Regionalplanstrategi. for Aust-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalplanstrategi. for Aust-Agder2012 2016"

Transkript

1 Regionalplanstrategi for Aust-Agder

2 Innhold Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Overordnede mål: Regionplan Agder Rammer for regional planlegging 6 4. Arbeidet med regional planstrategi 9 5. Regionale utviklingstrekk Regionale planbehov Oversikt over oppstart av planarbeid Forslag til nye planer Gjeldende planer og strategier forslag om revidering Planer under arbeid Gjeldende planer og strategier forslag om videreføring Planer som erstattes Planer som avvikles Regionale planer som ikke prioriteres

3 1. Innledning Formålet med den regionale planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnesi perioden for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien inneholder forslag til nye regionale planer, en oversikt over pågående planarbeid og gjeldende planer, samt eventuelle behov for revidering eller oppheving av disse. For å få en helhetlig oversikt har en valgt å inkludere alle planer og strategier som er vedtatt av fylkestinget og som er styrende for fylkeskommunens regionale utviklingsoppgaver. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) og Regionplan Agder 2020 ligger til grunn for planstrategien. Nasjonale forventninger Regionplan Agder Klima og energi 1. Klima: Høye mål lave utslipp 2. By- og tettstedsutvikling 2. Det gode livet Agder for alle 3. Samferdsel og infrastruktur 3. Utdanning Verdiskaping bygd på kunnskap 4. Verdiskaping og næringsutvikling 4. Kommunikasjon De viktige veivalgene 5. Natur, kulturmiljø og landskap 5. Kultur Opplevelser for livet 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Med unntak av natur, kulturmiljø og landskap er temaene i Nasjonale forventninger i stor grad sammenfallende med satsingsområdenei Regionplan Agder Ved å videreføre målene i regionplanen og legge disse til grunn for planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene til regional planlegging. Det fore slås å starte opp arbeid med fem nye regionale planer i perioden : Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for samordnet areal og transport Arendal-Grimstad Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder Klima, folkehelse, universell utforming, likestilling, samfunnsansvarog internasjonalisering skal være gjennomgående perspektiver som skal vurderes i utarbeidels en av alle regionale planer og strategier. Kommuner og statlige aktører har rett og plikt til å delta i forpliktende samarbeid når regionalt planarbeid etter plan- og bygningsloven berører deres virkeområde. Andre aktører kan tas aktivt med i utformingen av regionale planer der det er naturlig. Endelig deltakelse ogopplegg for medvirkning vil bli avklart i den enkelte plans planprogram. 3

4 Regionale planer må ha legitimitet hos alle som skal være med på å utarbeide og gjennomføre planen. Fylkeskommunen er dermed avhengig av at planprosesseneer godt f orankret hos sine samarbeidsaktører, særlig kommunene. Dette stil ler store krav til planprosess, kommunikasjon og medvirkning, og en bør ikke sette i gang regionalt planarbeid uten at en har tilstrekkelig med ressurser til å kunne innfri dette. De planene som foreslås startet opp i planstrategiperioden er dermed sett i nær sammenhengmed den kapasitet en har til å kunne gjennomføre gode planprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har flere planer og planbehov felles med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunenehar likevel valgt å ha hver sin planstrategi for perioden , men vil fortsette å samarbeide tett om oppfølgingen av Regionplan Agder 2020, samt utarbeidelse og revisjon av felles regionale planer. 2. Overordnede mål: Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 ble i juni 2010 vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder, og erstatter tidligere fylkesplaner. Regionplanen ble utarbeidet gjennom en grundig og bred prosessder fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand deltok som likeverdige partnere med fylkeskommunene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom prosessenknyttet til regionplanen har en samlet seg om fem hovedsatsingsområder: 1) Klima, 2) Det gode livet, 3) Utdanning, 4) Kommunikasjon og 5) Kultur. Regionplanen er først og fremst en prioritering av vikt ige mål, og for å synliggjøre dette er det beskrevet noen scenarier som viser hvor Agder skal være i 2020: 1. Klima: Høye mål Lave utslipp I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi, og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, ogutslippene av klimagasserfra transportsektoren er redusert. 2. Det gode livet: Agder for alle I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionentiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste ti årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 4

5 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene I 2020 kan vi konstantere at åpningen av den nye firefel tsvegen mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhet sarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter, og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanener i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. 5. Kultur: Opplevelser for livet I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blit t nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingenehar ført til markert publikumsvekst. Kultur - og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Strukturen rundt oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 ble etablert høsten Arbeidet er organisert med en koordinator, et sekretariat, en rådmannsgruppe og en politisk samordningsgruppe. I de ulike gruppene deltar representanter fra fylkeskommunene, de fem regionrådene og kommunene Arendal, Kristiansand og Grimstad. RegionplanAgder2020rulleres ikke i løpet av planstrategiperioden, men regionplanens mål og satsingsområder videreføres og legges til grunn for planstrategien og påfølgende planarbeid. 5

6 3. Rammer for regional planlegging Regional planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i plan- og bygningsloven (pbl) av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planlegging på regionalt nivå. Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen (pbl 7-1). Fylkestinget er regional planmyndighet og skal vedta den regionale planstrategien før den legges frem for Kongen til godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet t il nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for sitt videre planarbeid i regionen (pbl 7-2). Regional planlegging Planlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av osskan være med i beslutninger som angår ossog våre omgivelser. Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region (pbl 3-4). I plan- og bygningsloven av 2008 avløser begrepet regional plan begrepene fylkesplan og fylkesdelplan. En regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket. Regionale planer bør normalt ha et tidsperspektiv på tolv år, og revideres ved behov. Begrepet regional plan er dermed knyttet til planer som er utarbeidet i samsvar med prosesskravenei plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at man ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide et planprogram. Forhold som naturlig vil inngå i et planprogram vil være opplysninger om formålet med planarbeidet, overordnete rammer for arbeidet, organisering, framdrift og medvirkning, samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes. Forslag til planprogram skal sendespå høring og legges ut til offentlig etters yn med minst seks ukers frist før det etter eventuelle endringer fastsettes av regional planmyndighet (fylkestinget). 6

7 En regional plan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter en beskrivelse av virkningene av planen. Dersom planen gir rammer eller retningslinjer for utbygging må man utarbeide konsekvensutredning etter egen forskrift. Vurderingene skal være tilpasset plannivået og være relevante for de beslutninger det legges opp til i planen. For regionale planer innebærer dette at vurderingene skal være på et overordnet nivå. Til regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk kan fylkestinget også vedta en regional planbestemmelse som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planen. Alle regionale planer skal videre ha et handlingsprogram for gjennomføring av planen, og dette skal rulleres årlig i fylkestinget. Det er hensiktsmessigå gjøre dette i tilknytning til økonomiplanprosessen. Forslag til regional plan sendespå høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regional plan vedtas med endelig virkning av fylkestinget som regional planmyndighet. Dersom det foreligger vesentlige innvendinger til den regionale planen fra statlige myndigheter eller berørte kommuner må disse avklares i departementet. Regionale planer skal uansett sendesdepartementene til orientering, slik at de er kjent med og i nødvendig grad kan ta hensyn til de regionale planene i utformingen av sentral politikk. Selv om saken ikke bringes inn av berørte parter kan departementet, etter at regional planmyndighet er gitt mulighet til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Når det ikke er hensiktsmessig å utarbeide planer etter plan- og bygningslovens prosesskravbør ikke begrepet regional plan benyttes. Strategiske planer, sektorplaner og strategier som ikke følger plan- og bygningslovener retningsgivende, og først og fremst for fylkeskommunens egen virksomhet. Fylkeskommunensplaner er gjeldende frem til de blir erstattet av nytt planverk eller til det blir fattet vedtak om at de ikke skal oppheves. Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling inneholder plan- og bygningsloven av 2008 bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (pbl 6-1). Forventningene skal legges til grunn for arbeidet med planstrategier og i oppfølgende planprosesser, og skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T-1497) ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 og omfatter seks temaområder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 7

8 Med unntak av temaet natur, kulturmiljø og landskap er temaene i stor grad sammenfallende med satsingsområdenei Regionplan Agder Ved å legge regionplanen til grunn for planstrategien, vil man dermed i stor grad følge opp de nasjonale forventningene. Temaet natur, kulturmiljø og landskap vil blant annet bli ivaretatt gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner (2015), regionale villreinplaner (2012), forvaltningsplan for Skjærgårdsparken (2012) og revidering av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø (2013). For noen plantema er det stilt nasjonale krav om at det skal utarbeides regionale planer: Regionale planer for samordnet areal og transport Regional plan for senterstruktur og kjøpesenteretableringer Regionale villreinplaner Regionale vannforvaltningsplaner For andre tema forventes det at fylkene selv vurderer behovet: Regionale planer for vindkraft og små vasskraftverk Regionale kystsoneplaner Revisjonav regionale klima- og energiplaner Det regionale planarbeidet redegjøres for i kapittel seks. 8

9 4. Arbeidet med regional planstrategi Fylkesutvalget vedtok å starte opp arbeidet med regional planstrategi i FU 11/145, , og ba samtidig kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner om å komme med innspill til planstrategiarbeidet. Høringsdokumentet ble utarbeidet administrativt med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020, nasjonale forventninger, innspill fra kommuner, regional stat m.fl., samt rapporten Utfordringer og muligheter på Agder Innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi somble utarbeidet av RIS-senteret 1 våren Rapporten ble bestilt av fylkeskommunene med tanke på utarbeidelse av fylkenes planstrategier, samt som innspill til oppfølging og konkretisering av Regionplan Agder holdt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner en felles dialogkonferanse der kommuner, regional stat, interesseorganisasjoner, FoU-miljøer etc. ble invitert til å delta. Nærmere 140 personer deltok på konferansen hvor Miljøverndepartementet, RIS-senteret og fylkeskommunene presenterte hhv Nasjonale forventninger, utfordringsdokumentet og arbeidet med regionplanen og planstrategiene, og diskuterte Agders utfordringer og muligheter i fellesskap. Fylkesutvalget er fylkeskommunens planutvalg og styringsgruppe for regional planstrategi. Fylkesutvalget vedtok i FU 12/110 å sende planstrategiforslaget på høring i perioden Det kom inn 18 innspill i høringsperioden: Statens vegvesen, Kystverket Sørøst, Grimstad kommune, Østre Agder regionråd, Setesdal regionråd, Lillesand kommune, Kristiansand kommune, Jernbaneverket, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, NorgesBondelag Agderkontoret, Fylkesmanneni Aust-Agder, Risør kommune, Birkenes kommune, Universitetet i Agder, Vest-Agder fylkeskommune og Fylkeseldrerådet. Påbakgrunn av høringsinnspill, behovet for samordning med Vest-Agder fylkeskommune og en vurdering av ressurssituasjonen i Aust-Agder fylkeskommune er det gjort noen endringer i planstrategien i forhold til forslaget som ble sendt på høring. Etter fylkestingets vedtak skal regional planstrategi legges fram for Kongentil godkjenning. Ved godkjenning kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet (fylkestinget), vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. 1 Centre for advanced studies in innovation strategies (RIS), Universitetet I Agder/Agderforskning. 9

10 5. Regionale utviklingstrekk Dette kapitlet gir et kort innblikk i fylkets viktigste utfordringer og muligheter knyttet til de tema som er utpekt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. For bredere drøftninger vises det til Agderforsknings prosjektrapport nr 9/2012 Utford ringer og muligheter på Agder. Befolkning-, by- og tettstedsutvikling Agder er befolkningsmessig inne i en sterk vekstperiode, og har de siste årene ligget over den nasjonale veksttakten. Det er fødselsoverskudd og netto tilflytting til landsdelen som helhet. Forskjellen i befolkningsutviklingen mellom landsdeler og fylker er først og fremst et resultat av flyttinger, ogi betydelig mindre grad en følge av forskje ller i naturlig tilvekst. Aust-Agder hadde lav befolkningsvekst på begynnelsen av 2000-tallet, men kan framvise sterke befolkningstall de siste årene. Per bodde det personer i Aust-Agder. Dette utgjorde en folketilvekst på 1447 personer fra Det er de største byene langs kysten som vokser mest: Arendal (572), Grimstad (478) og Lillesand (165). Deretter følger Froland (130), Birkenes (52), Tvedestrand (50), Risør(28), Evje og Hornnes (21), Vegårshei(11) og Valle (9), mens kommunene Åmli (-4), Iveland (-7), Gjerstad (-19), Bykle (-19) og Bygland (-20) hadde alle negativ folketilvekst i År Befolkning Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evjeog Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder totalt

11 Befolkningsfremskrivninger fra SSBviser fortsatt vekst i fylket som helhet. Mye av veksten i Aust-Agder vil fortsatt komme i og rundt de største kystbyene, mens andre kommuner vil oppleve mindre eller marginal vekst i folketallet. Bosettingsmønsteret i Norge blir stadig mer sentralisert. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette framover. Å opprettholde eller stimulere folketallsutviklingen i utsatte kommuner vil være viktig i forhold til å nå den nasjonale målsettingen om å ta hele landet i bruk. Samtidig må en legge til rette for en bærekraftig vekst i kystnære områder hvor presset på arealene blir stadig større. Befolkningen i Aust-Agder vil, som i resten av landet, bli stadig eldre. Dette innebærer at det vil være en mindre andel av befolkningen i arbeidsfør alder enn det som er tilfellet i dag. Enutfordring vil bli å øke arbeidskraft styrken, særlig innen omsorgssektoren. Gjennom de siste fire tiårene har innvandring til Norge hatt en økende betydning for landets befolkningsvekst. Per1. januar 2012bodde det 11057innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Aust-Agder, noe som tilsvarer 9,9 %av befolkningen. Av denne befolkningsgruppen kommer 58,1 %fra Europa, 28,3 %fra Asia, 8,8 %fra Afrika, 2,1 %fra Latin-Amerika, 2,3 %fra Nord- Amerika og 0,3 %fra Oseania. Innvandring fra utlandet vil ha stor innvir kning på fremtidig befolkningsutvikling, men utviklingen er i stor grad avhengig av internasjonale konjunkturer og befolknin gsfremskrivninger er forbundet med stor usikkerhet. Innvandreres innenlandske mobilitet er ogsåhøyere enn mobiliteten i den øvrige befolkningen. For at Aust-Agder skal kunne møte den fo rventede veksten i befolkningen, endringen i demografisk struktur og regionale forskjeller kreves det en fremtidsrettet og samordnet planlegging i forhold til sysselsetting, arealspørsmål, transport og kollektiv, samt utvikling av tjenester og tilbud til befolkningen. Planleggingen må være fleksibel i forhold til usikkerhet knyttet til vekst, og ta høyde for regionale forskjeller innad i fylket. For å få lokalbefolkning og innflyttere fra innland og utland til å trives og bli værende er det ogsåviktig å skapestedstilhørighet ogå legge til rette for aktiviteter og møteplasser i byer, tettsteder og lokalsamfunn. Aust-Agder fylkeskommune har i planstrategiperioden satt i gang en satsing på stedsutvikling for å styrke kommunenes arbeid med å skape attraktive steder. 11

12 Klima og energi Utslippene av klimagasser i atmosfæren vokser fortsatt. Denne utviklingen må snusraskt dersom den globale oppvarmingen skal begrensestil to grader. Regionplan Agder 2020 gir offentlig sektor i oppgave å gå i front i forhold til å iverksette klimatiltak og være en pådriver for klimavennlig næringsutvikling. Blant flere positive utviklingstrekk finner vi klimanøytral drift i flere fremtredende offentlige og private virksomheter i fylket, arbeid for energieffektivisering og prosessforbedringer i Eyde-nettverket og samarbeid om miljøsatsing blant 35 virksomheter med ansatte i Klimapartnere. På landsbasishar man satt mål om å redusere utslipp av klimagasser med 30 %innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Aust-Agder har relativt lave utslipp pr. innbygger sammenliknet med landet for øvrig. Hovedårsakener at det ikke er lokalisert oljevirksomhet eller flyplass i fylket. Transportsektoren er en stor bidragsyter og særlig utfordrende er stor vekst i vegtrafikken. Aust-Agder har naturressurser, beliggenhet og kompetanse som gir gode muligheter til å bidra i utviklingen av lavutslippssamfunnet. Dette vil kreve mot, vilje til å prioritere og stor grad av samhandling. Aust-Agder har et overskudd av energi produsert fra vannkraft som eksporteres ut fra regionen. Fylket har også potensial til å øke sitt overskudd av fornybar energi ved energieffektivisering, bruk av bioenergi og økt produksjon av vann- og vindkraft. Store kraftmagasiner med relativ t kort avstand til kontinentet gir regionen en unik mulighet for verdiskapning knyttet til kraftutveksling. Behovet for kraftutveksling vil øke etter hvert som Europaskraftsystem blir mer basert på sol og vind. Produksjon og distribusjon av fornybar energi vil på sin side komme i konflikt med andre hensyn, som for eksempel landskapsvern, biologisk mangfold og friluftsliv. Fylket har internasjonalt ledende leverandører til offshore oljeproduksjon. I Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia skal det satses enorme beløp på havvindmøller som følge av EUsomlegging til fornybar energi. Vår beliggenhet, havner og kompetanse gir store muligheter for verdiskapning. Det må legges til rette for at våre bedrifter kan bidra med sin teknologi og ta del i en slik utbygging. Økonomisk nedgang i EUog goder tider i oljebransjen er en hemsko for slik grønn næringsutvikling. Velstandsutvikling, bedre veger, transportkrevende handels- og opplevelsestilbud og et avansert utadrettet næringsliv peker i retning av økt reiseaktivitet. Det er mulig å møte den klimamessige utfordringen ved dette med satsinger på areal- ogtransportplanlegging ogsatsingerpå kollektivtrafikk, sykkel og tilrettelegging for kjøretøy med lave utslipp. Fylkets geografi med robust berggrunn, lite løsmasser, moderate nedbørsmengder og lite flomutsatte arealer gjør arbeidet med klimatilpasning mindre krevende enn i andre deler av landet. Det er likevel viktig å holde fokus på klimatilpasning i samfunnsplanleggingen. Havnivåstigning og lokale flommer bør være viktige fokusområder. 12

13 Samferdsel og infrastruktur God infrastruktur er et viktig virkemiddel for å legge til rette for ønsket vekst og regional utvikling, men gir samtidig utfordringer i forhold til klimagassutslipp, sikkerhet og miljø. En viktig målsetting er å styrke landsdelens kommunikasjon med omverdenen, og fremme regionforstørring ved at flere steder kan bli del av felles arbeids-, bolig og serviceregioner. Et av hovedtiltakene i Regionplan Agder 2020 er å utarbeide felles transportplaner som grunnlag for videreutvikling av infrastrukturen i landsdelen. I en slik plan vil en se utfordringsbildet innen alle transportformene i regionen i sammenheng. På vegsiden utgjør riksvegnettet som består av vegene E18, E39, rv 9 og rv 41 det overordnede vegnettet. En utbygging av dette vegnettet med en standard som sikrer god fremkommelighet, trafikksikkerhet og gode miljøforhold vil bidra til reduserte transportkostnader for næringslivet og en positiv regionforstørrelse. Det vil ogsåvære viktig at det skapesrammevilkår for å drifte, vedlikeholde og utvikle fyl kesvegnettet som del av det overordnede vegnettet. Videre er det viktig å følge opp regionplanen gjennom å styrke Kristiansand lufthavn Kjevik som regionens hovedflyplass og sørge for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen. For å kunne overføre mer transport fra veg til sjø og jernbane blir det viktig med helhetlig planlegging for å utnytte regionens intermodale transportknutepunkter. Arbeidet med å gjøre jernbanen i landsdelen konkurransedyktig i forhold til alternative transportform er, gjennom kobling mellom Vestfoldsbanen og Sørlandsbanen,samt oppgradering av eksisterende jernbanenett og rutetilbud, må videreføres og styrkes. Agder er en mangfoldig landsdel med sterk vekstkraft langs kysten. På flankene og i de indre deler av landsdelen er veksten svakere. Her finnes også de største levekårsutfordringene. God infrastruktur og effektiv kommunikasjon gjør avstander mindre og utvider bo- og arbeidsmarkeder. Et tilpasset og utbygd transporttilbud vil bidra til at flere får tilgang til attraktive arbeidsmarkeder. Dette vil igjen kunne bidra til å redusere noen av de sosiale utfordringene en står overfor. Sørlandet har vekstkraft til å løfte landsdelen videre. Det forutsetter at en kan knytte de ulike regionene enda tettere sammen. En står derfor overfor store utfordringer fremover når det gjelder å få løst de store investeringsbehovene. Det forventes at transportbehovene vil øke i årene som kommer som følge av befolkningsvekst og generell velstandsøkning. I byer og bynære områder må det meste av trafikkveksten fremover dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport, og krever gode areal- og transportplaner som legger til rette for en bærekraftig utvikling. For å få til en ønsket endring bør det tas i bruk forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommuner hvor ansvar og oppgaver fordeles ut fra felles mål. Dersomtransportbehovet i økende grad skal kunne dekkes av miljøvennlige transportformer er et universelt utformet transportsystem avgjørende for at transportformene skal være attraktive og tilgjengelige for flere gjennom hele reisekjeden. Kollektivtilbudet i fylket bærer preg av at det er en befolkningskonsentrasjon langs kysten. Et godt kollektivtilbud må ha effektive kjøreruter med et godt kundegrunnlag som igjen gir grunnlag for en høy frekvens. Et forbedret kollektivtilbud krever økte offentlige ressurser. Dette er en utfordring en står overfor i hele landet. Figuren under viser passasjerutviklingen for de viktigste kollektivrutene i fylket. Det er store forskjeller mellom de ulike rutene når det gjelder passasjertall. Det er også forskjeller når det gjelder utviklingene som har skjedd de siste årene. Det arbeides med å se på endringer av tilbudet slik at 13

14 passasjergrunnlaget kan styrkes. Utfordringen er å avstemme til budet i forhold til å maksimere mht passasjerer og inntekter, mot et ansvar for å ha en bredde i tilbudet og dekke transportbehov også utenfor de tettest befolk ede områdene. Passasjererutvikling 2009 til 2011 for busslinjer i Aust-Agder Agder har allerede vist veg når det gjelder utbygging av digital infrastruktur. Alle husstander i Agderfylkene har rett på tilgang til internett gjennom den digitale allemannsretten som er utarbeidet i prosjektet "Det Digitale Agder" (DDA). Arbeidet skal videre omfatte en massiv forbedring av mobildekningen i landsdelen. Verdiskaping og næringsutvikling Fylkeskommunen er opptatt av at kunnskap er nøkkel til verdiskaping. Innovasjon i eksisterende næringsliv og tilfang av kunnskapsrike entreprenører med innovative forretningsideer er viktig for landsdelens bærekraftige vekst og konkurranseevne. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. De naturgitte og kulturelle ressursenesom finnes i landsdelens ulike regioner kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og framtidig velferd. Satsingpå reiseliv og opplevelse vil være viktig for å fremme næringsutvikling bygd på lokale og regionale fortrinn. Sørlandet har mange av de kvalitetene som vil være etterspurt i fremtiden, som blant annet tilgang til ren og urørt natur. Et fortrinn for regionen er nærhet til kontinentet. Aust-Agder har et internasjonalt orientert næringsliv med høy eksportandel. Oljerelaterte næringer har hatt en sterk vekst de senere årene og verdiskapingspotensialet antas å øke i årene som kommer takket være flere store oljefunn. Industrien på Agder domineres av to store industrinæringer: utstyrsleverandører til olje - og gassindustrien (NODEnettverket) og prosessindustrien (Eyde-nettverket). Næringen består av forholdsvis store bedrifte r som er datterselskaper av store internasjonale konsern, og den er eksportrett et og konjunkturutsatt. Næringsstruktur en kan forklare relativt lav FoU-virksomhet. For å fremme innovasjon og økt konkurransekraft er det investert i oppbygging av næringsklynger som NCENODE(leverandørindustri 14

15 olje og gass)og ulike ARENAprogrammer som Eyde (prosessindustri), Digin (IKT), Arena Fritidsbåt, Arena USUS(reiseliv) og Sørlandsporten Teknologinettverk STN. Sysselsatteetter sektor prosentvis fordelt (SSB) Sysselsettingsprofilen i Aust-Agder er ganske lik landet for øvrig med unntak av industrisysselsettingen og offentlig tjenesteyting som er noe høyere i forhold til landsgjennomsnittet. Aust-Agder har en arbeidsledighet som ligger noe over landsgjennomsnittet, med 2,8 %arbeidsledige i forhold til landsgjennomsnittet som er på 2,4 %i september Tilgang på kvalifisert arbeidskraft kan se ut til å bli en av landsdelenes største utfordring fremover. Landsdelens omdømme og attraktivitet vil være avgjørende for å trekke til seg og beholde kvalifisert arbeidskraft. Store deler av næringslivet på Agder, med unntak av leverandørindustrien til olje - og gassnæringen, har lav produktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig innen handel, restaurant og hotell som utgjør et viktig satsingsområdepå Sørlandet når det gjelder reiselivsnæringen. Verdiskapingper ansatt i offentlig forvaltning er ogsålavere på Agder enn landet for øvrig. Det forventes at kravet til offentlige tjenester øker, at økonomiske overføringer ikke strekker til og at konkurransen om de kloke hodene vil øke i tiden som kommer. Kultur for og kunnskap omkring innovasjon i offentlig sektor vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust-Agder. Et levende landbruk vil også ha stor påvirkning på landskapet og problematikken knyttet til gjengroing. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, men stort innen skogbruk. 15

16 Landsdelen har få kunnskapsarbeidsplasserog FoU-institusjoner og ligger langt ned på listen med hensyn til midler brukt til forskning. Universitetet i Agder er ett av landets yngste universitet og regionen ligger langt tilbake når det gjelder FoU målt både i forhold til innbyggertall og beløp sammenlignet med andre norske regioner med universitet. Befolkningen har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet med kun 5,3 %på masternivå mot 7,9 %i landsgjennomsnitt. Utdanningsnivå 2010 prosentvis fordeling (SSB). 16

17 Natur, kulturmiljø og landskap Befolkningsveksten langs kysten har ført til at kystsonen i Aust-Agder er utsatt for sterkt byggepress. Kystsonen har både nasjonale og regionale miljø - og rekreasjonsverdier, samtidig som den er svært attraktiv for bosetting og næringslivsetablering. Det er viktig at man lykkes med en god forvaltnin g av kystsonen. I følge tall fra SSBvar det en økning i antall bygg i strandsonen i Aust-Agder fra bygg i 2000 til bygg i I løpet av den samme perioden har tilgjengelig areal for friluftsliv i Sør-Norge fra Østfold til og med Hordaland blitt redusert med 3,7 %. I nasjonale forventninger påpekes det at f olk flest skal ha tilgang til sjøen, og at allmenne interesser skal gis fortrinn i 100- metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for SPRfor differensiert forvaltning av strandsonen. differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, som tar hensyn til ulike forhold og behov langs kysten. Her er alle kommunene i Aust-Agder klassifisert som andre områder der presset på arealene er stort. Dette legger føringer for utvikling og bruk av strandsonen og begrenser det lokale handlingsrommet i 100-metersbeltet. En kartlegging og verdisetting av områder for friluftsliv i kystsonenkan, sammen med allerede gjennomførte naturtypekartlegginger i sjø og på land, tydeliggjøre hvilke områder det er viktig å ivareta for fremtiden og hvilke som tåler utbygging. Menneskenehar alltid satt spor etter seg i landskapet, og gjør det fortsatt. Dyrka og dyrkbar mark er ikke-fornybare naturressurser, og kulturlandskapet i Aust-Agder har en stor betydning for biologisk mangfold. Kulturminnene gir landskap en historisk og menneskelig dimensjon som bidrar sterkt til opplevelsen. Gamle slåttemarker er en av våre naturtyper som har høyest artsmangfold og det åpne landskapet preget av beiting og slått er på tilbakegang i vårt fylke. Landbruket er fortsatt viktig for bosetting, verdiskaping og sysselsetting og er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust- Agder. I byer og tettsteder med ulike kulturmiljøer er helheten viktig for forståelsen og opplevelsen av området, og det er følgelig viktig å ta vare på mangfold og variasjon knyttet både til bygningene og til rommet mellom husene, med for eksempel trapper, hager og stier. I næringssammenhenger kulturlandskap og kulturmiljø en viktig del av det bildet man ønsker å formidle til besøkende og turister. Moderne teknologi og samfunnsutvikling muliggjør i dag bygging av store anlegg som radikalt omformer landskap og kulturmiljø, og som endrer måten vi opplever og bruker omgivelsene våre. Nye E-18 mellom Grimstad og Kristiansand er et overbevisende eksempel på dette. 17

18 Aust-Agder er med i det regionale arbeidet med å få en helhetlig forvaltning av heiområdene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei. Det er et nasjonalt mål at fjellområdene skal tas vare på som leveområde for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap, der kultur - og naturresurser, næringsmessigutnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Villreinen har en sentral plassi norsk natur, og Aust-Agder har et spesielt ansvar for å ta vare på Europassørligste villreinstamme. Det er viktige vassdragi Aust-Agder og vassdragsnaturener viktig for naturmangfoldet. En ser en positiv utvikling i laksebestandene i fylket. Oppgangenskyldes omfattende kalking og arbeid med å forbedre forholdene i elvene. Selv om det er mindre sur nedbør enn tidligere, er det fremdeles behov for kalking for å opprettholde levedyktige laksestammer. Krypsivvekst har i løpet av de siste årene blitt problem i flere vassdragpå Sørlandet. Krypsivveksten er kartlagt i Otra, Tovdalselva og Nidelva. Problemvekst av krypsiv kan medføre økt sedimentering, forringelse av gyteområder for fisk, bli en ulempe for friluftsliv og tette turbininngangene i kraftverk. Det pågår en planprosessi Agderfylkene i henhold til vannforskriften hvor det skal utarbeides vannforvaltningsplaner for alt ferskvann og saltvann i regionen. Her vil en komme opp med konkrete tiltak for å sikre god miljøtilstand i vassdrageneog i kysten. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I ny folkehelselov er planlegging vektlagt somet sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En har lagt Regional Monitor 2 og Aust-AgdersFolkehelseprofil til grunn for planstrategiforslaget. Når en i løpet av 2012 får etablert en felles statistikk - og analyseportal for Agder vil man få på plass en løpende oversikt over fylkets folkehelseutfordringer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at befolkningen i Aust-Agder har større levekårsutfordringer, og generelt noe dårligere helse, enn landsgjennomsnittet. Her er det blant annet sett på forventet levealder, livsstil, arbeidsledighet, utdanningsnivå og uførhet. En hovedutfordring for folkehelsen er bakenforliggende økonomiske og sosiale faktorer som påvirker helsen og bidrar til økende helseforskjeller. Dette er faktorer som over tid kan forsterke hverandre og som det tar tid å endre. Tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv, kulturtilbud og annen fysisk aktiv itet er tiltak som kan fremme helse og trivsel i befolkningen, og som videre kan forebygge helseplager og sykdom. Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Det er behov for en større bevissthet rundt hvordan god planlegging kan fremme folkehelse, både fysisk og psykisk, og bedre levekår. Agder har høyere andel uføre enn landet for øvrig, og dette er et av de viktigste feltene der Agder skiller seg fra resten av landet mht levekår. Det er store regionale forskjeller knyttet til dette i Aust- Agder. Regional monitor peker på at omstilling i arbeidslivet, særlig innen industri, sammenmed ensidige arbeidsmarkeder, er en viktig årsak til frafallet i arbeidslivet i mange kommuner på Agder. 2 RegionalMonitor, FoU-rapport 2/2011,Agderforskning. 3 Folkehelseinstituttet. 18

19 Manglendedeltakelse i arbeidslivet kan påvirke situasjonen for familie r og barns oppvekstvilkår, og kan ha betydning for flere generasjoner. Likestilling mellom kjønn er et tema som er bredt diskutert i landsdelen, og bredt belyst i en rekke studier, blant annet Regional monitor. Landsdelen har en stor andel deltidsarbeidende kvinner, noe som på den ene siden kan representere en arbeidskraftsreserve, men på den andre siden kan være et uttrykk for kjønnsrelaterte holdninger og adferd knyttet til dette. Det er viktig å videreføre det langsiktige arbeidet med likestillingen i landsdelen. Tannhelsen blant barn og unge i Aust-Agder har blitt stadig bedre og ligger for første gang over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det er imidlertid variasjoner mellom ulike grupper av befolkningen og ulike sosiale lag. Målet for Aust-Agders tannhelseplan er blant annet å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen, samt å integrere tannhelsetjenesten i folkehelsearbeidet. Regional satsing på næringsutvikling, likestilling og mangfold, kommunikasjon, utdanning, bo- og oppvekstmiljø har som mål om å skape gode muligheter for alle i regionen. Gjennom oppfølgingen av RegionplanAgder 2020og annet regionalt planarbeid vil en videreføre det tverrfaglige og sektorovergripende levekårs- og folkehelsearbeidet i regionen. 19

20 6. Regionale planbehov Dette kapitlet inneholder en oversikt over forslag til nye planer, planer under arbeid, gjeldende regionale planer, sektorplaner og strategier med anbefalinger om hvilke somskal videreføres, hvilke som skal oppheves og hvilke som skal revideres, samt en vurdering av regionalt planarbeid som ikke prioritere s i Oversikt over oppstart av planarbeid På bakgrunn av utfordringsbildet som er skissert i kapittel 5 ønsker en i planstrategiperioden å prioritere nytt planarbeid knyttet til feltene likest illing og mangfold, innovasjon og bærekraftig verdiskaping, areal- og transportplanlegging og klima og energi. I tillegg legges det opp til å oppdatere flere eksisterende planer for å møte Nye planer Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Regional plan for ATP Arendal-Grimstad Regional transportplan Agder Regional plan for klima og energi Aust-Agder Oppstart av planarbeid X X X X X Revidering av eksisterende planer Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet m.m. A-A Strategiplan for trafikksikkerhet Agder Kollektivtransportplan for Aust-Agder Regional plan for Grenlandsbanen (tidl. fylkesdelplan) Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø Aust-Agder Strategisk plan for kulturformidling Aust-Agder Forsknings- og utviklingsstrategi Agder Tannehelseplan for Aust-Agder Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Museumsplan for Aust-Agder Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder Oppstart av planarbeid X X X X X X X X X X X Spørsmålknyttet til ressursbruk, tidsperspektiv, medvirkning m.m. vil bli belyst nærmere i den enkelte plans planprogram og/eller politisk sak ved oppstart av planarbeid. 20

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Utkast presenteres i møtet v/ Inger Holen

Utkast presenteres i møtet v/ Inger Holen Sak 08/13 Handlingsprogram - 14 Utkast presenteres i møtet v/ Inger Holen Bakgrunn for saken: I henhold til plan og bygningsloven skal alle regional planer ha et handlingsprogram som beskriver hvordan

Detaljer

Regional planstrategi. I dialog med kommuner og regionråd

Regional planstrategi. I dialog med kommuner og regionråd Regional planstrategi I dialog med kommuner og regionråd Plan og bygningsloven 7-1. Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering,

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Veileder regionale planstrategier

Veileder regionale planstrategier Veileder regionale planstrategier Maylinn Stomperud Harstad 18.mai 2011 Hva elementer skal planstrategien bestå av?..planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer,

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 Planleggingens forventinger og muligheter Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2798 Høring- Regional plantstrategi for Akershus legges ut for offentlig ettersyn Saksbehandler: Arild Øien Arkiv: 140 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16

Detaljer

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

/

/ Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.04.2016 2012/2648-30 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 06.06.2016 Hovedutvalg for samferdsel 01.06.2016 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 01.06.2016 Hovedutvalg for

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging Kurs 30.04.09 Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Viktige endringer i ny lov Regional planstrategi (ny) Nytt planinstrument

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader

Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader Innspill Hovedtrekk Fylkesrådmannens merknader 1 Statens vegvesen (07.08.2012) Høringsforslaget ivaretar i all hovedsak Statens vegvesens innspill til oppstartsmeldingen og en har ikke ytterligere kommentarer

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utgangspunkt Forutsetninger: Agder som enhet Planstrategi

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Oppfølging av Regionplan Agder 2020

Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Med Regionplan Agder 2020 har Agder fått et svært godt grunnlagsdokument for å få til samhandling omkring fem felles prioriterte områder: Klima: Høye mål lave utslipp

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Organisering av oppfølgingsarbeidet. Regionplan Agder 2020

Organisering av oppfølgingsarbeidet. Regionplan Agder 2020 Organisering av oppfølgingsarbeidet Regionplan Agder 2020 Politisk samordningsgruppe Politiske ad- hoc grupper Aktuelle saker Rådmannsgruppen Operasjonalisering og måloppnåelse 1. Klima Faggruppe 2. Det

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

SØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling.

SØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling. SØRLANDETS veivalg Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling. De veiene. Agder trenger veiinvesteringer for å styrke vekstkraften i landsdelen. Dette er

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder

Saksframlegg. Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Søgne kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 2014/1385-12593/2014 Saksbehandler: Torkjell Tofte Dato: 03.04.2014 Saksframlegg Høringsuttalelse til varsel om planoppstart Regional transportplan Agder Utv.saksnr

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Scenarier for Østfold og Regional planstrategi Fylkesmannens statsetatsmøte, 22. okt. 2015

Scenarier for Østfold og Regional planstrategi Fylkesmannens statsetatsmøte, 22. okt. 2015 Scenarier for Østfold 2015-2030 og Regional planstrategi 2016-2019 Fylkesmannens statsetatsmøte, 22. okt. 2015 Elisabeth Dahle, Østfold fylkeskommune 2 3 4 5 6 7 8 9 Befolkningsvekst Osloregionen 10 11

Detaljer

innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Terningen Arena, 28. februar 2012 Plan- og bygningsloven Viktigste loven for samfunns-

Detaljer

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Disposisjon 1. Nasjonal mål og føringar - politikk 2. Regionale mål og føringar - politikk 3. Plansystemet 4. Regionalplan for sjøareal Den

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AGDER

HØRING AV FORSLAG TIL REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AGDER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 02.03.2016 2015/2027-8452/2016 / 120 Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/26 Fylkesutvalget 05.04.2016 HØRING AV FORSLAG TIL REGIONAL PLANSTRATEGI FOR

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Grovdisposisjon. 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan

Grovdisposisjon. 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan Kommunal- og moderniseringsdepartementet Folkehelse i regional og kommunal planlegging Terje Kaldager, Planavdelingen Bergen 25.oktober 2016 Grovdisposisjon 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Sak 03/16: Tilbakeblikk

Sak 03/16: Tilbakeblikk 1 Sak 03/16: Tilbakeblikk Felles mål for Sørlandet (2003) Regionalt samarbeid gjennom Agderrådet Kilden Universitet E 18 Kristiansand- Grimstad 10 års satsing på likestilling Forankring og samarbeid Vedtatt

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Areal- og transportsamarbeid

Areal- og transportsamarbeid Areal- og transportsamarbeid Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand Møte 07.10.2014 Formannskapet i Tvedestrand Bakgrunn Ideen om forpliktende samarbeid om felles areal- og transportplan har sitt utspring

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Arkivsak-dok. 12/04211-34 Saksbehandler Mette Kirkhus Johansen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 03.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.10.2014 i Vest-Agder

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring

Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6105-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Hva er nytt og hvorfor? Maylinn Stomperud, Planavdelingen Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2015, Elverum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer