Omstilling. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / Politikk. profilen. / 18 økonomi / 22 / 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstilling. Tema: naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / 2013. Politikk. profilen. / 18 økonomi / 22 / 14"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / 2013 Tema: Omstilling Slik får du den hjelpen du har krav på / 6 Politikk / 14 profilen / 18 økonomi / 22 Nei til prøveboring i Professoren fra Ås som Sparte penger på å bytte Barentshavet. kan katt. forsikringsselskap.

2 / Nr INnHOLD leder 4 aktuelt 6 tema: Omstilling i arbeidslivet. Våre tillitsvalgte hjelper deg. 12 duellen Gaute Nøkleholm duellerer mot Yngve Svarte. 14 politikk naturviterne sier nei til prøveboring etter olje i Barentshavet. 16 juristen svarer kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? 18 profilen professor Bjarne O. Braastad har skrevet bok om katter. 22 ØKONOMI «Penger spart er penger tjent.» Om medlemsfordeler i DNB. 24 ny i jobben 25 på arbeidsplassen Generalsekretæren skriver om tillit og tiltro. 27 meninger 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. Årgang, issn Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf com Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa trykkeri as tlf fax Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf Produksjonsplan Se Annonsepriser fra : Naturviteren (4-farger) 1/4 - side 4.500,- 1/2 - side 8.500,- 1/1 - side ,- Siste side etter avtale. Per millimeter på annonse side kr 40,-(89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,-(58 mm bredde) Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184bx260h 1/2 side 89bx260h 1/2 side 184bx127h 1/2 side 89bx127h 1/2 side 184bx61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden og i nyhetsbrevet: kr 4.000,- 2 naturviteren

3 leder / Ubehagelig endring? Foto: Kimm Saatvedt Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne e-post: Livet er foranderlig. Vi flytter, treffer nye mennesker, tar utdannelse og skifter jobb. Noen ganger blir ting annerledes på jobben. Endringer er blitt en del av arbeidslivet. Noe er velkomment, men noe er uvelkomment. Endringer påvirker motivasjonen, tilfredshet med jobben og innsatsen vår. Oppleves situasjonen som unødvendig og uforståelig? Fører den til praktiske problemer så som arbeidsløshet, bytte av bolig, bytte av skole for ungene og kanskje å miste sosialt nettverk? Ja, da vil motivasjonen og effektiviteten naturlig nok gå ned. Naturviterne møter disse situasjonene hver dag i møte med medlemmene. Vi vet hvordan det føles å oppleve dramatiske endringer på jobben. Vi vet at dette påvirker livskvaliteten og gleden ved jobben. For Naturvitere betyr jobben mye fordi utdanningen og yrket velges ut fra personlige interesser og evner. Etter en lang utdanning er identiteten til egen jobb og eget fag meget sterk. Naturviterne har spesialister innen jus og arbeidsliv, både gjennom utdanning og årelang erfaring fra konflikthåndtering. Vår helt klare erfaring er at vi er bedre til å håndtere konflikter og uenigheter iarbeidslivet enn vanlige advokater. Det er bedre å ringe oss der du får gratis hjelp av eksperter enn å bruke penger på lokale advokater. Naturviterne spiller også en formell rolle i omorganiseringer som avtalepart. Det finnes regler og avtaler for endringer. De hjelper vi medlemmene å finne frem til. Reglene er laget for å sikre rettigheter til den enkelte, men også for å sikre en best mulig prosess til beste for virksomheten. Naturviternes mener at de ansattes medvirking gjør omorganiseringen bedre for alle parter! naturviteren 3

4 / aktuelt SMÅNYTT vil endre Akademikerne vil endre statens lønnssystem. Dagens statlige lønns- og forhandlingssystem er utdatert og må moderniseres. Vi trenger et system som skaper færre streiker. All erfaring viser at streiker i staten dreier seg om hvordan lønnspotten skal fordeles mellom de ansatte. Et mer fleksibelt system vil g jøre at denne konfliktlinjen dempes. Kilde: akademikerne.no klima Både i USA og EU blir for tiden politikk som fremmer bruk av trevirke til energiformål g jennomgått på nytt på grunn av usikkerhet omkring deres faktiske potensial for å dempe klimaendringer. Dette kommer av at klimaeffekter knyttet til CO2-utslipp fra forbrenning av trevirke i stor grad er bestemt av hvor lang tid det tar før utslippene på nytt er bundet opp i skog, en prosess som kan ta flere tiår. Kilde: Klima, Norsk magasin for klimaforskning. krymper Den norske doktorgradsavhandlingen er i ferd med å krympe i omfang. En evaluering av norsk doktorgradsutdanning g jort av Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) viser at det er store variasjoner i hvor lang en doktorgradsavhandling må være. Medisin har for eksempel gått fra å kreve fem-sju artikler til å kreve minimum tre. Kilde: Forskerforum Velger bort Ungdomsskolene velger bort valgfaget Teknologi i praksis. Kun 24 prosent av landets skoler tilbyr faget. Manglende lærerkompetanse og mangel på ressurser og utstyr oppgis som årsak til den dårlige oppslutningen. Kilde: Refleks Ny vervekampanje «Lønn er mer enn et treslag.» Med tøft slagord skal Naturviterne vinne nye medlemmer. Naturviterne synliggjør naturviterkompetansen din og viser hva den er verdt Det er ikke tvil om at vi har mye kompetanse både når det gjelder jus, forhandlinger og karriereutvikling. Og så kan vi mye om arbeidslivet, og vet hvordan det fungerer der ute. Vi hjelper medlemmene våre og er pådrivere. Lønn er mer enn et treslag! sier generalsekretær i Naturviterne, Merete Skaug. Hun gleder seg til å presentere den nye vervekampanjen og er spent på hva medlemmene syns. Vi har ny grafisk profil både på vervekampanjen, informasjonsmateriell og magasinet vårt. Profilen har en tøff stil som jeg syns er helt topp, sier Skaug. Gjennom vervekampanjen ønsker Naturviterne å fokusere på tariffdelen av foreningen. Vi har både sekretariat og tillitsvalgte som gjør en kjempejobb for å bedre medlemmenes lønnsvilkår. I kampanjen har vi trukket frem tillitsvalgte fra statlig, kommunal og privat sektor. Det er reelle tall som brukes, sier Skaug. Gjennom fornyet kommunikasjon til medlemmene ønsker Naturviterne å bli mer synlige og tydelige i forhold til hva de står for og faktisk leverer. Viktigst: Vi ønsker at flest mulig skal støtte verdiene våre og den politikken vi har. Vi håper nye medlemmer vil være med i den fagforeningen som har størst fokus på å synliggjøre naturviterkompetansen til medlemmene nemlig Naturviterne! sier Merete Skaug. Det handler om å få frem hvor viktig naturviterne er for samfunnet vårt! 4 naturviteren

5 Miljøvarsler Stadig flere olje- og gassinstallasjoner ligger på havbunnen. En utfordring for slike installasjoner er å kunne fange opp begynnende lekkasjar før de utvikler seg til en katastrofe. Å benytte blåskjell som miljøvarslere kan være en løsning på problemet. Biota Guard er et Stavangerfirma som har spesialisert seg på å utvikle blåskjell som en av flere sensorer i et varslingssystem. På samme måte som pulsen vår øker når vi blir ukomfortable eller stresset, øker hjerteslagene til blåskjellet når noe er galt. Ved å montere på sensorer som måler hjerterytme og åpne-frekvens kan man fange opp varsel om miljøendringer fra muslingene. Kilde: forskning.no Nylansering Universitet for miljø- og biovitenskap g jeninnfører sivilagronomtittelen. Fra høsten 2013 kan du bli Sivilagronom Husdyr og Sivilagronom Plantevitenskap. Med nylanseringen tilbyr UMB tydelige og solide agronomiprofiler på mastergradene innen husdyrvitenskap og plantevitenskap. Kilde: umb.no vil ha dyreforsøk Hva og hvem er viktigst: dyrenes velferd eller menneskelige interesser? EU vil ha slutt på bruk av forsøksdyr. Et slikt standpunkt er uforsvarlig, mener Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen mener at hensynet til menneskelige interesser i en del tilfeller må gå foran dyrevelferd. Kilde: Forskerforum Arbeid & ledighet De fleste mastergradskandidater kommer raskt i arbeid. Men kandidater med ikke-vestlig bakgrunn har generelt et høyere ledighetsnivå enn kandidater uten innvandringsbakgrunn. Det heter fra næringslivshold at det er stor mangel på realister og teknologer. Blant nyutdannede mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag var det likevel en ledighet på rundt sju prosent. Kilde: nifu.no aktuelt / SITAT Knut Aarbakke leder i akademikerne Politikerne endrer pensjonene over hodene på folk! Pensjonsrettigheter og bolig utg jør de største økonomiske verdiene i folks liv. Nå skjer det store endringer i pensjonssystemene, nesten uten offentlig debatt og uten at arbeidstakerne som er berørt vet hva som er i ferd med å skje. Dette er et betydelig demokratisk problem. Både reg jeringen og arbeidsgiverne svikter arbeidstakerne, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Jeg er opprørt over at myndighetene planlegger å endre pensjonsordningene over hodet på folk på denne måten. Knapt noe har større betydning for livskvalitet og trygghet enn pensjon! Kilde: Akademikerne Alger renser vann Alger er den våte drømmen som løser flere problemer samtidig. I Umeå forsker man på å finne de beste algene som både renser avløpsvann og er en kilde til biodiesel. Resultatet av forskningen har så langt vært lovende. Kilde: Naturvetare Kunst av søppel På Hordaland Kunstsenter i Bergen kan du se en utstilling med flytende søppelberg fra havet. Den nederlanske kunstneren Maarten Vanden Eynde har sammen med oseanografer reist på kryss og tvers for å samle plastsøppel på fem hav. Resultatet er en stor skulptur av flytende plastrester som minner om et korallrev. Målet mitt er å få folk oppmerksomme på plast som forurenser. Plast er blant de materialene som det tar aller lengst tid for naturen å bryte ned, sier Maarten Vanden Eynde. Frem til 10. mars kan du se skulpturen han har laget stå utstilt på Hordaland Kunstsenter i Bergen. I havet flyter det store massive øyer av plastikk. Vi har et globalt plastikk-forurensningsproblem vi må g jøre noe med! naturviteren 5

6 / Nr naturviteren

7 TEMA: Omstilling Stadig skjer det omstillinger i arbeidslivet. Kanskje står du i fare for å miste jobben? Kanskje får du helt nye arbeidsoppgaver? Fortvil ikke. I enhver omstillingsprosess fins det regler som må følges. Dine tillitsvalgte i Naturviterne kjenner reglene og bistår deg gjerne med hjelp. tekst OG FOTO/ill. CHRISTINE KRISTOFFERSEN naturviteren 7

8 / tema: Omstilling N år jeg holder foredrag pleier jeg å sitere Carol Kinsey Goman, Ph.D.: «Nesten ingen liker at endring blir gjort for dem. Men nesten alle liker at endring blir gjort av dem.» Det er jo sånn det er, og derfor er medbestemmelse så viktig, sier Christian Tengs, hovedtillitsvalgt for omstilling i statssektoren. Jobben hans er å gi råd til akademikere som skal gjennom omstillinger i staten. Det fins nemlig et utall av lover og regler som er laget for å hjelpe og beskytte arbeidstakere i omstilling. Reglene finner du samlet i dette heftet: «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser». Heftet kan du laste ned her: Vedlegg/Arbeidsgiverpol/Personalpolitikk_omstillingsprosesser_2013.pdf Omstilling kan være veldig fint. Det kan gi mulighet for bedre karriere, en ny start eller nytt klima på jobben. Men for at det skal bli en positiv prosess er det viktig at de ansatte får være med å påvirke det som skjer, helt fra begynnelsen av. Etter loven har alle ansatte rett til medbestemmelse, forteller Tengs. Hans jobb er å være fødselshjelper i alle omstillingsprosesser som vedrører Akademikernes medlemmer å få i gang bruken av den lovgitte medbestemmelsesretten. Det første som gjøres er å sette ned et felles samarbeidsutvalg. Jeg sørger for rett person på rett plass fra Akademikerne, slik at de som er i utvalget har fullmakt fra medlemmene til å være med å ta avgjørelser, forteller Tengs I dette samarbeidsutvalget sitter representanter for medlemmene i de ulike fagorganisasjonene på arbeidsplassen. En av dem som sitter i et slikt utvalg er Guro Børnes Ringlund i Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). 1.juli i år skal Klif slås sammen med DN (Direktoratet for naturforvaltning) til et stort, nytt Miljødirektorat. Jeg er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Klif i Samarbeidsutvalget. Der representerer jeg om lag 210 medlemmer av totalt 350 ansatte. I Samarbeidsutvalget har jeg ansvaret for å følge med på det som foregår, og informere medlemmene fortløpende om det som skjer i omstillingsprosessen. Vi har fått løfte om at ingen skal miste jobben, og ingen skal måtte flytte. Men det kan hende at man opplever at arbeidsoppgavene blir flyttet. For noen kan det medføre store endringer, sier Ringlund. En annen som sitter i det samme Samarbeidsutvalget er Morten Wedege fra DN. Der representerer han alle Akademikerne og Unio-medlemmer som er ansatt i DN. «God informasjon til de ansatte er det viktigste.» Jeg har inntrykk av at folk gleder seg til den nye identiteten som sammenslåingen medfører. Det blir spennende for oss i DN å bli kjent med de ansatte i Klif. Det viktigste for oss nå frem til 1.juli er å ivareta våre medlemmers interesser og informere de ansatte godt om hva som skjer i sammenslåingsprosessen, sier Wedege. Det er viktig at ledelsen og de ansatte deltar sammen om å utvikle strategien for fremtiden. Hvis fagforeningene først kommer inn i bildet når de valgte løsningene skal driftes eller forhandles om, er det for sent å få til reell medvirkning. Det er da det blir bråk. De ansattes representanter må inn når kursen stakes opp og man trekker opp strategiene for prosessen, sier Christian Tengs. Forskning viser at bedrifter som tar de ansatte med på råd kommer langt bedre ut av en omstillingsprosess enn der hvor løsningene bare blir presentert ferdig tenkt ut. Tillit er vesentlig. Og så er det viktig at både ledelsen og de ansatte får komme frem med sitt syn. Ofte kan innspill fra de tillitsvalgte hjelpe ledelsen til å komme til en bedre konklusjon i forhold til arbeidstakerne enn de ellers ville gjort, hevder Tengs. Det kan være mange grunner til at arbeidstakere er negativt innstilt til omstillinger. En grunn kan være uklar forståelse for motivasjonen bak omstillingen. Hvis man ikke forstår begrunnelsen for å endre, er det vanskelig å slutte opp om endringsprosessen, skriver Idébanken.org i sitt informasjonshefte om omstilling. Man kan også ha reell grunn til bekymring for å miste oppgaver, fordeler, status eller råderett over fagområder i en omstilling. I verste fall kan man frykte for å miste jobben eller ikke lenger makte å møte de nye kravene som stilles. I begynnelsen av en omstillingsprosess er det ofte folk føler usikkerhet og handlingslammelse. De opplever stress og motstand, og får redusert energi. På et tidspunkt føles kanskje alt som kaos. Da hender det at flere sier opp og sier takk for seg. Men for dem som blir med videre skjer det på et tidspunkt en oppklaring. Ting stabiliserer seg, energien kommer tilbake, man staker ut en ny retning og setter seg nye mål. Det er viktig å huske at omstilling også 8 naturviteren

9 Kjent endringskurve ved omstillinger Kjent endringskurve ved omstillinger Kilde: Akademikerne Muligheter Aktivitet Usikkerhet Nyorientering Nye mål Handlingslammelse Redusert energi Sjokk, uro, stress, sorg, sinne, tomhet Motstand Stabilisering Økende energi KAOS Endring, oppklaring Christian Tengs i Akademikerne holder ofte foredrag om omstillinger i staten. naturviteren 9

10 / Nr kan by på nye muligheter, sier Tengs. I den offentlige debatten hører man ofte at det snakkes om motstand mot endring og manglende omstillingsvilje. Det er et paradoks at dette sies samtidig som samfunnet gjennomgår endringer på de fleste områder. Nye forbruksmønstre, nye reisemønstre og ny teknologi adopteres av til dels de samme menneskene som oppleves som omstillingsvegrere i arbeidslivet. Samtidig som man reiser på ferie til land der man ikke behersker språket, spiser matretter som var ukjente for få år tilbake og omgir seg med stadig mer komplisert forbrukselektronikk, oppleves tilsynelatende endringer på arbeidsplassen som truende. Kanskje har folk dårlige erfaringer fra uheldige omstillingsprosesser de har vært Spent på resultatet 1.juli i år blir to arbeidskulturer fra hver sin del av landet slås sammen til en. Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet blir forenet i det nye Miljødirektoratet. Vi er spent på resultatet, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Fagorganisasjonen sentralt er klare til å gjøre en innsats for tillitsvalgte og ansatte som trenger bistand. En som har benyttet seg av Naturviternes hjelp i omstilling er seniorrådgiver Torgun Johnsen i Mattilsynet. For ti år siden ble Statens Næringsmiddeltilsyn, Dyrehelsetilsynet, Landbrukstilsynet, Det kommunale næringsmiddeltilsynet og deler av Fiskeridirektoratet slått sammen til det vi i dag kjenner som Mattilsynet. gjennom tidligere? Det er forskjell på å være uenig og overkjørt. Det er derfor det er så viktig at de ansatte har medbestemmelse i prosessen, sier Christian Tengs. En av de viktigste oppgavene til de tillitsvalgte er å informere om hvorfor ting gjøres slik eller sånn. Det gir mening i stedet for bare å få beskjed om at det skal gjøres på denne måten. Et av målene må være god nok informasjon under prosessen. Dette reduserer intern ryktespredning og vil bidra til å hindre omkamper. De tillitsvalgte må også være med å drive prosessen fremover, til det beste for virksomheten og de ansatte, sier Tengs. Riktig informasjon til rett tid gir forutsigbarhet og trygghet. Den gangen var Torgun Johnsen tillitsvalgt for Naturviterne i det som da het Landbrukstilsynet. Jeg husker jeg hadde mye kontakt med Naturviterne sentralt i den perioden. Jeg spurte om ting på vegne av medlemmene, og fikk drøftet ting jeg var usikker på. Det ga meg en trygghet på at jeg ga folk riktige svar når det var noe de lurte på, forteller Johnsen. Mange opplever usikkerheten i en omstilling som en smertefull prosess. Det er slitsomt å stå i det. Men samtidig er det godt å ha fagforeningen sentralt å støtte seg på, sier Torgun Johnsen. Jeg opplevde at vi fikk god bistand av Naturviterne og at det alltid var en åpen linje mellom meg og dem. Sagt Om: kjennetegn ved omstillinger Høy usikkerhet Opplever manglende sammenheng «Nå ig jen!!» Høyt emosjonelt stress Høy energi (mulig uten retning) Kontroll blir viktig Fortiden idylliseres Økede konflikter Endringshistorien avg jør ofte reaksjonsformen (Kilde: Akademikerne) Ulike typer omstilling Eierskifte, endringer i antall ansatte, sammenslåinger, oppsplitting av virksomheter, omorganisering, ny teknologi, lederskifte, skifte av lønnssystem, innføring av nye produkter eller tjenester. (Kilde: Arbeidstilsynet) prosessen Den siden ved omstillingen som er lettest å g jøre noe med er måten den g jennomføres på. Det kaller vi omstillingsprosess. Sunne omstillingsprosesser betegner prosesser som g jennomføres slik at virksomhetene forebygger helseskader og hindrer utstøting. Samarbeid og medvirkning bidrar til å øke kvaliteten på omstillingsprosesser og er derfor vesentlige for virksomhetens mulighet for å nå målet med omstillingen. (Kilde: Arbeidstilsynet) 10 naturviteren

11 tema: omstilling / motstand er naturlig Det er naturlig å føle motstand mot forandring. Vi mennesker ønsker å ha det som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingsprosess, sier karriererådgiver Sølvi Salomonsen. Sølvi Salomonsen har selv vært gjennom flere omstillingsprosesser gjennom 30 år som ansatt i Posten Norge. Da jeg var ansatt i Posten mistet jeg jobben min mange ganger fordi bedriften omorganiserte. Den siste gangen tok jeg sluttpakke, forteller Salomonsen. I dag jobber hun som karriererådgiver i firmaet Din Utvikling, en av de største aktørene i Norge innen omstilling. Din Utvikling har bedrifter som AGA, NVE, Sparebank 1, NAV og Tine på kundelisten. Salomonsen mener enhver omstilling kan by på personlig utvikling. Man lærer mye om seg selv i sånne typer prosesser. De aller fleste finner seg nye jobber raskt, og opplever omstillingsprosessen som et gode og et springbrett til nye muligheter. Det vanskeligste er ofte å sette nytt karrieremål. Når målet er satt går nesten ting av seg selv, sier Salomonsen. Hun mener ledelsen må gi rom for diskusjon. Hvis man har en åpen prosess er det lettere å akseptere det som skal skje. Egentlig er det frykten i oss som er selve motstanderen. Det er naturlig for oss mennesker å føle frykt mot forandring. Vi ønsker å ha det sånn som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingspross! Hvis man er frisk, har utdanning og erfaring mener hun at et karriereskifte bare er av det gode. Er du derimot i en sårbar situasjon der du er syk, har opplevd dødsfall i familien, skilsmisse eller andre lignende ting kan en omstilling være dråpen som får det til å flyte over. Mitt beste råd til de som er i en sårbar situasjon når bedriften omstiller, er å være åpen om det som oppleves vanskelig både overfor den nærmeste leder og den tillitsvalgte. mer info: Regler: Vil du lese mer om reglene som g jelder ved omstilling? De finner du i heftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» fra Fornyings-, Adminstrasjons- og Kirkedepartementet. Arbeidstilsynet: Arbeidstilsynet har laget et eget hefte om omstilling: Bestilling nr. 590: «Omstilling - Har du husket det viktigste?» IDébanken: Hos Idébanken.org finner du heftet «Omstilling - en veiledning for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ledere.» naturviteren 11

12 / duellen NATURVITERDUELLEN Er måten vi forvalter skogen i Norge idag bærekraftig for fremtiden? ja gaute Nøkleholm Organisasjons- og kommunikasjonssjef Norskog nei Yngve svarte Direktør Avdeling for artsforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Det hogges bare 35 prosent av tilveksten i Norge, som er et svært lavt nivå i vår del av verden. Skog er ferskvare og må brukes, ellers går fornybart overskudd tapt for alltid. Andel død ved og gammel skog har aldri vært høyere, og øker for hver dag. Årsaken er at lite hogst kombineres med miljøtiltak der man sparer livsløpstrær, nøkkelbiotoper og kantsoner, og generelt lar mye trevirke være ig jen i skogen. Vi registrerer at næringen viser både vilje og evne til å styrke bærekraften, og ut fra mange målestokker har forvaltningen av skogbruk blitt mer bærekraftig de siste 10-årene. Likevel finnes det fortsatt utfordringer å ta tak i. Det er også et spørsmål i hvilken grad dagens skogforvaltning er et resultat av en ønsket politikk eller av markeds-situasjonen for skogvirke. Bør skogeierne selv få bestemme om de skal nyplante skog eller ikke? Skogeier bestemmer ikke dette alene. Eier avg jør hvordan og når skogen skal forynges, men er pålagt g jennom skogloven å sørge for foryngelse etter hogst innen tre år. Det er ikke behov for skjerping av regelverket, men i noen tilfeller en sterkere håndheving. Hvis storsamfunnet ønsker tettere planting enn skogeier finner lønnsomt og som miljøbevegelsen for øvrig kritiserer, så må man utforme økonomiske ordninger for dette. Den som har nytten av tiltaket må bære kostnaden. Det er viktig at det plantes til etter hogst med tanke på tilvekst og opptak av CO2. Foryngelsesplikten i skogloven ligger på skogeier, og mange skogeiere har de siste 20 årene satset mer på naturlig foryngelse enn på planting. Som grunnlag for å svare på spørsmålet trengs det en analyse av hvordan dagens insentiver fungerer. Det er derfor et politisk spørsmål som bør adresseres til oppfølgingen av klimameldingen. Har vi en feilslått skogbrukspolitikk når virkemidler som skogvern må tas i bruk? Vern av gammel skog reduserer potensialet for karbonbinding, og er ikke et klimatiltak. Enkelte arter har imidlertid et krav til livsmiljø at vern er mest hensiktsmessig. Omfanget av vern må derfor avveies, og skaper diskusjon. Det er en forutsetning at vern erstattes på en rimelig måte. Løst ut i fra prinsippene om frivillig vern, så bør det i rimelig omfang være greit. Hvis vi ønsker en dreining av forbruk og verdiskaping i Norge vridd over mot fornybare ressurser, må imidlertid potensialet i skogen brukes, og den må anvendes mer aktivt enn i dag. Det er politisk bestemt at vi skal verne et utvalg norske naturområder for å bevare dem mest mulig intakte for framtida, og dette inkluderer skog. Det blir for enkelt å si at vern er et resultat av en feilslått skogpolitikk. Vi opplever at aksepten for å oppnå en god balanse mellom bruk og vern er i god utvikling. Vi opplever også stor oppslutning om vern av skog, ikke minst som et resultat av ordningen med frivillig vern. Det er viktig at alle parter samarbeider for å skape en felles plattform for kunnskapsbasert forvaltning. En del arter i skog er svært sårbare for hogst. Skal disse artene bevares må en forholdsvis begrenset del av skogen få stå i fred. Det er da rimelig at samfunnet er med på å betale denne kostnaden. 12 naturviteren

13 naturviteren 13

14 / politikk sier nei til prøveboring «Vi har for liten kunnskap om arktiske økosystemer. Og beredskapsnivået hvis det skulle skje en oljekatastrofe er for lavt. Derfor sier Naturviterne nei til prøveboring i Barentshavet.» tekst CHRISTINE KRISTOFFERSEN foto Anja Johansen Haugerud og Kimm saatvedt FINN ROAR BRUUN LEDER i NATURVITERNE Nylig leverte Naturviterne inn sitt høringssvar til Olje- og energidepartementets konsekvensutredning i åpningsprosessen for petroleumsirksomhet i Barentshavet sørøst. Vi sier nei til prøveboring i Barentshavet. Tenk om det skjer et uhell? Det jeg er mest bekymret for er hvis det skjer et større utslipp av olje som forstyrrer balansen i økosystemet i Barentshavet. Det vil bli katastrofalt, både for fisk og fugl, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Naturviterne mener at forvaltningen av naturen er den viktigste utfordringen for samfunnet vårt. Naturen er grunnlaget for vår eksistens og må forvaltes klokt for å sikre god velferd for kommende generasjoner. Vår livskvalitet er avhengig av høy kompetanse om natur, og at denne kompetansen brukes i samfunnsplanlegging og næringsvirksomhet, sier Bruun. Han håper derfor Regjeringen vil lytte til Naturviternes høringssvar. Det sørlige Barentshav er et havområde med stor betydning for den norske fiskebestanden, for sjøpattedyr, plankton og for havfugl. Slik vi ser det er det fremdeles store kunnskapsmangler knyttet til hvordan petroleumsvirksomhet vil påvirke det arktiske økosystemet. Det er derfor viktig at det settes i gang med tiltak for å bygge opp kunnskapen på dette naturmiljøet. Inntil det er gjort bør man vente med å ta en avgjørelse om en eventuell prøveboring, sier Bruun. Også når det gjelder konsekvenser av utslipp av renset produsert vann trengs det mer kunnskap. I konsekvensutredningen fra Olje- og energidepartementet står det at renset produsert vann kan innebære betydelige utslipp til sjø. Videre står det at det er 14 naturviteren

15 usikkerhet knyttet til langtidsvirkninger av disse utslippene. Så lenge det eksisterer en slik usikkerhet ber vi om at dette utredes nærmere. Å ta sjansen på at det skal gå bra er ikke godt nok. I et område hvor vekstvilkårene er marginale er det avgjørende at ikke uopprettlige feil skjer. I konsekvensutredningen argumenterer Olje- og energidepartementet for at det er svært liten sannsynlighet for at det skal skje utslipp eller andre uønskede hendelser som vil få konsekvenser for naturskade. Da er det påfallende at de samtidig trekker frem at det i utbyggings- og driftsfasen er 40 prosent sannsynlighet for at det ikke skal skje noen skade på sjøfugl. Etter våre beregninger skulle det da bety at det er 60 prosent sjanse for at det skal 60 % SJANSE FOR SKADE PÅ SJØFUGL skje skade på sjøfugl, sier Bruun. Han er også bekymret for at leteområdene etter olje er skissert å gå helt frem til iskanten. Vi støtter oss til Direktoratet for naturforvaltnings råd og ønsker at leteområdene aldri er nærmere enn fem mil fra iskantens maksimale utbredelse. Hvis prøveboring skulle bli igangsatt advarer vi mot boring nærmere enn fem mil fra kysten. Denne grensen bør forlenges i de periodene av året som er særlig viktige for sjøfugl og pattedyr med tanke på reproduksjon, sier Bruun. Ved et eventuelt oljeutslipp må man greie å fjerne oljen før den når land. Hvis ikke kan den gjøre ubotelig skade. Men hvem skal fjerne oljen? Og hvordan skal de rekke frem tidsnok? Oljevernberedskap er uhyre viktig i så sårbare omgivelser. Vi forutsetter at beredskapsnivået befinner seg på et betraktelig høyere nivå enn hva tilfellet er i dag, før en eventuell prøveboring starter, sier Finn Roar Bruun. Det er vanskelig å ta opp olje i islagt hav. Den situasjonen må vi ikke komme i! naturviteren 15

16 / juristen svarer rett & plikt Foto: Kimm Saatvedt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Vi har lang erfaring og solid kompetanse innen arbeidsrett, forhandlinger, karriererådgivning, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Jeg har fått ny stilling og lurer på om jeg har krav på å få avvikle ferie i oppsigelsestiden i min nåværende jobb? hvis ferieavvikling på forhånd er avtalt med arbeidsgiver i det aktuelle tidsrommet før oppsigelse ble gitt, så kan ferien avvikles som avtalt. Arbeidsgiver kan bare protestere mot at en tidligere avtalt ferie sammenfaller med oppsigelsestid dersom dette medfører vesentlige ulemper for driften av virksomheten. Dersom ferie ikke er avtalt på forhånd vil arbeidstaker i utgangspunktet ikke kunne bestemme at ferie skal legges til oppsigelsestiden. Dersom det ikke oppnås enighet med arbeidsgiver om avvikling av ferie er det arbeidsgiver som har det endelige ordet. Arbeidstaker kan likevel kreve avviklet ferie i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil være mulig å få avviklet ferie i hovedferieperioden (1. juni-30. september). Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august kan imidlertid ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september. En arbeidstaker kan også kreve å få avviklet ferie dersom det ellers ikke vil være mulig å få avvikle ferie i løpet av ferieåret. Dette g jelder typisk når oppsigelsen kommer sent på året. Arbeidstakere over 60 år med rett på en ekstra ferieuke kan etter ferieloven selv bestemme om avvikling av denne ferieuken skal legges til oppsigelsestiden. ingvild irgens-jensen juridisk rådgiver i naturviterne Ingvild Irgens-Jensen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i kollektiv og individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett. Ingvild er også ansvarlig for kurset «Jus i arbeidslivet». Dessuten har hun ansvaret for lønn- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Ingvild har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartement, blant annet med omstillingsprosesser lønn- og personalsaker. Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Ingvild på e-post: Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg må endre kontorsted. Dette vil innebære at jeg må kjøre 14 mil lenger hver dag. Kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? OM det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret tjenestested er avhengig av hva arbeidskontrakten din sier om dette. Dersom det står i arbeidsavtalen at skifte av arbeidssted må påregnes, kan arbeidsgiver g jøre dette i kraft av styringsretten. Dersom arbeidskontrakten ikke gir noen holdepunkter verken i den ene eller annen retning er det antatt at arbeidstakeren må finne seg i forflytninger innenfor en rimelig reiseavstand. Hva som er rimelig reiseavstand vil blant annet være avhengig av reiseavstanden, reisetid, transportmuligheter, sosiale forhold (for eksempel barn i barnehage/skole, helseforhold) og om forflytningen er varig eller midlertidig. Arbeidsgivers behov for å foreta endringene vil også være et vesentlig moment i denne vurderingen. Blir arbeidstakers ulemper ved flytting store, vil det likevel ikke ligge innefor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret kontorsted. I så fall må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse og dermed dokumentere saklig grunn etter arbeidsmiljøloven 15-7, dersom han ønsker å endre arbeidsstedet. 16 naturviteren

17 «Spør oss blant annet om mastergradoppgaven du tenker å skrive er relevant for arbeidslivet.» tips: Geografiske informasjonssystemer (GIS) Spennende dag på NTNU Realfagdagen er en fagdag som arrangeres 28. februar 2013 på NTNU i Trondheim. Her kan bedrifter innenfor biologi, kjemi, bioteknologi, medisin, fysikk og matematikk møte dyktige NTNU-studenter innenfor sitt fagfelt. Arrangementet er et samarbeid mellom linjeforeningene Volvox & Alkymisten og Delta, SOMA samt fagforeningen Naturviterne. For mer info: Videreutdanning i GIS gir deg ny kompetanse og interessante, nye arbeidsoppgaver. Studiet gir kunnskaper om bruk av GIS i næringsliv, forvaltning, undervisning og forskning. 89 mm bred x 127 mm høy Gi ditt bidrag til en verden der ingen sulter Bærekraftige landbruksprosjekter som gir mer mat og nye inntektsmuligheter, er småbønders vei til et bedre liv uten sult og fattigdom ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2013 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2013 er lagt til uke 32 med oppstart tirsdag 6. august. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se GI DIN STØTTE NÅ Sammen gjør vi en forskjell, endrer liv og tar vare på naturressursene Søknadsfrist 15. april 2013 For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning IMT, UMB Boks 5003, 1432 Ås tlf faks e-post: naturviteren 17

18 / Nr Professoren som forstår katter Bjarne Olai Braastad (58) har alltid vært glad i katter. Som etolog har han spesialisert seg på katters atferd og velferd, og syns katten er et vidunderlig dyr. tekst og foto christine kristoffersen Hva er den mest utrolige kattehistorien du har hørt? Jeg har hørt mange, særlig i arbeidet med boka «Utrolige katter», som jeg ga ut i 1986 i samarbeid med David Greene. Selv skrev jeg hovedfagsoppgave om kattevandringer. Jeg husker en katt det sto om i VG i 1978 som hadde vandret fra Stjørdal til Bærum etter at familien flyttet. Den forsvant i september og påsken året etter satt den på trappa i Bærum. Den ville hjem ig jen. Utrolige historier som det fins studier på er hvordan katter reagerer ved jordskjelv og vulkanutbrudd. Da det var jordskjelv i Kobe i Japan for noen år siden var det flere katter som reagerte med panikk og nektet å oppholde seg innendørs i timene før skjelvet. Antakelig følte de jorda vibrere før vi mennesker var klar over hva som skjedde. Jeg kjenner også til historier om katter som har rømt vekk fra byer og tettsteder før vulkanutbrudd. Antakelig sanser kattene ioner i luften før et vulkanutbrudd, kjemiske stoffer i luften som endrer seg. Vi mennesker merker ikke det, men dyra kan merke det. Akkurat som flere dyr visste om tsunamiene som var på vei til Thailand og Sri Lanka. Da var det ikke bare katter som rømte opp i høyden, vekk fra strandområdene, men også mange andre dyrearter. Hva er ditt første katteminne? Jeg kommer fra en gård i Ringsaker i Hedmark. Familien min har hatt katt siden før jeg ble født. I fjøset bodde det fem-seks katter. Den første katten jeg kan huske var en kattunge jeg fant langs veien da jeg var fire-fem år. Den virket så bortkommen, så den tok jeg med meg hjem. Han var stripete og fikk navnet Stripepus. Han hadde vi i mange år. Hvorfor valgte du å studere etologi? Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog. Det yrket hadde jeg lest bøker om på biblioteket. Dyr og dyrenes atferd var noe jeg fikk sans for tidlig. Jeg husker faren min nevnte i konfirmasjonstalen min at jeg ville bli dyrepsykolog når jeg ble stor. Etologi omfatter atferdsbiologi i vid forstand, og tar utgangspunkt i hvordan dyrene oppfører seg i sitt naturlige miljø. Hvem av kattene dine er du blitt sterkest knyttet til? Det må være Skautrollet, en langhåret skogskatt jeg fikk da jeg studerte i Trondheim. Han ble år. Det var en klok katt som var med meg og flyttet mange ganger. Han pleide være med på hytteturer også. Til slutt ble han syk og giktisk. Han døde fordi han ble påkjørt. Han var så stiv i leddene at han ikke greide å gå fort nok vekk fra veibanen da en bil kom kjørende. Hva er det som fascinerer deg ved katter? De er så selvstendige. Likevel liker de å bo med mennesker. En katt er som en kamerat man er sosialt på likefot med. meg & mitt bakgrunn Bjarne O. Braastad er professor i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han har arbeidet med forskning og undervisning innen atferd og velferd hos dyr siden 1979, og etter hvert også om forholdet mellom dyr og mennesker. Braastad har publisert mer enn 60 vitenskapelige artikler og flere hundre andre artikler. Han har vært med i ca. 150 radio- og TV-innslag, vært intervjuet ca. 200 ganger i aviser og ukeblader, og har holdt over 100 populærvitenskapelige foredrag. VERV 1982 tok Braastad initiativet til å starte Norsk huskattforening, en forening som lever i beste velgående i dag. I dag er Braastad styremedlem i Foreningen Norske Etologer, og han er medlem av Faggruppen for Dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. hva er etologi? Etologi kan enkelt beskrives som det biologiske studiet av dyras atferd. Vite mer? https://www.facebook.com/katten- AtferdVelferd 18 naturviteren

19 profilen / «Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog.» naturviteren 19

20 / Nr Rampoline er blitt 12 år og figurerer på mange av bildene i Braastads nye kattebok. Hun ei ei flott dame, og liker å få oppmerksomhet. Her hjelper hun til med skrivingen. Katten er det mest populære selskapsdyret i Norge. På en skala fra 1 til 10 for hvor sterkt knyttet en katteeier er til katten sin, forteller norsk forskning at halvparten av oss gir toppscoren naturviteren

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Landskapsarkitekt Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er en landskapsarkitekt? En landskapsarkitekt tegner og planlegger utearealer.

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innhold Innledning 13 1 Omstilling og endringsprosesser 17 Hva er omstilling og endring? 20 Endringer for endringenes skyld? 22 Omstilling en utfordring 23 Omstilling i praksis organisatoriske krav og

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 KJELSETH CONSULTING AS Daglig leder, eier og eneste ansatte er meg Stiftet 1.1.2006 under

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. konsernverneombud, Helse Nord

Lokalsykehusstrategi. konsernverneombud, Helse Nord Lokalsykehusstrategi Konserntillitsvalgte/ konsernverneombud, Helse Nord Margit Steinholt Med førstefødte datter i sine armer, hviler Mathilde Mack. Født 11.juni 1816 Gift 11.juni 1832 Død 1. september

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer