M U L T I C O N S U L T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "M U L T I C O N S U L T"

Transkript

1 MULTICONSULT Rapport Detalj- og reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Detalj- og reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Detalj- og reguleringsplan for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Planbeskrivelse for Statens vegvesen, Region øst Rev. januar 2013

2 Forside: Dagens busstopp i Hellvikskogsvei Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS

3 R a p p o r t Oppdrag: Detalj- og reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs fv.156, Torvet Fjorvangen Detalj- og reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs fv. 107, Hellvikveien bmoppdragsnavn1 Detalj- og reguleringsplan for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei bmemne1 Emne: bminit1 23. Rapport: januar 2009 Oppdragsgiver: Detaljplan og reguleringsplan. Planbeskrivelse Statens vegvesen Region øst Dato: 1. november 2012 Oppdrag / Rapportnr Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Kristin Dale Selvig/Wibeke Norris/ Fag/Fagområde: Samferdsel Kontrollert av: Wibeke Norris Ansvarlig enhet: Multiconsult samferdsel/areal og utredning Godkjent av: Wibeke Norris Emneord: Reguleringsplan Sammendrag: Oslo Det er kommune en målsetning ved Plan å få og etablert bygningsetaten større sammenhengende i samarbeid med gang- Vann- og og sykkelvegnett avløpsetaten og på Friluftsetaten Nesodden. Noen skal utarbeide lenker mangler. reguleringsplan De tre reguleringsplanene for gjenåpning av som Alna her med er lagt tilhørende frem vil grønnstruktur bidra til at sammenhengen for strekningen i gang- langs og terminalområdet sykkelvegsystemet på blir Alnabru bedre. i Groruddalen. Det er utarbeidet detaljplan og reguleringsplan for tre strekninger Planarbeidet har Gang- pågått og parallelt sykkelveg med langs at Statsbygg fv.156, på Torvet Fjorvangen vegne av eiere og aktører har utarbeidet reguleringsplan for Gang- deler og av sykkelveg godsterminalområdet langs fv. 107, på Hellvikveien Alnabru. Det var en forutsetning at de to reguleringsplanene Fortau skulle langs utarbeides fv. 107, Hellvikskogsvei behandles gjennom parallelle og koordinerte planprosesser. Prosessen har vist at forutsetningene om to samordnete planer, en for terminalen og en for elv, har måttet endres. Tiltakene Planvil bidra og bygningsetaten til å bedre trafikksikkerheten. har ment at løsning Foreliggende for terminalen, dokument slik den utgjør foreslås felles i planskisse planbeskrivelse fra for Statsbygg, de tre reguleringsplanene. ikke muliggjør en løsning for Alna som vil være et godt svar på Oslo kommunes og Statens felles satsing på gjenåpning av Alna og etablering av grøntstruktur i dalbunnen. Det er derfor sammen med For gang- Statsbygg og sykkelveg besluttet langs å utarbeide fv. 156 alternative Torvet Fjordvangen plansett, det foreligger vil si at det det må to utarbeides alternativer elveløsning på strekningen også tilpasset mellom Røersvingen Statsbyggs utforming og Solbergtoppen. av terminalområdet. Alternativ 1 Det med er ny dette veg arbeidet over dyrka som mark, er beskrevet og alternativ i foreliggende 2 hvor rapport. fv. 156 kun legges om i svingene ved Røersvingen og i svingen mot Solbergtoppen Rapport 76 KDS WN WN Rapport 76 KDS WN WN Rapport KDS WN WN Rapport KDS WN WN Rapport KDS WN WN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4 Forord Som et ledd i å bedre sikkerheten for myke trafikanter på Nesodden skal det bygges gang- og sykkelveg langs den viktigste tilfartsåren til Nesodden, fv. 156, gang- og sykkelveg langs deler av fv. 107 Hellvikveien og fortau langs fv. 107 Hellvikskogsvei. Det er en målsetning å få etablert et større sammenhengende gang- og sykkelvegnett på Nesodden. Disse tre strekningene er sterkt ønsket og høyt prioritert av kommunen. For hver av disse delstrekningene er det utarbeidet egne reguleringskart og reguleringsbestemmelser. Foreliggende dokument utgjør planbeskrivelse for både detalj- og reguleringsplan. Planbeskrivelsen er felles for de tre reguleringsplanene. Hovedmålet med prosjektet er å legge til rette for en oversiktlig, sikker og rask sykkelrute både for transportsyklister og fritidssyklister. Viktige kriterier er å oppnå sammenheng i ruta, helhetlig utforming av gang- og sykkelveganlegget og forbindelser som fremstår som så attraktive og sikre slik at flere kan tenke seg å sykle. Statens vegvesen, Region øst er forslagsstiller og står for utarbeidelsen av planen. Prosjektleder har vært Heidi Sandsmark og Edgar Sande. Nesodden kommune er planmyndighet. Terje Fagernes og Gisle Totland har deltatt i planarbeidet fra Nesodden kommune. Multiconsult AS har vært konsulent for arbeidet, med Wibeke Norris som oppdragsleder. Det har vært nedsatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen representert med ulike fagområder, og en samarbeidsgruppe med representanter fra Nesodden kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Miljøavdelingen og Landbruksavdelingen) og Ruter AS. Planforslag og planbeskrivelse ble utarbeidet til førstegangsbehandling i planutvalget Behandlingen medførte at delplanene for Hellvikveien og Hellvikskogsvei ble lagt ut til offentlig ettersyn. Delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen ble sendt tilbake til forslagsstiller for utarbeiding av et alternativ 2 for en strekning på 600 m mellom Røersvingen og Solbergtoppen. Årsaken var å se på et alternativ som medførte mindre beslag av dyrket mark. Etter offentlig ettersyn er delplan for Hellvikskogsvei vedtatt. Planforslag og planbeskrivelse er nå oppdatert for delplan 1. Oppdatert planforslag for delplan 1 oversendes kommunen for ny førstegangsbehandling. Delplan 2 er oppdatert med bestemmelse om naturmiljø, overvannshåndtering og fremmede arter. Side 4 av 77

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Planprosess Informasjon og medvirkning Planstatus og rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Gjeldende overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Pågående planarbeid Eksisterende forhold Trafikk og trafikkulykker Landskapsbilde Nærmiljø Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Detaljplan / teknisk løsning Vegsystemet Vurderte alternativer Deponi og riggområder Kostnader (Anslag) for gjennomføring Eiendomsforhold og grunnerverv Planforslaget Viktige ledd i infrastrukturen, 12-5 nr Landbruks-, natur- og friluftsområder, 12-5 nr Hensynssoner, Midlertidig anleggsområde Øvrige reguleringsbestemmelser Konsekvenser av planforslaget Trafikk Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljø Kulturmiljø Naturressurser Støy Risiko og sårbarhet Konklusjon Medvirkning Innspill ved varsel om oppstart Medvirkning etter førstegangsbehandling i planutvalget Referanser 77 Side 5 av 77

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det skal utarbeides detaljplan- og reguleringsplan for etablering av gang- og sykkelveg og fortau for følgende delstrekninger/parseller, som geografisk ligger i nærheten av hverandre; 1) Fv. 156 Torvet Fjordvangen 2) Fv. 107 Hellvikveien 3) Fv. 107 Hellvikskogsvei Det planlegges gang- og sykkelveg langs fv. 156 fra Torvet til Fjordvangen og langs fv. 107, Hellvikveien. Langs fv. 107, Hellvikskogsveien planlegges det fortau. Disse tre strekningene er alle manglende lenker for å få et større sammenhengende gang- og sykkelvegnett på Nesodden. Hovedutfordringen for planarbeidet er å legge til rette for en oversiktlig, sikker og rask sykkeltrase både for transportsyklister og fritidssyklister. Viktige kriterier er å oppnå sammenheng i ruta, helhetlig utforming av gang- og sykkelveganlegget, og forbindelser som fremstår som så attraktive og sikre at flere kan tenke seg å gå og sykle. Figur 1-1:De tre planområdene vist med rød prikket avgrensning Side 6 av 77

7 1.2 Planprosess Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ble sendt pr. brev til berørte grunneiere, velforeninger, Ruter, diverse råd, Akershus Fylkeskommune osv. den 9. februar i Frist for uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid var 20. mars Statens vegvesen mottok 11 høringsuttalelser for fv. 156, og 7 høringsuttalelser for fv. 107, disse er sitert i kap Oppstartsmøte Avklaring med Nesodden kommune Varsel om oppstart Høringsfrist 4 uker Utarbeidelse av reguleringsplan Offentlig ettersyn av reguleringsplan 6 uker Kommunal behandling, vedtak i planutvalg og kommunestyre Figur 1-2: Planprosessen Følgende prosesser er gjennomført (blått), og forventes gjennomført videre (sort): Milepæl Dato/tidsrom Varsel om oppstart av regulering Varslingsperiode Åpent informasjonsmøte Prosjektering Vår 2010 Utarbeidelse av detaljplan Vår 2010 Utarbeidelse av reguleringsplan Vår 2010 Innsendelse av reg.plan November 2010 Førstegangsbehandling i kommunen for Reguleringsplan for Hellvikskogsvei og del av fv. 107 Hellvikveien Offentlig ettersyn av de to delplanene nevnt over Behandling og vedtak, de to delplanene nevnt over, kommunestyret Innsendelse av delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen November 2012 Politisk behandling av delplan for fv. 156 Offentlig ettersyn for delplan nevnt over Behandling og vedtak, delplan for fv. 156 Ved førstegangsbehandling av planforslaget ønsket planutvalget utarbeidet et alternativ 2 for en delstrekning av delplanen for fv. 156 Torvet Fjordvangen, grunnet jordvernhensyn. Planbeskrivelsen er oppdatert, og beskriver begge alternativer. Side 7 av 77

8 Parallelt med utarbeidelsen av et alternativ 2 for delplan 3, har de to andre delplanene vært utlagt til offentlig ettersyn, og delplanen for Hellvikskogsvei er vedtatt av kommunestyret. 1.3 Informasjon og medvirkning 12-5 i ny plan- og bygningslov stiller krav til tilrettelegging for medvirkning i planleggingen. Kravet til informasjon og medvirkning i denne planprosessen er sikret gjennom: Varsel om planoppstart. Brev til samtlige berørte og annonsering i Akershus Amtstidene, Aftenposten og Foreningsnytt. Det ble holdt et åpent møte 18. november Møtet ga viktige innspill om lokale forhold, herunder avkjørsler med dårlig sikt, bussholdeplasser som bør beholdes etc. Møter og dialog med grunneiere langs traseen som har tatt kontakt med Statens vegvesen. Offentlig ettersyn av reguleringsplanforslaget. Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil være tilgjengelige på nettsidene Statens vegvesen Avholdelse av informasjonsmøte under offentlig ettersyn perioden. Prosjektgruppe og samarbeidsgruppe bestående av ulike regionale og kommunale etater. I kap. 7 gis et sammendrag av høringsuttalelser til varsel om oppstart av regulering av alle tre delstrekninger, med forslagsstillers kommentarer. Figur 1-3: Dyrket mark vest for fv. 156 i retning nordover for Røersvingen Side 8 av 77

9 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedvegnettet, grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Planforslaget er i tråd med RPR. Retningslinjer for barn og unge skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Tiltakene bidrar til større trafikksikkerhet for barn og unge og er således i tråd med RPR. 2.2 Gjeldende overordnede planer Kommuneplan for Nesodden Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret Under beskrivelsen av innsatsområde kommunikasjon og samferdsel sies følgende om gang- og sykkelveier: Det er behov for et sammenhengende gang- og sykkelveinett som gjør det trygt og attraktivt å gå og sykle til aktiviteter og gjøremål i hverdagen. Arealplanleggingen skal legge til rette for en kortreist hverdag der behovet for bruk av bil til daglige gjøremål reduseres. Figur 2-1: Planområdet for reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 15 Torvet Fjordvangen. Kommuneplanens arealdel i bakgrunnen. Det meste av strekningen ligger planområdet i LNF-områder, men planområdet passerer også byggeområder i nord Side 9 av 77

10 Figur 2-2: Kommuneplanens arealdel viser arealbruk ved reguleringsområdet langs Hellvikveien. Arealbruken er stort sett boligformål. Brune felter viser område som skal videreutvikles til boligformål. Gule felter er regulert til bolig. Rødt er offentlig formål og rosa er barnehage. Planområdet er vist med rød stripete avgrensning Figur 2-3: Kommuneplanens arealdel viser at området ved Hellvikskogsvei ligger i område avsatt for videreutvikling for boliger. Planområdet er vist med rød stripete avgrensning Side 10 av 77

11 2.3 Gjeldende reguleringsplaner Deler av planområdet er regulert tidligere. Reguleringsplanen for fv. 156 Torvet Fjordvangen berører en eksisterende reguleringsplan med formål bolig i nord: Reguleringsplan for Berger-Ekelund, vedtatt 1989 Fjordvangen Torvet Figur 2-4: Reguleringsstatus rundt reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 156 Torvet Fjordvangen. Kartet viser at den overveiende del av strekningen er uregulert Reguleringsplan for Hellvikveien grenser til eksisterende reguleringsplaner på sørsiden av vegen. På nordsiden er arealene for det meste uregulert. Planen berører følgende planer: Reguleringsplan for Hellvikskogsveien/Hellvikveien, vedtatt 1981 Reguleringsplan for Berger-Ekelund, vedtatt 1989 Figur 2-5: Reguleringsstatus i reguleringsområdet for reguleringsplan for Hellvikveien. Det meste av området rundt reguleringsområdet er regulert til bolig. Området på nordsiden av Hellvikveien er uregulert Reguleringsplan for Hellvikskogsvei berører følgende eksisterende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Hellvikskogsveien/Hellvikveien, vedtatt 1981 Reguleringsplan for Birkeveien, vedtatt 1987 Side 11 av 77

12 Figur 2-6: Reguleringsplanstatus for områdene rundt reguleringsområdet for reguleringsplan for Hellvikskogsvei. Reguleringsområdet er omgitt av områder regulert til bolig Planområdet berører ikke områder som er vernet eller fredet etter særlover. 2.4 Pågående planarbeid Forslag til reguleringsplan for Røerveien 42, gbnr. 6/17 Planutvalget vedtok å legge forslag til reguleringsplan for Røerveien 42 ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble lagt ut i to alternativer. Forslaget besto i ulik plassering av vegtrase. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Planforslaget vil i en lengde på ca. 50 m grense til den nordlige del av fv Planforslaget legger til rette for bygging av fire nye boliger på gbnr. 6/17, alle ligger utenfor byggegrensen til fv Planforslaget for Røerveien 42 er tilpasset planforslaget for fv Gang- og sykkelveg langs fv. 156 vil ligge like utenfor plangrensen til reguleringsforslaget for Røerveien 42. Side 12 av 77

13 Figur 2-7: På gbnr. 6/17 utarbeides reguleringsplan for fire nye boliger Side 13 av 77

14 3 Eksisterende forhold Innledning Planområdet til delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen ligger langs hovedadkomstvegen til Nesoddtangen fra Oslo. Som kap. 3.2 redegjør for, er vegen av de mest trafikkerte strekninger på Nesodden. Kurvatur og stigningsforhold gjør at veien er uoversiktlig. Forholdene er ikke lagt til rette for gående eller syklende. Både nord og sør for planområdet på fv. 156 er det gang- og sykkelveg, se figur 3-9, så den gjeldende strekningen er en manglende lenke. Strekningen er ulykkesutsatt. På store deler av strekningen på 2,1 km går vegen gjennom landbruksområder med spredt bebyggelse. I den nordlige delen berører planområdet tettbebyggelsen ved Berger. De to andre delplanene ligger i etablerte boligområder ved Hellvik. I dette kapittelet beskrives dagens situasjon for ulike tema. Figur 3-1: Planområdet vist med sirkel Figur 3-2: Vanskelige siktforhold på fv. 156 Side 14 av 77

15 Figur 3-3: Oversikt over planområdet Torvet til Solbergtoppen, fv. 156 (alternativ 1 er vist) Figur 3-4: Oversikt over planområdet, fra Solbergtoppen til Hellvikveien, fv. 156 og fv. 107 Side 15 av 77

16 Figur 3-5: Oversikt over planområdet, Hellvikskogsvei, fv Trafikk og trafikkulykker Trafikk Fv. 156 er hovedinnfartsåre til Nesodden. Fartsgrensen i området er 60 km/t på fv. 156 og 40 km/t på fv Det er foreslått å senke hastigheten på fv. 156 mellom Fjordvangveien og Hellvikveien til 40 km/t. Trafikktallene for fv. 156 viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn er 5200 for fv. 156 og 1900 for fv Tabell 3-1: Trafikktall for fv. 156 og fv. 107 ÅDT 2008 ÅDT Tung 2008 Andel Estimert ÅDT i 2035 Fartsgrense Fv 156 Hp 4 km 0, % km/t Fv 107 Hp 1 km 0, % km/t Kartet på neste side viser politiregistrerte ulykker i perioden 1999 til Det har vært 15 ulykker registrert i perioden, 12 med lett skade og 3 med alvorlig skade. Ved Torvet har det vært fire politiregistrerte ulykker hvorav tre er med bil og en er fotgjenger. Alle medførte lett skade. Mellom Torvet og Røersvingen har det vært to ulykker med lett skade. På strekningen der fv. 156 er foreslått lagt om har det vært tre ulykker med lett skade. Like nord for Solbergtoppen har det vært en ulykke med lett skade. Ved Flateby har det vært en ulykke med alvorlig skade og like sør for krysset med Fjordvangveien har det vært to ulykker, en med lett skade og en med alvorlig skade. Det har vært to politiregistrerte ulykker i krysset ved Fjordvangveien med bil, en medførte alvorlig skade, og en medførte lett skade. Side 16 av 77

17 Figur 3-6: Ulykker langs fv. 156 i perioden Side 17 av 77

18 3.2.2 Kollektivtransport Buss nr. 611 er knyttet til Nesoddtangen og båtforbindelse til Oslo. Buss 611 bruker ca. 10 min. fra Nesoddtangen til Torvet. Bussen går 4 ganger i timen morgen og ettermiddag, og en gang i timen midt på dagen. Om kvelden er det to bussavganger per time. I helgene går bussen en gang i timen. For øvrig er området forbundet med buss mellom Oslo og Fagerstrand. I dag ligger mange av bussholdeplassene på steder hvor det er dårlig sikt, både for bussen og for fotgjengere som skal krysse fv Det er ikke gang- og sykkelveg eller fortau langs de regulerte strekningene, og det oppleves utrygt å ferdes langs vegen. I dag er det trafikkfarlig å gå langs fylkesvegen, derfor stopper bussen der boligveger kommer ut på fylkesvegen. Langs fv. 156 er det 7 holdeplasser over en strekning på 2700 meter. Figur 3-7: Bussruter på Nesodden Figur 3-8: Bussholdeplasser på Nesodden. De fleste bussreisene på Nesodden er buss til og fra Nesoddbåten, og skolebuss. Det betyr at det innenfor planområdet er størst andel påstigende i nordgående retning, og avstigende i sørgående retning. Det er derfor lagt inn plass til leskur og sykkelparkering for de nordgående bussholdeplassene langs fv Antall påstigende pr. bussholdeplass pr. dag er gitt i tabell 3-2. Side 18 av 77

19 Tabell 3-2: Antall påstigende pr. bussholdeplass pr. dag (år 2010) Holdeplass Antall påstigende pr. dag: Torvet 103 Lovisenlund 6 Røer Gård 7 Sørby 9 Solbergtoppen 19 Flateby 12 Fjordvangen 109 Berger veiskille 53 Hellvik Landskapsbilde Planområdet inngår i landskapsregion 2, Oslofjorden. Denne regionen omfatter komplekse former hvor åser med moderat relieff hever seg og gjennomskjæres av trange fjordarmer. I Institutt for skog og landskaps (tidligere NIJOS) beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner heter det: I øst avgrenses fjorden av grunnfjellet som her stiger brått opp fra sjøen. Som en konveks kile trenger Nesoddtangen seg inn i et fjordland med en godt avrundet hovedform /2/. Landskapsregionen består av småkupert terreng med mange grunnlendte koller, åser og skrenter, som danner spennende og vakre småskala landskapsrom. Dette preger også planområdets landskap. Hele regionen ligger i den nordlige edelløvskog- og barskogssone, og har regionalt sett en svært mangfoldig og interessant vegetasjon. Planområdet omfatter ulike typer landskap. Lengst i sør er det skogsterreng, så kommer kulturlandskap og lengst i nord er det boligbebyggelse. Innenfor planområdet finnes til dels store landskaps-, natur-, og kulturverdier. Store deler av strekningen går igjennom et vakkert og variert kulturlandskap. Dette kulturlandskapet har meget stor landskapsverdi som også har historiske linjer langt tilbake i tid. Området er stort og sammenhengende, og veksler mellom åker og eng, beiter, havnehager, åkerholmer og skogsteiger med edle løvtrær. Røerskogen, en av Europas nordligste eikeskoger, avgrenser jordene langs fv. 156 i vest. I dette området har vegen ligget på samme sted siden før 1650, og er en viktig linje i landskapet. Vegen er godt forankret i både terrengformer og vegetasjonsmønster, og understreker landskapet den går igjennom. Her er ingen nevneverdige terrenginngrep, og vegen ligger stort sett i overgangen mellom åpne jorder og skogsvegetasjon. Også naturverdien i området er stor til meget stor, og kulturlandskapet har regional og/eller nasjonal verdi. Området har historiske linjer langt tilbake i tid, og er på grunn av sitt rike og varierte kulturlandskap pekt ut som det mest verdifulle i Follo. Langs fv. 107 er terrenget relativt flatt, og det er etablert hager inntil vegen. Hagene gir området et grønt og frodig preg. Side 19 av 77

20 3.4 Nærmiljø Det er i dag gang- og sykkelveg langs fv. 156 fra Grøstad (like syd for Jaer skole) og til Torvet, og fra Fjordvangveien til Nesoddtangen. Prosjektets strekning fra Torvet til Fjordvangveien er en manglende lenke for å få en sammenhengende gang- og sykkelveg langs fv Figur 3-9: Gang- og sykkelveg langs fv. 156 nord og sør for planområdet er vist med blå strek Ved delplan 1 (langs fv. 156) er det spredt bebyggelse, fortrinnsvis gårdsbruk og spredt boligbebyggelse i landbruksområdene. I den nordligste delen langs fv. 156, er det et område med eneboliger. I plan 2, langs Hellvikveien er det boligområde og eldresenter. For plan 3, Hellvikskogsvei, er det eneboligområde. Det er mange barnehager i nærheten av planområdet (ca. 10 barnehager). Jaer skole ligger sør for planområdet. Det er i dag gang- og sykkelveg fra Torvet og sørover til Jaer skole. Berger skole, Steinerskolen og Nesodden videregående skole ligger langs fv. 156 nord for planområdet. Det er gang- og sykkelveg fra Fjordvangveien til disse skolene Ved Toveien v/ pr. 450 er det adkomst til marka og To gård, se Error! Reference source not found.. Gangveg fra Fjordvangen til Toveien ble bygget som et strakstiltak. Det er i dag trafikkfarlig som myk trafikant å ferdes langs fv. 156 mellom Torvet og Toveien fordi eksisterende kjørebane er smal, bilistene har høy hastighet og det er dårlige siktforhold. Det er idrettsanlegg og tursti til marka fra Bergerbanen, og ved Nesodden videregående skole er det idrettsbane. I Hellvikveien langs fv. 107, er det bare gangog sykkelveg på deler av strekningen. Det gjør at barna i området ikke kan ferdes trygt til- og fra skole og når de er ute og leker / besøker venner. Langs Hellvikskogsvei er det fortau langs største delen av strekningen, men de siste 170 meter ned mot Hellvikveien mangler. Her er det veldig mange myke trafikanter. Bussholdeplassen i dette området har 179 påstigende hver dag, mange er skolebarn. Det er krapp kurvatur og dårlig sikt langs fv. 107 i dette området. Dette er også adkomst ned til Hellviktangen som er et nærrekreasjonsområde med bademuligheter. Figur 3-10: Adkomst til marka via Toveien Side 20 av 77

21 Figur 3-10: Bergerbanen på venstre side av fv. 156, og Nesodden videregående skole på høyre side Figur 3-11: Nærrekreasjonsområde ved Hellviktangen 3.5 Naturmiljø Metode Siden det er kjent store naturverdier på Nesoddlandet ble det foretatt supplerende undersøkelser av BioFokus i området i Det er utarbeidet et eget notat vedrørende dette /14/. Her gjengis et sammendrag av detter arbeidet og andre tilgjengelige undersøkelser i området. Naturtyper DN-håndbok 13 beskriver 56 naturtyper som er antatt å være spesielt viktig i biologisk mangfoldsammenheng. Naturtypene verdivurderes etter en tredelt skala: svært viktige (A), viktige (B) og områder med lokal betydning (C) Viltkartlegging Gjennom viltkartlegging etter DN-håndbok 11 kartlegges viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke-/yngleområder, trekkveger, beite-/næringsområder, reirplasser, etc.). De kartlagte enhetene (funksjonsområder) gis vekt etter hvor viktige de er. Skalaen er femdelt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Rødlistearter Norsk Rødliste er en oversikt over sjeldne og truete arter som vurderes til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid /17/. Rødlistekategoriene er vist i tabell 3-2. For rødlistede arter er rødlistekategori skrevet i parentes etter artsnavnet. Side 21 av 77

22 Tabell 3-3: Rødlistekategorier: Fra Nasjonal rødliste /17/ Rødlistekategorier Lokalt utryddet RE Kritisk truet CR Sterkt truet EN Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. Sårbar VU En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing Nær truet NT Datamangel DD En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. Arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D- svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse Fremmede arter Det er gjort økologiske risikovurderinger av fremmed arter i Norge /16/. Med økologisk risiko menes om arten kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. Tabell 3-4 viser risikokategorien disse artene er vurdert etter. Arter innenfor svært høy risiko og høy risiko er svartlistet. Tabell 3-4: Risikokategorier for fremmede arter /16/ Kategori Svært høy risiko SE Høy risiko HI Pot. høy risiko PH Lav risiko LO Ingen kjent risiko NK Beskrivelse Fremmede arter med en svært høy risiko er faktiske eller potensielle økologiske skadegjørere og har potensial til å etablere seg over store områder. Fremmede arter med høy risiko er kjennetegnet ved en kombinasjon av risikoer. De har enten en begrenset/moderat evne til spredning, men utøver minst en middels økologisk effekt; alternativt har de bare små økologiske effekter, men et stort invasjonspotensial. Fremmede arter med potensielt høy risiko har enten store økologiske effekter, kombinert med et lite invasjonspotensial, eller et stort invasjonspotensial, men ingen kjente økologiske effekter. Fremmede arter med lav risiko er ikke dokumentert å ha noen vesentlig negativ påvirkning på norsk natur. Fremmede arter som ikke utgjør noen kjent risiko. Side 22 av 77

23 3.5.2 Naturtyper Det meste av planområdet ligger innenfor sone med meget store landskaps-, natur- og friluftsverdier. Det er registrert en lang rekke naturtyper på begge sider av fv. 156 i dette området. Naturtyper og rødlistearter som ligger i eller i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg er vist i figur 3-14 og beskrevet i tabell 3-5. Opplysningene er hentet fra Naturbasen /5/, kommunal vilt- og naturtypekartlegging /6/,/7/ og andre senere kartleggingsarbeider /8/,/14/,/18/. Tabell 3-5: Beskrivelse av registrerte naturtyper. Nummereringen følger BioFokus sin nummerering Nr. Navn Vurdering Naturtype Verdi 260 Sørby sør Meget variert biotop langs to bekker som møtes. Varierer fra granskog med død ved og svartorsump langs bekkene i vest, til edelløvskog, svartorsump og ospesuksesjoner i vest etter elvemøtet. Det er også innslag av hagemark med eldre eiker sør for Sørby gård. Bergvegger finnes langs bekken. Spredt med død ved av både gran, borealt løv og edelløv. Området er meget viktig viltområde med bl.a. dvergspett, fossekall og vintererle. Rik edel lauvskog, oraskeskogutforming A 136 Røer bekken Bekkedrag med rik og variert flora. Ganske mye død ved. Stor treslagsvariasjon med svartor, spisslønn, lind, ask (NT), alm (NT), hegg, rogn, osp, selje, furu og gran. De fleste trærne er rundt 40 cm brysthøydediameter (dbh), men større eksemplarer finnes. I kantsonen finnes or-askeskog (truet vegetasjonstype-vu), samt partier med lågurtvegetasjon og mer sumpskogpreget vegetasjon. Noe fyll av hageavfall og masse samt litt skrot ligger helt nederst i lokaliteten mot fv En kraftgate krysser bekken, og skogen blir derfor ryddet. Viktig bakkedrag B Denne lokaliteten må sees i sammenheng med resten av området rundt Røer. Området har et godt potensial for fugl, samt enkelte insektgrupper. 132 Røerskogen øst Lågurt-eikeskog langs fv Noen eiketrær har begynnende hulhet. Andre treslag som spisslønn, ask (NT), lind, furu, gran, bjørk og hassel forekommer også. Feltsjiktet domineres av liljekonvall, med knollerteknapp og hvitveis, men partier med blåbærskog finnes spredt. Rik edelløvskog lågurteikeskog B Lågurt-eikeskog er en noe truet naturtype (VU). På lokaliteten forekommer forholdsvis store eik. I tillegg er treslagsvariasjonen forholdsvis stor. Lokaliteten må også sees i sammenheng med resten av eikeskogen i området. Her er det påvist en rekke interessante og rødlistete arter. 437 Røerveien I Eik som inngår i forrige lokalitet. Omkrets 210 cm uten synlige hulheter. Stammen har slett bark, noe lav og litt mose. Kronen er middels vid med noen døde grener. Eikehårskål Proliferodiscus tricolor (VU) vokser fåtallig på stammen. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomsten av en litt grov eik uten spesielle elementer. Store gamle trær eik C 436 Røerveien II Eik med omkrets på 220 cm på en liten åkerholme ved Røerveien vest for Solbergveien 65 på Solberg. Stammen er uten synlige hulheter. Stammen har begynnende sprekkebark (< 3 cm dype sprekker), en del lav og lite mose. Kronen er vid og lav med en del døde grener og enkelte eldre beskjæringer. Det ligger en del grener på bakken under kronen. Eikehårskål Proliferodiscus tricolor (VU) ble observert på stammen. Store gamle trær eik B Lokaliteten vurderes som viktig grunnet forekomsten av en litt grov eik med en god del død ved, begynnende sprekkebark og fin eksponering. 410 Røerveien III Eik med omkrets på 230 cm like ved fv. 156 på vestsiden av krysset Røerveien og Fjordvangveien. Treet har en smal krone, med noe død ved og som er en del beskåret. Noe lav og lite mose vokser på stammen, som er uten synlige hulheter og har slett bark. Treet er en del beskåret og noe negativt påvirket av plasseringen langs hovedveien. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov eik med litt død ved, men ellers uten spesielle elementer og arter. 275 Berger Lågurteikeskog (truet naturtype) med eiketrær opp til 70 cm. Dominerende dimensjoner er mer typisk cm. Innslaget av lind er høyt på vestsiden av ryggen. Ask, spisslønn, morell, osp inngår, og i partier grove graner. Det er generelt lite død ved i eikeskogen, men enkelte eikegadd forekommer, samt døde greiner nederst i eikekronene. Rik edel lauvskog, lågurteikeskogutforming B Side 23 av 77

24 Skogen er sjiktet og fleraldret, men relativt få grove eiker med lav krone indikerer at skogen har vært langt åpnere, men nå er i ferd med å gro igjen. En rekke urter er registrert i lågurteikeskogen. Flere rosetter av pelsblæremose (VU) ble funnet på spisslønn og osp. Granrustkjuke og soppen Skeletocutis brevispora (VU) er også påvist. I skogkanten mot Bergersletta er det urterik kant til åpen eng, og deler av lokaliteten kan trolig defineres som naturtypen og vegetasjonstypen artsrik vegkant. En dam ved Nesodden lettindustri med spissnutefrosk (NT) og småsalamander (NT) inngår også i området. Lokaliteten må sies å være godt utviklet. Strukturen er heterogen og treslags blandingen god. I tillegg dominerer rike vegetasjonstyper, og det er stedvis høyt innslag av gamle edellauvtrær og boreale lauvtrær, bl.a. med innslag av forholdsvis grov, trolig hul eik. Ut fra dette er det klart at lokaliteten er viktig, mens oppfyller ikke kriteriene for å vurderes som svært viktig. 457 Hellvikveien 10 Eik med omkrets på 210 cm som står i en edelløvskog (naturtype nr. 275). Stammen er uten synlige hulheter og har noe slett bark (< 1,5 cm dype sprekker), noe lav og lite mose. Kronen er smal med en god del døde grener og enkelte grener liggende på bakken under kronen. Treet er en skogseik og passer derfor egentlig ikke inn i naturtypen Store gamle trær. Treet er lite påvirket og står skyggefullt til i en skog med mye ungt løvoppslag rundt noen eldre edelløvtrær. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomsten av en noe grov eik med en del døde grener, men ellers med manglende eller dårlig utviklede elementer og skyggefull plassering. 408 Hellvikveien 14 Fire eiker står i kant av hage, hvorav den søndre (nærmest veg) har en omkrets på 210 cm, de andre er noe under 200 cm. Det groveste treet har en noe vid krone som er lite beskåret og har et par døde grener. Stammen er uten synlige hulheter, har en del lav og slett bark. Ingen av de andre trærne har utviklet spesielle elementer som grov sprekkebark, død ved eller hulheter. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov, fristilt eik uten spesielle elementer eller arter. 409 Hellvikveien 48 Eik med omkrets på 270 cm. Kronen er vid med lite død ved og noen få, eldre beskjæringer. Barken er slett og stammen har mye lav. Ingen synlige hulheter påvist, men en gammel beskjæring har gitt en begynnende råteskade, og eikemusling ble påvist på treet. Det er derfor sannsynlig at det er noe død ved i stammen. Treet er lite påvirket, men er i ferd med å gro noe igjen. Store gamle trær eik B Forekomst av en grov eik med antatt råteskade. Manglende elementer trekker verdien en god del ned, og B-verdien er svak. 402 Trollveien En eik med omkrets på 225 cm. Stammen har lite mose og lav, og har en mindre skade ved basis. Ingen spesielle arter påvist og potensialet er forholdsvis lavt. Treet er kraftig beskåret og det er nylig foretatte vegarbeider tett opp til basis av treet. Det ser ut som at dette kan ha ødelagt en del av rotsystemet og ført til at treet er lite vitalt. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov eik. Liten størrelse, kraftig beskjæring, manglende elementer og arter gjør at verdien ikke settes høyere. Store gamle trær eik C Side 24 av 77

25 Figur 3-12: Hule eiker i Hellvikveien 14 og 48 (naturtype nr. 409 og 409) Viltregistreringer Røerskogen dekker et stort område, hovedsakelig vest for fv. 156, men Sørby og Solberg inngår også områder på østsiden. Samlet areal er 2430 dekar. Det er den største eikeskogen i regionen. Dette er en viktig hekkelokalitet for fugl, hvorav en del uvanlige/kravfulle arter. Diversitet når det gjelder arter og antall par er stor. Av rødlistete arter hekker dvergspett (VU) og bøkesanger (NT) her. I Naturbasen finnes ytterligere informasjon om hekkefugl. Området er også viktig for rådyr I tillegg er Sørbybekken registrert som en egen viltlokalitet. Innenfor denne skogen er det også flere artsregistreringer i naturbasen, bl.a. flere dammer med småsalamander, spissnutefrosk og vanlig frosk. Ved Røer er det registrert et vilttrekk over riksvegen. Det er en trekkveg for rådyr som brukes hele året, og har viltvekt Rødlistearter Påviste rødlistearter på de undersøkte strekningene, innenfor 20 meter på inngrepssiden av vegen og 10 meter på motsatt side av veien, er eikehårskål (VU), barlind (VU), ask (NT), hasselkjuke (NT), vortebiter (NT) og plantevepsen Allantus togatus (NT). Med unntak av de to sistnevnte artene, som ble påvist i henholdsvis 2010 og 2008, så er funnene gjort i Innenfor et par av de større naturtypelokalitetene finnes det flere registrerte rødlistearter, men disse er ikke registrert i nærheten av vegen eller det er usikkerhet omkring eksakt funnsted. Eikehårskål ble funnet på seks steder langs Røerveien. På samme strekning er enkeltfunn av hasselkjuke, vortebiter og Allantus togatus gjort. Ask er en vanlig forekommende art som det ikke ble tatt spesielle hensyn til og som ikke ble systematisk registrert. En busk av barlind er påvist langs Hellvikveien Artsdatabanken /4/ har en rekke rødlistarter i området. De fleste av disse er registrert innenfor registrerte naturtypene. Dette gjengis ikke her. Side 25 av 77

26 Figur 3-13: Eikehårsnål (blålilla) vokser på eikestammer (til venstre) og hasselkjuke på eikegren. Foto: BioFokus Side 26 av 77

27 Figur 3-14: Naturverdier i området. Utsnittet av Hellvikskogsvei har større målestokk (1:5 000) Side 27 av 77

28 3.5.5 Fremmede arter Planområdet befinner seg langs veg og nær bebyggelse, og det er derfor ikke overraskende å finne enkelte fremmede arter. Generelt så det ut til at vegkantene langs fv. 156 og Hellvikveien kun hadde noen svært få og små forekomster av fremmede arter, og ingen svartelistearter (SE og HI) ble registrert. Heller ikke Artsdatabanken har registreringer av svartelistearter her. Langs Hellvikskogsvei er det en større forekomst av fagerfredløs (på begge sider av vegen) og noen mindre forekomster av kanadagullris (SE), kaprifol (HI) og mispelarter (19 mispelarter er listet i oversikten over fremmede arter). Disse stod i overgangen mellom hekk i hage og vegkant. Det finnes også en stor forekomst av parkslirekne (SE) langs Hellvikveien utenfor planområdet. Figur 3-15: Hellvikskogsvei med liten forekomst av kanadagullris (venstre), og kaprifol og mispelarter (høyre). Foto: BioFokus 3.6 Kulturmiljø Det er fra tidligere registrerte fornminner ved Eikåsveien /10/. Der er det en eller to gravrøyser og en mulig tuft. Området Røer-Løes er registrert som et helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige verdier. Dette området på nærmere 1200 dekar blir karakterisert som spesielt verneverdig. Fv. 156 danner områdets østre avgrensning nord for Torvet, se figur Området er et av 16 prioriterte kulturlandskap i Oslo og Akershus /9/. Dette er trolig det eldste jordbruksområdet på Nesodden. Gårdene går tilbake til eldre jernalder. Av kulturminner blir følgende ting vektlagt: Hovedhuset på Røer. Ca. 300 år gammelt, meget godt bevart. Stabbur på Røer fra Ca. 200 år gammel park/hageanlegg med bl.a. gamle frukttrær. Steingjerder mot skogen i vest og mot fv. 156 i øst. Rester etter reguleringsdam i Ravnsborgtjernet. Tydelig spor etter små åkerlapper med rydningsrøyser i eikehagene mot sør. I naturbasen heter det om området: Området utgjøres av gårdene Løes og Røer i Nesodden kommune. Berggrunnen består av grunnfjell med gneis og granitt. Terrenget er småkupert med grunnlendte koller og forsenkninger fylt med morene og marine avsetninger. Vakkert småskala kulturlandskap med veksling mellom åker, eng, beiter, havnehager, åpent vannspeil, åkerholmer og skogteiger med edle lauvtrær. En større sammenhengende eikeskog (ca 300 da) ved Røer gård gir et karakteristisk bidrag til landskapsbildet. Eikehager mot sør brukes fortsatt som havnehager. Sentralt i området ligger Røertjernet, omgitt av frodig vierkratt og rike fuktenger. Røer er siste gård på Nesodden med Side 28 av 77

29 allsidig drift basert på husdyrhold. I tilknytning til det nærmere 300 år gamle hovedhuset ligger et gammelt hageanlegg og en frukthage med gamle frukttrær. Området er rikt på kulturminner i form av gammel bebyggelse, steingjerder og rydningsrøyser. Godt bevart helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige verdier. Særprega landskap som forsterker det typiske for regionen. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner /11/. Det gir en oversikt over bygninger fra før år 1900 (noen steder også fram til 1945). Det at en bygning er registrert i SEFRAK trenger ikke å bety at den har spesielle verneverdier. Registreringen ble gjort utelukkende etter alderskriterium. Som det går fram av figur 3-16 ligger det en rekke SEFRAK-registrerte bygninger i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg. Fem av disse er meldepliktige, se tabell 3-6. Meldeplikt innebærer at det skal gjøres en vurdering av bygningen før en ev. bygge- eller rivesøknad blir avgjort. Dette gjelder alle bygg eldre enn Fv. 156 har ligget på samme sted siden før 1650, og er dermed en viktig historisk samferdselslinje. Tabell 3-6: Meldepliktige SEFRAK-bygg i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg Nr. Beskrivelse Alder 1 Bolig, Solbergveien Bolig, Flateby søndre Drengestue, Flateby søndre Smie, Hovden 1800-tallet 5 Bolig, Hellvikveien, Bergli 1800-tallet Registrering av kulturminner ved sjaktgraving i planområdet ble utført i oktober/november 2010 av Akershus fylkeskommune /21/. Det ble registrert dyrkingsspor ved Røer fra vikingtid/tidlig middelalder, en kokegrop fra jernalder ved Sørby og et løsfunn (flintavslag) fra steinalder ved Flateby. I tillegg ble det funnet dyrkingsspor fra nyere tid. Funnene er gjengitt i tabell 3-7 og er vist i figur 3-17 og figur Tabell 3-7: Funn etter arkeologiske undersøkelser i planområdet i 2010 /21/ Nr. Beskrivelse Alder Kommentar R Kokegrop ca. 5 meter vest for fv. 156 på gården Sørby (8/2) Førromersk jernalder, eldre jernalder ( f.kr) Gropa ble gravd ut og er dokumentert. Vernestatus i kulturminnebasen er «Fjernet (aut.fredet)» R Løsfunn av flintavslag på Flateby Steinalder Status uavklart. Ble funnet sammen med moderne spiker og glasskår, trolig løsrevet fra opprinnelig kontekst. R Dyrkingsspor- Øst for fv. 156 ca. 300 meter sør for innkjørsel til Røer gård. Vikingtid/tidlig middelalder ( e.kr) Automatisk fredet. R Dyrkingsspor Nyere tid Ikke automatisk fredet Side 29 av 77

30 Figur 3-16: SEFRAK-bygg, fornminner og kulturlandskap Side 30 av 77

31 Figur 3-17: Utsnitt fra Askeladden som viser kulturminner langs fv. 156 mellom Sørby og Røer /10/ Figur 3-18: Utsnitt fra Askeladden som viser kulturminner i området Flateby og Hellviksveien /10/ Side 31 av 77

32 3.7 Naturressurser Jordbruk Mellom Røer og frem til Hellviksveien er det dyrket jord vest for fv På Flateby ligger det også dyrket jord øst for fylkesvegen. Jorden er lettbrukt og fulldyrket, men mange åkerholmer gir noen driftsmessige ulemper. Det produseres stort sett korn på de dyrkete arealene. Det er også mye skog med høy bonitet i området, men dette har mindre drifts- og økonomisk betydning Eksisterende brønner Det er flere brønner i eller like i nærheten av planområdet registrert i den nasjonale grunnvannsdatabasen, se figur Figur 3-19: Utsnitt fra GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase (http://www.ngu.no/kart/granada/) 3.8 Grunnforhold Det er gjort prøvegraving for å besiktige løsmassene i øvre lag. Sjaktgraving ble foretatt i 7 punkter langs fv. 156 med en mindre gravemaskin i september Resultatene er vist i Notat RIG-01. Massene består hovedsakelig av siltig tørrskorpeleire i prøvegravingene. Denne er vanskelig å legge ut og komprimere i mindre områder som for gang- og sykkelvegen. Anbefaling: Side 32 av 77

33 1. Eventuelle friksjonsmasser (ikke telefarlige, drenerende masser) kan benyttes i fylling under gangvegen også innenfor frostdybden. 2. Leire / silt-masser kan benyttes på sideskråninger av gangvegen utenfor helning 1:1,5 fra vegkant. Dersom massene ønskes benyttet som underbygning må kravene i SVV håndbok 274 kap. 2.2 legges til grunn. Områder hvor gangvegen blir liggende i skjæring har fjell i dagen. Figur 3-20: Fv. 156 retning nordover fra Røersvingen Side 33 av 77

34 4 Detaljplan / teknisk løsning Det er utarbeidet en rapport om prinsippavklaringer for prosjektet. Rapporten er datert 6. mai bakgrunn for valg av løsninger er vist i rapporten. 4.1 Vegsystemet Sammenhengende gang- og sykkelveg/fortau For gang- og sykkelvegen er det valgt 3 meter bred gang- og sykkelveg med 0,25 meter skulder på hver side. Vegnormalen (HB 017) viser at dette er tilstrekkelig ved 0-50 gående og 0-50 syklende pr. time. For fv. 156 benyttes dimensjoneringsklasse S1 (ÅDT ). Det gir 3 meter kjørefelt og 0,75 meter skulder. Det er mer enn 4000 i ÅDT på fv. 156, men dagens veg har en dårlig standard med smale skuldre. Dimensjoneringsklasse S1 er derfor den som passer best til eksisterende veg. Ved bygging av ny gangveg legges det inn areal til 0,75 meter skulder fra innmålt hvitstripe langs fv. 156, selv om dagens skulder er smalere. Dette gir mulighet til å utvide skulder senere om man ønsker det. Det anlegges en lukket grøft på 3 meter mellom skulderkanten på veg og gangveg. Gangvegen har en bredde på 3,5 meter, 3 meter er asfalt, og 0,25 meter skulder på hver side. Se figur 4-1. Gang- og sykkelvegen planlegges på østsiden av fv Eksisterende gang- og sykkelveg ligger på østsiden av fv. 156 i begge ender av prosjektstrekningen. Gangvegen planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikveien. Eksisterende gangveg videre ligger på nordsiden av fv Fortauet planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikskogsvei, det er fortau videre langs nordsiden av Hellvikskogsvei. Figur 4-1: Normalprofil for gang- og sykkelveg Side 34 av 77

35 Figur 4-2: Normalprofil fv. 107, Hellvikskogsvei, fortau Langs fv. 156 er det to steder gangvegen ikke ligger med 3 meter grøft mellom veg og gangveg. Ved pr. 90 til 210, er gangvegen lagt i lenger avstand fra vegen for å unngå konflikt med høyspentmaster. På det meste er det ca. 9 meter mellom fylkesveg 156 og gangvegen. Det settes opp rekkverk langs fv. 156 forbi mastene. Ved pr. 260 til 390, er gangvegen lagt med nærføring forbi Smia og Bryggerhuset ved Flateby. Det er lagt inn 0,75 meter bredde til rekkverk i tillegg til skulder mellom veg og gangveg. Figur 4-3: Høyspentmaster, gangvegen legges øst for mastene Side 35 av 77

36 Det har vært vurdert ulike løsninger for området ved Smia. Først lå gang- og sykkelvegen med 3 meter avstand fra vegen. Da var det tenkt at Smia skulle flyttes. Grunneier ønsker å beholde Smia. Det legges opp til at Smia kan bli uberørt dersom det er teknisk/økonomisk forsvarlig. Gangvegen er nå vist med nærføring, med rekkverk mellom veg og gangveg. Smia ligger ca. 0,5 0,6 meter høyere enn gangvegen, det er derfor planlagt å anlegge en mur med rekkverk mot Smia. Dersom dette ikke er mulig, kan evt. Smia flyttes slik at den ligger i trafikksikker avstand til gangvegen. Detaljene rundt Smia avgjøres på byggeplanstadiet. Figur 4-4: Smia Figur 4-5: Normalprofil der det er nærføring med rekkverk ved Smia og bryggerhuset For å unngå rekkverk mot sideterrenget er det lagt inn fylling med 1:3 skråning for gangvegen på noen områder. Side 36 av 77

37 4.1.2 To alternativer for strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen Ved Sørby er det en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Det er utarbeidet to alternativer for denne strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen. Alternativ 1 Eksisterende fv. 156 har tre krappe horisontalkurver og dårlig vertikalkurvatur med uoversiktlige høybrekk på denne strekningen. Alternativ 1 viser et forslag om å legge fylkesvegen ut på jordet, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til gangveg og atkomstveg. Dette vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse S1. Ved flytting av veglinjen er det lagt stor vekt på å forankre den nye veglinja til landskapet. Den er derfor lagt inntil eksisterende øyer av vegetasjon, og det foreslås etablert nye øyer med vegetasjon. Regionale og nasjonale føringer om dyrka mark og ønske om bevaring av matproduksjon i et langsiktig perspektiv gjør at en ønsker å begrense inngrepet i dyrka mark mest mulig. Omlegging av fv. 156 er derfor lagt nærmest mulig eksisterende veg for å beholde størst mulig del av dyrka mark. Flytting av fv. 156 i dette området medfører at boligene langs eksisterende veg ikke lenger blir støyutsatt, og man unngår støytiltak. Ved Røersvingen er vegomleggingen lagt slik at man i størst mulig grad unngår berøring med eksisterende mur, og trær i dette området. Vegen er lagt slik at man unngår berøring av eksisterende trafo. Det har vært tre politiregistrerte ulykker i disse krappe svingene i løpet av de siste 10 år. Se figur 3-6. Vegomleggingen vil fjerne tre krappe svinger og to uoversiktlige høybrekk. Slik vegen er lagt vil det i følge Follo landbrukskontor være mulig å dyrke jorda mellom ny og gammel veg i området sør for bussholdeplassen. Området mellom bussholdeplassen og eksisterende veg vil bli beplantet og foreslås regulert til annet vegformål. Dette området kan evt. benyttes til innfartsparkering senere om det blir behov for det. Fv. 156 blir endret til gang- og sykkelveg / adkomstveg på denne strekningen. Figur 4-6: Eksisterende veg der fv. 156 er planlagt flyttet Side 37 av 77

38 Figur 4-7 Dårlig sikt ved eksisterende avkjørsel der vegen er planlagt flyttet Figur 4-8: Alternativ 1Omlegging av fv. 156 Det er også vært vurdert å legge vegen lenger ut på jordet. Dette alternativet ble forkastet, og er vist i kapittel 4.2. Side 38 av 77

39 Alternativ 2 For alternativ 2 rettes Røersvingen ut fra profil 6320 til 6540, slik at man får større avstand til eksisterende mur, og trerekke langs fv Området mellom eksisterende og ny fv. 156 er tenkt bygget opp og beplantet, slik at den optiske linjeføringen der vegen ligger i dag, brytes. Videre blir fv. 156 liggende der den ligger i dag frem til profil Svingen mot Solbergtoppen rettes ut med ny veg fra pr til Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg til boligene legges bak støyskjermen. Gangvegen har 4 meter asfaltert bredde, med 0,25 meter skuler på hver side. Figur 4-9: Normalprofil for kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg for alternativ 2. Det blir bussholdeplasser i begge retninger ved Sørbyveien. Det blir behov for støyskjerming av boligene langs fv Det er planlagt en langsgående støyskjerm fra pr til To eiendommer må skjermes med lokal skjerm, det er gårds nr. 8, bruks nr. 40, og gårds nr. 8, bruks nr. 11. Vegen er lagt slik at man unngår berøring av eksisterende trafo. Utbedring av fv. 156 vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse S1. Figur 4-10 Alternativ 2 fra Røersvingen til Solbergtoppen. Side 39 av 77

40 4.1.3 Strakstiltaket Deler av stekningen skal bygges som et strakstiltak. Det er fra Toveien til Fjordvangveien (pr. 400 til pr. 730). Det er utarbeidet byggeplan for denne strekningen, og det er planlagt nytt vann- og avløpssystem. Bygging av strakstiltaket startet høsten 2010, og er ferdigstilt. Dette tiltaket gir en trafikksikker adkomst til marka fra Toveien for bebyggelsen nordover på Nesodden Kollektiv/busstopp Dagens busstopp Trafikksikkerhet for myke trafikanter, spesielt skolebarna, er det viktigste i forbindelse med planlegging av bussholdeplassene. Det er lagt stor vekt på å få til trafikksikre fotgjengerkryssinger ved alle bussholdeplasser. Langs fv. 156 er det 7 busstopp (se tabell 4-1). I Hellvikveien er det to busslommer med skilt på nordsiden av fv. 107, én busslomme med leskur på sørsiden av vegen. I Hellvikskogsvei er det flest påstigende, og ingen busslomme. Tabell 4-1: Busstopp langs fv Disse er også vist på figur 3-8 Busstopp Lovisenlund Røer gård Sørby Solbergtoppen: Flateby Fjordvangen Berger veiskille Hellvik Beskrivelse Kun SL sprayet på fjellet Ingen tegn til holdeplass Kun lommer. Sørgående lomme har dårlig sikt Lomme med skilt og leskur mot nord, kun skilt mot sør. Dårlig sikt pga. høybrekk. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt i begge retninger. Leskur i nordgående retning. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt. Leskur i nordgående retning Lomme med leskur langs gangveg i nordgående retning, busslomme med repos i sørgående retning. Her er det flest antall påstigende. Det er kun buss-skilt i vegkanten. Se bilde på forsiden. Forslag til tiltak på bussholdeplassene og hvilke bussholdeplasser som skal beholdes Det har vært avholdt møter med Statens vegvesen, Nesodden kommune og Ruter vedrørende hvor mange bussholdeplasser som skal opprettholdes innenfor planområdet. Det ble bestemt å redusere antall bussholdeplasser langs fv. 156 fra 7 til 5. Holdeplassen ved Røer gård med 7 påstigende pr. dag, og Solbergtoppen med 19 påstigende pr dag og dårlig sikt er planlagt fjernet. Innspill fra berørte på det åpne møtet 18. november 2009 er tatt med i planleggingen. Følgende holdeplasser foreslås i detaljplanen: Langs fv. 156 Lovisenlund Sørby Flateby Fjordvangen Berger veiskille Langs fv. 107 Alle holdeplassene langs fv. 107 beholdes. Langs fv. 156 foreslås det bussholdeplasser med busslomme og plattform for passasjerer i begge retninger. Holdeplasstype 4. Innkjøringslengde 20 meter, lengde busstopp 30 meter, utkjøringslengde 20 meter. Se Figur Side 40 av 77

41 Langs Hellvikveien beholdes eksisterende lommer (holdeplasstyper 4), og det foreslås bygd en plattform for passasjerer ved Bergerveien (holdeplasstype 3). Se Figur Plattformen ved Bergerveien og opphøyd gangfelt skal bygges høsten I Hellvikskogsvei anlegges timeglassutforming av bussholdeplassen. Dette er en trafikksikker løsning her, hvor det er mange påstigende og mange skolebarn. Bussen sperrer da all trafikk i begge retninger ved avog påstigning. Se figur Leskur anlegges ved mer enn 10 påstigende pr. dag. Det er lagt inn areal til leskur i nordgående retning for alle bussholdeplassene. Det er lagt inn areal til sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser langs fv. 156, og ved Hellvikskogsvei. Busslommene skal ha universell utforming med oppmerksomhetsindikator. Figur 4-11: Langs fv. 156 anlegges busslommer. Ved Hellvikveien/Bergerveien anlegges busstopp uten lomme Side 41 av 77

42 Figur 4-12: Timeglassutforming av bussholdeplassen i Hellvikskogsvei Avkjørselssanering Ulykker inntrer ofte i forbindelse med avkjørsler. Det er derfor et mål å ha færrest mulig avkjørsler. Avkjørslene må ha tilfredsstillende sikt. Stoppsikt er 70 meter ved 60 km/t. Prosessen med sammenslåing og omlegging av avkjørsler har foregått ved en vurdering av strekningen med tanke på avkjørselsanering og siktforhold. Grunneiere gav innspill vedrørende avkjørsler som ikke har tilfredsstillende sikt på det åpne møtet som ble holdt 18. november Det ble utarbeidet et forslag til omlegging av avkjørsler, som grunneiere har fått oversendt. Noen grunneiere har tatt kontakt med ønske om justeringer, noe som har blitt innarbeidet i planen. Figur 4-13 viser siktkrav. Figur 4-13: Siktkrav i avkjørsler. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Side 42 av 77

43 Figur 4-14: Siktkrav i forkjørsregulerte kryss. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Siktkrav i forbindelse med gang- og sykkelvegen. Stoppsikt for sykkel er 20 meter ved fall på under 3 %. Ved fall på over 5 % er stoppsikt 40 meter. Ved avkjørsler beregnes sikten fra 4 meter inn i avkjørselen. Det er gjort en kontroll på sikt fra alle avkjørsler på strekningen. Det blir ikke behov for ekstra klausulert areal i forbindelse med sikt til gangvegen fra avkjørsler. Side 43 av 77

44 Figur 4-15: Sikt til gående og syklende i avkjørsler (mål i m) Avkjørsler som er foreslått lagt om: Avkjørsel til Løeshagan 2 flyttes til sideveg. En avkjørsel legges om til kontrollplassen. Figur 4-16: Omlegging av avkjørsler ved Løeshagan 2 og ved kontrollplassen For alternativ 1, der fv. 156 er foreslått lagt om ut på jordet ved Sørby, vil antall avkjørsler reduseres fra 7 til 1 i dette området. Mange av disse avkjørslene har dårlig sikt pga høybrekk og hekker. For alternativ 2, benyttes gang- og sykkelvegen som adkomstveg, og antall avkjørsler til fv. 156 reduseres fra 7 til 1. Ved Solbergtoppen legges tre avkjørsler om pga. dårlig sikt ved høybrekk på fv Side 44 av 77

45 Figur 4-17: Omlegging av avkjørsler ved Solbergtoppen To avkjørsler ved Flateby foreslås lagt om pga dårlig sikt. Avkjørselen ved pr. 255 er flyttet til pr. 220 for å få bedre sikt. Avkjørselen ved pr. 350 er flyttet til pr. 440 for å få bedre sikt. Denne avkjørselen er dimensjonert for vogntog. Figur 4-18: Omlegging av avkjørsel ved Flateby Ved Toveien er det i dag dårlig sikt pga høybrekk ved kryssing av fv. 156 for fotgjengere. For å bedre sikten der fotgjengere krysser, er Toveien flyttet litt nordover. Det anlegges en trafikkøy med bredde på 2 meter der fotgjengere skal krysse, slik at fotgjengere kan krysse ett kjørefelt av gangen. Side 45 av 77

46 Figur 4-19: Avkjørsler ved Flateby og Toveien Langs Hellvikveien er det store tomter og beplantning som gjør det naturlig å beholde eksisterende avkjørsler. Tabellen under viser dimensjonerende kjøretøy for de ulike avkjørslene: Avkjørsel nr. Type avkjørsel Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, T Tilfredsstiller kjøremåte A Må benytte hele vegbanen Merknad Boligavkjørsel P Større kjøretøy må snu på kontrollplassen Bolig- og gårdsavkjørsel P,T Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, L Gårdsavkjørsel P, T Type 3 P, T L Type 5 P, T, L SP Detaljplanen reduserer antall avkjørsler til fv. 156 med 10 avkjørsler. Side 46 av 77

47 4.1.6 Kryssløsning ved Fjordvangveien Problemer i dagens kryss: Ifølge Ruter er det er registrert 109 fotgjengere pr. dag inkl. skolebarn som krysser fv. 156 i forbindelse med bussholdeplassen ved Fjordvangveien. På ettermiddagene kan det bli kø i dette krysset når biler som kommer nordfra skal svinge til venstre inn Fjordvangveien. Det har vært to politiregistrerte ulykker i krysset (påkjøring bakfra) de siste 10 år. Ulykkene har medført én lett skadet og én alvorlig skadet. Dette tyder på for høy hastighet. Ett barn ble påkjørt ved kryssing av riksvegen i Det gikk bra med barnet. Denne ulykken er ikke politiregistrert. Nabokrysset ved Hellvikveien ligger 250 meter nord for krysset. Her er det ifølge Ruter 53 fotgjengere som krysser fv. 156 til bussholdeplassene. Det er 60 km/t i dette området, mange kjører fortere enn 60 km/t. Årsdøgntrafikken på fv. 156 er i 2008, forventet ÅDT i 2035 er I Fjordvangveien er grovt beregnet en ÅDT på 800, Hellvikveien hadde i 2005 en ÅDT på Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhet har høy prioritet for både bilister og fotgjengere. 0-visjonen : 0 drepte og 0 varig skadet. Farten avgjør i stor grad skadene i en ulykke. Som fotgjenger er det 20 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 50 km/t og 90 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Opphøyd gangfelt reduserer personskadeulykker med ca. 40 %. Figur 4-20: Krysset fv. 156 og Fjordvangveien I notat 01, datert 12. november 2009, er det vurdert tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Konklusjonen var: Side 47 av 77

48 Dersom det lar seg gjøre å redusere hastigheten med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil trafikksituasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Anbefaler opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien, og redusert hastighet til 40 km/t. Dette er lagt til grunn i detalj- og reguleringsplanen. Det er også planlagt et opphøyd gangfelt i Hellvikveien, ved Bergerveien. Dette opphøyde gangfeltet bygges høsten Drenering / vann- og avløp VA anlegg (offentlig) Det er ikke registrert noe kommunalteknisk anlegg som må legges om i forbindelse med prosjekteringen av ny gang- og sykkelveg. Det må tas hensyn til eksisterende ledninger i området som vist i detaljplan, da graving/sprenging kan skape utfordringer, dette gjelder spesielt i Hellvikveien og Hellvikskogsvei. Drenering/overvannshåndtering Overvann fra ny gang- og sykkelveg skal i utgangspunktet infiltreres og fordrøyes i grunnen slik at dagens avrenningsmønster opprettholdes. I tillegg til naturlig infiltrasjon, skal sandfang og drensledninger i pukkgrøfter prosjekteres som sikkerhet ved store nedbørsmengder. Eksisterende stikkrenner / kryssende overvannsledninger må forlenges. Minimumsdimensjon på disse ledningene skal være 400 mm. Eksisterende overvannskummer som skal beholdes og kommer i konflikt med ny gang- og sykkelveg må tilpasses (høydejusteres / flyttes). Informasjon om landbruksdrenering må innhentes fra Nesodden kommune. Det eksisterende landbruksdreneringssystemet skal ikke påvirkes i negativ grad grunnet ny gang- og sykkelveg. For strakstiltaket legges det høsten 2010 nytt vann- og avløpssystem fra pr. 550 til Belysning / kabler og ledninger Ny gang og sykkelveg langs fv. 156, Røerveien Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg. 150W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. Det meste av eksisterende veglys fjernes. For alternativ 1 der det bygges ny veg, er det planlagt nytt veglys langs ny veg og gammelt veglys beholdes langs gang- og sykkelveg/adkomstveg. For alternativ 2 blir det ny belysning mellom veg og gangveg. For alternativ 2 blir det omlegging av eksisterende lavspent til boligene. Det er planlagt nytt forsyningsskap plassert ved nettstasjon i profil 6880, dette er ikke avklart med energiverket. Lyset skal styres med Datek styring plassert i forsyningsskapet. Det er planlagt med trekkekummer for hver 250 m og reserve trekkerør etter innspill fra Statens vegvesen og Nesodden kommune. Ved bussholdeplassene i profil 6160 og profil 6850 må det gjøres noe med masteplasseringen, bruke mast med utligger eller lignende. Fra profil 80 til profil 300 er større avstand enn 3 meter mellom veg og gang- og sykkelveg. Her er det planlagt doble lyspunkt på tre master, slik at det blir tilstrekkelig lys både mot veg og gangveg. For strakstiltaket fra profil 550 til Fjordvangveien (bygget høsten 2010), er veglyset koblet sammen med eksisterende veglys. Eksisterende veglys er forberedt for 400V, eksisterende forsyning må fjernes og lampene må kobles om. Armatur i profil 550 er en 70W-armatur, for å få en liten overgangssone, denne må byttes ut med en 150W-armatur når resten av gangvegen bygges senere. Det må legges om noen kabler, dette er ikke avklart med kabelselskapene. Side 48 av 77

49 Ny gang og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg, og eksisterende veglys fjernes. 150W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. I enden av parsellen, ved bussholdeplassen, er det en metallmast som sannsynligvis må flyttes. Det er planlagt nytt forsyningsskap ved stolpetrafo i profil 100, dette er ikke avklart med energiverket. Det er mulig at veglyset kan kobles sammen med eksisterende veglys i profil 450, dette må avklares. Nytt fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Her er det ikke planlagt noe nytt veglys eller noe omlegging av eksisterende kabler. Det er antatt at eksisterende kabler kan ligge der de ligger så lenge en tar hensyn til disse i anleggsfasen Rekkverk. Det er planlagt rekkverk langs gangvegen mot bekken ved pr For alternativ 1 er det planlagt rekkverk mot eksisterende trerekke nær vegen langs fv. 156 ved Røersvingen. Det er planlagt rekkverk langs fv. 156 ved pr. 150 hvor det er flere høyspentmaster. Høyspentmastene ligger rett utenfor sikkerhetssonen til fylkesvegen. Ved Smia og Bryggerhuset ligger gang- og sykkelvegen i nærføring. Her er det planlagt rekkverk mellom veg og gangveg. Langs gang- og sykkelvegen er det lagt inn fyllingsskråning på 1:3 fra hp 03 pr til 6210 og fra hp 04 pr. 120 til 250. Dette er gjort for å unngå rekkverk. 4.2 Vurderte alternativer Gjennom planprosessen har det vært vurdert løsninger som av ulike grunner har blitt forkastet Vegomlegging I forbindelse med vegomleggingen ved Sørby ble det også vurdert ett alternativ lenger ute på jordet, se figur Dette alternativet er forkastet siden det ville blitt langt dårligere forankret i landskapet enn valgt alternativ. Alternativet medfører også en større oppdeling av landbruksområdet. Figur 4-21: Forkastet alternativ for vegomlegging av fv. 156 ved Sørby Kryssløsninger ved Fjordvangveien. Tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien er vurdert i notat 01, datert A. Opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy og redusert hastighet til 40 km/t. B. Venstresvingefelt med opphøyd gangfelt og redusert hastighet til 40 km/t. C. Rundkjøring. Side 49 av 77

50 I notatet er fordeler og ulemper og en grov kostnadsvurdering gjort for de tre alternativene. Alternativ A Ved å redusere hastigheten til 40 km/t med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil situasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Alternativ B Venstresvingefelt vil bedre situasjonen for bilistene, og medfører at gjennomgangstrafikken kan ha en høy hastighet. For å redusere hastigheten ved fotgjengerfeltet anbefales det i tillegg til venstresvingefelt å anlegge opphøyde gangfelt. Venstresvingefelt har høy anleggskostnad fordi det medfører ombygging av eksisterende gangveg og mur. Alternativ C Rundkjøring er det beste alternativet mhp trafikksikkerhet, hvor man får redusert hastigheten ned i 30 km/t. En rundkjøring kan være som en portal som viser at her begynner tettbebyggelsen på Nesodden. En rundkjøring i Fjordvangkrysset kombinert med redusert hastighet og opphøy gangfelt ved Hellvikveien vil være det beste alternativet. Konklusjon Dette prosjektet er i hovedsak et gang- og sykkelvegprosjekt, med sanering av avkjørsler og noe vegomlegging. Ut fra en helhetsvurdering vil alternativ A, med opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien, og redusert hastighet til 40 km/t, gi en tilfredsstillende trafikksikkerhet i dette området. Dette er lagt til grunn i detalj- og reguleringsplanen. 4.3 Deponi og riggområder Deponi Prosjektet har et masseoverskudd. Ved å regne med fylling av løsmasser utenfor 1:1.5 fyllingsskråning, utgjør mengdene: For fv. 156 er det er overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. For fv. 107 Hellvikveien er det et overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. For fv. 107 Hellvikskogsvei er det ikke overskuddsmasser. Det er ikke regulert deponiområde i planen. Under Anslagsberegningen kom det forslag om å bruke overskuddsmasser til en terrengformet voll langs fv. 156 for alternativ 1, der vegen legges om Riggområder Steder hvor det kan være aktuelt med riggområde innenfor de tre delstrekningene er: Ved kontrollplassen (pr. 6050). Område bak ny bussholdeplass ved Sørby, mellom ny og eksisterende fv. 156 (pr. 6850). Kommunens eiendom i krysset ved Fjordvangveien. 4.4 Kostnader (Anslag) for gjennomføring Kostnadsoverslag ved Anslag ble utført 16. og 17. juni Anslag ble utarbeidet for alternativ 1, med vegomlegging av fv. 156 fra Røersvingene til Solbergtoppen. For alternativ 2 er det gjort et kostnadsestimat på grunnlag av enhetspriser i Anslag. Alternativ 2 blir ca. 6 millioner dyrere enn alternativ 1. Årsaken til det er: Side 50 av 77

51 Støyskjermer Grunnerverv Omlegging av lavspent til boliger. Tabell 4-2 viser kostnadsberegninger for de tre delstrekningene: Tabell 4-2: Kostnader for de tre delstrekningene basert på ANSLAG Delstrekning Element/mengde Alternativ 1: Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2010) Alternativ 2: Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2010) Fv. 156 Torvet Fjordvangen Gang- og sykkelveg, m Vegomlegging 640 m Fv. 107 Hellvikskogsvei Gang- og sykkelveg, 470 m 9,42 mill kr Fv. 107 Hellvikveien Fortau, 180 m 4,64 mill kr 38,3 mill kr 43,9 mill kr 4.5 Eiendomsforhold og grunnerverv Bygging av gang- og sykkelveg medfører behov for areal, både til byggegrunn og til anleggsarbeid. Statens vegvesen må erverve grunn fra private grunneiere, både permanent og midlertidig. Ut fra planen ligger det an til at det blir nødvendig å erverve m 2 permanent, og m 2 til midlertidig anleggsområde. Det er ikke behov for å innløse hele eiendommer. Det er behov for permanent areal fra fire ulike eiendommer. Reguleringsplanen viser hvilke areal som blir berørt. Berørt areal kan ikke fradeles eller brukes til formål som gjør det vanskelig å gjennomføre planen. Reguleringsplanen gir rett til ekspropriasjon i ti år etter at planen er vedtatt. Anleggsarbeidene kan ikke starte før det er inngått avtale med, eller ekspropriert arealer fra grunneierne. Tabell 4-3 Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 1 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Tabell 4-4: Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 2 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Side 51 av 77

52 5 Planforslaget Tiltaket blir behandlet gjennom tre atskilte reguleringsplaner. De tre reguleringsplanene har følgende navn: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Reguleringsplan for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Reguleringsplanene har hvert sitt plankart og planbestemmelser. For øvrig er planbeskrivelsen felles for de tre planene. Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen, er på en strekning av 2150 meter utarbeidet i to alternativer, jf. beskrivelse i kap Figuren under viser de tre planenes planområder. Figur 5-1: Flyfoto med de tre planområdene. Foto: Follokart Reguleringsplanene skal gi hjemmel for gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i kapittel 40. Til sammen omfatter de tre reguleringsplanene følgende planformål: Arealkategori 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Adkomstveger Gang- og sykkelveg Fortau Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn tekniske anlegg Kollektivholdeplass 12-5 nr. 2 Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbruk-, natur- og friluftsformål 11-8 bokstav c Hensynssoner Faresone høyspentledning Frisiktssoner Områdebestemmelser Midlertidig anleggsområde Feltnavn VEG GS BUSS Side 52 av 77

53 Reguleringsplanene er utformet etter følgende prinsipp: Ny gang- og sykkelveg og fortau er regulert inn. Eksisterende veg er kun regulert der dette er naturlig i forhold til avkjørselssanering, endring av geometri, bedre utforming av bussholdeplasser og endret bruk til gang- og sykkelveg. Utover dette er ikke eksisterende veg tatt med i reguleringsplanen. LNF-områder er tatt med bare i den grad det er behov for stenging av eksisterende avkjørsler, og der symbol for stengning skal opptegnes innenfor planområdet. Det er lagt inn midlertidig områdebegrensning for områder som skal benyttes som midlertidige anleggsområder mens byggearbeidene foregår. I en del andre reguleringsplaner med tilsvarende formål, legges det arealformål under områdebestemmelsen. Slik de foreliggende planforslagene er utformet, er det ikke lagt arealformål under midlertidig anleggsområde. Her er det eksisterende planstatus som gjelder, enten området er omfattet av reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Når kommunen har fått melding om at anleggsarbeidet er ferdig, skal det treffes vedtak om opphør av midlertidig regulering, og reguleringsplanens begrensning vil da ikke omfatte det midlertidige anleggsområdet. Dette vil være regulert av tilgrensende planer i sin helhet. De tre reguleringsplanene omfatter følgende: Reguleringsplan for fv. 156 Torvet - Fjordvangen omfatter en strekning på ca. 2.1 km. Planen utgjøres av 6 kartblader, merket kartblad 1 6 fra sør til nord. På ca. 600 m av strekningen legges to alternative traseer ut til offentlig ettersyn, som beskrevet i kap Kartblad 2 og 3 er derfor utarbeidet i to alternativer, som viser de to alternativene på strekningen. I begge alternativer legges gang- og sykkelveg øst for fv.156. I alternativ 2 legges traseen i stor grad langs eksisterende veg, slik at gang- og sykkelvegtrase vil kreve innløsning av areal på nabotomter i øst. Alternativ 1 legges i ny trase over et jorde, og dagens veg benyttes som gang- og sykkelveg. Reguleringsplan for Hellvikveien omfatter en strekning på ca. 600 m langs Hellvikveien. Det er utarbeidet to kartblader, merket kartblad 1 for det vestligste og kartblad 2 for det østligste. Gang- og sykkelvegen skal bygges nord for vegen, og planen omfatter for det meste kun gang- og sykkelveg og annen veggrunn nord for vegen. To bussholdeplasser er regulert inn, en for vestgående buss og en for østgående. Det er regulert inn leskur innenfor annen veggrunn på nordligste bussholdeplass. Reguleringsplan for Hellvikskogsvei omfatter en strekning på ca. 180 m langs den østligste del av Hellvikskogsvei. Planen omfatter kun et plankart. Her innebærer tiltaket kun etablering av fortau langs en manglende lenke langs Hellvikskogsvei. Videre innebærer denne planen en bedre organisering av bussholdeplass med innsnevring av vegen. Innenfor annet vegformål, tekniske anlegg skal det også bygges leskur og sykkelparkering. Ved oppdatering av planbeskrivelsen, per januar. 2013, er denne delplanen vedtatt. 5.1 Viktige ledd i infrastrukturen, 12-5 nr. 2 Vegprosjektet er detaljert beskrevet i kapittel 4. Innenfor 12-5 nr. 2, Viktige ledd i infrastrukturen er følgende underformål benyttet: Vegformål, adkomstveger, gang- og sykkelveg, fortau, bussholdeplass og annet vegareal. Det er ikke gitt bestemmelser for kjøreveg, gang- og sykkelveger eller fortau utover at det vises til at de skal anlegges som vist på reguleringskartene. Formålet annen veggrunn er delt i to kategorier på plankart og i bestemmelser. Annen veggrunn tekniske anlegg omfatter områder som skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak, sykkelparkering eller leskur. Formålet annen veggrunn tekniske anlegg er benyttet på de sidearealene som ligger til offentlig veg, fylkesveg eller kommunal veg. Formålet annen veggrunn grøntanlegg er benyttet på sideareal som ligger til private adkomstveger. Disse sidearealene vil inngå som en del av de private eiendommene som de ligger på. Planen legger opp til sanering av 10 avkjørsler. Der avkjørsler stenges, er dette markert på plankartet med dobbelt strek og tekst. Side 53 av 77

54 Figur 5-2: Utsnitt av reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen Figur 5-3: Utsnitt av reguleringsplan. LNF-områder der eksisterende adkomstveger stenges 5.2 Landbruks-, natur- og friluftsområder, 12-5 nr. 5 Den største delen av fv. 156 går gjennom landbruksområder som er benyttet til jordbruk. Gitt de prinsipper man har valgt å basere planutformingen på, reguleres ikke arealene utenfor veglegemet. 5 mindre LNFområder er tatt inn i forbindelse med stengning av veg. Arealfastsettelsen markerer at avkjørslene skal fjernes, omlegges iht. plankartet og tilbakeføres til LNF-område. Det er bare reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen som har regulert inn LNF-områder. Området mellom eksisterende veg som skal gjøres om til gang- og sykkelveg og omlagt fv. 156 utgjør det største området. Dette er ifølge landbruksmyndighetene stort nok til at det fortsatt kan benyttes til jordbruk. Dette er alternativ 1. Det er ikke gitt reguleringsbestemmelser til LNF-formålet. Det følger av loven hvilken bruk som skal være innenfor disse feltene. 5.3 Hensynssoner, 12-6 Frisiktssoner Alle de tre reguleringsplanene har innregulerte frisiktssoner. Det er fastsatt bestemmelse om at det ikke skal være sikthindrende innretninger eller vegetasjon høyere enn 0,5 m i frisiktssonene. Frisiktssonene er fastsatt i tråd med gjeldende vegnormer. Faresone rundt høyspentledninger Planområdet for reguleringsplan for fv. 156 krysses av tre høyspentledninger med spenning 22 KV. Dette er høyspentledning ved profil 5900, rett nord for Torvet, og høyspentledninger som krysses over fv. 156 ved profil 150. I følge netteier Energi 1, er det en byggeforbudssone på 6 m på hver side av høyspentledningen. Denne sonen er avsatt som faresone på plankartet. Innenfor faresonen kan det ikke oppføres bygninger eller permanente innretninger. Alle terrengmessige tiltak skal forelegges for og godkjennes av ledningseier før igangsettingstillatelse for byggetiltak kan gis. Reguleringsplan for Hellvikveien og for Hellvikskogsvei har ikke høyspentledninger innenfor planområdet. Side 54 av 77

55 Figur 5-4: Faresone rundt høyspentledning markert med rød skravur. Midlertidig anleggsområde markert med stripeskravur på hvitt underlag 5.4 Midlertidig anleggsområde De midlertidige anleggsområdene dekker arealer som må benyttes til riggområder, lagringsplass, manøvreringsareal etc. i anleggsperioden. Etter at anleggsperioden er over, vil disse områdene få sin opprinnelige arealbruk tilbake. Slik midlertidig arealbruk skal avsettes som område med områdebestemmelser /3/. Etter at anleggsfasen er over vil terreng bli tilbakeført og istandsatt i tråd med avtale mellom Statens vegvesen og eierne. I praksis betyr dette at plankartet innebærer 2 ulike avgrensninger. Den midlertidige begrensningen omfatter et større område, den endelige avgrensningen omfatter ikke de midlertidige områdene. Reguleringsbestemmelsene fastsetter at den midlertidige arealbruken faller bort når kommunen har fått melding av Statens vegvesen om at tiltaket er ferdigstilt, og kommunen har truffet vedtak om opphør av midlertidig regulering. Fra dette tidspunktet gjelder de eksisterende reguleringsplanene og kommuneplanens arealdel for de områdene som har vært omfattet av midlertidig anleggsområde. I tidsperioden områdene ligger som midlertidig anleggsområde ligger dette som begrensninger på bruken av arealet til andre formål. 5.5 Øvrige reguleringsbestemmelser Reguleringsplanen krever at områdene skal utformes med universell utforming. Dette er fulgt opp. To steder har det vært vanskelig å tilfredsstille kravene. Stigningen i Hellvikveien overskrider på to punkter 5 %. Naturgitte stigningsforhold er årsak til dette. Videre krever reguleringsplanen lokal overvannshåndtering ved detaljering og prosjektering av tiltaket. Støybestemmelsene legger opp til at det for boliger som ligger i rød sone, eller boliger som ligger i gul sone, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av tiltaket, skal det gjennomføres støytiltak. For alternativ 1 har beregninger har vist at 7 bygninger, herunder 5 boliger, ligger i rød sone, som omtalt i kap Ingen boliger i gul sone får mer enn 3 db økning i lydnivå. Innenfor planområdet ligger det flere viktige naturtyper, herunder flere hule eiker. Det er gitt bestemmelse som sier at disse i størst mulig grad bevares, og sikres mot skade eller verdiforringelse som følge av byggetiltak og anleggsarbeid. Byggeplan for vegtiltaket skal inneholde en plan for sikring av disse. Det er også gitt bestemmelser om hvilke vegarealer som skal være privat formål og hvilke som skal være offentlig formål, dette gjelder også for annen veggrunn. Side 55 av 77

56 6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Trafikk Trafikkveksten på Nesodden vil være avhengig av kommunens eventuelle utbyggingsplaner. Hvis det ikke bygges nye boliger, blir det i praksis 0-trafikkvekst på fv. 107 og i underkant av 1,5 % årlig for fv Reguleringens hovedformål er å bidra til større trafikksikkerhet gjennom etableringen av en egen gang- og sykkelveg. I tillegg saneres 10 avkjørsler gjennom planen, og bussholdeplassene gis en sikrere utforming med tilfredsstillende sikt, og det er lagt stor vekt på sikker kryssing av vegbanen til og fra bussholdeplassene. Antall bussholdeplasser er redusert fra 7 til 5. Holdeplassene ved Røer og ved Solbergtoppen er planlagt fjernet pga. dårlig sikt. På strekningen Fjordvangveien Hellvikveien er vegen utformet i forhold til senket hastighet, fra 60 km/t til 40 km/t pga. trafikksikkerheten til myke og harde trafikanter. Fotgjengerfeltene i forbindelse med bussholdeplassene lages opphøyde i kombinasjon med en trafikkøy. Planen medfører en langt bedre trafikksikkerhet enn dagens situasjon, dette gjelder både for alternativ 1 og alternativ 2. På strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen tilfredsstiller alternativ 1 og 2 dimensjoneringsklasse S1 i håndbok Landskapsbilde Langs fv. 156 er gangvegen lagt parallelt med eksisterende veg fram til profil Her går gangvegen stort sett igjennom skogsterreng. Terrenginngrepene er forholdsvis beskjedne. Det blir noe fjellskjæring med maksimal høyde på ca. 3,5 m, og fylling med maksimal høyde på ca. 3,5 m. Fra profil 6130 til 6210 hvor det blir størst fylling, er det lagt inn fyllingsskråning 1:3 for å unngå rekkverk, mens det for øvrig er fyllingsskråning 1:2. Fra profil 6470 kommer en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Her foreligger det to alternativer. I alternativ 1 legges fylkevegen ut på tilgrensende jorde, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til kombinert gangveg/adkomstveg. Ved flyttingen av veglinjen, er det lagt vekt på å forankre den nye veglinjen til landskapet. Denne er derfor lagt inntil eksisterende øyer av vegetasjon som ligger mellom dagens fylkesveg og jordene, uten å komme i direkte konflikt med disse. I arealet mellom eksisterende og framtidig fylkesveg etableres enkelte nye øyer av vegetasjon slik at den nye veglinjen blir ytterligere forankret i landskapet. Dette er særlig viktig ved bussholdeplassene. De nye vegetasjonsøyene faller naturlig inn i det overordnede vegetasjonsmønsteret, og skal bestå av stedlige arter. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Ved ca. profil 80 på Hp 4 går vegen inn i et område med jorder på begge sider. En høyspentmast tett inntil dagens veglinje gjør at gangveien må svinge noe for å komme forbi, og dermed ikke kan følge vegen med jevn avstand. Her må det i tillegg settes opp vegrekkverk langsmed fv For å dempe både høyspentmasten og vegrekkverket og forankre disse bedre til landskapet, er det planlagt masseplanter mellom profil 120 og 190. Artene som plantes skal være naturlige i området og ikke for høye. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Ved profil 300 kommer gangvegen i nærføring til en gammel smie. Ut fra landskapshensyn er det ønskelig å flytte smia noe, slik at murer og rekkverk kan unngås. Det er imidlertid ikke tatt høyde for en slik flytting i reguleringsplanen. Det gjøres videre vurderinger rundt dette på byggeplanstadiet. Utformingen av eventuell mur og vegrekkverk er viktige detaljer som må jobbes med dersom man velger å beholde smia der den står i dag. Langs Hellvikveien og Hellvikskogveien beslaglegger gangvegen arealer fra flere privathager. Hagene er stort sett store, og husene ligger med god avstand til vegen. Terrenget er relativt flatt, og totalt sett er gangveien godt tilpasset landskapet. Hekker og annen skjermende vegetasjon som blir berørt skal erstattes med ny vegetasjon. Plantevalg og endelig utforming av denne vegetasjonen bestemmes på byggeplanstadiet. Side 56 av 77

57 Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen For alternativ 2 er den krappe kurven ved Røersvingen lagt i en større radie. Dette medfører inngrep i tilgrensende skogsområde. Videre går fv. 156 i eksisterende veg frem til Sørbyveien. Radien på fv. 156 økes frem til Solbergtoppen. Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg legges parallelt med fv Det etableres en støyskjerm mellom fv. 156 og gangvegen med en høyde på opptil 2,5 meter. Støyskjermen settes opp i en avstand på 5 meter fra vegskulder, slik at det ikke blir behov for rekkverk. Det er i dag tett vegetasjon langs fv. 156 mot boligene som ligger øst for fv Vegetasjonen blir fjernet når gangvegen kommer, og det blir en langsgående støyskjerm mellom vegen og boligene. Når man kommer sørfra inn mot Røersvingene er det en eksisterende trerekke på vestsiden av fv. 156 (figur 6-2). Når vegen legges om, er det planlagt å anlegge et nytt vegetasjonsområde med masseplanting av stedlige arter, mellom eksisterende og ny veg, slik at den optiske linjen langs eksisterende veg brytes. Beplantningssonen bidrar til å fremheve og understreke vegens kurvatur og linjeføring. Figur 6-1: Tett vegetasjon mot boliger på østsiden av fv. 156 Figur 6-2: Eksisterende trerekke inn mot Røersvingen fra sør Side 57 av 77

58 6.3 Naturmiljø Generelt om hule eiker Hule eiker er en utvalgt naturtype. I forskrift om utvalgte naturtyper heter det /19/ : Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Direktoratet for naturforvaltning har også utarbeidet en egen veileder til forskriften /20/. Planlagt gang- og sykkelveg ligger i nærheten av flere hule eiker (se etterfølgende tekst), men det ser ut til at alle kan bevares. Selv om selve stammen havner utenfor inngrepet, så må det også påsees at gravearbeider under treets krone utføres med forsiktighet slik at røttene ikke skades. Større direkte skader på rotsystemet eller kraftige sammenpressinger av jorden over rotsystemet, kan føre til at treet dør. Tiltak her må være å snevre inn på kantarealer og legge gang- og sykkelveg så nær eksisterende veger som overhode mulig. Masseutfyllinger over rotsystemet og inn mot stammen bør i størst mulig grad unngås. Forøvrig bør skjøtselsforslagene til naturtypen følges gjennom fjerning av løvoppslaget og de unge grantrærne rundt eika som del av anleggsarbeidene for gang- og sykkelvegen. Det er tatt inn bestemmelser til reguleringsplanene for å sikre at det tas nødvendig hensyn til eikene Fv. 156 Torvet Fjordvangen Naturtyper Gang- og sykkelvegen kommer i berøring med naturtype nr. 260 Sørby sør på to steder; langs Røerbekken, der vegen krysser denne i sørvest, og der naturtypen ligger opp mot fv. 156 i nordvest. Denne har stor verdi (A). Med unntak av ask (NT) ble det ikke påvist noen rødlistearter i denne naturtypen innenfor 20 meter fra vegen. Naturtypen er i de to områdene noe dårlig utviklet, med til dels yngre skog som er påvirket av kanteffekter og av menneskelige påvirkninger som forsøpling, hogst av enkelte større trær og kanthogst/rydding nærmest vegen. Det er likevel stedvis gammel skog og en del død ved av særlig gran tett opp mot og stedvis innenfor inngrepsområdet. Selv om verdiene i de delene av naturtypen som vil berøres er lave, så vil lokaliteten bli noe innsnevret, og kanteffekter og andre påvirkninger vil som følge av dette sannsynligvis strekke seg lenger inn i lokaliteten enn hva tilfellet er i dag. Et mindre inngrep i naturtypen anses på dette grunnlag å medføre små tap av naturverdier, og inngrepet vurderes å ha liten negativ effekt. Her er det viktig at arealinngrepene blir så små som mulige for å unngå unødvendig negativ innvirkning på naturtypen og bekken. Det ligger også en dam i nærheten som er viktig for amfibier. Den berøres ikke. Røerbekken er lagt i kulvert under fylkesvegen. Kulverten er utformet på en god måte, og gir mulighet for vandring av fiske og en del mindre viltarter. Bygging av gang- og sykkelvegen førere til at kulverten forlenges på østsiden. Forlengingen skal gjøres på en tilsvarende måte slik at kulverten fortsatt skal kunne fungere som en passasje for fisk og en del dyrearter. Side 58 av 77

59 Figur 6-3:Fra naturtype nr. 260 Sørby sør. Sørbybekken er lagt gjennom fv. 156 i en åpen kulvert som opprettholder mulighetene for fiskevandring Fem lokaliteter ligger nær inntil vestsiden av fv De to naturtypene Røerbekken (nr. 136 viktig bekkedrag og Røerskogen øst (nr. 132 rik edelløvskog) vil ikke bli berørt av tiltaket. De tre eikene nr. 437, 436 og 410 berøres heller ikke. Siden fv. 156 skal legges om, vil eik nr. 426 bli liggende mellom ny og gammel fylkesveg. Det er ikke nødvendig med terrengarbeider ved eika, og den vil ikke bli påvirket negativt av tiltaket. Siden biltrafikken flyttes lenger bort fra den, vil den bli mindre utsatt for forurensning knyttet til biltrafikk. dag. Dersom det er behov for å utføre inngrep av noe slag på vegens vestside, bør slike inngrep søkes utført på andre strekninger enn innenfor eller tett opp til disse naturtypene Figur 6-4: Naturtype nr. 410, hul eik ved krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Foto: BioFokus Rødlistearter Eikehårskål vokser kun på middels grove til grove, noe solbelyste eiketrær. Artens utbredelsesområde i Norge inkluderer kyststrøk fra svenskegrensen til Sørlandet, og enkelte steder finnes den et godt stykke inn i landet. Arten er forholdsvis nylig oppdaget her i landet og den har nok vist seg å være mindre kravstor og mer vanlig forekommende enn først antatt. Arten er således registrert på et tyvetalls eiketrær i Nesodden kommune, og soppen ser ikke ut til å stille noen store krav til hverken trærnes alder, fristilling eller andre spesielle forhold ved trærne. Arten er derfor tillagt liten vekt i vurderingene, til tross for at den står oppført som sårbar. Eikehårskål ble påvist i naturtypene Røerveien I (437) og Røerveien II (436) og på to andre eiker stående på vestsiden av fv. 156, samt på to eiketrær stående inntil østsiden av vegen. Eikene på østsiden var ikke store nok til å registreres som naturtyper (160 og 140 cm i omkrets). Sannsynligvis forsvinner disse to eikene med eikehårskål ved gjennomføringen av tiltaket. Hasselkjuke finnes spredt i store deler av landet, i hovedsak i rik edelløvskog med en viss dødvedkontinuitet og helst på hasselgrener. Et fruktlegeme av denne soppen ble funnet på en Side 59 av 77

60 eikegren liggende under en av eikene som står i vegkanten rett sør for innkjøringen til Røer gård, en lokalitet som ikke blir påvirket av de planlagte inngrepene. Funnene av vortebiter og Allantus togatus i kanten av Røerveien er antagelig av en mer tilfeldig karakter, men artene har sannsynligvis tilhold i nærheten av der de ble påvist. Vortebiteren trives på friske til tørre slåttemarker, og på beitemarker med et ekstensivt beitepress. Plantevepsen er knyttet til ulike planter i eller i nærheten av edelløvskog. Planlagte inngrep i forbindelse med gang- og sykkelveg ansees ikke å utgjøre noen trussel ovenfor disse to insektartene. Leveområde vilt og vilttrekk Ny gang- og sykkelveg gir inngrep i et leveområde for vilt og krysser vilttrekk. For vilttrekket er det fylkesvegen som skaper en barriere, og kan påvirke rådyrvandringer. En gang- og sykkelveg vurderes ikke å øke denne effekten vesentlig, men åpner sidearealet til vegen, slik at det blir bedre sikt og belysning som gjør det lettere å se vilt som krysser vegen. Arealinngrepene er så små at heller ikke konsekvensen for viltområde bedømmes å være vesentlig. Omlegging av fylkesvegen mellom Røersvingen og Solbergtoppen er i sin helhet lagt på dyrket jord vest for bebyggelsen. Det er ingen direkte naturverdier knyttet til den dyrkede jorden, men hele dette er registrert som et område viktig for fugl. Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i dette området som krever spesielle hensyn Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I alternativ 2 blir ikke fv. 156 lagt om på dyrket mark, men dagens trasé benyttes. Dette betyr at inngrepet samles siden gang- og sykkelveg legges parallelt ved dagens veg. Alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alt. 1, men forskjellen er liten Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres utkanten av naturtype nr. 275, eikeskogen på Berger. Mellom fylkesvegen og Nesodden lettindustri legges ca. 50 m av gang- og sykkelvegen innenfor naturtypen. Her er gang- og sykkelvegen lagt nær eksisterende veg, og kun en svært liten del av naturtypen gå tapt. De påviste naturverdiene i den smale strekningen er også små, men tiltaket gir likevel et inngrep, og det er viktig at anleggsarbeidet her skjer så skånsomt som mulig. Barlind som er oppført som sårbar på rødlista er også funnet her. Det registrerte eksemplaret var en litt pjuskete, 30 cm høy busk av ukjent opprinnelse. Det ble ikke registrert noen forekomster av barlind i Bergerskogen i 2009 /18/, og nærmeste kjente forekomster er på Flaskebekk og Skoklefall /4/. Barlind er en forholdsvis vanlig art å plante i hager, og individet er trolig spredd fra en hage i nærheten. Det finnes også hageavfall i dette området. Det legges derfor liten vekt på denne forekomsten. I dette området ligger det også en dam med salamander. Den berøres ikke, og det er heller ikke sannsynlig av anleggsaktiviteten vil medføre drenering av dammen. Det avgrensede eiketreet i Bergerskogen (nr. 457) står ca. 20 m fra eksisterende veg, og treet skal derfor ikke bli direkte berørt av inngrepet. En lang grein som strekker seg mot fylkesvegen må fjernes. Treet kan imidlertid bli indirekte påvirket ved at påfylling av masse og graving under trekronen påfører skader på eikas rotsystem. Treet vil sannsynligvis bli noe mer fristilt enn hva tilfellet er i dag, noe som kan være positivt for treets levelengde og naturverdiene knyttet til treet. Side 60 av 77

61 Figur 6-5: Naturtype nr. 457 hul eik (eika til venstre) i Bergerskogen I Hellvikveien 14 (naturtype nr. 408) står det søndre eiketreet ca. 6,5 m fra eksisterende veg og blir stående veldig nær gang- og sykkelvegen. Dette treet er vurdert som lokalt viktig, er over minstemålet for den utvalgte naturtypen hul eik (se naturmangfoldloven 49-54), og må vurderes deretter. Treet har kun lokal verdi, men utgjør et av mange viktige rekruteringstrær stående i kulturlandskapet på Nesodden. Det er fullt mulig å bevare dette treet, f.eks. med å trekke gang- og sykkelvegen nærmere fylkesvegen og dele disse med rekkverk. Bruk av mur i hagen for å begrense fyllinga kan også vurderes. Dette må avklares i byggeplanfasen. De tre andre trærne (som er under minstemålet for utvalgt naturtype) blir ikke berørt av tiltaket. Eiketreet ved Hellvikveien 48 (naturtype nr. 409) er vurdert som en viktig naturtype og faller innenfor den utvalgte naturtypen hul eik og dermed underlagt naturmangfoldloven Eika står ca. 10 meter fra Hellvikveien, og havner utenfor det planlagte inngrepet. Det må spesielt påsees at dette treet spares og behandles med forsiktighet. Figur 6-6: Naturtype nr. 408, hul eik i Hellvikveien 14 ligger nær dagens veg og planlagt g/s-veg Side 61 av 77

62 6.3.4 Hellvikskogsvei Langs Hellvikskogvei legges fortau mellom bebyggelsen og vegen. I dette området er det registret en rødlistet billeart i familien kjukeborere. Den lever i kjuker (eller poresopper). Arten er funnet rett nord for Trollveien, altså ikke i det området som blir berørt av fortauet. En hul eik er også registrert her, den vil heller ikke bli berørt. I dette området er det registrert svartelistede arter. Kanadagullris har spredt seg sterkt de siste tiårene og vurderes å ha svært stor økologisk risiko. Fagerfredløs og kaprifol er vurdert til høy risiko /16/. Alle er vanlig forekommende arter i Oslo og Akershus. Kanadagullris sprer seg effektivt med frø og med krypende jordstengler. Frø kan virvles opp av passerende kjøretøy eller festes på kjøretøy og slik spres effektivt langs transportårer som veg og jernbane. Kanadagullris spres spesielt i vegkanter og på annen skrotemark, men kan også overta uhevdet kulturmark og andre åpne habitater. Kaprifol har frøformering, og de saftige bærene spres i hovedsak med fugl. Arten er dyrket som prydbusk og forvilles direkte fra hager inn i skog og kratt, særlig i litt frodige, næringsrike skogtyper. Forekomstene utgjør ikke noe problem ved tiltaket. Fagerfredløs spres mest med hageutkast og fra planting i hager. Passiv frøspredning forekommer også. Den er i langsom men sterk ekspansjon. Det bør tas hensyn til forekomsten ved tiltaket. Mispler og syrin utgjør sannsynligvis ikke noe problem ved dette tiltaket. Gravearbeider og transport av masser medfører stor risiko for spredning av fremmede arter, og særlig karplanter. Frø, røtter og eventuelt andre plantedeler som ligger i øvre jordlag vil følge med jordmasser som flyttes, og planter vil dermed kunne etableres nye steder. Utbygger bør hindre utførsel og innførsel av uønskede arter samt ytterligere spredning. Forekomstene av fagerfredløs og kanadagullris bør fjernes i forkant av utbygging. Jordmasser fra steder med de to påviste fremmedartene bør ikke flyttes til nye steder, men behandles separat. De kan enten legges i varig deponi (f.eks. dypt i fylling) eller leveres til destruksjon (varmebehandling) Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven /15/ har en rekke bestemmelser som er relevante for arealinngrep som vegbygging. 4 og 5 har forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I 6 slås det fast at enhver er pliktig til å opptre aktsomt og unngå å skade naturmiljøet. Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8 12). I 8, kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet heter det at beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskap om det biologiske mangfoldet og vurderinger av konsekvenser av tiltaket er med andre ord vesentlig. Gjennom det arbeidet som er gjort i forbindelse med denne utredningen dokumenteres både dagens situasjon og forventet konsekvens av tiltaket. 10 sier at inngrep skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ikke kjent at det er planer om andre større tiltak i plan- eller influensområdet som kan gi økt samlet belastning for naturverdiene. 11 sier at det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre/begrense skade på naturmiljøet og 12 sier at det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Forholdet til hule eiker vil detaljeres i byggeplanfasen. Her kan det bli nødvendig å iverksette tiltak for i sikre eiketrær. Slike tiltak kan være bruk av rekkverk og bygging av mur, noe som medfører økte kostnader. Bestemmelsene i naturmangfoldloven er derfor fulgt både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes derfor å være godt og tilstrekkelig for å fatte en beslutning om en skal anlegge gang-og sykkelveger. Loven har også krav til aktsomhet i forhold til fremmede organismer. 28 sier bl.a. Side 62 av 77

63 Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Vegbygging medfører alltid fare for spredning av fremmede arter. Tidligere ble det også ofte benyttet fremmede arter i beplanting av veganlegg (eksempelvis hagelupin). Det forekommer i dag fremmede arter i området, og anleggsarbeid med masseforflytning kan føre til at disse spres til nye områder. Tiltak for å forhindre dette må behandles mer detaljert i byggefasen Konklusjon Det er store naturverdier i området. Til tross for dette vil ny gang- og sykkelveg ha begrensede negative konsekvenser for naturmiljøet siden den legges langs eksisterende veger. På de kartlagte områdene er det innenfor m avstand fra vegbanen til naturtypelokaliteter. To av disse vil bli direkte berørt, mens tre eiker i en viss grad kan bli negativt påvirket. Det er viktig å ta hensyn til disse i anleggsfasen slik at inngrep begrenses, og at unødvendig arbeid medfører at eikene skades. Det forekommer enkelte fremmede arter i undersøkelsesområdet. I forhold til hensyn ved graving og massehåndtering er det spesielt viktig å fokusere på forekomster av kanadagullris og fagerfredløs. Det bør også settes inn tiltak mot den store forekomsten av parkslirekne i Hellvikveien, selv om denne forekomsten ligger utenfor de aktuelle inngrepsområdene. Fremmede arter bør i størst mulig grad bekjempes/fjernes i forkant av tiltaket. 6.4 Nærmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 156 mellom Torvet og Fjordvangen vil gi en lang sammenhengende strekning med trygg gang- og sykkelveg til myke trafikanter helt fra Grøstad (sør for Jaer skole) til Nesoddtangen. Dette gjelder både for gående, transportsyklister og fritidssyklister. Det blir trygt å gå og sykle til og fra Nesoddbåten, Tangen senter, til Jaer skole, Beger skole, Steinerskolen og Nesodden videregående skole, til barnehager, idrettsanlegg og turområder. Dette er spesielt fint for barn og unge som kan besøke venner, komme seg til skole og fritidsaktiviteter langs gang og sykkelvegen. Prosjektet er positivt for nærmiljøet, og gang- og sykkelvegen vil være et tilbud til alle aldersgrupper. I dag er det trafikkfarlig å ferdes som myk trafikant langs fv. 156 på denne strekningen. Ved Toveien v/ pr. 450 er det adkomst til marka og To gård. Det er i dag trafikkfarlig å gå langsmed fv. 156 fra Fjordvangveien for å komme til marka. Gang- og sykkelveg på strekningen fra Toveien til Fjordvangveien er bygd høsten 2010, som et strakstiltak for å bedre tilgjengeligheten til marka. Gang- og sykkelvegen medfører også en tryggere adkomst til og fra bussholdeplassene, og en vesentlig bedret standard på bussholdeplassene, med leskur og sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser. En konsekvens for beboere i nærområdet til fv. 156 på strekningen er at det blir mer attraktivt å benytte kollektivtransport enn i dag, og også mer attraktivt å gå og sykle til daglige gjøremål. Noen eiendommer som ligger langs traseen vil måtte avstå arealer fra sine tomter. Reguleringsplanen viser på noen punkter anleggsbelter og annet vegareal inn i hager. Arealbeslaget fra hager og uteområder nær boliger er relativt lite. I nord vil to boliger vest for veien få beskåret sine hager og utearealer nær inn på boligene. Noe lenger sør, fra pr. 350 til pr. 700 vil boligene øst for fv. 156 måtte avgi areal, men her vil gang- og sykkelveien ligge lenger fra boligene, slik at konsekvensene for boligenes utearealer blir mindre. At mange avkjørsler vil bli mer trafikksikre som følge av planforslaget, er positivt for brukerne av disse. På strekningen pr medfører de to alternative vegføringene ulike konsekvenser for nærliggende boliger. Alternativene er beskrevet i kap Alternativ 1 innebærer at vegen får ny trase lenger vest enn dagens veg, den legges over jordet, mens gang- og sykkelveg blir etablert på dagens veg. Dette alternativet innebærer ikke behov for støyskjerm. Dette alternativet medfører i svært liten grad behov Side 63 av 77

64 for erverv av areal fra de nærliggende boligtomter. Vegen vil bli liggende lenger bort fra boligene, men samtidig vil den bli mer synlig enn i dag, i den grad utsikten ikke er skjult bak vegetasjon på den enkelte tomt. De som i dag har utsikt mot vest, ser et vakkert kulturlandskap, denne utsikten kan for enkelte bli endret som følge av at vegen vil gå over jordet. Alternativ 2 innebærer større arealbeslag fra private hager. Gang- og sykkelveg, som vil ligge på østsiden av fv. 156, vil bli etablert tett opp til eksisterende garasjer. Tomtene vil dermed bli beskåret, men de er relativt store fra før. Sammenhengende støyskjerm vil gi mindre sikt mot veien. På den annen side må eksisterende vegetasjon, busker og beplantning, fjernes ved anleggsarbeidet. Støykonsekvensene er litt ulike for alternativ 1 og 2, se kap Fv. 107 Hellvikveien Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides bussholdeplasser på strekningen. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. Det er eldreboliger nær denne delstrekningen Fv. 107 Hellvikskogsvei Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides timeglasutformet bussholdeplass på denne strekningen. Det er en trafikksikker løsning for myke trafikanter. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. 6.5 Kulturmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Ny gang- og sykkelveg og bussholdeplass kommer i konflikt med dyrkingssporet ved Røer. Forslagsstiller vil søke frigivelse for kulturminnet, og kulturminnet er derfor ikke regulert inn med hensynssone. Dersom søknad om frigivelse innvilges, vil kulturminnet graves ut. Dyrkingssporet er ikke et kulturminne som er synlig i dag, og utgravning vil kunne gi mer kunnskap om kulturminnet enn båndlegging og bevaring. Utgraving og frigivelse vurderes derfor ikke som negativt i forhold til kulturminnet. Tiltaket vil også komme i berøring med dyrkingssporet litt lenger nord, men siden dette er fra nyere tid bedømmes det å være uten konsekvens. Kokegropa på Sørby ligger i traseen for omlagt fv Den ble utgravd og dokumentert i 2010, og har nå status som fjernet. En omlegging av vegen har dermed ingen konsekvens for kulturminnet. Flytting av vegen gir imidlertid inngrep i kulturlandskapsområdet Røer Løes. Det er bare utkanten av området som berøres, men dette vil splitte den dyrkede jorda, og har en viss negativ konsekvens for kulturlandskapet. I beskrivelsen av området nevnes steingjerder mot fv. 156 spesielt. Det er steingjerder fram til avkjørselen til Røer. Derifra og nordover er det ingen synlige steingjerder. Omlegging av vegen her vil derfor ikke påvirke steingjerder, men legges på dyrket jord. Denne omleggingen bedømmes ikke å være særlig konfliktfylt i forhold til at dette er en gammel veglinje som endres. Dagens veg beholdes som gang- og sykkelveg, og den historiske veglinjen brytes derfor ikke. Vegen flyttes uansett bare noen få meter. Området der det ble funnet flint på Flateby berøres ikke. Smia på Flateby ligger like ved traseen for ny gang- og sykkelveg. Om den skal bli stående der den er, må det bygges en mur mot gs-vegen siden den ligger lavere i terrenget. Alternativt kan smia flyttes noen meter. Det er ikke fortatt noen undersøkelse av smia, men den er i dag i dårlig stand. De andre SEFRAK-registrerte bygningen berøres ikke av planen. Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I den alternative føringen mellom Røersvingen og Solbergtoppen berøres ikke kokegropa, men siden det uansett er utgravd har dette mindre betydning. Siden dagens trasé for fv. 156 benyttes her, gir dette Side 64 av 77

65 alternativet et mindre inngrep i kulturlandskapet Røer Løes, og den historiske veglinja opprettholdes. Dette alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alternativ Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres eller påvirkes ingen registrerte kulturminner eller -miljøer Hellvikskogsvei Det ligger en meldepliktig SEFRAK bolig ved Berger. Den berøres ikke av planen Konklusjon Planen medfører inngrep i et automatisk fredet kulturminne, dyrkingsspor fra vikingetida. For alternativ 1 er fv. 156 lagt om innenfor et viktig kulturlandskap. Det er imidlertid bare utkanten som berøres, og vegen har en god terrengtilpasning. Ny gang- og sykkelveg kan medføre behov for flytting av Smia på Flateby, ev. blir det terrenginngrep veldig nær Smia. Figur 6-7: Gang- og sykkelvegen vil gå mellom Smia på Flateby og fv Naturressurser Arealbeslag av dyrket mark (permanent og midlertidig) går fram av W-tegningene Fv. 156 Torvet Fjordvang Selve gang- og sykkelvegen har liten negativ konsekvens for dette temaet siden den er lagt øst for fv. 156 der det er lite dyrket jord. Ved Flateby beslaglegges imidlertid noe dyrket jord på begge sider av gårdstunet, og Flateby Søndre (6/1) og Flateby Nordre (6/3) mister til sammen 2,7 dekar fulldyrket jord. Vegomleggingen fra Røersvingen til Solbergtoppen gir beslag av dyrket jord tilhørende Sørby (8/2). Vegen tar beslag i 7,7 dekar fulldyrket mark. Her blir det også liggende noe dyrkete arealer mellom ny fylkesveg og ny gang- og sykkelveg. Dette arealet er på omtrent 5,7. Dette arealet vil ikke berøres direkte, men det blir liggende inneklemt mellom ny og gammel fylkesveg, og blir mer tungdrevet enn i dag. Det er også en fare for at dette arealet faller ut av produksjon. Noen andre gårds- og bruksnummer mister også litt dyrket jord. I alt 12 dekar blir varig omdisponert (se tabell 6-1). Side 65 av 77

66 Rent bortsett fra beslaget har planen liten negativ betydning for landbruket. Siden tiltaket ligger parallelt med dagens veg, skaper den ingen nye barrierer eller driftsmessige ulemper for landbruket. Det midlertidige arealbeslaget vil medføre et avlingstap i anleggsperioden, men det forutsettes at dette erstattes av tiltakshaver. Tabell 6-1: Arealbeslag av dyrket jord for alternativ 1 og 2. Alle tall i m 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Gnr./bnr. Permanent beslag Midlertidig beslag Permanent beslag Midlertidig beslag 8/ / / / / / / SUM Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen Siden alternativ 2 ikke medfører omlegging av fv. 156 mellom Røersvingen og Solbergtoppen tar det mindre dyrket jord. Samlet sett tar alternativet 4,7 dekar fulldyrket jord. Det midlertidige beslaget blir også noe mindre enn alt Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres ingen dyrkede arealer Hellvikskogsveien Langs Hellvikskogsveien berøres ingen dyrkede arealer Brønner Som vist i figur 3-19 er det flere registrerte brønner i og i nærheten av planområdet. Det er ikke foretatt en registrering av disse brønnene, og det er heller ikke undersøkt om det finnes flere brønner enn det som er registrert i GRANADA: Det bør gjøres en registrering av private brønner i området. Brønner kan bli berørt av prosjektet. Det må derfor foretas en kartlegging av brønner i god tid før byggestart Konklusjon Jordvern er fastslått gjennom en rekke regionale og nasjonale føringer. Til tross for dette beslaglegges store mengder matjord årlig grunnet ulike utbyggingsprosjekter. Alternativ 1 medfører et samlet beslag av fulldyrket jord på 12,0 dekar, mens alternativ 2 tar 4,7 dekar. 6.7 Støy Det har vært gjennomført beregninger av utendørs lydnivå på boliger nær fv. 156 og fv Det er gjort beregninger for eksisterende og fremtidig trafikksituasjon og beregninger med støyskjermingstiltak for fremtidig situasjon /12/. Støyrapporten viser tilsvarende støysonekart for støyutsatte områder. Side 66 av 77

67 Prosjektet er et miljø- og sikkerhetstiltak. For boliger som har et støynivå over L den =65 db skal det gjennomføres støytiltak. Dette er boliger som ligger i rød sone iht. T-1442/2012. For innendørs støy skal det beregnes tiltak hvis utendørs lydnivå er over L den =65 db og innendørs lydnivå er over L pa, eq, 24t = 35 db. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012, denne er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter Forurensingsloven og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende lydnivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 6-2. Tabell 6-2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone* Utendørs lydnivå Gul sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Utendørs lydnivå Rød sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 Det er foretatt beregninger med to ulike trafikkalternativer, eksisterende og fremtidig situasjon. I fremtidig situasjon er trafikktallene skrevet frem til år Beregningene er foretatt på 2 og 4 m høyde. Tabell 6-3: Vegtrafikk, årsdøgntrafikk år 2008 og 2035 Veg Estimert trafikknivå 2008 Estimert trafikknivå 2035 Hastighet på strekningen Fv km/h Fv km/h Andel tungtrafikk er 8 % på fv. 156 og 5 % på fv Det er for fv. 156 beregnet en døgnfordeling som angitt i T-1442/2012 for riksveger med en døgnfordeling på dag/kveld/natt på henholdsvis 75/15/10 prosent. For alternativ 1 viser beregningene for fremtidig situasjon at 7 bygninger ligger i rød sone i henhold til T- 1442/2012 uten støyskjermingstiltak. Følgende boliger får høye støynivåer: Løeshagaveien 1, Røerveien 213, Røerveien 111, Røerveien 108, Røerveien 66, Røerveien 50, Røerveien 46. For Løeshagaveien 1 og Røerveien 46 anbefales fasadetiltak på grunn av boligenes nære plassering mot vegen. Ut i fra både estetiske og praktiske hensyn anbefales det å unngå støyskjerm ved disse boligene. Røerveien 50 har fortsatt et lydnivå på over L den 65 dba etter støyskjermingstiltak. Boligene bør befares for nøyaktig beregning av innendørs lydnivå. Eventuelle støyskjermingstiltak for boliger beliggende i rød sone vil bestå i tiltak på boligfasade f. eks. ved utskifting av vinduer, nye ventiler eller tilleggsisolering av yttervegger, og/eller lokale skjermer på uteplass. Side 67 av 77

68 Figur 6-9: Støysonekart for Løeshagaveien For alternativ 2 vil de samme boligene som er beskrevet for alternativ 1 få støytiltak. I tillegg vil Røerveien 186, 174, og 142 ligge i rød sone. På strekningen fra Røersvingen til Sørbyveien er det planlagt en 240 meter langsgående skjerm med høyde 2-2,5 meter mellom fv. 156 og gangvegen, som gir tilfredsstillende støyskjerming for boligene øst for fv For Røerveien 170 og 186 er det vist lokal støyskjerm. Figur 6-8: Alternativ 2 med støyskjerm, 4 meter over terreng Side 68 av 77

Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen

Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Rapport 119685 Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Detaljregulering for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Statens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN

Statens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Statens vegvesen Løten kommune Postboks 113 2341 LØTEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Ellen Agnes Huse / 625 53771 15/208406-1 16.10.2015

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/14 1006/44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 14.04.2015 PS 60/15 Formannskapet

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3567 Saksbehandler: Thea Chiodera Molnar Organ Møtedato 11.06.2015 Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien Saken avgjøres av: Kommunestyre ::: Sett

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Håkon Hasslan, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7020 / 13 Ordningsverdi: 2413pua1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Detaljreguleringsforslag

Detaljer

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 13.05.2015 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen. R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2013p222 13/5462-8 Dato: 25.08.2014 DETALJREGULERINGSPLAN HAUGERENGA VEST - VINGROM OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger:

PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger: PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Fv 78 arm Drevja - Ømmervatn Planopplysninger: Arkivsaksnr. 12/330 Planbeskrivelse datert: 21.11.2012 Planvedtak dato Saksnr: Planident: 20131043 Innledning: Reguleringsplan

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Forslag til detaljregulering for Oredalsveien fortau - Sentrum Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune Saksnr.: 2012/6279 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 32275/2013 Klassering: OREDALSVEIEN Saksbehandler: Torill Nilsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 36/13 Forslag til detaljregulering

Detaljer

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering

Ullensaker kommune SAKSUTSKRIFT DETALJREGULERINGSPLAN FOR HOLEN - NY FØRSTEGANGSBEHANDLING. Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 209/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.09.2012 224/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 232/12 Hovedutvalg

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-231 Arkivsaksnr: 2011/1731-23 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 66/12 09.05.2012 Kommunestyret 62/12 31.05.2012 2. gangsbehandling

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Forslag reguleringsplan

Forslag reguleringsplan Forslag reguleringsplan Reguleringsplan for Nord-Statland skytebane Namdalseid Dato 23.05.08 Side 1 av 5 PLANBESKRIVELSE 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Terje Duklæt, Jørn Langstrand og Agnar Forbord, en underavdeling

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Plassen industriområde

Plassen industriområde PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Plassen industriområde i Alvdal kommune November 2013 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Revidert 19.02.2015 (ÅDT): 2200 Kollektiv Sykkel Presterød, Teie, Tjøme og Hogsness Fastlandsforbindelse Bompenge Fartsgrense: 40-60 km x x Oversiktskart

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2 1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Det er for Øvre Eikrem vedtatt en områdeplan som er grunnlag for utarbeiding av detaljregulering for

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Elin Blütecher Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 13/149 Løpenummer: 5017/13 Utvalg: Teknisk utvalg (1.gangsbeh. 25.6.2013) DETALJREGULERING - BRATTREIN 1.gangsbehandling

Detaljer

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler

Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012. Landskapsanalyse. Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud 22.12.2012 Landskapsanalyse Rv.35, Åmot - Vikersund, reguleringsplan for midtdeler Landskapsanalyse Tiltakets lokalisering: Modum kommune Sekvens:

Detaljer