Om Rokkansenteret. Rokkansenterets ledelse. Avdelingsrådets sammensetning i 2007: Forskningsgrupper i Regnskap

Transkript

1 Å r s m e l d i n g Rokkansenteret er et av de store samfunnsfaglige forskningsinstituttene i Norge. Senteret har en forskerstab med høy kompetanse, der de fleste fast ansatte forskere har doktorgrad. I tillegg er flere doktorgradsstipendiater tilknyttet Rokkansenteret. Forskningen har et nasjonalt nedslagfelt. En målsetning er å frambringe kunnskap og kompetanse på viktige samfunnsområder. Med en forskning som skal ha en allmenn interesse og nytte, er det naturlig at en stor del av aktiviteten er prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd, slik tilfellet er for Rokkansenteret. Rokkansenteret har som formål å fremme samfunns- og kulturforskningen på Vestlandet og i Bergens-området, og skal være et sterkt og kreativt flerfaglig forskningssenter. Senteret er en selvstendig aktør innen forskning, og samtidig en samarbeidspartner med Universitetet i Bergen for eksternt finansiert forskning. Forskningsmiljøet skal utvikle forskningsprogrammer og prosjekter som kan bidra til å styrke samfunnsforskningen i Bergen. Samspillet med universitets- og høyskolemiljøene er viktig og inspirerende. Rokkansenterets bidrag er å gjennomføre god, fri og kritisk forskning. Det skjer også rekruttering til fagmiljøer ved universiteter og høyskoler via Rokkansenteret, og siden starten i 2002 har 23 nye doktorer fra ulike fag hatt sin tilknytning til Rokkansenteret. Rokkansenteret har samfunns- og kulturforskning som forskningsområder, og er en selvstendig avdeling i forskningsselskapet Unifob AS, med Universitetet i Bergen som hovedeier. Finansielt drives Rokkansenteret som egen resultatenhet uavhengig av sine eiere. Faglig dybde og flerfaglige kontaktflater er viktig. Forskningen var i 2007 forankret i 4 forskningsgrupper med tematisk innretning: Sosial- og helsepolitikk, Demokrati, makt og forvaltning, Kultur, teknologi og arbeid, og Helseøkonomi, organisasjon og ledelse. Organiseringen av forskningsgruppene vil bli noe endret fra 2008, uten at det vil reflektere forandring i den tematiske og faglige innretningen. I 2007 var omsetningen ved Rokkansenteret drøyt 52 millioner kroner, og resultatmessig går senteret i balanse. Om lag to tredjedeler av forskningsprosjektene er finansiert av Norges forskningsråd. Senteret har både koordinator- og samarbeidsroller i EU-prosjekter, og påtar seg forsknings- og utredningsoppdrag for departementer og institusjoner i offentlig og privat sektor. I knapt halvparten av porteføljen var det ulike typer av samarbeid med universitetsforskere. I 2007 fikk Rokkansenteret 1.5 mill kroner i forskningsstøtte fra UiB for felles kompetanseutvikling. Dette er den eneste muligheten senteret i dag har for å drive kompetanseutvikling og planmessig utvikling av nye forskningsfelt, noe som er helt sentralt for forskere som er avhengige av å nå opp i konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Det er en målsetting at omfanget av forskningen i Norge skal øke, at kvaliteten skal bedres og at vi skal få til en økt internasjonalisering. Rokkansenteret bidrar til dette ved aktivt å initiere nye prosjekter, videreutvikle de ansattes kompetanse og øke publisering internasjonalt. Vi legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i våre prosjekter, enten ved å delta i EU-prosjekter, eller ved å inkludere utenlandske samarbeidspartnere i mer nasjonale prosjekter. Det kan gi grunnlag for interessante komparative analyser. For å videreutvikle forskningskompetansen ved alle de etablerte nasjonale forskningsinstitutter i Norge, hilser Rokkansenteret velkommen det arbeidet som nå gjøres for å iverksette en ny modell for finansiering av instituttsektoren. Grunnbevilgning skal knyttes sterkere til oppnådde resultater, og god forsking vil bli belønnet. Samtidig skal det foretas en ny vurdering av hvem som skal inkluderes i ordningen. Det siste er helt sentralt. Et fåtall forskningssentre, inkludert Rokkansenteret, har gjennom en årrekke vært utenfor systemet for grunnbevilgning, selv om vi ikke på noe vis driver eller organiserer vår virksomhet ulikt de andre institutter som mottar til dels betydelig støtte til kompetansebygging. For å sikre en jevn og god utvikling av norsk forskning er det viktig at alle nasjonale forskningssentre blir stilt overfor de samme rammebetingelser, og gis de samme muligheter til å utvikle forskestaben. Det er ikke minst viktig for å kunne være med å konkurrere om forskningsmidler internasjonalt, og for å skape grunnlag for å bringe forskningen fram til endelig publisering i de beste fagtidsskifter. Rokkansenteret imøteser sluttbehandlingen av nytt finansieringssystem for instituttsektoren med stor forventning, og ser fram til at det nye systemet kan skape likeverdighet i rammene for forskningen.

2 Om Rokkansenteret Rokkansenteret er en av avdelingene i Unifob AS. Avdelingene i Unifob AS er faglig, administrativt og økonomisk selvstendige forskningsenheter. Rokkansenteret har et eget avdelingsråd som oppnevnes av styret i Unifob AS. Avdelingsrådet har en strategisk rolle. Det drøfter og gir anbefalinger om hovedlinjene i den faglige aktiviteten, og det gir anbefaling om budsjett, årsmelding og regnskap til styret i Unifob AS. Rådet skal bidra til godt samarbeid mellom Rokkansenteret og fagmiljøene ved Universitetet i Bergen. Avdelingsrådet er oppnevnt for tre år, fra 2005 til Avdelingsrådets sammensetning i 2007: Professor Alf Erling Risa, leder, dekan SV-fakultetet Professor Gunnstein Akselberg, nestleder, dekan HF-fakultetet Professor Ørnulf Rasmussen, Det juridiske fakultet Professor Olav Korsnes, Sosiologisk institutt, for prosjektlederne Bystyredirektør Roar Kristiansen, Bergen kommune, eksternt medlem Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Fylkesmannen i Hordaland, eksternt medlem Forsker Kristin Strømsnes, representant for de ansatte Forsker Svein Atle Skålevåg, representant for de ansatte Varamedlemmer: Forsker Bodil Ravneberg, vararepresentant for de ansatte Forsker Lise Hellebø Rykkja, vararepresentant for de ansatte Regnskap Rokkansenteret hadde 52,1 mill. kr. i omsetning i Det er en nedgang på 1,4 % fra Resultatmessig var det et lite overskudd. Med de utfordringer som ligger i å drive et forskningssenter uten basisbevilgning, er det meget tilfredsstillende at Rokkansenteret gjennom flere år har hatt regnskapsmessig balanse. Rokkansenterets ledelse Dr. oecon. Jan Erik Askildsen overtok som forskningsdirektør ved Rokkansenteret fra mars 2007, da tidligere forskningsdirektør dr. polit. Kari Tove Elvbakken tiltrådte stilling som direktør ved Universitetet i Bergen. Cand. polit. Renate S. Lien overtok etter cand. polit. Kari Fuglseth som leder av administrasjonen fra september Forskningsgrupper i 2007 Sosial- og helsepolitikk, forskningsleder dr. polit. Svanaug Fjær. Kultur, teknologi og arbeid, forskningsleder, dr. polit. Thorvald Sirnes. Helseøkonomi, organisasjon og ledelse, forskningsleder, dr. oecon Jan Erik Askildsen. Demokrati, makt og forvaltning, forskningsleder, dr. polit. Ingrid Helgøy. Tabell 1: Hovedtall fra regnskapet de siste 3 årene Regnskap Inntekt Lønnskostnader Kjøp av forskning fra andre Driftskostnader Indirekte kostnader Sum Kostnader Resultat Personell I 2007 ble det til sammen utført 63,6 årsverk ved Rokkansenteret. Til sammenligning ble det utført 70 årsverk i Reduksjonen i årsverkstallet skyldes at faste forskere som har sluttet i løpet av året ikke er erstattet med nye, at senteret i liten grad har hatt kortvarige forskerengasjement i perioden, at stipendiatperioder har gått ut, og at det er utført færre årsverk knyttet til felles administrasjon. Innenfor fellesbudsjettet ble det også finansiert til sammen ca 1 årsverk til forskningsledelse, i tillegg til forskningsdirektøren. Av 63,6 årsverk i 2007, var 52,4 forskerårsverk (inkludert forskningsledelse), 7,6 årsverk gikk til felles administrasjon og 3,6 årsverk ble brukt til prosjektadministrative oppgaver. Den nye forskningsdirektøren leder an under jubileumstur til Finse

3 Tabell 2 viser stillingsfordelingen blant vitenskaplig ansatte i hovedstilling ved Rokkansenteret. Engasjementer på mindre enn 3 måneder inngår ikke. Tabell 2: Forskere i hovedstilling ved Rokkansenteret i 2007 Forskerstillinger Menn Kvinner Forsker I 1 1 Forsker II Forsker III 0 4 Post doktorer 3 0 Forskningsassistenter 5 3 Stipendiater 6 13 Av 30 fast ansatte forskere ved slutten av året, hadde 25 doktorgrad og 2 kompetanse tilsvarende doktorgrad. To ansatte disputerte i De fleste forskerne er samfunnsvitere, som statsvitere, sosiologer og økonomer, og en del er historikere. Fag som Samarbeid med Universitetet i Bergen Rokkansenteret har et utbredt faglig samarbeid med Universitetet i Bergen gjennom konkrete forskningsprosjekter, felles satsing på nye forskningsfelt og frikjøp og utveksling av personale for forskning og undervisning. De to partene er imidlertid finansielt uavhengige, og Rokkansenteret dekker selv sine kostnader til infrastruktur. Om lag en tredjedel av Rokkansenterets forskningsprosjekter i 2007 hadde prosjektledere med hovedstilling ved UiB, hvor de fleste prosjektene omfattet samarbeid mellom forskere ved Rokkansenteret og instituttene. For 10 % av forskningsporteføljen i 2007 hadde Rokkansenteret en prosjektadministrativ rolle. Rokkansenteret har samarbeid med instituttene for Administrasjon og organisasjonsvitenskap, Sosiologi, Økonomi, Sammenlignende politikk og Informasjons- og medievitenskap ved Det antropologi, etnologi, nordisk, litteraturvitenskap, medisin og juss er også representert. Rokkansenteret har mange kvinner med doktorgrad, også i fag med lav kvinneandel, som statsvitenskap, hvor 7 av 19 forskere med doktorgrad er kvinner. Ved utgangen av 2007 var 19 forskere, stipendiater og forskningsassistenter ved Rokkansenteret knyttet til programmene for doktorgradsopplæring ved UiB. Doktorgradsprosjektene var fordelt med 12 i samfunnsvitenskapelige fag, 6 i historisk-filosofiske fag og 1 ved juss. Kandidatene ved SV-fakultetet ved UiB var fordelt på følgende fag: administrasjon- og organisasjonsvitenskap (5), sammenlignende politikk (2), sosialantropologi (1), sosiologi (3) og økonomi (1). I løpet av 2007 hadde 19 personer, 4 kvinner og 15 menn, bistilling ved Rokkansenteret, som engasjementer finansiert av prosjektbevilgninger. Til sammen ble det utført 3,5 årsverk i disse bistillingene. De fleste hadde hovedstilling ved UiB. Tre hadde hovedstilling ved utenlandske universiteter. To av Rokkansenterets ansatte hadde bistilling ved Universitetet i Bergen og en bistilling ved Høgskolen i Molde. samfunnsvitenskapelige fakultet, og med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet. Forskere ved Rokkansenteret gir bidrag til forskeropplæring ved universitetene. I 2007 var 6 forskere hoved- eller biveiledere til 15 doktorgradsstipendiater, 10 forskere var hoved- eller biveileder til 22 master- og hovedfagsstudenter. I alt hadde 19 av forskerne vært sensorer, 4 vært medlemmer av ulike bedømmelseskomiteer og 15 ga undervisning i fag og programmer. Forskningsprosjekter og satsninger ble planlagt, og faglige arrangement ble gjennomført som samarbeid mellom ulike forskningsmiljø og institusjoner i Bergen. Rokkansenteret ønsker å styrke kontakten med samarbeidspartnere. Tabell 3: Publisering ved Rokkansenteret de siste tre årene Publisering Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift Vitenskapelige artikler i nasjonale tidsskrift Fagbøker, lærebøker etc Kapitler i artikkelsamling etc Rapporter i egen serie Publisering og formidling Selv om forskerårsverket har gått ned i 2007 i forhold til 2006, har Rokkansenteret opprettholdt publiseringstallene. Over tid er spesielt publisering i internasjonale tidsskrift stabil. Det arbeides systematisk med styrking av publiseringen. Dette er en viktig del av oppfølgingen av Rokkansenterets strategi og er et tema med stor oppmerksomhet. Konkrete tiltak for styrket publisering gjennomføres. Det er fortsatt et mål at omfanget av publiseringen skal øke, og at mer av forskningens resultater skal formidles internasjonalt. Rapporter i ekstern serie Foredrag/ framlegging av paper Populærvitenskapelige artikler og foredrag Ledere, kommentarer, kronikker etc

4 Glimt fra aktiviteten i de fire forskningsgruppene Her presenteres noen glimt fra hver av de fire forskningsgruppene ved Rokkansenteret. Rokkansenteret har samfunns- og kulturforskning som forskningsområder. Nedenfor presenteres noe av den faglige aktiviteten i 2007 innenfor hver av de fire forskingsgruppene Kultur, teknologi og arbeid, Sosial- og helsepolitikk, Helseøkonomi, organisasjon og ledelse og Demokrati, makt og forvaltning. Nærmere informasjon om forskningsgruppene finnes på Kultur, teknologi og arbeid De sentrale studiefelter for gruppen er politikk, sosiale bevegelser, arbeid, kjønn, familie, identitet, rett, kunnskap og teknologi. Forskningsmessig vektlegges meningsdanning på individuelt og kollektivt nivå, og hvordan sosiale og kulturelle interesser, grupper, institusjoner og kategorier konstitueres. Studier av sosiale og kulturelle vilkår for makt, demokrati, medborgerskap, inklusjon og eksklusjon er et felles utgangspunkt for mange prosjekter i gruppen. Forskergruppen arbeider ut fra så vel internasjonale og komparative, som nasjonale og regionale perspektiver. Gruppen består av forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som historie, kulturvitenskap, nordistikk, medievitenskap, sosiologi og statsvitenskap. FEMCIT holdt sin årlige konferanse i nydelige omgivelser på Cumberland Lodge, Windsor Park. Firenze-turen inkluderte bl.a. ett besøk i Palazzo Vecchio, selve symbolet for italiensk lokalstyre. Her er Jill Loga avbildet ved bysten av Machiavelli. Det største prosjektet som inngår i gruppen er EU-prosjektet FEMCIT. Gendered Citizenship in Multicultural Europe. The impact of Contemporary Womens Movements. Oppstartskonferansen for prosjektet ble avholdt i Bergen i februar FEMCIT involverer ca. 50 forskere, fordelt på 15 partnere i 10 forskjellige europeiske land. Forskerne på prosjektet studerer hvordan nyere kvinnebevegelser har vært med på å utforme dagens medborgerskapspraksiser innenfor den politiske, sosiale, økonomiske, religiøse, kroppslige og intime sfære. Prosjektet er spesielt opptatt av å se sammenhengene mellom disse ulike sfærene. FEMCIT-teamet ved Rokkansenteret fokuserer særlig på medborgerskapspraksiser knyttet til intimsfæren og på hvilke krav og visjoner den norske feministiske bevegelsen har lansert på dette feltet. I september 2007 arrangerte FEMCIT en prosjektkonferanse i London. FEMCIT gruppen i Bergen har sammen med prosjektet «Da det personlige ble politisk tallets kvinnebevegelse» (finanisert av NFR) avholdt jevnlige seminarer ved Rokkansenteret. Disse seminarene er åpne for alle ved UiB og har vært en kombinasjon av gjesteforelesninger og litteraturseminarer. Prosjektet Samlivskurs. Ein kulturanalytisk studie av kjønn, likestilling og parforhold har vært i sluttfasen gjennom året. Prosjektet har vært ledet av Hilde Danielsen. Målet med prosjektet var å analysere normer og ideal for kjønn og likestilling i heteroseksuelle parforhold gjennom en studie av samlivskurs og av par som har vært med på slike kurs. Studien har rettet seg mot to arenaer: den institusjonelle, gjennom en analyse av politiske prosesser og ekspertdiskurser og den individuelle, gjennom analyse av intervju med par som har vært på samlivskurs. Det statlige samlivskurset Godt Samliv er godt egnet til å kaste et samtidsdiagnostisk lys over ideal og normer for parforhold fordi det som et virkemiddel i velferdsstaten må spille på ideal og normer som er legitime både politisk sett og i befolkningen. I mars 2007 var forskningsgruppen på fellestur til European University Institute i Firenze. Dagene her ble brukt til framlegging og kommentering av hverandres paper. Turen var også en anledning til å besøke forsker Svein Atle Skålevåg, som var på studieopphold her i Flere forskere i gruppen er i avslutningsfasen i sine doktorgradsløp. I løpet av året ble Synnøve Lindtner ansatt som stipendiat på FEMCIT-prosjektet. Gruppen har fra 2008 endret navn til Kultur, teknologi og kjønn.

5 Sosial- og helsepolitikk Forskningen er flerfaglig, komparativ og internasjonalt orientert. Forskerne har sin akademiske bakgrunn i statsvitenskap, sosiologi, historie og antropologi. Målsetningen for forskningen er å øke innsikten i betingelser for endringer som finner sted i det helse- og velferdspolitiske feltet. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot politiske, normative, faglige og kulturelle forutsetninger for slike endringer. Sentrale temaer er forståelser og konstruksjoner av normalitet og avvik, forebygging og folkehelse, helse- og medisinhistorie, endringer i velferdsinstitusjonene og analyser av velferdsstatens normative grunnlag. Årets releaseparty på Rokkansenteret Torsdag 30. august 2008 arrangerte Rokkansenteret en boklansering det fremdeles går gjeteord om. Anledningen var Jan-Kåre Breiviks bok «Døv identitet i endring». «Alle» var der; kollegaer, venner, familie, døve og hørende, kunstnere, studenter og akademikere. Forlagsredaktør Per Robstad fra Universitetsforlaget sa etterpå at han aldri har vært med på en mer spenstig lansering. Med Rokkansenterets Hilde Danielsen som vertinne, politiske innslag fra døvemiljøet (Rune Anda om den håpløse tolkesituasjonen, for anledningen opplest av skuespiller Torunn Fisketjønn), og Mette Anderssons faglige innspill om bokas betydning for minoritetsforskningen, var programmet allerede i gode hender. Og med det kunstnerisk innslaget fra Bergen Byspill fikk begivenheten et ytterligere løft. Vi fikk presentert Bukkerittet (fra Peer Gynt) slik ingen har sett Forfatter Jan Kåre Breivik signerer boken Døv identitet i endring under boklansering på Rokkansenteret det før. Skuespiller Solvei Stoutland «rev» med seg tolkestudenten (og skuespilleren) Siv Øvsthus (tolketjenesten hadde ikke klart å skaffe tolk) som i all hast ble dratt inn i rollene som både bukk og tolk. Det ble en burlesk forestilling som tydeligjorde det visuelle språkets fortrinn og hevet stemningen for både hørende og døve. Vi fikk i det hele tatt eksemplifisert kommunikasjon i særklasse, og gleder oss allerede til neste gang. Helse- og medisinhistorisk workshop i Bergen I mars 2007 arrangerte helse- og medisinhistorikermiljøet på Rokkansenteret og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap en internasjonal workshop med tittelen «Transferring Medico-Political Knowledge in 19th and 20th Century Europe» i Bergen. Workshopen, som var den femte i rekken, samlet i tillegg til norske historikere forskere fra Irland, Storbritannia, Sverige, Spania og Frankrike. Årets hovedtema overføringer av medisinsk-politisk kunnskap på tvers av landegrenser ble, i tillegg til en introduksjonsforelesning av Astri Andresen og Tore Grønlie, belyst gjennom tre hovedgrupper av papers: «Travels, training and intellectual developments» med to papers, «Public health transfers» med fem bidrag og «(Travelling) knowledge and science» med hele 8 presentasjoner. Som vanlig samlet workshopen både veletablerte forskere og Ph.D.-stipendiater. Et utvalg av papers fra workshopen foreligger i konferanserapporten Transferring Public Health, Medical Knowledge and Science in the 19th and 20th Century (eds. A. Andresen & T. Grønlie, Rokkansenteret Report 2/2007). Tvang overfor voksne rusmisbrukere i Skandinavia en viktig publikasjon fra Rokkansenteret Hvordan kan vi forklare at Norge, Sverige og Danmark har etablert rettsregler for bruk av tvang overfor voksne rusmiddelmisbrukere som er basert på svært ulike verdier og hensyn? Spørsmålet belyses i artikkelen, Politics, Profession and Law: The Legal Development of Compulsory Intervention towards Substance Abusers in Scandinavian Social Law», Scandinavian Political Studies, 30, Even Nilssen presenterer her en analyse av forholdet mellom tre ulike diskurser i rettsutformingsprosessen i de tre landene: den politisk-demokratiske diskursen som vektlegger forholdet mellom rett og politikk, den (velferds)faglige diskursen som fremhever profesjonenes rolle og den rettslige diskursen som fokuserer på betydningen av institusjonaliserte rettslige verdier og prinsipper. Velferdsprofesjonene spilte ingen aktiv rolle for å få etablert tvangsregler på dette feltet i noen av landene, de har heller vært motstandere av en omfattende tvangslovgivning. I Sverige var rettsutformingen kjennetegnet av en sterk grad av politisering (kampen for et narkotikafritt samfunn), noe som medførte en omfattende tvangslov. I Danmark ble prosessen kontrollert av det politisk-administrative apparatet, men ingen sentrale aktører (politiske, faglige eller rettslige) kjempet for tvangsbruk. Resultatet ble en lite anvendelig symbollov. I Norge ble lovutformingen i stor grad påvirket av den rettslige diskursen med en sterk fokusering på rusmiddelmisbrukernes rettssikkerhet. Tvang ble ansett som et nødvendig tiltak, men lovgivningen ble langt mer avgrenset enn i Sverige.

6 Nåværende og tidligere prosjektleder for HEB sammen med HEBs utenlandske gjesteforskere. Helseøkonomi, organisasjon og ledelse Gruppen har faglig basis i økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialmedisin og historie. Forskningen har dreid seg om organisering, styring og ledelse av foretak og offentlige institusjoner. De pågående forskningsprosjektene analyserer reformer og styringsutfordringer i helse- og utdanningsinstitusjoner. Forskningsgruppen er en overbygning for tre større prosjekter som har vært ved Rokkansenteret over en lengre periode: Helseøkonomi Bergen (HEB), Autonomi, Transparens og Management: reformer i helsesektoren (ATM), og Evaluering av kvalitetsreformen for høyere utdanning. Sistnevnte prosjekt ble avsluttet ved årsskiftet , og ble derfor utførlig omtalt i forrige årsberetning. Forskningsgruppen var i november 2007 på besøk til Copenhagen Business School (CBS) og Dansk Sundhedsinstitut (DSI) i København. Formålet var å videruvikle eksisterende forbindelser som ATM-forskerne har til forskningsmiljøet ved CBS, og igangsette nye prosjekter i samarbeid med DSI. Nytt forskningssamarbeid med DSI er allerede i gang, og en forskningsgruppe fra DSI vil besøke HEB i mai 2008 for videre prosjektplanlegging. Helseøkonomi Bergen (HEB) er et kompetansesenter for helseøkonomisk forskning, finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og med støtte fra Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole (NHH). Prosjektet har pågått siden 1998, og har foreløpig finansiering fra NFR fram til Senteret bruker den løpende bevilgning til kompetansebygging, gjennom doktorgradsstipend og post.doc stipendier, og til egenfinansiert forskning om sentrale helseøkonomiske problemstillinger. Totalt er ca 25 forskere tilknyttet HEB, hvorav fem doktorgradsstipendiater. I løpet av 2007 disputerte Karin Monstad for doktorgraden ved NHH med avhandlingen «Essays on the Economics of Health and Fertility», finansiert av HEB og NHH. Monstad er sammen med Kamrul Islam, med doktorgrad fra Universitetet i Lund, Sverige, nyengasjerte post.docs i HEB, med arbeidssted ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Senteret har nå en bred kompetanse innen helseøkonomi, og er engasjert i forskning om finansiering og organisering av helseinstitusjoner, budsjettstyring i spesialisthelsetjenesten, prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten, vurdering av lønnsomhet av helsetiltak, arbeidsmarkedet for helsepersonell, og analyser av markeder for legemidler. HEB påtar seg oppdrag for departementer og helseinstitusjoner, og forskerne er delaktig i offentlig råds- og utredningsarbeid. Alle forskerne er også aktive deltakere på internasjonale konferanser og workshops. Publiseringsaktiviteten i 2007 var god, med 13 artikler publisert i fagtidsskifter, og 16 arbeider i en intern notatserie. HEB lyktes i 2007 å få et nytt større prosjekt finansiert av NFR om prioriteringspraksis i norske helseforetak. Formålet er å studere hvordan den faktiske prioriteringen påvirkes av regulerings- og finansieringsregimet i spesialisthelsesektoren, og å utvikle systemer som kan vise om ønsket prioritering skjer i overensstemmelse med prioriteringsforskriften. HEB og Rokkansenteret var i 2007 arrangør av to større konferanser, og medarrangør av et doktorgradskurs. I mai ble den 9. nasjonale helseøkonomikonferansen avholdt på Solstrand utenfor Bergen, og i september var HEB vert for den EU-finansierte Marie Curie konferansen «The 16th European Workshop on Econometrics and Health Economics», med 55 deltakere. Som del av arrangementet var det også et tre dagers doktorgradskurs. I juni arrangerte HEB og Institutt for økonomi, UiB, doktorgradskurset «Using longitudinal data in health economics», forelest av HEB-forskerne Andrew Jones (York) og Maarten Londeboom (Amsterdam). Fra nyttår 2008 overtok forsker Oddvar Kaarbøe for Jan Erik Askildsen som prosjektleder for HEB og det nye prosjektet om prioriteringspraksis. ATM-prosjektet (Autonomi, Transparens, Management; reformer i helsesektoren) er også finansiert via NFR. Prosjektet ble videreført i 2007, og er i 2008 inne i sitt siste år med NFR-finansiering. Innenfor prosjektet er det blant annet levert forskningsbidrag der det gjøres sammenligninger mellom reformer i den nordiske helsesektoren, og der det gjøres analyser av betydningen av nye tilsynspraksiser, rettigheter og målesystemer. Det er også gjort flere studier av innføringen av enhetlig ledelse. Det dreier seg om både phd-prosjekter, mastergrader og forskningsartikler. Flere stipendiater er nå i avslutningfasen på sine doktorgradsprosjekter. En seminarserie, POLIS-seminaret ( pågår i samarbeid mellom ATM-prosjektet, Høyskolen i Bergen, Helse Bergen og flere institutter ved Universitetet i Bergen. I regi av dette nettverket gjennomføres det en årlig konferanse med deltakelse av forskere og praktikere på tvers av flere helseregioner. Det er også utviklet internasjonale samarbeidsprosjekter, blant annet et EU-finansiert prosjekt omkring kunnskap og politikk i helse og utdanningssektoren og et Nordisk nettverk for ledelse og organisering i helsesektoren. Omdømmeforvaltning og strategisk kommunikasjon i helsesektoren har vært et av flere forskningstema i ATM-prosjektet. Dette temaet videreføres i et nytt prosjekt fra 2007, «Legitimacy, identity, hierarchy: Strategic communication in the hospital sector» (LIHCOM). Prosjektet er finansiert via FRISAM i NFR, og skal studere hvordan kommunikasjonen endres som konsekvens av reformer, hvordan ansattes identiteter påvirkes av økt kommunikasjon, og hvordan omgivelsenes holdninger og oppfatninger av helseinstitusjonene påvirkes av at foretakene har utviklet nye rutiner og strategier for kommunikasjon. Prosjektleder for ATM og LIHCOM har vært Haldor Byrkjeflot. Fra 2008 vil Svein Ivar Angell overta som prosjektleder for LIHCOM.

7 Demokrati, makt og forvaltning Gruppen er sammensatt av statsvitere og historikere med bred kunnskap om politikk og forvaltning på lokalt, regionalt og statlig nivå. Gjennomgående problemstillinger er: Offentlige institusjoners betydning for politikkens utforming og innhold, og samspill og konflikt mellom ulike nivåer i det offentlige styringssystemet. Et annet viktig tema er forholdet mellom fag, forvaltning og politikk. Flere forskningsprosjekter er basert på kryssnasjonal komparasjon eller omhandler internasjonale prosesser og institusjoner. Demokratiforskningen omfatter studier av folkelig deltakelse, politiske institusjoners virkemåte og relasjoner mellom politiske institusjoner og samfunn. Forvaltningsforskningen omfatter studier av administrative reformer, forvaltningsorganisering og ledelsesformer med vekt på endringsprosesser og effekter av forvaltningspolitiske tiltak har vært et aktivt år for gruppen Demokrati, makt og forvaltning. Nye store prosjektet har hatt sin oppstart, andre er kvittert ut med tilhørende publikasjoner i form av bøker og artikler. I tillegg arbeider gruppen med et internt bokprosjekt hvor de større linjer fra egen forvaltnings- og demokratiforskning ved Rokkansenteret tematiseres. Evalueringen av NAV-reformen hadde oppstart i 2007 og ledes fra Rokkansenteret av Anne Lise Fimreite. Evalueringen er organisert som et konsortium med AFI, BI, Frisch-senteret og Universitetet i Bergen som de andre partnerne. Evalueringen av NAV-reformen er fullfinansiert av NFR. To forhold er særlig sentrale i evalueringen Det første er evnen til å få utformet og gjennomført NAV-reformen i samsvar med reformens mål. Det andre er innsikt i sammenhengene mellom organisatoriske omstillinger og effektene for ansatte, brukere og klienter. Det første forholdet gjør at studier av reorganiseringsprosessene slik de kommer til uttrykk i beslutnings- og iverksettingsfasen, blir helt sentrale. Det andre forholdet gjør at fokus rettes mot resultat; effekter og implikasjoner. Evalueringsopplegget er modulbasert, fire moduler er i hovedsak innrettet mot å studere prosess, mens tre moduler er konsentrert om resultat. Evalueringen startet formelt opp i august 2007, og de første resultatene vil bli levert i løpet av første halvår Boken Transcending New Public Man - agement. The Transformation of Public Sector Reforms er utgitt på Ashgate forlag og redigert av Tom Christensen og Per Lægreid. Boken er blant annet et resultat av prosjektet «Regulation, Control and Auditing» ved Rokkansenteret. Antologien har bidrag fra en rekke forskere fra inn- og utland og presenterer et oppdatert bilde av statusen til New Public Management (NPM) i Australia, New Zealand og de tre skandinaviske land. Boken viser at NPM-tenkningen møter reaksjoner i Australia og New Zealand, land der den i størst grad har vært omgjort til praksis. På bakgrunn av negative erfaringer iverksettes nå reformer for å reversere den omfattende fragmenteringen som i stor grad er et produkt av NPM-tenkningen. Et lite land som New Zealand hadde for eksempel 40 departement med avgrensede politikkfelt. Nå satses det på samordningsorgan for å sikre større grad av helhetstenkning. Etter hvert har NPM-tenkningen fått et visst gjennomslag også i Skandinavia, blant annet gjennom omformin- gen av forvaltningsorgan til selskap, autonome tilsynsorgan og økt bruk av målstyring. Dette skjer til tross for negative erfaringer fra andre land. Bokens transformative perspektiv legger vekt på hvordan NPM-tenkningen har blitt «filtrert» gjennom møtet med nasjonale forutsetninger som politisk-administrative strukturer og kulturer og de instrumentelle valg fortatt av det politiske og administrative lederskapet. To av gruppens forskere, Ingrid Helgøy og Anne Homme, var sammen med Sharon Gewirtz, Kings College, London, gjesteredaktører i European Educational Research Journal, Vol 6, Number : «Local Autonomy or State Control? Exploring the Effects of New Forms of Regulation in Education». Spesialnummeret kom som følge av en internasjonal workshop, som de to Rokkanforskerne arrangerte i Bergen året før, og med deltakere fra de tre skandinaviske land samt England, Skottland og Nederland. Deres eget bidrag «Towards a New Professionalism in School? A Comparative Study of Teacher Autonomy in Norway and Sweden» viser hvordan utdanningsreformer kan prege praksisfeltet og læreres atferd. Sammenligningen mellom Norge og Sverige viser at spesielt svenske lærere møter krav om å utvikle ny kompetanse som utfordrer den tradisjonelle lærerrollen basert på formell utdanning og kunnskap, formell stilling og monopol. Den nye lærerrollen stiller krav om en mer personifisert og løsrevet form for kompetanse, tilpasset, situasjonsbasert og strategisk atferd og akseptering av resultatbasert kontroll. I oktober arrangerte gruppen et 3 dagers internseminar i Berlin. Hensikten var planlegging av bokprosjekt og presentasjon av kapittelbidrag fra forskerne i gruppen. Tematikken i boken er «Flernivåstyring og Demokrati», og kapitlene tar hovedsaklig utgangspunkt i forskningsprosjekter som er utført ved Rokkansenteret. Boken skal inneholde 8 kapitler som hver på sin måte retter oppmerksomheten mot hvordan utforming av politiskadministrative institusjoner får konsekvenser for myndighetenes styringskapasitet og samfunnsborgernes representasjon i politiske beslutninger. Et viktig formål med boken er å forene en forvaltningsforskningstradisjon med en demokratiforskningstradisjon for å belyse selve gjensidigheten og motsetningen mellom offentlig handlingskraft på den ene siden og innbyggernes deltakelse i den politiske prosessen på den andre siden.

8 Returadresse: Rokkansenteret, Nygårdsgaten Bergen Doktorgradene fra 2007 Direktørskifte I 2007 disputerte to ansatte ved Rokkansenteret. Håkon Høst Håkon Høst disputerte 2. mars 2007 for dr.polit-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv. En studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie Avhandlingen beskriver og analyserer hvordan sentrale utdanningsreformer gjennom en periode på over 40 år virker inn på et bestemt utdannings- og yrkesfelt, nemlig det vi kan kalle hjelpepleien. Avhandlingens analytiske grep er å vise hvordan disse reformene treffer et felt som ikke enkelt lar seg forme gjennom sentral planlegging og modernisering. I stedet brytes utdanningspolitikken mot en rekke andre forhold som former dette feltet. Karin Monstad Karin Monstad disputerte 28. september for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole med avhandlingen Essays on the Economics of Health and Fertility. Avhandlingen består av to deler. Første del beskriver pasientenes preferanser for sykehusvalg, gjennom å måle hvor villige de er til å reise for å oppnå kortere ventetid. Studien bruker data fra planlagte hofteproteseoperasjoner i årene Tema for andre del av avhandlingen er årsakssammenhengen mellom utdanning og fertilitet. Utgangspunktet er etablert teori om at utdanning påvirker kvinnene sin stilling på arbeidsmarkedet, og dermed kan virke inn på beslutninger om fertilitet. Samtidig er både utdannings- og fertilitetsvalg påvirket av mange faktorer som vi ikke observerer og som vi derfor vanligvis ikke kan ta hensyn til. Men ved å gjøre seg nytte av en reform som øker den obligatoriske skolegangen her i landet, er det mulig å isolere effekten av utdanning. Rokkansenteret fikk sitt første direktørskifte i mars 2007, da forskningsdirektør Kari Tove Elvbakken forlot stillingen for å bli ny direktør ved Universitetet i Bergen. Ny forskningsdirektør ved senteret er Jan Erik Askildsen. Elvbakken har vært direktør ved Rokkansenteret siden opprettelsen i 2002, og var før det en viktig drivkraft for sammenslåing av SEFOS og LOS-senteret til et samlende forskningssenter. Hun sa i åpningstalen til Rokkansenteret at hun så foreningen av to så sterke fagmiljøer i et felles senter som en betydelig satsing i nasjonal sammenheng. Hun så fram til å trekke i trådene når statsvitere, økonomer, sosiologer og historikere skulle arbeide med flerfaglige prosjekter. Og det ble en svært spennende tid. Hun rakk så vidt å se Rokkansenteret fylle 5 år, og kan se tilbake på en svært vellykket fusjon og et veldrevent forskningssenter. Rokkansenteret står i dag på egne ben samtidig som det er en viktig samarbeidspart for universitetet, senteret driver flerfaglig, fri og kritisk forskning og har en stab bestående av svært kvalifiserte og motiverte forskere med kollektiv ånd. Jan Erik Askildsen ble konstituert forskningsdirektør ved Rokkansenteret fra mars 2007 og Unifob sitt styre vedtok i september samme år å ansette Jan Erik Askildsen som ny forskningsdirektør ved senteret. Jan Erik Askildsen har vært knyttet til Rokkansenteret siden 1998 som prosjektleder for Helseøkonomi Bergen (HEB). Han har også vært forskningsleder for forskningsgruppen Helseøkonomi, organisasjon og ledelse. Askildsen er også tilknyttet Institutt for økonomi, UiB, som professor. Askildsen arbeider aktivt for å sluttføre det arbeidet som hans forgjenger arbeidet med i hele sin virkeperiode nemlig å sikre Rokkansenteret grunnbevilgning. Han ser det som viktig å bygge videre på den betydelige kompetansen og det gode miljøet som finnes i forskerstab og administrasjon ved Rokkansenteret. Han ser det som en målsetting å videreutvikle senteret som en interessant og viktig aktør for samfunnsog kulturforskning på et nasjonalt og europeisk nivå.

9