GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG FOR 4 ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND FYLKER FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU BASIS) ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU TEMA) ÅRLIGE NORGE DIGITALT REGIONMØTER NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland Fagråd for TemadataInnlandet og InnlandsGIS Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning E-verksgruppe for Hedmark og Oppland GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND GIS-SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ OG INNLANDSGIS TEMADATA INNLANDET TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA TILGANG TIL DATA FRA SVERIGE GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA Side 2 av 64

3 4.3.1 GEOVEKSTDATA FKB (Felles KartdataBase) Arealressurskart (AR5) Samferdsel (Veg, traktorveg, sti) FKB-Vegnett NVDB -fagdata FKB-Veg FKB-TraktorvegSti Landbruksveg og ØKS FKB-Tiltak (veg) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO LEDNINGSDATA MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON SKRÅBILDER HISTORISK ORTOFOTO PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER OG INNLANDSGIS KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Flomveikart POI (Interessepunkter) Støysone skytebane Kulturminneplaner for kommunene FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE SENTRAL FELLES KARTDATABASE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE Side 3 av 64

4 7 HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 4 av 64

5 1 Strategiske valg for 4 års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Nasjonalt har Samordningsgruppen for geografisk informasjon og Nasjonalt geodataråd utarbeidet forslag til nasjonal geodatastrategi («Alt skjer et sted»). Denne er overlevert KMD for videre behandling, og det jobbes nå med konkret handlingsplan basert på denne strategien. Strategien er delt inn i fire områder og de viktigste strategiske valg i geodataplanen for Hedmark og Oppland er: Gjennomføre kartprosjekter som regionprosjekter der tettsteder og spesielle områder tas hvert 4-5 år og øvrige FKB-B områder hvert 8-10 år. Øvrig areal samordnes med omløpsfotograferingen. Forbedre kvaliteten på vanntema, stier og traktorveger basert på aktuelle tilgjengelige kilder. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen ved egne prosjekter. Spesiell fokus er å sørge for samsvar mellom bygninger i Matrikkelen og i FKB data. Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved blant annet å ta i bruk Sentral Felles KartdataBase. Videreutvikle de interkommunale samarbeidene og samhandlingen med fylkesetatene for å utnytte potensialet for effektiv saksbehandling. Tilgjengelig gjøre oppdaterte temadata for partene gjennom felles database for Hedmark og Oppland (Temadata Innlandet). Øke fokus på å sikre at saksbehandlere tar i bruk nye data og verktøy, gjennom ulike kompetansetiltak. Side 5 av 64

6 2 Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Gjennom geodataloven oppfyller Norge sine forpliktelser i forhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Side 6 av 64

7 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 om oppmålingsplikt ved omsetning trådt i kraft. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. Departementet fremmet sommeren 2017 forslag til Stortinget om endring av Matrikkelloven. Her foreslås å oppheve kommunenes ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar og i stedet åpne for at tiltakshaver fritt skal kunne velge landmåler. Samtidig foreslås et opplegg der matrikkelføring av eiendom kan utføres av kartverket eller kommunen. Forslaget omfatter i tillegg noen andre forslag til forenklinger og forbedringer i matrikkelregelverket. Siden vi på nåværende tidspunkt ikke vet hva som vil bli vedtatt og ikke, er matrikkeldelen av Geodataplan for Hedmark og Oppland skrevet med bakgrunn i gjeldende lover og forskrifter. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende Side 7 av 64

8 kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland fylker Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS-samarbeid som plattform Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 fra kommunene i Oppland og 2 fra kommunene i Hedmark 1 fra Statens vegvesen 2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 1 fra Telenor 1 fra Fylkesmannen i Oppland og 1 fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen 1 fra Oppland fylkeskommune og 1 fra Hedmark fylkeskommune Side 8 av 64

9 1 fra Bane NOR 1 fra Statens kartverk 2-3 fra øvrige Norge digitalt parter i fylkene. Leder av arbeidsutvalg for basis geodata (AU Basis) og leder av arbeidsutvalg for tematiske geodata (AU Tema). For å sikre deltagelse fra alle parter på møter i utvalget bør alle representanter ha en fast vararepresentant. Representantene fra øvrige ND-parter utpekes av FGU. Kommunenes representanter oppnevnes av KS. Øvrige representanter til FGU pekes ut av deltagende parter. Funksjonstida for utvalget er nå 4 år. For perioden har utvalget følgende medlemmer: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: AU Basis og AU Tema se under. Underutvalgene skal forberede saker for FGU, og gjøre egne beslutninger i saker som beskrevet under det enkelte utvalgs kapittel. Side 9 av 64

10 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Oppland og Hedmark (AU Basis) Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) E-verks representanter - velges blant E-verkene i fylkene (E-verks gruppa) Representanter fra øvrige Geovekst-parter utpekes av den enkelte part Eventuelt deltakere fra andre relevante aktører Utvalgets sammensetning: Arbeidsutvalg for Basis Geodata Hedmark og Oppland (AU Basis) Pr sept 2017 Person (vara) Kristin Lierstuen (vara:terje Bakken) Svein Andreassen Gro Nordal (vara:trude Ødegård) Stig Aage Melve Lars Graedler Jon Helge Silli Stig Roar Mandal Marianne Bolstad Andresen (vara:kristin Aasen) Anne Kjersti Briskerud Roar Moren Erik Heiland Roar Kjær Espen Gudevang Ingar Skogli (vara: Jens Aabø) Bjørn Helge Sebusæter Tom Møller Berg Geir Bjørnsen Per Gunnar Ulveseth Jon Haugland Anne Engesveen Frode Hansen Bente Kristiansen Georg Langerak Representerer Kommunene i Elv-Sol regionen Kommunene i Gjøvikregionen Kommunene i Hadelandsregionen Kommunene i Hedmarkenregionen Kommunene i Lillehammer-regionen Kommunene i Midt-Gudbrandsdal Kommunene i Nord-Gudbrandsdal Kommunene i Nord-Østerdal Kommunene i Sør-Hedmark Kommunene i SÅTE-regionen Kommunene i Valdres Landbruk Hedmark Landbruk Oppland Vegvesenet E-verkene E-verkene Telenor Forsvarsbygg Bane NOR Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Kartverket Kartverket Side 10 av 64

11 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Oppland og Hedmark (AU Tema) I Oppland og Hedmark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Utvalget skal drøfte behov for data, verktøy, kompetanse og samarbeid innen plan- og temadata. Samspill mellom AuTema og Teamdata Innlandet er viktig. I prinsippet er det AuTema som gjennom geodataplanen definerer hva som skal prioriteres, mens Temadata Innlandet har ansvaret for gjennomføringen. Status Temadata Innlandet skal sammen med informasjon fra Nasjonalt temadataforum og plandataforum skal være faste poster på møter i utvalget. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) Representanter fra aktuelle Geovekst-parter Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Evt andre Norge Digitalt parter i fylkene. Utvalgets sammensetning: Side 11 av 64

12 2.5.4 Årlige Norge digitalt regionmøter Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Faste poster på møtene er: Informasjon om aktuelle tema, status i GIS-samarbeidet, status på ulike prosjekt, FDV-årsmøte og behov for kartlegging framover. Geodatautvalget i Hedmark og Oppland ønsker at regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan, byggesak, landbruk - i tillegg til kart og matrikkel. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. I 2018 vil det bli holdt korte regionmøter. Resten av dagen vil vi invitere saksbehandlere til kompetanseheving på bruk av geodata - med formål å øke nytteverdi og utvide bruken av geodata i ulike fagområder. Se kapittel 6 Kompetanse og handlingsplan. Følgende tema er aktuelle for alle regioner: Orientering fra GIS-samarbeidet i regionen; Handlingsplan/møteplan/status FDV årsmøte; status og økonomi (vedlegg søkes sendt ut på forhånd) Kartlegging status, og behov for nye prosjekter Orientering om aktuelle saker fra Kartverket Møtene gjennomføres i februar-april, se møteplan i handlingsplanen. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. I tillegg holder Kartkontoret etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere regionmøtene, og diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter er hittil avholdt tilnærmet årlig: Statens vegvesen/bane NOR (Samferdsel) Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland For å gi alle Norge digitalt parter i Hedmark/Oppland en felles arena blir det som oftest gjennomført et Norge digital fylkesårsmøte. Dette gjennomføres i forbindelse med et lokalt Geoforum-arrangement. Årsmøtet er ment å være en arena for regionale brukerparter i Norge digitalt slik at de blir mer kjent med aktiviteten i fylkene. Presentasjon av Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. Side 12 av 64

13 2.5.6 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Beslutningsfase 1.september -1.november Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. Side 13 av 64

14 Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året Spesielle utvalg Hedmark og Oppland Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. Lederforum har følgende mandat: a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. b) Bidra til ledelsesforankring av GIS c) Initiere prosjekter og kompetansetiltak d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning e) Styringsgruppe for TemadataInnlandet og InnlandsGIS g) Styringsgruppe for andre aktuelle satsningsprosjekter Lederforum har følgende sammensetning: Assisterende fylkesmann i Hedmark Assisterende fylkesmann i Oppland Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune Leder fra Statens vegvesen Region Øst Leder Statens kartverk Hamar 1 rådmann fra Hedmark 1 rådmann fra Oppland Side 14 av 64

15 Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 4 år Fagråd for TemadataInnlandet og InnlandsGIS Samarbeidet TemadataInnlandet og InnlandsGIS er et nyetablert avtalefesta samarbeid mellom 6 fylkesetater og kommunene gjennom de interkommunale GIS-samarbeidene (se pkt 2.6.4) Dette samarbeidet har et eget fagråd som utvikler og drifter felles løsninger for bruk og tilgang til temadata. Fagrådet rapporterer til Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Fagrådet har følgende sammensetning: Statens vegvesen Region Øst v/ingar Skogli (leder) Fylkesmannen i Oppland v/espen Gudevang Fylkesmannen i Hedmark v/roar Kjær Oppland fylkeskommune v/gunhild Haugom Hedmark fylkeskommune v/frode Hansen Statens kartverk Hamar v/jon Anders Bordal Kommuner med GisLine programvare v/stig Aage Melve Kommuner med Norconsult programvare v/anne Kjerst Briskerud Fagrådet kan på møtene ha flere deltakere, og har også organisert arbeidet i arbeidsgrupper. Samarbeidet har egen arbeidsgruppe som jobber med at datainnholdet i Temadata Innlandet er oppdatert og utfyllende i henhold til geodataplan og ønskene fra AuTema. Side 15 av 64

16 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning GIS-programvaren kommunene bruker er viktig premissgiver både for kvalitet på oppdatering og nytteverdi i kommunen. Derfor er det etablert GisLine brukergruppe og Norconsult brukerforum for kommuner. Disse gruppene er arena for erfaringsutveksling mellom kommuner, og for iverksetting av felles tiltak som opplæring og utvikling av felles funksjonalitet. Gruppene er også en viktig arena for felles implementering av standarder (WMS, WFS) og for systemtilpasninger mot TemadataInnlandet. Gruppene er representert i fagrådet for TemadataInnlandet og InnlandsGIS E-verksgruppe for Hedmark og Oppland I Hedmark og Oppland er det 11 E-verk i varierende størrelse se kartet E-verkene sin nettforvaltning følger stort sett kommunegrenser, med noen mindre unntak. I Geovekst-sammenheng er det for Hedmark og Oppland definert at FDVansvaret er kommunevis fordelt. Det er for Hedmark og Oppland etablert en egen «Everksgruppe» for E-verk der ulike problem-stillinger knyttet til forvaltning og bruk av geodata behandles. Alle E-verk i våre fylker har anledning til å delta. Side 16 av 64

17 Målsettinger for E-verksgruppa: Øke kompetansen og være samtalearena for E-verkenes geodatapersonell Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og linjerehabilitering. Forbedret dataflyt til E-verkenes nettinformasjonssystemer (NIS) Innføre nytt forvaltningsopplegg for FKB-Ledning. Det er under gjennomføring en oppgradering av kvalitet på høyspenttraseer for begge fylker i et godt samarbeid mellom E-verkene og Kartverket Definere standard utvekslingsformat for fiber mellom netteier og Eidsiva Bredbånd 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor kommunene og de regionale partene på geodatasektoren. Kartverket leder normalt etableringsprosjekter og sørger for gjennomføring av Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV-avtalene). Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er viktig suksessfaktor for effektive løsninger. I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 regioner med 2-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS-samarbeid på fylkesnivå mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Statens kartverk kalt InnlandsGIS. Det er gjennom satsningen Temadata Innlandet etablert en god arena for samhandling mellom de kommunale og den fylkesbaserte GIS-løsningen. Gjennom Temadata Innlandet tilrettelegges temadata for direkte felles bruk gjennom de ulike GIS-verktøy. Dette gjør at saksbehandlere på fylkesnivå og i kommunene benytter samme temadata som grunnlag for vurderinger i plan og byggesaker. Side 17 av 64

18 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland Det har vært en bevisst satsning i våre fylker gjennom prioriteringer i geodataplanen å bistå ved etablering av interkommunale GIS-løsninger. Kartet viser at det nå er operative samarbeid i alle 11 regioner, der kommunene jobber med databaser og programvare på felles servere. (Jevnaker kommune er ikke lenger med i GIS-samarbeidet i Hadeland, men inngår trolig samarbeidsavtale med Gjøvikregionen) Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, men med avtalefesta samarbeid etter vertskommune modellen, og med en koordineringsgruppe ( styre ), et fagråd og faggrupper innenfor de enkelte fagsektorer. De fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-2 årsverk) for samordning og utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver. Side 18 av 64

19 2.6.3 GIS-samarbeid på fylkesnivå og InnlandsGIS InnlandsGIS er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i både Hedmark og Oppland, Statens vegvesen og Statens kartverk. Løsningen har vært operativ i flere år og vært foregangs-løsning på landsbasis for web baserte områdeanalyser lett tilgjengelig for saksbehandlere. Gjennom løsningen har saksbehandlere fått tilgang til planer på høring med direkte oppkobling mot kommunale Web kart med planregistre og plandialog. InnlandsGIS har en åpen tilgang for alle på open.innlandsgis.no. Løsningen overføres høsten 2017 til ny plattform som gjør bruk på mobile enheter bedre. Utvikling og drift av InnlandsGIS er nå samorganisert med Temadata Innlandet Temadata Innlandet For å forenkle og samordne tilgang til temadata fra ulike nasjonale leverandører til kommunal bruk er det etablert samarbeidet Temadata Innlandet mellom fylkesetatene med InnlandsGIS og alle kommuner gjennom de interkommunale GIS løsningene. Samarbeidet er regulert i egen samarbeidsavtale. Hovedmålet med samarbeidet er å gi saksbehandlere i berørte kommuner og etater tilgang til gode løsninger - der man på en effektiv måte kan få tilgang til oppdatert og likt datagrunnlag. Dette for at saksbehandling kan løses mere rasjonelt og med høyere kvalitet og presisjon. Samarbeidet Temadata Innlandet og InnlandsGIS a) Samarbeid om tilrettelegging og tilgang for nasjonale og kommunale temadata. b) Felles kartportal for fylkesetater (InnlandsGIS) c) Utvikling av løsninger og informasjonsopplegg for effektiv samhandling mellom fylkene og kommunene På figuren nedenfor er de forhold som samarbeidet skal dekke skissert med rød stiplet strek: plet strek: Side 19 av 64

20 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Geodata tas mer og mer i bruk av både offentlig forvaltning, privat næringsliv og publikum, og tilgang til data blir stadig enklere ved bruk av nettbaserte løsninger. Det vil i planperioden bli lagt fokus på mer bruk av geodata i saksbehandling. Tiltak Det skal i 2018 arrangeres halv fagdag i bruk av geodata og GIS-løsninger for saksbehandlere (f.eks. kommunal GIS, Norge i bilder og hoydedata.no). Dette tenkes gjennomført i tilknytning til ND-møtene i regionene. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter finnes i en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, geonorge.no. Denne portalen utvikles og driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part og har bruker og passord. Under tilgang-til-kartdata finnes en beskrivelse av dette regimet. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Prosessen med godkjenning av datasett vil gå over flere år. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Datasett som godkjennes skal tilfredsstille vedtatte spesifikasjoner, og tilhørende metadata skal omtale dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett. Kartverkets oppgaver knyttet til DOK er å følge opp kommunene og nasjonale etater, gjennom oppfølging av FDV-avtalen, samt å revidere listen med DOK-data. Den enkelte dataeiers ansvar består i å levere sine data gjennom FDV-avtalen. Side 20 av 64

21 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverkets formidlingstjeneste står for distribusjon av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKBproduktene finner man her: Tilgang til data fra Sverige Kommunale, regionale og nasjonale brukere har behov for å kunne ha geografisk informasjon inn i Sverige. Kartverket og Lantmäteriet har nå inngått samarbeidsavtale om gjensidig tilgang til geodata på tvers av grensa. Svenske data som tilbys norske brukere er vektordata i ulike målestokker opp til 1:50000 (topografiske kartan), samt wms-tjeneste i alle kartmålestokker. Denne wmstjenesten lar seg benytte sammen med norske tilsvarende tjenester. Svenske data er kodet mest mulig tilpasset norsk koding, og enkelt nedlastbart fra GeoNorge. Både InnlandsGIS og de kommunale samarbeidene kan nå enkelt ha områder på svensk side tilgjengelig. Kartverkene i Norge og Sverige jobber fortsatt med å forenkle bruken og øke kompetansen på tvers av grensa gjennom brukerseminarer etc. 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Alle data og produkter innen Norge digitalt samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Se informasjon på Side 21 av 64

22 4.2.2 Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider med å innføre et nytt høydesystem, NN2000 i Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Alle kommuner i Hedmark og Oppland har tatt i bruk NN Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status Det er nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland med 13 stasjoner i hvert fylke. Manglende mobildekning gjør at det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. Kartet over viser CPOS-stasjoner i Hedmark og Oppland (lenke til kart) Det arbeides kontinuerlig med fortetting og forbedring av CPOS-nettet. Abonnement på CPOS er organisert gjennom Norge digitalt avtalen/fdv-avtalen, men kan også skaffes gjennom forhandler. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, detaljerte høydedata, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekstdata I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDVavtalen (se kapittel 5.) Side 22 av 64

23 FKB (Felles KartdataBase) Status Etablering av FKB-A/B etter sosi 4-standarden ble fullført i 2014 for alle definerte FKB-A/B-områder. Det er etablert fylkesdekkende datasett(fkb-a/b/c/d) for Hedmark og Oppland. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Status for FKB-standard i de ulike områdene: Mål Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A og utvalgte byer/tettsteder i FKB-B hvert år, og øvrige definerte FKB-B-områder hvert år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger ajourføre FKB-B innen 1-2 år. (I spesielle områder kan dronekartlegging vurderes innimellom 4-års syklusen.) Sørge for at laserdata er ajour i samme områder. Fotogrammetrisk ajourføre situasjon i FKB-C og FKB-D samt AR5 fra omløpsfoto, når nye bilder foreligger. Der det i D-områder ikke tidligere er etablert bygningsomriss og vegkant skal dette nykonstrueres. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50 s behov for konstruksjon, og at innholdet i N50 og FKB harmoniseres. Side 23 av 64

24 Gjennom gode kontrollrutiner sikre god kvalitet på konstruksjonsdata, og gjennomføre grundig kontroll av minst ett Geovekstprosjekt hvert år. Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. I størst mulig grad å gjennomføre regionprosjekter. Spesielle målsettinger for datasettene: Vegsituasjon Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon, TraktorvegSti og Vegnett. Se for øvrig eget kapittel om Samferdsel. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-D-områder. Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel, N50 og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter, ved bruk av laserdata som støtte. Objekter som finnes i N50 skal også finnes i FKB. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med Everkene og andre ledningseiere i Oppland og Hedmark sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og basen til den enkelte ledningseier. Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og AR5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målestokkuavhengig presentasjon. Tiltak Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen og etter prinsipper fastsatte av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter beskrevet under kap 2.5. Handlingsplan vises i tabeller under, og som vedlagt Excelfil. Gjennomføre kvalitetskontroller av konstruksjonsdata, med grundig kontroll av minst ett Geovekstprosjekt hvert år. Side 24 av 64

25 Handlingsplan for kartprosjekter (Også tilgjengelig i Excelformat) Side 25 av 64

26 Handlingsplan kartprosjekter , inkl estimerte kostnader fordelt på parter. (Også tilgjengelig i Excelformat) Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Førstegangs periodisk ajourføring er gjennomført i samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeid med 2. gangs periodisk ajourføring pågår, under halvparten av kommunene i Hedmark og Oppland gjenstår. Arbeid med 3. gangs ajourføring er gjennomført for en kommune i Hedmark, videre er det planlagt gjennomført 3. gangs ajourføring for mange avkommunene i planperioden. Nesten alle kommunene i Hedmark og Oppland har levert data til kontinuerlig ajourhold minst en gang i løpet av de tre siste årene. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene, i nasjonalt arkiv. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk når det foreligger nye bilder fra omløpsfotograferingen. Eventuell bruk av bilder fra Geovekstprosjekt avtales i det enkelte prosjekt. Alle kommuner i Hedmark og Oppland skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst en gang i året. Gjennomføre 2.og 3. gangs periodisk ajourhold som planlagt. Kommunene på Hedmarken var blant de første kommunene som tok i bruk sentral forvaltningsløsning av AR5 og oppdaterer direkte i sentral base. I løpet av planperioden vil de fleste kommunene i Hedmark og Oppland gjøre det samme. Side 26 av 64

27 Tiltak Kommunen må selv sørge for å etablerer gode og praktiske gjennomførbare rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden. Kartverket skal sørge for at alle kommunene forvalter AR5 i nasjonalt arkiv. Fylkesmannen/Kartverket sørger for at det gis tilbud om kurs og veiledning, i kommunen i samarbeid med NIBIO, i henhold til handlingsplanen. Følge opp planene om gjennomføring av 2. og 3. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med NIBIO. Kartverket og kommunene sørger for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Kartet viser avtalt/planlagt periodisk ajourføring av AR5. Fullstendig statusoversikt for AR5: Side 27 av 64

28 Samferdsel (Veg, traktorveg, sti) Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. I tillegg skal FKB-Tiltak brukes til å vise godkjente veger i kartet «byggefasen». Figurene over gir en oversikt over hvilke etat som gjør hva, forholdet mellom basene og hvem som eier originalen ( grønne) bokser. Grå bokser indikerer at det er kopier som benyttes for å oppdatere originalen. Hvite bokser forklarer kort hva som oppdateres. Gule bo kser er andre opplysninger og forklaringer. Rød sylinder viser noe forenklet opplegget når man benytter SFKB. I resten av kapittelet vil flere av begrepene i figuren omtales mer grundig. *NVDB (Nasjonal VegDataBank), *ERF -veger (Europa-, Riks- og Fylkesve ger), *KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger). Side 28 av 64

29 Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Tiltak Nytt kursopplegg skal lages når FKB-Vegnett foreligger i versjon 4.6, forhåpentligvis i løpet av Kursopplegget vil bestå av to dager; en VegTema dag (teori) og en praktisk dag med systemvareleverandørene. Kartverket fortsetter utviklingen av VegTema siden: Kartverket og kommunene skal sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasettene ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning (SFKB). Foto viser hvordan de tre datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg framstår i et kart FKB-Vegnett FKB-Vegnett er et uttrekk i fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) som er spesialtilpasset til kommunens oppdateringsbehov. Som vist i figuren over er det Statens vegvesen som foretar oppdatering av hovedvegnettet ERF-vegene (Europa-, Riks- og Fylkesveger), mens det er kommunens ansvar å ajourføre Side 29 av 64

30 øvrige KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger) i tillegg til restriksjoner (vegsperringer). Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene i FKB-Vegnett og sender «manus» til Kartverket som i sin tur oppdaterer NVDB med kommunens endringer. I kartleggingsprosjekter får firmaet med en kopi av eksisterende FKB-Vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Alle kommunene i Hedmark og Oppland er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB-Vegnett og sender endringene inn til Kartverket, som kontrollerer endringene og overfører til NVDB. I forbindelse med FKB-prosjekter sender Kartverket ut filer til kommunen med de nykonstruerte vegene samt slettingene som firmaet har foreslått. Dette blir gjort for at kommunen skal ha en anledning til å verifisere endringene før de legges inn i NVDB. Mål Vegvesenet skal sørge for at Europa-, Riks- og Fylkesveger (ERF-veger) i NVDB ajourholdes. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger; Kommunale, Private og Skogsbilveger (KPS-veger) ajour; og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti/FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Flere kommuner velger nå å ta i bruk NVDB123 eller andre verktøy for å registrere stikkrenner, gatebelysning og andre fagdata knyttet til vegnettet, se punkt Tiltak Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Kartverket utfører konsistenssjekk i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig NVDB -fagdata Kartverket skal legge til rette for at kommunene i større grad kan registrere fagdata direkte inn i NVDB. Mange kommuner har nå overtatt forvaltningen av gatelys og trenger et sted å forvalte disse. I forbindelse med flom er det viktig å få lagt inn stikkrenner for å kunne lage en bedre flomanalyse. Det finnes ca 250 ulike fagdata man kan registrere i NVDB, derfor er derfor viktig å velge ut noen fagdata man fokusere på i første omgang. Kartverket kan ta på seg rollen med å skape en arena der kommunene og Vegvesenet møtes for å diskutere aktuelle tema; verktøyløsninger, kravspesifikasjoner til «ferdig veg» - tilpasset kommunale og private veger. Et slik brukerforum vil da fungere på samme måte som de brukerfora vi har i dag. Side 30 av 64

31 Status Vegvesenet har i dag en løsning, NVDB123, som mange opplever er vanskelig å komme i gang med. Vegvesenet har heller ikke kapasitet til å drive support på denne løsningen. Andre aktører har kommet med feltløsninger for å registrere data i felt og overføre disse direkte inn i NVDB (f.eks. BRA-felt og SAFE-kontroll). Fagdata det er naturlig å starte med å registrere i de fleste kommuner er stikkrenner og gatebelysning. Mål Kommunen skal ha muligheten til å registrere fagdata inn i NVDB på en rask og effektiv måte via feltløsninger. Kommunen bør utarbeide en forenklet standard/ kravspesifikasjoner for innhenting av ferdig-veg data fra kommunale og private veger, fra entreprenører. Tiltak Opprette en brukergruppe NVDB. Lage en forenklet krav spesifikasjon tilpasset kommunale og private veger. Benytte Vegkart til å hente ut data for KOSTRA rapportering FKB-Veg Status Kommunen skal ajourholde FKB-Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. De aller fleste kommunene i våre fylker har originalansvaret for FKB-Veg og det vil si at kommunen sender inn hele basen til Kartverket som kontrollerer og overfører denne til nasjonalt arkiv. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og andre avgrensninger. Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold kan avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdselsbasene. Tiltak Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (traktorvegene) slik at det blir konsistens mellom basene. Kartverket skal passe på at alle kommunene forvalter FKB-Veg i nasjonalt arkiv. Kartverket skal fortsette å utføre konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. Side 31 av 64

32 FKB-TraktorvegSti FKB -TraktorvegSti basen er en nasjonal base der Kartverket har originalen og forvalter basen. Basen er landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. I Hedmark og Oppland har alle basene blitt komplettert med data fra N50 og andre kilder. Sommeren 2017 ble det kjørt geometriforbedring mot den nasjonale rutebasen, noe som medførte at en del rutemerkede traktorveger og stier ble lagt inn i FKB-TraktorvegSti, for å komplettere basen (se Tur-og Friluftsruter pkt ). Når SFKB er innført vil det bli enklere å vedlikeholde og harmonisere datasettet mot FKB-Vegnett og FKB-Veg (Se figurer under kap ) KV Hamar og Fylkesmannen jobber nå med å benytte data fra skogtakst. Dersom det visere seg at det går an å bruke disse dataene på en systematisk måte, vil vi kunne få verifisert skogsbilveger, traktorveger og til dels stier fra data som allerede er samlet inn. Skogtakst er delvis basert på at data blir kontrollert i felt eller av skogeier selv. Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS base. Målet er at kommune skal oppdatere dataene direkte i en sentral felles kartdatabasen (SFKB). Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksisterende FKB-Vegnett. Dvs. de to datasettene skal ikke overlappe, men utfylle hverandre i størst mulig grad. Tiltak Kommunen må selv sørge for å etablere gode og praktiske rutiner for oppdatering og ajourhold av data. Kartverket skal sørge for at alle kommunene har mulighet til å oppdaterer direkte i den sentrale originalen (SFKB). Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema». Trinnvis forbedring av geometri og konsistens i FKB-TraktorvegSti. 1. Komplettere FKB-TraktorvegSti med data fra N50 og andre tilgjengelige data. (utført) 2. Kommunevis (overfladisk) gjennomgang av FKB-TraktorvegSti i forhold til FKB-Vegnett. Slette doble data og koble FKB-TraktorvegSti til FKB-Vegnett. (dvs FKB-Vegnett blir ikke endret). (utført) 3. Gjennomgang av alle..rutemerket JA mot ortofoto. (utført) 4. Rute geometriforbedring; dvs kompletter det som mangler av traktorveg eller sti i en fotrute med geometrien fra ruta. (utført) 5. Komplettere FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett med data fra skogtakstprosjekter (under arbeid) 6. Hente ut geometri som mangler fra andre kilder (heatmap, Open Streetmap, kommunens «friluftsliv» plan, Fylkeskommunens skoleskyss kart), som deretter overføres til basen. 7. Verifiseringsrunde med kommunen via SFKB der man sletter det som ikke finnes eller har for dårlig kvalitet. 8. Kontinuerlig ajourføring ved hjelp av «Rett i kartet» løsningen og kommunal periodisk vedlikehold. Side 32 av 64

33 9. Benytte eksisterende FKB-TraktorvegSti som manus ved periodisk vedlikehold til kvalitetsheving av traktorveger og stier Landbruksveg og ØKS Landbruksdirektoratet (SLF) og Kartverket har et samarbeidsprosjekt der hovedmålet er å samle inn og presentere alle landbruksveger i en åpen nasjonal løsning. Hos SLF heter prosjektet «Skogsvei og kart», les også mer om prosjektet på deres hjemmesiden; For Kartverket er det viktig å registrere veger man ser i terrenget og beskrive kjørbarheten på disse vegene, spesielt med hensyn på utrykningskjøretøy. For skogbruket er det viktig å vite hva slags transport en veg tåler og hvilke veg det er med hensyn på hvilke lov de skal forvaltes etter. Det er også et poeng å beholde historien på en veg. Landbruksforvaltningen har et eget register som tar vare på disse opplysningene, ØKS (Økonomisystem for skogordningene). I dette systemet blir alle nye landbruksveger (skogsbilveger og traktorveger) registeret, uavhengig av om det blir gitt tilskudd eller ikke. Status Flere kommuner er nå inne i en fase der de jobber med å heve kvaliteten og øke konsistensen mellom kartbasene og ØKS registeret. Kartverket og Fylkesmannen tilbyr oppstartsmøter og oppfølgingsmøter for å legge opp en god strategi. Sammen lager vi en framdriftsplan for prosessen i den enkelte kommune. Mål I løpet av de neste årene, , bør alle kommunene kvalitetssikre traktorveg-delen av FKB-TraktorvegSti og skogsbilvegene i FKB-Vegnett mot ØKSregisteret. Dette vil øke verdien av ØKS og bedre kvaliteten av kartbasene og gjøre de til et nyttig og arbeidsbesparende verktøy i den daglige saksbehandlingen i kommunen. Tiltak I perioden vil Kartverket Hamar og Fylkesmannen ha et tilbud om å bistå i gjennomføringen av en prosess som øker kvaliteten ved å koble sammen ØKS registeret og kartet. Dette tilbudet utøses ved at den enkelte kommune eller kommunesamarbeid ytrer ønske om dette til KV Hamar eller FM. Prosessen er beskrevet i flytskjema under. Side 33 av 64

34 FKB-Tiltak (veg) Kommunene skal benytte FKB-Tiltak for godkjente, ikke ferdige, veger. De nye vegene registreres med en enkel geometri, enten midtlinje eller et omriss, og kommunens saksnummer knyttes til tiltaket. Den planlagte vegen vil dermed kunne vises i kommunes kartløsning og gjøre det enklere for byggesaksavdelingen, landbrukskontoret samt planavdelingen i kommunen, å være bevisst tiltaket. Etter ferdigstillelse/overtagelse overføres veg-geometrien til henholdsvis FKB Vegnett eller FKB TraktorvegSti og FKB -Veg. Mål Alle godkjente vegtiltak registreres i FKB-Tiltak. Tiltak Kartverket skal oppfordre kommunene til å legge inn godkjente veger i FKB-Tiltak, i perioden mellom «godkjent» og «ferdigstilt» tiltak. For Europa- Riks og Fylkesvegene er ikke dette relevant, da plandata blir benyttet her. Kommunen må sørge for gode og praktiske rutiner for ajourføring av FKB- Tiltak og tilhørende kartbaser samt kobling/registrering i ØKS-registeret Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Gjennom det landsdekkende omløpsfotoprogrammet etableres det bilder med 25 cm oppløsning ca hvert 5.år. Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres ortofoto med 10 cm oppløsning i Side 34 av 64

35 forbindelse med FKB-B-kartlegging, og i noen tilfeller med 20 cm (gjerne i forbindelse med skogkartlegging). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Ortofoto med 25 cm er landsdekkende. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med FKB-A/B kartlegging. Fotograferingen foretas primært for kartkonstruksjon, og vil ikke være like pene som bilder etablert primært for ortofoto. Vurdere å etablere Ortofoto20 når enkelte av partene(skogbruket) har behov for det. Tiltak Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter. Gjennomføre ortofoto20-prosjekt ved behov Laserskanningsprosjekter Siden 2008 har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Gjennom prosjektet Nasjonal detaljert høydemodell(ndh) vil det i perioden bli etablert en landsdekkende detaljert høydemodell. Punkttetthet skal være minimum 2 pkt/m², unntatt i høyfjellsområder der bildematching benyttes og punkttettheten blir noe lavere. Ved behov for høyere punkttetthet finansieres økning fra 2 til 5 punkt lokalt via Geovekst. Hoydedata.no er den åpne, nasjonale forvaltningsløsningen for lagring og formidling av data. Status I Hedmark og Oppland har laserskanning fra fly/helikopter vært metoden for etablering av detaljerte høydedata siden 2005, og det er etablert laserdata for til sammen ca km². Av disse holder ca 15% NDH-kvalitet. Øvrige Side 35 av 64

36 områder blir nå skannet gjennom NDH. I områder med bebyggelse, jernbane, riks- og fylkesveger (FKB-B-områder), samt planlagte utbyggingsområder og områder med skred- og flomfare viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5 pkt/m², og det er enighet om at vi i Hedmark og Oppland skal etablere data med 5pkt/m² i alle slike områder. I mange sammenhenger er det en stor fordel med høy tetthet av punkter også utover dette, og partene lokalt har kommet til enighet om at det skal etableres laserdata med minimum 5 pkt/m² for større områder. Det er spesielt viktig for kommunene, og andre parter, ved lokalisering av utbyggingsområder for å kunne avdekke bl.a forekomster av kulturminner på et tidlig tidspunkt i prosessen noe detaljerte terrengdata kan bidra til. Oppland fylkeskommune har tidligere bidratt med betydelige ressurser til dette, og nå er også Hedmark fylkeskommune inne med tilsvarende finansiering. Områder som partene lokalt har inngått avtale om etablering av 5 pkt/m² vises i kart over. Oversikten under viser status på skanning i NDH-prosjektet, med Hedmark/ Oppland sine innspill til prioritering av områder inkludert. Oppdatert status for flyvning finnes her. Mål Sikre at våre fylker dekkes med laserdata; gjennom innspill/prioritering av områder til NDH, og ved finansiering lokalt dersom det skulle bli behov for det for å dekke restområder. Sikre at partenes behov for 5-punkts data blir dekket, ved innspill til NDH, og lokalt samarbeid om finansiering av tilleggskostnad. Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av alle aktuelle laserdata (opptatt fra fly, drone, terreng), inkludert wms-tjenester for visning av terreng og overflate på ulike måter. Jobbe for forbedret kvalitet på laserdata og økt nytteverdi (for eksempel testprosjekt på forbedring av rutiner for klassifisering av laserdata, og uttesting av automatisk deteksjon av objekter fra laserdata) Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Utnytte potensialet i laserdata i større grad, for eksempel til ajourføring av Side 36 av 64

37 FKB, forbedring av FKB-vann, og sørge for samsvarende høyde mellom datasettene. Sørge for at laserdata er ajour, ved å laserskanne aktuelle områder i forbindelse med gjennomføring av FKB-B-ajourføringsprosjekter. Tiltak Melde inn våre behov for prioritering av områder og behov for punkttetthet til det nasjonale programmet. Se kart over. Gi innspill til forbedring av nasjonal forvaltningsløsning. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Være pådriver for gjennomføring av pilotprosjekter for økt nytteverdi/ kvalitetsforbedring av laserleveranser. Gjennomføre laserskanning av aktuelle områder i forbindelse med FKB-Bajourføringsprosjekter. Standard og punkttetthet til ulike formål (tabell ), med eksempler på bruksområde i Hedmark og Oppland. Skogbruket vurderer behov for punkttetthet i hvert enkelt prosjekt, men skal som minimum ha 2 pkt/m² Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi(nibio) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning, samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Omløpsfotoene brukes til etablering av ortofoto, samt som grunnlag for ajourføring av FKB-data. Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Det er etablert omløpsfoto for hele Oppland og Hedmark, og bildene er tilgjengelig i Norgeibilder. En enkel statusoversikt vises i kartet under. Detaljert oversikt finnes i Norgeibilder og Georef. Mål At blokk-avgrensningene i størst mulig grad tilpasses administrativ inndeling. Side 37 av 64

38 Sikre forutsigbarhet på leveranse av bilder m/ orienteringsdata Tiltak Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig, og ellers etablere separate Geovekstprosjekter, se tabell i kap Synliggjøre status på fotografering kontinuerlig Ledningsdata Ledningsdata i FKB data har tidligere vært høyspentlinjer og stopler/master, og data har kommet fra fotogrammetrisk konstruksjon gjennom ØK etablering og senere kartprosjekter. Den nye FKB spesifikasjon for ledninger muliggjør opplegg for ajourhold ved å oppdatere kartet med informasjon fra ledningsetatene (E-verk, Telenor, Bane NOR, kommunene mfl) sine nettforvaltingssystemer (NIS). Det er beskrevet forvaltningsopplegg for dette, men før en får satt dette i drift må en jobbe med å få bedre geografisk kvalitet på ledningsobjektene i ledningseierne sine systemer. Det skjer mye på ledningsdata for tiden både over og under grunnen. Ledningsdata under grunnen er underlagt store restriksjoner mht sikkerhet, så derfor er fokus i geodata sammenheng på ledningsobjekter over bakken. Ledningseiere har hittil hatt krav om å rapportere høye objekter (>15m) inn til Nasjonal Luftfartshinder base (NRL). Denne driftes av kartverket sentralt på oppdrag fra Luftfartverket. Som følge av helikopterulykker vurderes nå og sette trolig vesentlig strengere krav til hav som skal innrapporteres. Luftfartstilsynet sendt 25. august ut en høring om endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Her foreslås at det meste av ledningsobjekter over bakken uansett høyde skal rapporteres til NRL. Side 38 av 64

39 Hvis en slik forskrift kommer betyr dette vesentlig mere krav til leveranser både fra E-verk, men også fra andre ledningseiere som vegvesen, kommuner etc. Høringsfrist er 1. desember Kartverket hadde på forhånd fått i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for å se på muligheten for et mer detaljert NRL, der bla alle strømførende ledninger uansett høyde over bakken skal inngå. I forprosjektrapporten foreslår Kartverket en felles forvaltning av alle ledningsdata i luft i en felles base som kan benyttes av både NRL, FKB m.fl. Dette bl.a. for å redusere antallet rapporteringer fra ledningseierne. Kartverkets rapport er vedlagt hørtingsutkastet til ny forskrift. Foreløpig prioriteres å få godt og ajourholdt høyspentnett. Ved bruk av laserdata vil en kunne detektere selve trådene i høyspenttraseene. Dette vil gi et vesentlig bedre datagrunnlag som beskriver trassenes utstrekning både i bredde og høyde. Mål: I løpet av 2018 ha vasket geometrien for alle høyspenttraseer over bakken i fylkene, og innført ny forvaltningsordning for høyspenttraseer. Hver år å ha gjennomført ajourhold av alle høyspenttraseer etter det nye forvaltningsopplegget I løpet av 2018 ha gjennomført et større prosjekt for vektorisering av trådene (fasene) i høyspenttraseene, og i løpet av planperioden ha vektorisert trådene i alle høyspentlinjer hvis dette lar seg finansiere. I løpet av planperioden ha iverksatt forvaltning av alle FKB-ledningsobjekter over bakken i henhold til evt krav som kommer til NRL Tiltak: Ferdigstille kvalitetsforbedring av geometri på høyspent Gjennomføre forvaltningsrunder for høyspenttraseer over bakken. Kjøre prosjekter for å vektorisere trådene i høyspenttraseer Gjennomføre pilot på forvaltning av alle FKB-Ledning objekter over bakken i Kongsvinger prosjektet Suksessiv innføring av «Kongsvingermodellen» for andre kommuner Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket er gjennom tildelingsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) utpekt som teknisk koordinator på IKTspørsmål i kommune- og regionreformene. I tillegg til koordinatorrollen skal Side 39 av 64

40 Kartverket sørge for å gjennomføre kommune- og regionreformene i matrikkelen for kommunene og fylkene som skal slås sammen. Kartkontoret følger opp kommunene ved de årlige regionmøtene, fagdager og kontakt med den enkelte kommune ved behov. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har gjennom interkommunalt samarbeid også matrikkelmøter for å drøfte felles oppgaver Matrikkelenheter Mange kommuner har mangler i matrikkelkartet og eiendomsgrenser som er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for kommunene og mange trenger en kvalitetsheving av data. Matrikkelloven har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og å føre data inn i matrikkelen til rett tid. Muligheten som kommunen hadde i delingsloven med å utstede midlertidige kartforretninger eksisterer ikke lenger. Dette fører til press på kommunene for å opprette eiendommer uten fullført oppmålingsforretning. Status Hedmark har ferdigstilt alle midlertidige kartforretninger etter delingsloven! I Oppland har 4 kommuner til sammen 25 restanser (per ). Kommunene har gitt tilbakemelding om at disse skal avvikles i løpet av Når det foreligger særlige grunner kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (MUF) (Matrikkelovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist for oppmåling som ikke er lengre enn 2 år. 40 kommuner i Hedmark og Oppland har matrikuleringer uten fullført oppmålingsforretning. 28 kommuner har MUF hvor fristen for oppmåling er gått ut. Kartet viser antall MUF med utgått frist for oppmåling pr Side 40 av 64

41 Mål Midlertidige kartforretninger skal være fullført i løpet av Kommunene skal overholde frister for eiendommer opprettet uten oppmålingsforretning (MUF). Tiltak Kartverket/Fylkesmannen har dialog/møter med kommunene som har igjen midlertidige kartforretninger og MUF er. Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte midlertidige forretninger matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Fylkesmannen er oppfordret til å ta tak i dette og følge det opp mot kommunene Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til; boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet og offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Ved utgangen av april 2017 er det 94% vegadressedekning i både Hedmark og Oppland. I landet totalt er det 90 % vegadressedekning. Det er fortsatt 18 kommuner i Norge som kun har Side 41 av 64

42 matrikkeladresser, 1 av disse kommunene er i Hedmark. Noen kommuner jobber fortsatt med navnesaker og andre forberedelser i forbindelse med omadressering - dette kommer ikke fram i statustabellen. Se adressestatus per kommune på vår hjemmeside; (linken oppdateres med ny rapport 3 ganger i året). Mål Målet er 0 matrikkeladresser, men siden matrikkeladresser fortsatt er en lovlig adresse i Norge, er dette vanskelig å få til. Kartverket jobber videre mot full vegadressedekning i Norge, for Kartkontoret på Hamer er målet å få alle kommunene i Hedmark og Oppland til å fullføre omadresseringen fra matrikkeladresser til vegadresser innen Tiltak Fokusere på viktigheten av vegadresser på aktuelle møtearenaer med kommunene. Kartverket følger opp kommunene som fortsatt har en høy prosent matrikkeladresser. Kommunene bør unngå å produsere nye matrikkeladresser. Opprett vegadresser og bruk adressekoden som vegnavn inntil det endelige vegnavnet er på plass. Det anbefales også å benytte områdeadresser i områder uten veg Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas i bruk. Ikke søknadspliktige tiltak meldes først inn etter ferdigstilling. 5-dagers frist og fullstendighet på bygningsinformasjon Status Mange kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon i skal være i matrikkelen. Dette er en kort frist, men det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Sen innmelding gjør også at FKB-Bygning og FKB-Tiltak får dårligere kvalitet. Side 42 av 64

43 Mål Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen. Alle kommuner skal ha rutiner for å følge opp bygg som er ferdigstilt. Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. Kartet viser føringsstatistikk for perioden Tiltak Kartverket følger opp kommunene med forsinkelsesstatistikk Kommunene kan ta ut rapporter over bygg som ikke er registrert ferdigmeldt, f.eks etter en viss tid siden igangsetting. Ved taksering/retaksering i forbindelse med eiendomsskatt bør kommunene ha fokus på kvalitet og fullstendighet på bygningsinformasjon. Mange bygg blir besøkt i denne prosessen. Kartverket gjennomfører kommunebesøk hos to kommuner i året hvor 5- dagers frist og fullstendighet er tema. Konsistens mellom matrikkel og FKB- bygning Status I forbindelse med Norge Digitalt regionmøtene vinteren 2017 ble det laget statusoversikter som viser konsistens mellom matrikkel og FKB-Bygg. Det er ca aktive bygningspunkt (bygningsstatus: ferdigattest, tatt i bruk) som finnes i matrikkelen, men som ikke ligger innenfor bygningskropp fra FKB-Bygning. Dette utgjør ca. 5 % av totalt antall B-identer i Matrikkelen. Omtrent 95% av aktive bygningspunkt ligger i dag innenfor bygningskropp. Side 43 av 64

44 Fullstendighet i prosent av antall BID innenfor bygningskropp i FKB-Bygning, pr. mai Mål Øke fullstendigheten av bygningspunkt innenfor bygningskropp med 1 % per år i planperioden, dvs. fra dagens 95% til 99% ved utgangen av planperioden. Tiltak Gjennomføre byggvask etter Geovekst-prosjekter for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data. Kartverket og brukerforumene for NOIS og Norkart samarbeider om å lage et felles opplegg for kontroll og retting som alle kommuner kan benytte. Kartverket prioriterer oppfølging av kommuner med lavest fullstendighet. Kartverket sender ut feilrapport etter FDV-runder (1-2 ganger i året) Status Kvalitetsheving Mange kommuner har manglende informasjon i matrikkelen. Det kan være eiendommer som ikke er i matrikkelkartet slik at de bare finnes i registerdelen og det kan være bygningsinformasjon som burde vært registrert. Eiendommer med fiktive grenser og grenser med dårlig nøyaktighet bør også forbedres. Side 44 av 64

45 Utvikling i antall grunneiendommer og festegrunner som ikke er matrikkelkartet, tall tatt ut i januar hvert år Kommuner som jobber med matrikkelforbedringsprosjekt i Hedmark og Oppland er Søndre Land, Nordre Land, Gausdal, Øyer og de seks kommunene i Valdressamarbeidet (Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang). I 2017 tildelte Fylkesmannen i Oppland ,- i skjønnsmidler til matrikkelforbedringsprosjekt (Øyer, Søndre Land, Nordre Land, Valdres). Fullstendighet i matrikkelkartet i prosent per 23. august Mål Få størst mulig fullstendighet i matrikkelen Heve kvaliteten på eksisterende grenser i matrikkelen Side 45 av 64

46 Tiltak Kartverket kan til en viss grad bistå kommuner som ønsker å gjennomføre matrikkelforbedringsprosjekt. Kommunene oppfordres til å tilby oppmåling til redusert pris i bestemte områder som de selv ser nytte av å få målt opp. Kommunene må sikre at gjennomførte oppmålingsforretninger og avsagte jordskiftedommer er innlagt i matrikkelen på tilfredsstillende måte. Kartkontoret tilbyr å kjøre ulike analyser for kommuner som ønsker det. Kommunene bør få tilgjengeliggjort georefererte jordskiftekart i sine kartløsninger. Kommunene bør få tilgjengeliggjort skylddelingsforretninger fra perioden 1950-ca Kommunene bør få tilgjengeliggjort skannede ferdigvegskart. Dele erfaringer fra matrikkelforbedringsprosjekt Matrikkelenheter opprettet 1980 eller senere som fortsatt er registrert som «sirkeleiendom», dvs. at det foreligger målebrev, men med grensepunkter koordinatfestet i lokalt nett bør legges inn med grenser i matrikkelen Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn i kodingen av grensepunktene. Status Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket, og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Side 46 av 64

47 Kartverket Hamar har oppdateringsansvar for postkretsgrenser, disse oppdateres månedlig etter melding fra Posten. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft med endringer gjeldende fom , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/fylkeskartsjefen er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Med endringer i loven 2015 har også nå grunneier rett til å fastsette skrivemåte på egen eiendom, selv om denne skrivemåten skulle avvike rettskrivingsprinsipper i norsk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og for Hedmark og Oppland er dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Det er kun spredte forekomster av dette for Hedmark og Oppland. På hjemmesidene til Kartverket Hamar ligger oversikt over pågående navnesaker i Hedmark og Oppland: Kartverket/Hamar/Fag/Stedsnavn-kartverket-hamar/ Side 47 av 64

48 Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. For øvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Norgeskart (link til løsning). Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Arbeide for å forenkle/automatisere rutinene for innrapportering av vedtak på adressenavn Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Hedmark og Oppland fylker. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata Sjøkart og dybdeinformasjon Dybdedata er i noen grad etablert av enkelte parter i Hedmark og Oppland. Det er pr i dag ikke noe standardisert opplegg for innsamling og forvaltning av disse dataene. Det er et ønske at eksisterende data tilgjengeliggjøres, og at et standardisert opplegg kommer på plass. Nve har informasjon om dybder i en del innsjøer, se NVE-Atlas. Sjødata finnes ikke i Hedmark og Oppland Skråbilder Status Skråbilder, gatebilder og lignende er ikke en del av Geovekst/Norge digitalt. I 2016 ble det etablert skråbilder for en del områder i Hedmark og Oppland gjennom et samarbeidsprosjekt. Bildene er tilgjengelig i den enkelte parts kartløsning via en felles, lokal forvaltningsløsning for skråbilder. Side 48 av 64

49 Oversikt viser områder med skråbilder etablert gjennom samarbeidsprosjekt i Mål Sikre at alle parter som har behov, får mulighet til å påvirke utformingen av nye samarbeidsprosjekter for skråbildeetablering. Sørge for at bilder etableres med rett kvalitet, og med ønsket oppdateringshyppighet. Sørge for løsninger som tilgjengeliggjør og forvalter bildene på en god måte. Holde oversikt over hvor det finnes bilder i våre fylker, gjennom eget lag i Georef. Tiltak Koordinere anskaffelse av bilder og løsninger for forvaltning/visning av bilder i områder der flere parter har behov for det Historisk ortofoto Status De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra ca Etter det har det vært opptak flere ganger flest i Mjøstraktene. Spesielt bildene som er benytta ved etablering av økonomisk kartverk (perioden ) har stor nytteverdi - blant annet: 1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av lokalsamfunnet. 2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv 4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av AR5 (Arealressurskart), kulturlandskap med mer 5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK ved å kunne se de bilder som er benyttet ved kartleggingen. Området rundt Mjøsa er allerede etablert. Side 49 av 64

50 Mål Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØK-bildene innen første halvdel av Tiltak Fullføre etablering av historiske ortofoto gjennom følgende inngåtte samarbeidsavtaler: Etablering av historisk ortofoto fra ØK-flybilder for Hedmark Etablering av historisk ortofoto fra ØK-flybilder for Oppland Oversiktskart viser årstall for flyfotografering med svart, og årstall for etablering av ortofoto med rødt. 4.4 Plandata Nasjonalt er det i løpet av perioden en målsetting om at Norge digitalt arealplanløsning har et komplett innhold av plandata fra alle landets kommuner. Det er også et mål om at arealplanløsningen vil være kontinuerlig oppdatert for minst 160 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering eller andre mekanismer for datadistribusjon. Fra 2018 vil Norge digitalt arealplanløsning utvides til også å inneholde planer som er sendt på høring, samt varsel om oppstart. For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata vil også disse planstatusene synkroniseres. Den økonomiske modellen for perioden var tuftet på at kommunene fikk kompensert i forhold til hvilket leveransenivå de leverte plandata på. Ny modell tar ikke høyde for å kompensere kommunene økonomisk for omfanget av innholdet som kommunene leverer. I den økonomiske modellen for perioden er det valgt å legge til grunn at kommunene kun blir kompensert for utgifter til automatisk distribusjon gjennom geosynkronisering. I forbindelse med sentral forvaltning av FKB-data vil Side 50 av 64