GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND FYLKER FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU BASIS) ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK (AU TEMA) ÅRLIGE NORGE DIGITALT REGIONMØTER GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland E-verksgruppe for Hedmark og Oppland Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND GIS-SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ INNLANDSGIS TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA TILGANG TIL DATA FRA SVERIGE GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKSTDATA FKB (Felles KartdataBase) Side 2 av 57

3 Arealressurskart (AR5) Samferdsel FKB-Vegnett FKB-Veg FKB-TraktorvegSti Landbruksveger Tiltaksbase veg Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO LEDNINGSDATA MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON SKRÅBILDER DIGITALISERING AV HISTORISKE FLYBILDER PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER OG INNLANDSGIS KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Flomveikart POI (Interessepunkter) FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig oppdatert og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Data må være tilgjengelige og tilrettelagt slik at de i størst mulig grad kant tas i bruk direkte Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning og regionale etater har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende det samme datagrunnlaget. I planperioden har følgende områder høy prioritet: Videreutvikle de interkommunale samarbeidene og InnlandsGIS til i større grad å utnytte potensialet til å effektivisere og forbedre saksbehandling ved bruk av geografisk informasjon. Gjennomføre kartprosjekter som regionvise prosjekter der tettsteder og spesielle områder tas hvert 4-5 år og øvrige FKB-B områder hvert 8-10 år. Øvrig areal samordnes med omløpsfotograferingen. Etablere detaljert høydegrunnlag for hele fylket, og tilgjengeliggjøre dem i forvaltningsløsning for laserdata. Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Kvalitetsforbedre FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett, og etablere kobling til landbrukets vegregister(øks). Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt gjennom prosjekter med fokus på lokale svakheter. Tilgjengeliggjøre oppdaterte temadata for partene gjennom felles database for Hedmark og Oppland (Temadata Innlandet). Aktuelle godkjente DOK datasett prioriteres. Tilrettelegge for mer bruk av 3D i saksbehandlingen. Side 4 av 57

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Gjennom geodataloven oppfyller Norge sine forpliktelser i forhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Side 5 av 57

6 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 om oppmålingsplikt ved omsetning trådt i kraft. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 6 av 57

7 2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland fylker Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS-samarbeid som plattform Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 fra kommunene i Oppland og 2 fra kommunene i Hedmark 1 fra Statens vegvesen 2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 1 fra Telenor 1 fra Fylkesmannen i Oppland og 1 fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavd 1 fra Oppland fylkeskommune og 1 fra Hedmark fylkeskommune 1 fra Jernbaneverket 1 fra Statens kartverk 2-3 fra øvrige Norge digitalt parter i fylkene. Side 7 av 57

8 Leder av arbeidsutvalg for basis geodata (AU Basis) og leder av arbeidsutvalg for tematiske geodata (AU Tema). For å sikre deltagelse fra alle parter på møter i utvalget bør alle representanter ha en fast vararepresentant. Representantene fra øvrige ND-parter utpekes av FGU. Kommunenes representanter oppnevnes av KS. Øvrige representanter til FGU pekes ut av deltagende parter. Funksjonstida for utvalget er nå 4 år. Funksjonstida for sittende utvalg er utvidet med 2 år, til og med For perioden har utvalget hatt følgende medlemmer: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: AU Basis og AU Tema se under. Underutvalgene skal forberede saker for FGU, og gjøre egne beslutninger i saker som beskrevet under det enkelte utvalgs kapittel Arbeidsutvalg for basis geodata i Oppland og Hedmark (AU Basis) Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Side 8 av 57

9 Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) E-verks representanter - velges blant E-verkene i fylkene (E-verks gruppa) Representanter fra øvrige Geovekst-parter utpekes av den enkelte part Eventuelt deltakere fra andre relevante aktører Utvalgets sammensetning: Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Oppland og Hedmark (AU Tema) I Oppland og Hedmark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) Representanter fra aktuelle Geovekst-parter Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Evt andre Norge Digitalt parter i fylkene. Side 9 av 57

10 Utvalgets sammensetning: Nytt fra Nasjonalt temadataforum og saker til forumet skal være faste poster på møter i utvalget Årlige Norge digitalt regionmøter Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Faste poster på møtene er: Informasjon om aktuelle tema, status i GIS-samarbeidet, status på ulike prosjekt, FDV-årsmøte og behov for kartlegging framover. Geodatautvalget i Hedmark og Oppland ønsker at regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan, byggesak, landbruk - i tillegg til kart og matrikkel. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2016 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april, se møteplan i handlingsplanen. Følgende tema er aktuelle for alle regioner: Orientering fra GIS-samarbeidet i regionen; Handlingsplan/møteplan/status FDV årsmøte; status og økonomi (vedlegg søkes sendt ut på forhånd) Kartlegging status, og behov for nye prosjekter Side 10 av 57

11 Orientering om aktuelle saker fra Kartverket Følgende tema kan være aktuelle (de ulike regioner velger sine tema): Innlegg fra regional ND-part (NVE, Landbruk, Vegvesen, SSB ) Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Opplegg for forbedring av veg/traktorveg-sti Tilsyn orientering/erfaringer fra aktuelle kommuner Matrikkelforbedringstiltak / byggvask Plan planomriss FKB-Ledning ny standard og partenes ansvar Tur- og friluftsruter Annet tema som kan være aktuelt i den enkelte region Regionens AU Basis og AU Tema representant er med på å utforme programmet for den enkelte region, og velger ut tema fra lista over. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. I tillegg holder Kartkontoret etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere regionmøtene, og diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter er hittil avholdt tilnærmet årlig: Statens vegvesen/jernbaneverket (Samferdsel) Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Beslutningsfase 1.september - 1.november Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del Side 11 av 57

12 og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året Spesielle utvalg Hedmark og Oppland Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. Side 12 av 57

13 Lederforum har følgende mandat: a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. b) Bidra til ledelsesforankring av GIS c) Initiere prosjekter og kompetansetiltak d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning e) Styringsgruppe for InnlandsGIS f) Styringsgruppe for aktuelle satsningsprosjekter Lederforum har følgende sammensetning: Assisterende fylkesmann i Hedmark Assisterende fylkesmann i Oppland Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune Leder fra Statens vegvesen Region Øst Leder Statens kartverk Hamar 1 rådmann fra Hedmark 1 rådmann fra Oppland Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 4 år E-verksgruppe for Hedmark og Oppland. I Hedmark og Oppland er det 11 E- verk i varierende størrelse. Avgrensing av E-verkene sine områder følger stort sett kommunegrenser, med noen mindre unntak. I Geovekst-sammenheng er det for Hedmark og Oppland definert at FDV-ansvaret er kommunevis fordelt. Det er etablert en egen geodatagruppe for E-verk der ulike problemstillinger knytta til forvaltning og bruk av geodata behandles. Alle E-verk i våre fylker har anledning til å delta. Målsettinger for E-verksgruppa: Øke geodatakompetansen og være samtalearena for E-verkenes geodatapersonell Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: Side 13 av 57

14 Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og linjerehabilitering. Forbedret dataflyt til E-verkenes nettinformasjonssystemer (NIS) Innføre nytt forvaltningsopplegg for FKB-Ledning Geeometriforbedringsprosjekt av ledningsnettverksdata i E-verkenes NIS Miljøverndepartementet fremmet i 2013 et høringsnotat som forslår at det skal stilles krav til innmåling og forvaltning av ledninger i grunnen. Dette blir et viktig tema for E-verks gruppa følge med på hvilke krav som blir stilt, og hvordan man på en best mulig måte kan oppfylle disse kravene Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning GIS-programvaren kommunene bruker er viktig premissgiver både for kvalitet på oppdatering og nytteverdi i kommunen. Derfor er det etablert GisLine brukergruppe og Norconsult brukerforum for kommuner Disse gruppene er arena for erfaringsutveksling mellom kommuner, og for iverksetting av felles tiltak som opplæring og utvikling av felles funksjonalitet. Dette er også en viktig arena for felles implementering av standarder (WMS, WFS) for praktisk dataflyt mellom lokale, regionale og nasjonale datatilbud Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland For å gi alle Norge digitalt parter i Hedmark/Oppland en felles arena blir det gjennomført et Norge digital fylkesårsmøte. Dette gjennomføres i forbindelse med et lokalt Geoforum-arrangement. Årsmøtet er ment å være en arena for regionale brukerparter i Norge digitalt slik at de blir mer kjent med helheten. Presentasjon av Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. Side 14 av 57

15 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor kommunene og de regionale partene på geodatasektoren. Kartverket leder normalt etableringsprosjekter og sørger for gjennomføring av Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV-avtalene). Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er viktig suksessfaktor for effektive løsninger. I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 regioner med 3-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS samarbeid i på fylkesnivå mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Statens kartverk kalt InnlandsGIS Interkommunalt geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland Det har vært en bevisst satsning i våre fylker å bistå ved etablering av interkommunale GIS-løsninger. Kartet viser at det nå er operative samarbeid i alle 11 regioner, der kommunene jobber med databaser og programvare på felles servere. Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, men med avtalefesta samarbeid etter vertskommune modellen, og med en koordineringsgruppe ( styre ), et fagråd og faggrupper innenfor de enkelte fagsektorer. De fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-2 årsverk) for samordning og utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver GIS-samarbeid på fylkesnivå InnlandsGIS InnlandsGIS er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i både Hedmark og Oppland, Statens vegvesen og Statens kartverk, og styres av Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Løsningen har tilgang til kopi av vedtatte planer, samt planer på høring og har også direkte koblinger til kommunene sine WebKart og Planregistre. Side 15 av 57

16 Løsningen har geografiske analysefunksjoner for ulike tema som saksbehandlere enkelt kan bruke. InnlandsGIS har en åpen tilgang for alle på open.innlandsgis.no. Kartverket og InnlandsGIS vil jobbe for å effektivisere dataflyt for temadata til de kommunale GIS-verktøyene 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Geodata tas mer og mer i bruk av både offentlig forvaltning, privat næringsliv og publikum, og tilgang til data blir stadig enklere ved bruk av nettbaserte løsninger. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert en påloggingsløsning. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett Side 16 av 57

17 som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Prosessen med godkjenning av datasett vil gå over flere år. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Datasett som godkjennes skal tilfredsstille vedtatte spesifikasjoner, og tilhørende metadata skal omtale dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett. Kartverkets oppgaver knyttet til DOK er å følge opp kommunene og nasjonale etater, gjennom oppfølging av FDV-avtalen, samt å revidere listen med DOK-data. Den enkelte dataeiers ansvar består i å levere sine data gjennom FDV-avtalen. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverkets formidlingstjeneste står for distribusjon av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKBproduktene finner man her: Tilgang til data fra Sverige Kommunale, regionale og nasjonale brukere har behov for å kunne ha geografisk informasjon inn i Sverige. Kartverket og Lantmäteriet har nå inngått samarbeidsavtale om gjensidig tilgang til geodata på tvers av grensa. Svenske data som tilbys norske brukere er vektordata i ulike målestokker opp til 1:50000 (topografiske kartan), samt wms-tjeneste i alle kartmålestokker. Denne wmstjenesten lar seg brukbart benytte sammen med norske tilsvarende tjenester. Avtalen innebærer også at kartverkene skal bidra til å lette bruken på tvers av grensa gjennom brukerseminarer etc. 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Alle data og produkter innen Norge digitalt samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Side 17 av 57

18 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Se informasjon på Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider med å innføre et nytt høydesystem, NN2000 i Norge. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har tatt i bruk NN Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Det er nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland med 10 stasjoner i vært fylke. Manglende mobildekning gjør at det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. Kartet viser CPOS-stasjoner i Hedmark og Oppland (lenke til kart) Det arbeides kontinuerlig med fortetting og forbedring av CPOS-nettet. Side 18 av 57

19 Abonnement på CPOS er organisert gjennom Norge digitalt avtalen/fdv-avtalen, men kan også skaffes gjennom forhandler. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekstdata I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDVavtalen (se kapittel 5.) FKB (Felles KartdataBase) Etablering av FKB-A/B etter sosi 4-standarden ble fullført i 2014 for alle definerte FKB-A/B-områder. Det etablert fylkesdekkende datasett(fkb-a/b/c/d) for Hedmark og Oppland. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Side 19 av 57

20 for FKB-standard i de ulike områdene Mål Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A og utvalgte byer/tettsteder hvert år, og øvrige definerte FKB-B-områder hvert år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger ajourføre FKB-B innen 1-2 år. Fotogrammetrisk ajourføre situasjon i FKB-C og FKB-D samt AR5 fra omløpsfoto. Der det i D-områder ikke tidligere er etablert bygningsomriss og vegkant skal dette nykonstrueres. Aktuelle fotograferte områder innlemmes i ett felles Geovekstprosjekt for Hedmark/Oppland hvert år. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50 s behov for konstruksjon, og at innholdet i N50 og FKB harmoniseres. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Side 20 av 57

21 Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekter. Spesielle målsettinger for datasettene: Vegsituasjon Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon, TraktorvegSti og Vegnett. Se for øvrig eget kapittel om Samferdsel. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-D-områder. Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel, N50 og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Objekter som finnes i N50 skal også finnes i FKB. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med Everkene og andre ledningseiere i Oppland og Hedmark sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og basen til den enkelte ledningseier. Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og AR5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målestokkuavhengig presentasjon. Tiltak Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen og etter prinsipper fastsatte av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter beskrevet under kap 2.5. Handlingsplan vises i tabell og 2, og som vedlagt Excelfil. Side 21 av 57

22 Handlingsplan for kartprosjekter (tabell ) (Også tilgjengelig i Excelformat) Side 22 av 57

23 Handlingsplan kartprosjekter (tabell ), inkl estimerte kostnader fordelt på parter Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO (tidl. Norsk institutt for skog og landskap) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Førstegangs periodisk ajourføring er gjennomført i samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeid med 2. gangs periodisk ajourføring pågår, under halvparten av kommunene i Hedmark og Oppland gjenstår. Oppstart av 3. gangs periodisk ajourføring er planlagt for flere kommuner i planperioden. Alle kommunene i Hedmark og Oppland har levert data til kontinuerlig ajourhold minst en gang i løpet av de tre siste årene. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene, i nasjonalt arkiv. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 5 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Eventuell bruk av bilder fra Geovekstprosjekt avtales i det enkelte prosjekt. Side 23 av 57

24 Alle kommuner i Hedmark og Oppland skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst en gang i året. Gjennomføre 2.og 3. gangs periodisk ajourhold som planlagt. Tiltak Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden. Sørge for at alle kommunene forvalter AR5 i nasjonalt arkiv. Gjennomføre kurs og veiledning i kommunene i samarbeid med NIBIO. Følge opp planene om gjennomføring av 2. og 3. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med NIBIO. Regionale faggruppemøter innen Landbruk, med deltagelse fra Fylkesmannen og Kartverket. Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Fullstendig statusoversikt for AR5: Samferdsel Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. I tillegg har noen kommuner innført en egen Tiltaksbase veg for å holde kontroll på veger som er godkjent, men ikke ferdig bygget. Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Tiltak Nytt kursopplegg er under utvikling. Kursopplegget vil bestå av to kursdager; en teori dag og en praktisk dag med systemvareleverandørene. I forbindelse med kursopplegget vil det bli laget sjekklister og instruksjons videoer som kan benyttes ved behov. Utvikling av en vegtemaside: Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Side 24 av 57

25 Foto viser hvordan de tre datasettene innen samferdsel henger sammen FKB-Vegnett Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, Riks- og Fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) samt restriksjoner (vegsperringer) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av eksisterende vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. De aller fleste kommunene i Hedmark og Oppland er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB vegnett og sender endringene inn til Kartverket som overfører endringene til NVDB. Alle kommunen i Hedmark og Oppland har nå et FKB-Vegnett som er rimelig «ferskt», dvs kommunens FKB-Vegnett fremstår likt som NVDB. Noen få kommuner er i innspurten med adressering og avventer med å sende inn FKB -Vegnett til denne jobben er ferdig. Nykonstruerte veger fra firma blir sendt kommunene for verifisering før innlegging i NVDB. Side 25 av 57

26 Mål Vegvesenet skal sørge for at Europa-, Riks- og Fylkesveger (E, R, F- veger) i NVDB ajourholdes. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger (K, P, S-veger) ajour; og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Tiltak Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Utføre konsistenssjekk i forbindelse med FDV rundene. Tilby kurs i «kommunal ajourføring av vegtema» når kursopplegget er klart FKB-Veg Kommunen skal ajourholde FKB- Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og avkjørsler. Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold kan avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB Vegnett, FKB Veg og FKB-TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdelsbasene. Tiltak Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (traktorvegene) slik at det blir konsistens mellom basene. Sørge for at alle kommunene forvalter FKB-Veg i nasjonalt arkiv. Kartverket skal fortsette å utføre en konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene. Tilby kurs i «Kommunal ajourføring av vegtema» når kursopplegget er klart FKB-TraktorvegSti Alle kommunene i Hedmark og Oppland har nå mottatt en FKB -TraktorvegSti base. Den nye basen er landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. Det jobbes nå med å oppgradere og komplettere dataene i FKB-TraktorvegSti 4.5 med data fra N50 og andre kilder. Det vil i forbedringsprosjektet bli lagt stor vekt på å harmonere det nye datasettet med FKB-Vegnett, FKB-Veg og landbruksforvaltningens register for landbruksveger, ØKS. Parallelt med kontroll og sjekk av Landbruksveger må kommunen vurdere sti-nettverket. Se egen beskrivelse av prosjektet under pkt Side 26 av 57

27 Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS base. Målet er at kommune skal oppdatere dataene direkte i den sentrale løsningen. Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksiterende FKB-Vegnett. Dvs de to datasettene skal ikke overlappe men utfylle hverandre i størst mulig grad. Tiltak Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold. Gjennomføre et kvalitetshevingsprosjekt for Landbruksveger og stier, (se egen beskrivelse av prosjektet i kap Sørge for at alle kommuner oppdaterer direkte i den sentrale originalen. Tilby kurs i «kommunal ajourføring av vegtema» når kursopplegget er klart Landbruksveger Landbruksdirektoratet og Kartverket har et samarbeidsprosjekt der hovedmålet er å samle inn og presentere alle landbruksveger i en åpen nasjonal løsning. For Kartverket er det viktig å registrere veger man ser i terrenget og beskrive kjørbarheten på disse vegene spesielt med hensyn på utrykningskjøretøy. For skogbruket er det viktig å vite hva slags transport en veg tåler og hvilke veg det er med hensyn på hvilke lov de skal forvaltes etter. Det er også viktig å beholde historien på en veg. Landbruksforvaltningen har et eget register som tar vare på disse opplysningene, ØKS (Økonomisystem for skogordningene). I dette systemet blir alle nye landbruksveger (skogsbilveger og traktorveger) registeret, uavhengig av om det blir gitt tilskudd eller ikke. Kartverket jobber med å sammenstille FKB-TraktorvegSti basen med data fra N50 og rutebasen. I løpet av høsten 2015 vil Fylkesmannen og Kartverket gjennomføre en møterunde med alle landbrukskontorene i Hedmark og Oppland og legge opp en strategi for gjennomføring av kvalitetshevingsprosjektet av landbruksveger og stier. Mål I løpet av de neste årene, , skal alle kommunene kvalitetssikre FKB- TraktorvegSti basen. I samarbeid med Fylkesmannen og kommunene, vil Kartverket iverksette en prosess som hever kvaliteten og kobler sammen data i ØKS registeret med geometrien i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti. Kommunen må ved hjelp av egne ressurser og «kjentfolk» se over sti-nettet og slette/geometriforbedre stiene. Tiltak I løpet av vil Kartverket Hamar, Fylkesmannen og kommunene i Hedmark og Oppland gjennomføre en prosess som skal kvalitetsheve landbruksveger og stier. Se flytskjema under Side 27 av 57

28 Tiltaksbase veg Kommunene oppfordres til å ta i bruk en tiltaksbase for godkjente, ikke ferdige, veger. Kommunen kan benytte den samme tiltaksbasen som for bygg, eller lage en egen base for veger. Basen er ment å fungere i perioden fra en veg er godkjent til den er ferdigstilt. De nye vegene registreres med en enkel geometri, enten midtlinje eller et omriss, og kommunens saksnummer knyttes til tiltaket. Den planlagte vegen vil dermed vises i kommunes kartløsning og gjøre det enklere for byggesaksavdelingen, landbrukskontoret samt planavdelingen i kommunen, å være bevisst tiltaket. Etter ferdigstillelse/overtagelse overføres veggeometrien til henholdsvis FKB Vegnett eller FKB TraktorvegSti og FKB -Veg. Mål Alle godkjente vegtiltak registreres i en tiltaksbase Tiltak Oppfordre kommunene til å legge inn godkjente veger i tiltaksbasen, i perioden mellom godkjent og ferdigstilt tiltak. For Europa-Riks og Fylkesvegene dekker planbasenene dette behovet Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Gjennom det landsdekkende omløpsfotoprogrammet etableres det bilder med 25 cm oppløsning hvert 5.år. Side 28 av 57

29 Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres ortofoto for mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med FKB-A/B kartlegging. Fotograferingen foretas primært for kartkonstruksjon, og vil ikke være like pene som bilder etablert primært for ortofoto. Vurdere å etablere Ortofoto20 når enkelte av partene(skogbruket) har behov for det. Tiltak Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter. Gjennomføre ortofoto20-prosjekt ved behov Laserskanningsprosjekter Siden 2008 har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell, og et pilotprosjekt er startet. Inntil finansieringen av nasjonalt program eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. En nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata vil være på plass i løpet av 2015, og innlegging av data foretas i I Hedmark og Oppland har laserskanning vært metoden for etablering av detaljerte høydedata siden Det er etablert laserdata for til sammen ca km²; km² med Laser10, km² med Laser20, og km² med Laser50 (hvorav km² ved bruk av bildematching) Laser20 er så langt etablert med 0,7-2 pkt/m², Laser10 med 1,2-10 pkt/m² og Laser50 med 0,5-1pkt/m². I høgfjellsområder er metoden for å etablere høydedata å bildematche omløpsfoto, som gir nøyaktighet på 0,5 meter og punkttetthet 1 pkt/m². I områder med bebyggelse, planlagt utbygging og områder med skred- og flomfare viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5pkt/m², og det er enighet om at vi i Hedmark og Oppland skal benytte Laser10 med 5pkt/m² på alle slike områder. De ulike partene har, gjennom en prosess i 2014, kommet fram til hvilke områder dette er aktuelt for; disse vises med lys rød skravur i kart under. I mange sammenhenger er det en stor fordel med høy tetthet av punkter, og flere av partene uttrykker nå ønske om at det etableres laserdata med minimum 5pkt/m² for større områder. Det er spesielt viktig for kommunene, og andre parter, ved lokalisering av utbyggingsområder for å kunne avdekke bl.a forekomster av kulturminner på et tidlig tidspunkt i prosessen noe detaljerte terrengdata kan bidra til. Side 29 av 57

30 Laserdata status og plan Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i tråd med brukernes behov, og i størst mulig grad samordne behovene i felles prosjekter. Dette inntil det nasjonale programmet er på plass. Jobbe for at parter som har behov for laserdata med 5pkt/m² skal få dekket dette gjennom det nasjonale programmet. Etablere fylkesdekkende detaljert høydegrunnlag: Laser10 for definerte FKB-B-områder og øvrige områder med behov for detaljerte høydedata (i forhold til kulturminner, ras/flom, kommunal/øvrig planlegging), og Laser20 for FKB-C-områder uten behov for detaljerte data. For områder over Side 30 av 57

31 tregrensa brukes bildematching fra omløpsfoto (skanning med Laser50 kan eventuelt vurderes). Se tabell og kart Minimum punkttetthet i laserprosjekter skal være 2pkt/m², som i nasjonalt prosjekt. Ved skogbruksplanlegging skal smal skannevinkel benyttes. Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av data, deriblant wms-tjeneste for visning av terreng som skyggemodell. Sikre rett kvalitet på leverte data, ved å videreutvikle opplegget for kvalitetskontroll. Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Tiltak Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplanen (tabell ), og etter standard angitt i tabell , inntil nasjonalt skanningsprogram(nnh) er på plass. Melde inn våre ønsker om prioritering av områder og behov for punkttetthet til det nasjonale programmet(nnh). Videreføre eksisterende wmstjeneste for visning av terreng som skyggemodell, inntil nasjonal løsning har tilsvarende funksjonalitet Gjennomføre utvidet kvalitetskontroll i noen prosjekter, spesielt i form av samkopiering av laserdata i aktuelle områder. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Være pilotbruker av ny nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Standard og punkttetthet til ulike formål (tabell ) i Hedmark og Oppland. Skogbruket vurderer behov for punkttetthet i hvert enkelt prosjekt, men skal som minimum ha 2 pkt/m². Side 31 av 57

32 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi(nibio) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 og 50 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Det er etablert omløpsfoto for hele Oppland og Hedmark, og bildene er tilgjengelig i Norgeibilder. En enkel statusoversikt vises i kart til høyre. Detaljert oversikt finnes i Norgeibilder og Georef. Mål At blokkavgrensningene i størst mulig grad tilpasses administrativ inndeling. Tiltak Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig, og ellers etablere separate Geovekstprosjekter, se tabell Plan med lokale tilpasninger på blokkavgrensning vises til høyre Fullstendig oversikt over status og vedtatte planer finnes i Georef. Side 32 av 57

33 4.3.3 Ledningsdata Ledningsdata i FKB data er pr i dag høyspentlinjer og stopler/master, og data kommer fra fotogrammetrisk konstruksjon gjennom ØK etablering og senere kartprosjekter. Det er nå utviklet en ny FKB spesifikasjon for ledninger som muliggjør opplegg for ajourhold ved å oppdatere kartet med informasjon fra ledningsetatene (E-verk, telenor, Jernbaneverket, kommunene mfl) sine nettfoirvaltingssystemer (NIS). Den nye spesifikasjonen beskriver forvalningsopplegg for dette, men før en får satt dette i drift må en jobbe med å få bedre geografisk kvalitet i ledningeierene sine systemer. Mål: I løpet av 2016 ha vasket geometrien for alle høsypenttraseer i fylkene, og innført ny forvaltningsordning for høyspenttraseer. I løpet av 2018 ha gjort tilsvarende for E-verkene sone lavspoenttraseer, samt for andre store ledningesiere (Telenor, Jernbaneverk, vegvesen) Tiltak: Gjennomføre møter med alle e-verk 2015/2016 og avtale handlingsplan for høyspent. Planlegge innføring med andre etater oppstart Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Det er i 2015 satt i gang et pilotprosjekt med matrikkelføring i regi av kartverket. Det er i første omgang kun bestemte typer saker som det er aktuelt at Kartverket fører, som f.eks. retting av opplysninger jf. Matrikkelloven 26 og føring av jordskiftesaker. Prosjektperioden avsluttes Erfaringer og resultater fra prosjektperioden vil danne grunnlag for beslutning om en eventuell varig føringsenhet utover Det er aktuelt at kommuner i Hedmark og Oppland er med som pilotkommuner. Det pågår et arbeid i Kartverket for at matrikkelen skal kunne håndtere eventuelle kommunesammenslåinger som måtte komme i tiden framover. Kartkontoret følger opp kommunene ved de årlige regionmøtene, fagdager og kontakt med den enkelte kommune ved behov. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har gjennom interkommunalt samarbeid også matrikkelmøter for å drøfte felles oppgaver. Side 33 av 57

34 Matrikkelenheter Mange kommuner har mangler i matrikkelkartet og eiendomsgrenser som er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for kommunene og mange trenger en kvalitetsheving av data. Matrikkelloven har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og å føre data inn i matrikkelen til rett tid. Muligheten som kommunen hadde i delingsloven med å utstede midlertidige kartforretninger eksisterer ikke lenger. Dette fører til press på kommunene for å opprette eiendommer uten fullført oppmålingsforretning. Tre kommuner har fortsatt en del restanser av midlertidige kartforretninger etter delingsloven. I tillegg har 8 kommuner noen få restanser. Når det foreligger særlige grunner kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (MUF) (Matrikkelovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. 38 kommuner i Hedmark og Oppland har matrikuleringer uten fullført oppmålingsforretning. 22 kommuner har MUF hvor fristen for oppmåling er gått ut. Kartet viser antall MUF med frist for oppmåling før Mål Midlertidige kartforretninger må fullføres så raskt som mulig, senest i løpet av Kommunene skal overholde frister for eiendommer opprettet uten oppmålingsforretning (MUF). Tiltak Dialog/møter med de tre kommunene som har igjen flest midlertidige kartforretninger. Side 34 av 57

35 Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte midlertidige forretninger matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Fylkesmannen er nå oppfordret til å ta tak i dette og følge det opp mot kommunene Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. 29 kommuner er nå ferdige med omadressering fra matrikkel til vegadresser og har mellom matrikkeladresser igjen. Per 3.august 2015 er det 92,2 % vegadressedekning i Oppland og 91,5 % vegadressedekning i Hedmark. I landet totalt er det 84,3 % dekning av vegadresser. Det er fortsatt 34 kommuner i Norge som ikke har noen vegadresser, 1 av disse kommunene er i Hedmark. Noen få kommuner jobber fortsatt med navnesaker og andre forberedelser i forbindelse med omadressering - dette kommer ikke fram i statustabellen. Mål Målet er 0 matrikkeladresser, men matrikkeladresse er fortsatt en lovlig adresse i Norge. Kartverket jobber videre mot full vegadressedekning i Norge selv om vegadresseprosjektet formelt ble avsluttet ved utgangen av For Kartkontoret på Hamer er målet å få alle kommunene i Hedmark og Oppland til å fullføre omadresseringen fra matrikkeladresser til vegadresser innen 2015/2016. Side 35 av 57

36 Tiltak Fokusere på viktigheten av vegadresser på aktuelle møtearenaer med kommunene. Følge opp de 6 kommunen som fortsatt har en høy prosent matrikkeladresser. Unngå at kommunen produserer nye matrikkeladresser. Tiltak her er å benytte områdeadresser i områder uten veg, og så tidlig som mulig få på plass vegnavn på nye veger Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas i bruk. Nytt lovverk medfører at ikke søknadspliktige tiltak først innmeldes etter ferdigstilling. Mange kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon i skal være i matrikkelen. Dette er en kort frist, men det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Sen innmelding gjør også at FKB- Bygning og FKB-Tiltak får dårligere kvalitet. Mål Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen Alle kommuner skal ha rutiner for å følge opp bygg som er tatt i bruk Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data. Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. Kartet viser føringsstatistikk for perioden Tiltak Arrangere kurs i «Byggtema» i henhold til nytt veiledningsmateriell. Fra matrikkel til FKB-Bygg. Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Lage rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt Side 36 av 57

37 Gjennomføre byggvask for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data Kvalitetsheving Mange kommuner har manglende informasjon i matrikkelen. Det kan være eiendommer som ikke er kartfestet slik at de bare finnes i registerdelen og det kan være bygningsinformasjon som burde vært registrert. Eiendommer med fiktive grenser og grenser med dårlig nøyaktighet bør også forbedres. Kommuner som jobber med matrikkelforbedringsprosjekt i Hedmark og Oppland er Gran kommune og de seks kommunene i Valdres-samarbeidet. Nord-Østerdal, Nordre Land og Hedmarken vurderer å sette i gang prosjekter. Fullstendighet i matrikkelkartet i prosent per 1. september Side 37 av 57

38 Oversikt over antall matrikkelenheter som mangler, eller kun har fiktive grenser (ofte sirkeleiendommer) i Hedmark og Oppland per Punktfester er ikke telt med. Mål Få størst mulig fullstendighet i matrikkelen Heve kvaliteten på eksisterende grenser i matrikkelen Side 38 av 57

39 Tiltak Bistå kommuner som ønsker å gjennomføre matrikkelforbedringsprosjekt. Oppfordre kommunene til å tilby oppmåling til redusert pris i bestemte områder som de selv ser nytte av å få målt opp. Det må sikres at gjennomførte oppmålingsforretninger og avsagte jordskiftedommer er innlagt i matrikkelen på tilfredsstillende måte. Kartkontoret tilbyr å kjøre ulike analyser for kommuner som ønsker det. Bedre samarbeidet mellom kommunene og Vegvesenet når det gjelder utveksling av eiendomsdata. Tilgjengeliggjøre georefererte jordskiftekart i kommunenes kartløsninger, i alle kommuner. Tilgjengeliggjøre skylddelingsforretninger fra perioden 1950-ca 1980 for kommunene. Dele erfaringer fra matrikkelforbedringsprosjekt Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn i kodingen av grensepunktene. Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene. Kartkontoret kjenner til at det kan komme noen slike saker når det gjelder kommunegrenser. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket, og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Side 39 av 57

40 Kartverket Hamar har oppdateringsansvar for postkretsgrenser, disse oppdateres månedlig etter melding fra Posten. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft med endringer gjeldende fom , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/fylkeskartsjefen er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Med endringer i loven 2015 har også nå grunneier rett til å fastsette skrivemåte på egen eiendom, selv om denne skrivemåten skulle avvike rettskrivingsprinsipper i norsk. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og for Hedmark og Oppland er dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Det er kun spredte forekomster av dette for Hedmark og Oppland. Mål Side 40 av 57

41 En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. For øvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Arbeide for å forenkle/automatisere rutinene for innrapportering av vedtak på adressenavn Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Hedmark og Oppland fylker. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata Sjøkart og dybdeinformasjon Dybdedata er i noen grad etablert av enkelte parter i Hedmark og Oppland. Det er pr i dag ikke noe standardisert opplegg for innsamling og forvaltning av disse dataene. Det er et ønske at eksisterende data tilgjengeliggjøres, og at et standardisert opplegg kommer på plass. Nve har informasjon om dybder i en del innsjøer, se NVE-Atlas. Mål Etablere oversikt over eksisterende dybdedata i våre fylker. Tiltak Sette i gang en innsamling av informasjon om eksisterende dybdedata. Sjødata finnes ikke i Hedmark og Oppland. Side 41 av 57

42 Skråbilder En del kommuner har skråbilder for utvalgte områder. Disse forvaltes av kommunene selv, og er tilgjengeliggjort på ulike måter. Skråbilder, gatebilder og lignende er ikke en del av Geovekst/Norge digitalt, men datasett som er nyttig for mange. Det gjort en kartlegging av behovet hos partene, og nedsatt arbeidsgruppe for etablering av skråbilder. Gruppa består av representanter for kommunene, Vegvesenet og Kartverket. Mål Sikre at alle parter som har behov, får mulighet til å påvirke utformingen av nye prosjekter for skråbildeetablering. Sørge for at bilder etableres med rett kvalitet, og med ønsket oppdateringshyppighet Sørge for løsninger som tilgjengeliggjør og forvalter bildene på en god måte. Holde oversikt over hvor det finnes bilder i våre fylker, gjennom Georef. Tiltak Koordinere anskaffelse av bilder og løsninger for forvaltning/visning av bilder i områder der flere parter har behov for det. Koordinere gjennomføringen av et prøveprosjekt for anskaffelse av skråbilder for interesserte parter i Mjøsregionen, dette via nedsatt arbeidsgruppe. Områder som kan være aktuelle vises i kart. Side 42 av 57

43 4.3.11Digitalisering av historiske flybilder De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra ca Etter det har det vært opptak flere ganger flest i Mjøstraktene. Spesielt bildene som er benytta ved etablering av økonomisk kartverk (perioden ) har stor nytteverdi - blant annet: 1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av lokalsamfunnet. 2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv 4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av AR5 (Arealressurskart), kulturlandskap med mer 5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK ved å kunne se de bilder som er benyttet ved kartleggingen. Området rundt Mjøsa er allerede etablert. Mål Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØK- bildene i løpet av Tiltak Gjennomføre etablering av historiske ortofoto i følgende faser(områder) gitt at finansiering går i orden: Sørlige deler av Hedmark Sørlige deler av Oppland Nordlige deler av Hedmark (kanskje med unntak av store skogstrekninger) Nordlige deler av Oppland 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en nasjonal målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriftsiden. I Norge digitalt er det enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Side 43 av 57

44 Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel (delvis gjennomført for Hedmark og Oppland) 2. Planområde reguleringsplaner (gjennomført for Hedmark og Oppland) 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold (gjennomført for relevante planer i Hedmark og Oppland). For Hedmark og Oppland er det meste av etableringsarbeidet allerede gjort gjennom Plansatsingsprosjektet i perioden Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer. Kommunene får gjennom FDV-avtalen godtgjort ut fra hvilket leveransenivå de leverer på Kommunalt planregister og InnlandsGIS Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og kunne lastes ned via Norge-Digitalt nedlastingsløsning, geonorge. Gjennom plansatsingsprosjektet i Hedmark og Oppland er det også bestemt, og gitt et betydelig tilskudd til, at kommunene skal ha installert og tatt i bruk plandialog i tillegg til digitalt planregister. Det er også laget opplegg for teknisk kontroll av arealplaner som legges ut på høring og tilgjengeliggjøring av disse i InnlandsGIS. Kartet under viser hvilke kommuner i Hedmark og Oppland som har plandialog (inkludert digitalt planregister) og hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12). Side 44 av 57

45 Alle kommuner i Hedmark og Oppland har digitalt planregister. Årsaken til at en del kommuner ikke har tatt i bruk plandialog fullt ut er at de har en versjon av sakssystemet som ikke støtter kobling mot planregisteret (via GeoIntegrasjonsstandarden). Ca 80% av arealplanene som blir lagt ut på høring blir sendt til Kartverket for høringskontroll og innlegging i InnlandsGIS. Vedtatte planer fjernes fra høringsbasen når Kartverket i forbindelse med vedlikeholdsrundene ser at planen er vedtatt og ligger inne i kommunens forvaltningsbase. Mål Alle kommuner skal ha gode rutiner for forvaltning av planregisteret. Kommunene skal bruke plandialog aktivt gjennom planprosessen og det skal være mulig å komme med innspill/merknader til planen gjennom plandialog der det er teknisk mulig. Kommunene skal kunne levere ut dispensasjoner fra planregisteret, enten som WFS-tjeneste eller i tabellformat etter en bestemt standard. Alle arealplaner som blir lagt ut på høring skal sendes inn til høringskontroll (planhamar@kartverket.no) og innlegging i InnlandsGIS. Side 45 av 57

46 For arealplaner som blir igangsatt skal planområdet sendes inn til Kartverket for innlegging i InnlandsGIS. Tiltak Arrangere fagdag/kurs i forvaltning av planregister Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen (formidle gode eksempler/ta opp på kurs/fagdager). Der plandialog er operativt bør det reklameres mer for bruk av plandialog. Dispensasjoner leveres sammen med vedlikeholdsrunden på plan 2 ganger i året tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS Standard for utlevering av dispensasjoner fra planregisteret må beskrives. Sende påminnelser til kommunene om innsending av plandata til høringskontroll. Kartverket tilbyr frivillig plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Yttergrense for planen (planområdet) gjennomgås på oppstartsmøte slik at den er entydig definert ved igangsetting. Planområdet leveres til kartverket for innlegging i InnlandsGIS Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 40 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig kommuneplandata for Norge Digitalt partene. o o For noen av de 40 kommunene er ikke leveransen fullstendig (noen kommuneplaner/delplaner mangler) Noen av kommunene har levert kommuneplandata i forbindelse med vedlikehold, men har ikke gjort kommuneplanen tilgjengelig i planregisteret. Side 46 av 57

47 Bildet viser hvilke kommuner som har kommuneplanen tilgjengelig for Norge digitalt og ikke. Mål Når en kommune rullerer sin kommuneplan skal arealdelen være på gjeldende SOSI-standard og tilgjengeliggjøres gjennom Norge digitalt. Tiltak Vedtatt kommuneplan sendes til Kartverket så raskt som mulig etter vedtak for tilgjengeliggjøring i Norge Digitalt Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Reguleringsplanbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Alle kommunene i Hedmark og Oppland har tilgjengelig reguleringsplandata for Norge digitalt partene. o Planer som oppfattes som ikke relevante er tilgjengelig som planområde med tilhørende dokumenter. Side 47 av 57

48 Mål Plandata skal så raskt som mulig gjøres tilgjengelig for andre Norge Digitalt parter. Tiltak Fortsette arbeidet med innsamling av plandata i forbindelse med FDVrundene Kommunene må ha gode rutiner på å legge vedtatte planer inn i forvaltningsbasen. Bruke felles GIS-personell der det er heniktsmessig. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Hedmark og Oppland vil knytte seg til å: øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. forenkle tilgangen til nasjonale temadatasett, slik at alle geodatasamarbeid har et utvalg av de viktigste temadatasettene implementert i sin WebInnsyn-løsning. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. Lokale temadata tilgjengeliggjøres via Temadata Innlandet Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDVavtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Tiltak kan være: Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Side 48 av 57

49 Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Hedmark og Oppland ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden ( ). : I Hedmark og Oppland er det etablert et prosjekt med navnet Temadata Innlandet som skal sikre kommunene og InnlandsGIS enkel og lik tilgang på temadata, herunder DOK-datasett. Prosjektet er en viktig del av temadatasatsningen for NDparter i Hedmark og Oppland Hovedprinsipp Temadata Innlandet: Tilgang til samme temadata for InnlandsGIS og kommuneløsningen. Eier av problemstillingen er Norge digitalt i Hedmark og Oppland. Andre prinsipper: Enkel tilgang til temadata uten at kommunene trenger å gjøre noen spesielle tilpasninger. Felles distribusjon av tegneregler. En felles og lik lokal PostGIS base for Hedmark og Oppland. Etablere automatiserte analyser Denne løsningen får en avgjørende betydning for distribusjon, tilgjengeliggjøring og bruk av DOK datasett i Hedmark og Oppland. Det er viktig at det skjer en harmonisering i datasett mellom InnlandsGIS og DOK, i tillegg vil Temadata Innlandet inneholde datasett som skal dekke andre fagområder hos fylkesetatene og i kommunene. Arbeidsutvalg for temadata har ansvaret for at datainnholdet dekker etatenes og kommunenes behov. Listen over datasett i DOK, både godkjente, kandidater og datasett i prosess finnes i geonorge-portalen: Mål: Øke bruk og forståelse av tematiske data i den offentlige forvaltningen, ved å gjøre dataene lettere tilgjengelig for saksbehandlerne. Saksbehandlerne hos fylkesetatene og i kommunene skal til enhver tid ha tilgang til de samme temadatasettene (via InnlandsGIS og de kommunale GIS-løsningene). Sikre at alle utvalgte temadatasett fra DOK er tilgjengelige i henhold til kravene som stilles i veilederen til kartforskriften. Bedre kvalitetskoding av temadata Tiltak: Sette løsningen Temadata Innlandet i drift i minst 3 regioner i Temadata inn som en del av FDV-avtalen Side 49 av 57

50 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres via Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides som en del av FDV-avtalen. Mange kommuner i Hedmark og Oppland har etablert kommunale temadatasett, enten i form av egne prosjekter eller som grunnlagsdata i forbindelse med for eksempel kommuneplan arbeidet. Alder, kvalitet og registreringsmetodikk varierer fra datasett til datasett og fra kommune til kommune. Det er et mål å få systematisert og standardisert datasettene, for enklere bruk, distribusjon og standardisert lagring (forvaltningsdatabaser). Hedmark og Oppland har valgt ut tur- og friluftsruter og flomveiskart som lokale temadatasett det skal settes ekstra fokus på. I tillegg er det fokus på å samle inn etablerte faresonekart som NVE kan legge inn i NVE-atlas. Dette er gjennomført for Nord-Gudbrandsdal Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Høsten 2014 starter Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det er sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter (ruterbasen) er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Side 50 av 57

51 Mange kommuner og samarbeid i Hedmark og Oppland har samlet inn og systematisert, eller vurdere å begynne innsamling av tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene, varierer fra kommune til kommune. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Mål Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via Nasjonal database for tur- og friluftsruter. Fremtidig registrering skal til enhver tid følge produktspesifikasjonen for tur- og friluftsruter. Alle ruter som tilfredsstiller kravet til ruterbasen skal legges inn. Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser. Sammenhengen mellom ruter og FKB-data skal ivaretas. Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Alle kommuner skal ha kommet i gang med innmelding av rutedata til den nasjonale basen i løpet av Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Nasjonal database for tur og friluftsruter. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. Kvalitets forbedre ruter med FKB-data, samt komplettere FKB-data med geometri fra ruter der det mangler i FKB. Ta datasettet inn i FDV-avtalen Flomveikart Gjennom planarbeidet med fylkesdelplan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag har det blitt utviklet en metodikk for generering av flomveier basert på terrengdata. Denne metodikken er brukt til å generere flomveikart basert på best mulig tilgjengelige terrengdata for alle kommuner i Hedmark og Oppland. Mål Alle kommuner skal ta i bruk dette datasettet for bruk i planlegging, byggesak og beredskapssammenheng. Datasettet skal også videreutvikles med f.eks data for stikkrenner o.l i tettbygde og flomutsatte områder. Tiltak Datasettet blir tilgjengelig i Temadata Innlandet, slik at kommunene får tilgang gjennom sine løsninger. Side 51 av 57

52 POI (Interessepunkter) Det bør legges opp til en felles POI-base for alle kommuner i Hedmark og Oppland. I 2016 skal det utredes muligheten for å få laget en felles base for dette gjennom Temadata Innlandet. Mål/Tiltak Kommunale POI-data skal utarbeides etter en felles metodikk og standard. Det skal opprettes en felles database kommunale POI-data som tilgjengelig gjøres gjennom Temadata Innlandet. Det skal også defineres hvilke POI databasen bør inneholde Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Hvor aktivt temadata brukes i den offentlige forvaltningen i Hedmark og Oppland varierer fra kommune til kommune, og innen regionale etater. Større fokus på aktiv bruk vil sikre mer helhetlig og lik saksbehandling. Kommunene benytter i dag hovedsaklig temadata i behandling av saker etter plan- og bygningsloven, og i mindre grad for eksempel i beredskap sammenheng. ROS analyser utarbeides i ulike sammenhenger som blant annet innenfor arealplanlegging og beredskap. Aktuelle ROS analysekart bør tilgjengeliggjøres via de lokale webinnsyn løsningen så framt dette ikke medfører en sikkerhetsrisiko. Mål Øke kunnskapen og forenkle tilgangen til de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, både i kommunale planleggingsprosesser og i beredskapssammenheng. Sikre at de mest oppdaterte temadatasettene benyttes. Øke bevisstheten om temadataene innenfor fagområder som landbruk og beredskap. Tiltak Sette prosjektet Temadata Innlandet i drift Gjennomføre årlige GeoAnalyseWorkshops for GIS-samarbeidene i Hedmark og Oppland Sette i drift automatiske analyser mot temadata i kommunenes GISverktøy. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold Side 52 av 57

53 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Alle geovekstparter i Hedmark og Oppland har skrevet under FDV-avtale, og vedleggene til disse blir revidert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene, for 2016 avholdes regionmøtene i løpet av perioden februar til april se møteplan i handlingsplanen. Fra og med 2014 ble FDV-avtalen tilrettelagt for tiltredelse for andre parter enn geovekstpartene, dette gjelder spesielt for parter med interesse for plan og temadata. 5.1 Vedlikehold De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling, og der vedlikeholdet skjer samtidig med oppdatering av Matrikkelen for datasett der det er aktuelt. I Hedmark og Oppland gjennomføres vedlikeholdsrunder der kommunene sender data til kartkontoret for kontroll, innlegging i kartverkets forvaltningsløsninger og distribusjon til partene. Det gjennomføres vanligvis to runder pr kommune pr år, en vår og en høst. Vedlikeholdsrundene samordnes med leveranser på etableringsprosjekter der det er mulig. Dette kan i noen grad påvirke tidspunkter for vedlikeholdsrunder for enkelte kommuner. Alle aktuelle FKB-data skal inngå i vedlikeholdet, herunder FKB-Vegnett og AR5, men også plandata inngår som en fast del av vedlikeholdsrundene. Fremdeles er det mange kommuner og parter som ikke har beskrevne rutiner for gjennomføring, og dokumentasjon av gjennomført vedlikehold er i dag forholdsvis magert med unntak for datasettet AR5. Det er satt opp geosynkronisering med automatisk utveksling av data i mellom kommune og Kartverkets forvaltingsløsning for Hedmarken-samarbeidet. Foreløpig benyttes en proprietær løsning fra Norkart til dette. I løpet av 2016 vil det bli startet med pilotering av Sentral forvaltningsløsning for primærdata. Det er ett ønske om at kommunene i Hedmark og Oppland kan være med i en tidlig fase ved pilotering og innfasing av denne løsningen. Side 53 av 57

54 Mål Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKBvegnett. Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg. Forbedre ajourholdsløypa for FKB-Bygg, FKB-Vegnett, FKB-Veg, FKB- TraktorvegSti og AR5 Originale planbaser inn til vedlikehold to ganger i Ta i bruk nytt vedlikeholdsregime for FKB-Ledning. Innføre vedlikehold av tur- og friluftsruter gjennom FDV-avtalen. Alle kommuner skal ha rutinebeskrivelser i løpet av Forbedre dokumentasjon av utført vedlikehold. Tilpasse FDV-kalenderen i forhold til kartprosjekter. Tiltak Gjennomføre to runder vedlikehold pr kommune pr år etter plan (se under) Ha ekstra fokus på vedlikehold av FKB-Vegnett. Bruke kontrollskjemaene i vedlikeholdsrundene for å heve kvaliteten på leveranse av plandata. Lage forvaltningsløyper og sette i gang vedlikehold av de mest aktuelle temadataene. Være pådrivere i å ta i bruk nasjonale forvaltningsløsninger. Aktiv bruk av kartverkets verktøy (KOS) for oppfølging av FDVprosjektene. Tilbud om Bygg- og veitema-kurs til alle kommuner. Gjennomføre FDV-runde for høgspentnett for alle Everk i Utarbeide piloterings- og innføringsplan for overgang til Sentral forvaltningsløsning for primærdata. Plan for FDV 2016: Side 54 av 57

55 For enkelte parter; for eksempel E-verkene, legges det opp til årlig/halvårlig innlevering av data, uavhengig av FDV-kalenderen. 5.2 Forvaltningsløsninger Det er viktig å bygge opp kompetanse, samspill og samordning rundt etablering og drift av forvaltningsløsninger. Dette må foregå i nært samarbeid med programvareleverandørene. I Hedmark og Oppland er det etablert brukergrupper for kommuner som bruker ISY WinMap (NOIS brukerforum) og Norkart (GISLINE brukergruppe) som geografisk informasjonssystem. Dette er viktige arenaer for utveksling av kompetanse og felles problemstillinger knyttet til forvaltningsløsningene. Sentral forvaltningsløsning for primærdata vil bli en viktig løsning for å effektivisere forvaltningen av FKB-data i fremtiden. Hedmark og Oppland skal være med i front for å ta i bruk denne løsningen. Mål/Tiltak Ta i bruk Sentral forvaltningsløsning for primærdata. Stimulere kommunene til å utnytte og videreutvikle sine forvaltingsløsninger og prosedyrer knyttet til vedlikehold av kartdata. 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Hedmark og Oppland arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Side 55 av 57