VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER"

Transkript

1 VIDEREFØRING AV FORSKNING OM FORURENSNINGER Forord Dette notatet er utarbeidet av Ad hoc-gruppen for særskilt utlysning innen forurensningsforskning oppnevnt av Divisjon for store satsinger i Norges Forskningsråd. Notatet skal danne grunnlag for en kontinuitet i forurensningsforskningen etter PROFOs avslutning ved utgangen av 2005 og før et nytt program er etablert. Det beskriver bl.a. hvilke hoved- og delmål som vil bli prioritert og hvilke budsjett man antar vil bli stilt til rådighet innenfor de prioriterte temaer. Notatet er utarbeidet i mars INNLEDNING Forskningsprogrammet "Forurensninger: kilder, spredning, effekter og tiltak (PROFO)" ble startet opp i år 2000 og har dekket prioriterte forskningsoppgaver på forurensninger fram til og med Årlig budsjett har ligget på ca 25 millioner kr. Forskningsaktivitetene som det ble ønsket å dekke er beskrevet i Programplanen som ble vedtatt av Områdestyret for Miljø og Utvikling våren Forskning om støy er senere tillagt programmet. Ett år før programmets avslutning leverte programstyret et notat til Forskningsrådet om videreføring av forurensningsforskning i Norge. Det er fortsatt store forskningsbehov innen forurensning. Videre arbeid med å etablere en god plattform for framtidig forurensningsforskning blir gjennomført i to faser: en første fase for å sikre videreføring av forurensningsforskning i 2006 og med utlysning i 2005, og en neste fase for å utforme en bredere satsing fra og med Divisjonsstyret for Store satsinger vedtok i januar å nedsette en ad hoc planleggingsgruppe for å besørge utlysning av midler til forurensningsforskning i 2005, utover de tema som vil bli inkludert i Havet og kysten. Dette notatet framlegges av gruppen som grunnlag for videreføring av forurensningsforskning på kort sikt. Notatet skal være en konkretisering av hvordan videre forurensningsforskning er tenkt gjennomført i en interimperiode før et større program innlemmer dette temaet igjen. I del A gis en oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapsbehov innen forurensningsforskning i Norge. Denne oversikten er bredt anlagt og danner bakgrunn for prioriteringer på kort sikt, men vil også kunne ha verdi i det videre arbeidet med å planlegge en mer langsiktig satsing. Oversikten tar også opp grenseflater mot tilstøtende programmer og aktiviteter. I del B angis prioriteringer i henhold til foreliggende budsjettrammer og prioriteringer gitt av bevilgende myndigheter for en særskilt utlysning i På bakgrunn av dette dokumentet vil Forskningsrådet invitere til prosjektsøknader med en totalramme på 14,2 mill NOK. BAKGRUNN Norge har betydelige forpliktelser i å redusere forurensninger, blant annet gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Nasjonalt er arbeidet med å redusere eller bekjempe forurensning knyttet til nasjonale og lokale miljømål. Grunnleggende og 1

2 løsningsorientert kunnskap om forurensninger er nødvendig for utforming av styringsog kostnadseffektive virkemidler og tiltak. Behovet for styrking av kunnskapsgrunnlaget om forurensninger fremgår av Miljøverndepartementets samt Landbruks- og matdepartementets prioriterte kunnskapsbehov og strategi- og handlingsplaner og direkte innspill fra miljøvernmyndighetene og sektormyndighetene. Forskningen for 2006 finansieres av Miljøverndepartementet (MD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Næringsog handelsedepartementet (NHD) samt Samferdseldepartementet (SD) ved budsjettvekst, med forbehold om at disse forutsetningene kan være endret ved framlegging av statsbudsjettet for Norge er tilsluttet Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP), og har forpliktelser under en rekke protokoller, om å redusere utslipp av forsurende komponenter (S, N) eutrofierende forbindelser (NOX, NH3), ozondannende forbindelser (NOX, VOC) og miljø- og helsekadelige stoffer (tungmetaller, POP). Norge or også tilsluttet de marine konvensjonene OSPAR og ICES. Utformingen av disse protokollene er i stor grad basert på kunnskap fra forskning og overvåking, hvor kunnskap om transport og effekter av forurensning danner forutsetningene for videre arbeid. GENERELLE MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER FOR FORURENSNINGSFORSKNING PROFO har formulert følgende langsiktige og overordnede mål for forurensningsforskningen: frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet og bymiljøer. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer og støtte opp under lokale, nasjonale og internasjonale miljømål. Forskningen skal videre underbygge norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger, samt oppfølging og evaluering av disse. Forskningen bør omfatte alle nivåer i problemkjeden. Det bør legges vekt på forskning på økosystemnivå der dette er mulig og formålstjenlig. Forskningen skal ha et helhetsperspektiv. Resultater fra avgrensede forskningsoppgaver må kunne inngå i en større sammenheng og bidra til å fylle eksisterende kunnskapshull. Koblingen mellom forskning og overvåkning bør styrkes ved å stimulere til bruk av eksisterende overvåkningsdata og ved tilbakeføring av forskningsresultater som grunnlag for optimal design av overvåkningsprogrammer. Gruppen slutter seg til at dette fortsatt bør være det overordnete målet for forurensningsforskningen, men påpeker at det er vanskelig å overføre alle disse omfattende intensjonene til denne interimsutlysningen. 2

3 A. STATUS OG KUNNSKAPSBEHOV i. Innledning Programmet PROFO og de programmene som har gått forut for PROFO har generert en stor mengde kunnskap om forurensninger og sporing av miljøgifter i naturen. Programmet har hatt en stor forskningsaktivitet på kilder spredning og effekter på individnivå og til dels populasjonsnivå av et vidt spekter av metaller, radionuklider, plantevernmidler, olje, organiske miljøgifter, ozon, nitrogenforbindelser og sur nedbør. Det er også utført en grunnleggende forskning på deponier og forurensede sedimenter. I tillegg har miljøgifter i norske arktiske strøk vært prioritert, og for flere av miljøgiftene er kunnskapene dårligere belyst i fastlands-norge enn på Svalbard. Hovedkonklusjonen er at det er gjort mye for å påvise miljøgifter i naturen, og sporing av miljøgifter har vært viktig. Arktis har i så måte vært prioritert i PROFO. PROFO har hatt som mål, men ikke hatt ressurser til å sette forurensningene i et videre økologisk perspektiv slik som handlingsplanen la opp til. Hva disse stoffene innebærer på forskjellige trofiske nivåer og på økosystemskala er det gjort en del på, men det er fortsatt innsatsområder. Den samfunnsnytten denne forskningen står for, betydningen for tiltak og relevansen av tiltak må i videreføringen ha høy prioritet. I prosjektperioden har PROFO hatt 118 prosjekter der antall prosjekter og fagfelt er som følger: Olje (før oljeprogrammet PROOF ble etablert), 11 prosjekter, Støy, 12, Organiske miljøgifter Norge, 14, Organiske miljøgifter Arktis, 10, Metaller, 17, Deponier, 2, Sedimenter, 5, Nitrogen/sur nedbør, 7, Eutrofiering, 2, Plantevernmidler/landbruksforurensninger, 5, Strålevern, 24, (inkludert prosjekter under EU strålevern) Forvaltningsmodeller/risiko/tiltak, 9. Programstyret bestrebet seg som nevnt over på å få oppnådd de prioriterte mål fra de finansierende departementer, men anså midlene for begrenset til å oppnå alt. Noen områder, som f eks eutrofiering og nye miljøgifter, er det ikke blitt rom for å dekke tilfredsstillende. Fagområdet støyforurensning er også dårligere dekket i forhold til de målsettinger som ble framsatt da dette ble et av PROFOs fagområder. Det er også kommet til nye miljøproblemer etter at PROFO definerte sine mål. Med bakgrunn i ønsker om prioriterte oppgaver beskrevet i programplanen er det tidligere konkludert at behovet for forskning innen det feltet ProFo dekker kunne ligget på det tredobbelte av hva bevilgningen har gitt rom for. Det er gitt støtte til 20-25% av prosjektsøknadene, og det er ca 1/3 av de prosjektene som både utenlandske sakkyndige og programstyret har vurdert som støtteverdige og faglig gode prosjekter. Det betyr at forskningskapasiteten i Norge innen forurensningsforskning er stor og at 3

4 det fins kvalitet. Selv ved en tredobling av aktiviteten vil det fortsatt sikres god kvalitet innen forskningen og fortsatt sikres hard konkurranse om tildeling fra kvalifiserte forskningsmiljøer innen forurensningssektoren. Programstyret i PROFO har vurdert konkurransen som høy innen alle fagområdene, med unntak av støy der konkurransen har vært liten de siste årene. ii. Status for forskningen innen ulike felt PROFO og de foregående programmene innen forurensning har utløst mye forskning som har bidratt med vesentlig kunnskap til miljøforvaltningen. PROFO vil ha sitt avslutningsseminar i oktober 2005 og programstyret vil lage sin oppsummerende kunnskapsstatus vinteren 2005/6. I dette notatet har vi derfor valgt å trekke frem noen eksempler på hvor vi står kunnskapsmessig heller enn å forskuttere det arbeidet som er planlagt og som vil spille inn mot den nye satsingen innen miljøforskning som skal utvikles med tanke på lansering våren 2006, og som vil inkludere forurensning. I denne gjennomgangen framheves de viktigste resultatene. a. Miljøgifter Definisjon av miljøgifter: Miljøgifter er kjemikalier som er helse- og/eller miljøfarlige, brytes svært langsomt ned i naturen og som kan hope seg opp i næringskjeden. Se boks 8.2 Stortingsmelding 25 ( ). I EU er det registrert omkring kjemikalier (jf REACH-systemet), og stadig nye slippes ut på markedet. Det meste av kjemikaliene som brukes ender til slutt i naturen, og utslipp fra produkter, industri og tilførsler via luft- og havstrømmer fører til forhøyede konsentrasjoner av kjemikalier i miljøet. Flertallet av kjemikaliene er ikke grundig undersøkt, og vi kjenner ikke til effektene og toksisiteten til mange av kjemikaliene. Mange kjemikalier brytes svært langsomt ned i naturen og kan derfor hope seg opp i næringskjedene, noe som representerer en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner. Prosjekter gjennomført under PROFO Et av PROFOs store prosjekter har handlet om dioksiner i Grenlandsfjordene. Tilførsler av dioksiner fra Norsk Hydros magnesiumfabrikk har ført til lagring av dioksiner i fjord-sedimentene. Etter at utslippet ble stoppet er det utlekking av dioksiner fra sedimentene som representerer forurensningskilden i dag. Prosjektet har vist resultater og utviklet modeller som forklarer dagens situasjon og gir prognoser for fremtidig utvikling. Det er utviklet en forvaltningsmodell som kan gi prognoser for effekten av eventuelle ytterligere tiltak. PROFO har igangsatt flere prosjekter på såkalte nye miljøgifter som brommerte flammehemmere og perfluorinerte alkylerte substanser (PFAS), begge representerer et spekter av stoffer. Brommerte flammehemmere er nå påvist i miljøet i hele landet og opp i Arktis. Særlig høye verdier er funnet i ferskvannsfisk, men det er også funnet i landlevende dyr. Det er foreløpig usikkert hvilke effekter denne miljøgiften representerer, men den er funnet å skade nerveceller, immunsystemet og indre organer. Også PFAS stoffer er funnet både i fastlands-norge og i våre arktiske områder. Det er utviklet en ny metode for å påvise disse stoffene som nå er i bruk. Det er funnet 4

5 høyere konsentrasjoner i fisk i Mjøsa enn tilsvarende på Svalbard, men begge steder er dette en miljøgift som akkumuleres oppover i næringskjeden. Den er funnet i høyest konsentrasjon i lever, men kan også spores til hjernen hos ulike dyr. Disse miljøgiftene er så langt funnet å skade leveren, mens videre undersøkelser av effekter vil fortsette. Måkearten svartbak er top-predator i sitt system og den er påvirket av POPer (persistente organiske forurensninger) langs hele Norskekysten i varierende belastningsgrad. Lavere nivåer er funnet langs Norskekysten enn i polarmåke på Bjørnøya. Selv om det er påvist slike miljøgifter i fugl tidligere, viser denne undersøkelsen de første tegn på negative effekter på reproduksjon hos sjøfugl. En slik negativ påvirkning er spesielt gjeldende der næringsforholdene er dårlige. Plantevernmidler tilføres miljøet fra jordbruksområder der det sprøytes ut, men ulike plantevernmidler har ulike egenskaper. Generelt føres plantevernmidlene ut med avrenning, og høyt innhold av organiske partikler vil øke bindingen av plantevernmidler. Avrenning av plantevernmidler vil øke med økt forekomst av kraftige regnskyll om sommeren og kombinasjon med frysing og tining om vinteren. Dette vil gi økende tilførsler til det omkringliggende miljø ved forventete klimaendringer. ProFo har gående prosjekter som viser tilsvarende effekter, og som kan gi informasjon om ulike plantevernmidlers beskaffenhet og mulighet for utlekking under ulike betingelser i jordsmonn og klimasituasjoner. De ulike plantevernmidlenes egenskaper har også betydning for hvor stor del som blir tilgjengelige (og dermed skadelige) for jordlevende organismer (f eks meitemark). I et prosjekt er det utviklet en ekstraksjonsmetode som kan påvise denne skadelige andelen, noe som kan inngå i et verktøy for miljørisikovurdering. Økte konsentrasjoner av spormetaller har blitt påvist i jordsmonnet, spesielt i Sør- Norge, både som følge av lokale kilder og langtransport. Spormetaller påvirker jordmikroorganismesamfunnet og jordmikrobiologiske prosesser som er bl.a. viktig for omsetning av karbon og næringsstoffer. PROFO prosjekter har vist at i sterkt metallbelastede områder rundt smelteverk (som Odda), kontaminert med kadmium og sink, vil slike mikroorganismesamfunn blir stresset og at det blir de mest tolerante organismer som overlever og dominerer. Disse studier viser også at det er den frie metallkonsentrasjonen i porevann heller enn den totale metallbelastningen som spiller en avgjørende rolle når det gjelder effekter. Nyere internasjonal forskning av metalltoksisitet på planter og jordfauna peker i samme retning. b. Eutrofi Landbruket trenger store mengder næringsstoffer for å produsere mat. Det er viktig at minst mulig av disse næringsstoffene kommer på avveie. Det har vært en betydelig bedring på dette området de senere år. For eksempel er bruken av fosfor i handelsgjødsel redusert vesentlig etter Forbruket av nitrogen har derimot ikke endret seg mye. Økt næringssaltbelastning fører ofte til økt algeproduksjon som i større grad synker ned og bidrar til et økt oksygenforbruk i dypere vannlag. Dette har vært påpekt som et problem i mange forurensete fjorder, selv om utslipp av fosfor og i noen grad nitrogen til sårbare områder i Nordsjøen har blitt vesentlig redusert. 5

6 Klimaendringer vil kunne gi økt avrenning fra land, økt partikkel og næringssalttransport, effekter på de marine systemet, et system som også påvirkes av økt transport av vannmasser fra kontinentet til Skagerrakkysten, og at dette også innebærer økt belasting av partikler og næringssalter. Vannutskiftingen fra kystvannet til indre skjærgård og fjorder er også et element i dette. Rammedirektivet for vann har satt ny fokus på eutrofi både på ferskvannssiden og på marine systemer. I et prosjekt under PROFO studeres fjorder i Sør-Norge og effekter av reduserte oksygenverdier i dyp vannet. Foreløpige resultater viser at oksygensvikt i bunnvannet har stor effekt på den mobile faunaen av krepsdyr hyperbenthos. Det er en meget sterk sammenheng mellom antall arter hyperbenthos i fjordbassengene og oksygenforholdene ved bunn. Resultatene viser at arter innen denne faunagruppe vil være svært egnede som følsomme indikatorer i forhold til eutrofiering. c. Langtransporterte forurensninger Langtransporterte luftforurensninger (svovel, nitrogenoksider, amoniakk, flyktige organiske forbindelser, bakkenær ozon, partikler, tungmetaller og persistente organiske forbindelser) forventes å forårsake betydelige helse- og miljøproblemene også i årene framover. Bidraget av langtransporterte luftforurensninger til forurensningsproblemer i norsk natur kan være betydelig. Eksempel på effekter er: Skader på fisk fiskebestander er redusert og 9600 bestander har gått tapt. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør. Skader på skog, annen vegetasjon og avlinger pga. bakkenær ozon og gjødslingsvirkninger av nitrogen. Omfanget av skader på vegetasjon er ikke godt kartlagt i Norge. Skader på materialer og kulturminner pga. forsuringskomponenter, ozon og partikler. Helseskader pga. bakkenær ozon og partikler. Statens folkhälsoinstitut har uttalt at om lag 1700 svensker dør hvert år pga bakkenært ozon og at nærmere 3000 personer hvert år må til sykehus pga helseplager (åndebesvær). Tilsvarende vurderinger finnes ikke for Norge. Kombinasjonseffekter av klimaendringer og langtransporterte forurensninger (bl a nitrogenforbindelser) medfører økt nedbrytning og avrenning i nedbørsfelt og fører til overgjødsling i vassdrag og marine miljøer. Til tross for nedgangen i utslipp av kvikksølv i Norge og Europa er det ikke observert noen nedgang i kvikksølvkonsentrasjonene i vann eller i fisk. Fra EU-prosjektet Recover 2010 foreligger modellberegninger som tilsier at deler av Sør-Norge vil ha betydelige forsuringsproblemer i flere tiår etter at Gøteborgprotokollen skal virke fullt ut. Når det gjelder ammoniakk emisjon står landbruket for over 90% av utslippene. Utslippene kommer fra husdyrgjødsel, kunstgjødsel og ammoniakkbehandling av halm og de ser ikke ut til å ha gått ned senere år. PROFO-prosjekter - kvikksølv Kvikksølv er en langtransportert, persistent forurensning og finnes derfor i forhøyede nivåer i naturen de aller fleste steder på kloden. Nedfallet av kvikksølv i Norge er 6

7 forhøyet i forhold til andre områder pga. globale luftstrømninger. Forhøyede konsentrasjoner i overflatesedimenter viser at menneskelige aktiviteter er en betydelig kilde til dagens kvikksølvnivåer. Stadig mer kvikksølv fra hele verden spres i atmosfæren og faller ut i arktiske strøk. Dette er påvist gjennom tre PROFO-prosjekter, som også har funnet at kvikksølvet taes opp i organismer og går inn i næringskjeder. Dette har skapt stor oppmerksomhet både i miljøforvaltningen og i media. Det er funnet at utfallet av atmosfærisk kvikksølv skjer brått under den arktiske våren (Arctic sunrise) og omfanget kan være avhengig av klimatiske forhold. Prosjektet har studert de prosessene som er viktig både for dette nedfallet av kvikksølv og andre prosesser som er viktige for de flukser av kvikksølv som foregår både fram og tilbake mellom atmosfæren og bakken eller sjøen. Nitrogen/skogprosjekter under PROFO Man har stilt spørsmål ved om barskogplanting og spredning av barskog på Vestlandet kan ha effekter på vannkjemiske forhold, særlig forsuringseffekter. Det ble funnet betydelig større forsuringseffekter (mobilisering av toksisk aluminium fra nedbørsfeltene) der det var plantet granskog sammenliknet med områder med naturlig vegetasjon/bjørkeskog. Forsuringseffektene var spesielt tydelige etter såkalte sjøsaltepisoder, der sterke stormer transporterer sjøvann/dråper inn over land. Man kan da få forsuringseffekter også i områder som i mindre grad er påvirket av sur nedbør. I kombinasjon med marginal vannføring kan slike forsuringseffekter fra granskog etter sjøsaltepisoder medføre fiskedød. Disse resultatene er imidlertid basert på et begrenset antall episoder, og slike prosjekter kan bli preget av ikke kontrollerbare forhold som variasjoner i klima. Mer forskning vil derfor være nødvendig for å bekrefte disse resultatene. Langtransporterte tilførsler av nitrogen har medført økt produktivitet i barskoger i Sør-Norge. Dette er en gjødslingseffekt, og tilførslene via nedbør har vært på samme nivå som anbefalt dose for nitrogengjødsling av skog. Den sure nedbøren har ført til forsuring av jorden, men dette har ikke resultert i synbare skader på tilvekst i skogen. Heller ikke er det funnet tegn til skader på trær (røtter) som følge av aluminium i jordvann som er en følge av sur nedbør og sjøsaltepisoder. Imidlertid er det funnet store effekter på tilvekst og skogtilstand grunnet varierende klimatiske forhold. Temperatur og tørke/nedbørsmengder kan spille en stor rolle. Dette kan variere mellom positive og negative effekter og ha ulik virkning i lavlandet og i høyereliggende strøk. d. Bymiljø Lokal luftforurensning er fortsatt et problem i flere av de største byene i Norge, selv om utviklingen de siste ti årene viser en betydelig forbedring. SFT og Folkehelsa har utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for en rekke forurensende stoffer. Disse er basert på resultater fra internasjonal forskning, og angir nivåer for når det kan oppstå helsemessige virkninger. Fremover vil det være behov for både forsknings- og utredningsbasert kunnskap på dette området. Task Force on Health under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP) vil i se på helseeffekter av partikler. Det er ikke tilstrekkelig 7

8 klarlagt hvilke fysiske og kjemiske egenskaper til partikler som er årsak til og har størst betydning for helseeffektene. Bymiljø har ikke vært prioritert under PROFO, og det kan derfor ikke vises til resultater fra prosjekter under dette temaet. iii. Kunnskapsbehov Det behøves kunnskaper for å kunne ivareta internasjonale avtaler (konvensjoner) og de overvåkingsaktivitetene som ofte er grunnlag for eller en følge av slike avtaler. Det er viktig å forbedre nasjonal overvåkning og bidra til større utsagnskraft i denne. Norge er part i ulike konvensjoner og er forpliktet til å bidra med kompetanse og data inn mot disse. Også effektiv gjennomføring av en rekke EU-direktiver som berører forurensning i Norge utløser forskningsbehov. Ny kunnskap om årsaker til og effekter av forurensning er videre av avgjørende betydning for å sikre miljø og helse en tilstrekkelig beskyttelse, gjennom innføring av nødvendige tiltak og virkemidler a. Miljøgifter Det er store kunnskapsbehov på området helse- og miljøfarlige kjemikalier. En blir stadig oppmerksom på nye miljøgifter eller erstatningsstoffer hvor det ikke finnes kunnskaper om kilder, spredning i miljøet og effekter. Særlig er det stort behov for kunnskap om nye stoffer som kan være persistente, bioakkumulerende og toksiske. Miljøeffekten av legemidler og kosmetikk er en del av denne problemstillingen. Samtidig er det knyttet viktige utredningsbehov (overvåking og kartlegging) til allerede kjente miljøgifter, som f.eks. kvikksølv. Kunnskapen om nye miljøgifter er nødvendig både for å kunne innføre nasjonale virkemidler som kan bidra til økt beskyttelse av helse og miljø nasjonalt, og for å skape oppslutning om arbeidet med utvikling av internasjonale avtaler på miljøgiftsområdet. Eksisterende internasjonale avtaler forplikter også Norge til å delta med kompetanse knyttet til risikovurdering, spesielt i lys av problemstillinger knyttet til hvordan disse kjemikaliene opptrer under nordiske forhold. Det er også behov for forskning og utvikling av modeller og alternative metoder for vurdering av stoffers helse- og miljøegenskaper, for eksempel metoder som innebærer at en kan si noe om hvor sannsynlig det er at et gitt nytt stoff har bestemte effekter ut fra sammenligning med liknende stoffer. Slik kunnskap vil bidra til i en tidlig fase å avdekke om nye stoffer har skadelige egenskaper, slik at tiltak og virkemidler kan iverksettes før stoffene i for stor grad har medført skade. Ofte finner man flere miljøgifter sammen. Forskning og overvåkning har i stor grad konsentrert seg om ett og ett stoff. Det er behov for kunnskap om konsekvensene av at flere miljøgifter opptrer sammen, og at dette kan føre til mer omfattende effekter enn hva de enkelte stoffene kan forventes å gi hver for seg. Tilsvarende er det behov for kunnskap om samvirkende effekter mellom miljøgifter og andre typer forurensninger, og om hvordan klimatiske og andre forhold i Norge kan påvirke spredning og effekter av miljøfarlige kjemikalier. 8

9 Tiltak for å hindre forurensning fra deponier på land og i marint miljø krever økt kunnskap. Det er også behov for kunnskap om omfang, årsaker, og konsekvenser av utslipp og miljøpåvirkning fra behandlingsprosesser for avfall. Både for forurensede sedimenter og forurenset grunn er det behov for kunnskap knyttet til konsentrasjon og virkninger av miljøfarlige kjemikalier som tilføres naturen, dvs. nivå i ulike organismer og biologiske effekter og virkninger på økosystemer. Også effekter av ev. restforurensning etter oppryddingstiltak vet vi for lite om. Forskning for å utvikle metoder til å miljøvurdere overflateaktive stoffer, spesielt i forhold til effekter i næringskjedene og biomagnifisering er nødvendig for å kunne teste en del kjemikalier som brukes bl.a. i offshoreindustrien og som ikke lar seg ikke teste med de vanlige screeningmetodene. Det er viktig med fortsatt forskning på plantevernmidler, både når det gjelder transport, nedbrytning, forekomster i grunnvann og overflatevann og ikke minst økotoksikologiske effekter i miljøet. Resultater fra overvåkning viser behov for og muligheter for ytterligere redusering av helse- og miljørisiko. Denne forskningen er viktig i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler og utfasing av lite egnete midler. b Eutrofi Behovet for kunnskap om marin eutrofi og transport fra ferskvann til sjø har økt i forbindelse med innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Det er stort behov for forskning på dette feltet hvor fjorder og kystnære farvann påvirkes av tilførsler fra kontinentet, fra atmosfæren og fra land og hvor effekter synes å være mangesidige og alvorlige (jfr. død tareskog, oksygensvinn mm). Det er behov for å etablere en dypere forståelse for eutrofiering generelt, gjennom integrerte forsknings- og overvåkingsaktiviteter. Forskning som støtte for økosystembasert forvaltning og økologisk klassifisering av vannforekomster er et høyt prioritert behov. Konsentrasjonen av næringssalter (nitrogen og fosfor) er viktige påvirkningsfaktorer, og samtidig er konsentrasjoner av organisk materiale, partikulært materiale og oksygen av betydning. Det er her behov for forskning på de direkte sammenhengene mellom de ulike påvirkningsfaktorene og den effekt hver av disse har på biologisk liv. Videre er det behov for å videreutvikle modellverktøy, bl.a. integrerte modeller for tilførsel av næringssalter mv., effekt av tilførslene og identifisering av effektive tiltak. Det er også behov for å videreutvikle overvåkingsmetoder med bl.a. utvelgelse av egnede indekser og indikatorer. Naturlig avrenning er den største enkeltkilden til utslipp av N og P til norske kystområder. Tallene for bakgrunnsavrenning tar imidlertid ikke hensyn til klimaendringene og den økte avrenning dette har medført. Mest mulig nøyaktige tall for bakgrunnsavrenning er viktig for å kunne si noe om effektene av tiltakene for å redusere de menneskeskapte utslippene. I tillegg er det viktig med mer kunnskap i relasjon til økning i avrenning av partikler som følge av endret bruk av land og endringer i klima. 9

10 Implementeringen av Rammedirektivet for vann viser at det er behov for økt kunnskap og utvikling av modeller som kan beskrive sammenhengen mellom kjemiske og biologisk parametere. Det viser også behov for å videreutvikle og tilpasse overvåkingsmetoder og utvikling av egnede indekser og indikatorer. Modeller vil være viktige for å vurdere i hvor stor grad langtransporterte næringssalter bidrar til eutrofieringssituasjonen i norske farvann. Dette gjelder spesielt for marine farvann. Utvikling av integrerte modeller som estimerer forholdet mellom langtransporterte næringssalter (hav- og luftstrømmer) mot nasjonale utslipp fra punktkilder og diffuse utslipp innenfor nedbørsfelt. Modellene må utvikles med tanke på å modellere hvor tiltak bør settes inn for å redusere tilførsler og utslipp, hvor stor reduksjon ulike tiltak vil medføre til akvatiske resipienter, hvor stor forbedring som kan oppnås for de ulike tiltak og hvilke tiltak som er mest kosteffektive. Modellene må ha som målsetting å modellere hva som må til for å oppnå god status i hht Rammedirektivet for vann og ikke-problemområder ihht OSPARs tilstandsvurderinger. c Langtransporterte forurensninger Norge er en aktiv deltager i forskningsarbeidet tilknyttet internasjonale avtaler innen langtransportert luftforurensning, og har forpliktelser om å bidra til kunnskapsoppbyggingen. For å kunne følge opp og evaluere effekten av eksisterende avtaler, samt å utvikle nye avtaler i tråd med miljøutviklingen, er det sentralt å framskaffe kunnskap innen dette feltet spesielt med hensyn til effektene av de langtransporterte forurensningene under norske forhold. Nye framtidige forskningsbehov er bl.a. knyttet til helseeffekter av luftforurensning og i hvilken grad langtransportert forurensning bidrar til dette. For de fleste steder i Norge er langtransport via atmosfæren en viktig kilde for tungmetaller inkludert kvikksølv og persistente organiske mikroforurensninger. I Norge er det foreløpig ikke gjort noen grundige nedbørfeltstudier av blant annet kvikksølv. Det er et stort kunnskapsbehov knyttet til forståelsen av nedbørfeltprosesser for betydningen av konsentrasjoner av bl.a. tungmetaller og miljøgifter i det akvatiske miljø. Grenseoverskridende spredning av partikler, og hvilket bidrag det gir til den lokale forurensningssituasjonen, er et forholdsvis nytt kunnskapsbehov. Effekten av partikler er i stor grad avhengig av deres kjemiske/fysiske egenskaper og størrelse. Innen langtransportert partikkelforurensning er det følgende kunnskapsbehov: Forbedre kunnskap om utslipp, langtransportert fraksjon og kjemisk sammensetning av partikler. Kunnskap om kjemisk sammensetning er avgjørende for å kunne få korrekte analyser av den langtransporterte fraksjonen. Dynamikk og prosesser under transport dvs. fysiske/kjemiske karakterisering Hvilke miljø- og helsekonsekvenser tilført partikkelforurensning har i Norge. Videreutvikling av aerosolmodeller, kopling mellom lokale, regionale og globale modeller. Etter at utslipp og nedfall av forurensning har blitt betydelig redusert, ser man likevel at miljøtilstanden i økosystemene ikke tar seg opp som forventet. Dette viser et behov for kunnskap om restitusjon av økosystemer i forhold til overskridelse av tålegrenser 10

11 for forurensning. Dette innebærer kobling av kjemiske kriterier mot virkninger på biologi, tidsaspekt, og geografisk område. Det kreves også analyse og forståelse av trender i luftkonsentrasjoner av forurensende komponenter, som konsekvenser av utslippsreduserende tiltak. Det er behov for videre arbeid på en videreutvikling av dose/respons forhold mellom vannkjemi og biologisk respons i en situasjon med forbedring, der også forsuringsbidraget fra nitrat tas hensyn til. Det er behov for økt kunnskap (modellestimater) om tilførsler og avsetninger av basekationer (kalsium, magnesium, kalium, natrium) som er viktig input i dynamiske modeller av restitusjon av økosystemer. I tillegg er det viktig å se på betydningen av klimaendringer på langtransportert luftforurensning, og for akkumulasjon av organiske miljøgifter og tungmetaller i næringskjeden. d Bymiljø Når det gjelder behovet for forskning på partikler i luft kan dette knyttes til kilder, kjemi og konsekvenser. Det er behov for kunnskap knyttet til mengder og geografiskog kildefordeling (sektor) og fysisk/kjemisk karakterisering. Det er også behov for styrket kunnskap om virkninger på helse og miljø og hva som fører til virkningene. Det er et økende fokus på helseeffekter av partikler også internasjonalt. Når ny programstruktur for helse og miljø er etablert er det viktig at også helseeffektene ved partikler blir prioritert. Det er behov for å øke kunnskapen om helseeffekter som følge av både kort- og langtidseksponering av svevestøv fra langtransportert luftforurensning og lokale utslipp fra vedfyring og vegtrafikk i Norge. Dette gjelder både i forhold til størrelsen på partiklene, mengden partikler og kjemisk sammensetning. Mulige kombinasjonseffekter når flere ulike forurensende stoffer opptrer samtidig i høye konsentrasjoner, er også i liten grad undersøkt. Det er jobbet mye med både kartlegging og kunnskap knyttet til kildefordeling av luftforurensning de siste årene. Imidlertid er det fortsatt behov for å øke/forsterke kunnskapen om kildefordeling og bedre kartlegging av luftforurensningssituasjonen i dag og fremskrevet til B. Prioriteringer for utlysning i 2005 i. Mål og strategiske føringer for arbeidet Målet med denne utlysningen er å videreføre noen av de sentrale og overordnete mål for forurensningsforskningen. Noen sentrale områder videreføres under andre programsatsinger. I påvente av etablering av et nytt program vil denne interimutlysningen sørge for kontinuitet i forurensningsforskningen og en opprettholdelse av kompetanse på viktige felt. Denne utlysning vil imidlertid bli begrenset mht fagområder, bevilgning og antall prosjekter. Det har derfor vært nødvendig med en skarp prioritering. Et nytt programutviklingsarbeid vil bli startet høsten 2005, og det taes sikte på å inkludere et bredere fagfelt der. Det stilles begrensete midler (ca mill) til utlysning med frist 15. juni 2005 og oppstart i Prosjektene kan ha en varighet på 1-3 år, men kortvarige prosjekter 11

12 vil være ønskelig siden det taes sikte på å opprette et nytt og større program med utlysning i Det tilgjengelige beløpet som stilles i denne utlysningen skal dekke prosjektkostnadene i hele deres varighet. Det betyr at kun et begrenset antall prosjekter og forurensningstemaer vil kunne få bevilgning i denne utlysningsrunden. Det betyr imidlertid en større handlefrihet for et nytt program. Forskningens fokus vil være på de høyest prioriterte forurensningsproblemene i Norge. Forskningsrådets og departementenes prioriteringer vil medføre at det vil stilles høyere krav til søknader og at søknader fra lavt prioriterte områder vanskelig vil nå opp. Prosjektsøknadene vil bli evaluert av utenlandske referees, og Forskningsrådet legger vekt på faglig kvalitet og samarbeid. Selv om det er begrensete midler og ønskelig med kortsiktige prosjekter, vil det åpnes for mulighet til å søke om stipendiater, men dette vil bli i meget begrenset omfang. I dette kapitlet beskrives de forskningsoppgaver som vil prioriteres i utlysningen i Prioriteringen er gjort på bakgrunn av kunnskapsbehov, bl a definert etter at PROFO og forskningsmiljøene har gjort opp status samt ut fra forvaltningens behov. ii. Avgrensninger hva er inkludert som relevante temaer Marin forurensning og forurensete sedimenter blir dekket innenfor programmet Havet og Kysten. Denne utlysningen innen forurensningsforskning vil inkludere prioriterte tema innen forurensning som ikke vil håndteres i Havet og kysten. Forskning som berører eutrofiering og grenseflaten mot marine økosystemer (estuarier) har vært ansett som relevant å vurdere, fordi kildene og transporten av forurensningen skjer i ferskvann/jord. Divisjon for vitenskap er i gang med å planlegge en oppfølging av programmet Miljø og helse. Det er i den sammenheng aktuelt at forskning på støy videreføres under et nytt helserettet miljøforskningsprogram, som vil ha utlysning høsten Støy har ikke vært blant de høyest prioriterte temaene til denne interimutlysningen, og er derfor utelatt her. Denne delen av forurensningsforskningen vil prioritere miljøet, mens de mer helsemessige sider av forurensningen vil dekkes av andre aktiviteter innen Forskningsrådet. Klimaprogrammet NORKLIMA omhandler effekter av klimaendringer på biologiske systemer. I videreføringen av forurensningsprogrammet vil hovedvekten legges på forurensningene og klima vil bare komme inn der dette er en nødvendig parameter for å forstå hvorledes prosessene rundt forurensninger, transport og spredning vil kunne påvirkes på sikt. Forskning om strålevern (EU forskningsprogrammer) vil fortsette i det gamle PROFOs regi og er derfor ikke med i denne utlysningen. iii. Faglige prioriteringer og mål for temaene Faglige prioriteringer gis for de fire fagområdene som er behandlet ovenfor. Med de knappe ressurser som er avsatt til hvert område, har arbeidsgruppa lagt opp til poengtert prioritering. Innenfor de felt eller temaområdene PROFO dekket vil denne utlysningen måtte spisses og dekke et begrenset antall temaer, og flere felt vil ikke 12

13 prioriteres i denne utlysningen (bl a deponier, strålevern, tiltak). Det vil ikke bli spesiell prioritering av Arktis. Prioriterte oppgaver innen fire temaområder er angitt nedenfor, og vil primært omfatte luft, land og ferskvann. a. Miljøgifter Prosjekter som bidrar til økt kunnskap om miljøgifter vil prioriteres høyt. Kunnskap om nye miljøgifter og erstatningsstoffer, som antas å være persistente, bioakkumulerende og toksiske, vil særlig prioriteres høyt. Identifisering av slike egenskaper ved stoffer som ikke tidligere er avdekket, eller utvikling av nye metoder for å avdekke slike egenskaper er av særlig betydning. Kunnskaper om kilder, spredning i miljøet og effekter av slike stoffer, også i blandinger, er videre viktig. Miljøeffekter av legemidler og kosmetikk er en del av denne problemstillingen. Kunnskap knyttet til om miljøgifter som kan bidra til at det kan innføres virkemidler og tiltak som øker beskyttelsesnivået for miljøet, eller som kan danne grunnlag for norske posisjoner i forhandlinger om nye eller utvidete internasjonale avtaler, vil prioriteres. Forhold knyttet til effekter i nordisk miljø og klima og risikovurderinger i denne sammenheng er viktige elementer i dette. Det vil videre gis prioritet til forskning på plantevernmidler, både når det gjelder transport, nedbrytning, forekomster i grunnvann og overflatevann og ikke minst økotoksikologiske effekter i miljøet. Det er også behov for forskning på mulige (landbruksmessige) tiltak innen minskning av effekter. Prioriterte oppgaver: identifisere nye miljøgifter ut fra egenskaper forskning på effekter av miljøgifter metodikk for påvisning av effekter, dokumentasjon av virkninger og virkningsmekanismer b. Eutrofiering Prosjekter som bidrar til å etablere en dypere forståelse for eutrofiering generelt, gjennom integrerte forsknings- og overvåkingsaktiviteter, vil prioriteres. Forskning som støtte for økosystembasert forvaltning og økologisk klassifisering av vannforekomster er et høyt prioritert behov. Konsentrasjonen av næringssalter (nitrogen og fosfor) er viktige påvirkningsfaktorer, og samtidig er konsentrasjoner av organisk materiale, partikulært materiale og oksygen av betydning. Det er her behov for forskning på de direkte sammenhengene mellom de ulike påvirkningsfaktorene og den effekt hver av disse har på biologisk liv. Klima vil være en viktig påvirkningsfaktor. Videre er det behov for å videreutvikle modellverktøy, bl.a. integrerte modeller for tilførsel av næringssalter mv., effekt av tilførslene og identifisering av effektive tiltak. Prioritet: Det er behov for bedre kunnskaper om transport, spredning og effekter av næringssalter over grenseflater (som f eks jord-vann-sjø). 13

14 c. Langtransporterte forurensninger Prosjekter som støtter oppunder internasjonale konvensjoner generelt vil gis prioritet. Det er store forskningsbehov knyttet til bedre kunnskap om, og forståelse av, transportmekanismer for luftbåren langtransportert forurensning. Spesielt gjelder dette tungmetaller, miljøgifter og partikler. Det vil gis høy prioritet til prosjekter som bidrar til økt kunnskap om restitusjon av økosystemer i forhold til overskridelse av tålegrenser for forurensning og utvikling av modeller for slik restitusjon (biologi/recovery). Dette innebærer kobling av kjemiske kriterier mot virkninger på biologi, tidsaspekt, og geografisk område. Det kreves også analyse og forståelse av trender i luftkonsentrasjoner av forurensende komponenter, som konsekvenser av utslippsreduserende tiltak. Det er behov for videre arbeid på en videreutvikling av dose/respons forhold mellom vannkjemi og biologisk respons i en situasjon med forbedring, der også forsuringsbidraget fra nitrat tas hensyn til. Det vil videre gis prioritet til forskning som gir kunnskap om langtransportert av miljøgifter, herunder persistente organiske forbindelser, tungmetaller (spesielt kvikksølv) og partikler. Det er bl.a. et stort kunnskapsbehov knyttet til forståelsen av nedbørfeltprosesser for betydningen av kvikksølvkonsentrasjoner i det akvatiske miljø. Prioriterte oppgaver: Påvirkning og restitusjon av økosystemer etter overskridelser. Transportmekanismer særlig knyttet til miljøgifter, tungmetaller og partikler d. Bymiljø Prioriteringer under dette punktet knytter seg til partikler i byluft. Når det gjelder behovet for forskning på partikler i luft kan dette knyttes til kilder, kjemi og konsekvenser. Transportmekanismer og omdanning hører med til dette. Det er viktig å presisere en avgrensning i forhold til helseeffekter som vil bli dekket i et nytt program om Miljø og helse. Det er behov for kunnskap om mengder, geografisk- og kildefordeling (sektor), og fysisk/kjemisk karakterisering knyttet til partikler. iv. Budsjettforutsetninger og gjennomføring Miljøfarlige kjemikalier, nye miljøgifter 6,2 mill Eutrofi 3,4 mill Langtransporterte forurensninger 2,6 mill Bymiljø 2 mill Det er mulig å søke prosjekter som faller inn under flere av disse fire områdene. Prosjektene vil bli evaluert og innstilt til bevilgning/avslag innen utgangen av Oslo 14. mars

15 Vedlegg Ad hoc-gruppens medlemmer har vært: Forskningssjef Merete Ulstein, NIVA (leder for utvalget) Professor Jan Mulder, UMB Avdelingsdirektør Josef Pacyna, NILU Lene Lyngby/ Henrik Eriksen, MD Christian Dons/ Bjørn Bjørnstad, SFT Sekretariat for gruppen har vært: Rådgiver Karine Hertzberg, Forskningsrådet Forsker Hartvig Christie, NIVA/koordinator for PROFO 15

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger

Detaljer

Miljø og utvikling Norges forskningsråd

Miljø og utvikling Norges forskningsråd Miljø og utvikling Norges forskningsråd )RUXUHQVQLQJV SURJUDPPHW.LOGHUVSUHGQLQJHIIHNWHURJWLOWDN +DQGOLQJVSODQIRUSHULRGHQ± PHGSUHVLVHULQJHUIRU 1 &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak

Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: PROFO Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak Programmets hovedmål: Det overordnede mål for programmet er å frembringe ny kunnskap og styrke

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Muligheter og begrensninger med bruk av indikatorer og resultatmåling erfaringer fra jordbruket

Muligheter og begrensninger med bruk av indikatorer og resultatmåling erfaringer fra jordbruket Muligheter og begrensninger med bruk av indikatorer og resultatmåling erfaringer fra jordbruket Frode Lyssandtræ Seniorrådgiver Landbruks- og matdepartementet Hvorfor dette seminaret? Ønske om bedre oversikt

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

arbeidet med oppfølging av vannforskriften. Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva

Detaljer

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Risikoanalyse - Et viktig verktøy Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Agenda Litt om plikten Gjør det enkelt Kost/nytte 2 Internkontrollforskriften Internkontroll innebærer

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer