekst i Norge. Veksten er et resultat av at eksisterende havbruksleverandører ekspanderer, men også at teknologiselskaper innen andre bransjer og nystartede bedrifter vender seg mot havbruksnæringen. For å løse de biologiske og miljømessige utfordringene for å øke veksten fra havbruksnæringen, kreves det innovasjon og forskning. Bedrifter fra Rogaland står i fremste rekke for å bidra til fremtidens havbruksproduksjon. Click here to enter text.

39 Side 13 av 40 Betydelige vekstmuligheter For å kunne skape vekst i næringen og øke arbeidsplasser fra industrien, er det viktig at også vårt fylke øker volumet fra havbruksnæringen i årene som kommer. Det å styrke kunnskapsgrunnlag for god planlegging i kommunene er sentralt for å bidra til veksten, men også god dialog mellom de ulike myndighetsnivåene som regulerer næringen er viktig. Næringen har også selv et stort ansvar for å sikre at framtidig vekst er bærekraftig og ikke går på bekostning av miljømessige eller biologiske forhold. Næringsaktører innenfor blå sektor er innovative og framtidsrettete. Næringen kan styrke sin posisjon i framtiden hvis det legges til rette for gode rammevilkår for næringen fra regionen, og for målrettede samarbeid mellom produsenter, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Mål Regionen skal være teknologisk verdensledende innen akvakultur, gjennom at regionens selskaper utvikler nye løsninger som gir bærekraftig vekst i sjømatproduksjon både i fylket og globalt. Strategiske grep: 1. Fordoble produksjonen av sjømat fra fylkets havbruksnæring innen Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri mot havbruksnæringen globalt 3. Styrke kapasitet og kompetanse innen utdanning og FoU rettet mot havbrukssektoren 1. Fordoble produksjonen av sjømat fra fylkets havbruksnæring innen 2027 Strategien gjennomføres ved å: Optimalisere arealutnyttelsen ved å legge til rette for vekst på land, i fjordene og på havet Styrke kunnskapsgrunnlaget om potensialet og miljøeffekter til havbruksnæringen i fylket hos kommuner og andre forvaltningsaktører. Legge til rette for kunnskapsbasert samhandling om tiltak for bærekraftig vekst mellom offentlige og private aktører gjennom et målrettet rundebordsforum. Arbeide for regionalisering av offentlig beslutningsmakt om anvendelse av naturressurser Click here to enter text.

40 Side 14 av Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri mot havbrukssektoren globalt Strategien gjennomføres ved å: Arbeide aktivt for å utvikle sterke næringsklynger/nettverk for nye og etablerte aktører Regionen skal etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for leverandørindustrien Styrke regionen som den foretrukne lokalitet for en verdensledende leverandørindustri og kunnskapsarbeidere 3. Styrke kapasitet og kompetanse innen utdanning og FoU rettet mot havbrukssektoren Strategien gjennomføres ved å: Utvikle en nasjonalt ledende fagutdanning for havbrukssektoren. Styrke koblingen mellom Strand vgs., regionens FoU-miljøer og UiS, blant annet gjennom økt fokus på muligheter og karriereløp fra fagutdanning til universitet. Styrke tilbudet av relevante utdanninger mot havbrukssektoren innen økonomi, biologi og teknologi ved Universitetet i Stavanger. Styrke satsingen mot ferskvannsoppdrett Etablere et prosjekt som har som formål å markedsføre utdannings- og jobbmulighetene i havbruksnæringa i videregående skole Etablere et utdanningstilbud ved universitetet som har som formål å utdanne de beste kandidater til den globale havbruksnæringen, som også kan være ambassadører for våre havbruksleverandører Ta i bruk det nye maritime vitensenteret på Tungenes på systematisk vis ift å skape entusiasme blant skoleelever/studenter for utdannelses- og entreprenør-/jobbmulighetene i næringa Click here to enter text.

41 Side 15 av REISELIVSNÆRINGEN Ståsted Reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næring, og innen 2030 er det spådd at den globale turismen vil vokse med 66%. I Rogaland jobber 1 av 11 i reiselivsnæringen, hvorav 36% er under 24 år. Reiselivsnæringen i regionen bærer preg av å være fragmentert og det er i dag ikke kartlagt hvem som jobber med næringsutvikling innen reiselivsnæringen regionalt. Det er i dag den enkelte kommunes ansvar og næringen er organisert ulikt fra kommune til kommune via Næringshager, IKS er og andre vekstselskaper. Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en reiselivsstrategi som gjelder i perioden Markedet innenfor reiseliv i Rogaland har endret seg drastisk de siste årene. Fra å være en sterk forretningspreget region med fulle hoteller og høy lønnsomhet, opplever markedet nå en dramatisk nedgang i antall forretningsreisende, et resultat av nedgang i oljerelatert aktivitet. Parallelt har delingsøkonomien og digitaliseringen påvirket reiselivsnæringen. Arrangementsturisme, kongresser og ferie- og fritidssegmentet har befestet seg som viktige næringsben for regionen. Store kultur- og idrettsarrangementer både styrker omdømmet og bidrar til en vesentlig regional verdiskapning. Kongresser er det mest lønnsomme segmentet med størst verdiskapning per døgn. Stavangerregionen kan tilby en av landets desidert største og moderne kongress- og utstillingsarenaer på Stavanger Forum. Det er investert betydelige midler på området, men i dag er utnyttelsen av anleggene alt for lav. Knapphet på hotellkapasitet og høyt prisnivå over tid har begrenset mulighetene til å få et skikkelig fotfeste innen ferie/fritid- og MICE (Meeting, Incentives, Congress, Events)-markedet. Med stor kapasitetsøkning på hotellsiden og nedgang i oljerelatert aktivitet, er regionen nå mer konkurransedyktige enn noen gang og potensialet er enormt. Ferie- og fritidssegmentet har de siste årene hatt en formidabel vekst. Det er de europeiske nærmarkedene som viser seg å vokse mest, i tillegg til Asia og USA. Sommersesongen har utvidet seg fra å i hovedsak gjelde rundt juli, til å nå å strekke seg fra påske til langt ut i oktober. Veksten har ført til flere nyetableringer i næringen med hovedvekt på opplevelsesaktører og nye konsepter. Utvikling av nye pakkeløsninger, rundturer og kommersialisering har i tillegg bidratt til en bedre spredning av turiststrømmene og økt verdiskapning. Cruiseturismen har økt drastisk de siste årene, og vi kan være stolte av å være Norges nest største cruisehavn. Per dags dato har vi ikke snuhavn, noe som kan gi vesentlig verdiskapning i. Dette bør ha høy prioritet fremover, og regionen bør støtte opp om Vestlandets cruisestrategi hvor dette er spesifisert. Regionen har alle forutsetninger for å lykkes som en helårsdestinasjon med flotte vinterattraksjoner og uutnyttede attraksjoner andre steder i regionen, men regionen blir ikke tilstrekkelig promotert som helårsdestinasjon i dag. Internasjonale ikoner som Preikestolen og Kjerag tiltrekker turister fra hele verden og har satt regionen på kartet som et meget attraktivt reisemål for opplevelsesturisme. Som region har vi alle forutsetninger for å Click here to enter text.

42 Side 16 av 40 lykkes med å utvikle næringen i denne retning og bidra til flere nyetableringer og vekstmuligheter hos allerede etablerte opplevelsesaktører. Regionen er også kjent som Norges mathovedstad. Vi kan tilby førsteklasses lokale råvarer, restauranter med Michelin-stjerner, kokker i særklasse, gode lokale råvarer og tilgang på stort internasjonalt matnettverk. Fokus på koblingen natur, mat og kultur er viktige bærebjelker for videre utvikling. Det offentlige kommunikasjonstilbudet i Rogaland er ikke godt nok tilrettelagt for turister og det er ingen krav fra det offentlige om å samkjøre offentlig transport med båt, buss, tog etc. uavhengig av aktør og på tvers av fylkesgrenser. Dette gjør det mer komplisert for turister å ferdes rundt, og sesongvariasjoner i forhold til volum tas ikke hensyn til av den enkelte aktør. Dagens kollektivtilbud er utelukkende tilrettelagt for regionens innbyggere, og med den vekst vi nå opplever byr dette på store utfordringer i høysesong. Effektiv transport med fly, buss, ferge og tog er en offentlig primæroppgave. For at Norge og Rogaland skal kunne ta sin del av reiselivsveksten, må det offentlige løse sine primæroppgaver på en bedre måte og ha som mål å sette krav i offentlige anskaffelser som hensyn tar reiselivsnæringens behov i fremtiden. Nasjonal turistvei og Fjordvegen er attraktive ferdselsårer som en må knytte og utvikle gode reiselivsprodukt til. Et godt utbygd rutenett på Stavanger Lufthavn Sola er en avgjørende faktor i konkurransen med resten av verden og en nøkkelfaktor for suksess. Med bortfall av viktige direkteruter som Frankfurt og Paris, har Rogaland blitt sterkt utfordret de siste årene. Det er derfor ekstremt viktig at hele regionen tar et aktivt eierskap til flyruteutvikling og er pådrivere i dette arbeidet, også finansielt. Øvrige viktige rammebetingelser som skatter og avgifter som hemmer fremtidig vekst, nyskaping og konkurranseevne er viktige faktorer det offentlige må jobbe for å redusere. Eksempel på dette er økt moms på losji, transport og flyseteavgift som har fått store konsekvenser for reiselivet nasjonalt og regionalt. MÅL Stavanger-regionen skal være en attraktiv region å besøke og å drive næring i. STRATEGISKE GREP 1. Bygge opp et kraftsenter for næringsutvikling og gründermiljø innen reiselivsnæringen 2. Arbeide for bedre nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser for reiselivsnæringen 3. Være en attraktiv region for kongresser, kultur- og idrettsarrangører 4. Utvikle naturbaserte destinasjoner og friluftsopplevelser (Gjesdal og Eigersund) 4. Legge til rette for bedre infrastruktur Click here to enter text.

43 Side 17 av 40 STRATEGIEN GJENNOMFØRES VED Å 1. Bygge opp et kraftsenter for næringsutvikling og gründermiljø innen reiselivsnæringen Rigge oss bedre samlet som næring og region ved å bygge opp et forpliktende samarbeid som jobber med utvikling av reiselivsnæringen. Kartlegge dagens organisering i forhold til næringsutvikling/hvem har ansvaret (i kommunene). Støtte oppom reiselivsstrategien for Rogaland som fylkeskommunen har utarbeidet. Videreutvikle og skape nye attraksjoner på tvers av kommunegrenser med fokus på mat, kultur og natur. Jobbe aktivt for å beholde gjestene i regionen lengst mulig ved å utvikle nye rundturer med fokus på opplevelsesturisme. Tilstrebe en tettere kobling mellom Matfylket Rogaland og reiselivsnæringen i Rogaland. Fremme regionen som en helårsdestinasjon. Aktivt sørge for at regionen er i front i forhold til digitalisering og kommersialisering. 2. Arbeide for bedre nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser for reiselivsnæringen Jobbe for bedre fellesgodefinansiering til infrastruktur, sikkerhet og beredskap (som for eksempel flere toaletter, bedre avfallhåndtering, flere rasteplasser, redningsbuer etc.). Samarbeide med NHO Reiseliv for å holde lavest mulig skatte- og avgiftsregime og for gode rammebetingelser for næringen. Tilrettelegge næringsareal i de ulike kommunene spesifikt for reiselivsnæringen. Rette fokus mot at reiselivsnæringen skal være bærekraftig. Det er viktig med en sunn fordeling mellom de ulike segmentene. 3. Være en attraktiv region for kongresser, kultur- og idrettsarrangører Det offentlige (kommuner, UIS, SUS, forskningsmiljøer) og næringslivet generelt skal være gode ambassadører og døråpnere for satsingen gjennom sine internasjonale kontakter, fora og verv. Synliggjøre norske fag- og forskningsmiljøer gjennom internasjonale nettverk og verv for å tiltrekke internasjonale kongresser til regionen. Legge til rette for god infrastruktur med fokus på kollektivtilbud, parkering og skilting i forbindelse med de største arenaer og fasiliteter. Aktivt ta vertskapsrollen i bid-prosesser og når det blir avholdt store kongresser og arrangementer i regionen. Sørge for etablering av et subvention-fond tilrettelagt for kongress- og arrangementsturisme i regionen. Støtte opp om kongressatsingen på Forumområdet gjennom å etablere og drifte et samhandlingsforum hvor de viktigste samfunnsaktørene deltar på ledelsesnivå (UIS, SUS, RS, GS, Avinor, Næringsforeningen, NHO, etc.) Utarbeide og vedlikeholde markedsanalyser, markedsføringsmateriell og kommunikasjonskonsepter (merkevarebygging), til bruk ved branding og salg av våre reiselivsdestinasjoner. Landbasert turisme bør prioriteres ved å styrke tilbudet innenfor aktive og tilrettelagte friluftsaktiviteter slik som; vandring, sykkel, kajakk, fiske, arkitektur, ski og vinter. Click here to enter text.

44 Side 18 av Legge til rette for bedre infrastruktur Jobbe for en mer robust og langsiktig finansiering av ruteutviklingsforum, som aktivt jobber for et attraktivt rutetilbud. Viktig at regionen tar eierskap til regionens flyplass Stavanger Lufthavn Sola og føler ansvar for denne satsingen som en avgjørende faktor for næringsutvikling og det å tiltrekke seg nye bedrifter og tilreisende. Utvikle det offentlige rutetilbudet for båt, buss, tog etc. med å hensyn ta sesongvariasjoner og turistvolumer. Dette bør være et krav i offentlige anskaffelser. Det bør være et krav i offentlige anskaffelser at en skal tilstrebe sømløshet for turister uavhengig av aktør og på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Støtte opp om cruisestrategien for Vestlandet med mål om å etablere snuhavn. Click here to enter text.

45 Side 19 av DRIVERE 3.1. KOMPETANSE Ståsted Kompetanse Befolkningens kompetanse er regionens viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskaping og bærekraft. God kompetanse i arbeidsstyrken er og vil være avgjørende for konkurranseevnen og sysselsettingen både for en region og et arbeidsliv i omstilling. Læring finner sted på mange arenaer, i arbeidslivet, i utdanningssystemet og i samfunnet for øvrig. Samspill mellom de ulike aktørene i regionen innenfor forskning og utdanningssystemet på ulike nivåer, kommunene og næringslivet er derfor viktig. Litt flere har høyere utdanning i Stavanger-regionen enn gjennomsnittet for landet. Hvordan arbeidsmarkedssituasjonen og fraflytting påvirker disse tallene, er usikkert. Litt flere gjennomfører videregående opplæring enn gjennomsnittet for landet. Gjennomføringen varierer imidlertid mye kommunene i mellom. Regionen har gode tradisjoner for samarbeid mellom skole og arbeidsliv, bl.a. når det gjelder læreplasser. Samarbeidet må forsterkes og innsatsen styrkes for å skaffe flere lærebedrifter både i privat og offentlig sektor. Det er fortsatt mangel på personer med fagutdanning i regionen i flere næringer, og mye av kompetansen hentes utenifra. Regionen har utfordringer med at flere personer ikke har formalisert kompetanse, det er viktig å formalisere denne. En stor andel arbeidsledige mangler også formalkompetanse. Det må være tilgang til tilrettelagt studieløp for de i regionen som faller utenfor arbeidsmarkedet. Institusjonene Regionen har et sammenhengende utdannings- og læringssystem bestående av barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner. De tilsattes kompetanse i grunnskolen og videregående opplæring er god, selv om andelen ufaglærte er noe høyere i grunnskolen enn gjennomsnittet nasjonalt. Kompetansen i barnehagen må imidlertid styrkes, og det må være læring av høy kvalitet i hele livsløpet. Både Universitetet i Stavanger (UiS), VID Vitenskapelig høgskole, NMBU, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling og Handelshøyskolen BI er lokalisert i regionen. Av disse er UiS den desiderte største og viktigste institusjonen og en drivkraft i kunnskapsutviklingen i en region i endring både gjennom forskning, utdanning, formidling og innovasjon. IRIS og Stavanger universitetssjukehus er sentrale forsknings- og kompetanseinstitusjoner. Også Norsk institutt for bioøkonomi og matforskningsinstituttet Nofima er representert her. I kommunene skjer det mye utviklingsarbeid innen helse- og velferdstjenester som gir store muligheter for ny forskning på et område i sterk utvikling. Fremtidens behov De raske endringene i teknologi og arbeidsliv tilsier kontinuerlig kompetanseutvikling og økt behov for livslang læring. Fremtidens arbeidsliv vil være preget av høye krav til digital kompetanse og det å kunne ta ny teknologi i bruk. Arbeidstakerne blir mer mobile, de flytter lettere og skifter arbeidsplass hyppigere. Det Click here to enter text.

46 Side 20 av 40 blir derfor viktig både å sikre at høyt kvalifisert arbeidskraft blir værende i regionen og å tiltrekke arbeidskraft fra inn- og utland. Oljenæringen er i omstilling, men vil ha behov for spesialisert og oppdatert kompetanse i mange år fremover. Regionen må ha bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Dette stiller krav både til utdanningsinstitusjonene og til de andre aktørene i arbeidslivet, og det må samarbeides i alle ledd. Sammenlignet med de andre store byene har vi lav forskningskapasitet både i forskningsinstitusjonene, i næringslivet og i kommunene. Mål: Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kompetanseregioner Strategiske grep: 1. Sikre tilstrekkelig og relevant arbeidskraft for fremtidens arbeidsliv 2. Utvikle kunnskap som bidrar til omstillingsevne 3. Sikre læring av høy kvalitet gjennom hele livsløpet 4. Styrke samarbeidet mellom utdanning, forsking og arbeidsliv 1. Sikre tilstrekkelig og relevant arbeidskraft for fremtidens arbeidsliv Den fremste arbeidsregionen Strategien gjennomføres ved å: Stimulere til økt arbeidsrelevans gjennom praksissamarbeid i flere studier, trainee-ordninger, oppgaveskriving med problemstillinger fra arbeidslivet m.m. Tiltrekke seg et mangfold av ambisiøse studenter og arbeidssøkende fra inn- og utland Videreutvikle bedre rådgiving og yrkesveiledning til ungdom som grunnlag for gode yrkesvalg Sikre et høyt antall lærebedrifter og læreplasser slik at alle som ønsker det, får læreplass Sørge for å øke andelen faglærte og at minimum halvparten av barnehagetilsatte er barnehagelærere Videreutvikle Stavanger som ettertraktet student- og universitetsby 2. Utvikle kunnskap som bidrar til omstillingsevne Den fremste omstillingsregionen Strategien gjennomføres ved å: Fremme kultur for innovasjon Sørge for mangfold av kunnskapsklynger Stimulere til utstrakt bruk av muliggjørende teknologier Bidra til at regionen skaper nye produkter og løsninger gjennom kommersialisering av forretningsideer Støtte opp om knoppskyting av nye bedrifter Click here to enter text.

47 Side 21 av Sikre læring av høy kvalitet gjennom hele livsløpet Den fremste læringsregionen Strategien gjennomføres ved å: Sikre at flere gjennomfører i videregående opplæring og høyere utdanning Øke tilgangen til etter- og videreutdanning med høy kvalitet Samarbeide systematisk om voksenopplæring som gir voksne med svake grunnleggende ferdigheter hjelp til å kvalifisere seg til videre utdanning og arbeid Ha fokus på digital kompetanse i hele utdanningsløpet Styrke undervisningskompetansen Styrke forskningen på kommunale helse- og velferdstjenester gjennom samarbeid mellom kommunene og utdanningsinstitusjonene Bidra til å videreutvikle studier og forskning av høy internasjonal kvalitet ved UiS 4. Styrke samarbeidet mellom utdanning, forsking og arbeidsliv Den fremste samarbeidsregionen Strategien gjennomføres ved å: Skape nye samhandlingsarenaer for problemløsning Legge til rette for forskning som tar tak i samfunnsutfordringer og regionale utfordringer Utvikle framtidsrettede studier i samarbeid med arbeidslivet og studentene Sikre tilgang til høyere utdanning for søkergrupper med yrkesfaglig bakgrunn Skape gode opplegg for etter- og videreutdanning som gir formell kompetanse Sørge for kunnskapsdeling mellom utdanning, forskning og regionen Støtte opp om videreutviklingen av forskning, utdanning og innovasjon med utspring i samarbeidet mellom UiS og det nye Universitetssykehuset på Ullandhaug Videreutvikle simuleringskompetansen i regionen til høyt internasjonalt nivå Styrke fremragende forskningsmiljøer som tiltrekker seg forskningstalenter Stimulere til at flere bedrifter og internasjonale konsern legger FoU virksomhet til regionen Click here to enter text.

48 Side 22 av INFRASTRUKTUR OG MOBILITET Ståsted Stavangerregionen har jobbet målrettet over lang tid for å få realisert viktige og omfattende infrastrukturprosjekter. I denne delen av strategisk næringsplan belyses muligheter og utfordringer under forutsetning av at disse store prosjektene gjennomføres som vedtatt. Dette gjelder Ryfast, Rogfast, Bussveien og Transportkorridor Vest. Stavangerregionen er kompakt og vil ha en godt utbygd infrastruktur når vedtatte samferdselsprosjekter er fullført. Regionen har et fortrinn innen digital infrastruktur på grunn av et bredt utbygd fibernettverk, og den har lange industritradisjoner innen automatisering, robotisering og simulering. Det gir et solid grunnlag for å utvikle en moderne mobilitetsregion. Fokus på mobilitet og digitalisering bygger opp under regionens smartby-satsing. Miljø- og klimavennlig transport av mennesker og varer er et grunnleggende behov i alle samfunn. Det gir muligheter for å utvikle bedrifter og løsninger med et globalt markedspotensial innenfor mobilitet og transport. Gode infrastrukturløsninger er viktig for regionens attraktivitet som lokaliseringssted for bedrifter. Stavanger Lufthavn Sola og et godt internasjonalt flyrutetilbud er spesielt viktig i denne sammenheng. Ryfast og Rogfast fører til regionforstørring og spesielt Rogfast forventes å føre til økt dynamikk i næringslivet som både kommer sør- og nordlig del av fylket til gode. Det er også viktig at regionen utnytter mulighetene for nye logistikkløsninger som disse prosjektene legger til rette for. Det forutsettes at virkemidler og incentiver iverksettes for null vekst i personbiltrafikk, og at økt reisebehov absorberes av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Jernbanen har et potensial for økt utnyttelse både når det gjelder person- og godstransport. I regionen finnes landets beste digitale infrastruktur, men det er begrenset kapasitet inn- og ut av regionen. Det er svakheter i den regionale mobildekningen, noe som også dokumenteres i en nordisk undersøkelse som nylig er gjennomført (Nordic Bradband City Index) Mål Stavangerregionen skal tilrettelegge infrastruktur som fremmer næringsutvikling og bidrar til at regionen er attraktiv for næringsliv, kompetent arbeidskraft og besøkende. Regionen skal være ledende i å koble fysisk og digital infrastruktur for å sikre effektiv og bærekraftig mobilitet og skape en arena for innovasjon og næringsutvikling. (Infrastruktur 4.0) Strategiske grep: 1 Videreutvikle fysisk infrastruktur for transport inn og ut av regionen (nasjonalt og internasjonalt perspektiv) 2 Bidra til næringsutvikling basert på utvikling av fysisk og digital infrastruktur 3 Utvikle mulighetene for regionalforstørring som de store samferdselsprosjektene åpner for Click here to enter text.

49 Side 23 av 40 4 Utvikle regionens digitale infrastruktur og kompetanse 5 Fokus på bærekraft og sikkerhet 1. Videreutvikle fysisk infrastruktur for transport inn og ut av regionen Strategien gjennomføres ved å: Videreutvikle det nasjonale og internasjonale flyrutetilbudet ved Stavanger Lufthavn, Sola. Herunder forlenge rullebanen for å tilrettelegge for interkontinentale flyruter. Utvide Jærbanen med dobbeltspor. Oppgradere jernbanestrekningen Stavanger-Kristiansand. Oppgradere E39 til effektiv transportkorridor mellom Kristiansand og Bergen. Støtte planene om oppgradering av E134 over Haukelifjell. 2. Bidra til næringsutvikling basert på utvikling av fysisk og digital infrastruktur Strategien gjennomføres ved å: Sikre effektiv og sikker utnyttelse av infrastruktur gjennom gode mobilitetsløsninger for brukerne. Utvikle arenaer for lokal innovasjon og næringsutvikling innen mobilitet med fokus på lav- og nullutslippsløsninger hvor en bygger på lokal kompetanse innen kollektivtrafikk, digitalisering og automatisering. Posisjonere regionen som en global pilotregion/ testarena for innovativ og bærekraftig mobilitet, basert på kompetanse i regionen, og der bussveitraseen kan benyttes som område for testing. Kople det offentlige, næringsliv og akademia for å posisjonere og utvikle Stavangerregionen som et internasjonalt fyrtårn og pilotregion innen smart transport og mobilitet for et lavutslippssamfunn. (Stavangermodellen) Arbeide for at internasjonale aktører innen smartmobilitet etablerer aktivitet i regionen. Click here to enter text.

50 Side 24 av Utvikle mulighetene for regionforstørring som de store samferdselsprosjektene åpner for Strategien gjennomføres ved å: Tilrettelegge for trafikk-knutepunkt som sikrer effektive overganger mellom ulike transportformer. Etablere nye logistikkløsninger og endre varestrømmer til fordel for regionen (grensekontrollstasjon for Mattilsynet). Styrke relasjonene mellom Haugaland og Nord-Jæren for å realisere potensialet for felles verdiskaping. 4. Utvikle regionens digitale infrastruktur og kompetanse Strategien gjennomføres ved å: Bygge ut fiberkapasitet mellom regionen og resten av verden. Sørge for at hele regionen har et høyverdig og framtidsrettet mobilnett. Velge løsninger som er i samsvar med åpne internasjonalt standarder for deling av bigdata mellom tjenester, sensorer og applikasjoner. Stimulere til økt digital kompetanse i et livsløpsperspektiv. Styrke samarbeidet mellom næringslivet og akademia for å gi gode utdanningstilbud innenfor digitalisering. 5. Fokus på bærekraft og sikkerhet Strategien gjennomføres ved å: Tilrettelegge for fossilfrie/ nullutslippsløsninger innenfor alle transportformer, herunder energistasjoner for ulike teknologiske løsninger. Bygge ut god ladeinfrastruktur og tilrettelegge for el-nett kapasitet til å betjene elektriske transportmidler, herunder personbiler, nyttekjøretøyer og nyttefartøyer. Bygge opp et trafikksikkerhetssenter på nasjonalt/ internasjonalt nivå (basert på HMS-/ sikkerhetskunnskap fra virksomhet Nordsjøen, samt vertskap for verdens lengste undersjøiske tuneller). Støtte opp under Norwegian Tunnel Safety Cluster som utviklingsarena for nye tekniske løsninger og produkter. Bidra til å sikre at Nasjonalt tunellsikkerhetssenter lokaliseres i Rogaland. Click here to enter text.

51 Side 25 av NYSKAPING Ståsted Globale trender som klimautfordringer, helseutfordringer, globale flyttestrømmer, digitalisering, og ny teknologi vil gi regionen og Norge nye muligheter framover. Å løse behov knyttet til disse utfordringene kan gi rom for nyskaping og næringsutvikling. Det krever imidlertid at regionen er dynamisk og evner å tilpasse seg et stadig hurtigere omstillingstempo ved å kombinere eksisterende fortrinn med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Fallende oljepriser har ført til redusert lønnsomhet og sysselsetting i oljebransjen, og arbeidsledigheten i regionen har økt kraftig på kort tid. Dette gjør behovet for omstilling enda tydeligere i denne regionen enn mange andre steder i landet. Det er viktig både å bevare konkurranseevnen i oljenæringen gjennom mer effektive løsninger, og samtidig være på jakt etter områder hvor vår kompetanse og teknologi kan løse problem og samfunnsutfordringer for nye kunder i nye markeder. Mange tar nye grep for å bidra til omstilling og nyskaping i regionen, både fra næringslivets side og fra myndigheter på alle nivåer. Flere etablerte selskaper i regionen ser mot nye markeder og det startes også flere nye selskaper. I de senere årene har et stort antall privat initierte innovasjonsmiljø etablert seg. Den vanskelige økonomiske situasjonen i mange bedrifter gjør at kortsiktige tiltak ofte prioriteres på bekostning av mer langsiktig investering i innovasjon. Det er krevende å gå inn mot nye markeder, der en ikke har den tette fysiske kontakten og kontaktnettet mot kundene som en har hatt innenfor oljenæringen. Flere offentlig tiltak rettet mot omstilling har vært drevet av sysselsettingshensyn i stedet for å stimulere til innovasjon. Fallende sysselsetting gjør at en del høykompetent arbeidskraft forlater regionen, noe som bidrar til å redusere innovasjonsevnen på lang sikt. Stavangerregionens finansnæring har etablert vitale venturemiljø ved siden av sterke finans- og fondsmiljø, men tilgangen på risikovillig, kompetent kapital må styrkes ytterligere. Tilgang på kapital i tidlig fase fram mot venture og/eller industriell kapital er en utfordring. I en periode med behov for omstilling, er det en utfordring at finansmiljøene er mer villige til å investere i eksisterende næringer enn innenfor næringer som er nye for regionen. Mål: Utvikle konkurranseevne på nye områder Strategiske grep 1. Forbedre regionens evne til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap 2. Forbedre næringslivets tilgang til kompetanse for nyskaping 3. Forbedre og forenkle tilgangen til privat og offentlig kapital for å finansiere nyskaping 4. Forbedre møteplasser for å koble kapital, kompetanse og teknologi i og utenfor regionen Click here to enter text.

52 Side 26 av Forbedre regionens evne til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap Strategien gjennomføres ved å: Utvikle ambisiøse og langsiktige samarbeidsprosjekter for regionen Sikre at nye og eksisterende klynger er spydspisser for nyskapning Øke tempoet fra ide til marked 2. Forbedre næringslivets tilgang til kompetanse for nyskaping Strategien gjennomføres ved å: Kombinere eksisterende kompetanse med globale trender for å utnytte nye muligheter Styrke UiS som samarbeidspartner for næringslivet og andre regionale FoU institusjoner Hente inn nødvendig kompetanse på ny teknologi og digitale forretningsmodeller Mobilisere bedrifter og forskningsmiljøer til å delta aktivt i EU s programmer og Forskingsrådets utlysninger 3. Forbedre og forenkle tilgangen til privat og offentlig kapital for å finansiere nyskaping Strategien gjennomføres ved å : Sørge for bedre samordning og markedstilpassing av virkemiddelapparatet Styrke investormiljøene i regionen ved hjelp av fondsetableringer Sikre bedre informasjon om privat og offentlig kapitaltilgang gjennom en felles plattform Gjennomføre tiltak som legger til rette for innovative offentlige anskaffelser 4. Forbedre møteplasser for å koble kapital, kompetanse og teknologi i og utenfor regionen Strategien gjennomføres ved å : Knytte etablerte bedrifter, grundere og det offentlige tettere sammen i konkrete fellesprosjekter og muligheter Koble enkeltbedrifter på tvers av bransjer og kompetanseområder Tilrettelegge for nye møteplasser for bedrifter og kunnskapsmiljøer både i og utenfor regionen Click here to enter text.

53 Side 27 av ATTRAKTIVITET En attraktiv region: Skal vi skape arbeidsplasser må vi være attraktive Ståsted: Den sterke olje- og gassklyngen i Stavanger-regionen har gjennom mange år gjort oss til en foretrukket lokasjon for internasjonale selskaper og høykompetent arbeidskraft både fra inn- og utland. Vi skal fortsatt leve av olje og gass, men også mye annet. Lav arbeidsledighet, høye inntekter, interessante jobber, flott natur og en god livsstil har gjort Stavanger-regionen svært attraktiv å bo og jobbe i. Dette til tross for at vi har vært konjunkturutsatt med svingende oljepris og perioder med dramatiske nedbemanninger gjennom alle de tiårene olje- og gassbransjen har eksistert. Men selv om vi fortsatt har et meget godt utgangspunkt for videre utvikling er ikke disse konkurransefortrinnene like framtredende lenger. Det er tid for å tenke nytt når det gjelder attraktivitet. Nå er det konsensus om at næringslivet i Stavanger-regionen står foran en strukturell endring. Etter runder med nedbemanninger og kostnadsreduksjoner i energibransjen, vil bemanningstilpasningen bli mer teknologistyrt. Mens bransjen av naturlige grunner har lagt beslag på det meste av arbeidskapasiteten i regionen, stilles nå ressurser og kompetanse til disposisjon for andre næringer og de oljerelaterte selskapene kan se på nye muligheter for å skaffe seg flere bein å stå på. Stikkordene er digitalisering, automatisering og robotisering. Det er i stor grad dette annet som skal tiltrekke seg framtidens talenter og bedrifter til regionen. Oljenedturen har nemlig ført til en mentalitetsendring i regionens framtidsdiskusjon. Det er nå en bred erkjennelse av at vi må tenke nytt og strategisk, og at vi ikke lenger får den drahjelpen vi har hatt av oljebransjen. Det er også en kjensgjerning at regionens målrettede fokus på industriell vekst har gjort at vi har forsømt oss på infrastruktur, vi har langt færre statlige arbeidsplasser enn i de andre storbyregionene og vi har vært oppsiktsvekkende underrepresentert i Norwegian Innovation Clusters. Dette er kjensgjerninger som har gitt oss mindre momentum i omstillingsarbeidet og som også gjør oss mindre attraktive som tilbyder av arbeidsplasser og utdanning. De to viktigste stikkordene når det gjelder framtidige rammebetingelser for næringslivet er utdanningstilbud (Universitetet) og infrastruktur. En bedrift som skal etablere seg her vil ofte knytte seg mot universitetet og de er opptatt av flytilbud, ha nærhet til en kollektivakse, god adgang til veinettet etc. Andre momenter som regionen må vektlegge er urbane kvaliteter, utviklingen av Forus, nye næringer/næringsklynger og et sterkere gründermiljø. Ingen regioner skal kunne legge bedre til rette for nyetableringer enn vår. Dette betinger at hele regionen drar i samme retning, og at det utvises regionalt lederskap, på tross av at kommunereformen strandet. Uten at kommunene er villige til å sette seg tydelige felles mål, avsette dedikerte ressurser med nødvendige fullmakter og følge opp aktivitetene i en avgrenset periode både til å utvikle regionen, men også selge den lykkes vi ikke. Skal vi skape arbeidsplasser må vi være attraktive. Med oss inn i dette arbeidet tar vi med oss en mange kjente fortrinn, blant annet en sterk og Click here to enter text.

54 Side 28 av 40 høyteknologisk industrihistorie og entreprenørskapskultur. Men det er også behov for mer kunnskap om hva vi er bedre på enn andre. Hva trenger Verden som vi kan lage? Mål: Stavanger-regionen skal være best i Skandinavia på å tiltrekke seg nyetableringer og talenter og ha en profil som uttrykker energi, bærekraft og teknologi. Strategiske grep: 1. Etablere et vertskapssenter med dedikerte ressurser som jobber aktivt og oppsøkende for at regionen tiltrekker seg nasjonale og internasjonale selskaper. 2. Bygge nye Stavanger-regionen med en gjenkjennelig ung profil som viser et framtidsrettet nasjonalt og internasjonalt kraftsenter. 3. Skape en region som er foretrukket å drive næringsvirksomhet i 4. Urbane kvaliteter og bærekraftige bysentra 5. Gründervirksomhet og nyetableringer 1. Etablere et vertskapssenter med dedikerte ressurser som jobber aktivt og oppsøkende for at regionen tiltrekker seg nasjonale og internasjonale selskaper. Strategien gjennomføres ved å: - Skal ha klare og konkrete mål om å hente et gitt antall selskaper årlig til regionen. - Skal være en kunnskapshub med full oversikt over regionens næringsliv, klynger og kunne presentere en tellekant av mulighetene i regionen, tomteareal etc. - Skal være første stopp for gründere, talenter etc som trenger hjelp til å komme videre til rett instans, rett kommune, gründermiljø, investorer eller klynge. - Skal være et et mottaks- og vertskapssenter for internasjonal arbeidskraft. - Det skal søkes en delfinansiering mellom det offentlige og næringslivet - Til enhver tid ha oversikt over alle ledige jobber i regionen og jobbe aktivt for å hente arbeidskraft der den er tilgjengelig. 2. Bygge nye Stavanger-regionen med en gjenkjennelig ung profil som viser et framtidsrettet nasjonalt og internasjonalt kraftsenter. Click here to enter text.

55 Side 29 av 40 Strategien gjennomføres ved å: - Ansvaret for profilbyggingen legges inn under det nye vertskapssenteret. - Profilen skal markedsføre hele regionen, og skal konsekvent brukes av alle kommuner og andre aktuelle aktører. - Profilen må balansere dagens industri med framtidsbildet og nye næringer, bærekraft, fornybar energi etc. - Spesielt må den kunnskapsbaserte regionen markedsføres og Universitetet må i front. 3. Skape en region som er foretrukket å drive næringsvirksomhet i Strategien gjennomføres ved å: - Legge til rette for optimal og friksjonsfri infrastruktur når det gjelder flyruter, kollektivsystemer, veier og havn og redusere bompengebelastningen for næringslivet. - Sikre rask tilgang på næringsarealer og lokaler, og sørge for at det til enhver tid er oversikt over den ledige kapasiteten. - Definere og jobbe fram Fornybarfondet og andre strategiske grep for å nå bærekraftsmålene, i tett samhandling med den etablerte olje- og gass-næringen. 4. Urbane kvaliteter og bærekraftige bysentra Strategien gjennomføres ved å: - Stavanger og Sandnes sentrum som de urbane, bærekraftige vertskapssentrumene for hele regionen må styrkes gjennom å: - Prioritere mulighetene for nye, større, bærekraftige utbygginger. - Strategisk tilrettelegging av nye næringsetableringer i sentrumene. - Satse på høy og grønn kvalitet i arkitektur og design. 5. Gründervirksomhet og nyetableringer Strategien gjennomføres ved å: - Tilrettelegge for gründervirksomhet og nyetableringer og sikre tilgang på kapital, spesielt med fokus på den tidlige fasen i gründerbedriftene. - Etablere et økosystem som involverer gründere, investorer, virkemiddelapparatet og Universitetet med tydelige suksessmål. Click here to enter text.

56 Side 30 av INTERNASJONALISERING En internasjonal region Ståsted Globalisering preger samfunnet og regioner og næringsliv blir stadig knyttet nærmere hverandre. Bedriftenes vekstpotensial er i stadig større grad avhengig av et internasjonalt marked og en internasjonal orientering. Dette gjelder ikke bare for de maritime og petroleumsrelaterte næringene som har vært viktige drivkrefter for internasjonaliseringen i vår region, men også for de nye næringene som er i fremvekst. Samtidig er det slik at digitalisering muliggjør nye løsninger der geografisk lokalisering i mange tilfeller har langt mindre betydning enn før for næringslivet. Stavangerregionen har kompetanse og teknologi i verdensklasse utviklet gjennom olje og gassnæringen. Bruk av denne i omstilling til nye næringer, markeder og kunder er av avgjørende betydning for videre verdiskapning i regionen. Samtidig som det er sentralt for næringslivet å være tilstede i eksisterende internasjonale markeder, er det et økende behov for å identifisere nye framvoksende markeder, allianser og muligheter. Fokus må dreies fra hovedsakelig produktorientering til mer markedsorientering, fra ordremottak til aktivt salg. For å lykkes i de internasjonale markedene er det avgjørende med langsiktige internasjonale kontakter og kunnskap om forretningsskikker og kulturforståelse i ulike deler av verden. EU er en viktig premissleverandør for næringslivet, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner i kraft av å være et viktig eksportmarked, tilby finansieringsmekanismer for både bedrifter og institusjonelt samarbeid, og gjennom vedtatte regelverk. Stavangerregionen må videreutvikle sitt samarbeid i triple helix og få til et godt samspill mellom kunnskapssektoren, næringslivssektoren og myndigheter på alle nivå, der næringsutvikling knyttet til nye smarte løsninger for å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor byutvikling, klima og demografi blir prioritert. Strategisk og langsiktig deltakelse på internasjonale møteplasser er avgjørende for å identifisere behov, skape identitet og bygge partnerskap. Det må således opprettholdes et sterkt internasjonalt engasjement gjennom å bygge allianser med miljø, regioner og land som er ledende innenfor sitt felt, der samarbeid kan bidra til å gi vår region økt kunnskap og attraktivitet i et lengre perspektiv. Det er avgjørende for regionen at vi bygger videre på viktige internasjonale nettverk som vi deltar i. Gjennom samarbeid i slike internasjonale nettverk kan vi tiltrekker oss talenter, sikre konkurransefortrinn og økt innovasjonsevne på sikt. For å bli oppfattet som en internasjonal region er vi avhengige av at globale aktører i et stadig mer mobilt arbeidsmarked, oppfatter oss som attraktive og ønsker å komme hit. Flyrutenettverket til regionen må styrkes slik at det er lett å komme hit fra europeiske og internasjonale knutepunkt. Universitet må utvikles som en internasjonal campus. Videre må vi klare å bygge kvalitet, kunnskap og kompetanse og knytte dette til våre naturgitte fortrinn, som for eksempel naturlandskapet vårt som er velkjent som spektakulært og svært unikt. Click here to enter text.

57 Side 31 av 40 Skal vi være en internasjonal region, må vi også ha mangfoldighet på arbeidsplassene. Det er avgjørende at interkulturell samhandling blir en naturlig del av både nærings- og samfunnsliv. Mål Sikre et globalt konkurransedyktig næringsliv i Stavangerregionen Strategiske grep: 1. Fremme næringslivets konkurransekraft gjennom internasjonalisering 2. Etablere og videreutvikle internasjonale strategiske allianser. 3. Styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid 1. Fremme næringslivets konkurransekraft gjennom internasjonalisering Strategien gjennomføres ved å: Kartlegge næringer i regionen med størst vekstpotensial internasjonalt og utvikle eksportstrategier Utvikle strategier for økt internasjonalisering knyttet til de ulike satsningsområdene i strategisk næringsplan Fremme økt kompetanse på målrettet internasjonalt salg og markedsføring Bruke offentlige aktører som døråpner for regionalt næringsliv gjennom delegasjonsreiser for å fremme forretningsmuligheter i etablerte og prioriterte nye markeder Tydeliggjøre betydningen av internasjonal erfaring og kompetanse og bruke denne aktivt i næringslivet Etablere møteplasser for å formidle kunnskap om viktige internasjonale utviklingstrekk, finansiering- og forskningssamarbeidsmekanismer, blant annet gjennom aktiv bruk av regionens Europakontor. Tiltak for økt tilstedeværelse fra regionen på europeiske satsningsområder inklusiv innovasjons- og forskningsplattformer 2. Etablere og videreutvikle internasjonale strategiske allianser Strategien gjennomføres ved å: Kartlegge internasjonale nettverk der regionen deltar og utvikle strategier for å styrke og utvikle eksisterende strategiske allianser, gjelder nettverk innenfor energi, helse, mat, kultur, friby, smartby med flere. Identifisere nye strategiske allianser og fagnettverk Være tilstede på utvalgte internasjonale arenaer og delta aktivt i utvalgte nettverk i et langsiktig perspektiv Click here to enter text.

58 Side 32 av 40 Aktiv deltakelse på møteplasser som kobler næringsliv, FoU og internasjonale finansieringsmekanismer Aktiv bruk av lokale representanter på internasjonale møtesteder, samarbeidsregioner og Stavangerregionens Europakontor. Øke deltakelse i relevante EU-prosjekter og utveksle EU-programerfaring regionalt. 3. Styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid Strategien gjennomføres ved å: Øke kompetansen og etablere tiltak som vil gjøre det attraktivt for internasjonal industri å komme til regionen. Styrke regionens internasjonale flyrutenettverk til sentrale internasjonale knutepunkt Etablere, utvikle og legge til rette for aktiv bruk av verktøy for markedsføring av næringsmuligheter i regionen (INVEST IN THE STAVANGER REGION Etablere tiltak som styrker forståelsen til næringslivet om betydningen av internasjonalt mangfold for innovasjon og verdiskapningsevne Identifisere og styrke tiltak for å bygge regionen som åpen og inkluderende for arbeidstakere, studenter, forskere og andre (Bygge omdømme som «Open Port») Sikre at regionalt profileringsmateriale synliggjør vårt internasjonale og kulturelle mangfold Styrke regionens attraktivitet gjennom satsning på opplevelser som kopler natur- og kulturturisme knyttet til regionens særegenheter Synliggjøre og videreutvikle universitetet som internasjonalt campusområdet Legge til rette for internasjonale talentprogrammer for næringslivet Styrke integreringstiltak for å få internasjonale arbeidstakere til å bli i regionen. Styrke Stavanger som friby for forfattere, musikere og kunstnere og profilere regionen som «Open Port» med vekt på ytringsfrihet. Med utgangspunkt i ICORNs arbeid og internasjonale posisjon, er målet å bli en betydelig aktør på europeisk nivå på dette området. (ICORN International Cities Of Refuge Network, Aktivt delta i ledelse og utvikling av ECoC Network i arbeidet med å skape en dypere europeisk kulturforståelse, samarbeid og utveksling. Ny organisatorisk struktur og utvidet ansvarsområde behandles av EU-programmet Creative Europe i mars 2017 Click here to enter text.

59 Side 33 av OFFENTLIGE TJENESTER En innovativ og framtidsrettet offentlig sektor Ståsted Næringslivet i regionen trenger offentlige tjenester av høy kvalitet. En effektiv og kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet, er en forutsetning for å gjøre regionen attraktiv både for næringsliv og innbyggere. Dette dreier seg blant annet om saksbehandlingstid på plan- og byggesaker, tids- og kostnadseffektive planprosesser, samt samordnete normer og dokumentasjonskrav på tvers av regionens kommuner. Offentlig sektor spiller også en nøkkelrolle for regionenes attraktivitet gjennom å tilby-, samt tilrettelegge for, et godt tilbud til befolkningen når det gjelder barnehage, skole, helsetjenester og kultur- og fritidstilbud. Kommunene i regionen bør fremme innovative og framtidsrettede løsninger, blant annet gjennom innovative innkjøp. Ved å være testarena for nye innovative løsninger kan offentlig sektor bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Samarbeid mellom kommunene er en forutsetning for å kunne videreutvikle gode, innovative løsninger i regionen. Det er også en offentlig oppgave å bidra til å sikre at regionen samlet sett har et attraktivt og variert tilbud av næringsarealer. Dette er viktig for at regionen skal være et foretrukkent lokaliseringssted både for eksisterende næringsliv og bedrifter som vurderer å flytte til regionen. Regionen har tilstrekkelig tilgang på kategori 1 arealer (kontorbasert virksomhet), forutsatt transformasjon og relokalisering av kategori 2 og 3 virksomheter (allsidig- og arealkrevende virksomhet). Det er knapphet på attraktive og godt tilrettelagte arealer innenfor kategori 2 og 3. Det er viktig å sørge for gjennomføringskraft i transformasjonsprosesser i prioriterte områder. Mål Stavangerregionen skal kjennetegnes ved effektive offentlige tjenester av høy kvalitet som gjør regionen attraktiv for næringsliv og innbyggere. Offentlig sektor skal aktivt fremme utvikling og bruk av innovative og framtidsrettede løsninger. Strategiske grep: 1. Sørge for en effektiv og samordnet offentlig sektor på tvers av regionens kommuner med riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet 2. Fremme utvikling og bruk av innovative og framtidsrettede løsninger på tvers av regionens kommuner 3. Sikre at regionen samlet sett har et attraktivt og variert tilbud av næringsarealer som gjør regionen til et foretrukkent lokaliseringssted 4. Sikre gjennomføringskraft i transformasjonsprosesser i prioriterte områder Click here to enter text.

60 Side 34 av Sørge for en effektivt og samordnet offentlig sektor på tvers av regionens kommuner med riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet Strategien gjennomføres ved å: Sørge for offentlige plan- og byggesakstjenester av god kvalitet og med akseptable saksbehandlingstider. Videreføre Smartkommuneprosjektet, med vekt på å samordne praktisering av regler, samt forenkle rutiner og selvbetjeningsløsninger innenfor plan- og byggesakfeltet. Identifisere og realisere muligheter for kommunalt samarbeid innenfor relevante fagområder Legge til rette for tids- og kostnadseffektive planprosesser der eventuelle betingelser fra innsigelsesmyndigheter kommuniseres på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen. Involvere kompetanse fra utbyggere og rådgivere ved utarbeidelse av normer for kommunalteknisk infrastruktur Sørge for at overordnede planer har et riktig detaljeringsnivå for å sikre robusthet for nye innovative løsninger og for å unngå at planene uthules gjennom disposisjonssøknader Sørge for at øvrige offentlige tjenester bidrar til å gjøre regionen til et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter og deres ansatte: Skole- og barnehagetilbud, helsetilbud, kultur- og fritidstilbud mv. Utvikle mer helhetlige utdanningsløsninger tilpasset et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling. Det er en forutsetning at hele utdanningsløpet fra grunnskole til videregående ses i sammenheng og bidrar til å redusere frafall. 2. Fremme utvikling og bruk av innovative og framtidsrettede løsninger på tvers av regionens kommuner Strategien gjennomføres ved å: Involvere regionens innbyggere fra ulike nasjonaliteter, kulturbakgrunn og med ulik kompetanse til å utvikle innovative teknologiske løsninger Dele og videreutvikle innovative og smarte løsninger innenfor eksempelvis digitalisering, IKT drift, arbeidslivstiltak, klima, helse- og velferdsteknologi. Sørge for at offentlig sektor, blant annet gjennom innovative anskaffelser, har åpne data som deles i standardiserte løsninger. Tilrettelegge for at etablert teknisk infrastruktur blir tilgjengelig for større utnyttelse Sørge for at offentlig sektor er en testarena og en operativ næringsutvikler gjennom utvikling av tjenester sammen med næringsliv og akademia. Click here to enter text.

61 Side 35 av Sikre at regionen samlet sett har et attraktivt og variert tilbud av næringsarealer som gjør regionen til et foretrukkent lokaliseringssted Strategien gjennomføres ved å: Øke de regionale næringsarealenes attraktivitet for kunnskaps- og teknologi- intensive næringer Søke økonomisk bærekraftige utbyggingsmodeller for transformasjon og utvikling av nye områder Sikre eksisterende og nødvendige nye arealer i et langsiktig perspektiv som er robust for konjunktursvingninger og tar høyde for det ukjente Ta vare på og sikre at regionen har varierte næringsarealer som møter etterspørsel fra alle ledd i verdikjedene Utvikle næringsarealer som fremmer bærekraftig regionutvikling og redusert transportbehovet gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard Sikre tilgang på attraktive arealer for allsidig- og arealkrevende virksomhet (kategori 2 og 3) 4. Sikre gjennomføringskraft i transformasjonsprosesser i prioriterte områder Strategien gjennomføres ved å: Prioritere offentlig planleggingsinnsats og samarbeid med private aktører om utvikling i kommunesentrene og andre prioriterte regionale næringsområder. Vurdere offentlig og privat samarbeid om planlegging, byggemodning og infrastrukturutvikling. Sikre finansiering og gjennomføring av kollektivtilbud og øvrig offentlig og privat service. Dette krever bl.a. god koordinering mellom kommunene samt mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Click here to enter text.

62 Side 36 av NYE NÆRINGER - DIVERSIFISERING Stavanger regionen har etter mange år med høy aktivitet og verdiskapning utviklet en for ensidig næringsstruktur med energi klyngen som dominerende motor. Det er i dag ikke noe annet næringsområde som kan kompensere for arbeidsplassreduksjonen innenfor olje og gass sektoren, og Stavanger regionens sårbarhet må reduseres ved å stimulere til et økt diversifisert næringsliv. Stavanger regionens ønske om økt næringslivsdiversifisering må følge to retninger der man på kort sikt påvirker bedrifter til å kombinere eksisterende teknologi og ta produktene inn i nye sammenhenger. Gründerbedrifter møter utfordring i vekstfasen og skaper relativt få arbeidsplasser. Slik at på lengre sikt, må offentlige aktører bruke virkemidler som stimulerer til oppskalering av nye virksomheter. Kostnadsstrukturen i Norge gir utslag på konkurransekraft. Dette påvirker regionens næringsliv som må være basert på utvikling av kompetansearbeidsplasser med et internasjonalt grensesnitt innen innovasjon og forskning i tillegg til fokus på internasjonal markedsadgang. Regionens tilgang på risikovillig kapital innenfor nye næringsområder er svak der investeringer av betydning fremdeles er relatert til Petroleums sektor eller innenfor eiendom. Bedrifter med produkter og tjenester som har et internasjonalt markedspotensial må sikres tilgang til finansiering slik at de kan gjennomføre industrialisering av produktene og oppskalering av selskapet. De globale utviklingstrekk relatet til demografi, urbanisering, klimautfordringer, energi- og mat behov i tillegg til digitalisering har medført en forståelse av at utfordringene ikke kan løses uten samarbeid. Dette gjør at internasjonale størrelser leder an i utviklingen av blant annet smarte byer og samfunn. Globale trender påvirker således regionens konkurransekraft, strukturer og hele verdikjeder som får stor innvirkning på regionens næringsmuligheter. Næringsutvikling og diversifisering vil også fremover ta utgangspunkt i naturgitte- og skapte konkurransefortrinn. De naturgitte fortrinn er gitt av regionens geografiske plassering med gjennomsnittstemperatur, jordbruk, vind, havrommet og tilgang til vannkraft. Naturgitte i kombinasjon med regionens skapte fortrinn representert ved fysiske infrastruktur i tillegg til kompetanse innenfor olje og gass, energi, telekommunikasjon og investering må sees i sammenheng med våre stabile politiske institusjoner. Regionen har på denne bakgrunn i helhet store muligheter for diversifisering av næringsstrukturen. Smartby og smarte samfunn Regionens satsning på smartby, der flere Kommuner i regionen gjør konkrete tiltak vil skape nye muligheter. Et godt eksempel på dette er Stavanger som en av de første ni europeiske fyrtårns byer på smart city med Triangulum-prosjektet, noe som har satt Stavanger på kartet internasjonalt som en viktig arena for smart by. Det globale markedet for teknologi og løsninger relatert til smarte byer og samfunn gir store muligheter i regionen. For at nye næringer skal utvikles og bli internasjonale eksportnæringer der det skapes bærekraftige arbeidsplasser, kreves det målrettede tiltak på flere områder over tid. Initiativ med utprøving av autonome kjøretøy pågår og operasjonell drift med elektriske busser er implementert. Regionens maritime kompetanse er verdifull i de pågående prosjekter med autonome skip som Click here to enter text.

63 Side 37 av 40 representerer områder som vil gi teknologiske gjennombrudd og næringsutvikling fremover. Slike initiativ øker regionens attraktivitet og vil tiltrekke seg nye bedrifter, ikke bare fra Norge og Norden men også internasjonalt. En smartby satsning gir også nye muligheter for næringsutvikling innenfor helse- og velferdsområdet der teknologi innenfor områder som signal og sensor, audio-visuel kommunikasjon og overvåkning vil være sentralt. Den demografiske utviklingen på lokalt og globalt nivå vil medføre en nødvendig teknologiutvikling der samfunnet har flere insentiver for å la eldre innbyggere i større utstrekning bo hjemme. Kompetansenettverket «Pumps & Pipes» er et godt instrument til bruk i kompetanseoverføring mellom helse- og energisektoren som kan nyttiggjøres til teknologiutvikling og nye næringsområder. Regionens utfordring vil ligge i å skape industrinettverk der aktører som SUS, UIS og Laerdal Medical utnytter sine komparative fortrinn og hvor drivkraften i produktutvikling skjer med utgangspunkt i samfunnets behov. Simulator teknologi er gjennom mange år benyttet innenfor luftfart for å sikre realistisk og god trening av personell. En teknologi utvikling i denne retning med fokus på kontroll senter, redning og operasjon/akuttmedisin vil også være sammenfallende med en smartby satsingen. Skal regionen lykkes med å skape arbeidsplasser og et diversifisert næringsliv, må løsningene kunne implementeres i stor skala gjennom standardisering og samarbeid på tvers av kommunene og regioner. Mengden av innsamlet og tilgjengelig data vil øke i fremtiden. Behovet for data analyse vil på denne bakgrunn forsterkes og en trygg datainnsamling med tilhørende behandling og tolkning vil være avgjørende for å ta beslutninger med god kvalitet. Det mangler således ikke på prosjekter og teknologi, men evne og vilje til implementering i daglig drift. Robotisering og automasjon Digitaliseringstrenden medfører en sterk og rask global teknologisk utvikling som endrer eksisterende verdikjeder og forretningsmodeller. Digitaliseringen vil skape nye tjenestekonsepter der vi beveger oss fra rene produkter over til systemløsninger. Skillet mellom produkter og tjenester blir mindre relevant. Digital kompetanse påvirker alle næringer og er således en grunnleggende forutsetning for å lykkes i fremtiden. Utdanningsinstitusjoner må gjennom nasjonale og internasjonale nettverk, tilrettelegge for økt digital kompetanse der samhandlingen mellom offentlig sektor og næringslivet sikrer en behovsrettet utvikling. Digital infrastruktur er godt utbygd internt i regionen, men mangler en helhets orientering hvor infrastrukturen bygges ut med fokus på regionens attraheringsevne på relevante selskaper og industri. Stavanger regionen er i hovedsak en råvareprodusent hvor videreforedling foregår andre steder. Regionens konkurransefortrinn gir muligheter, og vil i stor grad også i fremtiden sees i relasjon til naturressurser som vinden, havet og jordbruket. Økt automatisering og digitalisering skaper verdi men ikke nødvendigvis mange arbeidsplasser. Automatisering og robotisering kan imidlertid føre til at færre bedrifter ønsker å sette ut produksjon til andre land. Stavanger region må derfor ivareta næringsutvikling ved å ta en industriell og teknologisk posisjon der vi er teknologidrevet og går inn i større deler av de ulike verdikjeder. Selskaper som arbeider med simulering og autonome systemer som drone, autonome skip og robot teknologi er eksempler med sterk tilknytning til fjernstyring, automatiserte systemer og visualisering, og hvor det skapes nye anvendelsesområder for teknologien. Bioteknologi Bioteknologi relatert til områder som helse og matproduksjon gir regionale muligheter. Industrinettverk med fokus på næringsutvikling innenfor farmasi, Life Science & nutraceutical industri kan bygges videre på ved å styrke det miljø og de aktører som er lokalisert i regionen. Ledende internasjonale kompetansebedrifter innenfor bioteknologi som for eksempel Cargile og Nutreco er representert i området i dag. Disse aktørene supplert med miljøene i Måltidets Hus, UiS, SUS og IRIS, representerer samlet sett en meget god plattform for næringsutvikling. Inkluderer vi i tillegg vår kompetanse innen havbruk med kobling Click here to enter text.

64 Side 38 av 40 mot bioteknologi, så vil industrinettverket stimulere til utvikling av nye teknologiske arbeidsplasser i fremtiden. Regionen har på denne bakgrunn gode forutsetninger til å utvikle nye høyteknologiske industriarbeidsplasser innenfor bioteknologi. 5 Stakeholder samarbeidet må styrkes hvor industri, gründere, akademia, kapitalmiljøer og offentlig sektor i felleskap stimulerer utviklingen ved å bygge opp forskning og utviklings arenaer, hvor aktører får tilgang til nødvendig høyteknologisk utstyr og kompetanse. Slike industrinettverk og fasiliteter medfører en næringsutvikling der industrialiseringen kan foregå lokalt og gi grunnlag for nyetablering som forsterker og bygger opp en bioteknologisk klynge i Stavanger regionen. Forskningsinstitusjoner, universitetet og høyskoler er en del av «grunnmuren» for fremtiden nye industriarbeidsplasser innenfor bioteknologi i regionen. Lokale aktører og institusjoner som eksempelvis Risavika Bioteknologi, UIS, NIBO-Særheim, IRIS-Biomiljø og NMBU vil, dersom dette kunnskapsområdet prioriteres fremover påvirke og forsterke utviklingen positivt. Energi og miljøteknologi Regionen har en sterk posisjon innenfor fornybar der vannkraft, hav og vind representerer 100% fornybar produksjon. Den teknologiske utviklingen muliggjør nye løsninger som vil åpne opp til et stort globalt marked. Gjennom fokus på rammebetingelser og tilrettelegging vil offentlig sektor bidra til å skape arbeidsplasser i en miljøteknologi kontekst. Stavanger regionen har et overskudd av fornybar kraft som kan utnyttes til å attrahere kraftkrevende industri. En av de mest tidsriktige områdene for bruk av denne energi vil være å sikre rammebetingelser for etablering av datasentre for internasjonale aktører. Regionen har også de fleste andre forutsetninger for å møte selskapenes forventninger, slik som universitet/forskning, nærhet til internasjonal flyplass, internasjonalt miljø, kompakt region og tilgang til gode bo forhold for å nevne noe. Sentrale land i Europa arbeider med utfasing av atom- og kullkraft. Ved å sikre tilstrekkelig overføringskapasitet til Europa kan regionen opparbeide et utgangspunkt som «grønt batteri» hvor man lagrer og forsyner elektrisk kraft etter behov. Regionen er også en av Norges største vindpark klynger. Dette komplettert med vår ledende offshorekompetanse som samlet sett gir et stort potensial til å bli en global aktør innenfor hav-vindteknologi. Industrinettverk og Kompetanseutvikling innenfor miljøteknologi, i kombinasjon med datastyrt helautomatisering vil være sterkt medvirkende til at arbeidskraftkrevende industriell produksjon kan ivaretas og utvikles til å fungere bra i regionen. Det er tatt initiativer til næringsklynger innen fornybartematikken som favner en rekke bedrifter som både arbeider konkret med fornybar energi og som har ønske om å omstille seg mot denne sektoren. Maritim næring ligger langt fremme i utvikling og bruk av miljøteknologi der for eksempel LNG, helelektrisk ved bruk av batteri eller hybridløsninger for fremdrift vil dominere i fremtiden. Ved å benytte teknologien i vårt hjemmemarked vil også et internasjonalt marked bli åpnet opp og generere nye lokale arbeidsplasser for de aktuelle teknologiselskapene. Stavanger lufthavn, Sola og Ullandhaugområdet med UiS, nytt SUS, Ipark og IRIS kan utvikles til et fremtidig fornybar-laboratorium og gi bedrifter og industrinettverk tilgang til, «living labs». Ved å utnytte løsninger på områder som vind, solenergi og biogass hvor det stimuleres til en teknologiutvikling med overføring til andre områder der regionen kan opprettholde sitt konkurransefortrinn eller skape nye. En slik utvikling krever finansiering og markedstilgang der det skapes etterspørsel i grensesnittet mellom leverandør og kunde, og som gir et grunnlag for utvikling av teknologi for internasjonal eksport. Offentlige Click here to enter text.

65 Side 39 av 40 aktører kan påvirke dette positivt ved å tilrettelegge for et nødvendig hjemmemarked der de tilpasser egne innkjøpsrutiner. Strategiske grep Stavanger regionen har gjennom strategisk næringsplan målsetning om å 1. Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser 2. Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur I tidligere revisjoner av strategisk næringsplan ble det pekt på viktige grep som kunnskapsutvikling, nettverksarbeid og internasjonal orientering for å møte og motvirke en ensidig næringsstruktur. Dette er forhold som også er gyldige i dag og støttes av internasjonal forskning. Det er synliggjort at miljøer som aktivt søker og arbeider innenfor disse områdene er mer innovative, skaper nye arbeidsplasser og har større verdiskapning en andre. På denne bakgrunn vil diversifisering og utvikling av nye næringer som også er koblet mot globale trender være avhengig av noen sentrale strategiske grep. 5 Stakeholder samarbeidet må forsterkes der Stavanger regionen iverksetter tiltak som utvikler innovasjonsevne og FOU arbeidsplasser. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for nye og styrke eksisterende arenaer med fokus på innovasjon og nettverksbygging. Regionen vil ved å etablere høyteknologisentere og avanserte forskningslaboratorier med moderne fasiliteter som demoarenaer, tiltrekke de mest kompetente lærerkreftene og de beste studentene. Slike initiativ vil også bidra positivt til samarbeid med de beste nasjonale og internasjonale universiteter i tillegg til å attrahere internasjonalt næringsliv, som sammen, vil skape grunnlag for nye industrinettverk og klyngeutvikling. Stavanger regionens attraktivitet må styrkes gjennom offentlige tjenester med tilpassede og målrettede rammebetingelser, slik at globale samarbeids-konstellasjoner utvikles og som stimulerer til nasjonal og internasjonal selskapsetablering i regionen. Likeledes må gründermiljøene ivaretas ved å tilpasse rammebetingelser som fasiliteter og infrastruktur som stimulere til utvikling og oppskalering av nye næringsområder på lengre sikt. Kapital er en svært kritisk faktor for å lykkes innenfor nyskapning og næringsutvikling. Stavanger regionen må derfor styrke tilgang på langsiktig risikokapital rettet mot ny teknologi og nye satsningsområder. Det må etableres finansieringsmiljøer (pre såkorn- og såkornfond) med statlig eller regional risikoavlastning snarest. Disse fond må prioritere å gi regionale bedrifter tilgang til nødvendig kapital for å gjennomføre industrialisering av produkter og oppskalering av selskaper. Bedrifter som har behovsdrevne produkter og et internasjonalt markedspotensial må prioriteres. Stavanger regionen må utvikle kompetanse på å oppnå økt andel offentlig virkemiddelfinansiering til prosjekter som har internasjonal synlighet. Slike initiativ vil øke regionens attraktivitet og bidrar til selskapsetablering der kompetanse- og industrinettverk medfører klyngeutvikling som gir tilgang til nye internasjonale arenaer. Digital kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å lykkes innenfor de fleste næringer i fremtiden. Akademia er premissleverandør og dette området må således få økt prioritet og innslag i hele utdanningsforløpet fra grunnskole til høyskole og universitet. Det anbefales opprettelse av utdanningsløp som ivaretar blant annet autonome systemer, data sikkerhet, koding og data analyse. Universitetet må fremover prioritere industriuavhengig utdanningsløp som driftes på tvers av disipliner innenfor eksisterende fakulteter. Et eksempel på dette vil være å kombinere verdifull kompetanse fra Click here to enter text.

66 Side 40 av 40 teknisk-naturvitenskaplig- (petroleum, data og elektronikk) og samfunnsfaglig fakultet (innovasjon og entreprenørskap). Universiteter og høyskoler må opprette arenaer for samarbeid gjennom 5 Stakeholder modellen der de kan identifisere, utvikle og tilby utdanningsforløp som støtter Stavanger regionens retning og behov. Regionen må arbeide konkret med å attrahere store internasjonale data selskaper som for eksempel Facebook, Amazon og Google. Dette kan gjøres ved å prioritere bruk av overskudds energi til deres datasentre. Offentlige aktører må forberede en realisering av et tilgjengelig utbyggingsareal i størrelsesorden m 2 i tillegg til å arbeide aktivt med å få etablert en god fiberinfrastruktur til UK og Europa. Offentlige regionale aktører må endre egne innkjøpsrutiner slik at det skapes et hjemmemarked. Økt etterspørsel og salg av teknologi i regionen og Norge, vil påvirke muligheten for internasjonal eksport positivt. Click here to enter text.

67 Kommunenes og fylkeskommunens høringsuttalelser Eigersund kommune: Kommunestyrets vedtak KS-105/17 vedtak: 1. Eigersund kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen Eigersund anbefaler at følgende tema blir innarbeidet og enda mere tydeliggjort i planforslaget (i ikke prioritert rekkefølge): a. Kommunens strategiske valg og arealplanlegging i tilknytning til bærekraft, næringsutvikling, sentrumsutvikling m.m. vil være kritisk i forhold til å få til en ønsket samfunnsutvikling. Tema som f.eks. sentrumsutvikling, byomforming og transformasjon rundt trafikkknutepunkt vil gjøre samfunnsutviklerrollen til kommunen mere fremtredende i planperioden. Det bør vurderes å tydeligjøre denne rollen i planen. b. En vurderer det som viktig at planen gjennspeiler betydningen av å ha tilstrekkelig med veldifferensierte næringsarealer da dette er viktig for videreutvikling og nyetablering og ikke minst at rett bedrift havner på rett plass. c. Det er ønskelig at «Det blå matfatet» blir innarbeidet og synliggjort bedre som tema i den strategiske næringsplanen under kapittel «Matklyngen». d. Måter å produsere og yte tjenester på er i stor endring, men også type tjenester som kommunene yter må påregnes å endre seg. Digitalisering av tjenester herunder velferdsteknologi samt måten kommunen kommuniserer med innbygger på herunder på nettet o.l., vil stille kommunen ovenfor helt nye krav. En vurderer at dette burde fått en større plass i planen og en vurderer at dette både er en utfordring, men også en mulighet for kommunene og næringslivet i regionen. e. 4.1 Tilleggspunkt: Etablere klynger og samlokasjon i skjæringspunktet mellom utdanning, forskning og næringsliv. f Tilleggspunkt: Sikre et bredt tilbud innen videregående- og høyere utdanning i distriktene. g. 4.5 Tilleggspunkt: Utvikle og profesjonalisere digitale møteplasser og dermed redusere behovet for klimabelastende reisevirksomhet h. 4.6 Tillegg i 2.kulepunkt: Styrke regionen som base for en verdensledende leverandørindustri mot akvakultur og fiskeri. i. 4.6 Tilleggspunkt: Styrke regionen som verdensledende innen maritim elektronikk Styrke næringsutvikling basert på mottak og bearbeiding av pelagisk fisk i regionen Etablere regionen som kompetansehovedstad innen vindkraft. 3. Nytt punkt i høringsuttalelsen: Reiseliv, og spesielt betydningen av destinasjonsutvikling må beskrives nærmere i forhold til muligheter fram mot Eigersund kommune vil fremme konkrete tiltak i prosessen med utarbeidelse av handlingsplanen. 5. Når strategisk næringsplan for Stavngerregionen er vedtatt, fremmer rådmannen en sak for utarbeidelse av en lokal handlingsplan næring. Finnøy kommune: Gir ikke høringsuttalelse

68 Forsand kommune: Kommunestyrets vedtak KS-075/17Vedtak: 1. Forsand kommune sluttar seg til hovudtrekka i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Forsand kommune har følgjande merknad til punktet Svakheter under Fornybar energi og berekraftig energisystem i regionen: Forsand kommune er sterkt kritisk til at den regionale næringsplanen yppar til strid mellom eigarkommunar og vertskommunar når det gjeld skatteregimet for vannkraftsektoren. For Forsand og andre kraftkommunar i regionen, handlar dette om ei rimeleg fordeling av verdiskapinga mellom vertskommune og eigarkommune. I tillegg er ein stor del av desse inntektene i praksis årlege erstatningar for nedbygd natur, og som igjen skal nyttast til alternativ næringsutvikling i nærområde. Forsand kommune ber om at første kulepunkt under Svakheter side 7, går ut. 3. Effektiv og godt utbygd infrastruktur som f.eks tunnelen Espedal-Frafjord kan også bidra til videreutvikling av reiselivet i regionen. (mål under pkt 3.2.) Gjesdal kommune: Kommunestyrets vedtak K - vedtak: 1. Gjesdal kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Gjesdal kommune anbefaler at følgende punkt innarbeides i planen: a. Planen skal være en pådriver for standardisering av digitale løsninger b. Planen skal være en pådriver for utbygging av digital infrastruktur også internt i regionen. 3. Av mer kortsiktige tiltak utenfor planens rammer, ønsker Gjesdal kommune at arbeid knytte til utbygging av digital infrastruktur internt i regionen også vurderes som fokusområde. Her vil både fiber og mobile løsninger være aktuelt, og fokus bør være matnæringen som sentral satsning i planen, herunder landbruk. 4. I de strategiske grep som planen legger opp til under reiselivsnæringen, pkt 3, s. 17, bør det også synliggjøres viktigheten av å satse på aktive- og tilrettelagte friluftsopplevelser. 5. Gjesdal kommune ber om at kulepunkt 5 under kap pkt. 1 endres til: Sørge for å øke andelen faglærte og at minimum halvparten av barnehagetilsatte er barnehagelærere.

69 Hjelmeland kommune: Kommunestyrets vedtak KST - vedtak: Hjelmeland kommune sluttar seg til hovudtrekka i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Hjelmeland kommune tilrår at følgjande punkt blir lagt til: Arbeida for eit godt utbygd kollektivtilbud internt i regionen, både på sjø og land, for å styrkja regionen sin attraktivitet både som stad og bu, og som reiselivsdestinasjon. Arbeide for ei vidare utbygginga av fibernettet internt i regionen. I tillegg til å utvikle bysentra bør regionen arbeida for ei vidare tettstadutvikling, då dei mindre bygdene og tettstadene også er ein viktig del av regionen, og er med på å gjera regionen attraktiv. Arbeida for at næringslivet i regionen er rusta for å ta del i arbeidet med vedlikehald og opprusting av produksjonsanlegg for vasskraft og distribusjonsnettet for straum. Hå kommune: Formannskapets vedtak FS- 105/17 Vedtak: Hå kommune støtter hovedtrekkene i forslaget til Strategisk næringsplan for Stavangerregionen Hå kommune ber om at følgende problemstillinger tydeliggjøres i den endelige versjonen av planen: A. Hensynet til mål for klima og miljø B. Utvikling av eksisterende og fremtidige klynger C. Mat som regionalt satsingsområde D. Utbyggingen av infrastruktur Klepp kommune: Formannskapets vedtak Sak: 54/17 Samrøystes VEDTAK: 1. Klepp kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Klepp kommune anbefaler at følgende forslag vurderes innarbeidet i planutkastet; innledningsvis kapittel Mange av kommunene står i store omstillinger som bunner i økonomi og behovet for å være rustet til å møte endringer i fremtiden. Kravene til kvalitet, samt tids- og kostnadseffektive tjenester øker. Måter å produsere og yte tjenester på er i stor endring, men også type tjenester som kommunene yter må påregnes å endre seg bl.a som følge av endringer i måten folk bor og lever sine liv. Transformasjon og fortetting i eksisterende utbyggingsområder gjør at samfunnsutvikler-rollen må påregnes å bli mer fremtredende fremover.

70 3. Klepp kommune vil vurdere å fremme konkrete tiltak i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen. Kvitsøy kommune: Gir ikke høringsuttalelse Randaberg kommune: Administrativ uttalelse Randaberg kommune støtter hovedtrekkene i forslaget til Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen Randaberg kommune ber om at følgende problemstillinger tydeliggjøres i den endelige versjonen av planen: a) Hensynet til mål for klima og miljø b) Utvikling av eksisterende og fremtidige klynger c) Mat som regionalt satsingsområde d) Utbyggingen av infrastruktur e) Universitetets og forskningsmiljøenes rolle Randaberg kommune viser til Mekjarvik som framtidig havne og næringsområde. Rennesøy kommune: Kommunestyrets vedtak Vedtak Rennesøy kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Sandnes kommune: Bystyrets vedtak Bystyret har behandlet saken i møte sak 131/17 Formannskapet behandlet saken i møte sak 66/17: Vedtak 1. Sandnes kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Sandnes kommune anbefaler at følgende forslag vurderes innarbeidet i planutkastet; innledningsvis kapt. 3 Mange av kommunene står i store omstillinger utfra økonomiske grunner og for å være rustet til å møte endringer i fremtiden. Kravene til kvalitet, samt tids- og kostnadseffektive tjenester øker. Måter å produsere og yte tjenester på er i stor endring, men også type tjenester som kommunene yter må påregnes å endre seg bl.a som følge av endringer i måten folk bor og lever sine liv. Byomforming og transformasjon gjør at samfunns-utviklerrollen påregnes å bli mer fremtredende fremover.

71 3. Sandnes kommune vil ikke fremme konkrete tiltak til den strategiske næringsplanen. Sandnes kommune vil fremme konkrete tiltak i prosessen med utarbeidelse av handlingsplanen. Sirdal kommune: kommunestyrets vedtak Saksprotokoll i Kommunestyret PS 17/86 Vedtak 1. Sirdal kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Sirdal kommune anbefaler at følgende endringer i planutkastet vurderes endret: a) Blå sektor må også rette blikket mot ferskvannsoppdrett og de muligheter som der ligger. b) Sirdal skal også være nevnt som strategisk område på tross av beliggenhet i Vest-Agder fylke. Sola kommune: Vedtak Sola kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen Se på muligheten for å integrering av kulturaspektet i planen Stavanger kommune Bystyrets flertallsvedtak Stavanger kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslaget til Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen Stavanger kommune ber om at følgende problemstillinger belyses og tydeliggjøres i den endelige versjonen av Strategisk næringsplan: a) Hensynet til mål for klima og miljø b) Utvikling av eksisterende og fremtidige klynger c) Mat som regionalt satsingsområde d) Utbyggingen av infrastruktur e) Universitetets og forskningsmiljøenes rolle f) Turisme/arrangementsturisme Nytt punkt under 4.6. Et diversifisert næringsliv. Styrke regionens satsing på sjømat og oppdrettsnæring. To nye punkter under «kap 4.2 Digitalisering: Etablere formalisert samarbeid om smartby mellom kommunene.

72 Sikre effektiv og enhetlig dialog mellom kommuner og smartby-næringen Visjonen endres fra «Stavanger-regionen skal framstå som åpen, energisk og nyskapende» til Stavanger-regionen skal være åpen, energisk og nyskapende. Det lages en konsekvensutredning for å utrede hvordan Bypakke Nord-Jæren vil kunne påvirker næringslivet og handelsnæringen i regionen og hvilke strategiske tiltak som kan settes i verk for å påvirke eventuelle negative konsekvenser bypakken vil medføre. Strand kommune: kommunestyrets vedtak Strand kommune behandlet ovennevte sak i kommunestyret 27. september med følgende vedtak: «Strand kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Strand kommune anbefaler at følgende endringer i planutkastet vurderes endret: a) Sterkere prioritering: Planen inneholder 7 strategiske grep med tilhørende 46 konkretiseringer. Videre skal igjen disse strategiske grepene munne ut i spesifikke tiltak. En sterkere prioritering av strategiske grep og tiltak som faktisk fungerer og har effekt på målene i planen bør prioriteres. b) Bedre eierskap til planen: Det framgår ikke i selve plandokumentet hvordan kommunene skal involveres. Dette bør komme klarere fram i planen. c) Dynamisk plan: Kommunen støtter grepet om å måle resultatene av planen. Det kommer imidlertid ikke fram hva målingene skal bidra til. Strand kommune anbefaler at målingene benyttes til å tilpasse og optimalisere planen basert på strategiske grepene og tiltakene som har størst effekt. Av mer kortsiktige tiltak utenfor planens rammer, ønsker Strand kommune at følgende tiltak bør prioriteres høyt i det videre arbeidet: a) Digitalisering: Undersøkelser viser at bedrifter i Norge i liten grad har tatt innover seg konsekvensene med digitalisering. Det bør tas grep for at bedriftene i Rogaland får utarbeidet strategier for hvordan de kan håndtere og se muligheter innen digitalisering og «big data». b) «Scale ups»: En økt satsning på såkalte «scale ups», dvs bedrifter med stort vekstpotensial bør komme høyt på agendaen. Regionen bør vurdere hvordan økosystemet for scale ups kan optimaliseres.»

73 Time kommune: Formannskapets vedtak Time formannskap FSK-091/17 Vedtak: 1. Time kommune slutter seg til hovedtrekkene i Strategisk Næringsplan for Stavangerregionen Time kommune anbefaler at følgende forslag vurderes innarbeidet i planutkastet; innledningsvis kapt. 3: Byomforming og transformasjon gjør at samfunns-utviklerrollen påregnes å bli mer fremtredende fremover. 3. Time kommune fremmer ikke konkrete tiltak til den strategiske næringsplanen nå, men kommer tilbake til det i prosessen med utarbeidelse av handlingsplanen. Rogaland fylkeskommune: Fylkestingets vedtak Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: Sak: 146/17 Vedtak: Fylkesutvalet visar til Stortingsmeldinga om Regionreformen som understrekar at fylkeskommunen skal vera ein strategisk samfunnsutviklar. Fylkeskommunane har hovudansvaret for regional politikkutforming og regional utvikling. Utviklings- og næringspolitikken er forankra i regionale planar og strategier. Fylkesutvalet ynskjer at den Strategiske næringsplanen for Stavanger-regionen får ein betre forankring i desse, som eksempelvis det manglande kulturaspektet i planane, slik at me sikrar ein effektiv samhandling og gjennomføring av prioriterte oppgåver. Fylkesutvalet tek for øvrig forslag til Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen til orientering

74 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: Sak: 146/17 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 13/7492 Tittel: SAKSPROTOKOLL - FORSLAG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR STAVANGER-REGIONEN HØYRING Behandling: Det ble protokollert: Fylkesordføreren, KrF fremmet følgende forslag: Fylkesutvalet visar til Stortingsmeldinga om Regionreformen som understrekar at fylkeskommunen skal vera ein strategisk samfunnsutviklar. Fylkeskommunane har hovudansvaret for regional politikkutforming og regional utvikling. Utviklings- og næringspolitikken er forankra i regionale planar og strategier. Fylkesutvalet ynskjer at den Strategiske næringsplanen for Stavangerregionen får ein betre forankring i desse, som eksempelvis det manglande kulturaspektet i planane, slik at me sikrar ein effektiv samhandling og gjennomføring av prioriterte oppgåver. Torfinn Ingeborgrud, MDG fremmet følgende forslag: Visjonens hovedmål endres fra «Stavanger-regionen skal framstå som åpen, energisk og nyskapende» til «Stavanger-regionen ønsker å være åpen, energisk og nyskapende». I planens avsnitt 4,6 Et diversifisert næringsliv - føyes dette kulepunktet til: Ta en ledende posisjon innen lav og nullutslippsteknologi for ferger og skip. Votering: Innstillingen med fylkesordførerens tillegg ble enstemmig vedtatt. Ingeborgruds forslag fikk 1 stemme (MDG) og falt. Vedtak: Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger StavangerTelefaks:

75 Fylkesutvalet visar til Stortingsmeldinga om Regionreformen som understrekar at fylkeskommunen skal vera ein strategisk samfunnsutviklar. Fylkeskommunane har hovudansvaret for regional politikkutforming og regional utvikling. Utviklings- og næringspolitikken er forankra i regionale planar og strategier. Fylkesutvalet ynskjer at den Strategiske næringsplanen for Stavangerregionen får ein betre forankring i desse, som eksempelvis det manglande kulturaspektet i planane, slik at me sikrar ein effektiv samhandling og gjennomføring av prioriterte oppgåver. Fylkesutvalet tek for øvrig forslag til Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen til orientering Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: Stavanger StavangerTelefaks:

76

77

78

79 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til Strategisk Næringsplan Innledning Næringsforeningen i stavangerregionen takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til Strategisk Næringsplan Alle versjonene av den strategiske næringsplanen har vært viktige. Denne rulleringen gjennomføres imidlertid i en av de viktigste og mest krevende omstilliingsperiodene stavangerregionen har gjennomlevd på svært lang tid. Derfor må hensynet til nyskaping, entreprenørskap, omstilling og attraktivitet vies særlig stor oppmerksomhet. Dette gjelder både for de konkrete prioriteringene som gjøres i planen, og i det oppfølgingsarbeidet som gjøres etter at planen er vedtatt.