Referat ND Regionmøte Midt Gudbrandsdalen, , Kommunestyresalen på Vinstra, Nord-Fron

Transkript

1 Referat ND Regionmøte Midt Gudbrandsdalen, , Kommunestyresalen på Vinstra, Nord-Fron Agenda: Fylkeskartsjef Georg Langerak ønsket velkommen til møtet Redegjorde for prosesser rundt Geodataplanen; hvordan de ulike fora jobber i en prosessen vist i årshjulet. Se foilsett: 1_Georg_Velkommen Interkommunalt GIS -samarbeid v/svein Jetlund Status, prioriteringer og noen eksempel på områdeanalyser. Se foilsett: 1_Status Geodatasamarbeidet Midt-Gudbrandsdal 2017 Kartlegging- status og planer i regionen v/bente Kristiansen Nasjonale prosjekt: NDH høydemodell går sin gang, det er bevilget å skanne Norge med 2 pkt. mellom Der det er behov er det mulighet for å skanne med 5pkt. En slik 5 pkt. skanning i utvalgte områder finansieres lokalt. For Midt Gudbrandsdalen er det valg å skanne mye med 5.pkt. Forvaltningsløsningen er oppe og går. (Fungere ikke i Internett Explorer). Over 400 prosjekter er nå tilgjengelig og om ikke lenge ar alle prosjekter inne. Alle NDH 2016 scanninger er nå inne. Det er flere visningstjenester tilgjengelig når man logger inn som Norge Digitalt bruker. Høydekurver er et FKBdatasett, og er ikke tilgjengelig i løsningen. Høydekurver koster penger for ikke parter. Norge i Bilder: det har kommet en ny løsning, lansert i Løsningen er raskere og man kan blant annet sammenligne bilder ved å benytte tidslinja. Tiden er kanskje inne for å benytte seg av andre kartløsninger og visninger. 1

2 Pilotprosjekt på vann; omfatter innsjøer, bekker, elver. Vann er et lite homogent datasett med dårlig sammenheng, og man opplever ofte «zoom-effekten» i kartløsninger når det skiftes mellom FKB og N50. Det gjennomføres i disse dager en pilot på FKK Hamar og FKK Trondheim -ved å ta utgangspunkt i FKB Bekk og sammenligne med flomveger fra laserdata og N50. Ringebu og Melhus blir testkommuner. Testresultater er ventet å foreligge høsten 2017 og kan resultere i en ny spec. på vann. Lokale prosjekter: Midt Gud /FKB-B og laser 5 pkt. i områder med ny vei og nye hytteområder. Rambøll fikk jobben. Det skal skannes en del i 5 pkt. i 2017 via NDH. Data blir levert via sentral FKB. Laserdata blir tilgjengelig via Høydemodell løsningen. Ajourføringsskanning langs nye E6, ingen store endringer i økonomien i forhold til plan. Faktureres i Kommentar: i forbindelse med ajourføring av AR5- Vegvesenet har egne flybilder som ikke er tilgjengelig. Skal kommunen vente til de nye bildene er ferdig i 2018, eller skal man gjøre noe nå i forhold til tilskudd osv. Kan kommunen få tilgang til flybildene som Vegvesenet har tatt? Roger Bakkestuen kunne si at de ønskede bildene stilles til disposisjon for landbrukskontoret (laser og skråbilder og ortofoto). Det er de siste bildene fra oktober 2016 som er mest aktuelle. Kartverket legger bildene inn i Norge i Bilder, Vegvesenet sender disc til KV Hamar. FKB-C kartlegge fra omløpsfoto: Ajourføring av C/D områder (fotografert 2015,2016 og 2017) ved hjelp av ortofoto med 25cm nøyaktighet. Områdene i Midt Gud er ferdig flydd og data for de fleste kommunene er lever. NIBIO kan ajourføre AR5 fra disse bildene. NIBIO venter på de siste bildene og må også ha de siste nye bildene langs E6. Framover blir det mest aktuelt å fly hver 6-7 år siden kvaliteten på bildene nå er bedre. Planer og behov for kartlegging framover: FKB-B områder: alle FKB-B områder ajourføres i i Midt Dalen. Det er data fra 2012 og noe fra 2017, dette er et relativt stort prosjekt som kommer til å koste litt. Se foilsett: 2_Kartlegging_MGud Sentral felles kartdatabase (SFKB) v/ove Jørgensen Konseptet: Viste FKB-filmen om sentral lagring Kartverkets sider om SFKB: FKB-data er data vi er eier sammen og det er bestemt i felleskap at vi skal lagre data i en felles base. Sentral FKB lagring med oppdatering fra partene fungerer med en sentral lagringsbase som synkroniseres til lokal base i kommunen. Nå er alle data konvertert til sosi4.6 og konseptet fungere. Det er per dags dato 20 kommuner (Norkart brukere) som oppdaterer dirkete mot sentral base, deriblant Hedmarken samarbeidet. Kopiregimet som kommunene har brukt mye tid på fram til nå vil bli borte og alle parter vil få lettere tilgang på oppdaterte data. Dataene blir distribusjon via GEO synkronisering gjennom GeoNorge. 2

3 Innføring: Innføringsplan omfatter foreløpig kun Norkart kommuner. Norconsult driver og tester. Det jobbes med rutiner og dokumentasjon. Få kontroll på drift/ytelse og distribusjon. Det vil bli grunnleggende endringer i FKB forvaltningen når alle data ligger i SFKB. Vi har en «pause» i innføringa nå for å optimalisere videre innføring av de neste gruppene. For HeOp ser det ut som om alle skal gå over innen I juni 2017 vil Midt Gud være inne i SFKB. Kommentar: Hva skjer med mobile løsninger i felt nå? Dette har sikkert Norkart en løsning for. Kommunen må iverksette opplæringstiltak for de ulike brukerne samt oppdaterte/endrede rutiner. Hvem bidrar til SFKB; Kommunene må sørge for oppgradering av programvare og annen infrastruktur i forhold til for eksempel brannmur, kommunen må også bestille løsningen fra leverandør. Kartverket står for utviklingen og tar en stor del av kostnaden, systemvareleverandørene utvikler brukerløsningene. Geovekst partene bidrar økonomisk. Det er en stor fordel å være i et samarbeid i ved innføring av SFKB, da kan noen få personer tilrettelegge for flere kommuner. Plandata i Sentral lagring: plandata (originalen) skal ligge i kommunen og vil bli synkronisert andre veg altså til en sentral samlebase. Det gis økonomisk bistand til de kommunene som går over til SFKB i 3 år etter overgang. Matrikkelen vil ikke bli påvirket i denne overføring. Veldig fint om kommunene er aktive og melder tilbake om eventuelle problemer! Se foilsett: 3_Sentral lagring SFKB Matrikkel statistikk og konsistens mellom FKB og matrikkel v/yngvil Malmo Status noen punkter som ble gjennomgått: Noen få «utsatt oppmåling» i kommunene -det er en frist for å måle inne to år. Midlertidige forretninger: det er fullført i Hedmark mens noen gjenstår i Oppland. Fullstendighet i matrikkelen; veldig bra fullstendighet i Midt-Gudbrandsdalen. De siste eiendommene er veldig vanskelig å finne. Bygningsopplysninger: det er viktig at bygningsopplysningene føres fortløpende. Adressetilleggsnavn. Det er sendt ut en liste over adressetilleggsnavn til alle kommuner. Hensikten er at alle kommuner tar en gjennomgang av sine navn og rydder opp i store små bokstaver, feilskriving, fjerne navn som er feil/uegnet osv. Elektronisk tinglysning fra 18.april. I starten er det profesjonelle brukere. Konsesjon: dette er nytt og er knyttet til elektronisk tinglysning. Dette skal legges inn i matrikkelen, ikke sende inn papir. De som er matrikkelførere nå får konsesjon, men det er også anledning for ikke -matrikkelførere å søke om å få føre konsesjon. Det er sendt ut et e- læringskurs for å få godkjenning. Kan kommunen sende inn sine saker til e-tinglysning? Dette er fortsatt litt usikker. Språkrådet driver og utvikler en tjeneste som skal ta hånd om gamle stedsnavn. Der kan man registrerer gamle navn/historiske navn osv. Foreløpig er det ukjent hvordan tjenesten vil framstå. Konsistens mellom FKB og matrikkel: 3

4 I matrikkelen finner man kun bygningspunktet, i FKB-Bygning og FKB-Tiltak finner man bygningsomriss med flate. Bygningspunktet blir kopiert fra matrikkelen og brukes som flatepunkt i FKB-Bygg. Bygningspunktet fremstår som ett punkt med et bygningsnummer. Bygningspunkt som havner utenfor bygningskroppen etter en konstruksjon må flyttes inn i bygget. Bygningsdelelinjer må også registreres der de mangler. Doble bygningspunkt må rettes. Yngvild gikk igjennom noen eksempeltabeller med feil i fra vertskommunen. Kommunene må rette opp i forbindelse med FKB -C kartleggingen. I forbindelse med kartprosjektet i C -områder er det muligheter for å få dekket noen av utgiftene til å rette opp de overnevnte feilene. Kartverket kan bistå med en del rapporter og feillister. Se foilsett: 3_Matrikkel_MGUD Det offentlige kartgrunnlag DOK v/ove Jørgensen Kommunene skal bekrefte sitt kartgrunnlag og revidere lista hvert år. Det er laget en veileder for bekreftelse av DOK i kommunen samt andre veilednings dokumentasjon er tilgjengelig. Se kartverket hjemmeside med info: DOK datasettene skal dekke alle vanlig behov for temadata, der kommunen har andre behov må de benytte egne datasett eller hente inn andre datasett. Nyheter i år er at det på DOK-lista har kommet til blant annet fjernmålte kulturminner fra RA og tettsteder. Satsningsområder i Geodataplanen: Tur- og friluftsruter: kommunen må alliere seg med fylkeskommunen og lokale turlag. Må orientere seg om hvilke data som finnes. Vi ønsker den beste geometrien som finnes og det skal være overenstemmelse med grunndatasettene. Obligatoriske egenskaper som vedlikeholdsansvarlig og merking må legges på ruta. Vi skal ha en del studenter på Kartverket Hamar sommeren 2017 som skal jobbe med fotruter, de vil da ha anledning til å legge inn og geometriforbedring en del ruter dersom kommunen melder inn (manus) til Kartverket. Ved mindre omfang kan man også benytte «Rett i Kartet» løsningen. Status: Ringebu kan sende fotruter og skiløyper. Gjensidigestiftelsen har gitt mye penger til merking av ruter. Der er det er krav om å legge inn rutene i «Rett i Kartet». Vi prøver å holde fokus på dette framover. Flomveikart: formål at alle kommuner skal ta i bruk datasettet. Videre utvikling av flomveiskartet er at kartet skal utbedres med flere stikkrenner. NB! Oppdatering av flomveiskartet gjørs ved behov. Tilgjengelig i Temadata Innlandet. Støysone skytebane: i 2017 skal det legges til rette for en felles støysonebase gjennom temadata Innlandet. POI (Point Of Interest) basen skal opprettes for HeOp i Det er laget en prioritert liste over offentlige tjenester som bør registreres; Offentlige tjenester og bygg, stasjoner, bedehus, kirker, utfartsparkeringer er noen av punktene som skal registreres. En del data er allerede registrert i nasjonale register, det gjelder grunnskoler, barnehager, brannstasjoner 4

5 og idrettsanlegg (kommer). Kommunen må benytte QGIS for å registrere POI og få tilgang til POI datasettet. Det er utviklet en egen POI brukermanual. Ove Jørgensen kan kontaktes for å få brukertilgang til basen. Han kan også sende ut kodeliste over aktuelle POIer! Kommunen må sjekke at de POI ene som er registrert i Nasjonale register ligger riktig. Mange ligger i dag feil, da «besøksadresse» ikke er fylt ut i registeret. Kommunen kan rette dette selv eller ved å kontakte leder på skolen, som kan gå inn i grunnskoleregisteret. Se foilsett: 5_DOK_MGUD Kulturminner v/ Evy Berg fra Riksantikvaren Hovedsystemet for kulturminner er Askeladden. Det er mulig for kommunene å få sine lokale kulturminner inne i Askeladden. Data lastes over til GeoNorge og distribueres. Det er flest freda arkeologiske enkeltminner. Ca 8000 freda bygninger. En lokalitet kan inneholde flere enkeltminner Kulturmiljø er hele områder. Datasett i DOK; Sikringssoner er eneste godkjente datasettet. Det er flere utkast til DOK; kulturmiljø, SEFRAK, brannsmitteområde. Produktspesifikasjoner og tegneregler er utarbeidet. Demo av Askeladden: BRA arkivet inneholder digitaliserte SEFRAK skjema. Hvert fylke eller kommune må selv digitalisere sine skjema slik at man kan klikke på et punkt i kartet og få opp skjemaet. Tjenesten utvikles stadig, SEFRAK registreringen er ikke oppdatert? Man må diskutere med RA sine folk i fylket. Det skjer ingen nyregistreringer i SEFRAK, men de kan komme inn i i Askeladden via kulturminneplaner. Kartverket og RA bør finne ut av hvordan dette skal håndteres i framtiden. Innholdet i SEFRAK er åpne data. Norge Digitalt årsmøte To vedlikeholdsrunder er gjennomført; 2. runde var med overgang til sosi 4.6. Fra og med 2017 vil det bli mer fokus på konsistens mellom datasettene. Kurs: Det vil komme et Vegtema kurs når FKB-Vegnett4.6 foreligger. Dersom det er et ønske om det kan vi tilby et VegTema kurs/fagdag der vi ser på de veiledningsmateriell og sammenhengen mellom datasettene (se foiler). Det vil også bli tilbud om føringskurs i AR5 etter at kommunen har gått over til SFKB. Kommunene oppfordres til å melde inn behov om tema de ønsker kurs i. Økonomi: Nord Fron har fått noe reduksjon i forbindelse med FDV vedlikeholdet. FDV avtalen for Ringebu ble gjennomgått, FDV avtalen har følgende vedlegg: 5

6 Vedlegg 1; kontaktinformasjon på de ulike fagområdene. Vedlegg 2; Oversikt over vedlikehold og driftsoppgaver. Vedlegg 3 Kostnadsoversikt. Vedlegg 4: Kostnadsdeling Vedlegg 5: Norge Digitalt bilag for kommunen. Vedlegge 6: Bekreftelse av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) For mer detaljer se foilsett: 6_FDV_årsmøte_MGUD FDV_Vedlegg_0520_2017.pdf 6