Omstilling. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / Politikk. profilen. / 18 økonomi / 22 / 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstilling. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / 2013. Politikk. profilen. / 18 økonomi / 22 / 14"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / 2013 Tema: Omstilling Slik får du den hjelpen du har krav på / 6 Politikk / 14 profilen / 18 økonomi / 22 Nei til prøveboring i Professoren fra Ås som Sparte penger på å bytte Barentshavet. kan katt. forsikringsselskap.

2 / Nr INnHOLD leder 4 aktuelt 6 tema: Omstilling i arbeidslivet. Våre tillitsvalgte hjelper deg. 12 duellen Gaute Nøkleholm duellerer mot Yngve Svarte. 14 politikk naturviterne sier nei til prøveboring etter olje i Barentshavet. 16 juristen svarer kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? 18 profilen professor Bjarne O. Braastad har skrevet bok om katter. 22 ØKONOMI «Penger spart er penger tjent.» Om medlemsfordeler i DNB. 24 ny i jobben 25 på arbeidsplassen Generalsekretæren skriver om tillit og tiltro. 27 meninger 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. Årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf com Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa trykkeri as tlf fax Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf Produksjonsplan Se Annonsepriser fra : Naturviteren (4-farger) 1/4 - side 4.500,- 1/2 - side 8.500,- 1/1 - side ,- Siste side etter avtale. Per millimeter på annonse side kr 40,-(89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,-(58 mm bredde) Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184bx260h 1/2 side 89bx260h 1/2 side 184bx127h 1/2 side 89bx127h 1/2 side 184bx61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden og i nyhetsbrevet: kr 4.000,- 2 naturviteren

3 leder / Ubehagelig endring? Foto: Kimm Saatvedt Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne e-post: Livet er foranderlig. Vi flytter, treffer nye mennesker, tar utdannelse og skifter jobb. Noen ganger blir ting annerledes på jobben. Endringer er blitt en del av arbeidslivet. Noe er velkomment, men noe er uvelkomment. Endringer påvirker motivasjonen, tilfredshet med jobben og innsatsen vår. Oppleves situasjonen som unødvendig og uforståelig? Fører den til praktiske problemer så som arbeidsløshet, bytte av bolig, bytte av skole for ungene og kanskje å miste sosialt nettverk? Ja, da vil motivasjonen og effektiviteten naturlig nok gå ned. Naturviterne møter disse situasjonene hver dag i møte med medlemmene. Vi vet hvordan det føles å oppleve dramatiske endringer på jobben. Vi vet at dette påvirker livskvaliteten og gleden ved jobben. For Naturvitere betyr jobben mye fordi utdanningen og yrket velges ut fra personlige interesser og evner. Etter en lang utdanning er identiteten til egen jobb og eget fag meget sterk. Naturviterne har spesialister innen jus og arbeidsliv, både gjennom utdanning og årelang erfaring fra konflikthåndtering. Vår helt klare erfaring er at vi er bedre til å håndtere konflikter og uenigheter iarbeidslivet enn vanlige advokater. Det er bedre å ringe oss der du får gratis hjelp av eksperter enn å bruke penger på lokale advokater. Naturviterne spiller også en formell rolle i omorganiseringer som avtalepart. Det finnes regler og avtaler for endringer. De hjelper vi medlemmene å finne frem til. Reglene er laget for å sikre rettigheter til den enkelte, men også for å sikre en best mulig prosess til beste for virksomheten. Naturviternes mener at de ansattes medvirking gjør omorganiseringen bedre for alle parter! naturviteren 3

4 / aktuelt SMÅNYTT vil endre Akademikerne vil endre statens lønnssystem. Dagens statlige lønns- og forhandlingssystem er utdatert og må moderniseres. Vi trenger et system som skaper færre streiker. All erfaring viser at streiker i staten dreier seg om hvordan lønnspotten skal fordeles mellom de ansatte. Et mer fleksibelt system vil g jøre at denne konfliktlinjen dempes. Kilde: akademikerne.no klima Både i USA og EU blir for tiden politikk som fremmer bruk av trevirke til energiformål g jennomgått på nytt på grunn av usikkerhet omkring deres faktiske potensial for å dempe klimaendringer. Dette kommer av at klimaeffekter knyttet til CO2-utslipp fra forbrenning av trevirke i stor grad er bestemt av hvor lang tid det tar før utslippene på nytt er bundet opp i skog, en prosess som kan ta flere tiår. Kilde: Klima, Norsk magasin for klimaforskning. krymper Den norske doktorgradsavhandlingen er i ferd med å krympe i omfang. En evaluering av norsk doktorgradsutdanning g jort av Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) viser at det er store variasjoner i hvor lang en doktorgradsavhandling må være. Medisin har for eksempel gått fra å kreve fem-sju artikler til å kreve minimum tre. Kilde: Forskerforum Velger bort Ungdomsskolene velger bort valgfaget Teknologi i praksis. Kun 24 prosent av landets skoler tilbyr faget. Manglende lærerkompetanse og mangel på ressurser og utstyr oppgis som årsak til den dårlige oppslutningen. Kilde: Refleks Ny vervekampanje «Lønn er mer enn et treslag.» Med tøft slagord skal Naturviterne vinne nye medlemmer. Naturviterne synliggjør naturviterkompetansen din og viser hva den er verdt Det er ikke tvil om at vi har mye kompetanse både når det gjelder jus, forhandlinger og karriereutvikling. Og så kan vi mye om arbeidslivet, og vet hvordan det fungerer der ute. Vi hjelper medlemmene våre og er pådrivere. Lønn er mer enn et treslag! sier generalsekretær i Naturviterne, Merete Skaug. Hun gleder seg til å presentere den nye vervekampanjen og er spent på hva medlemmene syns. Vi har ny grafisk profil både på vervekampanjen, informasjonsmateriell og magasinet vårt. Profilen har en tøff stil som jeg syns er helt topp, sier Skaug. Gjennom vervekampanjen ønsker Naturviterne å fokusere på tariffdelen av foreningen. Vi har både sekretariat og tillitsvalgte som gjør en kjempejobb for å bedre medlemmenes lønnsvilkår. I kampanjen har vi trukket frem tillitsvalgte fra statlig, kommunal og privat sektor. Det er reelle tall som brukes, sier Skaug. Gjennom fornyet kommunikasjon til medlemmene ønsker Naturviterne å bli mer synlige og tydelige i forhold til hva de står for og faktisk leverer. Viktigst: Vi ønsker at flest mulig skal støtte verdiene våre og den politikken vi har. Vi håper nye medlemmer vil være med i den fagforeningen som har størst fokus på å synliggjøre naturviterkompetansen til medlemmene nemlig Naturviterne! sier Merete Skaug. Det handler om å få frem hvor viktig naturviterne er for samfunnet vårt! 4 naturviteren

5 Miljøvarsler Stadig flere olje- og gassinstallasjoner ligger på havbunnen. En utfordring for slike installasjoner er å kunne fange opp begynnende lekkasjar før de utvikler seg til en katastrofe. Å benytte blåskjell som miljøvarslere kan være en løsning på problemet. Biota Guard er et Stavangerfirma som har spesialisert seg på å utvikle blåskjell som en av flere sensorer i et varslingssystem. På samme måte som pulsen vår øker når vi blir ukomfortable eller stresset, øker hjerteslagene til blåskjellet når noe er galt. Ved å montere på sensorer som måler hjerterytme og åpne-frekvens kan man fange opp varsel om miljøendringer fra muslingene. Kilde: forskning.no Nylansering Universitet for miljø- og biovitenskap g jeninnfører sivilagronomtittelen. Fra høsten 2013 kan du bli Sivilagronom Husdyr og Sivilagronom Plantevitenskap. Med nylanseringen tilbyr UMB tydelige og solide agronomiprofiler på mastergradene innen husdyrvitenskap og plantevitenskap. Kilde: umb.no vil ha dyreforsøk Hva og hvem er viktigst: dyrenes velferd eller menneskelige interesser? EU vil ha slutt på bruk av forsøksdyr. Et slikt standpunkt er uforsvarlig, mener Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen mener at hensynet til menneskelige interesser i en del tilfeller må gå foran dyrevelferd. Kilde: Forskerforum Arbeid & ledighet De fleste mastergradskandidater kommer raskt i arbeid. Men kandidater med ikke-vestlig bakgrunn har generelt et høyere ledighetsnivå enn kandidater uten innvandringsbakgrunn. Det heter fra næringslivshold at det er stor mangel på realister og teknologer. Blant nyutdannede mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag var det likevel en ledighet på rundt sju prosent. Kilde: nifu.no aktuelt / SITAT Knut Aarbakke leder i akademikerne Politikerne endrer pensjonene over hodene på folk! Pensjonsrettigheter og bolig utg jør de største økonomiske verdiene i folks liv. Nå skjer det store endringer i pensjonssystemene, nesten uten offentlig debatt og uten at arbeidstakerne som er berørt vet hva som er i ferd med å skje. Dette er et betydelig demokratisk problem. Både reg jeringen og arbeidsgiverne svikter arbeidstakerne, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Jeg er opprørt over at myndighetene planlegger å endre pensjonsordningene over hodet på folk på denne måten. Knapt noe har større betydning for livskvalitet og trygghet enn pensjon! Kilde: Akademikerne Alger renser vann Alger er den våte drømmen som løser flere problemer samtidig. I Umeå forsker man på å finne de beste algene som både renser avløpsvann og er en kilde til biodiesel. Resultatet av forskningen har så langt vært lovende. Kilde: Naturvetare Kunst av søppel På Hordaland Kunstsenter i Bergen kan du se en utstilling med flytende søppelberg fra havet. Den nederlanske kunstneren Maarten Vanden Eynde har sammen med oseanografer reist på kryss og tvers for å samle plastsøppel på fem hav. Resultatet er en stor skulptur av flytende plastrester som minner om et korallrev. Målet mitt er å få folk oppmerksomme på plast som forurenser. Plast er blant de materialene som det tar aller lengst tid for naturen å bryte ned, sier Maarten Vanden Eynde. Frem til 10. mars kan du se skulpturen han har laget stå utstilt på Hordaland Kunstsenter i Bergen. I havet flyter det store massive øyer av plastikk. Vi har et globalt plastikk-forurensningsproblem vi må g jøre noe med! naturviteren 5

6 / Nr naturviteren

7 TEMA: Omstilling Stadig skjer det omstillinger i arbeidslivet. Kanskje står du i fare for å miste jobben? Kanskje får du helt nye arbeidsoppgaver? Fortvil ikke. I enhver omstillingsprosess fins det regler som må følges. Dine tillitsvalgte i Naturviterne kjenner reglene og bistår deg gjerne med hjelp. tekst OG FOTO/ill. CHRISTINE KRISTOFFERSEN naturviteren 7

8 / tema: Omstilling N år jeg holder foredrag pleier jeg å sitere Carol Kinsey Goman, Ph.D.: «Nesten ingen liker at endring blir gjort for dem. Men nesten alle liker at endring blir gjort av dem.» Det er jo sånn det er, og derfor er medbestemmelse så viktig, sier Christian Tengs, hovedtillitsvalgt for omstilling i statssektoren. Jobben hans er å gi råd til akademikere som skal gjennom omstillinger i staten. Det fins nemlig et utall av lover og regler som er laget for å hjelpe og beskytte arbeidstakere i omstilling. Reglene finner du samlet i dette heftet: «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser». Heftet kan du laste ned her: Vedlegg/Arbeidsgiverpol/Personalpolitikk_omstillingsprosesser_2013.pdf Omstilling kan være veldig fint. Det kan gi mulighet for bedre karriere, en ny start eller nytt klima på jobben. Men for at det skal bli en positiv prosess er det viktig at de ansatte får være med å påvirke det som skjer, helt fra begynnelsen av. Etter loven har alle ansatte rett til medbestemmelse, forteller Tengs. Hans jobb er å være fødselshjelper i alle omstillingsprosesser som vedrører Akademikernes medlemmer å få i gang bruken av den lovgitte medbestemmelsesretten. Det første som gjøres er å sette ned et felles samarbeidsutvalg. Jeg sørger for rett person på rett plass fra Akademikerne, slik at de som er i utvalget har fullmakt fra medlemmene til å være med å ta avgjørelser, forteller Tengs I dette samarbeidsutvalget sitter representanter for medlemmene i de ulike fagorganisasjonene på arbeidsplassen. En av dem som sitter i et slikt utvalg er Guro Børnes Ringlund i Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). 1.juli i år skal Klif slås sammen med DN (Direktoratet for naturforvaltning) til et stort, nytt Miljødirektorat. Jeg er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Klif i Samarbeidsutvalget. Der representerer jeg om lag 210 medlemmer av totalt 350 ansatte. I Samarbeidsutvalget har jeg ansvaret for å følge med på det som foregår, og informere medlemmene fortløpende om det som skjer i omstillingsprosessen. Vi har fått løfte om at ingen skal miste jobben, og ingen skal måtte flytte. Men det kan hende at man opplever at arbeidsoppgavene blir flyttet. For noen kan det medføre store endringer, sier Ringlund. En annen som sitter i det samme Samarbeidsutvalget er Morten Wedege fra DN. Der representerer han alle Akademikerne og Unio-medlemmer som er ansatt i DN. «God informasjon til de ansatte er det viktigste.» Jeg har inntrykk av at folk gleder seg til den nye identiteten som sammenslåingen medfører. Det blir spennende for oss i DN å bli kjent med de ansatte i Klif. Det viktigste for oss nå frem til 1.juli er å ivareta våre medlemmers interesser og informere de ansatte godt om hva som skjer i sammenslåingsprosessen, sier Wedege. Det er viktig at ledelsen og de ansatte deltar sammen om å utvikle strategien for fremtiden. Hvis fagforeningene først kommer inn i bildet når de valgte løsningene skal driftes eller forhandles om, er det for sent å få til reell medvirkning. Det er da det blir bråk. De ansattes representanter må inn når kursen stakes opp og man trekker opp strategiene for prosessen, sier Christian Tengs. Forskning viser at bedrifter som tar de ansatte med på råd kommer langt bedre ut av en omstillingsprosess enn der hvor løsningene bare blir presentert ferdig tenkt ut. Tillit er vesentlig. Og så er det viktig at både ledelsen og de ansatte får komme frem med sitt syn. Ofte kan innspill fra de tillitsvalgte hjelpe ledelsen til å komme til en bedre konklusjon i forhold til arbeidstakerne enn de ellers ville gjort, hevder Tengs. Det kan være mange grunner til at arbeidstakere er negativt innstilt til omstillinger. En grunn kan være uklar forståelse for motivasjonen bak omstillingen. Hvis man ikke forstår begrunnelsen for å endre, er det vanskelig å slutte opp om endringsprosessen, skriver Idébanken.org i sitt informasjonshefte om omstilling. Man kan også ha reell grunn til bekymring for å miste oppgaver, fordeler, status eller råderett over fagområder i en omstilling. I verste fall kan man frykte for å miste jobben eller ikke lenger makte å møte de nye kravene som stilles. I begynnelsen av en omstillingsprosess er det ofte folk føler usikkerhet og handlingslammelse. De opplever stress og motstand, og får redusert energi. På et tidspunkt føles kanskje alt som kaos. Da hender det at flere sier opp og sier takk for seg. Men for dem som blir med videre skjer det på et tidspunkt en oppklaring. Ting stabiliserer seg, energien kommer tilbake, man staker ut en ny retning og setter seg nye mål. Det er viktig å huske at omstilling også 8 naturviteren

9 Kjent endringskurve ved omstillinger Kjent endringskurve ved omstillinger Kilde: Akademikerne Muligheter Aktivitet Usikkerhet Nyorientering Nye mål Handlingslammelse Redusert energi Sjokk, uro, stress, sorg, sinne, tomhet Motstand Stabilisering Økende energi KAOS Endring, oppklaring Christian Tengs i Akademikerne holder ofte foredrag om omstillinger i staten. naturviteren 9

10 / Nr kan by på nye muligheter, sier Tengs. I den offentlige debatten hører man ofte at det snakkes om motstand mot endring og manglende omstillingsvilje. Det er et paradoks at dette sies samtidig som samfunnet gjennomgår endringer på de fleste områder. Nye forbruksmønstre, nye reisemønstre og ny teknologi adopteres av til dels de samme menneskene som oppleves som omstillingsvegrere i arbeidslivet. Samtidig som man reiser på ferie til land der man ikke behersker språket, spiser matretter som var ukjente for få år tilbake og omgir seg med stadig mer komplisert forbrukselektronikk, oppleves tilsynelatende endringer på arbeidsplassen som truende. Kanskje har folk dårlige erfaringer fra uheldige omstillingsprosesser de har vært Spent på resultatet 1.juli i år blir to arbeidskulturer fra hver sin del av landet slås sammen til en. Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet blir forenet i det nye Miljødirektoratet. Vi er spent på resultatet, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Fagorganisasjonen sentralt er klare til å gjøre en innsats for tillitsvalgte og ansatte som trenger bistand. En som har benyttet seg av Naturviternes hjelp i omstilling er seniorrådgiver Torgun Johnsen i Mattilsynet. For ti år siden ble Statens Næringsmiddeltilsyn, Dyrehelsetilsynet, Landbrukstilsynet, Det kommunale næringsmiddeltilsynet og deler av Fiskeridirektoratet slått sammen til det vi i dag kjenner som Mattilsynet. gjennom tidligere? Det er forskjell på å være uenig og overkjørt. Det er derfor det er så viktig at de ansatte har medbestemmelse i prosessen, sier Christian Tengs. En av de viktigste oppgavene til de tillitsvalgte er å informere om hvorfor ting gjøres slik eller sånn. Det gir mening i stedet for bare å få beskjed om at det skal gjøres på denne måten. Et av målene må være god nok informasjon under prosessen. Dette reduserer intern ryktespredning og vil bidra til å hindre omkamper. De tillitsvalgte må også være med å drive prosessen fremover, til det beste for virksomheten og de ansatte, sier Tengs. Riktig informasjon til rett tid gir forutsigbarhet og trygghet. Den gangen var Torgun Johnsen tillitsvalgt for Naturviterne i det som da het Landbrukstilsynet. Jeg husker jeg hadde mye kontakt med Naturviterne sentralt i den perioden. Jeg spurte om ting på vegne av medlemmene, og fikk drøftet ting jeg var usikker på. Det ga meg en trygghet på at jeg ga folk riktige svar når det var noe de lurte på, forteller Johnsen. Mange opplever usikkerheten i en omstilling som en smertefull prosess. Det er slitsomt å stå i det. Men samtidig er det godt å ha fagforeningen sentralt å støtte seg på, sier Torgun Johnsen. Jeg opplevde at vi fikk god bistand av Naturviterne og at det alltid var en åpen linje mellom meg og dem. Sagt Om: kjennetegn ved omstillinger Høy usikkerhet Opplever manglende sammenheng «Nå ig jen!!» Høyt emosjonelt stress Høy energi (mulig uten retning) Kontroll blir viktig Fortiden idylliseres Økede konflikter Endringshistorien avg jør ofte reaksjonsformen (Kilde: Akademikerne) Ulike typer omstilling Eierskifte, endringer i antall ansatte, sammenslåinger, oppsplitting av virksomheter, omorganisering, ny teknologi, lederskifte, skifte av lønnssystem, innføring av nye produkter eller tjenester. (Kilde: Arbeidstilsynet) prosessen Den siden ved omstillingen som er lettest å g jøre noe med er måten den g jennomføres på. Det kaller vi omstillingsprosess. Sunne omstillingsprosesser betegner prosesser som g jennomføres slik at virksomhetene forebygger helseskader og hindrer utstøting. Samarbeid og medvirkning bidrar til å øke kvaliteten på omstillingsprosesser og er derfor vesentlige for virksomhetens mulighet for å nå målet med omstillingen. (Kilde: Arbeidstilsynet) 10 naturviteren

11 tema: omstilling / motstand er naturlig Det er naturlig å føle motstand mot forandring. Vi mennesker ønsker å ha det som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingsprosess, sier karriererådgiver Sølvi Salomonsen. Sølvi Salomonsen har selv vært gjennom flere omstillingsprosesser gjennom 30 år som ansatt i Posten Norge. Da jeg var ansatt i Posten mistet jeg jobben min mange ganger fordi bedriften omorganiserte. Den siste gangen tok jeg sluttpakke, forteller Salomonsen. I dag jobber hun som karriererådgiver i firmaet Din Utvikling, en av de største aktørene i Norge innen omstilling. Din Utvikling har bedrifter som AGA, NVE, Sparebank 1, NAV og Tine på kundelisten. Salomonsen mener enhver omstilling kan by på personlig utvikling. Man lærer mye om seg selv i sånne typer prosesser. De aller fleste finner seg nye jobber raskt, og opplever omstillingsprosessen som et gode og et springbrett til nye muligheter. Det vanskeligste er ofte å sette nytt karrieremål. Når målet er satt går nesten ting av seg selv, sier Salomonsen. Hun mener ledelsen må gi rom for diskusjon. Hvis man har en åpen prosess er det lettere å akseptere det som skal skje. Egentlig er det frykten i oss som er selve motstanderen. Det er naturlig for oss mennesker å føle frykt mot forandring. Vi ønsker å ha det sånn som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingspross! Hvis man er frisk, har utdanning og erfaring mener hun at et karriereskifte bare er av det gode. Er du derimot i en sårbar situasjon der du er syk, har opplevd dødsfall i familien, skilsmisse eller andre lignende ting kan en omstilling være dråpen som får det til å flyte over. Mitt beste råd til de som er i en sårbar situasjon når bedriften omstiller, er å være åpen om det som oppleves vanskelig både overfor den nærmeste leder og den tillitsvalgte. mer info: Regler: Vil du lese mer om reglene som g jelder ved omstilling? De finner du i heftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» fra Fornyings-, Adminstrasjons- og Kirkedepartementet. Arbeidstilsynet: Arbeidstilsynet har laget et eget hefte om omstilling: Bestilling nr. 590: «Omstilling - Har du husket det viktigste?» IDébanken: Hos Idébanken.org finner du heftet «Omstilling - en veiledning for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ledere.» naturviteren 11

12 / duellen NATURVITERDUELLEN Er måten vi forvalter skogen i Norge idag bærekraftig for fremtiden? ja gaute Nøkleholm Organisasjons- og kommunikasjonssjef Norskog nei Yngve svarte Direktør Avdeling for artsforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Det hogges bare 35 prosent av tilveksten i Norge, som er et svært lavt nivå i vår del av verden. Skog er ferskvare og må brukes, ellers går fornybart overskudd tapt for alltid. Andel død ved og gammel skog har aldri vært høyere, og øker for hver dag. Årsaken er at lite hogst kombineres med miljøtiltak der man sparer livsløpstrær, nøkkelbiotoper og kantsoner, og generelt lar mye trevirke være ig jen i skogen. Vi registrerer at næringen viser både vilje og evne til å styrke bærekraften, og ut fra mange målestokker har forvaltningen av skogbruk blitt mer bærekraftig de siste 10-årene. Likevel finnes det fortsatt utfordringer å ta tak i. Det er også et spørsmål i hvilken grad dagens skogforvaltning er et resultat av en ønsket politikk eller av markeds-situasjonen for skogvirke. Bør skogeierne selv få bestemme om de skal nyplante skog eller ikke? Skogeier bestemmer ikke dette alene. Eier avg jør hvordan og når skogen skal forynges, men er pålagt g jennom skogloven å sørge for foryngelse etter hogst innen tre år. Det er ikke behov for skjerping av regelverket, men i noen tilfeller en sterkere håndheving. Hvis storsamfunnet ønsker tettere planting enn skogeier finner lønnsomt og som miljøbevegelsen for øvrig kritiserer, så må man utforme økonomiske ordninger for dette. Den som har nytten av tiltaket må bære kostnaden. Det er viktig at det plantes til etter hogst med tanke på tilvekst og opptak av CO2. Foryngelsesplikten i skogloven ligger på skogeier, og mange skogeiere har de siste 20 årene satset mer på naturlig foryngelse enn på planting. Som grunnlag for å svare på spørsmålet trengs det en analyse av hvordan dagens insentiver fungerer. Det er derfor et politisk spørsmål som bør adresseres til oppfølgingen av klimameldingen. Har vi en feilslått skogbrukspolitikk når virkemidler som skogvern må tas i bruk? Vern av gammel skog reduserer potensialet for karbonbinding, og er ikke et klimatiltak. Enkelte arter har imidlertid et krav til livsmiljø at vern er mest hensiktsmessig. Omfanget av vern må derfor avveies, og skaper diskusjon. Det er en forutsetning at vern erstattes på en rimelig måte. Løst ut i fra prinsippene om frivillig vern, så bør det i rimelig omfang være greit. Hvis vi ønsker en dreining av forbruk og verdiskaping i Norge vridd over mot fornybare ressurser, må imidlertid potensialet i skogen brukes, og den må anvendes mer aktivt enn i dag. Det er politisk bestemt at vi skal verne et utvalg norske naturområder for å bevare dem mest mulig intakte for framtida, og dette inkluderer skog. Det blir for enkelt å si at vern er et resultat av en feilslått skogpolitikk. Vi opplever at aksepten for å oppnå en god balanse mellom bruk og vern er i god utvikling. Vi opplever også stor oppslutning om vern av skog, ikke minst som et resultat av ordningen med frivillig vern. Det er viktig at alle parter samarbeider for å skape en felles plattform for kunnskapsbasert forvaltning. En del arter i skog er svært sårbare for hogst. Skal disse artene bevares må en forholdsvis begrenset del av skogen få stå i fred. Det er da rimelig at samfunnet er med på å betale denne kostnaden. 12 naturviteren

13 naturviteren 13

14 / politikk sier nei til prøveboring «Vi har for liten kunnskap om arktiske økosystemer. Og beredskapsnivået hvis det skulle skje en oljekatastrofe er for lavt. Derfor sier Naturviterne nei til prøveboring i Barentshavet.» tekst CHRISTINE KRISTOFFERSEN foto Anja Johansen Haugerud og Kimm saatvedt FINN ROAR BRUUN LEDER i NATURVITERNE Nylig leverte Naturviterne inn sitt høringssvar til Olje- og energidepartementets konsekvensutredning i åpningsprosessen for petroleumsirksomhet i Barentshavet sørøst. Vi sier nei til prøveboring i Barentshavet. Tenk om det skjer et uhell? Det jeg er mest bekymret for er hvis det skjer et større utslipp av olje som forstyrrer balansen i økosystemet i Barentshavet. Det vil bli katastrofalt, både for fisk og fugl, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Naturviterne mener at forvaltningen av naturen er den viktigste utfordringen for samfunnet vårt. Naturen er grunnlaget for vår eksistens og må forvaltes klokt for å sikre god velferd for kommende generasjoner. Vår livskvalitet er avhengig av høy kompetanse om natur, og at denne kompetansen brukes i samfunnsplanlegging og næringsvirksomhet, sier Bruun. Han håper derfor Regjeringen vil lytte til Naturviternes høringssvar. Det sørlige Barentshav er et havområde med stor betydning for den norske fiskebestanden, for sjøpattedyr, plankton og for havfugl. Slik vi ser det er det fremdeles store kunnskapsmangler knyttet til hvordan petroleumsvirksomhet vil påvirke det arktiske økosystemet. Det er derfor viktig at det settes i gang med tiltak for å bygge opp kunnskapen på dette naturmiljøet. Inntil det er gjort bør man vente med å ta en avgjørelse om en eventuell prøveboring, sier Bruun. Også når det gjelder konsekvenser av utslipp av renset produsert vann trengs det mer kunnskap. I konsekvensutredningen fra Olje- og energidepartementet står det at renset produsert vann kan innebære betydelige utslipp til sjø. Videre står det at det er 14 naturviteren

15 usikkerhet knyttet til langtidsvirkninger av disse utslippene. Så lenge det eksisterer en slik usikkerhet ber vi om at dette utredes nærmere. Å ta sjansen på at det skal gå bra er ikke godt nok. I et område hvor vekstvilkårene er marginale er det avgjørende at ikke uopprettlige feil skjer. I konsekvensutredningen argumenterer Olje- og energidepartementet for at det er svært liten sannsynlighet for at det skal skje utslipp eller andre uønskede hendelser som vil få konsekvenser for naturskade. Da er det påfallende at de samtidig trekker frem at det i utbyggings- og driftsfasen er 40 prosent sannsynlighet for at det ikke skal skje noen skade på sjøfugl. Etter våre beregninger skulle det da bety at det er 60 prosent sjanse for at det skal 60 % SJANSE FOR SKADE PÅ SJØFUGL skje skade på sjøfugl, sier Bruun. Han er også bekymret for at leteområdene etter olje er skissert å gå helt frem til iskanten. Vi støtter oss til Direktoratet for naturforvaltnings råd og ønsker at leteområdene aldri er nærmere enn fem mil fra iskantens maksimale utbredelse. Hvis prøveboring skulle bli igangsatt advarer vi mot boring nærmere enn fem mil fra kysten. Denne grensen bør forlenges i de periodene av året som er særlig viktige for sjøfugl og pattedyr med tanke på reproduksjon, sier Bruun. Ved et eventuelt oljeutslipp må man greie å fjerne oljen før den når land. Hvis ikke kan den gjøre ubotelig skade. Men hvem skal fjerne oljen? Og hvordan skal de rekke frem tidsnok? Oljevernberedskap er uhyre viktig i så sårbare omgivelser. Vi forutsetter at beredskapsnivået befinner seg på et betraktelig høyere nivå enn hva tilfellet er i dag, før en eventuell prøveboring starter, sier Finn Roar Bruun. Det er vanskelig å ta opp olje i islagt hav. Den situasjonen må vi ikke komme i! naturviteren 15

16 / juristen svarer rett & plikt Foto: Kimm Saatvedt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Vi har lang erfaring og solid kompetanse innen arbeidsrett, forhandlinger, karriererådgivning, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Jeg har fått ny stilling og lurer på om jeg har krav på å få avvikle ferie i oppsigelsestiden i min nåværende jobb? hvis ferieavvikling på forhånd er avtalt med arbeidsgiver i det aktuelle tidsrommet før oppsigelse ble gitt, så kan ferien avvikles som avtalt. Arbeidsgiver kan bare protestere mot at en tidligere avtalt ferie sammenfaller med oppsigelsestid dersom dette medfører vesentlige ulemper for driften av virksomheten. Dersom ferie ikke er avtalt på forhånd vil arbeidstaker i utgangspunktet ikke kunne bestemme at ferie skal legges til oppsigelsestiden. Dersom det ikke oppnås enighet med arbeidsgiver om avvikling av ferie er det arbeidsgiver som har det endelige ordet. Arbeidstaker kan likevel kreve avviklet ferie i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil være mulig å få avviklet ferie i hovedferieperioden (1. juni-30. september). Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august kan imidlertid ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september. En arbeidstaker kan også kreve å få avviklet ferie dersom det ellers ikke vil være mulig å få avvikle ferie i løpet av ferieåret. Dette g jelder typisk når oppsigelsen kommer sent på året. Arbeidstakere over 60 år med rett på en ekstra ferieuke kan etter ferieloven selv bestemme om avvikling av denne ferieuken skal legges til oppsigelsestiden. ingvild irgens-jensen juridisk rådgiver i naturviterne Ingvild Irgens-Jensen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i kollektiv og individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett. Ingvild er også ansvarlig for kurset «Jus i arbeidslivet». Dessuten har hun ansvaret for lønn- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Ingvild har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartement, blant annet med omstillingsprosesser lønn- og personalsaker. Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Ingvild på e-post: Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg må endre kontorsted. Dette vil innebære at jeg må kjøre 14 mil lenger hver dag. Kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? OM det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret tjenestested er avhengig av hva arbeidskontrakten din sier om dette. Dersom det står i arbeidsavtalen at skifte av arbeidssted må påregnes, kan arbeidsgiver g jøre dette i kraft av styringsretten. Dersom arbeidskontrakten ikke gir noen holdepunkter verken i den ene eller annen retning er det antatt at arbeidstakeren må finne seg i forflytninger innenfor en rimelig reiseavstand. Hva som er rimelig reiseavstand vil blant annet være avhengig av reiseavstanden, reisetid, transportmuligheter, sosiale forhold (for eksempel barn i barnehage/skole, helseforhold) og om forflytningen er varig eller midlertidig. Arbeidsgivers behov for å foreta endringene vil også være et vesentlig moment i denne vurderingen. Blir arbeidstakers ulemper ved flytting store, vil det likevel ikke ligge innefor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret kontorsted. I så fall må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse og dermed dokumentere saklig grunn etter arbeidsmiljøloven 15-7, dersom han ønsker å endre arbeidsstedet. 16 naturviteren

17 «Spør oss blant annet om mastergradoppgaven du tenker å skrive er relevant for arbeidslivet.» tips: Geografiske informasjonssystemer (GIS) Spennende dag på NTNU Realfagdagen er en fagdag som arrangeres 28. februar 2013 på NTNU i Trondheim. Her kan bedrifter innenfor biologi, kjemi, bioteknologi, medisin, fysikk og matematikk møte dyktige NTNU-studenter innenfor sitt fagfelt. Arrangementet er et samarbeid mellom linjeforeningene Volvox & Alkymisten og Delta, SOMA samt fagforeningen Naturviterne. For mer info: Videreutdanning i GIS gir deg ny kompetanse og interessante, nye arbeidsoppgaver. Studiet gir kunnskaper om bruk av GIS i næringsliv, forvaltning, undervisning og forskning. 89 mm bred x 127 mm høy Gi ditt bidrag til en verden der ingen sulter Bærekraftige landbruksprosjekter som gir mer mat og nye inntektsmuligheter, er småbønders vei til et bedre liv uten sult og fattigdom ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2013 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2013 er lagt til uke 32 med oppstart tirsdag 6. august. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se GI DIN STØTTE NÅ Sammen gjør vi en forskjell, endrer liv og tar vare på naturressursene Søknadsfrist 15. april 2013 For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning IMT, UMB Boks 5003, 1432 Ås tlf faks e-post: naturviteren 17

18 / Nr Professoren som forstår katter Bjarne Olai Braastad (58) har alltid vært glad i katter. Som etolog har han spesialisert seg på katters atferd og velferd, og syns katten er et vidunderlig dyr. tekst og foto christine kristoffersen Hva er den mest utrolige kattehistorien du har hørt? Jeg har hørt mange, særlig i arbeidet med boka «Utrolige katter», som jeg ga ut i 1986 i samarbeid med David Greene. Selv skrev jeg hovedfagsoppgave om kattevandringer. Jeg husker en katt det sto om i VG i 1978 som hadde vandret fra Stjørdal til Bærum etter at familien flyttet. Den forsvant i september og påsken året etter satt den på trappa i Bærum. Den ville hjem ig jen. Utrolige historier som det fins studier på er hvordan katter reagerer ved jordskjelv og vulkanutbrudd. Da det var jordskjelv i Kobe i Japan for noen år siden var det flere katter som reagerte med panikk og nektet å oppholde seg innendørs i timene før skjelvet. Antakelig følte de jorda vibrere før vi mennesker var klar over hva som skjedde. Jeg kjenner også til historier om katter som har rømt vekk fra byer og tettsteder før vulkanutbrudd. Antakelig sanser kattene ioner i luften før et vulkanutbrudd, kjemiske stoffer i luften som endrer seg. Vi mennesker merker ikke det, men dyra kan merke det. Akkurat som flere dyr visste om tsunamiene som var på vei til Thailand og Sri Lanka. Da var det ikke bare katter som rømte opp i høyden, vekk fra strandområdene, men også mange andre dyrearter. Hva er ditt første katteminne? Jeg kommer fra en gård i Ringsaker i Hedmark. Familien min har hatt katt siden før jeg ble født. I fjøset bodde det fem-seks katter. Den første katten jeg kan huske var en kattunge jeg fant langs veien da jeg var fire-fem år. Den virket så bortkommen, så den tok jeg med meg hjem. Han var stripete og fikk navnet Stripepus. Han hadde vi i mange år. Hvorfor valgte du å studere etologi? Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog. Det yrket hadde jeg lest bøker om på biblioteket. Dyr og dyrenes atferd var noe jeg fikk sans for tidlig. Jeg husker faren min nevnte i konfirmasjonstalen min at jeg ville bli dyrepsykolog når jeg ble stor. Etologi omfatter atferdsbiologi i vid forstand, og tar utgangspunkt i hvordan dyrene oppfører seg i sitt naturlige miljø. Hvem av kattene dine er du blitt sterkest knyttet til? Det må være Skautrollet, en langhåret skogskatt jeg fikk da jeg studerte i Trondheim. Han ble år. Det var en klok katt som var med meg og flyttet mange ganger. Han pleide være med på hytteturer også. Til slutt ble han syk og giktisk. Han døde fordi han ble påkjørt. Han var så stiv i leddene at han ikke greide å gå fort nok vekk fra veibanen da en bil kom kjørende. Hva er det som fascinerer deg ved katter? De er så selvstendige. Likevel liker de å bo med mennesker. En katt er som en kamerat man er sosialt på likefot med. meg & mitt bakgrunn Bjarne O. Braastad er professor i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han har arbeidet med forskning og undervisning innen atferd og velferd hos dyr siden 1979, og etter hvert også om forholdet mellom dyr og mennesker. Braastad har publisert mer enn 60 vitenskapelige artikler og flere hundre andre artikler. Han har vært med i ca. 150 radio- og TV-innslag, vært intervjuet ca. 200 ganger i aviser og ukeblader, og har holdt over 100 populærvitenskapelige foredrag. VERV 1982 tok Braastad initiativet til å starte Norsk huskattforening, en forening som lever i beste velgående i dag. I dag er Braastad styremedlem i Foreningen Norske Etologer, og han er medlem av Faggruppen for Dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. hva er etologi? Etologi kan enkelt beskrives som det biologiske studiet av dyras atferd. Vite mer? https://www.facebook.com/katten- AtferdVelferd 18 naturviteren

19 profilen / «Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog.» naturviteren 19

20 / Nr Rampoline er blitt 12 år og figurerer på mange av bildene i Braastads nye kattebok. Hun ei ei flott dame, og liker å få oppmerksomhet. Her hjelper hun til med skrivingen. Katten er det mest populære selskapsdyret i Norge. På en skala fra 1 til 10 for hvor sterkt knyttet en katteeier er til katten sin, forteller norsk forskning at halvparten av oss gir toppscoren naturviteren

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Saksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR

Saksnr: Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR Saksnr: 201621863-13 Saksbehandler: MEGJ Delarkiv: ESARK-1603 Innspill fra HR: Info og medvirkning fra HR 16.11.16 Vedlegg 3: Informasjon og medvirkning Bidrag fra HR konsern / HR stab ved rådgiver Neil

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

2017 FAKTA OM NITO 1

2017 FAKTA OM NITO 1 2017 FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Medlems- fordeler 2016

Medlems- fordeler 2016 Medlems- fordeler 2016 Visste du at du kan finansiere medlemskontingenten med det du sparer på YS-forsikringene, YS-rabattene og de ekstra gode rentene hos banken? Nytt produkt: YS Hytteinnbo Økte forsikringssummer

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Hva skal til for å lykkes?

Hva skal til for å lykkes? Hva skal til for å lykkes? Nasjonal IA-konferanse 3. desember 2010, Oslo Plaza SINTEF Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse dr.polit/seniorforsker Solveig Osborg Ose (forskningsleder)

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018

KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018 KANDIATER TIL VEDTEKTSKOMITEEN 2018 1 ANJA LANDSVERK Vedtektskomiteen Studiested: VID - VID vitenskapelige høgskole Interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid E-post: Landsverka@gmail.com Telefon:

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er en landskapsarkitekt? En landskapsarkitekt tegner og planlegger utearealer.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

I MØTE MED NAV. Recoveryverksteder Asker Kommune 2014 0

I MØTE MED NAV. Recoveryverksteder Asker Kommune 2014 0 I MØTE MED NAV Recoveryverksteder Asker Kommune 2014 0 Innholdsfortegnelse Forord s. 2 Hva er Nav? S. 3 Når kan Nav være til hjelp? S. 3 Før, i og etter møte s. 5 Klage s. 8 Generelle tips s. 9 Kilder

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer