RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:30 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr PS 90/12 Innhold Forslag til regional planstrategi Aust-Agder - Risør kommunes uttalelse Side 2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/309-6 Arkiv: 120 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Forslag til regional planstrategi Aust-Agder - Risør kommunes uttalelse Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/12 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Vedlagt brev til Aust-Agder fylkeskommune ( ) godkjennes som Risør kommunes uttalelse til Regional planstrategi for Aust-Agder Side 3

4 Vedlegg: 1 Regional planstrategi for Aust-Agder Høringsforslag 2 Risør kommunes uttalelse til Regional planstrategi for Aust-Agder Kort resymé Saken gjelder Risør kommunes innspill til Høringsforslag til Regional Planstrategi for Aust-Agder I innspillet ønsker rådmannen sterkere grad av samordning mellom Aust- og Vest-Agders planutarbeidelser. I tillegg bør ulikhetene internt i Agder synliggjøres i planstrategien og i forslagene til planer. Rådmannen foreslår flere nye planer i sin uttalelse. Saksopplysninger Det vises til høringsforslag til Regional planstrategi for Aust-Agder (vedlegg 1) og til høringssvar fra Risør kommune (vedlegg 2). Vurderinger Det anbefales at bystyret godkjenner vedlagte brev fra Risør kommune. Side 4

5 Regional planstrategi for Aust-Agder Høringsforslag Side 5

6 Innhold Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Overordnede mål: Regionplan Agder Rammer for regional planlegging 6 4. Arbeidet med regional planstrategi 9 5. Regionale utviklingstrekk Regionale planbehov Forslag til nye planer 19 Planer under arbeid 22 Gjeldende planer og strategier forslag om videreføring 25 Gjeldende planer og strategier forslag om revisjon 28 Planer som erstattes Planer som bør avvikles 34 Regionale planer som ikke prioriteres Side 6

7 1. Innledning Formålet med den regionale planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien inneholder forslag til nye regionale planer, en oversikt over pågående planarbeid og gjeldende planer, samt eventuelle behov for revidering eller oppheving av disse. For å få en helhetlig oversikt har en valgt å inkludere alle planer og strategier som er vedtatt av fylkestinget og som er styrende for fylkeskommunens regionale utviklingsoppgaver. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Regionplan Agder 2020 ligger til grunn for planstrategien. Nasjonale forventninger Regionplan Agder Klima og energi 1. Klima: Høye mål lave utslipp 2. By- og tettstedsutvikling 2. Det gode livet Agder for alle 3. Samferdsel og infrastruktur 3. Utdanning Verdiskaping bygd på kunnskap 4. Verdiskaping og næringsutvikling 4. Kommunikasjon De viktige veivalgene 5. Natur, kulturmiljø og landskap 5. Kultur Opplevelser for livet 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Med unntak av natur, kulturmiljø og landskap er temaene i nasjonale forventninger i stor grad sammenfallende med satsingsområdene i Regionplan Agder Ved å videreføre målene i regionplanen og legge disse til grunn for planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene til regional planlegging. Det foreslås å starte opp arbeid med fem nye regionale planer i perioden : Regional plan for samordnet areal og transport Arendal-Grimstad Regional plan for klima og energi Aust-Agder Regional plan for transport Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for likestilling og mangfold Agder Klima, folkehelse, universell utforming, likestilling, samfunnsansvar og internasjonalisering skal være gjennomgående perspektiver som skal vurderes i utarbeidelsen av alle regionale planer og strategier. Kommuner og statlige aktører har rett og plikt til å delta i forpliktende samarbeid når regionalt planarbeid etter plan- og bygningsloven berører deres virkeområde. Andre aktører kan tas aktivt med i utformingen av regionale planer der det er naturlig. Endelig deltakelse og opplegg for medvirkning vil bli avklart i den enkelte plans planprogram. 3 Side 7

8 Regionale planer må ha legitimitet hos alle som skal være med på å utarbeide og gjennomføre planen. Fylkeskommunen er dermed avhengig av at planprosessene er godt forankret hos sine samarbeidsaktører, særlig kommunene. Dette stiller store krav til planprosess, kommunikasjon og medvirkning, og en bør ikke sette i gang regionalt planarbeid uten at en har tilstrekkelig med ressurser til å kunne innfri dette. De planene som foreslås startet opp i planstrategiperioden er dermed sett i nær sammenheng med den kapasitet en har til å kunne gjennomføre gode prosesser. Aust-Agder fylkeskommune har flere planer og planbehov felles med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunene har likevel valgt å ha hver sin planstrategi for perioden De to planstrategiforslagene avviker fra hverandre på noen punkter, da en har kommet til ulike konklusjoner når det gjelder behovet for revisjon. Dette gjelder Energiplan Agder (2007) og Felles reiselivsstrategi (2005). I tillegg har en ulik tilnærming til det videre arbeidet med Regional transportplan Agder, samt at forslag til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping ble spilt inn til Vest-Agder fylkeskommune etter at administrasjonen hadde utarbeidet planstrategiforslaget. Disse problemstillingene vil drøftes og samordnes mellom fylkene i løpet av høringen. 2. Overordnede mål: Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 ble i juni 2010 vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder, og erstatter tidligere fylkesplaner. Regionplanen ble utarbeidet i en grundig og bred prosess der fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand deltok som likeverdige partnere med fylkeskommunene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom prosessen knyttet til regionplanen har en samlet seg om fem hovedsatsingsområder: 1) Klima: Høye mål lave utslipp, 2) Det gode livet, 3) Utdanning, 4) Kommunikasjon og 5) Kultur. Regionplanen er først og fremst en prioritering av viktige mål, og for å synliggjøre dette er det beskrevet noen scenarier som viser hvor Agder skal være i 2020: 1. Klima: høye mål Lave utslipp I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert. 4 Side 8

9 2. Det gode livet: Agder for alle I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste ti årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene I 2020 kan vi konstantere at åpningen av den nye firefeltsvegen mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. 5. Kultur: Opplevelser for livet I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst. Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Strukturen rundt oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 ble etablert høsten Arbeidet er organisert med en koordinator, et sekretariat, en rådmannsgruppe og en politisk samordningsgruppe. I de ulike gruppene deltar representanter fra fylkeskommunene, de fem regionrådene og kommunene Arendal, Kristiansand og Grimstad. Det foreslås at Regionplan Agder 2020 ikke rulleres i løpet av planstrategiperioden, men at regionplanens mål videreføres for perioden og legges til grunn for planstrategien og påfølgende planarbeid. 5 Side 9

10 3. Rammer for regional planlegging Regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i plan- og bygningsloven (pbl) av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planlegging på regionalt nivå. Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen (pbl 7-1). Forslag til regional planstrategi legges ut til høring av fylkesutvalget som er fylkeskommunens planutvalg. Fylkestinget er regional planmyndighet og skal vedta den regionale planstrategien før den legges frem for Kongen til godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for sitt videre planarbeid i regionen (pbl 7-2). Regional planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser. Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region (pbl 3-4). I plan- og bygningsloven av 2008 avløser begrepet regional plan begrepene fylkesplan og fylkesdelplan. En regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket. Regionale planer skal normalt ha et tidsperspektiv på tolv år, og revideres ved behov. Begrepet regional plan er dermed knyttet til planer som er utarbeidet i samsvar med prosesskravene i plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at man ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide et planprogram. Forhold som naturlig vil inngå i et planprogram vil være opplysninger om formålet med planarbeidet, overordnete rammer for arbeidet, organisering, framdrift og medvirkning, samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist før det etter eventuelle endringer fastsettes av regional planmyndighet. 6 Side 10

11 En regional plan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen. Dersom planen gir rammer eller retningslinjer for utbygging må man utarbeide konsekvensutredning etter egen forskrift. Vurderingene skal være tilpasset plannivået og være relevante for de beslutninger det legges opp til i planen. For regionale planer innebærer dette at vurderingene skal være på et overordnet nivå. Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk kan fylkestinget også vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planen. Alle regionale planer skal videre ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen, og dette skal rulleres årlig i fylkestinget. Det er hensiktsmessig å gjøre dette i tilknytning til økonomiplanprosessen. Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regional plan vedtas med endelig virkning av fylkestinget som regional planmyndighet. Dersom det foreligger vesentlige innvendinger til den regionale planen fra statlige myndigheter eller berørte kommuner må disse avklares i departementet. Regionale planer skal uansett sendes departementene til orientering, slik at de er kjent med og i nødvendig grad kan ta hensyn til de regionale planene i utformingen av sentral politikk. Selv om saken ikke bringes inn av berørte parter kan departementet, etter at regional planmyndighet er gitt mulighet til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Når det ikke er hensiktsmessig å utarbeide planer etter plan- og bygningslovens prosesskrav vil ikke begrepet regional plan benyttes. Strategiske planer, sektorplaner og strategier som ikke følger plan- og bygningsloven er retningsgivende, og først og fremst for fylkeskommunens egen virksomhet. Fylkeskommunens planer er gjeldende frem til de blir erstattet av nytt planverk eller til det blir fattet vedtak om at de ikke skal oppheves. Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling inneholder plan- og bygningsloven av 2008 bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (pbl 6-1). Forventningene skal legges til grunn for arbeidet med planstrategier og i oppfølgende planprosesser, og skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De første nasjonale forventningene ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, og omfatter seks temaområder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 7 Side 11

12 Med unntak av temaet natur, kulturmiljø og landskap er temaene i stor grad sammenfallende med satsingsområdene i Regionplan Agder Ved å legge regionplanen til grunn i planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene. Temaet natur, kulturmiljø og landskap vil i stor grad bli ivaretatt gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner (2015), regionale villreinplaner (2012), forvaltningsplan for Skjærgårdsparken (2012) og rullering av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø (2013). For noen plantema er det stilt nasjonale krav om at det skal utarbeides regionale planer: Regionale planer for samordnet areal og transport Regional plan for senterstruktur og kjøpesenteretableringer Regionale villreinplaner Regionale vannforvaltningsplaner For andre tema forventes det at fylkene selv vurderer behovet: Regionale planer for vindkraft og små vasskraftverk Regionale kystsoneplaner Revisjon av regionale klima- og energiplaner Det regionale planbehovet redegjøres for i kapittel seks. 8 Side 12

13 4. Arbeidet med regional planstrategi Fylkesutvalget vedtok å starte opp arbeidet med regional planstrategi i FU 11/145, , og ba samtidig kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner om å komme med innspill til planstrategiarbeidet. Regionplan Agder 2020 ble lagt til grunn for planstrategiarbeidet. Høringsdokumentet er utarbeidet administrativt med utgangspunkt i regionplanen, nasjonale forventninger, innspill fra kommuner, regional stat m.fl., samt rapporten Utfordringer og muligheter på Agder Innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi som ble utarbeidet av RIS-senteret 1 våren Rapporten ble bestilt av fylkeskommunene med tanke på utarbeidelse av fylkenes planstrategier, samt som innspill til oppfølging og konkretisering av Regionplan Agder holdt fylkeskommunene en felles dialogkonferanse der kommuner, regional stat, interesseorganisasjoner, FoU-miljøer etc. ble invitert til å delta. Nærmere 140 personer deltok på konferansen hvor Miljøverndepartementet, RIS-senteret og fylkeskommunene presenterte hhv Nasjonale forventninger, utfordringsdokumentet og arbeidet med regionplanen og planstrategiene, og diskuterte Agders utfordringer og muligheter i fellesskap. Fylkesutvalget er fylkeskommunens planutvalg og styringsgruppe for regional planstrategi. Forslag til planstrategi behandles i fylkesutvalget , som sender planstrategiforslaget på høring i perioden til Høringsperiodene for Aust-Agder og Vest-Agder er sammenfallende. Fylkeskommunen vil kunne informere om og drøfte planstrategiforslaget med kommuner og andre høringsinstanser etter behov i høringsperioden. En legger opp til å fremme planstrategien for endelig behandling i fylkestinget i desembermøtet. Etter fylkestingets vedtak skal regional planstrategi legges fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. 1 Centre for advanced studies in innovation strategies (RIS), Universitetet I Agder/Agderforskning. 9 Side 13

14 5. Regionale utviklingstrekk Dette kapitlet gir et kort innblikk i fylkets viktigste utfordringer og muligheter knyttet til de tema som er utpekt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For bredere drøftninger vises det til Agderforsknings prosjektrapport nr 9/2012 Utfordringer og muligheter på Agder. Befolkning-, by- og tettstedsutvikling Agder er befolkningsmessig inne i en sterk vekstperiode, og har de siste årene ligget over den nasjonale veksttakten. Det er fødselsoverskudd og netto tilflytting til landsdelen som helhet. Forskjellen i befolkningsutviklingen mellom landsdeler og fylker er først og fremst et resultat av flyttinger, og i betydelig mindre grad en følge av forskjeller i naturlig tilvekst. Per bodde det personer i Aust-Agder. Dette utgjorde en folketilvekst på 1447 personer fra Det er de største byene langs kysten som vokser mest: Arendal (572), Grimstad (478) og Lillesand (165). Deretter følger Froland (130), Birkenes (52), Tvedestrand (50), Risør (28), Evje og Hornnes (21), Vegårshei (11) og Valle (9), mens kommunene Åmli (-4), Iveland (-7), Gjerstad (-19), Bykle (-19) og Bygland (-20) hadde alle negativ folketilvekst i Befolkningsfremskrivninger fra SSB viser fortsatt vekst i fylket som helhet. Mye av veksten i Aust-Agder vil fortsatt komme i og rundt de største kystbyene, mens andre kommuner vil oppleve mindre eller marginal vekst i folketallet. Bosettingsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette framover. Å opprettholde eller stimulere folketallsutviklingen i utsatte kommuner vil være viktig i forhold til å nå den nasjonale målsettingen om å ta hele landet i bruk. Samtidig må en legge til rette for en bærekraftig vekst i kystnære områder hvor presset på arealene blir stadig større. Befolkningen i Aust-Agder vil, som i resten av landet, bli stadig eldre. Dette innebærer at det vil være en mindre andel av befolkningen i arbeidsfør alder enn det som er tilfellet i dag. En utfordring vil bli å øke arbeidskraftstyrken, særlig innen omsorgssektoren. 10 Side 14

15 Gjennom de siste fire tiårene har innvandring til Norge hatt en økende betydning for landets befolkningsvekst. Per 1. januar 2011 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Aust-Agder, noe som tilsvarer 9,1 % av befolkningen. Innvandring fra utlandet vil ha stor innvirkning på fremtidig befolkningsutvikling, men utviklingen er i stor grad avhengig av internasjonale konjunkturer og befolkningsfremskrivninger er forbundet med stor usikkerhet. Innvandreres innenlandske mobilitet er også høyere enn mobiliteten i den øvrige befolkningen. For at Aust-Agder skal kunne møte den forventede veksten i befolkningen, endringen i demografisk struktur og regionale forskjeller kreves det en fremtidsrettet og samordnet planlegging i forhold til sysselsetting, arealspørsmål, transport og kollektiv, samt utvikling av tjenester og tilbud til befolkningen. For å få lokalbefolkning og innflyttere fra innland og utland til å trives og bli værende er det også viktig å skape stedstilhørighet og å legge til rette for aktiviteter og møteplasser i byer, tettsteder og lokalsamfunn. Klima og energi Utslippene av klimagasser i atmosfæren vokser fortsatt. Denne utviklingen må snus raskt dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader. Regionplan Agder 2020 gir offentlig sektor i oppgave å gå i front i forhold til å iverksette klimatiltak og være en pådriver for klimavennlig næringsutvikling. Blant flere positive utviklingstrekk finner vi klimanøytral drift i flere fremtredende offentlige og private virksomheter i fylket, arbeid for energieffektivisering og prosessforbedringer i Eyde-nettverket og samarbeid om miljøsatsing blant 35 virksomheter med ansatte i Klimapartnere. På landsbasis har man satt mål om å redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Aust-Agder har relativt lave utslipp pr. innbygger sammenliknet med landet for øvrig. Hovedårsaken er at det ikke er lokalisert oljevirksomhet eller flyplass i fylket. Transportsektoren er en stor bidragsyter og særlig utfordrende er stor vekst i vegtrafikken. Aust-Agder har naturressurser, beliggenhet og kompetanse som gir gode muligheter til å bidra i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Dette vil kreve mot, vilje til å prioritere og stor grad av samhandling. Aust-Agder har et overskudd av energi produsert fra vannkraft som eksporteres ut fra regionen. Fylket har også potensial til å øke sitt overskudd av fornybar energi ved energieffektivisering, bruk av bioenergi og økt produksjon av vann- og vindkraft. Store kraftmagasiner med relativt kort avstand til kontinentet gir regionen en unik mulighet for verdiskapning knyttet til kraftutveksling. Behovet for kraftutveksling vil øke etter hvert som Europas kraftsystem blir mer basert på sol og vind. Produksjon og distribusjon av fornybar energi vil på sin side komme i konflikt med andre hensyn, som for eksempel landskapsvern og biologisk mangfold. Fylket har internasjonalt ledende leverandører til offshore oljeproduksjon. I Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia skal det satses enorme beløp på havvindmøller som følge av EUs omlegging til fornybar energi. Vår beliggenhet, havner og kompetanse gir store muligheter for verdiskapning. Det må legges til rette for at våre bedrifter kan bidra med sin teknologi og ta del i en slik utbygging. Økonomisk nedgang i EU og goder tider i oljebransjen er en hemsko for slik grønn næringsutvikling. 11 Side 15

16 Velstandsutvikling, bedre veger, transportkrevende handels- og opplevelsestilbud og et avansert utadrettet næringsliv peker i retning av økt reiseaktivitet. Det er mulig å møte den klimamessige utfordringen ved dette med satsinger på areal- og transportplanlegging og satsinger på kollektivtrafikk, sykkel og tilrettelegging for kjøretøy med lave utslipp. Fylkets geografi med robust berggrunn, lite løsmasser, moderate nedbørsmengder og lite flomutsatte arealer gjør arbeidet med klimatilpasning mindre krevende enn i andre deler av landet. Det er likevel viktig å holde fokus på klimatilpasning i samfunnsplanleggingen. Havnivåstigning og lokale flommer bør være viktige fokusområder. Samferdsel og infrastruktur God infrastruktur er et viktig virkemiddel for å legge til rette for ønsket vekst og regional utvikling, men gir samtidig utfordringer i forhold til klimagassutslipp, sikkerhet og miljø. En viktig målsetting er å styrke landsdelens kommunikasjon med omverdenen, og fremme regionforstørring ved at flere steder kan bli del av felles arbeids-, bolig og serviceregioner. Et av hovedtiltakene i Regionplan Agder 2020 er å utarbeide felles transportplaner som grunnlag for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. I en slik plan vil en se utfordringsbildet innen alle transportformene i regionen i sammenheng. På vegsiden utgjør riksvegnettet som består av vegene E18, E39, rv 9 og rv 41 det overordnede vegnettet. En utbygging av dette vegnettet med en standard som sikrer god fremkommelighet, trafikksikkerhet og gode miljøforhold vil bidra til reduserte transportkostnader for næringslivet og en positiv regionforstørrelse. Det vil også være viktig at det skapes rammevilkår for å drifte, vedlikeholde og utvikle fylkesvegnettet som del av det overordnede vegnettet. Videre er det viktig å følge opp regionplanen gjennom å styrke Kristiansand lufthavn Kjevik som regionens hovedflyplass og sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen. For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging for å utnytte regionens intermodale transportknutepunkter. Arbeidet med å gjøre jernbanen i landsdelen konkurransedyktig i forhold til alternative transportformer, gjennom kobling mellom Vestlandsbanen og Sørlandsbanen, samt oppgradering av eksisterende jernbanenett og rutetilbud, må videreføres og styrkes. Agder er en mangfoldig landsdel med sterk vekstkraft langs kysten. På flankene og i de indre deler av landsdelen er veksten svakere. Her finnes også de største levekårsutfordringene. Gode infrastruktur og effektiv kommunikasjon gjør avstander mindre og utvider bo- og arbeidsmarkeder. Et tilpasset og utbygd transporttilbud vil bidra til at flere får tilgang til attraktive arbeidsmarkeder. Dette vil igjen kunne bidra til å redusere noen av de sosiale utfordringene en står overfor. Sørlandet har vekstkraft til å løfte landsdelen videre. Det forutsetter at en kan knytte de ulike regionene enda tettere sammen. En står derfor overfor store utfordringer fremover når det gjelder å få løst de store investeringsbehovene. Det forventes at transportbehovene vil øke i årene som kommer som følge av befolkningsvekst og generell velstandsøkning. I byer og bynære områder må det meste av trafikkveksten fremover dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport, og 12 Side 16

17 krever gode areal- og transportplaner som ser legger til rette for en bærekraftig utvikling. For å få til en ønsket endring bør det tas i bruk forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommuner hvor ansvar og oppgaver fordeles ut fra felles mål. Dersom befolkningsveksten skal kunne tas av miljøvennlige transportformer er et universelt utformet transportsystem avgjørende for å gjøre disse transportformene attraktive og tilgjengelige for flere gjennom hele reisekjeden. Kollektivtilbudet i fylket bærer preg av at det er en befolkningskonsentrasjon langs kysten. Et godt kollektivtilbud må ha effektive kjøreruter med et godt kundegrunnlag som igjen gir grunnlag for en høy frekvens. Et forbedret kollektivtilbud krever økte offentlige ressurser. Dette er en utfordring en står overfor i hele landet. Figuren under viser passasjerutviklingen for de viktigste kollektivrutene i fylket. Det er store forskjeller mellom de ulike rutene når det gjelder passasjertall. Det er også forskjeller når det gjelder utviklingene som har skjedd de siste årene. Det arbeides med å se på endringer av tilbudet slik at passasjergrunnlaget kan styrkes. Utfordringen er å avstemme tilbudet i forhold til å maksimere mht passasjerer og inntekter, mot et ansvar for å ha en bredde i tilbudet og dekke transportbehov også utenfor de tettest befolkede områdene. Passasjererutvikling 2009 til 2011 for busslinjer i Aust-Agder Agder har allerede vist veg når det gjelder utbygging av digital infrastruktur. Alle husstander i Agderfylkene har rett på tilgang til internett gjennom den digitale allemannsretten som er utarbeidet i prosjektet "Det Digitale Agder" (DDA). Arbeidet skal videre omfatte en massiv forbedring av mobildekningen i landsdelen. Verdiskaping og næringsutvikling Fylkeskommunen er opptatt av at kunnskap er nøkkel til verdiskaping. Innovasjon i eksisterende næringsliv og tilfang av kunnskapsrike entreprenører med innovative forretningsideer er viktig for landsdelens bærekraftige vekst og konkurranseevne. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og 13 Side 17

18 bærekraftig utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. De naturgitte og kulturelle ressursene som finnes i landsdelens ulike regioner kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og framtidig velferd. Satsing på reiseliv og opplevelse vil være viktig for å fremme næringsutvikling bygd på lokale og regionale fortrinn. Sørlandet har mange av de kvalitetene som vil være etterspurt i fremtiden, som blant annet tilgang til ren og urørt natur. Et fortrinn for regionen er nærhet til kontinentet. Aust-Agder har et internasjonalt orientert næringsliv med høy eksportandel. Oljerelaterte næringer har hatt en sterk vekst de senere årene og verdiskapingspotensialet antas å øke i årene som kommer takket være flere store oljefunn. Industrien på Agder domineres av to store industrinæringer: utstyrsleverandører til olje- og gassindustrien (NODEnettverket) og prosessindustrien (Eyde-nettverket). Næringen består av forholdsvis store bedrifter som er datterselskaper av store internasjonale konsern, og den er eksportrettet og konjunkturutsatt. Næringsstrukturen kan forklare relativt lav FoU-virksomhet. For å fremme innovasjon og økt konkurransekraft er det investert i oppbygging av næringsklynger som NCE NODE (leverandørindustri olje og gass) og ulike ARENA programmer som Eyde (prosessindustri), Digin (IKT), Arena Fritidsbåt, Arena USUS (reiseliv) og Sørlandsporten Teknologinettverk STN. Sysselsatte etter sektor prosentvis fordelt (SSB) Sysselsettingsprofilen i Aust-Agder er ganske lik landet for øvrig med unntak av industrisysselsettingen og offentlig tjenesteyting som er noe høyere i forhold til landsgjennomsnittet. Aust-Agder har en arbeidsledighet som ligger noe over landsgjennomsnittet. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft kan se ut til å bli en av landsdelenes største utfordring fremover. Landsdelens omdømme og attraktivitet vil være avgjørende for å trekke til seg og beholde kvalifisert arbeidskraft. 14 Side 18

19 Store deler av næringslivet på Agder, med unntak av leverandørindustrien til olje- og gassnæringen, har lav produktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig innen handel, restaurant og hotell som utgjør et viktig satsingsområde på Sørlandet når det gjelder reiselivsnæringen. Verdiskaping per ansatt i offentlig forvaltning er også lavere på Agder enn landet for øvrig. Det forventes at kravet til offentlige tjenester øker, at økonomiske overføringer ikke strekker til og at konkurransen om de kloke hodene vil øke i tiden som kommer. Kultur for og kunnskap omkring innovasjon i offentlig sektor vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust-Agder. Et levende landbruk vil også ha stor påvirkning på landskapet og problematikken knyttet til gjengroing. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, men stort innen skogbruk. Landsdelen har få kunnskapsarbeidsplasser og FoU-institusjoner og ligger langt ned på listen med hensyn til midler brukt til forskning. Universitetet i Agder er ett av landets yngste universitet og regionen ligger langt tilbake når det gjelder FoU målt både i forhold til innbyggertall og beløp sammenlignet med andre norske regioner med universitet. Befolkningen har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet med kun 5,3 % på masternivå mot 7,9 % i landsgjennomsnitt. Utdanningsnivå 2010 prosentvis fordeling (SSB). 15 Side 19

20 Natur, kulturmiljø og landskap Befolkningsveksten langs kysten har ført til at kystsonen i Aust-Agder er utsatt for sterkt byggepress. Kystsonen har både nasjonale og regionale miljø- og rekreasjonsverdier, samtidig som den er svært attraktiv for bosetting og næringslivsetablering. Det er viktig at man lykkes med en god forvaltning av kystsonen. I følge tall fra SSB var det en økning i antall bygg i strandsonen i Aust-Agder fra bygg i 2000 til bygg i I løpet av den samme perioden har tilgjengelig areal for friluftsliv i Sør-Norge fra Østfold til og med Hordaland blitt redusert med 3,7 %. I nasjonale forventninger påpekes det at folk flest skal ha tilgang til sjøen, og at allmenne interesser skal gis fortrinn i 100- metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for SPR for differensiert forvaltning av strandsonen. differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, som tar hensyn til ulike forhold og behov langs kysten. Her er alle kommunene i Aust-Agder klassifisert som andre områder der presset på arealene er stort. Dette legger føringer for utvikling og bruk av strandsonen og begrenser det lokale handlingsrommet i 100-metersbeltet. En kartlegging og verdisetting av områder for friluftsliv i kystsonen kan, sammen med allerede gjennomførte naturtypekartlegginger i sjø og på land, tydeliggjøre hvilke områder det er viktig å ivareta for fremtiden og hvilke som tåler utbygging. Menneskene har alltid satt spor etter seg i landskapet, og gjør det fortsatt. Kulturminnene gir landskap en historisk og menneskelig dimensjon som bidrar sterkt til opplevelsen. Det menneskeskapte kulturlandskapet er viktig for mennesker, planter og dyr. Gamle slåttemarker er en av våre naturtyper som har høyest artsmangfold og det åpne landskapet preget av beiting og slått er på tilbakegang i vårt fylke. I byer og tettsteder med ulike kulturmiljøer er helheten viktig for forståelsen og opplevelsen av området, og det er følgelig viktig å ta vare på mangfold og variasjon knyttet både til bygningene og til rommet mellom husene, med for eksempel trapper, hager og stier. I næringssammenheng er kulturlandskap og kulturmiljø en viktig del av det bildet man ønsker å formidle til besøkende og turister. Moderne teknologi og samfunnsutvikling muliggjør i dag bygging av store anlegg som radikalt omformer landskap og kulturmiljø, og som endrer måten vi opplever og bruker omgivelsene våre. Nye E-18 mellom Grimstad og Kristiansand er et overbevisende eksempel på dette. Aust-Agder er med i det regionale arbeidet med å få en helhetlig forvaltning av heiområdene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei. Det er et nasjonalt mål at fjellområdene skal tas vare på som leveområde for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som 16 Side 20

21 næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap, der kultur- og naturresurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen har en sentral plass i norsk natur, og Aust-Agder har et spesielt ansvar for å ta vare på Europas sørligste villreinstamme. Det er viktige vassdrag i Aust-Agder og vassdragsnaturen er viktig for naturmangfoldet. En ser en positiv utvikling i laksebestandene i fylket. Oppgangen skyldes omfattende kalking og arbeid med å forbedre forholdene i elvene. Selv om det er mindre sur nedbør enn tidligere, er det fremdeles behov for kalking for å opprettholde levedyktige laksestammer. Krypsivvekst har i løpet av de siste 2-30 årene blitt problem i flere vassdrag på Sørlandet. Krypsivveksten er kartlagt i Otra, Tovdalselva og Nidelva. Problemvekst av krypsiv kan medføre økt sedimentering, forringelse av gyteområder for fisk, bli en ulempe for friluftsliv og tette turbininngangene i kraftverk. Det pågår en planprosess i Agderfylkene i henhold til vannforskriften hvor det skal utarbeides vannforvaltningsplaner for alt ferskvann og saltvann i regionen. Her vil en komme opp med konkrete tiltak for å sikre god miljøtilstand i vassdragene og i kysten. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I ny folkehelselov er planlegging vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En har lagt Regional Monitor 2 og Aust-Agders Folkehelseprofil til grunn for planstrategiforslaget. Når en i løpet av 2012 får etablert en felles statistikk- og analyseportal for Agder vil man få på plass en løpende oversikt over fylkets folkehelseutfordringer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at befolkningen i Aust-Agder har større levekårsutfordringer, og generelt noe dårligere helse, enn landsgjennomsnittet. Her er det blant annet sett på forventet levealder, livsstil, arbeidsledighet, utdanningsnivå og uførhet. En hovedutfordring for folkehelsen er bakenforliggende økonomiske og sosiale faktorer som påvirker helsen og bidrar til økende helseforskjeller. Dette er faktorer som over tid kan forsterke hverandre og som det tar tid å endre. Tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv, kulturtilbud og annen fysisk aktivitet er tiltak som kan fremme helse og trivsel i befolkningen, og som videre kan forebygge helseplager og sykdom. Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Det er behov for en større bevissthet rundt hvordan god planlegging kan fremme folkehelse, både fysisk og psykisk, og bedre levekår. Agder har høyere andel uføre enn landet for øvrig, og dette er et av de viktigste feltene der Agder skiller seg fra resten av landet mht levekår. Regional monitor peker på at omstilling i arbeidslivet, særlig innen industri, sammen med ensidige arbeidsmarkeder, er en viktig årsak til frafallet i arbeidslivet i mange kommuner på Agder. Manglende deltakelse i arbeidslivet kan påvirke situasjonen for familier og barns oppvekstvilkår, og kan ha betydning for flere generasjoner. Likestilling mellom kjønn er et tema som er bredt diskutert i landsdelen, og bredt belyst i en rekke studier, blant annet Regional monitor. Landsdelen har en stor andel deltidsarbeidende kvinner, noe 2 Regional Monitor, FoU-rapport 2/2011, Agderforskning. 3 Folkehelseinstituttet. 17 Side 21

22 som på den ene siden kan representere en arbeidskraftsreserve, men på den andre siden kan være et uttrykk for kjønnsrelaterte holdninger og adferd knyttet til dette. Det er viktig å videreføre det langsiktige arbeidet med likestillingen i landsdelen. Tannhelsen blant barn og unge i Aust-Agder har blitt stadig bedre og ligger for første gang over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det er imidlertid variasjoner mellom ulike grupper av befolkningen og ulike sosiale lag. Målet for Aust-Agders tannhelseplan er blant annet å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen, samt å integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet. Regional satsing på næringsutvikling, likestilling og mangfold, kommunikasjon, utdanning, bo- og oppvekstmiljø har som mål om å skape gode muligheter for alle i regionen. Gjennom oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 og annet regionalt planarbeid vil en videreføre det tverrfaglige og sektorovergripende levekårs- og folkehelsearbeidet i regionen. 18 Side 22

23 6. Regionale planbehov Dette kapitlet inneholder en oversikt over forslag til nye planer, planer under arbeid, gjeldende regionale planer, sektorplaner og strategier med anbefalinger om hvilke som skal videreføres, hvilke som skal oppheves og hvilke som skal revideres, samt forslag til regionale planer som ikke prioriteres i Forslag til nye planer Regional plan for likestilling og mangfold Agder Oppstart: Våren 2013 Formål: For å styrke arbeidet med likestilling i Agder foreslås det å utarbeide en regional plan for likestilling og mangfold. Planarbeidet bør berøre likestilling i forhold til alle diskrimineringsgrunnlag. Erfaringene fra Fritt Valg viser at prinsippet om å integrere likestilling i planlegging, personalpolitikk og fagplaner er viktig. Planen vil være et godt grunnlag for målrettet arbeid i de to fylkene og vil inneholde klare mål og tiltak knyttet til likestilling i politikk, arbeidsliv og utdanningsløp. En slik plan vil blant annet basere seg på Handlingsplan for integrering og inkludering utarbeidet av Arbeidsdepartementet i 2009/2010 og handlingsplanen "Likestilling 2014" fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Planen vil også forholde seg til Felles plan for folkehelse og levekår i Agder En plan for likestilling og mangfold er i tråd med følgende oversendelsesforslag fra fylkestinget i Aust- Agder desember 2011: Fylkestinget ber rådmannen vurdere å legge fram en mangfoldsplan for Aust- Agder. En mangfoldsplan vil behandle hvordan Aust-Agder kan preges av mer mangfold og benytte multikulturen som finnes i fylket bedre samt utvikle politikk for hvordan mangfoldet kan utvides i fylket. Medvirkning: Planarbeidet vil ledes av fylkeskommunene. Planprogrammet vil redegjøre for deltakelse og medvirkning, men de aktører som vil bli invitert med i Likestillingsalliansen er også relevante deltakere i det regionale planarbeidet: arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjoner, kommunene v/regionrådene, FoU-miljøer, Node- og Eydenettverket, bransjeorganisasjoner, Sørlandet Sykehus, fylkesmennene, LHL, NAV, IMDI, m.fl. Regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) Arendal-Grimstad Oppstart: Høsten 2012 Formål: Regjeringen forventer at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. For å nå overordnede målsettinger om å redusere klimagassutslippene og en ønsket regional utvikling, er det behov for å se areal- og 19 Side 23

24 transportutfordringene i Aust-Agder i sammenheng. Veksten og utfordringsbildet er størst i Arendal/Grimstad og det foreslås derfor å starte opp et areal- og transportplanarbeid i denne regionen. I tråd med nasjonale føringer bør det legges til rette for at en større del av transportbehovet/-veksten tas gjennom økt satsing på kollektivtrafikk, gange og sykkel. Arealbruk og transportsystem må utvikles slik at de fremmer en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse (herunder jordvern), miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Regionen vil stå overfor store utfordringer i gjennomføringen av nødvendige investeringer og drift av et moderne kollektivtilbud. Planarbeidet bør legge føringer for hvordan en kan etablere forpliktende avtaler mellom kommuner, fylkeskommune og stat som kan bidra til å få gjennomført nødvendige tiltak. Organisering og medvirkning: Bred politisk og administrativ deltakelse og forankring i fylkeskommunen og kommunene Grimstad og Arendal, samt hos regional stat. Endelig medvirkning vil fastsettes i planprogrammet. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Oppstart: Våren 2013 Formål: Det foreslås å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping for Agder. Bakgrunnen for dette er signaler fra Brussel om at regionene i Europa arbeider med innovasjonsstrategier, tilbakemeldinger fra regionale innovasjonsmiljøer og de utfordringer og muligheter en ser i regionen. Det er en nær sammenheng mellom innovasjon, verdiskaping, velferd og fordeling i samfunnet. Gjennom en regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping ønsker en å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling for å bidra til økt konkurranseevne og bærekraftig utvikling gjennom innovasjon i privat og offentlig sektor. Verdiskaping kan sees på som bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formål å skape økonomiske verdier. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Innovasjon forstås som «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier [1]. Tema/satsingsområder i en regional plan for innovasjon og verdiskaping bør være: Innovasjon i offentlig sektor Forskning og utvikling (FoU) Verdiskaping og næringsutvikling, herunder reiseliv, landbruk, marin verdiskaping m.m. En regional plan for innovasjon og verdiskaping vil kunne omfatte en del av de planene som allerede finnes på de ulike satsingsområdene, som FoU-strategi, internasjonal strategi, reiselivsstrategi, [1] St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge 20 Side 24

25 fylkeskommunens landbruksmelding og Fylkesmannens landbruksplan. Strukturen vil til dels følge samme opplegg som VRI (Forskningsrådets program Virkemidler for regional FoU og innovasjon) fase 2 med tverrgående strategier som kommer til anvendelse på forskjellige tema/satsingsområder. Organisering og medvirkning: Planarbeidet ledes av Aust-Agder fylkeskommune med fylkesutvalget som styringsgruppe og fylkesrådmannen som prosjekteier. Ved oppstart av planprogrammet vil det bli foreslått en bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter for kommunene, regional stat, arbeids- og næringslivets parter, virkemiddelapparatet samt forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Regional transportplan Agder Oppstart: Høsten 2012 Formål: Et tilpasset og velfungerende transportnett hvor alle transportformer sees i sammenheng, er en viktig forutsetning for ønsket utvikling i regionen. Transportinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. I tråd med Regionplan Agder 2020 bør det lages felles transportplan for regionen etter modell av Nasjonal transportplan (NTP). En Regional transportplan (RTP) vil kunne avdekke hvilke behov og utfordringer regionen står overfor, gi innspill til hva som bør prioriteres på regionalt og nasjonalt nivå (NTP), være førende for prioriteringer i fylkeskommunenes øvrige planer på samferdselsområdet. En RTP vil også kunne danne grunnlag for et mer forpliktende samarbeid mellom staten, fylket og kommunene for å øke forutsigbarheten ved planlegging og realisering av samferdselsprosjekter. Organisering og medvirkning: Bred politisk og administrativ deltakelse og forankring i fylkeskommunene og kommunene, samt hos berørte regionale statsetater. Endelig medvirkning vil fastsettes i planprogrammet, som også vil drøfte og ta stilling til om planen skal være en plan etter plan- og bygningsloven. Regional plan for klima og energi Oppstart: Høsten 2013 Formål: Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder og vedtak om klimanøytral drift tilkjennegir store ambisjoner for fylkeskommunen på klima- og energiområdet. For å styrke innsatsen på fagområdet foreslås det å utarbeide en ny regional plan for klima og energi. Energiplan Agder vedtatt i 2007 er allerede en gammel plan, tatt i betraktning av at dette er et politikkområde under stor utvikling. Klimadelen i Regionplan Agder 2020 omhandler til dels samme tema. Ny regional plan for Klima- og energi bør omfatte en revisjon av Energiplan Agder og en konkretisering av regionplanens klimadel. Klimatilpasning med tilhørende tema knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap bør innarbeides i planen. 21 Side 25

26 Regionplan Agder 2020 peker i retning av at landsdelen skal utnytte sin kraftproduksjon og magasinkapasitet som et grønt batteri forhold til Europa. I dette ligger det import av billig overskuddskraft fra uregulerbar kraft (eks. vindkraft) fra EU og salg av regulerbar kraft (eks. vannkraft fra kraftmagasin) når dette etterspørres. Billig kraft kan brukes til erstatning for vannkraft eller til å pumpe vann opp i kraftmagasin. Dette forutsetter etablering av nye utvekslingskabler, styrking av kraftnettet og tilrettelegging for industriell utnytting av overskudd på fornybar kraft, samt at etablering av ny effektkraft og økt magasinkapasitet blir mer attraktivt. Ny regional plan for klima- og energi må konkretisere hvordan landsdelen skal bli internasjonalt ledende på produksjon og distribusjon av fornybar energi, og ta stilling til hvordan landsdelens naturog miljøverdier vektlegges ved bygging av overføringskabler, linjenett, kraftmagasin og ny fornybar kraftproduksjon. Stortingsmelding 21 ( ) Norsk klimapolitikk, NOU 2012: 9 Energiutredningen, NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring og Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ) bør legges til grunn for arbeidet, i tillegg til regionale planer. Regional plan for klima og energi bør ideelt sett omfatte begge Agder-fylkene fordi utfordringene er sammenfallende og fordi dagens innsats har basis i Energiplan Agder og Regionplan Agder 2020 som er felles for begge fylkene. Dersom Vest-Agder fylkeskommune ikke ønsker en ny felles plan for klima- og energiområdet anbefales det at Aust-Agder fylkeskommune lager en egen regional plan for klima og energi for Aust-Agder. Medvirkning: Planarbeidet vil ledes av fylkeskommunene, eventuelt Aust-Agder fylkeskommune alene. Planprogrammet vil redegjøre for deltakelse og medvirkning. Aktuelle aktører er fylkesmennene, kommunene v/regionrådene, FoU-miljøer, Eydenettverket, energiprodusenter, nettselskap og naturverninteresser m.fl. Planer under arbeid Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Oppstart/prosess: Melding om oppstart av planarbeid FU 61/08, Planen ble vedtatt i fylkestinget , men grunnet vesentlige innvendinger fra Fylkesmannen ble den sendt Miljøverndepartementet for avklaring. Departementet har på oppfordring returnert planen uten formell behandling, og nytt forslag til regional plan for senterstruktur og handel vil legges ut på høring av fylkestinget En legger opp til endelig vedtak av planen i løpet av høsten Formål: Målet for regional plan for senterstruktur og handel er å legge til rette for attraktive, miljøvennlige by- og tettstedssentra med bredt utvalg av forretninger, i tillegg til viktige funksjoner som møtested, offentlige kontorer og et godt og variert boligtilbud. Det er også et mål å unngå en utvikling som fører til unødvendig spredning av handelsvirksomhet og økt bilavhengighet. Videre er det et mål å etablere en samordnet politikk for lokalisering av nye kjøpesentre eller utvidelser av 22 Side 26

27 eksisterende kjøpesentre og sentrumsutvikling i Aust-Agder. En viktig del av oppfølgingen av planen vil være fylkeskommunens arbeid med å styrke kommunenes arbeid med sentrumsutvikling i byer og tettsteder, blant annet gjennom nettverket Historiske bysentra. Organisering og medvirkning: I samsvar med planprogrammet har arbeidet vært organisert med en arbeids- og styringsgruppe med deltagere fra kystkommunene samt Gjerstad og Evje og Hornnes kommuner i tillegg til Fylkesmannen, vegkontoret og ATP-prosjektet i Kristiansandsregionen. I startfasen av planarbeidet ble det arrangert et åpent temamøte hvor kommunene og representanter fra handelsnæringen var invitert, og det har blitt avholdt høringsmøter i høringsperiodene. Siste planforslag er utarbeidet med bakgrunn i planforslaget som ble vedtatt i Fylkestinget , forventninger fra Miljøverndepartementet vedrørende nytt planforslag og dialog mellom fylkeskommune og Fylkesmann. Forvaltningsplan for Vannregion Agder Oppstart: Vest-Agder fylkeskommune meldte oppstart av forvaltningsplanarbeidet og sendte planprogrammet på høring Planprogrammet ble fastsatt i Aust-Agder i FT 12/10, Formål: Hovedformålet med forvaltningsplanen er å sikre god miljøtilstand, og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Målet er at man innen 2021 i alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i tråd med nærmere angitte kriterier. Med vann menes overflatevann i elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Hovedproblemene for vannkvaliteten i Aust-Agder er sur nedbør, problemvekst av krypsiv og reguleringer. Planen gjelder for hele Vannregion Agder. Planen utarbeides i henhold til vannforskriften. Organisering og medvirkning: Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet for Vannregion Agder. Aust-Agder fylkeskommune skal drive planprosess i eget fylke. Forvaltningsplanen skal vedtas i alle berørte fylkesting før den sendes til godkjenning av Kongen i statsråd. Det er ansatt en prosjektleder i 100 % stilling for vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal. Det planlegges å ansette prosjektleder for Otra høsten Forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Aust-Agder Oppstart: FU 11/152, Formål: Revidere forvaltningsplanen for Skjærgårdsparken fra 2000 og 2001 (Lillesand). Oppdatere forvaltningsplanen etter dagens bruk av områdene og behov for tilrettelegging. Innarbeide universell utforming i planen. En oppdatert forvaltningsplan gir en bedre forvaltning av viktige friluftslivsområder i Aust-Agder 23 Side 27

28 Organisering og medvirkning: Tilsynsrådet for Skjærgårdsparken er styringsgruppe for planarbeidet. Arbeidsgruppe bestående av kommunene, Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen. Det er ansatt en prosjektleder for planarbeidet, og planen skal ferdigstilles innen utgangen av Bibliotekplan Aust-Agder Oppstart: FU 11/3, Formål: Planen skal være et verktøy for utvikling av bedre bibliotektjenester, og skal omfatte folkebibliotek og skolebibliotek i grunnskole og videregående skole i Aust-Agder. Målet med planen er å peke på sentrale utfordringer samfunnet står overfor, som bibliotekene kan være en del av løsningen på. Planens visjon er: biblioteket et univers av kunnskap og opplevelser. Planen inneholder fire hovedfokusområder: Litteratur og opplevelser, Kunnskap og læring, Møtested og verksted, Organisering, tilgjengelighet og synlighet. Organisering og medvirkning: Planarbeidet utarbeides av en prosjektgruppe representert ved Fylkesrådmannen, Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling, Grimstad bibliotek, Arendal bibliotek, Åmli bibliotek og Risør videregående skole. Videregående skoler skolestruktur og utfordringer Oppstart: FT 12/3, Formål: Fylkestinget har bedt om en utredning for å vurdere skolestrukturen i videregående opplæring i fylket. Utredning skal ha fokus på kvalitet i opplæringen og vil omfatte både pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Organisering og medvirkning: Utredningsarbeidet er nå påbegynt av en bredt sammensatt utredningsgruppe med fylkesutvalget som styringsgruppe. Utredningen planlegges ferdig tidlig i 2013 og fremlegges for politisk behandling i fylkestinget i juni 2013 etter forutgående høring hos relevante instanser. 24 Side 28

29 Gjeldende planer og strategier forslag om videreføring Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) Vedtak: FT 12/2012, Planen trer i kraft når samtlige fem fylkeskommuner i planområdet har fattet gyldige vedtak om planen. Formål: Bakgrunnen for planen er en bestilling fra Miljøverndepartementet i forbindelse med den nasjonale målsettingen om å sikre varige leveområder for villreinen gjennom regional planlegging og oppretting av villreinregioner. Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei har status som nasjonalt villreinområde, og skal inngå i en Europeisk villreinregion, sammen med Hardangervidda og Norefjella. Heiplanen erstatter Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene (2005) og utvider planområdet med Setesdal Austhei. Planen er felles for fylkeskommunene Telemark, Aust-Agder, Vest- Agder, Rogaland og Hordaland, og planområdet berører 17 kommuner. Heiplanen gir mål og retningslinjer for framtidig forvaltning av planområdet. Retningslinjene og tilpassede arealformål skal innarbeides i kommuneplanene. Heiplanen gir også rammer for saksbehandling av eventuelle dispensasjonssøknader. Anbefaling: Planen er vedtatt i 2012 og bør være gyldig utover planstrategiperioden. Handlingsprogrammet skal i tråd med plan- og bygningsloven rulleres årlig. Regional plan for Kristiansandsregionen Vedtak: FT 11/31, Overordnet mål: Gjennom en felles forpliktende arealpolitikk skal en legge til rette for en bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele regionen til Knutepunkt Sørlandet. Om planen: Planen skal være enhetlig på tvers av kommunegrensene samtidig som den åpner opp for ulik praksis mellom sentrale og perifere deler av regionen. Regionens særpreg og felles verdier skal ivaretas. Planen legger til rette for at regionen skal kunne ta imot nye innbyggere. Anbefaling: Planen videreføres i planstrategiperioden. 25 Side 29

30 Fylkesdelplan for Grenlandsbanen Vedtak: FT 99/28, Godkjent i kongelig resolusjon Innhold: Sikre trasé for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med sammenkobling med dagens trasé ved Brokelandsheia/Skorstøl. Anbefaling: Planen videreføres. Selv om det foreligger godkjent fylkesdelplan, må det gjennomføres en egen konseptvalgutredning (KVU) for prosjektet. Prosjektet er omtalt i Nasjonal transportplan , og det forventes at Jernbaneverket starter opp dette planarbeidet så snart som mulig slik at det kan være avklart innen neste rullering av Nasjonal transportplan. Felles plan folkehelse og levekår i Agder Vedtak: FT 10/24, Innhold: Planens visjon er god helse og livskvalitet for alle i Agder. Planen danner grunnlag for en langsiktig regional folkehelsepolitikk i Agder hvor oppfølging av felles folkehelsestrategier sees i sammenheng med Regionplan Agder Folkehelseplanen inneholder et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. Anbefaling: Felles plan for folkehelse og levekår i Agder er en førstegenerasjonsplan. Planens mål, tiltaks- og innsatsområder vurderes til fortsatt å være aktuelt som grunnlag for det videre folkehelsearbeidet på tvers av fylkene. Det foreslås derfor at planen videreføres for perioden Strategisk plan for kvalitet i videregående opplæring Vedtak: FT 09/49, Innhold: Planen er en samlet strategisk plan som omhandler mål, strategier og tiltak innenfor videregående opplæring i Aust-Agder Planen omhandler alle sider ved videregående opplæring og gir en omfattende beskrivelse av tilstanden både i skoler og innen fagopplæring. Planen inneholder forslag til en rekke kvalitetshevende tiltak. Det blir lagt særlig vekt på tiltak for å få flere ungdommer til å fullføre opplæringen med det læringsutbyttet som deres forutsetninger skulle tilsi. Kompetanseheving for lærere og instruktører, etablering av alternative opplæringstilbud, karriereveiledning og samhandling mellom ulike aktører er 26 Side 30

31 sentrale elementer. Planen inneholder også et eget kapittel om fylkeskommunens rolle som skoleeier, og om forholdet til nasjonale utdanningsmyndigheter. Anbefaling: Planen videreføres i planstrategiperioden. Eventuelt behov for revisjon ses i sammenheng med konklusjonene som kommer ut av arbeidet med skolestrukturplanen. Internasjonal strategi for Agder Vedtak: FT 12/15, Innhold: Internasjonal strategi for Agder skal bidra til å støtte opp under de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020, slik at Agder blir en mer attraktiv, bærekraftig, innovativ, konkurransedyktig, åpen, inkluderende og lærende region. Strategien skal styrke eksisterende samarbeid, samt øke bevissthet og kunnskap om muligheter som ligger i internasjonal samarbeid. Strategien skal videre bidra til utnytte regionens ressurser mer effektivt. Anbefaling: Internasjonal strategi for Agder gjelder frem til Strategien følges opp gjennom årlige handlingsprogram. Landbruksmelding for Aust-Agder Vedtak: FT 12/24, Formål: Landbruksmeldingen skal gi kunnskap om landbruket og skape felles forståelse for landbrukets utfordringer. Meldingen peker på hvordan landbruket kan bidra til å nå visjonene i Regionplan Agder 2020 og identifiserer satsingsområder som kan styrke og utvikle landbruket. Landbruksmeldingen er utarbeidet av fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Innovasjon Norge. Landbruksnæringen har gjennom møter, innspill og høringsuttalelser hatt stor betydning for innholdet i meldingen. For at landbruksmeldinga skal få gjennomslagskraft er det viktig at sentrale aktører legger den til grunn for egne strategidokumenter, handlingsplaner og beslutninger. Samhandling og helhetstenkning vil være et viktig grep for å gjennomføre tiltak. Anbefaling: Landbruksmeldingen videreføres i planstrategiperioden, samt legges til grunn for arbeidet med regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping. 27 Side 31

32 Gjeldende planer og strategier forslag om revisjon Tannhelseplan Vedtak: FT 10/12, 27. april Innhold: Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenester er hjemlet i Lov om tannhelsetjenesten. Tannhelseplanen skal beskrive og vurdere tiltak som sørger for at hele befolkningen får et godt tannhelsetilbud, samt legge føringer for utvikling og drift av den offentlige tannhelsetjenesten. Aktuelle tiltak må sikre at tannhelsetjenesten fremstår som en effektiv tjeneste med riktig kvalitet på tilbudet. Planen utpeker noen mål for planperioden, deriblant at tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen, og at tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Anbefaling: Planen revideres i 2014, og neste plan utarbeides for perioden Museumsplan for Aust-Agder Vedtak: FT 01/75, Planen var gjeldende for perioden , men er ikke erstattet eller vedtatt avsluttet. Innhold: Hovedmålet med museumsplanen for var å tilrettelegge for kompetanseoppbygging i museene, samt ansvarsfordeling mellom museene i tråd med nasjonale føringer på feltet. Planen skulle klargjøre status for museumsvirksomheten i fylket samlet, og evaluere den strukturendring som hadde skjedd. Anbefaling: Planens innhold er i all hovedsak gjennomført, tiltak er i verksatt og en står nå foran store nye utfordringer i forhold til en i større grad profesjonalisert museumssektor. Det er derfor ønskelig å utarbeide en ny museumsplan for Aust-Agder. En ønsker å igangsette arbeidet med ny museumsplan i løpet av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Vedtak: FT 09/23, Innhold: I retningslinjer for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet fastslås det at hver deltakerfylkeskommunes fylkesting må vedta en forskningsstrategi, eller 28 Side 32

33 tilsvarende dokument, for sin fylkeskommune eller felles for fondsregionen. FoU-strategien er felles for fondsregion Agder. Målet med regionale FoU-strategier: Skape en felles oppslutning i regionen om den regionale FoU-innsatsens omfang og hovedinnretning. Strategiarbeidet bør derfor involvere næringslivet, FoU-miljøene, utdanningssektoren og offentlige utviklingsaktører. Utvikle regionen til å bli en sterk FoU-aktør med utgangspunkt i regionale fortrinn og muligheter, basert på en klar forståelse av regionens svakheter og trusler Foreta bevisste vegvalg og prioriteringer med tanke på regionens langsiktige utvikling, med særlig vekt på å styrke samarbeidet mellom FoU-miljøer og regionens næringsliv og offentlige virksomhet. Bidra til at regionen får størst mulig nytte av de nye regionale forskningsfondene, blant annet ved at fondene sees i sammenheng med andre regionale, nasjonale og internasjonale FoUvirkemidler. Dette gjelder også virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge og SIVA. Anbefaling: Det anbefales at arbeidet med å revidere FoU-strategien startes opp i 2013, og at den revisjonen skjer i tilknytning til arbeidet med regional plan for innovasjon og verdiskaping dersom denne vedtas igangsatt. Energiplan Agder Vedtak: FT 07/51, Innhold: For å sikre en bærekraftig utvikling av landsdelen, har energipolitikken som overordnet mål å sikre regionen et godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Energiplanen foreslår en rekke tiltak, og setter følgende 7 mål for Agder: 1) Agder skal ha 20 prosent mer effektiv energibruk i 2020, 2) Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder, 3) Minst 60 prosent av oppvarmingsbehovet på Agder skal i 2020 kunne dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossiltbrensel, 4) Utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal reduseres med 20 prosent innen 2020, 5) Agder skal ha en sterk, sikker og fleksibel regional energiinfrastruktur som tilfredsstiller det 21. århundre sine krav til forbruk, distribusjon og produksjon av energi, 6) Agder skal profileres som en bærekraftig region, der hensynene til energi og miljø vektlegges i den regionale politikken på Agder og 7) Sikre en bærekraftig utvikling av industrien på Agder. Anbefaling: Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt et eget handlingsprogram for oppfølging av planen (FT 11/2), hvor det ble foreslått at rullering av planen blir vurdert i regional planstrategi. En anbefaler at planen revideres som del av ny regional plan for klima- og energi. 29 Side 33

34 Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Vedtak: FT 11/46, Innhold: Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder er en videreføring av tidligere fylkesvegplan. I handlingsprogrammet avklares det hvilke prosjekter som skal prioriteres i 2012 og hvilke prioriteringer som skal gjelde for 4-årsperioden. De økonomiske rammene for det enkelte budsjettår avklares gjennom fylkeskommunens årlige budsjettprosesser. Vedtatt prioritering av prosjekter legges til grunn for gjennomføringen. Aktuelle tiltak i nytt handlingsprogram er delt inn i følgende kategorier: utbedringstiltak, gang- og sykkelvegtiltak, trafikksikkerhetstiltak og kollektiv, miljø- og servicetiltak. Anbefaling: Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder bør ved neste revisjon utarbeides som en strategisk plan for fylkesveger i Aust-Agder, med et handlingsprogram som rulleres årlig. Planarbeidet vil starte opp i Kollektivtransportplan for Aust-Agder Vedtak: FT 00/26, Innhold: Hensikten med planen var å vurdere potensialet for forbedringer i drift, planlegging og organisering av kollektivtransporten. Bakgrunnen var en forventning om å utnytte potensialet for kvalitetsforbedring av tilbudet gjennom samarbeid med de øvrige offentlige etatene og transportutøverne. Planens visjon for kollektivtransportsystemet er at Aust-Agder i 2010 opplever et trendbrudd i utviklingen av kollektivtransporten. Innbyggerne velger i økende grad å reise kollektivt. Med trendbrudd menes at veksten i bruk av privatbil avtar til fordel for økt bruk av kollektivtransport. I planen anbefales resultatmål for kundetilfredshet, miljø og trafikkøkning for kollektivtransporten på bekostning av vekst i privatbilbruk og dermed økt kollektivandel av den totale persontransport, og mer målrettet areal- og transportplanlegging. Anbefaling: En kan dessverre ikke si at en i tilstrekkelig grad har oppnådd 2010-visjonen som ble satt for kollektivtransporten i planen fra En ønsker nå å igangsette arbeidet med en ny kollektivtransportplan for Aust-Agder. Planarbeidet vil bli startet opp høsten Den nye kollektivtransportplanen skal igjen utarbeide målsettinger for kollektivtransporten i Aust-Agder, samtidig som det skal fremgå hvilket ressursbehov som er nødvendig for å nå målsettingene. Planen skal vise hvordan kollektivtransporten må utvikles til å bli et mer konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Kollektivtransportplanen vil ha et særskilt fokus på Arendal, noe som skyldes at det er i dette området utfordringene er størst i forhold til å utvikle et velfungerende transportsystem og der det er behov for å overføre persontransport til mer miljøvennlige transportmiddel. 30 Side 34

35 Organisering og medvirkning: Det vil bli etablert en arbeidsgruppe der kommunene Arendal og Grimstad, og Statens vegvesen inviteres til å delta i tillegg til fylkeskommunen. Øvrige kommuner i Aust-Agder, transportselskapene og Agder Kollektivtrafikk vil også bli involvert i arbeidet. Strategiplan for trafikksikkerhet Agder Vedtak: FT 09/52, Innhold: Det overordnete målet med strategiplanen er å redusere antall trafikkulykker i regionen. Arbeidet med trafikksikkerhet er forankret i Nasjonal transportplan (NTP), og strategiplanen skal binde sammen de nasjonale mål og føringer med regionale og lokale målsetninger. I tillegg til fysiske tiltak av ulike slag setter strategiplanen fokus på holdningsskapende arbeid. Det utarbeides årlig tiltaksplan for trafikksikkerheten i Aust-Agder og Vest-Agder med utgangspunkt i gjeldende strategiplan for trafikksikkerhet. Anbefaling: Det foreslås at planen revideres i Ny plan vil gjelde for perioden Medvirkning: Gjeldende plan er utført i et samarbeid mellom Politi, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, fylkesmannen og fylkeskommunen i begge fylker, og en ønsker å invitere samme aktører med i planrevisjonen. Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Vedtak: FT 09/57, Innhold: Planen springer ut fra et krav hos Kulturdepartementet i forbindelse med den årlige tildelingen av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er også krav om eget handlingsprogram for tildeling av spillemidler til større idrettsanlegg. Spillemidler til anlegg for friluftsliv så som turstier/-løyper/-veger og lysløyper/skiløyper prioriteres for tildeling av spillemidler i Aust-Agder særlig løyper etc. i nærheten av befolkningssentra. I planen drøftes også utbygging av lokale og regionale kulturarenaer og -bygg i fylket. Planen omhandler alle temaområder nevnt i planens overskrift. Det påpekes at for friluftsliv og folkehelse så fokuseres det i denne planen på fysisk aktivitet og friluftsliv og fysisk aktivitet og folkehelse. Under friluftsliv går en lite inn på konkrete områder som skal sikres for fri ferdsel for allmennheten og på hvilke måter områdene kan/skal sikres på. Under folkehelse drøfter en bl.a. verdien av daglig fysisk aktivitet for alle. For både idrett, fysisk aktivitet og kulturarenaer utarbeides det et 4-årig handlingsprogram hvor byggeprosjektene prioriteres. Handlingsprogrammet rulleres årlig. 31 Side 35

36 Anbefaling: Arbeidet med revisjon av planen igangsettes i 2012, og ferdigstilles i Planarbeidet vil følge prosesskravene i plan- og bygningsloven, og ny regional plan vil gjelde for perioden Planarbeidet organiseres i en prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, tre kommuner av ulik størrelse, fylkesmannen, idrettskretsen og friluftsrådene. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø i Aust-Agder Vedtak: FT 10/43, Innhold: Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø - Et godt varp - skal styrke utvikling, samordning og koordinering av arbeid med kulturminner og kulturmiljøer i fylket. Planen bygger opp under Regionplan Agder 2020 som peker på viktigheten av at Agderfylkene sammen skal utvikle seg for å skape en attraktiv landsdel for både bosetning og næringsutvikling. Kulturarven har potensial for å styrke regionens omdømme og attraktivitet. Planen inneholder et handlingsprogram som skal rulleres hvert andre år. Anbefaling: Det anbefales at planen rulleres i 2013 og videreføres til Handlingsprogrammet bør heretter rulleres hvert år. I videre planarbeid bør problemstillinger knyttet til utvikling av tettsteder og lokalmiljø vektlegges. Det skal utarbeides en regional fredningsstrategi som skal følges opp mot 2020 og en felles strategi for bevaring av de historiske uthavnene på Agder utformes i samarbeid med Vest- Agder fylkeskommune. Strategisk plan for kulturformidling Aust-Agder Vedtak: FT 09/60, Innhold: Planen inneholder følgende temaområder: Kunstneren, Kulturinstitusjonene, Bibliotek, Festivaler, Kulturformidling til barn og unge, Frivillighet, Tilretteleggerrollen, Flerkultur. Intensjonen er at planen ikke skal være en altomfattende plan for kulturområdet, men en plan for prioritert satsing innen klare utvalgte fokusområder. Siktemålet er at planen skal være et konkret arbeidsredskap til nytte for både fylkeskommunen, kommunene, frivillig sektor og andre aktører i Aust-Agder. Mål for planen er at den skal bidra til at Aust-Agder skal være det åpne kulturfylket i bred forstand: Et fylke som både begeistrer ved sine kulturtilbud og inkluderer alle i sin kultursatsing. Planens visjon blir ut fra dette: Aust-Agder det åpne kulturfylket inkluderende og begeistret! Anbefaling: Planen rulleres i 2013 og neste planperiode vil gjelde for Side 36

37 Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune Vedtak: FT 05/33, Planen er vedtatt for perioden , men er ikke erstattet eller vedtatt avsluttet. Innhold: Felles reiselivsstrategi foreslår en felles arbeidsfordeling mellom fylkeskommunene, samt etablering av en møteplass Sørlandet Reiseliv for alle de viktigste reiselivsaktørene. Det gjelder både virkemiddelapparatet og næringen i landsdelen. Vurdering: Satsing på reiseliv og opplevelse er viktig for å fremme næringsutvikling bygd på lokale og regionale fortrinn. Sørlandet har mange av de kvalitetene som vil være etterspurt i fremtiden, som blant annet tilgang til ren og urørt natur. Reiseliv kan sees på som er en funksjon, som inkluderer kommersielle, ikke kommersielle og infrastrukturelle goder til en helhetsverdi for kunden. Regjeringen har i 2012 fremmet en ny nasjonal reiselivsstrategi, Destinasjon Norge. Agder bør utarbeide en ny regional reiselivsstrategi og et handlingsrettet planverktøy som kan møte den nye nasjonale reiselivsstrategien på utvalgte satsingsområder. Denne må bygge på natur- og kulturbaserte forutsetninger, med egenart, konkurransekraft, fortrinn og kundens preferanser som premiss. Anbefaling: Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune revideres som del av arbeidet med regional plan for innovasjon og verdiskaping. Behovet for dette vil drøftes med Vest- Agder fylkeskommune i høringsperioden. Planer som erstattes Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene Vedtak: FT 03/05, 26. april Innhold: Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene inneholder bl.a. mål og retningslinjer for en helhetlig forvaltning av fjellområdene i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene, føringer for en forvaltningsmodell for verneområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde (SVR) og saksbehandlingsregler for bruk av plan- og bygningsloven i en randsone omkring SVR. Innholdsmessig er flere mål og retningslinjer fra denne planen foreslått videreført i Heiplanen, men i form av nye målformuleringer og retningslinjer tilpasset ny plan- og bygningslov. Heiplanen er ikke en revisjon av fylkesdelplanen fra 2005, men en ny regional plan som erstatter denne. Avvikling: Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene avvikles og erstattes av Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen), når samtlige fem fylkeskommuner i planområdet for fattet gyldige vedtak. 33 Side 37

38 Fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling Vedtak: FT 27/2000, Godkjent ved kongelig resolusjon med merknader. Endret i tråd med merknader Formål: Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder legger til rette for en regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre i fylket. Målet med planen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentra, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet. Planen skal være retningsgivende for tettstedsutviklingen i fylket og bidra til en ønsket utvikling der senterstrukturen blir opprettholdt og styrket. Anbefaling: Planen vil oppheves når ny regional plan for senterstruktur og handel trer i kraft. Forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest (Otra og Figgjo) Vedtak: FT 09/32. Godkjent ved kongelig resolusjon Om planen: Planen er utarbeidet i henhold til vannforskriften. Hovedformålet med forvaltningsplanen er å sikre god miljøtilstand, og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Målet er at man innen 2021 minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i alle vannforekomster i tråd med nærmere angitte kriterier. I planen er det satt miljømål, og beskrevet tiltak som skal gjennomføres i planperioden for å nå disse målene. Anbefaling: I henhold til vannforskriften skal planen rulleres innen utgangen av 2015, og vil da innarbeides i felles forvaltningsplan for hele Vannregion Agder. Planer som bør avvikles Fylkesdelplan for havner i Aust-Agder Vedtak: FT 00/68, Godkjent i kongelig resolusjon Innhold: Intensjonen med planen var å danne grunnlaget for videre utvikling av sjøtransport, fiskeri- og havnevirksomhet i Aust-Agder, og inneholder blant annet en anbefaling om at regionalhavn for Aust- Agder lokaliseres til Eydehavn. 34 Side 38

39 Bakgrunn: Den nasjonale havnestrukturen er fastsatt gjennom politisk behandling av Nasjonal transportplan (NTP) og myndighetsutøvelse gjennom vedtak etter LOV nr 19: Lov om havner og farvann. Strukturen består i 2012 av fem utpekte havner (deriblant Kristiansand havn KF), 32 stamnettshavner og resten betegnes lokale havner, fiskerihavner, fritidsbåthavner eller lignende. Det tredje nivået vil primært ha som oppgave å betjene lokalsamfunn og stedlig næringsliv, og det er på dette nivået Eydehavn befinner seg. Avvikling: Fylkesdelplan for havner i Aust-Agder er ikke oppdatert i forhold til gjeldende nasjonal politikk og en anbefaler at planen avvikles. Havn vil inngå som tema i det planlagte arbeidet med regional transportplan, hvor en vil se på en naturlig funksjonsinndeling av havnene på Agder. Strategisk plan for oppvekstfeltet i Aust-Agder Vedtak: FT 00/63, Planen var gjeldende i perioden , men er ikke erstattet eller vedtatt avsluttet. Innhold: Strategiplan for oppvekstfeltet i Aust-Agder var ment å gi en kortfattet og poengtert oversikt over situasjonen for barn og ungdom i fylket, og definere sentrale utfordringer og aktuelle innsatsområder for fylkeskommunens egen virksomhet. Drøftingen av hovedutfordringer er i planen konsentrert om tre områder: det regionale samfunn og identitetsutvikling, IKT - og mediasamfunnet og det internasjonale og flerkulturelle samfunn. Drøftingene danner videre grunnlag for en fokusering på fem målområder: 1) helse, 2) kvalifisering, 3) arbeidsliv, 4) deltakelse og demokratiutvikling og 5) fritid. Avvikling: Planen hadde en tidsavgrensning for , og har ikke blitt revidert i etterkant. De tema som drøftes i planen vil bli ivaretatt i andre planprosesser som er foreslått, og en foreslår derfor at planen formelt avvikles. 35 Side 39

40 Regionale planer som ikke prioriteres Regional plan for vindkraft og små vannkraftverk I henhold til Nasjonale forventninger skal fylkeskommuner med potensial for utbygging av vindkraftverk og små vannkraftverk avklare om det skal utarbeides regionale planer for disse områdene. Aust-Agder har relativt lite potensial for vindkraft (NVE Vindatlas) og i landsmålestokk er det bare Vestfold og Hedmark som har lavere potensial for små vannkraftverk enn Aust-Agder, med ca. 700 GWh (NVE ). Arbeid med egne arealplaner for vindkraft og små vannkraftverk vil være svært ressurskrevende. Den potensielle nytten av slike planer i form av større og/eller mer miljøvennlige utbygginger av fornybar energi vurderes som beskjeden. Det foreligger allerede mye kompetanse på området hos utbyggere, kommuner og NVE, slik at et nytt regionalt planverk vil gi beskjedne bidrag i forhold til ressursinnsatsen. I Aust-Agder pågår for tiden en forstudie om mulighetene for bruk av biogass, samt en analyse av faktorer som begrenser utbygging av småkraftverk i fylket. Begge utredningene skal sluttføres i september 2012, og legges fram for politisk behandling. Fylkeskommunen bør fortsatt opprettholde ressurser til slike prosjekter og utviklingsoppgaver for å følge opp gjeldende planverk og vedtak på området, fremfor å binde opp store ressurser i tunge arealplanprosesser knyttet til vindkraft og små vannkraftverk. Det foreslås derfor at man ikke igangsetter arbeidet med en regional plan for vindkraft og små vannkraftverk i denne planstrategiperioden, men heller prioriterer å utarbeide en ny regional plan for klima og energi. Regional kystsoneplan I henhold til Nasjonale forventninger skal fylkeskommunen vurdere behovet for regional kystsoneplan. Kystsonen i Aust-Agder har både nasjonale og regionale miljø- og rekreasjonsverdier, samtidig som den er svært attraktiv for bosetting og næringslivsetablering. Det er viktig for fylkets utvikling at man lykkes med en god forvaltning av kystsonen, men en ønsker ikke å sette i gang et regionalt planarbeid for kystsonen i Aust-Agder i planstrategiperioden Fokuset på kystsonen er stort både på kommunalt og regionalt nivå i Aust-Agder. I de statlige planretningslinjene for forvaltning av strandsonen langs sjøen, er Aust-Agder klassifisert som andre områder der presset på arealene er stort. Dette legger føringer for utvikling og bruk av strandsonen som kommunene må følge og det begrenser det lokale handlingsrommet i 100-metersbeltet. Kommunene i Aust-Agder ligger langt fremme når det gjelde naturtypekartlegging i sjø, og har blant de mest detaljerte kartleggingene i landet. Det har også pågått en ny runde med naturtypekartlegging på land i kystkommunene, et prosjekt som er støttet av fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har vært aktivt med i prosjektet Aktiv forvaltning av marine naturverdier i 36 Side 40

41 kystsonen. Dette er et tverrsektorielt samarbeid som har resultert i en soneringsplan for sjøarealene i Tvedestrand kommune som får en egen forskrift etter havressursloven med virkning fra 1. juli I tiden fremover vil det være viktig å legge vekt på allmennhetens tilgang til kystsonen og friluftslivsområder langs kysten. Det er igangsatt et kyststiprosjekt ( ) der en kartlegger mulig kyststitrasé gjennom Aust-Agder, og en bør vurdere om dette arbeidet skal videreføres etter Fylkeskommunen vil også satse på et samarbeid med regional stat og kystkommunene for å kartlegge og verdisette friluftslivsområder i kystsonen. Det vil bli vurdert å sette i gang et pilotprosjekt i Tvedestrand og Lillesand for å utvikle en kartleggingsmetodikk for eksisterende og fremtidige friluftslivsområder i kystsonen. Etter fylkeskommunens erfaringer med samarbeid om forvaltning av kystsonen, er de mest vellykkede prosjektene basert på tverrsektorielt samarbeid, hvor både kommunene, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen og interessegrupper er representert, og hvor en jobber med konkrete problemstillinger. I pågikk det en prosess for å utarbeide en fylkesdelplan for kystsonen i Aust-Agder. Denne prosessen endte dessverre ikke med en vedtatt kystsoneplan grunnet berørte parters ulike syn på planens innhold og prosess. I planstrategiperioden vil en anbefale at det settes i gang et prosjekt for kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i kystkommunene. På sikt vil en vurdere om dette sammen med kyststiprosjektet og naturtypekartleggingen i kommunene kan danne grunnlaget for en fremtidig regional kystsoneplan. Spørsmålet vil tas opp igjen i arbeidet med neste planstrategi. 37 Side 41

42 Praktisk informasjon Høringsperioden er 27. juni 2012 til 30. september Høringsuttalelser kan sendes til: Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal eller For mer informasjon kontakt: Ola Olsbu, plan- og samferdselssjef, tlf Anita Henriksen, seksjonsleder plan og natur, tlf Side 42

43 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@austagderfk.no Side 43