Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen

Transkript

1 Rapport Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Detaljregulering for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Planbeskrivelse for Statens vegvesen, Region øst Mai 2014

2 Forside: Dagens busstopp i Hellvikskogsvei Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS

3 R a p p o r t Oppdrag: Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien bmoppdragsnavn1 Detaljregulering for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei bmemne1 Rapport: Planbeskrivelse bminit1 23. Oppdragsgiver: januar 2009 Dato: 06. mai 2014 Oppdrag / Rapportnr Tilgjengelighet Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjorvangen Statens vegvesen Region øst Ikke begrenset Utarbeidet av: Kristin Dale Selvig/ Wibeke Norris/ Fag/Fagområde: Samferdsel Kontrollert av: Wibeke Norris Ansvarlig enhet: Samferdsel og infrastruktur Godkjent av: Wibeke Norris Emneord: Reguleringsplan, gang- og sykkelveg, Nesodden Sammendrag: Oslo Det er kommune en målsetning ved Plan å få og etablert bygningsetaten sammenhengende i samarbeid gang- med og Vann- sykkelvegnett og avløpsetaten på Nesodden. og Friluftsetaten Noen lenker skal utarbeide mangler. De reguleringsplan tre reguleringsplanene for gjenåpning som her av Alna er lagt med frem tilhørende vil bidra grønnstruktur til at sammenhengen for strekningen i gang- og langs terminalområdet sykkelvegsystemet på blir Alnabru bedre. i Groruddalen. Det er utarbeidet detaljplan og reguleringsplan for tre strekninger: Planarbeidet har Gang- pågått og parallelt sykkelveg med langs at Statsbygg fv.156, på Torvet Fjorvangen vegne av eiere og aktører har utarbeidet reguleringsplan for Gang- deler og av sykkelveg godsterminalområdet langs fv. 107, på Hellvikveien Alnabru. Det var en forutsetning at de to reguleringsplanene Fortau skulle langs utarbeides fv. 107, Hellvikskogsvei behandles gjennom parallelle og koordinerte planprosesser. Prosessen Tiltakene vil har bidra vist at til forutsetningene å bedre trafikksikkerheten. om to samordnete Foreliggende planer, dokument for terminalen utgjør felles og en planbeskrivelse for elv, har måttet for endres. de tre reguleringsplanene. Plan- og bygningsetaten har ment at løsning for terminalen, slik den foreslås i planskisse fra Statsbygg, For gang- og ikke sykkelveg muliggjør langs en løsning fv. 156 for Torvet Fjordvangen Alna som vil være foreligger et godt svar det på to Oslo alternativer kommunes på strekningen og Statens felles mellom satsing Røersvingen på gjenåpning og Solbergtoppen. av Alna og etablering Alternativ av 1 med grøntstruktur ny veg over i dalbunnen. dyrka mark, Det og er alternativ derfor sammen 2 hvor med fv. 156 Statsbygg kun legges besluttet om i svingene å utarbeide ved alternative Røersvingen plansett, og i svingen det vil si mot at det Solbergtoppen. må utarbeides elveløsning også tilpasset Statsbyggs utforming av terminalområdet. Det er dette arbeidet som er beskrevet i foreliggende rapport Utgave til kommunal behandling 75 KDS VM WN Rapport 76 KDS WN WN Rapport 76 KDS WN WN Rapport 76 KDS WN WN Rapport KDS WN WN Rapport KDS WN WN Rapport KDS WN WN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4 Forord Som et ledd i å bedre sikkerheten for myke trafikanter på Nesodden skal det bygges gang- og sykkelveg langs fv. 156 som er den viktigste tilfartsåren til Nesodden, gang- og sykkelveg langs deler av fv. 107 Hellvikveien og fortau langs fv. 107 Hellvikskogsvei. Det er en målsetning å få etablert et større sammenhengende gang- og sykkelvegnett på Nesodden. Disse tre strekningene er sterkt ønsket og høyt prioritert av kommunen. For hver av disse delstrekningene er det utarbeidet egne reguleringskart og reguleringsbestemmelser. Foreliggende dokument utgjør en felles planbeskrivelse for disse tre reguleringsplanene. Hovedmålet med prosjektet er å legge til rette for en oversiktlig, sikker og rask sykkelrute både for transport- og fritidssyklister. Viktige kriterier er å oppnå sammenheng i ruta, helhetlig utforming av gangog sykkelveganlegget og forbindelser som fremstår som så attraktive og sikre slik at flere går og sykler. Statens vegvesen, Region øst er forslagsstiller og står for utarbeidelsen av planen. Prosjektledere har vært Heidi Sandsmark og Edgar Sande. Nesodden kommune er planmyndighet. Terje Fagernes og Gisle Totland har deltatt i planarbeidet fra kommunen. Multiconsult AS har vært rådgiver for arbeidet, med Wibeke Norris som oppdragsleder. Det har vært nedsatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen representert med ulike fagområder, og en samarbeidsgruppe med representanter fra Nesodden kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Miljøavdelingen og Landbruksavdelingen) og Ruter AS. Planforslag og planbeskrivelse ble utarbeidet til førstegangsbehandling i planutvalget Behandlingen medførte at delplanene for Hellvikveien og Hellvikskogsvei ble lagt ut til offentlig ettersyn. Delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen ble sendt tilbake til forslagsstiller for utarbeiding av et alternativ 2 for en strekning på 600 meter mellom Røersvingen og Solbergtoppen. Årsaken var å se på et alternativ som medførte mindre beslag av dyrket mark. Delplan 2 er oppdatert med bestemmelse om naturmiljø, overvannshåndtering og fremmede arter. Etter offentlig ettersyn er delplanene for fv. 107 Hellvikveien og Hellvikskogsvei vedtatt. I denne planbeskrivelsen er likevel beskrivelse av disse planene tatt med. Planforslag og planbeskrivelse er i 2014 oppdatert for delplan 1. Alternativ 1 er optimalisert mhp. å redusere inngrep i dyrka mark. Busslommene ved Sørby er flyttet noe nordover for alternativ 1 og alternativ 2. Det er anlagt en busslomme i sørgående retning ved Røersvingen. Data, trafikkulykker og kostnadsoverslag er oppdatert. Oppdatert planforslag for delplan 1 oversendes kommunen for ny førstegangsbehandling. Side 4 av 75

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Planprosess Informasjon og medvirkning Planstatus og rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Gjeldende overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Eksisterende forhold Trafikk og trafikkulykker Landskapsbilde Nærmiljø Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Detaljplan / teknisk løsning Vegsystemet Vurderte alternativer Deponi og riggområder Kostnader (Anslag) for gjennomføring Eiendomsforhold og grunnerverv Planforslaget Innledning Viktige ledd i infrastrukturen, 12-5 nr Landbruks-, natur- og friluftsområder, 12-5 nr Hensynssoner, Midlertidig anleggsområde Øvrige reguleringsbestemmelser Konsekvenser av planforslaget Trafikk Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljø Kulturmiljø Naturressurser Støy Risiko og sårbarhet Konklusjon Medvirkning Innspill ved varsel om oppstart Medvirkning etter førstegangsbehandling i planutvalget Tiltakshavers anbefaling 74 9 Referanser 75 Side 5 av 75

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Tre delstrekninger som geografisk ligger i nærheten av hverandre er omfattet av planarbeidet, og det er utarbeidet tre atskilte reguleringsplaner (figur 1-1): 1. Fv. 156 Torvet Fjordvangen 2. Fv. 107 Hellvikveien 3. Fv. 107 Hellvikskogsvei Det planlegges gang- og sykkelveg langs fv. 156 fra Torvet til Fjordvangen og langs fv. 107, Hellvikveien. Langs fv. 107, Hellvikskogsveien planlegges det fortau. Disse tre strekningene er alle manglende lenker for å få et større sammenhengende gang- og sykkelvegnett på Nesodden. Hovedutfordringen for planarbeidet er å legge til rette for en oversiktlig, sikker og rask sykkeltrase både for transportsyklister og fritidssyklister. Viktige kriterier er å oppnå sammenheng i ruta, helhetlig utforming av gang- og sykkelveganlegget, og forbindelser som fremstår som så attraktive og sikre at flere kan tenke seg å gå og sykle Figur 1-1: De tre planområdene vist med rød prikket avgrensning Side 6 av 75

7 1.2 Planprosess Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ble sendt pr. brev til berørte grunneiere, velforeninger, Ruter, diverse råd, Akershus fylkeskommune med flere 9. februar i Frist for uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid var 20. mars Statens vegvesen mottok elleve høringsuttalelser for fv. 156, og sju høringsuttalelser for fv. 107, disse er gjennomgått i kap Oppstartsmøte Avklaring med Nesodden kommune Varsel om oppstart Høringsfrist 4 uker Utarbeidelse av reguleringsplan Offentlig ettersyn av reguleringsplan 6 uker Kommunal behandling, vedtak i planutvalg og kommunestyre Figur 1-2: Planprosessen Følgende prosesser er gjennomført (blått), og forventes gjennomført videre (sort): Milepæl Dato/tidsrom Varsel om oppstart av regulering Varslingsperiode Åpent informasjonsmøte Prosjektering Vår 2010 Utarbeidelse av detaljplan Vår 2010 Utarbeidelse av reguleringsplan Vår 2010 Innsendelse av reg. plan November 2010 Førstegangsbehandling i kommunen for Reguleringsplan for Hellvikskogsvei og del av fv. 107 Hellvikveien Offentlig ettersyn av de to delplanene nevnt over Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av fv. 156 Torvet Fjordvangen med to alternativer Behandling og vedtak i kommunestyret av fv. 107 Hellvikskogsvei Behandling og vedtak i kommunestyret av fv. 107 Hellvikveien Innsendelse av revidert delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen April 2014 Politisk behandling av delplan for fv. 156 Offentlig ettersyn av delplan for fv. 156 Behandling og vedtak delplan for fv. 156 Side 7 av 75

8 Ved førstegangsbehandling av planforslaget ønsket planutvalget utarbeidet et alternativ 2 for en delstrekning av delplanen for fv. 156 Torvet Fjordvangen, grunnet jordvernhensyn. I februar 2014 er også alternativ 1 optimalisert mhp. jordvernhensyn og flyttet noe østover. Planbeskrivelsen er oppdatert, og beskriver begge alternativer. Parallelt med utarbeidelsen av et alternativ 2 for delplan 3, har de to andre delplanene vært utlagt til offentlig ettersyn, og begge planene langs fv. 107 er vedtatt av kommunestyret. 1.3 Informasjon og medvirkning 12-5 i plan- og bygningsloven stiller krav til tilrettelegging for medvirkning i planleggingen. Kravet til informasjon og medvirkning i denne planprosessen er sikret gjennom: Varsel om planoppstart. Brev til samtlige berørte og annonsering i Akershus Amtstidene, Aftenposten og Foreningsnytt. Åpent møte 18. november Møtet ga viktige innspill om lokale forhold, herunder avkjørsler med dårlig sikt, bussholdeplasser som bør beholdes etc. Møter og dialog med grunneiere langs traseen som har tatt kontakt med Statens vegvesen. Offentlig ettersyn av reguleringsplanforslaget. Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil være tilgjengelige på nettsidene Statens vegvesen Avholdelse av informasjonsmøte under offentlig ettersyns-perioden. Prosjektgruppe og samarbeidsgruppe bestående av ulike regionale og kommunale etater. I kap. 7 gis et sammendrag av høringsuttalelser til varsel om oppstart av regulering av alle tre delstrekninger, med forslagsstillers kommentarer. Figur 1-3: Dyrket mark vest for fv. 156 i retning nordover for Røersvingen Side 8 av 75

9 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging tilstreber å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedvegnettet, grøntstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Planforslaget er i tråd med RPR. Retningslinjer for barn og unge skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Tiltakene bidrar til større trafikksikkerhet for barn og unge og er således i tråd med RPR. 2.2 Gjeldende overordnede planer Kommuneplan for Nesodden Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret Under beskrivelsen av innsatsområde kommunikasjon og samferdsel sies følgende om gang- og sykkelveger: Det er behov for et sammenhengende gang- og sykkelveinett som gjør det trygt og attraktivt å gå og sykle til aktiviteter og gjøremål i hverdagen. Videre heter det: Arealplanleggingen skal legge til rette for en kortreist hverdag der behovet for bruk av bil til daglige gjøremål reduseres. Figur 2-1: Kommuneplanens arealdel med planområdet for reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 15 Torvet Fjordvangen. Det meste av strekningen ligger i LNF-områder, men planområdet passerer også byggeområder i nord Side 9 av 75

10 Figur 2-2: Kommuneplanens arealdel viser arealbruk ved reguleringsområdet langs Hellvikveien. Arealbruken er stort sett boligformål. Gule felter viser område som skal videreutvikles til boligformål, mens svakere gulfarge er eksisterende boligområder. Rosa/lilla er offentlig formål og lys røs er barnehage (framtidig). Planområdet er vist med rød stipling Figur 2-3: Kommuneplanens arealdel viser at området ved Hellvikskogsvei ligger i område avsatt for nåværende boligbebyggelse. Planområdet er vist med rød stipling Side 10 av 75

11 2.3 Gjeldende reguleringsplaner Deler av planområdet er regulert tidligere. Reguleringsplanen for fv. 156 Torvet Fjordvangen berører en eksisterende reguleringsplan med formål bolig i nord: Reguleringsplan for Berger-Ekelund, vedtatt 1989 Fjordvangen Torvet Figur 2-4: Reguleringsstatus rundt reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 156 Torvet Fjordvangen. Kartet viser at den overveiende del av strekningen er uregulert Reguleringsplan for Røerveien 42, gbnr. 6/17 vedtatt Planforslaget vil i en lengde på ca. 50 m grense til den nordlige del av fv Planforslaget legger til rette for bygging av fire nye boliger på gbnr. 6/17, alle ligger utenfor byggegrensen til fv Planforslaget for Røerveien 42 er tilpasset planforslaget for fv Gang- og sykkelveg langs fv. 156 vil ligge like utenfor plangrensen til reguleringsforslaget for Røerveien 42. Figur 2-5: Reguleringsplan for Røerveien 42, gbnr. 6/17 Reguleringsplan for Hellvikveien grenser til eksisterende reguleringsplaner på sørsiden av vegen. På nordsiden er arealene for det meste uregulert. Planen berører følgende planer: Reguleringsplan for Hellvikskogsveien/Hellvikveien, vedtatt 1981 Reguleringsplan for Berger-Ekelund, vedtatt 1989 Side 11 av 75

12 Figur 2-6: Reguleringsstatus i reguleringsområdet for reguleringsplan for Hellvikveien. Det meste av området rundt reguleringsområdet er regulert til bolig. Området på nordsiden av Hellvikveien er uregulert Reguleringsplan for Hellvikskogsvei berører følgende eksisterende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Hellvikskogsveien/Hellvikveien, vedtatt 1981 Reguleringsplan for Birkeveien, vedtatt 1987 Figur 2-7: Reguleringsplanstatus for områdene rundt reguleringsområdet for reguleringsplan for Hellvikskogsvei. Reguleringsområdet er omgitt av områder regulert til bolig Planområdet berører ikke områder som er vernet eller fredet etter særlover. Side 12 av 75

13 3 Eksisterende forhold Innledning Planområdet til delplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen ligger langs hoved adkomstvegen til Nesoddtangen fra Oslo. Vegen er den mest trafikkerte strekningen på Nesodden. Kurvatur og stigningsforhold gjør at vegen er uoversiktlig. Det er ikke lagt til rette for gående eller syklende. Strekningen er ulykkesutsatt. Både nord og sør for planområdet på fv. 156 er det gang- og sykkelveg, se figur 3-7, så den gjeldende strekningen er en manglende lenke. På store deler av strekningen på 2,1 km går vegen gjennom landbruksområder med spredt bebyggelse. I den nordlige delen berører planområdet tettbebyggelsen ved Berger. De to andre delplanene ligger i etablerte boligområder ved Hellvik. I dette kapittelet beskrives dagens situasjon for ulike tema. Figur 3-1: Planområdet vist med sirkel Figur 3-2: Vanskelige siktforhold på fv. 156 Side 13 av 75

14 Figur 3-3: Oversikt over planområdet Torvet til Solbergtoppen, fv. 156 med gang- og sykkelveg og alternativ 1. Figur 3-4: Oversikt over planområdet Torvet til Solbergtoppen, fv. 156 med gang- og sykkelveg og alternativ 2. Figur 3-5: Oversikt over planområdet, fra Solbergtoppen til Hellvikveien, fv. 156 og fv. 107 Side 14 av 75

15 Figur 3-6: Oversikt over planområdet, Hellvikskogsvei, fv Trafikk og trafikkulykker Trafikk Fv. 156 er hovedinnfartsåre til Nesodden. Fartsgrensen i området er 60 km/t på fv. 156 og 40 km/t på fv Det er foreslått å senke hastigheten på fv. 156 mellom Fjordvangveien og Hellvikveien til 40 km/t. Trafikktallene for fv. 156 viser at gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn er 5200 for fv. 156 og 1900 for fv Tabell 3-1: Trafikktall for fv. 156 og fv. 107 ÅDT 2008 ÅDT tungtrafikk 2008 Andel Estimert ÅDT i 2035 Fartsgrense Fv. 156 Hp 4 km 0, % km/t Fv. 107 Hp 1 km 0, % km/t Kartet på neste side viser politiregistrerte ulykker i perioden 2003 til Det har vært elleve ulykker registrert i perioden. To av ulykkene har medført alvorlig skadde personer, og alle ulykkene har medført lettere skadde. Totalt er det to alvorlig skadet, og atten med lett skade. Ved Torvet har det vært tre politiregistrerte ulykker hvorav to er med bil og én er moped/mc. Ulykkene medførte tre lett skadde. Ved Røersvingen har det vært en ulykke med bil som medførte én med lett skade. Ved Sørbyveien har det vært to ulykker med bil og en med moped/mc som medførte tre lett skadde. Like nord for Solbergtoppen har det vært én ulykke med bil som medførte én lett skadd. Like sør for krysset med Fjordvangveien har det vært én ulykke med en alvorlig skade og to lett skadde. I krysset med Fjordvangveien har det vært tre ulykker med bil som medførte én alvorlig skade og åtte lett skadde. Side 15 av 75

16 Figur 3-4: Ulykker langs fv. 156 i perioden Side 16 av 75

17 3.2.2 Kollektivtransport Buss nr. 611 er knyttet til Nesoddtangen og båtforbindelse til Oslo. Den bruker ca. 10 min. fra Nesoddtangen til Torvet. Bussen går fire ganger i timen morgen og ettermiddag, og én gang i timen midt på dagen. Om kvelden er det to bussavganger per time. I helgene går bussen én gang i timen. For øvrig er området forbundet med buss mellom Oslo og Fagerstrand. I dag ligger mange av bussholdeplassene på steder hvor det er dårlig sikt, både for buss og for fotgjengere som skal krysse fv Det er ikke gang- og sykkelveg eller fortau langs de regulerte strekningene, og det oppleves utrygt å ferdes langs vegen. I dag er det trafikkfarlig å gå langs fylkesvegen, derfor stopper bussen der boligveger kommer ut på fylkesvegen. Langs fv. 156 er det sju holdeplasser over en strekning på 2700 meter. Figur 3-5: Bussruter på Nesodden Figur 3-6: Bussholdeplasser på Nesodden De fleste bussreisene på Nesodden er buss til og fra Nesoddbåten og skolebuss. Det betyr at det innenfor planområdet er størst andel påstigende i nordgående retning, og avstigende i sørgående retning. Det er derfor lagt inn plass til leskur og sykkelparkering for de nordgående bussholdeplassene langs fv Antall påstigende pr. bussholdeplass pr. dag er gitt i tabell 3-2. Side 17 av 75

18 Tabell 3-2: Antall påstigende pr. bussholdeplass pr. år (2010) Holdeplass Antall påstigende pr. dag Torvet 103 Lovisenlund 6 Røer Gård 7 Sørby 9 Solbergtoppen 19 Flateby 12 Fjordvangen 109 Berger veiskille 53 Hellvik Landskapsbilde Planområdet inngår i landskapsregion 2, Oslofjorden. Denne regionen omfatter komplekse former hvor åser med moderat relieff hever seg og gjennomskjæres av trange fjordarmer. I Institutt for skog og landskaps (tidligere NIJOS) beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner heter det: I øst avgrenses fjorden av grunnfjellet som her stiger brått opp fra sjøen. Som en konveks kile trenger Nesoddtangen seg inn i et fjordland med en godt avrundet hovedform /2/. Landskapsregionen består av småkupert terreng med mange grunnlendte koller, åser og skrenter, som danner spennende og vakre småskala landskapsrom. Dette preger også planområdets landskap. Hele regionen ligger i den nordlige edelløv- og barskogssone, og har regionalt sett en svært mangfoldig og interessant vegetasjon. Planområdet omfatter ulike typer landskap. Lengst i sør er det skogsterreng, så kommer kulturlandskap og lengst i nord er det boligbebyggelse. Innenfor planområdet finnes til dels store landskaps-, natur-, og kulturverdier. Store deler av strekningen langs fv. 156 går igjennom et vakkert og variert kulturlandskap. Dette kulturlandskapet har meget stor landskapsverdi som også har historiske linjer langt tilbake i tid. Området er stort og sammenhengende, og veksler mellom åker og eng, beiter, havnehager, åkerholmer og skogsteiger med edelløvtrær. Røerskogen, en av Europas nordligste eikeskoger, avgrenser jordene langs fv. 156 i vest. I dette området har vegen ligget på samme sted siden før 1650, og er en viktig linje i landskapet. Vegen er godt forankret i både terrengformer og vegetasjonsmønster, og understreker landskapet den går igjennom. Her er ingen nevneverdige terrenginngrep, og vegen ligger stort sett i overgangen mellom åpne jorder og skogsvegetasjon. Også naturverdien i området er stor til meget stor, og kulturlandskapet har regional og/eller nasjonal verdi. Området har historiske linjer langt tilbake i tid, og er på grunn av sitt rike og varierte kulturlandskap pekt ut som det mest verdifulle i Follo. Langs fv. 107 er terrenget relativt flatt, og det er etablert hager inntil vegen. Hagene gir området et grønt og frodig preg. Side 18 av 75

19 3.4 Nærmiljø Det er i dag gang- og sykkelveg langs fv. 156 fra Grøstad (like sør for Jaer skole) og til Torvet, og fra Fjordvangveien til Nesoddtangen, se figur 3-7. Ved delplan 1 (langs fv. 156) er det spredt bebyggelse, fortrinnsvis gårdsbruk og spredt boligbebyggelse i landbruksområdene. I den nordligste delen langs fv. 156, er det et område med eneboliger. I plan 2, langs Hellvikveien er det boligområde og eldresenter. For plan 3, Hellvikskogsvei, er det eneboligområde. Det er omtrent ti barnehager i nærheten av planområdet. Jaer skole ligger sør for planområdet. Det er i dag gang- og sykkelveg fra Torvet og sørover til Jaer skole. Berger skole, Steinerskolen og Nesodden videregående skole ligger langs fv. 156 nord for planområdet. Det er gang- og sykkelveg fra Fjordvangveien til disse skolene Ved Toveien er det adkomst til marka og To gård. Gangveg fra Fjordvangen til Toveien ble bygget som et strakstiltak. Det er i dag trafikkfarlig som myk trafikant å ferdes langs fv. 156 mellom Torvet og Toveien fordi eksisterende kjørebane er smal, bilistene har høy hastighet og det er dårlige siktforhold. Figur 3-7: Gang- og sykkelveg langs fv. 156 nord og sør for planområdet er vist med blå strek Det er idrettsanlegg og tursti til marka fra Bergerbanen, og ved Nesodden videregående skole er det idrettsbane. I Hellvikveien langs fv. 107, er det bare gangog sykkelveg på deler av strekningen. Det gjør at barna i området ikke kan ferdes trygt til- og fra skole og når de er ute og leker / besøker venner. Langs Hellvikskogsvei er det fortau langs størstedelen av strekningen, men de siste 170 meter ned mot Hellvikveien mangler. Her er det veldig mange myke trafikanter. Bussholdeplassen i dette området har 179 påstigende hver dag, mange er skolebarn. Det er krapp kurvatur og dårlig sikt langs fv. 107 i dette området. Dette er også adkomst ned til Hellviktangen som er et nærrekreasjonsområde med bademuligheter. Figur 3-10: Adkomst til marka via Toveien Side 19 av 75

20 Figur 3-8: Bergerbanen på venstre side av fv. 156, og Nesodden videregående skole på høyre side Figur 3-9: Nærrekreasjonsområde ved Hellviktangen 3.5 Naturmiljø Metode Siden det er store naturverdier på Nesoddlandet ble det foretatt supplerende undersøkelser av BioFokus i området i Det er utarbeidet et eget notat vedrørende dette /14/. Her gjengis et sammendrag av dette arbeidet og andre tilgjengelige undersøkelser i området. Naturtyper DN-håndbok 13 beskriver 56 naturtyper som er antatt å være spesielt viktig i biologisk mangfoldsammenheng. Naturtypene verdivurderes etter en tredelt skala: svært viktige (A), viktige (B) og områder med lokal betydning (C). Viltkartlegging Gjennom viltkartlegging etter DN-håndbok 11 kartlegges viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke-/yngleområder, trekkveger, beite-/næringsområder, reirplasser, etc.). De kartlagte enhetene (funksjonsområder) gis vekt etter hvor viktige de er. Skalaen er fem delt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Rødlistearter Norsk Rødliste er en oversikt over sjeldne og truete arter som vurderes til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid /17/. Rødlistekategoriene er vist i tabell 3-2. For rødlistede arter er rødlistekategori skrevet i parentes etter artsnavnet. Side 20 av 75

21 Tabell 3-3: Rødlistekategorier: Fra Nasjonal rødliste /17/ Rødlistekategorier Lokalt utryddet (RE) Kritisk truet (CR) Sterkt truet (EN) Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. Sårbar (VU) En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing Nær truet (NT) Datamangel (DD) En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. Arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D- svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse Fremmede arter Det er gjort økologiske risikovurderinger av fremmed arter i Norge /16/. Med økologisk risiko menes om arten kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. Tabell 3-4 viser risikokategorien disse artene er vurdert etter. Arter innenfor svært høy risiko og høy risiko er svartlistet. Tabell 3-4: Risikokategorier for fremmede arter /16/ Kategori Svært høy risiko (SE) Høy risiko (HI) Pot. høy risiko (PH) Lav risiko (LO) Ingen kjent risiko (NK) Beskrivelse Fremmede arter med en svært høy risiko er faktiske eller potensielle økologiske skadegjørere og har potensial til å etablere seg over store områder. Fremmede arter med høy risiko er kjennetegnet ved en kombinasjon av risikoer. De har enten en begrenset/moderat evne til spredning, men utøver minst en middels økologisk effekt; alternativt har de bare små økologiske effekter, men et stort invasjonspotensial. Fremmede arter med potensielt høy risiko har enten store økologiske effekter, kombinert med et lite invasjonspotensial, eller et stort invasjonspotensial, men ingen kjente økologiske effekter. Fremmede arter med lav risiko er ikke dokumentert å ha noen vesentlig negativ påvirkning på norsk natur. Fremmede arter som ikke utgjør noen kjent risiko Naturtyper Det meste av planområdet ligger innenfor en sone med meget store landskaps-, natur- og friluftsverdier. Her er det registrert en rekke naturtyper på begge sider av fv Naturtyper og rødlistearter som ligger i eller i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg er vist i figur 3-12 og beskrevet i tabell 3-5. Opplysningene er hentet fra Naturbasen /5/, kommunal vilt- og naturtypekartlegging /6/,/7/ og andre senere kartleggingsarbeider /8/,/14/,/18/. Det er ikke lagt anleggsbelte i naturtype 260 vist på figur Side 21 av 75

22 Tabell 3-5: Beskrivelse av registrerte naturtyper. Nummereringen følger BioFokus sin nummerering Nr. Navn Vurdering Naturtype Verdi 260 Sørby sør Meget variert biotop langs to bekker som møtes. Varierer fra granskog med død ved og svartorsump langs bekkene i vest, til edelløvskog, svartorsump og ospesuksesjoner i vest etter elvemøtet. Det er også innslag av hagemark med eldre eiker sør for Sørby gård. Bergvegger finnes langs bekken. Spredt med død ved av både gran, borealt løv og edelløv. Området er meget viktig viltområde med bl.a. dvergspett, fossekall og vintererle. Rik edel lauvskog, oraskeskogutforming A 136 Røer bekken Bekkedrag med rik og variert flora. Ganske mye død ved. Stor treslagsvariasjon med svartor, spisslønn, lind, ask (NT), alm (NT), hegg, rogn, osp, selje, furu og gran. De fleste trærne er rundt 40 cm brysthøydediameter (dbh), men større eksemplarer finnes. I kantsonen finnes or-askeskog (truet vegetasjonstype-vu), samt partier med lågurtvegetasjon og mer sumpskogpreget vegetasjon. Noe fyll av hageavfall og masse samt litt skrot ligger helt nederst i lokaliteten mot fv En kraftgate krysser bekken, og skogen blir derfor ryddet. Viktig bakkedrag B Denne lokaliteten må sees i sammenheng med resten av området rundt Røer. Området har et godt potensial for fugl, samt enkelte insektgrupper. 132 Røerskogen øst Lågurt-eikeskog langs fv Noen eiketrær har begynnende hulhet. Andre treslag som spisslønn, ask (NT), lind, furu, gran, bjørk og hassel forekommer også. Feltsjiktet domineres av liljekonvall, med knollerteknapp og hvitveis, men partier med blåbærskog finnes spredt. Rik edelløvskog lågurteikeskog B Lågurt-eikeskog er en noe truet naturtype (VU). På lokaliteten forekommer forholdsvis store eik. I tillegg er treslagsvariasjonen forholdsvis stor. Lokaliteten må også sees i sammenheng med resten av eikeskogen i området. Her er det påvist en rekke interessante og rødlistete arter. 437 Røerveien I Eik som inngår i forrige lokalitet. Omkrets 210 cm uten synlige hulheter. Stammen har slett bark, noe lav og litt mose. Kronen er middels vid med noen døde grener. Eikehårskål Proliferodiscus tricolor (VU) vokser fåtallig på stammen. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomsten av en litt grov eik uten spesielle elementer. 436 Røerveien II Eik med omkrets på 220 cm på en liten åkerholme ved Røerveien vest for Solbergveien 65 på Solberg. Stammen er uten synlige hulheter. Stammen har begynnende sprekkebark (< 3 cm dype sprekker), en del lav og lite mose. Kronen er vid og lav med en del døde grener og enkelte eldre beskjæringer. Det ligger en del grener på bakken under kronen. Eikehårskål Proliferodiscus tricolor (VU) ble observert på stammen. Store gamle trær eik B Lokaliteten vurderes som viktig grunnet forekomsten av en litt grov eik med en god del død ved, begynnende sprekkebark og fin eksponering. 410 Røerveien III Eik med omkrets på 230 cm like ved fv. 156 på vestsiden av krysset Røerveien og Fjordvangveien. Treet har en smal krone, med noe død ved og som er en del beskåret. Noe lav og lite mose vokser på stammen, som er uten synlige hulheter og har slett bark. Treet er en del beskåret og noe negativt påvirket av plasseringen langs hovedveien. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov eik med litt død ved, men ellers uten spesielle elementer og arter. 275 Berger Lågurteikeskog (truet naturtype) med eiketrær opp til 70 cm. Dominerende dimensjoner er mer typisk cm. Innslaget av lind er høyt på vestsiden av ryggen. Ask, spisslønn, morell, osp inngår, og i partier grove graner. Det er generelt lite død ved i eikeskogen, men enkelte eikegadd forekommer, samt døde greiner nederst i eikekronene. Skogen er sjiktet og fleraldret, men relativt få grove eiker med lav krone indikerer at skogen har vært langt åpnere, men nå er i ferd med å gro igjen. En rekke urter er registrert i lågurteikeskogen. Flere rosetter av pelsblæremose (VU) ble funnet på spisslønn og osp. Granrustkjuke og soppen Skeletocutis brevispora (VU) er også påvist. I skogkanten mot Bergersletta er det urterik kant til åpen eng, og deler av lokaliteten kan trolig defineres som naturtypen og vegetasjonstypen artsrik vegkant. En dam ved Nesodden lettindustri med spissnutefrosk (NT) og småsalamander (NT) inngår også i området. Lokaliteten må sies å være godt utviklet. Strukturen er heterogen og Rik edel lauvskog, lågurteikeskogutforming B Side 22 av 75

23 treslagsblandingen god. I tillegg dominerer rike vegetasjonstyper, og det er stedvis høyt innslag av gamle edellauvtrær og boreale lauvtrær, bl.a. med innslag av forholdsvis grov, trolig hul eik. Ut fra dette er det klart at lokaliteten er viktig, mens oppfyller ikke kriteriene for å vurderes som svært viktig. 457 Hellvikvei en 10 Eik med omkrets på 210 cm som står i en edelløvskog (naturtype nr. 275). Stammen er uten synlige hulheter og har noe slett bark (< 1,5 cm dype sprekker), noe lav og lite mose. Kronen er smal med en god del døde grener og enkelte grener liggende på bakken under kronen. Treet er en skogseik og passer derfor egentlig ikke inn i naturtypen Store gamle trær. Treet er lite påvirket og står skyggefullt til i en skog med mye ungt løvoppslag rundt noen eldre edelløvtrær. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomsten av en noe grov eik med en del døde grener, men ellers med manglende eller dårlig utviklede elementer og skyggefull plassering. 408 Hellvikvei en 14 Fire eiker står i kant av hage, hvorav den søndre (nærmest veg) har en omkrets på 210 cm, de andre er noe under 200 cm. Det groveste treet har en noe vid krone som er lite beskåret og har et par døde grener. Stammen er uten synlige hulheter, har en del lav og slett bark. Ingen av de andre trærne har utviklet spesielle elementer som grov sprekkebark, død ved eller hulheter. Store gamle trær eik C Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov, fristilt eik uten spesielle elementer eller arter. 409 Hellvikvei en 48 Eik med omkrets på 270 cm. Kronen er vid med lite død ved og noen få, eldre beskjæringer. Barken er slett og stammen har mye lav. Ingen synlige hulheter påvist, men en gammel beskjæring har gitt en begynnende råteskade, og eikemusling ble påvist på treet. Det er derfor sannsynlig at det er noe død ved i stammen. Treet er lite påvirket, men er i ferd med å gro noe igjen. Store gamle trær eik B Forekomst av en grov eik med antatt råteskade. Manglende elementer trekker verdien en god del ned, og B-verdien er svak. 402 Trollveien En eik med omkrets på 225 cm. Stammen har lite mose og lav, og har en mindre skade ved basis. Ingen spesielle arter påvist og potensialet er forholdsvis lavt. Treet er kraftig beskåret og det er nylig foretatte vegarbeider tett opp til basis av treet. Det ser ut som at dette kan ha ødelagt en del av rotsystemet og ført til at treet er lite vitalt. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig grunnet forekomst av en noe grov eik. Liten størrelse, kraftig beskjæring, manglende elementer og arter gjør at verdien ikke settes høyere. Store gamle trær eik C Figur 3-10: Hule eiker i Hellvikveien 14 og 48 (naturtype nr. 409 og 409) Side 23 av 75

24 3.5.3 Viltregistreringer Røerskogen dekker et stort område, hovedsakelig vest for fv. 156, men ved Sørby og Solberg inngår også områder på østsiden. Samlet areal er 2430 dekar. Det er den største eikeskogen i regionen. Skogen er en viktig hekkelokalitet for fugl, hvorav en del uvanlige/kravfulle arter. Diversitet når det gjelder arter og antall par er stor. Av rødlistete arter hekker dvergspett (VU) og bøkesanger (NT) her. I Naturbasen finnes ytterligere informasjon om hekkefugl. Området er også viktig for rådyr. I tillegg er Sørbybekken registrert som en egen viltlokalitet. Innenfor denne skogen er det også flere artsregistreringer i Naturbasen, bl.a. flere dammer med småsalamander (NT), spissnutefrosk og vanlig frosk. Ved Røer er det registrert et vilttrekk over fylkesvegen. Det er en trekkveg for rådyr som brukes hele året, og har viltvekt Rødlistearter Påviste rødlistearter på de undersøkte strekningene, innenfor 20 meter på inngrepssiden av vegen og 10 meter på motsatt side av vegen, er eikehårskål (VU), barlind (VU), ask (NT), hasselkjuke (NT), vortebiter (NT) og plantevepsen Allantus togatus (NT). Med unntak av de to sistnevnte artene, som ble påvist i henholdsvis 2010 og 2008, så er funnene gjort i Innenfor et par av de større naturtypelokalitetene finnes det flere registrerte rødlistearter, men disse ligger ikke i nærheten av vegen eller det er usikkerhet omkring eksakt funnsted. Eikehårskål ble funnet på seks steder langs Røerveien. På samme strekning er enkeltfunn av hasselkjuke, vortebiter og Allantus togatus gjort. Ask er en vanlig forekommende art som det ikke ble tatt spesielle hensyn til og som ikke ble systematisk registrert. En busk av barlind er påvist langs Hellvikveien. Artsdatabanken /4/ har en rekke rødlistarter i området. De fleste av disse ligger innenfor registrerte naturtyper. Dette gjengis ikke her. Figur 3-11: Eikehårsnål (blålilla) vokser på eikestammer (til venstre) og hasselkjuke på eikegren. Foto: BioFokus Side 24 av 75

25 Figur 3-12: Naturverdier i området. Merk at utsnittet av Hellvikskogsvei har større målestokk Side 25 av 75

26 3.5.5 Fremmede arter Planområdet befinner seg langs veg og nær bebyggelse, og det er derfor ikke overraskende å finne enkelte fremmede arter. Generelt har vegkantene langs fv. 156 og Hellvikveien imidlertid svært få og små forekomster av fremmede arter. Gjennom kartlegging i 2013 registrerte Statens vegvesen hagelupin (SE) og parkslirekne (SE) i vegkanten ved Sørby og parkslirekne like sør for avkjøringen til Hellevikveien. Langs Hellvikskogsvei fant BioFokus er det en større forekomst av fagerfredløs (på begge sider av vegen) og noen mindre forekomster av kanadagullris (SE), kaprifol (HI) og mispelarter (19 mispelarter er listet i oversikten over fremmede arter). Disse står i overgangen mellom hekk i hage og vegkant. Det finnes også en stor forekomst av parkslirekne (SE) langs Hellvikveien utenfor planområdet. Statens vegvesen fant ryllik (LO) og russekål (HI) i starten av Hellevikveien i Figur 3-13: Hellvikskogsvei med liten forekomst av kanadagullris (venstre), og kaprifol og mispelarter (høyre). Foto: BioFokus 3.6 Kulturmiljø Det er fra tidligere registrerte fornminner ved Eikåsveien /10/. Der er det én eller to gravrøyser og en mulig tuft. Området Røer-Løes er registrert som et helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige verdier. Dette området på nærmere 1200 dekar blir karakterisert som spesielt verneverdig. Fv. 156 danner områdets østre avgrensning nord for Torvet, se figur Området er et av 16 prioriterte kulturlandskap i Oslo og Akershus /9/. Dette er trolig det eldste jordbruksområdet på Nesodden. Gårdene går tilbake til eldre jernalder. Av kulturminner blir følgende ting vektlagt: Hovedhuset på Røer. Ca. 300 år gammelt, meget godt bevart. Stabbur på Røer fra Ca. 200 år gammel park/hageanlegg med bl.a. gamle frukttrær. Steingjerder mot skogen i vest og mot fv. 156 i øst. Rester etter reguleringsdam i Ravnsborgtjernet. Tydelig spor etter små åkerlapper med rydningsrøyser i eikehagene mot sør. I naturbasen heter det om området: Området utgjøres av gårdene Løes og Røer i Nesodden kommune. Berggrunnen består av grunnfjell med gneis og granitt. Terrenget er småkupert med grunnlendte koller og forsenkninger fylt med morene og marine avsetninger. Vakkert småskala kulturlandskap med veksling mellom åker, eng, beiter, havnehager, åpent vannspeil, åkerholmer og skogteiger med edle lauvtrær. En større sammenhengende eikeskog (ca. 300 da) ved Røer gård gir et karakteristisk bidrag til landskapsbildet. Eikehager mot sør brukes fortsatt som havnehager. Sentralt i området ligger Røertjernet, Side 26 av 75

27 omgitt av frodig vierkratt og rike fuktenger. Røer er siste gård på Nesodden med allsidig drift basert på husdyrhold. I tilknytning til det nærmere 300 år gamle hovedhuset ligger et gammelt hageanlegg og en frukthage med gamle frukttrær. Området er rikt på kulturminner i form av gammel bebyggelse, steingjerder og rydningsrøyser. Godt bevart helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige verdier. Særprega landskap som forsterker det typiske for regionen. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner /11/. Det gir en oversikt over bygninger fra før år 1900 (noen steder også fram til 1945). Det at en bygning er registrert i SEFRAK trenger ikke å bety at den har spesielle verneverdier. Registreringen ble gjort utelukkende etter alderskriterium. Som det går fram av figur 3-14 ligger det en rekke SEFRAK-registrerte bygninger i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg. Fem av disse er meldepliktige, se tabell 3-6. Meldeplikt innebærer at det skal gjøres en vurdering av bygningen før en ev. bygge- eller rivesøknad blir avgjort. Dette gjelder alle bygg eldre enn Fv. 156 har ligget på samme sted siden før 1650, og er dermed en viktig historisk samferdselslinje. Tabell 3-6: Meldepliktige SEFRAK-bygg i nærheten av trasé for ny gang- og sykkelveg Beskrivelse Alder Bolig, Solbergveien Bolig, Flateby søndre Drengestue, Flateby søndre Smie, Hovden Bolig, Hellvikveien, Bergli 1800-tallet 1800-tallet Registrering av kulturminner ved sjaktgraving i planområdet ble utført i oktober/november 2010 av Akershus fylkeskommune /21/. Det ble registrert dyrkingsspor ved Røer fra vikingtid/tidlig middelalder, en kokegrop fra jernalder ved Sørby og et løsfunn (flintavslag) fra steinalder ved Flateby. I tillegg ble det funnet dyrkingsspor fra nyere tid. Funnene er gjengitt i tabell 3-7 og er vist i figur 3-15 og figur Tabell 3-7: Funn etter arkeologiske undersøkelser i planområdet i 2010 /21/ Nr. Beskrivelse Alder Kommentar R R Kokegrop ca. 5 meter vest for fv. 156 på gården Sørby (8/2) Løsfunn av flintavslag på Flateby R Dyrkingsspor. Øst for fv. 156 ca. 300 meter sør for innkjørsel til Røer gård Førromersk jernalder, eldre jernalder ( f.kr.) Steinalder Vikingtid/tidlig middelalder ( e.kr.) Gropa ble gravd ut og er dokumentert. Vernestatus i kulturminnebasen er «Fjernet (aut.fredet)» Status uavklart. Ble funnet sammen med moderne spiker og glasskår, trolig løsrevet fra opprinnelig kontekst Automatisk fredet R Dyrkingsspor Nyere tid Ikke automatisk fredet Side 27 av 75

28 Figur 3-14: SEFRAK-bygg, fornminner og kulturlandskap Side 28 av 75

29 Figur 3-15: Utsnitt fra Askeladden som viser kulturminner langs fv. 156 mellom Sørby og Røer /10/ Figur 3-16: Utsnitt fra Askeladden som viser kulturminner i området Flateby og Hellviksveien /10/ Side 29 av 75

30 3.7 Naturressurser Jordbruk Mellom Røer og frem til Hellviksveien er det dyrket jord vest for fv På Flateby ligger det også dyrket jord øst for fylkesvegen. Jorden er lettbrukt og fulldyrket, men mange åkerholmer gir noen driftsmessige ulemper. Det produseres stort sett korn på de dyrkete arealene. Det er også mye skog med høy bonitet i området, men dette har mindre drifts- og økonomisk betydning Eksisterende brønner Det er flere brønner i eller like i nærheten av planområdet registrert i den nasjonale grunnvannsdatabasen, se figur Figur 3-17: Utsnitt fra GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase ( 3.8 Grunnforhold Det er gjort prøvegraving for å besiktige løsmassene i øvre lag. Sjaktgraving ble foretatt i sju punkter langs fv. 156 med en mindre gravemaskin i september Resultatene er vist i Notat RIG-01. Massene består hovedsakelig av siltig tørrskorpeleire i prøvegravingene. Denne er vanskelig å legge ut og komprimere i mindre områder som for gang- og sykkelvegen. Anbefaling: Side 30 av 75

31 1. Eventuelle friksjonsmasser (ikke telefarlige, drenerende masser) kan benyttes i fylling under gangvegen også innenfor frostdybden. 2. Leire / silt-masser kan benyttes på sideskråninger av gangvegen utenfor helning 1:1,5 fra vegkant. Dersom massene ønskes benyttet som underbygning må kravene i SVV håndbok 274 kap. 2.2 legges til grunn. Områder hvor gangvegen blir liggende i skjæring har fjell i dagen. Figur 3-18: Fv. 156 retning nordover fra Røersvingen Side 31 av 75

32 4 Detaljplan / teknisk løsning Det er utarbeidet en rapport datert 6. mai 2010 om prinsippavklaringer for prosjektet. Bakgrunn for valg av løsninger er beskrevet i rapporten. 4.1 Vegsystemet Sammenhengende gang- og sykkelveg/fortau For gang- og sykkelvegen er det valgt 3 meter bred gang- og sykkelveg med 0,25 meter skulder på hver side. Vegnormalen (HB 017) viser at dette er tilstrekkelig ved 0-50 gående og 0-50 syklende pr. time. For fv. 156 benyttes dimensjoneringsklasse H1 (ÅDT ). Det gir 3 meter kjørefelt og 0,75 meter skulder. Det er mer enn 4000 i ÅDT på fv. 156, men dagens veg har en dårlig standard med smale skuldre. Dimensjoneringsklasse H1 er derfor den som passer best til eksisterende veg. Ved bygging av ny gangveg legges det inn areal til 0,75 meter skulder fra innmålt hvitstripe langs fv. 156, selv om dagens skulder er smalere. Dette gir mulighet til å utvide skulder senere om man ønsker det. Det anlegges en lukket grøft på 3 meter mellom skulderkanten på veg og gangveg. Gang- og sykkelvegen planlegges på østsiden av fv Eksisterende gang- og sykkelveg ligger på østsiden av fv. 156 i begge ender av prosjektstrekningen. Gangvegen planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikveien. Eksisterende gangveg videre ligger på nordsiden av fv Fortauet planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikskogsvei, det er fortau videre langs nordsiden av Hellvikskogsvei. Figur 4-1: Normalprofil for gang- og sykkelveg Side 32 av 75

33 Figur 4-2: Normalprofil fv. 107, Hellvikskogsvei, fortau Langs fv. 156 er det to steder gangvegen ikke ligger med 3 meter grøft mellom veg og gangveg. Ved pr. 90 til 210, er gangvegen lagt i større avstand fra vegen for å unngå konflikt med høyspentmaster. På det meste er det ca. 9 meter mellom fylkesveg 156 og gangvegen. Det settes opp rekkverk langs fv. 156 forbi mastene. Ved pr. 260 til 390 er gangvegen lagt med nærføring forbi Smia og Bryggerhuset ved Flateby. Det er lagt inn 0,75 meter bredde til rekkverk i tillegg til skulder mellom veg og gangveg. Figur 4-3: Høyspentmaster ved fv Gangvegen legges øst for mastene (til venstre) Det har vært vurdert ulike løsninger for området ved Smia. Først lå gang- og sykkelvegen med 3 meter avstand fra vegen. Da var det tenkt at Smia skulle flyttes. Grunneier ønsker å beholde Smia på stedet. Det legges opp til at Smia kan bli uberørt dersom det er teknisk/økonomisk forsvarlig. Gangvegen er nå vist med nærføring, med rekkverk mellom veg og gangveg. Smia ligger ca. 0,5 0,6 meter høyere enn gangvegen, det er derfor planlagt å anlegge en mur med rekkverk mot Smia. Dersom dette ikke er mulig, kan Smia flyttes slik at den ligger i trafikksikker avstand til gangvegen. Detaljene rundt Smia avgjøres på byggeplanstadiet. Side 33 av 75

34 Figur 4-4: Smia Figur 4-5: Normalprofil der det er nærføring med rekkverk ved Smia og bryggerhuset For å unngå rekkverk mot sideterrenget er det lagt inn fylling med 1:3 skråning for gangvegen på noen områder To alternativer for strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen Ved Sørby er det en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Det er utarbeidet to alternativer for denne strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen. Side 34 av 75

35 Alternativ 1 Eksisterende fv. 156 har tre krappe horisontalkurver og dårlig vertikalkurvatur med uoversiktlige høybrekk på denne strekningen. Alternativ 1 legger fylkesvegen ut på jordet, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til gangveg og atkomstveg. Dette vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse H1. Ved flytting av veglinjen er det lagt stor vekt på å forankre den nye veglinja til landskapet. Det foreslås etablert nye øyer med vegetasjon mellom eksisterende og ny veg. Regionale og nasjonale føringer om dyrka mark og ønske om bevaring av matproduksjon i et langsiktig perspektiv gjør at en ønsker å begrense inngrepet i dyrka mark mest mulig. Omlegging av fv. 156 er derfor lagt nærmest mulig eksisterende veg for å beholde størst mulig del av dyrka mark. Flytting av fv. 156 i dette området medfører at boligene langs eksisterende veg ikke lenger blir støyutsatt, og man unngår støytiltak. Ved Røersvingen er vegomleggingen lagt slik at man i størst mulig grad unngår berøring med eksisterende mur og trær i dette området. Eksisterende trafo ved pr må flyttes. Vegomleggingen vil fjerne tre krappe svinger og to uoversiktlige høybrekk. Området mellom ny og eksisterende veg nord for avkjørsel til Sørby vil bli beplantet og foreslås regulert til annet vegformål. Dette området kan ev. benyttes til innfartsparkering senere om det blir behov for det. Fv. 156 blir endret til gang- og sykkelveg / adkomstveg på denne strekningen. Det blir en bussholdeplass i sørgående retning ved Røersvingen og en i området mellom Sørby og Solbergtoppen. Det blir en bussholdeplass i nordgående retning ved Solbergtoppen. Figur 4-6: Eksisterende veg der fv. 156 er planlagt flyttet Side 35 av 75

36 Figur 4-7 Dårlig sikt ved eksisterende avkjørsel der vegen er planlagt flyttet Figur 4-8: Alternativ 1 Omlegging av fv. 156 Det er også vært vurdert å legge vegen lenger ut på jordet. Dette alternativet ble forkastet, og er vist i kapittel 4.2. Alternativ 2 For alternativ 2 rettes Røersvingen ut fra profil 6320 til 6540, slik at man får større avstand til eksisterende mur og trerekke langs fv Området mellom eksisterende og ny fv. 156 er tenkt bygget opp og beplantet, slik at den optiske linjeføringen der vegen ligger i dag, brytes. Videre blir fv. 156 liggende der den ligger i dag frem til profil Svingen mot Solbergtoppen rettes ut med ny veg fra pr til Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg til boligene legges bak støyskjermen. Gangvegen har 4 meter asfaltert bredde, med 0,25 meter skulder på hver side. Side 36 av 75

37 Figur 4-9: Normalprofil for kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg for alternativ 2. Det blir en bussholdeplass i sørgående retning ved Røersvingen og en i området mellom Sørby og Solbergtoppen. Det blir en bussholdeplass i nordgående retning ved Solbergtoppen. Det blir behov for støyskjerming av boligene langs fv Det er planlagt en langsgående støyskjerm fra pr til To eiendommer må skjermes med lokal skjerm, det er gårds nr. 8, bruks nr. 40, og gårds nr. 8, bruks nr. 11. Vegen er lagt slik at man unngår berøring av eksisterende trafo. Utbedring av fv. 156 vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse H1. Figur 4-10 Alternativ 2 fra Røersvingen til Solbergtoppen Strakstiltaket Deler av stekningen skal bygges som et strakstiltak. Det er fra Toveien til Fjordvangveien (pr. 400 til pr. 730). Det er utarbeidet byggeplan for denne strekningen, og det er planlagt nytt vann- og avløpssystem. Bygging av strakstiltaket startet høsten 2010, og er ferdigstilt. Dette tiltaket gir en trafikksikker adkomst til marka fra Toveien for bebyggelsen nordover på Nesodden Kollektiv/busstopp Dagens busstopp Trafikksikkerhet for myke trafikanter, spesielt skolebarna, er det viktigste i forbindelse med planlegging av bussholdeplassene. Det er lagt stor vekt på å få til trafikksikre fotgjengerkryssinger ved alle bussholdeplasser. Langs fv. 156 er det sju busstopp (se tabell 4-1). I Hellvikveien er det to busslommer med skilt på nordsiden av fv. 107, én busslomme med leskur på sørsiden av vegen. I Hellvikskogsvei er det flest påstigende, og ingen busslomme. Side 37 av 75

38 Tabell 4-1: Busstopp langs fv Disse er også vist på figur 3-6 Busstopp Lovisenlund Røer gård Sørby Solbergtoppen Flateby Fjordvangen Berger veiskille Hellvik Beskrivelse Kun SL sprayet på fjellet Ingen tegn til holdeplass Kun lommer. Sørgående lomme har dårlig sikt Lomme med skilt og leskur mot nord, kun skilt mot sør. Dårlig sikt pga. høybrekk. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt i begge retninger. Leskur i nordgående retning. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt. Leskur i nordgående retning Lomme med leskur langs gangveg i nordgående retning, busslomme med repos i sørgående retning Her er det flest antall påstigende. Det er kun buss-skilt i vegkanten. Se bilde på forsiden Forslag til tiltak på bussholdeplassene og hvilke bussholdeplasser som skal beholdes Det har vært avholdt møter med Statens vegvesen, Nesodden kommune og Ruter vedrørende hvor mange bussholdeplasser som skal opprettholdes innenfor planområdet. Det ble bestemt å redusere antall bussholdeplasser langs fv. 156 fra sju til fem. Holdeplassen ved Røer gård med sju påstigende pr. dag, og Solbergtoppen med 19 påstigende pr dag og dårlig sikt er planlagt fjernet. Innspill fra berørte på det åpne møtet 18. november 2009 er tatt med i planleggingen. Langs fv. 107 beholdes alle holdeplassene Følgende holdeplasser foreslås i detaljplanen langs fv. 156: Lovisenlund Røer gård (kun sørgående retning) Solbergtoppen Flateby Fjordvangen Berger veiskille Tidligere forslag viste bussholdeplasser ved Sørby. De er nå flyttet nærmere Solbertoppen pga. høringsuttalelser fra planen lå ute til offentlig ettersyn i Langs fv. 156 foreslås det å legge bussholdeplasser med busslomme og plattform for passasjerer i begge retninger. Holdeplasstype 4. Innkjøringslengde 20 meter, lengde busstopp 30 meter, utkjøringslengde 20 meter. Se Figur Langs Hellvikveien beholdes eksisterende lommer (holdeplasstyper 4), og det foreslås bygd en plattform for passasjerer ved Bergerveien (holdeplasstype 3), se figur Plattformen ved Bergerveien og opphøyd gangfelt ble bygget høsten I Hellvikskogsvei anlegges timeglassutforming av bussholdeplassen (se figur 4-12). Dette er en trafikksikker løsning her som det er mange påstigende og mange skolebarn. Bussen sperrer da all trafikk i begge retninger ved av- og påstigning. Leskur anlegges ved mer enn ti påstigende pr. dag. Det er lagt inn areal til leskur i nordgående retning for alle bussholdeplassene. Det er lagt inn areal til sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser langs fv. 156, og ved Hellvikskogsvei. Busslommene skal ha universell utforming med oppmerksomhetsindikator. Side 38 av 75

39 Figur 4-11: Langs fv. 156 anlegges busslommer. Ved Hellvikveien/Bergerveien anlegges busstopp uten lomme Figur 4-12: Timeglassutforming av bussholdeplassen i Hellvikskogsvei Side 39 av 75

40 4.1.5 Avkjørselssanering Ulykker inntrer ofte i forbindelse med avkjørsler. Det er derfor et mål å ha færrest mulig avkjørsler. Avkjørslene må ha tilfredsstillende sikt. Figur 4-13 og figur 4-14 viser siktkrav. Prosessen med sammenslåing og omlegging av avkjørsler har foregått ved en vurdering av strekningen med tanke på avkjørselsanering og siktforhold. Grunneiere gav innspill vedrørende avkjørsler som ikke har tilfredsstillende sikt på det åpne møtet som ble holdt 18. november Det ble utarbeidet et forslag til omlegging av avkjørsler, som grunneiere har fått oversendt. Noen grunneiere har tatt kontakt med ønske om justeringer, noe som har blitt innarbeidet i planen. Figur 4-13: Siktkrav i avkjørsler. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Figur 4-14: Siktkrav i forkjørsregulerte kryss. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Side 40 av 75

41 Siktkrav i forbindelse med gang- og sykkelvegen. Stoppsikt for sykkel er 20 meter ved fall på under 3 %. Ved fall på over 5 % er stoppsikt 40 meter. Ved avkjørsler beregnes sikten fra 4 meter inn i avkjørselen. Det er gjort en kontroll på sikt fra alle avkjørsler på strekningen. Det blir ikke behov for ekstra klausulert areal i forbindelse med sikt til gangvegen fra avkjørsler. Figur 4-15: Sikt til gående og syklende i avkjørsler (mål i m) Side 41 av 75

42 Avkjørsler som er foreslått lagt om Avkjørsel til Løeshagan 2 flyttes til sideveg. Avkjørselen ved pr stenges, denne får avkjøring via avkjørsel ved pr En avkjørsel legges om til kontrollplassen. Figur 4-16: Omlegging av avkjørsler ved Løeshagan 2, stenge avkjørsel ved pr og omlegging av avkjørsel ved kontrollplassen For alternativ 1, der fv. 156 er foreslått lagt om ut på jordet ved Sørby, vil antall avkjørsler reduseres fra sju til én i dette området. Mange av disse avkjørslene har dårlig sikt pga. høybrekk og hekker. For alternativ 2, benyttes gang- og sykkelvegen som adkomstveg, og antall avkjørsler til fv. 156 reduseres også fra sju til én. Ved Solbergtoppen legges tre avkjørsler om pga. dårlig sikt ved høybrekk på fv Figur 4-17: Omlegging av avkjørsler ved Solbergtoppen To avkjørsler ved Flateby foreslås lagt om pga. dårlig sikt. Avkjørselen ved pr. 255 er flyttet til pr. 220 for å få bedre sikt. Her er det stigning opp til fv Avkjørselen ved pr. 350 er flyttet til pr. 440 for å få bedre sikt. Denne avkjørselen er dimensjonert for vogntog. Side 42 av 75

43 Figur 4-18: Omlegging av avkjørsel ved Flateby Ved Toveien er det i dag dårlig sikt pga. høybrekk ved kryssing av fv. 156 for fotgjengere. For å bedre sikten der fotgjengere krysser, er Toveien flyttet litt nordover. Det anlegges en trafikkøy med bredde på to meter der fotgjengere skal krysse, slik at fotgjengere kan krysse ett kjørefelt av gangen. Figur 4-19: Avkjørsler ved Flateby og Toveien Langs Hellvikveien er det store tomter og beplantning som gjør det naturlig å beholde eksisterende avkjørsler. Side 43 av 75

44 Tabellen under viser dimensjonerende kjøretøy for de ulike avkjørslene: Avkjørsel nr. Type avkjørsel Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, T Tilfredsstiller kjøremåte A Må benytte hele vegbanen Merknad Boligavkjørsel P Større kjøretøy må snu på kontrollplassen Bolig- og gårdsavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, L Gårdsavkjørsel P, T Type 3 P, T L Type 5 P, T, L SP Type 5 P, T, L SP Detaljplanen reduserer antall avkjørsler til fv. 156 med 12 avkjørsler Kryssløsning ved Fjordvangveien Problemer i dagens kryss Ifølge Ruter er det er registrert 109 fotgjengere pr. dag inkl. skolebarn som krysser fv. 156 i forbindelse med bussholdeplassen ved Fjordvangveien. På ettermiddagene kan det bli kø i dette krysset når biler som kommer nordfra skal svinge til venstre inn Fjordvangveien. Det har vært politiregistrerte ulykker i krysset. Dette er beskrevet i kapittel Nabokrysset ved Hellvikveien ligger 250 meter nord for krysset. Her er det ifølge Ruter 53 fotgjengere som krysser fv. 156 til bussholdeplassene. Det er 60 km/t i dette området, men mange bryter fartsgrensen. Årsdøgntrafikken på fv. 156 er i 2008, forventet ÅDT i 2035 er I Fjordvangveien er grovt beregnet en ÅDT på 800, Hellvikveien hadde i 2005 en ÅDT på Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet har høy prioritet for både bilister og fotgjengere. 0-visjonen : 0 drepte og 0 varig skadet. Farten avgjør i stor grad skadene i en ulykke. Som fotgjenger er det 20 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 50 km/t og 90 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Opphøyd gangfelt reduserer personskadeulykker med ca. 40 %. Side 44 av 75

45 Figur 4-20: Krysset fv. 156 og Fjordvangveien I notat 01, datert 12. november 2009, er det vurdert tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Konklusjonen var: Dersom det lar seg gjøre å redusere hastigheten med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil trafikksituasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Anbefaler opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien, og redusert hastighet til 40 km/t. Dette er lagt til grunn i detaljreguleringen. Det ble bygd et opphøyd gangfelt i Hellvikveien (ved Bergerveien) i Drenering / vann- og avløp VA-anlegg (offentlig) Det er ikke registrert noe kommunalteknisk anlegg som må legges om i forbindelse med ny gang- og sykkelveg. Det må tas hensyn til eksisterende ledninger i området som vist i detaljplan, da graving/sprenging kan skape utfordringer, dette gjelder spesielt i Hellvikveien og Hellvikskogsvei. Drenering/overvannshåndtering Overvann fra ny gang- og sykkelveg skal i utgangspunktet infiltreres og fordrøyes i grunnen slik at dagens avrenningsmønster opprettholdes. I tillegg til naturlig infiltrasjon, skal sandfang og drensledninger i pukkgrøfter prosjekteres som sikkerhet ved store nedbørsmengder. Eksisterende stikkrenner / kryssende overvannsledninger må forlenges. Minimumsdimensjon på disse ledningene skal være 400 mm. Eksisterende overvannskummer som skal beholdes og kommer i konflikt med ny gang- og sykkelveg må tilpasses (høydejusteres /flyttes). Informasjon om landbruksdrenering må innhentes fra Nesodden kommune. Det eksisterende landbruksdreneringssystemet skal ikke påvirkes i negativ grad grunnet ny gang- og sykkelveg. For strakstiltaket legges det høsten 2010 nytt vann- og avløpssystem fra pr. 550 til 730. Side 45 av 75

46 4.1.8 Belysning / kabler og ledninger Ny gang og sykkelveg langs fv. 156 Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg med 150 W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. Det meste av eksisterende veglys fjernes. For alternativ 1 der det bygges ny veg, er det planlagt nytt veglys langs ny veg og gammelt veglys beholdes langs gang- og sykkelveg/adkomstveg. For alternativ 2 blir det ny belysning mellom veg og gangveg. For alternativ 2 blir det omlegging av eksisterende lavspent til boligene. Det er planlagt nytt forsyningsskap plassert ved nettstasjon i profil 6880, dette er ikke avklart med energiverket. Lyset skal styres med Datek styring plassert i forsyningsskapet. Det er planlagt med trekkekummer for hver 250 m og reservetrekkerør etter innspill fra Nesodden kommune. Ved bussholdeplassene i profil 6160 og profil 6850 må masteplasseringen detaljeres. Det kan bruke mast med utligger eller lignende. Fra profil 80 til profil 300 er avstand mellom veg og gang- og sykkelveg over tre meter. Her er det planlagt doble lyspunkt på tre master, slik at det blir tilstrekkelig lys både mot veg og gangveg. For strakstiltaket fra profil 550 til Fjordvangveien (bygget høsten 2010), er veglyset koblet sammen med eksisterende veglys. Eksisterende veglys er forberedt for 400 V, eksisterende forsyning må fjernes og lampene må kobles om. Armatur i profil 550 er en 70 W-armatur. For å få en overgangssone må denne byttes med en 150 W-armatur når resten av gangvegen bygges senere. Tiltaket krever omlegging av noen kabler. Dette må avklares med kabelselskapene i byggeplanfasen. Ny gang og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg, og eksisterende veglys fjernes. 150 W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. I enden av parsellen ved bussholdeplassen, er det en metallmast som sannsynligvis må flyttes. Det er planlagt nytt forsyningsskap ved stolpetrafo i profil 100, dette er ikke avklart med energiverket. Det er mulig at veglyset kan kobles sammen med eksisterende veglys i profil 450, dette avklares i byggeplanfasen. Nytt fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Her er det ikke planlagt noe nytt veglys eller noe omlegging av eksisterende kabler. Det er antatt at eksisterende kabler kan ligge der de ligger så lenge en tar hensyn til disse i anleggsfasen Rekkverk Det er planlagt rekkverk langs gangvegen mot bekken ved pr For alternativ 1 er det planlagt rekkverk mot eksisterende trerekke nær vegen langs fv. 156 ved Røersvingen. Det er planlagt rekkverk langs fv. 156 ved pr. 150 hvor det er flere høyspentmaster. Høyspentmastene ligger rett utenfor sikkerhetssonen til fylkesvegen. Ved Smia og Bryggerhuset ligger gang- og sykkelvegen i nærføring. Her er det planlagt rekkverk mellom veg og gangveg. Langs gang- og sykkelvegen er det lagt inn fyllingsskråning på 1:3 fra hp 03 pr til 6210 og fra hp 04 pr. 120 til 250. Dette er gjort for å unngå rekkverk. 4.2 Vurderte alternativer Gjennom planprosessen har det vært vurdert løsninger som av ulike grunner har blitt forkastet Vegomlegging I forbindelse med vegomleggingen ved Sørby ble det også vurdert ett alternativ lenger ute på jordet, se figur Dette alternativet er forkastet siden det ville blitt langt dårligere forankret i landskapet enn valgt alternativ. Alternativet medfører også en større oppdeling av landbruksområdet. Side 46 av 75

47 Figur 4-21: Forkastet alternativ for vegomlegging av fv. 156 ved Sørby Kryssløsninger ved Fjordvangveien Tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien er vurdert i notat 01, datert A. Opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy og redusert hastighet til 40 km/t. B. Venstresvingefelt med opphøyd gangfelt og redusert hastighet til 40 km/t. C. Rundkjøring. I notatet er fordeler og ulemper og en grov kostnadsvurdering gjort for de tre alternativene. Alternativ A Ved å redusere hastigheten til 40 km/t med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil situasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Alternativ B Venstresvingefelt vil bedre situasjonen for bilistene, og medfører at gjennomgangstrafikken kan ha en høy hastighet. For å redusere hastigheten ved fotgjengerfeltet anbefales det i tillegg til venstresvingefelt å anlegge opphøyde gangfelt. Venstresvingefelt har høy anleggskostnad fordi det medfører ombygging av eksisterende gangveg og mur. Alternativ C Rundkjøring er det beste alternativet mhp. trafikksikkerhet, hvor man får redusert hastigheten ned i 30 km/t. En rundkjøring kan være som en portal som viser at her begynner tettbebyggelsen på Nesodden. Rundkjøring i Fjordvangkrysset kombinert med redusert hastighet og opphøy gangfelt ved Hellvikveien er et godt alternativ. Konklusjon Dette prosjektet er i hovedsak et gang- og sykkelvegprosjekt, med sanering av avkjørsler og noe vegomlegging. Ut fra en helhetsvurdering vil alternativ A, med opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien og redusert hastighet til 40 km/t, gi en tilfredsstillende trafikksikkerhet i dette området. Dette er lagt til grunn i detalj- og reguleringsplanen. 4.3 Deponi og riggområder Deponi Prosjektet har et masseoverskudd. Ved å regne med fylling av løsmasser utenfor 1:1.5 fyllingsskråning, utgjør mengdene: For fv. 156 er det er overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. For fv. 107 Hellvikveien er det et overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. Side 47 av 75

48 For fv. 107 Hellvikskogsvei er det ikke overskuddsmasser. Det er ikke regulert deponiområde i planen. Under Anslagsberegningen kom det forslag om å bruke overskuddsmasser til en terrengformet voll langs fv. 156 for alternativ 1, der vegen legges om Riggområder Steder hvor det kan være aktuelt med riggområde innenfor de tre delstrekningene er: Ved kontrollplassen (pr. 6050). Område bak ny bussholdeplass ved Sørby, mellom ny og eksisterende fv. 156 (pr. 6850). Kommunens eiendom i krysset ved Fjordvangveien. 4.4 Kostnader (Anslag) for gjennomføring Kostnadsoverslag ved Anslag ble utført 16. og 17. juni Anslag ble utarbeidet for alternativ 1, med vegomlegging av fv. 156 fra Røersvingene til Solbergtoppen. Alternativ 1 er justert i januar Justeringen medfører at eksist. trafo må flyttes. Dette er kostnadsberegnet til kr For alternativ 2 er det gjort et kostnadsestimat på grunnlag av enhetspriser i Anslag. Alternativ 2 blir ca. 6 millioner dyrere enn alternativ 1. Årsaken til det er: Støyskjermer Grunnerverv Omlegging av lavspent til boliger. Kostnadene er oppdatert iht. byggekostnadsindeks for anlegg. Gjennomsnittlig prisstigning i prosent fra året før som er lagt til grunn er: 2011: 5,9 % 2012: 2,8 % 2013: 2,9 % Nye merverdiregler innført i 2013 medførte at alle Anslag fra før 2013 må økes med 15,9 %. Tabell 4-2 viser oppdaterte kostnadsberegninger for de tre delstrekningene: Tabell 4-2: Kostnader for de tre delstrekningene basert på ANSLAG Delstrekning Element/mengde Alternativ 1 (inkl flytting av trafo): Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2013) Alternativ 2: Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2013) Fv. 156 Torvet Fjordvangen Gang- og sykkelveg, m Vegomlegging, 640 m Fv. 107 Hellvikveien Gang- og sykkelveg, 470 m 12,23 mill. kr Fv. 107 Hellvikskogsvei Fortau, 180 m 6,02 mill. kr 50,37 mill. kr 56,99 mill. kr Side 48 av 75

49 4.5 Eiendomsforhold og grunnerverv Bygging av gang- og sykkelvegen medfører behov for areal, både til byggegrunn og til anleggsarbeid. Statens vegvesen må erverve grunn fra private grunneiere, både permanent og midlertidig. Ut fra planen ligger det an til at det blir nødvendig å erverve m 2 permanent, og m 2 til midlertidig anleggsområde for alternativ 1 (fv. 156). For alternativ 2 er det nødvendig å erverve m 2 permanent, og m 2 midlertidig (fv. 156). Det er ikke behov for å innløse hele eiendommer. Plankartet viser hvilke areal som blir berørt. Berørt areal kan ikke fradeles eller brukes til formål som gjør det vanskelig å gjennomføre planen. Detaljreguleringen gir rett til ekspropriasjon i ti år etter at planen er vedtatt. Anleggsarbeidene kan ikke starte før det er inngått avtale med, eller ekspropriert arealer fra grunneierne. Det er ikke lagt anleggsbelte i naturtype 260 vist på figur Tabell 4-3 Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 1 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Tabell 4-4: Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 2 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Side 49 av 75

50 5 Planforslaget 5.1 Innledning Som beskrevet i innledningen blir tiltaket behandlet gjennom tre atskilte reguleringsplaner. Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Detaljregulering for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Reguleringsplanene har hvert sitt plankart og planbestemmelser. Planbeskrivelsen er felles for de tre planene. For planen Torvet Fjordvangen er det utarbeidet to alternativer, jf. beskrivelse i kap Reguleringsplanene skal gi hjemmel for gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i kapittel 4. Til sammen omfatter de tre reguleringene følgende planformål: Arealkategori 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Adkomstveger Gang- og sykkelveg Fortau Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn tekniske anlegg Kollektivholdeplass 12-5 nr. 2 Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbruk-, natur- og friluftsformål 11-8 bokstav c Hensynssoner Faresone høyspentledning Frisiktssoner Områdebestemmelser Midlertidig anleggsområde Feltnavn Detaljreguleringene er utformet etter følgende prinsipp: Ny gang- og sykkelveg og fortau er regulert inn. Eksisterende veg er kun regulert der dette er naturlig i forhold til avkjørselssanering, endring av geometri, bedre utforming av bussholdeplasser og endret bruk til gang- og sykkelveg. Utover dette er ikke eksisterende veg tatt med i reguleringsplanen. LNF-områder er tatt med bare i den grad det er behov for stenging av eksisterende avkjørsler, og der symbol for stengning skal opptegnes innenfor planområdet. Det er lagt inn midlertidig områdebegrensning for områder som skal benyttes som midlertidige anleggsområder mens byggearbeidene foregår. I en del andre reguleringer med tilsvarende formål, legges det arealformål under områdebestemmelsen. Slik de foreliggende planforslagene er utformet, er det ikke lagt arealformål under midlertidig anleggsområde. Her er det eksisterende planstatus som gjelder, enten området er omfattet av reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Når kommunen har fått melding om at anleggsarbeidet er ferdig, skal det treffes vedtak om opphør av midlertidig regulering, og reguleringsplanens begrensning vil da ikke omfatte det midlertidige anleggsområdet. Dette vil være regulert av tilgrensende planer i sin helhet. De tre detaljreguleringene omfatter følgende: Planen for fv. 156 Torvet Fjordvangen omfatter en strekning på ca. 2,1 km. Den består av seks kartblad, merket kartblad 1 6 fra sør til nord. På ca. 600 meter av strekningen legges to alternative traseer ut til offentlig ettersyn, som beskrevet i kap Kartblad 2 og 3 er derfor utarbeidet i to alternativer, som viser de to alternativene på strekningen. I begge alternativer legges gang- og sykkelveg øst for fv I alternativ 2 legges traseen i stor grad langs eksisterende veg, slik at gang- og sykkelvegtrase vil kreve innløsning av areal på nabotomter i øst. Alternativ 1 legges i ny trase over et jorde, og dagens veg benyttes som gang- og sykkelveg. Alternativ 1 er justert i januar 2014, slik at restarealet av dyrka mark mellom ny og gammel fv. 156 reduseres. VEG GS BUSS Side 50 av 75

51 Reguleringsplan for Hellvikveien omfatter en strekning på ca. 600 m langs Hellvikveien. Det er utarbeidet to kartblad, merket kartblad 1 for det vestligste og kartblad 2 for det østligste. Gang- og sykkelvegen skal bygges nord for vegen, og planen omfatter for det meste kun gang- og sykkelveg og annen veggrunn nord for vegen. To bussholdeplasser er regulert inn, en for vestgående buss og en for østgående. Det er regulert inn leskur innenfor annen veggrunn på nordligste bussholdeplass. Denne delplanen er vedtatt. Planen for Hellvikskogsvei omfatter en strekning på ca. 180 m langs den østligste del av Hellvikskogsvei. Den omfatter kun ett plankart. Her innebærer tiltaket kun etablering av fortau langs en manglende lenke langs Hellvikskogsvei. I dette ligger også en bedre organisering av bussholdeplass med innsnevring av vegen. Innenfor annet vegformål, tekniske anlegg skal det også bygges leskur og sykkelparkering. Denne delplanen er vedtatt. 5.2 Viktige ledd i infrastrukturen, 12-5 nr. 2 Vegprosjektet er beskrevet i kapittel 4. Innenfor 12-5 nr. 2, Viktige ledd i infrastrukturen er følgende underformål benyttet: Vegformål, adkomstveger, gang- og sykkelveg, fortau, bussholdeplass og annet vegareal. Det er ikke gitt bestemmelser for kjøreveg, gang- og sykkelveger eller fortau utover at det vises til at de skal anlegges som vist på reguleringskartene. Formålet annen veggrunn er delt i to kategorier på plankart og i bestemmelser. Annen veggrunn tekniske anlegg omfatter områder som skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak, sykkelparkering eller leskur. Formålet annen veggrunn tekniske anlegg er benyttet på de sidearealene som ligger til offentlig veg, fylkesveg eller kommunal veg. Formålet annen veggrunn grøntanlegg er benyttet på sideareal som ligger til private adkomstveger. Disse sidearealene vil inngå som en del av de private eiendommene som de ligger på. Planen legger opp til sanering av ti avkjørsler. Der avkjørsler stenges, er dette markert på plankartet med dobbelt strek og tekst. Figur 5-1: Utsnitt av reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen 5.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder, 12-5 nr. 5 Den største delen av fv. 156 går gjennom landbruksområder som er benyttet til jordbruk. Gitt de prinsipper man har valgt å basere planutformingen på, reguleres ikke arealene utenfor veglegemet. 5 mindre LNFområder er tatt inn i forbindelse med stengning av veg. Arealfastsettelsen markerer at avkjørslene skal fjernes, omlegges iht. plankartet og tilbakeføres til LNF-område. Det er bare reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen som har regulert inn LNF-områder. Det er ikke gitt reguleringsbestemmelser til LNF-formålet. Det følger av loven hvilken bruk som skal være innenfor disse feltene. Side 51 av 75

52 5.4 Hensynssoner, 12-6 Frisiktssoner Alle de tre reguleringsplanene har innregulerte frisiktssoner. Det er fastsatt bestemmelse om at det ikke skal være sikthindrende innretninger eller vegetasjon høyere enn 0,5 m i frisiktssonene. Frisiktssonene er fastsatt i tråd med gjeldende vegnormer. Faresone rundt høyspentledninger Planområdet for reguleringsplan for fv. 156 krysses av tre høyspentledninger med spenning 22 kv. Dette er høyspentledning ved profil 5900, rett nord for Torvet, og høyspentledninger som krysses over fv. 156 ved profil 150. I følge netteier Energi 1, er det en byggeforbudssone på 6 meter på hver side av høyspentledningen. Denne sonen er avsatt som faresone på plankartet. Innenfor faresonen kan det ikke oppføres bygninger eller permanente innretninger. Alle terrengmessige tiltak skal forelegges for og godkjennes av ledningseier før igangsettingstillatelse for byggetiltak kan gis. Reguleringsplan for Hellvikveien og for Hellvikskogsvei har ikke høyspentledninger innenfor planområdet. Figur 5-2: Faresone rundt høyspentledning markert med rød skravur. Midlertidig anleggsområde markert med stripeskravur på hvitt underlag 5.5 Midlertidig anleggsområde De midlertidige anleggsområdene dekker arealer som må benyttes til riggområder, lagringsplass, manøvreringsareal etc. i anleggsperioden. Etter at anleggsperioden er over, vil disse områdene få sin opprinnelige arealbruk tilbake. Slik midlertidig arealbruk skal avsettes som område med områdebestemmelser /3/. Etter at anleggsfasen er over vil terreng bli tilbakeført og istandsatt i tråd med avtale mellom Statens vegvesen og eierne. I praksis betyr dette at plankartet innebærer to ulike avgrensninger. Den midlertidige begrensningen omfatter et større område, den endelige avgrensningen omfatter ikke de midlertidige områdene. Side 52 av 75

53 Reguleringsbestemmelsene fastsetter at den midlertidige arealbruken faller bort når kommunen har fått melding av Statens vegvesen om at tiltaket er ferdigstilt, og kommunen har truffet vedtak om opphør av midlertidig regulering. Fra dette tidspunktet gjelder de eksisterende reguleringsplanene og kommuneplanens arealdel for de områdene som har vært omfattet av midlertidig anleggsområde. I tidsperioden områdene ligger som midlertidig anleggsområde ligger dette som begrensninger på bruken av arealet til andre formål. 5.6 Øvrige reguleringsbestemmelser Reguleringsplanen krever at områdene skal utformes med universell utforming. Dette er fulgt opp, bortsett fra to punkter i Hellvikveien der det har vært svært vanskelig å tilfredsstille kravene grunnet naturgitte stigningsforhold. Stigningene overskrider her 5 %. Reguleringsplanen krever lokal overvannshåndtering ved detaljering og prosjektering av tiltaket. Støybestemmelsene legger opp til at det for boliger som ligger i rød sone, eller boliger som ligger i gul sone, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av tiltaket, skal det gjennomføres støytiltak. For alternativ 1 har beregninger har vist at sju bygninger, herunder fem boliger, ligger i rød sone, som omtalt i kap Ingen boliger i gul sone får mer enn 3 db økning i lydnivå. Innenfor planområdet ligger det flere viktige naturtyper, herunder hule eiker. Det er gitt bestemmelse som sier at disse i størst mulig grad bevares, og sikres mot skade eller verdiforringelse som følge av byggetiltak og anleggsarbeid. Byggeplan for vegtiltaket skal inneholde en plan for sikring av disse. Det er også gitt bestemmelser om hvilke vegarealer som skal være privat formål og hvilke som skal være offentlig formål, dette gjelder også for annen veggrunn. Side 53 av 75

54 6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Trafikk Trafikkveksten på Nesodden vil være avhengig av framtidige utbyggingsplaner. Hvis det ikke bygges nye boliger, blir det i praksis 0-trafikkvekst på fv. 107 og i underkant av 1,5 % årlig for fv Reguleringens hovedformål er å bidra til større trafikksikkerhet gjennom etableringen av en egen gang- og sykkelveg. I tillegg saneres tolv avkjørsler gjennom planen, og bussholdeplassene gis en sikrere utforming med tilfredsstillende sikt, og det er lagt stor vekt på sikker kryssing av vegbanen til og fra bussholdeplassene. Antall bussholdeplasser er redusert fra sju til fem. Holdeplassene ved Røer i retning nord fjernes, mens sørgående holdeplass ved Røer beholdes. På strekningen Fjordvangveien Hellvikveien er vegen utformet i forhold til senket hastighet fra 60 til 40 km/t pga. trafikksikkerheten til myke og harde trafikanter. Fotgjengerfeltene i forbindelse med bussholdeplassene lages opphøyde i kombinasjon med en trafikkøy. I dette kryssområdet har det vært mange trafikkulykker. Planen medfører en langt bedre trafikksikkerhet enn dagens situasjon, dette gjelder både for alternativ 1 og alternativ 2. Det har vært mange ulykker på strekningen som foreslås omlagt. På strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen tilfredsstiller alternativ 1 og 2 dimensjoneringsklasse H1 i håndbok Landskapsbilde Langs fv. 156 er gangvegen lagt parallelt med eksisterende veg fram til profil Her går gangvegen stort sett igjennom skogsterreng. Terrenginngrepene er forholdsvis beskjedne. Det blir noe fjellskjæring med maksimal høyde på ca. 3,5 m, og fylling med maksimal høyde på ca. 3,5 m. Fra profil 6130 til 6210 hvor det blir størst fylling, er det lagt inn fyllingsskråning 1:3 for å unngå rekkverk, mens det for øvrig er fyllingsskråning 1:2. Fra profil 6470 kommer en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Her foreligger det to alternativer. Alternativ 1 Røersvingen Solbergtoppen I alternativ 1 legges fylkevegen ut på tilgrensende jorde, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til kombinert gangveg/adkomstveg. Ved flyttingen av veglinjen, er det lagt vekt på å forankre den nye veglinjen til landskapet. I arealet mellom eksisterende og framtidig fylkesveg etableres enkelte nye øyer av vegetasjon slik at den nye veglinjen blir forankret i landskapet. De nye vegetasjonsøyene faller naturlig inn i det overordnede vegetasjonsmønsteret, og skal bestå av stedlige arter. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Når man kommer sørfra inn mot Røersvingene er det en eksisterende trerekke på vestsiden av fv. 156 (figur 6-2). Når vegen legges om, er det planlagt å anlegge et nytt vegetasjonsområde med masseplanting av stedlige arter, mellom eksisterende og ny veg, slik at den optiske linjen langs eksisterende veg brytes. Beplantningssonen bidrar til å fremheve og understreke vegens kurvatur og linjeføring. Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen For alternativ 2 er den krappe kurven ved Røersvingen lagt i en større radie. Dette medfører inngrep i tilgrensende skogsområde. Videre går fv. 156 i eksisterende veg frem til Sørbyveien. Radien på fv. 156 økes frem til Solbergtoppen. Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg legges parallelt med fv Det bygges en støyskjerm mellom fv. 156 og gangvegen med en høyde på opptil 2,5 meter. Støyskjermen settes opp i en avstand på 5 meter fra vegskulder, slik at det ikke blir behov for rekkverk. Det er i dag tett vegetasjon langs fv. 156 mot Side 54 av 75

55 boligene som ligger øst for fv Vegetasjonen blir fjernet når gangvegen kommer, og det blir en langsgående støyskjerm mellom vegen og boligene. Når man kommer sørfra inn mot Røersvingene er det en eksisterende trerekke på vestsiden av fv. 156 (figur 6-2). Når vegen legges om, er det planlagt å anlegge et nytt vegetasjonsområde med masseplanting av stedlige arter, mellom eksisterende og ny veg, slik at den optiske linjen langs eksisterende veg brytes. Beplantningssonen bidrar til å fremheve og understreke vegens kurvatur og linjeføring. Figur 6-1: Tett vegetasjon mot boliger på østsiden av fv. 156 Figur 6-2: Eksisterende trerekke inn mot Røersvingen fra sør Nord for vegomlegging ved Røersvingene: Videre ved ca. profil 80 på Hp 4 går vegen inn i et område med jorder på begge sider. En høyspentmast tett inntil dagens veglinje gjør at gangvegen må svinge noe for å komme forbi, og dermed ikke kan følge vegen med jevn avstand. Her må det i tillegg settes opp vegrekkverk langs fv For å dempe både høyspentmasten og vegrekkverket og forankre disse bedre til landskapet, er det planlagt masseplanter Side 55 av 75

56 mellom profil 120 og 190. Artene som plantes skal være naturlige i området, og ikke for høye. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Ved profil 300 kommer gangvegen i nærføring til en gammel smie. Ut fra landskapshensyn er det ønskelig å flytte smia noe, slik at murer og rekkverk kan unngås. Det er imidlertid ikke tatt høyde for en slik flytting i detaljreguleringen. Det gjøres videre vurderinger rundt dette på byggeplanstadiet. Utformingen av eventuell mur og vegrekkverk er viktige detaljer som det må jobbes med dersom man velger å beholde smia der den står i dag. Langs Hellvikveien og Hellvikskogveien beslaglegger gangvegen arealer fra flere privathager. Hagene er stort sett store, og husene ligger med god avstand til vegen. Terrenget er relativt flatt, og totalt sett er gangvegen godt tilpasset landskapet. Hekker og annen skjermende vegetasjon som blir berørt skal erstattes med ny vegetasjon. Plantevalg og endelig utforming av denne vegetasjonen bestemmes på byggeplanstadiet. 6.3 Naturmiljø Generelt om hule eiker Hule eiker er en utvalgt naturtype. I forskrift om utvalgte naturtyper heter det /19/ : Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har også utarbeidet en egen veileder til forskriften /20/. Planlagt gang- og sykkelveg ligger i nærheten av flere hule eiker (se etterfølgende tekst). Med unntak av treet ved pr. 145 i Hellvikveien, kan alle bevares. Selv om stammen havner utenfor inngrepet, må det også påsees at gravearbeider under treets krone utføres med forsiktighet slik at røttene ikke skades. Større direkte skader på rotsystemet eller kraftige sammenpressinger av jorden over rotsystemet, kan føre til at treet dør. Tiltak her må være å snevre inn på kantarealer og legge gang- og sykkelveg så nær eksisterende veg som overhode mulig. Masseutfyllinger over rotsystemet og inn mot stammen bør i størst mulig grad unngås. Forøvrig bør skjøtselsforslagene til naturtypen følges gjennom fjerning av løvoppslaget og de unge grantrærne rundt eika som del av anleggsarbeidene for gang- og sykkelvegen. Det er tatt inn bestemmelser til reguleringsplanene for å sikre at det tas nødvendig hensyn til eikene Fv. 156 Torvet Fjordvangen Naturtyper Gang- og sykkelvegen kommer i berøring med naturtype nr. 260 Sørby sør på to steder; langs Røerbekken, der vegen krysser denne i sørvest, og der naturtypen ligger opp mot fv. 156 i nordvest. Denne har stor verdi (A). Med unntak av ask (NT) ble det ikke påvist noen rødlistearter i denne naturtypen innenfor 20 meter fra vegen. Naturtypen er i de to områdene noe dårlig utviklet, med til dels yngre skog som er påvirket av kanteffekter og av menneskelige påvirkninger som forsøpling, hogst av enkelte større trær og kanthogst/rydding nærmest vegen. Det er likevel stedvis gammel skog og en del død ved av særlig gran tett opp mot og stedvis innenfor inngrepsområdet. Selv om verdiene i de delene av naturtypen som vil berøres er lave, så vil lokaliteten bli noe innsnevret, og kanteffekter og andre påvirkninger vil som følge av dette sannsynligvis strekke seg lenger inn i lokaliteten enn hva tilfellet er i dag. Et mindre inngrep i naturtypen anses på dette grunnlag å medføre små tap av naturverdier, og inngrepet vurderes å ha liten negativ effekt. Det er ikke lagt anleggsbelte i naturtype 260 vist på figur Side 56 av 75

57 Her er det viktig at arealinngrepene blir så små som mulige for å unngå unødvendig negativ innvirkning på naturtypen og bekken. Det ligger også en dam i nærheten som er viktig for amfibier. Den berøres ikke. Røerbekken er lagt i kulvert under fylkesvegen. Kulverten er utformet på en god måte, og gir mulighet for vandring av fiske og en del mindre viltarter. Bygging av gang- og sykkelvegen førere til at kulverten forlenges på østsiden. Forlengingen skal gjøres på en tilsvarende måte slik at kulverten fortsatt skal kunne fungere som en passasje for fisk og en del dyrearter. Figur 6-3:Fra naturtype nr. 260 Sørby sør. Sørbybekken er lagt gjennom fv. 156 i en åpen kulvert som gir mulighet for fiskevandring Fem lokaliteter ligger nær vestsiden av fv De to naturtypene Røerbekken (nr. 136 viktig bekkedrag og Røerskogen øst (nr. 132 rik edelløvskog) vil ikke bli berørt av tiltaket. De tre eikene nr. 437, 436 og 410 berøres heller ikke. Siden fv. 156 skal legges om, vil eik nr. 426 bli liggende mellom ny og gammel fylkesveg. Det er ikke nødvendig med terrengarbeider ved eika, og den vil ikke bli påvirket negativt av tiltaket. Siden biltrafikken flyttes lenger bort fra den, vil den bli mindre utsatt for forurensning knyttet til biltrafikk enn i dag. Dersom det er behov for å utføre inngrep av noe slag på vegens vestside, bør slike inngrep søkes utført på andre strekninger enn innenfor eller tett opp til disse naturtypene Rødlistearter Eikehårskål vokser kun på middels grove til grove, noe solbelyste eiketrær. Artens utbredelsesområde i Norge inkluderer kyststrøk fra svenskegrensen til Sørlandet, og enkelte steder finnes den et godt stykke inn i landet. Arten er forholdsvis nylig oppdaget her i landet og den har nok vist seg å være mindre kravstor og mer vanlig forekommende enn først antatt. Arten er således registrert på et tyvetalls eiketrær i Nesodden kommune, og soppen ser ikke ut til å stille noen store krav til hverken trærnes alder, fristilling eller andre spesielle forhold ved trærne. Arten er derfor tillagt liten vekt i vurderingene, til tross for at den står oppført som sårbar på rødlista. Eikehårskål ble påvist i naturtypene Røerveien I (437) og Røerveien II (436) og på to andre eiker stående på vestsiden av fv. 156, samt på to eiketrær stående inntil østsiden av vegen. Eikene på østsiden var ikke store nok til å registreres som naturtyper (160 og 140 cm i omkrets). Sannsynligvis forsvinner disse to eikene med eikehårskål ved gjennomføringen av tiltaket. Hasselkjuke finnes spredt i store deler av landet, i hovedsak i rik edelløvskog med en viss dødvedkontinuitet og helst på hasselgrener. Et fruktlegeme av denne soppen ble funnet på en eikegren liggende under en av eikene som står i vegkanten rett sør for innkjøringen til Røer gård, en lokalitet som ikke blir påvirket av de planlagte inngrepene. Funnene av vortebiter og Allantus togatus i kanten av Røerveien er antagelig av en mer tilfeldig karakter, men artene har sannsynligvis tilhold i nærheten av der de ble påvist. Vortebiteren trives på friske til tørre Side 57 av 75

58 slåttemarker, og på beitemarker med et ekstensivt beitepress. Plantevepsen er knyttet til ulike planter i eller i nærheten av edelløvskog. Planlagte inngrep i forbindelse med gang- og sykkelveg ansees ikke å utgjøre noen trussel ovenfor disse to insektartene. Figur 6-4: Naturtype nr. 410, hul eik ved krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Foto: BioFokus Leveområde vilt og vilttrekk Ny gang- og sykkelveg gir inngrep i et leveområde for vilt og krysser vilttrekk. For vilttrekket er det fylkesvegen som skaper en barriere, og kan påvirke rådyrvandringer. En gang- og sykkelveg vurderes ikke å øke denne effekten vesentlig, men åpner sidearealet til vegen, slik at det blir bedre sikt og belysning som gjør det lettere å se vilt som krysser vegen. Arealinngrepene er så små at heller ikke konsekvensen for viltområde bedømmes å være vesentlig. Omlegging av fylkesvegen mellom Røersvingen og Solbergtoppen er i sin helhet lagt på dyrket jord vest for bebyggelsen. Det er ingen direkte naturverdier knyttet til den dyrkede jorden, men hele dette er registrert som et område viktig for fugl. Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i dette området som krever spesielle hensyn Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I alternativ 2 blir ikke fv. 156 lagt om på dyrket mark, men dagens trasé benyttes. Dette betyr at inngrepet samles siden gang- og sykkelveg legges parallelt ved dagens veg. Alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alt. 1, men forskjellen er liten Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres utkanten av naturtype nr. 275, eikeskogen på Berger. Mellom fylkesvegen og Nesodden lettindustri legges ca. 50 meter av gang- og sykkelvegen innenfor naturtypen. Her er gang- og sykkelvegen lagt nær eksisterende veg, og kun en svært liten del av naturtypen gå tapt. De påviste naturverdiene her er også små, men tiltaket gir likevel et inngrep, og det er viktig at anleggsarbeidet her skjer så skånsomt som mulig. Barlind som er oppført som sårbar på rødlista er også funnet her. Det registrerte eksemplaret var en litt pjuskete, 30 cm høy busk av ukjent opprinnelse. Det ble ikke registrert noen forekomster av barlind i Bergerskogen i 2009 /18/, og nærmeste kjente forekomster er på Flaskebekk og Skoklefall /4/. Barlind er en forholdsvis vanlig art å plante i hager, og individet er trolig spredd fra en hage i nærheten. Det finnes også hageavfall i dette området. Det legges derfor liten vekt på denne forekomsten. I dette området ligger det også en dam med salamander. Den berøres ikke, og det er heller ikke sannsynlig av anleggsaktiviteten vil medføre drenering av dammen. Det avgrensede eiketreet i Bergerskogen (nr. 457) står ca. 20 meter fra eksisterende veg, og treet skal derfor ikke bli direkte berørt av inngrepet. En lang grein som strekker seg mot fylkesvegen må fjernes. Treet kan imidlertid bli indirekte påvirket ved at påfylling av masse og graving under trekronen påfører skader på eikas rotsystem. Treet vil sannsynligvis bli noe mer fristilt enn hva tilfellet er i dag, noe som kan være positivt for treets levelengde og naturverdiene knyttet til treet. Side 58 av 75

59 Figur 6-5: Naturtype nr. 457 hul eik (eika til venstre) i Bergerskogen I Hellvikveien 14 (naturtype nr. 408) står det søndre eiketreet ca. 6,5 meter fra eksisterende veg og blir stående veldig nær gang- og sykkelvegen. Dette treet er vurdert som lokalt viktig, er over minstemålet for den utvalgte naturtypen hul eik (se naturmangfoldloven 49-54), og må vurderes deretter. Treet har kun lokal verdi, men utgjør et av mange viktige rekrutteringstrær stående i kulturlandskapet på Nesodden. Det er fullt mulig å bevare dette treet, f.eks. med å trekke gang- og sykkelvegen nærmere fylkesvegen og dele disse med rekkverk. Bruk av mur i hagen for å begrense fyllinga kan også vurderes. Dette må avklares i byggeplanfasen. De tre andre trærne (som er under minstemålet for utvalgt naturtype) blir ikke berørt av tiltaket. Eiketreet ved Hellvikveien 48 (naturtype nr. 409) er vurdert som en viktig naturtype og faller innenfor den utvalgte naturtypen hul eik og dermed underlagt naturmangfoldloven Eika står ca. 10 meter fra Hellvikveien, og havner utenfor det planlagte inngrepet. Det må spesielt påsees at dette treet spares og behandles med forsiktighet. Figur 6-6: Naturtype nr. 408, hul eik i Hellvikveien 14 ligger nær dagens veg og planlagt g/s-veg Side 59 av 75

60 6.3.4 Hellvikskogsvei Langs Hellvikskogvei legges fortau mellom bebyggelsen og vegen. I dette området er det registret en rødlistet billeart i familien kjukeborere. Den lever i kjuker (eller poresopper). Arten er funnet rett nord for Trollveien, altså ikke i det området som blir berørt av fortauet. En hul eik er også registrert her, den vil heller ikke bli berørt Fremmede arter Som beskrevet er det registrert svartelistede arter innenfor planområdet. Kanadagullris, hagelupin og parkslirekne har spredt seg sterkt de siste tiårene og vurderes å ha svært stor økologisk risiko. Fagerfredløs og kaprifol er vurdert til høy risiko /16/. Alle er vanlig forekommende arter i Oslo og Akershus. Kanadagullris sprer seg effektivt med frø og med krypende jordstengler. Lupin spres hovedsakelig med frø, mens parkslirekne spres med jordstengler eller plantedeler. Denne typen arter spres lett langs veger ved at frø virvles opp av passerende kjøretøy eller festes på kjøretøy. Plantedeler kan på samme måte spres, også ved kantslått. Kaprifol har frøformering, og de saftige bærene spres i hovedsak med fugl. Arten er dyrket som prydbusk og forvilles direkte fra hager inn i skog og kratt, særlig i litt frodige, næringsrike skogtyper. Forekomstene utgjør ikke noe problem ved tiltaket. Fagerfredløs spres mest med hageutkast og fra planting i hager. Passiv frøspredning forekommer også. Den er i langsom men sterk ekspansjon. Det bør tas hensyn til forekomsten ved tiltaket. Mispler og syrin utgjør sannsynligvis ikke noe problem ved dette tiltaket. Gravearbeider og transport av masser medfører stor risiko for spredning av fremmede arter, og særlig karplanter. Frø, røtter og andre plantedeler som ligger i øvre jordlag vil følge med jordmasser som flyttes, og planter vil dermed kunne etableres nye steder. Utbygger bør hindre utførsel og innførsel av uønskede arter samt ytterligere spredning. Forekomstene av parkslirekne, fagerfredløs og kanadagullris bør fjernes i forkant av utbygging. Jordmasser fra steder med de påviste fremmedartene bør ikke flyttes til nye steder, men behandles separat. De kan enten legges i varig deponi (f.eks. dypt i fylling) eller leveres til destruksjon (varmebehandling) Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven /15/ har en rekke bestemmelser som er relevante for arealinngrep som vegbygging. 4 og 5 har forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I 6 slås det fast at enhver er pliktig til å opptre aktsomt og unngå å skade naturmiljøet. Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8 12). I 8, kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet heter det at beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskap om det biologiske mangfoldet og vurderinger av konsekvenser av tiltaket er med andre ord vesentlig. Gjennom det arbeidet som er gjort i forbindelse med denne utredningen dokumenteres både dagens situasjon og forventet konsekvens av tiltaket. 10 sier at inngrep skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ikke kjent at det er planer om andre større tiltak i plan- eller influensområdet som kan gi økt samlet belastning for naturverdiene. 11 sier at det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre/begrense skade på naturmiljøet og 12 sier at det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Forholdet til hule eiker vil detaljeres i byggeplanfasen. Her kan det bli nødvendig å iverksette tiltak for i sikre eiketrær. Slike tiltak kan være bruk av rekkverk og bygging av mur, noe som medfører økte kostnader. Side 60 av 75

61 Bestemmelsene i naturmangfoldloven er derfor fulgt både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes derfor å være godt og tilstrekkelig for å fatte en beslutning om en skal anlegge gang- og sykkelveger. Loven har også krav til aktsomhet i forhold til fremmede organismer. 28 sier bl.a. Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Vegbygging medfører alltid fare for spredning av fremmede arter. Tidligere ble det også ofte benyttet fremmede arter i beplanting av veganlegg (eksempelvis hagelupin). Det forekommer i dag fremmede arter i området, og anleggsarbeid med masseforflytning kan føre til at disse spres til nye områder. Tiltak for å forhindre dette må behandles mer detaljert i byggefasen Konklusjon Det er store naturverdier i området. Til tross for dette vil ny gang- og sykkelveg ha begrensede negative konsekvenser for naturmiljøet siden den legges langs eksisterende veger. På de kartlagte områdene er det innenfor m avstand fra vegbanen til naturtypelokaliteter. To av disse vil bli direkte berørt, mens tre eiker i en viss grad kan bli negativt påvirket. Det er viktig å ta hensyn til disse i anleggsfasen slik at inngrep begrenses, og at unødvendig arbeid medfører at eikene skades. Det forekommer enkelte fremmede arter i undersøkelsesområdet. I forhold til hensyn ved graving og massehåndtering er det spesielt viktig å fokusere på forekomster av kanadagullris og fagerfredløs. Det bør også settes inn tiltak mot den store forekomsten av parkslirekne i Hellvikveien, selv om denne forekomsten ligger utenfor de aktuelle inngrepsområdene. Fremmede arter bør i størst mulig grad bekjempes/fjernes i forkant av tiltaket. 6.4 Nærmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 156 mellom Torvet og Fjordvangen vil gi en lang sammenhengende strekning med trygg gang- og sykkelveg til myke trafikanter helt fra Grøstad (sør for Jaer skole) til Nesoddtangen. Dette gjelder både for gående, transportsyklister og fritidssyklister. Det blir trygt å gå og sykle til og fra Nesoddbåten, Tangen senter, til Jaer skole, Berger skole, Steinerskolen og Nesodden videregående skole, til barnehager, idrettsanlegg og turområder. Dette er spesielt fint for barn og unge som kan besøke venner, komme seg til skole og fritidsaktiviteter langs gang og sykkelvegen. Prosjektet er positivt for nærmiljøet, og gang- og sykkelvegen vil være et tilbud til alle aldersgrupper. I dag er det trafikkfarlig å ferdes som myk trafikant langs fv. 156 på denne strekningen. Ved Toveien v/ pr. 450 er det adkomst til marka og To gård. Det er i dag trafikkfarlig å gå langs fv. 156 fra Fjordvangveien for å komme til marka. Gang- og sykkelveg på strekningen fra Toveien til Fjordvangveien er bygd høsten 2010, som et strakstiltak for å bedre tilgjengeligheten til marka. Gang- og sykkelvegen medfører også en tryggere adkomst til og fra bussholdeplassene, og en vesentlig bedret standard på bussholdeplassene, med leskur og sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser. En konsekvens for beboere i nærområdet til fv. 156 på strekningen er at det blir mer attraktivt å benytte kollektivtransport enn i dag, og også mer attraktivt å gå og sykle til daglige gjøremål. Noen eiendommer som ligger langs traseen vil måtte avstå arealer. Reguleringsplanen viser på noen punkter anleggsbelter og annet vegareal inn i hager. Arealbeslaget fra hager og uteområder nær boliger er relativt lite. I nord vil to boliger vest for vegen få beskåret sine hager og utearealer nær inn på boligene. Noe lenger sør, fra pr. 350 til pr. 700 vil boligene øst for fv. 156 måtte avgi areal, men her vil gang- og sykkelveien ligge lenger fra boligene, slik at konsekvensene for boligenes utearealer blir mindre. At mange avkjørsler vil bli mer trafikksikre som følge av planforslaget, er positivt for brukerne av disse. Side 61 av 75

62 På strekningen pr medfører de to alternative vegføringene ulike konsekvenser for nærliggende boliger. Alternativ 1 innebærer at vegen får ny trasé lenger vest enn dagens veg, den legges over jordet, mens gang- og sykkelveg blir etablert på dagens veg. Dette alternativet innebærer ikke behov for støyskjerm. Dette alternativet medfører i svært liten grad behov for erverv av areal fra de nærliggende boligeiendommene. Vegen vil bli liggende lenger bort fra boligene, men samtidig vil den bli mer synlig enn i dag, i den grad utsikten ikke er skjult bak vegetasjon på den enkelte tomt. De som i dag har utsikt mot vest, ser et vakkert kulturlandskap, denne utsikten kan for enkelte bli endret som følge av at vegen vil gå over jordet. Alternativ 2 innebærer større arealbeslag fra private hager. Gang- og sykkelveg, som vil ligge på østsiden av fv. 156, vil bli etablert tett opp til eksisterende garasjer. Tomtene vil dermed bli beskåret, men de er relativt store fra før. Sammenhengende støyskjerm vil gi mindre sikt mot veien. På den annen side må eksisterende vegetasjon, busker og beplantning, fjernes ved anleggsarbeidet. Støykonsekvensene er litt ulike for alternativ 1 og 2, se kap Fv. 107 Hellvikveien Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides bussholdeplasser på strekningen. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. Det er eldreboliger nær denne delstrekningen Fv. 107 Hellvikskogsvei Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides timeglassutformet bussholdeplass på denne strekningen. Det er en trafikksikker løsning for myke trafikanter. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. 6.5 Kulturmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Ny gang- og sykkelveg og bussholdeplass kommer i konflikt med dyrkingsspor ved Røer. Forslagsstiller vil søke frigivelse for kulturminnet, og kulturminnet er derfor ikke regulert inn med hensynssone. Dersom søknad om frigivelse innvilges, vil kulturminnet graves ut. Dyrkingssporet er ikke et kulturminne som er synlig i dag, og utgravning vil kunne gi mer kunnskap om kulturminnet enn båndlegging og bevaring. Utgraving og frigivelse vurderes derfor ikke som særlig negativt i forhold til kulturminnet. Tiltaket vil også komme i berøring med et dyrkingsspor litt lenger nord, men siden dette er fra nyere tid bedømmes det å være uten konsekvens. Kokegropa på Sørby ligger i traseen for omlagt fv Den ble utgravd og dokumentert i 2010, og har nå status som fjernet. En omlegging av vegen har dermed ingen konsekvens for kulturminnet. Flytting av vegen gir imidlertid inngrep i kulturlandskapsområdet Røer Løes. Det er bare utkanten av området som berøres, men dette vil splitte den dyrkede jorda, og har en viss negativ konsekvens for kulturlandskapet. I beskrivelsen av området nevnes steingjerder mot fv. 156 spesielt. Det er steingjerder fram til avkjørselen til Røer. Derifra og nordover er det ingen synlige steingjerder. Omlegging av vegen her vil derfor ikke påvirke steingjerder, men legges på dyrket jord. Denne omleggingen bedømmes ikke å være særlig konfliktfylt i forhold til at dette er en gammel veglinje som endres. Dagens veg beholdes som gang- og sykkelveg, og den historiske veglinjen brytes derfor ikke. Vegen flyttes uansett bare noen få meter. Området der det ble funnet flint på Flateby berøres ikke. Smia på Flateby ligger like ved ny gang- og sykkelveg. Om den skal bli stående der den er, må det bygges en mur mot gang- og sykkelvegen siden den ligger lavere i terrenget. Alternativt kan smia flyttes noen meter. Det er ikke fortatt noen undersøkelse av smia, men den er i dag i dårlig stand. De andre SEFRAK-registrerte bygningen berøres ikke av planen. Side 62 av 75

63 Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I den alternative føringen mellom Røersvingen og Solbergtoppen berøres ikke kokegropa, men siden det uansett er utgravd har dette mindre betydning. Siden dagens trasé for fv. 156 benyttes her, gir dette alternativet et mindre inngrep i kulturlandskapet Røer Løes, og den historiske veglinja opprettholdes. Dette alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alternativ Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres eller påvirkes ingen registrerte kulturminner eller -miljøer Hellvikskogsvei Det ligger en meldepliktig SEFRAK-bolig ved Berger. Den berøres ikke av planen Konklusjon Planen medfører inngrep i et automatisk fredet kulturminne, dyrkingsspor fra vikingetida. For alternativ 1 er fv. 156 lagt om innenfor et viktig kulturlandskap. Det er imidlertid bare utkanten som berøres, og vegen har en god terrengtilpasning. Ny gang- og sykkelveg kan medføre behov for flytting av Smia på Flateby, ev. blir det terrenginngrep veldig nær Smia. Figur 6-7: Gang- og sykkelvegen vil gå mellom Smia på Flateby og fv Naturressurser Arealbeslag av dyrket mark (permanent og midlertidig) går fram av W-tegningene Fv. 156 Torvet Fjordvang Selve gang- og sykkelvegen har liten negativ konsekvens for dette temaet siden den er lagt øst for fv. 156 der det er lite dyrket jord. Ved Flateby beslaglegges imidlertid noe dyrket jord på begge sider av gårdstunet, og Flateby Søndre (6/1) og Flateby Nordre (6/3) mister til sammen 2,6 dekar fulldyrket jord. Vegomleggingen fra Røersvingen til Solbergtoppen for alternativ 1 gir beslag av dyrket jord tilhørende Sørby (8/2) og Fossengen (8/12). Vegen tar beslag i 10,5 dekar fulldyrket mark. Noen andre gårds- og bruksnummer mister også litt dyrket jord. I alt 13,3 dekar blir varig omdisponert (se tabell 6-1). Rent bortsett fra beslaget har planen liten negativ betydning for landbruket. Siden tiltaket ligger parallelt med dagens veg, skaper den ingen nye barrierer eller driftsmessige ulemper for landbruket. Det Side 63 av 75

64 midlertidige arealbeslaget vil medføre et avlingstap i anleggsperioden, men det forutsettes at dette erstattes av tiltakshaver. Tabell 6-1: Arealbeslag av dyrket jord for alternativ 1 og 2. Alle tall i m 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Gnr./bnr. Permanent beslag Midlertidig beslag Permanent beslag Midlertidig beslag 8/ / / / / / SUM Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen Alternativ 2 har en kortere omlegging av fv. 156 mellom Røersvingen og Solbergtoppen enn alternativ 1. Dette medfører mindre inngrep i dyrka mark. Samlet sett tar alternativet 5,0 dekar fulldyrket jord. Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres ingen dyrkede arealer Hellvikskogsveien Langs Hellvikskogsveien berøres ingen dyrkede arealer Brønner Som vist i figur 3-17 er det flere registrerte brønner i og i nærheten av planområdet. Det er ikke foretatt en registrering av disse brønnene, og det er heller ikke undersøkt om det finnes flere brønner enn det som er registrert i GRANADA: Brønner kan bli berørt av prosjektet. Det må derfor foretas en kartlegging av brønner i god tid før byggestart Konklusjon Jordvern er fastslått gjennom en rekke regionale og nasjonale føringer. Til tross for dette beslaglegges store mengder matjord årlig grunnet ulike utbyggingsprosjekter. Alternativ 1 medfører et samlet beslag av fulldyrket jord på 13 dekar, mens alternativ 2 tar 5 dekar. 6.7 Støy Det har vært gjennomført beregninger av utendørs lydnivå på boliger nær fv. 156 og fv Det er gjort beregninger for eksisterende og fremtidig trafikksituasjon og beregninger med støyskjermingstiltak for fremtidig situasjon /12/. Støyrapporten viser tilsvarende støysonekart for støyutsatte områder. Prosjektet er et miljø- og sikkerhetstiltak. For boliger som har et støynivå over L den =65 db skal det gjennomføres støytiltak. Dette er boliger som ligger i rød sone iht. T-1442/2012. For innendørs støy skal det beregnes tiltak hvis utendørs lydnivå er over L den =65 db og innendørs lydnivå er over L pa, eq, 24t = 35 db. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012, denne er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Side 64 av 75

65 Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende lydnivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 6-2. Tabell 6-2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone* Utendørs lydnivå Gul sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Utendørs lydnivå Rød sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 Det er foretatt beregninger med to ulike trafikkalternativer, eksisterende og fremtidig situasjon. I fremtidig situasjon er trafikktallene skrevet frem til år Beregningene er foretatt på 2 og 4 meters høyde. Tabell 6-3: Vegtrafikk, årsdøgntrafikk år 2008 og 2035 Veg Estimert trafikknivå 2008 Estimert trafikknivå 2035 Hastighet på strekningen Fv km/h Fv km/h Andel tungtrafikk er 8 % på fv. 156 og 5 % på fv Det er for fv. 156 beregnet en døgnfordeling som angitt i T-1442/2012 for riksveger med en døgnfordeling på dag/kveld/natt på henholdsvis 75/15/10 prosent. For alternativ 1 viser beregningene for fremtidig situasjon at 7 bygninger ligger i rød sone i henhold til T- 1442/2012 uten støyskjermingstiltak. Følgende boliger får høye støynivåer: Løeshagaveien 1, Røerveien 213, Røerveien 111, Røerveien 108, Røerveien 66, Røerveien 50, Røerveien 46. For Løeshagaveien 1 og Røerveien 46 anbefales fasadetiltak på grunn av boligenes nære plassering mot vegen. Ut i fra både estetiske og praktiske hensyn anbefales det å unngå støyskjerm ved disse boligene. Røerveien 50 har fortsatt et lydnivå på over L den 65 dba etter støyskjermingstiltak. Boligene bør befares for nøyaktig beregning av innendørs lydnivå. Eventuelle støyskjermingstiltak for boliger beliggende i rød sone vil bestå i tiltak på boligfasade f. eks. ved utskifting av vinduer, nye ventiler eller tilleggsisolering av yttervegger, og/eller lokale skjermer på uteplass. Side 65 av 75

66 Figur 6-9: Støysonekart for Løeshagaveien For alternativ 2 vil de samme boligene som er beskrevet for alternativ 1 få støytiltak. I tillegg vil Røerveien 186, 174, og 142 ligge i rød sone. På strekningen fra Røersvingen til Sørbyveien er det planlagt en 240 meter langsgående skjerm med høyde 2-2,5 meter mellom fv. 156 og gangvegen, som gir tilfredsstillende støyskjerming for boligene øst for fv For Røerveien 170 og 186 er det vist lokal støyskjerm. Figur 6-8: Alternativ 2 med støyskjerm, 4 meter over terreng Side 66 av 75

67 6.8 Risiko og sårbarhet Metode Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i tråd med Direktoratet for samfunnssikkerhets (DSB) metodikk /1/. Analysen foreligger som en egen rapport /13/. Mulige uønskede hendelser er identifisert, sannsynlighet for at disse skal oppstå er vurdert, det samme er konsekvensgrad dersom hendelsen skulle inntreffe. Vurderingene har vært gjennomført i samråd med fagpersoner innenfor de ulike fagfelt. ROS-analysen er vurdert på nytt etter utarbeiding av nytt alternativ for en del av fv. 156 Torvet Fjordvangen. Det er vurdert at dette delalternativet ikke endrer på vurderingene i ROS-analysen, og den er derfor gjeldende uten oppdatering, for revidert planforslag. Følgende rangering er i tråd med DSBs anbefalinger benyttet for å vurdere sannsynlighet av en uønsket hendelse: Tabell 6-4: Klassifisering av sannsynlighet BEGREP Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig FREKVENS Mindre enn en gang hvert 50 år. Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år Mer enn en gang hvert år. Konsekvensen av en hendelse rangeres etter forventet skadeomfang i forhold til mennesker, miljø og samfunn. I vurderingen av faregrad vil det være nødvendig med et visst skjønn, spesielt siden forskjellige fagområder vurderes ut fra samme terminologi. Tabell 6-5: Klassifisering av konsekvensgrad BEGREP Ufarlig En viss fare Kritisk A MENNESKER Ingen personskader Få eller små personskader Få men alvorlige personskader B MILJØ Ingen miljøskader Mindre miljøskader Omfattende skader på miljøet Farlig Opp til 5 døde Alvorlige skader på miljøet Katastrofalt Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. C SAMFUNNSVIKTIGE FUNKSJONER Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Drift stans i flere døgn. F.eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Atkomst, strømforsyning, vannforsyning. Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. For å vise det totale risikobildet anbefaler veilederen å systematisere de uønskede hendelsene i en risikomatrise. I tabell 6-6 og tabell 6-7 er hendelsene som kan oppstå i hhv. driftsperioden og anleggsperioden oppsummert i risikomatriser. Hendelser som havner i øvre høyre hjørne i risikomatrisene (rødt område) har katastrofale konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre hjørne (grønt område) er ufarlige og lite sannsynlige. Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Side 67 av 75

68 6.8.2 Driftsperioden Risikomatrisen viser vurdert risikobilde etter utbygging av gang- og sykkelveg/fortau, og ved gjennomføring av avbøtende tiltak. Matrisen viser en overvekt av hendelser innenfor grønn sone, men også tre hendelser innenfor gul sone. Disse tre hendelsene: møteulykker utforkjørsel kollisjoner i kryss mellom private avkjørsler og fv. 156 er det umulig å gardere seg 100 % mot. Sannsynligheten for at hendelsene skal inntreffe er også blitt betraktelig redusert etter gjennomføring av tiltaket. Sannsynligheten er så lav at forholdene innebærer en akseptert risiko som er så lav som man kan få til med et rimelig nivå på gjennomførte risikoreduserende tiltak. Ingen hendelser havner i rød sone noe som ev. kunne kreve vesentlige endringer i planforslaget. Tabell 6-6:Risikomatrise for driftsperioden. Tallene henviser til de nummererte hendelsene i ROSanalysens kap. 4.3 Uønsket hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko før tiltak Tiltak Risiko etter tiltak Natur og miljø 1 Flom i Sørbybekken Tilstrekkelig kapasitet i rør. Rensing av rør. 2 2 Arter forsvinner som følge av vegetableringen Uendret risiko 2 Mennesker 3 Møteulykker Separat gang- og sykkelveg reduserer risiko 4 Påkjørsel bakfra Separat gang- og sykkelveg reduserer risiko Utforkjørsel Uendret risiko 6 6 Påkjørsel av fotgjengere som går i vegen 7 Påkjørsel av syklister som sykler langs vegen 8 Kollisjoner pga. innkjøring på fv. fra private avkjørsler Samfunnsviktige funksjoner Ingen identifiserte uønskede hendelser Separat gang- og sykkelveg og fortau reduserer risiko Separat gang- og sykkelveg reduserer risiko Avkjørsels-sanering reduserer risiko Anleggsperioden I tabellen under er hendelsene summert opp i en risikomatrise. Matrisen viser risiko etter at avbøtende tiltak i anleggsfasen er gjennomført. Alle hendelsene havner innenfor grønn sone, dvs. at risikonivået ved anleggsarbeidet er akseptabelt. Side 68 av 75

69 Tabell 6-7: Risikomatrise for anleggsperioden. Tallene henviser til de nummererte hendelsene ROSanalysens kap. 4.5 Hendelse Sannsynlighet Koneskvens Risiko før tiltak Avbøtende tiltak Risiko etter avbøtende tiltak Natur og miljø 1 Grunnforurensning som følge av lagring av diesel Gode lagringsrutiner 2 Mennesker 2 Ulykker ved konflikt mellom anleggstrafikk og normal trafikk eller fotgjengere 3 Evakueringskjøretøyer får periodevis dårlig fremkommelighet i anleggsfasen God merking og inngjerding, varslingsrutiner og informasjon Omkjøringsveger der dette er mulig Barn kommer inn på anleggsområdet 5 Sprengningsulykker nær trafikk, gående, boliger eller VA-ledninger Inngjerding, stenging Sikkerhetsrutiner 3 Samfunnsviktige funksjoner 6 Eksisterende vegkonstruksjoner blir skadet ved anleggsarbeidet Tilstrekkelig sikring 2 7 Brann på anleggsområdet Lagringsrutiner. Røykeforbud 2 8 Strømbrudd som følge av anleggsarbeidet Kontrollert planlegging ved behov for å ta strømmen 1 9 Vann- og avløpsledninger blir skadet som følge av graving ved etablering av fortau God kartlegging 4 10 Påvirkning av brønner pga. anleggsarbeidet Registrering i forkant av anleggsarbeidet Konklusjon Hovedhensikten med planforslaget er bedre fremkommelighet for gående og syklende, og minske risiko for trafikkulykker. Bygging av gang- og sykkelveg og fortau vil bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, slik at antall trafikkulykker blir redusert. Sanering av avkjørsler vil også bidra til redusert ulykkesrisiko. Risikoen for møteulykker, utforkjørsler og kollisjoner i kryss med private avkjørsler kan likevel ikke helt elimineres. Andre risikomomenter i driftsfasen kan reduseres ved avbøtende tiltak. 10 mulige uønskede hendelser er identifisert for driftsfasen. Alle disse ligger i grønn sone. Det er ingen særskilte forhold som utgjør noen større risiko enn normalt ved anleggsarbeid. Utbyggingen anbefales gjennomført. Risiko og sårbarhet blir redusert ved gjennomføring av tiltaket. Side 69 av 75

70 7 Medvirkning 7.1 Innspill ved varsel om oppstart Oppstart av planarbeid for de tre reguleringsplanene ble varslet I det følgende gjennomgås uttalelsene som kom inn for hver enkelt plan med forslagsstillers kommentar Fv. 156 Torvet Fjordvangen Det kom elleve uttalelser til varsel om planoppstart Ruter AS Ruter har flere holdeplasser langs fv. 156 og fv Det må tas hensyn til dette i arbeidet. Det bør reguleres inn areal slik at fremtidige holdeplasser kan utbygges til universell standard. Ruter legger fram informasjon om antall påstigende pr. bussholdeplass. Ruter ønsker å bli kontaktet i forhold til plassering og utforming av fremtidige holdeplasser slik det skal reguleres. Statens vegvesen bør også internt involvere kollektivkontakten i Statens vegvesen i planene. Forslagsstillers kommentar: Ruter har deltatt i flere møter i planprosessen, kollektivkontakten er involvert og bussholdeplassene er utformet i samsvar med Ruters innspill. Linn Dammann Gang- og sykkelvegen vil berøre hele hennes eiendom. Dammann ønsker at vann- og kloakkledninger legges i gs-vegen og at hun kan knytte seg til. Hun ønsker en vurdering av hennes utkjøring som går direkte ut i fv Opprinnelig har hun innkjøring fra Fjordvangveien dvs. på baksiden av huset. Pga. uenighet med nabo, blir denne ikke brukt. Forslagsstillers kommentar: Vann- og avløpsledninger blir lagt i gang- og sykkelveg. Det er gjort vurderinger rundt avkjørselsforholdene. I planforslaget foreslås at dagens avkjørsel opprettholdes. Advokatfirmaet Harald Røer Røer viser til tidligere brev oversendt til Nesodden kommune i 2006 vedrørende utretting av Røersvingen. Innsender mener svingen har en uheldig kurvatur, både horisontalt og vertikalt, noe som forårsaker trafikkuhell. Det opplyses om at det på Røersvingens østre side, bak autovernet, er et verneverdig steingjerde. Forslagsstillers kommentar: Planforslaget legger opp til at Røersvingen blir utrettet horisontalt og vertikalt. Der steingjerdet er intakt, vil det ikke bli berørt. Arne O. Sørby Sørby spør om det finnes planer om hvordan hans eiendom blir berørt. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har vært i kontakt med Arne Sørby, og han er orientert om de planer som foreligger via kart og tegninger. Advokat Geir T. Prøven på vegne av Francis Horn Dersom gs-veg anlegges på østsiden av fv. 156, vil den komme svært nær eksisterende bebyggelse som bl.a. består av et laftet bryggerhus og en smie. Begge bygningene er underlagt verneinteresser. Avkjøring fra eiendommen er uoversiktlig og trafikkfarlig. Side 70 av 75

71 Forslagsstillers kommentar: Smia vil bli bevart. Den ligger like utenfor planområdet. Det blir nærføring mellom veg og bryggerhus. Avkjøringen blir lagt om, jf. dialog mellom grunneier og Statens vegvesen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen er positiv til tiltaket. Planområdet berører viktige naturtyper: Eikeskogen og hagemarksområdene ved Røer og Berger. Planen må redegjøre for konsekvensene for naturverdiene. Landbruksavdelingen skriver at planområdet berører lettbrukt fulldyrket jord og minner om at jordvernet er styrket. Planene må minimere inngrep i jordressurser og kulturlandskap. En trasé på østsiden av fv. 156 vil beslaglegg mindre jordbruksareal enn en trasé på vestsiden. Planen må vise konsekvenser for landbruket. Anleggsområdet må begrenses for å unngå skader på omkringliggende jordbruksareal. Kommunen har ansvar for rapportering til KOSTRA når dyrket mark omdisponeres. Omdisponering av jordressurser i strid med kommuneplanen kan kreve behandling i Akershus landsbruksfylkesstyre. Beredskapsstaben minner om kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse. Fylkesmannen minner om at planer som legges ut til offentlig ettersyn etter skal følge reglene i ny lov. Forslagsstillers kommentar: Det er redegjort for konsekvensene av planen for naturverdier. Planen medfører omlegging av fv. 156 i en strekning på ca. 500 m. Konsekvensene av dette for dyrket jord er beskrevet i planbeskrivelsen. Det er søkt å finne en løsning som reduserer arealforbruket ved vegomleggingen ved å legge vegen inntil eksisterende skogsterreng, samtidig som det er søkt å planlegge en mest mulig trafikksikker ny vegtrasé. Arealet mellom ny og gammel veg er stort nok til at det er dyrkbart. Det er utarbeidet ROS-analyse. Arkitekt Eivind Øyen Øyen viser til trafikkfarlige avkjørsler fra bolighus på 8/24 og 8/28 og et fremtidig hus på 8/27. Det bør legges en felles avkjørsel for disse parallelt med fv. 156, over eiendom 8/37, frem til eksisterende gårdsveg i sør. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har vært i dialog med grunneier, og avkjørselen er i planforslaget lagt om i samråd med grunneier. Advokatfirmaet Harald Røer Oversender tidligere korrespondanse med kommunen og SVV hvor flere punkter er nevnt. Minner om verneverdig steingjerde østre side av Røersvingen. Tidligere veg holdt god avstand til muren, men senere tiltak på riksvegen har medført enkelte skader på muren. Ved ny asfaltering har det oppstått høy kant mellom vegen og avkjøringen. Dette må utbedres. Ønsker å bli orientert om arbeidet som nå planlegges. Forslagsstillers kommentar: Det har vært kontakt mellom Statens vegvesen og grunneier. Verneverdig steingjerde vil ikke bli berørt der det er intakt. Forholdet til asfaltkant vil bli ivaretatt i byggefasen. Akershus fylkeskommune Planområdet har potensial for fornminner uten synlig markering. Det kreves derfor arkeologisk registrering av planområdet. Det er aktuelt med sjakting i deler av planområdet samt prøvestikking og overflateregistrering. Ber om mer detaljert avgrensing av planområde så mer presist omfang og kostnad rundt registreringen kan beregnes. For å unngå forlenget høringsfrist, bør registrering gjøres før offentlig ettersyn. Side 71 av 75

72 Området er ikke befart, men det påpekes at traseen går gjennom viktig kulturlandskap med nasjonal/ regional verdi. Området vest for fv. 156 er avmerket som Nesoddens største, sammenhengende jordbrukslandskap med godt bevart tun struktur. Området har variert kulturmarkstyper. Det finnes flere SEFRAK registrerte kulturminner inntil fv Ønsker en redegjørelse for hvilke konsekvenser gs-vegen får for bebyggelsen og hvordan hensynet til kulturminnene ivaretas i planprosessen. Påpeker at prinsipper for universell utforming følges (personer med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer). Planer som legges ut til offentlig ettersyn etter skal følge reglene i ny lov. Forslagsstillers kommentar: Arkeologisk registrering ble utført høsten Gang- og sykkelveg, fortau og bussholdeplasser er universelt utformet så langt det er mulig i forhold til de naturgitte forutsetninger. Det er noen mindre partier av gang- og sykkelveg i Hellvikveien og fortau i Hellvikskogsvei som overstiger kravet på 5 % stigning. For øvrig tilfredsstilles kravene til universell utforming. Nesodden kommune Eksisterende gs-veger nord og sør for planlagt parsell ligger øst for fv For å få et sammenhengende gs-system er det naturlig at ny parsell (Fra Fjordvangen til Torvet) også legges på østsiden. Strekningen Fjordvangen Toveien benyttes av mange turgåere i helgene. For å unngå uheldig kryssing av fv. 156 ønskes tosidig gs-veg på denne strekningen. Det vil ikke være mulig å etablere en sikker kryssing av fv. 156 ved Toveien. Kryssing bør skje ved krysset Røerveien/Fjordvangveien Forslagsstillers kommentar: Gang- og sykkelvegen er planlagt på østsiden av fv Man har kommet frem til en trafikkløsning der sikkerheten blir tilfredsstillende ivaretatt med ensidig gang- og sykkelveg på strekningen kommunen nevner. Kvernas arkitekter AS Kvernas Arkitekter er engasjert av Dammann for utarbeidelse av reguleringsplan for fire boligtomter i Røerveien 42. Dammann planlegger masseutskiftning/påfylling av masser i svank i haven mot fv Denne oppfyllingen forventer arkitekten vil begrense hvor mye tomtegrunn som må avstås til gs-vegen. Mener grensen for reguleringsplanen derfor kan gå 1 meter utenfor gs-vegens ytterkant. Ber om at linjeføring og fremtidig ny eiendomsgrense/plangrense oversendes digitalt så snart som mulig. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har hatt kontakt med Kvernaas arkitekter. Oppfylling må avtales nærmere med Statens vegvesen. Digitale plandata vil bli oversendt Fv. 107 Hellvikveien og Hellvikskogveien I forbindelse med varsel av oppstart kom det inn sju uttalelser: NetCom v/ole Jørgen Aalborg, datert NetCom har vurdert å plassere en basestasjon for mobilnett ved busslommen utenfor Hellvikveien 20. Pga. planen om gs-veg, revurderes disse planene. Ønsker å holdes orientert om planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Uttalelsen tas til orientering. Ruter AS, datert Ruter har gitt en felles uttalelse for de tre delområdene. Det vises til sammendrag av Ruters uttalelse, beskrevet over for delplan 1. Side 72 av 75

73 Synnøve Vik Gabrielsen (gnr./bnr.5/110), datert Det planlegges nytt hus på eiendom gnr/bnr 5/110 med utkjøring fra spissen av tomta mot gs-vegen. Ønsker at masser fylles innover tomta. Ønsker å bevare gammelt sjasmin tre. Øvrige store trær kan fjernes, men ønsker selv veden. Forslagsstillers kommentar: Den aktuelle tomten ligger utenfor planområdet. Dette må tas i en annen sammenheng mot kommunen. Rita og Morten Engen (gnr./bnr.1/854), datert Da de i 1999 kjøpte eiendommen ble de informert om at gs-vegen skulle legges på nordsiden av Hellvikveien. Gjeldende reg.plan viste gs-veg på nordsiden av fv Om det i stede blir anlagt en gs-veg på sørsiden av vegen vil denne bli liggende tett inntil husveggen til gnr/bnr 1/854, noe som vil være belastende og forringende for bokvalitet og bruksverdi. Er for øvrig positiv til gs-veg på gjeldende strekning. Forslagsstillers kommentar: Gang og sykkelvegen blir lagt på nordsiden av Hellvikvegen. Bølerhøgda boligsameie og Eikåsveien grunnsameie, datert Positiv til gs-veg og ser frem til at et stort trafikalt problem blir løst. Har følgende kommentarer: Det må tas hensyn til av-/påkjøringer slik at god sikt ivaretas. Vegens bredde må opprettholdes. Det må anlegges en bred nok skulder på gs-vegen som kan fungere som snøopplag. Forslagsstillers kommentar: Disse forholdene er ivaretatt. Jan-Ivar Andersen og Elisabeth Ørbog (gnr./bnr. 1/855), datert Da de i 2007 kjøpte eiendommen ble de informert om at gs-vegen skulle legges på nordsiden av Hellvikvn. Gjeldende reg.plan viste gs-veg på nordsiden av fv Dersom det i stede blir anlagt en gs-veg på sørsiden av vegen, blir denne liggende tett inn i husveggen til gnr/bnr 1/855. En slik plassering vil være belastende og forringende for bokvalitet og bruksverdi. En gs-veg på sørsiden vil bli belastet med mange av-/påkjøringer fra det store antall boliger som ligger langs sørsiden. Forslagsstillers kommentar: Gang og sykkelvegen blir lagt på nordsiden av Hellvikvegen. Ann Kristin Haug (gnr./bnr.5/73), datert Kjøpte huset desember Varselbrev sendt til tidligere eier. Ønsker mer informasjon om hvor stort inngrep det vil bli på hennes eiendom, hvor langt har planarbeidet kommet og hvor mye i kompensasjon hun ev.vil få. Forslagsstillers kommentar: Statens vegvesen har vært i kontakt med grunneier. 7.2 Medvirkning etter førstegangsbehandling i planutvalget Som nevnt i forordet og i kap. 1.2 har detaljreguleringen for Hellvikveien og Hellviksskogsvei vært på offentlig ettersyn er vedtatt. Denne planbeskrivelsen utarbeides først og fremst til opplysning av saken ved fornyet offentlig ettersyn av delplan 1, fv. 156, Torvet Fjordvangen. Uttalelser som kom inn til offentlig ettersyn av delplanene for Hellvikskogsvei og Hellvikveien gjengis derfor ikke her. Side 73 av 75

74 8 Tiltakshavers anbefaling Statens vegvesen anbefaler at tiltaket vedtas og gjennomføres. Det vil binde gang- og sykkelvegnettet godt sammen, og gi et langt bedre tilbud for myke trafikanter. Tiltaket gir også en langt bedre trafikksikkerhetssituajon enn i dag for alle grupper. Side 74 av 75

75 9 Referanser /1/ Direktoratet for sivilt beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. /2/ Puschmann, O, Nasjonalt referansesystem for landskap. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. /3/ Spesifikasjon for tegneregler til plankart, Miljøverndepartementet, /4/ Artsdatabanken ( /5/ Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase ( /6/ Bratli, H Biologisk mangfold i Nesodden kommune. NIJOS rapport 03/2003, 80 s. /7/ Heggland, A., Abel, K. og Reiso, S Viltkartlegging i Nesodden, Frogn og Ås kommuner. Siste Sjanse notat , 11 s. /8/ Blindheim, T Biologisk mangfold i Nesodden kommune, oppdatering av naturtypedata Bio-Fokus /9/ Flatby. S Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. /10/ Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner /11/ SEFRAK-registeret. Tilgjengelig som WMS-løsning. /12/ Multiconsult Fv. 156 Torvet Fjordvang. Beregning av støy fra vegtrafikk. Notat RIA 01, datert /13/ Statens vegvesen Region øst ROS-analyse for 1. Reguleringsplan for gang-og sykkelveg langs fv. 156 Torvet Fjordvangen. 2. Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 107 Hellvikveien 3. Reguleringsplan for fortau langs fv. 107 Hellvikskogsvei. Rapport utarbeidet av Multiconsult, datert /14/ Olberg, S Biologisk kartlegging i forbindelse med planlagt gang- og sykkelvei på Nesodden. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. /15/ Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV nr 100. /16/ Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. /17/ Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. /18/ Røsok, Ø Biologiske registreringer og konsekvensvurderinger i forbindelse med reguleringsplaner ved Bergerskogen, Nesodden kommune. BioFokus-rapport , 28 s. /19/ Miljøverndepartementet Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Forskrift nr /20/ Direktoratet for naturforvaltning Veileder til forskrift om utvalgte naturtyper. DN-håndbok /21/ Akershus fylkeskommune Rapport fra registrering av automatisk fredede kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs fv. 156 Torvet Fjordvang. Nesodden kommune Akershus fylke. Rapport. Side 75 av 75

76 1. Eventuelle friksjonsmasser (ikke telefarlige, drenerende masser) kan benyttes i fylling under gangvegen også innenfor frostdybden. 2. Leire / silt-masser kan benyttes på sideskråninger av gangvegen utenfor helning 1:1,5 fra vegkant. Dersom massene ønskes benyttet som underbygning må kravene i SVV håndbok 274 kap. 2.2 legges til grunn. Områder hvor gangvegen blir liggende i skjæring har fjell i dagen. Figur 3-18: Fv. 156 retning nordover fra Røersvingen Side 31 av 75

77 4 Detaljplan / teknisk løsning Det er utarbeidet en rapport datert 6. mai 2010 om prinsippavklaringer for prosjektet. Bakgrunn for valg av løsninger er beskrevet i rapporten. 4.1 Vegsystemet Sammenhengende gang- og sykkelveg/fortau For gang- og sykkelvegen er det valgt 3 meter bred gang- og sykkelveg med 0,25 meter skulder på hver side. Vegnormalen (HB 017) viser at dette er tilstrekkelig ved 0-50 gående og 0-50 syklende pr. time. For fv. 156 benyttes dimensjoneringsklasse H1 (ÅDT ). Det gir 3 meter kjørefelt og 0,75 meter skulder. Det er mer enn 4000 i ÅDT på fv. 156, men dagens veg har en dårlig standard med smale skuldre. Dimensjoneringsklasse H1 er derfor den som passer best til eksisterende veg. Ved bygging av ny gangveg legges det inn areal til 0,75 meter skulder fra innmålt hvitstripe langs fv. 156, selv om dagens skulder er smalere. Dette gir mulighet til å utvide skulder senere om man ønsker det. Det anlegges en lukket grøft på 3 meter mellom skulderkanten på veg og gangveg. Gang- og sykkelvegen planlegges på østsiden av fv Eksisterende gang- og sykkelveg ligger på østsiden av fv. 156 i begge ender av prosjektstrekningen. Gangvegen planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikveien. Eksisterende gangveg videre ligger på nordsiden av fv Fortauet planlegges på nordsiden av fv. 107 ved Hellvikskogsvei, det er fortau videre langs nordsiden av Hellvikskogsvei. Figur 4-1: Normalprofil for gang- og sykkelveg Side 32 av 75

78 Figur 4-2: Normalprofil fv. 107, Hellvikskogsvei, fortau Langs fv. 156 er det to steder gangvegen ikke ligger med 3 meter grøft mellom veg og gangveg. Ved pr. 90 til 210, er gangvegen lagt i større avstand fra vegen for å unngå konflikt med høyspentmaster. På det meste er det ca. 9 meter mellom fylkesveg 156 og gangvegen. Det settes opp rekkverk langs fv. 156 forbi mastene. Ved pr. 260 til 390 er gangvegen lagt med nærføring forbi Smia og Bryggerhuset ved Flateby. Det er lagt inn 0,75 meter bredde til rekkverk i tillegg til skulder mellom veg og gangveg. Figur 4-3: Høyspentmaster ved fv Gangvegen legges øst for mastene (til venstre) Det har vært vurdert ulike løsninger for området ved Smia. Først lå gang- og sykkelvegen med 3 meter avstand fra vegen. Da var det tenkt at Smia skulle flyttes. Grunneier ønsker å beholde Smia på stedet. Det legges opp til at Smia kan bli uberørt dersom det er teknisk/økonomisk forsvarlig. Gangvegen er nå vist med nærføring, med rekkverk mellom veg og gangveg. Smia ligger ca. 0,5 0,6 meter høyere enn gangvegen, det er derfor planlagt å anlegge en mur med rekkverk mot Smia. Dersom dette ikke er mulig, kan Smia flyttes slik at den ligger i trafikksikker avstand til gangvegen. Detaljene rundt Smia avgjøres på byggeplanstadiet. Side 33 av 75

79 Figur 4-4: Smia Figur 4-5: Normalprofil der det er nærføring med rekkverk ved Smia og bryggerhuset For å unngå rekkverk mot sideterrenget er det lagt inn fylling med 1:3 skråning for gangvegen på noen områder To alternativer for strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen Ved Sørby er det en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Det er utarbeidet to alternativer for denne strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen. Side 34 av 75

80 Alternativ 1 Eksisterende fv. 156 har tre krappe horisontalkurver og dårlig vertikalkurvatur med uoversiktlige høybrekk på denne strekningen. Alternativ 1 legger fylkesvegen ut på jordet, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til gangveg og atkomstveg. Dette vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse H1. Ved flytting av veglinjen er det lagt stor vekt på å forankre den nye veglinja til landskapet. Det foreslås etablert nye øyer med vegetasjon mellom eksisterende og ny veg. Regionale og nasjonale føringer om dyrka mark og ønske om bevaring av matproduksjon i et langsiktig perspektiv gjør at en ønsker å begrense inngrepet i dyrka mark mest mulig. Omlegging av fv. 156 er derfor lagt nærmest mulig eksisterende veg for å beholde størst mulig del av dyrka mark. Flytting av fv. 156 i dette området medfører at boligene langs eksisterende veg ikke lenger blir støyutsatt, og man unngår støytiltak. Ved Røersvingen er vegomleggingen lagt slik at man i størst mulig grad unngår berøring med eksisterende mur og trær i dette området. Eksisterende trafo ved pr må flyttes. Vegomleggingen vil fjerne tre krappe svinger og to uoversiktlige høybrekk. Området mellom ny og eksisterende veg nord for avkjørsel til Sørby vil bli beplantet og foreslås regulert til annet vegformål. Dette området kan ev. benyttes til innfartsparkering senere om det blir behov for det. Fv. 156 blir endret til gang- og sykkelveg / adkomstveg på denne strekningen. Det blir en bussholdeplass i sørgående retning ved Røersvingen og en i området mellom Sørby og Solbergtoppen. Det blir en bussholdeplass i nordgående retning ved Solbergtoppen. Figur 4-6: Eksisterende veg der fv. 156 er planlagt flyttet Side 35 av 75

81 Figur 4-7 Dårlig sikt ved eksisterende avkjørsel der vegen er planlagt flyttet Figur 4-8: Alternativ 1 Omlegging av fv. 156 Det er også vært vurdert å legge vegen lenger ut på jordet. Dette alternativet ble forkastet, og er vist i kapittel 4.2. Alternativ 2 For alternativ 2 rettes Røersvingen ut fra profil 6320 til 6540, slik at man får større avstand til eksisterende mur og trerekke langs fv Området mellom eksisterende og ny fv. 156 er tenkt bygget opp og beplantet, slik at den optiske linjeføringen der vegen ligger i dag, brytes. Videre blir fv. 156 liggende der den ligger i dag frem til profil Svingen mot Solbergtoppen rettes ut med ny veg fra pr til Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg til boligene legges bak støyskjermen. Gangvegen har 4 meter asfaltert bredde, med 0,25 meter skulder på hver side. Side 36 av 75

82 Figur 4-9: Normalprofil for kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg for alternativ 2. Det blir en bussholdeplass i sørgående retning ved Røersvingen og en i området mellom Sørby og Solbergtoppen. Det blir en bussholdeplass i nordgående retning ved Solbergtoppen. Det blir behov for støyskjerming av boligene langs fv Det er planlagt en langsgående støyskjerm fra pr til To eiendommer må skjermes med lokal skjerm, det er gårds nr. 8, bruks nr. 40, og gårds nr. 8, bruks nr. 11. Vegen er lagt slik at man unngår berøring av eksisterende trafo. Utbedring av fv. 156 vil bedre horisontal- og vertikalkurvaturen slik at vegnormalen tilfredsstilles for dimensjoneringsklasse H1. Figur 4-10 Alternativ 2 fra Røersvingen til Solbergtoppen Strakstiltaket Deler av stekningen skal bygges som et strakstiltak. Det er fra Toveien til Fjordvangveien (pr. 400 til pr. 730). Det er utarbeidet byggeplan for denne strekningen, og det er planlagt nytt vann- og avløpssystem. Bygging av strakstiltaket startet høsten 2010, og er ferdigstilt. Dette tiltaket gir en trafikksikker adkomst til marka fra Toveien for bebyggelsen nordover på Nesodden Kollektiv/busstopp Dagens busstopp Trafikksikkerhet for myke trafikanter, spesielt skolebarna, er det viktigste i forbindelse med planlegging av bussholdeplassene. Det er lagt stor vekt på å få til trafikksikre fotgjengerkryssinger ved alle bussholdeplasser. Langs fv. 156 er det sju busstopp (se tabell 4-1). I Hellvikveien er det to busslommer med skilt på nordsiden av fv. 107, én busslomme med leskur på sørsiden av vegen. I Hellvikskogsvei er det flest påstigende, og ingen busslomme. Side 37 av 75

83 Tabell 4-1: Busstopp langs fv Disse er også vist på figur 3-6 Busstopp Lovisenlund Røer gård Sørby Solbergtoppen Flateby Fjordvangen Berger veiskille Hellvik Beskrivelse Kun SL sprayet på fjellet Ingen tegn til holdeplass Kun lommer. Sørgående lomme har dårlig sikt Lomme med skilt og leskur mot nord, kun skilt mot sør. Dårlig sikt pga. høybrekk. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt i begge retninger. Leskur i nordgående retning. Dårlig sikt for fotgjengere som skal krysse vegen Lommer med skilt. Leskur i nordgående retning Lomme med leskur langs gangveg i nordgående retning, busslomme med repos i sørgående retning Her er det flest antall påstigende. Det er kun buss-skilt i vegkanten. Se bilde på forsiden Forslag til tiltak på bussholdeplassene og hvilke bussholdeplasser som skal beholdes Det har vært avholdt møter med Statens vegvesen, Nesodden kommune og Ruter vedrørende hvor mange bussholdeplasser som skal opprettholdes innenfor planområdet. Det ble bestemt å redusere antall bussholdeplasser langs fv. 156 fra sju til fem. Holdeplassen ved Røer gård med sju påstigende pr. dag, og Solbergtoppen med 19 påstigende pr dag og dårlig sikt er planlagt fjernet. Innspill fra berørte på det åpne møtet 18. november 2009 er tatt med i planleggingen. Langs fv. 107 beholdes alle holdeplassene Følgende holdeplasser foreslås i detaljplanen langs fv. 156: Lovisenlund Røer gård (kun sørgående retning) Solbergtoppen Flateby Fjordvangen Berger veiskille Tidligere forslag viste bussholdeplasser ved Sørby. De er nå flyttet nærmere Solbertoppen pga. høringsuttalelser fra planen lå ute til offentlig ettersyn i Langs fv. 156 foreslås det å legge bussholdeplasser med busslomme og plattform for passasjerer i begge retninger. Holdeplasstype 4. Innkjøringslengde 20 meter, lengde busstopp 30 meter, utkjøringslengde 20 meter. Se Figur Langs Hellvikveien beholdes eksisterende lommer (holdeplasstyper 4), og det foreslås bygd en plattform for passasjerer ved Bergerveien (holdeplasstype 3), se figur Plattformen ved Bergerveien og opphøyd gangfelt ble bygget høsten I Hellvikskogsvei anlegges timeglassutforming av bussholdeplassen (se figur 4-12). Dette er en trafikksikker løsning her som det er mange påstigende og mange skolebarn. Bussen sperrer da all trafikk i begge retninger ved av- og påstigning. Leskur anlegges ved mer enn ti påstigende pr. dag. Det er lagt inn areal til leskur i nordgående retning for alle bussholdeplassene. Det er lagt inn areal til sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser langs fv. 156, og ved Hellvikskogsvei. Busslommene skal ha universell utforming med oppmerksomhetsindikator. Side 38 av 75

84 Figur 4-11: Langs fv. 156 anlegges busslommer. Ved Hellvikveien/Bergerveien anlegges busstopp uten lomme Figur 4-12: Timeglassutforming av bussholdeplassen i Hellvikskogsvei Side 39 av 75

85 4.1.5 Avkjørselssanering Ulykker inntrer ofte i forbindelse med avkjørsler. Det er derfor et mål å ha færrest mulig avkjørsler. Avkjørslene må ha tilfredsstillende sikt. Figur 4-13 og figur 4-14 viser siktkrav. Prosessen med sammenslåing og omlegging av avkjørsler har foregått ved en vurdering av strekningen med tanke på avkjørselsanering og siktforhold. Grunneiere gav innspill vedrørende avkjørsler som ikke har tilfredsstillende sikt på det åpne møtet som ble holdt 18. november Det ble utarbeidet et forslag til omlegging av avkjørsler, som grunneiere har fått oversendt. Noen grunneiere har tatt kontakt med ønske om justeringer, noe som har blitt innarbeidet i planen. Figur 4-13: Siktkrav i avkjørsler. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Figur 4-14: Siktkrav i forkjørsregulerte kryss. Fra Håndbok 017 Veg- og gateutforming Side 40 av 75

86 Siktkrav i forbindelse med gang- og sykkelvegen. Stoppsikt for sykkel er 20 meter ved fall på under 3 %. Ved fall på over 5 % er stoppsikt 40 meter. Ved avkjørsler beregnes sikten fra 4 meter inn i avkjørselen. Det er gjort en kontroll på sikt fra alle avkjørsler på strekningen. Det blir ikke behov for ekstra klausulert areal i forbindelse med sikt til gangvegen fra avkjørsler. Figur 4-15: Sikt til gående og syklende i avkjørsler (mål i m) Side 41 av 75

87 Avkjørsler som er foreslått lagt om Avkjørsel til Løeshagan 2 flyttes til sideveg. Avkjørselen ved pr stenges, denne får avkjøring via avkjørsel ved pr En avkjørsel legges om til kontrollplassen. Figur 4-16: Omlegging av avkjørsler ved Løeshagan 2, stenge avkjørsel ved pr og omlegging av avkjørsel ved kontrollplassen For alternativ 1, der fv. 156 er foreslått lagt om ut på jordet ved Sørby, vil antall avkjørsler reduseres fra sju til én i dette området. Mange av disse avkjørslene har dårlig sikt pga. høybrekk og hekker. For alternativ 2, benyttes gang- og sykkelvegen som adkomstveg, og antall avkjørsler til fv. 156 reduseres også fra sju til én. Ved Solbergtoppen legges tre avkjørsler om pga. dårlig sikt ved høybrekk på fv Figur 4-17: Omlegging av avkjørsler ved Solbergtoppen To avkjørsler ved Flateby foreslås lagt om pga. dårlig sikt. Avkjørselen ved pr. 255 er flyttet til pr. 220 for å få bedre sikt. Her er det stigning opp til fv Avkjørselen ved pr. 350 er flyttet til pr. 440 for å få bedre sikt. Denne avkjørselen er dimensjonert for vogntog. Side 42 av 75

88 Figur 4-18: Omlegging av avkjørsel ved Flateby Ved Toveien er det i dag dårlig sikt pga. høybrekk ved kryssing av fv. 156 for fotgjengere. For å bedre sikten der fotgjengere krysser, er Toveien flyttet litt nordover. Det anlegges en trafikkøy med bredde på to meter der fotgjengere skal krysse, slik at fotgjengere kan krysse ett kjørefelt av gangen. Figur 4-19: Avkjørsler ved Flateby og Toveien Langs Hellvikveien er det store tomter og beplantning som gjør det naturlig å beholde eksisterende avkjørsler. Side 43 av 75

89 Tabellen under viser dimensjonerende kjøretøy for de ulike avkjørslene: Avkjørsel nr. Type avkjørsel Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, T Tilfredsstiller kjøremåte A Må benytte hele vegbanen Merknad Boligavkjørsel P Større kjøretøy må snu på kontrollplassen Bolig- og gårdsavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, T Boligavkjørsel P, L Gårdsavkjørsel P, T Type 3 P, T L Type 5 P, T, L SP Type 5 P, T, L SP Detaljplanen reduserer antall avkjørsler til fv. 156 med 12 avkjørsler Kryssløsning ved Fjordvangveien Problemer i dagens kryss Ifølge Ruter er det er registrert 109 fotgjengere pr. dag inkl. skolebarn som krysser fv. 156 i forbindelse med bussholdeplassen ved Fjordvangveien. På ettermiddagene kan det bli kø i dette krysset når biler som kommer nordfra skal svinge til venstre inn Fjordvangveien. Det har vært politiregistrerte ulykker i krysset. Dette er beskrevet i kapittel Nabokrysset ved Hellvikveien ligger 250 meter nord for krysset. Her er det ifølge Ruter 53 fotgjengere som krysser fv. 156 til bussholdeplassene. Det er 60 km/t i dette området, men mange bryter fartsgrensen. Årsdøgntrafikken på fv. 156 er i 2008, forventet ÅDT i 2035 er I Fjordvangveien er grovt beregnet en ÅDT på 800, Hellvikveien hadde i 2005 en ÅDT på Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet har høy prioritet for både bilister og fotgjengere. 0-visjonen : 0 drepte og 0 varig skadet. Farten avgjør i stor grad skadene i en ulykke. Som fotgjenger er det 20 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 50 km/t og 90 % sjanse for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Opphøyd gangfelt reduserer personskadeulykker med ca. 40 %. Side 44 av 75

90 Figur 4-20: Krysset fv. 156 og Fjordvangveien I notat 01, datert 12. november 2009, er det vurdert tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Konklusjonen var: Dersom det lar seg gjøre å redusere hastigheten med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil trafikksituasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Anbefaler opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien, og redusert hastighet til 40 km/t. Dette er lagt til grunn i detaljreguleringen. Det ble bygd et opphøyd gangfelt i Hellvikveien (ved Bergerveien) i Drenering / vann- og avløp VA-anlegg (offentlig) Det er ikke registrert noe kommunalteknisk anlegg som må legges om i forbindelse med ny gang- og sykkelveg. Det må tas hensyn til eksisterende ledninger i området som vist i detaljplan, da graving/sprenging kan skape utfordringer, dette gjelder spesielt i Hellvikveien og Hellvikskogsvei. Drenering/overvannshåndtering Overvann fra ny gang- og sykkelveg skal i utgangspunktet infiltreres og fordrøyes i grunnen slik at dagens avrenningsmønster opprettholdes. I tillegg til naturlig infiltrasjon, skal sandfang og drensledninger i pukkgrøfter prosjekteres som sikkerhet ved store nedbørsmengder. Eksisterende stikkrenner / kryssende overvannsledninger må forlenges. Minimumsdimensjon på disse ledningene skal være 400 mm. Eksisterende overvannskummer som skal beholdes og kommer i konflikt med ny gang- og sykkelveg må tilpasses (høydejusteres /flyttes). Informasjon om landbruksdrenering må innhentes fra Nesodden kommune. Det eksisterende landbruksdreneringssystemet skal ikke påvirkes i negativ grad grunnet ny gang- og sykkelveg. For strakstiltaket legges det høsten 2010 nytt vann- og avløpssystem fra pr. 550 til 730. Side 45 av 75

91 4.1.8 Belysning / kabler og ledninger Ny gang og sykkelveg langs fv. 156 Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg med 150 W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. Det meste av eksisterende veglys fjernes. For alternativ 1 der det bygges ny veg, er det planlagt nytt veglys langs ny veg og gammelt veglys beholdes langs gang- og sykkelveg/adkomstveg. For alternativ 2 blir det ny belysning mellom veg og gangveg. For alternativ 2 blir det omlegging av eksisterende lavspent til boligene. Det er planlagt nytt forsyningsskap plassert ved nettstasjon i profil 6880, dette er ikke avklart med energiverket. Lyset skal styres med Datek styring plassert i forsyningsskapet. Det er planlagt med trekkekummer for hver 250 m og reservetrekkerør etter innspill fra Nesodden kommune. Ved bussholdeplassene i profil 6160 og profil 6850 må masteplasseringen detaljeres. Det kan bruke mast med utligger eller lignende. Fra profil 80 til profil 300 er avstand mellom veg og gang- og sykkelveg over tre meter. Her er det planlagt doble lyspunkt på tre master, slik at det blir tilstrekkelig lys både mot veg og gangveg. For strakstiltaket fra profil 550 til Fjordvangveien (bygget høsten 2010), er veglyset koblet sammen med eksisterende veglys. Eksisterende veglys er forberedt for 400 V, eksisterende forsyning må fjernes og lampene må kobles om. Armatur i profil 550 er en 70 W-armatur. For å få en overgangssone må denne byttes med en 150 W-armatur når resten av gangvegen bygges senere. Tiltaket krever omlegging av noen kabler. Dette må avklares med kabelselskapene i byggeplanfasen. Ny gang og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Det er planlagt nytt veglys plassert mellom veg og gang- og sykkelveg, og eksisterende veglys fjernes. 150 W høytrykk natrium lamper med lampepunkthøyde 10 m og senteravstand 39 m. I enden av parsellen ved bussholdeplassen, er det en metallmast som sannsynligvis må flyttes. Det er planlagt nytt forsyningsskap ved stolpetrafo i profil 100, dette er ikke avklart med energiverket. Det er mulig at veglyset kan kobles sammen med eksisterende veglys i profil 450, dette avklares i byggeplanfasen. Nytt fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Her er det ikke planlagt noe nytt veglys eller noe omlegging av eksisterende kabler. Det er antatt at eksisterende kabler kan ligge der de ligger så lenge en tar hensyn til disse i anleggsfasen Rekkverk Det er planlagt rekkverk langs gangvegen mot bekken ved pr For alternativ 1 er det planlagt rekkverk mot eksisterende trerekke nær vegen langs fv. 156 ved Røersvingen. Det er planlagt rekkverk langs fv. 156 ved pr. 150 hvor det er flere høyspentmaster. Høyspentmastene ligger rett utenfor sikkerhetssonen til fylkesvegen. Ved Smia og Bryggerhuset ligger gang- og sykkelvegen i nærføring. Her er det planlagt rekkverk mellom veg og gangveg. Langs gang- og sykkelvegen er det lagt inn fyllingsskråning på 1:3 fra hp 03 pr til 6210 og fra hp 04 pr. 120 til 250. Dette er gjort for å unngå rekkverk. 4.2 Vurderte alternativer Gjennom planprosessen har det vært vurdert løsninger som av ulike grunner har blitt forkastet Vegomlegging I forbindelse med vegomleggingen ved Sørby ble det også vurdert ett alternativ lenger ute på jordet, se figur Dette alternativet er forkastet siden det ville blitt langt dårligere forankret i landskapet enn valgt alternativ. Alternativet medfører også en større oppdeling av landbruksområdet. Side 46 av 75

92 Figur 4-21: Forkastet alternativ for vegomlegging av fv. 156 ved Sørby Kryssløsninger ved Fjordvangveien Tre alternative løsninger for krysset fv. 156 og Fjordvangveien er vurdert i notat 01, datert A. Opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy og redusert hastighet til 40 km/t. B. Venstresvingefelt med opphøyd gangfelt og redusert hastighet til 40 km/t. C. Rundkjøring. I notatet er fordeler og ulemper og en grov kostnadsvurdering gjort for de tre alternativene. Alternativ A Ved å redusere hastigheten til 40 km/t med to opphøyde gangfelt i kombinasjon med trafikkøy, vil situasjonen for myke trafikanter bli trafikksikker. Redusert hastighet vil også medføre færre trafikkulykker mellom harde trafikanter. Alternativ B Venstresvingefelt vil bedre situasjonen for bilistene, og medfører at gjennomgangstrafikken kan ha en høy hastighet. For å redusere hastigheten ved fotgjengerfeltet anbefales det i tillegg til venstresvingefelt å anlegge opphøyde gangfelt. Venstresvingefelt har høy anleggskostnad fordi det medfører ombygging av eksisterende gangveg og mur. Alternativ C Rundkjøring er det beste alternativet mhp. trafikksikkerhet, hvor man får redusert hastigheten ned i 30 km/t. En rundkjøring kan være som en portal som viser at her begynner tettbebyggelsen på Nesodden. Rundkjøring i Fjordvangkrysset kombinert med redusert hastighet og opphøy gangfelt ved Hellvikveien er et godt alternativ. Konklusjon Dette prosjektet er i hovedsak et gang- og sykkelvegprosjekt, med sanering av avkjørsler og noe vegomlegging. Ut fra en helhetsvurdering vil alternativ A, med opphøyd gangfelt i kombinasjon med trafikkøy ved Hellvikveien og Fjordvangveien og redusert hastighet til 40 km/t, gi en tilfredsstillende trafikksikkerhet i dette området. Dette er lagt til grunn i detalj- og reguleringsplanen. 4.3 Deponi og riggområder Deponi Prosjektet har et masseoverskudd. Ved å regne med fylling av løsmasser utenfor 1:1.5 fyllingsskråning, utgjør mengdene: For fv. 156 er det er overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. For fv. 107 Hellvikveien er det et overskudd av ubrukbare masser på ca um 3. Side 47 av 75

93 For fv. 107 Hellvikskogsvei er det ikke overskuddsmasser. Det er ikke regulert deponiområde i planen. Under Anslagsberegningen kom det forslag om å bruke overskuddsmasser til en terrengformet voll langs fv. 156 for alternativ 1, der vegen legges om Riggområder Steder hvor det kan være aktuelt med riggområde innenfor de tre delstrekningene er: Ved kontrollplassen (pr. 6050). Område bak ny bussholdeplass ved Sørby, mellom ny og eksisterende fv. 156 (pr. 6850). Kommunens eiendom i krysset ved Fjordvangveien. 4.4 Kostnader (Anslag) for gjennomføring Kostnadsoverslag ved Anslag ble utført 16. og 17. juni Anslag ble utarbeidet for alternativ 1, med vegomlegging av fv. 156 fra Røersvingene til Solbergtoppen. Alternativ 1 er justert i januar Justeringen medfører at eksist. trafo må flyttes. Dette er kostnadsberegnet til kr For alternativ 2 er det gjort et kostnadsestimat på grunnlag av enhetspriser i Anslag. Alternativ 2 blir ca. 6 millioner dyrere enn alternativ 1. Årsaken til det er: Støyskjermer Grunnerverv Omlegging av lavspent til boliger. Kostnadene er oppdatert iht. byggekostnadsindeks for anlegg. Gjennomsnittlig prisstigning i prosent fra året før som er lagt til grunn er: 2011: 5,9 % 2012: 2,8 % 2013: 2,9 % Nye merverdiregler innført i 2013 medførte at alle Anslag fra før 2013 må økes med 15,9 %. Tabell 4-2 viser oppdaterte kostnadsberegninger for de tre delstrekningene: Tabell 4-2: Kostnader for de tre delstrekningene basert på ANSLAG Delstrekning Element/mengde Alternativ 1 (inkl flytting av trafo): Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2013) Alternativ 2: Forventet prosjektkostnad (P50) Kostnad i kroner (prisnivå 2013) Fv. 156 Torvet Fjordvangen Gang- og sykkelveg, m Vegomlegging, 640 m Fv. 107 Hellvikveien Gang- og sykkelveg, 470 m 12,23 mill. kr Fv. 107 Hellvikskogsvei Fortau, 180 m 6,02 mill. kr 50,37 mill. kr 56,99 mill. kr Side 48 av 75

94 4.5 Eiendomsforhold og grunnerverv Bygging av gang- og sykkelvegen medfører behov for areal, både til byggegrunn og til anleggsarbeid. Statens vegvesen må erverve grunn fra private grunneiere, både permanent og midlertidig. Ut fra planen ligger det an til at det blir nødvendig å erverve m 2 permanent, og m 2 til midlertidig anleggsområde for alternativ 1 (fv. 156). For alternativ 2 er det nødvendig å erverve m 2 permanent, og m 2 midlertidig (fv. 156). Det er ikke behov for å innløse hele eiendommer. Plankartet viser hvilke areal som blir berørt. Berørt areal kan ikke fradeles eller brukes til formål som gjør det vanskelig å gjennomføre planen. Detaljreguleringen gir rett til ekspropriasjon i ti år etter at planen er vedtatt. Anleggsarbeidene kan ikke starte før det er inngått avtale med, eller ekspropriert arealer fra grunneierne. Det er ikke lagt anleggsbelte i naturtype 260 vist på figur Tabell 4-3 Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 1 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Tabell 4-4: Permanent og midlertidig arealbeslag alternativ 2 Permanent inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Midlertidig inngrep markslag (m²) Dyrket mark Annet areal Skog Tomt Frisikt areal (m²) Fv Fv Side 49 av 75

95 5 Planforslaget 5.1 Innledning Som beskrevet i innledningen blir tiltaket behandlet gjennom tre atskilte reguleringsplaner. Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 156, Torvet Fjordvangen Detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 107, Hellvikveien Detaljregulering for fortau langs fv. 107, Hellvikskogsvei Reguleringsplanene har hvert sitt plankart og planbestemmelser. Planbeskrivelsen er felles for de tre planene. For planen Torvet Fjordvangen er det utarbeidet to alternativer, jf. beskrivelse i kap Reguleringsplanene skal gi hjemmel for gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i kapittel 4. Til sammen omfatter de tre reguleringene følgende planformål: Arealkategori 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Adkomstveger Gang- og sykkelveg Fortau Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn tekniske anlegg Kollektivholdeplass 12-5 nr. 2 Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbruk-, natur- og friluftsformål 11-8 bokstav c Hensynssoner Faresone høyspentledning Frisiktssoner Områdebestemmelser Midlertidig anleggsområde Feltnavn Detaljreguleringene er utformet etter følgende prinsipp: Ny gang- og sykkelveg og fortau er regulert inn. Eksisterende veg er kun regulert der dette er naturlig i forhold til avkjørselssanering, endring av geometri, bedre utforming av bussholdeplasser og endret bruk til gang- og sykkelveg. Utover dette er ikke eksisterende veg tatt med i reguleringsplanen. LNF-områder er tatt med bare i den grad det er behov for stenging av eksisterende avkjørsler, og der symbol for stengning skal opptegnes innenfor planområdet. Det er lagt inn midlertidig områdebegrensning for områder som skal benyttes som midlertidige anleggsområder mens byggearbeidene foregår. I en del andre reguleringer med tilsvarende formål, legges det arealformål under områdebestemmelsen. Slik de foreliggende planforslagene er utformet, er det ikke lagt arealformål under midlertidig anleggsområde. Her er det eksisterende planstatus som gjelder, enten området er omfattet av reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Når kommunen har fått melding om at anleggsarbeidet er ferdig, skal det treffes vedtak om opphør av midlertidig regulering, og reguleringsplanens begrensning vil da ikke omfatte det midlertidige anleggsområdet. Dette vil være regulert av tilgrensende planer i sin helhet. De tre detaljreguleringene omfatter følgende: Planen for fv. 156 Torvet Fjordvangen omfatter en strekning på ca. 2,1 km. Den består av seks kartblad, merket kartblad 1 6 fra sør til nord. På ca. 600 meter av strekningen legges to alternative traseer ut til offentlig ettersyn, som beskrevet i kap Kartblad 2 og 3 er derfor utarbeidet i to alternativer, som viser de to alternativene på strekningen. I begge alternativer legges gang- og sykkelveg øst for fv I alternativ 2 legges traseen i stor grad langs eksisterende veg, slik at gang- og sykkelvegtrase vil kreve innløsning av areal på nabotomter i øst. Alternativ 1 legges i ny trase over et jorde, og dagens veg benyttes som gang- og sykkelveg. Alternativ 1 er justert i januar 2014, slik at restarealet av dyrka mark mellom ny og gammel fv. 156 reduseres. VEG GS BUSS Side 50 av 75

96 Reguleringsplan for Hellvikveien omfatter en strekning på ca. 600 m langs Hellvikveien. Det er utarbeidet to kartblad, merket kartblad 1 for det vestligste og kartblad 2 for det østligste. Gang- og sykkelvegen skal bygges nord for vegen, og planen omfatter for det meste kun gang- og sykkelveg og annen veggrunn nord for vegen. To bussholdeplasser er regulert inn, en for vestgående buss og en for østgående. Det er regulert inn leskur innenfor annen veggrunn på nordligste bussholdeplass. Denne delplanen er vedtatt. Planen for Hellvikskogsvei omfatter en strekning på ca. 180 m langs den østligste del av Hellvikskogsvei. Den omfatter kun ett plankart. Her innebærer tiltaket kun etablering av fortau langs en manglende lenke langs Hellvikskogsvei. I dette ligger også en bedre organisering av bussholdeplass med innsnevring av vegen. Innenfor annet vegformål, tekniske anlegg skal det også bygges leskur og sykkelparkering. Denne delplanen er vedtatt. 5.2 Viktige ledd i infrastrukturen, 12-5 nr. 2 Vegprosjektet er beskrevet i kapittel 4. Innenfor 12-5 nr. 2, Viktige ledd i infrastrukturen er følgende underformål benyttet: Vegformål, adkomstveger, gang- og sykkelveg, fortau, bussholdeplass og annet vegareal. Det er ikke gitt bestemmelser for kjøreveg, gang- og sykkelveger eller fortau utover at det vises til at de skal anlegges som vist på reguleringskartene. Formålet annen veggrunn er delt i to kategorier på plankart og i bestemmelser. Annen veggrunn tekniske anlegg omfatter områder som skal benyttes til nødvendig annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, murer, stabiliserende tiltak, sykkelparkering eller leskur. Formålet annen veggrunn tekniske anlegg er benyttet på de sidearealene som ligger til offentlig veg, fylkesveg eller kommunal veg. Formålet annen veggrunn grøntanlegg er benyttet på sideareal som ligger til private adkomstveger. Disse sidearealene vil inngå som en del av de private eiendommene som de ligger på. Planen legger opp til sanering av ti avkjørsler. Der avkjørsler stenges, er dette markert på plankartet med dobbelt strek og tekst. Figur 5-1: Utsnitt av reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen 5.3 Landbruks-, natur- og friluftsområder, 12-5 nr. 5 Den største delen av fv. 156 går gjennom landbruksområder som er benyttet til jordbruk. Gitt de prinsipper man har valgt å basere planutformingen på, reguleres ikke arealene utenfor veglegemet. 5 mindre LNFområder er tatt inn i forbindelse med stengning av veg. Arealfastsettelsen markerer at avkjørslene skal fjernes, omlegges iht. plankartet og tilbakeføres til LNF-område. Det er bare reguleringsplan for fv. 156 Torvet Fjordvangen som har regulert inn LNF-områder. Det er ikke gitt reguleringsbestemmelser til LNF-formålet. Det følger av loven hvilken bruk som skal være innenfor disse feltene. Side 51 av 75

97 5.4 Hensynssoner, 12-6 Frisiktssoner Alle de tre reguleringsplanene har innregulerte frisiktssoner. Det er fastsatt bestemmelse om at det ikke skal være sikthindrende innretninger eller vegetasjon høyere enn 0,5 m i frisiktssonene. Frisiktssonene er fastsatt i tråd med gjeldende vegnormer. Faresone rundt høyspentledninger Planområdet for reguleringsplan for fv. 156 krysses av tre høyspentledninger med spenning 22 kv. Dette er høyspentledning ved profil 5900, rett nord for Torvet, og høyspentledninger som krysses over fv. 156 ved profil 150. I følge netteier Energi 1, er det en byggeforbudssone på 6 meter på hver side av høyspentledningen. Denne sonen er avsatt som faresone på plankartet. Innenfor faresonen kan det ikke oppføres bygninger eller permanente innretninger. Alle terrengmessige tiltak skal forelegges for og godkjennes av ledningseier før igangsettingstillatelse for byggetiltak kan gis. Reguleringsplan for Hellvikveien og for Hellvikskogsvei har ikke høyspentledninger innenfor planområdet. Figur 5-2: Faresone rundt høyspentledning markert med rød skravur. Midlertidig anleggsområde markert med stripeskravur på hvitt underlag 5.5 Midlertidig anleggsområde De midlertidige anleggsområdene dekker arealer som må benyttes til riggområder, lagringsplass, manøvreringsareal etc. i anleggsperioden. Etter at anleggsperioden er over, vil disse områdene få sin opprinnelige arealbruk tilbake. Slik midlertidig arealbruk skal avsettes som område med områdebestemmelser /3/. Etter at anleggsfasen er over vil terreng bli tilbakeført og istandsatt i tråd med avtale mellom Statens vegvesen og eierne. I praksis betyr dette at plankartet innebærer to ulike avgrensninger. Den midlertidige begrensningen omfatter et større område, den endelige avgrensningen omfatter ikke de midlertidige områdene. Reguleringsbestemmelsene fastsetter at den midlertidige arealbruken faller bort når kommunen har fått melding av Statens vegvesen om at tiltaket er ferdigstilt, og kommunen har truffet vedtak om opphør av midlertidig regulering. Fra dette tidspunktet gjelder de eksisterende reguleringsplanene og kommuneplanens arealdel for de områdene som har vært omfattet av midlertidig anleggsområde. I tidsperioden områdene ligger som midlertidig anleggsområde ligger dette som begrensninger på bruken av arealet til andre formål. Side 52 av 75

98 5.6 Øvrige reguleringsbestemmelser Reguleringsplanen krever at områdene skal utformes med universell utforming. Dette er fulgt opp, bortsett fra to punkter i Hellvikveien der det har vært svært vanskelig å tilfredsstille kravene grunnet naturgitte stigningsforhold. Stigningene overskrider her 5 %. Reguleringsplanen krever lokal overvannshåndtering ved detaljering og prosjektering av tiltaket. Støybestemmelsene legger opp til at det for boliger som ligger i rød sone, eller boliger som ligger i gul sone, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av tiltaket, skal det gjennomføres støytiltak. For alternativ 1 har beregninger har vist at sju bygninger, herunder fem boliger, ligger i rød sone, som omtalt i kap Ingen boliger i gul sone får mer enn 3 db økning i lydnivå. Innenfor planområdet ligger det flere viktige naturtyper, herunder hule eiker. Det er gitt bestemmelse som sier at disse i størst mulig grad bevares, og sikres mot skade eller verdiforringelse som følge av byggetiltak og anleggsarbeid. Byggeplan for vegtiltaket skal inneholde en plan for sikring av disse. Det er også gitt bestemmelser om hvilke vegarealer som skal være privat formål og hvilke som skal være offentlig formål, dette gjelder også for annen veggrunn. Side 53 av 75

99 6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Trafikk Trafikkveksten på Nesodden vil være avhengig av framtidige utbyggingsplaner. Hvis det ikke bygges nye boliger, blir det i praksis 0-trafikkvekst på fv. 107 og i underkant av 1,5 % årlig for fv Reguleringens hovedformål er å bidra til større trafikksikkerhet gjennom etableringen av en egen gang- og sykkelveg. I tillegg saneres tolv avkjørsler gjennom planen, og bussholdeplassene gis en sikrere utforming med tilfredsstillende sikt, og det er lagt stor vekt på sikker kryssing av vegbanen til og fra bussholdeplassene. Antall bussholdeplasser er redusert fra sju til fem. Holdeplassene ved Røer i retning nord fjernes, mens sørgående holdeplass ved Røer beholdes. På strekningen Fjordvangveien Hellvikveien er vegen utformet i forhold til senket hastighet fra 60 til 40 km/t pga. trafikksikkerheten til myke og harde trafikanter. Fotgjengerfeltene i forbindelse med bussholdeplassene lages opphøyde i kombinasjon med en trafikkøy. I dette kryssområdet har det vært mange trafikkulykker. Planen medfører en langt bedre trafikksikkerhet enn dagens situasjon, dette gjelder både for alternativ 1 og alternativ 2. Det har vært mange ulykker på strekningen som foreslås omlagt. På strekningen fra Røersvingen til Solbergtoppen tilfredsstiller alternativ 1 og 2 dimensjoneringsklasse H1 i håndbok Landskapsbilde Langs fv. 156 er gangvegen lagt parallelt med eksisterende veg fram til profil Her går gangvegen stort sett igjennom skogsterreng. Terrenginngrepene er forholdsvis beskjedne. Det blir noe fjellskjæring med maksimal høyde på ca. 3,5 m, og fylling med maksimal høyde på ca. 3,5 m. Fra profil 6130 til 6210 hvor det blir størst fylling, er det lagt inn fyllingsskråning 1:3 for å unngå rekkverk, mens det for øvrig er fyllingsskråning 1:2. Fra profil 6470 kommer en strekning med boligbebyggelse på østsiden av vegen, mens man på vestsiden har verdifullt kulturlandskap. Her foreligger det to alternativer. Alternativ 1 Røersvingen Solbergtoppen I alternativ 1 legges fylkevegen ut på tilgrensende jorde, mens eksisterende fylkesveg omgjøres til kombinert gangveg/adkomstveg. Ved flyttingen av veglinjen, er det lagt vekt på å forankre den nye veglinjen til landskapet. I arealet mellom eksisterende og framtidig fylkesveg etableres enkelte nye øyer av vegetasjon slik at den nye veglinjen blir forankret i landskapet. De nye vegetasjonsøyene faller naturlig inn i det overordnede vegetasjonsmønsteret, og skal bestå av stedlige arter. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Når man kommer sørfra inn mot Røersvingene er det en eksisterende trerekke på vestsiden av fv. 156 (figur 6-2). Når vegen legges om, er det planlagt å anlegge et nytt vegetasjonsområde med masseplanting av stedlige arter, mellom eksisterende og ny veg, slik at den optiske linjen langs eksisterende veg brytes. Beplantningssonen bidrar til å fremheve og understreke vegens kurvatur og linjeføring. Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen For alternativ 2 er den krappe kurven ved Røersvingen lagt i en større radie. Dette medfører inngrep i tilgrensende skogsområde. Videre går fv. 156 i eksisterende veg frem til Sørbyveien. Radien på fv. 156 økes frem til Solbergtoppen. Kombinert gang- og sykkelveg og adkomstveg legges parallelt med fv Det bygges en støyskjerm mellom fv. 156 og gangvegen med en høyde på opptil 2,5 meter. Støyskjermen settes opp i en avstand på 5 meter fra vegskulder, slik at det ikke blir behov for rekkverk. Det er i dag tett vegetasjon langs fv. 156 mot Side 54 av 75

100 boligene som ligger øst for fv Vegetasjonen blir fjernet når gangvegen kommer, og det blir en langsgående støyskjerm mellom vegen og boligene. Når man kommer sørfra inn mot Røersvingene er det en eksisterende trerekke på vestsiden av fv. 156 (figur 6-2). Når vegen legges om, er det planlagt å anlegge et nytt vegetasjonsområde med masseplanting av stedlige arter, mellom eksisterende og ny veg, slik at den optiske linjen langs eksisterende veg brytes. Beplantningssonen bidrar til å fremheve og understreke vegens kurvatur og linjeføring. Figur 6-1: Tett vegetasjon mot boliger på østsiden av fv. 156 Figur 6-2: Eksisterende trerekke inn mot Røersvingen fra sør Nord for vegomlegging ved Røersvingene: Videre ved ca. profil 80 på Hp 4 går vegen inn i et område med jorder på begge sider. En høyspentmast tett inntil dagens veglinje gjør at gangvegen må svinge noe for å komme forbi, og dermed ikke kan følge vegen med jevn avstand. Her må det i tillegg settes opp vegrekkverk langs fv For å dempe både høyspentmasten og vegrekkverket og forankre disse bedre til landskapet, er det planlagt masseplanter Side 55 av 75

101 mellom profil 120 og 190. Artene som plantes skal være naturlige i området, og ikke for høye. Planteplan utarbeides på byggeplanstadiet. Ved profil 300 kommer gangvegen i nærføring til en gammel smie. Ut fra landskapshensyn er det ønskelig å flytte smia noe, slik at murer og rekkverk kan unngås. Det er imidlertid ikke tatt høyde for en slik flytting i detaljreguleringen. Det gjøres videre vurderinger rundt dette på byggeplanstadiet. Utformingen av eventuell mur og vegrekkverk er viktige detaljer som det må jobbes med dersom man velger å beholde smia der den står i dag. Langs Hellvikveien og Hellvikskogveien beslaglegger gangvegen arealer fra flere privathager. Hagene er stort sett store, og husene ligger med god avstand til vegen. Terrenget er relativt flatt, og totalt sett er gangvegen godt tilpasset landskapet. Hekker og annen skjermende vegetasjon som blir berørt skal erstattes med ny vegetasjon. Plantevalg og endelig utforming av denne vegetasjonen bestemmes på byggeplanstadiet. 6.3 Naturmiljø Generelt om hule eiker Hule eiker er en utvalgt naturtype. I forskrift om utvalgte naturtyper heter det /19/ : Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har også utarbeidet en egen veileder til forskriften /20/. Planlagt gang- og sykkelveg ligger i nærheten av flere hule eiker (se etterfølgende tekst). Med unntak av treet ved pr. 145 i Hellvikveien, kan alle bevares. Selv om stammen havner utenfor inngrepet, må det også påsees at gravearbeider under treets krone utføres med forsiktighet slik at røttene ikke skades. Større direkte skader på rotsystemet eller kraftige sammenpressinger av jorden over rotsystemet, kan føre til at treet dør. Tiltak her må være å snevre inn på kantarealer og legge gang- og sykkelveg så nær eksisterende veg som overhode mulig. Masseutfyllinger over rotsystemet og inn mot stammen bør i størst mulig grad unngås. Forøvrig bør skjøtselsforslagene til naturtypen følges gjennom fjerning av løvoppslaget og de unge grantrærne rundt eika som del av anleggsarbeidene for gang- og sykkelvegen. Det er tatt inn bestemmelser til reguleringsplanene for å sikre at det tas nødvendig hensyn til eikene Fv. 156 Torvet Fjordvangen Naturtyper Gang- og sykkelvegen kommer i berøring med naturtype nr. 260 Sørby sør på to steder; langs Røerbekken, der vegen krysser denne i sørvest, og der naturtypen ligger opp mot fv. 156 i nordvest. Denne har stor verdi (A). Med unntak av ask (NT) ble det ikke påvist noen rødlistearter i denne naturtypen innenfor 20 meter fra vegen. Naturtypen er i de to områdene noe dårlig utviklet, med til dels yngre skog som er påvirket av kanteffekter og av menneskelige påvirkninger som forsøpling, hogst av enkelte større trær og kanthogst/rydding nærmest vegen. Det er likevel stedvis gammel skog og en del død ved av særlig gran tett opp mot og stedvis innenfor inngrepsområdet. Selv om verdiene i de delene av naturtypen som vil berøres er lave, så vil lokaliteten bli noe innsnevret, og kanteffekter og andre påvirkninger vil som følge av dette sannsynligvis strekke seg lenger inn i lokaliteten enn hva tilfellet er i dag. Et mindre inngrep i naturtypen anses på dette grunnlag å medføre små tap av naturverdier, og inngrepet vurderes å ha liten negativ effekt. Det er ikke lagt anleggsbelte i naturtype 260 vist på figur Side 56 av 75

102 Her er det viktig at arealinngrepene blir så små som mulige for å unngå unødvendig negativ innvirkning på naturtypen og bekken. Det ligger også en dam i nærheten som er viktig for amfibier. Den berøres ikke. Røerbekken er lagt i kulvert under fylkesvegen. Kulverten er utformet på en god måte, og gir mulighet for vandring av fiske og en del mindre viltarter. Bygging av gang- og sykkelvegen førere til at kulverten forlenges på østsiden. Forlengingen skal gjøres på en tilsvarende måte slik at kulverten fortsatt skal kunne fungere som en passasje for fisk og en del dyrearter. Figur 6-3:Fra naturtype nr. 260 Sørby sør. Sørbybekken er lagt gjennom fv. 156 i en åpen kulvert som gir mulighet for fiskevandring Fem lokaliteter ligger nær vestsiden av fv De to naturtypene Røerbekken (nr. 136 viktig bekkedrag og Røerskogen øst (nr. 132 rik edelløvskog) vil ikke bli berørt av tiltaket. De tre eikene nr. 437, 436 og 410 berøres heller ikke. Siden fv. 156 skal legges om, vil eik nr. 426 bli liggende mellom ny og gammel fylkesveg. Det er ikke nødvendig med terrengarbeider ved eika, og den vil ikke bli påvirket negativt av tiltaket. Siden biltrafikken flyttes lenger bort fra den, vil den bli mindre utsatt for forurensning knyttet til biltrafikk enn i dag. Dersom det er behov for å utføre inngrep av noe slag på vegens vestside, bør slike inngrep søkes utført på andre strekninger enn innenfor eller tett opp til disse naturtypene Rødlistearter Eikehårskål vokser kun på middels grove til grove, noe solbelyste eiketrær. Artens utbredelsesområde i Norge inkluderer kyststrøk fra svenskegrensen til Sørlandet, og enkelte steder finnes den et godt stykke inn i landet. Arten er forholdsvis nylig oppdaget her i landet og den har nok vist seg å være mindre kravstor og mer vanlig forekommende enn først antatt. Arten er således registrert på et tyvetalls eiketrær i Nesodden kommune, og soppen ser ikke ut til å stille noen store krav til hverken trærnes alder, fristilling eller andre spesielle forhold ved trærne. Arten er derfor tillagt liten vekt i vurderingene, til tross for at den står oppført som sårbar på rødlista. Eikehårskål ble påvist i naturtypene Røerveien I (437) og Røerveien II (436) og på to andre eiker stående på vestsiden av fv. 156, samt på to eiketrær stående inntil østsiden av vegen. Eikene på østsiden var ikke store nok til å registreres som naturtyper (160 og 140 cm i omkrets). Sannsynligvis forsvinner disse to eikene med eikehårskål ved gjennomføringen av tiltaket. Hasselkjuke finnes spredt i store deler av landet, i hovedsak i rik edelløvskog med en viss dødvedkontinuitet og helst på hasselgrener. Et fruktlegeme av denne soppen ble funnet på en eikegren liggende under en av eikene som står i vegkanten rett sør for innkjøringen til Røer gård, en lokalitet som ikke blir påvirket av de planlagte inngrepene. Funnene av vortebiter og Allantus togatus i kanten av Røerveien er antagelig av en mer tilfeldig karakter, men artene har sannsynligvis tilhold i nærheten av der de ble påvist. Vortebiteren trives på friske til tørre Side 57 av 75

103 slåttemarker, og på beitemarker med et ekstensivt beitepress. Plantevepsen er knyttet til ulike planter i eller i nærheten av edelløvskog. Planlagte inngrep i forbindelse med gang- og sykkelveg ansees ikke å utgjøre noen trussel ovenfor disse to insektartene. Figur 6-4: Naturtype nr. 410, hul eik ved krysset fv. 156 og Fjordvangveien. Foto: BioFokus Leveområde vilt og vilttrekk Ny gang- og sykkelveg gir inngrep i et leveområde for vilt og krysser vilttrekk. For vilttrekket er det fylkesvegen som skaper en barriere, og kan påvirke rådyrvandringer. En gang- og sykkelveg vurderes ikke å øke denne effekten vesentlig, men åpner sidearealet til vegen, slik at det blir bedre sikt og belysning som gjør det lettere å se vilt som krysser vegen. Arealinngrepene er så små at heller ikke konsekvensen for viltområde bedømmes å være vesentlig. Omlegging av fylkesvegen mellom Røersvingen og Solbergtoppen er i sin helhet lagt på dyrket jord vest for bebyggelsen. Det er ingen direkte naturverdier knyttet til den dyrkede jorden, men hele dette er registrert som et område viktig for fugl. Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i dette området som krever spesielle hensyn Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I alternativ 2 blir ikke fv. 156 lagt om på dyrket mark, men dagens trasé benyttes. Dette betyr at inngrepet samles siden gang- og sykkelveg legges parallelt ved dagens veg. Alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alt. 1, men forskjellen er liten Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres utkanten av naturtype nr. 275, eikeskogen på Berger. Mellom fylkesvegen og Nesodden lettindustri legges ca. 50 meter av gang- og sykkelvegen innenfor naturtypen. Her er gang- og sykkelvegen lagt nær eksisterende veg, og kun en svært liten del av naturtypen gå tapt. De påviste naturverdiene her er også små, men tiltaket gir likevel et inngrep, og det er viktig at anleggsarbeidet her skjer så skånsomt som mulig. Barlind som er oppført som sårbar på rødlista er også funnet her. Det registrerte eksemplaret var en litt pjuskete, 30 cm høy busk av ukjent opprinnelse. Det ble ikke registrert noen forekomster av barlind i Bergerskogen i 2009 /18/, og nærmeste kjente forekomster er på Flaskebekk og Skoklefall /4/. Barlind er en forholdsvis vanlig art å plante i hager, og individet er trolig spredd fra en hage i nærheten. Det finnes også hageavfall i dette området. Det legges derfor liten vekt på denne forekomsten. I dette området ligger det også en dam med salamander. Den berøres ikke, og det er heller ikke sannsynlig av anleggsaktiviteten vil medføre drenering av dammen. Det avgrensede eiketreet i Bergerskogen (nr. 457) står ca. 20 meter fra eksisterende veg, og treet skal derfor ikke bli direkte berørt av inngrepet. En lang grein som strekker seg mot fylkesvegen må fjernes. Treet kan imidlertid bli indirekte påvirket ved at påfylling av masse og graving under trekronen påfører skader på eikas rotsystem. Treet vil sannsynligvis bli noe mer fristilt enn hva tilfellet er i dag, noe som kan være positivt for treets levelengde og naturverdiene knyttet til treet. Side 58 av 75

104 Figur 6-5: Naturtype nr. 457 hul eik (eika til venstre) i Bergerskogen I Hellvikveien 14 (naturtype nr. 408) står det søndre eiketreet ca. 6,5 meter fra eksisterende veg og blir stående veldig nær gang- og sykkelvegen. Dette treet er vurdert som lokalt viktig, er over minstemålet for den utvalgte naturtypen hul eik (se naturmangfoldloven 49-54), og må vurderes deretter. Treet har kun lokal verdi, men utgjør et av mange viktige rekrutteringstrær stående i kulturlandskapet på Nesodden. Det er fullt mulig å bevare dette treet, f.eks. med å trekke gang- og sykkelvegen nærmere fylkesvegen og dele disse med rekkverk. Bruk av mur i hagen for å begrense fyllinga kan også vurderes. Dette må avklares i byggeplanfasen. De tre andre trærne (som er under minstemålet for utvalgt naturtype) blir ikke berørt av tiltaket. Eiketreet ved Hellvikveien 48 (naturtype nr. 409) er vurdert som en viktig naturtype og faller innenfor den utvalgte naturtypen hul eik og dermed underlagt naturmangfoldloven Eika står ca. 10 meter fra Hellvikveien, og havner utenfor det planlagte inngrepet. Det må spesielt påsees at dette treet spares og behandles med forsiktighet. Figur 6-6: Naturtype nr. 408, hul eik i Hellvikveien 14 ligger nær dagens veg og planlagt g/s-veg Side 59 av 75

105 6.3.4 Hellvikskogsvei Langs Hellvikskogvei legges fortau mellom bebyggelsen og vegen. I dette området er det registret en rødlistet billeart i familien kjukeborere. Den lever i kjuker (eller poresopper). Arten er funnet rett nord for Trollveien, altså ikke i det området som blir berørt av fortauet. En hul eik er også registrert her, den vil heller ikke bli berørt Fremmede arter Som beskrevet er det registrert svartelistede arter innenfor planområdet. Kanadagullris, hagelupin og parkslirekne har spredt seg sterkt de siste tiårene og vurderes å ha svært stor økologisk risiko. Fagerfredløs og kaprifol er vurdert til høy risiko /16/. Alle er vanlig forekommende arter i Oslo og Akershus. Kanadagullris sprer seg effektivt med frø og med krypende jordstengler. Lupin spres hovedsakelig med frø, mens parkslirekne spres med jordstengler eller plantedeler. Denne typen arter spres lett langs veger ved at frø virvles opp av passerende kjøretøy eller festes på kjøretøy. Plantedeler kan på samme måte spres, også ved kantslått. Kaprifol har frøformering, og de saftige bærene spres i hovedsak med fugl. Arten er dyrket som prydbusk og forvilles direkte fra hager inn i skog og kratt, særlig i litt frodige, næringsrike skogtyper. Forekomstene utgjør ikke noe problem ved tiltaket. Fagerfredløs spres mest med hageutkast og fra planting i hager. Passiv frøspredning forekommer også. Den er i langsom men sterk ekspansjon. Det bør tas hensyn til forekomsten ved tiltaket. Mispler og syrin utgjør sannsynligvis ikke noe problem ved dette tiltaket. Gravearbeider og transport av masser medfører stor risiko for spredning av fremmede arter, og særlig karplanter. Frø, røtter og andre plantedeler som ligger i øvre jordlag vil følge med jordmasser som flyttes, og planter vil dermed kunne etableres nye steder. Utbygger bør hindre utførsel og innførsel av uønskede arter samt ytterligere spredning. Forekomstene av parkslirekne, fagerfredløs og kanadagullris bør fjernes i forkant av utbygging. Jordmasser fra steder med de påviste fremmedartene bør ikke flyttes til nye steder, men behandles separat. De kan enten legges i varig deponi (f.eks. dypt i fylling) eller leveres til destruksjon (varmebehandling) Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven /15/ har en rekke bestemmelser som er relevante for arealinngrep som vegbygging. 4 og 5 har forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I 6 slås det fast at enhver er pliktig til å opptre aktsomt og unngå å skade naturmiljøet. Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8 12). I 8, kunnskapsgrunnlaget og 9 føre var prinsippet heter det at beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskap om det biologiske mangfoldet og vurderinger av konsekvenser av tiltaket er med andre ord vesentlig. Gjennom det arbeidet som er gjort i forbindelse med denne utredningen dokumenteres både dagens situasjon og forventet konsekvens av tiltaket. 10 sier at inngrep skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ikke kjent at det er planer om andre større tiltak i plan- eller influensområdet som kan gi økt samlet belastning for naturverdiene. 11 sier at det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre/begrense skade på naturmiljøet og 12 sier at det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. Forholdet til hule eiker vil detaljeres i byggeplanfasen. Her kan det bli nødvendig å iverksette tiltak for i sikre eiketrær. Slike tiltak kan være bruk av rekkverk og bygging av mur, noe som medfører økte kostnader. Side 60 av 75

106 Bestemmelsene i naturmangfoldloven er derfor fulgt både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes derfor å være godt og tilstrekkelig for å fatte en beslutning om en skal anlegge gang- og sykkelveger. Loven har også krav til aktsomhet i forhold til fremmede organismer. 28 sier bl.a. Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Vegbygging medfører alltid fare for spredning av fremmede arter. Tidligere ble det også ofte benyttet fremmede arter i beplanting av veganlegg (eksempelvis hagelupin). Det forekommer i dag fremmede arter i området, og anleggsarbeid med masseforflytning kan føre til at disse spres til nye områder. Tiltak for å forhindre dette må behandles mer detaljert i byggefasen Konklusjon Det er store naturverdier i området. Til tross for dette vil ny gang- og sykkelveg ha begrensede negative konsekvenser for naturmiljøet siden den legges langs eksisterende veger. På de kartlagte områdene er det innenfor m avstand fra vegbanen til naturtypelokaliteter. To av disse vil bli direkte berørt, mens tre eiker i en viss grad kan bli negativt påvirket. Det er viktig å ta hensyn til disse i anleggsfasen slik at inngrep begrenses, og at unødvendig arbeid medfører at eikene skades. Det forekommer enkelte fremmede arter i undersøkelsesområdet. I forhold til hensyn ved graving og massehåndtering er det spesielt viktig å fokusere på forekomster av kanadagullris og fagerfredløs. Det bør også settes inn tiltak mot den store forekomsten av parkslirekne i Hellvikveien, selv om denne forekomsten ligger utenfor de aktuelle inngrepsområdene. Fremmede arter bør i størst mulig grad bekjempes/fjernes i forkant av tiltaket. 6.4 Nærmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 156 mellom Torvet og Fjordvangen vil gi en lang sammenhengende strekning med trygg gang- og sykkelveg til myke trafikanter helt fra Grøstad (sør for Jaer skole) til Nesoddtangen. Dette gjelder både for gående, transportsyklister og fritidssyklister. Det blir trygt å gå og sykle til og fra Nesoddbåten, Tangen senter, til Jaer skole, Berger skole, Steinerskolen og Nesodden videregående skole, til barnehager, idrettsanlegg og turområder. Dette er spesielt fint for barn og unge som kan besøke venner, komme seg til skole og fritidsaktiviteter langs gang og sykkelvegen. Prosjektet er positivt for nærmiljøet, og gang- og sykkelvegen vil være et tilbud til alle aldersgrupper. I dag er det trafikkfarlig å ferdes som myk trafikant langs fv. 156 på denne strekningen. Ved Toveien v/ pr. 450 er det adkomst til marka og To gård. Det er i dag trafikkfarlig å gå langs fv. 156 fra Fjordvangveien for å komme til marka. Gang- og sykkelveg på strekningen fra Toveien til Fjordvangveien er bygd høsten 2010, som et strakstiltak for å bedre tilgjengeligheten til marka. Gang- og sykkelvegen medfører også en tryggere adkomst til og fra bussholdeplassene, og en vesentlig bedret standard på bussholdeplassene, med leskur og sykkelparkering for alle nordgående bussholdeplasser. En konsekvens for beboere i nærområdet til fv. 156 på strekningen er at det blir mer attraktivt å benytte kollektivtransport enn i dag, og også mer attraktivt å gå og sykle til daglige gjøremål. Noen eiendommer som ligger langs traseen vil måtte avstå arealer. Reguleringsplanen viser på noen punkter anleggsbelter og annet vegareal inn i hager. Arealbeslaget fra hager og uteområder nær boliger er relativt lite. I nord vil to boliger vest for vegen få beskåret sine hager og utearealer nær inn på boligene. Noe lenger sør, fra pr. 350 til pr. 700 vil boligene øst for fv. 156 måtte avgi areal, men her vil gang- og sykkelveien ligge lenger fra boligene, slik at konsekvensene for boligenes utearealer blir mindre. At mange avkjørsler vil bli mer trafikksikre som følge av planforslaget, er positivt for brukerne av disse. Side 61 av 75

107 På strekningen pr medfører de to alternative vegføringene ulike konsekvenser for nærliggende boliger. Alternativ 1 innebærer at vegen får ny trasé lenger vest enn dagens veg, den legges over jordet, mens gang- og sykkelveg blir etablert på dagens veg. Dette alternativet innebærer ikke behov for støyskjerm. Dette alternativet medfører i svært liten grad behov for erverv av areal fra de nærliggende boligeiendommene. Vegen vil bli liggende lenger bort fra boligene, men samtidig vil den bli mer synlig enn i dag, i den grad utsikten ikke er skjult bak vegetasjon på den enkelte tomt. De som i dag har utsikt mot vest, ser et vakkert kulturlandskap, denne utsikten kan for enkelte bli endret som følge av at vegen vil gå over jordet. Alternativ 2 innebærer større arealbeslag fra private hager. Gang- og sykkelveg, som vil ligge på østsiden av fv. 156, vil bli etablert tett opp til eksisterende garasjer. Tomtene vil dermed bli beskåret, men de er relativt store fra før. Sammenhengende støyskjerm vil gi mindre sikt mot veien. På den annen side må eksisterende vegetasjon, busker og beplantning, fjernes ved anleggsarbeidet. Støykonsekvensene er litt ulike for alternativ 1 og 2, se kap Fv. 107 Hellvikveien Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides bussholdeplasser på strekningen. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. Det er eldreboliger nær denne delstrekningen Fv. 107 Hellvikskogsvei Gang- og sykkelvegen åpner et helhetlig gangvegsystem langs hele Hellvikveien og til Nesoddtangen brygge. Det opparbeides timeglassutformet bussholdeplass på denne strekningen. Det er en trafikksikker løsning for myke trafikanter. Dette vil gi en bedret situasjon for alle aldersgrupper. 6.5 Kulturmiljø Fv. 156 Torvet Fjordvangen Ny gang- og sykkelveg og bussholdeplass kommer i konflikt med dyrkingsspor ved Røer. Forslagsstiller vil søke frigivelse for kulturminnet, og kulturminnet er derfor ikke regulert inn med hensynssone. Dersom søknad om frigivelse innvilges, vil kulturminnet graves ut. Dyrkingssporet er ikke et kulturminne som er synlig i dag, og utgravning vil kunne gi mer kunnskap om kulturminnet enn båndlegging og bevaring. Utgraving og frigivelse vurderes derfor ikke som særlig negativt i forhold til kulturminnet. Tiltaket vil også komme i berøring med et dyrkingsspor litt lenger nord, men siden dette er fra nyere tid bedømmes det å være uten konsekvens. Kokegropa på Sørby ligger i traseen for omlagt fv Den ble utgravd og dokumentert i 2010, og har nå status som fjernet. En omlegging av vegen har dermed ingen konsekvens for kulturminnet. Flytting av vegen gir imidlertid inngrep i kulturlandskapsområdet Røer Løes. Det er bare utkanten av området som berøres, men dette vil splitte den dyrkede jorda, og har en viss negativ konsekvens for kulturlandskapet. I beskrivelsen av området nevnes steingjerder mot fv. 156 spesielt. Det er steingjerder fram til avkjørselen til Røer. Derifra og nordover er det ingen synlige steingjerder. Omlegging av vegen her vil derfor ikke påvirke steingjerder, men legges på dyrket jord. Denne omleggingen bedømmes ikke å være særlig konfliktfylt i forhold til at dette er en gammel veglinje som endres. Dagens veg beholdes som gang- og sykkelveg, og den historiske veglinjen brytes derfor ikke. Vegen flyttes uansett bare noen få meter. Området der det ble funnet flint på Flateby berøres ikke. Smia på Flateby ligger like ved ny gang- og sykkelveg. Om den skal bli stående der den er, må det bygges en mur mot gang- og sykkelvegen siden den ligger lavere i terrenget. Alternativt kan smia flyttes noen meter. Det er ikke fortatt noen undersøkelse av smia, men den er i dag i dårlig stand. De andre SEFRAK-registrerte bygningen berøres ikke av planen. Side 62 av 75

108 Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen I den alternative føringen mellom Røersvingen og Solbergtoppen berøres ikke kokegropa, men siden det uansett er utgravd har dette mindre betydning. Siden dagens trasé for fv. 156 benyttes her, gir dette alternativet et mindre inngrep i kulturlandskapet Røer Løes, og den historiske veglinja opprettholdes. Dette alternativet bedømmes derfor å være noe bedre enn alternativ Fv. 107 Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres eller påvirkes ingen registrerte kulturminner eller -miljøer Hellvikskogsvei Det ligger en meldepliktig SEFRAK-bolig ved Berger. Den berøres ikke av planen Konklusjon Planen medfører inngrep i et automatisk fredet kulturminne, dyrkingsspor fra vikingetida. For alternativ 1 er fv. 156 lagt om innenfor et viktig kulturlandskap. Det er imidlertid bare utkanten som berøres, og vegen har en god terrengtilpasning. Ny gang- og sykkelveg kan medføre behov for flytting av Smia på Flateby, ev. blir det terrenginngrep veldig nær Smia. Figur 6-7: Gang- og sykkelvegen vil gå mellom Smia på Flateby og fv Naturressurser Arealbeslag av dyrket mark (permanent og midlertidig) går fram av W-tegningene Fv. 156 Torvet Fjordvang Selve gang- og sykkelvegen har liten negativ konsekvens for dette temaet siden den er lagt øst for fv. 156 der det er lite dyrket jord. Ved Flateby beslaglegges imidlertid noe dyrket jord på begge sider av gårdstunet, og Flateby Søndre (6/1) og Flateby Nordre (6/3) mister til sammen 2,6 dekar fulldyrket jord. Vegomleggingen fra Røersvingen til Solbergtoppen for alternativ 1 gir beslag av dyrket jord tilhørende Sørby (8/2) og Fossengen (8/12). Vegen tar beslag i 10,5 dekar fulldyrket mark. Noen andre gårds- og bruksnummer mister også litt dyrket jord. I alt 13 dekar blir varig omdisponert (se tabell 6-1). Rent bortsett fra beslaget har planen liten negativ betydning for landbruket. Siden tiltaket ligger parallelt med dagens veg, skaper den ingen nye barrierer eller driftsmessige ulemper for landbruket. Det Side 63 av 75

109 midlertidige arealbeslaget vil medføre et avlingstap i anleggsperioden, men det forutsettes at dette erstattes av tiltakshaver. Tabell 6-1: Arealbeslag av dyrket jord for alternativ 1 og 2. Alle tall i m 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Gnr./bnr. Permanent beslag Midlertidig beslag Permanent beslag Midlertidig beslag 8/ / / / / / SUM Alternativ 2 Røersvingen Solbergtoppen Alternativ 2 har en kortere omlegging av fv. 156 mellom Røersvingen og Solbergtoppen enne alternativ 1. Dette medfører mindre inngrep i dyrka mark. Samlet sett tar alternativet 5,0 dekar fulldyrket jord. Hellvikveien Langs Hellvikveien berøres ingen dyrkede arealer Hellvikskogsveien Langs Hellvikskogsveien berøres ingen dyrkede arealer Brønner Som vist i figur 3-17 er det flere registrerte brønner i og i nærheten av planområdet. Det er ikke foretatt en registrering av disse brønnene, og det er heller ikke undersøkt om det finnes flere brønner enn det som er registrert i GRANADA: Brønner kan bli berørt av prosjektet. Det må derfor foretas en kartlegging av brønner i god tid før byggestart Konklusjon Jordvern er fastslått gjennom en rekke regionale og nasjonale føringer. Til tross for dette beslaglegges store mengder matjord årlig grunnet ulike utbyggingsprosjekter. Alternativ 1 medfører et samlet beslag av fulldyrket jord på 13 dekar, mens alternativ 2 tar 5 dekar. 6.7 Støy Det har vært gjennomført beregninger av utendørs lydnivå på boliger nær fv. 156 og fv Det er gjort beregninger for eksisterende og fremtidig trafikksituasjon og beregninger med støyskjermingstiltak for fremtidig situasjon /12/. Støyrapporten viser tilsvarende støysonekart for støyutsatte områder. Prosjektet er et miljø- og sikkerhetstiltak. For boliger som har et støynivå over L den =65 db skal det gjennomføres støytiltak. Dette er boliger som ligger i rød sone iht. T-1442/2012. For innendørs støy skal det beregnes tiltak hvis utendørs lydnivå er over L den =65 db og innendørs lydnivå er over L pa, eq, 24t = 35 db. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012, denne er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Side 64 av 75

110 Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende lydnivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 6-2. Tabell 6-2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone* Utendørs lydnivå Gul sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Utendørs lydnivå Rød sone Utendørs lydnivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 Det er foretatt beregninger med to ulike trafikkalternativer, eksisterende og fremtidig situasjon. I fremtidig situasjon er trafikktallene skrevet frem til år Beregningene er foretatt på 2 og 4 meters høyde. Tabell 6-3: Vegtrafikk, årsdøgntrafikk år 2008 og 2035 Veg Estimert trafikknivå 2008 Estimert trafikknivå 2035 Hastighet på strekningen Fv km/h Fv km/h Andel tungtrafikk er 8 % på fv. 156 og 5 % på fv Det er for fv. 156 beregnet en døgnfordeling som angitt i T-1442/2012 for riksveger med en døgnfordeling på dag/kveld/natt på henholdsvis 75/15/10 prosent. For alternativ 1 viser beregningene for fremtidig situasjon at 7 bygninger ligger i rød sone i henhold til T- 1442/2012 uten støyskjermingstiltak. Følgende boliger får høye støynivåer: Løeshagaveien 1, Røerveien 213, Røerveien 111, Røerveien 108, Røerveien 66, Røerveien 50, Røerveien 46. For Løeshagaveien 1 og Røerveien 46 anbefales fasadetiltak på grunn av boligenes nære plassering mot vegen. Ut i fra både estetiske og praktiske hensyn anbefales det å unngå støyskjerm ved disse boligene. Røerveien 50 har fortsatt et lydnivå på over L den 65 dba etter støyskjermingstiltak. Boligene bør befares for nøyaktig beregning av innendørs lydnivå. Eventuelle støyskjermingstiltak for boliger beliggende i rød sone vil bestå i tiltak på boligfasade f. eks. ved utskifting av vinduer, nye ventiler eller tilleggsisolering av yttervegger, og/eller lokale skjermer på uteplass. Side 65 av 75

111 Figur 6-9: Støysonekart for Løeshagaveien For alternativ 2 vil de samme boligene som er beskrevet for alternativ 1 få støytiltak. I tillegg vil Røerveien 186, 174, og 142 ligge i rød sone. På strekningen fra Røersvingen til Sørbyveien er det planlagt en 240 meter langsgående skjerm med høyde 2-2,5 meter mellom fv. 156 og gangvegen, som gir tilfredsstillende støyskjerming for boligene øst for fv For Røerveien 170 og 186 er det vist lokal støyskjerm. Figur 6-8: Alternativ 2 med støyskjerm, 4 meter over terreng Side 66 av 75