ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 17:00 Program: Kl 15:00 Kl 16:00 Kl 16:30 Kl 17:00 Åpning av Aksen bygg A (se egen invitasjon) Dialogmøte med idrettsrådet kommunestyresalen Middag i kantina Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 29/17 t.o.m. nr. 34/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 22. august 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel PS 29/17 Referatsak RS 21/17 Utvikling av ungdomstilbudet - foreløpig plan RS 22/17 Kulturminnekompasset - Regional plan for kulturminnevern i Buskerud melding om vedtak av plan RS 23/17 Status utlånssentral RS 24/17 Status kunstgressbane på Ormåsen RS 25/17 Status - retningslinjer for bruk av håndballklister i idrettshallene i Øvre Eiker RS 26/17 Erasmus - Yoth Political Participation - oppsummering av utveksling RS 27/17 Svar på søknad om utvidet skjenkebevilling RS 28/17 Vestfossen grendeutvalg - Referat og dokumenter til årsmøtet RS 29/17 Årsmelding for Hokksund byutvalg RS 30/17 Referat fra årsmøte i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) PS 30/17 Søknad om utvidet skjenkebevilling for Delikatesse Magdalena Swiderska (Org.nr: ). Saksordfører: Terje Kristiansen PS 31/17 Oppgaver over omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av bevillingsgebyr. Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 32/17 Søknad om salgsbevilling Kolonial.no AS - org.nr: Saksordfører: Knut Kvale Lukket PS 33/17 B-sak: Kunnskapsgrunnlag medvirkningsstrategien - foreløpig versjon PS 34/17 Søknad om skjenkebevilling - Hokksund Sushi og Thai AS (Org.nr: ). Saksordfører: Per Anton Rakkestad Unntatt offentlighet ihht offl 13 fvl 13 PS 35/17 Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby Vedlegg 1: Unntatt offentlighet ihht offl 13 fvl 13 PS 36/17 Anmodning om kommunal medvirkning i vannforvaltningsarbeidet fram mot Saksordfører: Aasmund Grasbekk/ Brit Uthne X

3 PS 29/17 Referatsak RS 21/17 Utvikling av ungdomstilbudet - foreløpig plan RS 22/17 Kulturminnekompasset - Regional plan for kulturminnevern i Buskerud melding om vedtak av plan RS 23/17 Status utlånssentral RS 24/17 Status kunstgressbane på Ormåsen RS 25/17 Status - retningslinjer for bruk av håndballklister i idrettshallene i Øvre Eiker RS 26/17 Erasmus - Yoth Political Participation - oppsummering av utveksling RS 27/17 Svar på søknad om utvidet skjenkebevilling RS 28/17 Vestfossen grendeutvalg - Referat og dokumenter til årsmøtet RS 29/17 Årsmelding for Hokksund byutvalg RS 30/17 Referat fra årsmøte i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA)

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: U63 Søknad om utvidet skjenkebevilling for Delikatesse Magdalena Swiderska (Org.nr: ). Saksordfører: Terje Kristiansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 30/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er mottatt søknad om endring av eksisterende skjenkebevilling fra Delikatesse Magdalena Swiderska, Stasjongata 58-60, 3300 Hokksund. Virksomheten søker om endring av konsept samt utvidet åpningstid. Virksomheten ønsker å skjenke alkoholdig drikk i gruppe 3. I tillegg søkes det om å kunne skjenke innenfor kommunens maksimaltid. Skjenkestedet vil være spisested på dagtid og pub på kveldstid. Søknaden har vært forelagt politiet som ikke har merknader til endringene. Virksomheten begrunner sin søknad med behov for flere inntektskilder. Administrasjonen vurderer endringene som uproblematiske og er positive til søknaden. Ved tidligere kontroll av virksomheten har det ikke vært avdekket avvik. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Søknad om utvidet skjenkebevilling til alkoholholdig drikk i gruppe 3 for Delikatesse Magdalena Swiderska (Org.nr: ), Stasjonsgata 58-60, 3300 Hokksund innvilges. I tillegg gis virksomheten tillatelse til å utvide sine åpningstider innenfor kommunens maksimalrammer, jfr Alkoholpolitiske retningslinjer for Øvre Eiker kommune og med samme vilkår som gitt i PS 147/16 Søknad om skjenkebevilling. Begrunnelse Søknaden imøtekommes iht gjeldende regelverk og gitte forutsetninger. 1

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Oppgaver over omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av bevillingsgebyr. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 31/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Alle bevillingshavere (skjenking- og salg) skal betale et årlig bevillingsgebyr til kommunen for salg- og skjenking av alkohol, jf. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av (alkoholloven) 7-1 og kapittel 11 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av (forskriften). Gebyret betales forskuddsvis og beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk som kronebeløp pr. liter. Bevillingshaver plikter hvert år å sende inn oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk, og etter årets utløp, oppgave over faktisk omsatt mengde, jf forskriften Det siste for at administrasjonen skal kunne foreta avregning. Skjema for utfylling av omsetning til alle bevillingshavere sendes ut i løpet av første kvartal hvert år. Oppgavene skal returneres med en frist på 4 uker. Administrasjonen mottar oppgavene fra bevillingshaverne i forskjellig format. Enkelte sender kun ferdig utfylt skjema, andre legger ved leverandørlister, utskrift fra kasseapparat osv. Dette til tross for at man ber om at tallene skal bekreftes av leverandører dersom man ikke benytter autorisert regnskapsfører eller revisor. Administrasjonen bruker mye tid på å kontrollere tall og etterspørre dokumentasjon. Selv om dokumentasjon oversendes har man ingen garanti for at tallene er korrekte da dokumentasjon på innkjøp kan utelates. Ut i fra administrasjonen kjennskap fører de fleste skjenkestedene regnskapet selv, spesielt etter at regler om bortfall av revisjonsplikt ble iverksatt fra Formålet med denne endringen var å verne om og tilrettelegge for småbedriftene. For flere av bevillingshaverne vil nok et krav om bekreftelse fra autorisert regnskapsførere eller revisor representere en uforholdsmessig stor utgiftspost. Men tatt i betraktning tiden administrasjonen bruker for å kontrollere omsetningstall kan dette enkelt forsvares med behov for forenkling og effektivisering. Dette vil bidra til gjennomføring av en effektiv og korrekt avregning fra bevillingshaverne. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Innehavere av salgs- og skjenkebevilling må fra 2018 levere omsetningsoppgave over forrige års omsetning som er bekreftet av autorisert regnskapsfører eller revisor. Dersom dette ikke etterfølges er ikke omsetningstallene å anse som levert. 1

6 Begrunnelse Dette vil bidra til gjennomføring av en effektiv og korrekt avregning fra bevillingshaverne. Innbetaling av korrekt gebyr er en forutsetning for at bevillingsordningen og kontrollapparatet i kommunen skal fungere. 2

7 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: U62 Søknad om salgsbevilling Kolonial.no AS - org.nr: Saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 32/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er mottatt søknad fra Kolonial.no om salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1. Kolonial.no AS er en virksomhet med salg av fullverdig dagligvareutvalg via nettbutikken Kolonial.no. Kundene vil få varene tilkjørt hjem eller til hentepunkt via bestilling på internett. Det leveres ikke ut alkohol på hentepunktene, kun tilkjørt hjem. Eiere av selskapet er: Rasmussengruppen AS Alveng Holding AS Rema Distribusjon Norge AS Subito Holding AS Det er lagt fram godkjente skatteattest på selskapet. Styrer og stedfortreder for virksomheten er Jon Kåre Stene og Mats Eigil Barlo. Begge har avlagt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven for salgsbevilling. Alkoholforskriften sier dette om nettsalg: Nettsalg (fra Håndboken) Alkoholloven åpner for at det kan gis bevilling til nettsalg av øl, jf. 3-1 andre ledd. Salgsformen gir utfordringer når det gjelder kontroll med utlevering av varene. Dette er forhold som bevillingsmyndigheten må ta hensyn til ved behandlingen av en søknad om slik bevilling. Det vises spesielt til alkoholforskriften kapittel 2 og 3 som gjelder salg og utlevering av alkoholholdig drikk, særlig bevillingshavers og styrers ansvar for at salget foregår i samsvar med lov og forskrifter. Det minnes også om at utleveringen av varene må skje innenfor de åpningstider som gjelder for bevillingen. Dette gjelder uavhengig av om varen utleveres i butikken, er bestilt over Internett eller blir kjørt hjem til kunden på grunnlag av annen avtale. Når det gjelder salgsbevilling, vil det avgjørende være i hvilke kommuner utleveringen skjer. En nettbutikk som tilbyr hjemkjøring og utleverer varer i flere kommuner, må ha kommunal salgsbevilling i alle de aktuelle kommunene. En nettordning må ha x antall kommunale salgsbevillinger og de igjen kan ha ulike åpningstider. Ordningen med å tillate nettbutikk byr på utfordringer og Helsedirektoratet har tatt opp denne problemstillingen ved flere anledninger. 1

8 Noen utfordringer: Jon Kåre Stene og Mats Eigil Barlo er styrer og stedfortreder for alle bevillingssøknader i området. I følge alkoholloven fremgår det som hovedregel at det skal utpekes en særskilt styrer for hver enkelt salgsbevilling. Med andre ord kan ikke en person bekle styreverv for flere kommunale bevillinger. Man ser samtidig at lovverket ikke har tatt høyde for internetthandel og utfordringer forbundet med dette. Tilsvarende aktører i markedet har varslet at de vil ta kontakt med Helsedirektoratet for en gjennomgang av lovverket som tilpasses internetthandel. Rådmann støtter argumentet om at det ikke er hensiktsmessig å ha flere styrere og stedfortredere for hver kommune da en sjåfør gjerne leverer varer til innbyggere i flere kommuner under en leveranse. Øvre Eiker kommune vil i utgangspunktet ikke ha mulighet til å føre kontroll over tidspunkt varene utleveres, hvem som mottar varene og om mottaker av varene er beruset. Dette er en problemstilling for alle kommunene som har innvilget salgsbevilling til internettleverandører. For å møte denne utfordringen best mulig har virksomheten utarbeidet strenge rutiner for alderskontroll/legitimasjonsplikt samt salgs- og utleveringstidspunkt. Administrasjonen mener at ved å følge disse rutinene vil man unngå utlevering på feil tidspunkt og til mindreårige personer. Kommunen kan ved behov gjøre kontroller av Kolonial.no AS sin dokumentasjon på når varer er utlevert og til hvem dersom man anser det som nødvendig. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kolonial.no AS, Nydalsveien 28, 0484 org.nr: gis kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent med hjemmel i Alkohollovens 3.1 andre ledd. Jon Kåre Stene godkjennes som styrer og Mats Eigil Barlo godkjennes som stedfortreder. Salgsbevillingen gis med virkning fra og med vedtaksdato og frem til Bevillingen gis på vilkår av at: Bestilling av alkoholholdig drikk ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendig opplysninger om kjøperens navn, adresse og alder At virksomheten har tilfredsstillende rutiner for kontroll av legitimasjon ved utlevering av alkoholholdig drikk At kvittering for alkoholholdig drikk arkiveres. Sistnevnte må kunne fremvises ved kontrollbesøk. Omsetningsoppgaver må være bekreftet av revisor Begrunnelse Salgsbevillingen gis med bakgrunn i at øl/rusbrus er en naturlig del av vareutvalget for en dagligvarehandel. Søker tilfredsstiller kravene i alkohollovens 3-1 og 1-7b. 2

9 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: C00 B-sak. Kunnskapsgrunnlag medvirkningsstrategien - foreløpig versjon Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Gjennom første halvår av 2017 har Seksjon Kultur og livskraft i samarbeid med kommunens andre tjenester og innbyggere kartlagt status i kommunen med tanke på medvirkning og samskaping. Det har blitt gjennomført 97 intervjuer og en stor workshop, i tillegg til at en stor mengde dokumenter og lovverk har blitt gjennomgått. Deler av teksten har vært til gjennomsyn hos aktuelle råd, utvalg og tjenester for kvalitetssikring. Rådmannen presenterer i denne saken sammendraget av det kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet, og som finnes å lese på nettsiden: Dette er en foreløpig versjon, som nå er lagt ut på kommunens nettsider med mulighet for innbyggere til å påpeke feil og mangler i dokumentet innen 1. oktober Dokumentet inneholder også en evaluering av by- og grendeutvalgene, som kommunestyret ba om i vedtaket av budsjett Denne finnes under delkapittel i notatet, på s Kartleggingen viser at Øvre Eiker kommune gjennom et langsiktig arbeid med medvirkning og samskaping over 20 år har skapt en aksept i kommuneorganisasjonen for at medvirkning er verdifullt og nødvendig. Dette har også skapt en forventning om gode møter mellom kommune og innbygger. Kommunen har også tatt i bruk eller hatt i bruk en lang rekke virkemidler for å styrke innbyggernes medvirkning og for å invitere til samskaping, og om lag 70 faktiske eller mulige virkemidler omtales i notatet. Særlig viktig er de 16 råd og utvalg kommunen har for frivillige innbyggere. Imidlertid er det ikke automatikk i at de organer, mekanismer og tiltak som er tatt i bruk virker etter intensjonen, eller at de er de mest hensiktsmessige tiltakene. Denne gjennomgangen har avdekket flere behov for avklaringer, som bør gjøres i medvirkningsstrategien eller komme som en følge av den: Det er ikke kapasitet til å sikre tilstrekkelig deltakelse i og oppfølging av de formelle organer og mekanismer som finnes i kommunen i dag og ambisjonene for dem. Hvordan skal denne utfordringen løses? 1

10 Det varierer sterkt mellom tjenester hvor systematisk brukererfaringer samles inn og brukes i tjenesteutvikling, og også i hvilken grad tjenestene har et bredt og hensiktsmessig metoderepertoar for dette. Kommuneorganisasjonen som sådan mangler med andre ord en helhetlig tilnærming til hvordan innbyggerne som brukere av tjenester kan være med på å drive utviklingen av kommunens tjenester framover. Er organisasjonen klar for å prioritere dette arbeidet høyt nok? Kommunen har fragmenterte tilskuddsordninger med liten grad av indre sammenheng. De er vanskelige å komme inn i for nye folk, og kommunen kan ha en uklar rolle utad med tanke på når den er myndighetsutøver, tjenesteutøver og driver med samskaping. Er politikere og organisasjon klare for å gjøre de prioriteringer som må til for at disse utfordringene skal løses? Til grunn for arbeidet ligger to syn på medvirkning: For det første at medvirkning er bra i seg selv. I Øvre Eiker kommune har vi et verdigrunnlag som slår tydelig fast at det å jobbe sammen med innbyggerne er svært viktig. For eksempel handler dette om å inkludere folk mellom valg, og å sørge for at alle grupper av befolkningen har like muligheter til å påvirke politiske prosesser. For det andre at medvirkning er nyttig det sikrer bedre kvalitet på de løsninger kommunen velger, og at disse løsningene i større grad svarer på de behov folk faktisk har. Samtidig er ikke medvirkning uproblematisk. Det er gjerne slik at det er de mest ressurssterke som i størst grad deltar i medvirkningsprosesser. Dermed får politikere og administrasjon et ansvar for å hente inn eller ta særskilt hensyn til underrepresenterte gruppers stemmer. Det er også verdt å huske på at framtidige generasjoner ikke har en stemme gjennom medvirkningsprosesser. Fra intervjuer med innbyggerne er det noen behov i kontakten mellom kommune og innbyggere som peker seg ut som verdt å følge opp: At problemstillinger kommunen løfter inn i medvirkning er konkrete og enkle At skriftlig og muntlig språk, prosesser og opptreden i møte med folk er inviterende, imøtekommende og respektfulle, og ikke bygger opp terskler for deltakelse. At folk møtes der de er At man er seg bevisst at enkelte grupper deltar i mindre grad, og gjør tiltak for å stimulere til mer deltakelse At samarbeid og kontakt med frivilligheten respekterer frivillighetens egenart og oppleves rettferdig At både prosess og tjeneste holder god kvalitet At innspill og kontakt følges opp med gode tilbakemeldinger Ut fra et samskapingsperspektiv gjør mye av det samme seg gjeldende. Det avgjørende er hvordan andre aktører i praksis opplever møtet med kommunen. Øvre Eiker kommune har gjennom frivilligstrategi og strategisk næringsplan på mange områder nedfelt prinsipper som det er naturlig å bygge videre på særlig fordi disse dokumentene er bygget på involverende prosesser. Frivilligheten betyr sannsynligvis mye for mange, og må få eksistere i størst mulig grad på sine egne premisser. For kommunens møte med frivilligheten vil det antakeligvis også være viktig at kommunen tilrettelegger for frivilligheten på en måte som oppleves som tilstrekkelig og legitim. Det forutsetter også at kommunen er tydelig og forutsigbar på hvordan den ikke kan eller bør tilrettelegge. Samtidig forutsetter det en vilje i kommuneorganisasjonen og hos politikere til å tenke utenfor boksen for å finne ut om det er alternative måter å tilrettelegge på som kan være aktuelle når mangel på bestemte typer ressurser er grunnen til at kommunen ikke kan tilrettelegge. 2

11 Den interesserte innbygger har formelt sett en rekke muligheter til å kunne medvirke i Øvre Eiker: I tillegg til den uformelle kontakten med politikere og administrasjon, så er det formalisert i lovverk og lokalt regelverk følgende mekanismer for direkte kontakt med politiske beslutningsorganer (kommunestyre og formannskap): Spørretime i kommunestyret Deputasjoner i kommunestyre og formannskap Høringer i kommunestyret Temamøter i kommunestyret Innbyggerinitiativ til kommunestyret Rådgivende, lokale folkeavstemninger. Bare spørretimen av de formelle mekanismene nevnt over er i aktiv bruk i dag, i tillegg til at formannskapet mottar deputasjoner av og til. Samtidig har andre mekanismer vokst fram i fagkomiteene, slik som befaringer, bedriftsbesøk og dialogmøter, og høringer og deputasjoner benyttes i begrenset utstrekning der. Det kan derfor være verdt å diskutere om det er behov for disse formelle mekanismene, og i så fall når de skal brukes og hvordan det skal tilrettelegges for bruk av dem. Saksordførerrollen, som i dag i hovedsak ser ut til å bestå i å gi et sammendrag av saken i politiske møter, har også en rolle i noen av disse mekanismene som nå er mer sovende. En mer aktiv saksordførerrolle, brukt riktig, kan trolig bidra til tettere involvering av de grupper som velger å engasjere seg inn mot bestemte saker. Dette vil imidlertid avhenge av at dette er ønskelig å prioritere fra politisk hold. Utviklingen i valgdeltakelsen er særlig negativ i Øvre Eiker i perioden Det kan derfor være fornuftig å prioritere medvirkningstiltak, fordi disse øker tilliten til det lokale politiske systemet, og kan sikre at tiltak som iverksettes faktisk gir opplevd nytte for innbyggerne. Det vil kunne bremse eller snu en ellers negativ utvikling. Kartleggingen har identifisert noen konkrete utfordringer knyttet til de enkelte formelle organene: For de som deltar i eldreråd og råd for funksjonshemmede er det utfordrende at de må plukke saker selv fra møteinnkallinger til fagkomité og formannskap. Dette gir dem i realiteten bare to dager til å velge ut saker og gjennomføre møtene sine, slik at de har korte frister på å forberede seg. Det er også da kort tid fra de har sine møter til politiske gruppemøter og fagkomité- /formannskapsmøter. Idrettsrådet er svært aktivt, og har et tett samarbeid med kommunen. Imidlertid er dette samarbeidet sårbart for personskifter i kommunen. Rådet mener selv å bidra til økt mangfold i idretten, men ser behov for økt samarbeid på tvers og mer nytenking innen fagområdet. De ønsker også mer ressurser til økt profesjonalisering av styremedlemmer. Det kan av og til være utfordringer i å vedlikeholde at det meste av kontakt mellom idrett og kommunen skal gå via idrettsrådet. Næringsrådet opplever også utfordringer med at noen aktører går utenom rådet og har direkte kontakt med kommunen. I tillegg kan rådet oppleve utfordringer i medlemmenes engasjement, mens samarbeidet med kommunen oppleves som godt. Musikkrådet opplever at dagens struktur fungerer godt, men kunne ønske seg enda tettere kontakt med kommunen og andre råd og utvalg. Det kan være behov for noen avklaringer i rådets vedtekter. Teaterrådets medlemmer opplever at de burde vært mer involvert i enkelte kommunale prosesser, og at de har utfordringer med å bistå medlemmene godt på grunn av mangel på egnete lokaler i kommunen. 3

12 By- og grendeutvalgene har vært sentrale samarbeidsaktører i stedsutviklingsarbeid i en periode på nesten 20 år. De er preget av et langsiktig og systematisk arbeid. De spiller derfor trolig en viktig rolle som bindeledd mellom kommune og lokalmiljø, som en lokal prioriterings- og koordineringsinstans for ulike gode ideer og i å mobilisere lokal dugnadsinnsats. Samtidig har utvalgene utfordringer som kan bli kritiske for deres evne til å ivareta disse rollene. Dette dreier seg om rekruttering til utvalgene, klarhet i roller/mandat særlig knyttet til medvirkning i kommunale prosesser, og kapasitet til politisk og administrativ oppfølging av utvalgene. Kulturminnerådet opplever et generelt lavt engasjement i allmennheten og å ha en uklar rolle i kommunale prosesser. Innvandrerrådet har en uklar organisatorisk status, særlig med tanke på deltakelse i kommunale prosesser. Rådet ser et behov for fast kontorsted for å håndtere individuelle henvendelser. Ungdomsrådet har lav demokratisk legitimitet, da det er utpekt av kommuneadministrasjonen, og foreløpig eksisterer som en prøveordning. Rådets medlemmer mener de kan ha en viktig rolle i å følge opp egne saker og uttale seg om de viktigste sakene som angår ungdom. Ski- og løypeutvalgets juridiske/organisatoriske status bør avklares. Totalbildet for råd og utvalg er at de fleste strukturene bidrar til å mobilisere ressurser og synspunkter som ellers ikke ville blitt systematisk mobilisert i kommunen. Samtidig er det behov for avklaringer av rolle/mandat og organisatorisk status for flere, og noen opplever en viss medvirkningstrøtthet og labert engasjement. Kommunen har liten praksis for å håndtere innbyggerinitiativer og lokale folkeavstemninger, og har for øvrig ikke prøvd ut en oppgaveutvalgsmodell som tilsvarer modellen slik den opprinnelig er tatt i bruk i Gentofte Kommune. Til sammen peker dette bildet i retning av en svært ambisiøs råd- og utvalgsstruktur som i seg selv vil være utfordrende å rekruttere til, og som det krever store ressurser av politikk, administrasjon og deltakere å følge opp godt. Når det gjelder medvirkning for direkte berørte innbyggere brukermedvirkning er et fellestrekk for de undersøkte tjenestene at det ser ut til å være kunnskap og bevissthet om de fleste/viktigste lovkrav til tjenestene med tanke på brukermedvirkning. Der hvor vi har fått undersøkt dokumenter som brukes aktivt i styringen av tjenestene, er brukermedvirkning ofte nevnt og beskrevet. Så sant det ikke er pålegg om egne brukerorganer, slik som det for eksempel er i barnehager og skoler, er det bare få tjenester som har dette. En del tjenester, men ikke alle, gjennomfører (u)regelmessige brukerundersøkelser, men det er kun i få tilfeller det ser ut til å være et system for å følge opp brukerundersøkelser aktivt. Det er grunn til å tro at innbyggere som kommer i kontakt med kommunens tjenester i mange sammenhenger vil oppleve seg ivaretatt og møtt på egne premisser. Imidlertid ser det i liten grad ut til å være utbredt med noe system i tjenestene for løpende tilbakemeldinger fra brukerne på hvordan de har opplevd møtet med tjenesten, eller for å systematisere og aggregere lærdom fra tjenesteyternes møter med brukere. 4

13 Det ser ut som det er få tjenester som har en systematisk bruk av brukererfaringer til å utvikle tjenester, og metodetilfanget ser ut til å være begrenset til undersøkelser, brukerorganer og noe bruk av evalueringsskjemaer eller brevmetode i skolen. Det er også usikkert om lovpålagte medvirkningsmekanismer benyttes primært fordi lovverket krever det, eller om brukermedvirkning sees som en integrert del av styringen av tjenestene. Det er grunn til å tro at innbyggerne føler seg møtt av kommunalt ansatte på gode måter i mange sammenhenger, men innbyggernes erfaringer brukes nok i for liten grad som en ressurs for å skape bedre og mer effektive tjenester. Manglende anvendelse av brukererfaringer i utvikling av tjenestene kan bidra til avmaktsfølelse hos både brukere og ansatte. I tillegg kan det føre til at det brukes ressurser på tjenester som oppleves som mindre viktige for brukerne enn andre tjenester som de ikke får, eller at det ikke letes etter løsninger som kan imøtekomme behovet til brukerne uten stor belastning på offentlig tjeneste. Når det gjelder samskaping mellom kommunen og andre aktører, så har kommunen et utstrakt og veletablert samarbeid med mange aktører, både frivillige, private og offentlige. Kommunen tilrettelegger for frivillig aktivitet gjennom tilskudd, tilgang til lokaler og gjennom å stille kompetanse og nettverk til rådighet. Samtidig er kommunen neppe i tilstrekkelig grad forutsigbar, åpen og rettferdig i alle sammenhenger hvor frivilligheten tilrettelegges for, og det er ikke alltid en indre sammenheng i hvordan tilskuddspotter er fordelt mellom ulike typer formål. Kommunen kan trolig utvikle mer av en helhetlig og systematisk tilnærming til når kommunen opptrer som myndighetsutøver, tjenesteleverandør og inngår i samskaping for å sikre tydelighet og enklere forventningsavklaringer. Øvre Eiker kommune har altså en lang rekke mekanismer, organer og tiltak for medvirkning og samskaping, både på systemnivå og i tjenester. Imidlertid varierer det sterkt hvordan mekanismer, tiltak og organer brukes og av hvem. Det krever en del av kommunens folkevalgte og ansatte å følge opp det man har i dag av tiltak innenfor generell innbyggermedvirkning, både med tanke på tidsbruk, kommunikasjon, å møte forventninger som skapes, og å koordinere seg internt. Det må derfor vurderes hvorvidt det er behov for det enkelte tiltak, og om det er andre tiltak som kan treffe behovet bedre. Dersom det er ønskelig å (fortsatt) bruke et tiltak, så vil de fleste tiltak forutsette forpliktelser fra kommunens folkevalgte og ansatte, både med tanke på holdninger og kultur og med tanke på ressursinnsats. Effektiv medvirkning forutsetter prioritering, og da må man tåle at noe nedprioriteres. Rådmannens innspill til drøfting Rådmannen ber kommunestyret drøfte innholdet i saken, og gi innspill på om det er konkrete løsninger som ønskes vurdert i forbindelse med strategien. Videre oppfølgning Rådmannen tar sikte på å sende ut et forslag til strategi på høring i månedsskiftet september/oktober, og planlegger å legge fram forslaget til endelig politisk behandling i desember

14 Begrunnelse Det er samlet omfattende kunnskap om medvirkning og samskaping i Øvre Eiker kommune. Det er viktig at det gis klare signaler om det er noen veivalg kommunestyret ønsker vurdert før strategiforslag utformes. 6

15 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: V83 Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger Det søkes om bygging av en skogsbilvei fra Vestbysetra til Myresetra på Holtefjell. Formannnen for veianlegget er Ole Christian Lie, gbnr. 177/2. Roar Schinnes gbnr. 170/8 og Johan Varlo gbnr. 164/17 deltar også i veiprosjektet. I søknaden er det opplyst at lengden på veien er 2.200m. Dette har under planleggingen blitt forlenget til 2.360m. Kostnadene vedr. bygging av veien er i søknaden anslått til å være kr Veiplanlegger Fredrik Løwenskiold antyder, etter å ha stukket veien, at kostnadene kan bli nærmere kr Veiens dekningsområde er i søknaden oppgitt til å være ca daa. produktiv skog. Stående kubikkmasse i hogsklasse V er oppgitt til å være ca m3. Veien starter ved enden av Vestbyseterveien, går så sørover i svinger på vestsiden av stien/skiløypa opp til kanten på Vestre Svartåsen. Der veien svinger ved Vestre Svartåsen er det planlagt et større massetak. Veien går så videre til Øvre Blygåttjern. Like sør for dette tjernet er det planlagt en snuplass. Veien krysser så stien/skiløypa og går videre inn i lia øst for stien/skiløypa. Den passerer like øst for Tiuråsen og ender opp like før Myresetra. Denne veien er forholdsvis dyr å bygge. Det skyldes at store deler av traseen består av bæresvak mark og fjell. Enkelte steder er det planlagt omfattende sprengninger av fjell for å komme fram og å få egnet veimasse. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen og et par steder nord for Tiuråsen. Høring Søknaden er sendt på høring til følgende instanser: Fylkesmannen, Fylkeskommunen, DNT, Naturvernforbundet i Buskerud, Holtefjell Utmarkslag, Eiker Skogeierlag, Eiker og omegn Bonde- og småbrukerlag, Øvre Eiker Bondelag. Bortsett i fra Øvre Eiker Bondelag og DNT har alle høringsinstansene avgitt høringsuttalelser. Forum for Natur og friluftsliv har også avgitt en høringsuttalelse(paraplyorganisasjon der blant annet DNT er medlem). I tillegg har Holtefjells Venner kommet med en høringsuttalelse. Høringsuttalelsene kan i grove trekk inndeles i 3 deler med hensyn til innhold: Fylkeskommunen(FK) og Fylkesmannen(FM) forutsetter at kommunen ivaretar hensynene til ev. fornminner og naturverdier som lover og forskrifter forutsetter. FK kan ikke vise til 1

16 noen kartlagte verdier i veiens nærområde, mens FM redegjør for verneverdige arter og biotoper, som er registrert i veiens nærområde. Disse artene og biotopene vil det bli redegjort for senere i saksframstillingen. FM forutsetter at kommunen redegjør for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er vurdert. Naturvernforbundet og Forum for Natur og friluftsliv går i mot at veien bygges. Hovedbegrunnelsen er at Holtefjellplatået er et unikt forholdsvis urørt skogsområde, som inneholder mange verneverdige arter og biotoper. Bygging av en skogsbilvei vil legge til rette for økt hogst, som på sikt vil redusere disse miljøverdiene. Holtefjell Utmarkslag, Eiker Skogeierlag og Eiker og omegn Bonde- og småbrukerlag støtter søknaden. Hovedbegrunnelsen er at skogressursene på Holtefjell bør utnyttes som et viktig bidrag til eiendommenes framtidige inntekter. Holtefjells Venner støtter også søknaden og vektlegger mest det positive med en lettere tilgang til Holtefjellplatået for allmennheten. Et sammendrag av høringsuttalelsene er sammenstilt i et vedlagt notat. Kulturminner/Biologisk mangfold Søknaden er vurdert etter Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier og i forhold til følgende offentlig tilgjengelige registre og databaser: Miljøverdier (Naturbase). Registrerte bekkekløfter, Buskerud, Nøkkelbiotoper registrert etter MIS(miljøregistreringer i skog)- metoden og Askeladden(Kulturminnner). Kommunen kjenner ikke til, i likhet med Fylkeskommunen, at veiframføringen kommer i konflikt med viktige kulturminner. I veilinjens nærområde er det registrert følgende rødlista arter: Sprikeskjegg, klengekjuke, rosenkjuke og gubbeskjegg(2 steder). Sprikeskjegg, rosenkjuke og gubbeskjegg står i rødlista som nær truet, mens klengekjuke er truet. Alle disse artene er registrert på strekningen fra Øvre Blygåttjern(1.100m. fra starten på veien) til Myresetra. Hvor mye disse forekomstene blir berørt av veien er vanskelig å bestemme. Det må foretas en nærmere kartlegging for å avklare dette. Det er registrert en stor tiurleik vest for veitraseen på strekningen Blygått-Myresetra. Det har kommet meldinger om at denne leiken har flyttet seg noe sør/østover i retning kjøretraseen. Skogbiolog Erlend Rolstad, som har spesialisert seg på å kartlegge tiurleiker, fikk derfor i oppdrag å undersøke denne tiurleiken. Hans rapport viser seg at leiken nå har flyttet seg, slik at den nå ligger øst for veitraseen. Yttergrensen av leiksentrum berører så vidt veitraseen. Hans konklusjon er at leiken er stor med minst 8 spillende tiur. Vurdering Økonomi Hovedformålet med å bygge veien er å bedre adkomsten til tømmerressursene på Holtefjell. Bortsett i fra vintre med stabil kulde, er det vanskelig å drive avvirkning over store deler av veiens dekningsområde uten veibygging. Slike vintre har vi dessverre veldig sjeldent. Nå er anslagene over antall kubikkmeter tømmer i veiens nedslagsfelt og kostnadene med å bygge veien usikre. Etter rådmannens vurdering er anslagene som er nevnt under saksopplysningene i overkant av de reelle. Det gjelder særlig kubikkmeteranslagene, som må anses som bruttotall. Aktuell avvirkning er en god del mindre, da store arealer er uaktuelt å avvirke på grunn av miljøhensyn og lite drivverdige områder. Med utgangspunkt i de oppgitte kostnadene og tømmermengdene kan veien anslås til å koste kr. 150 pr. kubikkmeter tømmer. Når nettoverdien(brutto driftskostnader og skogfond) pr. avvirket kubikkmeter de siste årene har ligget mellom kr. 150 og kr. 200, blir det en lav lønnsomhet 2

17 i prosjektet forutsatt tilnærmet samme tømmerpris i framtida. Selv om veien også vil ha en betydning for framtidig pleie av skog og adkomst i forbindelse med jakt og beite framstår prosjektet som lite lønnsomt. Miljø-barskogvern Holtefjell ble vurdert vernet i forbindelse med opprettelse av barskogreservater på 90-tallet. Holtefjell ble midlertidig vernet, men etter en lengre prosess ble det frigitt. Nå diskuteres det vern igjen, men denne gangen gjennom en frivillig ordning. Status for Holtefjell i dag er at det er et område der det kan drives en næringsmessig utnyttelse av skogressursene. Det er registrert store miljøverdier på Holtefjell, som skogeieren må ta hensyn til. Det er enkeltarter, nøkkelbiotoper, naturtyper, rovfuglreir og tiurleiker. I tillegg kommer de vanlige flerbrukshensynene som lover/forskrifter og skogsertifiseringen forutsetter. Disse hensynene må skogeierne ta uavhengig av om det bygges en skogsbilvei eller ikke. Rekreasjon Flere av høringsinstansene har vektlagt Holtefjells betydning for rekreasjonen. Da har særlig Holtefjells preg av urørthet blitt trukket fram. En skogsbilvei vil sannsynligvis føre til mer hogst på deler av Holtefjell. Dette vil i noen grad endre litt på skogbildet der det blir hogd. Det meste av hogsten vil skje i de mer produktive liene, som i mindre grad brukes av friluftsfolket. Over 60% av Holtefjellplatået består av myr og uproduktiv skogsmark/skrapskog, der det ikke vil bli drevet skogbruk. Plukkhogst/mindre hogstflater er neppe negativt for det vanlige friluftslivet. Når det gjelder adkomst så mener mange at den er mer enn god nok i dag uten vei, og at en vei vil redusere villmarkspreget på Holtefjell. Andre mener at Holtefjell er vanskelig tilgjengelig i dag, og at en vei vil åpne mulighetene for at flere kan oppleve Holtefjell. Rådmannen har forståelse for begge standpunktene, men vil peke på at det er mange friluftsområder i Øvre Eiker kommune som er tilgjengelig med bil. Konklusjon Holtefjell er et større forholdsvis urørt område, som er sjeldent i sentrale strøk på Østlandet. Området har betydelige miljøverdier, som betyr mye for mange. Samtidig er det et område som skogeierne ønsker og har anledning til å legge til rette for moderne skogsdrift. Det er vanskelig å forene disse interessene. Hensynet til avvirkning av skogen i hele det aktuelle området vil kunne ivaretas langt bedre enn i dag dersom det ble bygget en bilvei fram/forbi Øvre Blygåttjern(ca m) og en traktorvei videre. Denne løsningen vil ivareta grunneiernes ønske om å forvalte skogressursene. Anleggskostnadene vil bli betydelig redusert, samtidig som de som ønsker en lettere adkomst til Holtefjellplatået blir hørt. Det vil også skåne Holtefjellplatået for mange av de største inngrepene. Traktorveien kan følge bilveitraseen på deler av strekningen, mens den på andre deler kan følge en rimeligere linjeføring, da en traktorvei ikke har de samme kravene til stigning og kurvatur som en skogsbilvei. Hvis det skulle vise seg at den truete rødlistearten klengekjuke ligger i den planlagte veitraseen, kan en traktorvei lettere svinge utenom. Når den endelige traktorveitraseen er bestemt, må det søkes på nytt. Behandlingen av en slik søknad kan skje administrativt. En nærmere kartlegging av den rødlistede arten Sprikeskjegg må foretas, da den ligger i området der snuplassen skal være. En bør forsøke å ivareta denne forekomsten. Hvis det viser seg å være vanskelig, kan denne forekomsten ev. fjernes, da den ikke er veldig sjelden(kategori Nær Truet). Ved passering av myra før Blygåttjern og Blygåttjern må det bevares en kantsone mot myra/vannet. 3

18 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens (NML) 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom. 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert kjente forekomster av miljøverdier, ut over de registrerte rødlisteartene og tiurleiken. Kun arten Sprikeskjegg kan bli berørt av godkjent tiltak. Rådmannen vurderer at krav til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. 9 føre var prinsippet: Kun bilveien fram til like forbi Øvre Blygåttjern blir godkjent i denne omgangen 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: Kun bilveien fram til like forbi Øvre Blygåttjern blir godkjent i denne omgangen. Kantsone mot myr og vann må ivaretas. Fyllinger/Skjæringer og massetak skal jamnes til ved anleggsslutt. 11 kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver: Eventuelt tap av berørt rødlistet art med kategori NT, anses ikke å være vesentlig miljøforringelse ved gjennomføring av tiltaket. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Etablering av landbruksbilveg til like forbi Øvre Blygåttjern vurderes som forsvarlig i området. Vedlegg 1 Søknad om bygging av landbruksvei - forlengelse av Vestbyseterveien 2 Sammendrag av høringsuttalelsene 3 Kart Vestbyseterveien Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 3-2 og 3-3. fattes følgende vedtak: Veien godkjennes bygd som beskrevet i søknaden fram til den planlagte rundkjøringen ved Øvre Blygåttjern(1.100m.) Bygging av skogsbilvei fra Øvre Blygåttjern til Myresetra godkjennes ikke. Veien bygges så skånsomt som mulig og skjæring/fylling jamnes til ved anleggsslutt. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen. Den rødlistede arten Sprikeskjegg ved Øvre Blygåttjern må kartlegges og må forsøkes ivaretatt. Ved passering av myra før Øvre Blågåttjern og Øvre Blygåttjern må det bevares en kantsone mot myra/vannet. Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8 annet ledd. Frist for oppstart av tiltaket er Frist for ferdigstilling av tiltaket er Begrunnelse Hensynet til avvirkning og skjøtsel av skogen vil kunne ivaretas langt bedre enn i dag, dersom det blir bygd en bilvei fram/forbi Blygått(ca m) og en traktorvei videre. En slik løsning vil redusere anleggskostnadene betydelig, samtidig som de som ønsker lettere adkomst til Holtefjellplatået blir hørt. Det vil også skåne Holtefjellplatået for mange av de største inngrepene. 4

19 5

20 Til: Vår dato: Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2016/ Morten Garaas 23682/2017 Notat - Sammendrag av høringsuttalelsene Fylkeskommunen I følge den nasjonale databasen over kulturminner er det ikke avmerket automatisk fredede kulturminner som er direkte berørt av veibyggingen. Tiltakshaver må opplyses om at det likevel kan være fredete kulturminner i området. Fylkeskommunen ber om at kommunen innarbeider følgende i sitt vedtak: Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8 annet ledd Fylkesmannen I følge den nasjonale naturbasen så kommer veien i nærkontakt med den rødlistede arten gubbeskjegg. Den innerste delen av veien går inn i vernskogen på Holtefjell. Fylkesmannen anser ikke sin vurdering ang. miljøverdier som fullstendig, og forutsetter derfor at kommunen som en del av saksbehandlingen redegjør for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er vurdert. Naturvernforbundet Holtefjell står sterkt i mange Eikværingers bevissthet som naturskog med villmarkspreg og med sterke minner knyttet til siste verdenskrig. Mange har et nært forhold til Holtefjell som friluftsområde, fordi det ligger nær bebyggelsen. Holtefjell er et frilufts- og rekreasjonsområde som har betydning for folks helse og livskvalitet. Holtefjell er et fint avgrenset skogsområde som i dag framstår temmelig intakt og urørt for større menneskelige inngrep. NINA utarbeidet en rapport i 1995 da Holtefjell ble vurdert vernet. Konklusjonen den gang var at Holtefjell var svært verneverdig. Den planlagte veien vil endre bildet av det nordlige Holtefjell fundamentalt. Veien kan også komme i konflikt med en stor tiurleik. Veien er stukket utenom der leiken ble registrert for 15 år siden. Denne leiken kan ha forflyttet seg, og dermed kan veien komme i konflikt med denne tiurleiken. Veien vil føre til økt hogst i området, noe som vil være negativt for mange arter på Holtefjell. Det er registrert mange verdifulle og sårbar biotoper på Holtefjell. På grunn av sin størrelse og biologisk mangfold er Holtefjell meget aktuell som et framtidig barskogreservat gjennom frivillig vern. Det blir hevdet at en skogsbilvei vil bedre tilgjengeligheten til området for allmenheten og at det derfor er positivt for friluftslivet. Til det er å si at det ikke er noen mangel Seksjon samfunnsutvikling Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: Landbrukskontoret Telefon: Bankkonto OCR: E-post: post@oeiker.no Org. nr.:

21 på skogsbilveier, men det det er mangel på er urørte områder utenfor skogsbilveiene. Naturvernforbundet mener at det er så mange negative sider ved ytterlige inngrep på Holtefjell at Øvre Eiker kommune må si nei til veien. Forum for Natur og friluftsliv Støtter høringsuttalelsen til Naturvernforbundet. Eiker Skogeierlag Forlengelse av Vestbyseterveien vil gi et viktig bidrag for å kunne utnytte skogressursene i området. Større områder vil bli drivverdige. Det vil bli tatt ut mer tømmer som vil skape ringvirkninger i lokalsamfunnet. Vei vil også gjøre det lettere å drive skogpleie. En vei vil gjøre Holtefjell mer tilgjengelig for mange. Mennesker fra nærområdet vil søke naturopplevelser i langt større grad enn tidligere hvis Vestbyseterveien blir forlenget opp på platået. De lange forholdsvis bratte bakkene opp fra dagens skogsbilveier(vestbyseterveien, Hoensvannsveien og Rakkestadseterveien) har vært en hinder for mange. Hjorteviltjakten vil bedres betydelig hvis veien blir bygd(kortere å bære kjøttet). Det samme gjelder sanking av husdyr og den generelle beredskapen. Eiker Skogeierlag anbefaler derfor veien blir bygd. Eiker og omegn bonde- og småbrukerlag Bifaller søknaden om bygging av skogsbilveien, og ser positiv på at grunneierne kan drive aktivt skogsdrift i området. Holtefjell Utmarkslag Anbefaler at søknaden innvilges. Tiltakshaver har tatt hensyn til MIS-figurer og tiurleik. Vi ser det som en fordel at veien vil øke tilgjengeligheten for allmenheten inn i området. Holtefjells Venner(HV) En av arbeidsoppgavene til HV er å arbeide for en lettere adkomst til Holtefjellplatået. Det ønskes tilrettelegginger som gjør at flere ønsker å bruke området, uten at villmarkspreget blir forringet. Den planlagte veien vil gjøre adkomsten til platået mindre strabasiøs og HV støtter derfor søknaden om å forlenge veien fra Vestbysetra og opp mot platået. Den planlagte veien berører i liten grad friluftsinteressene, og Holtefjells preg av urørt natur påvirkes lite av veien. Det er legalt å drive hogst på Holtefjell innen visse rammer. Uten bilvei vil det bli mer terrengtransport og dermed fare for mer terrengskader. Veien krysser den blåmerka stien/skiløypa like etter Blygått(ved ca m.) Dette stedet er et bra utgangspunkt for mange å starte turen fra innover Holtefjell. Parkering her gjør at en kommer rett inn i eksisterende ski og løypenett. Skogsbilveien videre inn mot Myresetra kan være stengt med bom. Morten Garaas skogbrukssjef

22

23

24 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: M10 Anmodning om kommunal medvirkning i vannforvaltningsarbeidet fram mot Saksordfører: Aasmund Grasbekk Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 73/17 Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre EU`s rammedirektiv om etablering av en felles vannpolitikk, det såkalte Vanndirektivet (2000/60/EF). Det er vedtatt en vannforskrift som angir ansvar og plikter. Som oppfølging av dette direktivet er det bestemt at landet skal deles inn i vannregioner. Øvre Eiker tilhører Vannregion Vest Viken, som omfatter 8 fylker. Vannregionen er inndelt i vannområder. Buskerud fylke er involvert i 9 vannområder. Øvre Eiker kommune inngår i 2 av disse; Drammenselva og Eikeren. Inndelingen i vannområder har gitt utfordringer med organisering av arbeidet siden de ikke sammenfaller med andre administrative grenser. Arbeidet med konkretisering og praktisk oppfølging har derfor tatt lang tid. I brev tar Buskerud fylkeskommune et nytt initiativ for å få en viss systematikk og framdrift i arbeidet, jf. vedlegg 1. Den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest Viken ble godkjent av departementet i juli 2016 etter flere års arbeid. Planen legger til grunn lokal organisering med kommunalt samarbeid i vannområder. Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring i Buskerud fylkeskommune vedtok i møtet i juni (sak 45/17) å anmode vannområdene om å fortsette organisering med vannområdekoordinatorer i planperioden fram til Det anbefales minimum 4 årsverk for vannområdene i Buskerud. Finansieringsmodellen legges opp etter en slik fordeling: - Fylkeskommunen 24% - Kommunene 40% - Statens sentralt 24% - Staten lokalt 12% Vedlegg 2 gir en oversikt over de ni vannområdene som Buskerud fylke er involvert i, og en oversikt over kommunene i nedslagsfeltet. Oversikten gir også en befolkningsmessig fordeling i det enkelte vannområde og dermed et forslag til ansvar for finansiering av arbeidet. Fylkeskommunen anbefaler den kommunen som har flest innbyggere i vannområdet, tar en ledelse i arbeidet og tar ansvaret for å kalle inn de øvrige kommunene til oppstart av arbeidet. Situasjonen for Øvre Eiker Øvre Eiker kommune inngår i vannområdene Eikeren og Drammenselva. 1

25 Vannområde Eikeren har etablert en samarbeidsorganisasjon med koordinator og styringsgruppe, jf. K-sak 23/17. Holmestrand har tatt ansvaret som prosjektførende kommune. Organiseringen er i tråd med fylkeskommunens anbefaling. Situasjonen er annerledes i Drammenselva. Her er utfordringene avgjort større, og samarbeidet om vannforvaltningen har hatt et lavt aktivitetsnivå de siste årene etter at vannmiljøsamarbeidet i Drammensregionen ble avsluttet. Fylkeskommunen foreslår at Drammen kommune får ansvaret for å starte opp arbeidet. Økonomi Buskerud fylkeskommune opplyser at staten følger opp sine tilsagn om økonomisk støtte til vannregionene, som i sin tur fordeler bevilgningen videre til vannområdene. Fylkeskommunene administrerer disse bevilgningene, og utbetaler til vannområdene som har tilfredsstillende aktivitet. Fylkeskommune har videre fulgt opp med bevilgninger tilsvarende den fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn. Statlige og fylkeskommunale tilskudd blir dermed utbetalt bl.a. til vannområde Eikeren som forutsatt i Midlene som er bevilget til vannområde Drammenselva blir satt på øremerket fond i fylkeskommunen. Økonomien som legges til grunn for oppstart av arbeidet er tilstrekkelig for drift av prosjektet og nødvendig forberedende planarbeid og systematisering av overvåkning. Igangsetting av eventuelle tiltak utover dette, må ha en ordinær beslutningsprosess. Rådmannens vurdering Fylkeskommunens initiativ synes å være en realistisk måte å komme i gang med arbeidet også for Drammenselva. Drammenselva er viktig for Øvre Eiker kommune. Rådmannen vurderer det slik at vi alene ikke har verken kapasitet, kompetanse eller økonomi til å drive fram et nødvendig arbeid. Fylkeskommunen foreslår at Drammen kommune tar et ansvar for å dra i gang arbeidet med vannområde Drammenselva, og at det blir innkalt til et møte med kommunene tidlig på høsten. Fylkeskommunen forutsetter at kommunene her kan gjøre vedtak om oppstart av arbeidet. Fylkeskommunens vedtak bekrefter at samarbeidet i vannområde Eikeren kan videreføres som planlagt. Rådmannen velger derfor å legge fra sak til behandling på det grunnlaget som foreligger. Det forutsettes at en eventuell avtale legges fram for kommunene til godkjenning. Vedlegg 1 Anmodning om kommunal medvirkning i vannforvaltningsarbeidet fram mot Vannområder i Buskerud - kommunefordeling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune slutter seg til forslaget fra Buskerud fylkeskommune om kommunal medvirkning i vannforvaltningsarbeidet, og er innstilt på å delta i et interkommunalt samarbeid i vannområde Drammenselva. 2