Referat ND regionmøte Lillehammer-regionen 23. mars 2017 Agenda:

Transkript

1 Referat ND regionmøte Lillehammer-regionen 23. mars 2017 Agenda: Velkommen v/georg Langerak Fylkeskartsjef Georg Langerak ønsket velkommen til møtet. Han snakket kort om organiseringen av Norge Digitalt i Hedmark og Oppland. Dette møtet er en del av Geodataplanprosessen hvor vi blant annet planlegger hvilke kartleggingsprosjekter som bør gjennomføres i løpet av den neste 4-års perioden. Georg informerte også om Temadata Innlandet hvor kommunene og fylkesetatene i Hedmark og Oppland har etablert en felles database med temadata (ca. 140 datasett) og hvor den enkelte kommune har direkte tilgang via sin programvare fra Norkart eller Norconsult. Dataene holdes løpende oppdatert. Kort presentasjonsrunde. 1

2 Interkommunalt GIS -samarbeid v/svein Inge Gausemel Svein Inge gikk gjennom organiseringen av samarbeidet og fortalte om aktivitene i faggruppene. Jobber med kokebok/veileder og rutinebeskrivelser på plan. Utfordringer i forhold til driftsystemer (GIS-forvaltning). Stor gjennomgang og omlegging i Ønsker tettere samarbeid mellom gis-folk og fag. Driftsystem: Viruell geodata server, WinMap, QGIS, ArcGIS, ekstern IT drift IKOMM, FME, SQLserver som kartforvaltning. Satsninger i 2017 Samarbeidsprosjekt «Kartlegging av friluftslivsområder, turruter..» (ferdig 2017) Lage rutinebeskrivelser (ajourhold?) Geodata-drift «Ryddejobb» ny geodataserver og struktur /datalagring (hvor er dataene?) Kompetanse (brukere) Ta i bruk NVDB? Plandialog/planregister (disp-relasjoner-mindre endringer-dok.) DOK Arbeide med temadata Områdeanalyser (egne muligheter) Sentral lagring nye rutiner? Geovekst/FDV Jfr. Geodataplan o Gode rutiner (AR5,bygg,plan,veg, tiltak) o Behov - nye data? o Økonomi timeregnskap? Ny FKB/SOSI-versjon (4.6) Sentral lagring ajourføring i sanntid Skråfoto FKB-ledning o Gatelys o Ledningsnett Matrikkel (endringer) Temakart DOK o Prosjekt mht. turstier/løypenett Aktiviteter som har innvirkning på geodata-arbeidet i regionen - Revisjon kommuneplanens arealdel - Revisjon av byplan / kommunedelplaner (Lhmr) - Temakart / Analyser - E6 trase - Sentrum nord Lillehammer - Utviklingsprosjekt Gatelys (NVDB/gml/kartdata) 2

3 Skuer fremover Driftskostnader høye driftkostnader gir lite spillerom for samarbeidet noe som er en utfordring. Ser på alternativer for å senke kostnadene FKB vedlikehold i SFKB- krever gode rutiner Økte ressurser GIS? Forvaltning temadata få bedre rutiner for lokal forvaltning Jobber for økt GIS-kompetanse blant brukerne Bedre kart mobil/nettbrett Bruk av 3D (bymodell Kartlegging- status og planer i regionen v/bente Kristiansen Nasjonale prosjekt: NDH høydemodell går sin gang, det er bevilget penger til å skanne Norge med 2 pkt. i perioden Der det er behov er det mulighet for å skanne med 5pkt. En slik 5 pkt. skanning i utvalgte områder finansieres lokalt. Forvaltningsløsningen hoydedata.no er oppe og går. (Fungerer ikke så godt på Internett Explorer). Over 400 prosjekter er nå tilgjengelig og om ikke lenge er alle prosjekter fra 2016 inne. Eldre prosjekter blir lagt inn fortløpende, mye er lagt inn allerede for Hedmark og Oppland. Det er flere visningstjenester tilgjengelig når man logger inn som Norge Digitalt bruker, anbefales at man legger inn disse som WMStjenester i kommunenes løsninger. Høydekurver er et FKB-datasett, og er ikke tilgjengelig i løsningen. Når noen ber kommunen om høydedata bør de henvises til hoydedata.no. Her kan de laste ned de beste høydedataene fritt. Disse dataene er bedre enn høydekurver, da disse er generalisert. Norge i Bilder: det har kommet en ny løsning, lansert i 2016, hvor man blant annet kan sammenligne gamle og nye bilder ved å benytte tidslinja. Alle gamle prosjekt er lagt inn. Nye prosjekt lastes opp direkte fra kartfirma. Pilotprosjekt på vann; omfatter innsjøer, bekker, elver. Vann er et lite homogent datasett med dårlig sammenheng, og man opplever ofte «zoom-effekten» i kartløsninger når det skiftes mellom FKB og N50 (data forsvinner og dukker opp igjen/ikke samsvar). Det gjennomføres i disse dager en pilot på FKK Hamar og FKK Trondheim -ved å ta utgangspunkt i bekker fra FKB og sammenligne med flomveger fra laserdata og N50. Ringebu og Melhus blir testkommuner. Testresultater er ventet å foreligge høsten 2017 og kan resultere i en ny spesifikasjon på FKB-vann. 3

4 Lokale prosjekt: gjennomgang av de ulike pågående prosjektene: Geovekstprosjekt Oppland FKB-C 2017: Ajourføre FKB-C fra omløpsfoto Geovekstavtale sendt til signering Anbudsfrist kartlegging: 4.april Ajourføre FKB-C fra omløpsfoto 2016: -Bygg, veg, traktorveg, ledning. -Senterlinje veg. AR5 (Lillehammer) -Vann: kvalitetsheving ihht Testprosjekt Vann vurderes Leveranse: høst/vinter 2018 FKB-C AR5: 2018 Byggvask: gjennomføres av kommunene etter konstruksjon Samarbeidsprosjekt Skråbilder HeOp 2016 Prosjektet blir noe billigere grunnet sein leveranse fra leverandør. Status i regionen: FKB-B: ajour 2010/2014 FKB-C/D: ajour Omløpsfoto 2017 for Gausdal og Øyer Planlegging framover/geodataplanen: Lillehammer-regionen ajourføring tettsteder FKB-B planlegges i 2019 (Ikke 2018) Lillehammer ajourføring alt FKB-B Sentral felles kartdatabase (SFKB) v/ove Jørgensen Konseptet: Viste FKB-filmen om sentral lagring Kartverkets sider om SFKB: FKB-data er data vi er eier sammen og det er bestemt i felleskap at vi skal lagre data i en felles base. Sentral FKB lagring med oppdatering fra kommunene fungerer ved at data blir lagret direkte i den sentrale basen for så å bli geosynkronisert tilbake til en lokal database i kommunen. Andre parter kan også oppdatere data direkte i baser de har tilgang til og også disse dataene blir geosynkronisert tilbake til kommunen. 4

5 Nå er alle data konvertert til FKB versjon 4.6 og konseptet fungerer. Søgne og Malvik har vært pilot for Norkart. Kongsvinger er sammen med Åfjord pilotkommune for Norconsult, og de er snart i gang med testing. Det er per dags dato 16 kommuner (Norkart-brukere) som oppdaterer direkte mot sentral base, deriblant Hedmarken samarbeidet. Kopiregimet som kommunene har brukt mye tid fram til nå vil bli borte og alle parter vil å lettere tilgang på oppdaterte data. Dataene blir distribuert via geosynkronisering og gjennom GeoNorge.no. Innføring: Det er lagd en foreløpig innføringsplan for Hedmark og Oppland. ESOL er i pulje 6 foreløpig fastsatt til juni, men mye tyder på at det vil bli en forskyvning av denne puljen til over sommeren. Dette henger sammen med pilotering og framdrift av på utvikling av leverandørløsning fra NOIS. Hvem bidrar til SFKB; kommunene må sørge for oppgradering av programvare og annen infrastruktur i forhold til for eksempel brannmur. Kartverket står for utviklingen og tar en stor del av kostnaden, systemvareleverandørene utvikler brukerløsningene. Geovekst-partene støtter kommunene med ,- per år i perioden (maks 19 millioner). Det er en stor fordel å være i et samarbeid ved innføring av SFKB. Da kan noen få personer tilrettelegge for flere kommuner. Plandata i Sentral lagring: plandata (originalen) skal ligge i kommunen og vil kunne bli synkronisert andre vegen altså til en sentral kopibase. Matrikkel statistikk og konsistens mellom FKB og matrikkel v/ole Th. Holth Status noen punkter som ble gjennomgått: Lillehammer har 11 «Midlertidig utsatt oppmålingsforretning» - MUF er hvor frist for oppmåling (2 år) er utgått. Viktig at man holder fristene! Midlertidige forretninger: det er fullført i Hedmark mens noen gjenstår i Oppland. Øyer har en gjenstående midlertidig kartforretning. Fullstendighet i matrikkelen (grunneiendom, festegrunn); Lillehammer 98,0%, Øyer 95,2%, Gausdal 98,8%. Bygningsopplysninger: det er viktig at bygningsopplysningene føres fortløpende og innenfor fristen på 5 virkedager etter at vedtak er gjort. Status regionen: Vegadresser: Veldig bra i Hedmark og Oppland i forhold til resten av landet. Status Lillehammerregionen: Lillehammer 99,94% vegadresser, Øyer 89,04% vegadresser og Gausdal 94,85% vegadresser. 5

6 Adressetilleggsnavn kommunen må gå gjennom og kontrollere disse før Fra vil disse bli overført til Folkeregisteret. Konsistens mellom FKB og matrikkel: I matrikkelen finner man kun bygningspunktet, i FKB-Bygning og FKB-Tiltak finner man bygningsomriss med flate. Bygningspunktet blir kopiert fra matrikkelen og brukes som flatepunkt i FKB-Bygg. Bygningspunktet fremstår som ett punkt med et bygningsnummer. Bygningspunkt som havner utenfor bygningskroppen etter en konstruksjon må flyttes inn i bygget. Bygningsdelelinjer må også registreres der de mangler. Doble punkt må rettes. Det er også mange bygg som er revet som ligger med feil bygningsstatus i matrikkelen og som dermed ligger som enslige punkter i FKB. Det ble gjennomgått noen eksempler fra vertskommunen. Kartverket vil sende ut rapporter og filer som viser hvilke bygningspunkter som kommunene kan ta tak i. Det offentlige kartgrunnlag DOK Kommunene skal bekrefte sitt kartgrunnlag og revidere lista hvert år. Det er laget en veileder for bekreftelse av DOK i kommunen samt andre veilednings dokumentasjon er tilgjengelig. Se kartverket hjemmeside med info: DOK datasettene skal dekke alle vanlig behov for temadata, der kommunen har andre behov må de benytte egne datasett eller hente inn andre datasett. Nyheter i år er at det på DOK-lista har kommet til blant annet fjernmålte kulturminner fra RA og tettsteder. Status Lillehammer-regionen: Alle kommunen har bekreftet sitt DOK i Satsningsområder i Geodataplanen: Tur- og friluftsruter: kommunen må alliere seg med fylkeskommunen og lokale turlag. Må orientere seg om hvilke data som finnes. Vi ønsker den beste geometrien som finnes og det skal være overenstemmelse med grunndatasettene. Obligatoriske egenskaper som vedlikeholdsansvarlig og merking må legges på ruta. Vi skal ha en del studenter på Kartverket Hamar sommeren 2017 som skal jobbe med fotruter, de vil da ha anledning til å legge inn og geometriforbedring en del ruter dersom kommunen melder inn (manus) til Kartverket. Ved mindre omfang kan man også benytte «Rett i Kartet» løsningen. Flomveikart: formål at alle kommuner skal ta i bruk datasettet. Videre utvikling av flomveiskartet er at kartet skal utbedres med flere stikkrenner. NB! Oppdatering av flomveiskartet gjørs ved behov. POI (Point Of Interest) basen skal opprettes for HeOp i Offentlige tjenester og bygg, stasjoner, bedehus, kirker, utfartsparkeringer er noen av punktene som skal registreres. 6

7 Kommunen må benytte QGIS for å registrere POI og få tilgang til POI datasettet. Det er utviklet en egen POI brukermanual. Støysone skytebane: det skal legges til rette for en felles støysonebase gjennom temadata Innlandet. Info om temadata fra NVE v/bjørn Lytskjold NVE informerte om følgende tema: Kort om NVE Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og omsetting av energi Fremme en sikker kraftforsyning Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko Karttjenester NVE s geografiske fagdata er tilgjengelig fra karttjenestene som du finner i kartkatalogen på NVE s hjemmesider, geonorge eller andre nettsider som varsom.no. Temadata/DOK-data Det er utarbeidet farekart på to nivåer. Aktsomhetskart som viser potensiell fare og er beregnet til bruk i overordnet plan og faresonekart som viser reell fare og brukes på reguleringsplannivå. NVE s DOK datasett er tilgjenglige både i Geonorge og NVE s hjemmesider. 7

8 Kartverktøy Kartkatalog fra NVE - finner du enkle "zoom inn og klikk" kart, lenker til NVEs karttjenester, WMS-tjenester (Web Map Service) og nedlasting av fagdata, samt metadata. NVE Atlas - gir deg tilgang til et bredt spekter av våre geografiske temadata, og er først og fremst ment som et støtteverktøy for forvaltningen. xgeo - er et ekspertverktøy som brukes til beredskap, overvåking og varsling av flom, jordskred og snøskred. Med kart og tid som utgangspunkt sammenstilles data fra stasjoner og modeller med hendelser og feltobservasjoner tilbake til 1957, i tillegg til kart 9 dager frem i tid basert på værprognoser NEVINA (nedbørfelt og vannføringsindeksanalyse) du få beregnet nedbørfelt, feltparametere, og såkalte indekser, for et fritt valgt punkt i et vassdrag. Tjenesten er mye brukt av energibransjen og planleggere, og er også svært populær blant konsulent som skal beregne vannføring etc. for et punkt i en elv. Etterlyses kurs i bruk av faresonekart. Hvordan skal vi bruke dette? Hvordan skal vi håndtere saksbehandling vedrørende f.eks. avrenning. Kommunalt behov. FDV årsmøte v/ove Jørgensen Gjennomføring av vedlikehold: 2 vedlikeholdsrunder gjennomført i Planlagt overgang til sentral FKB i august. Innlegging av nye data i sentral base i desember. Fra og med 2017 vil det bli mer fokus på konsistens mellom datasettene. Kurs: Det vil komme et Vegtema kurs når FKB-Vegnett 4.6 foreligger. Dersom det er et ønske om det kan vi tilby et VegTema kurs/fagdag der vi ser på de veiledningsmateriell og sammenhengen mellom datasettene (se foiler). Det vil også bli tilbud om føringskurs i AR5 etter at kommunen har gått over til SFKB. Kommunene oppfordres til å melde inn behov om tema de ønsker å ta opp. GeoAnalyse Workshop gjennomføres i januar Økonomi: Nytt i år er at det er innført reduksjon i godtgjørelse til kommunene hvis de ikke ajourfører AR5. Reduksjonen blir beregnet per nye bygg registrert på dyrket mark. Lillehammer-regionen får en del overskudd fra FDV-avtalen. Kommunene kan bør vurdere om disse kan brukes til å avhjelpe den økonomiske situasjonen i samarbeidet. Alle vedleggene vil bli sendt ut til kommunene etter møtet. 8