Foto: Tor Morten Krogstad ÅRSBUDSJETT 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag 23. o kto b e r

Transkript

1 Foto: Tor Morten Krogstad ÅRSBUDSJETT 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag 23. o kto b e r

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Rammebetingelser s Økonomiske rammer s Budsjettområdene s Rådmannen s Oppvekst s Omsorg s Samfunnsutvikling s Helse s. 66 Vedlegg: Oppsummering talldelen s. 77 Målstyring s. 81 Investeringsbudsjettet s. 91 1

3 1. INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2015/Økonomiplan Budsjett- og økonomiplan er et av kommunens viktigste arbeidsdokument for og bygger på kommuneplanens samfunnsdel samt kommunestyrets vedtatte økonomiplan for , kommunestyrets behandling av revidert budsjett i juni 2014, samt klare prioriteringer gjennom politiske vedtak for øvrig. Et fellestrekk i planer og vedtak er forebygging og tidlig innsats mot barn og familier og verdibevarende tiltak infrastruktur og økt kapasitet innenfor omsorgen. Budsjettforslaget er stramt, men det er gitt plass for å prioritere kommunenes fokuserte kjerneoppgaver. Det overordnede målet med dokumentet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2015, men også i fremtiden. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2015 utgjør 1,5 mrd. kroner. Det foreslås å investere for 355 mill. kroner i kommende økonomiplanperiode. Av dette utgjør 106 mill. kroner avgiftsfinansierte investeringer (vann, avløp og renovasjon). I forarbeidet til budsjettet er det tatt høyde for rimelig stabil befolkningsmengde og sammensetning basert på tallmateriale som fremkommer av nasjonale beregninger samt egne bestilte beregninger. Disse beregningene viser imidlertid en demografisk utvikling som avviker fra de beregninger som statsbudsjettet bygger på. Denne faktoren er med på, i kombinasjon med endrede rammebetingelser og stadig større krav til kvalitet, å sette kommunens evne til å levere gode tjenester under press. Budsjett 2015 og økonomiplan preges selvsagt av nivået på tidligere års tjenesteproduksjon. I tillegg har vi måttet hensynta tidligere og kommende års investeringer innen bygg og anlegg. Steinkjer kommune har god soliditet og er blant de minst gjeldstyngede kommunene i Nord- Trøndelag. Kommunen har imidlertid, de siste årene, lagt opp til store og viktige satsinger på flere områder - oppvekstsektoren med en omfattende barnehage- og skoleutbygging, institusjonsoppbygging og idrettsanleggssatsing. Dette i kombinasjon med Steinkjers rolle som pådriver for interkommunal satsing på et helse- og beredskapshus samt arbeide med et større kulturutviklingsgrep i sentrum setter samlet sitt preg på budsjettet for 2015, men vil fremgå tydeligst av de kommende økonomiplanene. De foreslåtte investeringene i økonomiplanperioden vil øke kommunens gjeld. Kommunens økonomiske handlefrihet vil bli noe redusert i et langtidsperspektiv fordi en større del av kommunenes inntekter skal dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring. Den betydelige satsingen på oppgraderinger både innenfor oppvekst og helse er en ønsket politisk prioritering. Den skal gi barn og unge bedre læringsmiljø, sunne fysiske rammer for omsorgstrengende, bedre idretts- og kulturarenaer for innbyggere i alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. I tillegg til nyinvesteringer har det vært viktig, over år, å synliggjøre en satsing på å verdibevare eksisterende bygg og anlegg, både fordi det gir lønnsomhet på sikt men også fordi det gir både unge og gamle innbyggere de beste forutsetninger for å lære, oppleve trivsel og bo. I årets budsjett og 2

4 økonomiplan har vi sett oss nødt til å ta ned satsingen på vedlikehold av eksisterende bygningsmasse noe i forhold til økonomiplanen. Den sterke satsingen på infrastruktur utfordrer samlet sett den eksisterende tjenesteproduksjonen innenfor gitte økonomiske rammer. Dette har gjort det nødvendig å iverksette flere tiltak. Samtidig med at det legges opp tii både å "holde igjen" på ønsket økning i tjenesteproduksjon, jobbe kontinuerlig med effektivisering av tjenestene og redusere aktiviteten på enkelte områder, foreslås det en økning i eiendomsskatten. Dette gjøres hovedsakelig for å bygge tilstrekkelig buffer til å fortsette satsingen på infrastruktur, men gir oss også tid og rom til å ta nødvendig omstillingsgrep bla innen barnevern, PPT og omsorgsboligsatsingen. En økning av eiendomsskatten vil utgjøre en økonomisk belastning for byens innbyggere, men vil samtidig gi store gevinster for alle. Vitale investeringer på kort sikt er med på å sikre store positive effekter på lang sikt. Avgiftsnivået på tekniske tjenester reduseres eller flates ut i økonomiplanperioden og dermed vil den samlede belastningen på innbyggerne ved økt eiendomsskatt være begrenset. Samlet sett vil dette sikre et godt økonomisk handlingsrom både på kort og lang sikt i forhold til å gode og velfungerende tjenester i Steinkjer. Det fremlagte budsjettforslaget legger i svært stor grad lagt opp til en videreføring av eksisterende tjenestetilbud og aktiviteten på satsingsområdene videreføres både i forhold til unge og eldre. Satsingsområde forebyggende tiltak barn og unge Av viktige tiltak som videreføres på minst samme nivå som i dag kan nevnes; åpen barnehage, forebyggende familieteam, opprettholdelse av helsesøstertjenesten med forsterket psykologtjeneste, vridning fra kjøpte tjenester til økt fokus på forebyggende hjemmetiltak i barnevernet, full barnehagedekning og økt innsats i PPT for å redusere behovet for spesialundervisning i barnehager og skoler. Skolene skal fortsatt ha miljøterapeuter men ordningen tas noe ned. Vi har også sett oss nødt til å redusere assistentressursene i skolen. Antallet lærerstillinger og grunnbemanningen i barnehagene opprettholdes. Alternativ opplæring i skolen videreføres. Steinkjer markerer seg som en interessant utviklingsaktør for flere og på mange områder innenfor oppvekst. Dette viser samlet en klar og tydelig satsing som sikrer et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og deres foreldre. Satsingsområde verdibevarende vedlikehold I tillegg til satsinger på ny infrastruktur avsattes midler til drift og vedlikehold samt investeringer tilnærmet i tråd med økonomiplanen. Det er i økonomiplanperioden lagt opp til å avsette ressurser med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold av fremtidig ny eiendomsmasse som ligger på nasjonalt anbefalt nivå. Dette for å drive aktivt verdibevarende vedlikehold. Satsingsområde omsorgsplasser Steinkjer har over mange år hatt en sterk satsing på et samlet godt omsorgsboligtilbud. Antallet sykehjemsplasser er bevisst holdt forholdsvis lavt mens antallet omsorgsboliger med og uten heldøgns tjeneste er rimelig godt sett i forhold til innbyggertallet. Dette har gitt eldre og 3

5 omsorgstrengende mulighet til å bo i egen heim samtidig som det er driftsmessig kostnadseffektivt. Forutsetningen for å lykkes med slik fordeling av omsorgsboligmassen er en godt utbygd hjemmebasert tjeneste og rehabiliteringstilbud. Antallet omsorgsplasser opprettholdes, nå også med viktige plasser for palliativ behandling ved DMS. Omfanget på hjemmebaserte tjenester opprettholdes og vi fortsetter satsingen på tidlig innsats for hjemmeboende med begynnende eller økende funksjonssvikt gjennom seniorsentret. I tillegg deltar helse- og omsorgstjenesten i flere utviklingsprosjekt som omhandler både utprøving av hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi. Målet er å fremme brukernes muligheter og evner til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Brukerne skal oppfordres og hjelpes til å bevare aktivitetsnivået så lenge som mulig. Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte fremtidens utfordringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Til sammen vil tiltak på disse områdene bidra til både reduserte kostnader og høyere tjenestekvalitet til brukerne. Det har vært en sterk økning av behov for ressurskrevende tjenester og dette ser ut til å fortsette. Utviklingen gir utfordringer for omsorgstjenestene for eldre og det vil derfor være nødvendig å se på det samlede tilbudet innenfor omsorgstjenestene i årene fremover bla strukturen på tjenestetilbudet. Andre områder Til tross for at rus og psykiatri er et satsingsområde i statsbudsjettet og innlagt som en øremerket aktivitet i de frie inntektene har vi sett oss nødt til å foreta en reduksjon i tilbudet. Det jobbes med å se på hvordan vi kan søke å sikre et forsvarlig tilbud til de mest belastede rusmisbrukerne innenfor de ressurser som avsettes i budsjettet og foreslår blant annet å samle fagmiljøet for rus og psykiatri i tjenesteenhet arbeidssentralen. Også tilbudet ved Leiret verksted foreslås redusert og dermed reduseres tilbudet i psykiatri noe. Det gjøres ingen større endringer innenfor kulturtjenestene og både kino, arrangement og bibliotek opprettholdes tilnærmet på dagens nivå. Begrunnet i fylkeskommunens uttreden fra biblioteket har vi sett oss nødt til å redusere åpningstidene for å balansere budsjettet. I tillegg er vi fortsatt i utredningsfasen rundt kinodriften. Det arbeides videre med å se på lokalisering av kulturskolen, bibliotek og kino. Arbeidet ventes ferdigstilt tidlig i Det er fortsatt lagt opp til stor investeringsaktivitet innenfor vann, avløp og renovasjon. Det har vært en økning i sosialhjelpsutbetalinger i 2014 som vi tar med oss inn i budsjettet for Det er iverksatt en rekke tiltak og aktiviteter som vi mener vil kunne ha virkning for fremtidig utgiftsutvikling. En del av økning i sosialhjelpsbudsjettet er knyttet til flyktninger. Den beste veien for å integrere innvandrere går gjennom utdannelse, arbeid og et bredt aktivitetstilbud. Forbedring av introduksjonsprogrammet for flyktninger vil derfor være viktig i tiden fremover, for å sikre at flest mulig lykkes med å komme inn på utdanning, og senere inn i arbeidslivet. Et slikt arbeid er i startfasen. Steinkjer kommune har svært god dekning av boliger for vanskeligstilte av alle kategorier ivaretatt gjennom et godt samarbeid mellom kommunen og Steinkjerbygg. 4

6 Inn-Trøndelagssamarbeidet fungerer godt og det leveres gode og kostnadseffektive tjenester. Det er, gjennom felles sekretariat, påstartet et arbeid for kommunestrukturprosess. Også med tanke på at Steinkjer vil måtte ta en sentral rolle i en mulig ny kommunestruktur er omfang og kvalitet på tjenestetilbudet og de foreslåtte infrastrukturtiltak riktig og viktig satsing som et ledd i å skape en attraktiv kommune hvor mennesker ønsker å bo og leve og som gjennom det fortsatt kan fylle rollen som regionhovedstad. 5

7 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Statsbudsjettet for 2015 I kommuneproposisjonen 2015 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger i denne proposisjonen opp til en reell vekst 1) i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett ) Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst (deflator) på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 pst. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksible barnehageopptak. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til vel 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett Dette skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Til opplysning ble kommunenes skatteinntekter nedjustert med 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett Samlet nedjustering sett i forhold til anslaget i vedtatt statsbudsjett for 2014 er dermed 2,1 mrd. kroner. Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2015 (veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014): Mrd. kroner Frie inntekter 4,4 Frie inntekter ifm nye oppgaver 1) 0,1 Øremerket tilskudd 1,3 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 6,2 1) Inntektsendringer knyttet til nye eller utvidede oppgaver, avvikling av oppgaver, regelendringer mv. Disse inntektene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. 6

8 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at kommunesektorens merutgifter i 2015 knyttet til den demografiske utviklingen er 2,5 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,1 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,4 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. 2.2 Statsbudsjettets betydning for Steinkjer kommune Økonomiske rammer og profil Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 4,5-5 mrd. kroner som var varslet i kommuneproposisjonen. Av veksten på 6,2 mrd. er 4,4 mrd. frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2014 i revidert nasjonalbudsjett For Steinkjer kommune er veksten i frie inntekter beregnet til nominelt 4,3 % (1,3 % reell vekst), regnet fra anslått inntektsnivå for 2014 i revidert nasjonalbudsjett Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 4,3 % (hele landet: 4,8 %). Virkning for Steinkjer kommune Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Steinkjer kommunes frie inntekter på 43,6 mill. kroner i forhold til anslått regnskap frie inntekter i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Økningen skal dekke lønns- og prisvekst , demografiendringer og nye oppgaver. I kommunens frie inntekter for 2015 er hensyntatt at kommunens ansvar for medfinansiering av sykehustjenester er avviklet. I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått en rekke endringer (innlemminger og korreksjoner) som påvirker kommunens økonomi årene fremover, bl.a.: Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgivning I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling av tjenesten knyttet til økonomi- og gjeldsrådgivning. I 2013 ble det gitt 11 mill. kroner totalt i tilskudd til 22 interkommunale nettverk med til sammen 109 kommuner. Økonomisk rådgivning er en obligatorisk kommunal tjeneste i NAV-kontorene, og som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslås tilskuddet innlemmet i inntektssystemet til kommunene som frie midler. Rammetilskuddet til kommune økes derfor med 11 mill. kroner. Styrking av Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslås det en styrking av Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre for å gi brukere av kommunale tjenester like god service på telefon som brukere av statlige tjenester. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunene og foreslås finansiert gjennom en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 12 mill. kroner. 7

9 Styrket tilsyn med barn i fosterhjem helårseffekt av endring i 2014 Kommunene ble i statsbudsjettet for 2014 kompensert for endringen i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem som trådte i kraft 1. februar I statsbudsjettet for 2015 foreslås en økning på 2,1 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for helårsvirkningen. Økt kommunal egenandel for opphold i barneverninstitusjoner Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved plassering i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn til inntil om lag kroner per barn per måned fra 1. januar Kommunene foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på 164,8 mill. kroner. Endringer i adopsjonsloven Ved behandlingen av Prop. 171 L ( ) Endringer i adopsjonsloven mv. vedtok Stortinget blant annet at ansvaret for utredning av adoptivsøkere flyttes fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Iverksettelsestidspunktet er satt til 1. februar Siden endringen avlaster kommunene, foreslås det at rammetilskuddet til kommunene reduseres med 4,5 mill. kroner i Redusert egenandel for personer på dobbeltrom helårseffekt av endring i 2014 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. I statsbudsjettet for 2015 foreslås det en økning i rammetilskuddet til kommunene på 15,5 mill. kroner som delvis kompensasjon for helårsvirkningen. Tuberkuloseforebyggende arbeid helårseffekt av endring i 2014 Som følge av en omlegging av rutinene i arbeidet med å forebygge tuberkulose fra 1. juli 2014, vedtok Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014 å overføre 1 mill. kroner fra kommunenes rammetilskudd til kap. 732, post Endringen får helårseffekt i 2015, og det foreslås derfor å overføre ytterligere 1,1 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene i Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) skal avvikles i Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i Departementet har valgt alternativet som gir størst trekk for kommunene. Denne metoden innebærer i realiteten at 0,25 mrd. kroner av kommunenes realvekst i perioden trekkes tilbake i forbindelse med uttrekk av kommunal medfinansiering fra kommunerammen. Uttrekk av midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp Oppbygging og drift av døgntilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene er fullfinansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. Behandling av pasienter i det kommunale døgntilbudet avlaster spesialisthelsetjenesten og dermed kommunenes utgifter til KMF. Ved beregningen av uttrekket fra kommunerammen i tilknytning til avvikling av KMF er anslått aktivitet knyttet til nye døgntilbud i kommunene holdt utenom, og det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 89 mill. kroner i forbindelse med oppbyggingen av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. 8

10 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I 2015 trer det i kraft endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innbærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. De samlede merkostnadene av forslaget er anslått til 300 mill. kroner i 2015, og kommunesektoren foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helårseffekt av endring i 2014 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å øke minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager fra 96 til 98 pst. fra 1. august I statsbudsjettet for 2015 foreslås kommunene kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 95,9 mill. kroner. Valgfag 10. trinn helårseffekt av endring i 2014 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. I statsbudsjettet for 2015 foreslås kommunene kompensert for helårsvirkningen av tiltaket med 98,4 mill. kroner. Redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte helårseffekt av endringer i 2014 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med om lag 344 mill. kroner som følge av at økt kontantstøtte for ettåringer var forventet å medføre en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet med 175 mill. kroner fordi søkningen til barnehageopptaket var høyere enn forventet. Uttrekket fra kommunerammen i 2014 er dermed om lag 169 mill. kroner. Helårseffekten for 2015 gir et ytterligere uttrekk fra kommunerammen på 243,4 mill. kroner. Avvikling av kulturskoletime i skole/sfo helårseffekt av endring i 2014 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å avvikle ordningen med én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden (kulturskoletimen). Effekten av avvikling av kulturskoletimen for våren 2015 er beregnet til 108,5 mill. kroner som foreslås trukket fra rammetilskuddet til kommunene. Avvikling av ordning med frukt og grønt i grunnskolen helårseffekt av endring i 2014 Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 å avvikle ordningen med frukt og grønt i grunnskolen. Effekten av avviklingen av ordningen for våren 2015 er beregnet til 154,5 mill. kroner som foreslås trukket fra rammetilskuddet til kommunene. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned og per år. Dette gir en reell økning i maksimalprisen på 100 kroner per måned. Forslaget medfører en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 312 mill. kroner. 9

11 Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen gjeldende fra Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen gjennom et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Kommunene foreslås kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 111,6 mill. kroner. Produksjon av valgkort Forslag om endringer i valgloven er sendt på høring. Det foreslås blant annet at kostnadene ved produksjon og utsendelse av valgkort som i dag dekkes av kommunene, skal dekkes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra og med De totale kostnadene utgjør 18 mill. kroner, og beløpet overføres fra rammetilskuddet til kommunene til valgbevilgningen (kap. 579). Trekk for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er revidert som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte. De nye retningslinjene gjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020, og 31 kommuner får avgiftslettelse beregnet til 267 mill. kroner. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler, blir rammetilskuddet til kommunene foreslått redusert med 76,6 mill. kroner. Ressurskrevende brukere Regjeringen foreslår en økning i Ressurskrevende med 975,5 mill. kroner i budsjettforslaget for 2015 sammenlignet med Totalt forslås det å bevilge 7 838,7 mill. kroner i Regjeringen er bekymret for kostnadsutviklingen. Derfor ønsker de å redusere statens utgifter til dette formålet. Regjeringen strammer til ordningen med ressurskrevende brukere ved at innslagspunkter øker mer enn lønnsveksten. Innslagspunktet øker med kr ,- utover lønnsvekst til 1,08 mill. kroner pr. bruker. Staten sparer 220 mill. kroner, mens kommunenes utgifter øker tilsvarende. I tillegg vil kommunenes utgifter øke allerede i Årsaken er det beløpet staten utbetaler i 2015 er utgifter kommunene har i Forslaget vil isolert sett svekke kommunenes resultat i 2014 med 220 mill. kroner. En innstramming må ses i lys av at utgiftene øker blant annet som følge av antall ressurskrevende brukere øker. Antall brukere i 2014 er 7125 en økning på 6,9 pst fra året før. 10

12 3. ØKONOMISKE RAMMER 3.1 Økonomisk status Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør ligge på 2 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat for 2013 ble 1,8 prosent, en liten nedgang i forhold til foregående to år. Slikt sett oppfyller kommunen de sentrale anbefalinger. I motsetning til de siste års resultater er resultatet for 2013 muliggjort gjennom innsparing i den løpende drifta i tillegg til merinntekter (bl.a. skatteinntekter og integreringstilskudd). Kommunens underliggende drift har vært utfordrende og er det fortsatt. Dette gjenspeiler seg i budsjettavviksanalysene i år der flere avdelinger har avvik i forhold til budsjett. Områder som er særlig utfordrende er barnevern, økonomisk sosialhjelp, utgifter til tilrettelagt opplæring, variabel lønn og IKT drift. Omdisponering innenfor avdelingenes egne budsjettrammer, innsparing innenfor bevilgning til dekning av årets lønnsoppgjør samt meget stram utgiftsbruk resten av året bedrer situasjonen og gir budsjettbalanse. Midlertidig inndekking i år krever varige tiltak i Rådmannen har lagt vekt på dette i budsjettforslaget og tilført midler på de områder budsjettrammene ikke har vært i overensstemmelse med tjenesteproduksjonen. I statsbudsjettet for 2015 signaliseres ytterligere svikt i kommunesektorens skatteinntekter for 2014 med 0,9 mrd. kroner. Ved fremlegging av revidert nasjonalbudsjett med skatteinntektene nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Samlet utgjør dette 2,1 mrd. kroner i mindre skatteinntekter for kommunesektoren i Dette er tapte inntekter som ikke kompenseres i Skatteveksten i 2015 er regnet fra anslaget i revidert nasjonalbudsjett Samlet sett anslås pr. dato at kommunen også for 2014 kan gjøre opp regnskapet uten samlet merforbruk. 11

13 3.2 Demografi og kommuneøkonomi Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregning av demografikostnader tar utgangspunkt i befolkningssammensetningen i kommunen og hvordan denne utvikler seg i økonomiplan perioden. Med basis i innbyggertallet pr har SSB anslått slike endringer i folkemengden i kommunen: 2014 Endr Endr Endr Endr år år år år år år år år år år år og over Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet kommunesektorens driftsutgifter fordelt på aldersgrupper (tall pr. innbygger / 2014 priser). Med basis i endringer i folkemengde og enhetstall pr. aldersgruppe beregnes hvor store mer- /mindreutgifter Steinkjer kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen når befolkningsframskrivingene fra SSB fra 2014 legges til grunn. 12

14 Utgift 2014 kr. - fast pr. innb år år år år år år år år år år år og over SUM SUM ekskl år I følge oversikten anslås Steinkjer kommune å få økte demografikostnader på om lag 50 mill. kroner i perioden Vekst aldersgruppen 0-5 år trekker i retning av økte utgifter til barnehage med 3,1 mill. kroner perioden sett under ett. Vekst i aldersgruppen 6-15 år gir økte utgifter til grunnskole med 21,9 mill. kroner perioden sett under ett og vekst i aldersgruppen 67 år og oppover gir økte utgifter til omsorg med 25,5 mill. kroner perioden sett under ett. Antallet i aldersgruppen år er stabilt perioden sett under ett og gir hverken mer- eller mindre utgifter for kommunen i vesentlig grad Sum år 6-15 år år år år år 90 år og eldre SUM SUM ekskl år Beregnede merutgifter i perioden som følge av den demografiske utviklingen (jfr. ovennevnte tabeller) kompenseres ikke fullt ut fra staten sin side gjennom de frie inntektene og er 13

15 heller ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt gjennom økte budsjettrammer til avdelingene, og må følgelig dekkes inn gjennom produktivitetsvekst. 3.3 Driftsbudsjettet Godt økonomisk handlingsrom Det må være mål også for en kommune å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer som følge av f.eks. utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Steinkjer kommune har etablert et økonomisk handlingsrom gjennom flere år med positive netto driftsresultat. Utfordringen er at dette i det alt vesentligste er skapt gjennom eksterne forhold som større skattevekst enn forutsatt, inntektsføring av premieavvik og synkende rentenivå. Det er derfor nødvendig å sette seg mål for et netto driftsresultat som opprettholder kommunens bufferfond. Steinkjer kommune har over flere år hatt fokus på investeringsvolumet for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke belaster driftsbudsjettet i for stor grad. Dette arbeidet gjenspeiler seg i at kommunens netto lånegjeld pr. innbygger er moderat sammenlignet med andre. Det er et mål for kommunen at dette videreføres. God økonomistyring Grunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom økonomiplanen og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette (analyser og avviksrapportering). Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler, som går til bestemte formål. I statsbudsjettet er det lagt til grunn et anslag for nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 % for Steinkjer kommune. Den reelle veksten er 1,3 % når deflatoren hensyntas (3 %). Steinkjer kommune har erfaringsvis lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Dette gjør at de frie inntektene er reelt sett lavere enn det som oppgis i statsbudsjettet. Rådmannen har hensyntatt dette også i budsjettforslaget for 2015 gjennom et trekk på 3 mill. kroner i kommunens frie inntekter. 14

16 Tabellarisk kan dette fremstilles slik: Oppr. budsj Rådm. forslag budsj Frie inntekter Uttrekk pga lav befolkningsvekst Frie inntekter i rådm. budsjettforslag Regnet i kroner utgjør den reelle veksten om lag 13 mill. kroner for Steinkjer kommune iflg. statsbudsjettet: Anslag oppgavekorr. Anslag frie inntekter Nominell Nominell Reell vekst Reell vekst frie inntekter økning vekst i kroner ,30 % 1,30 % Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte demografikostnader (jfr. kapitlet ovenfor) og økte pensjonskostnader. Hensyntas dette har kommunen ingen reell vekst fra Dette betyr at det meste av standardøkninger eller økte dekningsgrader innenfor tjenestetilbudet må dekkes gjennom effektivisering, rasjonalisering, gebyrøkninger (f.eks. økt eiendomsskatt), omprioriteringer og ny organisering. Rådmannens budsjettforslag gjenspeiler dette. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Gjennom inntektsutjevningen tilføres Steinkjer kommune 116 mill. kroner i Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres/trekkes kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Skal Steinkjer kommune gi det samme tjenestetilbudet i kvalitet og omfang som en gjennomsnittskommune må Steinkjer kommune med grunnlag i ovennevnte faktorer kompenseres gjennom rammetilskuddet. Indeks høgere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er høgere enn landsgjennomsnittet. For Steinkjer kommune er denne 1,0232 i 2015 (d.v.s. 2,32 % dyrere å drive sammenlignet med gjennomsnittskommunen). Til sammenligning var indeksen 1,0243 i Det betyr mindre utgifter for å opprettholde tjenestetilbudet til kommunens innbyggere i takt med endringene i befolkningssammensetningen i kommunen. Utgiftsutjevningen/kompensasjonen utgjør 21,5 mill. kroner i 2015 (23,5 mill. kroner i 2014). 15

17 Beregning frie inntekter i 2015 i.h.t. statsbudsjettet: 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 4,5 4,7-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,0 1,92 4,77 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)

18 Gebyr / brukerbetaling / eiendomsskatt Det er i mindre grad innarbeidet økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst. Ellers bestemmes nivået på de kommunale gebyrer gjennom selvkostkalkyler, lover og forskrifter. Nivået på eiendomsskatten foreslås imidlertid oppjustert. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Steinkjer kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Steinkjer kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesak/kart/oppmåling. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette sikrer at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Når det gjelder eiendomsskatt er følgende det lagt til grunn: Næringseiendommer, verker og bruk Bolig og fritidseiendommer Merinntekt i forhold til næring, verker/bruk Merinntekt i forhold til bolig/fritidseiend : Beregning av eiendomsskatten fram til og med 2013 var basert på fastsatt eiendomsskattetakst og delingsfaktor 3 for boliger/fritidseiendommer og 2 for næringseiendommer/verker/bruk. Eiendomskattesatsen var 7 promille. 2014: Beregning av eiendomsskatten for 2014 er basert på fastsatt eiendomsskattetakst men ingen delingsfaktor. Eiendomskattesatsen er 3 promille for boliger/fritidseiendommer og 4 promille for næringseiendommer/verker/bruk. Ovennevnte tabell viser utslagene for endringene i nivået på eiendomsskatten fra For næringseiendommer/verker/bruk var utslaget ubetydelig. For boliger/fritidseiendommer var økningen merkbar, men fortsatt slik at nivået på eiendomsskatt er moderat sammenlignet med mange andre kommuner : Rådmannen foreslår at eiendomskattesatsene økes fra 2015, slik: For næringseiendommer/verker/bruk endres eiendomsskattesatsen fra 4 promille i 2014 til 6 promille i

19 For boligeiendommer/fritidseiendommer endres eiendomsskattesatsen fra 3 promille i 2014 til 4 promille i For en enebolig i Steinkjer sentrum med et takstgrunnlag på kr ,- betyr dette at årlig eiendomsskatt øker fra kr ,- i 2014 til kr ,- fra 2015, en økning på kr ,- eller 33 % (samme prosentvise økning gjelder for alle boliger/fritidseiendommer). Når det gjelder øvrige eiendomsavgifter (kommunale avgifter) reduseres disse fra : - for boliger med renovasjon, vann og avløp reduksjon med ca. kr. 50,- - for boliger med renovasjon, vann og slamtømming reduksjon med ca. kr. 400,-. Begrunnelse Eiendomsskatten fordelt på eiendomsskatteobjekter: Næringseiendommer, verker og bruk Bolig og fritidseiendommer Mens fordelingen av inntektene gjennom eiendomsskatt var 41 / 59 (næringseiendommer, verker og bruk / boliger og fritidseiendommer) fram til 2013, endret denne seg til 32 / 68 fra Dette var en utilsiktet virkning som rådmannen tilrår korrigert. Med de foreslåtte endringer i eiendomskattesatsene fra 2015 blir fordelingen 35 / 65. Samlete inntekter fra eiendomsskatt øker gjennom dette forslaget fra 34,9 mill. kroner i 2014 (antatt regnskap for 2014) til 48,4 mill. kroner i 2015, en økning på 13,5 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2014 til 2015 (prosent reell endring er basert på oppgitt deflator fra 2014 til 2015 i statsbudsjettet; 3 %): Nominell Reell endring endring Pleie- og omsorgstjenester 1) 3,00 % 0,00 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 3,00 % 0,00 % Vaksinering 4,50 % 1,50 % Parkering 5,00 % 2,00 % Vann -2,00 % -5,00 % Avløp 0,00 % -3,00 % Renovasjon 0,00 % -3,00 % Slam -15,00 % -18,00 % Kjøp av mat fra Sentralkjøkkenet 1,35 % -4,35 % Landbruk 5,00 % 2,00 % Bygge- og delingssaker 5,00 % 2,00 % Private regulerings- og bebyggelsesplaner 5,00 % 2,00 % 18

20 Arbeider etter matrikkelloven 5,00 % 2,00 % Kommunale barnehager 2) 7,30 % 4,30 % Kommunale skolefritidsordninger 3) 5,00 % 2,00 % Kulturskolen 5,00 % 2,00 % Festeavgift for kistegrav 0,00 % -3,00 % Festeavgift for urnegrav 0,00 % -3,00 % Kremasjonsavgift 0,00 % -3,00 % 1) Timepris hjemmehjelp/praktisk bistand øker med fra kr pr. time. Økningen har sammenheng med pålegg om økning til sjølkost. 2) Fra 1/ innføres inntektsbasert foreldrebetaling. 3) Fra 1/ endres satsgruppene. Statlige overføringer Oversikt over vesentlige statlige refusjoner og tilskudd: Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 MVA kompensasjon drift MVA kompensasjon investering Kompensasjonstilskudd skolebygg Kompensasjonstilskudd omsorg Kompensasjonstilskudd kirker Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester Momskompensasjon Fra 2014 er merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet (beløpet for 2014 anslått til 12,5 mill. kroner). Samme ordning er videreført i 2015 med en anslått kompensasjon på 17,99 mill. kroner Driftsutgifter Pris- og lønnsvekst Kommunen kompenseres i 2015 for anslått lønns- og prisvekst (deflatoren) på 3 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer gitt i statsbudsjettet for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflatoren. Lønnsveksten fra er i statsbudsjettet 2015 anslått til 3,3 %. Rådmannen har i budsjettforslaget forholdt seg til dette. I.h.t. tall fra KS er lønnsoverhenget til 2015 beregnet til 1,7 %. Lønnsglidningen anslås til 0,2 %. Rammen for det generelle oppgjøret er dermed 1,4 %. Rammen for lønnsoppgjøret styrkes med 23,5 mill. kroner til dekning av helårsvirkning av lønnsoppgjøret i 2014 og lønnsoppgjøret i Omfanget av kompensasjon av lønnsvekst innenfor variabel lønn er på samme nivå som for budsjettåret

21 Pensjonskostnader I budsjettforslaget er det innarbeidet følgende satser for pensjonskostnader fra (arbeidsgivers andel): - KLP fellesordningen 15,8 % - KLP sykepleierordningen 16,0 % - SPK (lærere) 12,25 % Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er lønns- og prisjustert i henhold til kommunal deflator. Øvrige driftsutgiftsposter er kun i noen grad prisjustert. Momskompensasjon fra investeringer All moms generert fra investeringsregnskapet inntektsføres i investeringsregnskapet. Følgende anslag er lagt til grunn: i kroner Anslått størrelse investeringsmoms Interkommunalt samarbeid Steinkjer kommune har sammen med Inderøy og Verran kommuner etablert felles IKT-tjeneste, lønns- og regnskapskontor og skatteoppkrevertjeneste. Disse tjenestene er organisert som 27- samarbeid. Felles lønns- og regnskapskontor inkluderer Snåsa kommune fra De fire kommunene sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge samarbeider om drifta av Inn-Trøndelag DMS. Samarbeidet er organisert med folkevalgt nemnd. Ut over dette er kommunen også deltakere i Inn-Trøndelag brannvesen IKS, KomRev IKS og KomSek IKS. Tabellen nedenfor viser budsjettbeløpene i 2014, samt det som er satt av i forslag til budsjett Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring Inn-Trøndelag IKT *) Inn-Trøndelag lønn og regnskap Inn-Trøndelag skatteoppkrever Inn-Trøndelag DMS inkl. ø-hjelppl Inn-Trøndelag brannvesen IKS KomRev IKS KomSek IKS *) I 2015 er husleie til Steinkjer kommune samt renter/avdrag tatt med i IKT sitt budsjett. Dette betales til kommunen med totalt kr ,-. Dette betyr at den reelle økningen for Steinkjer kommune er kr ,-. 20

22 Kirkelig fellesråd Kommunens driftstilskudd til Kirkelig fellesråd utgjør kr ,- i 2015: Driftsramme 2014 opprinnelig budsjett Helårsvirkning i 2015 av lønnsoppgjøret i Effektiviseringskrav Budsjettert driftsramme for Virkningen av lønnsoppgjøret for 2015 kommer i tillegg. Avgifter for kremasjon og festeavgift for gravsted skal etter gravferdsloven 21 fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. Etter en oppjustering av satsene for 2011 foreslås ingen endringer for Satsene er slik: Festeavgift for kistegrav kr. 120,- pr./år Festeavgift for urnegrav kr. 60,- pr./år Kremasjonsavgifta kr ,- (utenfor kommunen). Steinkjerbygg AS Rådmannen viser til sak om salg av boligmasse fra kommunen til Steinkjerbygg AS. Som oppgjør (salgssum 200 mill. kroner) mottok kommunen 100 mill. kroner medio 2012 fra Steinkjerbygg AS. Resterende del utgjør 100 mill. kroner og er avtalt som selgerkreditt jfr. kommunestyrets vedtak. Kommunestyret har vedtatt å omgjøre Steinkjerbygg AS til kommunalt foretak fra Rådmannen har i budsjettforslaget forutsatt at et beløp tilsvarende selgerkreditten i 2014 (8,6 mill. kroner) overføres kommunekassen i 2015 gjennom annen overføringsordning Finansposter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det er budsjettert med følgende gjennomsnittlig renter for kommunens lån for perioden (pr tall hentet fra forwardkurven): 2014: 3,50 % (faktisk) 2015: 3,23 % 2016: 3,15 % 2017: 3,22 % 2018: 3,34 % Andelen lån med fast / flytende rente er (forutsatt at nye lån etableres med flytende rente): Mars 2015: 49 / 51 Mars 2016: 40 / 60 Mars 2017: 38 / 62 Mars 2018: 35 / 65 21

23 Utviklingen i samlet lånegjeld i perioden: Budsjett Forslag budsj. Økonomiplan i kr Lånegjeld pr Avdrag Avdrag START lån 1) Nye låneopptak 2) Lånegjeld pr Avdragene regnskapsføres i investeringsregnskapet 2. Inkl. 40 mill. kroner som opptak av START lån i Husbanken (videreutlånsmidler) hvert år i perioden. Beløpet er 10 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan og må ses på bakgrunn av tilstrammingen i regelverket (dvs. hvem som er berettiget til start lån) knyttet til utlån av start lån. Lånegjelda samlet sett øker gjennom perioden. Dette inkluderer låneopptak innenfor VAR området og START lån. Utvikling i netto rente- og avdragsutgifter i perioden: Oppr. budsjett Forslag budsj. Økonomiplan i kr Renteutgifter Avdragsutgifter Sum bto. renter og avdrag % vis endring fra året før 27,3 2,9 4,7 5,9 5,6 Renteinntekter Utbytte Sum renteinntekter Nto. rente- og avdragsutgifter Det budsjetteres med i hovedsak uendret rente i økonomiplan perioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det i fall ikke andre hensyn tilsier låneopptak tidlig på året. Budsjetterte avdragsutgifter i perioden er anslått å være mer enn tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng gjennom 2015 vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende betingelser med om lag 5 mill. kroner. Kommunestyret har i forbindelse med Årsbudsjett 2012/Økonomiplan vedtatt følgende: Kommunestyret ønsker ikke at kommunen skal ha som politikk å betale minimumsavdrag. Det skal være et mål å redusere gjeldsbelastningen, både relativt og absolutt, slik økonomiplanen legger opp til fra 2014 og Dette bør forsterkes i årene framover. 22

24 Videre har kommunestyret i forbindelse med Økonomidokument 2014 vedtatt: Kommunestyret understreker at det ikke er ønskelig å bare betale minimumsavdrag på den kommunale gjelden. Kommunens økonomi vil på lang sikt være tjent med en raskere nedbetalingstakt. Rådmannen bes derfor om å legge til grunn en økende avdragsprofil i økonomiplanperioden, og slik at denne ligger over nivået for minimumsavdrag. Det er videre en målsetting at den relative gjeldsbelastningen blir redusert. Rådmannen har hensyntatt dette gjennom følgende avsetning til avdrag i perioden: 2015: 42 mill. kroner 2016: 44 mill. kroner 2017: 46 mill. kroner 2018: 48 mill. kroner Til sammenligning ble det betalt 32,1 mill. kroner i 2013 (minimumsavdrag). Måling av gjeldsbelastningen kan ikke knyttes kun til utvikling i langsiktig lånegjeld men omfatter både kapitalutgiftenes og den langsiktige gjeldens andel av de beregnede driftsinntekter. Dette er nærmere definert gjennom etablering av økonomiske handlingsregler d.v.s. kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i: - lånegjelden ikke øker mer enn % av veksten i kommunens driftsinntekter og økonomiske bæreevne. - netto rente- og avdragsutgifter ikke bør overstige 6 % av kommunens samlede driftsinntekter. Fremstilling antatt gjeldsbelastning i perioden: Driftsinntekter 1) 1 480, , , , ,9 Nto. rente- og avdragsutg. 71,2 73,5 78,9 83,9 88,9 Brutto lånegjeld pr , , , , ,3 Netto lånegjeld pr ,6 644,1 646,8 662,6 677,5 Renter/avdrag i % av driftsinntekter 4,8 4,8 4,9 5,0 5,1 Brutto lånegjeld i % av driftsinntekter 76,2 78,1 78,2 78,8 78,9 Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 42,2 41,8 40,4 39,8 39,1 1) Forutsatt 4 % årlig vekst i kommunens driftsinntekter. Når all lånegjeld d.v.s. lånegjeld knyttet til skattefinansierte tjenester, betalingstjenester og videreutlånsmidler tas med (START lån), vil gjeldsbelastningen for kommunen øke år for år. Ved vurdering av kommunens økonomiske handlefrihet må lån knyttet til selvkostområdene og videreutlån av Husbankmidler (start lån) tas med. Hensyntas dette er gjeldsbelastningen for kommunen stabil i økonomiplan perioden. 23

25 Beregningene i ovennevnte tabell bygger på at lån knyttet til betalingstjenester (VAR) og START lån har et betydelig volum og utgjør følgende beløp i perioden: i kroner VAR Saldo pr START lån Saldo pr Andel av samlet lånegjeld 45 % 46 % 48 % 49 % 50 % Avsetninger til fond / bruk av fond I budsjettperioden er det lagt opp til slik avsetning og bruk av fond: i kroner Disposisjonsfond Avsetning Bruk Disposisjonsfond Bundne driftsfond Avsetning Bruk Bundne driftsfond Alle endringene knytter seg til bevegelser på fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam. Pr hadde disse fondene innestående 15,9 mill. kroner. Sum bruk av fond innenfor dette området beløper seg til 13,9 mill. kroner i løpet av perioden Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Steinkjer kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anbefaler at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligger under 2 prosent av driftsinntektene. Faktoren er under vurdering etter at momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet nå inntektsføres i investeringsregnskapet. Rådmannens budsjettforslag innebærer et positivt netto driftsresultat, men under det nivået som anbefales av fylkesmannen. 24

26 Veksten i driftsutgifter fordelt på avdelingene (nominelt / kroner): Arbeidsgiverpolitikk utfordringer på personalsiden. Generelt. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk skal avspeile en sunn, inkluderende organisasjonskultur der den enkelte ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. For kommunen som arbeidsgiver er det viktig at alle ansatte blir enkeltindivider i et fellesskap, som arbeider mot samme felles mål - effektiv tjenesteyting for kommunens innbyggere. En god organisasjonskultur skal være helse- og trivselsfremmende. Den enkelte må ta ansvar for eget og andres arbeidsmiljø, og bidra til utvikling av tilhørighet, inkludering og lagfølelse. Kommunens arbeidsgiverpolitikk og de som utøver denne, har et særskilt ansvar for at kulturen på arbeidsplassen inspirerer til utvikling og positiv endring. Kommunens rolle og oppgaver utfordres gjennom økte krav til effektivisering. Dette skjer samtidig som befolkningens forventninger til kvalitet på tjenestene, og grad av valgfrihet og brukermedvirkning øker. Alle ansatte må bidra i kommunens bestrebelser på optimale løsninger. Det blir en arbeidsgiverpolitisk utfordring å ivareta bred medvirkning, medbestemmelse og medeierskap slik at vi sikrer gode endrings- og effektiviseringsprosesser. Omstilling/effektivisering I budsjettet for 2015 ligger det forslag om nedbemanning på noen områder, med de utfordringer dette innebærer. Dette vil håndteres i henhold til lov- og avtaleverk, samt kommunens interne prosedyrer for nedbemanning. Målet for et slikt arbeid må være å kunne tilby alternativt arbeid til alle som rammes av nedbemanningen. Gjennom tidlig inngripen og et godt samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og personaltjenesten skal dette kunne håndteres på en forsvarlig måte. 25