Forskning og innovasjon knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester

Transkript

1

2 Ole Wiig Forskning og innovasjon knyttet til kommunale helse- og Kunnskapsgrunnlag før kunnskapsløftet Møte i Kommunenes strategiske forskningsorgan, Park Inn, Gardermoen 9. november 2017

3 Bakgrunn Kunnskapsløft for kommunene Én av fem hovedprioriteringer HelseOmsorg21-strategien Dessuten: samhandlingsreformen, utviklingen i helse- og omsorgslovgivningen, kommunereformen Kommunene og forskning og innovasjon Formelt: ikke pålagt å drive forskning og innovasjon Men: skal medvirke til og legge til rette for forskning og innovasjon for egne tjenester Hva vet vi? Forsknings- og innovasjonsaktivitet vurderes som relativt begrenset i offentlige utredninger og i HelseOmsorg21-strategien Kommunesektoren har i liten grad egne forskningsutførende enheter I liten grad dekket i FoU-statistikk i hvert fall eksplisitt Ingen helhetlig kartlegging Men: andre enn kommunene driver forskning og innovasjon knyttet til kommunale helseog Mangler systematisk kunnskap om kunnskap før kunnskapsløftet Derfor: kartlegging av ressursinnsats og resultater 3

4 Oppdraget med definisjoner Forskning Forskning og utviklingsarbeid (FoU) Kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid og innovasjon er basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller utnyttelse av annen kunnskap ervervet av foretaket. Dette omfatter FoU, men også annen aktivitet. Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og organisasjonsinnovasjon Avgrensning: forskningsbasert innovasjon knyttet til i, om, utført av, med medvirkning fra, i samarbeid med, finansiert av, fra prosjekter utført av kommunalt ansatte til «Det kommunale laboratorium» kommunale helse- og brukes i hovedsak synonymt med «primærhelsetjenester» 4

5 Tre hoveddatakilder Bibliometriske data: Web of Science og Norart NIFU kjøper data Forfatteradresser standardiseres og kategoriseres Database oppdateres årlig Perioden FoU-statistikk Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Helseforetak med og uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus 2015-tall Spørreskjemadata Spørsmål om FoU og innovasjon i 2015 Spørsmål om aktivitetens innretning mv. To skjemaer - ett for enheter som er og ett for enheter ikke er dekket i FoU-statistikken 5

6 Metode, undersøkelsesopplegg 1. Uttrekk av artikler Artikler med forfatteradresser i primærhelsetjenestemiljøer Publikasjoner med norske forfatteradresser i kategorien «primary health care» (WoS) Artikkeltitler med søketermen «pre-hospital» 2. Uttrekk av institusjoner/avdelinger Basert på medforfatternes institusjonsadresser Supplert med lister fra andre kilder, bl.a. Forskningsrådet, Helsedirektoratet 3. Spørreundersøkelse Webbasert Sommeren purringer 4. Kopling av surveydata til FoU-statistiske data 6

7 Publiseringsaktivitet knyttet til primærhelsetjenestefeltet (N=1066). Kilde: Norart/Web of Science/NIFU 7

8 Institusjonsbidrag til publikasjoner knyttet til primærhelsetjenestefeltet De 25 største. Kilde: Norart/Web of Science/NIFU 8

9 Sampublisering er vanlig. Kilde: Norart/Web of Science/NIFU 9

10 Hvilke fagdisipliner omhandler publikasjonene? Kilde: Norart/Web of Science/NIFU 10

11 Andel artikler publisert i nivå-2-tidsskrift knyttet til primærhelsetjenestefeltet etter institusjonstype. Privat næringsliv Helseforetak Universitetssykehus Private klinikker Universiteter Instituttsektor Spesialiserte behandlingstilbud Kommunale helse- og velferdsetater Høgskoler Private stiftelser Offentlige tannhelsetjenester Offentlig sektor 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 11

12 Ikke-vitenskapelige publisering knyttet til primærhelsetjenestefeltet i perioden etter publikasjonstype (N=617). Kommentar Intervju 3 % 3 % Leserinnlegg 2 % Debattinnlegg 22 % Bok- og artikkelanmeldelser [PROSENT] Redaksjonelt 22 % 12

13 FoU-aktiviteten knyttet til kommunale helse- og i 2015, etter sektor og type forskning. Millioner kroner (N=76) % Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid UoH-sektoren Instituttsektoren Helseforetak Kilde: NIFU 13

14 Utgifter til FoU knyttet til kommunale helse- og i Forskningsutførende sektor Mill. kr Prosent N Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Helseforetakene Sum enheter dekket i FoU-statistikken Enheter ikke dekket i FoU-statistikken Totalt Kilde: NIFU 14

15 Hvilke hovedtjenesteområder er FoU-aktiviteten rettet mot? Helsetjenester i hjemmet Plass i institusjon, herunder sykehjem Andre helsefremmende og forebyggende tjenester Helseadministrasjon og styringssystemer Psykisk helse (utenom fastlegetjeneste) Barnevern Sosial, psykososial og medisinsk (re)habilitering Annen utredning, diagnostisering og behandling Fastlegetjeneste Helsestasjoner Helsetjeneste i skoler IKT Rusomsorg Legevakt Odontologi, tannhelse Heldøgns medisinsk akuttberedskap Medisinsk nødmeldetjeneste Avlastningstiltak Personlig assistanse Annen hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner Svangerskaps- og barsel Fengselshelsetjeneste 0% 4% 8% 12% 16% 20% 24% 28% 32% 36% 40% 15

16 Hvordan finansieres FoU-aktiviteten? Andre midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, inklusive underliggende etater (f.eks. Helsedirektoratet) Basisfinansiering fra departement eller Norges forskningsråd Konkurranseutsatte midler fra Norges forskningsråd 2/3 Øvrig statlig finansiering (departementer med underliggende etater) Andre konkurranseutsatte innenlandske midler (f.eks. Kreftforeningen) Regionale forskningsfond Andre innenlandske kilder (gaver, salgsinntekter, ideelle foreninger, stiftelser) EU (Den europeiske union) Næringslivet Kommuner Fylkeskommuner KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Fylkesmannen (f.eks. fylkeslegen) Andre utenlandske kilder Andre midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, inklusive underliggende etater Millioner kroner Kilde: NIFU 16

17 Hvordan oppfattes kommunenes rolle i FoU-aktiviteten? En eller flere kommuner initierte FoU-aktiviteten I noen grad I stor grad En eller flere kommuner bestilte/finansierte FoU-tjenester fra enheten FoU-aktiviteten tok utgangspunkt i problemstillinger eller forskningsbehov uttrykt av representanter for kommunesektoren FoU-aktiviteten tok utgangspunkt i problemstillinger eller forskningsbehov som forskeren mener er relevant for kommunesektoren Representanter fra en eller flere kommuner deltok i referansegruppe e.l. Kommunalt ansatte eller helsepersonell i kommunehelsetjenesten deltok aktivt i det faglige FoU-arbeidet En eller flere kommuner tilgjengeliggjorde data for FoU-arbeidet Kommunale helse- og var først og fremst forskningsobjekt Data ble hentet fra registre 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kilde: NIFU 17

18 Innovasjon Flest oppga å ha introdusert eller bidratt til å introdusere prosessinnovasjon (42%) organisasjonsinnovasjon (1/3) UoH- og instituttsektoren scorer høyest på prosessinnovasjon Helseforetakene scorer høyest på organisasjonsinnovasjon Ny praksis for organisering av arbeid eller prosedyrer (88%) Nye metoder for organisering av arbeidsansvar og beslutninger (71%) Nye metoder for organisering av eksterne relasjoner (25%) Lite patentering i 2015 Én enhet oppga å ha fått godkjent et patent Ingen oppga å ha søkt om patent 3 oppga å ha sendt varsel til TTO/kommersialiseringsenhet 18

19 Oppsummering Betydelig økt publisering (50 til 200) Tre fjerdedeler sampublisering Mest publisering innen klinisk medisin og samfunnsmedisin Etablerte institusjoner veier tyngst både i ressurser og resultater FoU for vel 840 millioner kroner i 2015 Om lag 10% av samlede FoU-ressurser innen medisin- og helsefag FoU-aktiviteten har i overveiende grad anvendt karakter Hjemme- og institusjonshelsetjenester vanligste temaer Største finansieringskilde HOD, med underliggende etater + Basis + Forskningsrådet utgjør nesten 2/3 Kommunene oppfattes i liten grad som aktive FoU-aktører Kommunene bestiller eller finansierer i liten grad FoU Kommunesektoren oppfattes i stor grad som forskningsobjekt Forskningstema oppfattes i stor grad valgt av forskeren eller forskningsinstitusjonen Forskningen er i liten grad initiert av kommunene Men Forskningen har ofte utgangspunkt i budskap fra kommunerepresentanter Kommunerepresentanter deltar i referansegrupper Kommunerepresentanter deltar direkte i det faglige arbeidet Liten innovasjonsaktivitet på feltet 21

20 Forholdet mellom ressurser og resultater «Bare» 200 vitenskapelige artikler for vel 800 mill. kr.? FoU Forventning om vitenskapelig publisering lavere jo mer anvendt forskningen er Utviklingsarbeid er ganske anvendt En del av formidlingen er av mer populærvitenskapelig karakter Uttrekksmetoden Ikke nødvendigvis referert til at kommunale helse- og er «case» i titler på eller sammendrag av vitenskapelig artikler heller problemstillinger, forskningsspørsmål På direkte spørsmål klassifisert som knyttet til kommunale helse- og «Det kommunale laboratorium» - empiri, tilnærming til eksperimentelt design Det er betydelig mer forskning knyttet til kommunale helse- og enn det som utføres av kommunene eller kommunalt ansatte 22

21 Veien videre? Et første spadestikk for en helhetlig sammenstilling av data Forbedrings- og videreutviklingspotensial Permanent registrering med sikte på å følge kunnskapsløftet Videreutvikle dekningen i FoU-statistikken Skille ut FoU rettet mot kommunale helse- og (jf. survey) «Nye» enheter i denne kartleggingen, enheter under etablering når FoU-aktivitet Følge utviklingen i HO21 og andre relaterte prosesser Andre tiltak Oversette deler til engelsk for internasjonale fremstøt? Tall til HO21 Monitor 23

22

23