Hvorfor en areal- og transportstrategi for Mjøsbyen?

Transkript

1 Hvorfor en areal- og transportstrategi for Mjøsbyen? Erfaringer fra andre byområder & What s in it for me? Jomar Lygre Langeland Civitas, 19. oktober 2017

2 Bakgrunn Evaluert over 20 forsøk på areal- og transportplanlegging i norske og nordiske byregioner fra i dag. Evaluert ATP- forsøket i KrisPansand midtveis evaluering Prosjektleder for Areal- og transportplan Buskerudbyen Rådgiver for Areal- og transportplan for Oslo og Akershus Rådgiver for en rekker byer og teusteder om areal- og transportpolipkk; Drammen, Kongsberg, Gjøvik, Lillehammer, Ulsteinvik, Hadeland, Porsgrunn, Nedre Glomma

3

4 FramPdig vekst i prioriterte utviklingsområder Vekst koblet Pl regionalt kollekpv- transportsystem

5 FramPdig vekst i prioriterte utviklingsområder

6 Vekst koblet Pl videreutvikling av kollekpvtransportsystem

7 Noen argumenter 1. Statlige føringer uanseu Mjøsbyen kan gi føringene et regionalt Plpasset innhold 2. Større forståelse for hverandres ståsted og synspunkter; utvikle regional tenkning 3. Redusert konfliktnivå færre innsigelser 4. Økt kunnskapsnivå bedre innsikt i sammenhenger mellom arealbruk og transport 5. Bedre måloppnåelse - pga økt kunnskapsnivå; leuere å få gjennomslag for strategier som fører Pl måloppnåelse 6. Styrket omdømme gjennom å utvikle godt samarbeid

8 Noen argumenter 7. Det lønner seg større gjennomslag i samferdselsplaner og budsjeuer 8. Mer aurakpve, kompakte og levende byer og teusteder Redusert transportomfang totalt Antall bilturer reduseres flere kan gå og sykle Bedre folkehelse færre alvorlige ulykker Reduserer behovet for nyu byggeareal, bra for grønne interesser Både ungdommen og de eldre ønsker det byliv og mobilitet Bra for kommuneøkonomien; både mht infrastruktur og drig

9 Noen argumenter 9. Ved å stå sammen - mer synlige nasjonalt: Konkurransekrag og bærekrag! 10. Redusere sannsynligheten for spillsituasjoner mellom kommuner tydeligere lokaliseringspolipkk som gir forutsigbarhet overfor næringslivet 11. Skape visjoner sammen + Det er mer moro å samarbeide enn ikke å gjøre det! 12. Strategi eller plan spiller det noen rolle? The plan is nothing planning is everything

10

11

12 Trafikkutvikling Buskerudbyen

13 Belønningsmidler Buskerudbyen : 30 mill kr 2011: 60 mill kr 2012: 90 mill kr 2013: 100 mill kr 2014: 73 mill kr 2015: 90 mill kr 2016: 95 mill kr 2017: 100 mill kr I alt : 638 mill kr Fra 2020: Bypakke + Byvekstavtale => over 10 mrd kr over 15 år

14 StorPngets innsplling: Stor&nget ber regjeringen utrede en utvidelse av ordningen med byvekstavtaler &l å omfa9e flere byområder og fortløpende vurdere nye programmer og virkemidler for distriktene.

15 Bypakker i mindre byområder I &llegg kan det være aktuelt med bypakker I Mjøsbyen, Hønefoss og Farsund.

16 InterCity gjør Østlandet Pl eu arbeidsmarked Tror vi på det? Tar vi det inn over oss mht strategier for arealbruk og byutvikling? Tenker vi Plstrekkelig fremover? Kilde: JBV

17 Demografi 4 hovedtrender i Norge ifølge SSB er; aldring innvandring befolkningsvekst, sentralisering.og mindre husholdningsstørrelser

18 Typisk utvikling aldersstruktur

19 FlyUemoPver i endring Norske flyuemopver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 Pl 2008 viser: (Kilde: NORUT og NIBR) 1972 Arbeid bolig sted/miljø familie utdanning helse sum

20 FlyUemoPver i endring Norske flyuemopver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 Pl 2008 viser: (Kilde: NORUT og NIBR) 1972 Arbeid bolig sted/miljø familie utdanning helse sum Arbeid bolig sted/miljø familie utdanning helse sum

21 Dine argumenter 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for din organisasjon? 2. Hva slags kunnskapsproduksjon kan prosjektet bidra med for din organisasjon?

22 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for kommunene? Bedre kollekpvplbud gjennom kommunen, for både tog og buss. Se hvilke muligheter ny E6, Intercity- utbygging og dobbeltspor Pl Lillehammer gir oss. Økt samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunene; økt kunnskap om hverandre. ATP- arbeidet vil være et nyqg innspill i kommunens arbeid med revisjon av arealdel og byplaner, og i arbeidet med byutviklings- strategier (Lillehammer byutvikling 2044), Bolysrorum (Elverum) VikPg å være med for de mindre kommunene, som fort kan komme i en transport og kollekpvmessig skygge. Samarbeid vil utløse synergier, bidra Pl merinvesteringer og Plgang Pl støueordninger.

23 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for fylkeskommunene? SeUer Mjøsbyen på kartet, løger fram mjøsbyen som en av mange regioner rundt Oslo- området i konkurransen om infrastrukturinv.. Gir mulighet for å synliggjøre et helhetlig bilde, ikke bare hovedinfrastrukturen. Bidra Pl at Mjøsbyen blir en motor for Innlandet. Arbeidet er en god start på bygging av den nye regionen. Dyrke fram de enkeltes styrker, ulikheter i kommunene, og bruke mangfoldet som en styrke for Mjøsbyen.

24 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for Statens vegvesen? De som samhandler godt om areal og transportutvikling blir belønnet! Vi konkurrerer ikke internt, men med andre deler av landet Utvikling av byene urordrer samferdselsinfrastruktur, vikpg å samhandle. Et godt bidra i arbeidet med regionreformen. ATP- arbeidet er et vikpg fora for å diskutere prioriteringer og ulike satsinger innenfor E6, riksveier, jernbane, riksveier. Mjøsbyen inn i neste NTP. Handlingsprogram for fylkesveier - godt samarbeid gir bedre grunnlag for prioriteringer.

25 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for Jernbanedirektoratet? ATP- arbeidet er relevant inn mot kommende NTP, og styrker argumentasjon for å bli prioritert. Gir et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan kollekpvtransporten skal utvikles videre, samhandling tog, vei m.m.

26 1. Hvilken nyue vil prosjektet kunne gi for Fylkesmennene? Bygge Mjøsbyen. Vil bidra Pl et vikpg kunnskapsgrunnlag, FM bidrar gjerne inn med fagkunnskap. En felles strategi vil være et vikpg styringsdokument. Forankre de nasjonale føringene i en regional kontekst. Gir mulighet for innovasjon - utvikling av nye løsninger.

27 2. Hvilken kunnskap vil prosjektet kunne gi for kommunene? Kunnskap om reisevaner og reisestrømmer, bidra Pl kollekpvplaner. Nye muligheter for å utvikle mjøsbyen - referanser fra andre steder, smarte byer, frampdens teknologi. Muligheter for frampdig vekst innenfor bolig og næring. FlyUestrømmer, hvorfor flyuer folk inn og ut? Hvordan møte frampda, ulike scenarier, løge blikket i den kommunale hverdagen. Vurdere ny kunnskap opp mot vår regions behov. Hvordan henger regionen sammen, hvor er det brudd i strukturer, hvordan kan vi påvirke deue.

28 2. Hvilken kunnskap vil prosjektet kunne gi for fylkeskommunene? Skaffe en bedre argumentasjon for aurakpvitet, synliggjøre vår aurakpvitet. Vi er ikke eu bo og arbeidsmarked i dag, men fire - ønsker at deue skal bli mer integrert og oppleves som en. Da trenger vi kunnskap for å komme dit. Tenke frampdsreua og skape noe nyu, ikke bare vise hva vi har men hva vi skal bli. Se på oss! Timing er vikpg, hvordan få størst mulig effekt når budskapet kommer?

29 2. Hvilken kunnskap vil prosjektet kunne gi for Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet? Transporraglig kunnskap, reisevaner og arbeidstrømmer. Godt faktagrunnlag, som synliggjør mulighetene. Kunnskap om næringslivet, sammensetning, hva gjør oss spennende. Reisestrømmer, hvordan er de og hvordan kan de bli i frampda. StøUer dagens transportsystem opp under deue?

30 2. Hvilken kunnskap vil prosjektet kunne gi for Fylkesmennene? FramPdig arealbehov. Befolkningssammensetning. SammensPlle Plgjengelig kunnskap. Knutepunkt og kompakte byer, hva innebærer deue i vår skala? Hvordan knyuet byene Pl Mjøsa som vassdrag.

31 Mål Skape mer aurakpvt by- og regionsenter Økt måloppnåelse mht klimagassutslipp, støy og lokal lugforurensning Øke samhandlingen om byutvikling Øke forståelsen for koordinerte strategier for areal og transport Samordning er ikke nødvendigvis enkelt, men mulig!

32 Jomar Lygre Langeland oktober2017 By- og regionplanlegger Civitas / Dosent NMBU AS Civitas 2017