# Magasinet for Skanska-ansatte. Relasjon

Transkript

1 # Magasinet for Skanska-ansatte Relasjon

2 Dialog I forrige utgave av Relasjon skrev jeg en lederartikkel om våre verdier, hvor jeg blant annet kritiserte Statens Veg vesen. Lederen var såpass spissformulert at den både førte til omtale i bransjebladet Byggeindustrien og en invitasjon til et dialogmøte med vegdirektøren. God jul og godt nytt år! Ståle Rød I møtet med vegdirektøren viste det seg fort at vi egentlig ikke var så uenige som det kunne synes på forhånd. Filosofen Karl Popper er kjent for sitatet «Jeg kan ta feil og du kan ha rett, men gjennom å møtes kan vi kanskje komme nærmere sannheten, sammen». Jeg tror både veidirektøren og jeg lærte litt i dette møtet. Vi er fortsatt uenige om enkelte saker, men vi har gjennom dialogen oppnådd en dypere forståelse for den andres synspunkt og meninger. Det å sette seg ned rundt et bord og snakke sammen, skape en god dialog, er kanskje en av de mest effektive formene for kommunikasjon. Skanska Future Day, som dere kan lese mer om annet sted i avisen, er et forsøk på å etablere en arena for nettopp dialog. En arena hvor politikere, myndigheter og næringslivsledere møtes for å diskutere løsninger på felles utfordringer. Behovet for dialog mellom de ulike aktørene om dette temaet, gikk igjen i nesten alle innlegg fra scenen. Vi klarer ikke å bygge morgendagens grønne samfunn uten at de ulike aktørene snakker sammen om hvordan vi kan endre måten vi bygger og utvikler byer på. Vi i Skanska arrangerer Future Day for at kunnskap og erfaring kan deles mellom ulike aktører. I tillegg ønsker vi selvsagt å engasjere og motivere til større bevissthet rundt grønne bærekraftige løsninger. Jeg tror vi klarte det i år. Vi har fått gode tilbakemeldinger og har gjort avtaler om å fortsette den gode dialogen med en rekke av de 300 aktørene som var til stede. En viktig grunn til at Future Day fungerte, tror jeg var at våre verdier; Åpenhet, Ydmyk het og Helhetstenkning, gjennomsyret arrangementet. Disse verdiene er svært gode som utgangspunkt for dialog. Den åpne dialogens kvaliteter tror jeg er en nøkkel til utøvelse av god kommunikasjon på alle nivåer i samfunnet. Den gode dialogen virker, ikke bare fordi den er hensiktsmessig, men også fordi den representerer gode etiske holdninger. Det for utsetter selvsagt at partene i dialogen viser hverandre tillitt gjennom å være åpen for den andre parts synspunkter og ydmyk for at man kanskje ikke sitter på det beste svaret selv. En av de tingene som jeg er mest opptatt av som ny leder i Skanska, er måten vi tilnærmer oss våre kunder på. Der har vi fortsatt mye ugjort. Vi må aldri glemme at vi er til for våre kunder. Vår jobb er å løse deres behov. Noe av det viktigste vi kan bruke tiden på er derfor dialog med kundene våre. Vi må kjenne de, for å forstå de. Når vi forstår våre kunders behov, er jeg helt trygg på at vi har alt som skal til for å løse deres behov. Vi har kompetanse på hele verdikjeden, fra en ide til et prosjekt står ferdig bygget. Ingen av våre konkurrenter er i nærheten av å besitte den kompetansen og erfaringen vi har. Når vi setter vår kompetanse i samspill, og tenker på tvers av selskaper, regioner og avdelinger i god One Skanska ånd er vi uslåelige. Det er dette samspillet som gjør at vi er rigget til å ta på oss de mest komplekse bygg- og anleggsprosjektene i Norge. Som ny leder av Skanska Norge blir det viktig for meg å være tett på organisasjonen; kjenne på utfordringene i våre prosjekter og å forstå virkeligheten til våre prosjekt ledere og ansatte. Jeg har alltid vært opptatt av dialog, men innser at i min nye rolle blir dette enda viktigere. Dialogen med selskapets tillitsmannsapparat blir selvsagt viktig, og det samme gjelder dialogen med selskapets ledelse. Vi har imidlertid arenaer og møtepunkter hvor denne dialogen skal få utfolde seg. I tillegg til dette ønsker jeg å invitere alle ansatte i Skanska Norge til å ta kontakt om dere har noe dere vil ta opp med meg. Min kontaktinformasjon finnes på intranettet og i telefonboken. For meg er våre verdier alt annet enn floskler. De er konkrete og beskriver på en enkel måte hvordan vi skal oppføre oss, både mot hverandre i Skanska, mot våre kunder og mot under entreprenører og andre interessenter. Ved å leve etter våre verdier bygger vi den bedriftskulturen vi ønsker å ha i Skanska. I tillegg er de et glimrende utgangspunkt for god dialog. Takk for innsatsen i år, jeg gleder meg til som ny leder å ta fatt på alle våre spennende oppgaver i

3 Fornyer Hydros største kraftverksystem Redaktørens hjørne En litt bedre verden Man kan spørre seg om verden er på vei i riktig retning. Nyhetssendingene gir i alle fall ikke noe entydig svar for tiden. Opptøyer og naturkatastrofer preger nyhetsbildet, og det er fort gjort å bli en smule pessimistisk. Noen lyspunkter finnes imidlertid. NORAD meldte for eksempel nylig at 9 av 10 jenter i verden nå får skolegang. 08 Future day: Skanska har skapt en møteplass for politikere, nærings liv og myndigheter for å diskutere fremtidens for grønne bygg. Årets Future day ble en suksess. 10 Møt vår nye leder! Ståle Rød er Skanska Norges nye administrerende direktør og han har mange jern i ilden. Bli kjent med vår nye hyrde! Skanska Bolig samarbeider med Kirkens bymisjon og arrangerer for eksempel boligskole for de som ikke har et hjem. Målet er å forberede de som har falt litt utenfor samfunnet på en bedre tilværelse. I CO U NC I L Pål P. Syse E EN B UI L D G På vegne av redaksjonen i Relasjon ønsker jeg alle lesere en god jul, og et godt nytt år som forhåpentligvis også vil bli preget av at vi alle bidrar til en litt bedre verden. GR N I både dette og forrige nummer av Relasjon kan vi lese om enkeltpersoner i Skanska som er ildsjeler på fritiden. Samfunnet vårt er avhengig av innsatsen til slike som Øystein Rylander fra Arendal og Ove Gundersen fra Oslo. Vi vil fortsette å fortelle historier om ildsjeler i Skanska, så send oss gjerne tips. N O RWE GI A Skanska er også humanitær partner med Leger Uten Grenser, og de siste tre årene har vi gitt midler til denne organisasjonen i stedet for å bruke penger på julegaver til forretningsforbindelser og medarbeidere. Jeg opplever at de aller fleste i Skanska synes det er en fornuftig prioritering. I år har Skanskafondet i tillegg bevilget kroner gjennom samme organisasjon, men øremerket hjelp til de som er rammet av katastrofen på Filippinene. N Vi i Skanska forsøker å gjøre det vi kan for at verden skal bli bedre. Gjennom Movember- kampanjen har medarbeiderne i Skanska Norge grodd bart og samlet inn til sammen kroner. Pengene går til forskning på prostata- og testikkelkreft og psykisk helse. Det er flott at våre folk engasjerer seg på denne måten og vi har sett mange flotte barter rundt om på våre arbeidsplasser. Det viser at vi bryr oss, og det hjelper Kreftforeningen og et utvalg europeiske kreftforskningsinitiativ i kampen mot kreft. Den mest komplekse oppgraderingen som er gjort i norske vannkraftverk, sier Hydro om fornyelsen av sine fem kraftverk i Rjukan-systemet. Den største kontrakten i prosjektet gikk til Skanska. NOR M ME DL M LEEM 13 Verdens klimautfordringer kan ikke løses uten byggenæringen. Derfor må næringen gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Skanska vil gå i front. Les vår grønne CV! Relasjon 4 / Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav Hønsvik, Anders K. Orset, Kim Robert Lisø. Redaksjonen avsluttet 16. desember 2013 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf Faks Forside Tømrer Geir Olsen, Fornebu S. D Geir Anders Rybakken Ørslien. 18 Ove Gundersen er en markant skikkelse i det norske bryte miljøet. Les den spennende historien til en av ildsjelene i Skanska. Seksten mann og et byggverk: Dette er noen av arbeiderne Skanska har hatt i sving på den nye Skarfossdammen, som ruver mektig i bakgrunnen. Den er den nest øverste dammen langs elva Måna, som sørger for Hydros kraftproduksjon på Rjukan. Til sommeren skal alt stå klart, 54 år etter at den forrige dammen ble bygget her. 05

4 Den nye Skarfossdammen får bru over seg, takket være blant andre bas Johnny Arefjord og Edvin Skarsbø (til høyre) som her legger armeringen på plass. Geir Anders Rybakken Ørslien Du trenger ikke se på kraftstasjonene for å forstå hvor mektig naturen er når du besøker Rjukan i Telemark. Fjellveggene reiser seg majestetisk opp fra dalbunnen, elvene brøler i juv og kløfter og langt der oppe ligger den store, fredelige stillheten på Hardangervidda. Nesten helt øverst i dalen vest for Rjukan, i enden av fjellvannet Skarfoss, har en ny betongkjempe reist seg, takket være Skanskas iherdige arbeidslag. Det er Dam Skarfoss, en viktig del av den såkalte Rjukanstrengen Hydros største vannkraftsystem i Norge. Her bygges en ny dam som en del av Hydros femårige oppgraderingsprosjekt som ble startet i 2010, med en beregnet totalkostnad på mer enn 800 millioner kroner. Arbeidene omfatter de sammenkjedede kraftstasjonene Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl som alle ligger langs elven Måna mellom Møsvatn og Tinnsjøen i Telemark. Den største kontrakten i dette prosjektet er signert med Skanska Norge AS og har en totalverdi på over 200 millioner kroner. Her utfører Skanska rive- og byggearbeider i vannveien for alle stasjonene med damanlegg og ny Skarfoss-dam, sjakter, tunneler, betongrehabiliteringer, opprensking, fjellsikring, innstøping av nye lukeføringer, nye mannhull i tverrslagspropper og innstøping av ny tverrslagsport. Alt innrammet i spektakulært vakker natur i dalføret som begynner nede ved Tinnsjøen og stiger bratt vestover opp fra Rjukan, forbi det historiske Vemork-anlegget og videre opp til Hardangerviddas inngangsport ved Møsvatn. For oss er dette et variert og spennende prosjekt med interessante faglige elementer. Dessuten handler dette om å ta vare på kildene til ren og fornybar energi, noe som er et viktig område for Skanska, sier prosjektsjef Anders Geirsta til Relasjon. Når dammen på Skarfoss må bygges på nytt, er flomsikring en av årsakene. Den gamle platedammen tilfredsstiller ikke NVEs nye forskrift, og den nye demningen reiser seg som en gigant i betong noen meter foran den gamle. Høstsola blinker i vannspeilet når vi vandrer ut på det som skal bli en bru over demningen, og ser Skanskas fagfolk bygge på anlegget. Men, dette kan være en tøff byggeplass, forsikrer produksjonsleder Øystein Fæhn. piper og gradestokken kryper ned mot tretti minus på fjellet! Arbeiderne langs Rjukanstrengen vet at de er på historisk grunn. Da Vemork kraftverk sto ferdig i 1911, var det verdens største vannkraftverk en drøm som ble sann takket være den visjonære ingeniøren Sam Eyde. Han sto bak grunnleggelsen av både Hydro og Elkem, og hadde regien da Rjukan ble bygget opp som fabrikksted. Ikke så rart at det er hans skikkelse som ble støpt i bronse og plassert på torget allerede i Da hadde Såheim Kraftverk vært i drift i fem år, og lagt grunnlaget for hele industrivirksomheten til Hydro. I et normalår står kraftverkene i Rjukanstrengen for en strømproduksjon på om lag 3 terrawattimer (TwH). Dette utgjør 2,2 prosent av all kraftproduksjon i Norge og om lag 30 prosent av Hydros egen produksjon. Kraftstasjonene Frøystul, Moflåt og Mæl ble ferdigstilt i løpet av 1950-tallet, mens nye stasjoner inne i fjellet erstattet Vemork i 1971 og Frøystul i Det er i tillegg gjort en rekke oppgraderinger opp gjennom hundre år med kraftproduksjon her. Det uvanlige Rjukan-systemet med fem kraftstasjoner og fem dammer er koblet Skanskas egne folk er akkurat nå mest opptatt av å utnytte tiden maksimalt. Jada, hovedtilløpstunnelene er 26 kva- sammen i et nettverk med vannveier og Men dette er første gang vi gjør et samlet dratmeter i tverrsnitt, altså måler de 4 x 6 tunneler på 33 kilometer, men bare ett oppgraderingsløft i hele vannveien. Derfor Det er utetiden som er mest stress, da skal meter. Tilløpstunnelen til Såheim kraftstasjon, som ligger her nede i Rjukan sentrum, magasin. Altså Møsvatn på 918 meter over sier vi også at dette er den mest komplekse mye skje på begrenset tid, forteller Øystein havet, åtte kilometer vest for den nye demningen på Skarfoss. Dette betyr at så godt kraft, forteller Hydros prosjektleder for oppgraderingen som er gjort i norsk vann- Fæhn. er mye større den er vel 65 kvadratmeter som all aktivitet påvirker hele systemet. arbeidet på Rjukanstrengen, Jan Arild Utetid betyr perioden da kraftverkene Dette er fjerde gang jeg er i arbeid på i tverrsnitt og sluker liter vann hvert Mye av oppgraderingen må dermed utføres Berget. Han leder en prosjektorganisasjon stenges ned for at oppgraderingene kan Rjukanstrengen. Det er så kolossalt mange sekund. Det er heftige saker. Og de er altså i såkalt utetid, der hele vannveien må stenges ned. krevende å drive betongstøping når blesten i løpet av anleggsperioden. Da setter de Du skulle vært her i vinter. Det er ganske som består av erfarne fagfolk fra forret- gjøres. Dette gjøres i to perioder på 14 uker nivåer og sjakter og tunneler på kryss og bygget mellom 1911 og 1915! 06 tvers inne i fjellene her men da det ble 07 Du blir litt ydmyk av å tenke på akkurat dét. ningsområdene Energi og Prosjekter i Hydro. 02 Krokandammen har vært i drift siden Det karakteristiske tappelukehuset rager høyt over elva, og er bygget for stor vannføring. Her er dammen rehabilitert og forsterket, nye luker og nytt lukehus på plass. Resten av damanlegget med inntak og tappeløp er rehabilitert til topp stand. 03 Vegard D. Susaas inspiserer arbeidet på Krokandammen, som har vært i drift siden Det karakteristiske tappelukehuset rager på motsatt side av inntaket med lukehus oppå. Her er dammen rehabilitert og forsterket, nye luker og nytt lukehus på plass. Resten av damanlegget med inntak og tappeløp er rehabilitert til topp stand. 04 Høsten bød på noen nydelige solskinnsdager oppe på Skarfossdammen, men bas Arnfinn Eikenes (nærmest) og verneombud Nils Joar Nilsen var mest opptatt av detaljene på lukehuset som var under bygging i oktober. Sammen med Skanska-kollegene sørger de for at den gamle platedemningen i bakgrunnen nå erstattes med en moderne løsning i betong. 05 Damanlegget ved Skarfoss ble bygget mellom 1908 og 1911, for å gi kraft til Hydros gryende industrieventyr på Rjukan. Ny dam og nytt inntak kom på plass i 1960, og erstattes nå av en ny dam som bygges noen meter nedenfor den gamle. Det er Skanska som utfører byggearbeidene som vil gi Skarfoss et moderne damanlegg som innfrir de nye forskriftene på alle punkter. Derfor er vi glad for å ha Skanska med oss her. De er en aktør som Hydro har hatt et langt og godt forhold til gjennom flere omfattende prosjekter, som for eksempel Ormen Lange på Aukra og Tyin-prosjektet. Skanska har alltid vært en viktig leverandør for oss. Hva er årsakene til at dere tar hele dette store løftet akkurat nå? Den nye dammen på Skarfoss skal møte nye flomforskrifter. Nå var det også nødvendig å oppgradere tunnelsystemet gjennom rensk og sikring, samt å rehabilitere selve produksjonsenhetene som oppgradering av generatorer, nye løpehjul og kuleventiler. Høyspenningsanlegg og kontrollsystemer oppgraderer vi også, av hensyn til personsikkerheten. proppen i Møsvatn helt øverst på 918 meter over havet tømmer alle tunnelene, og så kan vi begynne å jobbe nedover i systemet. Men vann er sterke krefter, særlig når nedbøren blir større enn beregnet. Vanntilsig er den store utfordringen. I fjor kom det så mye vann at de begynte å flomtappe preventivt allerede etter seks uker. Vi har mistet en del tid på dette, men vi har likevel klart å løse alle våre oppgaver til rett tid, og ligger godt an med tanke på neste sommers levering, forsikrer prosjektleder Svenn Aage Bråtene. Det er klart at du får noen ekstra utfordringer når du jobber i anlegg som ble påbegynt for over hundre år siden, konstaterer Øystein Fæhn, og kaster et blikk på kartene og dokumentasjonstegningene på kontorveggen. Likevel er det neppe noen i dette prosjektet som kjenner alle kriker og kroker bedre enn ham. Han er oppvokst på Rjukan og har vært med på alle byggeprosjektene i anlegget siden stengt ned i fjor, begynte jeg snart å kjenne meg igjen. Hva gjør dere, helt konkret, der inne i tunnelene? Vi inspiserer og renser vannveien, noe som ikke har blitt gjort siden I praksis betyr det at tre mann kjører i tunnelene på en liten lastebil med lift, og fjerner løse steiner og blokker. Disse tunnelene er stort sett horisontale, selve fallet kommer først i de stålforede, bratte sjaktene like før selve kraftverkene. Det er med andre ord god plass inne i tunnelene, siden dere kan kjøre der med lastebil?

5 Future Day 2013 ble en suksess 13. november arrangerte Skanska Norge konferansen Future Day Konferansen satte søkelyset på morgendagens grønne løsninger innen bygg og anlegg, med spesiell vekt på temaene bærekraft, livsløp og handlefrihet. Geir Linge og Benedicte Bratt Jakhelln Gyro Med Future Day ønsker Skanska å skape en møteplass for politikere, myndigheter og næringsliv. Målet med konferansen er å øke forståelsen for hvorfor det er viktig å tenke grønt når bygg skal bygges og byer utvikles. Fra problem til løsning Adm. direktør Ståle Rød innledet konferansen med å slå fast at bygningers negative klimapåvirkning er et problem som verden må løse. I salen satt det representanter fra hele verdikjeden i en bærekraftig fremtid, og Ståle utfordret alle de ulike aktørene til å være med på å ta steget fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Konferansen fortsatte med et inspirerende innlegg fra den anerkjente norske økonomiprofessoren Erik S. Reinert, som snakket om hva det koster samfunnet å velge grønt. Den grønne giganten Karolinska Neste post på programmet var et innlegg om gigantprosjektet Nya Karolinska Sykehus, som Skanska bygger på Solna i Stockholm. Dette prosjektet er ikke bare stort, det er også grønt og gjennomføres som et OPS-prosjekt. Det var sykehusets miljøsjef, Gustav Eriksson, som fortalte om utfordringer og muligheter som ligger i OPS-modellen. Deretter var det duket for en av Sveriges mest kjente grønne debattanter og foredragsholdere; nemlig Maria Wetterstrand. Hun utfordret politikerne og byggenæringen i Norge til å samarbeide bedre. «Snakk med hverandre», var et av Wetterstrands hovedbudskap. Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, var neste taler. I sitt innlegg skrøt hun hemningsløst av Skanskas to forbildeprosjekter i Bærum; Powerhouse Kjørbo og Fornebu S. I tillegg fortalte hun om den grønne satsningen i kommunen. Imponerende om bygningers dårlige samvittighet Ett av dagens sterkeste innlegg ble holdt av to relativt unge sivilingeniører med både spisskompetanse og klare meninger. Nina Borvik, som jobber i Skanska Teknikk, og Margrethe Ollendorff, som jobber i Multiconsult, utfordret salen med sitt innlegg om bygningers dårlige samvittighet. Meldingen til salen var klar; skal dere smykke dere med samvittighetsfulle bygg uten dårlig samvittighet, må dere gjøre ting annerledes enn dere har gjort før! Et annet høydepunkt under konferansen var dialogmøtet mellom Statsbygg-sjef Harald Nikolaisen og Ferd-eier Johan H. Andresen. De diskuterte rollene og ansvaret til staten og de private aktørene i byggenæringen når det kommer til å sikre grønne bærekraftige bygg i Norge. Konferansen ble avsluttet med et innlegg av filosofen Henrik Syse, hvor han diskuterte spørsmålet; Kan vi tillate oss å ikke velge grønt? Skanskas grønne ansvar Skanska har satt seg som strategisk mål at vi skal være den ledende grønne prosjektutvikler og entreprenør. Når ambisjonen vår er å være ledende, så følger det med et spesielt ansvar. Vi må være aktive i samfunnsdebatten og fortelle våre omgivelser hva vi gjør og hvordan fremtidstrendene er. Gjennom Future Day har vi fått en arena hvor vi kan gjøre nettopp det. Vi skal selvsagt heller ikke underslå den kommersielle verdien av et slikt arrangement, forteller Ståle Rød. Sagt om Skanska Future Day «Veldig bra arrangement! Inspirerende forelesere og litt annerledes perspektiv enn man er vant til. Liker at fokuset dreies mot innovasjon og at man ikke bare ser begrensinger... Takk.» Christine Grape, daglig leder, DARK Arkitekter «Tusen takk for at jeg fikk delta i årets Skanska Future Day. Jeg har sjelden (aldri?) deltatt i en konferanse med såpass stor variasjon, spennende innlegg og diskusjoner og ikke minst både sjarmerende og godt ledet. Tusen takk!» Ole Wiig, daglig og faglig leder, Narud Stokke Wiig «Takk for at jeg fikk delta! Det var en svært spennende og engasjerende dag, med gode foredragsholdere! Jeg nøt hvert sekund.» Guri Marie Lindmark, CSR og miljøsjef i Multiconsult «Det var verkligen en givande dag med fantastiska talare och ett kanonbra arrangemang, ni kan känna er stolta!» Katarina Monhagen, utställningskoordinator, 01 Det grønne skiftet er i gang, sa adm.dir. Ståle Rød i Skanska under Future Day. 02 Nina P. Borvik (t.v.) og Margrethe Ollendorff imponerte med sitt innlegg om bygningers dårlige samvittighet. NKS (Nya Karolinska), Skanska Healthcare AB 03 Ferd-sjef Johan H. Andresen (t.v.) og leder for Statsbygg, Harald Nikolaisen, diskuterer incentiver for å bygge grønt. 04 Økonomiprofessor Erik S. Reinert var første taler ut. 09

6 Skanskas nye hyrde Ståle Rød Redaksjonen Herman Dreyer Bonden Rød I Hålandsdalen i Hordaland ligger småbruket til Ståle. Der har han 30 sauer på vinterforing, kone og to barn. Heldigvis har han en pensjonist-far som hjelper han å holde driften av gården i gang mens han selv er i Oslo og leder Skanska Norge. Han er bonden i uken, mens jeg er det i helgene, forteller Ståle, som ser på gårdsarbeidet som en arena for avkobling. Det stunder mot jul og status for pinnekjøttet er følgende: Vi slakter selv på gården, og salter og røyker til eget bruk. Resten av fåreskrottene går til Nortura, sier han og avviser alle forsøk på eksklusive bestillinger. Sersjant Rød Etter videregående skole ble det befalsskoleutdanning ved Hærens Våpentekniske Korps på Helgelandsmoen ved Hønefoss for unge Ståle Rød. Det var faktisk under perioden i Forsvaret jeg først ble kjent med mine lederegenskaper. Her trivdes jeg svært godt som leder. Selv om mye har endret seg underveis, tok jeg med meg erfaringene herfra videre i livet. Ballasten fra Forsvaret var viktig for min videre utvikling, bekjenner Ståle. Jeg liker orden og klar retning. I troppen sin hadde han blant annet menig Lisø med fornavn Kim Robert. Det er både artig og gledelig at han er leder for Skanska Teknikk nå, kommenterer Ståle, som med en rungende latter opplyser at Lisø hilste han med; «Der har vi jo sersjant Han kommer fra skiskytterbygda Hålandsdalen, men lyktes aldri som skiskytter. Han er bonde i helgene, og toppsjef i Skanska i uken. Tobarnsfaren Ståle Rød er Skanskas nye toppsjef. Rød» da han ankom Skanska-huset fra sin tidligere arbeidsgiver Sintef Byggforsk. Den grønne Rød Fire dager etter at Ståle tok over som leder av Skanska Norge var han vert for Skanska Future Day. Dette årlige arrangementet er blitt en viktig arena for diskusjon og dialog om grønne løsninger i byggenæringen. Grønne bygg er for Skanska en forpliktende ambisjon, en klar og tydelig ambisjon om å redusere klimagassutslipp. Vi ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringene og vi skal samtidig skape business for våre kunder. Løsning og business henger sammen, uten et marked som etterspør energieffektive bygg får vi ingen energirevolusjon, forteller Rød som bare har blitt mer og mer opptatt av det grønne de siste årene. Jeg synes det er fantastisk å kunne markedsføre den unike kompetansen Skanska har når det gjelder å bygge grønt og tilby miljøvennlige løsninger, sier han og roser sine forgjengere for å ha tatt Powerhouse-posisjonen sammen med Hydro, Asplan Viak, Snøhetta, Entra og Zero. En av hyrdens oppgaver er å lede hjorden i riktig retning, og som ny sjef flagger nå Ståle at også anleggsvirksomheten skal gjennomgå et miljøløft ved blant annet å bli mer kortreist. Noe har skjedd de senere årene, særlig innenfor tunneldriften, hvor i prinsippet alt utstyr inne i tunnelen er elektrisk drevet. Men fremdeles har anleggsvirksomheten et veldig negativt fotavtrykk ikke minst knyttet til transport av masser som er blitt svært så rimelig her til lands etter hard konkurranse, hvor sjåfører fra Øst-Europa har tatt over. I de aller fleste anleggsprosjekter er det det offentlige som definerer hvor masser skal deponeres og som vi entreprenører må forholde oss til. Trenden er nedbygging av deponier. Her er det mye dårlig samfunnsplanlegging fordi problemstillingene ofte er lite gjennomtenkt, kommenterer Ståle som vil utfordre kommunene og byene hvor det alltid vil foregå bygging, til å ta en aktiv posisjon til hvor masser skal deponeres slik at de ikke fraktes land og strand rundt. Vi ønsker å bidra og kommer gjerne med forslag, sier han og registrerer med glede at Skan - ska på grunn av sitt engasjement og aktive markedsføring av sin miljøkompetanse er blitt invitert av aktører til å være med på å tenke ut hvordan anleggsprosjekter kan bli mer miljøvennlige ved blant annet å kutte CO 2 -utslippene. Her ligger et kjempepotensial som det nærmest ikke er tatt tak i, fastslår han og trekker inn at det er mye å hente også innen betongteknologi og materialvalg. Konkurransemannen Rød Press og konkurranse har den nye Skanska-sjefen lært seg å takle helt fra barndommen. Han innrømmer glatt at sambygdingene Ann Elen og ikke minst Liv Grete Skjelbreid hadde langt mer skiskytter-talent enn han. Selv om jeg er noen år eldre enn Liv Grete, gikk vi som barn og unge i det samme skiskyttermiljøet. Jeg var ikke på langt nær så god som henne, og ga meg tidligere. Det morsomme er at vi idag treffes igjen som foreldre som følger opp våre barn på skiskyttertrening, forteller Ståle som utstråler fortsatt solid form. Han jogger en del. Familien er tilhenger av et aktivt friluftsliv. Dermed blir det ski om vinteren hvis muligheten byr seg, og alle tar seg frem på skøyteski. På sommeren blir det mange turer til fjells. Skirenn overlater han til barna selv om han har deltatt i noen turlangrenn, som blant annet Skarverennet. Ståle er imidlertid en skikkelig konkurransemann, og det vil nok prege han som leder. Jeg har tenkt å få opp konkurransementaliteten i selskapet. Skal vi vinne konkurransen i et stadig tøffere marked trenger vi litt figther-spirit og team-bygging, og dette vil jeg bruke internt for å få satt fokus på spesielt kunde- og salgsarbeidet, forteller Ståle, som foreløpig ikke vil gå inn i detaljene rundt hva de ansatte kan forvente seg av sin nye leder. opplevd flere dødsulykker på våre byggeplasser. Når det kommer til sikkerhet, så kan vi aldri hvile. Vi må ha kontinuerlig fokus på planlegging av sikker produksjon; vi må jobbe med holdninger og vi må lære av både nesten-ulykker og ulykker. Ingeniøren Rød Etter de to årene i Forsvaret sto unge Rød ved et veiskille. Skulle han gå videre på Krigsskolen eller skulle han gjøre noe annet. Valget falt på ingeniørutdannelse. At det ble Høyskolen i Bergen har jeg aldri angret på. Der fikk jeg brukt mine praktiske gener. Jeg har alltid likt å skape noe og har følgelig vært privilegert som er oppvokst på gård, hvor du får brukt maskiner og får bygd ting. Har alltid likt å få lagt igjen noe fysisk etter meg i livet. På gården gjør jeg fortsatt det meste av det praktiske, og lysten til å snekre gjorde det helt naturlig å bygge huset vårt selv, forteller Ståle. Etter avsluttet høyskole dro mange kullkolleger til Trondheim for å bli sivilingeniører. For meg var lysten til å praktisere kunnskapen ved å gjøre noe praktisk for sterk, kommenterer Ståle, som igjen måtte foreta et valg. Denne gangen stod det mellom rådgiverveien, representert ved Berdal Strømme og entreprenøralternativet gjennom da værende Selmer. Det ble Selmer og Skanska, og der har han vært siden. Globetrotteren Rød Men han har ikke bare tråkket rundt på norsk jord. Midt på 2000-tallet tok han med seg hele familien og flyttet til Spania og bodde der i tre år. Her gikk barna på henholdsvis internasjonal skole og barnehage. Bakgrunnen var at Skanska inngikk et Joint Venture med Aker Solutions om å bygge en plattform for produksjon av LNG-gass. Den produserer nå i Adriaterhavet utenfor Venezia. Det var en CM-kontrakt med norsk ledelse, som kontraherte opp underentreprenører som sto for selve byggingen. Ståle hadde ansvaret for betongarbeidene. Portrett En ting kan han imidlertid love og det er at han kommer til å øke trykket i sikkerhetsarbeidet. Vi er allerede i dag blant de fremste i bransjen når det kommer til sikkerhetsarbeidet, men vi er enda ikke på et nivå jeg er fornøyd med. Vi har hatt Her satte vi sammen en engineeringgruppe altfor mange alvorlige hendelser i år og det fra det norske rådgivermiljøet som 10 er faktisk bare flaks som gjør at vi ikke har hadde satt sitt fotavtrykk i Nordsjøen, 11

7 ledet av Skanskas Lars Bjerkeli som Civil Design Manager. Mange av deltakerne kom fra Norwegian Contractors og hadde vært med på plattformprosjekter på Hinna, Vats og Hanøytangen, forteller Ståle som opplyser at oppholdet har fått konsekvenser for familien. Vi trivdes så godt der vi bodde at vi nærmest hvert år siden har feriert på stedet. Talsmann Rød Ståle hadde ikke sittet lenge i sjefsstolen før han markerte seg som en uredd talsmann for bransjens interesser med sterke medieutspill. Det blir overskrifter når Skanska, som av mange har blitt oppfattet som bransjens mest politisk korrekte aktør, kritiserer Statens Vegvesen og den tidligere samferdselsministeren. Dette representerer nok et skifte. Situasjonen blir ikke bedre hvis ingen våger å stå frem. Min hensikt er å bidra til at vi får en åpen debatt om aktuelle problemstillinger. Jeg kan love at vi i Skanska skal gå i fremste rekke og utfordre, fastslår han. Selv om bransjebladet Byggeindustrien kommenterte på lederplass at de blå må lytte til Rød, erfarte Ståle at Vegvesenet og Arnstad gikk i forsvar for gammel historie. Både vi og bransjen kan sikkert gjøre en bedre jobb. Men jeg etterlyser at også det offentlige viser større ydmykhet. Vi må opptre mer krevende overfor hverandre med formål forbedring, fastslår han. Bransjemannen Rød Ståle er opptatt av kompetansebygging, og kan love at det blir fortsatt fullt trykk på Skanska som kompetansebedrift under hans ledelse. Skanska skal være noe mer enn en tradisjonell entreprenør. Vi skal kunne ta på oss de mest komplekse prosjektene, og løse de til beste for våre kunder rett og slett ved å sette vår kompetanse i samspill, forteller Ståle. Dagens dominerende kontraktsmodel ler opplever Ståle som en hemsko for bransjen. Kontraktsregime i Norge domineres i altfor stor grad av at det er rådgivernes kompetanse som legges til grunn, og denne er helt frikoblet fra entreprenørenes. Det er nå åpenbart at også entreprenørenes kompetanse må benyttes mer. I fremtidens kontraktsmodeller må vi bringe sammen byggherren, rådgiveren og entreprenøren, som deltar i en utbygging, for å få utnyttet totalkompetansen for å oppnå det beste produktet, fremholder Ståle. I tillegg til å koble kompetansen mener Ståle at OPS-prosjektene har lært oss at fremtidens kontraktsmodeller med fordel kan inneholde driftsansvar. Hvis vi ser produktet i et livsløpsperspektiv, kan vi entreprenører som bransje tilføre prosjektet så mye mer. Her har vi i Skanska høstet erfaringer gjennom bygging av OPS-skoler samt veiprosjektet i Trøndelag. Her går det tydelig frem at de valgene vi aktivt gjorde i forbindelse med prosjektering, design og byggefase fordi vi skulle ha ansvaret for det vi bygget, har bidratt til en bedre og mer ukomplisert driftsfase og dermed en bedre opplevelse for kunden, sier han. Byggherrene må ikke være så redde for å slippe til entreprenørenes kompetanse. OPS har FAKTA OM STÅLE gitt seg uttrykk på flere forskjellige måte rundt omkring i Europa. Mitt forslag er at vi utvikler den ultimate norske OPS-modellen som tar vare på tankegangen og metodikken for å koble kompetansen, forteller Ståle, før han brått må avslutte intervjuet. Det er fredag og Ståle må rekke flyet hjem til Hålandsdalen, kona, de to barna og de tretti sauene. Personalia: 41 år. Gift med Randi som leder helsesøstrene i Fusa kommune. En gutt på 9 år og ei jente på 12 år. Kjører VW Passat, som hovedsakelig står i parkeringshuset på Flesland. Hjemme på gården står en Toyota Land Cruiser som kona kjører. Utdannelse: To-årig befalsutdanning i Forsvaret ved Hærens Våpentekniske Korps. Ingeniørhøyskole - Bygg og Anlegg ved Høyskolen i Bergen. Lederutviklingsprogram i regi av Skanska AB og IMD. Yrkeskarriere: Begynte i Skanska i 1997 som driftsleder/ass. anleggsleder på veiprosjektet Vestre innfartsåre i Bergen. I perioden drifts- og anleggsleder for en rekke anleggsprosjekter for Skanska på Vestlandet. I tidsrommet anleggsleder for LNG-anlegg på Ågotnes, platedam knyttet til vannforsyningen i Bergen samt ombygging ved ilandføringsbasen for olje og gass på Mongstad. I leder for anleggsvirksomheten i fylkene Hordaland / Sogn og Fjordane. I prosjektsjef for betongarbeidene knyttet til Adriatic LNG Terminal i Spania gjennomført som EPCM-kontrakt av et Joint Venture av Skanska og Aker Solutions leder for anlegg Bergen Skanska Norge med tittel prosjektsjef leder for Region Betong og Industri Skanska Norge leder for anleggsvirksomheten i Norge med tittel konsern direktør. Tok i november over som administrerende direktør i Skanska Norge etter Anders Danielsson. Vår grønne CV Som en av verdens største entreprenører må Skanska gjøre det vi kan for at den næringen vi representerer går fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen. Vårt klare budskap er at verdens klimautfordringer ikke kan løses uten byggenæringen. Skanska ønsker å bidra til at byggenæringen kan levere funksjonelle, bærekraftige byggverk med høy arkitektonisk kvalitet bygg som har lavest mulig ressursbruk og klimapåvirkning. I Skanska ser vi at grønne løsninger både bidrar til bedre miljø og bedre økonomi. Derfor tenker vi grønt både i utvikling og gjennomføring av våre byggeprosjekter. Med grønne bygg mener vi bygg der vi har som klar ambisjon å finne bærekraftige, miljøriktige løsninger og tenke miljø i alle ledd i byggeprosessen, sier Kim Robert Lisø, regiondirektør for Skanska Teknikk. Vi skal være en del av løsningen Grønne bygg er for Skanska en forpliktende ambisjon, en klar og tydelig ambisjon om å redusere klimagassutslipp. Vi ønsker å være en del av løsningen på klimautfor- Oslo Kim Robert Lisø / Benedicte B Jakhelln BREEAM-ambisjon Outstanding: Powerhouse Kjørbo Entra Eiendom Fornebu Senter KLP Eiendom BREEAM-ambisjon Excellent: Munkedamsveien 62 ROM Eiendom Schweigaardsgate 21 ROM Eiendom Schweigaardsgate 23 ROM Eiendom Vahlsgate 4 Skanska BREEAM-ambisjon Very Good: Hagaløkkveien Aibel Ferd Eiendom Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark OCCI Veitvet Skole Skanska Drammensveien 134 Norwegian Property Profilbygget IT Fornebu Properties AS Claus Borchs vei Omsorgsbygg Oslo KF Powerhouse Kjørbo Oslo Bergen BUILDING BUILDING COUNCIL GREEN NORWEGIAN MEDLEM MEDLEM NOR dringene og vi skal samtidig skape business for våre kunder. Vi ser at grønne løsninger både gir miljøgevinster og bedre økonomi. Basert på selskapets globale miljøkompetanse sikter Skanska mot å bli førstevalget når det gjelder grønne prosjekter, sier Rune Stene, avdelingsleder for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk, og Green Business Officer i Skanska. En tydelig grønn ambisjon Grønne prosjekter i Skanska skal innfri definerte krav utover de som stilles fra norske myndigheter. Eksempler på dette er bygg med BREEAM-sertifisering (minimum «Good»), energiklasse A eller B, lavenergistandard, passivhusstandard, nullenergistandard eller plusshus (Powerhouse). I tillegg stiller Skanska svært strenge krav til sorteringsgrad for avfall samt diskuterer og utvikler øvrige bærekraftige kvaliteter for våre prosjekter i tett samarbeid med kunden. BREEAM-ambisjon Very Good: Nye Søreide Skole Skanska Kokstadveien 23 Ferd Eiendom Nye Søreide Skole Bergen Stavanger FAKTA Bygninger står for 40 % av energibruken og 40 % av CO 2 -utslippet på verdensbasis. De billigste og mest effektive klimatiltakene gjøres i det bygde miljø. Grønne bygg bruker 30 % mindre energi enn tradisjonelle bygg og slipper ut 33 % mindre CO % av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050; potensialet for energieffektivisering er enormt. Dagens energikrav vil bli skjerpet til passivhusnivå i 2015 og nær nullenerginivå i Å bygge grønt koster i dag bare ca 2 % mer enn å bygge tradisjonelt. og det lønner seg å bygge grønt Driftskostnadene reduseres med 8 9 % Bygningsverdien øker med 7,5 % Utleiegraden øker med 3,5 % Leieinntekten øker med 3 % Avkastningen øker med 6,5 % En investering på 2 % i grønt design gir i snitt sparte livsløpskostnader på 20 % av de totale byggekostnadene Og gir friskere, mer fornøyde og mer produktive leietakere! Bodø BREEAM-ambisjon Good: Central Artium Central Eiendomsinvest AS BREEAM-ambisjon Very Good: 2020 Park 2020 Park Arendal Central Artium Bodø BREEAM-ambisjon Very Good: Eureka I Skeie Real Estate Eureka II Skeie Real Estate

8 Oransjebloggerne De får skryt fra byggherrer, leietakere, kunder og naboer, men blir «mobbet» av familie og venner. Det krever innsats å være blogger og samfunnskontakt på prosjekt. Anders K. Orset Boligprosjekter med nysgjerrige kjøpere, leietakere som er nysgjerrige på sine nye kontorer, eller skoleunger som får ny skolevei, de tørster alle etter informasjon om det vi driver med. Og det har de fått fra bloggerne i Skanska Norge siden Dette gjør vi fordi vi bryr oss om lokalsamfunnene vi opererer i, og fordi mange er nysgjerrige på hva vi bygger. Ingen andre entreprenører i Norge gjør dette i stor skala, så her ligger vi i forkant, sier Anders Orset, redaktør for digitale medier i Skanska Norge. Vi er oransjebloggere Men det krever en innsats å blogge. Det vet Even Sandtorv Hansen på boligutbyggingen på Nyhavn i Bergen alt om. Jeg har blitt litt mobbet og kalt «rosablogger» hjemme, men har etter hvert fått innført uttrykket oransjeblogg, som jeg synes høres bedre ut, sier han. Likevel føler han at jobben blir verdsatt. Kundene våre føler seg mer involvert i byggeprosessen, så jeg har bare opplevd positive sider ved bloggingen. Det å bli kalt rosablogger, det kjenner også Svein Atle Wilhelmsen ved boligprosjektet Skullerud Torg trinn 3 til. Mange blir overrasket, og syntes det er litt festlig at jeg driver en blogg på byggeplassen. Det hører liksom ikke med i min jobb, og har nok noe med at ordet «blogg» er litt belastet, og assosieres fort med «rosablogg». Som et svar på dette, blir jeg i mine kretser kalt oransjebloggeren, sier Svein Atle, som blogget for boligprosjektet Skullerud Torg trinn 3 frem til prosjektet sto ferdig i september i år. Også Even Skistad ved Finstadtun sykehjem har behov for å distansere seg fra rosabloggingen. Hva skal man si? Jeg er ikke akkurat noen rosablogger. Jeg synes dette er en fin måte å informere om viktige ting, sier han. Men innsatsen kaster av seg Bloggingen gir bedre relasjoner til naboer, kunder og andre. Even Hansen i Bergen sier boligkjøperne er veldig ivrige på å følge fremdriften gjennom bloggen, og at det sparer dem for en del henvendelser fra kundene. Svein Atle ved boligprosjektet Skullerud Torg trinn 3, har fått tilsvarende gode tilbakemeldinger fra kunder, naboer og byggherre. Byggherren skrøt av HMS-arbeidet vårt og kommenterte på bloggen, og vi fikk også kommentarer fra boligkjøpere, sier han. Nettopp byggherrer, kunder og viktige samarbeidspartnere er særlig opptatt av å følge med på bloggene. Det kan Anders Grande Berger ved Lerkendal studentby i Trondheim fortelle mer om. Husbanken, Studentsamskipnadens kanskje viktigste støttespiller, har fulgt prosjektet via bloggen, og brukt den til å lage et prospekt med studentbyen som et forbildeprosjekt. I tillegg har media tatt kontakt for å lage reportasjer, og de har brukt bilder fra oss som følge av bloggingen, legger han til. Også på Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, er erfaringene positive. Vi ser at naboene følger jevnt med, og at det er lettere for dem å ta kontakt med oss, hvis de har spørsmål. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra byggherren vår, som henviser fremtidige brukere av bygget til bloggen, hvis de vil følge med på fremdriften, sier Annette Meinhart, som blogger for prosjektet. Slik er det også på Søreide skole, OPS-prosjektet i Bergen. Naboer, skolen, og byggherre har vært veldig positive. Fint å ha mulighet å følge byggingen av «slottet» på Søreide, sier blogger Karina Haga. Anbefaler flere å blogge Glenn Jacobsen har blogget for Skjetlein videregående skole i Trondheim. Han mener flere prosjekter bør informere naboene og omgivelsene med blogg. Jeg har utelukkende fått gode tilbakemeldinger fra leserne, og det har vært mange lesere. Spesielt lærere og elever har satt stor pris på bloggen. Dette er noe alle byggeprosjekter i Skanska bør prioritere å gjøre, sier han. Han får støtte fra Natalia Rodríguez som jobber på prosjektet med de nye kontorene til Norwegian Property i Drammensveien 134 i Oslo. Dette er en kjempegod mulighet til å vise hva vi driver med i Skanska. Ikke bare for de som er direkte involvert i hvert prosjekt, men også for bygginteresserte, myndigheter, studenter, og andre, sier hun. Vil du blogge? Kontakt kommunikasjonsavdelingen ved anders.orset@skanska.no. Privat reiseforsikring Som tidligere år tilbyr vi en privat reiseforsikring gjennom Europeiske Reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder i ett år fra 1. februar 2014 til 31. januar 2015, og vi har fått tilbud om en forsikringspremie på kr 929. Til orientering nevner vi at den ordinære forsikringspremien, om man tegner reiseforsikringen i Europeiske som privatperson, er mellom kr og kr Reiseforsikringen omfatter ansatte med familie under ferie/fritidsreise inntil 45 dagers varighet. Som familie regnes ektefelle/samboer/partner samt barn, inntil 20 år, som bor hjemme. Tilbud om privat reiseforsikring med nærmere betingelser legges ut på vårt intranett (og Fagarbeiderbloggen) fra 10.desember med en tegningsperiode til 13. januar Bestillingen sendes til: tanja.ronning@skanska.no Skanska + Ikea = Godt kjøp Skal det være en ny kvalitetsleilighet på 50 kvm til 1,77 mill? BoKlok Det er ikke hver dag man kommer slike tilbud. Ikea og Skanska samarbeider om å tilby markedet rimelige, funksjonelle leiligheter med god kvalitet. Leilighetene fra BoKlok skal alltid være et godt kjøp. BoKlok er et samarbeid mellom IKEA og Skanska, og kan tilby 2-roms på 50 kvm fra kr , eller 3-roms på 68 kvm fra kr ,. Lørdag 26. oktober gjennomførte Skanska Bolig en vellykket salgsstart på 32 to- og treroms leiligheter på Leikvang. 13 leiligheter ble solgt på salgsstarten, og to til rett i etterkant. Under salgsstarten ble toromsleilighetene solgt for Dermed kan spaden settes i jorda. Salget foregikk på IKEA i Åsane i god BoKlok tradisjon med loddtrekning og applaus. Skanska Boligs salgsfilosofi er at alle skal ha like gode muligheter til å skaffe seg en rimelig og god bolig, uten å måtte kjempe for plassen i køen. I 2014 settes det i gang flere BoKlok-prosjekter, både rekkehus og leiligheter fortrinnsvis på Vest- og Østlandet. Ikke rosablogger: Even Skistad ved Finstadtun sykehjem på Ski. Får positive tilbakemeldinger på bloggingen: Annette Meinhart ved Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Oransjeblogger: Even Sandtorv ved Nyhavn-prosjektet i Bergen SAMFUNNS KONTAKT OG BLOGGING I SKANSKA NORGE Viser at vi bryr oss om lokalsamfunnet Rundt besøk per måned på alle bloggene samlet Bloggene varsler leserne via epost og twitter ved nye innlegg Se bloggliste på skanska.no/sosialemedier Skanska Bolig og Kirkens bymisjon Skanska Bolig og Bymisjonen samarbeider om å fremme medmenneskelige verdier. Skanska Bolig fortsetter å være en av Bymisjonens hovedsamarbeidspartnere, som konkretiseres gjennom Bymisjonens boligsosiale arbeid. Dette går ut på å hjelpe vanskeligstilte med å skaffe seg bolig, og hjelp til å klare å bli boende. Skanska Bolig ønsker å bruke både penger, egen kompetanse og frivillig innsats i samarbeidet. Gjennom avtalen sikres Bymisjonen både økonomisk støtte og faglig bistand i det boligsosiale arbeidet i Oslo. Movember-aksjonen Skanska Norge-ansatte har gitt til sammen kroner kroner til kreftsaken gjennom Movember-kampanjen. Med det tilsvarende beløpet fra selskapet, blir det totale bidraget kroner Målet med Movember GAP er å skape et tettere samarbeid mellom de ledende kreftforskerne i verden, inklusive i Norge, for å finne nye løsninger for diagnostikk og behandling. Plant et frø bli med som aksjeeier! Når du jobber i Skanska, bidrar du hver dag til å nå målene som er satt for avdelingen din. Rundt medarbeidere i Skanska-konsernet deltok i Seop 2. For de fleste deltakerne har det vært en god investering, som har gitt større avkastning enn mange andre investeringsalternativer. Samlet er kollegaene dine blant de fire største eierne i Skanska. Seop 3 starter 1. januar 2014 Det er i løpet av den siste tiden sendt ut en invitasjon til alle om å bli med på den tredje runden av Skanskas aksjespareprogram for ansatte, Seop 3. Programmet vil virke på samme måte som Seop 2, bortsett fra at målene blir knyttet mer direkte opp mot å skape langsiktige verdier for aksjonærene. Som eier, forventer du jo at selskapet oppfyller målene og øker i verdi. Selvfølgelig bestemmer du selv om du vil delta. Men, vær oppmerksom på at om du deltar i Seop 2, og ønsker å delta i Seop 3, må du sende ny søknad

9 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Far og sønn Fossen er to av Stjørdalingene som bygger Stjørdals nye storstue Stjørdals nye storstue Gimle Studentby BT3, Kristiansand For Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har man igangsatt byggetrinn 3. Prosjektet har 314 hybelenheter (182 boenheter). Hyblene er fordelt i fire blokker på tre og fire etasjer med svalgangsløsninger og trapp i hver ende for sikker rømning. Totalt areal ca 6700 kvm. Prosjektet er utformet med utgangspunkt i planløsning av enmannshybler og parleilig - heter, samt familieleiligheter. Det er lagt vekt på å benytte vedlikeholdsfrie materialer, som er enkle å tilpasse i byggeperioden. Kontraktssum er ca 124 mill og med en byggetid på ca 17 måneder. Arkitekt SMS Arkitekter. Prosjektleder Frank Valter Holta. Jaktodden, Kristiansand Det skal oppføres totalt 16 leiligheter med tilhørende parkeringskjeller. Leilighetene varierer i størrelse fra 114 til 145 kvadratmeter BRA. Totalt areal ca kvm. Byggherre er Duoprop AS og har en kontraktssum på ca 53,7 mill. Byggetid 16 måneder med overlevering 30. mars Arkitekt er ARK NET AS. Prosjektleder er Eline Olsen. Geir Nordal Linge Erling Skjervold Vekstkommunen Stjørdal har ikke spart på noe når kommunens nye storstue skal realiseres. De innbyggerne i kommunen har bevilget seg et kulturhus med en total kostnadsramme på 717 millioner kroner. Dagens Næringsliv har på lederplass kalt prosjektet ekstravagant og kommunen stormannsgal. Ordfører Ivar Vigdenes lar seg imidlertid ikke affisere av kritikken fra verken Dagens Næringsliv eller sine motstandere i lokalpolitikken. Det borgerlige politiske flertallet er overbevist om at kulturhuset vil berøre og gagne Stjørdal og regionens innbyggere. Prosjektsjef og Stjørdaling Frode Berg har et avslappet forhold til kontroversen rundt prosjektet. Han har jobbet hardt for at Skanska skulle vinne prosjektet, og gleder seg stort over å få bidra til å utvikle byen han er så glad i: Jeg er veldig stolt over å få være med å utvikle Stjørdal videre. Dette bygget kommer til å gi kommunen et stort løft, forteller Frode. Lokalt engasjement Midt i hjertet av Stjørdal sentrum bygger Skanska et flunkende nytt kulturhus. Prosjektet er viktig for lokalsamfunnet og passer Skanskas kompetanse midt i blinken. Både på funksjonær og fagarbeidersiden er det mange Stjørdalinger i prosjektet. Far og sønn, Per og Kay Odin Fossen, jobber begge på prosjektet som betongarbeidere. De er begge svært glad for å få være med på dette viktige prosjektet i sitt eget lokalmiljø. Per har jobbet i Skanska siden 1975 og er kanskje med på sitt siste prosjekt i Skanska: Jeg tenker å pensjonere meg til neste år, og jeg synes dette er et fint prosjekt å avslutte med. En verdig avslutning, forteller Per og smiler i det karakteristiske skjegget. Sønnen, Kay Odin, har jobbet i Skanska i ti år og synes det er spesielt å få være med å bygge et bygg han selv kommer til å bruke mye i fremtiden. Det er et prosjekt med store faglige utfordringer. Svært mye av betongen blir synlig, og det stiller høye krav til oss som skal utføre arbeidet. Her må vi gjøre godt håndverk. Ekstra morsomt er det at jeg får sett så mye til håndverket mitt i ettertid siden jeg kommer til å bruke bygget mye når det er ferdig, forteller Kay Odin. Når omtrent alle i Stjørdal har en mening om prosjektet, fører det også til at mange følger med på Skanskas aktivitet. Prosjektet er nærmeste nabo til både rådhus og handelsstand, men takket være god informasjon og tett nabokontakt har ingen klaget over støy og støv. Omtrent alt som skjer på byggeplassen blir også omtalt i lokalavisa. Stort og komplisert Prosjektet er både stort og komplisert og Skanska får virkelig brukt kompetansen vi besitter i gjennomføringen. Dette er virkelig et «OneSkanska»-prosjekt forteller Frode Berg. Vi har med oss både Skanska Tekniske Entrepriser, Stålfabrikken og Skanska Teknikk ved konstruksjonsavdelingen, Betongavdelingen og BIM-avdelingen. Det var også bredden i vår kompetanse og vår gjennomføringsevne som gjorde at vi til slutt vant prosjektet, for det var helt dødt løp mellom oss og en annen anbyder når det kom til pris. Stor betongjobb Det er den største betongjobben noen sinne i region Midt-Norge. Det vil gå med kubikkmeter betong og tonn med armering. Totalt er det nå 75 mann på prosjektet. Når produksjonen er på topp vil det være 200. Frode Berg er svært godt fornøyd med teamet han har med seg på prosjektet. Det er satt sammen av funksjonærer og fagarbeidere som har vært på flere av de største prosjektene i Midt-Norge de siste årene. Det er viktig at vi rullerer litt på teamene. Da skaper vi en god arena for læring av hverandre, forteller Frode. FAKTABOKS Skanska bygger Stjørdal Kulturhus i totalentreprise for Stjørdal Kulturutvikling. De kvadratmeterne, som skal romme både kirke, bibliotek, kunnskapssenter, flere kinosaler, galleri, møterom og parkering, skal stå klart innen mai Nyenget Park, trinn II, Levanger For Platon Utbyggingsselskap AS skal det oppføres en fløy til boligblokk i tre etasjer med parkeringskjeller. Totalt 12 leiligheter med et totalt areal på ca kvm. Bygget er andre byggetrinn på Nyenget Park i Staupslia, Levanger. Trinn 1 var ferdig i november Kontraktssum er ca 17,8 mill med en byggetid fra des 2013 til des Arkitekt er Kosbergs Arkitektkontor AS. Prosjektleder Gro Hagenes. E134 Skjoldavik Solheim Vassbakk & Stol har fått i oppgave å utføre betongarbeider; en bru i linje, seks overgangsbruer og fire portaler for Statens vegvesen. Skanska skal utføre deler av entreprisen. Kontraktsum på 47 mill. Prosjektleder John Harveland. Det utføres også sprengning og vann- og frostsikring av to veitunneler T12,5, på til sammen 650 meter. Kontraktssum her er ca 40 mill. Ferdigstillelse er høsten Prosjektleder Jo Furunes. Rekkevik Brygge, Larvik Rekkevik Brygge ligger i rolige og idylliske omgivelser, 4 km sydøst for Larvik sentrum. Prosjektet består i bygging av 22 leiligheter fordelt på tre etasjer i to bygg. Utearealene opparbeides med hellebelagte inngangspartier og plen. Parkering i kjeller med heis opp til 1., 2. og 3.etasje. Totalt areal ca kvm. Byggherre er Inter Eiendom AS, har en kontraktssum på ca 43,5 mill og en produksjonstid på 14 måneder. Arkitekt er Roland Borgvin-Burgess. Prosjektleder Jon Terje Midtbø. Værnes Holdeplass E3 Stål og betongkonstruksjon, Trondheim Jernbaneverket skal bygge ny holdeplass ved Trondheim Lufthavn Værnes. Skanskas delentreprise er å utføre stål og betongkonstruksjoner over jernbaneplattformen. Arbeidene omfatter passasjerbroer over jernbanesporene og venterom i én etasje over plattformen. Kontraktssum på ca 11 mill og en produksjonstid fra okt 2013 til okt Prosjektleder Vegar Harbak. Maren Handlerkvartalet (Reinsgate), Kongsberg Det skal bygges til sammen 52 leiligheter, næringsarealer i første etasje på ca 780 kvm samt parkering i kjeller og deler av første etasje. Leilighetene blir i størrelse fra kvm. Totalt areal ca kvm. Kvartalet er nøye planlagt for best mulig å passe inn i miljøet rundt. Kontraktssum er ca 100,9 mill og en produksjonstid på 18 måneder. Arkitekt Halvorsen & Reine AS. Prosjektleder Kristian Røed. Åmot Bofellesskap tilbygg, Åmot For Kvinesdal kommune skal Skanska bygge ut Åmot Bofellesskap med seks nye boenheter og tilhørende fellesarealer, personalgarderobe og boder. Tilbygget oppføres i to etasjer i tre. Totalt areal ca 380 kvm. Kontraktssum på ca 6,3 mill og en produksjonstid fra okt 2013 til mai Arkitekt er Montér v/alf Quale. Prosjektleder Øyvind Lågeide

10 FAKTA OM FORSIKRINGS ORDNINGEN Forsikringen gjelder fra den dagen man overtar den nye boligen Den gamle boligen har vært til salg gjennom et registrert meglerforetak Boligen har blitt forsøkt solgt lenger enn 3 måneder (karantenetid) Selgeren har ikke takket nei til bud på takst Begge boligene er primærboliger (fast adresse på ny adresse) Boligkjøper er privatperson kjøperen er det bare å takke og bukke og ta imot, sier fagsjef i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E Kong Harald var aktiv bryter under sine to år på Krigsskolen og synes det var artig å få overrakt jubileumsboken til Norges Bryteforbund. Foto: Per Kristian Støvring. 02 Ove i bryteringen sekunder før han deiser motstanderen i bakken og vinner kampen. Foto: Roar Arntsen. Ildsjeler i Skanska Ove Gundersen To NM-gull og tolv NM-medaljer som senior, atten individuelle og ti lagmedaljer i NM, femten år på landslaget og elleve bøker. Økonomibakgrunnen og interessen for statistikk kommer godt med når Ove Gundersen skal oppsummere sine mer enn 50 år som en del av brytemiljøet i Norge. Christopher Griffiths Ove begynte brytekarrieren på Notodden som niåring. Både faren og onkelen hadde vært aktive brytere og var en del av et stort brytemiljø. I 1965, som tolvåring, begynte Ove å konkurrere. Ti år senere vant han sin første gullmedalje som senior. Det var utrolig gøy å være med i det som var mitt første senior-nm. Jeg gikk ni kamper og avgjorde alle sammen med fallseiere. Fallseier vil si at man presser sin motstanders skuldre i matten og beholder kontrollen der. Kampen er da slutt. Når jeg ser tilbake på det, vil jeg nok si at dette er høydepunktet i brytekarrieren min, forteller Ove stolt. i femten år og tok også flere medaljer under Nordiske mesterskap. Fra var ikke bryting bare å regne som en hobby for Ove, ettersom han var generalsekretær i bryteforbundet, i tillegg til at han ble den første treneren til det norske kvinnelandslaget i bryting. Det hele begynte egentlig som en spøk. Jeg ble spurt av en jente i brytemiljøet om ikke jeg kunne trene dem. Jeg svarte at det kunne jeg godt, så lenge hun klarte å skaffe fem jenter som var villige til å satse og et sted hvor de kunne trene. Jeg trodde egentlig aldri at jeg skulle høre noe fra henne, men tre uker senere hadde hun skaffet nok jenter og funnet et lokale hvor vi kunne trene. Da beviste de for meg at de tok det seriøst og da stilte jeg selvfølge lig opp, forklarer Ove. Vi tok totalt tre gull og jeg er utrolig stolt av hele det mesterskapet, både prestasjonene og selve prosessen med å arrangere det første verdensmesterskapet i Norge. Det at kona var en del av laget og ble en av verdensmesterne, gjør det jo litt ekstra spesielt, forteller Ove entusiastisk. En konge verdig Ove har også bidratt mye til brytesporten utenfor matta. Han skrev sin første bok om bryting i Norge i 1980 og siden har han gitt ut bøker jevnt og trutt. I forbindelse med 100-årsjubileet til Norges Bryteforbund i år, ble Ove bedt om å skrive jubileumsberetningen deres. Det var mens han gjorde research til denne boken at han fikk nyss om at selveste Kong Harald hadde drevet med bryting i sine yngre dager. Kongen trente faktisk bryting i to år, mens han gikk på Krigsskolen. Jeg tok kontakt med Slottet og fikk til slutt audiens. Han var veldig kunnskapsrik og husket mange små detaljer fra ulike kamper han hadde gått. I tillegg var han veldig morsom og sa mye pent om brytemiljøet. Jeg møtte ham to ganger på en måned og sørget for å ha boken klar da vi møttes igjen. Det var utrolig fint å kunne gi ham boken og se reaksjonen hans da jeg viste ham bildene fra brytemiljøet, fortsetter Ove. Forfatterskapet til Ove omhandler stort sett norsk brytehistorie, men det finnes også andre temaer som han har tatt for seg. Jeg skrev en bok sammen med noen kollegaer hvor vi samlet morsomme historier og anekdoter fra regnskapsavdelingen. Den heter «Fra sjuende himmel til byens tak» og ble til etter en tur i Også skrev jeg en bok om kona som jeg ga til henne i gave da hun fylte 42 år. Jeg brukte to måneder på å skrive den og klarte å holde det hemmelig for henne. Hun ble mildt sagt overrasket da Skanska gjør boligkjøp tryggere I oktober lanserte Skanska Bolig Trygg Handel. Som den første og eneste aktøren i Norge, gir Skanska Bolig kundene 10 års reklamasjonsfrist og forsikring mot dobbeltkostnader. Eline Rølles Friis Trygg Handel består av markedets beste reklamasjonsfrist på 10 år mot konkurrentenes 5 år, samt en forsikring mot doble bokostnader. Vi innfører Trygg Handel for å skape større trygghet for boligkjøperne. Vi ser at folk på boligjakt, som følge av medieoppslag, føler en økende uro for hvordan markedet utvikler seg. Vi mener det blir feil å skremme folk fra å kjøpe bolig når det i et langsiktig perspektiv alltid har lønt seg å eie egen bolig i Norge. Det er en ubegrunnet redsel for at vi står overfor en varig negativ prisutvikling i boligmarkedet. Denne forsikringsordningen er imidlertid en utstrakt hånd til de som føler seg usikre, og vi håper den kan bidra til at boligkjøperne opplever at det er trygt å investere i et nytt hjem, forteller Tore Hulberg Mjaavatn, adm. direktør i Skanska Bolig. på kjøpet. Forsikringen forutsetter at boligkjøperen forsøker å selge sin gamle bolig tre måneder før overtagelse av den nye boligen. Dersom du ikke får solgt din gamle bolig innen tre måneder, slår forsikringen inn og du kan få dekket boutgiftene til din nye bolig i inntil ett år. Forsikringen kan gi boligkjøper inntil kroner i måneden. Som en del av Trygg Handel-konseptet får kunden også en utvidet reklamasjonsfrist på boligen. Som eneste boligutvikler i Norge tilbyr nemlig Skanska 10 års reklamasjonsfrist på våre boliger. Det har tatt oss nærmere tre år å få Trygg Handel på plass. Ordningen er et synlig tilbud til våre kunder, som underbygger Skanska Boligs ønskede posisjon i markedet, å bli best på kunde, sier Hulberg Mjaavatn. Bare å takke og bukke Han mener innføringen av forsikringen i kombinasjon med dobbel reklamasjonsfrist er gunstig i et tregt marked og at det er bra at spekulantene ikke får dra nytte av ordningen. Forsikringen vil være særlig gunstig for de boligkjøperne som selger bolig i et tregt marked for å kjøpe nytt sted å bo. Innretningen av forsikringen fremstår som tilpasset for vanlige forbrukere som ønsker seg et sted å bo. Spekulanter vil, etter det jeg forstår, ikke nyte godt av ordningen, noe som også er bra, sier Jensen. Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no gir også produktet ros; Det ser ikke ut til å være noen nedside med denne tjenesten. I og med at det ikke koster noe ekstra er det ikke noe å tape. Det er jo først og fremst de som må bruke lang tid på å få solgt, og som ved å bruke lang tid oppnår takstverdien, som har nytte av dette. Men har markedet falt vil det lønne seg å selge til en litt lavere pris, og få det unna raskt, sier Pedersen. Som en airbag Skanska Bolig vil ligge i front. Det skal lønne seg å velge Skanska og det skal være trygt. Kundebehovene står i fokus og skal legge premissene for alle boliger og tilknyttede ordninger til disse. Trygg Handel har blitt godt mottatt i markedet, og både kunder og eksperter omfavner Vi tror dette er fremtiden. Det blir omtrent som en airbag i bilen. De aller fleste kommer aldri til å få bruk for den, men det føles Banebrytende prestasjoner Bryting var en meget mannsdominert idrett ordningen. Ove er nærmest som en medaljegrossist på 80-tallet, men Ove og det norske kvinnelandslaget bidro til å heve statusen til kvin- Trygg Handel For den enkelte boligkjøper er dette klart avslutter Tore Hulberg Mjaavatn. trygt. Ingen vil vel ha en bil uten airbag, å regne. Han tok enda et NM-gull og hanket 18 inn 18 sølv- og bronsemedaljer opp gjennom årene. Han var en del av landslaget verdensmesterskapet i kvinnebryting i hun den, avslutter Ove lattermildt. nye bolig av Skanska får med en forsikring av selve boligen, så for den enkelte bolignelige brytere. Norge arrangerte det første jeg overrakte boken til henne. Heldigvis likte Trygg Handel gjør at folk som kjøper sin gunstig. Dekningen kommer med på kjøpet 19

11 Årets lærling Christopher Griffths Lærlinger fra bygg- og anleggsplasser i hele landet var i midten av oktober samlet til årets lærlingetreff ved hovedkontoret i Oslo hvor HR-direktør Knut Olav Nyhus Olsen delte ut prisen for årets lærling. Håkon ble av Nyhus Olsen beskrevet som en person med stor interesse og lidenskap for faget sitt, og som fra dag én har utmerket seg med god innsikt og veldig pent arbeid. 01 Håkon viser stolt frem det som har vært arbeidsplassen hans siden sommeren, en Volvo EC250. Foto: Johnny Eiken. 02 Gravearbeidet til Håkon var så bra utført at andemor tok med seg ungene hennes på en svømmetur i bekken han hadde laget. Foto: Håkon Aarekol. Håkon Aarekol Den 19 år gamle anleggsmaskinlærlingen Håkon Aarekol ble kåret til årets lærling i Skanska 16. oktober. Håkon begynte i Skanska i juni 2012 og han har rukket å gjøre det meget bra faglig, samtidig som han gitt et særdeles godt inntrykk på sine kolleger. Derfor får han nå utmerkel sen «Årets lærling» og en premie på kroner fra Skanska Norge. Dette var første gang en lærling fra anlegg vant prisen. En av de mer krevende arbeidsoppgavene til Håkon gikk ut på å legge om et bekkeløp. Terrenget han skulle bruke gravemaskinen i var ulendt og han måtte grave gjennom en myr. Faren for å synke ned i myren var absolutt til stede, men Håkon arbeidet nøyaktig og metodisk. Jobben kunne ikke blitt gjort på en bedre måte. Det nye elveløpet ble så bra at det faktisk kom svømmende en andemor med flere andunger nedover elven mens han holdt på med finpussen av kanten, sier Eiken. og det er veldig artig å få kjøre noe som er så bra. Jeg har jobbet på flere forskjellige prosjekter, blant annet med taksebanene på Gardermoen og nå på jernbaneprosjektet i Vestfold, og jeg synes det har vært veldig utfordrende og lærerikt. Også har jeg hatt mange hyggelige kolleger, forteller Håkon entusiastisk. Anlegg satser på lærlinger De siste årene har Skanska satset på rekruttering og utdanning av fagarbeidere gjennom inntak av lærlinger. Vi har per dags dato 197 lærlinger og er dermed den største lærebedriften i bygg- og anleggsbransjen. HR-sjef Arvid Berg har HR-ansvar for region Samferdsel og Energi (S&E), og han synes det er flott at en anleggslærling ble tildelt prisen i år. Fokus på mennesker Nye ledere i innkjøp Sissel Gustavson går inn som innkjøpssjef for forretningsområde anlegg. Hun har jobbet som innkjøpsleder i samme team og vil nå lede dette videre. Hun vil også styrke teamet med flere innkjøpsledere i tiden som kommer. Alan Andersen blir leder for støtte og utvikling i innkjøpsavdelingen, og får ansvar for selskapets innkjøpsprosesser, verktøy samt innkjøpssupporten. Jeg gleder meg over at Sissel og Alan har takket ja, og ser frem til å arbeide videre med selskapets konkurransekraft. Med Alan og Sissel på plass i sine nye roller, er siste del av omorganiseringen på innkjøp nå fullført, forteller innkjøpsdirektør Glenn Andersen. Terje Nyborg Olsen ny distriktssjef for Skanska i Drammen Nyborg Olsen kommer fra stillingen som leder i virksomhetsutvikling i Peab, og overtar rollen som leder for DK Drammen. Nyborg Olsen har bred erfaring fra bygg- og anleggsnæringen og er utdannet sivilmarkedsfører. Han har jobbet i store entreprenørselskaper i hele sitt yrkesaktive liv, blant annet i NCC og Peab. Rollene har variert fra prosjekt til sentrale stabsfunksjoner. Nyborg Olsen bor i Drammen, og kjenner dette markedet godt. Bjørn Arild Flaglien går over i ny stilling som prosjektsjef ved samme distrikskontor Vi er glade for at Flaglien har takket ja til å påta seg oppgaven som prosjektsjef. På denne måten styrker vi vår lederkapasitet og satsning i markedet og geografien som distriktskontoret i Drammen betjener, sier Marius Tunstad. Distriktskontor Drammen er ett av fire distriktskontor i Skanska Region Oslo, og betjener deler av Vestfold, Buskerud, Asker og Bærum. Forsterkning av Skanskas organisasjon i region Nord Trond Krogstadmo, som er konserndirektør for bygg Nord/Vest, vil fra 18. desember også ta ansvaret som regiondirektør for Nord. Grete Rolandsen. Bjørn Wiggo Hansen går over i en operativ lederstilling i DK Bodø og Dag Kjell Søyland (bildet) overtar som distriktssjef i Bodø. Dag Kjell har vært distriktssjef i region bygg Rogaland og prosjektsjef i Skanska for ulike krevende oppgaver i snart 15 år. Han var blant annet ansvarlig for det undersjøiske parkeringshuset vi utviklet og bygget på Tjuvholmen i Oslo. Han har også lang erfaring før den tid fra Norwegian Contractors. Vårt distrikskontor i Narvik fortsetter som eget distriktskontor med Arvid Schultz som leder. De gode markedsutsiktene og de kvalitetene som er i vår organisasjon, gjør at vi vil satse på å ha en posisjon i byggmarkedet i Nord Norge også i et lengre perspektiv, uttaler Krogstadmo. Konserndirektør anlegg Steinar Myhre (54) har innehatt stillingen som regiondirektør for enheten Bro, Industri og Marine siden 2010, og tiltrer som konserndirektør 1. januar Han vil da ha ansvaret for selskapets samlede anleggsvirksomhet. Ikke bare er det første gang at en fra 8/3 Rune Andersen anlegg blir årets lærling, men det er ekstra Steinar startet som stikningsingeniør i Skanska i 1985, og hadde stilling som prosjektsjef da han i /3 Geir Olsen ble hentet til stillingen administrerende direktør for datterselskapet Entreprenørservice. Vi er i et stas at det var en maskinførerlærling som 11/3 Knut Reidar Tveit marked i anlegg som vi aldri har opplevd maken til i Norge, samtidig som konkurransen er historisk 13/3 Lise Bergflødt vant. Tidligere hadde vi sjelden lærlinger høy, med mange nye aktører. I dette bildet har Skanska store muligheter til å opprettholde posisjonen 13/3 Rune Berg på våre anleggsmaskiner, men i 2012 fikk som den ledende anleggsentreprenøren i Norge. Skanska har kompetanse, kapasitet og handlefrihet innen anleggsvirksomheten som både er unikt i Norge og internasjonalt, og jeg ser frem til å tiltre som 17/3 Morten Skansen vi gjennomslag for å ta inn lærlinger i dette leder i denne virksomheten, sier Steinar. 18/3 Edward Wasilewski faget også. Vi tok inn to stykker i 2012, Adm. direktør Ståle Rød forteller at han er svært fornøyd med at Steinar har takket ja til denne utfordringen, og ser frem til at han også tiltrer selskapets konsernledelse. 24/3 Jan Mikael Jönsson 18/3 Finn Erik Olafsen Flink til å løse krevende jobber Fikk tidlig sansen for store maskiner Håkon hvorav en ble årets lærling. Totalt har vi Håkon har vært utplassert på jernbaneprosjektet mellom Farriseidet og Porsgrunn i Hardanger, og visste tidlig at han ville bli elleve innenfor fjell- og bergverksfaget, 27/3 Knut Tore Haaland kommer fra Tørviksbygd i Kvam kommune i S&E nå fire anleggsmaskinlærlinger, 24/3 Ola Nordtug siden juni i år. Formann Johnny Torvald maskinfører. Jeg bestemte meg når jeg var fire anleggsmaskinreparatører og to elektrikere. I tillegg har Industri, Bro og Marine, 28/3 Oddgeir Werstad 27/3 Allan Sandvik Eiken omtaler Håkon som en veldig god år. Jeg var sammen med onkelen min Hva skjer de tre første månedene i 2014? lærling som utfører arbeidet sitt på en og fikk kjøre maskiner sammen med ham. og Vassbakk og Stol mange lærlinger. 31/3 Ulf Bergvall 7. januar BA2015 Konferansen meget bra måte. Han er positiv, har godt Det var nok her interessen min for maskiner Samferdsel og energi har som ambisjon 31. januar Jubilantfeiring på Radisson SAS, Holbergs Plass i Oslo humør og er flink til å løse arbeidsoppgavene sine. I tillegg er han ikke redd for begynte, sier Håkon. å ha rundt 20 løpende lærlingkontrakter, da de aller fleste av våre lærlinger blir dyktige fagarbeidere som fortsetter i Skanska 12. februar Styremøte i Skanska Norge AS 7. februar Årsresultat 2013 kunngjøres Håkon liker store maskiner og til daglig kjører han en Volvo EC 250, noe han er meget å stille spørsmål hvis han er usikker på noe, forteller Eiken stolt. etter fagprøven, forklarer Berg. xx. mars Tillitsmannskonferanse 20 fornøyd med. Det er en kjempemaskin år 3/1 Kåre Sigurd Skog 7/1 Dung Van Tran 8/1 Egil Skogstad Nielsen 12/1 Harald Olsen 19/1 Bjarne Sjøbergnes 20/1 Kåre Willy Blix 21/1 Gunnar Holtan 26/1 Harald Lille-Langøy 29/1 Jon Sverre Sanden 2/2 Odd Halvor Østbakken 2/2 Ulf Lindeborg 3/2 Göte Andersson 4/2 Åsmund Tveita 5/2 Jan Erik Skogen 18/2 Geir Vesterhaug 25/2 Terje Mathisen 28/2 Inge Eide 20/3 Per Jan Fuglem 22/3 Siri Koldaas 24/3 Rolf Falk 31/3 Alv Christian Bjørnsen 50 år 7/1 Line Kjersti Stensrud 10/1 Bjørn Ivar Moan 10/1 Harald Steinsvik 12/1 Gro Hagenes 13/1 Toralf Avset Eng 14/1 Terje Blien 15/1 Asbjørn Kleppe 17/1 Hans Ingemar Persson 21/1 Mette Solhaug 25/1 Asgeir Ødegård 5/2 Siri Moen 12/2 Ole Andreas Zahl Eriksen 19/2 Jan Terje Vestby 20/2 Alv Selvik 21/2 Hugo Stormo 21/2 Pål Kristian Sørensen 25/2 Yngvar Eliassen 25/2 Heinz Flamm 27/2 Sissel Dieseth 27/2 Oddvar Håkon Kvamme 4/3 Dag Runar Bjørnseth 5/3 Stein Johnsen

12 HISTORISKE & SPEKTAKULÆRE Prosjekter Sissel L. Carlsen fritt etter Øyvind Steen s bok «I første rekke» Arkiv Vi fortsetter vår lille reise i vår virksomhets historie. En av Ingeniør Fredrik Selmers klassiske replikker var; «Den som har skoen på, vet best hvor den trykker». Han var også av den oppfatning at det var best at den som skulle utføre jobben, hadde innflytelse på den måte jobben skulle utføres; «Da vil han legge sin sjel i å vise at han har rett, og dermed blir hans løsning den beste!» Aurland Frigg TPC2 Kjøkøysund bru Ishavskatedralen Kilen betongbuedam Mongstad oljerafineri Brent Guthega Sandnessundet bru Statfjord B Djupedalsparsellen Sprengningsprosjekt Hva skjedde i årene 1951 til 1979 og inn i oljealderen Her er noen av prosjektene: 1950-årene Glomfjord fullgjødselfabrikk. Regjeringsbygget sto ferdig i I 1959 startet byggingen av Værnes flyplass. Ett av de største masseforflyttingsanlegg som til da var igangsatt i Norge. Rullebanen var meter lang, og av dette var 450 meter bygget. Porsgrunn bybro og Tønsberg Kanalbro. Fredrikstadbroen, er 815 meter lang og karakteristisk med sin bueform. Søylene for sidespennene ble utført med glideforskaling, og dette var første gang firmaet benyttet sitt eget glideforskalingssystem. Luostejok kraftanlegg og Øvre Vinstra kraftverk. Damanlegg Sarpsfossen. Tryvannstårnet i Oslo. Frognerbadet i Oslo sto ferdig i årene Finfjordbotten smelteverk i Troms og Mosjøen Aluminiumsverk II. Pelletslager for LKAB i Narvik. Skretting silo i Stavanger og Ryttervik siloanlegg i Egersund. Shell-gården i Oslo sentrum. Y-blokken i regjeringskvartalet. Motorveiparsellen ved Hvam i Skedsmo. Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) sto ferdig i Tromsø flyplass Motorveien på Furuset i Oslo var det største veianlegget i slutten av 1970-årene. Mongstad industriutbygging i 1974 og 1991 (bilde) og Rafnes petrokjemianlegg Otra transportledning, 17 km lang en av Norges største rørleggingsprosjekter på landjorda. Kjøkøysund bru, en av fem bruer på Hvaler. Postgirobygget (geitosten) i Oslo ble oppført i årene Sandaker senter i Oslo. Jernbanetunnel mellom Moss og Kambo. E18 Drammensbro på totalt meter, Sandnessundet bro på meter som forbinder Kvaløya med Tromsøya og fem broer på fastlandsforbindelsen til Hvaler. Braskereidfoss kraftverk i Glomma. Svartevannsdammen og Kilen betongbuedam. Romsås tunnelbanestasjon. Aurlandsanleggene. Mange broer, bl.a. Sotrabroen utenfor Bergen, Vadsø bro, Kroppan bro syd for Trondheim. Sortlandsbroen ble bygget i samarbeid med H. Eeg-Henriksen A / S. Ny papirfabrikk for Union i Skien. Utdyping av Glomma i utløpet av Øyeren med sprengningsarbeider under vann. Oppussing og ny amfi-scene ved Nationaltheatret. Glitrevanntunnelen ved Drammen Firmaets sentralverksted og lager på Brånås (UCO) har vært i virksomhet siden Under fremmed himmel sammen boliger og flere kaianlegg. Det ble bygget fire vannkraftanlegg i Colombia, lagerhaller i Sharaj i Emiratene, flere oppdrag med bygging av renseanlegg, pumpestasjoner og rørledninger i Quatar og havneoppdrag i Mangalore i India. Oljebasen ved Dusavika i Stavanger; Selmer har også gjennom disse årene vært planeringsarbeidene, kaiene og to større engasjert i alle verdensdeler, i til sammen Frem til høsten 1987, da Norwegian Contractor ble solgt til Aker, ble det bygget kontorbygg. 30 land. I 1951 fikk Selmer blant annet kontrakten på bygging av Guthega kraftanlegg Nytt fergeleie for Bastø-fergene i Horten. i alt 12 lager- og produksjonsplattformer Kykkelsrud kraftanlegg og Løpet Kraftverk nord for Rena. Furuholmen og Astrup arbeider i Brasil i Australia, og i slutten av 50-årene startet ved produksjonsanleggene i Stavanger og på Åndalsnes. Innen den tid hadde Aker under navnet NOREMO BRASIL. I løpet av Norcem ervervet Høyer-Ellefsen og i årene en 15-års periode deltok vi også i bygging fusjonerte Selmer og Furuholmen. Dette Kreditkassen bygg på Stortorvet i Oslo. av kraftverk, kaianlegg og fabrikkanlegg kommer vi tilbake til i neste nummer av Fabrikk for Borregaard; Blekeri, oppløsningsanlegg og flashtørkeanlegg. i Brasil. I hovedstaden til Elfenbenskysten, Relasjon, som tar for seg årene etter Tønsberg kanalbro Abidjan, ble Selmer i 20 år og bygget til Tripod 300 Skjeberg vannverk. Tryvannstårnet Oljealderen Det skjeve tårnet på Kjeller er verdens første frittstående skråglid. Forsøket ble utført i 1975 i forbindelse med utvikling av betongplattformer til Nordsjøen. Arbeider ved Moss-Rosenberg i Stavanger før produksjon av Statfjord B-plattformen, med undervannssprengning og planering, kai og fire betongfunda - menter for å bære dekket under byggingen med en diameter på 17,5 meter og var 20 meter høye. Betongkonstruksjonen til Statfjord B-plattformen, bare tårnene er 110 meter høye. Ekofisktanken ble slept ut fra Hillevågen og plassert på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i Selmer Tripod 300 var et dristig konsept for 300 meters dyp. Frigg TCP2 på Åndalsnes. Samarbeidet mellom Selmer og den gang Høyer-Ellefsen utviklet seg videre, og i 1973 gikk også entreprenørselskapet Ing. Thor Furuholmen inn i arbeidsfellesskapet. Norwegian Contractor var da eiet med ca en tredjedel av hver av disse selskapene. I dette året ble den første Condeep-kontrakten, Mobil Beryl A, undertegnet. Samme året fulgte bestilling på Brent B fra Shell/ Esso.

13 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Omtankens tid Jula er omtankens tid. Omtanken for andre. I Skanska Norge setter vi pris på aktører som vil gjøre verden bedre for de som har det tungt. For de som ikke har det så godt som oss. Hvert år støtter en samlet Skanska-familie Leger Uten Grenser, en organisasjon som tar hånd om de som har det aller vanskeligst. En organisasjon som redder liv. Hver dag hele året. Skanska er humanitær partner med Leger Uten Grenser. Partnerskapet innebærer at Skanska-ansatte som ønsker å bidra i feltarbeid har muligheten til det. Behovet for personer med ikke-medisinsk bakgrunn er stort; byggkonstruksjon, rørlegging, elektrisitet, vann og sanitet, kommunikasjon (radioutstyr bl.a), mekaniske fag, forsyning/lager, ingeniører, prosjektledere og arkitekter. Dette er noen av feltene du kan bidra på. Å hjelpe andre er den beste julegaven vi kan gi.