Regionalplanstrategi. for Aust-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalplanstrategi. for Aust-Agder2012 2016"

Transkript

1 Regionalplanstrategi for Aust-Agder

2 Innhold Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Overordnede mål: Regionplan Agder Rammer for regional planlegging 6 4. Arbeidet med regional planstrategi 9 5. Regionale utviklingstrekk Regionale planbehov Oversikt over oppstart av planarbeid Forslag til nye planer Gjeldende planer og strategier forslag om revidering Planer under arbeid Gjeldende planer og strategier forslag om videreføring Planer som erstattes Planer som avvikles Regionale planer som ikke prioriteres

3 1. Innledning Formålet med den regionale planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnesi perioden for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien inneholder forslag til nye regionale planer, en oversikt over pågående planarbeid og gjeldende planer, samt eventuelle behov for revidering eller oppheving av disse. For å få en helhetlig oversikt har en valgt å inkludere alle planer og strategier som er vedtatt av fylkestinget og som er styrende for fylkeskommunens regionale utviklingsoppgaver. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) og Regionplan Agder 2020 ligger til grunn for planstrategien. Nasjonale forventninger Regionplan Agder Klima og energi 1. Klima: Høye mål lave utslipp 2. By- og tettstedsutvikling 2. Det gode livet Agder for alle 3. Samferdsel og infrastruktur 3. Utdanning Verdiskaping bygd på kunnskap 4. Verdiskaping og næringsutvikling 4. Kommunikasjon De viktige veivalgene 5. Natur, kulturmiljø og landskap 5. Kultur Opplevelser for livet 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Med unntak av natur, kulturmiljø og landskap er temaene i Nasjonale forventninger i stor grad sammenfallende med satsingsområdenei Regionplan Agder Ved å videreføre målene i regionplanen og legge disse til grunn for planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene til regional planlegging. Det fore slås å starte opp arbeid med fem nye regionale planer i perioden : Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for samordnet areal og transport Arendal-Grimstad Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder Klima, folkehelse, universell utforming, likestilling, samfunnsansvarog internasjonalisering skal være gjennomgående perspektiver som skal vurderes i utarbeidels en av alle regionale planer og strategier. Kommuner og statlige aktører har rett og plikt til å delta i forpliktende samarbeid når regionalt planarbeid etter plan- og bygningsloven berører deres virkeområde. Andre aktører kan tas aktivt med i utformingen av regionale planer der det er naturlig. Endelig deltakelse ogopplegg for medvirkning vil bli avklart i den enkelte plans planprogram. 3

4 Regionale planer må ha legitimitet hos alle som skal være med på å utarbeide og gjennomføre planen. Fylkeskommunen er dermed avhengig av at planprosesseneer godt f orankret hos sine samarbeidsaktører, særlig kommunene. Dette stil ler store krav til planprosess, kommunikasjon og medvirkning, og en bør ikke sette i gang regionalt planarbeid uten at en har tilstrekkelig med ressurser til å kunne innfri dette. De planene som foreslås startet opp i planstrategiperioden er dermed sett i nær sammenhengmed den kapasitet en har til å kunne gjennomføre gode planprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har flere planer og planbehov felles med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunenehar likevel valgt å ha hver sin planstrategi for perioden , men vil fortsette å samarbeide tett om oppfølgingen av Regionplan Agder 2020, samt utarbeidelse og revisjon av felles regionale planer. 2. Overordnede mål: Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 ble i juni 2010 vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder, og erstatter tidligere fylkesplaner. Regionplanen ble utarbeidet gjennom en grundig og bred prosessder fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand deltok som likeverdige partnere med fylkeskommunene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom prosessenknyttet til regionplanen har en samlet seg om fem hovedsatsingsområder: 1) Klima, 2) Det gode livet, 3) Utdanning, 4) Kommunikasjon og 5) Kultur. Regionplanen er først og fremst en prioritering av vikt ige mål, og for å synliggjøre dette er det beskrevet noen scenarier som viser hvor Agder skal være i 2020: 1. Klima: Høye mål Lave utslipp I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, ogutslippene av klimagasserfra transportsektoren er redusert. 2. Det gode livet: Agder for alle I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionentiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste ti årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 4

5 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene I 2020 kan vi konstantere at åpningen av den nye firefel tsvegen mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhet sarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanener i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. 5. Kultur: Opplevelser for livet I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blit t nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingenehar ført til markert publikumsvekst. Kultur - og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Strukturen rundt oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 ble etablert høsten Arbeidet er organisert med en koordinator, et sekretariat, en rådmannsgruppe og en politisk samordningsgruppe. I de ulike gruppene deltar representanter fra fylkeskommunene, de fem regionrådene og kommunene Arendal, Kristiansand og Grimstad. RegionplanAgder2020rulleres ikke i løpet av planstrategiperioden, men regionplanens mål og satsingsområder videreføres og legges til grunn for planstrategien og påfølgende planarbeid. 5

6 3. Rammer for regional planlegging Regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i plan- og bygningsloven (pbl) av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planlegging på regionalt nivå. Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen (pbl 7-1). Fylkestinget er regional planmyndighet og skal vedta den regionale planstrategien før den legges frem for Kongen til godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet t il nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for sitt videre planarbeid i regionen (pbl 7-2). Regional planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av osskan være med i beslutninger som angår ossog våre omgivelser. Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region (pbl 3-4). I plan- og bygningsloven av 2008 avløser begrepet regional plan begrepene fylkesplan og fylkesdelplan. En regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket. Regionale planer bør normalt ha et tidsperspektiv på tolv år, og revideres ved behov. Begrepet regional plan er dermed knyttet til planer som er utarbeidet i samsvar med prosesskravenei plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at man ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide et planprogram. Forhold som naturlig vil inngå i et planprogram vil være opplysninger om formålet med planarbeidet, overordnete rammer for arbeidet, organisering, framdrift og medvirkning, samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes. Forslag til planprogram skal sendespå høring og legges ut til offentlig etters yn med minst seks ukers frist før det etter eventuelle endringer fastsettes av regional planmyndighet (fylkestinget). 6

7 En regional plan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen. Dersom planen gir rammer eller retningslinjer for utbygging må man utarbeide konsekvensutredning etter egen forskrift. Vurderingene skal være tilpasset plannivået og være relevante for de beslutninger det legges opp til i planen. For regionale planer innebærer dette at vurderingene skal være på et overordnet nivå. Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk kan fylkestinget også vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planen. Alle regionale planer skal videre ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen, og dette skal rulleres årlig i fylkestinget. Det er hensiktsmessigå gjøre dette i tilknytning til økonomiplanprosessen. Forslag til regional plan sendespå høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regional plan vedtas med endelig virkning av fylkestinget som regional planmyndighet. Dersom det foreligger vesentlige innvendinger til den regionale planen fra statlige myndigheter eller berørte kommuner må disse avklares i departementet. Regionale planer skal uansett sendesdepartementene til orientering, slik at de er kjent med og i nødvendig grad kan ta hensyn til de regionale planene i utformingen av sentral politikk. Selv om saken ikke bringes inn av berørte parter kan departementet, etter at regional planmyndighet er gitt mulighet til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Når det ikke er hensiktsmessig å utarbeide planer etter plan- og bygningslovens prosesskravbør ikke begrepet regional plan benyttes. Strategiske planer, sektorplaner og strategier som ikke følger plan- og bygningslovener retningsgivende, og først og fremst for fylkeskommunens egen virksomhet. Fylkeskommunensplaner er gjeldende frem til de blir erstattet av nytt planverk eller til det blir fattet vedtak om at de ikke skal oppheves. Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling inneholder plan- og bygningsloven av 2008 bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (pbl 6-1). Forventningene skal legges til grunn for arbeidet med planstrategier og i oppfølgende planprosesser, og skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 og omfatter seks temaområder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 7

8 Med unntak av temaet natur, kulturmiljø og landskap er temaene i stor grad sammenfallende med satsingsområdenei Regionplan Agder Ved å legge regionplanen til grunn for planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene. Temaet natur, kulturmiljø og landskap vil blant annet bli ivaretatt gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner (2015), regionale villreinplaner (2012), forvaltningsplan for Skjærgårdsparken (2012) og revidering av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø (2013). For noen plantema er det stilt nasjonale krav om at det skal utarbeides regionale planer: Regionale planer for samordnet areal og transport Regional plan for senterstruktur og kjøpesenteretableringer Regionale villreinplaner Regionale vannforvaltningsplaner For andre tema forventes det at fylkene selv vurderer behovet: Regionale planer for vindkraft og små vasskraftverk Regionale kystsoneplaner Revisjonav regionale klima- og energiplaner Det regionale planarbeidet redegjøres for i kapittel seks. 8

9 4. Arbeidet med regional planstrategi Fylkesutvalget vedtok å starte opp arbeidet med regional planstrategi i FU 11/145, , og ba samtidig kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner om å komme med innspill til planstrategiarbeidet. Høringsdokumentet ble utarbeidet administrativt med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020, nasjonale forventninger, innspill fra kommuner, regional stat m.fl., samt rapporten Utfordringer og muligheter på Agder Innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi somble utarbeidet av RIS-senteret 1 våren Rapporten ble bestilt av fylkeskommunene med tanke på utarbeidelse av fylkenes planstrategier, samt som innspill til oppfølging og konkretisering av Regionplan Agder holdt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner en felles dialogkonferanse der kommuner, regional stat, interesseorganisasjoner, FoU-miljøer etc. ble invitert til å delta. Nærmere 140 personer deltok på konferansen hvor Miljøverndepartementet, RIS-senteret og fylkeskommunene presenterte hhv Nasjonale forventninger, utfordringsdokumentet og arbeidet med regionplanen og planstrategiene, og diskuterte Agders utfordringer og muligheter i fellesskap. Fylkesutvalget er fylkeskommunens planutvalg og styringsgruppe for regional planstrategi. Fylkesutvalget vedtok i FU 12/110 å sende planstrategiforslaget på høring i perioden Det kom inn 18 innspill i høringsperioden: Statens vegvesen, Kystverket Sørøst, Grimstad kommune, Østre Agder regionråd, Setesdal regionråd, Lillesand kommune, Kristiansand kommune, Jernbaneverket, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, NorgesBondelag Agderkontoret, Fylkesmanneni Aust-Agder, Risør kommune, Birkenes kommune, Universitetet i Agder, Vest-Agder fylkeskommune og Fylkeseldrerådet. Påbakgrunn av høringsinnspill, behovet for samordning med Vest-Agder fylkeskommune og en vurdering av ressurssituasjonen i Aust-Agder fylkeskommune er det gjort noen endringer i planstrategien i forhold til forslaget som ble sendt på høring. Etter fylkestingets vedtak skal regional planstrategi legges fram for Kongentil godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet (fylkestinget), vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. 1 Centre for advanced studies in innovation strategies (RIS), Universitetet I Agder/Agderforskning. 9

10 5. Regionale utviklingstrekk Dette kapitlet gir et kort innblikk i fylkets viktigste utfordringer og muligheter knyttet til de tema som er utpekt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For bredere drøftninger vises det til Agderforsknings prosjektrapport nr 9/2012 Utford ringer og muligheter på Agder. Befolkning-, by- og tettstedsutvikling Agder er befolkningsmessig inne i en sterk vekstperiode, og har de siste årene ligget over den nasjonale veksttakten. Det er fødselsoverskudd og netto tilflytting til landsdelen som helhet. Forskjellen i befolkningsutviklingen mellom landsdeler og fylker er først og fremst et resultat av flyttinger, ogi betydelig mindre grad en følge av forskje ller i naturlig tilvekst. Aust-Agder hadde lav befolkningsvekst på begynnelsen av 2000-tallet, men kan framvise sterke befolkningstall de siste årene. Per bodde det personer i Aust-Agder. Dette utgjorde en folketilvekst på 1447 personer fra Det er de største byene langs kysten som vokser mest: Arendal (572), Grimstad (478) og Lillesand (165). Deretter følger Froland (130), Birkenes (52), Tvedestrand (50), Risør(28), Evje og Hornnes (21), Vegårshei(11) og Valle (9), mens kommunene Åmli (-4), Iveland (-7), Gjerstad (-19), Bykle (-19) og Bygland (-20) hadde alle negativ folketilvekst i År Befolkning Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evjeog Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder totalt

11 Befolkningsfremskrivninger fra SSBviser fortsatt vekst i fylket som helhet. Mye av veksten i Aust-Agder vil fortsatt komme i og rundt de største kystbyene, mens andre kommuner vil oppleve mindre eller marginal vekst i folketallet. Bosettingsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette framover. Å opprettholde eller stimulere folketallsutviklingen i utsatte kommuner vil være viktig i forhold til å nå den nasjonale målsettingen om å ta hele landet i bruk. Samtidig må en legge til rette for en bærekraftig vekst i kystnære områder hvor presset på arealene blir stadig større. Befolkningen i Aust-Agder vil, som i resten av landet, bli stadig eldre. Dette innebærer at det vil være en mindre andel av befolkningen i arbeidsfør alder enn det som er tilfellet i dag. Enutfordring vil bli å øke arbeidskraft styrken, særlig innen omsorgssektoren. Gjennom de siste fire tiårene har innvandring til Norge hatt en økende betydning for landets befolkningsvekst. Per1. januar 2012bodde det 11057innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Aust-Agder, noe som tilsvarer 9,9 %av befolkningen. Av denne befolkningsgruppen kommer 58,1 %fra Europa, 28,3 %fra Asia, 8,8 %fra Afrika, 2,1 %fra Latin-Amerika, 2,3 %fra Nord- Amerika og 0,3 %fra Oseania. Innvandring fra utlandet vil ha stor innvir kning på fremtidig befolkningsutvikling, men utviklingen er i stor grad avhengig av internasjonale konjunkturer og befolknin gsfremskrivninger er forbundet med stor usikkerhet. Innvandreres innenlandske mobilitet er ogsåhøyere enn mobiliteten i den øvrige befolkningen. For at Aust-Agder skal kunne møte den fo rventede veksten i befolkningen, endringen i demografisk struktur og regionale forskjeller kreves det en fremtidsrettet og samordnet planlegging i forhold til sysselsetting, arealspørsmål, transport og kollektiv, samt utvikling av tjenester og tilbud til befolkningen. Planleggingen må være fleksibel i forhold til usikkerhet knyttet til vekst, og ta høyde for regionale forskjeller innad i fylket. For å få lokalbefolkning og innflyttere fra innland og utland til å trives og bli værende er det ogsåviktig å skapestedstilhørighet ogå legge til rette for aktiviteter og møteplasser i byer, tettsteder og lokalsamfunn. Aust-Agder fylkeskommune har i planstrategiperioden satt i gang en satsing på stedsutvikling for å styrke kommunenes arbeid med å skape attraktive steder. 11

12 Klima og energi Utslippene av klimagasser i atmosfæren vokser fortsatt. Denne utviklingen må snusraskt dersom den globale oppvarmingen skal begrensestil to grader. Regionplan Agder 2020 gir offentlig sektor i oppgave å gå i front i forhold til å iverksette klimatiltak og være en pådriver for klimavennlig næringsutvikling. Blant flere positive utviklingstrekk finner vi klimanøytral drift i flere fremtredende offentlige og private virksomheter i fylket, arbeid for energieffektivisering og prosessforbedringer i Eyde-nettverket og samarbeid om miljøsatsing blant 35 virksomheter med ansatte i Klimapartnere. På landsbasishar man satt mål om å redusere utslipp av klimagasser med 30 %innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Aust-Agder har relativt lave utslipp pr. innbygger sammenliknet med landet for øvrig. Hovedårsakener at det ikke er lokalisert oljevirksomhet eller flyplass i fylket. Transportsektoren er en stor bidragsyter og særlig utfordrende er stor vekst i vegtrafikken. Aust-Agder har naturressurser, beliggenhet og kompetanse som gir gode muligheter til å bidra i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Dette vil kreve mot, vilje til å prioritere og stor grad av samhandling. Aust-Agder har et overskudd av energi produsert fra vannkraft som eksporteres ut fra regionen. Fylket har også potensial til å øke sitt overskudd av fornybar energi ved energieffektivisering, bruk av bioenergi og økt produksjon av vann- og vindkraft. Store kraftmagasiner med relativ t kort avstand til kontinentet gir regionen en unik mulighet for verdiskapning knyttet til kraftutveksling. Behovet for kraftutveksling vil øke etter hvert som Europaskraftsystem blir mer basert på sol og vind. Produksjon og distribusjon av fornybar energi vil på sin side komme i konflikt med andre hensyn, som for eksempel landskapsvern, biologisk mangfold og friluftsliv. Fylket har internasjonalt ledende leverandører til offshore oljeproduksjon. I Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia skal det satses enorme beløp på havvindmøller som følge av EUsomlegging til fornybar energi. Vår beliggenhet, havner og kompetanse gir store muligheter for verdiskapning. Det må legges til rette for at våre bedrifter kan bidra med sin teknologi og ta del i en slik utbygging. Økonomisk nedgang i EUog goder tider i oljebransjen er en hemsko for slik grønn næringsutvikling. Velstandsutvikling, bedre veger, transportkrevende handels- og opplevelsestilbud og et avansert utadrettet næringsliv peker i retning av økt reiseaktivitet. Det er mulig å møte den klimamessige utfordringen ved dette med satsinger på areal- ogtransportplanlegging ogsatsingerpå kollektivtrafikk, sykkel og tilrettelegging for kjøretøy med lave utslipp. Fylkets geografi med robust berggrunn, lite løsmasser, moderate nedbørsmengder og lite flomutsatte arealer gjør arbeidet med klimatilpasning mindre krevende enn i andre deler av landet. Det er likevel viktig å holde fokus på klimatilpasning i samfunnsplanleggingen. Havnivåstigning og lokale flommer bør være viktige fokusområder. 12

13 Samferdsel og infrastruktur God infrastruktur er et viktig virkemiddel for å legge til rette for ønsket vekst og regional utvikling, men gir samtidig utfordringer i forhold til klimagassutslipp, sikkerhet og miljø. En viktig målsetting er å styrke landsdelens kommunikasjon med omverdenen, og fremme regionforstørring ved at flere steder kan bli del av felles arbeids-, bolig og serviceregioner. Et av hovedtiltakene i Regionplan Agder 2020 er å utarbeide felles transportplaner som grunnlag for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. I en slik plan vil en se utfordringsbildet innen alle transportformene i regionen i sammenheng. På vegsiden utgjør riksvegnettet som består av vegene E18, E39, rv 9 og rv 41 det overordnede vegnettet. En utbygging av dette vegnettet med en standard som sikrer god fremkommelighet, trafikksikkerhet og gode miljøforhold vil bidra til reduserte transportkostnader for næringslivet og en positiv regionforstørrelse. Det vil ogsåvære viktig at det skapesrammevilkår for å drifte, vedlikeholde og utvikle fyl kesvegnettet som del av det overordnede vegnettet. Videre er det viktig å følge opp regionplanen gjennom å styrke Kristiansand lufthavn Kjevik som regionens hovedflyplass og sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen. For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging for å utnytte regionens intermodale transportknutepunkter. Arbeidet med å gjøre jernbanen i landsdelen konkurransedyktig i forhold til alternative transportform er, gjennom kobling mellom Vestfoldsbanen og Sørlandsbanen,samt oppgradering av eksisterende jernbanenett og rutetilbud, må videreføres og styrkes. Agder er en mangfoldig landsdel med sterk vekstkraft langs kysten. På flankene og i de indre deler av landsdelen er veksten svakere. Her finnes også de største levekårsutfordringene. God infrastruktur og effektiv kommunikasjon gjør avstander mindre og utvider bo- og arbeidsmarkeder. Et tilpasset og utbygd transporttilbud vil bidra til at flere får tilgang til attraktive arbeidsmarkeder. Dette vil igjen kunne bidra til å redusere noen av de sosiale utfordringene en står overfor. Sørlandet har vekstkraft til å løfte landsdelen videre. Det forutsetter at en kan knytte de ulike regionene enda tettere sammen. En står derfor overfor store utfordringer fremover når det gjelder å få løst de store investeringsbehovene. Det forventes at transportbehovene vil øke i årene som kommer som følge av befolkningsvekst og generell velstandsøkning. I byer og bynære områder må det meste av trafikkveksten fremover dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport, og krever gode areal- og transportplaner som legger til rette for en bærekraftig utvikling. For å få til en ønsket endring bør det tas i bruk forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommuner hvor ansvar og oppgaver fordeles ut fra felles mål. Dersomtransportbehovet i økende grad skal kunne dekkes av miljøvennlige transportformer er et universelt utformet transportsystem avgjørende for at transportformene skal være attraktive og tilgjengelige for flere gjennom hele reisekjeden. Kollektivtilbudet i fylket bærer preg av at det er en befolkningskonsentrasjon langs kysten. Et godt kollektivtilbud må ha effektive kjøreruter med et godt kundegrunnlag som igjen gir grunnlag for en høy frekvens. Et forbedret kollektivtilbud krever økte offentlige ressurser. Dette er en utfordring en står overfor i hele landet. Figuren under viser passasjerutviklingen for de viktigste kollektivrutene i fylket. Det er store forskjeller mellom de ulike rutene når det gjelder passasjertall. Det er også forskjeller når det gjelder utviklingene som har skjedd de siste årene. Det arbeides med å se på endringer av tilbudet slik at 13

14 passasjergrunnlaget kan styrkes. Utfordringen er å avstemme til budet i forhold til å maksimere mht passasjerer og inntekter, mot et ansvar for å ha en bredde i tilbudet og dekke transportbehov også utenfor de tettest befolk ede områdene. Passasjererutvikling 2009 til 2011 for busslinjer i Aust-Agder Agder har allerede vist veg når det gjelder utbygging av digital infrastruktur. Alle husstander i Agderfylkene har rett på tilgang til internett gjennom den digitale allemannsretten som er utarbeidet i prosjektet "Det Digitale Agder" (DDA). Arbeidet skal videre omfatte en massiv forbedring av mobildekningen i landsdelen. Verdiskaping og næringsutvikling Fylkeskommunen er opptatt av at kunnskap er nøkkel til verdiskaping. Innovasjon i eksisterende næringsliv og tilfang av kunnskapsrike entreprenører med innovative forretningsideer er viktig for landsdelens bærekraftige vekst og konkurranseevne. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. De naturgitte og kulturelle ressursenesom finnes i landsdelens ulike regioner kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og framtidig velferd. Satsingpå reiseliv og opplevelse vil være viktig for å fremme næringsutvikling bygd på lokale og regionale fortrinn. Sørlandet har mange av de kvalitetene som vil være etterspurt i fremtiden, som blant annet tilgang til ren og urørt natur. Et fortrinn for regionen er nærhet til kontinentet. Aust-Agder har et internasjonalt orientert næringsliv med høy eksportandel. Oljerelaterte næringer har hatt en sterk vekst de senere årene og verdiskapingspotensialet antas å øke i årene som kommer takket være flere store oljefunn. Industrien på Agder domineres av to store industrinæringer: utstyrsleverandører til olje - og gassindustrien (NODEnettverket) og prosessindustrien (Eyde-nettverket). Næringen består av forholdsvis store bedrifte r som er datterselskaper av store internasjonale konsern, og den er eksportrett et og konjunkturutsatt. Næringsstruktur en kan forklare relativt lav FoU-virksomhet. For å fremme innovasjon og økt konkurransekraft er det investert i oppbygging av næringsklynger som NCENODE(leverandørindustri 14

15 olje og gass)og ulike ARENAprogrammer som Eyde (prosessindustri), Digin (IKT), Arena Fritidsbåt, Arena USUS(reiseliv) og Sørlandsporten Teknologinettverk STN. Sysselsatteetter sektor prosentvis fordelt (SSB) Sysselsettingsprofilen i Aust-Agder er ganske lik landet for øvrig med unntak av industrisysselsettingen og offentlig tjenesteyting som er noe høyere i forhold til landsgjennomsnittet. Aust-Agder har en arbeidsledighet som ligger noe over landsgjennomsnittet, med 2,8 %arbeidsledige i forhold til landsgjennomsnittet som er på 2,4 %i september Tilgang på kvalifisert arbeidskraft kan se ut til å bli en av landsdelenes største utfordring fremover. Landsdelens omdømme og attraktivitet vil være avgjørende for å trekke til seg og beholde kvalifisert arbeidskraft. Store deler av næringslivet på Agder, med unntak av leverandørindustrien til olje - og gassnæringen, har lav produktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig innen handel, restaurant og hotell som utgjør et viktig satsingsområdepå Sørlandet når det gjelder reiselivsnæringen. Verdiskapingper ansatt i offentlig forvaltning er ogsålavere på Agder enn landet for øvrig. Det forventes at kravet til offentlige tjenester øker, at økonomiske overføringer ikke strekker til og at konkurransen om de kloke hodene vil øke i tiden som kommer. Kultur for og kunnskap omkring innovasjon i offentlig sektor vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust-Agder. Et levende landbruk vil også ha stor påvirkning på landskapet og problematikken knyttet til gjengroing. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, men stort innen skogbruk. 15

16 Landsdelen har få kunnskapsarbeidsplasserog FoU-institusjoner og ligger langt ned på listen med hensyn til midler brukt til forskning. Universitetet i Agder er ett av landets yngste universitet og regionen ligger langt tilbake når det gjelder FoU målt både i forhold til innbyggertall og beløp sammenlignet med andre norske regioner med universitet. Befolkningen har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet med kun 5,3 %på masternivå mot 7,9 %i landsgjennomsnitt. Utdanningsnivå 2010 prosentvis fordeling (SSB). 16

17 Natur, kulturmiljø og landskap Befolkningsveksten langs kysten har ført til at kystsonen i Aust-Agder er utsatt for sterkt byggepress. Kystsonen har både nasjonale og regionale miljø - og rekreasjonsverdier, samtidig som den er svært attraktiv for bosetting og næringslivsetablering. Det er viktig at man lykkes med en god forvaltnin g av kystsonen. I følge tall fra SSBvar det en økning i antall bygg i strandsonen i Aust-Agder fra bygg i 2000 til bygg i I løpet av den samme perioden har tilgjengelig areal for friluftsliv i Sør-Norge fra Østfold til og med Hordaland blitt redusert med 3,7 %. I nasjonale forventninger påpekes det at f olk flest skal ha tilgang til sjøen, og at allmenne interesser skal gis fortrinn i 100- metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for SPRfor differensiert forvaltning av strandsonen. differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, som tar hensyn til ulike forhold og behov langs kysten. Her er alle kommunene i Aust-Agder klassifisert som andre områder der presset på arealene er stort. Dette legger føringer for utvikling og bruk av strandsonen og begrenser det lokale handlingsrommet i 100-metersbeltet. En kartlegging og verdisetting av områder for friluftsliv i kystsonenkan, sammen med allerede gjennomførte naturtypekartlegginger i sjø og på land, tydeliggjøre hvilke områder det er viktig å ivareta for fremtiden og hvilke som tåler utbygging. Menneskenehar alltid satt spor etter seg i landskapet, og gjør det fortsatt. Dyrka og dyrkbar mark er ikke-fornybare naturressurser, og kulturlandskapet i Aust-Agder har en stor betydning for biologisk mangfold. Kulturminnene gir landskap en historisk og menneskelig dimensjon som bidrar sterkt til opplevelsen. Gamle slåttemarker er en av våre naturtyper som har høyest artsmangfold og det åpne landskapet preget av beiting og slått er på tilbakegang i vårt fylke. Landbruket er fortsatt viktig for bosetting, verdiskaping og sysselsetting og er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust- Agder. I byer og tettsteder med ulike kulturmiljøer er helheten viktig for forståelsen og opplevelsen av området, og det er følgelig viktig å ta vare på mangfold og variasjon knyttet både til bygningene og til rommet mellom husene, med for eksempel trapper, hager og stier. I næringssammenhenger kulturlandskap og kulturmiljø en viktig del av det bildet man ønsker å formidle til besøkende og turister. Moderne teknologi og samfunnsutvikling muliggjør i dag bygging av store anlegg som radikalt omformer landskap og kulturmiljø, og som endrer måten vi opplever og bruker omgivelsene våre. Nye E-18 mellom Grimstad og Kristiansand er et overbevisende eksempel på dette. 17

18 Aust-Agder er med i det regionale arbeidet med å få en helhetlig forvaltning av heiområdene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei. Det er et nasjonalt mål at fjellområdene skal tas vare på som leveområde for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap, der kultur - og naturresurser, næringsmessigutnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen har en sentral plassi norsk natur, og Aust-Agder har et spesielt ansvar for å ta vare på Europassørligste villreinstamme. Det er viktige vassdragi Aust-Agder og vassdragsnaturener viktig for naturmangfoldet. En ser en positiv utvikling i laksebestandene i fylket. Oppgangenskyldes omfattende kalking og arbeid med å forbedre forholdene i elvene. Selv om det er mindre sur nedbør enn tidligere, er det fremdeles behov for kalking for å opprettholde levedyktige laksestammer. Krypsivvekst har i løpet av de siste årene blitt problem i flere vassdragpå Sørlandet. Krypsivveksten er kartlagt i Otra, Tovdalselva og Nidelva. Problemvekst av krypsiv kan medføre økt sedimentering, forringelse av gyteområder for fisk, bli en ulempe for friluftsliv og tette turbininngangene i kraftverk. Det pågår en planprosessi Agderfylkene i henhold til vannforskriften hvor det skal utarbeides vannforvaltningsplaner for alt ferskvann og saltvann i regionen. Her vil en komme opp med konkrete tiltak for å sikre god miljøtilstand i vassdrageneog i kysten. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I ny folkehelselov er planlegging vektlagt somet sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En har lagt Regional Monitor 2 og Aust-AgdersFolkehelseprofil til grunn for planstrategiforslaget. Når en i løpet av 2012 får etablert en felles statistikk - og analyseportal for Agder vil man få på plass en løpende oversikt over fylkets folkehelseutfordringer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at befolkningen i Aust-Agder har større levekårsutfordringer, og generelt noe dårligere helse, enn landsgjennomsnittet. Her er det blant annet sett på forventet levealder, livsstil, arbeidsledighet, utdanningsnivå og uførhet. En hovedutfordring for folkehelsen er bakenforliggende økonomiske og sosiale faktorer som påvirker helsen og bidrar til økende helseforskjeller. Dette er faktorer som over tid kan forsterke hverandre og som det tar tid å endre. Tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv, kulturtilbud og annen fysisk aktiv itet er tiltak som kan fremme helse og trivsel i befolkningen, og som videre kan forebygge helseplager og sykdom. Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Det er behov for en større bevissthet rundt hvordan god planlegging kan fremme folkehelse, både fysisk og psykisk, og bedre levekår. Agder har høyere andel uføre enn landet for øvrig, og dette er et av de viktigste feltene der Agder skiller seg fra resten av landet mht levekår. Det er store regionale forskjeller knyttet til dette i Aust- Agder. Regional monitor peker på at omstilling i arbeidslivet, særlig innen industri, sammenmed ensidige arbeidsmarkeder, er en viktig årsak til frafallet i arbeidslivet i mange kommuner på Agder. 2 RegionalMonitor, FoU-rapport 2/2011,Agderforskning. 3 Folkehelseinstituttet. 18

19 Manglendedeltakelse i arbeidslivet kan påvirke situasjonen for familie r og barns oppvekstvilkår, og kan ha betydning for flere generasjoner. Likestilling mellom kjønn er et tema som er bredt diskutert i landsdelen, og bredt belyst i en rekke studier, blant annet Regional monitor. Landsdelen har en stor andel deltidsarbeidende kvinner, noe som på den ene siden kan representere en arbeidskraftsreserve, men på den andre siden kan være et uttrykk for kjønnsrelaterte holdninger og adferd knyttet til dette. Det er viktig å videreføre det langsiktige arbeidet med likestillingen i landsdelen. Tannhelsen blant barn og unge i Aust-Agder har blitt stadig bedre og ligger for første gang over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det er imidlertid variasjoner mellom ulike grupper av befolkningen og ulike sosiale lag. Målet for Aust-Agders tannhelseplan er blant annet å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen, samt å integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet. Regional satsing på næringsutvikling, likestilling og mangfold, kommunikasjon, utdanning, bo- og oppvekstmiljø har som mål om å skape gode muligheter for alle i regionen. Gjennom oppfølgingen av RegionplanAgder 2020og annet regionalt planarbeid vil en videreføre det tverrfaglige og sektorovergripende levekårs- og folkehelsearbeidet i regionen. 19

20 6. Regionale planbehov Dette kapitlet inneholder en oversikt over forslag til nye planer, planer under arbeid, gjeldende regionale planer, sektorplaner og strategier med anbefalinger om hvilke somskal videreføres, hvilke som skal oppheves og hvilke som skal revideres, samt en vurdering av regionalt planarbeid som ikke prioritere s i Oversikt over oppstart av planarbeid På bakgrunn av utfordringsbildet som er skissert i kapittel 5 ønsker en i planstrategiperioden å prioritere nytt planarbeid knyttet til feltene likest illing og mangfold, innovasjon og bærekraftig verdiskaping, areal- og transportplanlegging og klima og energi. I tillegg legges det opp til å oppdatere flere eksisterende planer for å møte Nye planer Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for ATP Arendal-Grimstad Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder Oppstart av planarbeid X X X X X Revidering av eksisterende planer Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet m.m. A-A Strategiplan for trafikksikkerhet Agder Kollektivtransportplan for Aust-Agder Regional plan for Grenlandsbanen (tidl. fylkesdelplan) Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø Aust-Agder Strategisk plan for kulturformidling Aust-Agder Forsknings- og utviklingsstrategi Agder Tannehelseplan for Aust-Agder Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Museumsplan for Aust-Agder Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder Oppstart av planarbeid X X X X X X X X X X X Spørsmålknyttet til ressursbruk, tidsperspektiv, medvirkning m.m. vil bli belyst nærmere i den enkelte plans planprogram og/eller politisk sak ved oppstart av planarbeid. 20

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader

Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader 1 Statens vegvesen (07.08.2012) Høringsforslaget ivaretar i all hovedsak Statens vegvesens innspill til oppstartsmeldingen og en har ikke ytterligere kommentarer

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Søgne kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 2014/1385-12593/2014 Saksbehandler: Torkjell Tofte Dato: 03.04.2014 Saksframlegg Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Utv.saksnr

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Klimasatsing som skaper verdier

Klimasatsing som skaper verdier Klimasatsing som skaper verdier ENERGIKONFERANSEN SØR 2012 26.09.12 Trond S. Kristiansen rådgiver VAF BAKGRUNN Verdiskapende Agder 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Regional areal- og transportplan - organisering, prosess og mandat

Regional areal- og transportplan - organisering, prosess og mandat Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2009/887-25 Arkiv: 130 Saksbeh: Svein Olav Dale Dato: 22.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Regional areal- og transportplan - organisering,

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Plan- og økonomiutvalget

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Plan- og økonomiutvalget VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Plan- og økonomiutvalget Dato: 08.04.2014 kl. 9:00 (etter adm. utvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 SAKSKART 24/14 14/00351-4 25/14 14/00707-1

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA RIS - senteret Centre for advanced studies in Regional Innovation Strategies Forenklet: Senter for regionale innovasjonsstrategier Et samarbeid mellom UiA og Agderforskning

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Regional planstrategi for Agder 2016-2020. Sammendrag av innspill til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov. Merknader

Regional planstrategi for Agder 2016-2020. Sammendrag av innspill til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov. Merknader Sammendrag av innspill til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov Nr. Dato Avsender Hovedtrekkene fra innspillene til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov 1. 3.2.16 Jernbaneverket Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer