Hvorfor er makro konomiske prognoser sºausikre?

Transkript

1 Hvorfor er makro konomiske prognoser sºausikre? Ragnar Nymoen Universitetet i Oslo. Sosial konomisk institutt. e-post: ragnar.nymoen@econ.uio.no www: 3. januar 2000.

2 1 Innledning Prognoser i o entligheten: \I flere ºar pºa rad har norske prognosemakere spºadd feil om utviklingen i norsk konomi" 1 \Finansdepartementet aner virkelig ikke hvordan husholdningenes sparing vil utvikle seg det neste ºaret" 2 \B r vi bli spart for de profesjonelle prognosene siden de sºaoftevisersegºav½renotoriskupºalitelige? 3 1 Sofie Mathiassen, Dagens N½ringsliv 11/ Geir-Helge Sj tr, Dagens N½ringsliv 14/ Hallvard Bakke, i Dagsavvisen 14/

3 Diagnose: Hva skyldes prognosefeil? \...ºarsaken til at prognosene ikke tre er er ºapenbar og meget lett forklarlig: Modellene som brukes er rett og slett ikke gode nok". 4 \Prognosene har gjentatte ganger blitt feil. Modellen er rett og slett for dºarlig". 5 \Det ville v½rt sunt med flere modelleringsmilj er." 6 \Alle har den samme modell. Ingen vºager ºa bruke en helt annen modell" 7 \En... modell for fremtiden mºa... inneholde parametre som er relevante for den perioden modellen skal simulere. Historiske verdier er per definisjon ikke relevante." 8 4 Stein B. Hauglid, Dagens N½ringsliv 9/ Professor Victor D. Norman til Dagens N½ringsliv 18/ Professor Victor D. Norman til Dagens N½ringsliv 18/ Professor Knut A. Mork til Dagens N½ringsliv 11/ Professor Lars Mathiesen i SNF-BULLETIN nr

4 Altsºa 1. Modellene er for dºarlige, ² som virkelighetsbeskrivelse ² og til politikkanalyse. 2.Beviset er at prognosene ofte slºar feil 3. Hva mºa gj res? ² Historien mºa fºa mindre vekt. ² Trenger flere modeller. ² Ikke bruk modeller \Gi en god dag i MODAG." 9 9 Hans Henrik Ramm til Dagens N½ringsliv 3/

5 Men 1.2.og 3.bygger pºa feiloppfatninger av ² problemets art, ² hva modeller kan bidra med, og ² hvilke implikasjoner prognosefeil b r fºa for modellbasert politikkanalyse.

6 I stedet vil vi framholde: 1. Umulig ºa komme utenom historien nºar konomien skal framskrives. 2. Men konomien er bare predikerbar inntil en viss grad. 3. Prognosefeil sier ingenting om en modells sannhetsgehalt. 4. Bruk flere modeller til framskrivning, men (helst) en modell til politikkanalyse

7 2 Er historien irrelevant? Âkonomien er under stadig forandring, likevel: Framtida er uobserverbar (med kjente metoder). Umulig ºa hente observasjoner fra framtida om \modellens parametere". Grunnlaget for all prognosevirksomhet er regulariteter i vºare observasjoner av den faktiske konomien. Derfor ² Kan bare framskrive det som allerede har skjedd! ² ºArsakene mºa v½re \i l ypa". (Det regner i Bergen i morgen fordi et lavtrykk er observert over Skottland).

8 Leif Johansen (1983): 10 \Prognosearbeidet bestºar i at man ved bearbeidelse av observasjoner fra fortiden, kommer fram til utsagn om framtiden." 10 \Prinsipielle betraktninger om prognoser og langtidsplanlegging" i Kriser og beslutningssystemer i samfunns konomien, Universitetsforlaget, Oslo, 1983.

9 Analytisk eksempel (Grense for predikerbarhet): x t = a + bx t 1 + " t ; t =1; 2; 3:::T t =1; 2; 3:::T betegner historien. Anta at 1. Parametrene a og b er kjente. 2. x t 1 inneholder ikke informasjon om " t Da er ^x T +1jT = a + bx T den \best mulige" prognosen for x T +1. x T +1 er predikerbar dersom b 6= 0:

10 Tilsvarende for dynamiske prognoser ^x T +hjt = a + b^x T +h 1jT, h =1; 2; ::::H: Grense for predikerbarhet: ^x T +HjT! a 1 b = historisk gjennomsnitt av y t

11 Numerisk eksempel (Grense for predikerbarhet): x t =0:3+0:7x t 1 + " t, " t» N(0; 0:01 2 ) 1.05 Prognoser for 2000q1-2005q4 1 Historisk gjennomsnitt = Modellens føyning på slutten av den historiske perioden Figur 1: Betinget prognose for x t for 2000(1)-2004(4), og historisk gjennomsnitt

12 3 Iboende usikkerhet Anta at f lgende modell er kjent c t = 1y t + 2y t 1 + 3c t 1 + " c;t ; y t = 0 + y t 1 + " y;t og at parameterene estimeres med historiske data fra 1950(2) til 1996(4). Vi sparer 12 observasjoner, 1997(1)-1999(4), for ºa teste n yaktigheten av prognosene. Hva slags (u)n yaktighet kan vi regne med?

13 Dc ("konsumvekst") Dy ("inntektsvekst") s ("sparerate") c ("konsumnivå") Figur 2: Systemet bestºaende av (1) og (2): Prognoser og faktiske verdier for \konsum", \inntekt" og \sparing". Stor usikkerhet selv under gunstige forutsetninger. Estimerte (kontra kjente) parametere betyr lite for usikkerheten.

14 Iboende usikkerhet dominerende trekk igjen. Lange perioder med systematisk feilprediksjon kan inntre e Prognosefeil gir tydeligvis ikke noe grunnlag til ºa si om modeller er gode eller dºarlige nºar det gjelder: ² konomisk tolking ² politikk implikasjoner

15 4 Prognosesammenbrudd I praktisk prognosevirksomhet kan vi ikke forutsette at modellen er sann, og har konstante parametere. 1. Modellen kan v½re feil (mangle en forklaringsvariabel). 2. Modellen er korrekt over historien, men konomien kan endres i prognoseperioden. Mºaregnemed enda st rre feil, og mer usikkerhet enn det vi sºa iavsnitt3. Framskrivningsfeilen blir st rre enn det en kunne forvente pºa basis av historien progosesammenbrudd.

16 5 Finansiell deregulering og konsum. Modell M1: c t c t 1 = 1(y t y t 1 )+ 2(y t 1 c t 1 s)+" c;t y t = + y t 1 + " y;t 1. Inntekt, y forºarsaker konsum c. 2. H y sparing (y c) i dag forºarsaker konsumvekst. s er likevektsspareraten. Modell M2: c t = 0 + c t 1 + e c;t y t = 0 1 (y t 1 c t 1 s)+" y;t 1. Konsum f lger permanent inntekt. 2. H y sparing \i dag" forteller oss at husholdningene forventer lavere inntekt.

17 Et \mulighetsteorem" Anta at M1 er den sanne modellen. 1. Dersom s endres i T + 1 vil M1-feilen for T +1v½re lik M2-feilen. 2. Betinget pºa T + 1 vil M2-feilen for T + 2 kunne v½re mindre enn M1-feilen.

18 ^ E[c -c] M1(T) = M2(T) M1(T+1) M2(T+1) T+1 T+2 T+3 Figur 3: En dºarlig modell (M2) kan gi bedre prognoser enn den sanne modellen (M1)

19 .1 Consumption function based forecasts.05 0 Euler-equation based forecasts Figur 4: M1 og M2 prognoser for norsk konsum 1985(1)- 1987(4) M1 er bedre enn M2 pºa data tom 1984, men 1. Hverken M1 eller M2 predikerer Med start i 1986(1) er M2 prognosen bedre enn M1 1 og 2 er konsistent med at det inntra et strukturelt brudd i 1985.

20 Hva skjedde i forholdet \modell" - \virkelighet" i 1985? 1. Store prognosefeil for inntekt i 1985? 2. Atferd endret i trºad med M2 fom 1985? 3. Midlertidig \eksogen" reduksjon av sparerate? 4. Tilbake til \normalen" i 1987? 5. Finansiell deregulering pºaviste andre forklaringsfaktorer for konsum? For politikk-formºal sv½rt viktig ºa komme til en avklaring.

21 Resultat av re-spesifikasjon av konsumfunksjonen. (1967(1) (4)). 1. M2 forkastes (som f r bruddet). 2. M1 erstattes av M3, der formue kommer inn som ny forklaringsvariabel. 3. Kausalitet fra inntekt til konsum som f r. 4. Men lavere konsumtilb yelighet. 5. Formueutvikligen har en endogen og en \eksogen" komponent (a) Reagerer pºa konsumets avvik fra likevekts konsum (b) Boligpris er en viktig eksogen pºavikningsfaktor

22 - Boligpris + + Inntekt + Formue Konsum + Figur 5: Re-spesi sert konsummodell, M3 ) Âkt forstºaelse av dynamikken i konsumet. ) Ikke n dvendigvis h yere predikerbarhet, siden formue og boligpris ogsºa mºa framskrives.

23 Effekter av varig økning i realpris på bolig Realpris Konsumvekst (årlig) Konsumnivå.004 Likevektskonsum Figur 6: Dynamisk respons pºa en varig realpris kning pºa bolig

24 .1 Consumption function based forecasts Euler-equation based forecasts Figur 7: M3 og M2 prognoser for norsk konsum 1995(1)- 1999(4).

25 6 Avslutning O entlig debatt viser ere feiloppfatninger om ºarsakene til prognosefeil, og om hva prognosefeil betyr for statusen til makro konomiske modeller. 1. Mer fruktbart ºa ta utgangspunkt i,!grenser for predikerbarhet, og!iboende usikkerhet. 2. Prognosesammenbrudd,! skyldes parameterendringer i prognoseperioden,! har ingen implikasjoner for modellens verdi som politikk-verkt y.!! Mºa unders kes pºa data som inkluderer bruddperioden.

26 3. B r vi bli spart for de \profesjonelle prognosene"? Nei modellbaserte prognoser skjerper oppmerksomheten om alle modellens egenskaper, ogsºa om politikk-egenskapene. prediksjoner blir laget uansett. Ânskelig at Finansdepartementet og Norges Bank er eksplisitte om sine.