R.SFT Store Norske Spitsbergen Grubekompani Postboks Longyearbyen

Transkript

1 1 Rapport nr.: Virksomhet: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO sertifisert: Utslippstillatelse av: R.SFT Store Norske Spitsbergen Grubekompani Postboks Longyearbyen Nei Nei 9. mai 2006 Organisasjonsnummer: SFTs saksnr.: Anleggsnummer: Tidsrom for revisjonen: SFTs revisjonsgruppe: 2008/ oktober 2009 Einar Knutsen Anne-Elisabeth Arnulf Regelverk: Svalbardmiløloven og Produktkontrolloven med tilhørende forskrifter Kontaktperson fra virksomheten under revisjonen: Einar Fjerdingøy Risikoklasse: 2 Gebyrsats: Ingen gebyr Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under revisjonen. Følgende hovedtema ble kontrollert for gruvevirksomheten i Svea: Utslipp til luft og vann, kjemikaliehåndtering, avfallshåndtering, avfallsdeponering, beredskap mot akutt forurensning, utfasing av PCB og internkontroll. Hovedkonklusjon: Det ble konstatert 6 avvik under revisjonen: Bedriftens miljørisikovurderinger og tiltaksplaner kan forbedres Bedriftens internkontroll har enkelte mangler med hensyn på ytre miljø Målinger, beregninger og rapportering av utslippene til luft og vann er mangelfulle Bedriften har ikke vurdert om de har utslipp av rapporteringspliktige stoffer som ikke er spesifikt regulert i tillatelsen Bedriften har ikke etablert rutiner som sikrer at det gjennomføres substitusjonsvurderinger av kjemikalier, produkter eller råstoffer Bedriftens oppfølging av avfallsdeponi må forbedres Det ble gitt 3 anmerkninger under revisjonen: Bedriftens øvelses- og kompetanseplaner i beredskapen mot akutt forurensning er noe mangelfulle Bedriften har ikke utarbeidet en fremdriftsplan for nedbygging av de to mellomlagrene for avfall ved Lundsletta og Kapp Amsterdam - Jernskrotsletta Bedriftens arbeid med å redusere utslippene til luft av kullstøv kan bedres Utarbeidet dato: Sign.: Godkjent dato: Sign.: Revisjonsleder Overordnet

2 1. Innledning 2 Rapporten er utarbeidet etter en revisjon ved Store Norske Spitsbergen Grubekompani i perioden Revisjonen inngår som en del av SFTs planlagte revisjonsvirksomhet for inneværende år. Formålet med revisjonen var å vurdere om det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer tilfredsstillende. Det ble særlig sett på områder som har betydning for utslippene til luft og vann, kjemikaliehåndtering, avfallshåndtering, avfallsdeponering, beredskap mot akutt forurensning, utfasing av PCB og internkontroll. Revisjonen omfattet bl.a. undersøkelse av om: virksomhetens system for internkontroll er hensiktsmessig og dekkende aktiviteter utføres slik som beskrevet og uttalt virksomheten når sine mål og driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt Revisjonen ble gjennomført ved gransking av dokumenter, ved intervjuer av sentralt plasserte personer i organisasjonen, og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under revisjonen og gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. AVVIK defineres som: overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. (F. eks. overtredelse av krav i forurensningsloven, produktkontrolloven, forskrifter hjemlet i disse to lovene, eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner.) ANMERKNING defineres som: et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for revisjonen var: Svalbardmiljøloven Produktkontrolloven forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard av utslippstillatelse av 9. mai 2006 veiledning til egenrapportering 2008 (TA 1929/2008) korrespondanse mellom virksomheten og SFT i perioden bedriftens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og forhold av betydning for helse/miljø/sikkerhet - internkontrollsystemet datert avfallsplan sist oppdatert i beredskapsplan oljevern 2008/2009 og prosedyre og rapporter fra interne revisjoner - prosedyre og rapporter fra vernerunder

3 - prosedyre og rapporter fra ledelsens gjennomgang - prosedyre og rapporter fra avviksbehandling - prosedyre for innkjøp av bla kjemikalier - notater fra støvnedfallsmålinger i dokumenter for utforming av ny miljøstasjon - enkelte datablader for kabler - oversikt over årlige sigevannsvannmengder fra gruven 3 3. Omfang SFTs revisjon omfattet følgende områder: utslipp til luft, fyrhus og kraftverk, støving transport utslipp vann, sigevann gruve, sigevann deponi egenkontrollrapportering kjemikaliehåndtering, rutiner avfallshåndtering, sortering og deklarering avfallsdeponering, drift av deponi beredskap mot akutt forurensning, rutiner for øvelser, opplæring og vedlikehold av utstyr PCB, sjekk av innlevering kondensatorer internkontroll, mål og ledelsens gjennomgang, ytre miljø 4. Avvik Følgende 6 avvik ble konstatert under revisjonen: Avvik 1: Bedriftens miljørisikovurderinger og tiltaksplaner kan forbedres Avvik fra: Tillatelsen datert pkt om miljørisikovurdering Kommentarer I følge tillatelsen skal bedriften gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet der kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Bedriften skal også ha en oppdatert oversikt over forebyggende tiltak. Bedriften har tidligere gjennomført en omfattende planprosess i forbindelse med søknad til tillatelse, og har også utarbeidet en miljørisikoanalyse for virksomheten i Svea i 2004 med fokus på utslipp av diesel og olje. Risikoanalysen omfatter imidlertid ikke alle forhold knyttet til ytre miljø, som utslipp til luft, vann, kjemikalier og avfallshåndtering. Bedriften har ikke utarbeidet en handlingsplan eller tiltaksplan for gjennomføring av tiltak knyttet til risikovurderingene, men har gjennomført enkelte tiltak for å redusere risiko. Miljørisikovurderingene er ikke oppdatert etter Risikobildet etter gjennomførte risikoreduserende tiltak må synliggjøres, gjerne ved å oppdatere deler av risikoanalysen.

4 Bedriften mangler en dokumentert prosedyre som beskriver rutinene for gjennomføring, oppfølging og oppdatering av miljørisikovurderinger. 4 Avvik 2: Bedriftens internkontroll har enkelte mangler med hensyn på ytre miljø Avvik fra: Tillatelsen datert pkt. 2.5 om internkontroll. I følge tillatelsen plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet, og internkontrollen skal holdes oppdatert. Det er lagt til grunn at SNSG s internkontroll er etablert i samsvar med de krav og føringer som er gitt i internkontrollforskriften av 6. desember 1996 nr. 1127, selv om denne ikke er gjort direkte gjeldene på Svalbard. Internkontroll skal sikre at bedriften kjenner til det regelverk som gjelder for bedriften og at den har nødvendige rutiner som sikrer at krav stilt i regelverket og tillatelsen overholdes. Internkontrollforskriften gir bestemmelser om hva HMS-arbeidet skal bestå i og hva som skal dokumenteres skriftlig. Mål for og overvåking av internkontrollen - SNSG har overordnede mål for sin virksomhet, men mangler konkrete mål knyttet til driften i Svea i forhold til ytre miljø. - SNSG har rutiner for å foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen (ledelsens gjennomgang) for å sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt, men rutinen omhandler ikke ytre miljø. - Interne revisjoner har ikke ytre miljø som revisjonsgrunnlag. - SNSG har et system for avviksbehandling og ytre miljø er definert som et eget område, men systemet blir i liten grad benyttet for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser med hensyn på ytre miljø. Skriftlige rutiner mangler for blant annet - gjennomføring og oppdatering av miljørisikovurderinger - måleprogram for utslipp til luft, vann og støy - kontroll og tømming av oljeutskillere - substitusjonsvurderinger - rutiner for å fjerne komponenter som skal behandles som farlig avfall fra bilvrak Enkelte av bedriftens egne rutiner følges ikke - Internkontrollsystemet i SNSG ( ) er organisert i ulike IK-områder (pkt 5.2.1). Flere av IK-områdene har ikke fulgt opp kravene til risikokartlegging, planlagt risikoreduserende tiltak eller utarbeidet instrukser, mål og handlingsplaner. - Virksomheten har utarbeidet en driftsinstruks for avfallsdeponiet (vedlegg til avfallsplan), men følger ikke opp rutine for prøvetaking og analyse av sigevann. - Årlig oppdatering av avfallsplanen blir ikke foretatt i henhold til rutine. - Skjema for avfallsplaner i bygge og riveprosjekter blir ikke brukt Avvik 3: Målinger, beregninger og rapportering av utslippene til luft og vann er mangelfulle

5 Avvik fra: Tillatelsen datert pkt. 11 om måling, beregning og rapportering av utslipp. 5 I følge tillatelsen skal bedriften gjennomføre målinger og beregninger av utslippene til luft og vann samt støy i omgivelsene. Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll og usikkerheten i målingene skal vurderes. Bedriften skal årlig rapportere utslippene til luft, vann og støy til SFT. Bedriften har skissert måleprogram for utslipp til vann i brev datert ; - online vannmengde måling for utslippene avsmeltevann fra Svea Nord - parallelle vannmålinger i tunnel og elv fra Høganesbreen i mhp PAH, %TS aske, TOC (olje) i 2007 og evaluering og justering av programmet i etterkant - prøver av sigevann fra deponiet i henhold til et basisprogram og et utvidet program Måleprogrammet, bortsett fra vannmengdemåling, er ikke gjennomført. Programmet er ikke beskrevet i internkontrollen og bedriften har ikke rapport utslipp til vann i egenrapporten for Bedriften har utslippsgrenser for utslippene av CO 2, NO X, SO2 og støv fra kraftstasjonen og fyrhuset. I brev datert har bedriften beskrevet hvordan utslippene av NOx beregnes. Bedriften har ut over dette ikke etablert et måle- eller beregningsprogram for utslippene til luft. Det er ikke gjennomført målinger eller beregninger av utslippene i 2008 bortsett fra beregninger av CO 2 -utslippet. Det er bare utslippene av CO 2 som er rapportert i egenrapporten for Avvik 4 Bedriften har ikke vurdert om de har utslipp av rapporteringspliktige stoffer som ikke er spesifikt regulert i tillatelsen Avvik fra: Tillatelsen datert pkt. 13 om rapportering til SFT (rapporteringsplikten) jf. veiledning til egenrapportering 2008 (TA -1929/2008), del 3 med vedlegg 1 I følge tillatelsen skal målingene/beregningene av utslipp omfatte både de komponentene som er regulert gjennom tillatelsen og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten, jfr veiledning til bedriftenes egenrapportering og vedlegg 1 i tillatelsen med liste over prioriterte stoffer. Bedriften opplyste at de ikke har vurdert eller kartlagt om de har rapporteringspliktige utslipp i forhold til vedlegg 1 i veiledning til egenrapportering En slik vurdering er viktig for å få klarlagt om bedriften har/kan ha utslipp av stoffer som kan føre til utslipp med skadelige effekter på ytre miljø. Utgangspunktet for en kartlegging og vurdering vil bl.a. være å vurdere produkter og kjemikalier som benyttes og om disse inneholder stoffer som er rapporteringspliktige og prioriterte. Underlag vil være HMSdatablader og annen produktdokumentasjon, eventuelt med utfyllende opplysninger fra produsenter og leverandører hvis stoffsammensetningen ikke er tilstrekkelig oppgitt.

6 Avvik 5 Bedriften har ikke etablert rutiner som sikrer at det gjennomføres substitusjonsvurderinger av kjemikalier, produkter eller råstoffer 6 Avvik fra: Tillatelsen pkt 6, produktkontrolloven 3a, Svalbardmiljøloven 10, forskrift om miljøgifter på Svalbard 4 6. ledd Substitusjonsplikten innebærer at alle som bruker produkter med stoffer som kan være en risiko for helse og ytre miljø, har plikt til å vurdere om de kan bytte til mer helse- og miljøvennlige alternativer. Dersom det finnes mindre skadelige alternativer, skal dette alternativet velges hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Det skal gjøres en slik vurdering for alle eksisterende produkter og før innkjøp av nye produkter og kjemikalier. SNSG opplyste under revisjonen at de har oversikt over alle sine kjemikalier gjennom Eco Online. Virksomheten er nå i ferd med å utarbeide en skriftlig prosedyre for substitusjonsvurdering som omfatter produkter og kjemikalier. I bedriftens rutine for innkjøp av bla, kjemikalier, heter det at det skal foreligge HMSdatablad ved leveransen. Bedriften har ingen rutiner for å kontrollere eller unngå at kjemikalier eller produkter som inneholder miljøskadelige stoffer benyttes i Svea. Avvik 6: Bedriftens oppfølging av avfallsdeponi må forbedres Avvik fra: Tillatelsen datert pkt. 9.3 om avfallsdeponi I følge tillatelsen kan bedriften deponere inntil 100 tonn restavfall årlig i eget avfallsdeponi ca 2 km fra bebyggelsen i Svea. De siste årene har bedriften deponert større mengder enn 100 tonn, men oppgir at de vil være innenfor grensen for Bedriften beregner antall tonn ut fra en faktor på 0,4 per kubikkmeter avfall (1 m3 = 400 kg). Bedriften skal årlig rapportere typer og mengder avfall som deponeres til SFT, men typer og mengder lagt på deponiet er ikke rapportert i egenrapporten for 2008, avfallstallene er rapportert til Sysselmannen.. Det er forbudt å deponere farlig avfall, matavfall og avfall som er egnet for gjenbruk/gjenvinning, herunder papir, plast med mer i deponiet. Bedriften la frem til utgangen av 2008 avfallsfraksjonene matavfall og matinfisert avfall på deponiet, men dette har nå opphørt og dette avfallet sendes nå til fastlandet. SNSG arbeider nå med en ny driftsplan for håndtering av dette avfallet. Det er lagt til rette for kildesortering i Svea, men en del uønsket avfall som plast-, papir- og matavfall legges i restavfallet som deponeres. Avfallssorteringen må derfor bedres. I følge bedriften er deponiet tett pga permafrost og med yttervegger i leire. Vann fra deponiet pumpes ut etter behov via et renseanlegg, men dette renseanlegget fungerer ikke etter hensikten i følge de ansvarlige for deponiet.

7 Det fremgår av driftsinstruks for deponiet at det minimum skal tas tre prøver av sigevannet og at to av disse skal analyseres i henhold til SFT s retningslinjer om basisprogram og en prøve skal følge et utvidet program, men dette prøveprogrammet gjennomføres ikke Anmerkninger Følgende 3 forhold ble anmerket under revisjonen: Anmerkning 1: Bedriftens øvelses- og kompetanseplaner i beredskapen mot akutt forurensning er noe mangelfulle I følge tillatelsen skal det før hver skipningssesong gjennomføres nødvendig trening av ledelse, mannskaper og fartøy som sikrer at personellet kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og det skal utarbeides en årlig øvelsesplan. Bedriften kunne ikke vise til en årlig øvelsesplan med oversikt over hvilke type øvelser og tidspunkt for øvelsene som var planlagt for Oversikten over de forskjellige typene øvelser som bedriften kan gjennomføre var tatt ut av beredskapsplanen for Det kunne heller ikke dokumenteres at det var gjennomført øvelser med aksjonsledelsen der aksjonsledelse akutt forurensning var tema de siste årene. I en akutt situasjon er det svært viktig at aksjonsledelsen fungerer og er samtrent. I følge tillatelsen skal personell som inngår i beredskapen til enhver tid ha nødvendig kompetanse for å ivareta ledelse og praktisk gjennomføring av aksjoner. Bedriften har en oversikt over enkelte kurs for deltakerne i oljevernet, men kompetanseplanen omfatter ikke alle kurs. Anmerkning 2: Bedriften har ikke utarbeidet en fremdriftsplan for nedbygging av de to mellomlagrene for avfall ved Lundsletta og Kapp Amsterdam - jernskrotsletta Bedriften har etablert to større mellomlagre for avfall for å samle avfallet. Det er også lagret farlig avfall ved Lundsletta og ved Kapp Amsterdam. Ingen av avfallslagrene er inngjerdet/avlåst. Farlig avfall skal lagres forsvarlig på egen avlåst lagringsplass. Det er uklart for SFT om bedriften har tillatelse etter Svalbardmiljøloven 71 og forskrift om miljøgifter på Svalbard 7 til å mellomlagre avfall på disse stedene. Ved Lundsletta er det lagret avfall som metaller, conveyor belter, trevirke, kabler osv fra brannen i gruva i Ved Jernskrotsletta er det lagret metallskrap, pressede bilvrak, kabler, trevirke, transformator osv. Bedriften opplyser når det gjelder bilvrakene at olje er tappet av i forkant og at bilvrakene har vært brukt til øvelser før de er presset. Bedriften har ingen rutiner som beskriver hva som skal fjernes av komponenter som må behandles som farlig avfall før bilene presses.

8 8 Under revisjonen ble det opplyst at bedriften ville sende dette avfallet til fastlandet i løpet av sesongen 2010, men det var ikke utarbeidet en plan for dette arbeidet. Ustyr fra eksterne (som UNIS, Sintef, Kartverket) har blitt stående igjen i Svea og det er usikkert om det kommer i bruk igjen. SNSG har ryddet opp i flere rester fra andre og har nå en tettere oppfølging av om eksterne som er inne i perioder rydder opp etter seg. Anmerkning 3: Bedriftens arbeid med å redusere utslippene til luft av kullstøv kan bedres Utslippene til luft av kullstøv skal til enhver tid begrenses mest mulig og bedriften skal fortløpende vurdere muligheter for ytterligere reduksjoner også under ugunstige værforhold. Bedriften har fått gjennomført flere målinger av støvnedfall både i 2003 og 2006 og resultatene fra 2006 tyder på at støvnedfallet er redusert. Utover disse målingene kunne bedriften ikke legge frem dokumentasjon på hvordan arbeidet med å redusere støvutslippene blir fulgt opp. 6. Andre forhold Miljøstasjon SFT ser positivt på at SNSG bygger nytt bygg for innendørs miljøstasjon. Bygget skal stå ferdig i løpet av Det er LNS AS som drifter miljøstasjonen og innsamling av avfall i Svea på vegne av SNSG. SFT minner om at farlig avfall skal være oppbevart forsvarlig på egen avlåst lagringsplass. Eventuelle produkter med flammehemmere og returordning conveyor belter Bedriften opplyste under revisjonen at de skal gjøre en vurdering av om de flammehemmende materialene som benyttes inneholder brommerte flammehemmere (BFH) eller andre miljøfarlige flammehemmere. Dersom bedriften benytter materialer med BFH eller andre miljøgifter må de vurdere å bytte disse ut med andre materialer og gjøre en vurdering av om materialene vil være farlig avfall ved kassering. SNSG lagrer brukte conveyor belter (transportbelter) på forskjellige områder i Svea. Bedriften er i ferd med å sjekke ut om leverandøren kan ta imot brukte belter i retur og de skal sjekke ut om beltene kan innholde miljøfarlige stoffer. Deponering av avfall i gruva SNSG deponerer pr. i dag ikke noe avfall i gruva, noe som ble gjort tidligere bla metall- og treavfall. Utkast til avslutningsplaner for deponiet og for kullgruvedriften I følge tillatelsen pkt 13 skal SNSG utarbeide et utkast innen til avslutnings- og etterdriftsplan og finansiell garanti for etterdrift av avfallsdeponiet. Bedriften har ikke utarbeidet et slikt utkast. Planen er viktig for å synliggjøre nødvendige tiltaksbehov så tidlig

9 som mulig før deponiet skal avsluttes, slik at det ikke oppstår nye miljøproblemer som det må ryddes opp i senere. 9 I følge tillatelsen pkt. 13 skal SNSG utarbeide et utkast innen til en samlet plan for avslutning av kullgruvedriften i Svea Nord og eventuell nødvendig etterdrift. Målet med planen skal være å sikre at driftsstedet settes i miljømessig forsvarlig stand. Planlagt drift av Svea Nord er til Bedriften har ikke utarbeidet et slikt utkast. PCB i Svea Bedriften opplyste at alt PCB-holdig elektrisk materiell er utfaset og sendt til fastlandet for destruksjon. Videre ble det opplyst at alle PCB-holdige isolerglassruter er skiftet ut og levert godkjent avfallsmottak på fastlandet. Produksjonsforhold, volumer Produksjonen i Svea Nord har de siste årene variert fra 1.4 mill tonn kull i 2005 (pga brannen i gruva) og til over 4 mill tonn kull i I 2009 er planlagt produksjon ca 2.6 mill tonn. Variasjonen i produksjonen kan ha betydning for forbruk av kjemikalier/oljer og utslipp. Vannmengdemåler på avløpet/smeltevannet fra Svea Nord Vannmengdemåleren har vært ute av drift siden august Det ble opplyst at den var tilbake i Svea etter reparasjon, men at det ikke var prioritert å montere den tilbake på avløpsledningen. Måleren er ikke registrert/lagt inn med utstyrsnummer i bedriftens vedlikeholdssystem og rutiner for forebyggende vedlikehold samt historikk mangler. Vannmengder sammenholdt med målinger av konsentrasjoner av forurensningskomponenter målt i smeltevannet kan si noe om mengder som tilføres sjøen. Resipientovervåking av Van Mijenfjorden har ikke vist effekter av gruvevirksomheten i områder utenfor utløpet av smeltevannet. Overvåkingsprogrammer Bedriften skal sørge for at det gjennomføres resipientundersøkelser i indre del av Van Mijenfjorden minimum hvert 5. år for å undersøke om det kan spores påvirkning fra virksomheten i Svea. Siste undersøkelsen ble gjennomført i 2007 og resultatene tyder på at forhøyede verdier av PAH, TBT og organisk karbon på stasjonen nærmest Kapp Amsterdam, kan tilskrives gruvevirksomheten. I tillegg konkluderer undersøkelsen med at det generelt sett har skjedd en forbedring med hensyn til artsmangfoldet i alle undersøkte bunndyrssamfunn siden Bedriften skal også sørge for at det gjennomføres vegetasjonskartlegginger i området rundt Svea minimum hvert 5. år. Den første kartleggingen er gjennomført og skal rapporteres SFT i løpet av Gruve 7 i Longyearbyen SFT har tidligere signalisert ønske om at driften i gruve 7 i Longyearbyen tas inn i tillatelsen til SNGS. Bedriften planlegger drift i denne gruva frem til ca Internkontrollrutinene for

10 SNSG vil også gjelde for arbeidet i denne gruva. Bedriften har ikke startet arbeidet med å forberede en søknad om utslippstillatelse. 10 Miljøregnskap for oljer/diesel Bedriften bruker store mengder oljeprodukter. En oversikt over olje mottatt, forbruk og oljerest som går til destruksjon, er ikke satt opp. Bedriften vil ha nytte av et slikt regnskap for å kunne avdekke eventuelle utslipp til miljøet. 7. Gjennomføring Revisjonen omfattet følgende aktiviteter: Åpningsmøte : Informasjon fra SFT om gjennomføring av revisjonen Samtaler og verifikasjoner , 12 personer ble intervjuet. I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over funksjoner for deltakerne på revisjonen. Avsluttende møte : Oppsummering med presentasjon av resultatene. Formøte ble ikke gjennomført. 8. Deltagere ved SFTs revisjon I tabellen under er det gitt en oversikt over funksjonene til de personene som deltok under formøtet, åpningsmøtet og det avsluttende møtet. Samtalene er også med i tabellen. Funksjon Formøte Åpningsmøte Samtale Sluttmøte HMS leder - X X X Administrerende direktør X Viseadministrerende direktør - X X - Plassjef Svea - X X X Teknisk sjef - - X X Innkjøpssjef, logistikk - - X X Driftskoordinator - X X X Havneleder - - X X Hovedvernombud - X X X - Driftsleder LNS I - X X Driftsleder LNS II X Operatør miljøstasjon LNS - - X Revisjonsgruppe: Anne-Elisabeth Arnulf (revisjonsleder) Einar Knutsen (revisor)