Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Tana sameskole Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rektor (eller annen ansvarlig) vil i forbindelse med møtet gjennomføre en omvisning av Tana sameskole. Tana, Terese Nyborg Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 43/2010 PS 44/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 45/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 46/2010 Navn på veiene i det nye boligfeltet på Sieiddájohguolbba 2008/1081 PS 47/2010 Tildeling av kommunale kulturmidler /1953 PS 48/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 Side 3

4 PS 43/2010 Godkjenning av innkalling PS 44/2010 Godkjenning av saksliste PS 45/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 46/ Navn på veiene i det nye boligfeltet på Sieiddájohguolbba Rådmannens forslag til vedtak Oppvekst og kulturutvalget vedtar at følgende forslag til veinavn oversendes den samiske navnetjenesten for endelig tilråding: Duovvegeaidnu, Goadjengeaidnu, Vuorrogeaidnu og Jeagilguolbba. Navnetjenesten bes spesielt vurdere om formen Goadjengeaidnu kan brukes istedenfor formen Goadjingeaidnu. Saksopplysninger I møtet den behandlet Oppvekst og kulturutvalget (OKU) veinavn i Tana kommune. I etterkant av dette møtet er det avdekket nye saksopplysninger som gjør at rådmannen vil fremme en del av saken for utvalget på nytt. Det var to forslag fra politiske partier, som ble fremmet under formannskapsmøtet den , som ikke var kommet med i saksutredningen til møtet i OKU. Forslagene framgår nedenfor. Samtidig har rådmannen kontaktet Statens kartverk for å få vurdert om kommunen har hjemmel til å vedta to parallelle navn på veier. Dette ble gjort for å hindre unødig ressursbruk i kommunen og hos navnetjenestene. Parallelle navn på kommunale veier Fylkeskartverkssjef Dagfinn Kleveland viser i sitt svar til kommunen, til matrikkelloven med tilhørende forskrift og de merknadene departementet ga ved iverksetting av forskriften. Konklusjonen hans er: Et adressenavn skal være entydig og unikt. Entydig adressenavn tilsier at kommunen tildeler ett adressenavn på det skriftspråk kommunen finner riktig. Forslagene til navn fra politiske partier Under behandlingen av sak 86/2010 i Formannskapet (FSK) den , drøftet FSK også navnene på veiene i Sieiddájohguolbba boligfelt. Det ble vedtatt å oversende forslagene fra Høyre og TaFe/DeOl til OKU uten realitetsbehandling. Forslagene var som følger: Side 5

6 Høyre v/kåre Breivik fremmet følgende tilleggsforslag:: Nytt punkt 3: Formannskapet foreslår for Oppvekst- og kulturutvalget som ansvarlig utvalg for veinavn å fastsette veinavn i det nye boligfeltet Seidajokguolbban vest med Blåbærveien, Krøkebærveien og Rognebærveien. I Reguleringsplan for Seidajokguolbban vest planbeskrivelse pkt. 13 Veinavn i reguleringsområdet fastslås det at navnesettingen i området skal være med samiske navn, og at det må være knyttet til fisk eller fiske i Tanaelva eller Tana kommune. I Seidajokguolbban øst er det i dag samiske veinavn der dette er vektlagt. I Seidajokguolbban vest bør det derfor være norske veinavn basert på naturressurser i området. Både krøkebær, blåbær og tyttebær samt rognebær etc finnes i området. Dette bør derfor synliggjøres med slike veinavn i Seidajokguolbban vest. Veier i kommunale boligfelt bør bygge på vårt kommunevåpen som er tuftet på vår trespråklige bosetting og kultur, som innebærer bruk av samisk, norsk og finsk språk. TaFe/DeOl v/hartvik Hansen fremmet følgende forslag: Til Høyres forslag på nytt punkt 3. Oppvekst- og kulturutvalget bes å vurdere alle innkomne navneforslag på de 3 aktuelle veiene i Sieiddájohguolbban. Dog vil det være unaturlig å vedta norske navn i dette boligområde hvor boligområdet allerede har et samisk navn Sieiddájohguolbban. Det naturlige vil være å ha 3 enkle samiske veinavn dersom det kommer gode alternative forslag på samisk. For øvrig må det i en flerkulturell kommune være naturlig med veinavn på flere språk jfr. også det de 3 elvebåtene gjenspeiler i kommunevåpenet. Tidligere vedtak i OKU I møtet den fattet OKU følgende vedtak knyttet til de aktuelle veiene: Følgende navneforslag endres i tråd med den foreløpige tilrådningen fra den samisk navnetjenesten: Veistrekning Opprinnelige forslag Nye forslag Nye veier i Sieiddájohguolbba boligfelt Duovvigeaidnu Goadjingeaidnu Vuorrugeaidnu Duovvegeaidnu Vi ber den samiske navnetjenesten vurdere om en kan bruke formen Goadjengeaidnu Vuorrogeaidnu Foreslår at enkelte gater bruker både norsk og samisk navn på skiltene. Dermed lærer folk seg begge navnene når de daglig kan leses jevnstilt. Det kan være mest aktuelt å bruke to navn i sentrum: Duovvigeaidnu Holakseveien Goadjingeaidnu Hanlakseveien Vuorrugeaidnu Vinterstøveien Jeagilguolbba Reinlavmoen/Lavmoen Videre saksgang Dersom OKU ønsker nye navn på veiene, innebærer det at kommunen må reise ny navnesak. Det vil forlenge saksbehandlingstiden grunnet ny høring. Det gjelder også de doble formene OKU vedtok i sitt forrige møte. Side 6

7 Vurdering Til de nye navneforslagene Valg av veinavn er et politisk spørsmål. OKU har allerede fattet et vedtak som rådmannen forholder seg til. Utvalget må selv avgjøre om forslagene fra de politiske partiene innebærer nye momenter som tilsier at vedtaket fra møtet skal endres. Forslaget fra Høyre innebærer at veiene vil få fullstendig nye navn. Bakgrunnen for rådmannens forslag til veinavn var å finne veinavn som har en tilknytning til laksefisket på samme måte som de eksisterende veinavnene Diddi- og Luossageaidnu. Forslaget til Høyre er et brudd med denne tenkningen, og innebærer at en vil innføre et nytt tema i navnsettingen. Det innebærer også at kommunen må reise ny navnesak for disse navnene. Rådmannen gjør oppmerksom på at det allerede er en vei i kommunen som refererer til et bærslag, Tyttebærsletta i Seida. Forslaget fra TaFe/DeOl samsvarer til en viss grad med rådmannens opprinnelige forslag til møtet den Det er ønske om samiske navn, og det understrekes i forslaget at de må være enkle. Dersom det skal velges nye, samiske veinavn, innebærer også det at kommunen må reise ny navnesak. Navn som knytter seg til elvefisket og fiskeslag mer generelt, og som kan tenkes benyttet som veinavn, er: Gudjor sjøørret om våren Guvžá sjøørret om høsten Čuonžá feit, overvintra laks (går opp i elva sent på høsten) Šoaran vinterstøing som går opp igjen i elva etter et kort sommeropphold i sjøen. Soavvil harr Čuovža - sik Dápmut ørret Valas sjørøye Hávga gjedde Njágá lake Veajet yngel/ smolt Til parallelle navn på kommunale veier Fylkeskartverkssjefens konklusjon er entydig. Formålet med navnsetting av kommunale veier og adressering, er å få et navn som er entydig innenfor kommunen. Bruk av to, parallelle former vil derfor ikke være i tråd med dagens regelverk. Dersom utvalget ønsker to parallelle navneformer, vil det være riktig å be om en vurdering fra departementet, alternativt sende en søknad om dispensasjon til departementet. Dette vil imidlertid forsinke navneprosessen. Det er påkrevd å få vedtatt navn på den veien som nå på det nærmeste er opparbeidet i Sieiddájohguolbba boligfelt. Dersom det ikke skjer, vil det etablere seg uformelle skyggenavn, slik vi ser det ellers ved Tana bru; Førsteringen for Fosseveien, Andreringen for Skaidiveien osv. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen, som var den opprinnelige innstillingen til OKU møtet den I ettertid vil det være mulig å få en avklaring med departementet i forhold til bruk av parallelle former på to språk. Å innføre et norsk navn i ettertid, vil være enklere enn å la være å vedta et samisk navn som utvalget vil skal være det offisielle samiske navnet. Side 7

8 Utvalget har imidlertid mulighet til å fatte andre vedtak enn det som framgår av innstillingen. Nedenfor er mulige, alternative vedtak tatt med for å vise det politiske handlingsrommet i saken. Disse vedtakene innebærer imidlertid en forsinket navnsetting av veiene. Alternativer til innstillingen. 1) Innstillingen med følgende tillegg: OKU ber departementet vurdere bruk av to parallelle navn på hhv. samisk og norsk som offisielle veinavn i Tana kommune. 2) OKU opprettholder vedtaket fra møtet den Det reises ny navnesak for de tospråklige navneforslagene Duovvigeaidnu Holakseveien Goadjingeaidnu Hanlakseveien Vuorrugeaidnu Vinterstøveien Jeagilguolbba Lavmoen 3) OKU ønsker nye navn på veiene i det nye boligfeltet og reiser ny navnesak for følgende forslag: (Utvalget bestemmer navnene selv) Side 8

9 Page 1 of 2 Fra: Dagfinn Kleveland [mailto:dagfinn.kleveland@statkart.no] Sendt: 22. oktober :58 Til: Lars Smeland Emne: Vedrørende flere språkvarianter på vegadresse Det vises til deres henvendelse om nevning av vegadresse. Matrikkellova regulerer tildeling av vegadresser og fastslår at ansvaret for gjennomføring av adresseringsprosessen ligger til kommunen. Prosessene rundt adresseringen følger av forskriften (FOR ) og en nylig revidert adresseveileder. Spørsmålet dere stiller finner sitt svar i forskriftens kap. 12, samt de merknader departementet har gitt ved iverksetting av forskrifte (9. okt. 2009). Adresseringens formål Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. (F 49) Adressenavn er definert i forskriften 2 bokstav e som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. (merknad fra MD til forskriftens kap. 12 Offisiell adresse)) Adresseringen har særlig to spesielle formål slik det fremgår av F 49: 1. Det skal ikke være tvil om adresseobjektets beliggenhet. Det er grunn til å anta at det ved flere varianter av en vegadresse for ett adresseobjekt, vil bli missforståelse rundt lokasjonene. Et adresseobjekt får heller ikke en entydig adresse ved flere varianter av nevningen på definert vegstrekning eller vegparsell. Av forskriftens 51 (1) fremgår det at Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen (vår understrekning). En konsekvens av at adressering skal være unik er at matrikkelsystemet, landets offisielle register for eiendom, bygg og adresser kun har et alternativ for adressenavn. Flere valgmulighet til et adresseobjekt er derfor ikke ønskelig og de som har jobbet med adresseveilederen har heller ikke vurdert dette som en aktualitet. Forskriften 51 understreker dette forholdet. Et særlig hensyn i så måte gjelder for de aktørene som er avhengig av å finne frem til adresseringsobjektet hurtig og effektivt (nødetater!). 2. Offisiell adresse er et viktig element for stedfesting/gjenkjenelse av et bestemt objekt (jf. F 2 d)). Adressen vil derfor være et element som er brukt i mange datasystemer for å knytte ulik informasjon mot et adresseobjekt. Statlige, kommunale og private aktører er svært avhengig av at sammenkoblingen mellom adresser og informasjonsobjekter blir korrekt. Dette fordrer at adresseringen blir unik slik at dataflyten mellom de ulike systemer ikke gir muligheter for feil. Særlig viktig er denne koblingen mellom matrikkelen og folkeregisteret. Konklusjon Et adressenavn skal være entydig og unikt. Entydig adressenavn tilsier at kommunen tildeler ett adressenavn på det skriftspråk kommunen finner riktig. Dagfinn Kleveland file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2010\10\25\52063.html Side

10 Page 2 of 2 Fylkeskartsjef Statens kartverk Vadsø Sentralbord Direkte/Mobil / E-post:dagfinn.kleveland@statkart.no file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2010\10\25\52063.html Side

11 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Greta Kristoffersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 47/ Tildeling av kommunale kulturmidler Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler - vedtatt Rådmannens forslag til vedtak 1. OKU slutter seg til forslag til tildeling som satt opp i tabell Søknader til politisk behandling. 2. Resterende midler blir utlyst til Egen pott til spesielle prosjekt og arrangement, pkt. B 1 i retningslinjene som kan søkes på ut året. Saksopplysninger Det er innkommet i alt 18 søknader om kommunale kulturmidler. Det er omsøkt for kr ,- Av søkerne er det 3 idrettslag tilslutta Tana idrettsråd som har søkt om midler, total søknadssum som for disse er kr ,- Til fordeling er det kr ,- Det er svært få søkere som har aktiviteter som er rettet direkte mot barn og unge. Ca. 50% av midlene er satt av til aktiviteter for barn og ungdom. 8 søknader er behandlet administrativt da søknadssum ikke overstiger kr 5 000,-. Samlet tildeling på disse er kr ,-. Det gjenstår kr ,- som kan fordeles til øvrige søknader. Søknader behandlet administrativt: Navn og adresse: Søkt om: Bevilget: Tana & Nesseby Pistolklubb v/ Roger Persson, Kommentarer: Restaurering og oppussing av lokalene i Varangerbotn samt lagets drift. Medl: 14 over 17 år Side 11

12 Levajok Kirkesenter v/ Ulf Ballo Sandlia og omegn bygdelag v/ Jenny Westberg Deatnu Tana elgjegerforening v/ Sverre Pedersen Smalfjord Tana skytterlag v/ Hans Ole Mudenia Tana & Nesseby Seniordans v/ Henry Astrup 4H Finnmark v/ Marthe Eliassen Statens hus, 9815 Vadsø Downssnettverk Nord- Norge v/ Renate Vingås Myrløyken 9, 8372 Gravdal Innvilges etter pkt. A Bygge rullestol rampe samt vedlikehold. Avslås på grunnlag av at midlene skal gå til kulturaktiviteter i regi av lag og foreninger Daglig drift, oppussing innvendig. Tilrettelegging av arrangementer. Medl: 14 under 17 år, 31 over 17 år Innvilges etter pkt. A 1til arrangement Kursvirksomhet Mangler budsjett og årsberetning Medl: 34 Avslag grunnet manglende budsjett og årsberetning Ungdomsarbeid, rekruttering og kurs. Medl: 22 under 17 år, 60 over 17 år Innvilges etter pkt. A Innkjøp av trådløs høytaleranlegg. Kurs for instruktører. Medl: 25 over 17 år. Innvilges etter pkt. A Søknad om støtte til prosjekt 4H matskoler i Finnmark. Søknaden avslås da 4H ikke har planlagt matkurs i Tana Oppfordres til å ha flere slike kurs i Tana. Lokalt lag bør søke neste gang. 0 Søknaden avslås grunnet ikke lokalt lag. Søknader til politisk behandling: Navn og adresse: Søkt om: Forslag, tildeling: Kommentarer: Tana sykeavdeling v/ Tone Gunvor Nilsen og Hild Ryeng Tana handikaplag v/ Jorund J. Bordi Sangkoret UNTAK v/ Svein Ottar Helander Utsmykning av korridorer ved sykeavdelingen. Søkere skal være lag eller foreninger i kommunen. Busstur for medlemmer samt lagets drift. Medl: 1 under 17 år, 44 over 17 år Kommer inn under pkt A1; ett medlem under 17, men tilrettelegger for personer med bistandsbehov. Drifts- og aktivitetsstøtte Medl: 1 under 18 år, 30 over 18 år Kommer inn under pkt A3 Side 12

13 Folkeakademiet. Deatnu- Tana v/ Terese Nyborg Tana og Varanger skiløypas skilag St.Hanshaugen Vadsø Tana bygdekvinnelag V/ Hilde Bach Bonakas Tana Nærmiljøforening V/ Bente Hagalid Holmfjell Tana skiskytterlag v/ Otto Daniloff Tana Idrettsforening, Brytegruppa v/ Kent Rune Larsen Tana Ballklubb v/ Eilif Basso åsveien 3 Totalt omsøkt Forslag til tildeling Kulturaktiviteter for alle aldre. Medl: 59 over 17 år Har arrangement for alle aldersgrupper, kommer innunder pkt A1. Søker om støtte for 2009 og 2010 Søknaden fra i fjor ble ikke behandlet. Kommer inn under pkt A1. Aktiviteter i laget og lokalsamfunnet. Medl: 1 under 17 år, 24 over 17 år Aktiviteter i laget og vårt nærmiljø. Medl: 1 under 17 år, 16 over 17 år Arrangement av skileik for barn 1 9 år Medl: 105 under 17 år, 81 over 17 år Lekbasert trening (skilek) for de yngste, kommer innunder pkt A1. Aktiviteter for barn og unge. Treninger, samlinger og stevnedeltakelse. Medl: 78 under 17 år, 31 over 17 år Lekbasert trening for de yngste, kommer innunder pkt A1. Drift av klubben Søknaden faller inn under drifts- og aktivitetsmidler til idretten, og ikke kulturmidlene. Vurdering Tildelingen er foretatt etter retningslinjene for tildeling av kulturmidler vedtatt av oppvekst og kulturutvalget 21. juni Tildeling over 5000,- skal tildeles av Oppvekst- og kulturutvalget. Side 13

14 Retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler Vedtatt av Oppvekst- og kulturutvalget 21. juni 2010 Lag og foreninger kan søke kommunen om tilskudd til kulturarbeid. Størrelsen på kulturmidlene vil være avhengig av de årlige budsjettvedtakene i kommunen. Ordinær søknadsfrist: 1. april (NB! 25.august for 2010) Det skal søkes på et eget skjema som ligger ute på kommunens hjemmesider. Skjemaet kan også fås ved henvendelse til kommunen. Det settes av en egen pott av kulturmidlene til ulike prosjekt/arrangementer rettet mot barn og unge. Denne potten kan det søkes på gjennom hele året, så langt midlene rekker. Målgruppe: Alle lag og foreninger som er aktive, har et ideelt formål og ordnede regnskapsforhold. Kriterier: A. Generelle kulturmidler med søknadsfrist 1. april (eget søknadsskjema) 25. august for Ca 50 % av midlene fordeles til organisasjoner som gjennom en eller flere kulturaktiviteter aktiviserer barn/ungdom. Ved fordeling av midlene legges det vekt på antall barn som aktiviseres, hvor mye aktivitet lagene har og kostnadene tilknyttet aktivitetene. Planmessig forebyggende arbeid mot rusmidler og tilbud til personer med bistandsbehov vil bli vektlagt ved tildeling av midler. 2. Ca 10 % fordeles som grunnstøtte til organisasjoner med et minimum av aktivitet. Ordnede regnskapsforhold og andre viktige opplysninger om laget skal dokumenteres. 3. Ca 10 % fordeles til organisasjoner som ikke faller inn under pkt 1, eller som ut fra en helhetsvurdering kommer ugunstig ut ved fordelingen. B. Egen pott til spesielle prosjekt og arrangement 1. Ca 30 % av midlene settes av til ulike prosjekt og arrangement rettet mot barn og unge. Disse midlene kan det søkes på gjennom hele året. Søknadene må inneholde revidert regnskap og årsmelding for siste år, budsjett for inneværende år. For spesielle prosjekt/arrangement må det foreligge eget budsjett for det. Behandling: Administrasjonen kan tildele enkeltbeløp inntil kr Beløp større enn dette tildeles av oppvekstog kulturutvalget. Side 14

15 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-5 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 48/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 15