Sør-Troms regionråd SLUTTRAPPORT FORSTUDIE: TORE HUND OG BJARKØYÆTTEN

Transkript

1 Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd SLUTTRAPPORT FORSTUDIE: TORE HUND OG BJARKØYÆTTEN Vikingen Tore Hund og hans etterkommere Bjarkøyætten; en historie med nasjonalt potensiale INNHOLD: 1. Mål og bakgrunn for forstudiet 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan 3. Målrealisering 4. Prosjektorganisering 5. Prosjektregnskap 6. Prosjektgruppas anbefaling / oppsummering Tore Hunds rike Visualisering: Alvin Jensvold, 3D-tegning: Benoni Jensvold og Esten Jensvold Sluttrapport forstudie

2 1. Mål og bakgrunn for forstudiet Hovedmål for dette forstudiet var å avklare hvordan Bjarkøys historie med utgangspunkt i vikingen Tore Hund kan skape muligheter for samfunn, kultur og næring på lokalt og nasjonalt nivå. Delmål: Avklare om prosjektet evt. skal videreføres som et lokalt utviklingsprosjekt eller om det finnes aktører som ser muligheter til å løfte prosjektet opp på nasjonalt nivå. Regionprosjektet imella er et samarbeid mellom alle syv kommunene i Sør-Troms. Naturskjønne og kulturelle plasser i kommunene skal bygges opp, bindes sammen og forsterkes i en opplevelsesrute. Dette er et interkommunalt prosjekt som skal bidra til nyskaping og videreutvikling av næringer tilknyttet kulturarven, lokal stedsutvikling og sterkere regional tilhørighet. I 2012 var Bjarkøy som egen kommune med i samarbeidet, representert ved daværende ordfører Jorunn Berg. I prosessen ble idèen om å skape et eget prosjekt med utgangspunkt i vikinghistorien til. Forstudiet kom i gang i regi av regionrådet i november Bjarkøy er helt sentral i den nasjonale historien en historie og en mulighet som i liten grad er utnyttet. Tore Hunds dramatiske historie har nasjonale dimensjoner. Historien herfra er glemt i forhold til slaget på Stiklestad. Stiklestad har status som nasjonalt kultursenter. Opptakten til slaget på Stiklestad skjedde på Bjarkøy og på Trondenes. Etter dramatiske hendelser som resulterte i Asbjørn Selsbanes død, fikk Tore Hund spydet overrakt av sin svigerinne Sigrid Skjalgsdatter som krevde at han dro til Stiklestad og hevnet sin brorssønn, Asbjørn Selsbane. Dette spydet drepte kong Olav. Og her fortsetter historien om Tore Hunds etterkommere som er omtalt som den mektige Bjarkøyslekta. 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplan Handlings- og tidsplan for dette forstudiet, så slik ut: Aktivitet 1: Kartlegge/beskrive elementer/muligheter i historien om vikingtid og Tore Hund på Bjarkøy som det kan bygges videre på. Hva finnes og hva er gjort så langt? Hva finnes av ildsjeler / lag og foreninger lokalt som kan være samarbeidspartnere i det videre arbeidet Aktivitet 2: Hvordan kan historien tilnærme seg nasjonal oppmerksomhet og status? Kontakt med relevante, nasjonale myndigheter/ aktører. Avklare hvem som potensielt kan være drivkraft / eier i det videre arbeidet Aktitivet 3: Hvordan utnytter andre steder og institusjoner sin vikinghistorie og hvilke idèer/forslag gir dette Bjarkøys prosjekt? Fokus på aktiviteter. Research, kunnskap hos relevante institusjoner / steder, eks. Stiklestad, Borg, Island. Aktitivet 4: Utarbeide skisse for et hovedprosjekt, basert på innhentet informasjon og ny kunnskap Sluttrapport og regnskap forprosjekt Forankring gjennom folkemøter. Desember februar 2013 Vinter2013 Vinter 2013 Vår 2013 Gjennomføring og resultat aktivitet 1 Kartlegge/beskrive elementer/muligheter i historien om vikingtid og Tore Hund på Bjarkøy som det kan bygges videre på. Hva finnes og hva er gjort så langt? I 1993 ble det gjennomført et forprosjekt i regi av Harstad og Omland Arrangement, der etablering av et mulig Tore Hund-museum ble drøftet. Idèen ble ikke anbefalt å gå videre med, hovedsakelig av økonomiske årsaker. Anbefalingen ble heller å gjøre ungdomshuset Trudvang om til midlertidig museum. Prosjektskisse Side 1

3 Bjarkøy hadde på 1990-tallet et vikingspel som ble fremført flere år på rad. Det er snart 20 år siden siste fremføring. Det fantes også en vikingklubb på Bjarkøy på 90-tallet. Denne er ikke aktiv lengre. Bjarkøy har mange arkeologiske funn, deriblant mange jernaldergraver. Fylkeskommunen har intensjon om å merke jernaldergravene i løpet av i Fredningsprosess pågår: ansvaret ligger hos Troms Fylkeskommune, de skal utarbeide en skjøtselsplan. Bauta etter Tore Hund står et stykke ovenfor Krambua på Bjarkøy. Tuft etter Tore Hunds skip i Nergårdsvika. Her er det i dag et lite skilt fra Fotefar mot nord som kort forteller om naustet og om størrelsen på skipet. Nausttomta er på privat grunn (eier Øystein Rørvik). Hva finnes av ildsjeler / lag og foreninger lokalt som kan være samarbeidspartnere i det videre arbeidet: Lokalhistoriker og pensjonert lærer Einar Furu har vært involvert i prosessen. Han har kommet med faglige innspill og han har vært med på to befaringer/møter ang Nergårdsvika der nausttomta til Tore Hund er. Andre lokale ressurspersoner som har kommet med innspill er Rasmus Bendiksen, grunneier Øystein Rørvik, lærere og elever ved Bjarkøy skole, m.fl. Sven-Erik Eriksen kom med gode innspill på begge folkemøtene. Han har deltatt på historieforteller-kurs i regi av regionprosjektet imella. Sven-Erik har en egen ide om et vandreprosjekt som er videresendt Troms Fylkeskommunes kulturetat. De sier de skal skilte og formidle jernalderfunnene på Bjarkøy ifm fredningsprosessen de skal i gang med. Bjarkøy skole her var prosjektleder på et møte med rektor, lærere og ansatte. Videre tok Nina elevene med på befaring ned til nausttomta i Nergårdsvika. Elevene kom med mange gode innspill. Faksimile fra Hålogaland avis: Valhall på Krøttøy eier Einar Veimoen må kontaktes i det videre arbeidet. Nina har hatt telefonmøte med han og han er positiv til dette prosjektet. Bjarkøy slekt- og historielag har vært delaktig via noen av sine medlemmer. Nå planlegges det et møte mellom Nina Dons-Hansen, Jorunn Berg og det nye styret 11.mars De er positiv til å inkluderes i det videre arbeidet og synes prosjektet er spennende. Grunneier av tomta der Tore Hunds naust står, har vært med på befaring og involvert i prosessen. PL har hatt møte med museumsleder av Vardobaiki museum, Unn-Kristin Laberg. Hun er positiv til et samarbeid videre og vi er enige i at den samiske dimensjonen av dette prosjektet, må komme frem. Vikingene og samene hadde samkvem. Prosjektskisse Side 2

4 Forankring gjennom folkemøter. Første folkemøte ble holdt 15. januar på Trudvang. 40 personer møtte. En litt skeptisk stemning; dette har vært prøvd før hvorfor skal dere få det til hang i lufta. Flere kom imidlertid med konstruktive innspill og noen hadde konkrete idèer. En adresseliste ble sendt rundt og de som meldte seg, har blitt orientert underveis i prosessen. Oppslag Harstad Tidende januar 2013 da forstudiet ble lansert: Neste folkemøte var berammet til juni vi sendte ut beskjed om at dette var utsatt til 27. august kl Utsettelsen skjedde fordi vi ønsket å presentere et konkret forslag til tiltak på dette folkemøtet. Mål om at visualisering av Tore Hunds skip snudd opp-ned skulle være klar til møtet. Selve visualiseringstjenesten inngår som en del av konseptet imella. Alle kommuner/steder får et slikt fremtidsbilde. På dette folkemøte møtte vel 50 personer. De var begeistret over visualiseringen og målet om et omvendt skip. Vårt inntrykk er at de følte at historien tas på alvor. Status for forstudien ble presentert i kommunestyret (Harstad) og fikk spontan applaus. Ordfører og rådmann har vært orientert om prosessen. Varaordfører Jan Fjellstad har vært med i møte med riksantikvar og skal delta på møtet i kulturdepartementet Gjennomføring og resultat aktivitet 2 Hvordan kan historien tilnærme seg nasjonal oppmerksomhet og status? Kontakt med relevante, nasjonale myndigheter/aktører: Tromsbenken gjennomført møte både våren 2013 og nå sist med de nye representantene 20. februar De er udelt positive til forslaget om å løfte frem Bjarkøys vikinghistorie. Vi møtte riksantikvar Jørn Holme, seksjonsleder Isa Trøim og en arkeolog: møte Riksantikvaren (RA) fortalte om fredningsarbeidet som foregår på Bjarkøy. Alt dette må ses i sammenheng med vårt prosjekt. Vi etterlyste informasjon om fredningsarbeidet. RA påpekte også viktigheten av et bærekraftig konsept. Vi går ikke i gang med bygging før eierskap, finansiering og en god driftsmodell er på plass. Videre ønsket begge parter å holde kontakten. Vi lover å orientere RA om milepæler fremover. Riksantikvaren hadde ingen negative bemerkninger til forslaget. Plasseringen ble det imidlertid diskusjon om. Det er viktig å respektere kulturminnet. RA foreslo, etter å ha studert kartet, å legge skipet på moloen. Et spennende forslag som vi jobber videre med. Samtidig må flere mulige plasseringer drøftes - bl.a. med ildsjeler (historielaget m.fl.) på Bjarkøy. Vi vil holde RA orientert. Uansett plassering, er det nødvendig med en reguleringsplan. Tromsø Museum og UiTø: Vi har fått litteraturliste av historiker Oddvar Svendsen. Den viser tilgjengelig litteratur om Bjarkøys historie generelt og Tore Hund spesielt. Avklare hvem som potensielt kan være drivkraft / eier i det videre arbeidet: Hvilken rolle skal Harstad kommune og Sør-Troms museum evt ha i et for- og hovedprosjekt? Regionrådet kan være aktuell i den videre prosessen; uansett vil det hovedprosjektet skal skape, bli en imella plass via konseptet som regionrådet eier. Prosjektskisse Side 3

5 I november 2013 var prosjektleder i møte med en rådgiver på hovedkontoret for en sparebankstiftelse. De gir fra 1 million og oppover til prosjekter de mener har nasjonal verdi. Rådgiveren sa til meg (Nina) i møtet at dette har nasjonal verdi. Hun var overrasket over at forhistorien ikke har kommet frem. Vi er velkommen med en søknad når prosjektet har kommet et sted videre. De gir midler til inventar, litteratur, undervisningsmateriell m.m. Gjennomføring og resultat aktivitet 3 Hvordan utnytter andre steder og institusjoner sin vikinghistorie og hvilke idèer/forslag gir dette Bjarkøys prosjekt? Fokus på aktiviteter. Research, kunnskap hos relevante institusjoner / steder. Vi har besøkt Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Egge museum, Borg og vært på Island. Alle besøk har gitt ny og nyttig kunnskap som gir oss bedre grunnlag for å jobbe frem en god og gjennomførbar prosjektskisse for et for- og hovedprosjekt og det har lagt grunnlat for framtidig samarbeid. Besøkene har gitt bekreftelser på at vi har en god historie å fortelle og at den fortjener nasjonal oppmerksomhet. Lokalhistorisk og regionalt er den veldig viktig og identitetsskapende. Gjennomføring og resultat aktivitet 4 Utarbeide skisse for et hovedprosjekt, basert på innhentet informasjon og ny kunnskap. Vi har med dette gjort en forstudie. I punkt 6 er det skissert et forprosjekt. Dette vil foreligge mer detaljert i løpet av mars Et forprosjekt må godkjennes av ordfører og rådmann, samt at organisering må være på plass. Øvrig: Nina har gjennomført en liten spørreundersøkelse i byen om Tore Hund. Den viser at det er interesse for lokalhistorie, men at den yngre generasjon ikke vet mye om Tore Hund. Lokalmedia har så langt vist god interesse for forprosjektet og myten om Tore Hund. PL har hatt møte med hotelldirektørene i Harstad. De var entydig positiv til imella-konseptet og Tore Hunds rike. De har behov for flere steder å anbefale både fritidsmarkedet og kurs- /konferansegjester. Destination Harstad har også vært involvert i prosessen ved leder Jan Erik Kristoffersen. Han deltok på folkemøte nr 2 med et innlegg om interessen for vikinghistorie blant turister. 3. Målrealisering I henhold til målet om å avklare hvordan Bjarkøys historie med utgangspunkt i vikingen Tore Hund kan skape muligheter for samfunn, kultur og næring på lokalt og nasjonalt nivå, har prosjektgruppa konkludert med følgende: Vi mener at potensialet for nasjonal oppmerksomhet er til stede skal vi møte statssekretær og to fra embetsverket i kulturdepartementet. Det viser så langt at de er interesse for å høre om dette prosjektet og vikinghistorien. Forstudiet har skapt stort engasjement på Bjarkøy, i Harstad og i regionen. Alle i prosjektgruppa for imella-ruta er enige om at Bjarkøys historiepotensiale er større enn alle de andre kommunenes prosjekter og steder. Hos riksantikvaren var de positiv til å få frem vikinghistorien og de vil holdes orientert om det videre arbeidet. Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har mål om et forskningsprogram og et stort arbeid frem mot jubileet i De åpner for et samarbeid. Her er hva Per Steinar Raaen, konservator/fagsjef ved SNK sier om et mulig samarbeid: Prosjektskisse Side 4

6 «Når det gjelder spørsmål om mulig samarbeid oss i mellom, er det vel riktig å si at dette foreløpig bare er på samtalestadiet. Vi har ikke tenkt i retning av konkrete samarbeidsområder foreløpig. Det som du derimot godt kan ta med deg til KUD er imidlertid følgende: Stiklestad Nasjonale Kultursenter har startet en prosess (KUD skal være kjent med dette) med sikte på å få etablert et nasjonalt forskningsprogram med 2030-perspektiv i regi av Norges Forskningsråd, etter modell av programmet. Et slikt forskningsprogram vil, så langt vi skjønner, måtte være både tilbakeskuende og framtidsrettet. Dvs. at noe av forskningen må knyttes til framveksten av Norge, dvs. til brytningen mellom «den gamle og så den nye tid» som Per Sivle i sin tid skrev. I dette hører kunnskapsutvikling og forskning omkring forhistorie og bakgrunn for slaget på Stiklestad med. Vi mangler ennå mye kunnskap om dette, og det er (i tilfelle et slikt forskningsprogram blir en realitet) her dere evt. kommer inn. På hvilken måte dette skal skje er det vel for tidlig å si noe om. Du kunne jo sjekke med forskningsmiljøer i Nord-Norge om hvordan de evt. ville stille seg til å utvikle ny kunnskap bl.a. knyttet til Tore Hunds samfunn innenfor et slikt program.» Einar Furu fra Bjarkøy sier følgende: «Det kan stilles spørsmål til om ettertida har gitt Tore Hund en rettferdig behandling og til vår forståelse av historien knyttet til hendingene på 1000-tallet. Tore Hunds ettermæle har vært sett i lys av Olavsarven, og det har ikke tjent til hans fordel. Det er tatt til orde for en mer nyansert framstilling av de politiske forholdene og den rolle de forskjellige aktører spilte.» Ang delmålet om å avklare om prosjektet evt. skal videreføres som et lokalt utviklingsprosjekt eller om det finnes aktører som ser muligheter til å løfte prosjektet opp på nasjonalt nivå: Prosjektgruppa mener, med bakgrunn i all kunnskap vi har innhentet i prosessen, at historien er så betydningsfull for Norges historie at den er et nasjonalt anliggende. Det vil ta tid å innarbeide dette nasjonalt. Ideen kan parallelt arbeides ut lokalt og regionalt, forhåpentlig med støtte fra Troms fylkeskommune. Næringslivet et også en mulig aktør og evt eier, dette er hva neste steg et forprosjekt må avklare. 4. Prosjektorganisering Arbeidet har vært organisert på følgende måte: PA (prosjektansvarlig): Sør-Troms regionråd ved Trine-Lise W. Fossland PL (prosjektleder): Sør-Troms regionråd ved Nina Dons-Hansen PG: prosjektgruppe med Jorunn Berg (ordfører og næringsansvarlig Bjarkøy kommune t.o.m ), Helge Schjølberg, næringsansvarlig i Harstad kommune og Ole J. Furset, direktør Sør- Troms museum. Videre har vi hatt mange referansepersoner i prosessen: Troms Fylkeskommune ved kulturetaten og fylkesråd for kultur, Universitetet i Tromsø (historikere), lokale aktører, elever og lærere ved Bjarkøy skole, m.fl. Spesielt har Einar Furu og Sven-Erik Eriksen bidratt med kunnskap og mange gode innspill. Prosjektskisse Side 5

7 5. Prosjektregnskap Budsjett Utgifter Prosjektledelse timer (50 t x 6 mnd) a kr 450,- Div møteutgifter (fellesmøter, etc) Reiseutgifter Studieturer Stiklestad, York, Island Diverse utgifter Egeninnsats ressurspersoner pers, 4-5 timer Timer PA Sum Finansiering Bjarkøy kommune (næringsfond) Egeninnsats Prosjektgruppe / referansepersoner Sum Prosjektregnskap Utgifter Prosjektledelse Div møteutgifter (fellesmøter, etc) Reiseutgifter Studieturer Stiklestad, York, Island Diverse utgifter Sum møte-, reiseutgifter, diverse Egeninnsats ressurspersoner Prosjektgruppas innsats Timer PA Sum Finansiering Bjarkøy kommune (næringsfond) Egeninnsats Prosjektgruppe / referansepersoner Sum Regnskapsbilag og diverse bilag er vedlagt. Det har gått flere timer enn budsjettert på timer hos PL, PA og PG og diverse kostnader er overskredet med vel ,-. Vi mener å kunne forsvare dette med å ha gjort en grundig kartlegging, kommet med konkrete tiltak og synliggjort i media og blant folk potensialet i historien om Tore Hund. Prosjektskisse Side 6

8 6. Prosjektgruppas anbefaling / oppsummering Under prosjektgruppas arbeidsmøte 27. mai 2013, var vi klare på at det var området rundt nausttomta i Nergårdsvika vi ville gå videre med. Dette er faktisk det eneste konkrete, synlige beviset etter Tore Hund på Bjarkøy. Vi ville komme frem til et konkret tiltak. På selve funnstedet, vil vi ikke få lov til å bygge opp noe. Da kom Jorunn Berg med ideen om et omvendt skip. Vikingene snudde skipet for å få ly for natten. Selv om Tore Hunds skip var for stort for dette, er prinsippet relevant. Vi tenkte først en replika på påler e.l. Så tok vi med Alvin Jensvold og hans team på befaring. Da kom ideen om å vise konturene, konstruksjonen av skipet. Det sies at håndverkerne (som kan ha vært samer) var inspirert av ryggraden til mennesket. Vi ble også enige om å ta bygget til vår tid, derav det morderne preg. Samtidig samtykker vi i lokalhistoriker Einar Furus beskrivelse av bygget: «- Prosjektet Tore Hunds rike er tenkt som et opplevelsessenter med perspektiver til vikingtid og til Bjarkøys fremtredende plass i den nasjonale historien. Samtidig vil det være et senter for kunnskapsutvikling, og uttrykke respekt overfor det verdigrunnlag som tidligere tiders mennesker levde etter. - Vi nærmer oss år 2030 og jubileumsmarkering på Stiklestad. La det også bli en markering der man ser ansvaret for å bringe et nyansert og balansert syn på den nasjonsbyggingsprosessen som fant sted for tusen år siden. For å hente et utsagn fra ideskissen til Stiklestad 2030: Hvordan vi forholder oss til vår fortid, sier mye om oss som samfunn i dag. - Det tenkte prosjektet på Bjarkøy en spenstig kjølbue ruvende ved siden av den store nausttufta, et vikingskip i en nærmest symbolsk utforming, vil tale til det moderne mennesket, og være en markering av Bjarkøy som et samfunn til alle tider vendt mot havet. - De omfattende samferdselsplanene for Bjarkøy, som nå står foran sin realisering, vil ta øyriket inn i en ny tid der adkomsten vil være betydelig bedret, og åpne veien for reiseliv og opplevelse i langt større grad.» Prosjektgruppa anbefaler følgende skisse for et forprosjekt: Visjonen om et bygg, et omvendt vikingskip i glass (visualisert av kunstner Alvin Jensvold) må være hovedfokus i et forprosjekt. Målene må være: avklare hvem som skal ta eierskap til bygget prosjektere byggekostnader (herunder reguleringsplan) utarbeide driftsmodell utarbeide kommunikasjonsplan sørge for bred kunnskapsutvikling ang Bjarkøys vikinghistorie Videre bør et forprosjekt ha følgende to tiltak med: 1, Nausttomta/kulturminnet etter Tore Hunds naust må oppgraderes, markeres og formidles mye bedre enn tilfellet er i dag. Vi oppfattet det slik at riksantikvaren var enig i at dette er ønskelig og at de kan ha midler til å bidra til dette. Videre må det samarbeides med Troms Fylkeskommunes kulturetat for å få dette til. Prosjektskisse Side 7

9 2, Den siste dimensjonen er et mulig samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter og alle involverte i forhistorien til slaget ved Stiklestad (Bjarkøy, Trondenes, Tjøtta, Egge, Avaldsnes, Rogaland og kanskje Borg). Det planlegges, som nevnt tidligere, et forskningsprogram og et jubileum frem mot Vi har tatt initiativ til et samarbeid overfor Stiklestad. PL har også snakket med Egge museum etter at dette kom frem som en mulighet - og direktøren der var veldig positiv til et samarbeidsprosjekt. Dette kan gi gode muligheter for alle involverte steder. Prosjektgruppa vil, på bakgrunn at denne skissen, utarbeide et konkret forslag til forprosjekt i løpet av mars Dette vil vi diskutere med ordfører, varaordfører og rådmann. Herfra tas det evt videre til politikerne. Harstad Sør-Troms regionråd v/ Nina Dons-Hansen Prosjektskisse Side 8