Miljø og utvikling Norges forskningsråd

Transkript

1 Miljø og utvikling Norges forskningsråd )RUXUHQVQLQJV SURJUDPPHW.LOGHUVSUHGQLQJHIIHNWHURJWLOWDN +DQGOLQJVSODQIRUSHULRGHQ± PHGSUHVLVHULQJHUIRU 1

2 &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Opplag: Kun elektronisk versjon Oslo, april 2003 ISBN Forurensningsprogrammet Kilder, spredning, effekter og tiltak Handlingsplan for perioden med presiseringer for 2004 )RURUG Denne handlingsplanen er utarbeidet av programstyret for Forskningsprogrammet om )RUXUHQVQLQJHUNLOGHUVSUHGQLQJHIIHNWHURJWLOWDN, oppnevnt av Områdestyret for miljø og utvikling 23. januar Handlingsplanen konkretiserer programnotatet og er det sentrale styringsverktøyet for programstyret. Planen beskriver bl.a. hvilke hoved- og delmål som vil bli prioritert, hvilke budsjett man antar vil bli stilt til rådighet og hvilke virkemidler og strategier som vil bli benyttet for å nå de angitte målene. +DQGOLQJVSODQHQEOHVLVWHJDQJUHYLGHUW Norges forskningsråd 2

3 )RUVNQLQJVSURJUDPRP )RUXUHQVQLQJHUNLOGHUVSUHGQLQJ HIIHNWHURJWLOWDN Handlingsplan Presiseringer for år,11+2/',11/('1,1* %$.*5811 0c/ 675$7(*,6.(5(71,1*6/,1-(5 )$*/,*,11+2/' 35,25,7(5,1*$9)256.1,1*6233*$9(5)25 7,'63/$12*%8'6-(77 6$0$5%(,'2*$9*5(161,1*(5027$1'5()256.1,1*6352*5$0,17(51$6-21$/76$0$5%(,',1,7,(5,1*$93526-(.7(5 6.1$'6%(+$1'/,1* )250,'/,1*63/$1 (9$/8(5,1* 3

4 ,11/('1,1* Forskningsprogrammet "Forurensninger: kilder, spredning, effekter og tiltak (ProFo)" ble startet opp i år 2000 og vil dekke prioriterte forskningsoppgaver på forurensningsfeltet til Årlig budsjett ser per i dag ut til å være ca 26 millioner kr. Forskningsaktivitetene er beskrevet i Programplanen som ble vedtatt av Områdestyret for Miljø og Utvikling våren Forskning om støy er senere tillagt programmet. Den foreliggende Handlingsplanen snevrer inn programmets virkefelt og gir prioriteringer i henhold til foreliggende budsjettrammer og prioriteringer gitt av bevilgende myndigheter. Handlingsplanen er en operasjonalisering av programplanen og en konkretisering av hvordan forskningsprogrammet er tenkt gjennomført. Spesielt vil det bli presisert hvilke prioriterte forskningsoppgaver som ønskes dekket opp med ytterligere aktivitet kommende år basert på eksisterende prosjektportefølje. På bakgrunn av dette dokumentet vil programstyret invitere til prosjektsøknader. Handlingsplanen blir revidert årlig i programperioden UR)RKDUVWDUWHWSURVMHNWYLUNVRPKHWIUDRJPHGRJLGHSnI OJHQGHnU'HWWH LQQHE UHUDWHQJRGGHOPLGOHUYLOY UHEXQGHWLDOOHUHGHJLWWHWLOVDJQIRU)RUHJnHQGHnU YDUVLVWHJDQJGHWNXQQHLQQYLOJHVIXOOHGUJUDGVVWLSHQGXQGHUSURJUDPPHW)RUSURVMHNWHU PHGRSSVWDUWLHUGHWRPODJPLOONUWLOGLVSRVLVMRQLLNNHEXQGQHPLGOHU 3URJUDPSODQHQO SHUXW +DQGOLQJVSODQHQIRUE\JJHUSnIRUHJnHQGHnUVSODQHURJIRNXVHUHUV UOLJSnRSSJDYHU VRPQDWXUOLJNRPPHUHWWHUGHVRPYDUYLNWLJVWLSURJUDPPHWVVWDUWSHULRGH'HQSHNHU VSHVLHOWSnRPUnGHUPHGOLWHLJDQJY UHQGHDNWLYLWHWRJQHYQHURJVnGHGHORSSJDYHQHVRP V\QHVULPHOLJJRGWGHNNHWJMHQQRPSURVMHNWHUVRPHULJDQJ$YVSHVLHOWQ\WWIRUHUDW GHWIRUWVDWWYLOY UHIRNXVSnQ\HPLOM JLIWHURJSnPDULQHIRUKROGV UOLJPDULQHXWURIL PDULQHVHGLPHQWHURJGHSRQLHURJNXQQVNDSRPWLOWDNRJULVLNRYXUGHULQJHU'HSULRULWHUWH RSSJDYHQHHUEHVNUHYHWLNDSLWWHOVLGHRJKHUHURJVnSULRULWHUWHRSSJDYHUXWKHYHWL VOXWWHQDYKYHUWXQGHUNDSLWWHO %$.*5811 Norge har betydelige forpliktelser i å redusere forurensninger, blant annet gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Nasjonalt er arbeidet med å redusere eller bekjempe forurensning knyttet til nasjonale og lokale miljømål. Grunnleggende og løsningsorientert kunnskap om forurensninger er nødvendig for utforming av kostnadseffektive virkemidler og tiltak. Behovet for styrking av kunnskapsgrunnlaget om forurensninger fremgår av flere Stortingsmeldinger de seinere årene, bl.a. i St. meld. nr. 24 ( ) samt fra Miljøverndepartementets prioriterte kunnskapsbehov, juni Av meldingene fremgår det at virkningene av redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier idag utgjør de største miljøtruslene mot selve livsgrunnlaget på jorda. Støy og avfallsproblematikken er også fokusert. I utarbeidelse av programmet er det videre lagt vekt på strategi- og handlingsplaner og direkte innspill fra miljøvernmyndighetene og sektormyndighetene. ProFo finansieres pr. i dag av Miljøverndepartementet (MD), Landbruksdepartementet (LD), Fiskeridepartementet (FiD), Nærings-og handelsedepartementet (NHD) og Samferdseldepartementet (SD). 4

5 I denne handlingsplanen er ordet PLOM JLIWHU benyttet som en samlebetegnelse for organiske mikroforurensninger, metaller og radionuklider. Begrepet IRUXUHQVQLQJHU/ IRUXUHQVQLQJVNRPSRQHQWHUomfatter miljøgifter, forhøyde nivåer av næringssalter og oljekomponenter. 0c/ Det overordnede mål for programmet er å: IUHPEULQJHQ\NXQQVNDSRJVW\UNHGHQQDVMRQDOHNRPSHWDQVHSnRPUnGHW IRUXUHQVQLQJVNLOGHUVSUHGQLQJHNVSRQHULQJRJYLUNQLQJHUDYIRUXUHQVQLQJHUSn QDWXUPLOM HW)RUVNQLQJHQVNDOJLJUXQQODJIRUIRUYDOWQLQJHQVEHVOXWQLQJHURPWLOWDNIRUn DYE WHHNVLVWHUHQGHRJIRUHE\JJHQ\HIRUXUHQVQLQJVSUREOHPHURJVW WWHRSSXQGHUORNDOH QDVMRQDOHRJLQWHUQDVMRQDOHPLOM PnO)RUVNQLQJHQVNDOYLGHUHXQGHUE\JJHQRUVNHLQWHUHVVHUL LQWHUQDVMRQDOHIRUKDQGOLQJHURPEHJUHQVQLQJDYJUHQVHRYHUVNULGHQGHIRUXUHQVQLQJHUVDPW RSSI OJLQJRJHYDOXHULQJDYGLVVH Programmet skal arbeide i forhold til følgende delmål: - Øke kunnskapen når det gjelder kilder, transportveier, omsetning, spredning, effekter og risiko av nasjonalt prioriterte miljøgifter, nye kjemiske stoffer og radioaktivitet. - Øke kunnskapen om regionale og lokale forurensningsproblemer knyttet til tilførsler, akkumulering og omsetning av ulike forurensningskomponenter, herunder næringssalter og miljøgifter. - Øke kunnskapen om spredning og langsiktige effekter av langtransporterte forurensninger med særlig fokus på miljøgifter og nitrogen. - Øke kunnskapen om forurensninger i arktiske og polare områder, spesielt når det gjelder spredning, nedbrytning og effekter av miljøgifter. - Øke kunnskapen om kilder og forplantning av støy, og effekter av støy og hvordan det oppfattes av mennesker. - Utvikle bedre verktøy, integrerte metoder og modeller for miljøplanlegging, overvåkning og risikovurderinger, samt beslutningsgrunnlag for vurdering og prioritering av virkemidler og tiltak for å redusere eller inaktivere forurensningskilder. 675$7(*,6.(5(71,1*6/,1-(5 ProFo s fokus vil være på de alvorligste forurensningsproblemene i Norge i lys av de særegne naturgeografiske forhold. Først og fremst legges vekt på gode prosjekter, og prosjekter med stor grad av nytenking. Alt i alt vil handlingsplanens prioriteringer medføre at det vil stilles høyere krav til søknader fra lavt prioriterte områder. Forskningen skal ha et mest mulig helhetlig perspektiv, og det skal legges opp til flerfaglig samarbeid. Programstyret vil søke å etablere større samleprosjekter på prioriterte områder. I dag har programmet tre slike områder, Forurensninger transport og effekt i Grenland, miljøgifter på Bjørnøya, og på området støy. ProFo har gode erfaringer med slike satsinger som kan ta 5

6 utgangspunkt i bestemte geografiske områder og lokaliteter hvor f.eks. kilder, transport og effekter av miljøgifter eller andre påvirkninger studeres samlet og hvor en kan hente ut både praktiske og faglige gevinster gjennom at forskere fra ulike institusjoner arbeider i samme område. ProFo ønsker således å satse mot samlende prosjekter. Forskningen vil omfatte alle nivåer i problemkjeden, men det vil bli lagt særlig vekt på forskning på økosystemnivå der dette er mulig og formålstjenlig. Forskningen skal ha et helhetsperspektiv. Resultater fra avgrensede forskningsoppgaver må kunne inngå i en større sammenheng og bidra til å fylle eksisterende kunnskapshull. Programmet vil fremme forskning som kan avdekke problemer på et tidlig tidspunkt, fortrinnsvis før større eller irreversible skader oppstår, som ledd i en forebyggende tiltaksstrategi. Forskning på radioaktiv forurensning skal danne grunnlag for beredskap i tilfelle det skjer akutte utslipp som rammer Norge. Forskningen skal videre legge vekt på å frembringe kunnskap om samvirkninger mellom ulike forurensningskomponenter. Programmet vil styrke koblingen mellom forskning og overvåkning ved å stimulere til bruk av eksisterende overvåkningsdata og ved tilbakeføring av forskningsresultater som grunnlag for optimal design av overvåkningsprogrammer. Det anbefales i den sammenheng å samle forskningsinnsatsen om noen typelokaliteter og fortrinnsvis overvåkningslokaliteter hvor det eksisterer mye data allerede. I tillegg bør det gjøres sammenligninger mellom resultater fremskaffet i felt og resultater fra eksperimentell forskning i stor eller liten skala. En følge av dette vil være at ProFo vil kunne gå inn for styrke samarbeid mellom ulike institusjoner og særlig samarbeidet mellom institutt og universitetsmiljø. Programmet ønsker videre å stimulere til internasjonalt samarbeid. ProFo har tidligere hatt kontakt med programsekretariatet i Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) (om forurensning i marine miljøer) og Jord, planter og husdyr (om forurensninger fra landbrukssektoren) med sikte på å få til felles prosjekter hvor forurensninger inngår i et større hele. Dette er et initiativ som ble godt mottatt, men har foreløpig ikke ført til praktisk samarbeid. Dette første forsøk på å få til slike koblede prosjekter er fortsatt aktuelt så lenge det ligger under flere programmers prioriterte forskningsfelt, men søkere bes søke de aktuelle programmer og vise til koblingen. )$*/,*,11+2/' Programmet omfatter 6 programområder med 19 underliggende forskningstema. De seks programområdene er knyttet til delmålene gjengitt i kapittel 3. Teksten er noe forenklet i forhold til tidligere års handlingsplaner, Delområdene er imidlertid detaljert beskrevet i programplanen og det henvises til denne for en nærmere omtale av de enkelte deltema. Disse vil i stor grad gripe inn i hverandre slik at konkrete forskningsprosjekt vil kunne falle inn under en eller flere av disse temaene..mhplndolhurujdqlvnhrjxrujdqlvnhplom JLIWHU 1.1 Farlighet og risiko 1.2 Kilder, spredning og effekter 1.3 Nedbrytning, mobilitet og effekter 6

7 5HJLRQDOHRJORNDOHIRUXUHQVQLQJHU 2.1 Næringssaltbelastning 2.2 Utslipp fra petroleumsvirksomhet 2.3 Forurensning i byer og tettsteder 2.4 Avfall, forurenset grunn og sedimenter /DQJWUDQVSRUWHUWHIRUXUHQVQLQJHU 3.1 Langtransporterte miljøgifter 3.2 Nitrogenforurensning og forsuring )RUXUHQVQLQJLSRODUHRPUnGHU 4.1 Spredning av miljøgifter i polare områder 4.2 Eksponering av organismer, og økologiske effekter 4.3 Petroleumsutslipp i sårbare økosystemer 6W \RJRSSOHYHOVHDYVW \ 0HWRGHURJPRGHOOHUIRUPLOM RYHUYnNQLQJULVLNRRJWLOWDNVYXUGHULQJ 5.1 Integrerte metoder, modeller og verktøy 5.2 Verktøy for risikovurderinger 5.3 Håndtering av akutt forurensning 35,25,7(5,1*$9)256.1,1*6233*$9(5)25.MHPLNDOLHURUJDQLVNHRJXRUJDQLVNHPLOM JLIWHU Målsettingen for dette fagtema er å øke kunnskapen når det gjelder kilder, transportveier, omsetning, spredning, effekter og risiko av nasjonalt prioriterte miljøgifter, nye miljøgifter og radioaktivitet. Metaller, organiske miljøgifter og radionuklider samt erstatningsstoffer inngår her. Dette er en sentral forskningsoppgave, og helhetlig forskning rundt transportveier, spredning og effekter er høyt prioritert i programmet. Programmet omfatter både lokale, regionale og langtransporterte forurensninger. De farligste kjemikaliene, miljøgiftene, kan medføre skader på lang sikt selv i små konsentrasjoner. Komponenter kan være giftige og lite nedbrytbare i naturen, og/eller de kan akkumuleres i planter, dyr og mennesker. Miljøgifter kan føre til skader på forplantningsevnen, immunforsvaret, nervesystemet og andre indre organer hos mennesker og dyr, og bidra til utvikling av sykdommer som kreft og allergier. En gradvis forurensning av jord, vann og luft, samt akkumulering av miljøgifter i næringskjedene, representerer derfor en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet, matforsyning og helse for kommende generasjoner. Det er betydelige kunnskapsmangler når det gjelder kilder, spredning og effekter av miljøgifter, også når det gjelder grunnlag for tiltak. Det er behov for å klarlegge om det finnes uoppdagete miljøeffekter av kjemiske stoffer. I flere stortingsmeldinger de siste årene, seinest i St. meld. nr. 24 ( ),er det gitt kriterier for å prioritere kjemikalier. Statens forurensningstilsyn (SFT) har videreutviklet listen over uønskede egenskaper og angitt nivåer for hva som anses uakseptabelt for de ulike egenskapene. På bakgrunn 7

8 av disse kriteriene har SFT utgitt mljøvernmyndighetenes OBS liste, helse- og miljøfarlige stoffer en skal være spesielt oppmerksom på. Forskningen skal fokusere på farlighet og miljørisiko av nye kjemiske stoffer og stoffer som forvaltningen i dag mangler grunnleggende kunnskap om. Fokus må derfor være på de komponenter der kunnskapsmangelen er stor, og spesielt på stoffer med høy giftighet, persistens og bioakkumulering. Det er også grunnleggende kunnskapsmangler knyttet til metaller, som naturlige bakgrunnsnivåer i forhold til tilførte mengder, deres skjebne i miljøet, og hvordan deres ulike tilstandsformer påvirker deres spredning, transport, biotilgjengelighet og eventuelle skadelige effekter på økosystemer. Forskning omkring plantevernmidler bør omhandle persistens, mobilitet og nedbrytning under norske miljøbetingelser. Plantevernmidlers spredning i naturen og eventuelt samspill med andre forurensningskomponenter er viktige tema. Dette er fortsatt relevante problemstillinger, selv om det ble startet nye prosjekter på dette feltet både i 2002 og Feltet er derfor ikke fremhevet i forhold til nye initiativ med samme tyngde som foregående år. ProFo har tidligere hatt kontakt med Forskningsprogrammet Jord, planter og husdyr med sikte på en felles finansiering av for eksempel forskning om plantevernmidler knyttet opp mot alternative driftsformer. Programmet vil også omfatte forskning på radioaktive stoffer, antropogene radionuklider og forhøyede verdier av naturlige radionuklider som skyldes menneskelig aktivitet. En har sett behov for å vurdere radioaktiv forurensing og stråledoser i forhold til biota. Forskning på radioaktive stoffer bør konsentreres om opptak og fordeling i næringskjedene, identifisering av sårbare områder (sårbarhetsanalyser), synergieffekter ved stråling og andre miljøfaktorer i ulike økosystemer, samt effekter av stråling ved lave stråledoser. Ettersom programmet går inn i avslutningsfasen ønskes det at aktiviteter knyttet opp til dette feltet settes i sammenheng med de oppgaver som er beskrevet i pkt HGV NQDGVEHKDQGOLQJHQIRUYHNWOHJJHVKHOKHWOLJHSURVMHNWHUVRPI OJHUPHWDOOHURJ Q\HPLOM JLIWHULQNOXVLYUDGLRQXNOLGHURYHUJUHQVHIODWHPHOORPDWPRVI UHMRUGYDQQRJ ELRWD3URVMHNWHUE UKDIRNXVSnQ\HPLOM JLIWHUGHUNXQQVNDSVPDQJHOHQHUVWRURJVRPWDU IRUVHJHIIHNWHUNQ\WWHWWLOVDPVSLOODYIOHUHIRUXUHQVQLQJVW\SHU'HWWHHUNRPSOLVHUWHRJ RPIDWWHQGHIRUVNQLQJVRSSJDYHURJEOLUVnOHGHVVLVWHnUIRURSSVWDUWDYVOLNHSURVMHNWHU 5HJLRQDOHRJORNDOHIRUXUHQVQLQJHU Programmets målsetting med innsatsen på dette feltet er å : Øke kunnskapen om regionale og lokale forurensningsproblemer knyttet til tilførsler, akkumulering og omsetning av ulike forurensningskomponenter, herunder næringssalter og miljøgifter. Det er en klar sammenheng mellom det generelle kunnskapsbehov om kjemikalier, miljøgifter og radionuklider i miljøet og de regionale og lokale forurensningsproblemstillingene programmet vil konsentrere seg om. ( De prioriteringer som er gitt innenfor temaområde 1 gjelder således også her.) Lokale kilder kan ha betydelige miljø- og helseeffekter i de områder som direkte eller indirekte påvirkes. Programområdet har valgt å prioritere noen delområder. Dette gjelder utslipp av næringssalter og overgjødsling, og forurensning (miljøgifter og metaller) knyttet til forurenset grunn og sedimenter. 8

9 Næringssaltbelastning og dose-respons forhold og effekter, særlig nitrogen i hei- og fjellområder og/eller vassdrag er godt dekket innen programmets nåværende portefølje og derfor ikke prioritert nå. Innen landbruk vil det likevel være en åpning for integrerte prosjekter som ser næringssalter, kjemikalier, plantevernmidler og eventuelt radionuklider i en sammenheng. Marine forhold er imidlertid ikke dekket på samme måte og prioriteres i årets søknadsrunde. Særlig er det viktig å fokusere på betydningen av økte næringssalttilførsler fra land til fjorder og kystfarvann opp mot betydningen av langtransporterte tilførsler fra hav til kyst og fjord. Økte tilførsler av næringssalter og medfølgende økt organisk belastning er noe som kan gi klare direkte effekter på den marine fauna, og det er viktig å få dokumentert slike effekter langs belastede fjordog kystområder. Forskningen tilknyttet utslipp fra petroleumsvirksomhet er overført til et eget oljeforurensningsprogram, Proof, og relevante ProFo prosjekter er overført dit. Det nye programmet vil fokusere på effekter av utslipp til de frie vannmasser mens Profo i utgangspunktet har en bredere innfallsvinkel. Profo vil kunne se på effekter av olje i en bredere sammenheng, for eksempel sammen med effekter og spredning av miljøgifter fra deponier. Forskningen innen forurenset grunn og sedimenter omhandler prioriterte miljøgifter i marine sedimenter, biologiske effekter og opptak i marine næringskjeder. Denne prioritering er forsterket av SFTs satsing på opprydding i havner og marine deponier. Transport over grenseflaten ferskvann/marint miljø hører med i dette. Selv om den marine siden har prioritet er det også rom for forskning knyttet til deponier i form av avrenning fra søppelfyllinger og fra industri deponier, og betydningen av miljøgifter i kompost og slam. Radionuklider og olje kan høre med i dette bildet. 3ULRULWHUWHSUREOHPVWLOOLQJHUHUNQ\WWHWWLO NHWQ ULQJVVDOWEHODVWQLQJLPDULQWPLOM RJ EHW\GQLQJHQDY NHWQ ULQJVVDOWWLOI UVOHUIUDODQG )RUXUHQVQLQJHUIUDGHSRQLHURJVHGLPHQWHUJLVIRUWVDWWK \SULRULWHW 0DULQVLGHRJJUHQVHIODWHQIHUVNYDQQPDULQWHUSULRULWHUWHRPUnGHUL /DQJWUDQVSRUWHUWHIRUXUHQVQLQJHU Programmets mål innen dette feltet er Øke kunnskapen omkring spredning og langsiktige effekter av langtransporterte forurensninger på økosystemer med særlig fokus på miljøgifter og nitrogen. Forskningsbehovet knytter seg til kartlegging av kilder, herunder utvikling av metoder for identifisering av kildene, transportveier, samt beregning av forurensningsbidrag i forhold til regionale og lokale utslipp. Det er videre behov for kunnskap om bakgrunnsnivåer for miljøgifter og naturlig variasjon i disse. Kunnskapen om transport med havstrømmene av forurensning i løst eller partikkelbundet form er også mangelfull, likeså betydningen ekstreme værsituasjoner har for transport av forurensning til norske farvann. Langtransporterte luftforurensninger er et velkjent tema og kunnskapsbehovet er i dag knyttet til fremtidige effektbaserte protokoller om begrensninger i utslipp. De nye protokollene er multi protokoller som omfatter mange elementer. Det foreligger vedtatte (men ennå ikke ratifiserte) 9

10 protokoller på både tungmetaller og organiske forurensninger, og det arbeides for å finne egnede overvåkingssystemer for dette. Langtransporterte miljøgifter kjennetegnes ved at avsetninger skjer diffust og bidrar til en vid spredning av miljøgifter i lave konsentrasjoner over store områder. Forskningsbehovet knytter seg til spredningsmønstre og effekter på miljøet. Miljøproblemene knyttet til langtransportert atmosfærisk nitrogen har tidligere vært prioritert, og prioriteres ikke nå, ettersom eksisterende portefølje bør sluttføres før nye aktivitet starter. Programmet omfatter ikke forskning på effekter av klimaendringer, da dette forutsettes å være tilstrekkelig dekket av andre forskningsprogram om klima. )RUVNQLQJVRSSJDYHULnUHQHIUHPRYHUYLY UHNQ\WWHWWLOLQWHUQDVMRQDOHDYWDOHURJGHW NRPSHWDQVHEHKRYGLVVHVNDSHU.XQQVNDSRPODQJWUDQVSRUWRJVSUHGQLQJDYPLOM JLIWHURJ XWYLNOLQJDYRYHUYnNLQJVPHWRGLNNIRUGHWWHHUSULRULWHUW )RUVNQLQJRPIRUVXULQJVVS UVPnOYLOLNNHInSULRULWHWLNRPPHQGHV NQDGVUXQGH )RUXUHQVQLQJLSRODUHRPUnGHU Hovedmålsettingen for denne delen av programmet er å Øke kunnskapen om forurensninger i polare områder, spesielt når det gjelder spredning, nedbrytning og effekter av miljøgifter. Polare områder er særlig prioritert på grunn av Norges ansvar for å forvalte disse relativt uberørte områdene og intakte økosystemer på en god måte, og fordi disse systemene er særlig påvirkelige av langtransporterte miljøgifter, inkludert radionuklider. Prioriterte oppgaver på miljøgifter og radioaktive stoffer beskrevet i denne handlingsplanen gjelder også i polare områder. Forskningen bør særlig fokusere på status og trender når det gjelder nivåer og effekter av miljøgifter på individ- og bestandsnivå. Kilder og spredning av miljøgifter i polare områder prioriteres tilsvarende som kilder og spredning av miljøgifter generelt. For radioaktive utslipp i sårbare økosystemer vises det til den generelle omtalen av disse typer forurensning. Det er klart at denne type forurensning i sårbare økosystemer vil få oppmerksomhet og bli prioritert innen det generelle arbeid med helse- og miljøfarlige stoffer. )RUVNQLQJRPPLOM JLIWHURJEHW\GQLQJDYGLVVHLSRODUHVWU NHUHQEHW\GHOLJGHODY3UR)RV SRUWHI OMH3URJUDPVW\UHWYLOOHJJHWLOUHWWHIRUHQVDPRUGQLQJDYGHQLJDQJY UHQGHDNWLYLWHW LQQHQSRODUIRUVNQLQJVIHOWHW'HWYLOLNNHEOLLJDQJVDWWVWRUHQ\HVDWVLQJHU,VLVWHIDVHYLO3UR)RnSQHIRUVXSSOHUHQGHIRUVNQLQJSnGHWWHIHOWHWPHQYLOGDOHJJHYHNWSn Q\HPLOM JLIWHURJIRUVNQLQJVRPVW WWHURSSXQGHUIRUVWnHOVHQDYHIIHNWHU 6W \ ProFo er tillagt ansvaret for forskning om temaet støy. Hovedmålet med denne forskningsaktiviteten er å gi kunnskap og kompetanse om kilder, forplantning av støy og den effekt 10

11 støy og opplevelse av støy har på mennesker. Det kreves en vesentlig kompetanseoppbygging for å muliggjøre myndighetenes arbeid med å redusere støynivået i henhold til vedtatt nasjonal målsetting. Av St. meld. nr. 8 ( ) og av St. meld. nr. 24 ( ) framgår det at det nasjonale målet er å redusere støyplagene med 25 % innen år 2010 i forhold til I følge meldingene er 1.5 mill. mennesker utsatt for en støyplage over gjeldende grenseverdi (som for de fleste kilder er satt til LAeq 24h<55 db), og av disse er utsatt for støy over 60 db. Det generelle støynivået har ikke blitt redusert over de senere årene. Verdier over 55 db er langt utenfor det som kan kalles godt miljø slik WHO definerer dette. Det er dermed påkrevet å iverksette tiltak som reduserer støyplagene i Norge. Informasjon om dagens kunnskap når det gjelder mulige tiltak mot støy og støyplager er gitt i rapporten Mulige tiltak for å redusere støy; Framskrivinger til 2010 og oppsummering på tvers av kilder (SFT rapport 2000). Støy er en relativt ny satsing fra MDs side. Det ble opprinnelig varslet stor opptrapping på feltet, men denne ekspansjonen har vært begrenset. Ettersom en generell kompetansevekst på feltet er nødvendig for å nå nasjonale mål, har Programstyret bidratt til å samle ressursene i et felles støyprogram hvor de aktuelle miljø er representert i styringsgruppe og som aktører. Dette gir også fleksibilitet i forhold til forvaltningens ønsker. Utvidete budsjettrammer vil ventelig gi øket innsats i det etablerte program hvor flere delområder i dag er uten finansiering. 6W \IRUVNQLQJVSURJUDPPHWHUVWDUWHWRSSQRHVHQHUHHQQGH YULJHDNWLYLWHWHQHPHQKDULNNH InWWGHW NRQRPLVNHO IWVRPYDUIRUYHQWHWYHGRSSVWDUW3URJUDPVW\UHWKDUYDOJWn NRRUGLQHUHQDVMRQDOVW \IRUVNQLQJJMHQQRPHWVWRUWIHOOHVSURVMHNWPHGIOHUHDNW UHURJ SURVMHNWDNWLYLWHWHU9HGHYHQWXHOOH NWHEXGVMHWWUDPPHUYLOXWYLGHOVHDYGHWLJDQJY UHQGH SURVMHNWHWEOLSULRULWHUWL'HWJLVLNNHURPIRUQ\HV NQDGHU 0HWRGHURJPRGHOOHUIRUPLOM RYHUYnNQLQJULVLNRRJWLOWDNVYXUGHULQJHU Målsettingen med denne delen av programmet er å Utvikle bedre verktøy og integrerte metoder og modeller for miljøplanlegging, overvåkning og risikovurderinger, samt som beslutningsgrunnlag for vurdering og prioritering av virkemidler og tiltak for å redusere eller inaktivere forurensningskilder. Man ønsker imidlertid ikke søknader som oppsummerer resultater av igangværende overvåking dette mener vi hører med til de rene overvåkingsaktivitetene. Utvikling av ny metodikk for overvåking og vurderingsgrunnlag gies prioritet (jfr. også 6.3 hvor overvåkingsmetodikk i forhold til langtransport av miljøgifter omtales). Modellutvikling basert på overvåkingsdata, utsagnskraft og usikkerhet i modellberegninger, statistiske metoder for å spare ressurser innen datafangst, er områder som hører inn under ProFo s område. Forskningen som sikter mot utvikling av integrerte (fysisk/kjemiske/biologiske) metoder, modeller og beregninger av miljørisiko ved utslipp av miljøgifter er ønskelig. Metodeutvikling knyttet til analyser av miljørisiko bør inkludere både regulære utslipp og akutte utslipp samt bruk av plantevernmidler. Teoretiske studier av systemer for risikovurdering er ikke prioritert ettersom det er et betydelig kunnskapsgrunnlag på feltet. Derimot er det ønskelig å bygge modeller, risikovurderinger og 11

12 tiltaksvurderinger på VWHGVSHVLILNH data som er bygget opp gjennom større prosjekter innen programmet. ProFo har få igangværende prosjekter innen denne kategori, og feltet får dermed en prioritet i de to siste årene av programmet. Særlig om denne type aktivitet kan knyttes opp mot igangværende eller avsluttete (se over) prosjekter eller overvåkingsprogram. 'LVVHIRUVNQLQJVRSSJDYHQHYDUOLWHIRNXVHUWLSURJUDPPHWVVWDUWIDVHPHQYLOInVW UUHYHNW Qn )RUVNQLQJVRSSJDYHUPHGVLNWHSnEHGUHXWVDJQVNUDIWRJPHUHIIHNWLYPLOM RYHUYnNLQJYLO EOLSULRULWHUW 8WYLNOLQJSDUDPHWULVHULQJRJYDOLGHULQJDYPRGHOOHUIRUEHUHJQLQJDYPLOM ULVLNRRJVRP NDQQ\WWHVWLOYXUGHULQJDYWLOWDNYLOY UHHWLQQVDWVRPUnGH 3URIRVLGHVHPLQDU ProFo s programstyre har ønsket å utfordre forskermiljøene på disse områdene og arrangerte et seminar i Forskningsrådet 7. April Her fikk forskermiljøene legge frem sine ideer i form av innlegg og skisser. De påfølgende spesifiseringer er et tillegg til handlingsplanens pkt. 6.6 utarbeidet etter dette seminaret. Hensikten med seminaret var bl a at ProFo s styre skulle bidra til en nærmere spesifisering av de søknadene som en gjerne så komme. Dessuten skulle møtet gi miljøene en mulighet til å møtes og planlegge større tverrfaglige satsinger og samarbeid på tvers av faglige grenser. 3ULRULWHULQJHU Etter møtet har programstyret samlet seg om følgende: ½ Det synes naturlig å ha ett litt større prosjekt om miljødata, utsagnskraft, optimalisering av prøvetakingsfrekvens og geografisk spredning og usikkerhet forbundet med ulike modeller. Dette vil kunne gi en bred basis for vurdering av prøvetakingsopplegg, utsagnskraft og beslutningsgrunnlag i fremtidige overvåkingsprogram. ½ Utvikling og validering av modeller for beregning av miljørisiko er viktig innen mange sektorer. Det synes å være grunnlag for en satsing innenfor jord-vann interaksjoner, med transport av forurensninger inkludert plantevernmidler i jordbruksområder hvor det foreligger data som kan inngå i modeller for vurdering av miljørisiko, episoder og langtidseffekter. ½ ProFo har noen store satsinger knyttet til bestemte geografiske områder. Det er interessant å bygge ut disse mot miljørisiko- og tiltaksvurderinger. Testing av allerede utviklede modeller mot nye lokaliteter hvor det foreligger nok data til å teste modellen ville være av interesse. Det kan legges til at prosjektets sluttprodukt bør ha interesse for forvaltningen, mens utvikling av ny overvåkingsmetodikk og nye tester for fremtidig overvåking og kriterier for miljøtilstand neppe vil bli prioritert nå ettersom ProFo avsluttes og ikke får mulighet til å se slike initiativ videreført. 12

13 7,'63/$12*%8'6-(77 Programmets varighet er fra 2000 og til og med Årlig budsjett er beregnet til 26,0 mill. NOK, med en liten reduksjon for Dette finansieres p.t. av MD (18,3 mill.), LD (3,7 mill.), FiD (2,5 mill.), SD (1,0 mill.) og NHD (0,5 mill.). 'HWHUEXQGHWRSSFDPLOORJFDPLOOEOLUGDWLOJMHQJHOLJIRUQ\HV NQDGHU 6$0$5%(,'2*$9*5(161,1*(5027$1'5()256.1,1*6352*5$0 En rekke andre forskningsprogrammer tar opp forurensningsrelaterte temaer. Dette er beskrevet i programplanen, og det henvises til denne for ytterligere informasjon. Det er gjort to avklaringer: En grenseoppgang mot forskningsprogrammet MARE, slik at problemstillinger som spesifikt fokuserer på miljøgifter (unntatt radioaktivitet) i forhold til effekter på høstbare ressurser i sjøen blir delvis ivaretatt i det andre programmet. Videre forutsettes det at programmet Jord, planter og husdyr dekker kunnskapsbehov knyttet til miljøgifter og metoder for reduksjon av disse mhp husdyr i forhold til konsum. ProFo har nært samarbeide med det nye oljeforurensningsprogrammet Proof, og prosjekter om forurensninger fra petroleumsvirksomhet til sjø sorterer fra og med 2002 under Proof. Profo vil fortsatt vurdere prosjekter som berører industriell deponering av olje. Programledelsen legger derfor opp til å holde god kontakt med beslektede forskningsprogram for å unngå dobbeltarbeid i sekretariatene og medvirke til at forskningsmidlene får en best mulig utnyttelse ved at faglige problemstillinger og prosjektfinansiering koordineres mellom programmene. Det er viktig at søkerne tar hensyn til ProFo's mål og faglig innhold når prosjektsøknadene utarbeides. Programmet vil videre oppfordre til samordning og samarbeid med industri, næringsliv og andre brukere som også driver FoU-virksomhet relatert til programmets innsatsområder.,17(51$6-21$/76$0$5%(,' Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig med tanke på at forurensning er et grenseoverskridende problem og omfatter spørsmål av internasjonal interesse. Samtidig er slikt samarbeid nødvendig for faglig fornyelse, samspill og erfaringsutveksling. Programmet ønsker derfor å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid, bl.a. ved at det knyttes internasjonale kontakter med miljøer i andre land som arbeider med parallelle problemstillinger, særlig når dette kan bidra til å belyse problemstillinger av komparativ karakter. ProFo vil også kunne gi støtte til delbidrag under prosjekter innen EUs forskningsprogrammer, forutsatt at problemstillingene er klart avgrenset og i samsvar med programmets mål og prioriteringer. Programmet er koordinator for norske prosjekter innen EU strålevern. 13

14 ,1,7,(5,1*$93526-(.7(5 Programmet vil invitere forskningsmiljøene til å formulere og initiere forskningsprosjekter med bakgrunn i den strategi som er nedfelt for programvirksomheten og forskningstema som fremgår av programplanen. Som tidligere nevnt bør forskningen ha et mest mulig helhetlig perspektiv. Det presiseres at forskningsprosjekter kan gå "på tvers av" og sortere under flere av de programområder og forskningstema som omfattes av programplanen. Programstyret vil bidra til koordinering eller sammenslåing av prosjektsøknader til større pakker hvis dette synes hensiktsmessig på de prioriterte områdene. 6.1$'6%(+$1'/,1* Alle søknadene vil bli sendt til vurdering av to sakkyndige (referees) som tilfredsstiller Forskningsrådets krav til habilitet og faglig kompetanse. Referee-uttalelsene vil sammen med programstyrets vurdering av relevans i forhold til handlingsplan/programplan og relevans i forhold til brukerbehov, danne grunnlag for rangering av de enkelte prosjekter. Søknadene skal skrives på engelsk. Det gies anledning til å foreslå referees til sin søknad. Søkere må benytte Forskningsrådets søknadsskjema, og vi henviser til Forskningsrådets veiledning. Dette er tilgjengelig via våre internettsider: Alle prosjekter, også de som inneholder støtte til EU-forskningsprosjekter vil bli underlagt de samme fremdrifts- og sluttrapporterings prosedyrer som til enhver tid gjelder for prosjekter i Forskningsrådet. )250,'/,1*63/$1 ProFo holdt et forskerseminar 5-8 mars 2001 på Lillehammer for forvaltning og brukere. Seminaret var nyttig for formidling av resultater fra gamle program såvel som nye. Seminaret vil være sentralt for programstyrets evaluering av igangværende virksomhet og videre strategi for utvikling av programmet. Et tilsvarende seminar planlegges i oktober Effektiv formidling er en forutsetning for at forskningen skal bli oppfattet og tatt i bruk. Det henvises til dokumentet "6WUDWHJLIRUIRUVNQLQJVIRUPLGOLQJ" utarbeidet av Norges forskningsråd. Det skal drives en målrettet og aktiv kunnskapsformidling overfor bevilgende myndigheter, andre brukere, forskningsmiljøene, allmennheten (der det er relevant) og innen forskningsrådet. Formidlingstiltakene må være tilpasset den enkelte målgruppes forutsetninger og behov. Dette krever en nyansert formidlingsplan som tar hensyn til de forskjellige brukeres behov. Samtidig må tiltakene prioriteres og ressurser allokeres til gjennomføringen. En formidlingsplan må ta utgangspunkt i det enkelte prosjekt og det vil bli stilt krav til formidlingstiltak i prosjektsøknadene. Det bør legges opp til gjennomføring av varierte formidlingstiltak, f.eks. i forhold til milepæler i prosjektforløpet Konkrete tiltak vil være: 14

15 Kontaktmøter med bevilgende myndigheter. Programstyret vil søke å skreddersy informasjon i henhold til den enkeltes interessefelt. Vi vil også ved enkelte milepæler søke å ha felles møte med de bevilgende myndigheter om strategiske og grunnleggende spørsmål. Arbeidsnotater, rapporter og andre skriftlige publikasjoner vil bli utarbeidet under prosjektenes gang. Vi vil søke å få til en god og relevant spredning av denne type informasjon. Artikler i fagtidsskrifter. Det forventes at forskningsresultatene publiseres internasjonalt, fortrinnsvis i anerkjente tidsskrifter med referee-ordning. Ved siden av viktigheten av å spre verdifull kunnskap ut over landegrensene, vil dette også kunne bidra til å sikre en høy forskningsmessig kvalitet på prosjektene. Denne type formidling av resultater er viktig i forhold til fagmiljøene. Foredrag / postere. Dette er også en naturlig oppgave i forhold til de formidlingsoppgaver som ligger til prosjektledere. Populærvitenskapelige artikler. Forskningsrådets krav til rapportering omfatter en populærvitenskapelig presentasjon av prosjektresultatene. Programstyret vil generelt oppfordre til at disse blir videre-formidlet til media. I tillegg kan programstyret for utvalgte prosjekt bidra med støtte til en journalistbistand. Oppslag i media (aviser, radio, TV). Dette må igjen bero på interesse fra prosjektledere til å legge frem resultater i media. Programstyrets rolle vil være å oppfordre til dette og eventuelt bidra med støtte til journalistisk bistand. Work-shops, seminarer, konferanser. Programstyret vil holde konferanser underveis i programmet. Dette vil være samlinger for prosjektledere og prosjektmedarbeidere samt for brukere/forskningsinteresserte og være en første trinn i formidling av informasjon fra de enkelte prosjekt. Disse møtene vil danne grunnlag for utvelgelse av prosjekter til en bredere populærvitenskapelig presentasjon. Formidling i forhold til forvaltningen står sentralt. Kontaktmøter der det tilrettelegges for direkte dialog mellom forskningsmiljøer og brukere, vil være med på å sikre at forskningen blir mest mulig relevant og nyttig, og at resultatene blir lagt til grunn i forvaltningssammenheng. Internett har etterhvert blitt et viktig medium som bør nyttes både til utveksling av informasjon og formidling av forskningsresultater fra prosjektene. Bruk av Internett vil kunne nå et bredt publikum både nasjonalt og internasjonalt. Programmet har etablert en egen hjemmeside for presentasjon av programinnhold, programstatus og oppsummering av viktige forskningsresultater underveis i programmet. Videre vil oversikter over igangværende prosjekter og nye tilsagn bli gjort kjent også over internett. Dette vil også være en måte å komme i kontakt med mediene på. (9$/8(5,1* Handlingsplanen vil bli årlig revidert i henhold til nye premisser og prioriteringer i løpet av programperioden. På bakgrunn av programplan og handlingsplan vil programstyret invitere til prosjektsøknader. Neste søknadsfrist er 15. juni

16 Det vil bli foretatt en årlig vurdering av de enkelte prosjektene samt programmets totale situasjon i form av fagseminarer og prosjektvurderinger. Programstyret vil utarbeide årlige fremdriftsrapporter og budsjettforslag for programmet. Det skal også utarbeides en sluttrapport fra programmet som beskriver resultater, konklusjoner og anbefalinger. 9('/(** Programstyret har følgende sammensetning i 2003: * Forskningssjef Merete Johannessen Ulstein (leder) * Professor Frode Fonnum * Direktør Marit Kjeldby * Forsker Jarle Klungsøyr * Seniorrådgiver Else Marie Løbersli * Professor Jan Mulder * Forskningsdirektør Agnes Skarholt * Konsernspesialist Erle Grieg Astrup * Sekssjonsjef Tone Bergan * Professor Tor Kihlman Rådgiver Ian Gjertz er programmets kontaktperson i Norges forskningsråd. Forsker Hartvig Christie, Norsk institutt for naturforskning (NINA) er programkoordinator og sekretær for programstyret. Seniorgeolog Tor Løken og Professor Einar Sagstuen. gikk ut av programstyret