Sak 12/17 Geodataplan status, mål, tiltak Konsistens mellom matrikkel og FKB- bygning

Transkript

1 Sak 12/17 Geodataplan status, mål, tiltak Konsistens mellom matrikkel og FKB- bygning Norge digitalt regionmøtene vinteren 2017 satt fokus på forholdet mellom bygningspunktene i Matrikkelen og i FKB-Bygning Statusoversiktene som blei laget til møtene avdekket forholdsvis store avvik i mange kommuner. I alt er det ca bygningspunkt som ikke ligger innenfor bygningskropp i FKB- Bygning i våre fylker. Kommunene i samarbeid med Kartverket bør se på hvilke tiltak som kan gjennomføres for å forbedre kvaliteten på denne delen av Matrikkelen.

2 Vanlige feilsituasjoner: Feilregistrering av koordinat på bygningspunkt i Matrikkelen => bygningspunkt flyttes til riktig bygning. Feil på..byggstat (status) i bygningspunktet i Matrikkelen fordi bygningen er revet, brent, utgått av annen grunn => endre status, settes historisk Bygningspunktet ligger riktig i Matrikkelen men mangler omriss i FKB-Bygning => registrer omriss i FKB-Bygning eller FKB-Tiltak (flere metoder)

3 Kapittel Bygning

4

5 Vegtema Det er avdekket et behov for at kommunene skal registrere mer fagdata i NVDB Kartverket skal opprette et brukerforum for NVDB skal være kontaktflate mellom kommunen og vegvesen samt leverandør av verktøy (BRA-felt og SAFE) Arbeidsoppgaver for en slik brukergruppe: Lage en forenklet kravspek for «ferdig veg» filer til kommunale og private veger. Lage «oppskrifter» på hvordan kommunene kan registrere for eksempel; gatelys, stikkrenner eller andre tema. Hjelpe verktøyleverandørene til å levere programvare som vi er fornøyd med. Det er flere aktører som lager «egne» samferdselskart; fylkeskommunen (skoleskyss) og takstselskapene i forbindelse med skogtakst -vi skal bli flinkere til å få disse dataene inn i FKB datasettene.

6 Skogtakst Hva er registrert? bilveger, traktorveg og sti Hvordan er det registeret? Det er benyttet grunnlagsdata fra kilder som FKB og supplert med data fra fototakst, markarbeid og fra skogeieren selv. Dette betyr at vi må velge ut data innenfor de bestilte arealene (grønne flater)

7 Interessante områder = bestilt takstområde (grønn skravur) områder uten feltarbeid (blå flate)

8

9

10 Veien videre Klippe ut interessante veidata fra takstområdene, der det er gjort feltarbeid eller skogeier har sett på kartet. Sammenligne med eksisterende grunndata. Utfordringer med tolkningen av dataene. (Det ligger ikke kvalitet eller andre egenskaper i takst-fila.) Møte med takstselskapet nå i høst for å finne ut hvordan de jobber. Lage ei løype som produserer filer som kan legges inn i FKB dataene direkte og/eller brukes som manus for konstruksjon.

11 Temadata Ny justert tekst

12 Forvaltning, drift og vedlikehold Med SFKB ønskes det at man jobber for at den som eier endringen skal legge denne inn i SFKB så fort som mulig etter at endringen har oppstått. Kartverket skal utvide sine kontroller for å sikre god kvalitet i data. Det skal jobbes med konsistenssjekker mellom datasett og bedre kontroller i forbindelse med innlegging konstruksjonsdata. Tiltak Kartverket skal utvide sine kontroller for å sikre god kvalitet i data. Det skal jobbes med konsistenssjekker mellom datasett og bedre kontroller i forbindelse med innlegging konstruksjonsdata.

13 Kompetanse Norge Digitalt regionmøtene vil bestå av ½ dag kompetanseheving for kommunens ansatte. Vi skal ha en komite som består av KV Hamar samt noen representanter for kommunene, de skal utarbeide et generelt program. Programmet skal tilpasses hvert enkelt GIS-samarbeid i lag med GIS-konsulenten eller andre i de aktuelle samarbeidene. Aktuelle tema på kompetansedag «GIS og sånn, hva er det?»: Høydemodell, InnlandsGIS, Norgeibilder, Flomveier, hvordan bruke høydedata/ hillshade i saksbehandlingen. Gjennomføre en konkret ROS-analyse, Demo på et fiktivt byggefelt og eller plan Hvordan tolke temadata? Finne fram produktark, tolke metadata etc. Oppkobling av wms-tjenester. DOK innhold, begreper. Forklare hva det betyr, produktark mm. SePlan.no Forslag til foredrag: Steinar Taubøl, Ås saksbehandling i et juridisk perspektiv. Saksgang og jus.

14