Møteinnkalling. Inderøy kommune. Hovedutvalg Folk Inderøy. Utvalg: Inderøyheimen, møterom: 3. etg. Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: Tidspunkt: 09:30 Inderøyheimen, møterom: 3. etg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. I starten av møtet kommer en representant fra Jarlegården opptreningssenter og orienterer, jfr. sak nr. 9/11. Ragnar Nossum Leder Solbjørg Kirknes sekretær Side 1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 9/11 PS 10/11 PS 11/11 PS 12/11 PS 13/11 PS 14/11 Innhold Søknad om økonomisk støtte til Prosjekt Erobring/Ny start etter soning for 2011 Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag. Kvalitetskommuneprogrammet - sluttrapport Reforhandling av avtaler om bruk og drift av samfunnshusene. Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Ordføreren orienterer Untatt off. Side 2

3 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 9/ Jarlegården. Søknad om økonomisk støtte til Prosjekt Erobring/Ny start etter soning for 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Under forutsetning av at øvrige Investkommuner bidrar med tilskudd, videreføres tilskuddet til Jarlegården med kr ,- til delfinansiering av prosjekt Erobring/Ny start etter soning. Bakgrunn Prosjektet Erobring/Ny start etter soning er et samarbeidsprosjekt mellom Kriminalomsorgen ved Trondheim fengsel, Verdal fengsel og kommunene; Inderøy, Verran, Steinkjer, Verdal og Jarlegården oppfølgingssenter. Prosjektet startet opp i Finansieringen tom 2010 har vært et spleiselag bestående av kommunene, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Helsedirektoratet. Inderøy kommune har gitt et årlig tilskudd til prosjektet på kr Prosjektet har vært organisert i regi av Jarlegårdens oppfølgingssenter. Vurdering Erobring Ny start etter soning har vært ledet av en prosjektleder i full stilling. Prosjektleder har regelmessig hatt kontakt med innsatte (fra deltaker kommunene) i løpet av soningen for å etablere kontakt og startet en planlegging av livet etter soning i samarbeid med den enkelte kommune. Erfaringene er at prosjektleder har vært en viktig person som koordinerer og sørger for samhandling. Side 3

4 I og med at prosjektperioden med statlig finansiering er over har samarbeidskommunene foretatt en evaluering ref møtereferat fra og det er gitt støtte til å videreføre tiltaket med en 50 % stilling. For å fordele kostnadene ble det lagt til grunn en økonomisk modell som bygger på tilskudd ift innbyggertall. Det søkes om tilskudd til 50 % stilling, for Inderøy utgjør kommunens andel kr Konklusjon Inderøy kommune slutter seg til et videre samarbeid med Invest-kommunene om tilbudet ved Jarlegården og yter et tilskudd på kr for Det forutsettes at tiltaket evalueres med grunnlag i årsrapporteringen. Side 4

5 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2011/139-3 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 10/ Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune slutter seg til Oppvekstkommisjonenes sluttdokument. 2. Inderøy kommune støtter fylkestingets vedtak om å etablere et oppvekstprogram for perioden , og vil gå inn som partner i programmet. 3. Inderøy kommune støtter oppnevnelsen av et programstyre, og at dette styrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. 4. Inderøy kommune forplikter seg til aktivt å bidra for å fylle intensjonen samordning av hele oppvekstløpet gjennom videreutvikling av det samarbeidet som er etablert mellom fylkeskommunen og Inderøy kommune om utbygging/oppgradering av videregående skole og kulturhuset, der samhandlingen mellom Sakshaug skole, Inderøy ungdomsskole og Inderøy videregående skole er en viktig premiss. Vedlegg 1 Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag 2 Oppvekstkommisjonens sluttdokument 3 Fylkestingets saksprotokoll - Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennom Bakgrunn I sluttrapporten til Oppvekstkommisjonen sies følgende: Fylkesrådet i Nord-Trøndelag presenterte under en pressekonferanse den ønsket om å opprette en oppvekstkommisjon i fylket, og med basis i dette politiske mandatet har fylkesråd for Side 5

6 utdanning, Anne Marit Mevassvik, håndplukket 41 kommisjonsmedlemmer fra privat og offentlig samfunnsliv i Nord Trøndelag fylke. Initiativet til opprettelsen av Oppvekstkommisjon har oppstått på bakgrunn av den siste tids sterke debatt om kvaliteten på opplæringen i Nord-Trøndelag (svake resultater på nasjonale prøver/høyt frafall i videregående opplæring). Oppvekstkommisjonen har hatt som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Oppvekstkommisjonen har blitt utfordret på å gi innspill til hvilke områder innenfor opplæring, helse og kultur som det er nødvendig å bli enda bedre på i Nord-Trøndelag. Arbeidet til kommisjonen har skjedd innenfor en systemisk tilnærming der både forutsetninger for opplærings kvalitet og selve resultatoppnåelsen, har blitt analysert og vurdert med henblikk på resultatforbedring gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid mellom organisasjoner, sektorer og myndighetsnivå. Oppvekstkommisjonen har vært samlet tre ganger i løpet av 2010: april (Tingvold Park Hotell, Steinkjer) september (Inderøy, Jegtvolden hotell) 26. oktober (Inderøy, Jegtvolden hotell) I periodene mellom oppvekstkommisjonens samlinger har det blitt lagt til rette for åpen samfunnsdebatt med blant annet egne nettsider og bildereportasjer på flickr1, og Oppvekstkommisjonens medlemmer har selv deltatt i et offentlig ordskifte der Oppvekstkommisjonens utfordringer har blitt satt søkelys på ut fra ulike perspektiver. Oppvekstkommisjonens rapport er oppsummert i et sluttdokument der det anbefales at det etableres et program med særlig oppmerksomhet på: - Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger - Strategisk og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag - Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten - Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på de tidspunktene de gjør størst nytte Vurdering Rådmannen synes det er prisverdig at barn og unges oppvekstvilkår er satt tydelig på dagsorden. Kommisjonen har gjennom sitt arbeid identifisert sentrale utfordringer i samfunnets streben på å gjøre oppvekstvilkårene for fylkets barn og unge best mulige, og tatt mål av seg å komme med anbefalinger til videre prosess og oppfølging. Dette er et område der gode intensjoner i seg selv knapt nok skaper endring. Det er solid dokumentasjon på at skippertak gir en midlertidig effekt, og at langtidsvirkningene uteblir. I så måte vil oppvekstkommisjonens hovedanbefaling at det etableres et program, lett kunne supplere listen over uttalte og vedtatt intensjoner uten videre effekt. Rådmannens vurdering er at etablering av et fagmiljø med spesialister er et tiltak som vil kunne gjøre en forskjell, forutsatt at dette er kompetanse som vil være lett tilgjengelig når den enkelte kommune skal utvikle sine strategier og tiltak. Side 6

7 Til punkt 1 og 2 i sluttdokumentet: Rådmannen har ambisjoner om å følge opp den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen ved at det i løpet av en to-årsperiode utarbeides en strategisk plan for kvalitet i grunnskolen. Det er og en målsetting å utarbeide tilsvarende plan for barnehagene. Det er i gang en rekke utviklingsprosjekter for faglig sammenheng mellom skole og barnehage, og dette arbeidet vil bli ytterligere forsterket og systematisert. Solid dokumentasjon viser at den viktigste faktoren i skolen for god faglig utvikling og utviklingen av sosial kompetanse og emosjonell god fungering, er det læringsmiljøet den enkelte lærer og skolen som institusjon klarer å etablere og holde ved like. Dette blir fulgt opp ved å gi lærerne god kunnskap og utfordre praksisen på området. Til punkt 3, med overlapping til punkt 1 og 2: Etableringen av familiesentral og tilsetting av kommunepsykolog er et viktig bidrag til forbedringsarbeidet i Inderøy kommune. Folkehelseperspektivet vil få en sentral plass i ny helse- og sosialplan. Det vil også omfatte forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Til punkt 4: Rådmannen er kjent med at fylkeskommunen vil intensivere innsatsen på dette området, med særlig fokus på elever med svake resultater fra ungdomsskolen. Det legges opp til en forpliktende samhandling fra siste året i ungdomsskolen og til eleven har fått en sluttkompetanse som kvalifiserer til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. NAV er en sentral samarbeidsaktør i denne satsingen. Generelt. I forhold til det 13 årige skoleløpet og sammenhengen mellom grunnskole og videregående skole, vil rådmannen peke på de spesielle fysiske forutsetninger som Inderøy kommune har gjennom at ungdomsskole og videregående skole er tilnærmet samlokalisert - og med et kulturhus som en del av et oppvekstsenter. Fylkeskommune og kommune gjennomfører i disse dager en felles utredning vedrørende videre utbygging/oppgradering av videregående skole og kulturhus. I den forbindelse vil det bli gjort en nærmere analyse (workshop) av hvordan en gjennom denne utbyggingen i praksis kan ivareta noen av de ambisjoner som reflekteres i oppvekstkommisjonens mandat. Konklusjon Inderøy kommune vil delta i en samlet innsats for å forbedre oppvekstvilkårene for barn og unge i kommunen, og gjennom dette yte sitt bidrag til et samlet løft for Nord-Trøndelag fylke. Side 7

8 IIIII NORD-TMNDELf FYLKESKOMMUNE IIIBente Kvam 10/ Arkiv: 630 Dato: Ugradert Alle kommunene i Nord-Trøndelag Invitasjon til partnerskap for Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Oppvekstkommisjonen: Nord-Trøndelag fylkeskommunen etablerte Oppvekstkommisjonen, på bakgrunn av en bred debatt bl.a. i mediene, om resultatene i skolene og hvordan de generelle oppvekstforholdene for barn og unge påvirker disse. Kommisjonens mandat var å identifisere de viktigste utfordringene for oppvekst, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Oppvekstkommisjonen hadde 41 medlemmer, som hver for seg og samlet representerte en bred inngang til, og kompetanse om oppvekstområdet. Oppvekstkommisjonen har hatt en grundig prosess og kommisjonens konklusjoner er godt forankret i forskning og kunnskap om oppvekstområdet. Kommisjonens brede sammensetning har bidratt til at ulike innfallsvinkler og problemstillinger er belyst. Samarbeidet mellom KS i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, NAV Nord-Trøndelag, Skolenettverket i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (Oppvekstkommisjonens arbeidsgruppe) har fungert godt og danner grunnlaget for å ta kommisjonens anbefalinger videre. Oppvekstkommisjonens sluttdokument: Sluttdokumentet sier at Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst, og ønsker at skoleeiere i Nord- Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger. Kommisjonen peker på 4 hovedområder programmet bør ha spesiell fokus på: 1. Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. 2. Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag. 3. Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. 4. Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på de tidspunkt de gjør størst nytte. Anbefalte tiltak under de ulike hovedområdene framgår av vedlagte sluttdokument. Fylkeskommunen har også i perioden gjennomført prosjektet Flere gjennom satsing på bedre gjennomføring og fullføring av videregående opplæring. Tiltak og virkemidler som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring kan oppsummeres i følgende hovedområder: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæring i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Side 8

9 Sluttdokumentet fra Oppvekstkommisjonen og sluttrapporten fra prosjektet Flere gjennom har mange likhetstrekk og er sammenfallende på flere tiltak. Fylkeskommunen vil videreføre satsingen på tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Vedtak i Fylkestinget: Fylkestinget behandlet sak om oppfølging av kommisjonens arbeid den og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme. 2. Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet. 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. 5. Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap. 7. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår. 8. Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring. 9. Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Møteprotokollen fra saken er vedlagt. KS sitt fylkesmøte i Nord-Trøndelag har også vedtatt en resolusjon som støtter Oppvekstkommisjonens anbefalinger og oppfordrer kommunene til å gjøre lignende vedtak. Veien videre: Med bakgrunn i Oppvekstkommisjonens sluttdokument og de vedtak Fylkestinget har gjort, ønsker vi å opprette et partnerskap hvor kommunene forplikter seg på å være aktive partnere. Alle kommunene inviteres derfor til å gjøre vedtak om tilslutning til Oppvekstkommisjonens sluttdokument og om partnerskap i Oppvekstprogrammet for Nord-Trøndelag. I tillegg ber vi om at kommunene kommer med innspill til hvilke områder i Oppvekstkommisjonens sluttdokument de mener bør prioriteres. Parallelt med at alle kommunene i Nord-Trøndelag nå inviteres inn som partnere i Oppvekstprogrammet, starter prosessen med oppnevnelse av programstyret. Programstyret får ansvaret for å utarbeide programmet med utgangspunkt i konklusjonene fra oppvekstkommisjonen og innspill fra kommunene. Side 2 Side 9

10 Samarbeidspartene fra arbeidet i oppvekstkommisjonen, er naturlige medlemmer i styret Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Utdanningsdirektør). NAV Nord-Trøndelag (Direktør). KS Nord-Trøndelag (Administrasjon og politisk). Nord-Trøndelag fylkeskommune (Administrasjon og politisk). NHO Trøndelag er også aktuell (Regiondirektør). Disse representerer organisasjoner som har faglig tyngde og som i tillegg har myndighet til å iverksette endringstiltak på ulike områder innenfor oppvekstområdet i fylket. Den endelige sammensetningen vil bli vedtatt i fylkesrådsmøtet den Programstyret vil avholde sitt første møte så snart det lar seg gjøre. Her vil bl.a. arbeidet med å definere og prioritere programmets innhold starte. Som vedtaket i Fylkestinget sier, vil et av programstyrets virkemidler være å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst. Dette skal bidra til en styrking av kapasitet og kompetanse, gjennom mer samlet bruk av ressurser. Fagmiljøet skal være en faglig operativ enhet under programstyret med hele oppvekstområdet som arbeidsfelt, og med hovedfokus på kommunesektoren. De skal yte fri service til kommunene og fylkeskommunen på relevante områder som oppvekstprogrammet definerer. Nord-Trøndelag fylkeskommune finansierer arbeidet i programstyret og fagmiljøet i tre år. Vi er klar over at kommunene nok ikke har anledning til å gjøre formelle vedtak i sine kommunestyrer før første møtet i programstyret. Dette vil det bli tatt hensyn til. Kommunene kan, hvis ønskelig komme med foreløpige signaler til programstyrets første møte. Kommunenes prioriteringer må gjøres med bakgrunn i de anbefalinger som ligger i Oppvekstkommisjonens sluttdokument (vedlagt). Vi håper kommunene tilrettelegger for en bred debatt både politisk og administrativt, og at de ulike kanaler og samarbeidsarenaer benyttes aktivt. God forankring av arbeidet er viktig og vi er klar over at dette vil kreve noe tid. Vi mener likevel det er viktig å komme raskt i gang og håper derfor kommunene vil prioritere å få gjort formelle vedtak raskt. Alle deltakende kommuner vil fortløpende bli orientert om prosessen, og vi planlegger en faglig samling i løpet av våren Fylkesråd for utdanning er disponibel for henvendelser. Vi håper på mange gode innspill til prioritering blant Oppvekstkommisjonens anbefalinger, og at alle kommunestyrene vedtar å være aktive partnere i arbeidet. Vi ser fram til å høre fra dere. Med hilsen nr1 Ma t Mevassvik F,Wesrå for utdanning i Nord-Trøndelag ' Eved Fossum Svendsen Konst. Fylkesutdanningssjef Vedlegg: Oppvekstkommisjonens sluttdokument. Protokoll fra fylkestingssaken om Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Kopi: Fylkesmannen i N-T, NAV N-T, KS i N-T, NHO Trøndelag og Oppvekstkommisjonen Side 3 Side 10

11 OPPVEKSTKOMMISJONENSLUTTDOKUME IIII Wordringen tkffmisjonenvil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et gppypkstog utdanning. I Nord7Trøndelagskal barn og unge gis en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse 41,sa arbeidsliv. De viktigste tiltakene for å få til dett ndler om tydelig politisk styring, god lede i.: samhandling mellom et samfunns- og næringsli tar barn og unge på alvor. På den må. oppslutning om et felles oppdrag med felles ans.* ns- o ing, og r vi Fra kommisjon til aksjon Oppvekstkommisjonen ønsker at skoleeierne i Nord anbefalinger gjennom likelydende vedtak i kommun elag slutter seg til og forplikt e og fylkestinget. på kommisjonens Oppvekstprogrammet må forankres i et felles eierskap kommisjonen må også få en forpliktende deltakelse i op en god oppfølging og jevnlig rapportering av status, og so og skolene spesielt. Det må utvikles et mest mulig harmonis Trøndelag. koleeierne. Partn rska gsarbeidet. D må r med syst alitetssy fa arbeidet i av ressurser som sikrer il oppvekstsektoren generelt ppvekstsektoren i Nord- Fra program til handling Oppvekstkommisjonen vil anbefale å etablere et program med i 1) Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget a a a) Sterkere vektlegging av felles kompetanseutvikling og deling b) Bruke foresatte mer aktivt som ressurs. c) Vektlegge kunst, kultur og idrett for å understøtte og forsterk b d) Mer entreprenørskap i skolen. e) Styrke barnehagen som læringsarena. Barnehagene skal a fo f) Lederne skal vektlegge og delta i lærernes læring og bi t' g) Skoleeierne følger opp skolenes resultater og ansvarlø forbedringsprosesser. entninge nform kstløpet. ing. atiske klasseledere. resultatoppnåelse og 2) Strategiske og forpliktende tiltak for å stxrke a) Vektlegge ferdigheter og sette klare mål innen b) Lære av de gode eksempler, utvikle og ta i b c) Kompetanseutvikling på arbeidsplassen gj s grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag., skriving og regning. der som gir ønskede faglige resultater. å lære av de som lykkes og bredt kollegialt samarbeid. 3) Barn og unges helse me vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. a) Styrke skolehilsetjenes, Utny e mulighetene i helsestasjonen og bedre samarbeidet mellom skolen, helsetjenesten og NAV. b) Bruke data frt helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som inngangsport til å forstå og forbedre barn og unges helse. c) Kvalitativsatsing på fysisk aktivitet og kosthold i barnehage og skole. d) Større fokus på barn og unge i folkehelsearbeidet. 4) Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte. a) Samhandle, vurdere og kvalitetssikre alle overganger fram til arbeidsdeltakelse. Øke kunnskapsrommet og bredden i opplæringstilbudet gjennom samarbeid mellom arbeidsliv, ungdommen og oppvekstsektoren.skolen er bare en av flere arenaer for å bygge kunnskap. samarbeid med lokaltarbeidsliv og utveksling av arbeidskraft og kunnskap. Side 11

12 H II u Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 10/80 Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennomnom Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.. F Ikesrådet i Nord-Trøndela /228 F Ikestin et /80 Saksbehandler: Bente Kvam Arkivsak: 10/07235 Arkivkode: 630 Fylkestingets vedtak, fattet i plenum Fylkestinget vedtar følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom: 1. Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme. 2. Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet. 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. 5. Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap. 7. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår. 8. Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring. 9. Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Side 12

13 Saksbehandling/Saksgang Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom: 1. Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme. 2. Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet. 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. 5. Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap. 7. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår. 8. Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter. 2. Sikre kvaliteten ved overganger. 3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse. Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring. 9. Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom. Side 13

14 Behandling i Komite for utdanning, kultur og helse Saksordfører Torkil Berg la fram saka. FORSLAG Tore Kristiansen på vegne av Fremskrittspartiet: Alternativt forslag: 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens medlemmer. Tilleggsforslag: 10. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er skeptisk til å styrke barnehagen som et pedagogisk tilbud. Dette kan medføre at man utvider det 13-årige skoleløpet til å bli et 18-årig obligatorisk løp som gjelder fra 1-19 års alder. 11. Fritt skolevalg legges til grunn som prinsipp ved tildeling av skoleplass fra og med inntak av elevene til høsten Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å søke om å bli forsøkskommune for valgfritt sidemål i Den årlige tilbudsstruktursaken legges frem for fylkestinget, fremfor å behandles kun av fylkesrådet. VOTERING Fylkesrådets innstilling, pkt. 1, 2 og 3: Alternativ votering mellom pkt. 4 i fylkesrådets innstilling og forslag til pkt. 4 fra Frp: Fylkesrådets innstilling, pkt. 5, 6, 7, 8 og 9: Tilleggsforslag fra Frp, pkt. 10, 11 og 12: Tilleggsforslag fra Frp, pkt. 13: Enstemmig vedtatt Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 7 stemmer, idet 2 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp. Enstemmig vedtatt. Falt idet 1 stemme ble avgitt for og 8 imot. Falt idet 2 stemmer ble avgitt for og 7 imot. KOMITEINNSTILLING Komiteinnstillinga er identisk med fylkesrådets innstilling og gjengis derfor ikke her. Side 14

15 Fylkestingets behandling i plenum Saksordfører Torkil Berg la fram komiteinnstillinga. Følgende hadde innlegg: Carl Sitter Geving Ap), Einar Strøm (Sp), Ola-Morten Teigen (Frp), Adrian Wahlborg (SV), Tore Kristiansen (Frp), Gunnar Alstad (Sp), Jan Inge Kaspersen (Ap), Åse Marie Hagen (Ap), Edvard Øfsti (Ap), Britt Tønne Haugan (KrF), Joar Olav Grøtting (H). FORSLAG: Ola-Morten Teigen på vegne av Fremskrittspartiet: Alternativt forslag: 4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet. Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak. Det forutsettes samtidig at tre medlemmer velges blant utdanningskomiteens medlemmer. Tilleggsforslag: 10. Fylkestinget i Nord-Trøndelag er skeptisk til å styrke barnehagen som et pedagogisk tilbud. Dette kan medføre at man utvider det 13-årige skoleløpet til å bli et 18-årig obligatorisk løp som gjelder fra 1-19 års alder. 11. Fritt skolevalg legges til grunn som prinsipp ved tildeling av skoleplass fra og med inntak av elevene til høsten Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å søke om å bli forsøkskommune for valgfritt sidemål i Den årlige tilbudsstruktursaken legges frem for fylkestinget, fremfor å behandles kun av fylkesrådet. Fylkestinget var satt med 33 representanter. VOTERING: Komiteinnstillinga, pkt. 1, 2 og 3: Alternativ votering mellom pkt. 4 i komiteinnstillinga og forslag fra Frp: Tilleggsforslag fra Frp pkt. 10, 11 og 12: Tilleggsforslag fra Frp pkt. 13: Enstemmig vedtatt. Komiteinnstillinga ble vedtatt med 26 stemmer, idet 7 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp. Falt idet 4 stemmer ble avgitt for og 29 imot. Falt idet 7 stemmer ble avgitt for og 26 imot. Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka. Side 15

16 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2011/290-1 Saksbehandler: Jon Olav Heggli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 11/ Kvalitetskommuneprogrammet - sluttrapport Rådmannens forslag til vedtak Hovedutvalg Folk tar rådmannens sluttrapport for kvalitetskommuneprogrammet til orientering og slutter seg til retningslinjene for disponering av gjenstående fondsmidler knyttet til kvalitetskommuneprogrammet. Vedlegg 1 Kvalitetskommuneprogrammet - sluttrapport Bakgrunn Inderøy kommune ble med i programmet i Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidsprogram mellom staten arbeidstakerorganisasjonene og KS. Målet med samarbeidet var å øke kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggene skulle merke en forbedring. Et særskilt mål var at programmet skulle bidra til å redusere sykefraværet. Vurdering Styringsgruppen for kvalitetskommuneprogrammet har behandlet sluttrapport i sitt møte den Rapporten omtaler mål, hovedsatsningsområder, organisering, Side 16

17 resultater og partssamarbeid. I tillegg en oversikt på rådmannens prioriteringer i Styringsgruppen sluttet seg til rådmannens forslag til sluttrapport. Deltakelse i kvalitetskommuneprogrammet har bidratt til en forsterket innsats på områdene nærvær og heltid. Nærværsprosenten økte i 2010 og vi har fått på plass en tiltaksplan for heltid reduksjon av uønsket deltid. Rådmannen vil prioritere de disponible midlene i 2011 i hovedsak innenfor kvalitetsforbedring, nærvær og heltid. Rapporten side 9 viser hovedprioriteringene av midlene. Det er viktig at områdene nærvær og heltid følges tett opp i Konklusjon Kvalitetskommuneprogrammet har bidratt positivt i utviklingen av et godt partssamarbeid. Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig å få til et godt partssamarbeid for at Inderøy kommune skal kunne gi tjenester av høy kvalitet, skape trygge arbeidsplasser med meiningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø. Styringsgruppen har signalisert at Inderøy kommune bør signalisere interesse for å delta på et nytt sentralt program for partssamarbeid, og rådmannen slutter seg til innstillingen fra styringsgruppen. Side 17

18 Kvalitetskommuneprogrammet Sluttrapport februar 2011 Behandlet av styringsgruppen Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 1 Side 18

19 Kvalitetskommuneprogrammet Mål Inderøy kommune ble med i programmet i Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidsprogram mellom staten arbeidstakerorganisasjonene og KS. Målet med samarbeidet var å øke kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggene skulle merke en forbedring. Et særskilt mål var at programmet skulle bidra til å redusere sykefraværet. Tre hovedkriterier ble lagt til grunn for å bli antatt i programmet: Målrettet arbeide med kvalitetsforbedring. Kommunen må synliggjøre innsatsområder og tiltak for kvalitetsforbedring innenfor etter eller flere tjenesteområder i pleie- og omsorgssektoren og/eller oppvekst. Resultatmål for arbeidet skal settes. Målrettet arbeide med sykefraværsreduksjon. Kommunen må sette klare resultatmål for sykefraværsreduksjon og synliggjøre innsatsområder og tiltak. Trepartssamarbeide. Kommunen må synliggjøre trepartsamarbeidet og hvordan dette ivaretas gjennom organisering og arbeide i prosessen. De tre partene vil utgjøre lokalpolitikere, ledelsen og de ansatte, bl.a. representert ved de tillitsvalgte. Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 2 Side 19

20 Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune valgte tre hovedsatsingsområder: 1. Sykefravær : Mål om reduksjon i sykefravær. Det jobbes med kommunens systemer og rutiner på overordnet plan. Flere delprosjekter for reduksjon i sykefravær (pleie- og omsorg, Sakshaug skole). 2. Deltid: Mål om reduksjon i sykefravær og uønsket deltid. Det jobbes med kommunens systemer og rutiner på overordnet plan. Delprosjekter: - Hjem og arbeid: Tilpassing av turnus med tanke på mindre uønsket deltid og lavere sykefravær. Reduksjon i sykefravær. - FDV / Renhold: Kompetanseutvikling, organisering, samhandling. 3 Oppvekstlandskapet Inderøy: Videreutvikle tverrfaglig samarbeid. Delprosjekter: - Oppvekstforum: Møtearena for ledere m.fl. som har ansvar i forhold til arbeid med barn og unge. - Familiesentral: Ansvar for å lage forslag til organisering og lokalisering av "Familiens hus". - Samhandling mellom barnehager og skoler: Lyngstad skole og barnehage er spydspiss i arbeidet. - Inderøybarnehagen: Felles kvalitetsutvikling for alle barnehagene i kommunen, med vekt på et kompetent personale. Bildet viser våre renholdere som deltok på teorikurs for å kunne ta fagbrev. Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 3 Side 20

21 Kvalitetskommuneprogrammet Organisering av prosjektet En styringsgruppe ble etablert og har bestått av: 2 kommunalsjefer, 2 politikere, personal- og organisasjonsrådgiver, 2 tillitsvalgte. I perioden fra 2008 fram til juni 2009 var det tilsatt en prosjektmedarbeider i 60 % stilling. Fra juni 2009 har styringsgruppen bestått av rådmann, kommunalsjef, 2 politikere, 2 tillitsvalgte samt personal- og organisasjonsrådgiver. Styringsgruppen og prosjektleder har deltatt på ulike samlinger sentralt og gjennom nettverkssamlinger. I 2007 deltok vi på 2 dagers oppstartskonferanse i november I 2008 har det vært det vært prosjektledersamlinger i august, nettverksamlinger i september, kvalitetskonferanse. I 2009 har det vært gjennomført lokalt kurs i tre partssamarbeid, deltakelse på lokale nettverksamling, deltakelse på sentral kvalitetskonferanse. Styringsgruppen har hatt jevnlige møter i 2008 og 2009, og har hatt tre møter i De ulike innsatsområdene i programmet har vært organisert i delprosjekter med rapportering til styringsgruppen. Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 4 Side 21

22 Kvalitetskommuneprogrammet Resultater Å gi en evaluering på om vi har oppnådd de mål og resultater som vi forventet i forhold til kvalitet, nærvær og heltid er krevende. De ulike delprosjektene har levert sluttrapporter og her framkommer en beskrivelse av måloppnåelse og resultater. Fokusområdene nærvær og heltid er områder som krever innsats over en lengre tidsperiode for å nå mål. Gjennom kvalitetskommuneprogrammet har vi utviklet to sentrale handlingsplaner for nærvær og heltid som er behandlet politisk. Ledelsen har sammen med tillitsvalgte deltatt på en rekke samlinger, som har gitt økt kompetanse i forhold til nærvær og heltid. Samlingene har klart bidratt til å holde fokus, aktivitet og gitt inspirasjon til videre arbeid. Programmet har bidratt til en forsterket innsats på områdene nærvær og heltid. Alle ansatte har gjennom programmet deltatt på to samlinger med nærvær og arbeidsglede. Fra 2010 er det innført krav om rapportering på HMS/nærvær og heltid i tertialrapportering til politisk nivå Nærværsprosent i 2011 Måltall 92 % Nærværsprosent i % Nærværsprosent i % Sykefraværs prosent 2008 Sykefraværs prosent 2009 Sykefraværs prosent 2010 Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 5 Side 22

23 Kvalitetskommuneprogrammet Resultater Av resultater som vi har oppnådd i kvalitetskommuneprogrammet velger vi å trekke fram Renholdsprosjektet som hadde hovedmål på alle områdene innenfor programmet, dvs. fokus på nærvær, heltid reduksjon av uønsket deltid og kvalitet (renholdsplaner på nasjonal standard). Prosjektet har bidratt til at 5 av våre faste renholdere har tatt fagbrevet. I tillegg konkluderer rapporten med at vi pr. april 2010 i hovedsak ikke har uønsket deltid. Vår konklusjon er at prosjektet har nådd målene i forhold til kvalitet, nærvær og heltid. Prosjektet var ledet av renholder Jarlaug Ebeltoft og hvor arbeidstakerorganisasjonen ved Fagforbundet var en sterk pådriver til oppstart av prosjektet Sykefraværs prosent Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sykefraværs prosent 2010 Sykefravær utvikling innenfor tjenesten Kommunalteknikk. Renholdstjenesten inngår i ansvar 510 Kommunalteknikk Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 6 Side 23

24 Kvalitetskommuneprogrammet Resultater - Bistand og omsorg hadde utfordringer med å iverksette delprosjektene knyttet til heltid og nærvær i 2008 og 2009, men i 2010 har det vært betydelig innsats i forhold til fokusområdene. Av resultater trekker vi fram utviklingen i sykefravær (se illustrasjon). Tjenesten har et hatt sterk fokus på heltid reduksjon i uønsket deltid i Det er gjennomført kartlegging i forhold til uønsket deltid, inngått en egen intensjonsavtale for uønsket deltid, redusert uønsket deltid for flere medarbeidere, etablert rekrutteringsstillinger knyttet til helg. 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Sykefravær 2010 Kortidsfravær Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 7 Side 24

25 Kvalitetskommuneprogrammet Partssamarbeid Trepartsamarbeidet i kvalitetskommuneprogrammet hadde som mål å gjennomføre en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, ledelsen og de ansatte/tillitsvalgte slik at innbyggeren merket en forbedring i tjenestene. Organisering av trepartsamarbeidet kom i tillegg til allerede etablerte samarbeidsformer i henhold til lov- og avtaleverk, eks. administrasjonsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, faste møter mellom rådmann/ledelse og tillitsvalgte (HTV forum). Det er nå naturlig å drøfte erfaringene med kvalitetskommuneprogrammet og hvilke positive erfaringer vi skal ta med i det videre arbeidet med etablering av ny kommune 1756 Inderøy kommune. Rådmannen er av den oppfatning at det viktig å få til et godt partsamarbeid for at Inderøy kommune skal kunne gi tjenester av høy kvalitet, skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø. Et godt samarbeid mellom ledelsen og de ansatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å få dette til. Evnen til åpen dialog og vilje fra begge parter vil i stor grad være avgjørende for om man lykkes. Våre partsammensatte utvalg som arbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg er utvalg hvor en kan ta opp til diskusjon temaer som tjenestekvalitet, nærvær, omstilling, organisasjonsutvikling osv. Utvalgene bør i større grad involveres for å utvikle partssamarbeidet. En mulighet er at administrasjonsutvalget aktivt kan bruke adhoc utvalg sammensatt med politikere, tillitsvalgte og ledelse i forhold til utfordringer knyttet til eks. tjenestekvalitet og nærvær. Inderøy kommune bør også signalisere interesse til å være med på et nytt sentralt program for partssamarbeid Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 8 Side 25

26 Kvalitetskommuneprogrammet Økonomi/prioriteringer i 2011 Prosjektet har pr disponibelt kr ,-. Rådmannen viser til orientering om prosjekter og tilrår en prioritere midlene innenfor tre fokusområder: Hovedfokus på kvalitetsutvikling av tjenestene: - Kjøp og innføring av felles kvalitetssystem EQS (INVEST) kr ,- - Kvalitetsforbedring /balansert målstyring / videreutvikle metodikken kr ,- Hovedfokus på nærvær: - HMS uke i 2011 og 2012 alle ansatte fokus på nærvær og etikk kr ,- - Midler til å forsterke opp ulike nærværsprosjekter/aktiviteter fra ulike tjenester (søknad/handlingsplan HMS ) kr ,- - Nærvær bistand og omsorg (midler er tidligere bevilget men ikke blitt benyttet pr ) Hovedfokus på heltid reduksjon av uønsket deltid: - Prosjektstøtte til videreutvikling av ulike tiltak og aktiviteter i henhold til vedtatt tiltaksplan kr ,- for Heltid reduksjon av uønsket deltid Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 9 Side 26

27 Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektdokumenter: Rapporter fra delprosjektene Sakshaug skole, Gyllen oppvekst på Våjen, Renholdsprosjektet, Forhandlingsturnus ved Bistand for funksjonshemmede. Heltid reduksjon i uønsket deltid: Formannskapet vedtok handlingsplan med tiltaksplan i sak 59/10 den Handlingsplan for HMS : Arbeidsmiljøutvalget vedtok handlingsplan i møte Sekretariatets sluttrapport juni 2010 se link: Kvalitetskonferansen og 27. november 2008, Oslo Inderøy kommune foredrag Oppvekstlandskapet Inderøy av prosjektleder Bodil Myhr og kommunalsjef Finn Madsen. Å arbeide med de minste barna med fokus på pedagogisk dokumentasjon av Mette Falmår og Line Skjervol se link: HMS fokus i Inderøy Dytter i gang humøret artikkel i TrønderAvisa Blankpusser oppveksten i Våjen artikkel på hjemmesiden til Kommunal og regionaldepartementet Kvalitetskommuneprogrammet Inderøy kommune 10 Side 27

28 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2011/296-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 12/ Formannskapet Reforhandling av avtaler om bruk og drift av samfunnshusene. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen gis fullmakt til å reforhandle avtalene med samfunnshusene på Røra, Sandvollan og Lyngstad. Forslag til avtaler legges fram til politisk behandling og godkjenning. Vedlegg 1 Avtaler med Røra, Sandvollan og Lyngstad samf.hus Bakgrunn Komité Organisasjon fattet i sak 68/05 slikt vedtak: Det nedsettes et utvalg for å reforhandle avtalene med samfunnshusene på Røra, Sandvollan, Sakshaug og Lyngstad om bruk, leie, drift og vedlikehold. Utvalget består av: Ordfører, vara;margareth Halle Laila Roel, vara; Torbjørn Aasheim Jostein Gjermstad, vara Anne Stornes Leder er ordfører og Laila Roel nestleder. Rådmannen er sekretær. Utvalgets forslag til avtaler legges frem til ny politisk behandling senest i juni Vedtaket er ikke fulgt opp. Side 28

29 Begrunnelsen for å fremme saken i 2005 var at endringer i driftsforhold hadde medført til dels stor ubalanse mellom avtalenes innhold og praktisering. Blant annet hadde kommunen som en del av nedbemanning av vaktmesterkorpset, fjernet bruk av vaktmesterressurs på ettermiddag og kveld ved sine skoleanlegg, mens avtalene forpliktet kommunen til slike tjenester til samfunnshusene. Uklart ansvarsforhold og roller ga utfordringer i forhold til brannsyn og pålegg om utbedringer. Avtalene med de respektive samfunnshusene var innholdsmessig forskjelling, og medførte ulike kostnadsbilder for kommunen. Andre forhold. Inderøy kommune er både kontraktspart og andelseier. I tillegg står kommunen formelt som eier av byggene på Sakshaug og Sandvollan. Sandvollan samfunnshus: 200 andeler á 100 kroner kroner Inderøy samfunnshus 135 andeler á 300 kroner kroner Røra samfunnshus 70 andeler á 500 kroner kroner Lyngstad samfunnshus 350 andeler á 100 kroner kroner Avtalene er sydd over samme lest, samlokalisering med skolene, skolenes frie bruk kompenseres med ulike gjenytelser fra Inderøy kommune. Innholdsmessig er de forskjellige. Bl.a. har Røra skole egen gymsal, mens samfunnshusene på Lyngstad og Sandvollan brukes til kroppsøving. Avtalen med Sandvollan er fra Vedlagte avtaleutkast fra 1996 er ikke underskrevet. Vurdering Samfunnshuset på Sakshaug holdes utenfor i denne omgang. Det er i gang en egen utredning om framtidig bruk av hele anlegget etter at kommunens administrasjon blir flyttet til nytt administrasjonsbygg. Etter rådmannens vurdering er det behov for harmonisering og forenkling. Det er særlig to forhold som det er behov for å gjennomgå på nytt: - Forhold knyttet til investeringer, vedlikehold, garantier, driftstilskudd, disponering av inntekter m.m. - Forhold knyttet til kommunale ytelser til drift (vaktmester, renhold, energi) og skolenes frie bruk av lokaler Et tredje forhold er hvorvidt Inderøy kommune fortsatt skal stå som eier av bygget på Sandvollan. I avtaleutkastet fra 1996 er det forutsatt at samfunnshuset står som eier. Konklusjon Side 29

30 AVTALL IIIII IlII 3 1 (-;,1 2.5P. mellom Røra samfunnshus A/L (andelslaget) og Inderøy kommune (kommunen) om eierforhold, bruk og drift av Røra samfunnshus. 1. Andelslaget er eier av samfunnshuset, som fysisk er tilknyttet Røra skole, og bygd på egen tomt, Gnr. 172, Bnr Andelslaget forestår administrasjon av samfunnshuset i samarbeid med skolens rektor. 3. Kommunen skal ha førsterett til bruk av lokalene i samfunnshuset i skoletiden. Kommunen betaler ikke leie for dette da dette er en kompensasjon for kommunens underskuddsgaranti. 4. Det etableres felles vaktrnester for Røra skole og samfunnshuset, og kommunen sørger for det løpende (daglige), alminnelige vedlikeholdet. Vaktmesteren er administrativt underlagt eiendomsavdelingen, men styre for A/L Røra samfunnshus har direkte instruksjonsmyndighet for arbeidet i samfunnshusets lokaler. Større vedlikehold, så som større takreperasjoner, utskifting av dører og vindu o.1., besørges og påkostes av andelslaget. I tillegg skal andelslaget delta i løpende vedlikeholdsarbeid med dugnadsarbeid og pengemidler så langt som mulig. 5. For folke- og skolebibliotekets filial, betaler kommunen ordinær husleie. Leie av biblioteklokaler betales etter en leiepris som pr. 15. januar 1991 er fastsatt til kr ,-. Leien indeksreguleres annenhvert år med 60% av Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks gr. A - eneboliger av tre. Basistall er 15 januar. Utgiftene for samlet lønnsutgifter til vaktmestertjenesten og fyringsutgiftene for skole og samfunnshus fordeles med grunnlag i kommunens regnskapstall med 1/3 på Røra samfunnshus og 2/3 på Inderøy kommune. Disse utgiftene motregnes i andelslagets krav på husleie fra kommunens leie av bibliotekrom og differansen betales på nyåret. Side 30

31 6. Kommunen dekker eventuelt regnskapsunderskudd for A/L Røra samfunnshus på nåværende (dagens) lånegjeld, med å bevilge et årlig driftstilskudd til andelslaget over kulturbudsjettet ved ordinær budsjettbehandling på grunnlag av andelslagets driftsbudsjett og kommunens forutsetninger i langtidsbudsjettet. Bevilget driftstilskudd betales i fire like deler pr , 01.04, og For meget eller for lite betalt tilskudd reguleres i først etterfølgende årsbudsjett for kommunekassen. Hvis lånegjelden skal økes må dette godkjennes av Inderøy kommunestyre. 7. Andelslaget skal føre regnskap for samfunnshuset. Revidert regnskap, godkjent av generalforsamlingen, skal snarest mulig etter regnskapsårets slutt sendes kommunens kulturkontor sammen med andelslaget budsjett for andre året etter regnskapsåret. 8. Avtalen kan ikke sies opp av en av partene, men kan avløses av ny avtale. Forslag til avtale behandles av partene på vanlig måte. Inngåelse av denne avtalen innebærer at tidligere inngåtte avtaler, undertegnet den / og den / , oppheves. Sakshaug den Røra derr3e./ (7,-; Kommunen v/ordføreren Røra Samfunnshu A/L Koik q-(1) 41, ckt)fø*`?" Side 31

32 L f e =x-le-p-c-t- aef",.r2 #t -t e Framlegg til: SANDtioLLAki Avtale om reisin o drift av Samfunnshus skole Sandvollan. 1 2, byggesteg av Sandvollan skole/samfunnshus skal byggjast av Inderoy kommune og A/L Sandvollan samfunnshus i samarbeid med dette foremål a å skaffa Sandvollan skole gymnastikksal, ovingsrom og møterom b } å skaffa folket i soknet eit sentrum for samvær, lagsliv og kulturliv elles. Bygget skal reisast på kommunen si tomt 4 2, Bygget skal setjast opp etter den endelog godkjende byggeplan utarbeidd av arkitekt Arne Aursand, Namsos, som forutsett ein byggekostnad på kr, 3?z, 0" yggekostnaden skal delast slik mellom dei to partane: Inderoy kommune / 545-ra kr re.GQ-, - 5-1,0,- A/ L Sandvollan samf.hus "e" -~, - Mogleg innsparing eller meirkostnad blir å dela mellom partane i samsvar med delinga av byggekostnaden som nemnt ovafor, 3. Kommunen sokjer fylkestilskot/statstilskot og samfunnshuset søkjer tippemidlar til dekning av sine andelar av byggekostnaden. Så snart denne delen av finansieringa er i orden, blir det valt ein byggekommite på 4 medlemer, 2 valde av kommunen og 2 valde av samfunnshuset, 4, Kommunen blir eigar av bygget, men samfunnshuset skal ha rett til å bruka og leiga ut huset i samsvar med sine vedtekter, når roma ikkje er i bruk til ordinert skolebruk. Skolen har også rett til å bruka huset til ovingar, mote og festar utan-,m vanleg skoletid, men da etter samråd med styret for samfunnshuset, 11 bruk av huset utanom vanleg skoletid må varslast i god tid slik at det ikkje kjem 1 vegen for utleige som alt er bestemt. Ved bruk og utleige av huset betaler samfunnshuset for driftsutgifter som lys, varme, vedlikehald, reinhald, assuranse o.l. etter satsar som kommunen og samfunnshuset til kvar tid blir samde om. 5. Ved bruken av huset skal det ferast tilsyn med at det ikkje blir nytt alkohol i huset og at politivedtektene og vedtektene for A/L Sandvollan samfunnshus blir haldne, 6. For alt reinhald i huset gjeld reinhaldsforesegnene for skolar, 7. Evontuolle skador sem IwItte oppstå undor bruk ;tv husot, skal orstht:(:ast "av doi som leigar huset. Dette gjeld likevel ikkje brannskade, 8. For såmfunnshuset skal det vera eit styre på lottlaget og 1 va1,1 av skolestyret, 5 me:llemer, 4 valde av Side 32