Å r s m e l d i n g

Transkript

1 Å r s m e l d i n g Rokkansenteret 5 år I februar 2007 er det fem år siden Rokkansenteret ble etablert, som sammenslåing av SEFOS - Senter for samfunnsforskning og LOS-senteret. Rokkansenteret har samfunns- og kulturforskning som forskningsområder. Forskningen er forankret i 4 forskingsgrupper med tematisk innretning: Sosial- og helsepolitikk, Demokrati, makt og forvaltning, Kultur, teknologi og arbeid, og Helseøkonomi, organisasjon og ledelse. Rokkansenteret er et av de store samfunnsfaglige forskningsinstituttene i Norge. Forskerstaben har høy kompetanse, og det drives forskning innenfor mange felt med bevilgninger i hovedsak fra Norges forskningsråd. Rokkansenteret ønsker å være et sterkt og kreativt flerfaglig forskningssenter i randsonen til Universitetet i Bergen, og å være samarbeidspartner og redskap for eksternt finansiert forskning. Rokkansenteret utvikler forskningsprogrammer og prosjekter og vil bidra til å utvikle og styrke samfunnsforskningen i Bergen. Samspillet med universitetsmiljøene er viktig og inspirerende. Rokkansenterets bidrag er å gjennomføre god, fri og kritisk forskning. Rokkansenteret er også en viktig rekrutteringsarena for universitetet. Siden 2002 har 10 forskere blitt rekruttert til faste stillinger ved UiB, til fem ulike institutter. I 2006 var omsetningen ved Rokkansenteret knapt 53 mill kroner. Om lag to tredjedeler var forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd. I knapt halvparten av porteføljen var det ulike typer av samarbeid med universitetsforskere. I 2006 fikk Rokkansenteret 1.5 mill kroner i forskningsstøtte fra UiB. Det gjorde det mulig å arbeide planmessig med å styrke, beholde og videreutvikle forskningsområder og kompetanse. Forskerne nådde opp i skarp konkurranse om midler i Norges forskningsråd og flere store prosjekter ble vunnet i Det viser at forskerne har høy kompetanse og at forskningsideene betraktes som solid og nyskapende. Siden starten i 2002 har 21 nye doktorer hatt sin tilknytning til Rokkansenteret, og svært mange fag er representert. I 2006 disputerte 4 kandidater. I 2006 oppnådde Tone Hellesund ved Rokkansenteret, sammen med forskere fra Universitetet i Oslo og 14 andre partnerinstitusjoner midler innenfor det 6. rammeprogrammet til det store EU-prosjektet FEMCIT, (Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The Impact of Contemporary Women s Movements). Dette er en viktig milepæl for forskningsmiljøet.

2 Om Rokkansenteret Rokkansenteret er en av avdelingene i UNIFOB AS. Avdelingene i UNIFOB AS er faglig, administrativt og økonomisk selvsten- dige forskningsenheter. Rokkansenteret har et eget avdelingsråd som oppnevnes av styret i UNIFOB AS. Avdelingsrådet har en strategisk rolle. Det drøfter og gir anbefalinger om hovedlinje- ne i den faglige aktiviteten, og det gir anbefaling om budsjett, årsmelding og regnskap til styret i UNIFOB AS. Rådet skal bidra til godt samarbeid mellom Rokkansenteret og fagmiljøene ved Universitetet i Bergen. Avdelingsrådet er oppnevnt for tre år, fra 2005 til Avdelingsrådets sammensetning: Professor Alf Erling Risa, leder, dekan ved SV-fakultetet Professor Gunnstein Akselberg, nestleder, HF-fakultetet Professor Ørnulf Rasmussen, Det juridiske fakultet Professor Olav Korsnes, Sosiologisk institutt, for prosjektlederne Bystyredirektør Roar Kristiansen, Bergen kommune, eksternt medlem Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Fylkesmannen i Hordaland, eksternt medlem Forsker Kristin Strømsnes, representant for de ansatte Forsker Svein Atle Skålevåg, representant for de ansatte Varamedlemmer: Forsker Bodil Ravneberg, vararepresentant for de ansatte Forsker Lise Hellebø Rykkja, vararepresentant for de ansatte Forskningsgrupper i 2006 Sosial- og helsepolitikk, forskningsleder, dr polit Svanaug Fjær Kultur, teknologi og arbeid, forskningsleder, dr polit Thorvald Sirnes Helseøkonomi, organisasjon og ledelse, forskningsleder, dr oecon Jan Erik Askildsen Demokrati, makt og forvaltning, forskningsleder, dr polit Jacob Aars Publisering og formidling Tabellen under viser publisering fra ansatte ved Rokkansenteret i 2006 og de to foregående årene. Publisering Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift Vitenskapelige artikler i nasjonale tidsskrift Fagbøker, lærebøker etc Kapitler i artikkelsamling etc Rapporter i egen serie Rapporter i ekstern serie Rapporter til oppdragsgiver 4 3 2? Foredrag/ framlegging av paper Populærvitenskapelige artikler og foredrag Ledere, kommentarer, kronikker etc Det arbeides systematisk med styrking av publiseringen. Dette er en viktig del av oppfølgingen av Rokkansenterets strategi og er et tema med stor oppmerksomhet. Konkrete tiltak for styrket publisering gjennomføres. Det er fortsatt et mål at omfanget av publiseringen skal øke og at mer av forskningens resultater skal formidles internasjonalt. Rokkansenterets ledelse Dr. polit. Kari Tove Elvbakken er forskningsdirektør ved Rokkansenteret, professor, dr.oecon Jan Erik Askildsen er hennes stedfortreder. Cand. polit. Kari Fuglseth er administrasjonssjef.

3 Regnskap Rokkansenteret hadde 52,9 mill. kr. i omsetning i 2006, en økning på 1% fra Uten basisbevilgning er det meget tilfredsstillende at regnskapet for 2006 har positivt resultat. Rokkansenteret hadde 52,9 mill. kr. i omsetning i 2006, en økning på 1% fra Uten basisbevilgning er det meget tilfredsstillende at regnskapet for 2006 har positivt resultat. Tabell 1 Hovedtall fra regnskapet 2002 til 2006 Regnskap Inntekt Lønnskostnader Driftskostnader Indirekte kostnader Sum Kostnader Resultat Personell I 2006 ble det til sammen utført 70 årsverk ved Rokkansenteret. Til sammenligning ble det utført 62 årsverk i startåret Økningen gjelder i hovedsak vitenskaplig ansatte, mens antall årsverk til felles administrasjon har vært stabilt siden Innenfor fellesbudsjettet ble det også finansiert til sammen 1 årsverk til forskningsledelse, i tillegg til forskningsdirektøren. Av 70 årsverk i 2006, var 58,9 forskerårsverk (inkludert forskningsledelse), 8,9 årsverk gjaldt felles administrasjon og 2,2 årsverk ble brukt til prosjektadministrative oppgaver. Tabell 2 viser stillingsfordelingen blant vitenskaplig ansatte i hovedstilling ved Rokkansenteret. Engasjementer på mindre enn 3 måneder inngår ikke. Tabell 2 Forskerstillinger ved Rokkansenteret, hovedstilling Forskerstillinger Menn Kvinner Forsker I 1 Forsker II Forsker III 1 4 Post doktorer 2 0 Forskningsassistenter 5 4 Stipendiater 5 12 Av 39 fast ansatte forskere har 31 doktorgrad og 4 kompetanse tilsvarende doktorgrad. Fire ansatte disputerte i De fleste forskerne er samfunnsvitere, som statsvitere, sosiologer og økonomer, og en del er historikere. Fag som antropologi, etnologi, nordisk, litteraturvitenskap, medisin og juss er også representert. Rokkansenteret har mange kvinner med doktorgrad, også i fag med lav kvinneandel, som statsvitenskap, hvor 8 av 21 forskere med doktorgrad er kvinner. Ved utgangen av 2006 var 19 forskere, stipendiater og forskningsassistenter ved Rokkansenteret knyttet til programmene for doktorgradsopplæring ved UiB. Doktorgradsprosjektene var fordelt med 14 i samfunnsvitenskapelige fag, 4 i historisk-filosofiske fag og 1 ved juss. Kandidatene ved SV-fakultetet ved UiB var fordelt på følgende fag: administrasjon - og organisasjonsvitenskap (6), sammenlignende politikk (1), sosialantropologi (2), sosiologi (3) og økonomi (1). I løpet av 2006 hadde 14 personer bistilling ved Rokkansenteret, som engasjementer finansiert av prosjektbevilgninger. Til sammen ble det utført 2,7 årsverk i disse bistillingene. De fleste hadde hovedstilling ved UiB. Tre hadde hovedstilling ved utenlandske universiteter. To av Rokkansenterets ansatte hadde bistilling ved UiB og en bistilling ved Høgskolen i Molde. Samarbeid med Universitetet i Bergen Rokkansenteret samarbeider med fagmiljøer ved Universitetet i Bergen gjennom konkrete forskningsprosjekter, felles satsing på nye forskningsfelt og frikjøp og utveksling av personale for forskning og undervisning. Rokkansenteret har avtale med SVfakultetet om finansiering av 1,1 stilling ved fakultetet gjennom prosjekter. Om lag en tredjedel av Rokkansenterets forskningsprosjekter i 2006 hadde prosjektledere med hovedstilling ved UiB, hvor de fleste prosjektene omfattet samarbeid mellom forskere ved Rokkansenteret og instituttene. For 8% av forskningsporteføl- jen i 2006 hadde Rokkansenteret en prosjektadministrativ rolle. Rokkansenteret har samarbeid med disse instituttene: Administrasjon- og organisasjonsvitenskap, sosiologi, økonomi, sammen- lignende politikk, medie- og informasjonsvitenskap, historie og kunsthistorie og kulturstudier. Forskere ved Rokkansenteret gir bidrag til forskeropplæring ved universitetene. I 2006 var 9 forskere hoved- eller biveile- dere til 14 doktorgradsstipendiater, 8 forskere var hoved- eller biveileder til 23 master- og hovedfagsstudenter. I alt hadde 26 av forskerne vært sensorer, 6 vært medlemmer av ulike bedømmelseskomiteer og 14 ga undervisning i fag og programmer. Rokkansenteret ønsker å styrke kontakten med samarbeids- partnere. Forskningsprosjekter og satsninger ble planlagt, og faglige arrangement ble gjennomført som samarbeid mellom ulike forskningsmiljø og institusjoner i Bergen.

4 Glimt fra aktiviteten i de fire forskningsgruppene På de neste sidene presenteres noen glimt fra hver av de fire forskningsgruppene ved Rokkansenteret. Sosial- og helsepolitikk Forskergruppen dekker et bredt spekter av tema innenfor velferds- og helseområdet. Forskerne har sin akademiske bakgrunn i statsvitenskap, sosiologi, historie og antropologi. Forskningen er flerfaglig, komparativ og internasjonalt orientert. Målsetningen for forskningen er å øke innsikten i betin- gelser for endringer som finner sted i det helse- og velferdspolitiske feltet. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot politiske, normative, faglige og kulturelle forutsetninger for slike endringer. Forskningen omfatter blant annet studier av møter mellom nasjonale og internasjonale velferdsdiskurser i Europa, og studier av hvordan statens oppgaver endres som følge av endrin- ger i faglige vurderinger, markedet og kulturen. Flere prosjekter undersøker aktørenes erfaringer, forståelser og relasjoner mellom brukere, pårørende, ansatte, politikere, profesjoner og institusjoner. Sentrale tema er forståelser og konstruksjoner av normalitet og avvik, forebygging og folkehelse, helse- og medisinhistorie, endringer i velferdsinstitusjonene og analyser av velferdsstatens normative grunnlag. Vi trekker her fram tre sentrale bidrag fra forskningen i gruppen i 2006: Antalogien Velferdspolitiske utfordringer Risiko, prioriteringer og rettferdighet, redigert av Nanna Kildal og Kari Tove Elvbakken, tar opp spørsmål knyttet til velferdsstatens strategier og utfordringer i forhold til demografiske endringer, helseproblemer og prinsipper om borgernes ansvar. Redaktørene ønsker å inspirere til diskusjon og refleksjon om viktige velferdspolitiske utfordringer i vår tid. Boken inneholder en rekke innsiktsfulle bidrag til denne refleksjonen. Samfunnsøkonomen Alf Erling Risa reiser spørsmålet om det er mulig med sosial utjevning i en meritokratisk velferdsstat, mens statsvitenen Gösta Esping- Andersen drøfter familiepolitikk og den nye demografien. Esping-Andersen argumenterer for at velferdsstatens framtid sikres best gjennom en kombinasjon av høy yrkesdeltakelse blant kvinner og gode offentlige tilbud om barneomsorg. Grunnlaget for konklusjonen finner han i en sammenligning av Spania og Danmark som viser at grunnlaget for høy fødselsrate er tilgangen på offentlig støtte til barneomsorg. Sett inn bildet av Bok Nanna og KTE. (mangler...?) I løpet av 2006 er nettverket Feminine migration in Northern Europe (Feminore) etablert som et samarbeid mellom om lag 20 personer fra 11 institusjoner innenfor utdanning, forskning og det sivile samfunn i Russland, Estland, Finland, Sverige og Norge. Nettverket skal studere transnasjonale bevegelser av mennesker særskilt kvinner og koordineres av Dag Stenvoll. Nordisk Ministerråds program Nordplus Nabo støtter Nettverket i to år. Hovedmålet er å sikre langsiktig samarbeid mellom de involverte institusjonene, noe som er realistisk etter varslet om økt norsk og nordisk forskningsinnsats i nordområdene og etter EU-utvidelsen, med Russland som ny yttergrense for Schengen. Noen viktige tema som har vært diskutert er: Problematiseringer av kjønnede tilskrivelser av autonomi eller mangel på sådan til ulike grupper grensekryssere. Faren for å sette ulike evalueringsstandarder for «dem» og «oss», f.eks gjennom å sammenlikne ekstremtilfeller fra en problemgruppe med idealtilfeller fra normalgruppen. Betydningen av ressurser for grensekryssing, migrasjon og ikke-migrasjon (statsborgerskap, nettverk, penger, språkkunnskaper, utdanning, personlige ferdigheter), og ulike former for styring på migrasjonsfeltet, f eks gjennom prostitusjons- og ekteskapslovgivning, grensekontroller, (mangel på) statsborgerskap, politiaktiviteter, mediekampanjer som advarer mot mobilitet, og diskursive regimer som «krigen mot organisert kriminalitet». Det legges opp til to workshoper i året, som skal bidra til idéutveksling og diskusjoner av pågående forskning. Nettverkets nettside er ( Rapporten «På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger, har et brukerperspektiv på studie av marginale grupper. Rapporten ble presentert i mai på en større konferanse arrangert av Kommunal og regionaldepartementet, med deltakelse fra politisk ledelse fra flere av de største bykommunene og kommunalminister Åslaug Haga. Arbeidet er basert på et prosjekt gjennomført i 2005 av en forskergruppe ved Rokkansenteret med Arnhild Taksdal, Jan-Kåre Breivik, Kari Ludvigsen og Bodil Ravneberg. I rapporten belyser forskerne hvordan brukerne selv erfarer brudd og sårbarhet og hvordan de ser på betydningen av å ha privat bolig. Den ble møtt med stor interesse fordi den tematiserte brukererfaringer som kilde til innsikt om hvordan tjenestetilbudet for bostedsløse burde videreutvikles.

5 Kultur, teknologi og arbeid Forskningsgruppen er et møtepunkt mellom humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag og består av historikere, etnologer, litteraturvitere, nordister, sosiologer og statsvitere. Viktige studiefelt er politikk, arbeidsliv, kjønn, rett, vitenskap og teknologi. Kulturperspektivet innebærer å studere konstruksjon av mening individuelt og kollektivt og hvordan sosiale og kulturelle interesser, grupper og kategorier blir konstituert. Historie, kjønn og språk er sentrale dimensjoner. Forskningsgruppen er opptatt av forholdet mellom ekspertise og samfunn, kjønn og likestilling, arbeid og yrkesidentiteter, moral og politikk, teknologi og kultur, og normalitet og avvik. Studiet av sosiale og kulturelle vilkår for makt og demokrati er felles tema for mange prosjekter i gruppen. Flere av i gruppen har vært og er fortsatt i et doktorgradsløp. Spesielt gledelig er det at to av gruppens medlemmer disputerte for doktorgraden i 2006, Hilde Danielsen og Kristin Lofthus Hope, i tillegg til Christine Jacobsen som også tilhører IMERmiljøet. I løpet av 2006 har det kommet flere nye forskingsprosjekter til gruppen. Først og fremst vil vi framheve det store EU-finansierte forskningsprogrammet FEMCIT, finansiert innenfor det 6. rammeprogrammet. Dette er det første EU-prosjektet som er koordinert fra Rokkansenteret, og det var ett av totalt 12 store, integrerte EU-prosjekt som som ble tildelt innenfor samfunnsvitskap og humaniora i denne runden. Prosjektet må derfor karakteriseres som et viktig gjennombrudd. Tone Hellesund er koordinator for prosjektet, som har ledet og drevet fram hele søknadsprosessen. Faglig leder er Beatrice Halsaa fra Universitetet i Oslo. Prosjektet har en total ramme på 32 millionar kroner over fire år, og består av 15 partnere fra 10 land i Europa. Det vil prege kvinne- og kjønnsforskningen i Bergen framover. På slutten av året fikk gruppen tilslag på et nytt prosjekt fra FRIHUM (frie humanistiske prosjekt). Det dreier seg om Kvinnebevegelsens historie, med Tone Hellesund (prosjektleder) og Hilde Danielsen. Nåløyet er svært trangt for å få frie prosjekt, og konkurransen om disse er blant de hardeste i Norges forskningsråd. Prosjektet vil gi gode forskingsmuligheter for flere medlemmer av gruppa i dei neste åra. Forskningen i gruppen har vært preget av at flere tunge prosjekter innenfor kultur- og ELSA-bioteknologi-programma er inne i en sluttfase. Det stiller særskilte krav til oppsummering, skriving og publisering. I denne samenhengen er publiseringa av Ole Brekke og Thorvald Sirnes sin artikkel Population Biobanks: The Ethi- cal Gravity of Informed Consent i tidsskriftet BioSocieties viktig. Dette er et av de mest sentrale, internasjonale tidsskrifter på feltet. Det er en stor utfordring for forskningsgruppen at programmene på kultur- og ELSA-feltene går mot slutten, uten at neste generasjon av forskningsprogram står klare til å overta. Innenfor disse temaene mangler søknadsmuligheter i Norges forskningsråd. Likevel er dette et felt der Rokkansenteret ønsker videre satsing. Thorvald Sirnes deltar i en utredningsgruppe i Norges forskningsråd som skal foreslå en ny satsing innanfor ELSA-feltet. Meningen er å slå sammen følgeforskingen knyttet til bioteknologi, nanoteknologi og kognitive vitenskaper i et program. Flere medlemmer av gruppen har værte svært aktive formidlere av forskning, gjennom foredrag og seminarinnlegg nasjonalt og internasjonalt, og mange har vært synlige i media- og dagspresse. Helseøkonomi, organisasjon og ledelse Gruppen har faglig basis i økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialmedisin og historie. Forskningen dreier seg om organisering, styring og ledelse av foretak og offentlige institusjoner. De fleste pågående forskningsprosjektene analyserer reformer og styringsutfordringer i helse- og utdanningsinstitusjoner. Helseøkonomi Helseøkonomi Bergen, HEB, er et miljøbyggende forskningsprogram i helseøkonomi, finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Om lag 25 forskere ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole er tilnyttet HEB. Det er stor stabilitet i forskerstaben, forskere som er rekruttert tidligere fortsetter sin tilknytning til HEB, blant annet i øremerkede stillinger ved moderinstitusjonene. Der er en gledelig god rekruttering av stipendiater som nå skriver sine doktorgradsavhandlinger med helseøkonomiske emner. I løpet av 2006 disputerte Benedicte Carlsen for doktorgraden ved Det medisinske fakultet. I 2006 ble flere artikler basert på prosjekter igangsatt tidligere år kommet fram til publisering. Alle arbeider blir dokumentert i HEB publikasjonsserier ( Miljøet tar også på seg oppdrag for det offentlige. Et samarbeidsprosjekt mellom Rokkansenteret og flere andre forskningsmiljøer om evaluering av sykehusreformen ledet av forsker Oddvar Kaarbøe ved HEB, er et eksempel. HEB sin nettverksbygging i forhold til medisinske fagmiljøer og forskningsinstitutter utenlands gis fortsatt høy prioritet. HEB forskere deltar aktivt i flere internasjonale nettverk og på konferanser, og HEB var i i løpet av året med arrangør to internasjonale workshoper. Flere av forskerne deltar også i nasjonale og internasjonale råd og utvalg. Sett inn...?

6 Organisasjon og ledelse Arbeidet i det NFR- finansierte ATM-prosjektet (Autonomi, Transparens, Management; reformer i helsesektoren) ble videreført i Det er så langt levert inn 17 oppgaver til master- grad og hovedfag i tilknytning til prosjektet og er presentert i POLIS- seminaret ( et samarbeid med Høyskolen i Bergen, Helse Bergen og flere institutter ved Universitetet i Bergen. Omdømmeforvaltning og strategisk kommunikasjon i helsesektoren har vært viktige forskningstema i ATM-prosjektet. I 2006 ble det gitt en mindre bevilgning fra Fritt Ord for å under- søke betydningen av strategisk kommunikasjon for ytringsfrihet og personalfunksjonen i helseforetak. I desember 2006 gav NFR (FRISAM) midler til prosjektet «Legitimacy, identity, hierarchy: Strategic communication in the hospital sector». Prosjektet skal studere hvordan kommunikasjonen endres som konsekvens av reformer, hvordan ansattes identiteter påvirkes av økt kommunikasjon og hvordan omgivelsenes holdninger og oppfatninger av helseinstitusjonene påvirkes av at foretakene har utviklet nye rutiner og strategier for kommunikasjon. Høsten 2006 startet et EU-prosjektet «KNOWandPOL», med Rokkansenteret som partner sammen med forskere fra Høgskolen i Østfold og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Forskningsgruppen skal utforske og sammenligne kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i skole- og helsepolitikk, deriblant i Norge. EGOS Rokkansenteret med Haldor Byrkjeflot som prosjektleder var arrangør av «European Group for Organization Studies (EGOS)» sin årlige konferanse. Dette er den største organisasjonskonferansen i Europa, og den samlet 1250 deltakere fra 41 nasjoner i Bergen. I alt 950 papers ble presentert i 42 temagrupper (se Flest deltakere kom fra Storbritannia, Norge var nest størst med 115 deltakere. EGOS-konferansen i 2006 hadde tittelen The Organizing Society. Hovedspørsmålet var hvordan ulike former for organisering påvirker samfunnsutviklingen, og vice versa. På EGOS-menyen stod også Samfunnets støtter av Henrik Ibsen, som ble etterfulgt av debatt om Ibsens organisasjonssyn. Skandinavisk organisasjonsteori og spørsmålet om hvordan organisasjonsformer sprer seg mellom ulike felt ble også behandlet. Blant de mest populære gruppetemaene var organisasjonsidentitet, teknologi og nye praksisformer, global organisering og kontroll og regulering. Professor James G. March fra Stanford University var invitert som hovdtaler til konferansen. March. March omtales som en av grunnleggerne av moderne organisasjonsteori. Han har nære bånd til Norge og Bergen som æresdoktor ved Universitetet i Bergen, og gjennom tidligere forskningshold. Den høyt anerkjente professoren gav konferansedeltakerne et grovriss over organisasjonsforskningen i etterkrigstiden, og han grupperte denne i forhold til tre avgjørende hendelser og fenomen som har formet feltet: Slutten av andre verdenskrig, framveksten av ulike former for protestbevegelser på 1960-tallet og Sovjetunionens sammenbrudd. Gruppen som står bak EGOS i Bergen 2006 har også vært styringsgruppe for Nettverk for Organisasjonsforskning i Norge (NEON), som avholdt sin tredje årskonferanse ved Handelshøgskolen BI i november, med over 80 deltakere. I 2006 ble det opprettet et NEON-råd der omlag 20 institusjoner er representert. Dette rådet tar over som styringsgruppe mellom de årlige arrangementene. Over 70 institusjoner er representert blant de 350 medlemmene i nettverket. Formålet er å styrke norsk organisasjonsforskning og bidra til bedre kommunikasjon på tvers av fagretninger ( Utdanning Rokkansenteret har vært sentral i arbeidet med evalueringen av Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Sluttrapporten, skrevet av Svein Michelsen ved Rokkansenteret og Per Olaf Aamodt fra NIFU-STEP, ble overlevert til statsråd Øystein Djupedal på kontaktkonferansen for høyere utdanning i januar Rapporten er basert på et stort materiale, til sammen 10 delrapporter er publisert i Flere forskere ved Rokkansenteret og Universitetet i Bergen var med i prosjektet. Nå skal prosjektets resultater formidles nasjonalt og internasjonalt. Noen sentrale konklusjoner fra evalueringen kan sammenfattes i følgende punkter: Rapporten viser at den store frihetsgraden universiteter og høyskoler fikk etter innføringen av reformen har ført til mer profesjonell og strategisk ledelse. Den formelle medbestemmelsen til de ansatte er svekket. Selv om de ansatte ville foretrukket å velge sine ledere, verdsettes endringene i retning av en sterkere ledelse. Institusjonene opplever en sterkere konkurranse seg imellom. Internasjonaliseringen av universiteter og høyskoler ser ikke ut til å øke i nevneverdig grad, selv om studentmobiliteten øker og institusjonene har etablert bedre administrative ordninger. For det faglige personalet betyr fortsatt internasjonalisering uformelle forskernettverk mer enn institusjonelle strategier. Kvalitetssikringssystemet som er etablert kan foreløpig ikke sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen. Lærestedene har nedlagt et stort arbeid med å utvikle nye studietilbud. Universitetene har fått en betydelig økning i sine søkertall. Høyskolene har opprettholdt antallet studenter.

7 Demokrati, makt og forvaltning Gruppen har statsvitere og historikere med bred kunnskap om politikk og forvaltning på lokalt, regionalt og statlig nivå. Gjennomgående problemstillinger er: Offentlige institusjoners betydning for politikkens utforming og innhold, og samspill og konflikt mellom ulike nivåer i det offentlige styringssystemet. Et annet viktig tema er forholdet mellom fag, forvaltning og politikk. Flere forskningsprosjekter er basert på kryssnasjonal komparasjon eller omhandler internasjonale prosesser og institusjoner. Demokratiforskningen omfatter studier av folkelig deltakelse, politiske institusjoners virkemåte og relasjoner mellom politiske institusjoner og samfunn. Forvaltningsforskningen omfatter studier av administrative reformer, forvaltningsorganisering og ledelsesformer med vekt på endringsprosesser og effekter av forvaltningspolitiske tiltak. For gruppen Demokrati, makt og forvaltning har 2006 vært et aktivt år, med flere nye prosjekter samtidig som andre prosjekter er avsluttet eller nærmer seg avslutning. Dette har vært markert med flere viktige fagkonferanser. To store demokratiprosjekt fra Rokkansenteret slapp i 2006 gjennom nåløyet til Forskningsrådet. Per Lægreid og Jacob Aars står i spissen for hver sine prosjekt. Lægreid er leder for prosjetket Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering; et prosjekt som har som hovedmål å øke kunnskapen om offentlige organisasjonsformer i skjæringsflaten mellom sektorer og nivå. Det er politikkområdet samfunnssikkerhet som står i sentrum for studiene. Prosjektet retter oppmerksomheten mot det forebyggende arbeidet og den faktiske krisehandteringa. Aars leder prosjektet Nye storbyregioner endret deltakelse? Borgere, partier og frivillighet, der det er gitt rom for å følge opp Henry Valen og Daniel Katz pionerarbeid fra 1957 om politisk deltakelse og engasjement i Stavanger-området. En hovedantakelse som ligger bak dette prosjektet er at utviklingen av dynamiske storbyregioner med høy grad av mobilitet og samhandling innenfor et større territorium har skapt nye kontekster for folks politiske deltakelse. Det er en viktig oppgave å undersøke hvilke forbindelser det er mellom forskyvninger i deltakelsesmønstre og de betydelige endringene som har skjedd i de kontekstene borgerne deltar innenfor. Lokaldemokratikommisjonen overleverte 4. april utredningen Det lokale folkestyret i endring? Om deltaking og engasjement i lokalpolitikken til kommunalog regionalminister Åslaug Haga. Kommisjonen ble ledet av ordfører Leif Johan Sevland fra Stavanger. Sekretariatet var lagt til Rokkansenteret ved Dag Arne Christensen og Hans Erik Ringkjøb. Konklusjonene til lokaldemokratikommisjonen viser at det lokale demokratiet både har sterk støtte og at innbyggerne har tillit til det. Til tross for at valgdeltakelsen har falt ved kommunevalgene, kan vi på mange områder observere et større lokalt engasjement enn tidligere, og folk utøver et aktivt medborgerskap gjennom mange ulike organisasjoner. Forskningsgruppen har vært delaktig i to større arrangementer i Den internasjonale workshopen Local autonomy or state control? Exploring the effects of new regulation in education ble holdt på Rokkansenteret i slutten av oktober, arrangert av Ingrid Helgøy og Anne Homme fra Rokkansenteret. Workshopen hadde sitt utgangspunkt i prosjektet «Governance and Professional Autonomy in Education». Målet var å diskutere ulike perspek- tiver på spenningen mellom lokal autonomi og sentral kontroll i skolen i lys av seinere års ny-liberalistiske utdanningsreformer. Statsvitere, utdanningssosiologer og pedagoger fra Danmark, England, Nederland, Norge, Skottland og Sverige deltok. Fem av bidragene skal publiseres i et spesialnummer av European Education Research Journal (EERJ) i 2007, der de to arrangørene skal være gjesteredaktører sammen med Sharon Gewirtz, King s College, London. Prosjektet IKT: utfordringer for demokratisk styring og kontroll arrangerte en brukerkonferanse på Hotell Admiral i Bergen i desember. Sammen med forskere fra Rokkansente- ret, deltok omkring 20 personer fra stat, kommune og frivillige organisasjoner. Formålet var å diskutere resultatene fra prosjek- tet med representanter for de institusjonene og organisasjonene som forskningen har rettet søkelyset mot. Prosjektets og brukerkonferansens utgangspunkt er at informasjons- og kommuni- kasjonsteknologi (IKT) er blitt et stadig viktigere hjelpemiddel i offentlig og frivillig sektor i løpet av de siste årene. Et viktig spørsmål er derfor hvordan bruken av denne teknologien kan tenkes å bidra til organisatoriske endringer innenfor disse to samfunnssektorene.

8 Returadresse: Rokkansenteret, Nygårdsgaten Bergen Doktorgradene fra 2006 I 2006 var det 4 disputaser som kan knyttes til Rokkansenteret. Tre av våre faste ansatte og en midlertidig ansatt disputerte, det var en etnolog, en sosiolog og to sosialantropologer. Hilde Danielsen Hilde Danielsen disputerte 9. juni 2006 for dr.art. graden ved det Historisk-filoso- fiske fakultet, Universitetet i Bergen, med avhandlingen Med barn i byen. Foreldre- skap, plass og identitet. Danielsen er etnolog, og forsker ved Rokkansenteret. Avhand- lingen handler om hvordan det oppleves å bo i bykjernen med små barn. Arbeidet er basert på 13 intervjuer med foreldre i sentrum eller de mest bynære bydelene. Alle informantene hadde barn mellom seks og ti år. Idealet fra 1960-talet har vært at oppvekst på bygdene ville gi bedre oppvekstvilkår, enn det å vokse opp i urbane strøk. Dette synet blir nyansert med Danielsens avhandling. Foreldrene hun har intervjuet, mener tvert imot at sentrum er den beste plassen å vokse opp på, særlig sammenliknet med forstedene. Benedicte Carlsen Benedicte Carlsen disputerte 21. juni 2006 for PhD graden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, med avhandlingen The changing role of gatekeepers: Rationing and shared decision-making in primary care. Carlsen er sosialantrolopolog, og er forsker ved Rokkansenteret. Hun er knyttet til Helseøkonomi Bergen. Et sentralt emne i Carlsens avhandling er fastlegenes portvaktrolle i helsetjenesten, som innebærer at legen representerer den siste instansen før spesialistvurdering, blå resept og trygdeetaten. Avhandlingen er basert på intervjuer med fastleger, og omhandler fastlegeordningen (FLO) som ble innført i juni Den gangen hevdet mange at dette både ville gi legene mer makt, og innskrenke pasientenes valgfrihet. Carlsens informanter viser at heller det motsatte skjer; legene tar mer hensyn til pasientene nå enn før, først og fremst fordi de er reddere for å «miste» dem som står på lista. Dette fører både til økonomisk tap og såret faglig integritet. Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope disputerte 22. september 2006 for dr. art. graden ved NTNU i Trondheim med avhandlingen New Knowledge Objects? Exploring Cultures of Representation in Knowledge-Intensive Work. Hope er sosiolog, og forsker ved Rokkansenteret. Avhandlingen er en undersøkelse av representasjonskulturer i kunnskapsintensivt arbeid. En enkel definisjon av kunnskapsintensivt arbeid er at det leveres tjenester utført av en arbeidsstyrke med utdanning fra universitet og høgskoler. Representasjonen er tolket ut fra hvordan de materielle forholdene knyttet til faktorer som antrekk, arkitektur og prosjekthandteringsverktøy synliggjør kompetanse og profesjonalitet. Kleskoder er for eksempel konstruert både for å vise likhet med og forskjell fra klienter og publikum, og de tilsatte markerer sin rolle i bedriftene gjennom det de har på seg. Christine M. Jacobsen Christine M. Jacobsen disputerte 17. november 2006 for dr. polit. graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, med avhandlingen Staying on the Straight Path: Religious Identities and Practices among Young Muslims in Norway. Jacobsen er sosialantropolog og forsker ved Rokkansenteret. Avhandlingen omhandler kontinuitet og endring blant unge muslimer i Norge. Den er basert på feltarbeid og intervjuer blant muslimsk ungdom i Oslo. Avhandlingen avdekker at de unge muslimene forholder seg både til det lokale, nasjonale og transnasjonale. Dannelsen av den muslimske identiteten innebærer en relasjon til islamske tradisjoner og praksiser som formidles i familien, moskeen, og ved hjelp av nyere kommunikasjonsteknologi. De unge muslimene stiller seg eksistensielle spørsmål om hva det å være muslim dypest sett handler om.

9 SKRIFTSERIE ROKKANSENTERET Rapportene kan bestilles fra Rokkansenteret, tlf , e-post: RAPPORT SERIE Arnhild Taksdal, Jan-Kåre Breivik, Kari Ludvigsen og Bodil Ravneberg: På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger. Mai Morten Dyrdal, Per Lægreid og Kristin Rubecksen: EU i norsk sentralforvaltning. Oktober Kaia Christina I. Grahm-Haga: Institusjonalisering av forvaltningsrevisjon. En studie av utvikling i policy og praksis hos Riksrevisjonen i perioden November Astri Andresen, Tore Grønlie og Teemu Ryymin (eds): Science, Culture, and Politics. European Perspectives on Medicine, Sickness and Health. The Fourth Bergen Workshop of the History of Health and Medicine. Conference Proceedings. December Camilla H. Glückstad: Revitalisering av Riksrevisjonen. En prosesstudie av Riksrevisjonens nye rammeverk. Desember Martin Byrkjeland: «Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agder-fylka». Mai Svanaug Fjær: «Dagsverket lavterskel arbeidstilbud for rusavhengige. Evalueringsrapport». Juni Birgit Skjelbred-Knudsen Valde: «Norsk anti-korrupsjonspolitikk svar på behov eller utløst av en internasjonal trend». Juni Håkon Høst: «Kunnskapsstatus vedrørende rekruttering og utdanning til pleie- og omsorgstjenestene i nordiske land». Juni Ingrid Helgøy, Sturla Herfindal og Torgeir Sveri: «Undersøkelse av hovedfags- og masterstudenters gjennomføring og vurdering av studiesituasjonen». Juni Tom Christensen and Per Lægreid: «The whole-ofgovernment approach regulation, performance, and public-sector reform». August Martin Byrkjeland: «Kortare arbeidstid Eit oversyn over diskusjonen om arbeidstidsforkortingar i Noreg ». August Even Nilssen: «The EU Fight Against Poverty and Social Exclusion. Activation, Targeting and the Sustainability of the Welfare State». November Merethe Mæland Bertelsen: «Omorganisering av konkurransetilsynet». November Rune Ervik: «European Pension Policy Initiatives and National Reforms: Between Financial Sustainability and Adequacy». December Kaia Christina I. Grahm-Haga: «Utvikling av forvaltningsrevisjon i Norge». Desember Tom Christensen and Per Lægreid: «Modern Regulatory Agencies Professional and Judicial Objectivity or Increased Complexity in Decision-Making?». December Per Lægreid, Paul G. Roness and Kristin Rubecksen: «Modern Management Tools in Norwegian State Agencies: Regulation Inside Government or Shopping Basket?». December Tom Christensen, Anne Lise Fimreite and Per Lægreid: «Reform of the Employment and Welfare Administrations the Challenges of Co-ordinating Diverse Public Organisations». December NOTATSERIE