Verdiskaping og næringsutvikling og norsk omstilling. Chr. Anton Smedshaug

Transkript

1 Verdiskaping og næringsutvikling og norsk omstilling Chr. Anton Smedshaug

2 November November November 1989

3 Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2017: Norge mot nedtur - nok råvare globalt Norsk omstilling? Forsterket automatisering ny teknologi (+gammel i ny bruk) Hvordan håndtere vekstpotensialet i jordbruket? Hvordan ta tilbake produksjon Fornybar energi utslippsreduksjon Nye muligheter Svekket tro på «fri flyt» - Lokalmat vokser økologisk? En (relativt) intakt norsk jordbruksmodell Økonomisk krise i Vestens jordbruk høye jordpriser, overproduksjon = forgjelding Endringer i internasjonale rammer

4 Hva driver råvareprisen? Kjøpekraftsvekst Voksende markeder går mot avmatting Oljepris Peak Oil stemte ikke Ikke grunnlag for stigende råvarepriser i denne syklen med mindre krig eller konflikt Klimakrise?

5 Oljeprisen

6

7

8

9

10

11

12 Nasjonalbudsjettet

13

14

15 «Et krevende år for industrien»ssb

16 Skogbruksindustrien 2005 Union 2009 Follum 2013 Tofte Fabrikk Tofte 1900 Norske Skog 430 Follum Norske skog 280 Union Peterson Moss 800 Forestia Kvam 60 Norske Skog 225 Skogn Maskinstengning Totalt 3695 Total forbruk Fabrikk Total forbruk Borregaard 1000 Norske skog 700 Saugbrugs Norske skog Skogn 900 Vafoss 100 Hellefoss 110 Forestia 450 Braskeriedfoss Huntonit 90 Rygene 80 Hunton 80 Arbor 75 Folla 100 Totalt 4 950

17 Andel eksport av avvirkning

18 Utdanning Forskning Innovasjon Skatteregler Kapitalallokering Industripolitikk Eierskap Kapital tilgang Fra innovasjon til produksjon Omstillingsmidler Offentlige innkjøpsordninger Virkemidler

19

20

21

22 Utviklinga i norsk landbruksvarehandel med verda og EU Handelsbalanse: 2000 = -13, 2 milliardar kr, 2016 = -52,1 Handelsbalanse med EU: 2000 = -8, 4 milliardar kr, 2016 = -33,6

23 Import av ost til Noreg (HS: 04.06) Norsk eksport av ost i 2016 var tonn.

24 EØS-innvandring

25

26 Moro med milliarder Sysselsettingsandel 67 % Industriinvesteringer 20 mrd Boliginvesteringer 200 mrd Jordbrukesavtalen 15 mrd JordbruksnæringsInd. 150 mrd NTP (12 år) 1064 mrd Norske husholdningers gjeldsvekst 200 mrd Oljefondet 8000 mrd Handelsbalansen fastland -200 mrd Utenlandske investeringer -35 mrd (2015)

27

28

29 Samlet tap dansk landbrug, bankvesenet

30

31 Melkepris Norge vs Arla Dk 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1, Norsk Målpris Arla DK

32

33

34

35

36

37 Planter uten jord

38

39 Den norske jordbruksmodellen , 1995 tollvern 1930/1936 Omsetningsloven, markedsregulering Hovedavtalen- støtte Samvirke Familiejordbruk (prisregulering, odelslov, konsesjon, kvoter) Kanalisering

40 Mot overskudd Overlagring av korn Senking av forholdstall melk Overskudd av lam og sau Fjørfe og egg ligger stadig på kanten Grisen reddet av overproduksjon i 2013 Tiltak Opplysning Regulere investeringer Kvoter Konsesjoner NB størrelse Markedsregulering utland De minimis Lager Lettere vekter Pris/pristrekk

41 Trelast og trebygg Gårdssager Bygdesager Lauvtre Stimulere trebygg gen Fjøs Verdiskapingsprogram på egne ressurser Tradisjonell bruk Brygger osp

42 Konkurransekraft og uforutsigbarhet Norge i tett på automatisering Roboter (høsting, tynning, ugras) Luking, presisjonsgjødsling og plantevern Førerløse «traktorer» Mekanisering gir økt diversitet på gårdene Mer foredling og utvikling? Energi- og transportløsninger er desentraliserende og vil gi fordeler over tid

43 Situasjon Muligheter Rask teknologiendring Ny teknologi, sirkulær økonomi Overgang til fornybar energi Lokal mat/økologi/historie Økt lokal foredling Tilleggsnæringer Selge på dyrevelferd, trygg mat og bærekraftig drift Etikk Attraktive bosteder og næringskombinasjoner Utfordringer Klimatilpasning (tørker, drenering) Risikokapital tilskudd og investering Lave/Fallende råvarepriser, med uforutsigbare knapphetsperioder Stagnerende nasjonalt marked «Klimapolitikk» Kjedemakt

44 4000 år med åkerbruk Åkerbruket er minst 4000 år gammelt i Norge. Hvordan verdsetter man en ressurs som har skapt næringsmessig aktivitet i 4000 år, og kan gjøre det all overskuelig framtid? Hvordan verdsetter man fellesgoder? Borrehaugene

45

46 Seminar: Norge 1150 år, Slaget i Hafrsfjord i andre halvdel av 800-tallet var opptakten til den norske rikssamlingen. I 1872 feiret Norge sitt 1000-årsjubileum under Stortingets lederskap. I 1972 ble 1100-årsjubileeet fremhevet med HM Kong Olav 5, Regjeringen og Stortinget i spissen. I 2022 vil Norge gjennomføre sitt årsjubileum. En markering hvert 50. år tjener til at hver generasjon får et nært forhold til Norges tilblivelse og utvikling, og gir oss en mulighet til å reflektere over vår historie og forutsetningene for vårt samfunn og fellesskap. I den anledning vil det arrangeres et dagsseminar i Wergelandssalen i Litteraturhuset i Oslo: Norge 1150 år, 872 til Vi finner det da riktig å rette søkelys på Norges opprinnelse fra slutten av 800-tallet og drøfte hovedtrekk i landets historie frem til nyere tid, med hovedvekt Siden Norge er en av Europas eldste riksdannelser er det naturlig å drøfte både konstruktive og kritiske sider ved nasjonens liv gjennom denne lange perioden. Norge har hatt en relativ stabil historisk utvikling i forhold til mange andre statsdannelser, og vi vil søke etter årsaker til den særnorske utviklingen som fremdeles gjør Norge til en vellykket stat. Sted: Wergelandsalen, Litteraturhuset, Oslo Tid: 22. november 2017 Møteleder: Eva Nordlund 0900 Registrering, kaffe 0930 Velkommen Torgrim Titlestad og Chr. Anton Smedshaug 0950 Norge og Riksamlingsjubileet - Formell åpning 1010 Sagaene og Norges alder Torgrim Titlestad, professor ved Saga Heritage Foundation, Stavanger 1040 Hafrsfjord og 2022 Målfrid Snørteland, direktør for Jærmuseet, Sandnes 1100 Pause, kaffe 1115 Forståelsen av Norge i unionstiden med Danmark Øystein Rian, professor emeritus Universitetet i Oslo 1145 Vestfold, Slaget ved Nesjar (1016) og riksdannelsen Kjersti Jacobsen, slagstedsarkeolog 1215 Hvordan lokalisere rester fra Slaget i Hafrsfjord Sigbjørn Daasvatn, Prosjektleder Subsea-7, Stavanger 1230 Lunsj