UTKAST. Karakterisering av Vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma. Versjon 2

Transkript

1 UTKAST Karakterisering av Vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma Versjon 2

2 Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Sekretariatet, c/o Nannestad kommune, Teiealleen 31, 2030 Nannestad Tlf / Mob E-post: Tittel: Karakterisering av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Notat nr. 2/2011 Versjon nr. 2 Utgiver Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma Antall sider: 61 Dato: Forfattere: Helge B. Pedersen (prosjektleder), Eidsvoll kommune; Tor Distribusjon: Fri. Fodstad, Rune Helberg og Dag E. Opsahl, Nes kommune; Leiv O. Knutson, Sverre Rimstad og Gudbrand Sandnes, Hurdal kommune; Odd Sverre Buraas, Stig Nordli, Ola Bihaug og Frode Wang, Ullensaker kommune; Marie Strand, Lene Ottersen og Hans Petter Langbakk, Nannestad kommune;, Nina Lynnebakken, Stein Egil Granli, Solveig Fagerli og Liv Dervo, Østre Toten kommune; Kirsten Andersen, Eirik Flønæs og Morten Løkken, Gran kommune; Trude Øverli, Fylkesmannen i Oslo og Akershus; Simon Haraldsen, Leif Nilsen og Heidi Engelhardt-Bergsjø, Akershus fylkeskommune; Heidi Birkeland. Sammendrag: Våren 2011 ble det gjennomført en fullkarakterisering av alle vassdragene i Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen i de tre respektive fylker, og gjennomført i samarbeid med kommunene. Arbeidet bygget videre på en tidligere grovkarakterisering, og ble supplert med foreliggende informasjon på dette tidspunktet og ekspertskjønn. Den første fullkarakteriseringen (beskrevet i versjon 1) resulterte i at vannområdet ble delt inn i 53 vannforekomster (VF). Etter senere justeringer og grundigere vurderinger, er det nå delt inn i 45 VF, hvorav 16 er innsjøvannforekomster og 29 er elvevannforekomster. (I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster.) På bakgrunn av den kunnskap som forelå og det skjønn som ble benyttet, pt. har 14 vannforekomster ingen risiko for ikke å nå miljømålet i år 2021, 3 mulig risiko og hele 28 har risiko. Dette arbeidet skal nå følges opp videre med å innhente kunnskaper fra lokalmiljøet, ytterligere litteratursøk og senere klassifiseringer der det er nødvendig. Det skal deretter danne grunnlaget for å utarbeide tiltaksanalyse, tiltaksprogram og overvåkingsprogram. Notatet er ment å være et arbeidsdokument, for å sikre felles problembeskrivelse for alle aktører innen Vannområdet. Denne versjon 2 bygger på versjon 1, og er fortsatt å betrakte som et underveisnotat, basert på et forholdsvis tidlig arbeid. Ettersom ytterligere kunnskaper hentes inn fra eksterne ressurspersoner (referansegruppa), vil det innarbeides i et nytt notat (versjon 3) som er å betrakte som Vannområdets innspill til fullkarakteriseringens avslutning. Det vil fortsatt være mulig å justere opplysninger per VF i vann-nett, men det vil bli gjennomført av fylkesmennene etter løpende behov og mulighet. I notatet ligger også den foreløpige oversikten over beskyttede områder. Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er en del av Vannregion Glomma, med vannregionmyndigheten lagt til Østfold fylkeskommune. Emneord: Ferskvann, vannforskriften, EUs vanndirektiv, fisk, vannkvalitet, miljøstatus, karakterisering, 1

3 Forord Leder for styringsgruppa og ordfører i Hurdal kommune skriver dette til sist. 2

4 Innhold Innledning... 4 Karakterisering... 4 Vannforekomst... 5 Karakteriseringsmøtene... 5 Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene... 9 VF: Hersjøen i Ullensaker VF: Risa med tilløpsbekker VF: Elstad bekkefelt VF: Hegga bekkefelt VF: Hegga VF: Bekkefelt til Øyangen VF: Langen VF: Huldertjernet VF: Øyangen VF: Fjellsjøen VF: Store Svartungen VF: Svartungselva VF: Gjødingelva VF: Tilløpsbekker Gjødingelva VF: Skrukkelivassdraget VF: Høverelva - Hurdalselva VF: Jensseterelva/Krokelva VF: Høversjøen VF: Garsjøen VF: Brennsætersjøen VF: Hersjøen, Østre Toten VF: Mørka VF: Steinsjøvassdraget oppstrøms VF: Steinsjøvassdraget nedstrøms VF: Røtjern VF: Tisjøen VF: Tilløpsbekker Tisjøen VF: Tilløpsbekker til Hurdalssjøen øst VF: Hurdalssjøen VF: Stensbyelva VF: Sidebekker til Stensbyelva VF: Nord-Fløyta/Holtåa VF: Holsjøvassdraget med tilløpsbekker VF: Søndre Holsjøen VF: Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet VF: Sentrumsbekkene Eidsvoll VF: Nettsjøen med tilløpsbekker VF: Nessa med tilløpsbekker VF: Andelva med tilløpsbekker VF: Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet VF: Vorma Relevante dokumenter Register over beskyttede områder

5 Innledning Dette notatet er en oppsummering av helsesjekken (karakteriseringen) for vassdragene i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet med karakteriseringen er et ledd i oppfølging av Vannforskriften, og beskrives i 15. Resultatene fra karakteriseringen er tilgjengliggjort for allmennheten på internett; Både for å jobbe mest mulig rasjonelt, for å få gode miljømål og for å få mest mulig treffsikre tiltak, er det viktig med så korrekt informasjon som mulig om miljøtilstanden. Vannområdeutvalget bestemte derfor at i tillegg til nettpubliseringen, skal det lages et notat som gir økt tilgang til statusinformasjonen om miljøtilstanden i vassdragene. Dette gjøres ikke minst for økt involvering fra ulike bruker- og interessegrupper. Videre at dette skulle være et levende dokument, i den forstand at det skulle oppdateres etter hvert som ny kunnskap kom til. Versjon 1 er den plattformen som fullkarakteriseringen viste etter at Fylkesmannen og kommunene var ferdige med sin første runde våren og forsommeren Versjon 2 er en revidert utgave etter at veileder 01:2011a. Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens 15 ble lansert i mai Versjon 2 skal presenteres for referansegruppa i Vannområdet, for å få innspill spesielt til aktuelle påvirkningsfaktorer, og involvering i det som framkommer som utfordringer for å nå miljømålene. Ytterligere kvalitetssikringer, data fra rapporter, undersøkelser og annen informasjon vil innarbeides fortløpende. Notatet utarbeides av den administrative prosjektgruppa etter innspill fra referansegruppa og faggruppene, og godkjennes av styringsgruppa før karakteriseringsfasen ansees som ferdig. Når det i ettertiden fremkommer ny kunnskap om miljøtilstanden, vil dette bli oppdatert i Det gjøres av Fylkesmannen. Notatet inkluderer også oversikten over beskyttede områder, slik det foreligger per Hele Vannområdet ligger for øvrig innenfor områder som er utpekt som sårbare iht. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav og iht. Forskrift om begrensing av forurensing (rensing av avløpsvatn). Karakterisering Karakteriseringsprosessen består av; 1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2. typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand (overflatevann), 3. identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4. forenklet vurdering av miljøvirkninger og risiko. Karakterisering er innsamling og registrering av eksisterende data for å kunne foreta en identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst. Hovedformålet med karakteriseringen har vært å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vannforskriftens mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Hver vannforekomst rapporteres som enten Risiko, eller Ingen risiko for ikke å nå miljømålene i Foreligger det utilstrekkelig med data og avklaringer, kan det inntil videre brukes Mulig risiko, selv om vannforekomster fortrinnsvis skal settes i en av de to første katagorier. Dette kan betraktes som en helsesjekk av vassdragene. Karakteriseringen skal danne grunnlaget for senere klassifisering, for å prioritere, utarbeide tiltaksprogrammer og designe overvåkingsprogrammene som inngår i forvaltningsplanene. Det skal også være en første sortering på hvor det er behov for ytterligere problemkartlegginger. 4

6 Vannforekomst En vannforekomst (VF) er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk eller kanal. Det er gitt ulike kriterier for inndeling i de ulike vannforekomsttypene. Det er denne enheten som risikovurderingen og miljømålet skal relateres til. Typifisering Fastsetting av vanntyper kalles typifisering. Det baseres på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. De viktigste egenskaper er region, kalsium, humus og størrelse. Typifisering er nødvendig for å vite hva som er naturtilstand for de enkelte VF med hensyn til vannkvaliteter og biologiske samfunn (økologi). Innsjøens vanntype må være kjent for at det økologiske miljømålet skal kunne fastsettes. Karakteriseringsmøtene Under ledelse av fylkesmennene, ble det avholdt hel- eller halvdags arbeidsmøter i de respektive kommunene. Grunnlagsmaterialet besto av grovkarakteriseringen, som i en tidligere fase var blitt gjennomført over hele landet, samt fylkesmannens og kommunenes opplysninger om de enkelte vassdragene som var kjent. Arbeidsmøtene ble avholdt som følger: Kommune Dato Deltagere Østre Toten Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge og Tore Pedersen; Østre Toten kommune: Roy Thomassen, Bjørn Bollum, Sverre Dysthe, Morten Løkken, Geir Glommen og Kirsten Andersen; Daglig leder Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver: Odd Henning Stuen; Østre Toten Bondelag: Bjørnhild Kihle; Østre Toten Jff lodd nr. 3: Vidar Vangen. Gran Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge, Harriet de Ruiter og Tore Pedersen; Gran kommune: Jens Olerud og Trude Øverli; prosjektleder Vannområde Randsfjorden: Finn Løvhøiden; Gran Bondelag: Lars Egil Blekkerud samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Eidsvoll Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Eidsvoll kommune: Tor Fodstad, Terje Mangerud, Rune Helberg, Arne Saxhaug, Arne Müller, Dag E. Opsahl og Odd Gundersen; Daglig leder Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver: Odd Henning Stuen samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Hurdal Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Hurdal kommune: Frode Wang, Stig Nordli, Ola Bihaug, Odd Sverre Buraas samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Ullensaker Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Ullensaker kommune: Lene Ottersen, Kjersti Vik-Strandli, Marie Strand, Hans Petter Langbakk og Bjørn Hagen samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Nannestad Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Nannestad kommune: Marit Sand, Eivind Engh, Rune Storstein, Stein Egil Granli, Solveig Fagerli, Steinar Låveg, Nina Lynnebakken samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Nes Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Terje Wivestad og Sara Brækhus Zambon; Nes kommune:frode Frogner, Sverre Rimstad, Raymond Pedersen, Leiv Ommund Knutson samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Nord-Odal Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere kontrollert av Nord-Odal kommune og Fylkesmannen i Hedmark. Stange Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere kontrollert av Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark. 5

7 Samlet oversikt over vannforekomstene Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma omfatter et areal på 1460 km 2, og har i størrelsesorden 230 innsjøer og tjern (over ca. 10 daa.). Området innbefatter kommunene; Gran, Østre Toten, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Nannestad, Nes, Nord-Odal og Stange. Det ligger i hovedsak i Akershus fylke, men deler av vassdragene ligger i Oppland og Hedmark fylker. Inndeling i vannforekomster Vannområdet er per nå delt inn i 45 VF, hvorav 16 er innsjøforekomster og 29 er bekke- og elvevannforekomster (delnedbørsfelter). I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster, som pt. ikke ligger inne i Vannområdeutvalgets arbeidsoppgaver, og derfor ikke er omtalt her. Vanntyper Omkring tre av fire VF er av vanntypen kalkfattig og humøs. Alle innsjø-vf, bortsett fra en, tilhører denne vanntypen. Den siste er av typen kalkrik, klar. Blant de resterende elve-vf er det varierende humusmengder og kalkinnhold. Bare to innsjø-vf og ti elve-vf ligger under marin grense (lavland), de øvrige er i skog. Det er ikke registrert noen VF som har turbiditetsverdier som er så høye at de skal betegnes som leirpåvirkede. Det finnes måledata for minst to tredeler av VF, for de øvrige er det foretatt en skjønnsmessig typifisering foreløpig. Dersom VF er i gruppen Risiko eller Mulig risiko, vil det være behov for senere å måle de relevante parameterne for å fastsette endelig vanntype, mens det så langt ikke har vært sett noe behov for tilsvarende der VF settes i Ingen risiko. Påvirkninger For å beskrive ulike påvirkningsfaktorer, er det benyttet de samme kategoriene som ligger i Water Information System for Europe (WISE), med den norske oversettelsen. Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma er av den oppfatningen at både kategorier og betegnelser i noen tilfeller ikke faller heldig ut, og dels kan lede til dobbelttellinger og misforståelser. Det vil bli spilt inn i det videre arbeidet til overordnet myndighet at dette er uheldig og bør vurderes endret. Men inntil videre brukes likevel WISE-systemet i vår beskrivelse, fordi det skal legges direkte inn i Vann-Nett. Vassdragene i vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er påvirket av en rekke ulike faktorer. Ingen enkeltfaktor er i seg selv så kraftig at det kan betegnes som svært stor effekt (påvirkningsgrad 5). Det er en god del påvirkningsfaktorer som har stor effekt (grad 4) og mange som har middels effekt (3), det vil si som i seg selv ikke antas å gi dårligere enn god miljøtilstand, men i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer kan sette tilstanden til moderat eller dårligere. Videre er det mange påvirkninger som er satt som liten eller antatt uvesentlig effekt (grad 2 og grad 1). De hyppigste påvirkningsfaktorene (med grad 3 eller 4) er i minkende rekkefølge: Fremmede arter, sur nedbør, diffuse kilder/husholdning/ikke tilkoblet kloakknett, fiskevandringshindre, jordbruk, kraftverksdammer/annen regulering. Når det gjelder fremmede arter er ørekyt kategiorisert som fremmed i de høyereliggende innsjøer, men den naturlige utbredelsen er ukjent. I tillegg kan det nevnes at det er forholdsvis mange som antas å være påvirket av salting fra veger, men påvirkningsgraden er antatt å være 2. Videre er det påvirkninger av mulige miljøgifter fra nedlagte gruver, skytefelt og søppelfyllinger. En mer detaljert oversikt over de ulike påvirkningsfaktorene er gitt i figuren nedenfor. De påvirkningsfaktorene som har kraftigst påvirkning (grad 4), dvs. i seg selv antas å sette VF ned til moderat eller dårligere, er i første rekke sur nedbør (11 VF), deretter jordbruk (4 VF), 6

8 dammer for tømmerfløting/kraftproduksjon/vandringshindre (4 VF) samt husholdninger/spredt avløp (2 VF og søppelfyllinger (2 VF). I tillegg er følgende påvirkninger registrert i grad 4 i minst en VF; Overløp/kommunalteknisk, skytefelt, mulig krepsepest. I forhold til forsuring, kan det nevnes at hele 35 innsjøer fortsatt kalkes, og i tillegg er kalkingen avsluttet i ca. 10 innsjøer de siste årene. pga. reduserte tilførsler av sur nedbør. Når det gjelder påvirkninger fra jordbruket, inngår både erosjon, avrenning av næringsstoffer fra fulldyrket mark, grøfting, planering, punktutslipp. Krepsepest er oppført, men sannsynligvis er det ikke smitte i selve Vorma, selv om det har vært like nedstrøms. Det gjøres oppmerksom på at påvirkningstypene og -gradene er satt skjønnsmessig og dermed er beheftet med en rekke feilkilder. Der VF er satt i Risiko eller Mulig risiko vil dette bli fulgt opp med detaljerte undersøkelser for å kunne fastsette endelig tilstand og påvirkningsgraden bedre. Mange VF har flere typer påvirkningsfaktorer. De kan derfor ikke oppsummeres, og de gir kun et oversiktsbilde over påvirkningene på vassdragsmiljøet. Fremmede arter Sur nedbør Diffuse kilder, husholdninger Fiskevandringshindre Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Kraftverksdam Annen regulering Husdyrhold Påvirkningtyper Landbrukstiltak Transport og infrastruktur Gruver Overløp, kap pe. Beite og eng Avrenning i byer/tettsteder Søppelfyllinger Annen påvirkning Gjødsellager Dumping/fylling av masser Vannforsyningsreservoir (oppdemming) Annen punktkilde Annen diffus kilde Antall VF Oversikt over antall vannforekomster (VF) med ulike typer antatte påvirkningstyper i forhold til vannkvalitet og økologi i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Kun påvirkninger med middels effekt (grad 3) og stor effekt (grad 4) er tatt med. Det er ikke registrert noen påvirkninger som er satt i svært stor effekt (grad 5). Påvirkningstypene er etter WISE. Påvirkningsgrader som er benyttet i karakteriseringsarbeidet: 1: Uvesentlig effekt. Antas ikke å påvirke dagens tilstandsklasse for noen av kvalitetselementene, men kan eventuelt påvirke øvrige miljømål for VF, eller det forventes at en effekt vil komme. 2: Liten effekt. Påvirkningen alene medfører ikke at tilstandsklassen er forverret, men kan bidra til å forværre vannmiljøet i kombinasjon med andre påvirkninger. 3: Middels effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden til minst ett kvalitetselement vurderes til dårligere enn svært god økologisk tilstand, eller påvirkningen kan i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger medføre dårligere enn god vannmiljøtilstand. 4: Stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn god vannmiljøtilstand. 5: Svært stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. 7

9 Kartskisse over Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. 8

10 Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene Resultatene fra andre runden i fullkarakteriseringen viste at det forelå eksisterende kunnskaper nok til å fastsette miljøtilstanden i 4 elve-vf og 2 innsjø-vf. For de øvrige foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at en tilstand iht. Vannforskriftens krav kan fastsettes. Risikovurderinger i forhold til om Vanndirektivets miljømål nås i år 2021 uten tiltak ble basert på foreliggende undersøkelser og ekspertskjønn fra Fylkesmann og kommunene. Resultatene var at kun 7 elve-vf og 7 innsjø-vf er gode nok, i den forstand at det ikke ansees nødvendig med oppfølgende kartlegginger eller vurderinger i forhold til tiltak. For 2 elve-vf og 1 innsjø-vf må det innhentes mer kunnskaper for å kunne plassere dem enten i Risiko eller Ikke risiko, og evt. for å fastsette en miljøtilstand (klassifisering). 20 elve-vf og 8 innsjø-vf ansees for å ha Risiko for ikke å nå miljømålet i 2021 uten at aktive tiltak settes i gang. Der en VF er satt i Risiko eller Mulig risiko vil årsaken til risikoen være knyttet til de opplistede påvirkningene. Elve-VF Risiko Mulig risiko Ikke risiko Innsjø-VF Risiko Mulig risiko Ikke risiko Samlet oversikt over risikovurderingen i de 29 elve-vannforekomstene og de 16 innsjøvannforekomsten, slik den ble vurdert etter gjennomført fullkarakterisering høsten 2011 og påfølgende vurderinger. Påvirkningen er knyttet til langtransportert forurensing, annen forurensing både punktutslipp og diffuse kilder, spredt avløp, avrenning fra byer/tettsteder/industri, jordbruk, grøfting/erosjon, fysiske inngrep, miljøgifter/saltpåvirkning og biologisk påvirkning. Prosentvis oversikt over risikovurdering for alle 45 overflatevannforekomstene (VF), med antall VF i parentes bak. Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Sum Innsjø-VF 50 % (8) 6 % (1) 44 % (7) 100 % (16) Elve-VF 69 % (20) 7 % (2) 24 % (7) 100 % (29) Alle 62 % (28) 7 % (3) 31 % (14) 100 % (45) 9

11 VF: Hersjøen i Ullensaker Gjelder kun innsjøen Hersjøen (i Ullensaker), markert med mørkeblått. Type: Innsjøvannforekomst Vanntype: Kalkrik, klar, klar. ID/Nr L Vassdragsnr. 002.DAA2Z Kommune: Ullensaker Risikovurdering: Mulig risiko Hoh: < 200 moh Kalkinnhold 35 mg/l* Humus: 7 Mg Pt/l* Turbiditet: FTU 1,4* Innsjødata: Areal: 0,64km 2. Drenerer til Risa, videre til Andelva. Beskyttede områder: Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjø med kransalger). Spesielle merknader: Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra Hersjøen og Transjøen, korsandemat Lemna trisulca (NT), broddtjønnaks Potamogeton friesii (NT), Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT), krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC), Andemusling Anodonta anatina (LC), toppdykker, busttjernaks Stuckenia pectinata (NT) samt flere plantearter knyttet til myrer og sumper. Inngår i basisovervåkingen. Ble satt i Mulig risiko av Schartau, A. K. m.fl SW Diffuse Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 2 SW Diffuse Households Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp SW Diffuse Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 2 Gode kantsoner, små utfordringer ift. erosjon SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure Diffuse kilder Transport og infrastruktur 2 Mulig saltpåvirkning fra E6. SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Avrenning i 2 SW-8.6 OtherPressures -Introduced species Fremmede arter byer/tettsteder Vasspest 3 Jfr. A. Langangen Resipientovervåking, Ullensaker kommune, 1982, 1998, 2002, 2005, 2006, 2007, 2008, Inngår i forslag til den nasjonale basisovervåkingen av eutrofierte innsjøer, jfr. tab. 3.B. Tidligere overvåkingsdata viser at det er stor forskjell i vannkjemi i overflate og dyp. Overflaten er gjennomgående i klassen God eller Svært god, mens Tot P og tot N tidvis er Dårlig eller Svært dårlig på dypene. Klorofyll a-verdier ligger mellom God og Moderat. Følges opp gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet. Vasspest må også følges opp. Frivold, A Hersjøen på Romerike. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo Lindstrøm E. og Brettum P Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering , NIVA-rapport løpenr * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Miljøvernutvalget i Ullensaker kommune 1994 Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet Brandrud T.E Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike. Status, verneverdi og trusselsfaktorer, NIVA-rapport løpenr ANØ-rapport nr. 41/03. Vassdragsovervåking 2002; Ullensaker kommune. Sandaas & Enerud Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr Ullensaker kommune Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status s. Ullensaker kommune Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status s. Ullensaker kommune Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status s. Ullensaker kommune Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status s. Schartau, A. K. m.fl Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge iht. Vannforskriften. Forslag. NINA rapport s. Basisovervåking eutrofierte innsjøer, vedlegg 8, tab. 3B1, s 64. Langangen A Grytehullsjøene på Gardermoen en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på forekomst av kransalger. Blyttia 69:

12 VF: Risa med tilløpsbekker Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått. NB! Kartet må ajourføres skal inkl. nedbørsfeltet til Løykjebekken også. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Kalkrik, klar, klar. ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAA.112 Kommune: Ullensaker og Eidsvoll Risikovurdering: Risiko Hoh: < 200 moh Kalkinnhold 33 mg/l* Humus: 10 Mg Pt/l* Turbiditet FTU 1,8* : Elvedata: Lengde: 31,3 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer til elva Risa, men ikke Hersjøen (egen VF). Renner ut i Andelva. Beskyttede områder: Spesielle merknader: Ja, innholder naturreservater. Storkulemusling Sphaerium corneum (LC) og, Andemusling Anodonta anatina (LC). Spesiell genetisk ørretstamme. SW-5.2 RiverManagement - Engineering activities Konstruksjoner i elv. 2 Kulvert til sidebekk, renovert, fisk passerer. SW-3.1 Abstraction -Agriculture Jordbruk 3 SW Diffuse - Diffuse kilder Hytter 2 NotConnectSewageOther SW Diffuse Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 3 SW Diffuse Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW Diffuse Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW Diffuse Households Diffuse kilder Husholdninger 3 Spredt avløp - lite avløpsanlegg med utslipp til Risa SW Diffuse Industries Diffuse kilder Industrier 1 Tilknyttet ledningsnett SW Diffuse -Manure storage Diffuse kilder Gjødsellager 2 SW Diffuse - Diffuse kilder Annet ikke 3 NotConnectSewageOther tilknyttet avløpsnett SW Diffuse Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 3 Noen bratte områder SW Diffuse Silage effluent Diffuse kilder Silopressaft 3 SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og infrastructure infrastruktur 3 Antatt saltpåvirkning og miljøgifter fra veger, Dovrebanen m.m. SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Avrenning i 2 byer/tettsteder SW-1.2 Point -Storm overflows Overløp Regnvannsoverløp 2 SW Point -UWWT_2000 Overløp Kapasitet personekvivalenter SW-5.3 RiverManagement - Agricultural enhancement Jordbrukstiltak 3 Bekkelukking/grøfting/ planering SW FlowMorph General water flow regulation Morfologi Annen regulering 3 Gammel mølledam v krysningen med Fv SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandringshinder SW-7.3 OtherMorph -Dumping and Morfologi Dumping/fylling filling of masses av masser Demning 3 11

13 SW-8.9 OtherPressures -Land drainage Grøfting av landområder 2 Dreneringsgrøfter oppstrøms Risebru Resipientovervåking, Ullensaker kommune. Målestasjon øverst i Risa (2002, 2005, 2007, 2008, 2009) og ved kommunegrense til Eidsvoll Risebro (2005, 2006, 2009). (Målt på Tot P, løst P, Tot. N og TKB.). Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, fire stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Målt Tot. P og Tot. N har variert mellom tilstandsklassene Moderat og God. Bør klassifiseres fullt ut. Lindstrøm E. og Brettum P Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering , NIVA-rapport løpenr * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Dønnum, B.O. 2000: Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Norges Jeger- og fiskerforbund - Akershus. 38 sider. Diseth V Vassdragsovervåking Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03. Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2004 Status. Ullensaker kommune. 26 s Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status Ullensaker kommune. 26 s. Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status Ullensaker kommune. 27 s. Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Ullensaker kommune. 27 s. Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Ullensaker kommune. 30 s. Lindholm M., Haaland S. og Skarbøvik E Overvåking Romerike NIVA og Bioforsk. NIVA. Rapp Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S Overvåking av vassdrag på Romerike NIVA. Rapp

14 VF: Elstad bekkefelt Gjelder kun de vassdragsstrengene og innsjøene som er markert ut med mørkeblått. NB! Håndteringen av grytehullsjøer er per dd. Ikke endelig fastsatt. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Svært kalkrik, klar, klar. ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAA.112 Kommune: Ullensaker Risikovurdering: Risiko Hoh: < 200 moh Kalkinnhold 52 mg/l* Humus: 6 Mg Pt/l* Turbiditet FTU 0,5* : Elvedata: Lengde: 10,8 km. Omfatter flere mindre bekker, grytehullsjøer, tjern og delnedbørsfelter som drenerer til Hersjøen, men ikke selve innsjøen (egen VF). Renner ut i Andelva. Beskyttede områder: Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjøer med kransalger). Spesielle merknader: Denne VF omfatter mindre tjern og vann i nedbørfeltet. Gardermo-området er limnologisk sett helt unikt, og med en samling av lokaliteter som viser en usedvanlig stor variasjon innen et svært begrenset område Det er derfor stor variasjon i hydrologiske og fysisk-kjemiske forhold innen en og samme vannforekomst. Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra Hersjøen og Transjøen, Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen piggkrans Chara aculeolata (NT), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT) og krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC). SW Diffuse Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW Diffuse Households Diffuse kilder Husholdninger 2-3 Spredt avløp, Gode infiltrasjonsforhold. SW Diffuse Industries Diffuse kilder Industrier 3 Asfaltverk, betongindustri, næringspark med masseuttak. SW-2.6 Diffuse -Other Diffuse kilder Annen diffus kilde 3 Alunskiferdeponi på Vilberg, stor usikkerhet om mulig fremtidig forurensningsfare (utlekking startet?) SW Diffuse Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 2 Liten erosjon. SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 3 Salting av E6, infrastructure infrastruktur SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Avrenning i byer/tettsteder overvannshåndtering 3 OSL, Forsvarets områder Gardermoen, Trandum Resipientovervåking, Ullensaker kommune (Aurtjern: TP, TN, TKB og bunndyr i 2003, ), (Transjøen: TP, TN, TKB, klorofyll a og bunndyr i 2002, vannkjemi også i 1982, 1990, 2005). Pålagt konsesjonsovervåking, Oslo Lufthavn Gardermoen, generelle og PFOS spesielt. OSL legger miljørapporter på sine hjemmesider. Pålagt overvåking av alunskifterdeponiet til Feiring Bruk (avrenning til grunnvann og evt. til Dagsjøen). 13

15 Statens vegvesen i 2005 en kartlegging av alle vann med nærhet til riksveger innenfor 200 meter. Grytehullsjøer i Elstad landskapsvernområde ble i kartleggingen vurdert til problemområder i forhold til påvirkning fra veg. Det foreslås i utarbeidelsen av forvaltningsplan at det bør etableres et overvåkingsprogram slik at man kan fange opp eventuelle endringer i den økologiske tilstanden til vannforekomstene i de fredede områdene. Aurtjern var i 2003 i miljøtilstand dårlig mht. TP og TN, og meget god mht. TKB). Etter det gamle SFTs klassifiseringssystem, og bunndyrsamfunn varierte fra meget god til mindre god. Transjøen hadde i 2002 og 2005 en vannkjemi som vil kunne klassifiseres (iht. klassifiseringsveileder 01:2009) som; Svært god i overflaten (mht. Tot P og Tot N og ammonium, og svært dårlig mht. Tot P og Tot N i dypet. Transjøbekken var svært god mht. de samme parameterne. Klorofyll a-verdiene i Transjøen i 2002 og 2005 gir klassen Svært god. Bjørtomtbekken var i 2006 i klassen Dårlig når det gjaldt Tot P og Moderat for Tot N. Bør klassifiseres fullt ut. Bør vurdere integrert overvåking som del av verneplanen. Vurdere problemkartlegging ift. Saltpåvirkning, alunskiferdeponi og industripåvirkningen. Ikke endelig avklart om grytehullsjøene skal inn i denne VF. Lande, B.I Dagssjøen og Vilbergtjern. En limnologisk undersøkelse av to små grytehullsjøer på Romerike. H- fagsoppg. i limnologi; Univ. Oslo. Bremmeng, G.S Transjøen, Vesletjern og Mjøntjern på Romerike. En limnologisk undersøkelse Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo Østmo, S.R Hydrogeologisk kart over øvre Romerike; grunnvann I løsmasser mellom jessheim og Hurdalssjøen M 1: Norges geologiske undersøkelse. Lindstrøm E. og Brettum P Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering , NIVA-rapport løpenr Løvhøiden, F En limnologisk undersøkelse av to myrtjern på Øvre Romerike med hovedvekt på planteplanktonets kvalitative og kvantitative sammenheng. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo Hvoslef, S Skjøtsel av gjengroingsområder i næringsrike innsjøer. Økoforsk utredning 1988:2. Ås. * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Hongve, D. & Løvstad, Ø Verneverdige innsjøer i Gardemo-området. Rapport. Oslo (upubl.).erikstad, L. & Halvorsen, G Områder med nasjonal og internasjonal naturverdi ved Hauerseter-trinnet, Akershus fylke. NINA Oppdragsmelding 396. Ullensaker kommune Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet. Brosjyre utgitt av Miljøvernutvalget i Ullensaker kommune. Brettum. P Referanseundersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoen-området NIVA-rapp Erikstad & Halvorsen 1992 Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: Erikstad, L. (red.), Brettum, P., Halvorsen, G, Sloreid, S.-E. og Walseng, B Gardermoen - limnologiske undersøkelser NINA oppdragsmelding 396: Diseth V Vassdragsovervåking Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03. (Gjelder Transjøen og Transjøbekken). Diseth V Vassdragsovervåking Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 37/04. (gjelder Aurtjern i denne VF). Sandaas & Enerud Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status Ullensaker kommune. 26 s. (Gjelder Transjøen). Strand M Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2007 Status Ullensaker kommune 24 s. (Gjelder, Transjøbekken, Bjørtomtbekken og Aurtjern). Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S Overvåking av vassdrag på Romerike NIVA. Rapp (Gjelder Aurtjern). Brandrud.T. E Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike, Supplerende undersøkelser 1995, samt en vurdering av vasspestutviklingen i Nordbytjern. NIVA-rapport Lnr: Lars Erikstad, Odd E. Stabbetorp, Gunnar Halvorsen (NINA). Forvaltningsplan for Elstad landskapsvernområde, Ullensaker kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr X. In prepp. Langangen A Grytehullsjøene på Gardermoen en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på forekomst av kransalger. Blyttia 69:

16 VF: Hæravassdraget Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått. Ikke endelig avklart grense pt. ift. grytehullsjøene i sørøst. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Moderat kalkrik, humøs, klar ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAB.20 Kommune: Nannestad, Eidsvoll Risikovurdering: Risiko Hoh: < 200 moh Kalkinnhold Moderat Humus: Antatt humøs Turbiditet: Antatt klar kalkrik Elvedata: Lengde: 37,4 km. Omfatter flere mindre bekker, tjern og delnedbørsfelter som drenerer til Hurdalssjøen i sør, men ikke selve innsjøen. Beskyttede områder: Spesielle merknader: Del av Verneplan III for vassdrag. Denne VF omfatter også noen mindre grytehullsjøer. Det kan være forskjeller i vannkjemi og fauna i disse til tross for at de tilhører samme vannforekomst. Vanntypen er usikker, kun fastsatt skjønnsmessig. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. SW-3.1 Abstraction - Agriculture Jordbruk 3 Stedvis manglende kantsoner, fulldyrka mark ned til vannkilde. SW-3.3 Abstraction - Manufacturing SW Diffuse Agriculture other SW Diffuse Farm animals Industri 3 Kopperudmoen industriområde (nåværende og tidligere virksomheter), samt div. mottak ved Herstua grustak. Diffuse kilder Annen jordbrukskilde 2 Trav/hestesportssenter, gjødselhåndtering Diffuse kilder Husdyrhold 3 Storfebeite helt ned til vassdrag. Elva er drikkevann for storfe SW Diffuse Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW Diffuse -Manure storage Diffuse kilder Gjødsellager 2 Mellomlagring av slam på Herstua SW Diffuse - NotConnectSewageOther Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet 3 Spredt avløp avløpsnett SW Diffuse Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 3 SW Diffuse Refuse Diffuse kilder Søppelfyllinger 2 Gammel søppelfylling dumps SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 2 Vegsalting fra fv. 120, 35, infrastructure infrastruktur 176 og E6 SW-1.5 Point -Other Annen 3 Forurensa masser Herstua punktkilde grustak SW-8.9 OtherPressures -Land Grøfting av 3 Deler av vannforekomst er drainage landområder preget av grøfting og SW-5.3 RiverManagement - Agricultural enhancement SW-9.1 Transboundary -Acid rain drenering mht jordbruk Jordbrukstiltak 2 Tiltak i elva som på grunn av jordbruk/skogbruk, for eksempel senking, grøfting, utfylling etc. Langtransport Sur nedbør 2 Nitrogentilførsler 15

17 Overvåking av mellomlagring av slam, med krav til drift, internkontroll og rapportering. Måling av koliforme bakterier og TKB 2 3 ganger per år. Drift av mellomlager for avløpslam fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) i grustak på Maura, Nannestad kommune. Årsrapporter til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. FM bes avklare hvorvidt denne vannforekomst skal inneholde de små grytehullsjøene i sørøst. Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: Egede-Nissen Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan. Herstua grustak. Overvåking utført av Sweco på oppdrag for Herstua Grus AS. 16

18 VF: Tilløpsbekker til Hurdalsjøen vest Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Små, kalkfattig, humøse ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAB20 Kommune: Nannestad, Hurdal Risikovurdering: Risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold 1,4 mg/l* Humus: 34 Mg Pt/l* Turbiditet - Elvedata: Lengde: 67,7 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen. Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: SW-3.1 Abstraction - Jordbruk 1 Agriculture SW-3.7 Abstraction -Quarries Steinbrudd 1 Tangen pukkverk SW Diffuse - Diffuse kilder Hytter 1 NotConnectSewageOther SW Diffuse Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW Diffuse Households Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp SW Diffuse -Mines Diffuse kilder Gruver 2 Mangangruve SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 2 Salting av veger infrastructure infrastruktur SW-8.6 OtherPressures - Fremmede Andre 3 Fiskelus sp. Honsjøen Introduced species arter introduserte arter SW-5.2 RiverManagement - Engineering activities Konstruksjoner i elv 2 Demning i Honsjøen, mulig barriere for utløpsvandring. Ingen aktiv regulering SW-5.1 RiverManagement - Physical alteration of channel Inngrep for tømmerfløting 2 Inngrep pga tidligere tømmerfløting SW-9.1 Transboundary -Acid Langtransport Sur nedbør 4 Honsjøen er forsuret og rain SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandringshinder kalkes 2 Demning Honsjøen Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF, Mathiesen Eidsvoll Verk). Oppfølging ift. forsuring/kalking av Honsjøen. * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B Gytebekker i Akershus kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN sider. Pedersen H. B., Dønnum B og Oppegård B Effekter av korallgruskalkingen. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 28 sider + vedlegg. Dønnum B. O Kartlegging av gytebekker i Nannestad kommune. NJFF-Akershus og Nannestad kommune. 112 s. Dønnum B.O.2003.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, 2001.NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 10 s. Dønnum B. O.2004.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 9 s. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 17

19 VF: Hegga bekkefelt Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått, unntatt Heggas hovedløp. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Små, kalkfattig, humøse ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAB2A Kommune: Gran, Hurdal, Nannestad Risikovurdering: Risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: 33 Mg Pt/l* Turbiditet - Elvedata: Lengde: 36 km. Omfatter flere mindre bekker og innsjøer nedstrøms Øyangen, som drenerer til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen. Beskyttede områder: Ja, omfatter to natturreservater og er del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema navn Påvirkningsgrad påvirkningstype SW-3.1 Abstraction - Jordbruk 1 Agriculture SW Diffuse Diffuse kilder Skogbruk 2 Forestry SW Diffuse Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp Households SW-2.3 Diffuse - Transport and infrastructure SW-9.1 Transboundary - Acid rain SW-4.3 FlowMorph - Water supply reservoir SW-7.1 OtherMorph - Barriers Diffuse kilder Transport og infrastruktur 2 Vegsalting Langtransport Sur nedbør 4 Langvatn og Heggtjern kalkes Morfologi Vannforsyningsreservoir 2 Heggtjern er tidligere (oppdemming) drikkevannskilde Morfologi Fiskevandringshinder 2 Demning Heggtjern Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF). Oppfølging ift. forsuring/kalking av Langvatn og Heggtjern. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Pedersen H. B, Dønnum B. O. og Oppegård B Effekter av korallgruskalkinger. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ISBN (Elektrofisking og gytekartlegging i bekker til Hegga). Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 18

20 VF: Hegga Gjelder kun den vassdragsstrengen som er markert ut med mørkeblått. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Små, kalkfattig, humøse ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAB2A Kommune: Hurdal, Gran, Nannestad Risikovurdering: Ingen risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: 33 Mg Pt/l* Turbiditet - Elvedata: Lengde: 6,7 km. Kun hovedelva fra Øyangen til Hurdalssjøen i vest. Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema navn Påvirkningsgrad påvirkningstype SW-3.1 Abstraction - Jordbruk 2 Agriculture SW Diffuse Diffuse kilder Skogbruk 2 Forestry SW Diffuse Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp Households SW-9.1 Transboundary - Langtransport Sur nedbør 3 Delvis kalkede innsjøer Acid rain SW-8.6 OtherPressures - Introduced species Ingen. Ingen. oppstrøms Fremmede arter Ørekyt 3 Usikker opprinnelse Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 19

21 VF: Bekkefelt til Øyangen Gjelder kun de vassdragsstrengene, tjern og innsjøene som er markert ut med mørkeblått. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Små, kalkfattig, humøse ID/Nr R Vassdragsnr. 002.DAB2A Kommune: Gran, Hurdal Risikovurdering: Risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold 1,08-1,6 Humus: Mg Turbiditet - mg/l* Pt/l* Elvedata: Lengde: 74 km. Vann og vassdrag til Øyangen, bortsett fra Langen. Omfatter ikke Øyangen. Drenerer til Hurdalssjøen i vest. Beskyttede områder: Omfatter naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema navn Påvirkningsgrad påvirkningstype SW-3.1 Abstraction - Jordbruk 1 Agriculture SW Diffuse Diffuse kilder Skogbruk 2 Forestry SW Diffuse Diffuse kilder Husholdninger 1 Households SW-9.1 Transboundary - Acid rain SW-8.6 OtherPressures - Introduced species Langtransport Sur nedbør 3 Tidligere ble følgende innsjøer kalket: Ø. og V. Sandbotntjerna, Hekkentjern, Hankleputten og Merratjern. Recovery ansees tilfredsstillende, selv om Huldertjern fortsatt må kalkes. Fremmede arter Ørekyt 3 Usikker opprinnelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk). Overvåking ift. mulig reforsuring. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Heibo, E. og Østby, K Prøvefiske i Østre Sandbotnvatn og Avalsjøen, Gran og Lunner kommuner, Oppland fylke Rapport Gran jeger og fiskerforening. Rustadbakken A. og Westly T Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 2/ sider. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern). Lund E Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune. Naturkompetanse AS. 5 sider. Torgersen P Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/ sider + vedlegg. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern, Lomtjern, Handkleputten). Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 20

22 VF: Langen Gjelder kun innsjøen Langen. Type: Innsjøvannsforekomst Vanntype: Liten-middels, kalkfattig, humøs, klar, dyp ID/Nr L Vassdragsnr. 002.DAB2C Kommune: Gran Risikovurdering: Ingen risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold Humus: Turbiditet - Innsjødata: Areal: 0,59 km 2. Omfatter kun Langen. (Drenerer til Øyangen og videre til Vestsiden av Hurdalssjøen).. Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad påvirkningstype SW-8.6 OtherPressures - Introduced species Fremmede arter Ørekyt 3 Usikker opprinnelse Ingen. Ingen. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: Rustadbakken A. og Westly T Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 2/ sider. (Inkluderer Langen). 21

23 VF: Huldertjernet Gjelder kun innsjøen Huldertjernet, markert med sort linje rundt tjernet. Type: Innsjøvannsforekomst Vanntype: Små, kalkfattig, humøse ID/Nr L Vassdragsnr. 002.DAB2B Kommune: Gran Risikovurdering: Risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold: Humus: Turbiditet - Innsjødata: Areal: 0,14 km 2. Omfatter kun Huldertjernet. (Drenerer til Øyangen og videre til Vestsiden av Hurdalssjøen). Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema navn Påvirkningsgrad påvirkningstype SW-9.1 Transboundary - Langtransport Sur nedbør 4 Huldertjernet kalkes. Acid rain SW-8.6 OtherPressures - Introduced species Fremmede arter Ørekyt 3 Usikker opprinnelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Gran JFF). Oppfølging ift. forsuring/kalking av tjernet. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: Fylkesmannen i Oppland. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. Rustadbakken A. og T. Westly Torgersen P Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/ sider + vedlegg. (Inkluderer Huldretjern).. 22

24 VF: Øyangen Gjelder kun innsjøen Øyangen. Acid rain SW FlowMorph General water flow regulation SW-7.1 OtherMorph - Barriers Morfologi Morfologi Type: Innsjøvannforekomst Vanntype: Liten-middels, kalkfattig, humøs, klar, dyp ID/Nr L Vassdragsnr. 002.DAB2B Kommune: Gran, Hurdal Risikovurdering: Risiko Hoh: > 200 moh Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: 47 mg Pt/l* Turbiditet - Innsjødata: Areal: 4,03 km 2. Omfatter kun Øyangen. (Vest for Hurdalssjøen). Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE Tema Påvirkningsnavgrad påvirkningstype SW-3.1 Abstraction - Jordbruk 2 Agriculture SW Diffuse Diffuse kilder Annen 2 Grøfting Agriculture other jordbrukskilde SW Diffuse Farm Diffuse kilder Husdyrhold 2 Hovedsakelig hester animals SW Diffuse Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift SW Diffuse Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 Husdyrbeite på utmark/innmark SW Diffuse Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp Households SW-2.1 Diffuse -Urban run Diffuse kilder Avrenning i 2 off byer/tettsteder SW-8.4 OtherPressures - Fritidsaktivitet 1 Recreation SW-9.1 Transboundary - Langtransportert Sur nedbør 3 Kalking avsluttet, antatt Tømmerfløtingsdam Fiskevandringshinder recovery. 4 Gammel dam i utløpet som reguleres pt. I fiskekultiveringssammenheng og vannkraftproduksjonen i Hurdalssjøen. 3,7 m reguleringshøyde. 4 Gammel dam i utløpet, se over. Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med tidligere kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk). Oppfølging ift. forsuring/tidligere kalking og vurdering av fiskevandringshinder/reguleringspåvirkning. Biologiske og kjemiske undersøkelser pågår i regi av Fylkesmannen i Oppland. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: Wilberg, J.H Fiskeribiologiske undersøkelser i Øyangen høsten Rapport fra Akershus Jeger - og Fiskerforbund. * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 23