By mot sky SIDE 25. Nordlendinger verst SIDE 4 Campet på campus SIDE 36 Øvingsrom på vent SIDE 43

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 22. NOVEMBER - 9. JANUAR By mot sky SIDE 25 Nordlendinger verst SIDE 4 Campet på campus SIDE 36 Øvingsrom på vent SIDE 43

2 LEDER 22. november januar 2006 Profesjonelle sytere STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet Statsbudsjettet er i land, og for studentenes del er budsjettet fra studentpartiet SV skuffende. Studielånet ble riktignok indeksregulert, og du vil dermed få 140 kroner mer i måneden. Men reisestipendet ble ikke gjeninnført. Støtten til studentbarnehagene er kuttet. Det blir bare gitt støtte til omtrent 530 studentboliger, ikke 1000 som lovet. Og det relativt store finansieringsmessige løftet for forskning som Bondevikregjeringen la inn i budsjettet før de sa takk for seg, blir redusert. «Studentene er nok en gang blitt taperne i statsbudsjettet», mener studentparlamentsleder Andreas Bach ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes ved NTNU. For å gjøre studentene bedre rustet til neste budsjetthøst, ønsker de to studentpolitikerne å slå sammen universitetsstudentenes nasjonale studentorganisasjon, Norsk Studentunion (NSU), og høyskolestudentenes organisasjon (Studentenes Landsforbund, StL). Hver for seg er de to studentorganene sterke lobbyorganisasjoner. De vet hvordan de skal bruke media og hvordan de skal få innflytelse i maktens korridorer. Men sammen kan de bli enda sterkere. Guruen i norsk kommunikasjonsrådg ivning, Hans Geelmuyden, uttaler i denne utgaven av Under Dusken at han tror en sammenslåing vil være en god idé. Begge organisasjonene representerer mennesker med høyere utdanning, og én forening kan forene dem i felles interesser, tror Geelmuyden: «Begrunn legitimitet med antall. Stå sammen, tenk langsiktig og gå i dialog med myndighetene. Mange pressgrupper opptrer som profesjonelle sytere.» Når flere har spisse albuer, må pressgruppene bli mer slagkraftige. Lobbyisme, både i forhold til maktens korridorer og til folkets mening, blir stadig viktigere. En sammenslåing av de to interesseorganisasjonene vil utvilsomt kunne bli en sterkere lobbyist. I et sytesamfunn kan det virke som om profesjonell syting er det eneste som kan føre til resultater. Men som Geelmuyden påpeker: Når studenter framstår som såpass ressurssterke, blir det lite troverdig å framstille seg selv som offer. En ny, stor studentorganisasjon vil være nødt til å tenke på det i enda større grad enn det NSU og StL gjør hver for seg i dag. Takk for oss Les mer på side 8-9 Dette er den siste utgaven av Under Dusken dette året. Vi er tilbake 10. januar med en ny utgave. Den sittende redaksjonen takker for følget i året som har gått. Vi ønsker alle våre lesere lykke til med eksamen, og en riktig god jul. BLINK Trekkfugler flyr over Trondheim. De rømmer fra den gryende trøndervinteren. (Foto: Magnus B. Willumsen) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Tone Ellefsen Lye Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Sylvia Lysgård (n) Markus Ackermann (r) Kristian Kalvå (k) Ida Mille Hukkelås Nina Bull Eide Maren Fredbo DATA Safurudin Mahic ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter SIVILARBEIDER Tor Helge Rimul KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Birger Jensen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 2 Lik trekkfuglen Sylvi-Air, flyr årets redaksjon fra det runde røde og ut i verden. Akk. Kvakk. Topp det. Bjeff!! No e det slutt, gå hjæmm aill sammen!

3 KOMMENTAR 4 NYHETER Vaskekrangel ble landsdelhets Jørn Eirik Olsen fikk tyn av husverten fordi han er fra nord for Steinkjer Papirkrøll Sammen er de sterke Får utsette kongens klær Utidig karakterendring Åpner for strid En syk verden Ung og lemlestet Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Nødvendig hestekur 25 REPORTASJE KOMMENTAR Ansvarlig redaktør i Under Dusken AMUND AUNE NILSEN NTNUs rektor Torbjørn Digernes har i et brev til utdannings- og forskningsdepartementet søkt om å få innføre nye minstekrav til realfagkarakterene for teknologistudiene ved universitetet. Hvis søknaden går igjennom, vil ikke studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX fra videregående skole få komme inn på siv.ing.- og siv.ark-studiene. Uavhengig av om resten av karakterene er i toppen av skalaen. Bakgrunnen for søknaden er at nesten 80 prosent av studentene med karakteren 2 i 3MX stryker i Matte 1, obligatorisk for alle studenter på siv.ing.- og siv.ark. Studenter med karakteren 3 i 3MX gjør det litt bedre, men strykandelen er likevel på over på over 50. Dessuten får ingen studenter A, kun 2 prosent B og 6 prosent C. Rektor hevder også at det er en klar sammenheng mellom karakterene i matematikkemnene og videre gjennomføringsevne i studiene. Derfor bør ikke studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX få adgang. Det skal derimot studenter med karakteren 5 eller bedre i de alternative matematikkvariantene 3MZ og 3MY-fagene fra videregående. Vel og merke hvis de gjennomfører et et tre ukers intensivkurs før oppstart. «Søknaden er fortsatt til behandling, men jeg registrerer at NTNU mener ungdom forledes til å velge noe de ikke behersker. Da er det i tilfelle en utfordring for rådgivningstjenesten i videregående skole. Den må formidle at på disse studiene lønner det seg å være god i matematikk. Dessuten har NTNU selv et moralsk ansvar for å informere om vanskelighetsgraden», uttaler statssekretær Åge Rosnes (SV) til Aftenposten. SV og kunnskapsminister Djupedal mener det viktige ikke er hva man tar med seg inn på studiet, men hva man kommer ut derfra med. Med et generelt prinsipp om at all høyere utdanning skal være åpen, ønsker SV ikke å «stenge ungdoms muligheter til å prøve seg også på tøffe utdanninger som dem på NTNU». SVs kunnskapspolitikk på dette felter er sikkert godt ment, men den fungerer ikke i praksis. NTNU må få lov til å kreve at du har klart å tilegne deg et nødvendig basisnivå av realfagkunnskaper før du starter. De høye stryktallene tyder på at altfor mange studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX fra videregående ikke har det. Lærestedene må ta mye av støyten for studentenes dårlige forkunnskaper. Å la dagens utvikling fortsette, er å gjøre både lærestedene og studentene en bjørnetjeneste. Flere forkurs og mer realfagnødhjelp må arrangeres, med det resultat at NTNU selv får mer av byrden som egentlig bør ligge i den videregående skolen. NTNU vil i enda større grad måtte slite med å forsøke å fore studenter med basiskunnskaper, framfor å gå videre inn i materien. Og atter nye studenter vil oppleve hvor lite faglig sterkt de står. Å ikke ta NTNUs ønske på alvor vil være å vise en grunnleggende mangel på forståelse for hvilke virkemidler som faktisk fungerer. En lignende situasjon hadde vi fra 2004, da daværende statsråd Clemet fikk innført minstekrav ved opptak i allmennlærerutdanningen. Resultatet ble at alle læresteder skulle kreve et minimum av basiskunnskaper i matematikk, norsk og engelsk av studentene. Det var en hestekur som forhåpentligvis vil resultere i bedre faglig nivå på lærerstudentene, et mer faglig inspirerende miljø ved lærerskolene, og igjen i bedre lærere og økt status for læreryrket. NTNU-rektor Digernes hestekur må sees i denne sammenhengen. Å føye seg for kunnskapsmangelen er en farlig vei å gå. Løsningen ligger i å gjøre det komplett motsatte - ved å stille krav Byens framtid Trondheim by er i støpeskjeen foran en ny tidsalder. Hvor går veien? Tanker fra Tsjetsjenia Adresse Dragvoll Moderne evangelium Spøker det? Takk for all fisken KULTUR Frustrerte musikere Ingen vil bygge øvingslokaler i Trikkestallen Radiolytting En kur for alt? Rock på museum Opera til folket Anmeldelser Blåtann

4 NYHETER 22. november januar 2006 «Forunderlig nokk, så overrasker d ikke at du som er fra nord i Norge, kort tids leie starter med å lage k Jørn Eirik Olsen klaget på et ulovlig forhold i leiekontrakten sin. Husverten repliserte med å hetse ham for å være nordlending. LEIEKRANGEL TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Sivilingeniørstudenten Olsen, som er fra Tromsø, har leid en møblert leilighet på Nardo siden i sommer. På badet, som han deler med fem andre, står en vaskemaskin. Denne kostet det mellom 30 og 40 kroner å bruke, avhengig av hvilken vask. Husleieloven er klar på at dette er ulovlig, og Olsen klaget til husverten. Raljerer mot nordlendinger Reaksjonen fra husverten kom imidlertid mildt sagt overraskende på Olsen. Etter en kortere e-postkorrespondanse gyver husverten plutselig løs på nordlendinger som folkeferd, og omtaler personer fra landets tre nordligste fylker i sjeldent negative ordelag. Blant annet skriver han: «Forunderlig nokk, så overrasker det meg egentlig ikke at du som er fra nord i Norge, nå bare etter kort tids leie starter med å lage kvalm.» Og det stopper ikke med dette. «P.g.a. dårlige erfaringer fra de første utleieårene med leietakere fra visse deler av landet, så har jeg styrt unna nordlendinger. De har dessverre vist seg å være litt annerledes enn f. eks. møringer, sunnmøringer, vestlendinger, trøndere og innlandsfolk.» Som om ikke det skulle være nok, fortsetter tiraden mot nesten en halv million nordmenn. «Da jeg nå allikevel leide ut til førstnevnte, håpet jeg på at generasjonsskifter hadde forgått i de førstnevntes område, og etter mange års utelukkelse, ble unntaket gjort i år. Det ser dessverre ut for at jeg tok grundig feil, og jeg kan garantere at det i FORFERDET: En krangel mellom husvert og leietaker om betaling av klesvasken utløste en e-post med hets av nordlendinger. Diskriminering, mener t ettertid ikke vil bli gjort flere forsøk.» Useriøs utleier Selv synes Jørn Eirik Olsen lite om hetsen av nordlendinger. Måten han uttaler seg på er ikke saklig i det hele tatt. Han reagerer kraftig på påstandene som rammer nordlendinger som enhet. Det virker som diskriminering, mener han. Hva syns du om at en huseier henger ut et helt folkeferd på den måten? Jeg trodde ikke det gikk an å oppføre seg slik. Olsen får støtte fra Silje Valstad ved Jushjelpa Midt-Norge. Slike uttalelser viser bare at vi har å gjøre med en useriøs utleier, sier hun. Advokat Einar Frigland i Huseiernes 4

5 et meg egentlig nå bare etter valm.» HUSEIEREN: NYHETER Han er ikke riktig tørr bak ørene Olsen har i denne saken vært en meget ubehagelig person å ha som leietaker, sier utleieren. Utleier Arnfinn Rekstad framholder sin kritikk av nordlendinger overfor Under Dusken. Sunnmøringer på topp Tilfeldighetene vil ha det slik at den siste som klaget også var fra Tromsø. Det er mine erfaringer gjennom 30 år som utleier at nordlendinger er vanskelige leietakere. Rekstad ramser opp sunnmøringer, vestlendinger, østlendinger, innlandsfolk og trøndere som gode leietakere - med sunnmøringer helt til topps. Nordlendinger kommer på en veldig dårlig sisteplass, hevder han, og legger til: Dette er siste gang jeg leier ut til nordlendinger. Rekstad mener Jørn Eirik Olsen bare går inn for å skape uro, og at dette har blitt en «privat liten krig» for ham. Olsen opptrer umodent, ifølge utleieren. Olsen er som en liten fugleunge som datt ut av reiret for tidlig. Finn en minnelig løsning Jørn Eirik Olsen opplever situasjonen som ubehagelig, og ønsker nå å avslutte leieforholdet. Dessverre for ham binder leiekontrakten ham fram til juli Jeg vil flytte ut nå, sier Olsen. Utleier Arnfinn Rekstad har ingen motforestillinger. Ja, jeg ser jo helst at han flytter, sier han. Vil ikke det beste være om dere da hever kontrakten, i og med at begge parter vil at Olsen flytter ut? Nei, han har skrevet under på en kontrakt, og den må han forholde seg til på lik linje som jeg må. Advokat Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund håper partene kan komme fram til en minnelig løsning. Et forslag kan være at leietaker tilbyr seg å betale leie fram til jul, for så at de hever kontrakten, foreslår han overfor de to partene. Dette godtar ikke Arnfinn Rekstad. Det er han (Jørn Eirik Olsen, journ.anm.) som har laget problemene fra A til Å, så da bør han i det minste klare å flytte uten vertskapets hjelp. Rekstad sier han gjør sitt ytterste for at leietakerne skal trives, og trekker blant annet fram at han føyet Olsen da sistnevnte tidligere i leieforholdet kom med en forespørsel om å få bedret hastigheten på bredbåndsnettverket i leiligheten.ud romsøværingen Jørn Eirik Olsen. Landsforbund sier seg enig. Jeg ville jo ikke uttrykt meg sånn. Det er selvsagt en veldig uheldig måte å formulere seg på. Man går på person i stedet for sak, men jeg vet ikke om dette er i strid med noen lover, sier han. Det er uansett ikke slik vi anbefaler våre medlemmer å uttrykke seg, påpeker han. Jørn Eirik Olsen har i alle tilfeller fått seg en påminnelse om at ikke alle er utstyrt med normal folkeskikk. Jeg vil nok undersøke utleier litt nærmere neste gang jeg leier, ja.ud JUSHJELPA: I strid med husleieloven Utleieren kunne omgått lovverket om vaskemaskinen hadde stått i en egen vaskekjeller. Jørn Eirik Olsens husleiekontrakt sier at han leier en møblert leilighet. Dermed innbefatter kontrakten også vaskemaskinen. Så lenge maskinen står på badet i leiligheten, er den å anse som innbo, fastslår Silje Valstad i Jushjelpa Midt- Norge. I husleieloven står det at det ikke er lov å avtale at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn husleie, elektrisitet og brensel. Ergo er det i strid med husleieloven å ta betalt per klesvask. Jushjelpa har tatt kontakt med utleier Arnfinn Rekstad for å klargjøre sitt syn på regelverket. Vi har sendt et brev til huseier og gitt beskjed om hvilke regler som gjelder, sier Silje Valstad. Hadde vaskemaskinen derimot stått i en egen vaskekjeller adskilt fra leiligheten, kunne den blitt regnet som et tilbud - ikke som innbo. Dette går ikke Rekstad med på. Det står ingenting i leiekontrakten om at husleien omfatter vaskemaskinen. Den står der som et tilbud til leietakerne. Det er ingen som tvinger dem til å bruke den, sier han. Rekstad hevder videre at han har sitt på det tørre, til tross for at Jushjelpa tilbakeviser dette. Er det i strid med loven er det ikke mer å krangle om, sier advokat Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund. Vaskemaskinen i leiligheten brøt nylig sammen, hvorpå husverten har satt inn en semiautomatisk maskin. Han tar i dag ikke betalt per klesvask.ud 5

6 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

7 NYHETER Vil fjerne kopitvang Høgskolen i Sør-Trøndelag tvinger studenter til å betale for utskrifter de ikke nødvendigvis vil ha. Det vil Studentparlamentet ha en slutt på. STUDIEAVGIFTER tekst: Ole Petter Baugerød Stokke opstokke@underdusken.no Foto: BIRGER JENSEN Mange betaler for en tjeneste de ikke benytter seg av, mener Andreas Faye-Lund. Han er nestleder i Studentparlamentet (SP) ved HiST. Alle som går på HiST må betale et grunnbeløp på 1065 kroner i året. Her inngår semesteravgift til SiT, Kopinoravgift og en slant til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). På de fleste avdelinger kommer det forskjellige avgifter for materiell og tjenester i tillegg. På denne måten varierer studieavgiften med opptil 650 kroner fra avdeling til avdeling. Materiellavgiften dreier seg som oftest om papirer foreleser deler ut og papirer studentene selv skriver ut. Materiell som ifølge Faye-Lund burde være valgfritt. Store forskjeller Noen steder kan man kjøpe kopikort frivillig, mens andre steder må man betale 500 kroner og kan skrive ut så mye man vil. Da regner de med tusen sider i løpet av et år. Det er latterlig mye. Selv skrev jeg ut rundt tretti sider i fjor, smiler han. Papirer foreleserne gir ut mener han som oftest kan leses av studentene selv på internett. Faye-Lund reagerer også kraftig på forskjellene i pris på de ulike avdelingene. Vi ønsker en standardisering. HIST har 7500 studenter, og det må kunne utarbeides en avtale som gjør det billigere for hver student. Også ledelsen på HiST ønsker en standardisering. Forskjellene bunner i at avdelingene før hadde stor grad av frihet. Man har vurdert det ulikt i henhold til hva som er hensiktsmessig, forteller høgskoledirektør Ole A. Brønmo. Han er enig med Faye-Lund i at det beste ville vært om man hadde et valg. Vi ønsker egentlig at man skal MYE PAPIRER: Jørn Arne Pedersen (27), Tor Ove Olsen (27) og Martin Ove Karlsen (28) tror antall utskrifter varierer mye fra student til student. Dermed varierer det også hvor mye man får igjen for årsavgiften. kunne betale for nøyaktig det man bruker. Men da må vi ha et effektivt system, og det har vi ikke i dag. Men Brønmo håper noe slikt snart skal komme på plass. Vi har et større IKT-prosjekt på HiST nå, og dette vil inngå der, forsikrer direktøren. Prinsippsak Faye-Lund mener det faktum at studenter må betale for utskrifter enten de skriver ut eller ikke, strider mot det lovfestede prinsippet om gratis utdanning. Departementet er uenig. Det har vært oppe i Stortinget. Det ble diskutert, og vi kom fram til at det ikke strider mot gratisprinsippet. Det blir oppfattet som en nødvendig utgift, på lik linje med bøker, forteller avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Utdanningsog forskningsdepartementet. Uansett mener Faye-Lund det dreier seg om en viktig prinsipiell sak. Det kan gå for langt. De skal ikke kunne ta betalt for alt mulig. Vi må holde fast ved viktige prinsipper, sier Faye- Lund. Hvor mye er du villig til å betale for å gå på HiST? 1065 kroner, ler han.ud Varierer mye Studentene tror det varierer hvor mye man skriver ut i løpet av et år. Jørn Arne Pedersen, Tor Ove Olsen og Martin Ove Karlsen sitter på Avdeling for teknologi og prøver å komme à jour med eksamen. De tilhører avdelingen som har den nest største avgiften på HiST. Vet dere hva dere betaler for? Jeg leste om det en gang, men husker ikke helt. Det var vel noe materiellavgift, sier Pedersen. Hvor mye materiell de bruker i løpet av et år, er de ikke sikre på. Men det blir en del, ja, smiler Olsen. Tror dere alle printer omtrent like mye? Det er stor forskjell, sier Karlsen. Noen skriver ut alle matteøvingene, for eksempel. Jeg ser de heller på nett, forteller Pedersen. Hvordan ser dere på å kunne velge selv hva man skal betale? Det er vel vanskelig å gjennomføre. Det har jeg ikke tenkt spesielt mye på, ettersom vi har frie utskrifter. Det er jo ikke et enormt beløp vi betaler, heller, sier Karlsen. Vi har en ganske høy avgift i forhold til andre, fortsetter han. Men det hadde nok kostet en del om vi skulle betale per utskrift også.ud FAKTA SÅ MYE KOSTER AVDELINGENE Studieavgiften på HiST varierer med over 600 kr fra avdeling til avdeling Avd. for info. og e-læring: 1715 kr Avd. for teknologi: 1590 kr Avd. for mat- og med. tek.: 1589 kr Trondheim øk. høgskole: 1280 kr Avd. for helse- og sos.fag: 1065 kr Avd. for sykepleie: 1065 kr Avd. for lærer- og tolkeutd.: 1065 kr Grunnbeløpet på 1065 kroner inneholder 760 kroner til SiT, 265 kroner til Kopinor og 40 kroner til SAIH. På TØH blir det lagt til en avgift på 200 kroner til studentforeningen STØH. 7

8 NYHETER 22. november januar 2006 Studentene skal bli budsjettvinnere De nasjonale studentorganisasjonene NSU og StL må slå seg sammen, mener to av Trondheims mest framtredende studentpolitikere. STATSBUDSJETTET tekst: Anders Sund Rydningen Statsbudsjettet for 2006 er lagt fram, og studentene er nok en gang blitt budsjettaperne, mener studentparlamentsleder Andreas Bach ved HiST og studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes ved NTNU. Vi har ikke i statsbudsjettet for neste år sett de resultater vi hadde håpet på, sier Sødahl Furunes. For å unngå nok et dårlig budsjett for studentene, ønsker de to studentpolitikerne å slå sammen de to nasjonale studentorganisasjonene Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). En sammenslåing av de to organisasjonene vil gjøre studentene bedre rustet i kommende års budsjettforhandlinger, tror de. Bedre rustet med felles front De to lederskikkelsene i Trondheims studentdemokrati mener at en grunn til at studentene ikke blir prioritert i budsjettet, kan være at man har to ulike nasjonale studentorganisasjoner. Studentene har veldig ofte de siste årene blitt budsjettapere. En mulig grunn til dette kan være at organisasjonene har trukket i forskjellige retninger. I slike situasjoner vil bare de forskjellige argumentene utligne og eliminere hverandre. Ofte er uttalelsene til de to studentorganisasjonene dårlig koordinert. Han mener at de to organisasjonene ikke har noen grunn til å framstå som uenige, og heller bør ta eventuelle uoverensstemmelser på kammerset studenter som taler unisont for en sak etter å ha blitt enige på kammerset, er mye bedre enn to jevnstore organisasjoner som motarbeider hverandre. Unison enighet Helgen 19. og 20. november var NSU og StL samlet til felles landsstyremøte i Oslo. Der ble de enige om å oppfordre sine respektive landsting om en sammenslåing. NSU-leder Jørn A. Henriksen beskriver dette som et viktig skritt. Når man er ferdig med denne utredningen, ser vi om organisasjonene mener man er bedre tjent med å være to organisasjoner eller ikke. Leder i StL, Øyvind Reidar Bakke, ENIG: Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden støtter NSU og StL sine planer om å slå seg sammen er også positiv til det nye forslaget. Det blir spennende å se hva som kommer ut av denne prosessen. Prøvd før Tanken på sammenslåing av de to organisasjonene er ikke ny. Både Bakke og Henriksen forteller at det ble det foreslått og diskutert i Den gangen klarte ikke de to organisasjonene å bli enige. Studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes forteller de at det er de to organisasjonenes respektive landsmøter som må vedta en eventuell sammenslåing, og at de derfor ser for seg at en slik prosess tidligst kan avsluttes i 2007.UD LEI: Studenttingsleder Ronny Sødahl Furnes (t.v) og studentparlamentsleder Andreas Bach er lei av at studentene alltid ender opp som tapere i statsbudsjettet. FAKTA DETTE FORESLÅR DE RØD-GRØNNE Regjeringen bevilger midler til bygging av cirka 580 hybelenheter. Studiestøtten øker fra kroner til i året. Det samme som Bondevik II-regjeringen foreslo. Kuttet i reisestipendet er opprettholdt. Frikort-grensen er den samme som i Det vil si at du fremdeles må betale skatt etter at du har tjent kroner. Bondevik-regjeringens kutt i studieplasser opprettholdes. Dette utgjør 10,6 millioner kroner og tilsvarer opptil 550 studieplasser. Regjeringen bevilger 14 millioner kroner til Forskningsfondet. Det er 25 millioner mindre enn i forslaget til Bondevikregjeringen II. 8

9 NYHETER NTNU fornøyde. Et naturlig valg, sier han (Foto: Helge Mikalsen/Scanpix). Glimrende idé Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden mener en sammenslåing er på høy tid. En av Norges fremste kommunikasjonsrådgivere, Hans Geelmuyden, tror det er en god idé å slå sammen NSU og StL. Begge disse organisasjonene representerer mennesker med høyere utdanning, og det burde være mer som forener dem enn som splitter dem. Man står alltid sterkere når man er mange, sier han. Han illustrerer: Pluss og pluss blir på en måte dobbelt pluss. Geelmuyden understreker at han ikke har fulgt disse organisasjonene etter at han selv var ferdig på Norges Handelshøyskole på slutten av syttitallet, og at betraktningene hans blir generelle. Mange har framstilt gruppen «studenter» som tapere i de siste års statsbudsjett. Geelmuyden har da følgende råd til studentene: Begrunn legitimitet med antall. Stå sammen, tenk langsiktig og gå i dialog med myndighetene. Mange pressgrupper opptrer som profesjonelle sytere. Sett utenfra, fremstår norske studenter som en både ressurssterk og privilegert gruppe. Da blir det lite troverdig å framstille seg som offer. I stedet bør studentene bli flinkere til å kommunisere løsninger og fellesskap, konkluderer han.ud Økonomidirektør Frank Arntsen ved NTNU er godt fornøyd med det reviderte statsbudsjettet. STATSBUDSJETTET tekst: Gøril Furu og BJØRN ROMESTRAND ud@underdusken.no Arntsen er positiv til bevilgninger som fører til flere stipendiater, og at det blir flere studieplasser knyttet til lærerutdanninga. Han ser dessuten med blide øyne på at forskningskuttet halveres. Regjeringen bevilger i dag penger til universitetene på bakgrunn av publisert forskning. Fordi teknologiske fag ved NTNU kommer dårlig ut når det gjelder publisering, ville NTNU opprinnelig fått denne posten redusert med 43 millioner kroner for kommende år. Stoltenbergregjeringen ønsker en gradvis innfasing av ny modell, derfor halveres potten som fordeles med basis i oppnådde forskningsresultater. HiST er skuffet Rektor Torunn Klemp ved HiST mener statsbudsjettet vil svekke forskningen ved høgskolen. Om budsjettforslaget blir vedtatt, vil HiST bli nødt til å gjøre store kutt ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS). Nedskjæringa på helse og sosial fører til at man etter hvert får mange mindre miljøer og ingen store, og det går hardt utover forskning og oppbygging av spisskompetanse innenfor fagene, sier HiST-rektoren til Høgskoleavisa. Dette er svært kortsiktig og vil føre til en nivellering i stedet for faglig framgang og nyvinninger. Dekan Lars Nygård ved AHS er naturlig nok også skuffet over at de rødgrønne velger å opprettholde Bondevikregjeringens kuttforslag. Dette betyr at vi må redusere antall ansatte i tida framover, sier han. Kuttet innebærer at ergoterapi må kutte 30 studieplasser hvert år, mens sosionom får 13 færre plasser, og vernepleien må kutte ti plasser. Rektor Klemp ser også positive sider ved budsjettet, og viser til at det er foreslått 25 nye plasser på praktiskpedagogisk utdanning.ud Dette er mer positivt enn den gamle regjeringen sitt budsjett, selv om det i realiteten betyr at vi for første gang har en nullvekst, forteller økonomidirektøren. Han er ganske sikker på at regjeringen vil fortsette å bevilge midler på bakgrunn av publisert forskning og forklarer: Det vil si at en større andel av virksomheten vår må vise at vi produserer resultat. Arntsen er misfornøyd med at regjeringen har valgt å opprettholde studieplasskuttet. Det NTNU per dags dato er mest spent på med tanke på den nye regjeringen, er hvordan de vil komme til å forholde seg til forskningsmeldingene. Bondevik II-regjeringen foreslo i stortingsmeldingen «Vilje til forskning» at det skulle bli bevilget betydelige ressurser til forskning framover. Dette ser vi ikke så mye av i budsjettet for 2006, så det blir spennende å se om viljen til forskning får utslag i budsjettet for 2007, sier økonomidirektøren.ud Kutt til DMMH Dronning Mauds Minne Høgskole får flere studenter, men mindre penger. Regjeringen kutter 1,1 millioner kroner i budsjettet til DMMH. Høgskolen tilbyr en privat utdannelse. Administrasjonssjef Klaus Andersen tror kunnskapsminister Øystein Djupedal reduserer bevilgningene av ideologiske grunner, men mener kuttet er unyansert. Jeg synes Djupedal kunne vært flinkere til å nyansere mellom ulike typer utdanning. Dronning Maud er en stiftelse, og her er det ingen som tar ut en krone i utbytte eller fortjeneste. Vi oppfatter oss som en del av utdanningssystemet hvor formålet i alle fall ikke er å tjene penger. Vi burde derfor vært forskånet fra dette kuttet, sier han til Høgskoleavisa. Andersen er fornøyd med at DMMH får 22 nye studieplasser fra neste høst av, men ønsker en avklaring på om regjeringen vil fullfinansiere disse.ud DISKUTER STATSBUDSJETTET PÅ 9

10 NYHETER 22. november januar 2006 NTNU gikk i krigen - vant over forsvaret Forsvaret har snudd og gir nå utsettelse til alle studenter som mottok innkallelse etter 1. juli. Press fra NTNU og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har gjort utslaget. VERNEPLIKT tekst: Andreas Runesson runesson@underdusken.no Foto: Magnus B. Willumsen Over 150 fortvilte NTNU-studenter fikk denne høsten innkallingsbrev fra Forsvaret. Dermed så det ut til at de måtte avbryte universitetsstudiene i ett år og i stedet bruke tiden på romvask, eksersis og AG-puss. Men dette var før universitetsledelsen i samarbeid med departementet engasjerte seg i saken. Forsvaret har nå snudd og innvilger utsettelse til alle studentene som mottok innkallingen etter 1. juli. En løsning vi kan leve med Hilde Skeie, studiedirektør ved NTNU, har hatt nær kontakt med UFD i prosessen som ledet frem til Forsvarets snuoperasjon. Hun er tilfreds med utfallet av saken og ikke minst samarbeidet med det nybekledde UFD. Dette er en løsning vi alle kan leve med. Jeg vil også gi honnør til departementet i denne saken. De har hatt en nær dialog med oss og viderebrakt vårt syn på en god måte, sier Skeie. Erlend Magnus Viggen var en av de berørte. Sivilingeniørstudenten fikk innkallingen sin i oktober og prøvde uten hell å få en utsettelse. Hva synes du om at Forsvaret nå har snudd? Det er veldig fint, og litt overraskende om jeg skal være helt ærlig. Jeg hadde nok ikke trodd at Forsvaret skulle gi seg på dette. Og med min flaks hadde det i tilfelle skjedd etter min tid, sier en smilende Viggen. Han er ikke avvisende til eventuelt å måtte avtjene verneplikten etter studiene, men synes det er viktigere å fokusere på det rent prinsipielle i denne saken. Det er mye uavklart her. Uavhengig om de skulle klare å overholde en «1. julifrist», synes jeg det blir feil å innkalle en andreklassing som meg. Kall heller inn en som skal begynne i 1. klasse, eller en som er ferdig utdannet, sier Viggen. Uryddig av Forsvaret Vernepliktskontakt ved NTNU, Martin Sværen, er fornøyd med snuoperasjonen, men påpeker også at problemstillingen på langt nær er avklart. Det er en god start. Men når det er sagt, har Forsvaret vært veldig uryddige i denne saken. Man må se dette i et litt større perspektiv. Skulle dette bli et problem igjen neste år, har de ikke fått utrettet mye, sier han. I pressemeldingen fra Forvarsdepartementet heter det at «Vernepliktsverket neste år vil sørge for at samtlige innkallinger til januarinnrykket sendes ut før 1. juli». Dermed kommer innkallelsen før eventulle skoleplasser aksepteres og Forsvaret vil ha sitt på det rene. Vi må jobbe videre med dette for å få avklart forholdet mellom verneplikt og studenter en gang for alle. Jeg har hørt rykter om at Forsvaret skal ha et møte om dette i februar eller mars. Kanskje kan vi håpe på en avklaring da, sier Sværen.UD SNUDDE: Forsvaret har trukket tilbake kravet om at studentene må ta en pause i studiet for å gjennomføre førstegangstjenesten, etter press fra NTNU. FAKTA STUDENTER OG VERNEPLIKT 20. september meldte Universitetsavisa at flere førsteårsstudenter i høst hadde blitt kalt inn til førstegangstjeneste i militæret i januar Over hundre NTNU-studenter søkte om utsettelse på grunn av pågående studier i høst, men fikk avslag.dette innebar at de måtte avbryte studiet i ett år for å avtjene verneplikten. Utdanningsinstitusjonene satte press på Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). De mente at Forsvaret hadde opptredt for stivbeint i denne saken. Etter et møte mellom UFD og Forsvarsdepartementet 11. november, ble departementene enige om at alle studenter som hadde blitt innkallet etter 1. juli skulle få innvilget en eventuell søknad om utsettelse. FORNØYD SIVILIST: Erlend Magnus Viggen er tilfreds med endelig å ha fått utsettelse på militærtjenesten, men etterlyser en ny policy fra Forsvarets side. Tidligere har et pågående studieløp vært god nok grunn for å få utsettelse av førstegangstjenesten. Studenter som ble innkalt før denne datoen må fortsatt melde seg til tjeneste over nyttår. 10

11

12 NYHETER 22. november januar 2006 NTNU vil gi deg dårligere karakter UVITENDE: Vel inne i eksamenslesingen er sivilingeniørstudentstudentene uvitende om at karakterveiledningen fra Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen er endret uten forvarsel. Kun få uker før eksamensperioden starter for fullt, endres veiledningen til karakterskalaen for sivilingeniørstudentene. EKSAMEN tekst: Christian Skare Stendal skareste@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Sivilingeniørfagene ved NTNU har lenge fulgt en prosentskala for å fastsette karakterene. Nå ønsker Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) å heve strykgrensen fra 35 til 40 prosent - og håper at faglærerene skal følge den nye skalaen allerede ved juleeksamen. Vi anbefaler faglærerene å bruke dette nå, ja, innrømmer FUS-leder Kjell Malvig. Tøysete Dette bryter med forskriftene til NTNU, hevder fakultetstillitsrepresentant Sindre Balas ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). Det er en grunn til at forskriftene gjelder for et helt skoleår. Man må kunne forvente en viss stabilitet. Det er et alvorlig brudd på forskriftene å komme med nye anbefalinger for hvordan karakterskalaen skal følges så kort tid før eksamen, raser Balas. Selv om prosentskalaene fra FUS ikke er formelle, er det ifølge Balas svært mange som følger dem slavisk. Når det nå er en helt fersk skala å forholde seg til, kan dette føre til forvirring blant både faglærere og studenter, tror han. Det er helt tøysete å bytte skala midt i skoleåret. Udemokratisk prosess Balas påstår videre at prosessen har vært udemokratisk, og diskusjonen mangelfull. Dette tilbakeviser FUSleder Malvig. Saken har vært diskutert i store fora, og har en vanvittig bred støtte, sier han. Da har Malvig vært særdeles selektiv med hvem han har diskutert med, svarer Balas, og fortsetter: På IVT-fakultetet har man hørt veldig lite om endringene, selv på toppnivå. Instituttleder Stig Berge ved Institutt for marin teknikk støtter Balas. Det er blitt gitt så mange direktiv for hvordan vi skal sette karakterer tidligere. Nå blir denne nye prosentskalaen tredd nedover hodene på oss, sier han, og bekrefter at han ikke har tatt del i diskusjonene Malvig viser til. Frykter normalfordeling FUS er tidligere blitt kritisert av Utdannings- og forskningsdepartementet for å ha forsøkt å innføre normalfordeling av karakterer, med andre ord at karakteren C skal være gjennomsnittskarakteren, uavhengig av det faglige nivået blant studentene. Både Berge og Balas er overbeviste om at den nye prosentskalaen er et nytt framstøt i den retningen. Tidligere hadde karakterene A og E de største poengintervallene, mens de siste endringene har ført til at karakteren C blir den største bolken (se faktaboks). Det er et helt klart forsøk på å normalfordele, i og med at C-bolken blir så mye større enn de andre, sier Balas. C blir en sekkekarakter. Dermed får vi et forklaringsproblem overfor eksempelvis de amerikanske universi tetene. Det er ikke like vanskelig å få en A der som det er her i Norge, påpeker Berge. FUS-leder Malvig nekter for at normalfordeling er motivasjonen. Nei, vi har ikke normalfordeling ved NTNU. Det vi forsøker er å gjøre C til en middels karakter, mens vi vil gjøre A til en fremragende karakter, sier han.ud FAKTA VEILEDNINGSSKALA Tidligere skala i prosent riktige svar: A: B: C: D: E: F: 35-0 Ny skala i prosent riktige svar: A: B: C: D: E: F:

13 NYHETER Går imot israelsboikotten Det kan gå mot omkamp om Samskipnadens boikott av Israel. STUDENTPOLITIKK tekst: Bjørn Romestrand Foto: Audun Reinaas Guri Melby og Maria Serafia Fjellstad er nyleg valt inn i styret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Begge er kritiske til SiTs boikott av Israel. Det er ikkje SiTs oppgåve å ta politiske val på vegner av studentane, meiner Melby. Ho viser til at alle studenter ved NTNU, HiST og DMMH må betale inn semesteravgift til samskipnaden, anten dei er einige i boikotten eller ikkje. Melby synest det hadde vore ei betre løysing om SiT til dømes oppfordra til å boikotte israelske varer. Fjellstad er også kritisk til boikotten, og meiner at saksgangen i forkant av vedtaket var for dårleg. Men om det er riktig eller feil å boikotte Israel, har eg inga meining om, seier ho. Dei nyvalte representantane er SKAL INN I SIT: Maria Serafia Fjellstad (t.v) og Guri Melby (t.h.) er valt inn i SiT-styret, men slepp ikkje inn før i april neste år. likevel usikre på korleis dei vil angripe saka når dei trer inn i SiT-styret. Saka er alt handsama i styret. Vi er nødt å gå i dialog med dei andre styremedlemmane før vi finn ut kva vi skal gjere, seier dei. Får meine det dei vil Styreleiar Åge Halvorsen i SiT er ein sterk tilhengar av israelsboikotten, men har ingen problem med at Melby og Fjellstad har ei anna oppfatning. Dei får meine det dei vil. Alle styrerepresentantar har høve til å ta opp ei sak dersom dei ønskjer det, seier han. At sakshandsaminga skal ha vore for dårleg i forkant av vedtaket, er han ikkje einig i. Samfundet kom med ei oppfordring, og leiinga i Velferdstinget (VT) sendte saka vidare til oss, seier han. Korleis VT handsamar saka, legg ikkje eg meg opp i. Eit kvart medlem i VT kan ta opp saka om det synest den er problematisk, poengterer han. Rutinerte representantar Guri Melby er 24 år gammal og studerer nordisk ved NTNU. Ho var førstekandidaten til Venstre i Sør- Trøndelag ved stortingsvalet i haust. 23 år gamle Maria Serafia Fjellstad studerer medisin ved NTNU. Ho har brei erfaring frå nasjonal og lokal studentpolitikk, mellom anna som studenttingsleiar ved NTNU i Begge vil tre inn i SiT-styret 1. april neste år..ud Vil behalde studentmakta FAKTA ISRAELSBOIKOTTEN KONSERNSTYREVALET Nykommarane i SiT-styret ønskjer ikkje at Velferdstinget skal miste makt. Det er Velferdstinget (VT) som vel studentrepresentantane i konsernstyret i SiT. VT kan også stille mistillit til studentane i styret. Denne ordninga vert kalla tilbakekallingsretten. Eit utval nedsett av regjeringa skal levere ei evaluering av samskipnadsordninga 24. november. Fleirtalet i dette utvalet vil truleg råde regjeringa til å fjerne tilbakekallingsretten. Guri Melby og Maria Serafia Fjellstad er motstandarar av å fjerne tilbakekallingsretten. Dermed legg dei press på konsernstyreleiar Åge Halvorsen, som i førre utgåve av denne avisa ikkje ønskte å ta standpunkt i saka. VT har eit ansvar for at studentane i SiT-styret representerer studentane. For at dette ansvaret skal bli vedlikeheldt, må organet få behalde tilbakekallingsretten, seier Fjellstad. Under Dusken har alt skrive at dei to studentane i det regjeringsoppnemnte utvalet, Norsk Studentunions Tormund Skinnarmo og Maria-Karine Aasen- Svensrud frå Studentorganisasjonen i Stavanger, vil gå mot fleirtalet i utvalet i denne saka.ud Storsalen i Studentersamfundet vedtok 5. mars i år å boikotte israelske varer. Samstundes oppfordra Samfundet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om å gjere det same. På eit møte 4. april vedtok styret i SiT å etterkome oppfordringa frå Samfundet. Vedtaket av SiT har vore omstridd. Blant anna uttalte dåverande statssekretær i Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD), Bjørn Haugstad (H), tidlegare i haust at slike politiske vedtak «ligger hinsides samskipnadens formål, nemlig studentvelferd». Velferdstinget (VT) vel kvart år to studentrepresentantar inn i konsernstyret til SiT. Disse sit i ei toårsperiode. Studentane har fleirtal i styret, i og med at styreleiaren, som har dobbelstemme, er student. I haustens val fekk Guri Melby og Maria Serafia Fjellstad tillit frå VT. Dei har markert seg som motstandarar av SiTs israelsboikott. Begge er også kritiske til det komande framlegget om å fjerne tilbakekallingsretten. Dei meiner dette vil svekke studentdemokratiet. 13

14 søker nye medarbeidere Interessert i å jobbe for trondheimsstudentenes egen avis? Søknadsfrist for alle stillinger: 29. januar For mer utfyllende informasjon, sjekk: Søknad sendes til påtroppende ansvarlig redaktør Ellen Synnøve Viseth, e-post: viseth@underdusken.no

15 SPORT Mest pop i landet NTNUI vant Dagbladets «Klubben i mitt hjerte» med kjempemargin. Nå vanker totalt kroner i sportsutstyr i premie. SPORT tekst: Christian Skare Stendal skareste@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Det er kanskje et større problem å fordele premien enn å vinne konkurransen, sier leder Per Kristian Helland i NTNUI. Sammen med informasjonsansvarlig i NTNUI, Torbjørn Houge, er han mektig stolt over resultatet. Det er fint å få vise at vi er størst, smiler Houge. Etter to uker med intens promotering og stemming i konkurransekategorien fleridrettslag over 500 medlemmer, kunne trondheimsstudentene vise til hele 6755 stemmer - over 2500 flere enn andreplassen Start. NTNUI Gløshaugen er også representert med en fin fjerdeplass i samme kategori. Kjærkomment utstyr Dermed tar NTNUI hjem premien på Adidas-utstyr for en verdi av kroner. Hvordan premien skal fordeles, vet imidlertid ikke Helland. Det må vi nesten ta opp i styret, sier han. Det er gjerne de nyeste gruppene i NTNUI som trenger nytt utstyr mest, utfyller Houge. Nå starter kampen om utstyret. Under Dusken har kontaktet flere av de rundt femti undergruppene i NTNUI. Gjengangsmelodien er at alle sårt trenger nytt utstyr. Vi kunne godt tenkt oss draktsett med «reversables», altså drakter som kan vris på vrangen og framstår som enda et sett med en annen farge. Dessuten har vi behov for basketsko og nye ballnett, sier leder Erik Nikolai Stavseth i NTNUI Basketball. NTNUI Badminton trenger nye shortser og t-skjorter. Nå stiller folk stort sett i det de har. Like drakter hadde vært fint når vi skal ut og representere NTNUI, sier leder Øystein Wiggen. Størst i Trondheim Trondheimsstudentene fikk flest stemmer av alle klubber i Trondheim - uansett kategori. NTNUI fikk blant annet over 2000 stemmer mer enn hva Rosenborg Ballklubb fikk i kategorien for spesialidrettslag. Det er moro at vi får langt flere stemmer enn en stor klubb som har tilskuere på hver hjemmekamp, gliser NTNUI-leder Helland. I kategorien for fleridrettslag under 500 medlemmer var det imidlertid mye jevnere. I tett kamp med Dalselv IL trakk NTNUI Dragvoll det korteste strået, og måtte ta til takke med en andreplass - kun 80 stemmer bak. De fikk likevel kroner ekstra i Adidas-utstyr til studentene. Tatt for juks i fjor Dermed fikk NTNUI en fin oppreisning fra fjoråret, da Dagbladet sent i konkurransen konkluderte med at trondheimsstudentene hadde jukset i kampen om de store premiepengene. De to øvrige kategoriene ble vunnet av Vålerenga Fotball og Skruknott FK. UD MED NTNUI I SITT HJERTE: Leder Per Kristian Helland (t.v) og informasjonsansvarlig Thorbjørn Houge er mektig stolte over at NTNUI er det mest populære idrettslaget i landet. FAKTA FAKTA NOTERT FLERIDRETTSLAG OVER 500 MEDL. BEST I TRONDHEIM Nesten til topps NTNUI: 6755 START: 4191 Oslostud. IK: 1723 NTNUI Gløs.: 1277 Kilde: Dagbladet NTNUI: 6755 RBK: 4376 NTNUI Dragvoll: 2077 NTNUI Gløshaugen: 1277 Kilde: Dagbladet Ingen nådde opp til siste tak i Midtnorsk mesterskap i klatring på Dragvoll. Det var tre klasser i konkurransen. Målet var å klatre så høyt som mulig. Vinnerne i alle klassene nådde nest siste tak. Martin Mobråten (Tyrili), Ellen Kvalheim (TG) og Kristian Vinje (TKK) vant i henholdsvis herreklassen, dameklassen og pondusklassen. 15

16 SIDEN SIST 22. november januar 2006 UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Klubblivet «De som steller med sanfundets forsterkeranlegg har nu satt istand en liten lokalmottager, og derfor kan nu musikk fra Palmen nytes hver dag fra Arrangementet er dog avhengig av en kyndig manns tilstedeværelse. Ved en lettlaget anordning, hvortil man håper å få en bevilgnig, kan dog helautomatisk drift innrettes, så at menigmann kan slå radioen av og på ved å trykke på en knapp.» 25 ÅR SIDEN Styrevalet: Raud Front tek over «Etter at «Tordenskjolds soldater» hadde gjort unna sin apertif, var turen komme til Runar Kvernen sitt hovudinnlegg. Her gjorde han klart kva som er viktige saker for Raud Front, og koss dei har tenkt å arbeide når dei tek over styret i Studentersamfundet. Han la særleg vekt på at den internasjonale situasjonen er dyster, og mana til kamp mot supermaktene USA og Sovjetunionen. Ellers var internasjonal solidaritet nøkkelord. Ein måtte støtte rettferdige krigar som var retta mot imperialismen. Imperialismen avlar nemleg krig, og atomvåpen-trusselen er ikkje noko argument for å leggje ned kampen mot supermaktene.» 10 ÅR SIDEN Trippel eksamen på sosant «Sosiala n t r o p o l o g i grunnfag står ansvarlig for en av de verste eksamenstabbene i AVHs historie. På den første eksamensdagen var ikke oppgavearket utstyrt med instruksjon om at man skulle velge bare en av de tre oppgavene. Det ble heller ikke opplyst om dette muntlig. Dette førte til at endel av kandidatene besvarte alle tre oppgavene (...) Instituttet beklager dypt det inntrufne og tilbyr de uheldige eksaminandene å ta eksamen på nytt.» Frykter juks eksamen Amerikanske it-studenter «oursourcer» skoleoppgaver til indiske it-eksperter via nettauksjoner. Norske høgskoler frykter at juksetrenden vil spre seg til Norge. Det skriver Dagens Næringsliv. Selskaper som com er opprettet for at it-virksomheter skal kunne outsource programmering i mindre skala. Men tilbudet gjør det også mulig for it-studenter å sette ut prosjektoppgaver i programmering og matematikk. Studenter kan nemlig legge ut oppgaver de vil ha løst på en auksjonsside. Programmerere som er interessert i å løse oppgavene kommer så med bud. Etter at oppgaven er løst, kan studenten levere den tilbake til skolen med sitt eget navn på første ark. Resultatet kan bli toppkarakter. Er det er problem i USA, kan det fort bli et problem i Norge, frykter midlertidig rektor Bjørn Hanssen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH). Svikter de funksjonshemmede Tilrettelegging Utdanningsinstitusjonene tilrettelegger ikke godt nok for funksjonshemmede, viser en undersøkelse fra NIFU STEP. Det skriver studentavisen Universitas i Oslo. Generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) krever tiltak. Siden man vet hvor viktig høyere utdanning er for funksjonshemmede for å komme inn på arbeidsmarkedet, mener vi dette må gjøres noe med og det raskt, uttaler Ovesen til avisen. Undersøkelsen viser at Kvalitetsreformen ikke har tatt godt nok hensyn til de funksjonshemmede. Det er spesielt fokus på gjennomstrømming og levering hele veien. Det passer ikke for alle funksjonshemmede, sier en hørselhemmet student som studentavisen har snakket med. Vindu mot østen FRIERI NTNU vil i oktober 2006 gjennomføre et ukelangt arrangement med Polen som tema, med basis i et bredt samarbeid om kultur, forskning og næringsliv. Det skriver universitetet i en pressemelding. «Polen har en fremstående posisjon blant de nye EU-landene og vil gjennom EØS være en viktig fremtidig samarbeidspartner for Norge. Av de nye EU-landene har Polen den største befolkningen og det største økonomiske potensialet,» skriver NTNU i pressemeldingen. God uttelling for høyt utdannede LØNN Tross en eksplosjon i antall høyt utdannede i Norge, har ikke dette ført til at denne gruppen får lavere lønn. Det melder forbruker.no. Høyere tilgang av høyt utdannede mennesker skulle normalt gi dårlige tilbud i form av lønn. Det har ikke skjedd. Grunnen er at det økte utdanningsnivået i arbeidsstyrken har falt sammen med en bortimot tilsvarende vekst i etterspørselen etter personer med høy utdanning. Dette kommer frem i den ferske boken «Education and Wage Inequality in Europe» av forskere fra Institutt for samfunnsforskning. Rabattordninger på BI FRYNSEGODER Barna av BI-ansatte får studere til halv pris. Det melder BIs internavis Inside. Ifølge Inside kan BI-barna få avskrevet rundt kroner på grunn av dette frynsegodet. Dette har vakt reaksjoner i og rundt studiemiljøet. Veldig feil, sier leder for varehandelstudentene, Arne Langeland, til Dagbladet. Han mener ordningen sender feil signaler. Frynsegoder skal motivere. Dette er feil bruk av ressurser, sier han. Selv om både styreleder og administrerende direktør forsvarer ordningen, har Lånekassen bestemt seg for å undersøke saken, og se om det blir utbetalt for høye lån. Skattedirektoratet slår fast at rabatten er en skattepliktig fordel. Ønsker bred debatt NANOTEKNOLOGI Åpenhet og bred deltagelse er viktig for en god samfunnsdialog om nanoteknologi. Det mente deltagerne på et idéverksted Teknologirådet har arrangert. For å sikre en slik dialog om nanoteknologi, vil rådet arrangere en rekke konferanser i Det skriver rådet på sine hjemmesider. Grunnen til at man ønsker en slik debatt, er at mange verdivalg er knyttet til utviklingen av nanoteknologi. Derfor bør både lekfolk, forskere og andre interessenter få informasjon om nanoteknologi og mulighet til å diskutere temaet. Tyggis erstatter tannkosten FORSKNING Nå kan du snart erstatte tannkosten med tyggegummi. Forskere ved tannhelseinstituttet i den amerikanske hæren er godt i gang med å utvikle denne revolusjonerende nyheten. Tyggisen inneholder et protein som dreper mikroorganismene som danner plakk. Plakk fører til tannkjøttbetennelse og hull i tennene. Forskjellen på denne tyggisen og andre sukkerfrie tyggiser som markedsføres som tannhelsefremmende, er at proteinet i den nye tyggisen går direkte til angrep på cellemembranen til de skadelige bakteriene i munnen. De andre tyggisene øker kun spyttproduksjonen, som bidrar til å fjerne matpartikler. 16

17 SIDEN SIST Studentsatelitten erklært død ROMFART Norges første satelitt, NCUBE-2, ble skutt opp torsdag 27. oktober. Dessverre har man ikke klart å oppnå kontakt med satelitten. Imidlertid har det vist seg at batteriladingen i modersatellitten, som skulle skyte NCUBE-2 ut i rommet, ikke virket, så det var umulig å få dyttet NCUBE-2 ut fra modersatelitten. NCUBE-1, som skal skytes opp i januar, har visstnok en helt annen mekanisme for å sette satelitten i bane. Manglende magi Samfundsmøte Det kom ingen ugler, og kvelden som helhet var ikke magisk. Likevel var lørdagens festmøte om Harry Potter vel verdt et besøk. Etter en kjapp gjennomgang av NTNU-budsjettet(!), loset de kappekledde møtelederne oss videre til kveldens eneste virkelig magiske innslag: Studentersangforeningenes og Symfoniorkesterets framføring av filmmusikk fra Ringenes Herre. Kveldens første taler var Johan Mjønes, som har skrevet hovedfagsoppgave om Harry Potter. Innledningen var en sammenligning av framstillingen av det gode og det onde i Bibelen og i Harry Potter, illustrert ved sitater av George W. Bush. Intet mindre. Det uttalte målet var å bevise at Harry Potter var mer religiøs enn Finn Jarle Sæle og Jan-Aage Torp tilsammen, men Mjønes endte opp med konklusjonen at Harry Potter er en Optimismen er derfor fremdeles sterk på NTNU. Idet Under Dusken gikk i trykken mente 57,8 prosent av nettutgavens lesere at årsaken til dette var at studentsatelitten ligger i takgrinda på Gløshaugen. NTNU vil lukke siv.ing. OPPTAKSKRAV NTNU trygler om å få slippe studenter med dårligere karakter enn 4 i matematikk fra videregående. I et brev til Utdannings- og forskningsdepartementet skriver rektor Torbjørn Digernes: «Vi mener det er svært uheldig at ungdom gjennom dagens opptakssystem forledes til å tro at de kan gjennomføre et sivilingeniør- eller arkitektstudium med lave matematikkferdigheter fra videregående.» Kunnskapsministeren Øystein Djupedal vil helst ikke stenge døren for noen. Generelt mener vi at all høyere utdanning skal være åpen. Vi vil ikke stenge ungdoms muligheter til å prøve seg også på tøffe utdanninger som de på NTNU, sier Djupedals statssekretær Åge Rosnes (SV) til aftenposten.no. humanetisk helt. Det hele gikk litt fort i svingene, og var ikke enkelt å følge. Neste gjest var oversetter Torstein Bugge Høverstad. Han har måttet tåle mye kritikk for den norske utgaven av Harry Potter-bøkene. Han fikk lov til å forsvare sine valg for en omtrent fullsatt storsal. I tillegg snakket han både om språkets mange lag og om verdien av å lese bøker på sitt eget språk. Høverstad er en særs god forteller, med koselig barnetv-stemme og lun humor. Etter pausen ble begge innledere plassert i sofaen, og det ble åpnet for spørsmål fra salen. Dette ble en vellykket sekvens som løftet møtet til nivået vi hadde ønsket oss. Det eneste vi savnet var litt ekte magi. Med Storsalen som ramme er potensialet enormt for et slikt festmøte. En tryllekunstner eller illusjonist hadde kanskje ikke vært helt av veien. Litt tryllestøv fra oven eller en overraskelse i form av lyd og lys kunne også spritet opp kosestunden. KORRESPONDENTBREV Moderne, historiske Japan BJØRN UTGÅRD Studerer energy science ved Kyoto University, Japan Akane (3) lyser av stolthet. Mor og bestemødre har sørget for at den fargerike kimonoen sitter slik den skal, der hun vandrer mot shinto-tempelet Kasuga og seremonien som venter (shinto betraktes i praksis som det samme som buddhisme). I dag skal familien Ogawa fra Nara vise takknemlighet for livets velsignelser og be om beskyttelse, god helse og lykke for Akane. Denne festivalen holdes for jenter når de er tre og syv år gamle og gutter når de er tre og fem, derav navnet Shichi-go-san, som betyr syv-fem-tre på japansk. Seremonien starter med at ungene med familier samles i et tempel der shinto-prester utfører ritualer og leser opp bønner fra gamle skrifter. Så bærer det over i et annet tempel og en ny bønneseanse, som ender med at Akane og de andre ungene får en bønnestav med lykkeønskninger hver. Jeg spør Miho Ogawa, min venninne som har invitert meg med på denne familiefeiringen, hva bønnene handler om, hva de betyr, men det er det visst få som vet. Så er det kanskje ikke dét som er det viktigste. Etter at Japan mot slutten av tallet igjen åpnet seg for utveksling av varer og informasjon med omverdenen, og den medfølgende kulturelle utveksling, har landet gått gjennom en rivende teknologisk og kulturell utvikling. Jeg prøver å tenke meg hvordan den norske kulturen hadde vært i dag uten mange hundre års kulturell utveksling med andre kulturer, men det er et umulig eksperiment. I Japan viser resultatet seg i slående kontraster: den tradisjonelle geishaen som vandrer blant urban, vesteninspirert ungdom; templer innklemt mellom moderne glass- og betongstrukturer; religiøse riter alle verdsetter men få skjønner noe av. Språket har også utviklet seg i raskeste laget. Min generøse husvert, venn og samtalepartner, Shinji Itoh, en mann i søttiårene, forteller meg at hans generasjon har problemer med å kommunisere med dagens ungdom, rent språklig. Etter seremonien blir jeg invitert med på lunsj. I en karakteristisk japansk restaurant blir vi servert mange spennende og sirlig anrettede retter, som tross eksotisk utseende viser seg å smake godt. Innredningen er enkel, og vi sitter på tradisjonelt vis på enkle puter på det stråmattekledde gulvet. Den vakre japanske hagen utenfor blir gjennom de store glassveggene liksom en del av rommet, og gir en ro og harmoni. Harmoni, mellom mennesker og mellom mennesker og naturen, synes å spille en veldig viktig rolle i det japanske samfunnet. Kanskje har vi i våre moderne forbrukssamfunn noe å lære? Utpå ettermiddagen bukker vi og takker for selskapet, og jeg sier på gjensyn til mine nye venner. Så tar jeg toget tilbake til studenttilværelsen i Kyoto, mens jeg funderer på dagens fascinerende opplevelser, gjestmildheten, religionen, kulturen, språket... Det slår meg hvor lite jeg egentlig vet om Japan. Heldigvis har utvekslingsåret bare så vidt begynt! Foto: Bjørn Utgård 17

18 TRANSIT 22. november januar 2006 Til døden skiller oss ad I Liberia er det vanlig at jenter tvangsgiftes eller prostituerer seg for å finansiere skolegangen. Slik spres HIV-viruset til stadig flere. INTERNASJONAL UTDANNING tekst: TONE Ellefsen Lye toneelle@underdusken.no Jeg snakket med en jente senest i går som har giftet seg med en mann for å få finansiert skolegangen. Han har en kone til. Jeg prøvde å forklare henne hvordan hun kan unngå hiv ved å bruke kondom. Det forsto hun, men mannen hennes ville ikke bruke kondom, forteller lærer Orothea Johnson fra Liberia. I fjor høst gikk hun gjennom et utdanningsprogram i regi av Flyktninghjelpen for å kunne spre informasjon om hiv og aids blant andre lærere. Foreldrene til den 21 år gamle jenta som Johnson snakket med, rådet henne til å gifte seg fordi de ikke hadde råd til å finansiere jentas skolegang. Å gifte seg med, eller ha et seksuelt forhold til, eldre menn er dessverre den eneste løsningen for mange fattige, yngre jenter og kvinner. Mennenes overlegne FAKTA AIDS-EPIDEMIEN I 2004 var 39,4 millioner mennesker smittet av HIV. 25,4 millioner av disse bor sør for Sahara. 21. november kommer 2005-tallene fra FNs underorganisasjon UNAIDS. Det forventes at disse tallene er høyere enn for I Liberia er anslagsvis 5,9 prosent av de mellom 15 og 49 år smittet av HIV. Gjennomsnittlig levealder er 42,4 år. HIV overføres primært gjennom blod, sæd og vaginalsekreter og du kan altså bli smittet ved seksuell omgang med en HIV-infisert person eller ved direkte blodkontakt. økonomiske situasjon og statusen ved å ha flere partnere gjør at sex blir brukt som betalingsmiddel for dem som ikke har tilgang til annen kapital. Det er ikke akkurat bra. Det burde ikke være slik, konkluderer Orothea. Utdanningsdilemmaet Rapporter fra FNs aids-initiativ viser en sammenheng mellom høyere utdanningsnivå, færre seksualpartnere og økt kondombruk. Å være mer opplyst reduserer sjansen for å bli smittet, men når veien til utdanning går gjennom handel med seksuelle tjenester, er ikke denne sammenhengen like entydig. At maktbalansen i de fleste forhold er i mennenes favør, kan ofte bety forskjellen på liv og død. Kvinner mangler ofte autoritet til å avstå fra sex Sierra Leone LIBERIA Monrovia Guinea Cote D lvoire 1. desember markeres verdens AIDS-dag. Kilde: eller å insistere på kondombruk. Studier i flere afrikanske land har vist at det er større sjanse for å bli smittet av aids innen ekteskapet enn om du er en ugift og seksuelt aktiv kvinne. Det hjelper ikke om kona er trofast hvis mannen ikke er det, påpeker rådgiver for utdanning i Flyktninghjelpen, Eldrid Midttun. Hun var i Liberia i oktober 2004 da første del av utdanningsprogrammet ble gjennomført. Vi ble sjokkerte over hvor utbredt det er at jenter selger seg til betydelig eldre menn for å komme gjennom utdanningen, forteller Midttun. I tillegg er lærere ofte overgripere. De presser dem ved karaktersetting eller ved å si at de ikke får ta eksamen, forteller Midttun. Dette er tilfelle både i grunnskolen og i videregående skole. Det er også et faktum at smitteraten er høyere blant lærere nettopp fordi de ofte reiser rundt og underviser og fordi det er normalt å ha «venninner» på de forskjellige stedene. Idet verdens aids-dag markeres 1. desember fortsetter antall smittede å øke mot nye rekorder. Stadig flere kvinner rammes av aids-epidemien. Sør for Sahara står kvinnene for 76 prosent av de rammede i aldersgruppen 15 til 24 år. Å opplyse befolkningen både gjennom direkte informasjon og ved et generelt høyere utdanningsnivå har vist seg å være effektfullt. Tabuemner er nøkkelen Vår fremgangsmåte er mer rettet mot kjønnsroller og seksuelle relasjoner enn det andre utdanningsprogram er. Dette er tema man egentlig ikke snakker om, men det er jo dette som er kilden til problemet, forteller Midttun. Siden utdanningsprogrammet i fjor høst, har Orothea Johnson og de andre lærerne fra programmet reist rundt og undervist andre lærere om hiv og aids. I kursmodulen har de med seg kondomer for å vise hvordan de ser ut og hvordan de brukes. Vi har lært bort at det er bra å holde seg til én partner og hvordan man skal bruke kondom på riktig måte, forteller Johnson. Samtidig innser hun at det er vanskelig å gjøre noe med den afrikanske flerkoneri-tradisjonen. Johnson ser fram mot det nye 18

19 TRANSIT DILEMMA: Utdanning er veien for å unngå HIV og AIDS i Liberia, Samtidig går veien til utdanning gjennom prostitusjon, fordi det kan være den eneste finansieringsmuligheten. (Foto: Flyktninghjelpen). kurset som skal holdes i desember. Dette blir finansiert med penger fra Medisinstudentenes Humanitæraksjon som samler inn penger til et veldedig formål hvert år. Jeg trenger å lære mer om hvordan budskapet skal spres. Det er mange av lærerne som er veldig sjenerte. De tør ikke å si noe om seksuelle aktiviteter, forteller Johnson. Midttun kan fortelle at flere av lærerne som Flyktninghjelpen utdannet selv hadde prostituert seg for å komme gjennom skolegangen. «Jomfruer gjør deg frisk» Flyktningerådet ønsker på sikt å gjøre informasjon om hiv og aids til en obligatorisk del av pensum i skolene, men da må folk oppe i systemet også få bedre forståelse for problemene. I utgangspunktet er den største utfordringen å få et ordentlig skolesystem på beina. Rådet prøver å informere opp mot utdannings- og helseministeriene. Utdanningsnivået blant disse er også varierende. Ofte har de ikke evne til å se sammenhenger. De må åpne øynene for hvilke forhold som gjelder i deres land. Hvordan forholdet mellom menn og kvinner er i hvert enkelt land, har mye å si for hvordan man kan jobbe for å hindre spredning, sier Midttun. Feilinformasjonen er stor, og mennene vet ofte ikke hva de utsetter seg selv og andre for ved å ha mange seksualpartnere. I løpet av Flyktninghjelpens arbeid har de hørt flere ulike myter om sykdommen. I flere kretser er det kjent at å ligge med en jomfru gjør deg frisk fra hiv. Dette fører jo dessverre til at yngre jenter blir voldtatt, forteller Midttun.UD 19

20 BETENKNINGSTID 22. november januar 2005 MIN STUDIETID SAYNAB MOHAMUD 27 ÅR Står på barrikadene og kjemper mot omskjæring av kvinner. Ga i fjor ut bok om sitt dramatiske liv. ELIN ALVESTRAND 51 ÅR Fungerende rektor på DMMH. Hovedfag i førskolepedagogikk, videreutdanning i pedagogisk veiledning, musikk og forming. Hvorfor valgte du akkurat den utdanningen? Først og fremst ville jeg jobbe med mennesker. For min del var vel alternativene førskolelærer og lærer, og siden jeg ville være ute, måtte det bli førskolelærerutdanning. Hvordan var studietiden din? Den var preget av mye omgang med venner. Jeg husker at jeg var opptatt med noe hver kveld. Innimellom ble det jo litt tid til studier. Selv hadde jeg bil under hele studietiden, og jeg mener å huske at lånet rakk langt. Jeg tror dagens studenter har det tøffere enn vi hadde det på 70- og 80-tallet. Kamp mot en torturkultur Som åtteåring ba Saynab Mohamud om å bli omskåret. Nå kjemper hun for at andre jenter skal slippe lemlestingen. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH viseth@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN som ikke er omskåret blir sett på som en mann og behandlet som et barn. Er omskjæring religiøst betinget? Nei. Omskjæring er en tradisjon som eksisterte lenge før noen av religionene. Nå bruker imamene, og andre menn, islam som en unnskyldning for å holde på skikken. Kvinnene er i stor grad analfabeter og kan ikke lese Koranen selv. Har du et beste minne? Ikke et spesielt beste minne, men jeg husker tiden på lærerskolen i Bodø som en spesielt fin tid. Ellers husker jeg godt alle vennene (jeg har fortsatt kontakt med noen av dem) og alle turene vi hadde på fritiden. Har du et verste minne da? Det verste må være eksamen i blokkfløyte i førskolelærerutdanning en! Vi skulle øve inn tre melodier og ble bedt om å spille to av dem på eksamen, samt noe som var ukjent. Faglærer og ekstern sensor var til stede og hørte på. Det gikk bra, jeg fikk Mg+, men det var et fryktelig dårlig minne. Har du mye studielån? Nei, mitt studielån er nok nedbetalt. Noen gode råd til dagens studenter? Som rektor på en høyskole burde jeg vel råde dagens studenter til å gå strake veien slik at vi kan godskrive avlagte studiepoeng. Men seriøst, jeg vil si til dagens studenter: nyt tiden, men bruk også noe av den til å studere. Det vesentlige er at du finner noe du trives med, selv om det betyr at du ikke går strake veien. Av Ingrid Rushfgeld Krüger Er omskjæring og kjønnslemlestelse det samme? Ja. Jeg velger å kalle det kjønnslemlestelse, ganske enkelt fordi det er det det er. I Norge kalles det omskjæring av kvinner, i de landene det praktiseres kalles det «å gjøre ren». Egentlig er det fysisk og psykisk tortur som påføres helt unødvendig. Hvordan foregår kjønnslemlestelse? Jeg ble plassert på gulvet og bakbundet, før en diger, skremmende afrikansk dame tvang bena mine fra hverandre og satte seg på dem. Jeg ble kneblet så mennene ikke skulle bli plaget av skrikene mine. Klitoris, indre og ytre kjønnslepper ble skåret av med barberblad, før alt ble sydd sammen igjen. Etterpå ble lårene mine bundet sammen og jeg fikk minimalt med mat og drikke. Minst mulig skulle gå gjennom systemet, så ikke stingene skulle gå opp. Slik ligger man i uker, kanskje måneder, før sårene gror. Hvorfor omskjærer man jenter? Det er noe mennene gjør for å undertrykke kvinnene seksuelt. Foreldre vil hindre at døtrene har sex, og ektemenn vil hindre at kona er utro. Det har med ære å gjøre. Man mener jenter bli rene av å omskjæres. Det er også en levende myte at det vokser ut en penis mellom bena på jenta om hun ikke omskjæres. En jente Hvordan kan afrikanske land tillate dette? Nesten alle land i hele verden, også i Afrika, har forbud mot kjønnslemlestelse. I Somalia kom denne loven i 1972, og da sluttet også sykehusene og legene å utføre omskjæring. Da tok de «kloke konene» over. Det er nå et eget yrke å være omskjærer. Ble du tvunget av familien din til omskjæring? Nei, jeg ba faktisk om det selv. Jeg var åtte år, og de fleste jentene i gata var allerede omskåret. Jeg ville også bli voksen og få ta del i de voksne kvinnenes samtaler og hemmeligheter. Moren min hadde fortalt hva det innebar, og jeg visste det ville gjøre vondt. Så det er faktisk litt stas også? Det er en stor hendelse i en jentes liv. De voksne kvinnene lager mat, synger og danser, og man får enormt mye oppmerksomhet. Alle vet om det når en jente blir omskåret, og man får en helt annen status. Nordmenn tror det er traume, sorg og smerte. Ja, det er tortur, men det handler også mye om stolthet, respekt, aksept, kvinnelighet og identitet. Hva hadde skjedd om du hadde nektet? Jeg hadde blitt utstøtt, sett ned på og blitt en skam for familien. Ingen av de andre barna hadde villet leke med meg. Man leker jo ikke med en jente med penis. Jeg ville heller aldri blitt gift, noe som er det viktigste målet i en somalisk jentes liv. Når forsto du at omskjæring var feil? Før jeg kom til Norge som tolvåring, trodde jeg at alle jenter i hele verden var omskåret. Så snakket jeg med norske og pakistanske jenter, som kunne fortelle at de ikke var omskåret. Etter hvert gikk det opp for meg at det var jeg som var annerledes, at det var min kultur det var noe galt med. Jeg hadde hatt det helt fint med omskjæringen min fram til den dagen. Etter det ble jeg flau og nektet å dusje sammen med de andre jentene. Jeg ble også utrolig sint fordi jeg måtte gjennomgå dette helt unødvendig. 20

21 BETENKNINGSTID Skjer dette i Norge? Det vet vi ikke, men det er ikke usannsynlig. Vi vet at mange norske jenter helt opp til 20 år blir sendt ut og omskåret i foreldrenes hjemland. Det kan være en reaksjon fra foreldrene på at de er i ferd med å bli for norske. Det er nok enda verre for dem enn det var for meg. Det er forbudt ifølge en norsk lov fra 1995, men den loven har ikke hjulpet en eneste jente. Ingen har så langt blitt straffet. Vi har lært opp politiet på Gardermoen, så de kan være på vakt når jenter blir sendt hjem for omskjæring. Men selv om man bedrer disse rutinene, finner de bare andre måter å få det gjort på. Vi vet fra Danmark at familier går sammen og spleiser på å få flydd inn en klok kone som går fra hus til hus og omskjærer jenter. For alt vi vet kan dette også skje i Norge. Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet? I Norge synes jeg det er riktig å gjennomføre obligatorisk helsesjekk av alle jenter i en viss alder. Det er den eneste måten vi kan få oversikt over omfanget på. Her er det store mørketall. I landene der det skjer, er utdanning nøkkelen. Folk må lære at når jenter dør etter en omskjæring, er det av blodtap og infeksjon, ikke fordi onde ånder straffer dem. De må lære at man blir skadet for livet og ofte steril som følge av et slikt inngrep. Om kvinnene lærer å lese, kan de selv se at Koranen ikke oppfordrer til omskjæring. De kan også få informasjon om hvordan det er ellers i verden. Går det rett vei? Undervisning fungerte i Senegal, der en gruppe kvinner gikk fra landsby til landsby og skolerte de ledende kvinnene om temaet. De lokale kvinnene gikk så til eldrerådet og fikk overbevist dem. Slik ble det fattet vedtak mot omskjæring i mange landsbyer. Men analfabetisme er så utbredt at det er vanskelig å få ut informasjon til kvinnene som trenger det mest. Hvordan reagerer det somaliske miljøet på arbeidet du gjør? Jeg har støtte fra familien i det arbeidet jeg gjør, og da tør ikke miljøet å være så harde mot meg. Miljøet er hardere mot Kadra Noor, som også er en profilert person i kampen mot omskjæring. Etter at hun stilte opp i Rikets tilstand på TV2, får hun trusler fra imamer og andre somaliske menn. Hva kan den gjengse student gjøre i kampen mot kjønnslemlestelse? Spre informasjon om temaet. Lære opp seg selv, og deretter informere andre. Mange studenter vil komme i kontakt med temaet når de kommer ut i arbeidslivet. Det er også viktig å presse politikere og myndigheter så de følger opp loven og bevilger penger til tiltak for å hjelpe jenter i risikogruppen. Det bor 6000 unge jenter i Norge som har røtter i land som praktiserer kjønnslemlestelse. De står alle i fare for å bli sendt ut og omskjært. Når media flytter fokus bort fra problemet, er det viktig at vi ikke glemmer at dette skjer.ud Hør mer om omskjæring av kvinner i aktualitetsmagasinet til Studentradion onsdag 23. november kl

22 MENINGER 22. november januar 2005 DEBATT Til beste for studentene? BJØRN ROMESTRAND KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no Frist: Torsdag 5. januar UKAS NETTDEBATT Er mangfoldet i SiT-styret godt nok? Registrerer at valget til konsernstyret i SiT har gitt tilhengerne av mest mulig spredning god grunn til å juble: Kjønn: 2 gutter og 2 jenter Skoler: 1 HiST og 3 NTNU (1 Gløs, 2 Dragvoll) Studium: Lege, Lærer, Ingeniør og Økonomi Årets styre med blant annet tre mannlige ingeniørstudenter fra Gløshaugen fikk altså ikke fortsette. Har jeg rett? Er vi fornøyde? Eller er det fortsatt noe å klage på? Bekkimellom Bakkar Jeg synes både det nåværende og det kommende styret er svært godt sammensatt, og består av veldig dyktige studenter. Forøvrig er det jo interessant at denne sammensetningen er resultatet av et studentpolitisk organ uten noen form for kvoteringsordning. Eirik Sandaas (Nestleder i Velferdstinget) At Velferdstinget per dags dato har et valgsystem som er blottet for demokratisk forståelse, er ikke akkurat noe å være stolt av. Dagens system gir et marginalt flertall all makt, og undertrykker dermed per definisjon alle andre grupper enn den største. Ivar Munch Clausen (Innleggene kan være forkortet.) Si din mening på: STUDENTFIENDTLIG: Det medisinske fakultet tenkte ikke på studentenes beste da de endret eksamensordningen, mener innsenderen (Foto: Birger Jensen). KONT I nr. 13 av Under Dusken forsvarer prodekan Torstein Vik den nye ordningen for medisinstudentene med kontinuasjonseksamen (kont) i januar. Han mener det er bedre ressursbruk, og til det beste for studentene. Men fakultetet har nok av penger. Det mest ressurssparende er vel heller at de slipper å lage flere eksamensoppgaver, noe fakultet gjerne vil slippe å bruke tid på. Enda vi har kun én eksamen i året, er det tydelig at dette er slitsomt for fakultetet. Ja, man skulle ikke tro det, men det er faktisk et universitet vi snakker om. Uansett hva man mener om ressursbruk; å si at en slik ordning er til det beste for studentene, viser bare hvor milelangt fra studentene ledelsen befinner seg. Og det er tydelig at det heller ikke gjøres forsøk på å sette seg inn i vår virkelighet. Vi har en skriftlig eksamen i året. Den tilsvarer 60 studiepoeng. De som må konte i januar, må altså ta en eksamen til på 60 studiepoeng. Det blir 120 studiepoeng på et år. (Greit at 60 poeng på konten er ting man har hatt året før, men man glemmer mye fra mai til januar, så lesemengden blir like stor.) Våre 60 studiepoeng per år er i utgangspunktet knalltøffe, med skoledager fra halv ni til fem, lesing etter det, og hospitering på sykehuset når man ellers har tid. Som om ikke dette var nok, skal man samtidig på høsten forberede protokoll til hovedoppgaven femte år, som tilsvarer 30 studiepoeng og krever masse forberedelser. Det blir 150 studiepoeng per år! Hadde fakultetet overhodet brydd seg om studentenes situasjon, hadde man i hvert fall kunne tilrettelagt med utsatt frist for protokollen (noe utvekslingsstudentene får), og fritak fra obligatorisk undervisning i den verste leseperioden, for eksempel desember. Men nei, ikke to pinner legges i kors for å gjøre situasjonen noe bedre for studentene. At dette kjøret faktisk går utover helsa til folk, ser heller ikke ut til å bry noen. Jeg har studert flere steder før jeg begynte på medisin, men maken til arroganse fra ledelsen har jeg aldri opplevd noe sted. I tillegg gjør fakultetet et slett arbeid når de lager eksamensoppgaver. Uansett hvor mye man har lest, føles det som bingo om man står eller ikke. Ved tredje klasseeksamen sommeren 2005, innførte man ny eksamensform og gjorde elendige forberedelser. Resultatet ble en sjudobling av strykprosenten fra året før! Kom ikke og fortell meg at det var fordi studentene som strøk hadde lest for dårlig. Grunnen var at man lot de mest perifere emnene slå voldsomt ut på eksamen. Og det er studentene som må ta støyten for fakultetets dårlige forarbeid! Fakultetet har valgt å trumfe gjennom en horribel ordning, og driter i hva vi mener uansett. Men fakultetet får da ha ryggrad til å si det som det er: At de vil velge å bruke minst mulig ressurser på å lage gode eksamensoppgaver for fremtidens leger. De kan ikke hevde at studentenes beste overhodet har vært i tankene på dem som innførte ordningen. Kristin Brevik medisinstudent (og bestått eksamen) Innlegget er noe forkortet. 22

23 Nei til politiske lister STUDENTPOLITIKK I forrige nummer av Under Dusken kommer professor Anders Todal Jenssen og leder i NSU Bergen, Sigrid Melhuus, med kritikk av studentdemokratiet i Trondheim. De mener at innføringen av partipolitiske lister vil binde kandidatene mer og gi bedre kommunikasjon mellom velgere og studentpolitikere. Professor Jenssen mener sågar at dagens system gir kandidatene et lojalitetsproblem. Vi lurer på hva som er galt med å være lojale overfor studentene istedenfor et politisk parti? Ordningen slik den er i Trondheim i dag åpner for at studenter uten særlig politisk erfaring eller tilknytning kan delta i studentdemokratiet. Man trenger ikke sette seg selv i bås ved å sogne til en partipolitisk liste, men står som valgt representant fritt til å gjøre seg opp en selvstendig mening i de enkelte sakene, uten å måtte ta hensyn til om denne er i tråd med de partipolitiske retningslinjene. De sikrer dermed indirekte støtte blant studentene, i kraft av å være valgt inn i posisjon på bakgrunn av de meningene og erfaringene de har som grunnlag for sin dømmekraft. Lav valgdeltakelse er et generelt problem i studentpolitikken, og bør ikke brukes som argument for å kritisere valgordningen. Styrken i studentmiljøet i Trondheim i dag er nettopp noe vi mener i stor grad skyldes tilrettelegging og muligheter for samarbeid mellom studentorganisasjonene. Både NTNUI og ISFiT har idag et godt samarbeid med student mdemokratiet, noe som er viktig da det ofte kommer opp saker som angår begge parter. Hvis vi som studenter kan arrangere Norges største kulturfestival, verdens største internasjonale tematiske studentfestival, drive Trondheim største kulturinstitusjon og organisere Norges største idrettslag, hvorfor skulle vi da ikke være kapable til å ha en mening om hvordan våre egne studier skal legges opp eller hvordan vår egen samskipnad skal drives? Studentpolitikken skal være med å tilrettelegge vår hverdag som Trondheimsstudenter og den bør derfor preges av engasjement, ikke partipolitikk! Man kan ikke uten videre trekke paralleller mellom partipolitikk og studentpolitikk, og det er derfor ikke noen grunn til å kategorisere kandidatene etter partitilhørighet. Etter vår erfaring utgjør nettopp de partipolitisk uavhengige studentpolitikerne en ekstremt viktig ressurs, da de tilfører studentpolitikken innspill fra miljøer utenfor politikken. Vi mener MENINGER at systemet med partipolitiske lister vil gjøre studentdemokratiet ekskluderende og lite representativt. Det er ikke mange av Trondheims studenter som ser med lengselsfulle blikk mot Oslo og Bergen, for vi har faktisk bedre modeller for studentdemokrati og frivillighetskultur her. Vår lojalitet er hos den jevne student. Studentdemokratiet er åpent for engasjerte studenter. Vi har ikke lyst til å utelates fra studentpolitisk deltakelse og håper diskusjonen om partipolitiske lister i Trondheim kan legges død for uoverskuelig fremtid. Per Kristian Helland Leder i NTNUI, repr. i Velferdstinget Ingrid Oline Skeide Ødegaard Nestleder i ISFiT 2007, landsstyrerepr. i Norsk Studentunion Få eksamen på nynorsk! MÅLSAK Når du har meldt deg opp som nynorskbrukar ved semesterregistreringa, har du rett på både eksamen og brev frå lærestaden på nynorsk. Retten til å få eksamensoppgåver på nynorsk er slegen fast i «Forskrift om målform i eksamensoppgåver». Det er eksamensoppgåvene som skal liggje føre på nynorsk (og bokmål), og universitetet kan ikkje snike seg unna ved å la oppgåvene vera «vedlegg» eller liknande. Så kva gjer du då, når eksamensdagen kjem og du ikkje får oppgåvene på nynorsk? Spør! Det som ofte hender, er at dei har oppgåver på nynorsk liggjande. Ofte kjem eksamensvaktene med nynorskversjonen til deg etter ei stund. Spør faglærar! Faglærar kjem innom på eksamen, og det er som oftast faglærar som KJØNNSKVOTERING Klassekampen meldte 8. november at det er kvoteringskamp i SV. Partiet som ofte snakker om likestilling, har nå fått en intern utfordring. Dersom de ikke velger en mann som partisekretær, får de en ledelse som består av 25 prosent menn. Nå snakkes det likevel om å sette kvoteringsreglene til side fordi det finnes så mange kvalifiserte kvinner til stillingen. Er det likestilling eller feminisme som bestemmer i SV? Gjennom historien har kjønnskamp ofte dreid seg om å hjelpe kvinnen til likestilling, og dette har vært en riktig og viktig kamp. Men målet må være at kvinner blir likestilt, ikke at de tar over majoriteten i ledelse og styrer. Skal man har laga eksamensoppgåvene. Gje han eller henne dårleg samvit. Dersom det ikkje finst eksamen på nynorsk, kan du nekta å ta eksamen! Nektar du, må du klaga på formell feil ved eksamen til fakultetet. Då skal du få ta opp att eksamenen. Dersom du treff på problem i denne prosessen, så kan du spørja Studentmållaget i Nidaros om hjelp. Vel du å ta eksamen trass i manglande nynorsk-tekst, bør du gå til instituttet etter eksamen og klaga, eller senda eit e-brev til faglærar og institutt så snart du er ferdig. Mange gløymer det heile, ein er jo letta over å vera ferdig med eksamen, men det er viktig å fylgja opp saka! Jens Morten Nilsen Leiar, Studentmållaget i Nidaros Likestilling eller feminisme? ha kvoteringsregler, må de gjelde for begge kjønn. SVs argument er også hårreisende. Når det har blitt argumentert med at menn i en del tilfeller har bedre kvalifikasjoner enn kvinner, og man derfor ikke skal ha kvotering, har SV nektet for det argumentet. Men nå, når det er snakk om kvinner som kan bli kvotert ut, så er visst saken en helt annen. Er dette likebehandling av kjønnene? Eller er SVs likestillingskamp egentlig en ren kvinnekamp? Helge Gårdsvoll Leder KrFUs Studentforening i Trondheim The Great Divide: Walk to my class in your own shoes RIVALRY During my few years at NTNU I have come to fully realize the gap, or should I say lack, of harmony between Dragvoll and Gløshaugen. One could see it as the world of science versus the world of the spiritual/philosophical. To that I would say that courses at Dragvoll are just as scientific in their own right as the technological courses at Gløshaugen. There is a philosophical divide in attitudes. Why do Gløshaugen students see Dragvoll as an academic pitstop or a vacation resort for students who haven t quite figured out what they want to do in life? I am not saying this as a general point of view, but there is no mistaking that attitudes like these exist. The fact that Dragvoll students don t possess the same attitudes towards their engineer brethren is due to the fact of what NTNU is known for, namely its NTH counterpart. There is no denying the fact that we do academic writing, with letters, the engineers solve equations and make wheels turn. There is a clear difference in thinking and problem solving. To be slightly bias, I respect science and technology for all it can do for mankind, but without some philosophical or spiritual guidance, that type of change will never be true progression. Our computers become smaller, faster and cheaper. Our cappuccino machines start to resemble something you might see on a nuclear submarine. Our library of knowledge (the Internet for one) expands. We replace rudimentary skills for faster, practical and cheaper ways of performing the same tasks. Is it not conceivable that in the mix and confusion some very important functions are lost in the oblivion of modern development? It s been clear to me for some time now that society might be heading for a very abrupt awakening. At such a critical point in our lives yes, this point in time at the university should we not seek a deeper understanding of our existence and difference between people thereof? I am not simply talking EiT, which in my humble opinion serves some purpose but takes time and effort that could be better spent. Instead of having technology students work on mostly technology based EiT topics, perhaps give them a day or two of classes at Dragvoll? Let our philosophy, political science and literature students have a day or two in a lab coat. Let each world visit the other and perhaps ascend their understanding of the practical and the philosophical. Perhaps these worlds are not as different as one might assume? Would it not be as appropriate and useful to learn and work first hand as the other side does rather than simply adapt and compromise with students who have an entirely foreign way of working out problems? If I knew and had experienced first hand how engineering students worked through and thought about problems, both scientific and philosophical, the dilemma of working with them in vague hypothetical real world work situations would be easy. Daniel Chr. Engen 23

24 MENINGER 22. november januar 2005 Politiske lister nei takk! RONNY SØDAHL FURUNES EDINA RINGDAL DEBATT Leder i studenttinget ved NTNU og leder i Velferdstinget ENKEL KRITIKK: Innsenderne mener at professor Anders Todal Jensens (bildet) kritikk av valgsystemet til Studenttinget NTNU er for enkel. STUDENTPOLITIKK Professor Anders Todal Jenssen uttaler i siste utgave av Under Dusken at studentrepresentantene ved NTNU har et lojalitetsproblem. Dette problemet bunner ifølge Todal Jenssen i at vi ved NTNU velger våre tillitsvalgte på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Todal Jenssens konklusjon kommer etter en lengre drøfting av noen av de utfordringene studentdemokratiet ved NTNU står overfor. For oss er den viktigste av disse det manglende engasjementet i studentmassen knyttet til for eksempel studenttingsvalg (valgdeltakelse på 11 prosent). Todal Jenssen begrunner den lave valgdeltakelsen med at kandidatene er for utydelige på mål og midler, noe han hevder at politiske lister vil endre på. Faktum er at i Oslo (valgdeltakelse på cirka 10 prosent), i Bergen (12,4 prosent) og i Tromsø (8,4 prosent) er det også store utfordringer knyttet til valgdeltakelse på tross av politiske lister, og det blir etter vår mening for enkelt å anta at det vil være noen automatikk i at slike lister gir økt valgdeltakelse. Vi tror i stedet at bakgrunnen for den lave valgdeltakelsen ved NTNU, de andre universitetene og i samfunnet forøvrig er for komplekst til å kunne løses ved et trylleslag. Todal Jenssen uttaler videre at spørsmålet om representativitet i studentpolitikken i Trondheim er et åpent og skinnende spørsmålstegn som krever svar. Vi mener at en eventuell manglende representativitet ikke har oppstått på grunn av vårt politisk uavhengige system, men på grunn av manglende valgdeltakelse. Som det går frem av forrige avsnitt er det ingen åpenbar sammenheng mellom politiske lister og høy valgdeltakelse. Vi mener tvert imot at representativiteten ved politisk fraksjonerte studentdemokratier automatisk vil være lavere enn vår egen, av den enkle grunn at de tillitsvalgte først og fremst vil representere sin politiske fraksjon. Politiske lister vil derfor ikke være noe svar på Todal Jenssen sitt spørmål om representativitet. En annen påstått svakhet ved studentdemokratiet i Trondheim er ifølge Todal Jenssen den manglende kontinuiteten mellom de ulike valgene. Dette er ikke en virkelighet som vi kjenner oss igjen i, og vi vil vise til at i viktige saker for studentene som plassering av eksamen, sensurreglement, samlokaliseringdebatten, tilgang på lesesalsplasser og studentenes mulighet til å evaluere fag og faglærer har studentdemokratiet frontet de samme standpunktene over lang tid. Det er imidlertid vår påstand at stadig skiftende politiske fraksjoner ved roret vil svekke kontinuiteten som Todal Jenssen etterlyser. Vi tror ikke at en politisk fraksjonering vil forbedre studentdemokratiet i Trondheim. Vi ser tvert i mot at fordelene knyttet til en slik organisering ikke vil oppveie ulempene. Vi tror ikke at et system hvor den politiske listen «Eller klikk her for gratis porno» oppnår 5,5 prosent av stemmene (som i Bergen for to uker siden) vil forbedre studentdemokratiet. Vi tror ikke et system hvor studentenes representanter i samskipnadsstyret kan bli kastet kun fordi en ny fraksjon har kommet til makta vil forbedre studentdemokratiet. Vi tror ikke et system som er bygget på å forsterke motsetningene mellom studenter fremfor å søke etter felles løsninger vil forbedre studentdemokratiet. Vi tror ikke et system som er bygget på at lojaliteten til egen fraksjon er større enn lojaliteten til studentene som helhet vil forbedre studentdemokratiet. Vi ønsker ikke at vårt studentdemokrati skal forvandles til en yngleplass for politiske broilere som har studentdemokratiet som et obligatorisk stopp på veien til partipolitiske høyder, men vi ønsker et studentdemokrati som fritt kan søke etter de beste løsningene for hele studentmassen. Vi ønsker ikke at fraksjonenes symbolsaker skal gå på bekostning av muligheten til å finne de beste tverrpolitiske løsningene. Vi kan sammenligne studentdemokratiet med fagforeninger og andre interesseorganisasjoner. Det ville vært utenkelig om Forskerforbundet, Norsk tjenestemannslag eller Transportarbe iderforbundet skulle valgt sine styrer og ledere på bakgrunn av partipolitiske lister. En viktig grunn til dette er for å unngå å komme i en situasjon hvor muligheten for påvirkning er begrenset av den partimessige sammensetningen i for eksempel Stortinget. I likhet med alle andre interesseorganisasjoner er vi helt avhengige av å kunne påvirke de til enhver tid sittende beslutningstagere. Vi tror vi får større gjennomslag ved å utelukkende representere studentene i Trondheim fremfor en eller annen politisk fraksjon. Utfordringene et i Trondheim står overfor knyttet til valgdeltakelse og representativitet er for store og for viktige til å kunne avfeies eller skyves under teppet. Dette debattinnlegget er ikke på noen måte et forsøk på å bagatellisere disse, men vi er overbevist om at en innføring av politiske listevalg er feil vei å gå. De utfordringene hver enkelt av oss møter i vår studiehverdag er i liten eller ingen grad avhengig av partipolitiske preferanser, og det blir for oss urealistisk å tro at løsningen på dem vil ligge nettopp i partipolitikken. Todal Jenssen anklager de studenttillitsvalgte for kun å være lojale overfor seg selv. Vi håper ikke at våre mestudenter deler hans oppfatning. Vårt ønske er verken å kun være lojale mot oss selv eller mot en politisk fraksjon, men å være lojale mot studentene som en helhet. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 24

25 REPORTASJE Foto: Birger Jensen Byggeboom 25

26 REPORTASJE [Byutvikling] En by i støpeskjeen Årlig bruker Norge 330 milliarder kroner på omforming av våre omgivelser. Du kan påvirke resultatet. TEKST: CAMILLA KILNES OG ALF TORE BERGSLI FOTO: BIRGER JENSEN Arkitektur er egentlig et leksikon; et referanseverk over byens historie. Hilde Bøkestad står og ser utover Trondheim. I ørneperspektiv ligger byen brettet ut som en liten modellby. I forsenkingen mellom åser og fjell, ligger en by og syder av aktivitet. Og i midten stritter Nidarosdomens spir som en klo opp mot den blygrå høsthimmelen. Du ser tydelig at det er Nidarosdomen som er den høyeste bygningen i Midtbyen. Det er for øvrig bevisst at det er slik: Man skal ikke bygge høyere. Men engstelsen for å gjøre noe som utfordrer denne regelen er med på å bestemme alt for mye. MANGLENDE MOT. Vi står på Utsikten, Byåsens utkikkspunkt, og et av Trondheims klassiske steder for stevnemøter. Nå er vi riktignok her i et mer formelt ærend. Lederen for Trondheim Arkitektforening og sivilarkitekt i firmaet Agraff, gir oss en innledning i Trondheim, sett fra en arkitekts perspektiv. Det fine med Trondheim er at topografien er så framtredende. Uansett hvor du er, har du et referansepunkt i landskapet, sier Bøkestad mens hun skuer utover fjord, fjell, elv og åskammer. Men alt det menneskeskapte vekker ikke like stor entusiasme. Vis-à-vis Nidarosdomen ligger det som på folkemunne blir kalt «Tusen-årstabben», en rekke med gule og grønne leiligheter. Bøkestad sier forsiktig at det her ble «litt for mye syden-arkitektur». Men generelt er jeg motstander av å ha en «konform» by, der én stil gjelder, eller at det er for mange regler. Men i Trondheim blir man desverre vant til å være konservativ. Man får ikke gjøre de ekstraordinære tingene. Det er synd, for man kunne gjort så mye for å gjøre byen langt mer interessant. Like ved Prinsens gate begynner en heisekran å svinge rundt, for så å gripe tak i noe. Et hus reiser seg ytterligere noen centimeter mot fullførelse. VOLDSOM VEKST. Byggebransjen i Norge syder av aktivitet for tiden. Ifølge Statistisk Sentralbyrå økte bygg- og anleggsnæringens omsetning med 14,2 milliarder kroner i perioden januar-august i år, sammenlignet med samme periode i fjor en vekst på 13,7 prosent. Totalt omsetter bransjen for rundt 330 milliarder årlig. I Trondheim foregår det også omfattende 26 hamring og saging: Sykehuset på Øya, nåtidens største byggeprosjekt på norsk landjord, kommer alene til å ha kostet rundt ti milliarder når det står ferdig i I tillegg er områdene Nedre Elvehavn og Ilsvikøra også «under konstruksjon». Nordre avlastningsvei kommer også. Opp skyter høye, store bygninger, i henhold til kommunens ønske om fortetting. Og kanskje skal både Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU Dragvoll ut på flyttefot? FRIHET TIL Å VELGE. Det er verdens høyeste bygning. Av sitt slag. Svartlamon ligger der lavmælt og synes ikke å skryte av akkurat dét, men bygningen tiltrekker seg stadig busslaster med interesserte fra fagmiljø utenfor Norges landegrenser. Vi møter Geir Brendeland utenfor den sytten meter høye bygningen i massivtre. Han er i utgangspunket også lavmælt. Men vinnerne av bransjeprisen Årets unge formgiver, nykommerne i trondheimsbaserte Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, kaster steiner i den trygge andedammen. Trondheim har et lite arkitektmiljø, med noen få, store og etablerte kontorer som tar seg av byens største byggeprosjekter, sier Brendeland. Han frykter arkitektur på autopilot. Investorer har en tendens til å ikke stole på arkitektene, og man velger derfor tradisjonelle løsninger. Det er også en veldig dyr bransje med lite rom for eksperimentering, sier han, og kaster et blikk opp mot den nyskapende høyblokken, med en prislapp pålydende 15 millioner kroner. SIGNALER. De to unge arkitektene kan vanskelig kritiseres for å velge minste motstands vei. Høyblokken i Strandveien 37 står som et signalflagg i jungelen av standardiserte boligprosjekt. Oftest er fokuset på maksimumsprofitt, og spesielt etter datamaskinens inntog, forteller Brendeland, og utdyper: En stor aktør har alle boligløsninger i kartoteket og kan bedrive klipp-og-lim-arkitektur og i prinsippet være ferdig på tre dager. For oss har det tatt tre år, siden vi har valgt en forskningsbasert tilnærming til arkitektur. Mens han låser opp sykkelen sin, og vi er i ferd med å forlate bydelen, skryter Brendeland av svartlamonittenes engasjement. Men interessen for hvordan våre fysiske omgivelser formes er ellers for lav, mener han. Bygg, anlegg og eiendomsbransjen har en gigantisk omsetning. Dette angår hver eneste innbygger i landet. Hva skjer hvis bransjen tar feil? Han snur ryggen til boligen som satte navnet hans på arkitekthimmelen og beveger seg langsomt mot Nedre Elvehavn. UTEDASS KONTRA PALASS. På østsiden av byen har man to bydeler som kan sies å være ytterpunkt, på flere måter. Alternative, billige Svartlamoen mot homogene, profittglade Nedre Elvehavn.

27 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE VISJONER: Fra et av Trondheims utkikkspunkt skuer Hilde Bøkestad fra Trondheim Arkitektforening og ser et NTNU som er mer delaktig i byens utvikling. Brendeland og sykkelen hans har forflyttet seg til Nedre Elvehavns nyeste tomteprosjekt. På lang avstand ser bygningsarbeiderne ut som dozere fra Fragleberget. Arkitekten er ikke direkte negativ til Nedre Elvehavn, men savner en bedre diskusjonskultur i byen. I Trondheim er det mye synsing om stygt eller pent. Det er en håpløs diskusjon. Man burde heller skille mellom dårlig eller bra arkitektur, mener han. Trehuset på Svartlamon lot brukerne selv definere de halvferdige rommene, mens Nedre Elvehavn satser på «full pakke», ifølge Brendeland. Her er det meste bestemt før man i det hele tatt har skrevet under på kontrakten. Men dette krøsusland er ikke Brendeland og Kristoffersens hovedfokus. Begge har vært studenter i Trondheim, og skulle gjerne sett at byutviklingen ble knyttet opp mot studenter, både som attraktive leietagere og som bidragsytere i byggeprosessen. Om ti år skal studentbyen Trondheim ha de beste og billigste studentboligene i sentrum. Det kunne vært et flott lokkemiddel, samtidig som man kunne utnyttet ressursene på universitetet. Trondheim bør bli en mer intelligent by. En fallhammer slår en spunt ned i jorden og hjelper arkitekten med å sette et formidabelt punktum. FORTIDENS TABBER. Mens Brendeland setter kursen mot kontorlokalet og tegningene av Strandveien Autos transformasjon til kulturhus, møter vi Tore Wiger utenfor glasspaviljongen til Trondheim Byformsenter. Den står kanskje noe i skyggen av Solsidens ølhull. Men paviljongens funksjon kan ikke undervurderes. Det er for å unngå de verste tabbene, begynner initiativtaker og arkitekt Wiger. Dess bedre offentlig diskusjon, dess bedre kvalitet på byggeprosjekt. Vi stiftet Trondheim Byformsenter i 2002, rett etter at det hadde vært noen skandaler som skapte debatt, fortsetter han. Det siste tilskuddet på tabbelisten står til offentlig beskuelse like ved, forklarer han. Gjensidigebygget klarte ikke å leve opp til 27

28 REPORTASJE [Kjedelig forsmedelig] forventningene. Flere i bransjen gikk rundt med drømmer om et slags signalbygg, à la Guggenheimmuseet i Bilbao eller operahuset i Sydney. Og så ble tomta kjøpt opp, og vi fikk det bygget som står der i dag, sier Wiger og legger liten skjul på at han selv var en av dem som sterkt beklaget at protestene kom for sent. For at byen skal slippe å skamme seg over flere arkitektoniske skavanker, har Trondheim Byformsenter arrangert møter der hele befolkningen kan delta i diskusjonen om byens framtidige byggeprosjekt. Foreningens «kontor» på Nedre Elvehavn skal vekke folks bevissthet, men private utbyggere og kommunen har i liten grad utnyttet muligheten. Dette syns jeg er synd, siden byutvikling kanskje er det området innenfor politikken hvor lokalpolitikerne har størst innflytelse, understreker Wiger. MIDLERTIDIG PARKERING. Morten? Han er i dusjen. Et par hundre meter fra den firkantede utstillingsboksen til Trondheim Byformsenter står en konstruksjon som ligner mistenkelig, både i form og størrelse. Forskjellen er bare at dette er hjemmet til tre mennesker: et kombinert glass- og trehus med full innredning, ei knalloransje dør, og en veranda som folder seg vakkert ut over Nidelva. Sytti sponsorer og to millioner kroner. De tre initiativtakerne fra arkitektlinja ved NTNU Finn Magnus Rasmussen, Hilde Førstøyl og Håvard Slinde står bak pionerprosjektet «TreStykker 05». Den nevnte Morten er en av beboerne. Vi er nok en lillebror i midten av sirkelen, som skriker etter oppmerksomhet, sier Rasmussen, og skuer ut av de store vindusflatene. Blikket går fra parkeringshuset ved Bakke Bru, langs Royal Garden på motsatt side, og ender i de store leilighetskompleksene på Nedre Elvehavn. Forfengelige boligblokker ikledd murfasade speiler seg i kaibassenget i skarp kontrast til liktornen som den brune treklossen på parkeringsplassen utgjør. De har gjort et forsøk på å inkludere sjøen, men det blir mer innadvendt. Bygningene rundt er for massive til at det blir noe trivelig rom mellom dem. Vårt bygg henvender seg til vannet på en mer direkte måte, kommenterer Slinde. Vår bolig er en kritisk kommentar til øvrig boligpolitikk på Nedre Elvehavn. De fleste ser på det som et morsomt tiltak, men forstår ikke den indirekte kritikken som ligger til grunn for stuntet, understreker Rasmussen. Slinde utdyper: Vårt fokus er å skape debatt rundt dagens boligsituasjon. Den rådende tradisjonen innen boligbygging er over hundre år gammel, og moden for alternativer som fokuserer mer på åpne, fleksible og sosiale løsninger. Norge er på eneboligtoppen i Europa, og gjennomsnittsarealet som en nordmann boltrer seg på er 52 kvadratmeter. Her bor vi tre personer på 46 kvadratmeter. Og det går utmerket, sier Rasmussen, mens han vipper med tøflene på bena. SPEILER SEG I ELVA: Morten Mathiesen bor i Trestykkers 42 kvadratmeters store pilotprosjekt på Nedre Elvehavn. Her har han nettopp tettet igjen en glippe i boligen. SVARTLAMONS UTROPSTEGN: Geir Brendeland er en av arkitektene bak verdens største hus i massivtre. Han savner en større bredde i de arkitektoniske uttrykkene i Trondheim. MIDLERTIDIG ALTERNATIV: Nedre Elvehavns «lille irettesettelse» har blitt plassert inn i rekken av leilighetskomplekser. Men bygget reflekterer en helt annen tankegang når det kommer til rom- og materialløsninger. 28

29 [Byutvikling] REPORTASJE Imens har Morten blitt ferdig med å dusje. Nå står han oppe i en gardintrapp og fuger. Vi oppdaget en liten glipe, forklarer Rasmussen. INNELUKKET NTNU. De tre arkitektstudentenes prosjekt har rukket å bli et yndet eksempel for fagmiljøene på norske læreinstitusjoner. Alt i alt har boligen med adresse Verftsgaten 2 vært et utstillingsvindu og generert mye reklame for NTNU. Men universitetet anså ikke selve prosjektet for å være interessant. De brukte én million på filmreklame i 2004, men å gi støtte til dette prosjektet var ikke aktuelt. Vi ble møtt med en kald skulder av NTNUledelsen, sier Rasmussen oppgitt. I 2004 laget de tre initiativrike studentene en pir som gikk ut fra allmenningen i Kongens gate i Den høstet mange positive reaksjoner, og ble til slutt brukt i en reklame for «NTNU Det skapende universitet». De var egentlig negative til prosjektet, men brukte det til slutt for alt det var verdt. Og det verste var at reklamen fokuserte kun på sivilingeniørutdan ningene, mens arkitektur ikke ble nevnt med et ord, sier Rasmussen harmdirrende. NTNU har generelt neglisjert ansvaret de har for regionen, hevder Håvard, som savner et mer aktivt, utadrettet universitet. Imens har Morten begynt å vaske fugen av veggen. Nedre Elvehavns lille irettesettelse er igjen vindtett. AKSJONISMEBYEN. Andre steder og til andre tider har det derimot rast mang en storm gjennom husrekkene. Mellom utbyggingsplaner og lokalbefolkningen, og aller mest på søtti- og åttitallet. Bakklandet, Møllenberg, Svartlamon, Ilsvikøra alle disse ble åsted for brede og storstilte opprør. En allianse bestående av lokalbeboerne, studenter og arkitekter hindret at bydelene slik vi kjenner dem nå, ble lagt øde for veiutbygginger og omreguleringer. Denne vernetanken som motstanden representerte, fikk sitt endelige gjennomslag med «Midtbyplanen» av Så nå står de der fremdeles, og den lave trebebyggelsen har siden blitt byens store stolthet, nærmest uløselig knyttet til Trondheims selvidentitet. Paradoksalt nok. KOMMUNAL SELVRÅDERETT. Det er en del lover som begrenser kommunens armslag, men i stor grad står kommunene fritt til å råde over sitt eget land. En av de viktigste er Planog bygningsloven, som nå er under revidering. En av utfordringene som man ser på er hvordan man kan sikre mer demokratiske prosesser i byplanleggingen. I 2004 begynte nok en gang Trondheim kommune å legge planer, denne gangen for Tempe. En lang utredningsprosess, som fremdeles foregår, kom i gang. Skal Dragvoll og Høgskolen i Sør-Trøndelag flyttes hit? Hva gjør man med E6? Skal nye kontorplasser bygges? Prosessen er med andre ord tung, bred og omfattende. DEMOKRATI I PRAKSIS. Hva med å legge veien ned i tunnel? Forslaget vekker liv og røre rundt bordet til arbeidsgruppe 4. Jeg har tenkt på det samme, sier en. Ja, jeg og, istemmer en annen. Det er 19. august Fjorten vanlige trondhjemmere med sprikende livsbakgrunn sitter og diskuterer i smågrupper. I forsamlingen finner man blant annet en pensjonist, en butikkspeditør, en videregående elev, to studenter, og en kirketjener. De representerer et tilfeldig utvalg av Trondheims befolkning, samlet til en workshop i regi av Teknologirådet. I løpet av fire dagers hektisk virksomhet har de hatt befaring på Tempe, og lyttet til foredrag av Statens Vegvesen, Kommunen og Næringsforeningen. Nå skal borgerpanelet komme med konkrete forslag. «Tempe er inngangsporten til Trondheim. Gruppen synes derfor det er viktig at førsteinntrykket av Tempe burde samsvare med resten av Trondheim» foreslår en av arbeidsgruppene. RIKTIG METODE? Poenget er at man snakker om økt folkelig medvirkning i byplanlegging, men sjelden blir det noe av dette i praksis, forklarer Jon Fixdal, som var prosjektleder for den nevnte workshopen. All norsk forvaltning er basert på at alle berørte parter skal få uttale seg, mer spesifikt nedhamret i plan- og bygningslovens paragraf 16. Det skal ikke kun være de folkevalgte som tar avgjørelsen på vegne av befolkningen. Men hvordan? Nye metoder for medvirkning har vært etterspurt fra flere hold, blant annet av Planlovutvalget, som utarbeider et nytt lovforslag. I mange år har man hatt forskjellige former for høringsprosesser. Ofte har disse vært skriftlige, og kun blitt sendt til organiserte parter. Det vi ønsket var å vise hvordan den ikke-organiserte borger, som ofte er underrepresentert, kunne komme bedre til orde. Og borgerpanelets uttalelse står trygt på egne ben, ifølge Fixdal: FAKTA BYUTVIKLING Bygningslovutvalget leverte 28. juni i år sin innstilling med forslag til en helt ny bygningslovdel i plan- og bygningsloven. Forslaget er nå på høring, og høringsfristen er satt til 1. desember I plan- og bygningsprosjekter har det vært en utfordring å innlemme ikke-organiserte borgere tidlig i prosessen. Dette representerer et demokratiunderskudd, og behovet for bedre metoder for offentlig medvirkning har vært etterlyst. Dagens lovverk sier at planmyndighetene er pålagt å gå aktivt ut og informere om planleggingsarbeidet, mens medvirkningsaspektet er mer uklart. Forslag til ny plan- og bygningslov vil i større grad etterstrebe bedre sikring av deltakelse i planprosessene blant alle berørte parter. Lokal Agenda 21 er den lokale versjonen av Agenda 21, en handlingsplan for bærekraftig utvikling i det 21. århundret. Den ble utformet på FNs toppmøte om miljø og utvikling i Brasil i Målsetningen er å kunne omsette globale miljøutfordringer til handling i lokalsamfunn og gi innbyggerne et livsmønster som også beskytter livskvaliten for framtidige generasjoner. Dette forutsetter at alle grupper i lokalsamfunnet inviteres til dialog slik at innbyggerne selv kan forme sitt fysiske miljø. Midtbyplanen, som ble vedtatt av Trondheim Kommune i 1985, skal blant annet «sikre en gradvis fornyelse av bebyggelsen, som bevarer og videreutvikler Midtbyens særpreg og helhetsmiljø. Det er spesielt viktig å beholde Trondheims karakter som treby.» Den er veldig godt argumentert for seg. Jeg har stor tiltro til at folk klarer å sette seg inn i komplekse temaer, og komme med gode uttalelser. Men det er selvsagt et skille mellom verdier, og normative og tekniske aspekter. Uttalelsen stred da også sterkt imot kommunens egne planer, så å si på alle hold. 27. oktober i fjor ble den overrakt byens ordfører Rita Ottervik. Hun sa i hvert fall at hun skulle gi det videre, sier Fixdal. I juli ble Teknologirådets erfaringsrapport fer 29

30 REPORTASJE [Byutvikling] i og med at kommunen har gått stille i dørene. Vi har dermed overtatt en offentlig ansvarsrolle og har blitt et slags byplanskontor, sier Flack, som mener at de byplanmessige utfordringene har vært lite oppe til diskusjon. Målet med en samlokalisering må være å lage en attraktiv bydel, sier Flack og bygger noe som foreløpig bare kan kalles et luftslott. Bydelen skal bli så attraktiv at innen 2050 skal halvparten av prospektkortene ha motiv fra universitetet og området rundt, proklamerer Flack. NÆRSYNT: Arkitektprofessor Tore Medalen håper en eventuell samlokalisering av NTNU og HiST kan åpne Gløshaugens offfentlige areal for andre deler av befolkningen enn bare studenter (Foto: Marte Lohne) digstilt, og oversendt til omtrent ti av de største bykommunene i Norge. Vi har ikke fått noen respons ennå. Vi har ikke jobbet så hardt med å følge opp, men har snakket med miljødepartementet på telefon om prosjektet. Og hadde en kronikk i Adresseavisen. BLIKK FRA OSLO. Svartlamonittene har vært utrolige dyktige. Are Thorkildsen oppsummerer med det hele sin hovedfagsoppgave i sosiologi, levert i Det er ikke bare arkitekturen som har vakt oppmerksomhet når det gjelder Svartlamon. Av mange blir bydelen framhevet som et av landets mest demokratiske lokalsamfunn. «Coffeehouse Svartlamon Fra kjøkkenbordsdiskusjon til deltakerdemokratisk pilotprosjekt» tok for seg lokalinnbyggernes kamp for sitt eget område mot kommune, kommersialisering og utbyggere. Thorkildsen er tidligere NTNU-student, men skrev masteroppgaven ved Universitetet i Oslo. Historisk sett har det vært mange lignende prosesser i Trondheim, som Svartlamon aktivt har trukket veksler på, framhever Thorkilden: Men tidligere har denne motstanden bestått av spontane, lokale aksjoner, uten beskyttelse i lovverket, sier han, og fortsetter: Historisk sett har den eldre generasjonen av politikere i Trondheim ikke ønsket å innlemme så mange i slike spørsmål. Men etter hvert ble derimot slike lokale engasjement mer politisk legitimert. Spesielt har FN-regisserte «lokal agenda 21» stått sentralt, ved at denne avtalen ansvarliggjør folk med tanke på bærekraftig utvikling. Vanligvis foregår dette ovenfra og ned, men på Svartlamon skjedde det omvendt. HOLDNINGSENDRING. Og det er ikke tvil om at det har foregått en stor mentalitetsendring i Trondheim, spesielt under Svartlamon-saken, både blant politikere, og i Adressavisens dekning, mener Thorkildsen. Nå har Svartlamon blitt et utstillingsvindu for byen. Bydelen har blitt et pilotprosjekt; i sosialpolitisk, lokaldemokratisk, byøkologisk, så vel som boligpolitisk forstand. Samfunnsvitenskapen snakker om at det offentlige rommet er i forfall, med tanke på deltakelse i politiske prossesser. Økonomien tar over. Svartlamon er et godt moteksempel. Beboerne viser at det er rom for motstand og alternativer. Likevel ser han problematiske forhold: Man ser trekk av et «desibeldemokrati», hvor de som skriker høyest får gjennomslag. Høyre mener Svartlamon har vært et pressmiddelorgan, siden de er en liten gjeng, som har fått gjennom så mye, økonomisk sett. Politikerne jeg har intervjuet sa at de ikke hadde noe valg. Er det et eksempel på demokrati, eller er det noe som er negativt for demokratiet? Uansett har de bevist noe: Det er mulig å påvirke politikerne hvis man er litt oppfinnsomme og gjennomtenkte, legger han til. CAMPUS SOM BYDEL? Fire nervøse studenter venter på dommen. En ekstern fagperson, lånt inn for anledningen, er ikke nådig, og river brutalt vekk det største bygget på ene modellen. Det blir for massivt og brutalt, lyder begrunnelsen. En bygning til følger samme skjebne. Denne scenen utspiller seg i tredje etasje på sentralbygget. I hjertet av Gløshaugen. Samlokaliseringen av universitetet er konseptuelt ferdig utført av tredjeårs arkitektstudenter. I målestokk 1:200. Til tross for at samlokalisering har flydd veggimellom avisspaltene, mener førsteamanuensis Sverre Flack, som skal samle sammen forslagene til arkitektstudentene og gi det videre til utredningsgruppa. Tredjeårsstudentene har reell påvirkningskraft KUNST PÅ GLØS. Kollegen Tor Medalen ved institutt for byforming og planlegging ser gjerne at Gløshaugen ble brukt til mer enn sanking av studiepoeng. Hovedbygget er et prektig bygg som kunne vært brukt til å huse et kunstgalleri for eksempel, foreslår han. Men samlokalisering har en utfordring på det arkitektoniske plan, antyder Medalen. Han beskriver Dragvoll som et «fint bygg med et helhetlig inntrykk», mens Gløshaugen, som antagelig vil bli den nye «bydelen» sitt utgangspunkt, blir oppsummert som «noe rotete». Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en del av det som har skjedd på platået. Jeg er en tilhenger av Realfagsbygget, selv om jeg vet at noen fikk bakoversveis da det sto ferdig. Lerkendalsbygget er jeg mer kritisk til. Der har du primitiv arkitektur, spør du meg, sier Medalen. Han er selv ansvarlig for campus- og eiendomsutvikling i samlokaliseringsprosjektet. Alt i alt blomstrer det av nye tanker rundt universitetets potensielle rolle i byen. Sverre Flack har nok en visjon han vil dele: Det offentlige utearealet til universitetet kan lik så godt bli brukt av andre. Vi har for eksempel en stor plen foran Gamle kjemi, som utelukkende har blitt brukt av universitetet. Stort sett ligger plenen død og forlatt. Enn om slike offentlige rom kunne vært til nytte for flere? Det vil skape mer liv, og bygge ned barrierer mellom samfunn og universitet. OPPGITT: På Rådhuset sitter kommunaldirektør Håkon Grimstad og påp 30

31 [Byutvikling] REPORTASJE TEKNOSTADEN. Fem kilometer på tvers av byen, oppe på Byåsen, står Bøkestad og har også sine visjoner om hvordan universitetet kunne ha en enorm nytteverdi for byen. Man trenger å vise at man har en stor teknisk utdanningsinstitusjon og et mangfoldig forskningsmiljø. Enn om Trondheim kunne blitt en by der også arkitekturen var i forkant av utviklingen? Alle prosjekter kunne hatt ett eller flere profilerte forsknings- eller utviklingsaspekter ved seg. Slikt kunne byen blitt et fysisk kartotek over forskning og ikke bare noen ark i en perm. LOKFØREREN. Det var litt som dilletantenes inntogmarsj, sier Håkon Grimstad. Etter ti år som lokfører hos NSB, utdannet han seg til sivilingeniør i elektronikk ved NTNU. Nå sitter han plutselig i Trondheim Rådhus og ironiserer over sin utradisjonelle bakgrunn. Fersk fra sommeren av i sitt verv som kommunaldirektør i Trondheim kommune, er det han som skal lede byutviklingen framover. Mellom den folkelige massens krav om bevaring og tradisjon, og utbyggeres og arkitekters varierende krav om «billigere, høyere, råere», står kommunens menn. De skal etterse at spillereglene følges. Byplanlegging er et vanskelig felt. Uansett hvilken avgjørelse man tar, får det negative konsekvenser for noen. Men man må hele tiden ha de langsiktige perspektivene, samtidig som man klarer å løse de dagsaktuelle problemene, sier Grimstad, og slår ut med begge hendene, slik at han ligner på skjebnegudinnen Fortuna med sine vektskåler. Midtbyplanen har siden den ble innført vært under konstant angrep. Selv om han ikke ønsker full revisjon, er han for en gjennomgang av hvordan den praktiseres. Den er altfor teknisk. Det er farlig å ha for sterke prinsipper innen samfunnsutviklingen. En plan som snart er 25 år gammel er moden for en revisjon, selv om den har hatt en viktig og til dels avgjørende rolle. Den har riktignok bevart mye, slik at man nå har et ʻʻ godt utgangspunkt for framtiden, understreker han. GODT OG BLANDET. Trondheim er den største «småbyen» i Norge, med en fin blanding av en folkelig, så vel som en urban kultur. Samtidig er den en godt integrert by, med en relativt homogen befolkningsmasse. Men hva med slikt som Nedre Elvehavn. Representerer det en ny vending i utviklingen? Nei. Nedre Elvehavn er et begrenset område, som utfyller byen godt spesielt når det gjelder vår vektlegging av fortetting. Men det er jo et morsomt sosiologisk fenomen. Det bor jo kun pensjonister og fotballspillere der, humrer han. Når det gjelder det såkalte «demokratiske Vi former våre bygninger, og deretter former de oss Winston Churchill, underskuddet» innen byutviklingen, maner Grimstad heller til aksjon, enn å skissere noen konkrete planer for å aktivisere befolkningen. Det demokratiske rommet er stort i Norge. Men om folk vet at det finnes og at de kan ta del i prosessen er annen sak. Likefullt preges Norge mye av holdningen om at «nå er vedtaket fattet da kan diskusjonen starte». Han kommer med et sukk: Det er mye klaging i etterkant. SHIT HAPPENS. Samtidig vi ser saker som kan gå gjennom alt, få alle nødvendige godkjennelser og alt er riktig; men så plutselig, når bygget endelig er reist, står hele befolkningen der med hakeslepp. Og så sier folk: «Den kommunen, altså». Kan du nevne et konkret eksempel? Nei, vil ikke trekke fram et spesielt bygg. Men dere kan jo gjette. Tja... Kanskje Reitanbygget i krysset mellom Dronningens og Prinsens gate? Et lite, men anerkjennende smil streifer innom Rådmannens kontor. Ikke at han sa noe. Selvsagt. Grimstad blir deretter alvorlig, og forklarer: Som det heter: Veien til fortapelsen er brolagt med gode hensikter. Og her er det våre barnebarn som er dommerne, og de vil bedre kunne bedømme det vi har gjort. Neste generasjon vil ifølge Grimstad få se en ny by på Brattøra. Der ønsker han ikke noen lav trebebyggelse. Den må bygges i og for vårt eget århundre. For det er ikke slik at kontraster slår hverandre i hjel. De framhever hverandres særtrekk. UTSYN VIDERE. Vi vender tilbake til utsiktspunktet på Byåsen. Leder for Trondheim Arkitektforening, Hilde Bøkestad, har tatt et steg videre. Fra elv til luft. Fra nåtid til framtid. Det som er veldig negativt, er måten arkitekturkonkurransene her i byen avholdes på. De gjelder alltid mindre prosjekter, som for eksempel to tomter på Bakklandet. Her er også mulighetene for hva man gjøre altfor begrenset på forhånd. Det er de store byprosjektene som er spennende, som samlokaliseringen av NTNU og muligens HiST. Eller fengselstomta bak Studentersamfundet. Hun følger jernbanelinjen med blikket. Et smil brer seg utover ansiktet, og arkitekten slår engasjert ut med armene. Når de nå skal legge Nordre avlastningsvei rundt Brattøra, frigjør man et enormt rom. Her har man ikke laget noen planer ennå. Og derfor er det ingen rammer. Tenk om man kunne utlyst en åpen arkitektkonkurranse? Det kunne resultert i noe fantastisk, noe som hadde vært til nytte både for byen og befolkningen. Nede i byen hamrer bygningsarbeiderne ufortrødent videre, med hørselsvernene på. Klagene kommer kanskje når bygget er ferdig. Da er det for sent.ud eker hvordan alle byggeprosjekter vil berøre noen på en negativ måte. FORTETTING: Trondheim kommunes fortettingspolitikk kommer svært godt til syne på Nedre Elvehavn. 31

32 32 Fors

33 TEKST: KRISTINE VEDAL STØRKERSEN FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN PORTRETTET tåelsens forkjemper Engasjementet for tsjetsjensk kultur sendte Musa Mutaev i fengsel. Som eksilforfatter i Trondheim kan han fortsette arbeidet. stortrives på Fossegrenda. Kona vil gjerne ha mer liv og støy rundt seg, men jeg liker å Jeg trekke meg tilbake. Folk har alltid bedt meg være mer sosial, men da klarer jeg ikke å skrive. Den tsjetsjenske skribenten Musa Mutaev måtte bestikke fengselsvakter og grensekontrollører for å komme fra uholdbare forhold i hjemlandet. God planlegging av frivillige organisasjoner gjorde flukten til Trondheim gjennomførbar. Eksil var eneste mulighet for den populære forfatteren. TSJETSJENERNE ER RUSSLANDS JØDER, det er et forfulgt folkeslag. Vi får ikke engang pass slik at vi kan reise ut av landet. Ytringsfrihet finnes ikke. Jeg blir fengslet umiddelbart om jeg vender tilbake. Musa sier ikke dette i en bitter tone. Konstaterer det bare. Han snakker ikke detaljert om fengelsoppholdet eller reisen. Det er ikke fordi minnene plager ham så mye at det gjør vondt å snakke om. Han synes sine personlige opplevelser ikke er verdt oppmerksomhet, de er bagateller. Engasjementet ligger hos medmenneskene. HELT FRA JEG VAR LITEN ville jeg skrive om tsjetsjensk kultur. Jeg ville at folk flest skulle få vite om våre flotte fortellinger, siden det meste rundt oss handlet om russisk tradisjon. Her avbryter Musa seg selv og påpeker at tsjetsjenere ikke har noe imot det russiske folket, det er regimet det er noe galt med. Uansett hva samtaletemaet, er kommer han hele tiden tilbake til det tsjetsjenske samfunnet og politiske systemer. Rettferdighetssansen kommer til syne og de milde øynene følger med for å forsikre seg om at han blir forstått. Så kan han fortsette å beskrive hvor han fikk interessene sine fra. Fra han var tre år fortalte moren og faren historier om blant annet tsjetsjenske vikinger. Det hadde sterk resonans i unge Musas hjerte. Foreldrene mine skildret fantastiske eventyr. Jeg utviklet en kjærlighet til fortellingene og begynte å skrive egne da jeg var ni-ti år, men jeg kan ikke fortelle en brøkdel av det de kunne. DET ER INGEN TVIL om at Musa har arvet fortelleregenskapene. Selv om han kommuniserer via en tolk forstår nordmenn budskapet bare ved å høre tonefallet, se ansiktsuttrykket og tolke håndbevegelsene hans. Det er fascinerende å følge med. Alle rundt ham blir henført. Stemmen er myk når han beskriver sine tidlige år. Jeg hadde en fantastisk barndom. Mor og far var gode mennesker, men det var enkle kår og de hadde ingen forståelse for litteratur. «Hvorfor sitter du her med arkene, får du penger for dette?» sa de. Far var snekker og ville heller lære meg å høvle. Jeg var til stede, men ikke mentalt, så håndverkertipsene gikk inn det ene øret og ut det andre. Musa ler hjertelig, hele kroppen rister og det glitrer av øynene hans. Han er stille en stund, tenker på de bekymringsløse barneårene, men straks blir han alvorlig igjen: I , da jeg var rundt tjue år, prøvde jeg å få utgitt tsjetsjenske folklorer, men redaktørene ville ikke engang ta i det som ikke var bestilt fra den russiske staten eller handlet om kommunisme. VÅR MANN LIKER IKKE det politiske systemet. Tilstandene i hjemlandet har gjort ham oppgitt over politikere og metodene deres. Dette kunne resultert i passivitet eller sinne. Musa tar heller tak i problemene på en annen måte. Heldigvis møtte jeg andre litteraturinteresserte. I 1978 stiftet vi ei forening. Vi leste verdenslitteratur, men oftest det romantiske og litt livsfjerne, sånt som vi ikke hadde på skolen. Senere kom jeg over forfatterne som har betydd mest for meg, som Gabriel García Márquez. Jeg ble også glad i Knut Hamsun. Da jeg kom til Norge spurte jeg om det fantes statuer av ham, men ingen visste om noen. Det syntes jeg var rart. Det er tydelig at menneskene i litteraturforeninga har betydd mye for Musa. Det kom mye produktivt ut av dette miljøet. Gruppa inspirerte hverandre til å skape MUSA MUTAEV Født 17. september 1956 i Kirgistan, hvor familien ble deportert av Stalin. Vokste opp i Argun i Tsjetsjenia. Utdannet lærer, har arbeidet som litteraturjournalist og er en av Tsjetsjenias viktigste forfattere. Han er nå Trondheims eneste fribyforfatter. Ordningen går ut på at byer tar på seg ansvaret for forfulgte forfattere. Fikk pris for langnovellen Filtreringsleiren i Også Ulv (1992) og Søndag (1996) har fått internasjonal oppmerksomhet. Bor i Trondheim sammen med kone og sønn. Kom hit i april 2004 etter en flukt planlagt av norsk og russisk P.E.N., samt Helsingforskomiteen. Er president i Tsjetsjensk P.E.N., som oversetter litteratur og jobber for ytringsfrihet. Initiativtakeren for dette var lederen av Norsk P.E.N. Mutaev er ferdig med sine to fribyår i april

34 PORTRETTET en ny type litteratur basert på tsjetsjensk kultur. Etter hvert slo deres syn igjennom, og det ble mulig å utgi tekster. Likevel ble innholdet redigert en del, fordi de gamle redaktørene var redde for det kommunistiske systemet. TROSS VANSKELIGHETENE rundt skrivingen har Musa alltid ønsket å hjelpe folk. Han oppsøkte krigsleire for at unge soldater skulle få tenke på litteratur en liten stund, heller enn død og grusomheter. Det er ingen tvil om at Musa er stolt av dette, men han mener ikke at det er noe interessant å utdype. Han synes bare det er et trist faktum at tsjetsjensk ungdom må erfare krig i stedet for å bli kjent med sin egen historie. Å spre kulturen er så viktig fordi media stort sett framstiller tsjetsjenere som banditter eller terrorister. Det er ille om mitt eget folk begynner å tro på et sånt bilde av seg selv. Jeg vil at tsjetsjenerne skal oppleve andre ting ved litteraturen og kulturen sin. MUSA MUTAEV VIL ALLTID SKRIVE. Han har etter hvert gitt ut mange litterære verk. Produksjonen dreier rundt tre tema: Stalins deporteringer til Sibir, tsjetsjensk dagligliv og krigene i Tsjetsjenia. I 1994 ble hans og andre tsjetsjenske forfatteres arbeid enda viktigere. Nasjonalbiblioteket ble bombet og totalt ødelagt. Der fantes det bøker som ikke hadde kopier, der var tsjetsjenernes historie. Dette kan få prekære følger for et folk som lever under andres kultur og påvirkning. Tsjetsjenerne snakker mindre og mindre på sitt eget språk. Men så lenge det finnes mennesker som har lest de historiske fortellingene, bærer dem med seg og skriver litteratur inspirert av dem, på tsjetsjensk, så lever arven vår videre. Folk i hjemlandet trykker ham til sitt bryst av denne grunn. Dette er ikke noe Musa framhever, han vil heller snakke om samfunnsspørsmål som politikk og kultur. Når man spør direkte om forfatterkarrieren svarer han imidlertid, nesten blygt: Jeg har skrevet i 38 år, kan ikke slutte med det. Å skrive er like naturlig for meg som å spise. Oversetting av et utvalg av langnovellene til Musa er under arbeid. Med i denne boka kommer blant annet ei fortelling om to unge elskere i Kasakhstan som ville hjem til Tsjetsjenia. Fortellingen skapte store reaksjoner blant studenter i hjemlandet, mange besøkte redaktøren og fortalte hvor mye de likte den. Forfatteren lurer på om også norsk ungdom vil kjenne seg igjen i historiene fra hjemlandet hans. Det kan hende fortellingene endrer seg når de kommer ut her, ettersom de går via russisk før de oversettes til norsk. ʻʻ Jeg har skrevet i 38 år, og kan ikke slutte med det. Å skrive er like naturlig for meg som å spise. DET TSJETSJENSKE SPRÅKet er veldig rikt og fullt av farger. Jeg bruker mange ordtak og andre uttrykk fra folkespråket, som neppe lar seg oversette direkte prosent av språket går tapt fra originalversjonen til russisk, så tsjetsjenske folklorer og fortellinger mister en del av essensen, sier Musa ettertenksomt. Han fortsetter imidlertid entusiastisk: Det er mulig at den norske oversettelsen kan gi noe tilbake, utrolig mange ord er nemlig like på norsk og tsjetsjensk. Dette har vist seg etter at Tsjetsjensk P.E.N. har begynt å lage tsjetsjensk-norsk ordbok. Mange tsjetsjenske flyktningbarn lever i Norge og har behov for lærebøker. Kulturutveksling er målet hans, det er det han vier livet til. Og det har han fått sjansen til å gjennomføre fra Norge. Når nordmenn får lese tsjetsjensk litteratur, og omvendt, vil vi lære andre ting om hverandre enn det som vises på tv. Mannen som har medfølelse for medmenneskene. Mannen som faktisk gjør noe med uretten rundt seg. Mannen snakker som stadig videre om kulturutvekslingsprosjektene. I APRIL HAR MUTAEV vært i Norge i to år og er ikke lenger fribyforfatter. Et utkast av ordboka skal være ferdig til da. De to åra skal markeres med en konferanse som selvfølgelig fokuserer på tsjetsjensk-norsk kulturutveksling. Tilstelningen ville neppe blitt gjennomført dersom en hvilken som helst skribent var Trondheims fribyforfatter. Det er noe spesielt med Musa Mutaev som får folk rundt ham til å bli engasjert, i ham og det som betyr noe for ham. Kanskje er det fordi han er så opptatt av vennene og deres saker. Han blir tydelig rørt når han snakker om nettverket i Norge. Han ønsker å være her videre. Etter fribyforfatterperioden vil han fortsette det han har startet i Norge. Spesielt Tsjetstjensk P.E.N. må være med videre. HER I VESTEN framstår jeg som skikkelig primitiv, jeg har for eksempel nettopp begynt å lære å bruke datamaskin, så jeg er avhengig av hjelp fra mine norske venner for å gjennomføre prosjektene. Nettverket rundt fribyforfatterordninga er veldig konstruktivt. Jeg vil så gjerne takke alle de entusiastiske menneskene rundt meg. Uten dette samarbeidet kunne jeg ha skrevet masse, men det hadde bare blitt skriblerier i skrivebordskuffa. Mens Musa forteller blir øynene intense og stemmen avslører hvor viktig dette er for ham. Munterheten kommer imidlertid fort tilbake i det milde ansiktet: Når jeg snakker om Norge synes folk ofte det blir mye skryt. Da sier jeg til dem at «hvis du visste hvor jeg kommer fra ville du ikke synes det!». Dersom krigen tar slutt drar jeg kanskje tilbake til Groznyj. Jeg kom rett hit fra Tsjetsjenia. Hvis jeg skal dra fra Trondheim da blir det direkte tilbake dit.ud 34

35 søker nye medarbeidere Interessert i å jobbe for trondheimsstudentenes egen avis? Vi søker: Journalister Vi ønsker oss flere skriveføre, oppegående og samfunnsengasjerte studenter som journalister. Vi stiller ingen krav om at søkerne må ha erfaring fra andre medier fra tidligere, men du må være glad i og flink til å skrive. Du må supplere søknaden din med en eller flere tekstprøver. Pek også på hvilke saksområder du selv tror du kan ta tak i. Studenter med bakgrunn fra HiST, DMMH og BI oppfordres til å søke. Fotografer Har du sans og talent for å ta bilder? Har du evne til å tenke kreativt og komme godt overens med fremmede mennesker? Da er du kanskje personen vi er ute etter. Du må legge ved arbeidsprøver i søknaden, enten påpapir eller i digital form. Tidligere erfaring fra media er ikke et krav for å søke. Annonsemedarbeidere Interessert i salg, markedsføring og kundebehandling? En jobb i annonseavdelingen gir deg muligheten til å skaffe deg nyttige erfaringer knyttet til salg og markedsføring av et godt produkt. Vi tilbyr fleksibel arbeidstid og et godt Tidligere erfaring fra lignende arbeid er ingen forutsetning. Javaprogrammere Dataavdelingen i Under Dusken søker Javaprogrammerere for arbeid opp mot web og vårt egenutviklede redaksjonelle system (Pegadi, org). Vi trenger deg som har lyst til å lære spennende og aktuelle teknologier på Javaplattformen, deriblant Spring. Kjennskap til Java er en fordel, men alle som kan å programmere kan søke. Erfaring fra databaseprogrammering er en stor fordel, da vi bruker MySQL i bunn av alle våre prosjekter. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere. Jenter oppfordres til å søke. Grafiske formgivere Under Dusken er Norges peneste studentavis, takket være våre grafiske formgivere. I tillegg til avisen har grafikergjengen ansvaret for utforming av alt øvrig grafisk materiell. Du bør ha god formsans, være kreativ og oppfinnsom. Erfaring fra grafisk industri er ikke noe krav, men kjennskap til Adobe InDesign er en klar fordel. Har du arbeidsprøver vil vi gjerne at du sender dem med. Søknadsfrist for alle stillinger: 29. januar For mer utfyllende informasjon, sjekk: Søknad sendes til påtroppende ansvarlig redaktør Ellen Synnøve Viseth, e-post: viseth@underdusken.no

36 REPORTASJE [Eksamensbosted] Dragvoll døgnet rundt I disse oppgave- og eksamenstider tilbringer mange ekstra mye tid på Dragvoll, og enda flere burde nok vært der mer. Men er det mulig å flytte helt inn? Bussen nærmer seg Dragvoll tirsdag formiddag. Mitt prosjekt er å oppholde meg på campus 24 timer i døgnet, hele resten av uka. Mens jeg går opp fra bussen funderer jeg på om dette er en god idé, eller om det er det dummeste jeg noensinne har begitt meg ut på. DEN FØRSTE DELEN av dagen går som vanlig. Soveposen i skapet og skiftene med rent tøy i sekken er det eneste som vitner om det som ligger foran meg. Foreløpig er både formen og humøret på topp. Etter at dagens forelesninger er over, bestemmer jeg meg for å lese. Det finnes ikke noe annet å ta seg til. På lesesalen er lufta som grøt, og temperaturen nærmer seg kokepunktet. Jeg trekker meg raskt tilbake, og finner i stedet en benk. Min første og største utfordring dukker opp rundt klokka ti: hvor i alle dager skal jeg sove? Dragvoll er i ferd med å tømmes. Lysene slukkes ett etter ett. Etter hvert finner jeg meg et hvilerom i bygg 9. Noen timer senere har de fleste forlatt bygget, og jeg vurderer det som trygt å gå og legge meg. Det finnes ingen lås på døra. Sofaen er kort og hard. Det verste er likevel bananskallet i søppelbøtten. Hele rommet lukter råtten frukt. NATTEN BLIR PREGET av urolig søvn og skumle lyder. Jeg hører klikkelyder, host og skråling. Står opp kvart på seks for å unngå morgenfugler og vaskepersonale. Ute i gatene på Dragvoll er det ikke en sjel å se. Hvor er alle menneskene som lagde lydene? Jeg bestemmer meg for å prøve å jobbe litt. På den store lesesalen er lufta fremdeles elendig, så jeg finner meg nok en gang en benk. Vaktmester og vaskepersonale passerer meg rundt sju. I morgen skal jeg sove lenger. Fra halv åtte og utover renner folk inn. Fra benken min ser jeg dem der de myldrer fram som maur. Ansiktene er trøtte og øynene blodskutte. Midt på dagen kryr det av folk. Humøret mitt er heller labert. Merker at jeg er trøtt og grinete. Har allerede begynt å tvile på hele prosjektet. Folk jeg kjenner kommer stadig bort for å snakke med meg. Bor du på Dragvoll? Så kult! Hva virker egentlig festlig ved å bo her? svarer jeg surt. Synes dere ikke at det holder å oppholde seg her på dagtid, om en ikke skal sove her også? Dette svaret får dem til å trekke seg unna. Jeg merker etter hvert at jeg trenger en dusj, og tusler ned mot idrettsenteret. Vakta viser medlidenhet med meg og slipper meg inn, på tross av at jeg ikke er blant dem som kan vifte med et NTNUI-kort. SiTS MATTILBUD holder jeg meg langt unna, etter dårlige erfaringer gjort tidligere. Av den grunn har jeg gitt meg selv lov til å ta bussen ned til Rema 1000 på Moholt en gang hver dag for å handle. Klokka fem går jeg rundt med handlekurven min og prøver å finne ut hva slags mat som er mulig å tilbrede inne på Dragvoll. Det er mulig min fantasi er noe begrenset, men jeg konkluderer med at valgmulighetene er heller små. Det får bli kneippbrød og epler på tilbud. På vei mot kassa passerer jeg en stand med 36

37 TEKST: OLE Ø. OMEJER FOTO: ØYSTEIN INGEBRIGTSEN OG STINA ÅSHILDSDATTER GROLID [Eksamensbosted] REPORTASJE smaksprøver. På mine to runder forbi får jeg med meg til sammen fire munnfuller. Jeg ignorerer effektivt damen som iherdig prøver å fortelle meg om det fantastiske produktet hun reklamerer for. Hvalkjøtt, faktisk. Hvalburger og hvalroastbiff. Det er godt med litt kjøtt, men er det egentlig umoralsk å spise hval? Mange vil nok si det, men noen hensyn må man legge til side når det å overleve står i fokus. Likevel klarer jeg ikke helt å få bildet av syngende og lykkelige hvaler ut av hodet, der jeg sitter på bussen tilbake til Dragvoll. Humøret blir betraktelig bedre utover kvelden. Styrke og overlevelsesvilje strømmer gjennom meg. Resten av uka skal nok gå uten nevneverdige problemer. Dessuten har jeg fått gjort en masse skolearbeid. LITT OVER KLOKKA 11 tryner jeg i trappa. Er altfor trøtt. Jeg bestemmer meg for å hente soveposen og gå til mitt hvilerom. På veien passerer jeg mørke skikkelser med stive blikk. Kanskje hever de øyenbrynene litt i forundring over min sovepose, der de selv er på vei hjem til sine deilige myke senger. På tross av mitt leies mange ubekvemmeligheter, sovner jeg etter kort tid. Står opp halv sju på torsdag. En god natt, forholdene tatt i betraktning. Utrolig hva man kan venne seg til. Jeg setter meg på den lille lesesalen i bygg 9, og leser om den viktige Phillips-kurven. Etter en halvtime dukker det opp en vaskedame. Hun skvetter når hun ser meg. Har du sittet her hele natta og lest, du? sier hun i en lett bekymret, lett bebreidende tone. Neida, jeg kom for litt siden, svarer jeg kjapt. Det er jo for så vidt sant det, bare at jeg ikke kom hjemmefra, men fra hvilerommet femti meter nede i gangen. Skjønt, Dragvoll er jo hjemmet mitt nå. Hvilerommet er mitt soverom og lesesalen mitt kontor. Jeg har et utall antall toaletter og eget bibliotek. Dessuten har jeg en hær av vaskehjelper som holder mitt lille rike rent og fint. Til og med en liten rengjøringstruck kjørt av en dame i lilla genser. Jeg går og setter meg på den store lesesalen mens den lille lesesalen blir rengjort. På tross av at ingen har vært her på timevis, er lufta like råtten. RESTEN AV DAGEN følger rutinen fra i går. Jeg leser, dusjer, går på forelesning, handler og funderer over tilværelsen. Det blir spesielt mye av det siste. Den gode følelsen fra i morges er borte. Jeg merker at jeg savner Trondheim nå. Jeg savner Torvet, gatene og Nidarosdomen. Men mest av alt savner jeg min egen seng. Dette er frihetsberøvelse. Riktignok en frivillig frihetsberøvelse, men likevel. Det må være litt som det er å sitte i fengsel. Jeg teller ned til uka er over og jeg kan dra herfra. Samtidig gruer jeg meg litt. Frihet kan være skummelt. Byen virker så fjern, som et minne fra en svunnen tid. Bare én natt igjen nå. Jeg gleder meg til jeg kan sove mer enn sju timer i strekk, uten å være redd for at noen skal komme inn og skru på lyset. Jeg har aldri før tenkt over hvor viktig det er å være trygg når man sover. Et av sivilisasjonens store framskritt gjelder ikke lenger for meg. Der urmennesket fryktet rovdyr og onde ånder, frykter jeg vektere og vaskepersonale. HVA FOREGÅR HER? Jeg titter opp fra soveposen. Klokka er halv tre om natta, og i døra står en vekter og ser halvt morskt, halvt undrende på meg og fotografen. Mitt lille prosjekt skal dokumenteres i bildeform, og nå har vi tiltrukket oss oppmerksomheten til en av NTNUs minipolitimenn. Det han ser, er en person i sovepose og en annen med fotoutstyr, og han lurer naturlig nok på hva som går for seg. Vi tar bilder til en reportasje, får han som svar. Denne forklaringen ser ikke ut til å overbevise ham i særlig stor grad. Likevel grynter han bare noe før han fortsetter runden sin. Uansett tør jeg ikke ta sjansen på at gorillaen kan komme tilbake for å sjekke en gang til, så jeg bestemmer meg for ikke å sove i natt. Dragvoll sover heller aldri helt. Det smeller i dører, og tause natteravner gir hverandre skulende blikk når de passerer hverandre i Dragvolls gater. På datasalen, der jeg har bestemt meg for å tilbringe natta, har jeg selskap av en håndfull andre oppgaveplagede studenter. Selv spiller jeg dataspill på internett. Er for trøtt til å jobbe. PLANEN VAR opprinnelig å bli på Dragvoll fram til fredag ettermiddag, men mangelen på søvn tvinger meg til å gi opp forsøket før planlagt. Før jeg forlater Dragvoll tar jeg meg imidlertid en tur innom løvens hule: Vaktmesterkontoret. Jeg plinger med den lille bjellen, og en dame i blå uniform dukker opp. Hei, jeg har sett en student sove her på Dragvoll flere netter på rad nå, det er vel ikke lov det? Nei, det er det ikke. Dragvoll er ingen hybel. Hvor har du sett denne personen? sier damen. På hvilerommet i bygg 9, med sovepose og greier. Da er det enda verre, men det er dessverre ikke mye vi kan gjøre med det. Nei, det er ikke mye dere kan gjøre med meg, tenker jeg, mens jeg stiger på den tomme bussen til sentrum.ud TRYGG OPPBEVARING: Det er tid for søvn, og soveposen finnes fram. KORT OG HARD: Senga hjemme definitivt mer komfortabel enn sofaen på Dragvoll. 37

38 TEKST: TEAM DUSKEN ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN OG MARKUS ANTONIO ACKERMANN Kom og kjøp. Special for you, my friend, lokker Josef prøvende. Mannen som har blitt framstilt som dum og lettlurt etter at han verken fant hull eller herberge, har ikke helt klart å utnytte den stillingen han uventet fikk den gangen. Jeg hadde jo VIP-utsikt til hele forestillingen, så egentlig hadde jeg tenkt å gjenfortelle historien og leve på royalties resten av livet, forteller han nøkternt, og sukker: Dessverre kom andre meg i forkjøpet, så den planen gikk fløyten. Nå har Josef likevel funnet seg selv. Han garanterer autentisk preg på miniatyrkrybbene med Jesusbarnet, som han selv spikker og selger til turister. Men han innrømmer at livet til tider har vært hardt. Det kom som et sjokk at min trolovede ventet barn. Jeg hadde jo ikke vært bortpå henne, prippen som hun var. Bitterheten skinner gjennom et øyeblikk, men han innhenter seg fort. Nå som da blir Josef overgått og oversett. Stille trekker han seg tilbake, tar kniven fatt og begynner på en ny krybbe. I dag, 2005 år, 11 måneder og 22 dager etter Jesu fødsel, er de tre vise menn atter en gang samlet. Treerbanden havnet på kant med loven etter jomfrufødselen. Det har ført til mangt et ublidt møte med skjebnen. De mange konfrontasjonene med politiet gjør at vi blir nødt til å la de gå under pseudonymene «Gull», «Myrra» og «Røkelse». Det er vanskelig å skille dem fra hverandre, de er mer eller mindre som trillinger å regne. Munnrappe og unisone i svarene, alt understreket av en svimlende overdådig livsstil. Det blir mange damer, kan du si, smiler «Gull» sleskt, og et gullbelagt dollarglis åpenbarer seg. For «Gull» har åpenbart mye på rullebladet, og forteller velvillig om sine bragder som narkodealer. Men hvordan klarer du å sno deg unna myndighetene? undrer vi skeptiske. Du vet, jeg er sleip som vannbasert glidemiddel, sier han, og ler en rungende latter før «Myrra» skyter inn: Med god hjelp fra meg. «Myrra» er nemlig en metrofil skjønnhetssalong-eiende dealer og står i ledtog med «Gull». Jeg sørger for at «Gull» alltid har det han trenger, gir ham en extreme makeover en gang iblant og en og annen pedikyr, kniser han. Aner vi en liten homovibbe? «Røkelse» er uten tvil den som har hatt minst suksess. Under møtet er det umulig å få liv i ham. Klesstilen og det tydelige forfallet på hygienesiden, vitner om en hard livsstil. Det er good shit jeg selger ham, ikke noe white trash, forklarer «Gull», før vi blir kasta på hodet og rævva ut fra narkoreiret, med beskjed om å holde tett med mindre vi ønsker å brått bli hodeløse. Etter en heller stillestående karriere med statistroller i b-filmer med utgangspunkt i Bibelen, landet han rollen som det rappkjefta eselet i Shrek i Hvordan føles det å endelig få et gjennombrudd etter nøyaktig 2000 år? Det føles jævla fortjent. Hester får alltid de gode rollene, mens esel bare må slite med bagasjen til gullgravere i westernfilmer. Vi har lenge blitt stereotypisert, men med denne filmen fikk jeg vist hvor stor sjarme og eleganse esler kan ha, i-ha-i-ha. Animasjonsfilmen Shrek gikk sin seiersgang over hele verden, og kronet det hele med en Oscar-statuett. Det må jo være lov å påpeke at den hovedsakelig er min fortjeneste. Flere har påpekt hvordan jeg stjal alle scenene fra Mike Myers som spiller Shrek. Filmen burde jo strengt tatt hatt navnet Donkey & Shrek. Gjorde du alle stuntene selv? Jeg ville gjøre dem, men min manager sa at vi ikke kunne risikere skader, og spesielt ikke på mulen. Så jeg lot en stand-in gjøre de fysiske kampene. På lerretet flørter eselet med dragen, men under selve innspillingen oppstod det søt romantikk mellom eselet og John Lithgow som spiller Lord Farquaad. Kjærlighet kjenner ingen alder, selv om jeg er 1984 år eldre enn ham. Den kjenner for øvrig heller ingen artsgrenser. I-ha-i-ha! Jeg har forsøkt det meste, men jeg husker godt en episode fra tiden da jeg var harpist i Kringkastingsorkestret. Det var Mozarts fødselsdag, og det feiret vi med en symfonikonsert. Jeg var en selvskreven solist. Etterpå uttalte dirigenten at jeg spilte som en gud. Jeg korrigerte ham raskt: «Engel,» sa jeg, «det finnes mellom en og tre som kan spille som Gud, og jeg er verken ham eller en av dem. Jeg spiller som en engel.» Senere jobbet jeg som ghostwriter for Tove Nilsen. Jeg tror boka het «Skyskraperengler», humrer han. Gabriel har i dag fått med seg den hvite flokk og startet vinduspusserfirmaet Gabrielsens hvite brigade AS. Det er mange fordeler med å ha en vinge innenfor vinduspusserbransjen, forteller han. Vi kan ikke falle ned, vi trenger ikke dyre sikkerhetsrigger eller risikotillegg, og dessuten vasker vi med vievann. Glassene skinner som Herrens trone av krystall og alabast! Det er i det hele tatt ganske lukrativt i vinduspusserbransjen, jeg har ikke vært så velbeslått siden tiendens glansdager, sier han fornøyd, og bruser med fjærene. Det tar på å bli anklaget for hor når du virkelig er jomfru, altså. Det faktum at jeg ikke skjønte hvordan jeg ble smelt på tjukka selv, hjalp heller ikke noe særlig. Ifølge jomfruen selv lurer mange på hvordan hun egentlig endte opp som prevensjonsveileder i RFSU, men selv synes hun ikke det er så merkelig. Jeg er veldig glad i barn og sånn, kjære vene... Men tenk deg en allmektig unge i trassalderen, da. Og når puberteten kom herregud, jeg sier ikke mer. Deretter begynte han å bli mobbet... Nei, jeg var rett og slett langt nede. Klarte ikke konsentrere meg om noe, aller minst en jobb. For en mor tok det også hardt på da sønnen ble stemplet som kvakksalver, forteller hun, før hun plutselig kvekker til og utbryter: Forresten, dere vet at jeg og Josef ikke er et par? Vi var i grunnen veldig forskjellige i utgangspunktet, og når gutten klarte å få seg selv henretta hadde vi liksom ikke noe å snakke om lenger. Men uansett, jeg mener at dagens statistikker viser et tydelig behov for prevensjonsveiledning. Det at folk driver og får barn i hytt og pine ser jeg ikke noe poeng i. Det eneste som kommer ut av det er elendighet. Keiser Augustus: Har gjort mangt og mye. Direktør i Statistisk sentralbyrå ( ), ledende aktør innen pingvinoppdrett-bransjen ( ), samt velkjent tolker av Hamsun-rollefigurer ( ). Siden 2001 har han trukket seg tilbake for å finlese Vergils Aeneiden og Ovids Metamorfoser, og innimellom forfatte krasse leserinnlegg mot Silvio Berlusconi (med, må det sies, høy misunnelsesfaktor). Kvirinius: Fortsatte lenge som landshøvding i Syria, men ble plutselig utdrevet som følge av en skandale knyttet til misbruk av hallusinogener. Har siden måttet ta strøjobber for å overleve. Mest kjent er han kanskje likevel for å ha stemmen til Majestetix i de ukrainske oversettelsene av tegnefilmene om Asterix. Eieren av herberget: Utvidet virksomheten, og er nå en av verdens mektigste hotellkonger. Har dog fått en del negativ presseomtale på grunn av en kynisk politikk på romutleiingsfronten. Den himmelske hærskare: Skilte ganske fort lag etter Jesus fødsel. Noen gikk i skjul, mens en del av dem en stund figurerte som backup-sangere til Prince. Noen begynte dessuten i Gabriels vinduspusserselskap. Sau 1, 2 og 3: Prøver å slå seg opp i reklamebransjen. Sau én jobber for Lambi, mens nummer to nesten fikk fast jobb for Milo (dessverre valgte de heller å hyre inn en kokk fra Lom). Den tredje sauen falt utfor et stup som følge av fristelse, og havnet i rullestol. Hyrdene på marken: Arbeidsløse. Tar gjerne en hyrdestund i ny og ne, men da kun for å holde kulturarven ved like. Gud: Mistet mye av sin innflytelse etter at sønnen tok over showet. Har trukket seg stille tilbake, og begrenser seg nå til å brenne busker kun i avsidesliggende strøk. Giftet seg med ballerinaen Olga Schwan i De har ingen barn. 38

39 39

40 REPORTASJE [Vandrehistorier] TEKST: ELINE BUVARP AARDAL FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN På evig vandring Har du hørt om Mannen på Festningen? Det er han som står i vinduet og skuler. Han vokter den gamle borgen. Ingen slipper usett forbi. Dette er en historie om en liten, men for noen en troverdig fjær, som ble til langt mer enn fem høns. En fortelling om vandrehistorier, og om hva oppspinn kan gjøre med majestetisk fine og historiske steder. Åstedet for historien er Festningen. På en høyde over byen ligger den hvite klossen, hvis navn er Donjonen, godt synlig for enhver som bor i trønderhovedstaden. La oss få presentere karakterene i fortellingen. I alt fire, tilsynelatende normale studenter; to rasjonelle, den ene uten frykt, den andre dog litt spakere, en tøffing og sist, men ikke minst, en reddhare. Det hele begynte med at Rasjonelle Uten Frykt kom hjem og fortalte om ryktene om at en mystisk mann hadde blitt observert i det ene vinduet på Donjonen. Kildene var i utgangspunktet troverdige nok, men i sine jordnære tankeganger, lukket hun som alltid øynene for mulige uforklarlige hendelser. Her råder realismen. En mystisk mann på Festningsområdet? Er det helt sant? Redde nekter å høre de skumle ordene fra Fryktløs-Rasjonelle, men Tøffe er tøff. Beslutningen blir tatt; dette skal undersøkes. I første ʻʻ omgang med en fagmann, siden en ekspedisjon. PÅ NORSK VISEARKIV sine kontorer i Oslo er det Velle Espeland som tar telefonen. Som folklorist forklarer han mer enn villig «fenomen vandrehistorier». Stengt tatt er disse fortellingene det samme som sagn; altså en god historie som blir fortalt og siden gjenfortalt fra person til person. Greit nok. Historiene går altså fra munn til munn. En medisinmann i dypeste Amazonas kan ha hørt den noenlunde samme skildringen som fiskeren i Lofoten; disse historiene har sjelden noe konkret forankning i personer eller sted. Historiene knyttes til nye personer og steder etter hvert som de blir fortalt, sier Espeland. NOK TEORI, DET ER klart for Ekspedisjon Festningen. Stemningen er spent idet karakterene tar veien fatt opp mot det kjente bymerket. Natten er kald og klar. Ekspedisjonsfarerne vil ha svar på gåten om Mannen på Festningen. Vel oppe på forsiden kjenner Rasjonelle Dog Skeptiske på døra. Stengt. Ikke engang etter febrilsk røsking går den opp. Det avgjør saken. Å vende nesen hjemover med uforrettet sak er uaktuelt. Firkløveret skal inn. Gresset er sleipt, murene høye og pyntet med piggende tråd på toppen. Her skal ingen uvedkommende slippe inn. Hva skjuler seg innenfor? På den andre siden er muren langt fra uoverstigelig, og etter litt klabb og hjelpende hender kan Tøffe kaste seg over. Ser du noe? roper Fryktløs-Rasjonelle opp til 40 Tøffe. Nei, det er stille her, rapporteres det tilbake. I det fjerne brytes imidlertid stillheten av skjærende skrik. Hjemløse katter kjemper mot hverandre i kampen om å overleve. Omsider er alle fire oppe på muren. Festningen ligger der stor og ruvende. Og forventende. Noe er i gjære. Herregud, lyset ble skrudd på, hviner Tøffe i falsett. Panikken er løs, og alle dukker ned. Fra andre etasje i restauranten lyser et kaldt, blått lys. Plutselig blir det mørkt igjen, og Festningen bader igjen i stillhet. Hylene i det fjerne har avtatt. Kommer vi i fengsel for dette, hvisker den Rasjonelle Dog Skeptiske, nå i et mer nervøst toneleie. Stemmen skjelver og ansiktet er grått. Angsten hennes blir plutselig tydelig. Det er ikke det overnaturlige hun er redd for, det er rettsinstitusjonen som skremmer. Fire puster holdes inne. Angsten svever over gruppen som et hvileløst gjenferd som endelig har funnet ro. Der er lyset på igjen, panikken som har Kommer vi i fengsel for dette, hvisker den Rasjonelle Dog Skeptiske, nå i et mer nervøst toneleie vært til stede helt siden det mystiske lyset ble en spenningsfaktor i ekspedisjonen, tar nå helt av. Rasjonelle Dog Skeptiske skifter navn til Redde Rasjonelle. I all sitt hysteri glipper underlaget under henne og hun sklir halvveis ned fra muren. I siste sekund griper Fryktløs-Rasjonelle etter henne og drar henne opp igjen. Ulykken er avverget, men spenningen er i høyeste grad tilstede. Vinduet i restauranten er atter en gang mørklagt. Det blir tatt en lynrask, ikke-gjennomtenkt avgjørelse, og én etter én aker ekspedisjonsfarerne, ikke udramatisk ned fra den muren. TILBAKE TIL SAMTALEN med fagmannen, der det kommer fram at vandrehistorier avspeiles redselen i vårt samfunn. Og at historiene følger det folk er opptatte av. På sekstitallet kom det en ny matkultur til Norge. Etter hvert fikk man høre om både farlige og ekle ingredienser som de utenlandske restaurantene brukte i sin kokkelering, forteller Espeland, og fortsetter: Slike historier kunne aldri oppstått i dag. Derimot blir jeg ikke overrasket hvis det dukker opp historier om fugleinfluensaen som alle frykter. VEL NEDE PÅ BAKKEN har angsten har avtatt, og skuffelsen er til å ta og føle på i delegasjonen. Det var jo helt sikkert ingen der, det er jo ingen som bor i restauranten, konstaterer Tøffe. Det var faktisk ikke så skummelt, da, slår Redde fast, mest for seg selv. Etter å ha kommet trygt ned på bakken igjen er hun mer lik Fryktløs-Rasjonelle i maska. Skal vi klatre opp igjen? prøver Tøffe seg. Nei, det blir ikke aktuelt, forsøker Redde nyttesløst å avgjøre. Maska faller, hun har fylt opp spenningskvoten fram til nyttår, og vel så det. Gruppen går fattet langs muren. Redde får ikke gjennomslag for sine ønsker, de andre vil ikke gi seg helt ennå. Parkeringsplassen foran Festningen bader i lys, Redde føler seg trygg. Ett av vinduene er opplyst, og plutselig skimtes silhuetten av en bredskuldret mann. Et øyeblikk er alt stille, men plutselig utbryter Redde: Skal det liksom være Mannen på Festningen? Han ser ikke ut som et menneske engang. ESPELAND BLIR ETTER HVERT ivrig på telefonen. Folkloristen forklarer at mange av vandrehistoriene omfatter det overnaturlige og ukjente. Han tror spøkelseshistoriene gjerne er opplevelses historier som ikke er så spennende første gang de blir fortalt. Men etter noen gjenfortellinger har historien en ny giv, og plutselig har den utviklet seg til å bli noe som «alle» kjenner til. Folkloristen har selv forsket en del på temaet rundt spøkelser og gjenferd, men hevder kremtende at han ikke tror på slike ting selv. Det som er spennende, er hvordan oppstyret rundt tilsynelatende uforklarlige hendelser er et kulturfenomen, synes Espeland opprømt. De mange historiene om Huldra og Nøkken har for lengst forsvunnet fra nåtidens folkemunne. Men de mørke fortellingene om fredløse døde vil nok alltid henge med, resonnerer eksperten i andre enden av linjen. At historier om gjenferd er noen av de eldste temaene i vandrehistorier kommer av at det er noe som opptar mange, og at dette temaet faktisk ikke har blitt foreldet, slik som historiene om huldra og nøkken, avslutter han. EKSPEDISJONSFARERNE er alle litt skuffet idet de vender nesen mot tryggere omgivelser. Myten om Mannen er avlivet. Det er nok bare en utstillingsdukke i vinduet. Men det var jo litt rart at lyset ble skrudd på og av hele tiden da, prøver Redde seg forsiktig. Kanskje er det der Rinnan holder til, det er jo mye triveligere å bo i et hus enn i den steinblokken, følger Småredde Rasjonelle opp. Og idet månen skyggelegges av en liten sky har en ny vandrehistorie sett nattens dystre mørke. Bare vent, den kommer snart til deg.ud

41 [Vandrehistorier] REPORTASJE 41

42 TANKESPINN TEKST: ALF TORE BERGSLI ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Det er over? Ja. Studiene, bekjentskapene, avisen... ditt Trondheim? Over. HAN SER LITT molefonken ut. Sitter på baktrappa til Samfundet, mens en sigarett skjelvent visket ut konturene av et ansikt. Innelukket, fåmælt. November. Hva var det egentlig? Umulig å si. En kortlevet epoke av sammentreff og tilfeldigheter... Talentenes divergerende skjebner, strammet inn og samlet med et bånd av smal tid. Mhm. Du snakker bare piss nå. Du vet det? Ja. Men det er nå en gang siste sjanse... EN HUND HALTER FORBI. Et stort flir idet den iherdig graver i søpla etter godbiter. Han slår ut med armene og gaper mot himmelhvelvingen. Å leve, å feile, å falle, å seire, å gjenskape liv av liv! En vill engel har vist seg for meg! Øh... Midt blant pokaler, hedersroser, kaffefiltere, diabetessprøyter, saksskisser, paraplyer, muslimske skjerf, blitser, snusesker og tøfler... Bak hvert trykte ord, hvert bilde, hver strek i en illustrasjon lå noe usagt. Du kan ikke lese det. Du er blind. Et sted mellom linjene levde en frihet som åndet trangpustent... Han tar et trekk av sigaretten og slynger den ned mellom brosteinene.... mens et farvel fomlet med hanskene. 42 Visjoner om en tapt tid Intervju med journalisten som ung. TAUSHET. Var det egentlig tilfeldigheter, alt? Et pulserende kaos? Skulle ikke tro det. Men... antagelig. Og det gir håp. Om nye muligheter, nye konstellasjoner. Så, hva nå? Mer ordgyteri? Alltid. Opp alle fosser. Pul en laks mens den vaker. Et smil kruser overflaten, men dukker raskt ned igjen. Men altså... noe annet? Ja. Noe helt annet. Aner allerede heten fra amatørens skjærsild krype mot ansiktet. Hehe. Seriøst? Et helvete? Å råtne og bli føde for kravlende kryp og oppspist av rotter med pilende føtter og fet buk. Å bli... en arbeider! HAN PUSTER TUNGT. En kortvokst kunstnersjel trekker smekken opp igjen. Akkurat. Men likevel: Du må da angre noe? Treighet. Bortkastede år. Inget mot. At jeg utsatte talentet, lysten og engasjementet, ofret det på bekvemmeligheten og vanens alter. Og nå... oppløsning. Hva mener du? Å miste svevet mot solen. At de flyvende grisers ord plaffes ned av realismens ordbøker. Falle ned, ned, ned i en liten bakevje et sted. Nu vel. Men noen ord vil vel kanskje flyte opp igjen. Eller frykter du bare luftbobler, kun fjerting i badekaret? Så man et streif av et annerkjennende blikk? Ingen vil noen gang vite. Vel. Jeg føler... anstrenger jeg meg dypt... ja! Jeg skal nok finne renvaskede gullkorn i hulrom i elven. Mennesker og øyeblikk, åpenbart av tidsvirvlene. Små sandkorn som polerer fram sine små rom. HAN SITTER OG FIKLER med skjegget. Litt vel lenge. Et sted skyter en laks opp mot overflaten, en siste gang. En visjon tar form? Et ja hviskes. Uoverenstemmelser, ungdomsnykker og konflikter. Tapet vil fortære dem. En ny sigarett fyller leppene. En hånd glir ned i en lomme. Uovertreffeligheter, ungdomsansikt og kontoret... Fyrstikken spjærer høstmørket. Tapet vil forevige dem.

43 Foto: Erlend Dahlhaug Paxal KULTUR Har Trondheims musikere mobilisert forgjeves?

44 KULTUR Klønete kinobransje Full stans i byggin KOMMENTAR Kulturjournalist i Under Dusken PÅL VIKESLAND Millionunderskuddet til Trondheim Kino og filmfestivalen Kosmorama er selvsagt meget uheldig. Kinoens negative driftsbudsjett for 2005 er på hele 3,6 millioner kroner, og når festivalledelsen i Kosmorama heller ikke vil dele med offentligheten hvordan man feilbudsjetterte med ytterligere 1,4 millioner kroner, blir det rett og slett pinlig. Ved inngangen av året lå det meste til rette for at 2005 ville bli et gledens år for det midt-norske filmmiljøet. Nye Nova hadde allerede vært på plass noen måneder, og filmfestivalen Kosmorama skulle sette Trondheim på det internasjonale filmkartet. Slik gikk det ikke. Nye Nova har vært et kontroversielt prosjekt fra teppet gikk opp. Åpningen av bygget ble utsatt flere ganger, og når man endelig somlet seg til å få det klart, var kritikerne raskt på pletten. Planløsningen, sanitære forhold og ikke minst den høye billettprisen har skapt stor misnøye. Kritikken er velbegrunnet. Publikum har naturlig nok uteblitt. Billettinntektene for 2005 er hele 5,5 millioner kroner mindre enn budsjettert. Kinosjef Egil Akselsen innrømmer overfor adressa.no at tallene er dramatiske. For Kosmorama-ledelsen nytter det imidlertid ikke å forklare festivalens røde tall med publikumssvikt. Avviklingen av Trondheims første internasjonale filmfestival så på overflaten ut til å gå smertefritt. Stjernen Matt Dillon kom riktignok ikke, men det gjorde publikum. For nyetablerte aktører vil publikumsinteressen ofte være helt avgjørende for prosjektets framtid når man står i startgropa. Festivalledelsen budsjetterte med solgte billetter totalt til alle arrangementene. Målet ble nådd. Med god margin. Det er med andre ord ikke i den budsjettsprekken 1,4 millioner kroner har tatt veien. Ifølge adressa.no er det ingen av de borgerlige politikerne som skjønner hvorfor Kosmorama-sjefene utsetter oppvasken rundt til de røde tallene som må forklares. Kanskje er det en god grunn, men utad gir hemmelighetskremmeriet et meget dårlig inntrykk. Det er en ærlig sak å bomme i starten, i henhold til økonomiske rammebetingelser. Legger man godviljen til, kan vi si at det indikerer et høyt ambisjonsnivå. Men idet Kosmorama-sjefene forsøker å skjule at de har gått på en smell, skyter de seg selv i foten. Politikerne i formannskapet stiller seg undrende, med god grunn. Trondheims folkevalgte er stort sett enige om at det er mulig å rydde opp i Kosmoramas økonomiske uføre. Heldigvis. For det var en særdeles hyggelig opplevelse å oppleve filmbyen Trondheim de fem aprildagene Kosmorama pågikk. Arrangementet var vellykket. Kosmoramas framtid står på spill. Det går på troverdigheten løs overfor både sponsorer, publikum og den resterende delen av filmbransjen. Og det bør festivalledelsen ta til seg. Rydd opp! Nærmere 60 band står klare til å flytte inn, men ingen entreprenører tar på seg arbeidet. ØVINGSLOKALE TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS OG TORBJØRN ENDAL ud@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Det er rart at ingen vil bygge øvingsrommene, mener Anita Overelv, prosjektansvarlig for øvingslokalene på trikkestallen. Trikkestallprosjektet har i lengre tid stått stille. I vår ble det forespeilet at øvingslokalene skulle stå klare i løpet av høsten. Likevel står loftet tomt. Problemet er mangel på anbud fra entreprenørbransjen. Først var anbudsfristen satt til 18. oktober, men denne fristen var noe knapp. Foreløpig står fristen til 15. desember, forteller Overlev. Fortsatt har ingen lagt inn anbud på prosjektet. Loftet på Trikkestallen er rensket, så det er bare å begynne byggingen, sukker Overelv. To modeller for modulene Entreprenørene har fått valget mellom to forskjellige planer for øvingsrommene. Et alternativ er en mer tradisjonell form for rom, mens den andre innebærer eksternt bygde moduler som kan tas ned og settes opp igjen andre steder. Vi fikk inn et anbud på å bygge kun øvingsmodulene fra et firma i Arendal, men da mangler vi fortsatt noen til å bygge resten, forteller Overelv. Norsk Musikkråd er en statlig støtteordning som blant annet administrerer Musikkverkstedordningen, som tidlig bidro med kroner til prosjektet. Erlend Rasmussen i musikkrådet er ikke i tvil om hvilket alternativ de foretrekker. Vi håper varianten med flyttbare moduler kan gjennomføres. Det er helt klart den mest optimale løsningen for oss, forteller Rasmussen. Musikkverkstedordningen hjelper til med slike prosjekter over hele landet, og kjenner til de problemene som gjerne oppstår. Jeg har lang erfaring med slike prosjekter, så det kommer ikke som noen bombe at ting tar tid, sier en lettere oppgitt Rasmussen. Han har samtidig forståelse for at prosjektet ikke er mer attraktivt for byggebransjen. Jeg skjønner at det er et ugunstig tidspunkt å sette i gang et slikt byggeprosjekt med et sprengt marked i byggebransjen. Entreprenørene satser på prosjekter med mindre risiko, tror Rasmussen. Rot hos arkitekten Svein Skibnes, arkitekten bak prosjektet, syntes det var merkelig at ikke flere tilbud kom inn til fristen han hadde satt 15. november. Men etter en ringerunde til de forskjellige entreprenørene oppdaget jeg at jeg hadde satt feil dato på fristen. Den datoen vi nå forholder oss til er 15. desember, forteller Skibnes. Likevel er ikke entreprenørfirmaene fornøyd med Frustrerte musikere: Sven Arne Skavik fra The Love Revolt, Bernt Isa arbeidet som er gjort. Vi spurte om papirene da prosjektet ble utlyst, men fikk aldri noe svar. Det synes jeg er litt besynderlig, sier Asbjørn Gimse fra Frost Entreprenør AS. Jeg vet ikke hva som foregår, men for å kunne gi et anbud er vi nødt til å få prosjektplanene først. Vi må få se hva det handler om, forteller han videre. Stjern Entreprenør AS hadde ikke hørt om prosjektet, men mener det høres interessant ut og vil gjerne se nærmere på det. Svein Skibnes synes det er rart at entreprenør 44

45 KULTUR g av Trikkestallen Utålmodig musikkmiljø Marius Pettersen fra lilleby.biz synes det er rart at ikke små entreprenørfirmaer har vist interesse for prosjektet. Pettersen gir uttrykk for at de prosjektansvarlige bør vurdere andre metoder for å skape interesse og reelle anbud på prosjektet. Kanskje de burde henvende seg mer direkte til forskjellige bedrifter for å få anbud? foreslår Pettersen. Gjennom lilleby.biz er Marius Pettersen godt kjent med mulighetene lokale band har til øvingsrom. Lilleby.biz var også svært delaktige i organiseringen av dugnaden på Trikkestallen. Nå tror han behovet for nye lokaler vil øke drastisk. Øvingslokalene på Skansen lever på lånt tid. Vi er helt avhengig av å få Trikkestallen ferdig til våren, mener Pettersen. Trenger øvingsrom nå I påvente av nye lokaler på Trikkestallen, er lokale band avhengige av ugunstige løsninger. Vi har funnet et midlertidig alternativ på smelteverket, men det blir sikkert mye bedre på Trikkestallen, forteller Bernt Isak Wærstad. Han og Magnus Kjetså fra tidligere Your Fleshy Laybia var med på dugnaden i vår, og avventer nå situasjonen. Da vi kom til Trondheim, hørte vi at bygget skulle stå ferdig på nyåret i Så hørte vi at det skulle bli nå til høsten, og nå sier de januar, sier Kjetså oppgitt. Også mer etablerte band sliter med å finne lokaler til øving. The Love Revolt har deltatt på dugnaden og er svært interessert i å flytte inn i nye øvingslokaler. Vi har ikke hatt et stabilt lokale å øve i de siste fire årene, forteller Sven Arne Skarvik fra The Love Revolt. Han og resten av bandet håper det skal ordne seg snart, og er klare til å flytte inn på dagen. Akkurat nå øver vi hjemme på hybelen min med veldig lavt volum, forteller Skarvik.UD FAKTA TRIKKESTALLEN Prosjektet går ut på å bygge 17 nye øvingsrom for musikere på loftet til skatehallen på Buran. k Wærstad og Magnus Kjetså fra tidligere Your Fleshy Laybia venter fortsatt på at øvingslokalene i Trikkestallen skal bli ferdige. firmaene har dette inntrykket. Når det gjelder Frost, sendte vi ut prosjektbeskrivelse. Det har aldri hendt tidligere at slike papirer ikke har kommet fram. Stjern har jeg pratet med på telefon, så at de aldri har hørt om prosjektet er litt underlig. Det beror sikkert på en misforståelse, sier arkitekten. Travelt i byggebransjen Aktiviteten i byggebransjen i Trondheim er ganske heftig. Det er gode tider, forteller Kjell Solum i Entreprenørforeningen bygg og anlegg. På grunn av mange store byggeprosjekter i byen, er det vanskelig å ta på seg mindre oppdrag ved siden av,ifølge Solum. Bransjen må stadig hente inn arbeidskraft utenfra for å dekke behovet. Det er mindre aktuelt å hente inn utenlandsk arbeidskraft for slike mindre prosjekter, forteller Solum. Han ser likevel ikke bort i fra at det blir lettere å få gjennomført prosjektet på nyåret. Det vil bli en nedgang i anleggsvirksomheten i 2006 i forhold til 2005, tror Solum.UD Prosjektet ble startet opp i 2002 som et resultat av akutt mangel på lokaler. Trondheim kommune bidrar med 1,5 millioner til prosjektet, samt at de eier bygget. Også Musikkverkstedordningen har gått inn i prosjektet med betydelige midler. Våren 2005 ble det gjennomført rydding av loftet i form av dugnad. Musikerne som deltok i arbeidet vil senere bli prioritert ved fordeling av øvingstider i lokalene. Oppdraget ble lyst ut gjennom vanlige kommunale kanaler i august. Fristen for anbud har blitt skjøvet flere ganger, men per 19. november hadde det kun kommet inn ett anbud på deler av prosjektet. 45

46 KULTUR Renessanse for radioen Økt tilgjengelighet har ført norsk radio inn i en ny gullalder. Ny måleteknologi for lyttertall kan forbedre radiotilbudet ytterligere. MEDIAVEKST TEKST: Kristine Vedal Størkersen kriststo@underdusken.no FOTO: Øystein Ingebrigtsen Norges største analyseinstitutt, TNS Gallup, har inngått avtale med flere av landets radiokanaler om måling av radiolytting ved hjelp av bærbare måleinstrumenter. Metoden er testet på hundre personer i år og tas for alvor i bruk første kvartal Portable People Meter (PPM) registrerer kanalene som høres på innen en gitt radius, uansett om det er via internett, mobiltelefon, tv eller i bilen. Norge blir et av de første landene i verden som tar i bruk dette systemet i nasjonal skala. Lyttere får økt påvirkningskraft Norsk Lokalradioforbund informerer om at internasjonale PPM-tester viser flere lyttertilfeller enn andre metoder. Dette skyldes for eksempel grunnet zapping mellom kanalene og mer lytting på kveld, natt og i helgene. Men den samlede lyttertiden for hver kanal går ned. En teknologi som gir så detaljerte fakta, koster imidlertid mye. Satsningen på PPM er en konsekvens av kampen om lyttertallene. PPM fanger opp alle radiokanaler og er derfor mer presis. Lyttertallene kan gå opp fordi respondentene tidligere har glemt å rapportere det de hørte på bussen eller hos frisøren, sier Gunn Enli. Hun er stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. PPMs nøyaktighet kan løse eksisterende problemer som at respondenten forveksler kanalene som er lyttet til og at kanalene har rom for å tolke tallene på egen måte, fortsetter hun. Brage Stenberg Johnsen er ansvarlig redaktør i Studentradion i Trondheim. Han forutser at PPM i tillegg kan gi brukerne mer påvirkningskraft. Når kanalene får detaljert kunnskap om hva som høres på, kan de produsere akkurat det lytterne vil ha. Stigende popularitet TNS Gallup vil fortsette de tradisjonelle ukentlige lytterundersøkelsene for radiokanalene, samtidig som de prøver ut det nye elektroniske systemet telefonintervjuer blir gjort hvert år. I fjor brukte Norges befolkning 152 minutter daglig på radiolytting. Det var sju minutter mer enn i prosent av Norges befolkning hører nå radio på hverdagene. Radiolyttingen har steget jevnt siden nittitallet. Lokalradioene fikk en kjempesmell da P4 kom i 1993, men da Kanal 24 startet økte faktisk den totale lyttingen, opplyser Siri-May Sivertsen ved Norsk Lokalradioforbund. PRM: Den nye elektroniske målemetoden vil komme lytterne til gode, sier Brage Stenberg Johnsen, redaktør i Studentradion. Positiv spiral Sivertsen tror radiostoff i aviser og på tv er den største grunnen til den fornyede radiointeressen: Det var mye fokus på krangelen mellom P4 og Kanal 24 da den nye konsesjonen ble innført. Folk ble bevisste sine radiovaner. Enli mener også at oppmerksomhet er viktig, men framhever kraftig forbedret tilgjengelighet som en av årsakene til lytterveksten. Mobiltelefoner, internett, mp3-spillere og andre plattformer har kommet til. For eksempel er podcasting på frammarsj. Radio er ikke avleggs lenger, sier hun. Dette fører til at kanalene legger seg mer i selen for å appellere til alle deler av befolkningen. Innholdet er bedre og mer allsidig nå enn for fem år siden, påpeker Stenberg Johnsen. Produsentene ser lønnsomheten i å formatere programmene og jobbe mot en klar målgruppe, føyer Sivertsen til.ud 46

47 KULTUR Lyd som klinisk medisin KJØR DEBATT: Masterstudent Lise Jaastad er villig til å kjempe mot den vedtatte sannhet innen skolemedisin. Hun ønsker å skape debatt om bruken av lyd som medisin. Lyd har i lang tid blitt brukt som et terapeutisk virkemiddel. Nyere forskning kan tyde på at ulike lydkombinasjoner også kan virke direkte fysisk på kroppen. FORSKNING TEKST: Elin Grotnes OG MERETE SIRNES ud@underdusken.no FOTO: Therese Marie Tande Bruk av musikk i medisinsk behandling kan øke produksjonen av viktige hormoner, sier Lise Jaastad, masterstudent i musikk ved NTNU. Hun leverer i disse dager inn sin masteroppgave i musikk, der hun skriver om bruk av musikk med det formål å styrke imunforsvaret. Blant annet tar hun opp bruken av lyd som klinisk medisin. Musikk kan ha en ren medisinsk virkning på kroppen utover den terapeutiske virkningen som allerede er bevist, ifølge Jaastad. Kreftforskning på musikalsk nivå En av foregangsinstitusjonene for forskning på musikk som medisin er Thomatis Institute i Paris. Musiker og lydforsker Fabian Mammans har sammen med biologen Helene Grimdal gjort oppdagelser der kreftceller destabiliseres og destrueres ved bruk av komplekse stemmeteknikker kalt toning, sier Jaastad. Hun utdyper: Forskerne har sett på hvordan lyd beveger seg i ulik væske, også i celler. Noen av forsøkene har vist at bestemte lyder i enkelte tilfeller gjør at kreftcellene «eksploderer», mens det friske cellevevet «koser seg til musikken». Forskningen er kontroversiell og har vekket oppsikt i medisinske fagkretser. Jaastad understreker at metoden er på forskningsstadiet, og at man derfor ikke kan si noe med sikkerhet. Det som likevel er helt klart er at musikk og lydbølger kan ha sterk positiv påvirkning på kroppen. Stueren forskning Nevrologisk musikkterapeut og lege Audun Myskja er foregangsmann innen feltet. Han har jobbet med flere lydprosjekter rettet mot medisinske diagnoser, men stiller seg skeptisk til lydkilder som ren behandlingsform når det gjelder kreft. Derimot har han arbeidet med musikk for å bedre tilstanden hos pasienter med Parkinson og personer med demens. Aktivitetsnivået på dette forskningsområdet begynner å bli intenst. Vi merker at musikkk påvirker følelser. De senere års forskning har vist at lyd og musikk også har dyptgående påvirkning på hjerne og kropp, sier legen. Han forklarer: Parkinsons sykdom er et eksempel på at vi kan bruke musikk presist i klinisk sammenheng: Sykdommen gjør at man mister mye av hormonet dopamin. Visse rytmekombinasjoner kan bedre motorikken hos pasientene. Rytmen treffer sentre i hjernestammen og setter i gang nødvendige funksjoner i nervesystemet. Dermed bedres gangfunksjonen. Lyd som våpen At lyd kan brukes til å gjøre forandringer i menneskekroppen er intet nytt. Gjennom århundrer har musikk vært en likeverdig komponent til medisinske behandlinger i afrikanske kulturer. Først i det siste har Vestens legeindustri vist interesse for utenomvestlige behandlingsformer, deriblant afrikanske, sier Jaastad. Også innen ikke-medisinske fagfelt har man blitt bevisste på lydens virkningsområder. Jaastad forteller: Cellens molekyler er i likhet med lydbølger av tredimensjonal karakter. Alt påvirkes av lyd. Det amerikanske lydvåpenprogrammet Non Lethal Weapons har kartlagt hvordan klangen fra en lydkilde som slippes i luft vil «forstyrre» eller trenge inn i sine umiddelbare omgivelser. Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Steinar Høibråten, trekker fram episoden med det norske cruiseskipet Seabourn Spirit som eksempel: Da skipet tidlig i november ble angrepet av et piratskip, brukte det norske skipet akustiske lydkanoner for å skremme vekk sjørøverne, sier han. Lyden som ble brukt mot piratskipet var av typen høyfrekvent ultralyd, men det er mulig å operere med to former for lydvåpen. Man forsket også på såkalt infralyd eller lavfrekvent lyd i våpenteknologi. Frekvensen på lyden er så lav at menneskets øre ikke kan oppfatte den, men lydvibrasjonene påvirker likevel indre organer. Utgangspunktet for slike våpen var at de skulle virke forebyggende ved å skremme motparten. Likevel kan lavfrekvent lyd under spesielle forhold drepe folk, sier Høibråten. Lavfrekvent lyd brukes ikke som våpen i Norge.UD 47

48 KULTUR Skeptiske til rockemuseum UENIGHET: De lærde strides om nytteverdien ve et rockemuseum på Dora. Fra venstre: Hans Magnus Ryan, Siri Narverud Moen og Torstein Flakne. Hans Magnus Ryan fra Motorpsycho ser ikke poenget med et rockemuseum. Han er ikke alene. MUSIKKDEBATT TEKST: Stian Svehagen OG TORBJØRN ENDAL FOTO: Erlend DaHlhaug Paxal Tirsdag 1. november ble det klart at opplevelsessenteret for pop og rock kommer til å ligge i Trondheim, i tillegg til et kompetansesenter i Namsos. Motorpsycho-gitarist Hans Magnus Ryan skjønner ikke hvorfor man har denne trangen til å stille ut ting i montre. Hvem har egentlig interesse av å se sokkene til Åge eller tøflene til Bent Sæther? spør Ryan. Han stiller seg likevel positiv til arkivdelen av rockesenteret, og forteller at Motorpsycho sitter på «to tonn med tape» som de godt kunne puttet i et slikt arkiv. Også Siri Narverud Moen fra NRK P3 synes et slikt arkiv vil være spennende hvis det blir gjort tilgjengelig for folk flest, men er redd for at opplevelsessenteret bare skal bli et «Ivo Caprino-museum». Jeg håper at senteret blir linket opp mot et levende musikkmiljø og kanskje også en bransjeutdanning. Det er mye mer spennende enn et opplevelsessenter, synes Narverud Moen. Feil fokus eller rekrutteringsarena? Per Borten i Cadillac er helt enig med Ryan i at et slikt museum vil komme få til gode. Et rockemuseum blir for menn fra 40 og oppover med fast jobb, og vil komme få andre til gode. Det trondheimsfolk trenger er et realt spark bak i form av flere scener og konserter, sier Borten En av de Borten her sikter til er kanskje Torstein Flakne fra åttitallsheltene The Kids og Stage Dolls. Flakne er betydelig mer optimistisk enn den yngre garde. Det er flott med et sted å samle ting. Det blir jo ikke bare et museum, men også et sted der en kan gjøre ting. At det kommer øvingslokaler er bra, spesielt hvis disse ressursene kommer de unge til gode. Da kan vi fort få en fin rekrutteringsarena for rockemiljøet, mener Flakne. Må finansieres statlig Jonas Skybakmoen fra Johndoe setter også spørsmålstegn ved hva midlene skal brukes til. Det er veldig viktig at det ikke blir tatt fra allerede eksisterende kulturmidler i Trondheim. Det skal være statlig finansiert, men vi så at kommunen spyttet inn mye penger til støttekonserten som var på Samfundet i vår. Dette var midler som kunne gitt mange unge band muligheten til å for eksempel gi ut plate, sier Skybakmoen. Sveinung Sundli fra Gåte støtter seg til den rådende tankegangen blant trøndermusikerne. Statlige prosjekter som dette koster som regel mye mer enn det som er budsjettert, så det blir spennende å se hvor pengene skal tas fra, sier han. Sundli er på sin side fornøyd med at det vil komme studio og øvingslokaler inn i senteret. Det er bra å få et sånn senter i et område som allerede er i vekst, mener Sundli.UD Smakfull utvidelse Endelig skal Samfundet få egen restaurant. Og den skal drives av en ny gjeng. SAMFUNDET TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no Lokalene der restaurant Puben holder til, har de siste 41 årene vært utleid til private aktører. Nå skal stedet tilbake til sin opprinnelige eier. Sammen med driften av Edgar skal den nye restauranten bli ansvarsområde for 120 håpefulle i en helt ny gjeng kalt Kaféene i Studentersamfundet (KiSS). Med ansvar for både restauranten og Edgar ville det blitt altfor mye arbeid på én gjeng. Nå går kokker og kaféansvarlige fra Serveringsgjengen (SG) over i en ny gjeng. Målet er å åpne restaranten 1. februar, sier nybakt gjengsjef Odd Sønning. Han understreker at lokalene skal pusses opp slik at de igjen vil føles som en del av Samfundet. Det skal bygges trappeforbindelse til Edgar, som fra nyttår blir en kafé med småretter og kaffe. All middagsservering skal legges til de nye lokalene, sier Sønning. Navnet på de nye lokalene skal bestemmes gjennom en konkurranse på Samfundets nettsider. Aleksander Tysseng, gjengsjef i SG, er også svært positiv til den nye inndelingen. SG har tatt inn stadig flere medarbeidere, og det har gått på bekostning av samholdet innad, mener Tysseng. Nå som ansvaret for Edgar blir lagt til den nye gjengen, håper vi å kunne holde flere arrangementer på ukedagene, som fotballvisning og quiz, forklarer en fornøyd KiSS-gjengsjef.UD 48

49 KULTUR Trippel operadose på Trøndelag Teater Tre komposisjonsstudenter fra NTNU vil vekke operainteressen i Trondheim. Arier fra brystfagre divaer blir det likevel lite av. FORESTILLING TEKST: Camilla Kilnes kilnes@underdusken.no FOTO: Magnus B. Willumsen Musikk- og tekstforfatterne Anna Baadsvik, Hayden Powell, Eva Holm Foosnæs og Kjell Einar Barsnes er i innspurten av prosjektet Opera 3. I neste uke vil de sette opp tre minioperaer som framføres som én forestilling på Teaterkjelleren på Trøndelag Teater. Det er kjempeartig å gjøre noe helt nytt. Her er det andre elementer man må ha fokus på, i tillegg til de musikalske, forklarer Baadsvik. De teatralske grepene og den dramaturgiske oppbyggingen har vært en utfordring, utdyper Powell. Alternative operaframstillinger Prosjektet er et samarbeid mellom musikk- og kunstutdanningene ved NTNU. Institutt for musikk stiller med komponister, musikere og sangere, mens arkitektur- og kunststudenter står for scenografi og kostymer. De tre minioperaene kan ikke karakteriseres som klassiske operaoppsetninger, ifølge kvartetten. Det blir mer folkeopera. Oppsetningene er på bare tjue minutter og man må formidle handlingen effektivt, sier Baadsvik. Det er ingen sopraner som blærer med lyse toner i min forestilling, påpeker Powell. Holm Foosnæs og Barsnes har imidlertid med et tangoorkester for å tilføre operaen et eksotisk preg. Vi har ikke holdt oss til en bestemt musikksjanger, Forberedelse: Musikk- og tekstforfatterne av den tredelte forestillingen Opera 3 legger siste note på verket. Fra venstre: Hayden Powell, Eva Holm Foosnæs, Kjell Einar Barsnes og Anna Baadsvik, alle studenter ved Institutt for musikk ved NTNU. men det argentinske trekkspillet i orkesteret har gitt innslag av tango, forklarer Holm Foosnæs. Vidt forskjellige tema De tre operaene har alle tre sangere, mens tematikken varierer. Prinsessen som ikke kunne le handler om hvordan man kan komme skeivt ut hvis man ikke setter av tid til hverandre, oppsummerer Baadsvik. Dr Jekyll s Miraculous Medicine er basert på den verdenskjente romanen Dr. Jekyll & Mr. Hyde, som handler om overdreven bruk av medikasjon, grådighet og splittede personligheter, sier Powell. Den siste operaen har det fikse navnet Alle måner drar, og i dette tilfellet ble librettoen (teksten, skrevet av Kjell Einar Barsnes) laget først, mens musikken ble komponert etterpå av Eva Holm Foosnæs. Alle måner drar er et kjærlighetsdrama med komiske innslag som utspiller seg på en båt. Det overordnede temaet er valg og konsekvenser, forteller Holm Foosnæs. Studentene har gjort prosjektet ved siden av vanlige studier, så det har blitt stor arbeidsbelastning. Ingen ville likevel vært erfaringen foruten. Librettoen tok lang tid å skrive, og den får modnes lenge. Men når vi så kom til de sceniske prøvene, fikk vi beskjeden «kill your darlings». Det er veldig lærerikt å jobbe på denne måten, utdyper Hayden. Opera 3 vil gå fra 29. november til 3. desember på Trøndelag Teater.UD Estetikk på tvers Det nye tidsskriftet Volks skal samle Trondheims kunstmiljøer i en felles og ubunden diskusjon om estetikk. TIDSSKRIFT TEKST: Morten Dahlback dahlback@underdusken.no FOTO: Espen Høe Framfor å binde seg til en scene eller disiplin, vil Volks ta inn bidrag fra flere deler av kunstmiljøet i Trondheim. Tidsskriftet kommer i veggavisformat, og vil være gratis. Målet er å etablere en plattform for diskusjoner om estetikk på tvers av disipliner, sier Rickard Borgström, initiativtakeren bak Volks-prosjektet. Dynamikk i kulturmiljøet En annen målsetning for Volks-redaksjonen er å bringe sammen ulike aktører i Trondheims kunstmiljø sammen. Gjennom Volks vil vi forsøke å synliggjøre de estetiske standpunktene til forskjellige aktører i Trøndelags kunst- og scenekunstmiljø. Vi mener det vil generere dynamikk innad i det lokale kunstmiljøet dersom debatten får konkret form gjennom et tidsskrift som vårt, forklarer Borgström entusiastisk. Bredde og folkelighet Hvert nummer vil ha forskjellige tema, alt fra samtidskunst til bruk av teaterrommet. Volks skal likevel ikke være en eksklusiv publikasjon. Vi er opptatt av å nå ut til kunst- og teaterinteresserte i hele Trondheim, ikke bare kjernen i kunstmiljøet. Vi kommer derfor til å distribuere Volks til både kafeer, kulturinstitusjoner og universitetet, forteller Borgström. At Volks er gratis vil nok også være til hjelp når det gjelder nedslagsfelt. Vi vil ikke lage et tørt tidsskrift, målet er en kulere publikasjon som skal være mulig å lese for alle som er interessert, avslutter han.ud Volks: Første nummer av Volks ble presentert på Avant Garden den 16. november. 49

50 søker nye medarbeidere Interessert i å jobbe for trondheimsstudentenes egen avis? Vi søker: Journalister Vi ønsker oss flere skriveføre, oppegående og samfunnsengasjerte studenter som journalister. Medieerfaring er ikke noe krav, men du må være glad i og flink til å skrive. Du må supplere søknaden din med en eller flere tekstprøver. Studenter med bakgrunn fra HiST, DMMH og BI oppfordres spesielt til å søke. Fotografer Har du sans og talent for å ta bilder? Vi søker kreative og samarbeidsvillige fotografer. Du må legge ved arbeidsprøver i søknaden, enten på papir eller i digital form. Tidligere erfaring fra media er ikke et krav for å søke. Annonsemedarbeidere Interessert i salg, markedsføring og kundebehandling? En jobb i annonseavdelingen gir deg muligheten til å skaffe deg nyttige erfaringer knyttet til salg og markedsføring av et godt produkt. Tidligere erfaring fra lignende arbeid er ingen forutsetning. Javaprogrammere Dataavdelingen i Under Dusken søker Javaprogrammerere for arbeid opp mot web og vårt egenutviklede redaksjonelle system (Pegadi, til Java er en fordel, men alle som kan å programmere kan søke. Erfaring fra databaseprogrammering er en stor fordel, da vi bruker MySQL i bunn av alle våre prosjekter. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere. Jenter oppfordres til å søke Grafiske formgivere Under Dusken er Norges peneste studentavis, takket være våre grafiske formgivere. I tillegg til avisen har grafikergjengen ansvaret for utforming av alt øvrig grafisk materiell. Du bør ha god formsans, være kreativ og oppfinnsom. Erfaring fra grafisk industri er ikke noe krav, men kjennskap til Adobe InDesign er en klar fordel. Har du arbeidsprøver vil vi gjerne at du sender dem med. Søknadsfrist for alle stillinger: 29. januar For mer utfyllende informasjon, sjekk: Søknad sendes per e-post til opptak@underdusken.no