For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug

Transkript

1 For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug

2 Hva det står om

3 Næringsmiddelindustri

4 Folketall Folketall ,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l

5 Bryggerinæringen og folketallsvekst 5

6 Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

7

8 Økende priser på økende produksjon

9 , , Terje Vigen Så lakked og led det til krigens år i attenhundred og ni. Endnu går sagn om de trængsels-kår, som folket da stedtes i. Engelske krydsere stængte hver havn, i landet var misvækst og nød, den fattige sulted, den rige led savn, to kraftige arme var ingen til gavn, for døren stod sot og død. Henrik Ibsen

10 Krisekosthold, vinteren g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt kcal 2 Verdenskrig i Norge kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)

11 Norsk gartnernæring Ubegrenset potensial Kan ikke overprodusere. Representerer Norges mest unikt verdiskapende areal Men må se på klima- og energi utfordringer Frukt Hagebær Grønnsak er Total import

12

13

14 Er samferdsel kritisk faktor? Næringslivet Pendlere, daglig forflytning Helgekjøring Hva med: Eierskapspolitikk Industripolitikk Skattepolitikk Konkurranse med olje- og eiendom? Tønsberg nr 36 av 44 regioner. Nedre Glomma 38 av 44 regioner

15 Vestfold/østfold industriutvikling vs landet % -24 % -20% Østfold Vestfold Landet 0

16 Antall foretak og størrelse på foretak (planteproduksjon), Hordaland Foretak Foreta Dekar per Foreta Dekar per k foretak k foretak Endring foretak, (prosen t) Bær Frukt Grønnsaker Potet Korn Grovfôr Dyrket jord i drift Kilde: SLF og AgriAnalyse

17 Antall foretak og størrelse på foretak (dyreproduksjon), Hordaland Foretak Dyr per foretak Foreta k Dyr per foretak Foreta k Dyr per foretak Endring foretak, (prosen t) Slaktekyllinge r Verpehøner Slaktegris Purker Slakta lam Søyer Mjølkegeiter Ammekyr Mjølkekyr Kilde: SLF og AgriAnalyse

18 Antall foretak i Hordaland og gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak i Hordaland og hele landet (dekar), Antall foretak med dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Norge (høyre akse) 0 Kilde: SLF

19 Dekningsbidrag pr/ku uten støtte EK

20 Struktur(ir)rasjonalisering

21 Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Det krever en variert bruksstruktur tilpasset regionale naturgitte forutsetninger Nasjonal prisdannelse og støtte som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå Klimatilpasning og automatisering stiller stadig nye krav

22 Verdens mest komplette politikk? , 1995 tollvern, 1930/1936 Omsetningsloven, markedsregulering/etterspørselstilpasni ng Hovedavtalen- støtte Samvirke Familiejordbruk (prisregulering, odelslov, konsesjon, kvoter)

23 Logikk bak politikk

24 Normann oppdager verdikjeden

25

26 «Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?

27 Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».

28 «Kan det fikses?» «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede

29 Politikk og pris virker.

30

31

32 DN Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomskost Økt eiendomsverdi ved mulighet for engangs realisere denne Hva tilsier at bønder vil tjene på fritt salg?

33 Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon

34 Total areal gårder (sistebondeeffekter) Jordbruksareal Jordbruksbedrifter «Et lønnsomt jordbruk og at arealet blir dyrket»

35 Øke dyretall uten å heve kvotene Sikre mulighet for gjennomsnittsbruk nb båsfjøs robotifisering Øke investerings-virkemidlene Fremme klimaomstilling Drenering Mekanisering Fremme 7000 l kua Øke dyrestøtten Øke beitestøtten Senke arealstøtte gras? Heve tak på dyrestøtte Dyretallet må opp Det må kunne produseres på like vilkår over hele landet Storfekjøttet må sikres i melkeproduksjonen Kan sonegrenser harmoniseres? Mer effektiv drift pr enhet vs økt totalproduksjon Skal volumet stige- må hele landet tas i bruk og dyretallet må opp

36

37 Fornyet næring Styrke primærnæringene Fornye skogindustrien Øke råvaregrunnlaget i jordbruket Øke foredlingen i fiskeri Fornybar energi Klimavennlig Langsiktig Automatisert produksjon Robotifisering, 3-d print Full sysselsetting/mangel på arbeidskraft «Lely - innovators in agriculture