Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Rosstøl ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Rosstøl, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Tvedestrand Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 155 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1612 III Dato feltreg.: , Sammendrag Rosstøl er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området ligger på nordsiden av Øynesvann og like sør for gården Rosstøl i vestre del av Tvedestrand kommune. Området består av et småkupert åsdrag/åsside med overveiende sørvendt eksposisjon. Berggrunnen består i hovedsak av granittisk gneis, men med striper av amfibolitt. Området tilhører boreonemoral sone. En ganske stor del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (155 dekar mot 200 dekar tilbudt). Høyereliggende parti nær gården Rosstøl er ikke verneverdig grunnet høy påvirkningsgrad i form av nyere småflatehogst og driftsveier. Ett kjerneområde/ én naturtypelokalitet er avgrenset. En betydelig del av området består av lågurt-eikeskog (NT). Lågurtskogen veksler med fattigere blåbærskog, som både omfatter eikedominert skog og grandominert skog med osp og eik. På kollene inngår parti med fattig, grunnlendt lyngskog/ knausskog (med furu og eik). I bratt terreng på lavere høyde inngår små areal med rikere eik-lind-hassel-skog. Eik dominerer samlet sett, men gran, furu, bjørk, osp og einer er vanlig i partier. Lind, hassel, rogn og spisslønn forekommer i mindre grad. Litt svartor og ask inngår i gran- og eikeblandingsskog langs bekken i vest. Skogen varierer en del i alder og struktur. Ganske store parti består av aldershomogen og relativt ung og tynnstammet eikeskog (ca år; typisk cm dbh). Ned mot Øynesvann i nord er det eldre (men like aldershomogen) skog med eik, gran og noe osp, som er ca år. Eldre eikeskog finnes på grunnlendt mark høyere opp, der inngår en del kortvokst eik på ca 150 år, og et fåtall eik på +200 år. Den største observerte var ca 80 cm dbh og innhul, men få er over 50 cm dbh. I vest er det både ung og eldre grandominert skog som dels er plantet og dels selvfrødd. Deler av plantefeltet står langs en utgrøftet bekk hvor det tidligere trolig har vært or-askeskog. Gran er mange steder i aktiv ekspansjon i eikedominert skog, og ser ut til å være i ferd med å fortrenge den naturlige edelløvskogen. Mye av arealet er tett gjennomsatt av eldre driftsveier/traktorveier, som ofte er tilrettelagt både ved spregning og graving. De fleste og tydeligste driftsveiene er hhv. vest og øst i området. En rekke krevende arter er påvist, fremst knyttet til (rik) lågurt-eikeskog, men også noen tilknyttet gammel eik og død ved av eik, osp og gran. Hittil (i perioden ) er minst 17 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Det er stedvis også beskjedent innslag av Lobarion-samfunn. Avgrenset verneverdig areal har preg av å være et spesialområde grunnet det uvanlig høye mangfoldet av krevende eiketilknyttete arter. Dette kan nok i stor grad tilskrives gunstig geografisk og lokalklimatisk beliggenhet i kombinasjon med mineralrik berggrunn (amfibolitt). De største naturverdiene er knyttet til rikere lågurt-eikeskog (ikke nødvendigvis gammel), og spredte gamle eiketrær (ofte på fattigere og lavproduktiv mark). Det inngår relativt store areal som foreløpig har lav naturverdi/få spesielle kvaliteter, men som har rimelig godt utviklingspotensial, fremst med hensyn til den konteksten dette ligger i. I samlet verdivurdering teller det store mangfoldet av krevende jordboende sopp sterkt. Men flere faktorer setter begrensninger, spesielt den generelt høye påvirkningsgraden og derfor det generelt relativt unge skogbildet, problematikken omkring ekspanderende gran, og områdets noe beskjedne areal. Rosstøl vurderes likevel som klart regionalt verneverdig (**). Rosstøl som her avgrenset vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet. På de generelle manglene gjelder: 1) rike skogtyper (middels grad); 2) rødlistearter (middels grad); 3) lavlandsskog (middels grad). Av prioriterte skogtyper inndekkes: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (middels grad) og rik eik-lindeskog (liten grad). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i september Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var gunstig med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Rosstøl er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Aust-Agder, og grunneierne. Tilbudt areal (undersøkelsesområdet) var på 200 dekar.

2 Tidligere undersøkelser Prioriterte naturtyper har vært kartlagt i området i forbindelse med prosjektet rike løvskoger på oppdrag fra daværende Direktoratet for Naturforvaltning (Klepsland m.fl. 2011) og kommunal kartlegging av naturtyper i edelløvskog (Guldbrandsen 2011). BN (Rosstøl S) ble kartlagt uten grunnlag i eget feltarbeid - kun basert på kart og tidligere artsfunn. Følgelig er naturtypeavgrensingen fra den gang svært omtrentlig. Derimot ble BN (Rosstøl V) undersøkt i felt den gang (av Gulbrandsen i 2010). Førstnevnte ble gitt B-verdi (som rik edelløvskog), sistnevnte ble gitt C-verdi (også som rik edelløvskog). Inger Lise Fonneland (Norsk sopp- og nyttevekstforening) har kartlagt sopp i området i perioden og gjort en rekke interessante funn, inkludert mange rødlistete arter tilknytttet lågurt-eikeskog og dels også tilknyttet død ved og gammel eik (Artskart 2017). Beliggenhet Området ligger på nordsiden av Øynesvann og like sør for gården Rosstøl i vestre del av Tvedestrand kommune. Området ligger ca 2 km i luftlinje sørvest for Haugsjåknipen naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Området består av et småkupert åsdrag/åsside med overveiende sørvendt eksposisjon. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av granittisk gneis (NGU 2017a), men det inngår også parti/striper med mørk amfibolitt (pers. obs). Løsmassedekket er generelt tynt til manglende, men med noenlunde sammenhengende tynne morenelag i randsonene (på lavere høydelag). Vegetasjon og treslagsfordeling En betydelig del av området består av lågurt-eikeskog (NT), som i NiN-terminologi dels er svak lågurtskog og dels (rik) lågurtskog. I svak lågurt-eikeskog inngår vekselvis blåbær, smyle, legeveronika, fingerstarr, skogfiol, liljekonvall, hårfrytle, hengaks og lundrapp. I rikere lågurtskog (som i hovedsak er begrenset til små felt innenfor kjerneområde 1) finnes blåveis, myske, knollerteknapp, vårerteknapp, svarterteknapp, sanikel, skogsvingel, lundgrønnaks og skogfaks. Lågurtskogen veksler med fattigere blåbærskog, som både omfatter eikedominert skog og grandominert skog med osp og eik. På kollene inngår parti med fattig, grunnlendt lyngskog/knausskog (med furu og eik). I bratt terreng på lavere høyde inngår små areal med rikere eik-lind-hassel-skog. Eik dominerer samlet sett, men gran, furu, bjørk, osp og einer er vanlig i partier. Lind, hassel, rogn og spisslønn forekommer i mindre grad. Litt svartor og ask inngår i gran- og eikeblandingsskog langs bekken i vest. I bekkedalen der finnes parti med mye skogsvingel, men få andre lågurtarter. Langs bekken i vest er det også betydelige areal med bregnedominerte granplantefelt (typisk sauetelg, hengeving, fugletelg, skogburkne). Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i alder og struktur. Ganske store parti består av aldershomogen og relativt ung og tynnstammet eikeskog (ca år; typisk cm dbh). Ned mot Øynesvann i nord er det eldre (men like aldershomogen) skog med eik, gran og noe osp, som er ca år og eika inntil cm dbh. Spredte dødvedelementer av gran forekommer, men nesten ikke noe av eik, og det inngår heller ikke tydelig eldre eik i disse partiene. Eldre eikeskog finnes på grunnlendt mark høyere opp, der inngår en del kortvokst eik på ca 150 år, og et fåtall eik på +200 år. Den største observerte var ca 80 cm dbh og innhul, men få er over 50 cm dbh, og få har utviklet stammehulheter. Spredte læger av eik finnes, men kun av relativt små dimensjoner. I nesten hele området er det høy tetthet av eldre eikestubber etter gjentatt hogst, og stubbene er ofte av betydelig grovere dimensjoner enn gjenstående trær. I vest er det både ung og eldre grandominert skog som dels er plantet og dels selvfrødd. Deler av plantefeltet står langs en utgrøftet bekk hvor det tidligere trolig har vært or-askeskog. Gran er mange steder i aktiv ekspansjon i eikedominert skog, og ser ut til å være i ferd med å fortrenge den naturlige edelløvskogen. Noen steder i sørvendt eikedominert skog finnes spredte relativt grove granlæger, noe som tyder på at grana har blitt utkonkurrert av tørkestress. Osp inngår ofte i grandominert skog, og har stedvis oppnådd dimensjoner på inntil 40 cm dbh, og det finnes også noe dødved av osp. Gammel osp finnes likevel ikke, og dødvedkontinuiteten er svak. På de skrinne kollene er det furu på inntil ca 150 år.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rosstøl. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rosstøl S Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: A Areal: 46,7daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Denne inkluderer en revisjon av tidligere kartlagt naturtype BN (Klepsland m.fl. 2011). Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokalteten ligger på nordsiden av Øynesvann og like sør for gården Rosstøl i vestre del av Tvedestrand kommune. Avgrensingen er litt omtrentlig grunnet gradvise overganger til mer triviell skog (fattigere, yngre og/eller mer grandominert), men er mer presis sammenlignet med forrige versjon. Berggrunnen består av granittisk gneis (NGU 2017), men det inngår også parti/ brede bånd med mørk amfibolitt (pers. obs) og dette har gitt grunnlag for rike vegetasjonstyper. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En betydelig del av lokaliteten består av lågurt-eikeskog (NT), som i NiN-terminologi dels er svak lågurtskog og dels (rik) lågurtskog. Lågurtskogen veksler med fattigere blåbærskog, som både omfatter eikedominert skog og grandominert skog med osp og eik. Det inngår også små areal (i bratt terreng) med rikere lind-hassel-skog. Eik dominerer samlet sett, men gran, osp og einer er vanlig i partier. Lind, hassel, spisslønn, bjørk og furu forekommer i mindre grad. Ask finnes sparsomt (kun som ungt oppslag). I svak lågurt-eikeskog inngår vekselvis blåbær, smyle, legeveronika, fingerstarr, skogfiol, liljekonvall, hårfrytle, hengaks og lundrapp. I rikere lågurtskog finnes stedvis blåveis, myske, knollerteknapp, vårerteknapp, svarterteknapp, sanikel, skogsvingel, lundgrønnaks og skogfaks. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen varierer en del i alder og struktur. Ganske store parti består av aldershomogen og relativt ung og tynnstammet eikeskog (ca år; typisk cm dbh). I nord er det eldre (men like aldershomogen) skog med eik, gran og noe osp, som er ca år og eika inntil cm dbh. Spredte dødvedelementer av gran forekommer, men nesten ikke noe av eik, og det inngår heller ikke tydelig eldre eik i disse partiene. Eldre eikeskog finnes på grunnlendt mark høyere opp, der inngår en del kortvokst eik på ca 150 år, og et fåtall eik på +200 år. Den største observerte var ca 80 cm dbh og innhul, men få er over 50 cm dbh, og få har utviklet stammehulheter. Spredte læger av eik finnes, men kun av relativt små dimensjoner. I nesten hele området er det høy tetthet av eldre eikestubber etter hogst, og stubbene er generelt av grovere dimensjoner enn gjenstående trær. Artsmangfold: En rekke krevende arter er påvist, fremst knyttet til (rik) lågurt-eikeskog, men også noen tilknyttet gammel eik og død ved av eik. Hittil er minst 15 rødlistearter påvist (2015-utgaven). Det er stedvis også beskjedent innslag av Lobarion-samfunn. Særlig nevneverdige funn omfatter: ruteskorpe (NT), eikeskinn, korallkjuke (VU), bølgekjuke (NT), eikeildkjuke, oksetungesopp (NT), grønn fåresopp (VU), mykbrunpigg (VU), besk storpigg (NT), lodnesølvpigg, oransjebrunpigg, børstepiggsopp, begerfingersopp, løveslørsopp (VU), blå slimslørsopp (VU), gulnende slørsopp, lundvokssopp (NT), eikerøykriske (VU), rosakjøttriske (VU), rosamelkriske (NT), kokskremle (NT), Bacidia biatorina (VU) og lungenever. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten får høy vekt på flere parametre, inkludert artsmangfold, størrelse og forekomst av sjeldne naturtyper (lågurt-eikeskog). Dette gir en klar A-verdi etter metodikken. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet og et intakt marksjikt. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Unntak gjelder hvor gran er i sterk ekspansjon (ved oppslag på eikeskogsmark). Dette er tilfellet både vest og øst i området, og bekjempelse av gran kan være aktuelt disse steder. Artsmangfold En rekke krevende arter er påvist, fremst knyttet til (rik) lågurt-eikeskog, men også noen tilknyttet gammel eik og død ved av eik, osp og gran. Hittil (i perioden ) er minst 17 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Det er stedvis også beskjedent innslag av Lobarion-samfunn. Mosefloraen er ikke undersøkt kritisk, men virket relativt triviell ved befaring i Lavfloraen og jord- og vedfungaen er derimot ganske godt kjent. Noen få krevende lavarter er påvist (på eik), og også noen få krevende vedboende sopp. Det store mangfoldet av krevende arter tilhører imidlertid elementet av jordboende sopp. Nevneverdige funn fra verneverdig avgrenset areal omfatter: ruteskorpe (NT), eikeskinn, korallkjuke (VU), bølgekjuke (NT), eikeildkjuke, oksetungesopp (NT), Fibroporia norrlandica (DD), grønn fåresopp (VU), mykbrunpigg (VU), besk storpigg (NT), lodnesølvpigg, svarthvit sølvpigg, svartsølvpigg, oransjebrunpigg, duftbrunpigg, børstepiggsopp, begerfingersopp, løveslørsopp (VU), blå slimslørsopp (VU), gulnende slørsopp, rødskjellslørsopp, mørkfiolett slørsopp, lundvokssopp (NT), hasselskrubb, eikerøykriske (VU), rosakjøttriske (VU), rosamelkriske (NT), mandelriske, kokskremle (NT), svart trompetsopp, Bacidia biatorina (VU) og lungenever.

4 Tabell: Artsfunn i Rosstøl. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sanicula europaea sanikel 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 1 Hepatica nobilis blåveis 1 Lathyrus niger svarterteknapp 1 Lathyrus vernus vårerteknapp 1 Lav Bacidia biatorina kastanjelundlav VU Lobaria pulmonaria lungenever 1 Sopper Albatrellus cristatus grønn fåresopp VU 1 Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 1 Cortinarius bolaris rødskjellslørsopp Cortinarius rubicundulus gulnende slørsopp Cortinarius salor blå slimslørsopp VU 1 Cortinarius tofaceus løveslørsopp VU 1 Fibroporia norrlandica DD Fistulina hepatica oksetungesopp NT 1 Grifola frondosa korallkjuke VU 1 Hericium cirrhatum børstepiggsopp 1 Hydnellum aurantiacum oransjebrunpigg 1 Hydnellum compactum mykbrunpigg VU 1 Hygrophorus nemoreus lundvokssopp NT 1 Lactarius acris rosamelkriske NTº 1 Lactarius azonites eikerøykriske VU 1 Lactarius pterosporus rosakjøttriske VU 1 Leccinum pseudoscabrum hasselskrubb 1 Phellinus robustus eikeildkjuke 1 Phellodon confluens lodnesølvpigg 1 Russula anthracina kokskremle NT 1 Sarcodon scabrosus besk storpigg NT 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 1 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering En ganske stor del av undersøkelsesområdet er funnet verneverdig (155 dekar mot 200 dekar tilbudt). Høyereliggende parti nær gården Rosstøl er ikke verneverdig grunnet høy påvirkningsgrad i form av nyere småflatehogst og driftsveier. Dessuten er vegetasjonen generelt fattig i dette området, og vesentlige parti er ung og/eller småvokst skog. Avgrensingen følger ellers tilbudsgrensene, og denne grensedragningen virker god med hensyn til eksisterende/kjente naturverdier, topografi og inngrep (veier, hytter, hogst/plantefelt). Ettersom praktisk talt hele åssiden fra Øynesvann til de øverste høydedrag/koller inngår i verneverdig areal vurderes arronderingen som god (på tross av litt lite areal). Andre inngrep Mye av arealet er tett gjennomsatt av eldre driftsveier/traktorveier, som ofte er tilrettelagt både ved spregning og graving. De fleste og tydeligste driftsveiene er hhv. vest og øst i området. I vest er bekkeløpet på flatmark grøftet ut (for lenge siden), og omgivelsene plantet til med gran. Avgrenset verneverdig areal grenser for øvrig til kjørbar grusvei i sør (leder frem til noen hytter), samt i vestnordvest (større grusvei).

5 Vurdering og verdisetting Området scorer lavt på dødved mengde og kontinuitet, men moderat høyt på gamle edelløvtrær, rikhet og naturvariasjon. På grunn av det store mangfoldet av krevende mykorrhizasopp tilknyttet lågurt-eikeskog er parameteren artsmangfold gitt full score. Avgrenset verneverdig areal har preg av å være et spesialområde grunnet det uvanlig høye mangfoldet av krevende eiketilknyttete arter. Dette kan nok i stor grad tilskrives gunstig geografisk og lokalklimatisk beliggenhet i kombinasjon med mineralrik berggrunn (amfibolitt). De største naturverdiene er knyttet til rikere lågurt-eikeskog (ikke nødvendigvis gammel), og spredte gamle eiketrær (ofte på fattigere og lavproduktiv mark). Det inngår relativt store areal som foreløpig har lav naturverdi/få spesielle kvaliteter, men som har rimelig godt utviklingspotensial, fremst med hensyn til den konteksten dette ligger i. Gran er i til dels kraftig ekspansjon i området, og kan utgjøre en trussel for deler av naturverdiene på sikt. Skånsom og målrettet skjøtsel med bekjempelse av gran i visse parti bør derfor vurderes ved eventuelt vern. I samlet verdivurdering teller det store mangfoldet av krevende jordboende sopp sterkt. Men flere faktorer setter begrensninger, spesielt den generelt høye påvirkningsgraden og derfor det generelt relativt unge skogbildet, problematikken omkring ekspanderende gran, og områdets noe beskjedne areal. Rosstøl vurderes likevel som klart regionalt verneverdig (**). Rosstøl som her avgrenset vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). På de generelle manglene gjelder: 1) rike skogtyper (middels grad); 2) rødlistearter (middels grad); 3) lavlandsskog (middels grad). Av prioriterte skogtyper inndekkes: 1) edelløvskog, herunder lågurt-eikeskog (middels grad) og rik eik-lindeskog (liten grad). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rosstøl. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Rosstøl S ** ** * 0 0 ** ** ** ** ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * 0 ** ** ** ** ** *** * *** ** Referanser Brandrud, T. E. (2005). Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i kystområder i Tvedestrand kommune - Fylkesmannens Miljøvernavdeling rapport s. Gulbrandsen, J.M Naturtypekartlegging i Tvedestrand Biofokus-rapport Klepsland, J.T.; Thylén, A. & Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog og rike blandingsskoger i Telemark og Aust-Agder BioFokus-rapport

6 r- Stutåsen Rosstøl (Tvedestrand, Aust-Agder). Areal 155daa, verdi ** 96 jerra 207 Liane Rosstøl Øynes 1 2 Skrattereid Sorte Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:8 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

7 Bilder fra området Rosstøl Kortvokst, hul eik i skrent vest i kjerneområdet. Foto: Jon T. Klepsland Gran i ekspansjon under skjerm av eik sørøst i Ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Tynnstammet (svak) lågurt-eikeskog like sørøst for sentral del av kjerneområdet. Foto: Jon T. Klepsland Osp og gran langs bekk lengst øst i området (nedenfor Rydningsdalen). Foto: Jon T. Klepsland