Ragnar Nymoen. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 26. april 2010.
|
|
- Ingebjørg Kristin Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Makroøkonomiske prognoser Ragnar Nymoen Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 26. april 2010.
2 Snø i indre Sogn Innledning: Snø i indre Sogn Litt generelt om makroprognoser En presisering av hva vi snakker om ved en lærebokmodell Noen illustrasjoner av predikerbarhet Systematiske prognosefeil og strukturelle brudd. Illustrasjon: Inflasjonsprognoser fra 5 ulike modeller. Hvem vinner? Prognoser fra modell Norwegian Aggregate Model (NAM)
3 Snø i indre Sogn
4 Snø i indre Sogn Snø i indre Sogn I Takk for fine værmeldinger. I går ( ) het det for deler av Vestlandet: Sne over m. Det passet fortreffelig. Fotoet er tatt fra Solvorn mot Urnes stavkirke og sydvestover. Ha en god dag! (fra met.no, Foto: Dagfinn Moe) Inntrykket er at Snø i Indre Sogn var en hyggelig, men ikke helt overraskende bekreftelse på prognosesuksess. Sjeldnere Snø i indre Sogn om makroøkonomiske prognoser. Og færre hyggelige tilbakemeldinger fra prognosebrukerne!
5 Snø i indre Sogn Respons på makroøkonomiske prognoser... I I flere år på rad har norske prognosemakere spådd feil om utviklingen i norsk økonomi Sofie Mathiassen, Dagens Næringsliv 1991 Bør vi bli spart for de profesjonelle prognosene siden de så ofte viser seg å være notorisk upålitelige? Hallvard Bakke, i Dagsavvisen 1998 Prognosene har gjentatte ganger blitt feil. Modellen er rett og slett for dårlig Professor Victor D. Norman til DN, Gi en god dag i MODAG! Hans Henrik Ramm til DN, 1993.
6 Snø i indre Sogn Respons på makroøkonomiske prognoser... Et stort antall personer arbeider kontinuerlig med å forbedre modellene. Spørsmålet er om det er bryet verdt. Det meste tyder på at det er sløsing med høyt utdannet arbeidskraft. Hvis man kombinerer en naiv prognose med bruk av alminnelig sundt skjønn når konjunkturene har endret seg, får en sannsynligvis minst like gode resultater som dem de kompliserte modellene gir. Hallvard Bakke Samfunnsøkonomen, Mai 2010 Naiv prognose: inflasjon neste år = inflasjon i år II
7 Snø i indre Sogn Så hvorfor bry seg? I Prognoser er i bunn og grunn forventninger -og forventningsdannelse er fundamentalt i økonomiske beslutninger i stort og smått. Institusjonalisert gjennom inflasjonsstyring: Det operasjonelle målet for pengepolitikken er inflasjonsprognosen 1-3 år fram i tid. Det betyr at etterspørselen etter prognoser er stor, og dersom vi slutter å arbeide faglig så vil andre ta det rommet vi etterlater oss. (Spåkoneindustrien omsetter for mange hundre millioner i Norge i dag). Ingen grunn til å tro at det blir bedre for beslutningstakerne og allmenheten. Bl.a ingen etterprøvbarhet eller læring over tid.
8 Snø i indre Sogn Så hvorfor bry seg? II Meteorologene igjen: De fikk sitt umulighetsteorem på 1950-tallet da kaosteorien erstattet den deterministiske modellen. Men varselene har blitt mye bedre siden den gang ( Snø i indre Sogn! ) Selv om naive metoder kan slå disiplinmodeller i noen prognosekonkurranser, så er ikke det noe argument for å slutte å utvikle modellene videre. Hverken skjønn eller naive modeller gir noen fortolkning, eller grunnlag for systematisk arbeid. Men naive prognoser er robuste overfor visse typer strukturelle brudd, som skader modellprognosene. Kombinasjon av metoder og prognoser er derfor fornuftig! Ensembleprognoser. Dessuten langt fra helsvart...
9 Forventet inflasjon FIN Makroøkonomiske prognoser Snø i indre Sogn Snø i indre Sogn? Inflasjonsprognoser i NR Inflasjon
10 Snø i indre Sogn Snø i indre Sogn? Rente og inflasjon før finanskrisen 7 Pengemarkedsrente 6 NAM prognose12 mars naiv prognose 3 faktisk Inflasjon 4 faktisk naiv prognose NAM prognose12 mars
11 Litt generelt om prognosevirksomhet i samfunnsøkonomi Framskrivninger i samfunnsøkonomi Stor aktivitet, i FIN, SSB og Norges Bank, i næringslivs- og interesseorganisasjoner, og i foretak. Mange prognoser for samme variabel (inflasjon, BNP-vekst, Norges Banks styringsrente osv). Aktørene har ulike motiver for å lage prognoser. Levere best mulig beslutningsgrunnlag for velferd og/eller profitt Påvirke tro og virkelighetsoppfatning hos sentrale beslutningstakere og hos publikum Forskning (en liten sub-aktivitet). Evaluere og utvikle metoder Prognoseproblemets natur
12 Litt generelt om prognosevirksomhet i samfunnsøkonomi Modeller i økonomisk prognosevirksomhet Både disiplinmodeller fra samfunnsøkonomi og framskrivningsmodeller fra andre fagfelt brukes. Mange eksempler på utvikling over tid: Økonomer tar i bruk en metode fra andre fagfelt, og gjør den relevant for økonomisk framskrivning: envariabel og multivariate tidsrekkemodeller,kalman-filter, faktormodeller ).
13 Litt generelt om prognosevirksomhet i samfunnsøkonomi Fordeler med å bruke disiplinmodeller 1. Framskrivningsmodeller, som har økonomisk teori som en vesentlig bestanddel, bør kunne hjelpe oss til å lage bedre prognoser enn prognosemodeller utenifra. 2. Økonomer er opptatt av å forklare (rasjonalisere) prognosene bruker økonomisk begrepsapparat og referanseramme til dette. 3. Økonomer er opptatt av prognosene er internt konsistente ( holde orden på økosirken. 1. kan man ikke ta for gitt, som jo Bakkes poeng! 2. og 3. viktig, men må ikke bli sovepute for å levere unødvenig upresise prognoser.
14 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Kortsiktsmodell for en lukket økonomi C t betegner privat konsum i periode t, i faste kroner. Y t, S t og I t betegner BNP, skatt og autonome investeringer. a - e er parametre ɛ Ct og ɛ Tt er tilfeldige restledd med forventning null og konstant varians. C t = a + b(y t S t ) + cc t 1 + ɛ Ct (1) S t = d + ey t + ɛ Tt (2) Y t = C t + I t (3)
15 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Optimal prognose er lik betinget forventning I Anta at vi befinner oss i periode t = T og vi ønsker å framskrive det private konsumet i periode T + 1, T + 2, T + 3 og T + 4 Presiserering av forutsetninger for prognosen Vi kjenner parametrene a - e (ikke noe estimeringsproblem) Og vi kjenner initialverdiene CT, Y T, S T og I T (ikke noe realtidsproblem eller sagbladproblem) Vi ikke er mer bekymret for positive enn negative prognosefeil, dvs symmetrisk tapsfunksjon. Derfor velger vi den prognosen som minimerer gjennomsnittelig kvadratisk feil (MSFE)
16 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Optimal prognose er lik betinget forventning II Presiseringene leder oss til å basere prognosen på de betingede forventningene: E[C T +j I T ], der I T betegner det informasjonssettet som vi baserer prognosen på. Den betingede forventningen er basert løsningen for C t : a b c 1 C t = + I t + C t 1 + (1 b + e) (1 b + e) (1 b + e) (1 b + e) ɛ Ct } {{ } } {{ } } {{ } } {{ } α 0 α 1 α 2 ε Ct
17 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Ett-steg fram prognosen I Prognosen for T + 1: E[C T +1 I T ] = α 0 + α 1 E[I T +1 I T ] + α 2 C T + E[ε CT +1 I T ] E[ε CT +h I T ] = 0 for h = 1, 2, 3, 4 følger av forutsetningene ovenfor Men hva med E[I T +1 I T ]? Siden E[I T +1 I T ] er en matematisk forventning så krever den at vi formulerer en matematisk modell for I t. Dette minner oss om at det ikke en noen gratis lunsj når der gjelder prognoser: Også eksogene variable må framskrives.
18 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Ett-steg fram prognosen II Dersom vi ikke baserer oss på en modell for I t, men erstatter E[I T +1 I T ] med noe annet, kan vi strengt tatt ikke snakke om en betinget prognose. I praksis er det nok få prognoser som er betingede prognoser i streng forstand, fordi de ofte bringer inn andre elementer enn bare betingede forventinger. Ofte med god grunn. Her skal vi gjøre det enkelt og bare sette: E[I T +h I T ] = I T for j=1,2,3,4,... Da kan vi definere α 0 + α 1 I T = γ T
19 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Dynamiske prognoser I Vi kan nå skrive opp hele sekvensen av dynamiske prognoner: E[C T +1 I T ] = γ T + α 2 C T E[C T +2 I T ] = (1 + α 2 )γ T + α 2 2 C T E[C T +3 I T ] = (1 + α 2 + α 2 2)γ T + α 3 2 C T E[C T +4 I T ] = (1 + α 2 + α α 3 2)γ T + α 4 2 C T Og generelt, for en gitt prognosehorisont N : h 1 E[C T +h I T ] = (1 + α j 2 )γ T + α h 2 C T for h = 1, 2, 3,..., H j =1
20 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Vi ser at α 2 spiller en avgjørende rolle Hvis α 2 = 0 får vi E[C T +h I T ] = γ T, for h = 1, 2, 3,..., H. Dvs uendret konsum for alle prognosehorisonter. Hvis 1 < α 2 < 1 er situasjonen mer interessant: E[C T +H I T ] γ T E[C T +H I T ] E[C t ] = C = γ T 1 α 2 E[C T +H I T ] C = γ T 1 α 2 når H, og E[C t ] = C er den ubetingende forventningen, eller likevektsverdien til C t.
21 Et eksempel på en disiplinmodell og makrokonsumprognose Stasjonære og ikke-stasjonære variable Når C t avhenger av historien ved at 1 < α 2 < 1 har vi at Modellprognosen er forskjellig fra både initialverdien C T og likevekten C. Modellprognosen går mot likvektsverdien når lengden på framskrivningshorisonten H øker mot uendelig I makroøkonomisk sammenheng er det ofte at variablene avhenger mer fundamentalt av historien, tilsvarende at α 2 = 1 Dette er et eksempel på ikke-stasjonaritet Med α 2 = 1 vil prognosen alltid gjenspeile initalverdien C T, og vil ikke trekkes mot en likevekt. Usikkerheten, målt med bredden på prediksjonsintervallet, øker monotont med H når α 2 = 1, mens den stabiliseres når 1 < α 2 < 1
22 Noen illustrasjoner av betingede prognoser Predikerbarhet i en teoretisk modell for lønnsdannelse I Selv om det algebraiske eksemplet gjaldt privat konsum, er resultatene og begrepene helt generelle. Skal se flere eksempler, både i teoretiske og praktiske modeller. Et teoretisk eksempel først: Prediksjon av lønn og arbeidsledighet I den norske inflasjonmodellen antas det at trenden i reallønn pr time følger en hovedkurs som er bestemt av produktivitet. Produktiviteten er en ikke-stasjonær variabel. Lønna avhenger også av stramheten på arbeidmarkedet, målt med ledigheten. I denne modellen vil lønn og hovedkurs være predikerbare, men usikkerheten øker med prognosehorisonten Lønnsandel, lønnsvekst og arbeidsledighet vil også være predikerbare (som stasjonære variable).
23 Noen illustrasjoner av betingede prognoser Predikerbarhet i en teoretisk modell for lønnsdannelse II 2.8 Prognose, gitt 2006 Hovedkurs (konstruerte data) 2.6 Prognose Lønn Prognose Lønnsvekst Prognose Ledighetsrate
24 Noen illustrasjoner av betingede prognoser Predikerbarhet av Oslo børs Oslo børs er volatil, og er preget av store og små sjokk Gjør det vanskelig å lage presise prognoser Likevel er hovedindeksen predikerbar i den forstand som vi nettopp har presisert. Har laget en liten økonometrisk modell med tre endogene varaible: børsindeks, oljepris og arbeisledighet. Figurene viser prognoser for børsindeksen
25 Noen illustrasjoner av betingede prognoser Predikerbarhet av Oslo børs 1 steg prognoser Hovedindeks Oslo børs (log skala) 6.2 Prognoseperiode Prediksjonsintervaller for ett steg fram prognoser ett steg fram prognoser
26 Noen illustrasjoner av betingede prognoser Predikerbarhet av Oslo børs 6.2 Dynamiske prognoser, og 1 steg prognoser for hovedindeksen ved OSLO børs log børsindeks
27 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Hva er premissene for prognosearbeidet? I Hittil har vi basert oss på to premiss: 1. Modellen stemmer overens med den sanne datagenererende prosessen, DGP, som er kjent a priori. 2. DGP er den samme i prognoseperioden som i den historiske perioden det forekommer ikke regimeskift i prognoseperioden. Hvis dette er realistiske premisser ville vi aldri oppleve systematiske prognosefeil. Bare tilfeldige bom som kan være store, men ikke uventet store.
28 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Hva er premissene for prognosearbeidet? II Men i praktisk prognosearbeid er hverken 1. eller 2. oppfylt i særlig grad. Og å innrette seg som om de er oppfylt fører helt sikkert til store prognosefeil. Overraskende nok kan 1. erstattes av relevant økonometrisk metode. Det at 2. som regel ikke gjelder, som er den virkelige fienden til modellbaserte makroprognoser. Altså den hyppige forekomsten av ikke-stasjonaritet i form av strukturelle brudd.
29 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Strukturell endring som finner sted i prognoseperioden Konsumeksemplet er generelt, men la oss velge litt enklere notasjon nå: ^y T +H T betegner den betingende prognosen til en variabel y t. y betegner likevekten, altså E[y t ]. Den dynamiske prognosen kan skrives som: når 1 < α < 1 ^y T +h T = y + α h {y T y }, for h=1,2,...,h Anta at det skjer en strukturell endring som gjør at y skifter til y + d fra og med T + 1 og ut prognoseperioden. Eksempel: Likevektsverdien til inflasjonen skifter fra 3% til 1,5%. Vil da erfare systematiske prognosefeil: E[y T +h ^y T +h ] = (1 α h )d 0, for 1 < α < 1.
30 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Eksempel: d = 1, 5% og α = 0, 5. Systematisk feil (skjevhet) blir T + 1: 0,75% T + 2: 1,12% T + 3: 1,31% Men etter én periode kan vi betinge på T+1, og lage en oppdatert prognose for T + 2, T + 3 osv. Det strukturelle bruddet ligger nå i informasjonssettet. Likevel: ^y T +2+h T +1 = y + α h (y T +1 y ). Også den oppdaterte prognosen vil trekkes mot gammel y, ikke mot den nye, som gjelder etter at regimeskiftet som fant sted i periode T+1.
31 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Løsninger på problemet med strukturelle brudd? I Vanlig feildiagnose: Modellen er bakoverskuende og bruker parametre som er estimert på historiske data. Feil fordi også modeller med framoverskuende y t+1 ledd har en løsning av samme form som det vi har sett overfor, og prognosene er betinger på forhistorien Problemet er fundamentalt fordi alle disiplinmodeller er likevektsmodeller, og prognosene fra disse modellene dras mot likevektsverdier. Det er nok at konstantleddet i likevektsammenhengen skifter. I og for seg godt nytt: Fordi modellen fortsatt kan være relevant til politikk-analyse (på tross av brudd).
32 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Løsninger på problemet med strukturelle brudd? II I modellen for privat konsum ovenfor er strukturelt brudd i I t nok til at prognosen for C T + h blir systematisk feil. Marginal konsumtilbøyelighet b invariant (konstant) på tross av strukturelt brudd Ingen vidunderkur. Men modellovervåkning, evaluering og re-modellering gjør modellen tilpasningdykting. Og det hjelper.
33 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Løsninger på problemet med strukturelle brudd? III Vanskelig i praksis: y må re-estimeres på basis av bare noen få observasjoner Sågar vanskelig i praksis å klassifisere skiftet som varig eller midlertidig... og i så fall skal y jo ikke endres, og bare prognosene for kort horisont skal korrigeres. Jo mindre fleksibelt prognosesystem, jo mer utsatt for systematiske prediksjonsfeil utløst av strukturelle brudd. Norges Banks problemer med å framskrive inflasjonen i er et eksempel: Isolert sett, siden renten brukes som instrument til å styre NBs inflasjonsprognose, kan dette ha hatt betydning for rentenivået i Norge
34 Systematiske prognosefeil strukturelle brudd Norges Banks inflasjonsprognoser, a) IR 2/ b) IR 3/ punktprognose 0.02 inflasjonsrate 0.00 faktisk inflasjonsrate inflasjonsrate c) AIF 2/ d) AIF 3/ inflasjonsrate 0.00 inflasjonsrate
35 Naive prognoser Hva kjennetegner de naive prognosene? I Inflasjon framover = inflasjon i dag. ~y T +h = y T ~y T +1+h = y T +1, osv Hvis ikke regimeskift og DGP er av likevektstypen så vil de naive prognosene gi alt for høy prediksjonsusikkerhet Men dersom strukturelt brudd, så kan dette oppveies av at den naive prognosen kan være robust fordi den tildpasser seg det nye regimet
36 Naive prognoser Hva kjennetegner de naive prognosene? II Hvis strukturelt brudd i periode T+1 (fra m y til m y + d): E[y T +1 ~y T +1 T ] = (1 α)((y + d) y T ) = (1 α)d. Bommer systematisk fra første periode og videre framover. Men annerledes for den oppdaterte prognosen E[y T +2 ~y T +2 T +1 ] = 0. Ikke systematisk bom etter at bruddet har skjedd. Etter bruddet trekkes den naive prognosen mot riktig nivå. Derfor er den spesielt robust overfor varige brudd i likevektssammenhenger.
37 Sammenligning av prognoser: NB versus økonometrisk modell og naive prognoser Sammenligning av prognosenøyaktighet, CPIJAE inlasjon. Årlig prosentvis vekst Prognoser fra MPR 1/04-3/09 Økonometrisk prognosemodel fra samme periode (2 i året) Tre naive modeller: M1: INFLt = IFLT t 1 M2: INFL t = Konstant + IFLT t 1 M3 INFLt = Konstant + IFLT t 1 + Trend
38 Sammenligning av prognoser: NB versus økonometrisk modell og naive prognoser MFE konkurranse, MFE_NB MFE_M1 MFE_M3 MFE_AIF MFE_M
39 Sammenligning av prognoser: NB versus økonometrisk modell og naive prognoser MSFE konkurranse, MSFE_NB MSFE_M1 MSFE_M MSFE_AIF MSFE_M
40 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram i NAM Exchange rate E Import price PI Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments
41 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram i NAM Productivity PR Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments Unemployment U
42 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram i NAM Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments GDP Y Loan and bond rate i L and i B Credit CR
43 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram i NAM Exchange rate E Import price PI Productivity PR Policy rate i Wage (W) and price (P) adjustments GDP Y Unemployment U Loan and bond rate i L and i B Credit CR Exchange rate channel Demand channel Labour market Taylor rule
44 Norwegian Aggregate Model NAM prognoser før og etter finanskrisen 8 NAM_RSH_SEP2208 NAM_RSH_up_SEP2208 NAM_RSH_low_SEP2208 RSH
45 Norwegian Aggregate Model NAM prognoser før og etter finanskrisen NAM_RSH_JAN09 NAM_RSH_low_JAN09 NAM_RSH_up_JAN09 RSH
46 Norwegian Aggregate Model NAM prognoser før og etter finanskrisen NAM_INFJAE_JAN09 NAM_INFJAE_up_JAN09 NAM_INFJAE_low_JAN09 INFJAE
47 Norwegian Aggregate Model NAM prognoser før og etter finanskrisen 4.0 NAM_INFJAE_SEP2208 NAM_INFJAE_up_SEP2208 NAM_INFJAE_low_SEP2208 INFJAE
48 Norwegian Aggregate Model Sist oppdaterte NAM -prognoser Live hvis tid.
49 Norwegian Aggregate Model Konklusjoner Makroøknomiske prognosemodeller er dårlig tilpasset framskrivning når det skjer hyppige regimeskift. Problemet kan reduseres ved modellkorreksjon, og ved å dyrke et fleksibelt framskrivningssystem: Økonometrisk modellevaluering og hyppig modellrevisjon er nødvendig, og hjelper på problemet. Likevektsmodeller som ikke testes mot data vil gi prognoser som er spesielt lite robuste overfor regimeskift. Framskaffe og bruke realtidsinformasjon, ledende indikatorer. Vurdere kombinasjon med robuste prognoser kan hjelpe overfor visse regimeskift, men ikke alle. Modellere mer, ikke mindre.
NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser
NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser Ragnar Nymoen Valutaseminaret 2014, 3. februar 2014 1 / 41 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram for NAM Exchange rate E Import price PI Policy rate i Wage
DetaljerMakroøkonomiske prognosemodeller: Teori, metode og anvendelse
Makroøkonomiske prognosemodeller: Teori, metode og anvendelse Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 3. september 2012.
DetaljerHvorfor er makro konomiske prognoser sºausikre?
Hvorfor er makro konomiske prognoser sºausikre? Ragnar Nymoen Universitetet i Oslo. Sosial konomisk institutt. e-post: ragnar.nymoen@econ.uio.no www: http://www.uio.no/~rnymoen/ 3. januar 2000. 1 Innledning
DetaljerLønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting
Lønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 20. september 2011. Spørsmål: Hvilke
DetaljerMakroøkonomiske prognoser
Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Konferanse KLP FS, 13. sep 2012. Disposisjon Litt generelt om metodologi for prognosemakeri for lønn, inflasjon og rente
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerFinansavisens gjesteskribent 20/3 2010. En oljeprisforklart børs. Ragnar Nymoen.
Finansavisens gjesteskribent 20/3 2010 En oljeprisforklart børs Ragnar Nymoen. Stupet i oljeprisen høsten 2008 bidro vesentlig til at børsindeksen falt så kraftig som den gjorde. Dette bekreftes av en
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse Rapport
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport 5-06 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makro-økonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 06-05.
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerEr inflasjonsmål velegnet som styringsmål i en liten, åpen økonomi?
Er inflasjonsmål velegnet som styringsmål i en liten, åpen økonomi? Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 22. april, 2003 1 Innledning Den 29. mars 2001 innførte Norge inflasjonsstyring.
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember
DetaljerØkonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger Rapport 2/2017
Rapport /07 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 07-05 Ragnar Nymoen Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerNAM Norwegian Aggregate Model; - og om store prognosefeil
NAM Norwegian Aggregate Model; - og om store prognosefeil Ragnar Nymoen Finansdepartementet 11. desember, 2015 Kilde: Bårdsen and Nymoen(2015)) Oppdateres ved store og små revisjoner og utvidelser. www.svt.ntnu.no/iso/gunnar.bardsen/
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske
Detaljer1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at
Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 2. februar 2015 Årets prognosepris: Deles ut til
Detaljer3.A IKKE-STASJONARITET
Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet
DetaljerEnkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015
Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
Detaljer> 6 7 ) = 1 Φ( 1) = 1 0.1587 = 0.8413 P (X < 7 X < 8) P (X < 8) < 7 6 1 ) < 8 6 1 ) = Φ(2) = 0.8413
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Oppgave Sykkelruter a) P (Y > 6) P (Y > 6) P ( Y 7 > 6 7 ) Φ( ) 0.587 0.843 b) Hypoteser: H 0 : µ µ 2 H : µ < µ 2
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 9-2013. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG. Ragnar Nymoen
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 9-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Vi presenterer kvantitative prognoser for lønnsveksten i kommunesektoren i perioden 2013-2017. Hovedprognosen
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerBruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011
Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerSeminaroppgaver i ECON1310 våren 2018
Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å
DetaljerEnkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor
Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerMARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?
MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene
DetaljerNorges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet
Norges Bank Hovedstyret Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges Bank Pengepolitikk Norges Bank Finansiell Stabilitet Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM) Norges Bank Administrasjon
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerDel 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON
Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner
DetaljerECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.
ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. januar 2017 Hva er samfunnsøkonomi? Beskrive Forklare Prognoser
DetaljerPENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014
PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 8. OKTOBER Renten må jeg bry meg om den...? Renten må jeg bry meg om den...? Lån Boliglånsrente (årlig) Renteutgifter
Detaljerd) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større
Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerEn Sentralbanksjefs oppgaver og kommunikasjonsutfordringer
En Sentralbanksjefs oppgaver og kommunikasjonsutfordringer NHH, 24.09.2010 Øystein Thøgersen Professor, NHH Kremlogi?? Nordea Market sin morgenrapport, om Sentralbanksjefens årstale vinteren 2005 Gjedrem
DetaljerKapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt
Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser
Detaljermakroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.
http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerKonjunkturutsiktene i lys av NB 2008
1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerForelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind
Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Trekke utvalg 2. Estimatorer og observatorer som stokastiske variable 3. Egenskapene til en estimator
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerSkilpaddefraktaler Erfaren Python PDF
Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Introduksjon Vi vil nå jobbe videre med skilpaddekunsten fra tidligere. Denne gangen skal vi tegne forskjellige figurer som kalles fraktaler. Fraktaler er figurer
DetaljerPengepolitikk under et inflasjonsmål
Professor Tommy Sveen BI 20. oktober, 2017 TS (BI) BST 1612 20. oktober, 2017 1 / 35 Introduksjon Litt om meg Siviløkonom fra BI (1993) og doktorgrad fra NHH (2001) Professor i makroøkonomi, jobbet på
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris 2009
NINA SKROVE FALCH Frischsenteret RAGNAR NYMOEN Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes prognosepris 2009 Samfunnsøkonomenes prognosepris ble delt ut for fjerde gang på Samfunnsøkonomenes frokostmøte 11.
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. august 2016 Figur 1.1 Kraftig økonomisk vekst Finanskrisen førte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: ST101 Innføring i statistikk og sannsynlighetsregning. Eksamensdag: Mandag 29. november 1993. Tid for eksamen: 09.00 15.00. Oppgavesettet
DetaljerLønnsprognoser for kommunene og landet
Rapport 1/019 Sammendrag Lønnsprognoser for kommunene og landet 019-03 Ragnar Nymoen Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er blitt benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren.
DetaljerØkonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger
Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 15. mars 2007 Sammendrag Vi benytter Norwegian Aggregate Model (NAM) til å framskrive
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 6: Normalfordelingen Normalfordelingen regnes som den viktigste statistiske fordelingen!
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerDnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets
DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer
Detaljer4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor
4. Forelesning Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerKontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.
Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.
DetaljerSvak internasjonal inntektsutvikling konsekvenser for norsk økonomi i 2012
Svak internasjonal inntektsutvikling konsekvenser for norsk økonomi i 2012 Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Negotia, Gardermoen, 16. september 2011. Bakgrunn
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerPENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015
PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO,. OKTOBER 015 Renten må jeg bry meg om den...? Renten må jeg bry meg om den...? Lån Boliglånsrente (årlig) Renteutgifter
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerTMA4240/TMA4245 Statistikk: Oppsummering kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger
TMA4240/TMA4245 Statistikk: Oppsummering kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger Kontinuerlig uniform fordeling f() = B A, A B. En kontinuerlig størrelse (vekt, lengde, tid), som aldri kan bli mindre enn
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 7. februar 2013 Årets prognosepris: Deles ut til den som avga de
DetaljerKapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?
Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1110 Løsningsforslag: Statistiske metoder og dataanalys Eksamensdag: Fredag 9. desember 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30
DetaljerBNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta
DetaljerMakroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
DetaljerHandout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerHelsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerTall og mengder. Per G. Østerlie. 30. september 2013
Tall og mengder Per G. Østerlie 30. september 2013 1 Introduksjon Nå skal vi se på hva mengder og intervaller er og hvilke symboler vi benytter. Vi starter med å se på tall og hvordan vi kan dele opp i
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
Detaljer